FYLKESMANNEN I NORDLAND

Transkript

1 FYLKESMANNEN I NORDLAND Saksbehandler og innvalgstelefon Sten Bruaas, sten.bruaas@fm-no.stat.no Vår dato Vår referanse Vår arkivkode / Deres dato Deres referanse Luftfartsverket, Region Ofoten Harstad/Narvik lufthavn 8534 LILAND TILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN TIL UTSLIPP AV AVISINGSKJEMIKALIER FOR FLY OG RULLEBANE FRA HARSTAD/NARVIK LUFTHAVN, EVENES KOMMUNE Det vises til søknad om utslippstillatelse av 07. juli 2000 for utslipp av glykol til avising av fly og utslipp av formiat/acetat for avising av rullebane. Det vises også til tidligere utslippstillatelse av 24. august 1994 med endringer av 10. oktober 1994, SFT`s klageavgjørelse av 09. juni 1995, og endring av 16. desember Vi viser også til brev av 15. september 1993 fra SFT, hvor Fylkesmannen ble delegert myndighet til å konsesjonsbehandle søknad fra Evenes flyplass om bruk avisingskjemikalier, samt Miljøverndepartementets delegasjonsskriv av 24. september Vedtak I medhold av "Lov om vern mot forurensninger og om avfall" av 13. mars 1981, nr.6, 11 og 16 gir Fylkesmannen herved Luftfartsverket Region Ofoten tillatelse til utslipp av glykol fra avising av fly og formiat/acetat fra avising av rullebane. I medhold av ledd tilbakekalles tillatelse gitt av Fylkesmannen 24. august 1994 med endringer av 10. oktober 1994 og 16. desember Tillatelsen gjelder under de vilkår som er gitt som vedlegg til dette brev. Tillatelsen gjelder - utslipp av avisingsvæsker basert på formiat/acetat tilsvarende et teoretisk oksygenforbruk på inntil kg/sesong frem til 01. januar Tillatelse til å øke utslippet til teoretisk oksygenforbruk til kg/år vil bli vurdert på nytt etter at resultatet av resipientundersøkelse er mottatt. - utslipp av flyavisingsvæske tilsvarende inntil l 100 % glykol. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Tidligere tillatelse av 24. august 1994 med endringer av 10. oktober 1994 og 16. desember 1996 trekkes tilbake. Statens hus Miljøvernavdelingen Elektronisk postadresse Postadresse: 8002 Bodø Postadresse: som Statens hus postmottak@fm-no.stat.no Kontoradresse: Moloveien 10 Kontoradresse: som Statens hus Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 FRISTER FOR TILTAK Tiltak Innsendingsfrist Vilkår - tilbakemelding om at det er gjennomført tiltak for å stanse overløp av glykolholdig avløpsavann fra pumpestasjon til Kjerkevann - forslag til program for gjennomføring av resipientundersøkelse -rapport fra resipientundersøkelse og forslag til overvåkingsprogram -status for siste års utvikling innen miljørisiko og beredskap mot akutt foruresning -tilbakemelding på oppfølging av krav til oljeavskillere -årsrapport forbruk av avisingskjemikalier årlig årlig 7.2 Grunnlag for avgjørelsen Luftfartsverket fikk utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Nordland for bruk av kjemisk avisingsmiddel på rullebanen og på fly ved Harstad/Narvik lufthavn 24. august Utslippstillatelsen ble påklaget av Luftfartsverket og Fylkesmannen endret utslippstillatelsen i brev av 10. oktober Omgjørelsen ble påklaget av en grunneier og sendt til SFT for avgjørelse. SFT opprettholdt Fylkesmannens vedtak i brev av 09. juni I brev av 16. desember 1996 ble utslippstillatelsen endret slik at det kunne brukes andre avisingskjemikalier enn CW1, og Luftfartsverket fikk her tillatelse til å benytte inntil liter avisingsvæske med maksimalt oksygenforbruk på 0.33 g O 2 /g væske. Luftfartsverket søkte om ny utslippstillatelse for Harstad/Narvik lufthavn i brev av 05. juli Her søker virksomheten om endret utslippstillatelse med et forbruk av inntil liter 100% glykol til avising av fly og bruk av baneavisingskjemikalier tilsvarende et oksygenforbruk på kg O 2 /år. Luftfartsverket ber om tillatelse til å kunne endre banesavisingskjemikalie, produsenter, og prosedyrer uten forhåndsgodkjenneslse av Fylkesmannen så lenge endringen ikke medfører negative miljøpåvirkning i form av økt oksygenforbruk eller giftige tilsetningsstoffer. I søknaden viser Luftfartsverket til at de senere års erfaringer tilsier at det er større behov for bruk av avisingskjemikalier enn den gamle utslippstillatelsen gir rom for. Når det gjelder flyavising forbruket ble det i 1999/2000 brukt ca liter 100 % glykol. Dette er nærmere liter mer enn foregående sesong. Fylkesmannen i Nordland 2/15

3 Søknaden er offentlig kunngjort i henhold til Forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven. Evenes kommune er tilskrevet i brev av 23. august 2000 med anmodning om uttalelse. Fylkesmannen har til dags dato mottatt følgende uttalelser: Øvre Tårstadvassdrags grunneiere v/torkel Storli skriver i uttalelse av 21. september 2000 at de ønsker en utredning av konsekvensen av økt utslipp fra flyplassen. Det nevnes spesielt hva økt utslipp har å si for produksjon av alger og andre mikororganismer i vassdraget. Det har de senere år vært en økt produksjon av sjøgress, siv og alger i vassdraget. Grunneierne spør om dette kan ha en sammenheng med bruk av kjemikalier og vaskemidler på flyplassen. Grunneierne viser til at diffus spredning av kjemikalier i stor grad vil havne i Tårstadvassdraget. De ønsker også det må gjennomføres grundige målinger av oksygen, bakterier og andre stoffer i vassdraget for å få frem status på vannet, og at slike målinger må følges opp med fremtidige målinger. Av uttalelsen fremgår videre at vassdraget er et yndet fiske- og rekreasjonsområde og er en ressurs for både brukere og grunneiere. Avslutningsvis ber grunneierne om det ikke må bli skader på vassdraget som følge av en ny utslippstillatelse. Viggo Berg er grunneier i området og i brev av 06. oktober 2000 protesterer han på det sterkeste mot økte kjemikalieutslipp fra flyplassen. Av brevet fremgår at glykol som brukes til avising av flyene går til kommunalt avløpssystem med utslipp til Ofotfjorden. Kloakken mangler imidlertid kapasitet, og ved pumpestopp går kloakken med avisingsvæska i overløp med påfølgende utslipp til omkringliggende vassdrag. Pumpestasjonen som har overløp til Kjerkevatnet er særlig utsatt for stopp, og har vært ute av drift i flere døgn i perioder med store nedbørsmengder. Pumpestasjonenes varslingssystem har i lang tid vært ute av drift. Overløpet går rett i den eneste bekken hvor fisk i Kjerkevatnet kan gyte. Av uttalelsen framgår at det ofte lukter kloakk og råttent langs hele denne bekken. Kjerkevatnet er grunt med lite tilsig og vanngjennomstrømming. Berg mener at kloakkslammet iblandet glykol legger seg på bunnen av vannet og at man i løpet av kort tid har fått en stinkenede kloakksump på én km². Berg ber videre at det ikke må tillates økt bruk av Aviform på flystripa. Han er bekymret for at økte utslipp i tillegg til annen forurensning vil medføre kollaps i omkringliggende vassdrag, og viser til at det er usmak på fisk fanget i Langvatn og Kjerkevatn. Han mener at det må brukes sand på rullebanen i stedet for kjemikalier og viser til at det frem til 1996 ble brukt sand. Etter dette er det brukt Aviform i tillegg til sand. Berg har fått opplyst at det ikke er sikkerhet, men økonomiske hensyn med økt slitasje på flyene som gjør at en benytter kjemikalier til baneavising. Berg spør også om det er riktig at natur og grunneiere skal lide under flyselskapenes økonomiske press, og ber om at myndighetene tar hensyn til at Kjerkevatnet er blitt naturreservat. Avslutningsvis ber han om det ikke blir gitt tillatelse til økte utslipp av glykol og aviform (og lignende) før det er bygd oppsamlingstanker ved pumpestasjonene og det installeres varslingsanlegg, slik at operatører raskt kan rykke ut ved feil og mangler. Helt til slutt ber Berg om at søknaden om økte utslipp blir avslått. Evenes kommune behandlet søknaden om utslippstillatelse i kommunestyremøte 10. oktober Kommunestyret fattet følgende vedtak: Søknaden om økt utslippstillatelse fra Harstad/Narvik lufthavn Evenes behandles når 1) konsekvenser for det unike våtmarksområdet er utredet og 2) økonomisk ansvarsfordeling er avklart i forbindelse ned etablering av tilfredsstillende renseanlegg. På bakgrunn av uttalelsene ba Fylkesmannen i brev av 25. oktober 2000 Evenes kommune bl.a. om en redegjørelse for hvordan kravene i utslippstillatelsen for kommunalt avløpsvann er fulgt opp. Luftfartsverket ble i brev av 26. oktober 2000 anmodet om en redegjørelse for hvordan utslippene av glykolholdig avløpsvann er fulgt opp. Fylkesmannen i Nordland 3/15

4 I brev av 10. november 2000 fra Evenes kommune går det frem at avløpet fra flyplassen med drensvann og avisingsvæske fra plattform tas inn på kommunalt nett på flyplassens parkeringsplass og ledes til Ofotfjorden via en m lang rørledning og 3 pumpestasjoner. Anlegget ble i hovedsak bygget i perioden Foruten flyplassen er også forsvarets installasjoner og omkringliggende bebyggelse i Evenesmarka tilknyttet avløpsanlegget. Drensvann og overflatevann skulle i hht utslippstillatelse av 21. januar 1993 ikke føres inn på avløpsanlegget, men Luftfartsverket ble i utslippstillatelse av 24. august 1994 pålagt å lede glykolholdig avløpsvann til kommunalt nett med utslipp i Ofotfjorden. Problemet ved flyplasskloakken er pumpestasjonene og den første pumpeledningen fra flyplassen. Denne pumpeledningen ble anlagt i 1978/79 og var dimensjonert for antatt mengde sanitæravløpsvann fra flyplassområdet. Det var ikke tatt høyde for påslippet av glykolholdig overvann fra flyplassen. Av redegjørelsen fremgår at det fra tid til annen oppstår pumpesvikt som følge av strømbrudd, tilstopping eller feil i elektriske- og mekaniske komponenter. Vedlikeholdsetaten fører ukentlig tilsyn med pumpestasjonene, noe som kan medføre at det tar inntil én uke før eventuell pumpesvikt blir oppdaget. Det fremgår videre at innlekking av overvann i kloakknettet er et betydelig problem som det hele tiden arbeides med å utbedre. Det har videre vært en del problemer med pumpestasjonen som dreneres til Kjerkevatnet. Stasjonen har vært ute av drift i perioder med stor vannføring og har i slike tilfeller ikke tilstrekkelig kapasitet. I brev fra Luftfartsverket mottatt her 23. november går det mellom annet frem at Luftfartsverket, for å sikre tilstrekkelig kapasitet på pumpestasjoen nærmest flyplassen, kjøpte ny pumpe for kommunen ved etableringen av avisingsplattformen. I denne forbindelse vurderte kommunen det slik at påslippet av glykolholdig avisingsvann ikke burde overstige 0.67 l/s. Da flyavisingen ble flyttet, søkte Luftfartsverket kommunen om formell tillatelse til påslipp. Søknaden er ennå ikke besvart, men en har forstått det slik at påslippet er akseptert. Det vises i denne forbindelse til møtet mellom kommunen og Luftfartsverket 10. oktober hvor det fremgår at Luftfartsverket har tillatelse til påslipp. Tidligere ble flyavisingsvæsken ledet inn i lufthavnens overvannsystem, med avrenning til omkringliggende våtmarksområder. Det er investert store beløp på lufthavnen for å kunne samle opp avisingsvæsken og lede den til kommunalt avløpssystem med utslipp til sjø. Dersom større mengder avisingsvæske går i overløp og havner i våtmarksområdet, er dette uholdbart for Luftfartsverket, og det er behov for gjennomføring av tiltak. I møtet med kommunen fikk Luftfartsverket forståelse av at kommunen ville sette i gang med registreringer av de vannmengder som ledes fra flyoppstillingsplassen og til kommunalt nett. Det vil også bli undersøkt om det slippes overvann fra Forsvarets områder inn på avløpsanlegget. Kommunen vil også søke å løse de tekniske problemene som har vært på pumpestasjonene og skal videre dokumentere antall tilfeller av overløp i 1999/2000. Luftfartsverket vil sammen med konsulent vurdere behovet for etablering av en buffertank for oppsamlet flyavisingsvæske ved lufthavnen for å sikre at pumpekapasiteten ikke overskrides ved tilførsle av glykolholdig overvann fra lufthavnen. Luftfartsverket sier i brevet seg enig i at det er behov for å følge opp og overvåke forurensningsituasjonen rundt lufthavnen, og ber Fylkesmannen vurdere dette behovet nærmere. Luftfartsverket mener det er rimelig de også er med på å betale for kostnadene knyttet til overvåkningen, fordi de ikke kan dokumentere at de har holdt seg innenfor grensen på 0.64 l/s som kommunen har satt for påslippet av glykolholdig vann. De komponenter som anses å ha de største miljømessige konsekvenser for utslipp til vann er regulert i tillatelsen. Det er viktig å være oppmerksom på at virksomhetens forurensninger isolert sett er uønsket, og at virksomheten plikter å holde utslippene på et slikt nivå at unødvendig forurensing unngås, jf. forurensingsloven 7. Det er imidlertid også virksomhetens ansvar å sørge for at utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelse, blir holdt på et nivå som ikke fører til skade eller ulempe for omgivelsene. Fylkesmannen i Nordland 4/15

5 Ved vurdering av hva som regnes som unødvendig, skal det legges vekt på om skader eller ulemper i naturen som følge av forurensingen kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for bedriften. Fylkesmannen er i brev fra Miljøverndepartementet datert 24. september 1993 delegert avgjørelsesmyndighet for behandlingen av utslippstillatelsen for avisingskjemikalier på Evenes flyplass. Øvrig forurensning fra flyplassen er regulert gjennom forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy (T-1189). Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Forurensningsloven 11 gir anledning til å gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Luftfartsverket fikk 28. august 1994 tillatelse til bruk av kjemisk avisingsmiddel på fly og rullebane. Det ble gitt tillatelse til bruk av inntil liter Clearway 1 (CW1) på den del av rullebanen som ikke drenerte mot Kjerkvatnet. Denne begrensningen ble påklaget av Luftfartsverket og senere omgjort. For avising av fly ble det stilt krav om at avisingen skulle skje på tett område hvor all brukt avisingsvæske skulle samles opp og ledes til kommunal kloakk med utslipp til sjø. I brev av 16. desember 1996 ble tillatelsen endret slik at ble tillatt benyttet inntil liter avisingsvæske med et maksimalt teoretiske oksygenforbruk på 0.33 g O 2 /g væske. Sesongen 1999/2000 ble det benyttet ca liter Aviform L50. Det har vært en jevn økning fra sesongen 1996/1997 da det ble benyttet liter Aviform L50, og avisingskjemikaliene erstattet strøsanden som ble benyttet tidligere. Harstad/Narvik lufthavn ligger i et område med særskilt verdifulle naturkvaliteter. Vest og sør for flyplassen ligger Kjerkevannet naturreservat. Dette verneområdet omfatter sørspissen av Lavangsvatnet med nedenforliggende vassdrag, Tårstadosen, Stunesosen og selve Kjerkvatnet. Øst for flyplassen ligger Nautå naturreservat. Dette området omfatter sørspissen av Langvatnet, Nautåvatnet, Svanvatnet og sørspissen av Kjerkhaugvatnet med mellomliggende elvestrenger. Innen disse verneområdene er det spesielt Kjerkvatnet, Lavangsvatnet med nedenforliggende elvestreng og Langvatnet som vil bli berørt av avrenning fra flyplassen. Disse verneområdene ble vernet ved kongelig resolusjon av 19. desember 1997 som en del av verneplanen for våtmarksområder for Nordland fylke. Formålet med vernet av disse områdene er å bevare viktige våtmarksområder med naturlig tilhørende plante- og dyreliv. Det er i verneformålet pekt på at det er spesielt viktig å bevare områdets betydning som hekke- og trekkområde for våtmarksfugl og det rike og spesielle plantelivet. Tårstadvassdraget som rundt lufthavnen omfattes av Lavangsvann, Røstelva, Langvatnet, Nautåvatnet, Svanvatnet har betydelige verneverdier knyttet til ansamling av et stort antall intakte kalksjøer med høy artsdiversitet og forekomst av en rekke sjeldne arter. Tilførsel av avisingskjemikalier fra flyavising og baneavising både til Lavangsvann, Langvann og Kjerkevann er derfor uønsket. Flyplassens rullebane er orientert i retning nord sør. Avrenning av overvann med baneavisingskjemikalier skjer mot Langvann i nord og nordøst, Lavangsvann i vest og Kjerkvatnet i sør. Dette medfører at selv om oppsamlingen og bortledningen av brukt flyavisingsvæske skjer som forutsatt med påslipp til kommunalt avløpsanlegg og utslipp til Ofotfjorden, vil deler av avvisingsvæska som benyttes på rullebanen drenere til Kjerkvatnet. Fylkesmannen i Nordland 5/15

6 Fra vassdragsovervåkingen gjennomført for Fylkesmannen i 1988 fremgår at Tårstadvassdraget er moderat til sterkt forurenset av næringsstoff, mens det i de nedre deler av vassdraget med Lavangsvann og Langvann ble påvist lite eller ingen avvik fra naturtilstanden. I Notat 12/ har NIVA vurdert miljøkonskvensene for omkringliggende vassdrag ved Evenes lufthavn ved bruk av Clearway 1 som avisningsmiddel på rullebanen. Clearway 1 (CW1) er basert på kaliumacetat. Notatet konkluderer med at bruk av CW1 neppe vil få betydning for vannkvaliteten i Langvann og Lavangsvann og at sannsynligvis ville heller ikke tilførslene til Kjerkevann få noen merkbar innvirkning på de biologiske forholdene i denne innsjøen. CW1 er så vidt Fylkesmannen kan se ikke benyttet ved lufthavnen og erstattet med AVIFORM L50 (basert på kaliumformiat). Det er senere tatt vannprøver i avrenningsbekker som drenerer mot Kjerkevann. Prøvene ble tatt i juli 1998 og analysert m.h.p. formiat ( mg/l) og TOC ( mg/l). En prøve ble også analysert m.h.p. glykol, TOC og hydrokarboner. I denne ble det ikke påvist glykol eller hydrokarboner over deteksjonsgrensen. I februar 1999 ble det tatt én prøve i kulvert mot Langvann som ble analysert m.h.p. glykol (25 mg/l). Tårstadvassdraget ble grundig undersøkt gjennom vassdragsovervåking i perioden I samme periode ble det også gjennomført botanisk kartlegging av vassdraget. De undersøkelser som er gjennomført etter at avisingkjemikalier et tatt i bruk på rullebanen er meget begrensede, og gir ikke grunnlag for å vurdere den eventuelle forurensingseffekten eksisterende utslipp og omsøkt økning av utslipp av avisingskjemikalier har på Tårstadvassdrager og Kjerkvtnet. Både glykol og baneavisingskjemikalier basert på formiat og acetat er lett nedbrytbare under tilstrekkelig tilgang på oksygen. Enkelte av tilsetningstoffene i flyavisingsvæskene er imidlertid bioakkumulerbare og/eller ikke bionedbrytbare, og så vidt Fylkesmannen har forstått, er bl.a. benzotriazol, alkylsulfonat og lineær alkoholetoksilat klassifisert etter miljørisikosetninger R 51/53 (giftig for vannlevende organismer/kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet). Ved begrenset oksygentilgang kan det bl.a. dannes illeluktende merkaptaner og svovelforbindelser under nedbryting av glykol. I forrige tillatelse av 24. august 1994 ble det ikke satt særskilt grense for bruk av flyavisingsvæske ved lufthavnen på bakgrunn av en forutsetning om at brukt flyavisingsvæske skulle samles opp og ledes til utslipp i Ofotfjorden gjennom kommunens avløpsanlegg. Fylkesmannen er derfor bekymret over de opplysningene som er kommet frem under høringen om at glykolholdig vann fra flyavisingen i perioder går i overløp ved kommunens pumpestasjon og renner ut i Kjerkvatnet. De forhold som er beskrevet i høringsutalelsene er selvsagt uakseptable, og Fylkesmannen forutsetter at Luftfartsverket i samarbeid med Evenes kommune finner frem til løsninger som gjør at eksisterende bortledning av glykolholdig avløpsvann fra flyavisingen fungerer som forutsatt. Fylkesmannen har satt frist til 21. februar 2001 om tilbakemelding på at det er gjennomført tiltak for å hindre at glykolholdig avløpsvann fra flyavisingen går i overløp med påfølgenede avrenning til Kjerkvatnet. Dersom Luftfartsverket og kommunen ikke finner frem til akseptable løsninger i fellesskap, må Luftfartsverket selv gjennomføre tiltak som medfører at brukt avisingsvæske utover det som spres diffust, ikke drenerer til Tårstadvassdraget og Kjerkvatnet. Fylkesmannen vil eventuelt komme tilbake med frist for gjennomføring av slike tiltak. I utslippstillatelsen av 24. august 1994 med senere endringer er det ikke satt grense for maksimalt forbruk av flyavisingskjemikalier. Luftfartsverket søker nå om tillatelse til å benytte inntil liter 100 % glykol/vintersesong. Bruken av glykol har hele tiden økt, og i sesongen 1999/2000 ble det brukt ca liter 100 % glykol. Et maksimalt tillatt forbruk på liter tar høyde for en viss trafikkøkning og ekstreme værforhold. Det antas at ca. 25 % av flyavisingsvæsken spres diffust, og deler av denne havner rolig i de vassdrag som omkranser flyplassen. Luftfartsverket søker om å få øke utslippene av baneavingskjemikalier tilsvarende et teoretisk oksygenforbruk på kg O 2 /år (fra kg O 2 /år til kg O 2 /år). Luftfartsverket ønsker at utslipptillatelsen ikke setter krav til hvilke produkter som benyttes, så lenge de er formiat- eller acetatbaserte og ikke inneholder giftige tilsetningsstoffer. Fylkesmannen i Nordland 6/15

7 Baneavisingsvæsken drenener til Lavangsvann, Langvann og Kjerkevann. I NIVA`s notat av 12. september 1994 fremgår at ca. halvparten av tilført baneavisingsvæske drenerer til Kjerkvatnet, ¼-del til Lavangsvann og ¼-del til Langvann. Det fremgår videre av notatet at Kjerkvatnet har et nedbørsfelt på 4 km² og en middelvannføring på 220 liter/s basert på en midlere spesifikk vannføring på 55 liter/s per km². I rapport 2/90 fra Fylkesmannen i Nordland om Tårstadvassdraget i Evenes og Skånland kommuner, fremgår at vassdragets nedbørfelt er 82 km², med tilsvarende større middelvannføring. NIVA konkluderer i sitt notat at bruken av acetatbasert avisingsstoff neppe får noen betydning for vannkvaliteten i Lavangsvann og Langvann. Bruken vil sannsynligvis heller ikke få noen merkbar innvirkning på de biologiske forhold i Kjerkvatnet, men en eventuell bruk av CW1 bør følges opp med undersøkelser av vannkvaliteten i tilrenningsbekkene til Kjerkvatnet. Så vidt Fylkesmannen kan se har ikke CW1 vært benyttet til baneavising på lufthavnen. Konklusjon Fylkesmannen har ingen vesentlige innvendinger til at Luftfartsverket selv velger hvilke typer formiat- og acetatbaserte kjemikalier som benyttes til avising avrullebanen, så lenge Luftfartsverket kan dokumentere at de ikke medfører økte miljøbelastninger i resipienten. Fylkesmannen understreker at det ikke er aktuelt å benytte avisingskjemikalier basert på urea. Fylkesmannen skal til en hver tid holdes orientert om hvilke type avisingskjemikalier som benyttes, med tilhørende dokumentasjon og vurderinger av miljømessige konsekvenser og egenskaper, jf vilkår 2.2 om utslipp til vann, hvor det er satt krav om slik rapportering. Basert på tilgjengelig undersøkelser og vurderinger av miljøtilstanden både i Kjerkvatnet og Lavangsvann/Langvann er Fylkesmannen usikker på om det er tilrådelig å tillate økte utslipp av avisingskjemikalier. Fylkesmannen ser derfor et klart behov for at det gjennomføres en bredere anlagt resipientundersøkelse og vurdering i Fylkesmannen har derfor stilt krav om at et kompetent fagmiljø skal utarbeide program for en slik resipientundersøkelse/vurdering av resipientkapasitet som skal forelegges Fylkesmannen for eventuelle kommentarer. Frist for oversendelse av opplegg for resipientundersøkelse/vurdering er 01. april Fylkesmannen har videre krevd at resipientundersøkelsen skal gjennomføres innen utgangen av 2001, og omfatte et forslag til overvåkingsprogram som skal legges til grunn for fremtidig oppfølging (frist for oversendelse av undersøkelsen er 01.april 2002). Det vises i denne forbindelse til Luftfartsverkets redegjørelse mottatt her 23. november, hvor det fremgår at Aquateam/Jordforsk er engasjert for å vurdere miljøforholdene relatert til de regionale lufthavnene. Luftfartsverket legger her opp til at Evenes skal inngå i disse vurderingene, slik at et Fylkesmannens pålegg om resipentundersøkelse/resipientvurdering synes å samsvare med Luftfartsverkets egne vurderinger. Dette innebærer at Fylkesmannen ikke vil ta standpunkt til omsøkt økning av utslipp av baneavisingskjemikalier før resultatet av resipentundrsøkelse/vurdring av resipientkapasitet foreligger i april Luftfartsverket kan inntil Fylkesmannen har vurdert søknaden om økt forbruk, benytte baneavisingskjemikalier tilsvarende et teoretisk oksygenforbruk på inntil kg O 2 /per sesong, noe som tilsvarer maksimal ramme i utslippstillatelsen av 23. august 1994 med senere endringer. Fylkesmannen har også tatt inn vilkår knyttet til utslipp av oljeholdig vann fra verkstedområder, vaskeplasser og lignende. Vilkårene er satt i samsvar med forslag til krav i ny forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann fra bensinstasjoner, motorverksteder og andre lignende virksomheter. Dette medfører at utslippene av oljeholdig avløpsvann ikke skal overstige en grenseverdi på 50 mg/liter gjeldende fra 01. januar Fylkesmannen i Nordland 7/15

8 Fylkesmannen har gitt Luftfartsverket frist frem til 01. oktober 2001 på tilbakemelding med en plan for hvordan kravet skal imøtekommes. Saksopplysninger Endringer i denne tillatelsen skal gjøres skriftlig. Dersom bedriften i særlige tilfeller har fått muntlig tillatelse til midlertidig å overtre fastsatte vilkår, skal denne være skriftlig bekreftet av Fylkesmannen så snart som mulig. Det er imidlertid bedriftens ansvar å dokumentere hjemmel for å overtre tillatelsens vilkår. Dersom bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen senest en måned etter at eierskiftet har funnet sted. Det gjøres oppmerksom på at eierskifte kan utløse endringer i tillatelsen i samsvar med forurensingsloven 18. Kommunen kan sette vilkår for påslipp til kommunalt nett, som vil gjelde ved siden av de vilkår Fylkesmannen setter i denne tillatelse. Kommunens vilkår skal sikre at avløpsvann fra virksomheten ikke medfører skade eller driftsforstyrrelser på kommunalt avløpssystem eller unødige miljøulemper i resipienten. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at selv om visse forurensingsskader i enkelte tilfeller må påregnes som følge av de utslipp tillatelsen gir høve til, er ikke bedriften dermed fritatt for plikt til å betale erstatning / vederlag etter granneloven, jf. forurensningsloven 56. I medhold av forurensningsloven 16 og 18 kan Fylkesmannen oppheve eller endre vilkårene som er gitt i forbindelse med tillatelsen eller gi nye vilkår. Fylkesmannen kan også om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom forutsetningene gitt i forurensningsloven 18 tilsier det. For å sikre at tiltakene gjennomføres i samsvar med utslippstillatelsen, kan Fylkesmannen i medhold av forurensningsloven 73 fastsette forurensningsgebyr til staten. Tillatelse til utslipp fritar ikke for erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsregler, jf forurensningsloven ledd. Tillatelse til utslipp fritar ikke fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover, eller plikt til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Klageadgang Avgjørelsen kan påklages til Statens forurensningstilsyn (SFT) i henhold til forvaltningsloven kap VI av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt underretning om avgjørelsen er kommet fram til vedkommende part. Eventuell klage skal angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Nordland, 8002 BODØ. Eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf forvaltningsloven 42. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages. Fylkesmannen i Nordland 8/15

9 Partene har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Roar Høgsæt (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Oddlaug E. Knutsen seksjonsleder Kopi med vilkår: Evenes kommune, Strandvegen 35, 8533 Bogen i Ofoten Viggo Berg, Øvre Tårstadvassdragets grunneiere Statens forurensningstilsyn, Postboks 8100 Dep, 0032 OSLO Fylkesmannen i Nordland 9/15

10 FYLKESMANNEN I NORDLAND Miljøvernavdelingen Utslippstillatelse for Harstad/Narvik lufthavn, Evenes kommune Tillatelsens vilkår Bedriften plikter heretter å drive sin virksomhet i samsvar med vilkårene på side 10 til 15. For enkelte vilkår er det fastsatt gjennomføringsfrister. Vilkårene er inndelt i følgende kapitler: 1. RAMMER 2. UTSLIPP TIL VANN 3. KJEMIKALIER 4. AVFALL 5. FOREBYGGENDE OG BERDEDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING 6. VIDERE UNDERSØKELSER OG UTREDNINGER 7. INTERNKONTROLL, MÅLINGER OG RAPPORTERINGER 8. UTSKIFTING AV UTSTYR 9. NEDLEGGELSE OG DRIFTSSTANS 10. INSPEKSJONER Bedriftsdata: Bedriftens navn: Harstad/Narvik lufthavn Hovedbransje: Andre tjenester tilknyttet lufttransport Beliggenhet: Evenes kommune UTM-koordinat (WGS84): 33W , kartblad Postadresse: Poststed: 8534 Liland Fylke: NORDLAND Dato: Roar Høgsæt fylkesmiljøvernsjef Oddlaug E. Knutsen seksjonsleder Fylkesmannen i Nordland 10/15

11 1. Rammer Tillatelsen gjelder utslipp fra bruk av kjemiske avisingsmidler for rullebane og fly, samt utslipp av oljeholdig avløpsvann fra verkstedområder, vaskeplasser og lignende. Virksomheten plikter å redusere utslipp av både de komponenter det er satt særskilte grenser for og de som det ikke er satt særskilte genser for, for eksempel tilsetningsstoffer i flyavisingsvæske, så langt det er mulig uten urimelige kostnader. 2. Utslipp til vann 2.1 Avising av fly Det kan benyttes glykolholdig avisingsvæske tilsvarende inntil liter 100 % glykol til avising av sivile og militære fly på Harstad/Narvik lufthavn. All avising av fly skal skje på egen avisingsplattform med tett dekke. Brukt avisingsvæske skal samles opp og ledes til utslipp i sjø (Ofotfjorden). Utslipp av oppsamlet brukt avisingsvæske til omkringliggende vassdrag er ikke tillatt. All glykolholdig snø fra avisingsplattform skal samles opp på eget deponi med tett dekke slik at glykolholdig væske kan samles opp og ledes til utslipp i sjø. Fylkemannen skal ha tilbakemelding innen 21.februar 2001 på at det er gjennomført tiltak for å hindre at glykolholdig avløpsvann fra flyavisingen går i overløp fra pumpestasjon til Kjerkevann. 2.2 Avising av rullebanen Det tillates brukt avisingskjemikalier basert på formiat/acetat tilsvarende et teoretisk kjemisk oksygenforbruk på inntil kg O 2 /sesong. Fylkesmannen skal til enhver tid holdes orientert om hvilke formiat- eller acetatbaserte avisingskjemikalier som benyttes, med tilhørende vurderinger og dokumentasjon av miljømessige egenskaper og konsekenser. 2.3 Utslipp av oljeholdig avløpsvann Oljeholdig avløpsvann fra verkstedområder, vaskeplasser og lignende skal ikke overstige følgende grenseverdier: Utslippskomponent Utslippskilde Konsentrasjonsgrenser Gjelder fra Olje Verkstedet, vaskeplasser, drivstoffanlegg med videre 50 mg/l Luftfartsverket skal innen 01. oktober 2001 sende tilbakemelding til Fylkesmannen med en plan for hvordan kravet til grenseverdi skal imøtekommes. Fylkesmannen i Nordland 11/15

12 2.4 Påslipp til kommunalt nett og kommunale avgifter Lufthavnen plikter å håndtere sitt avløpsvann på en forsvarlig måte. Påslipp til kommunalt renseanlegg skal avklares mellom virksomheten og eier av avløpsanlegget. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å kreve inn avgifter for tilknytning til kommunalt nett, eller til å regulere påslipp til kommunalt nett i den hensikt å sikre driften av det kommunale ledningsnett og renseanlegg. 3. Kjemikalier Kjemikalier som benyttes på en slik måte at kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting. Virksomheten plikter å etablere et system i sin internkontroll, jf punkt 7.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes. Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre skade på helse og miljø, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader, jfr produktkontrolloven. Virksomheten skal spesielt søke å substituere bensotriazol som tilsetningsstoff i avisingskjemikaliene, og samt vurdere substitusjon av øvrige tilsetningsstoffer som benyttes. Virksomheten plikter å etablere et system i sin internkontroll, jf punkt 7.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes. 4. Avfall 4.1 Generelle betingelser Bedriften skal i størst mulig grad minimere dannelsen av avfall som følge av sin virksomhet, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes redusert mest mulig. Alternativt skal avfallet søkes tilbakeført til produksjonen ved bedriften, eventuelt andres produksjon, eller - for brennbart avfall - utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt. Avfall skal ikke dumpes i sjø, dumpes, graves ned eller brennes med mindre særskilt tillatelse er Alt avfall skal lagres på en slik måte at det ikke er skjemmende eller fører til fare for lukt, avrenning eller annen forurensning. Avfallet skal ikke lagres unødig før det sorteres og videresendes for gjenvinning eller sluttdisponering. Fylkesmannen i Nordland 12/15

13 4.2 Spesialavfall Spesialavfall skal håndteres i samsvar med spesialavfallsforskriften. Spesialavfall som lagres i påvente av levering eller henting skal være merket slik at avfallet kan identifiseres, og skal sikres slik at lageret ikke fører til avrenning til grunnen, overflatevann eller avløpsnett. Spesialavfall skal leveres årlig til godkjent mottak eller innsamler. Lageret skal være sikret mot avdamping av forurensing til luft, og være sikret mot adgang for uvedkommende, jf. "Forskrift om spesialavfall" (spesialavfallsforskriften), fastsatt av MD 19. mai 1994 med endringer av 10 september 1996 og 01. juli Forbruks- og produksjonsavfall Forbruksavfall og produksjonsavfall, unntatt avfall som tillates gjenvunnet internt, skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelig mottaks- og gjenvinnings muligheter for sortert avfall. For øvrig skal slikt avfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra Fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning. 4. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 5.1. Miljørisikovurdering Virksomheten skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle aktiviteter på virksomhetens område, som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader, så vel inne på bedriftens område som utenfor. Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. Miljørisikovurderingen skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jf. punkt Risikoreduserende tiltak På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes Forebyggende tiltak Virksomheten skal ha en plan over forebyggende tiltak og tidsplanen for gjennomføring av disse. Fylkesmannen kan fastsette nærmere krav om gjennomføringen Beredskap Virksomheten skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte sannsynlighetsreduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dimensjoneres på grunnlag av definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier). Som et minimum skal personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid dimensjoneres. Fylkesmannen i Nordland 13/15

14 Virksomheten skal fastsette etterprøvbare mål for beredskapen slik at denne videreutvikles og effektiviseres. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for Fylkesmannen på forespørsel. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal avtales på forhånd, og slike avtaler skal inngå i virksomhetens beredskapsplan. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles Fylkesmannen Varsling Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle SFT i Horten (telefon , 24-timers vakt), i slike tilfeller. Det vises til Forskrift om varsling av akutt forurensing eller fare for akutt forurensing", fastsatt av MD 9. september 1992 (T-914) Øvelser Beredskapen mot akutt forurensning skal øves ved fastsatte mellomrom. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen Årlig rapportering Virksomheten skal hvert år sende Fylkesmannen en skriftlig rapport angående status for og siste års utvikling innen miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ved virksomheten. Rapporten skal sendes Fylkesmannen innen 1. juli. Årsrapporten skal dokumentere at kravene i forurensningsloven kapittel 6 og punktene ovenfor er ivaretatt. Rapporten skal legge spesiell vekt på de erfaringer som er vunnet, og hvordan disse ivaretas i videreutviklingen av beredskapen. 6. Videre undersøkelser og utredninger 6.1 Resipientundersøkelse/vurdring Luftfartsverket skal innen 01. april 2001 oversende forslag til program for gjennomføring av resipientundersøkelse/vurdering til Fylkesmannen for eventuelle kommentarer og merknader. Forslaget skal utarbeides av et kompetent fagmiljø. Resipientundersøkelsen/vurderingen skal gjennomføres innen utgangen av 2001, og skal også omfatte et forslag til overvåkingsprogram som legges til grunn for fremtidig oppfølging. Frist for oversendelse til Fylkesmannen er 01. april Videre undersøkelser Dersom det skulle vise seg at det oppstår uønskede miljøpåvirkninger som kan skyldes lufthavnens virksomhet kan Fylkesmannen stille krav om utredninger for å klarlegge årsak, virkning og eventuelle tiltak. Fylkesmannen i Nordland 14/15

15 7. Internkontroll, målinger, rapporteringer 7.1 Internkontroll Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) trådte i kraft Denne erstatter den opprinnelige internkontrollforskriften fra I henhold til internkontrollforskriften, som blant annet er hjemlet i forurensningsloven 52 b, skal bedriften ha en internkontroll som sikrer etterlevelse av lover og forskrifter, herunder også vilkårene som er gitt i denne tillatelse. Virksomheten plikter å holde internkontrollsystemet oppdatert. 7.2 Egenrapportering Hvert år skal virksomheten utarbeide en rapport forbruk av avisingskjemikalier og status for siste års utvikling innen miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ved virksomheten. jf. vilkår 5.5 Rapporten skal sendes til Fylkesmannen innen 01. juli hvert år. 8. Utskifting av utstyr Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskifting av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningene på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi Fylkesmannen melding om dette, jf. 19 i forurensingsloven. Ved eierskifte, inklusive ny eier etter konkurs, må det gis melding om dette til Fylkesmannen innen 4 uker. Det samme gjelder ved navneendring. Ved nedleggelse eller stans av driften, for eksempel ved konkurs skal det også gis melding til Fylkesmannen, jf. forurensningsloven 20. Bedriften er ansvarlig for rydding og istandsetting av det berørte område, jf. forurensningsloven 20. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at kjemikalierester og ubrukbare kjemikalier m.m. tas hånd om på en forsvarlig måte. Ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig, jf. spesialavfallforskriften, 9. De tiltak som treffes i denne forbindelse skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon på disponering av kjemikalierester, og navn på eventuelle kjøpere av ubrukte kjemikalier. 10. Inspeksjoner Virksomheten pliktet å la representanter for forurensningsmyndigeten eller de disse bemyndiger inspisere anleggene til enhver tid. Fylkesmannen i Nordland 15/15