Nå trer straffegjennomføringsloven i kraft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nå trer straffegjennomføringsloven i kraft"

Transkript

1 A K T U E L T for kriminalomsorgen Nummer Nå trer straffegjennomføringsloven i kraft Les om: Kriminalomsorgsavdelingen Kvalitetssikring av samfunnsstraffen Tildelingsbrevene til regionene Asbjørn Langås pensjonist Fengselssamarbeidet med Latvia og Russland Akershus friomsorgskontor En friskere arbeidsplass Visitortjenesten Samlivsprogram Med i denne utgave: Forskrift til lov om straffegjennomføring

2 2 Utgiver: Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep Oslo Ansvarlig: ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen Redaktør: rådgiver Grethe Rødskog Fodstad telefon: telefaks: e-post: jd.dep.no Redaksjonen avsluttet: Manusfrist nr. 2/2002: 21. mars Utgivelsesplan 2002: Uke 8, 16, 24, 34, 42, 50 Bestilling av abonnement /adresseendring: sekretær Merete Hauger tlf , faks Opplag: 4600 Design/Trykk: Grafutura as Forsidebilde: Møllergata 19 og Høyblokka i Regjeringskvartalet Foto: Grethe R. Fodstad Nr årgang LEDER Vi klarte det akkurat!!!!! Det er lett å forregne seg på fremdrift i viktige saker. Vi trodde vi hadde rimelig god tid til å få forskriftene til straffegjennomføringsloven gjennom beslutningsprosessen som ender opp med Kongen i Statsråd. Den siste finpussen med blant annet kriminalpolitisk gjennomgang gikk litt saktere enn vi hadde planlagt og plutselig hadde vi dårlig tid. MEN - fredag ble forskriftene vedtatt og dermed rekker vi også ikrafttredelse av straffegjennomføringsloven slik som planlagt. Det blir svært hektisk med utsendelse av forskrifter og retningslinjer og informasjonsmateriell. Noe informasjonsmateriell vil nok komme ut litt senere, men det må vi leve med. Nok en viktig milepæl i etatsutviklingen er nådd. Med den nye loven og forskriftene har vi fått på plass et moderne regelverk som er tilpasset etatens behov for "god straffegjennomføring": * Regelverket gir oss det vi trenger av kontrollhjemler slik at vi kan opprettholde nødvendig sikkerhet og blant annet bekjempe innsmugling av narko på en hensiktsmessig måte. * Regelverket gir oss muligheter for å plassere innsatte i ulike typer soningsregimer slik at vi både kan ivareta sikkerhetshensyn og ivareta behovet for progresjon og utslusing. * Regelverket gir oss mulighet for å treffe beslutninger knyttet til den enkelte innsatte som baseres på konkrete individuelle forhold og som derfor er mest mulig "riktige" i forhold til den enkeltes soningssituasjon. Totalt sett har vi fått et regelverk som gir en god balanse mellom strenghet og kontroll på den ene siden og mulighet for rehabiliterende tiltak og progresjon på den andre siden. Det er bra - nå har vi større mulighet for å vi levere god straffegjennomføring. Regelverket vårt gir oss "alle muligheter" og det er bra for etaten og det profesjonelle arbeidet vi skal utføre. Dette er selvsagt også den kritiske siden som mange vil følge med argusøyne. JUSS-BUSS og KROM har selvsagt rett i at et regelverk med mange skjønnsutøvelser kan gi mye makt til systemet og dermed representere en fare for rettsikkerheten til de innsatte. Det er en fare vi skal være oss bevisste og det er opp til oss i kriminalomsorgen å vise at vi bruker regelverket på en så profesjonell måte at Sivilombudsmannen og andre ikke får noe å sette fingeren på. Vi skal daglig opp til eksamen i bruk av dette regelverket - og vi skal prestere bra. Regelverket er også tilpasset den nye organiseringen vi har gjennomført. Beslutninger som tidligere lå sentralt er i det nye regelverket plassert lokalt og regionalt. I den nye etatsstrukturen har vi fått tid til å trene på dette i det gamle regelverket og det synes å ha fungert godt. Det betyr at vi også kan klare å håndtere det nye regelverket fra dag en. En viktig forutsetning for å kunne ta ut gevinster av det nye regelverket og den nye etatsstrukturen, er at vi har tilstrekkelig ressurser til disposisjon. Vi har etablert mange gode opplegg ute i etaten, men skal det bli noe volum av det, må vi kunne disponere noe mer enn det vi har i dag. Det er med spenning vi ser frem til prosessen frem mot neste budsjettbehandling og første stopp er Regjeringens budsjettkonferanse på Halvorsbølet. Der legges viktige budsjettrammer og forutsetninger og vi håper at alle de politiske utsagnene om at det nå er kriminalomsorgens tur i straffesakskjeden vil bli fulgt opp. Politiet har fått ressurser og produserer mer enn tidligere. Domstolene sikres forhåpentligvis nok dommerårsverk til å kunne ta unna og da blir kriminalomsorgen flaskehalsen. Analysen av soningskøen viser oss noe viktig: Soningskøen vokser og hovedårsaken er ikke lenger midlertidige kapasitetsreduksjoner. Det er den alminnelige produksjonen foran oss i straffesakskjeden som overstiger den kapasiteten vi har. Dette bekrefter noe vi har fremholdt tidligere: Man kan ikke bare investere i en del av en produksjonskjede, investeringer må fordeles på de ulike ledd hvis man skal unngå ubalanse. Etatsutviklingen er ikke slutt selv om regelverket, organiseringen og fagkompetansen på mange måter er på plass. Vi må jobbe mer med kvaliteten i kontaktbetjentordningen, vi må gi samfunnsstraffen et godt innhold og en god oppfølging, vi må jobbe mer med programmene i fengslene og i friomsorgen... Vi har startet et prosjekt med innføring av et system for risiko- og behovsanalyser knyttet til den enkelte straffedømte. Sammen med blant annet kompetansesenteret for psykiatri i Bergen skal vi etablere et godt verktøy som kriminalomsorgens ansatte kan bruke i det daglige arbeidet. Mer om dette prosjektet senere. Straffegjennomføringsloven trer ikraft 1. mars 2002! Vennlig hilsen Erik Lund-Isaksen ekspedisjonssjef A K T U E L T nr

3 Kriminalomsorgsavdelingen Kvalitetssikring av samfunnsstraffen Nå innføres en betydelig reform i norsk straffegjennomføringshistorie. Fra og med første mars i år kan domstolen idømme samfunnsstraff. Dette blir friomsorgens største utfordring siden statsovertakelsen. Av seniorrådgiver Arne Nilsen, Kriminalomsorgsavdelingen Vi har hatt noen år med samfunnstjeneste som en ubetinget straffereaksjon. Dette kan nok ansees å ha vært en nyttig erfaring for friomsorgen i forkant av den nye straffereaksjonen. Imidlertid blir samfunnsstraffen en betydelig større utfordring, både når det gjelder krav til innhold og krav til saksbehandling, samarbeid med andre myndigheter og til kontroll. Departementet håper at friomsorgens ansatte tar dette som en spennende og faglig utfordrende oppgave. Regionene og friomsorgsenhetene har hatt god tid til å forberede seg for dette og fremtiden vil vise resultater av kvaliteten på planleggingen. Departementet har bedt regiondirektøren opprette lokale rådgivningsgrupper i den enkelte friomsorgsenhet, bestående av deltakere fra politidistrikt/påtalemyndighet, statsadvokatembete, domstol, regionledelse og friomsorgsenhet. Gruppenes mandat er å informere om samfunnsstraffen, samt vurdere om ordningen utvikler seg i overensstemmelse med lov og regelverk. Gruppene kan fremme forslag om tiltak for å sikre at ordningen fungerer best mulig. De skal videre foreta en løpende vurdering av samarbeidsrutinene og informasjonsflyten i straffesakskjeden. Departementet har også nedsatt en egen rådgivningsgruppe til å bistå departementet med innføringen av ordningen. Den består av kontorsjef Jorunn Molvær, friomsorgen i Rogaland og rådgiver Rita Kilvær, Kriminalomsorgen region sør. Gruppen ledes av seniorrådgiver Arne Nilsen, departementet, som for øvrig har samfunnsstraffen som sitt hovedansvarsområde. Målsettingen med gruppen er å sikre at straffereaksjonen blir tatt i bruk, sikre godt innhold, Arne Nilsen god gjennomføring og på sikt å kunne dokumentere at ordningen fører til trygg straffegjennomføring og redusert tilbakefall. Gruppen skal videre bistå regionene med veiledning og støtte, bistå til at ordningen fungerer mest mulig likt i hele landet, vurdere behov for opplæring og ny kompetanse, samt tilrettelegge for god evaluering. Regionene er blitt invitert til å komme med innspill om behov, problemstillinger og spørsmål. Gruppen har avholdt flere samlinger. Det har vært jobbet intenst med å sikre at retningslinjer skal bli et så godt arbeidsredskap som mulig, god kvalitet på gjennomføringsplan og kartlegging, samt å utarbeide føringer for en god evaluering i regi av KRUS. Videre jobbes det hardt med å bistå departementet i arbeidet med å produsere så godt informasjonsmateriell som mulig. Det erkjennes at sistnevnte produkt kommer litt sent, men forhåpentligvis godt. Imidlertid forutsettes det også at friomsorgsenhetene selv forbereder lokalt informasjonsmateriell for å presentere for forsvarere, påtalemyndighet og domstol hvilke resurser de har når det gjelder innholdssiden. Heri inngår også hvilke samarbeidsavtaler og rutiner som er lagt med andre forvaltningsorganer og organisasjoner. Det er også innledet dialog med KRUS når det gjelder tilbud om kurs og samlinger for ansatte i friomsorgen for å sikre god og relevant kompetanse som kan bidra til at innføringen av samfunnsstraffen blir så vellykket som mulig. Det kan påregnes stor interesse fra media, spesielt hvis vi får mindre bra eksempler på både innhold og gjennomføring. Det vil derfor i seg selv være viktig at det gjøres et godt håndverk allerede fra de første domsavsigelser av samfunnsstraffen. Det er et håp at både regioner og friomsorgsenheter vil benytte seg av den støtte og kompetanse som kan fås, både hos den sentrale rådgivningsgruppen, de lokale gruppene, i departementet og på KRUS. 3

4 4 De ansatte i kriminalomsorgsavdelingen samlet til ukens infomøte. Unni Gunnes og Nina Messel til høyre, Anne Dahl, Per Engeland og Heidi Søve Thorsrud til venstre. Nye Kriminalomsorgsavdelingen - Norge skal ha god straffegjennomføring, understreker ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen, leder for de halvt hundre personene som nå har samlet seg i to seksjoner og en serviceenhet i fjerde og femte etasje i Høyblokka i Regjeringskvartalet. Organisasjonsseksjonen Seksjonen holder til i fjerde etasje, ledes av avdelingsdirektør Kjerstin Askholt og har som oppgave: Koordinering og oppfølging av kriminalomsorgen i forhold til: Personalpolitikk: Avtaler og regelver, arbeidsmiljø, utdanning (herunder Kriminalomsorgens Utdanningssenter/ Fengselsskolen) Organisasjonsutvikling informasjons- og kommunikasjonsteknologi Budsjettutarbeidelse Budsjettfordeling, regnskapsoppfølging og økonomistyring Eiendomsforvaltning Se artikklene om tildelingsbrev, seniorprosjekt og lønnsforhandlinger. Mannskapet i organisasjonsseksjonen: underdirektørene Unni Gunnes,Torgeir Heimli, Torkell Roar Hoel, Kjell Hugo Jenssen, Jan L. Popelka, Per Eigil Schwab og Terje Weber. Prosjektleder for Østfoldfengselet Arild Endresplass og seniorrådgiver Suzanne Five. Rådgiverne Per H. Engeland, John Gray, Bendix Gunvaldsen, Liv-Kari Nylænd, Jan Pedersen, Bente Gøril B. Sandahl og Heidi Søve Thorsrud. Straffegjennomføringsseksjonen Straffegjennomføringsseksjonen holder til i femte etasje, ledes av avdelingsdirektør Nina Messel, i tillegg er avdelingsdirektør Kåre Leiksett tilknyttet seksjonen på halv tid med fagutvikling som spesialområde.

5 Kriminalomsorgsavdelingen Seksjonens oppgaver: Sikkerhet- og narkotikaspørsmål Straffegjennomføringsloven Forvaring Nordiske og europeiske overføringssaker Benådning Erstatning Innholdet i straffegjennomføringen, herunder arbeidsdrift og programvirksomhet. Forvaltningssamarbeid Internasjonale saker Se lovforskriften og artikkelen om samfunnsstraff Besøksadresse Akersgata 42 Postadresse Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, faks , telefon , , , E- post: Mannskapet i seksjonen: underdirektørene Elisabeth Barsett, Sissel Kofoed, Kari Meling og Stein Nilsen. Seniorrådgiver Arne Nilsen, rådgiverne Johan Berg, Vigdis Endal, Nils Leyell Finstad, Rune Fjeld, Eva Gundersby, Ole Johan Heir, Toril Juul, Ole-Jacob Støle, Kirsten Sund og Erika Tonna. Førstekonsulentene Anne Dahl og Even Drangsholt. Konsulentene Åse Bagge Jebens og Halina Pawlak. Serviceenheten Profilering, alminnelig etatsinformasjon, dokumentasjonsmateriell, personaladministrative fellesoppgaver, koordinering av internbudsjett, internregnskap og intern planprosess er blant oppgavene til rådgiver Grethe Rødskog Fodstad og førstekonsulent Hilde Torvund. Arkiv og forværelse er også en del av enheten. Arkivet ledes av Margrete Klakegg til høyre som har god bistand fra førstesekretærene Helene Råd Langseth og Liv Daleng. 5 Førstesekretær Bjørg Myhren og sekretærene Inger Berg-Olsen og Merete Hauger ivaretar avdelingens forværelseoppgaver sammen med førstesekretær Gerd Knudsen som ikke er med på bildet.

6 Kriminalomsorgsavdelingen - Jeg har vært glad i jobben min i alle år, sier Asbjørn Langås, en dekorert strateg som er blitt 70 år og pensjonist 6 undervisning, gode helsetilbud, gode forbilder i de ansatte, gode fritidsinteresser og selvsagt hjelp til å komme ut av rusproblemet sitt. Han har arbeidet utrettelig for at andre myndigheter som skoleverket, helsevesenet, arbeidskraftmyndighetene og kulturmyndighetene skulle engasjere seg og ta ansvar, minner Lund-Isaksen om. ke utmerkelser: Rettferdighet for alle førstegrad og Æresmerket for den latviske stats forsvarsfonds Lacplesis orden og den russiske medalje i sølv For styrking av kriminalomsorgen som er blitt overrakt ham av Russlands justisminister. Inger Marie Fridhov ved KRUS sto bak festskriftet til Asbjørn Langås Det er ingen tvil om at Asbjørn Langås sterke engasjement for etaten har hatt et bakenforliggende fundament: Engasjement for enkeltmennesket og særlig de som ikke har det noe greit og som delvis faller utenfor samfunnet. Det går en rød tråd fra arbeid med gutter i vanskeligheter til jobbing i Trondheim kretsfengsel for samme typer gutter til jobbing med videreutvikling av fengselsvesenet i departementet, fremhever ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen i heftet om Langås som KRUS utga i anledning 70-årsdagen. - Asbjørn Langås har hele tiden stilt det viktige spørsmålet: Hvordan kan samfunnet fange opp ungdom som er på vei ut på samfunnets sidelinje og bistå til å korrigere dem tilbake igjen. Han har kjempet for at de skal få god - Asbjørn Langås har vært et begrep i norsk kriminalomsorg i mer enn tredve år, uttaler direktør Harald Føsker, KRUS. Han trakk frem områder som forbedrede skoletilbud, idrett og trening, bibliotek, arbeidsdrift, tjenestemannsrollen og programvirksomhet. Tidligere direktør Thor Wolla ved Norges Idrettshøyskole fremhever at da Idrettshøyskolen ble etablert i 1969 oppfattet skolen det problematisk at media var ensidig opptatt av toppidrett, man ville ikke at at det skulle smitte over på folks oppfatning av idrettshøyskolen. Derfor etablerte NIH samarbeid med Beitostølen helsesportsenter når det gjaldt fysisk funksjonshemmede, Gaustad sykehus når det gjaldt psykisk funksjonsjemmede og Justisdepartementet ved Asbjørn Langås vedrørende det som kan kalles sosialt funksjonshemmede, skriver Wolla blant annet. Asbjørn Langås er en merket mann. Hans femte utmerkelse blir kongens fortjenestemedalje. Tidligere har han fått Nordisk fengselsunions Hedersmerke, den finske kriminalomsorgens fortjenesteorden med spenne, to latvis- Asbjørn Langås og hans assistent Heidi Bottolfs Fra festmiddagen for Langås på KRUS. Stående: rådgiver Heidi Bottolfs, Kriminalomsorgsavdelingen som var kveldens tolk, gaveoverrekkerne fra Latvia og ytterst mottakeren Asbjørn Langås. Sittende i forgrunnen Egil Andhøy fra UD, forbundsleder Roar Øvrebø, NFF, seniorrådgiver Erik Såheim, Kriminalomsorgsavdelingen, direktør Asbjørn Roald som representerte regiondirektørene, underdirektør Per Engesbak som representerte samarbeidsfengslene og i sentrum fru Langås.

7 Kriminalomsorgsavdelingen Fengselssamarbeidet med Latvia og Russland En epoke er avsluttet. Asbjørn Langås har trukket seg tilbake. Et stort og betydningsfullt arbeid skal videreføres. Det er med glede, men også med spenning, jeg overtar stafettpinnen sammen med Heidi Bottolfs. Alle som kjenner Asbjørn Langås og hans innsats vet at det er alt annet en lett å erstatte ham. Av seniorrådgiver Erik Såheim, Kriminalomsorgsavdelingen Min egen kunnskap om tvillingfengselsprosjektet er foreløpig begrenset. Jeg fikk anledning til å besøke våre to samarbeidsfengsler i Mozhaisk, noen mil utenfor Moskva, i desember. Jeg fikk da erfare hvor betydningsfullt arbeidet er. Vi møtte den øverste fengselsledelsen i Russland og vi var invitert til Dumaen. Jeg har vondt for å tro at det finnes mange eksempler på at så beskjedne investeringer har ført til så store materielle resultater og så mye goodwill. Det er i dag etablert et samarbeid med seks fengsler i Latvia og syv russiske fengsler. Samlet har disse fengslene innpå innsatte altså mer enn fem ganger det norske fangetallet. Noen av fengslene kanskje særlig i Latvia - har allerede kommet ganske langt i sin utvikling. Andre steder skriker nøden oss fortsatt i møte. begrunnelse. Jeg ønsker om mulig å forankre prosjektet bedre i Kriminalomsorgens samlede arbeid. Samarbeidet i tvillingfengselsprosjektet har fram til nå i det vesentlige vært av materiell karakter. Jeg ser nok for meg en utvikling hvor vi i det minste ved enkelte av fengslene etter hvert dreier samarbeidet mer i retning at et fengselsfaglig samarbeid om metoder og verdier. Alt samarbeid bør tilstrebe gjensidig respekt og balanse. Jeg vil være opptatt av å finne fram til samarbeidsarenaer hvor vi kan lære noe av våre partnere. Som et eksempel nevner jeg at jeg allerede så smått har begynt å sysle med tanken om å arrangere et seminar i Norge om pedagogikken i russiske institusjoner. Asbjørn Langås har ikke stått alene. I det siste året har han hatt uvurderlig støtte av sin meget kunnskapsrike medarbeider Heidi Bottolfs. Jeg er glad for å kunne få del i noe av hennes kompetanse. Men først og fremst er dette prosjektet avhengig av den entusiasme som finnes hos de mange tjenestemenn og kvinner rundt omkring på de norske fengsler. Det fyller meg med glede og stolthet å arbeide i en etat som kan vise fram slike medarbeidere. Varme hjerter og virksomme hender finnes ikke bare i misjonsforeninger, men også i norske fengsler. Vi som er satt til å lede prosjektet sentralt vil legge stor vekt på informasjonsarbeidet. Vi tar sikte på å komme med et lite informasjonsskriv hver annen måned. Dette skrivet vil blant annet finnes på Kriminalomsorgens Intranett. Etter evne stiller vi også opp i fengsler og regioner med muntlig informasjon om arbeidet. 7 Asbjørn Langås har vært en banebryter og ildsjel. Det er ikke alltid like lett å ta over etter denne type mennesker. Jeg tror og håper at arbeidet kan videreføres langs den hovedkurs som han har staket opp, men samtidig må jeg nok i noe større grad søke å finne fram til prosjektets formelle Seniorrådgiver Erik Såheim og rådgiver Heidi Bottolfs

8 Kriminalomsorgsavdelingen Departementet har som mål at regionene skal få tildelingsbrevet før nyttår. I år lyktes vi ikke med det, først 7. januar ble det sendt ut. Etaten fikk imidlertid hurtig anledning til å gjøre seg kjent med innholdet fordi vi kunne bruke kriminalomsorgens Intranett som distribusjonskanal. Tildelingsbrevet til regionene I tildelingsbrevet til regionene fastsetter departementet mål og resultatkrav, tildeler budsjettrammer og delegerer budsjettfullmakter. Mål og resultatkravene for 2002 er i hovedsak en videreføring fra 2001, med noen nødvendige endringer. Driftsrammen er i all hovedsak fordelt etter en ny budsjettfordelingsmodell som blant annet kopler penger og resultatoppnåelse. Av underdirektør Unni Gunnes, Kriminalomsorgsavdelingen Innføringen av denne modellen har medført noe omfordeling mellom regionene. Region sørvest, nord og vest har fått noe økning i rammen sammenliknet med De øvrige tre regionene har fått reduserte rammer. Det er en spesiell utfordring for disse regionene å tilpasse driften til reduserte rammer, men de regionene som får økte rammer får også en utfordring: De må anvende midlene på tiltak som bidrar til å øke måloppnåelsen i regionen. Fokus på høy kapasitetsutnyttelse og rask avvikling av straff samtidig som nivået på kvalitetene i straffegjennomføringen skal opprettholdes, presser etatens driftsrammer. Det er en betydelig utfordring for alle regioner å planlegge og foreta prioriteringer slik at kriminalomsorgen når de mål som er satt for Hovedutfordringer I 2001 var en av hovedutfordringen å etablere det nye regionsleddet og samle ledelsen av fengselsvesenet og friomsorgen. Regionene er nå etablert og utfordringen i 2002 blir derfor drift og å bidra til videreutvikling av kriminalomsorgen. Så lenge vi har soningskø må regionene prioritere kapasitetsutnyttelse og balansen mellom varetektsbehov og domsavvikling. Ved å sette konkrete resultatkrav til hvor mange soningsdøgn hver region forventes å gjennomføre, har departementet understreket kravet om høy kapasitetsutnyttelse. Resultatkravet er beregnet utfra en gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse i kriminalomsorgen på om lag 94%. Straffegjennomføringsloven med forskrifter skal etter planen tre i kraft 1. mars, og i den forbindelse etableres også den nye samfunnsstraffen. Det blir en betydelig utfordring å tilpasse virksomheten til det nye regelverket for straffegjennomføring. I tillegg vil enkelte regioner ha spesielle utfordringer. Region nordøst skal sørge for å etablere den nye forvaringsordningen ved Ila. Hovedvekten vil være på denne anstalten men også Region øst må legge forholdene til rette slik at Bredtveit kan motta kvinnelige forvaringsdømte. Region nordøst, sør og vest vil også ha en utfordring knyttet til å iverksette promilleprogramordningen ved noen flere friomsorgsenheter. I 2002 skal ordningen utvides til å gjelde Hedmark, Vestfold og Hordaland i tillegg til de ni fylkene som allerede har ordningen. Regionene har ulike forutsetninger, men tilpasning til stramme driftsrammer og omstilling vil være viktig for alle. Det forventes at alle regioner utarbeider en omstillingsplan og realiserer tiltak i forhold til denne. Budsjettfordelingen Innføringen av ny budsjettfordelingsmodell var hovedårsaken til at vi trengte noe lengre tid på tildelingsbrevet i år. Modellen representerer en ny praksis i kriminalomsorgen fordi den blant annet kopler faglige aktiviteter og ressursinnsats. Driftsrammen (kap 430 post 01) på i overkant av 1,4 mrd kroner, utgjør den desidert største andelen av kriminalomsorgens budsjett. Tidligere fordelte vi denne rammen ved å ta hensyn til tidligere års ramme, spesielle behov og satsinger, etatens budsjettforslag og departementets kjennskap til etaten. Den nye modellen bygger på tilstandskriterier som tar hensyn til forhold som bidrar til ulikt ressursbehov mellom regionene, forhold som regionene i liten eller ingen grad kan påvirke selv. En rekke av de kostnadene regionene har, henger for eksempel sammen med soningskapasiteten i regionen. Antall fengselsplasser og sikkerhetsnivå på plassene, varierer regionene imellom. Region sør har nesten dobbelt så mange soningsplasser som Region vest, mens en langt større andel av plassene i sør er åpne. Kapasitet vektet for sikkerhetsnivå på plassene, er derfor et viktig kriterium i modellen. I tillegg er det fire andre slike tilstandskriterier: Aktivitet hos friomsorgen, enhetsstruktur, geografi og bygningsmasse. I tillegg inneholer modellen resultatkriterier. Disse kopler faglig aktivitet og oppnådde Unni Gunnes

9 Kriminalomsorgsavdelingen resultater til tildeling. Til sammen er det tre resultatkriterier i modellen; soningsdøgn, kontaktbetjent og programvirksomhet. Disse kriteriene kan regionene påvirke nivået på. Tildelingen etter disse kriteriene skjer etter et fastsatt nivå på produksjonen og etter en fastsatt sats. Det er blant annet satt krav til hvor mange soningsdøgn departementet forventer at hver region skal gjennomføre. Dersom regionen gjennomfører flere eller færre døgn enn kravet, vil det kunne tilføres eller trekkes ut penger i løpet av året. I 2002 er det bare resultatoppnåelse knyttet til programvirksomhet og soningsdøgn som vil medføre endringer i tildelt ramme. Fordi målet i 2002 er å opprettholde programvirksomheten på nivå, vil det heller ikke bli tilført ekstra ressurser til regioner som gjennomfører flere programmer enn resultatkravet tilsier. Innføringen av den nye budsjettfordelingsmodellen medfører omfordeling mellom regionene, men departementet har ikke gjennomført omfordelingen fullt ut fordi regionene må få tid til å omstille seg. Det er satt særlige krav til alle regioner. Region sørvest er den regionen som har fått den største påplussingen med en økning i budsjettet på i overkant av 3% sammenliknet med rammen for Vi forutsetter at denne økningen skal gir rom for å øke både andelen kontaktbetjenter og kvaliteten på ordningen. I tillegg forventes det at regionen gjennomfører noen flere programmer og at det foretas noen ombyggingstiltak ved Sandeid og Åna fengsler. Region nordøst har fått en tildeling som medfører en reduksjon på ca 2% i forhold til rammen. Regionen forventes å gjennomføre omstillingstiltak som gjør at driften i regionen tilpasses de endrede budsjettforutsetningene. Vi vil følge opp arbeidet med denne nye modellen, og hvordan den fungerer i praksis. Vi legger derfor opp til et samarbeid med regionene for å høste erfaringer og foreta eventuelle justeringer i modellen for Mål og resultatkrav De langsiktige utviklingstrekkene for straffegjennomføringen er trukket opp i Kriminalomsorgsmeldingen og i ny straffegjennomføringslov (St.meld. nr. 27 ( ) Om kriminalomsorgen med Innst. S. nr. 6 ( ) og Ot.prp. nr. 5 ( ) Om straffegjennomføringsloven med Innst. O. nr. 60 ( )). Hovedmålene for kriminalomsorgen ligger fast og det vært bred politisk enighet om målene og hovedtrekkene i straffegjennomføringen. Driftsmålsetningene er derfor som tidligere. For driftsåret 2002 må kriminalomsorgen bearbeide og fange opp de kriminalpolitiske signalene som ligger i Sem-erklæringen fra regjeringen Bondevik II og i den nye Justiskomiteens innstilling til budsjettet; Budsjettinnst. S. nr. 4 ( ). De konkrete resultatkrav som departementet har satt er også en videreføring av kravene i 2001, men med noen nødvendige endringer. Gjennomføre de reaksjoner som fastsettes av påtalemyndigheten eller besluttes av domstolen straks de er rettskraftige Det er et høyt prioritert mål at personer ikke skal sitte i politiarrest utover et døgn etter at fengslingskjennelse er avsagt. Etaten må rette mye oppmerksomhet mot dette i I en tid med soningskø og mangel på fengselsplasser må kravet om å skaffe politiet varetektsplasser balanseres opp mot kravet om å iverksette en straffereaksjon raskt.ved en forsinket iverksettelse av dommer skal anstaltene prioritere varetekt først, deretter lange dommer og dommer der domfelte er aktive gjengmedlemmer dernest kortere voldsrelaterte dommer. Det viktig at forholdene legges til rette for de varetektsinnsatte slik at de negative virkningene av isolasjonen avhjelpes så langt som mulig. Dette gjelder særlig overfor varetektsinnsatte som er ilagt restriksjoner. De anbefalinger som Europarådets torturovervåkningskomité (CPT) har kommet med, må følges opp. Målet er at alle typer straffereaksjoner skal skje straks og senest innen to måneder etter at dommen er mottatt. Kravet gjelder alle typer straffereaksjoner. Her må vi i år som i fjor, forvente at både justisminister og Stortingets justiskomite vil følge tett opp. Det er derfor viktig at regionene har oversikt over og kontroll med restansene, og at regionene samarbeider slik at det ikke oppstår ledig fengselskapasitet i enkelte regioner mens andre ikke får avviklet dommer og varetekt. Regionene skal også bidra til å legge grunnlaget for mer langsiktige mål. Et av disse er å skaffe flere fengselsplasser. Hver region må utarbeide planer for kapasitets- og bygningsutvidelser. Høy kapasitetsutnyttelse og stramme rammer er en belastning på en nedslitt bygningsmasse, derfor skal utarbeiding av vedlikeholdsplaner prioriteres. Det er viktig at samfunnsstraffen som ny straffereaksjon blir fulgt nøye opp: Departementet ønsker rapportering på en rekke områder, både når det gjelder omfanget av domstolens bruk av vilkår og innhenting av personundersøkelser. Justiskomiteen gav i budsjettinnstillingen uttrykk for at arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som har utviklet en kriminell løpebane, og spesielt yngre lovbrytere, må prioriteres. I dette arbeidet skal det være fokus på innholdet i straffegjennomføringen. Dette er en føring for den langsiktige utviklingen av det faglige innholdet. Ressursrammene for 2002 tillater ikke en utvidelse i volum av de kriminalitetsforebyggende tiltakene som kontaktbetjentordningen, framtidsplanlegging og programvirksomhet. Videreutvikling av kvaliteten på disse tre felt er imidlertid viktige innsatsområder i 2002 som regionene må ha et spesielt fokus på. Kontaktbetjentordningen Det skal iverksettes tiltak som sikrer en god kvalitet på og en bedre forankring av kontaktbetjentordningen. Her er det viktig å følge opp de tilsatte. Også kvaliteten på framtidsplanleggingen skal følge opp. Regionene skal legge vekt på samarbeid mellom fengsler og friomsorgsenheter og trekke inn samarbeidende instanser. Det forventes at antall domfelte som deltar i den eksisterende programvirksomheten, økes noe. Personalpolitikk Det må føres en bevisst og aktiv personalpolitikk for at kriminalomsorgen kan oppnå gode kontaktbetjentordninger, målrettede framtidsplaner og et miljøskapende samarbeid mellom innsatte og ansatte. I 2002 skal regionene følge opp at ny mal for internkontroll innen helse, miljø og sikkerhet tas i bruk på alle enheter. Ansatte skal også bevisstgjøres om bruken av de yrkesetiske retningslinjene. Sykefraværet og tiltak for å redusere dette, skal følges opp. Gjennomgå mål og resultatkravene Kriminalomsorgen har mange utfordringer i 2002, og kravene i tildelingsbrevet både til måloppnåelse og rapportering er mange. Departementet ønsker å gå gjennom mål- og resultatkravene som settes til regionene og styringsdialogen mellom departementet og regionene. Det vil derfor bli iverksatt et prosjekt som tar sikte på å gjøre dette før tildelingsbrevet for 2003 utarbeides. Dette arbeidet skal foregå i nært samarbeid med regionene. 9

10 Seniorprosjektet i kriminalomsorgen 10 I hovedtariffavtalen for 1. mai 2000 til april 2001, under pkt. 5.6 kompetanseutvikling, er det satt av 2 millioner kroner. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har fordelt midlene til fem pilotprosjekter. Kriminalomsorgen er et av disse fem pilotstedene og har mottatt kroner i støtte. I tillegg har Justisdepartementet satt av Av underdirektør Torkell Roar Hoel, Kriminalomsorgsavdelingen Kriminalomsorgen region nord har fått ansvaret for prosjektet. Rådgiver Inger Steine ved regionadministrasjonen er prosjektansvarlig og Hugo Smith-Meyer, Humanitas, er engasjert som prosjektleder. I tillegg til regional prosjektleder, prosjektansvarlig og styringsgruppe, er det satt ned en sentral referansegruppe med følgende medlemmer: Avdelingsdirektør Kjerstin Askholt, Justisdepartementet, leder Direktør Asbjørn Roald (Cato Frantzen vara), Kriminalomsorgen region nord Prosjektleder Hugo Smith- Meyer, Humanitas, sekretær Hovedverneombud for kriminalomsorgen, Anne Fevang Forbundsleder Roar Øvrebø, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund Rådgiver Tor Tverre, Kriminalomsorgens Yrkesforbund Første møte i referansegruppen var 19. desember 2001 hvor det blant annet ble redegjort for arbeidet i prosjektet så langt. Det var enighet i gruppen om at arbeidet har vært tilfreds stillende, men at det bør være en sterkere forankring mot det som har skjedd i senior prosjektet tidligere. Overordnet mål for prosjektet er å skape gode arbeidsvilkår for seniormedarbeiderne i kriminalomsorgen, mens hovedmålet er å utarbeide en seniorpolitikk for kriminalomsorgen. Prosjektet har tre delmål: Fremskaffe kvalitativ innsikt i seniormedarbeidernes arbeidsforhold, samt kunnskap om deres egen forståelse av hva som kan skape forbedringer. Fremskaffe kunnskap om de særskilte organisatoriske forholdene som fremmer/- hemmer mulighetene til fleksible seniorpolitiske løsninger. Utvikle og utprøve modeller for tiltak som kan bli en del av etatens seniorpolitikk Prosjektet baserer seg metodisk på innsamling av kunnskap gjennom to ulike metoder. En spørreskjemadel som deles ut til samtlige tilsatte i Kriminalomsorgen region nord, og en intervjudel som gjennomføres for et utvalg fordelt på de ulike enhetene i regionen. Resultatene av hele undersøkelsen med datainnsamling, utprøving av tiltak, evaluering av disse og innspill for revideringer, sammenfattes i en rapport med anbefalinger til etatens seniorpolitikk. Denne rapporten vil foreligger i løpet av oktober En arbeidsgiver som har en positiv, helhetlig og tydelig formulert livsfaseorientert personalpolitikk som også setter søkelyset på de mer erfarne medarbeiderne, vil fremstå som en arbeidsgiver med et positivt menneskesyn og stor interesse for samtlige medarbeideres ve og vel. Denne positive tilnærmingen tror jeg kan være en god rettesnor for vårt videre arbeid med seniorpolitikken. Vi tar sikte på at prosjektleder Hugo Smith-Meyer til neste utgave av Aktuelt skriver en artikkel hvor han omtaler de tiltakene som er satt i gang. Nytt personalreglement for kriminalomsorgen på regionalt og lokalt nivå ikrafttredelse Av underdirektør Torkell Roar Hoel, Kriminalomsorgsavdelingen Det nye personalreglementet er nå stadfestet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet og settes i kraft 1. mars Reglement med kommentarer er tatt inn i Justisdepartementets rundskriv G-3/ av 24. januar Det er dessuten laget et særtrykk i A5-format som har publikasjonsnummer G-0320 B og kan bestilles fra: Statens forvaltningstjeneste Informasjonsavdelingen Postboks 8169 Dep, 0034 Oslo E-post: Telefaks: Reglementet med rundskriv og kommentarer er også tilgjengelig på kriminalomsorgens Intranett. Det er fra 1. mars 2002 opprettet et sentralt tilsettingsråd som skal behandle klagesaker og mindretallsanker fra regionalt og lokalt nivå. (Reglementets 10 nr. 2 jf 11 nr. 5). Tidligere var Justisdepartementet klageorgan. Rådet består av fem medlemmer. Regiondirektør Ellinor Houm er rådets leder. Administrasjonens øvrige representanter er rådgiver Heidi Søve Thorsrud, Jd, og direktøren for den regionen saken kommer fra. Forbundssekretær Rita Bråten, NFF, og nestleder Leif-Peder Roald, KY, er de tilsattes representanter i rådet.

11 Forskrift til lov om straffegjennomføring Fastsatt ved kronprinsen resolusjon av 22. februar 2002 med hjemmel i lov av 18. mai 2001 nr 21 om gjennomføring av straff m.v. 5. Kapittel 1 Forskriftens anvendelsesområde og generelle prinsipper for straffegjennomføring 1-1. Forskriftens anvendelsesområde Forskriften gjelder for fengselsstraff, varetekt og samfunnsstraff. For strafferettslige særreaksjoner gjelder forskriften så langt den passer med forskrift om gjennomføring av forvaring. For overgangsboliger gjelder forskriften med utfyllende retningslinjer gitt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Formål Så langt det er forenlig med hensynet til samfunnets sikkerhet og den alminnelige rettsoppfatning, skal forholdene legges til rette for at den straffedømte gis mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall. Varetektsinnsatte og andre som ikke kan delta i fellesskap, skal prioriteres med hensyn til aktiviteter og samvær med tilsatte med sikte på å redusere skadevirkningene av isolasjon Barn Ved avgjørelser som gjelder domfelte eller innsatte som har omsorg for eller regelmessig samvær med sine barn, skal det tas særlig hensyn til hva som er til barnets beste. Barnet har rett til å uttale seg om saker som direkte angår dem Aktivitetsplikt Aktivitetsplikten gjelder for domfelte som gjennomfører straff eller strafferettslig særreaksjon. Varetektsinnsatte har ikke aktivitetsplikt, men skal gis tilbud om aktiviteter så langt det passer med varetektskjennelsen og påtalemyndighetens bestemmelser. Aktivitetene skal søkes lagt til rette etter den innsattes forutsetninger. Kapittel 2 Administrative bestemmelser 2-1. Delegasjon av avgjørelsesmyndighet Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å avslå søknader etter straffegjennomføringsloven 12 til 16, 20, 33, 35 og 42 for domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år eller som er dømt til sikring eller forvaring. Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å innvilge søknad om permisjon fra domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år når regionalt nivå eller Kriminalomsorgens sentrale forvaltning tidligere har innvilget ordinær permisjon og den har vært gjennomført uten svikt. Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å innvilge søknader etter straffegjennomføringsloven 12, 13, 20, 33 og 35 fra domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år, men som ikke er idømt sikring eller forvaring og som etter beslutning av regionalt nivå eller Kriminalomsorgens sentrale forvaltning er overført til fengsel med lavere sikkerhetsnivå Krav til tilsatte i fengsler For å bli fast tilsatt som fengselsbetjent kreves det at den tilsatte har gjennomgått og bestått Fengselsskolen. Regionalt nivå kan dispensere fra dette kravet i særlige tilfeller. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning kan gi nærmere regler om opptak av aspiranter til Fengselsskolen og innholdet i opplæringen Tilsynsråd Kriminalomsorgens sentrale forvaltning oppnevner tilsynsrådets leder, nestleder og minst to medlemmer med varamedlemmer. Oppnevnelsen gjelder for to år. Tilsynsrådets medlemmer har rett til å snakke med domfelte og innsatte dersom de domfelte eller innsatte selv ønsker det og uten at tilsatte er til stede. Tilsynsrådets medlemmer har rett til å delta på møter om domfelte og innsatte og kan kreve innsyn i saksdokumentene hvis vedkommende domfelt eller innsatt samtykker. Kapittel 3 Fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner 3-1. Utsettelse av gjennomføring av straff Domfelte som fyller vilkårene for utsettelse av gjennomføring av straff etter straffeprosessloven 459, jfr. påtaleinstruksen 29-4, skal ikke mottas til straffegjennomføring.

12 Forskrift til lov om straffegjennomføring 3-2. Straffetidens lengde I forbindelse med at straffegjennomføring påbegynnes skal det foretas beregning av tidspunkt for endt straffetid, eventuelt også av dato for forventet prøveløslatelse. Domfelte skal samtidig informeres om at prøveløslatelse kan nektes dersom prøveløslatelse anses utilrådelig. Skal domfelte gjennomføre flere straffer, legges den samlede straffetid til grunn for beregningen og straffene gjennomføres i sammenheng. Det skal gjøres fradrag for eventuell utholdt varetektsfengsling i henhold til straffeloven 60 og straffeprosessloven 460. Fradrag gjøres også for transporttid. Subsidiær frihetsstraff etter bot, skal alltid utholdes uavkortet Endringer i beregnet straffetid I straffetiden inngår ikke den tid a) domfelte har vært innvilget avbrudd i straffegjennomføringen i medhold av lov om gjennomføring av straff 35 b) domfelte har vært fraværende i forbindelse med rømning, unnvikelse eller uteblivelse etter innvilget lovlig fravær fra straffegjennomføring c) straffegjennomføringen avbrytes ved at domfelte overføres til varetektsfengsling i annen sak eller til annen strafferettslig reaksjon enn den han er undergitt. Ved fravær som nevnt i første ledd skal det foretas omberegning av tidspunktet for endt straffegjennomføring, eventuelt prøveløslatelse. Domfelte skal underrettes om de korrigerte tidspunkter Innsettelse i fengsel Domfelte i frihet som er idømt straff av fengsel i 2 år eller mindre og som ellers fyller vilkårene for direkte innsettelse i fengsel med lavere sikkerhetsnivå, kan likevel settes inn i fengsel med høyt sikkerhetsnivå dersom dette er nødvendig som følge av bygningseller bemanningsmessige forhold eller plassmangel. Selv om hensynet til sikkerheten ikke er til hinder for det, skal innsettelse i fengsel med lavere sikkerhetsnivå ikke besluttes dersom allmennpreventive hensyn eller hensynet til den alminnelige rettsoppfatning taler mot det. Domfelte skal ved innsettelsen gjøres kjent med adgangen til å søke om overføring til straffegjennomføring i hjemlandet etter den europeiske konvensjonen av 21. mars 1983 om overføring av domfelte, jfr. lov om overføring av domfelte av 20. juli 1991 nr 67, eller adgangen til overføring til et av de nordiske land i medhold av lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. av 15. november Gjennomføring av straff i institusjon Gjennomføring av straff skal som hovedregel være påbegynt i fengsel før overføring til straffegjennomføring i institusjon finner sted. Domfelte kan unntaksvis gis adgang til å gjennomføre hele straffen i institusjon dersom særlige og tungtveiende grunner tilsier det. Opphold i institusjon skal normalt ikke strekke seg utover 12 måneder. Innvilgelse av søknad om dispensasjon fra denne regelen kan gis av nærmeste overordnede nivå dersom særlige og tungtveiende grunner tilsier det Gjennomføring av straff i sykehus Domfelte som blir syk i løpet av straffegjennomføringen kan søkes innlagt i somatisk sykehus eller institusjon under det psykiske helsevernet dersom lege finner det nødvendig. Dersom domfelte selv har påført seg eller simulert skaden eller sykdommen for å avbryte eller unndra seg opphold i fengsel, og det anses urimelig at straffetiden løper, regnes ikke sykehusoppholdet som straffegjennomføring Overføring mellom gjennomføringsformer Bygnings- og bemanningsmessige forhold eller plassmangel kan unntaksvis begrunne overføring til et mer restriktivt fengsel enn det som sikkerhetsmessige hensyn tilsier Gjennomføring av straff utenfor fengsel. Oppmøteplikt I tillegg til grunnvilkårene i straffegjennomføringsloven 16 annet ledd og eventuelle vilkår etter straffegjennomføringsloven 16 tredje ledd, skal domfelte pålegges å møte for kriminalomsorgen eller annen offentlig myndighet, person eller organisasjon som kriminalomsorgen anviser minimum én gang pr. uke Kontroll med fellesskapet Fellesskapet i fengsel med høyt sikkerhetsnivå skal være under stadig tilsyn og kontroll. I fengsel med lavere sikkerhetsnivå og overgangsbolig bestemmes tilsynet ut fra de forhold som foreligger, herunder bygnings- og bemanningsmessige forhold og sammensetningen av innsatte. De innsatte skal ved oppslag eller på annen måte gjøres kjent med at fellesrom, korridorer og andre områder hvor de befinner seg, kan bli gjenstand for overvåkning ved bruk av teknisk overvåkningsutstyr, herunder lytteanlegg og bruk av kamera- og TVovervåkning Bevegelsesfrihet Innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå må ikke tillates å gå fritt omkring i fengselets bygninger eller områder for øvrig. I fengsler med lavere sikkerhetsnivå og overgangsboliger skal bestemmelsen praktiseres i samsvar med det sikkerhetsnivå som er i fengselet Orden og disiplin. Tvangsmidler Lokalt nivå kan gi utfyllende bestemmelser om ro, orden og disiplin i fengselet. De innsatte skal rette seg etter gjeldende bestemmelser og etterkomme pålegg og avgjørelser gitt av tilsatte i kriminalomsorgen. Overfor innsatte som ikke retter seg etter bestemmelser om ro, orden og disiplin, kan tilsatte bruke fysisk makt når dette er nødvendig og forsvarlig og mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller vil fremstå som utilstrekkelig. Når det gjelder bruk av tvangsmidler og vilkårene for bruk av slike midler vises det til straffegjennomføringsloven 38. Tvangsmidler skal være godkjent av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning før de tas i bruk Aktivitetstilbud: forhold til aktivitetsplikten. Endring av innhold Arbeid, opplæring, program eller andre tiltak er likestilt og fyller kravene til aktivitetsplikten. Det kan ikke pålegges den innsatte å delta i opplæring, programmer og andre tiltak som behandling og lignende mot vedkommendes vilje. Arbeid kan pålegges dersom innsatte ikke ønsker å delta i slike tiltak. Innholdet i aktiviteten kan endres når det fremstår som nødvendig av hensyn til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av straffen eller hvis bemanningsmessige forhold tilsier det. Innholdet kan til enhver tid endres i sam-

13 Forskrift til lov om straffegjennomføring arbeid med den innsatte. For bruk av datautstyr i undervisning og arbeid gjelder reglene i forskriften 3-20 tilsvarende Dagpenger Inntekten av det arbeid som utføres i fengslene tilfaller staten. Deltakelse i arbeid, programvirksomhet, opplæring og andre tiltak innenfor aktivitetsplikten godtgjøres likt. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning regulerer årlig dagpengenes størrelse og fastsetter nærmere vilkår. Den innsatte skal underrettes om hva han får i dagpenger. Ved utgangen av hver måned skal vedkommende gjøres kjent med hvor mye som står inne på hans konto. Innsatte kan trekkes i dagpenger ved ureglementert fravær og for dårlig arbeidsinnsats. Innsatte som uteblir fra eller nekter å ta del i den aktiviteten de er satt til, skal ikke gis dagpenger. Innsatte som av hensyn til helbredstilstand eller arbeidsevne skjønnes uegnet til beskjeftigelse innen fengselets ordinære virksomhet, skal tilstås et mindre beløp i stønadspenger etter satser som bestemmes av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, jfr. første ledd. Tilsvarende beløp kan tilstås domfelte som isolerer seg frivillig og varetektsinnsatte som ikke vil arbeide. På bevegelige helligdager som faller på normale virkedager skal alle innsatte som ikke deltar i ordinært arbeid eller som nekter å delta i den aktiviteten de er satt til, godtgjøres etter satsen for stønadspenger. Tilsvarende gjelder ved fritak fra aktivitetsplikten på særskilte og klart dokumenterte helligdager der dette på forhånd er avklart med lokalt nivå. Domfelte som gjennomfører straff i institusjon eller sykehus etter straffegjennomføringsloven 12 og 13 skal i alminnelighet tilstås dagpenger etter sats for stønadspenger. Det er en forutsetning for utbetalingen at den domfelte ikke mottar dagpenger eller lignende godtgjøring fra den institusjonen som vedkommende er overført til. Dersom den domfelte er trygdet bortfaller dagpengene ved overføring etter straffegjennomføringsloven 12 og 13, jfr. folketrygdloven 3 27 og Domfelte som gjennomfører straff utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven 16 skal ikke tilstås dagpenger Frigang Frigang kan først påbegynnes etter en sammenhengende frihetsberøvelse på minst 4 måneder. Domfelte må i tillegg ha gjennomført minst 1/3 av straffetiden. Frigang skal som hovedregel ikke tilstås for et lengre tidsrom enn 1 år. Frigang til undervisning kan likevel tilstås i inntil 2 år dersom undervisningen er ledd i en samlet utdanningsplan. Bestemmelsene ovenfor kan fravikes når særlige og tungtveiende grunner foreligger. Innvilgelse av søknad om dispensasjon kan gis av nærmeste overordnede nivå. Frigang til egen eller nære pårørendes virksomhet innvilges ikke. Det samme gjelder frigang til selskaper hvor domfelte har eller har hatt betydelige eierinteresser eller viktige verv. Samtidig med at frigang iverksettes skal domfelte gjøres uttrykkelig oppmerksom på bestemmelsene om kontroll med frigang Arbeidsavtale ved frigang. Arbeidslønn Ved frigang til arbeid skal kriminalomsorgen påse at det blir inngått arbeidsavtale mellom domfelte og arbeidsgiver Helseundersøkelse og behandling av innsatte Hvis den innsatte ber om det, skal tilsatte formidle kontakt med helsetjenesten. Tilsatte skal også av eget tiltak formidle kontakt med helsetjenesten hvis det er noe som tyder på at den innsatte er syk. Hvis innsatte er under 18 år, skal tilsatte formidle kontakt med helsetjenesten så snart som mulig etter innsettelsen. Helsetjenesten skal yte sine tjenester i samsvar med de sikkerhetsmessige behov som finnes i et fengsel. Særlig er dette viktig i forbindelse med utdeling og oppbevaring av legemidler Bistand fra tilsatte ved bruk av legemidler Fengselets tilsatte kan bistå ved medisinutdeling hvis praktiske hensyn nødvendiggjør dette. Hvis tilsatte skal bistå, må kommunelegen ha godkjent ordningen, og tjenestemennene skal ha mottatt nødvendig opplæring. Denne opplæringen skal gis av helsemyndighetene. Reseptbelagte medikamenter skal være dosert av helsetjenesten før tilsatte forestår en utdeling Reportasje og intervju I forbindelse med reportasje fra et fengsel kan det fastsettes vilkår om - at det ikke uten samtykke fra vedkommende innsatt offentliggjøres opplysninger om innsatte i tekst eller bilde - at det ikke tas fotografi av tilsatt uten at det klart fremgår av billedteksten at vedkommende tjenestegjør i fengselet. Tilsatte i fengsel kan nekte å bli fotografert og få sitt navn offentliggjort - at en tilsatt skal følge reporteren rundt på fengselsområdet under reporterens opphold. Dette vilkår gjelder i fengsel med høyt sikkerhetsnivå og i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå - at reporteren ikke henvender seg til innsatte uten at vedkommende har gitt uttrykkelig tillatelse - at tillatelsen begrenses til bestemte områder eller lokaler i fengselet Andre vilkår kan fastsettes dersom det anses nødvendig for å sikre ro, orden og sikkerhet i fengselet Private eiendeler. Bruk av private midler Lokalt nivå gir nærmere bestemmelser om hvilke gjenstander og hvor mange gjenstander som tillates tatt med på rommet. Tilsvarende gjelder gjenstander som inn satte ønsker oppbevart på fengselsområdet. Overdragelse mellom innsatte innbyrdes er ikke tillatt uten forhåndssamtykke. Innsatte kan i begrenset omfang få skaffe seg nærmere bestemte næringsmidler. Anskaffelser skjer for mottatte dagpenger. Innsatte har ikke adgang til å bruke private midler til eget behov i fengselet, med mindre lokalt nivå gir særskilt tillatelse til det. Det er ikke tillatt for innsatte å ha symboler eller effekter som er egnet til å skape frykt hos andre innsatte eller ringeakt for dem eller som på annen måte er uheldig for miljøet i fengselet Datautstyr og lignende Datautstyr og lignende kan bare benyttes av innsatte til arbeid, undervisning eller andre tiltak når det finnes formålstjenlig ut fra lokale forhold og når det finnes sikkerhetsmessig ubetenkelig. De samme regler gjelder for bruk av privat datautstyr og lignende. I fengsler med høyt sikkerhetsnivå kan det bare gis tillatelse til bruk av privat datautstyr og

14 Forskrift til lov om straffegjennomføring lignende i helt spesielle opplæringssituasjoner der det er dokumentert ekstraordinære behov. Innsatte skal som hovedregel ikke kunne disponere datautstyr o.l. som er koblet til eksternt datanettverk, eksternt datautstyr eller lignende. Dette kan bare skje dersom det er særlig grunn til det og når det finnes sikkerhetsmessig ubetenkelig. Bruk av slikt utstyr forutsetter at reglene for brevkontroll følges. Programvare og øvrig innhold må ikke i skrift, bilde, film eller lyd være av en slik art at det kan ha uheldig påvirkning på innsatte selv, andre innsatte eller miljøet i fengselet som helhet. Alt utstyr, tilbehør og innhold kan gjennomgås og kontrolleres. Utstyret skal, om mulig, plomberes. Før tillatelse gis til å ha privat utstyr tilgjengelig, må det innhentes skriftlig samtykke fra innsatte om at kontroll når som helst kan finne sted på dennes bekostning. Regler om elektronisk postsending fremgår av forskriften Rusmidler Det er forbudt for innsatte å bruke enhver form for alkohol, narkotika eller andre rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet. Lokalt nivå gir nærmere bestemmelser om hvor tobakksrøyking er tillatt Klær, sengetøy, toalettartikler, med mer Oppholdsrom og innsattes rom skal ha tilfredsstillende utstyr og inventar, og holdes i ordentlig stand. Innsatte skal behandle fengselets inventar og utstyr med forsiktighet og ikke påføre det skade. Innsatte skal holde sitt rom rent og i orden etter nærmere bestemmelser gitt av lokalt nivå. Innsatte kan ha private klær og sko etter nærmere bestemmelser gitt av lokalt nivå. Privat sengetøy og håndklær tillates normalt ikke. De innsatte skal ved behov få utdelt de nødvendigste toalettartikler Kosthold. Innkjøp Kostholdet i fengselet skal være i overensstemmelse med gjeldende regler for dette. Bruk og oppbevaring av kosttilskudd er ikke tillatt, unntatt når kosttilskudd forordnes av lege av medisinske årsaker. Forbudet gjelder ikke ordinært vitamintilskudd som utdeles i forbindelse med måltider. Innsatte skal ha adgang til å kjøpe nærings- og nytelsesmidler og toalettartikler minst én gang pr uke Undersøkelse av personer og gjenstander Med hjemmel i straffegjennomføringsloven 27 kan en person holdes tilbake av tilsatte i inntil 4 timer i påvente av at politiet ankommer fengselet Undersøkelse av innsatte, rom og eiendeler For å forebygge eller kartlegge uorden eller straffbare handlinger kan det foretas undersøkelse av innsattes person, rom og eiendeler. Innsatte skal ikke tillates å ha ting hos seg som kan anses betenkelig av hensyn til uorden eller fare for straffbare handlinger. Undersøkelse trenger ikke varsles på forhånd. Innsatte skal informeres om eventuelle skader som følge av undersøkelsen. Undersøkelser kan foretas på fengselets område, også utenfor mur eller gjerde. Dette gjelder også overgangsbolig med tilhørende område som disponeres av overgangsboligen. Undersøkelse kan foretas ved ankomst, til enhver tid under straffegjennomføringen og før og etter utganger. Undersøkelse av innsattes person eller eiendeler kan ved ankomst og før og etter utganger bare unnlates dersom sikkerhetsmessige grunner åpenbart ikke taler mot det. Innsatte som er løslatt, men som befinner seg på fengselets område og personer som ennå ikke har påbegynt straffegjennomføringen, men som oppholder seg på fengselets område, kan undersøkes. I forbindelse med undersøkelse plikter innsatte å rette seg etter de pålegg som gis og skal forholde seg rolig. Innsatte skal ikke være til stede ved undersøkelse av rom eller fellesareal uten at dette er pålagt eller tillatt av tilsatte i det enkelte tilfelle. Innsatte kan nektes å være til stede ved undersøkelse av gjenstander. Gjenstander eller stoff som blir påvist eller funnet kan holdes tilbake for nærmere undersøkelse eller overlates politiet. Ett eller flere kontrolltiltak kan brukes i kombinasjon Undersøkelser for å avdekke bruk av rusmidler, med videre Gjennomføring av urinprøver skal skje etter én av følgende fremgangsmåter: - prøven avgis under tilsyn, eller - prøven kan avgis uten de tilsattes tilsyn dersom den innsatte på forhånd har tatt av seg alt tøy. Prøve kan deretter avgis i et egnet nakent rom, uten vannforsyning. Spørsmålet om eneromsplassering med spesialtoalett skal forelegges for regionalt nivå dersom det anses nødvendig å opprettholde tiltaket utover 3 dager Elektronisk postsending Innsatte kan unntaksvis gis tillatelse til å bruke og disponere datautstyr og annet elektronisk utstyr for å kommunisere med personer og tilsvarende utstyr utenfor fengselet dersom fengselet kan kontrollere slike sendinger etter de regler som gjelder for kontroll av brev, og dette kan gjøres uten ekstra omkostninger. Alt utstyr og tilbehør skal kunne kontrolleres av fengselets tilsatte. Sendinger skal kunne kontrolleres ved at de i sin helhet gjennomleses, høres eller ses før de sendes ut av fengselet, eller før den innsatte mottar dem. Også sendinger den innsatte allerede har mottatt, kan kontrolleres. Elektronisk kommunikasjon til og fra oppnevnt forsvarer, diplomater og andre bestemte personer skal behandles som øvrige postsendinger. Sendingens innhold skal ikke gjennomleses, ses eller høres, men det skal være mulig å kontrollere hvem avsender eller mottaker er Besøk Innsatte kan som hovedregel selv velge hvilke personer vedkommende ønsker besøk av. Innsatte kan ved innkomst føre opp inntil 4 personer som han ønsker besøk av. Disse personene kan senere byttes ut med andre. Den besøkende kan ikke ta med seg eller levere gjenstander til innsatte under besøket med mindre det er gitt særskilt tillatelse til det Telefonsamtaler Innsatte kan selv velge hvilke personer vedkommende ønsker å telefonere med, og fengselet kan ikke begrense personkretsen med unntak av adgangen til å nekte innsatte å telefonere. I fengsel med høyt sikkerhetsnivå skal innsatte gis adgang til å føre én eller flere telefonsamtaler av til sammen inntil 20 minutters varighet pr. uke, dersom kapasitetsmessige

15 Forskrift til lov om straffegjennomføring forhold ikke er til hinder for det. I fengsel med lavere sikkerhetsnivå og overgangsboliger gjelder ikke denne tidsbegrensningen. Lokalt nivå kan innvilge utvidet telefontid dersom det foreligger særlige grunner og kapasitetsmessige forhold ikke er til hinder for det. Utgifter som påløper ved telefonsamtaler skal den innsatte som hovedregel dekke selv av de dagpenger fengselet utbetaler. Nødvendige samtaler med offentlig oppnevnt forsvarer, vedkommende innsattes diplomatiske eller konsulære representant eller innsattes pårørende, kan dekkes av egne midler. I tilfelle hvor innsatte ikke har private midler skal fengselet dekke slike nødvendige utgifter. Fengselet skal på rimeligste måte dekke utgifter til varetektsinnsattes nødvendige samtaler med sin forsvarer. Det kan pålegges å ringe til fast installert telefon Permisjon. Permisjonstid. Utgifter ved permisjon. Permisjon til utlandet Permisjon kan innvilges i form av ordinær permisjon, velferdspermisjon og korttidspermisjon av noen timers varighet. Domfelte kan i tillegg til korttidspermisjon innvilges et ordinært samlet permisjonsfravær i året (permisjonskvote) på inntil 18 døgn, med tillegg av nødvendig reisetid. Etter nærmere retningslinjer fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning kan domfelte i særlige tilfeller innvilges en årlig permisjonskvote på inntil 30 døgn. Permisjonskvoten løper fra første ordinære permisjon gjennomføres. I overgangsbolig gjelder egne bestemmelser om permisjonskvote. Utgifter i forbindelse med permisjon skal som hovedregel dekkes av private midler. Fengselet kan yte bidrag til reiseutgiftene til og fra permisjonsstedet ved særlige behov. Det samme gjelder utgifter til nødvendig kost og losji under reisen. Permisjon til utlandet skal som hovedregel ikke innvilges. Ordinær permisjon og korttidspermisjon kan gjennomføres etter en sammenhengende frihetsberøvelse frem til permisjonstidspunktet på minst 4 måneder. Domfelte må i tillegg ha utholdt minst 1/3 av straffetiden. Domfelte med lengre straffetid enn fengsel i 12 år kan innvilges ordinær permisjon etter 4 års sammenhengende straffegjennomføring (permisjonstid). Velferdspermisjon kan innvilges på et hvert tidspunkt under straffegjennomføringen før permisjonstid er oppnådd Unntak fra de alminnelige vilkår for permisjon Dersom det foreligger særlige og tungtveiende grunner, kan domfelte unntaksvis innvilges permisjonstid på et tidligere tidspunkt enn etter bestemmelsene i 3-30 (fremskutt permisjonstid). Dersom det foreligger særlige og tungtveiende grunner kan domfelte unntaksvis innvilges flere døgns permisjon pr år enn det som følger av 3-30 (utvidet permisjonskvote) Fremstilling Innsatte kan ved behov fremstilles dersom ikke sikkerhetsmessige eller kapasitetsmessige hensyn taler mot Straffavbrudd Avbrudd innvilges bare dersom det etter en konkret helhetsvurdering anses som sikkerhetsmessig forsvarlig. Avbrudd gis i en bestemt periode av inntil 4 uker, og kan senere forlenges én gang med inntil 4 uker. Innvilgelse av søknad om ytterligere forlengelse kan gis av nærmeste overordnede nivå. I særlige unntakstilfeller kan overordnet nivå innvilge avbrudd for en ubestemt periode. Ved avbrudd får bestemmelsene om løslatelse anvendelse så langt de passer Vilkår ved permisjon og straffavbrudd. Brudd på vilkår Det kan etter en konkret vurdering settes egnede vilkår utover de som er oppregnet i straffegjennomføringsloven 36 dersom det fremstår som nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av permisjonen eller straffavbruddet. Ved brudd på vilkår eller forutsetninger for permisjonen eller avbruddet før permisjonstiden eller avbruddstiden er ute, kan permisjonstillatelsen trekkes tilbake for den gjenstående del av permisjonen eller avbruddet. Domfelte kan pålegges å vende tilbake til fengselet Utelukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltak Utelukkelse etter straffegjennomføringsloven 37 kommer til fradrag i en eventuelt etterfølgende reaksjon etter straffegjennomføringsloven 40 bokstav c - e. Skadelige følger av utelukkelse fra fellesskapet skal så vidt mulig forebygges eller bøtes på Umiddelbar utelukkelse som følge av brudd ved gjennomføring av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner Utelukkelse etter straffegjennomføringsloven 39 kommer til fradrag i en eventuell etterfølgende reaksjon etter straffegjennomføringsloven 40 bokstav c - e Reaksjon på brudd ved gjennomføring av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner. Tap av dagpenger og tap av begunstigelse Tap av dagpenger kan ilegges for en periode av inntil 14 dager og gjelder kun tap av dagpenger som ikke er opptjent på reaksjonstidspunktet. Den dagpengesatsen innsatte ellers tilstås, skal reduseres med inntil 50 % i reaksjonsperioden. Følgende tap av begunstigelse kan ilegges (uttømmende). - Tillatelse til å se på fjernsyn på innsattes rom. - Tillatelse til å ha privat datautstyr på innsattes rom. - Tillatelse til å ha tillitsjobb i eller utenfor fengselets område. - Tillatelse til å foreta innkjøp utover nødvendige artikler. - Tillatelse til å drive hobbyvirksomhet. Tapet kan gjelde inntil videre eller for et bestemt tidsrom, men ikke utover 20 dager. Tidsbegrensningen gjelder ikke tap av tillatelse til å ha tillitsjobb Reaksjon på brudd. Uttalelsesrett. Forsøk. Gjentagelse Innsatte skal gis anledning til å uttale seg og det skal skrives avhørsrapport før reaksjon ilegges. Forsøk medfører mildere reaksjon enn gjennomført brudd. Dersom innsatte har begått flere nye brudd på reaksjonstidspunktet som ikke allerede er møtt med reaksjon, skal bruddene tas opp til felles behandling i én reaksjonssak dersom ikke tidsmessige hensyn taler mot. At innsatte har begått flere brudd, skal gjenspeiles i den felles utmåling som foretas.

16 Forskrift til lov om straffegjennomføring Reaksjon på brudd. Betinget reaksjon. Iverksettelse. Oppsettende virkning En reaksjon kan gjøres betinget med en prøvetid på inntil 3 måneder dersom det etter en totalvurdering anses hensiktsmessig at gjennomføringen av reaksjonen utsettes. En ilagt ubetinget reaksjon kan senere omgjøres til en betinget reaksjon i særlige tilfeller. Ilagt reaksjon skal som hovedregel ikke iverksettes før klagefristen er ute. En klage har oppsettende virkning unntatt i tilfeller der lokalt eller regionalt nivå bestemmer at en klage ikke skal ha slik oppsettende virkning Dekning av reiseutgifter ved løslatelse fra fengselsstraff Utgiftene til billigste reisemåte til adresse i Norge, samt utgifter til nødvendig kost under reisen, dekkes av fengselet, hvis ikke særlige grunner tilsier at domfelte selv dekker utgiftene helt eller delvis Løslatelse fra fengselsstraff. Når vedtak skal foreligge. Utlendinger Løslatelse på prøve kan bare finne sted dersom det etter en konkret vurdering anses tilrådelig. Dersom domfelte nektes løslatelse på prøve, skal løslatelsesspørsmålet vurderes fortløpende, og senest innen 3 måneder etter at løslatelsen i medhold av straffegjennomføringsloven 42. første ledd ellers kunne ha funnet sted. For domfelte som er dømt til fengselsstraff fra 5 til 22 år, skal vurderingen skje senest innen 6 måneder, og for domfelte som er dømt fengselsstraff i mer enn 12 år, skal vurderingen skje innen ett år. Dersom det etter frister fortsatt er grunnlag for å nekte domfelte løslatelse på prøve, skal spørsmålet vurderes fortløpende, senest innen henholdsvis nye 3 eller 6 måneder eller ett år fra forrige vedtak, jfr. 2. ledd. Et vedtak om prøveløslatelse kan gjøres betinget av at et utvisningsvedtak skal iverksettes samtidig med løslatelsen. Dersom fysisk transport ut av landet viser seg umulig å gjennomføre etter en prøveløslatelse med slik betingelse, kan lokalt nivå beslutte gjeninnsettelse inntil transport ut av landet kan iverksettes Møteplikt i prøvetiden Leder av fengsel skal i samarbeid med friomsorgen fastsette dato for første oppmøte og oppmøtehyppighet før tidspunktet for løslatelse. Perioden med møteplikt løper fra tidspunktet for første møte hos friomsorgen. Domfelte skal møte presis. Lengden på perioden med møteplikt skal normalt være 3 måneder. Ved lengre dommer der det fremstår som nødvendig for å motvirke ny kriminalitet, kan perioden med møteplikt fastsettes for inntil 1 år. Ved kortere dommer kan perioden med møteplikt fastsettes for en kortere periode, men ikke under 1 måned. I tillegg til en egen saksbehandler i friomsorgen, kan det benyttes annen kontaktperson oppnevnt av friomsorgen. Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgen og domfelte om det nærmere innholdet i perioden med møteplikt. Planen kan endres dersom det er nødvendig på grunn av nye opplysninger eller endret livssituasjon. Domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om perioden med møteplikt for kriminalomsorgen og om eventuelle øvrige vilkår. Domfelte skal selv dekke reiseutgifter i forbindelse med oppmøteplikten. Kriminalomsorgen skal dekke utgiftene dersom domfelte ikke selv har midler Forlengelse av perioden med møteplikt. Opphør Perioden med møteplikt kan forlenges med inntil 3 måneder. Regionalt nivå kan fastsette ytterligere forlengelse, men ikke utover 1 år. Perioden kan ikke forlenges ut over prøvetidens utløp. Møtepliktperioden opphører når: a) den fastsatte perioden utløper, herunder etter forlengelse b) friomsorgen bestemmer det c) det avsies dom eller kjennelse som følge av brudd på prøveløslatelsesvilkår, og den nye dommen utelukker møteplikt d) oppdraget overføres annet land Kontroll av prøveløslatte Friomsorgen skal påse at fastsatte vilkår overholdes og kan pålegge domfelte å gi opplysninger som kan sikre denne kontroll Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen Hvis domfelte nekter å avgi prøve for å avdekke bruk av ulovlige berusende eller bedøvende midler, skal dette regnes som brudd. Friomsorgen har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig, eller det foreligger særlig formildende omstendigheter. Kapittel 4 Varetekt og andre reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov 4-1. Plassering av varetektsinnsatte. Overføring Kriminalomsorgen skal stille fengselsplass til disposisjon uten unødig opphold etter at fengslingskjennelse foreligger. Kriminalomsorgen og politiet plikter sammen å sørge for at slik overføring fra politiarrest til fengsel finner sted. I særlig unntakstilfelle kan varetektsinnsatte overføres fra fengsel til politiarrest i forbindelse med hovedforhandling i straffesaken. Dette gjelder bare dersom det ikke er mulig å finne ledig varetektsplass i nærheten av domstolen og avstanden mellom fengselet der varetektsinnsatte utholder varetekten og domstolen er så lang at det er praktisk umulig å fremstille varetektsinnsatte hver dag. Slikt opphold skal være av meget kort varighet og det skal fortløpende arbeides for å skaffe egnet rom i fengsel i nærheten av det sted hovedforhandlingen avholdes. Varetektsinnsatte kan overføres til et annet fengsel etter anmodning fra politi- eller påtalemyndighet dersom det anses påkrevd av etterforskningsmessige hensyn Fellesskap Innsatte som av retten ennå ikke er besluttet fengslet, skal bare ha adgang til samkvem med andre innsatte dersom påtalemyndigheten forhåndssamtykker Arbeid, opplæring, program og andre tiltak Varetektsinnsatte uten restriksjoner og andre innsatte etter dette kapittelet, har samme adgang som domsinnsatte til å delta i alle tiltak og det fritidsfellesskap som det enkelte fengsel tilbyr Overgang fra varetektsfengsling til straffegjennomføring. Løslatelse En varetektsinnsatt skal overføres fra varetektsfengsling til straffegjennomføring eller forvaring når vedkommende myndighet med hjemmel i rettskraftig dom eller beslutning om foregrepet tvangskraft har gitt ordre om det. Varetektsinnsatte skal løslates uten opphold når retten eller påtalemyndigheten har gitt ordre om det. Får varetektsinnsatte dom på ubetinget fengselsstraff som anses utholdt til endt tid ved varetektsfengsling, skal han

17 Forskrift til lov om straffegjennomføring løslates straks. Har varetektsinnsatte ved varetektsoppholdet utholdt så stor del av den idømte fengselsstraff at han fyller vilkårene for prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven 42, kan han løslates på prøve etter disse reglene. Kapittel 5 Samfunnsstraff 5-1. Utsettelse av gjennomføring av samfunnsstraff. Beregning av straffetid Forskriften 3-1 gjelder så langt den passer. I straffetiden inngår ikke den tid domfelte har vært innvilget avbrudd i medhold av straffegjennomføringsloven 57. I straffetiden inngår heller ikke den tid gjennomføring av samfunnsstraff har vært avbrutt i medhold av straffegjennomføringsloven 58 tredje ledd og 59 annet ledd. For øvrig gjelder forskriften 3-3 første ledd bokstav c og annet ledd så langt de passer Innholdet i samfunnsstraffen Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgen og domfelte om innholdet i samfunnsstraffen. Straffen skal tilrettelegges slik at den domfelte kan utføre sitt ordinære arbeid eller skolegang uten fravær. Dersom hensynet til bemanningen eller eksterne samarbeidsparter tilsier det, kan det kreves at domfelte tar fri fra arbeid eller skole. Utgangspunktet er at programdeltakelse er frivillig, men informasjon om program i forbindelse med kartlegging av det nærmere innholdet i samfunnsstraffen kan pålegges. Timer brukt til kartleggingssamtale er en del av samfunnsstraffen og skal komme til fradrag i antallet timer. Domfelte skal selv dekke reiseutgiftene i forbindelse med gjennomføringen av samfunnsstraffen. Friomsorgen skal dekke utgiftene dersom domfelte ikke selv har midler Straffavbrudd Avbrudd gis i en bestemt periode av inntil 4 uker og kan senere forlenges én gang med inntil 4 uker. Spørsmålet om ytterligere forlengelse skal forelegges overordnet nivå for avgjørelse. I særlige unntakstilfeller kan regionalt nivå innvilge avbrudd for en ubestemt periode. Avbruddets totale lengde må stå i rimelig forhold til dommens lengde og begrunnelsen for avbruddet Reaksjon på brudd Hvis domfelte nekter å avgi prøve for å avdekke bruk av ulovlige berusende eller bedøvende midler, skal dette regnes som brudd. Manglende fremmøte til informasjons- og kartleggingssamtale eller til avtalt program, regnes som brudd. Friomsorgen har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig. Kapittel 6 Særlige regler om innsettelse og opphold i avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå 6-1. Avgjørelsesmyndighet og varighet Regionalt nivå avgjør om vilkårene for opphold i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå er oppfylt og treffer vedtak om innsettelse, fortsatt opphold, eventuell overføring til annen avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå samt overføring til fengsel eller avdeling med høyt sikkerhetsnivå. Vedtak om innsettelse i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan vare i inntil 6 måneder av gangen. Oppholdet kan fortsette uten avbrudd dersom regionalt nivå etter en fornyet vurdering bestemmer dette i et nytt vedtak Vilkår for innsettelse i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå I avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan det innsettes domfelte og varetektsinnsatte som antas å medføre særlig rømningsfare, fare for anslag utenfra for å bistå til rømning, fare for gisseltaking eller fare for ny, særlig alvorlig kriminalitet. Når andre sikkerhetsmessige tiltak har vist seg som eller fremstår som åpenbart utilstrekkelige, kan også innsatte som har gjort seg skyldig i gjentatt vold eller særlig truende adferd omfattes Fellesskap med andre innsatte Innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ikke ha fellesskap med innsatte fra andre avdelinger. Lokalt nivå avgjør om flere innsatte på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ha fellesskap med hverandre. Utelukkelse fra fellesskap i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå er ikke begrenset i tid, forutsatt at utelukkelsen ikke anses uforholdsmessig Arbeid, opplæring, program eller andre tiltak Begrensninger i fellesskapet skal kompenseres med utvidet kontakt med tilsatte og tilfredsstillende arbeids-, opplæringsog andre aktivitetstilbud og fritidssysler Religion og livssyn Samtaler med prest, religiøs forstander, sjelesørger eller annen livssynsveileder skal som hovedregel skje under de kontrolltiltak som gjelder for vanlige besøk. Lokalt nivå kan gi lettelser i kontrolltiltakene ved religiøs aktivitet etter forhåndssamtykke fra regionalt nivå Reportasje og intervju Lokalt nivå avgjør om og når reportasje kan gjennomføres. Reporter med eventuelt følge skal til enhver tid følges av en tilsatt. Reporter med følge har taushetsplikt om opplysninger av sikkerhetsmessig art og skal gjøres oppmerksom på dette ansvaret, samt oppfordres til å avklare med lokalt nivå om materialet det er meningen å publisere inneholder taushetsbelagte opplysninger. Media er selv ansvarlig for at presseetiske regler følges og at offentliggjøring ikke bryter andre bestemmelser. Lokalt nivå kan sette ytterligere vilkår for den praktiske gjennomføringen av reportasje eller intervju Helsetjeneste Innsatte skal ha regelmessig legetilsyn. Legetilsyn og oppfølging skal som hovedregel skje inne i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå. Unntaksvis kan dette skje utenfor fengselet, men det må da på forhånd vurderes om væpnet politi skal delta som vaktstyrke til enhver tid. Samtykke fra regionalt nivå skal, om mulig, innhentes på forhånd før det treffes beslutning om fremstilling til sykehus. Regionalt nivå treffer beslutning om eventuell gjennomføring av straff i sykehus Undersøkelse av innsatte, rom og eiendeler I avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå skal undersøkelse av innsattes person og eiendeler som innsatte bringer med seg, alltid foretas ved ankomst, samt før og etter utganger Undersøkelse av andre personer og gjenstander Det skal på forhånd, og minst hver sjette måned, innhentes opplysninger fra det sentrale strafferegister om enhver som ønsker adgang til avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå, med unntak av diplomater og

18 Forskrift til lov om straffegjennomføring konsulære representanter. Om besøkende og andre personer som ikke er tilsatt i fengselet skal det også på forhånd kontrolleres om politiet har andre opplysninger av sikkerhetsmessig betydning. Enhver som skal inn og ut av avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal passere metalldetektor og annen pålagt kontroll. Visitasjon kan gjennomføres etter samtykke ved positivt utslag etter kontroll med teknisk utstyr eller hund, eller ved stikkprøve- eller rutinekontroll eller etter mistanke. Dette omfatter også offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, samt tilsatte. Dersom undersøkelsen gir positivt utslag, skal den ulovlige gjenstanden beslaglegges og overleveres til politiet eller holdes midlertidig tilbake. Det er ikke tillatt å ta med gjenstander inn eller ut av avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå uten særskilt godkjennelse. Alle gjenstander som tas med inn og ut av avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal kontrolleres nøye, om nødvendig ved bruk av gjennomlysningsmaskin eller lignende. Undersøkelse av gjenstander tilhørende offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, må ikke medføre at konfidensielt innhold i brev eller dokumenter avsløres eller ødelegges. Ingen personer tillates å medta mobiltelefon eller tilsvarende inn i avdelingen. Eventuelt medbragt mobiltelefon eller tilsvarende skal tas hånd om av fengselets tilsatte inntil besøket er avsluttet. Nektelse av kontrolltiltak, unndragelse eller forsøk på unndragelse av kontrolltiltak, kan medføre umiddelbar avvisning. Det samme gjelder dersom kontrolltiltakene gir positive utslag, eller det ellers er grunn til å anta at en person forsøker å ta med seg gjenstander som ikke er tillatt inn i fengselet. Personene kan av samme grunner holdes tilbake i fengselet i påvente av politiet. Dersom det antas at øvrige sikkerhetstiltak er tilstrekkelige, kan personene likevel tillates adgang til avdelingen. Offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan ikke holdes tilbake og kan bare avvises dersom de ikke medvirker til undersøkelsen Besøk Besøk skal gjennomføres med glassvegg og avlytting eller med en tilsatt i rommet. Lokalt nivå kan gi lettelser i disse kontrolltiltakene etter forhåndssamtykke fra regionalt nivå. Lettelser kan ikke gis dersom den besøkende motsetter seg de pålagte kontrolltiltak. Offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, skal ha fri kommunikasjon med innsatte, uten avlytting eller tilsattes tilstedeværelse i besøksrommet. Glassvegg skal benyttes og besøket kan i tillegg gjennomføres under påsyn. Alle samtaler skal føres på norsk eller engelsk eller et språk den tilsatte som utfører kontrollen behersker. Dette påbud gjelder ikke innsattes samtaler med offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant. Brudd på språkpåbud skal føre til at besøket avbrytes umiddelbart Postsendinger Postsendinger til og fra innsatte skal kontrolleres ved gjennomlysing eller lignende, og åpnes og gjennomleses før de utleveres eller sendes. Slike sendinger kan helt eller delvis inndras. Den samme kontroll kan gjennomføres av sendinger innsatte allerede har mottatt. Korrespondanse skal foregå på norsk eller engelsk eller et språk den tilsatte behersker. Innsattes korrespondanse med offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, skal kontrolleres ved gjennomlysing og lignende, og ved mistanke åpnes av en tilsatt i nærvær av den innsatte, men ikke gjennomleses av den tilsatte. Slik kontroll må ikke medføre at konfidensielt innhold i brev eller dokumenter avsløres eller ødelegges Telefonsamtaler Alle telefonsamtaler skal på forhånd godkjennes av lokalt nivå, og de skal gjennomføres på norsk eller engelsk eller et språk den tilsatte som utfører kontrollen behersker. Alle telefonsamtaler til og fra innsatte skal avlyttes i sin helhet. Den innsatte og dennes samtalepartner skal på forhånd gjøres oppmerksom på avlyttingen. Samtalen kan avbrytes av den tilsatte hvis ikke språkpåbud følges, eller når det kan være grunn til å anta misbruk. Samtaler til og fra offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, skal ikke avlyttes. Det skal på forhånd, og eventuelt under samtalen, foretas undersøkelser for å sikre rett identitet på samtalepartneren. Båndopptak av en samtale kan skje dersom det er mistanke om planlegging av rømning. Slike opptak kan ikke gjøres av samtaler med offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant Fremstillinger Fremstillinger kan bare gis i ekstraordinære tilfelle ved helsebehandling, og da bare etter reglene som fremgår i forskriften Avvik eller lettelser i kontrolltiltakene Det skal ikke under noen omstendigheter gjøres lettelser i forhold til ovennevnte regler uten etter beslutning fra regionalt nivå. Kapittel 7 Diverse bestemmelser 7-1. Utfyllende retningslinjer Kriminalomsorgens sentrale forvaltning gir nærmere retningslinjer til straffegjennomføringsloven og denne forskrift Ikrafttredelse Forskriften gjelder fra Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av nr 8944 om fengselsvesenet (fengselsreglementet), forskrift av nr 3632 om faste besøkende i fengsler, forskrift av nr 3637 om det direkte tilsyn med innsatte og forskrift av nr 6 om tvangsmidler og våpen i fengsler.

19 Aktuelt fra KRUS Markedsføring av yrket og utdanningen Aktuelt for kriminalomsorgen hadde i forrige utgave en artikkel om de tiltak KRUS har iverksatt for å profilere yrket og utdanningen. Mye har skjedd siden sist og ikke minst planlegges mange spennende prosjekter. Vi har videreutviklet pressekontakten i hele landet og er nå i ferd med å opparbeide bred kontaktflate. Det har medført god og positiv omtale om kriminalomsorgen. I tillegg har vi deltatt ved flere yrkes-/ utdanningsmesser, blant annet i Bodø, Stavanger, Fredrikstad, Bergen og Oslo. Det er hyggelig å registrere at vi hadde godt besøkte stands.vi holder også informasjonsmøter om yrket ved ulike typer utdanningsinstitusjoner og på flere andre arenaer. Ønsker vi være attraktive for publikum, samt være aktuell som utdanningsinstitusjon er det viktig at vi møter publikum der folk finnes. Vi har gjennomført åpne informasjonsmøter for publikum inne i fengsler. Det at vi avholder åpne møter i fengsel forsterker nysgjerrigheten. Det er hyggelig å se at fengslene stiller seg positivt til dette.ved Åna fengsel kom ca. 200 personer for å høre om kriminalomsorgen en vanlig tirsdags kveld i januar. Det er også blitt avholdt tilsvarende informasjonsmøte ved Ringerike fengsel med godt oppmøte. Dersom det er flere fengsler/ regioner som kan tenke seg å gjennomføre slike opplegg, ta kontakt med undertegnede på KRUS. var i snitt 2500 brukere innom sidene de første fire månedene. Siden sist er det også verdt å merke seg at det er blitt opprettet et ekstraordinært aspirantkull på 15 plasser for Kriminalomsorgen region sørvest med oppstart første april Det som blir spesielt for dette kullet er at både den praktiske og teoretiske delen av opplæringen foregår ved Åna fengsel.vi har aktivt profilert oss i denne regionen.til de 15 utlyste plassene mottok vi 234 søknader. Så konkurransen er hard. Ekstra hyggelig å registrerer at 45 % av søkermassen er kvinner. Å øke andelen kvinner er ett av våre satsingsområder og det er derfor hyggelig å se resultater av dette arbeidet. Videre arbeider vi nå med å lage nytt infomateriell. Dette innebærer nye informasjonsbrosjyrer og nytt stand-utstyr. Dette er materiell som kan lånes ut internt, men vær tidlig ute med forespørsel, for etterspørselen er til tider stor. Vi vil til slutt rette en stor takk til alle som har gitt oss gode innspill for det videre arbeidet. Vi vil også takke de som har representert kriminalomsorgen ved informasjonsmøter, utdanningsmesser, etc. For oss er det viktig å ha aktive medspillere i det videre arbeidet. Hilsen førstebetjent John Holen, KRUS 19 Vi jobber med å videreutvikle våre nettsider, og bare i januar er det registrert i underkant av eksterne brukere. Dette er en fordobling siden november Så interessen fra publikum er tilstede når de får kunnskap om oss.vi anbefaler flere å se våre nettsider I tillegg har vi hatt ca besøk på kriminalomsorgens Intranettsider i samme tidsrom. Da sidene ble opprettet i juni 2001,

20 Helt ny leder og nesten ny organisering Akershus friomsorgskontor klar til samfunnsstraff 20 Tekst og foto: rådgiver Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen - Friomsorgen i Akershus har hatt en voldsom økning i arbeidsoppgaver de siste to årene, forteller Hans Gunnar Stey som tiltrådte som kontorsjef i januar i år. Han er jurist og kommer fra stilling som rådgiver i Justisdepartementets Kriminalomsorgsavdeling. Sine første fire år som jurist til 98 - var han konsulent ved Oslo nord friomsorgskontor. Noe av forklaringen på økningen kan være at mange kriminelle som opererer i Oslo er hjemmehørende i Akershus det er korte avstander og gode kommunikasjonsmuligheter mellom Oslo og det omkringliggende fylket Akershus - og mye virksomhet som tidligere var Oslopreget foregår i stadig høyere grad også i Akershus. Dessuten er det økende tilflytting til fylket, her satses det på boligbygging og argumenteres blant annet med nærheten til Oslo. - Jeg tror nok det er enklere å være kontorsjef nå enn før regionaliseringen. Min erfaring er i hvert fall at nærheten til et regionalt ledd er praktisk, enhetene i regionen følges godt opp. I de fire ukene jeg var på regionen før jeg tiltrådte som kontorsjef, fikk jeg god innsikt i regionens arbeidsmåte og oppgavener. Om noen skulle tvile, det er god kompetanse på og interesse for friomsorgen der, ingen nedprioritering til fordel for fengselsvesenet. Dessuten ligger kontoret til Kriminalomsorgen region nordøst ikke mange hundremeterne fra hovedkontoret til Akershus friomsorgskontor. Alt ligger til rette for et nært samarbeid, sier Stey. Stey mener det nok er enklere for en jurist å bli kontorsjef nå enn da han begynte i friomsorgen i Jeg er kanskje den eneste kontorsjef i friomsorgen som er jurist nå, i og med at Siv Hvidsten gikk fra å være kontorsjef i Vestfold til å bli assisterende direktør i Kriminalomsorgen region sør. Friomsorgen blir mer og mer lovregulert, og vi blir sett i kortene. Dette stiller krav til etaten om juridisk kompetanse. Også for andre stillinger innen friomsorgen er det blitt større 0åpenhet for å rekruttere ut fra et bredere grunnlag enn tidligere, samfunnsfag og andre studier kan også være nyttig. Her har vi for eksempel en cand mag på Ski og en sosiolog på Lillestrøm, sier Stey som tydelig har funnet seg meget vel til rette i friomsorgen. Forberedelse til samfunnsstraff - Informasjon til samarbeidsinstansene har vært en sentral del av forberedelsene til samfunnsstraff og til forvaring, sier Stey som i departementet arbeidet med så vel forvaringsforskriftene som nye tiltak for unge lovbrytere. - Alle enhetene innen friomsorgen i Akershus har hatt informasjonsmøter med sine lokale samarbeidsparter, spesielt politiet/påtalemyndigheten, om det som venter. I tillegg har vi laget oversikt over våre oppdragsgivere innen samfunnsnyttig tjeneste og over det vi har av programvirksomhet. Det er programmet Mitt valg som er utviklet i Canada, men er tilpasset norske forhold og har omfattende opplæring for instruktørene. Målet med programmet er å motvirke tilbakefall til rusmisbruk etter soning. Akershus friomsorgskontor var den første enheten som tok i bruk programmet våren Det andre programmet friomsorgen i Akershus kjører er Voldsmestringsprogrammet. Førstekonsulent Anne-Heidi Bøhn forteller at voldsmestringsprogrammet er en samtalegruppe for personer som enten har som særvilkår i dommen at de skal delta eller de står under tilsyn og deltar frivillig. Gruppelederne har fått spesialopplæring over 1,5 år fordelt med ni samlinger, hver er på to dager. Gruppene for de domfelte går en gang i uken med til sammen 12 til 15 oppmøter. Det kan være 6 8 personer som starter og 5 som fullfører. - Målet er å lage en strukturert situasjon der deltakerne snakker seriøst om vold. I tillegg kan det være et delmål at samtalegruppen inspirerer deltakerne til å jobbe aktivt videre med seg selv, for eksempel ved at flere velger å oppsøke profesjonell behandling under soningen eller etter løslatelse. Gruppene er lukkede, men vi vurderer å starte med åpen gruppe forteller hun. Programmene kjøres i Oslo, klientene er fra alle de tre enhetene i Akershus. Hans Gunnar Stey fremhever behovet for å tenke helhetlig og se på samarbeidsmuligheter også ut over de tre Akershusenhetene i gruppevirksomheten, for eksempel med friomsorgen i Oslo, Oslo fengsel og Ullersmo fengsel. Derved sikrer man at potensielle deltakere ikke må vente på gruppestart. - Konfliktrådene kan bli en viktig samarbeidpart hvis konfliktrådmegling går inn som en del av andre tiltak i samfunnsstraffen. Vi venter på avklaringen i forhold til bruk av konfliktråd og andre tiltak som vil komme med retningslinjene for samfunnsstraff, fortsetter han. - Vi vet dessuten at konfliktrådene på sin side jobber internt med å forberede seg på dette, skyter Kjersti Selsås inn. - Som ledd i forberedelsene har vi dessuten kontaktet legekontor i forbindelse med urinprøver. Vi har god oversikt over ressursene vi samlet har å spille på når det gjelder samfunnsnyttig tjeneste, men avventer nå retningslinjene for å gå dypere inn i forberedelsene, sier Hans Gunnar Stey. - Oppstartperioden av den nye straffereaksjonen blir viktig. Vi tror den vil bli fulgt med interesse fra våre samarbeidspart-

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

Retningslinjer til lov om gjennomføring av straff mv (straffegjennomføringsloven) og til forskrift til loven

Retningslinjer til lov om gjennomføring av straff mv (straffegjennomføringsloven) og til forskrift til loven Retningslinjer til lov om gjennomføring av straff mv (straffegjennomføringsloven) og til forskrift til loven Fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 16. mai 2002 med hjemmel i forskrift til

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer

Rapport fra Tappetårnet

Rapport fra Tappetårnet Rapport fra Tappetårnet Medlemmer: Assisterende direktør i region sør Rita Kilvær Fengselsleder Geir Broen, Representant for NFF Øystein Øhrling fra Horten fengsel Forbundsleder for KY Knut-Are Svenkerud

Detaljer

Fakta om kriminalomsorgen

Fakta om kriminalomsorgen Fakta om kriminalomsorgen Kriminalomsorgen Hovedmål Gjennomføre de reaksjoner som fastsettes av påtalemyndigheten eller besluttes av domstol straks de er rettskraftige. Legge forholdene til rette for at

Detaljer

MOTTATT 20 DES RUNDSKRIV - AVVIKLE SONINGSKØEN DUBLERING SOM MIDLERTIDIG TILTAK FOR Å

MOTTATT 20 DES RUNDSKRIV - AVVIKLE SONINGSKØEN DUBLERING SOM MIDLERTIDIG TILTAK FOR Å Regionkontorene i kriminalomsorgen Krirninalomsorgens utdanningssenter RUNDSKRIV Kriminalomsorgsdirektoratet 20 DES Postboks 694 Skedsmogt 5, Lillestrøm Telefaks: 404 38 801 H&ge Hansen 8005@kriminalomsorg.no

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte

Detaljer

Fakta om. kriminalomsorgen

Fakta om. kriminalomsorgen Fakta om kriminalomsorgen Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet, motvirker straffbare I snitt har kriminalomsorgen hver dag

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

"PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD

PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD RUNDSKRIV Del II nr. 4/1983. fra RIKSADVOKATEN Oslo, 28. desember 1983. R. 2617/83 Statsadvokaten i Politinzesteren i "PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM

Detaljer

VEDRØRENDE RAPPORT ETTER FOREBYGGINGSENHETENS BESØK

VEDRØRENDE RAPPORT ETTER FOREBYGGINGSENHETENS BESØK Kriminalomsorgen Tromsø fengsel Sivilombudsmannen Forebyggingsenheten mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO U.off 13 offl. Deres ref: Vår ref: Dato: 201416102-13

Detaljer

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF Fastsatt av Justisdepartementet den 19.mars 2010 med hjemmel i straffeprosessloven 462 a. Forskriften og retningslinjene

Detaljer

Handlingsplan Økning bruk av 12

Handlingsplan Økning bruk av 12 Handlingsplan Økning bruk av 12 Faget i Fokus XVI KRUS 5. Juni 2014 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver, KDI 12 Praksis Mest rusproblematikk Plasstilsagn Vurdering av helsemyndigheten Fengselsleder avgjør søknaden

Detaljer

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF Fastsatt av Justisdepartementet den XX med hjemmel i straffeprosessloven 462 a. Forskriften og retningslinjene utfyller

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Deres ref: V& ref: Dato: KDI6/2015 201420373-20 03.072015 RUNDSKRIV OM ELEKTRONISKE HJELPEMIDLER I FENGSEL

Deres ref: V& ref: Dato: KDI6/2015 201420373-20 03.072015 RUNDSKRIV OM ELEKTRONISKE HJELPEMIDLER I FENGSEL Kriminalomsorcisdirektoratet Kriminalomsorgens regionkontorer Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Ru n ds kr1 v Deres ref: V& ref: Dato: KDI6/2015 201420373-20 03.072015 RUNDSKRIV OM ELEKTRONISKE

Detaljer

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 Kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 1 Forord Strategien og handlingsplanen for arbeidsdriften som nå foreligger er et produkt av en lang prosess. En arbeidsgruppe

Detaljer

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk Deres ref.: Vår dato: 19.06.2015 Vår ref.: 2015/7741 Arkivnr.: 752 Kommunene i Rogaland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

Utkast februar 2012. Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer

Utkast februar 2012. Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) 2012 1 1 SAMMENDRAG... 5 2 BAKGRUNN... 5 3 INNLEDNING... 5 4 KAPASITETSPROGNOSER...

Detaljer

BØTETJENESTE. Et pilotprosjekt i Troms fylke. v/birgitte L. Storvik, førstelektor KRUS

BØTETJENESTE. Et pilotprosjekt i Troms fylke. v/birgitte L. Storvik, førstelektor KRUS BØTETJENESTE Et pilotprosjekt i Troms fylke v/birgitte L. Storvik, førstelektor KRUS Hva er bøtetjeneste? Strgjfl. 16 a Bøtelagte som ikke betaler boten sin må normalt gjennomføre subsidiær fengselsstraff.

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING I NEDERLAND

UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING I NEDERLAND Høringsnotat UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING I NEDERLAND 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring utkast til forskrift om straffegjennomføring i Nederland.

Detaljer

KRIMINALOMSORGENS KAPASITETSPLAN med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer

KRIMINALOMSORGENS KAPASITETSPLAN med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer KRIMINALOMSORGENS KAPASITETSPLAN med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) 2012 INNHOLD: 1 SAMMENDRAG 4 2 BAKGRUNN 5 3 INNLEDNING 5 4 PROGNOSER

Detaljer

Forskrift om Politiets utlendingsinternat (Utlendingsinternatforskriften)

Forskrift om Politiets utlendingsinternat (Utlendingsinternatforskriften) Forskrift om Politiets utlendingsinternat (Utlendingsinternatforskriften) DATO: FOR-2009-12-23-1890 DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 5 s 780 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-01

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og

Detaljer

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Deres ref Vår ref Dato 15/996-06.07.2015 Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Vedrørende begrepet undervisningstime i introduksjonsloven

Detaljer

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene seniorrådgiver Anne Dahl Justisdepartementet Rusmestringskonferansen Gardemoen 26.oktober 2011 Bakgrunn for etableringen Levekår blant innsatte G8

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Tanker Tanker & Tips & tips Nr. Nr.1, november oktober 2010 2010 1 På vei mot en trygg og forutsigbar løslatelse Arbeidet med å virkeliggjøre intensjonene i Tilbakeføringsgarantien

Detaljer

Forskrift om straffegjennomføring

Forskrift om straffegjennomføring Forskrift om straffegjennomføring Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) takker for den tillit vi er vist som høringsinstans i forbindelse med utkast til forskrift om straffegjennomføring. JURK har følgende

Detaljer

HØRING RAPPORT ETTERKONTROLL AV REGLENE OM STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET, STRAFFERETTSLIG SÆRREAKSJONER OG FORVARING.

HØRING RAPPORT ETTERKONTROLL AV REGLENE OM STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET, STRAFFERETTSLIG SÆRREAKSJONER OG FORVARING. Juss-studentenes rettsinformasjon Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Vår

Detaljer

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGEN av dette. Aktivitetstilbudet kan bestå av arbeid, opplæring, programmer mv. samt ulike kombinasjoner uheldige skadevirkninger

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret

Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret 1. Jordbæreventyret - Formål Jordbæreventyret ble stiftet i 2008. Organisasjonen er etablert for å støtte opp om og videreutvikle det

Detaljer

Disponeringsbrev 2010 Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Oslo og Akershus

Disponeringsbrev 2010 Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Oslo og Akershus Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Akershus Pb. 8172 Dep 0034 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201000730-/MEO 01.02.2010 Disponeringsbrev 2010 Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

Detaljer

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet

Detaljer

Disponering av investeringsmidler 2010 søknad om finansiering til omstillingsprosjekter

Disponering av investeringsmidler 2010 søknad om finansiering til omstillingsprosjekter Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Oslo universitetssykehus HF Trondheimsveien 235 0514 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom

Samarbeidsavtale mellom KR 40.1/14 UTKAST 02.09.2014 Samarbeidsavtale mellom Kirkerådet og KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon om forberedelser til virksomhetsoverdragelse av statlig tilsatte i Dnk 1 1. Formål

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

3.14 Retningslinjer for gjennomføring av straff utenfor fengsel med særlige vilkår

3.14 Retningslinjer for gjennomføring av straff utenfor fengsel med særlige vilkår 3.14 Retningslinjer for gjennomføring av straff utenfor fengsel med særlige vilkår - Revidert av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) 18.06.2015 Straffegjennomføringsloven 16. Gjennomføring av straff utenfor

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/458 12.01.2015 Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Departementet viser

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016 Norsk design- og arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 Oslo Deres ref Vår ref Dato 15/6114 07.01.2016 Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016 1. Innledning.1 2. Oversikt over

Detaljer

Kap. 0712 Bioteknologinemnda for 2014

Kap. 0712 Bioteknologinemnda for 2014 Bioteknologinemnda Stortingsgaten 10 0161 OSLO Deres ref Vår ref Dato xx-hel 19.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - kap. 712 Bioteknologinemnda tildeling av bevilgning Helse- og omsorgsdepartementet viser til

Detaljer

Straffegjennomføringsloven

Straffegjennomføringsloven Nummer 2 / 2001 Les også om: Kriminalomsorgen region nord Profilering av kriminalomsorgen etatsmerke 150-åringen Oslo fengsel Nye strafferettslige særreaksjoner Faget i fokus III arrangeres 13.-15. juni

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 59 (1999-2000) Ot.prp. nr. 59 (1999-2000) Om midlertidig lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 2. juni 2000, godkjent i statsråd

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

OVERSENDELSE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTETS SAKSBEHANDLING OG OPPTREDEN VED VALG AV MODELL FOR INNSAMLING AV SEISMISKE DATA I BARENTSHAVET SØRØST

OVERSENDELSE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTETS SAKSBEHANDLING OG OPPTREDEN VED VALG AV MODELL FOR INNSAMLING AV SEISMISKE DATA I BARENTSHAVET SØRØST Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8, inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 11 Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS)

REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS) REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS) : KAPITTEL 1 Innledende bestemmelser 1 1 Mål Målet med godkjenningsordningen er å sikre at selgere/rådgivere i skadeforsikring

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter

Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter V3.0-26.03.2014 St Olavs hospital HF 7030 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: 08/2033-130 Saksbehandler: Jon Nysted Dato: 11.04.2014 Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.

Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Rundskriv I-16/96 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner Landets fylkeskommuner Landets fylkesleger Landets fylkesmenn

Detaljer

OM VARETEKTSFENGSLING

OM VARETEKTSFENGSLING Rundskriv Del nr. 1/1, fra RIKSADVOKATEN R. 76/76 Oslo, 18. mars 1976. Statsadvokaten i OM VARETEKTSFENGSLING I. Bruk av varetektsfengsel. Det er særlig i den senere tid fremkommet kritikk mot politiets

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE

FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE Melding til utvalg for kultur og oppvekst 07.12.09-116/09 Godkjent i styringsgruppen Dato FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE Foto: John Sirevåg PROSJEKTPLAN Overordnet prosjektbeskrivelse

Detaljer

DELEGASJONSREGLEMENT FOR FORHOLDET MELLOM OSLO BISPEDØMMERÅD OG DAGLIG LEDER

DELEGASJONSREGLEMENT FOR FORHOLDET MELLOM OSLO BISPEDØMMERÅD OG DAGLIG LEDER KR 14.3/12 Oslo DELEGASJONSREGLEMENT FOR FORHOLDET MELLOM OSLO BISPEDØMMERÅD OG DAGLIG LEDER Fastsatt av Oslo bispedømmeråd i møte 10. - 11.10 1997, sak 80/97, endret i møte 19.03.1998, sak 15/98, endret

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 01.09.2011 2011/10331 DERES DATO 02.08.2011 VÅR SAKSBEHANDLER Hilmar Remen tlf 412 18 476 DERES REFERANSE Andøy kommune v/ Rådmann Rådhuset 8480 Andenes Att. Kirsten Lehne Pedersen

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

Rundskriv F-16-10: Forskrift om studieforbund og nettskoler

Rundskriv F-16-10: Forskrift om studieforbund og nettskoler Nettskolene Studieforbundene Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 201005810 06.12.10

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167 Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

A.K. Slungård 14/9177-1 23.desember 2014

A.K. Slungård 14/9177-1 23.desember 2014 Ungt Entreprenørskap Norge Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato A.K. Slungård 14/9177-1 23.desember 2014 Statsbudsjettet 2015 - Tilsagnsbrev 1. INNLEDNING Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Innledning Tappetårnet for friomsorgen møttes på Soria Moria i Oslo 3. og 4. oktober 2007 for to dager med fritenkning og samtale om fremtidens kriminalomsorg, med

Detaljer

RAPPORT FRA SIVILOMBUDSMANNENS FOREBYGGINGSENHETS BESØK I TRONDHEIM FENGSEL 17.-19. MARS 2015.

RAPPORT FRA SIVILOMBUDSMANNENS FOREBYGGINGSENHETS BESØK I TRONDHEIM FENGSEL 17.-19. MARS 2015. Kriminalomsorgen region nord, Trondheim fengsel Sivilombudsmannen Postboks 3, Sentrum 0101 OSLO U.off 13 offl. Deres ref: Vår ref: Dato: 201222664-20 24.11.2015 RAPPORT FRA SIVILOMBUDSMANNENS FOREBYGGINGSENHETS

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

Norsk fengselsstraff følger to grunnleggende prinsipper. Hva skjer når disse

Norsk fengselsstraff følger to grunnleggende prinsipper. Hva skjer når disse I 2011 ble det etablert et soningsregime for særlig høyt sikkerhetsnivå rundt terroristen Anders Behring Breivik her ved Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum. FOTO: Solum, Stian Lysberg Norsk fengselsstraff

Detaljer

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1.

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1. Arbeidsreglement Den formelle bakgrunn for utarbeidelsen av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven. Det heter i 70 at partene i den enkelte virksomhet skal fastsette reglement ved skriftlig avtale.

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

Kriminalomsorgens årsstatistikk - 2013

Kriminalomsorgens årsstatistikk - 2013 Kriminalomsorgens årsstatistikk - 213 Innhold Forbehold og feilkilder 3 Utdrag og kommentarer 4 Mottatte dommer 9 Personundersøkelser - utvikling 1 Personundersøkelser - Fullførte. Lovbrudd etter siktelse/alder

Detaljer

R-110 13/4469 ATV 25.11.2013

R-110 13/4469 ATV 25.11.2013 Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Riksrevisjonen Nr. Vår ref Dato R-110 13/4469 ATV 25.11.2013 Fullmakter i henhold til bevilgningsreglementet 1. Innledning Stortinget vedtok 26.

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

Forord. Oslo, mai 2001. Jon Blaalid

Forord. Oslo, mai 2001. Jon Blaalid Forord På oppdrag fra Justisdepartementet og Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har Statskonsult evaluert etatsutviklingsprosessen i kriminalomsorgen. Etatsutviklingsprosessen ble igangsatt i 1993,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Schweigaardsgate møterom hos Akershus fylkeskommune. Inger-Christin Torp (leder) Gunn Randi Fjæstad (etter fullmakt)

MØTEPROTOKOLL. Schweigaardsgate møterom hos Akershus fylkeskommune. Inger-Christin Torp (leder) Gunn Randi Fjæstad (etter fullmakt) 1 MØTEPROTOKOLL UTVALG MØTESTED Representantskap for TKØ Schweigaardsgate møterom hos Akershus fylkeskommune DATO 18. oktober 2013 TID Kl 10-13 TILSTEDE: Inger-Christin Torp (leder) Ola Selvaag Beate Børja

Detaljer

Stortinget vil utelukkende styre på den nye driftsposten (ny felles post 01), som også skal dekke lønn til tilsatte.

Stortinget vil utelukkende styre på den nye driftsposten (ny felles post 01), som også skal dekke lønn til tilsatte. Planleggings- og samordningsdepartementet Arbeidsgiveravdelingen PM 1997-20 Opphevelse av bevilgningsreglementet 10, retningslinjer 1997.09.29 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Sph pkt2.02.02-03,

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Forskrift om vedtekter for kommunale skolefritidsordninger i Frogn kommune, Akershus

Forskrift om vedtekter for kommunale skolefritidsordninger i Frogn kommune, Akershus Forskrift om vedtekter for kommunale skolefritidsordninger i Frogn kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Frogn kommunestyre (vedtaksdato) med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den

Detaljer