Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg"

Transkript

1 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg Forundersøkelse, befaring og detaljundersøkelse ved planlegging av mindre renseanlegg Mæhlum, T. (red), J.C. Køhler, P.D. Jenssen, G. Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås

2 Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.: (+47) Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Soil and Environment Frederik A. Dahlsvei Ås Tel.: (+47) Tittel/Title: Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg. Forundersøkelse, befaring og detaljundersøkelse ved planlegging av mindre renseanlegg (Versjon 1) Forfattere/Authors: Mæhlum, T. (red), Køhler, J.C., P.D. Jenssen og G.R. Hensel Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: Åpen /673 Rapport nr./report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/number of pages: 4(155) Antall vedlegg/number of appendices: Oppdragsgiver/Employer: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Norsk Vann Kontaktperson/Contact person: Arnstein Flatlandsmo Ole Lien Stikkord/Keywords: Spredt bebyggelse, mindre renseanlegg, grunnundersøkelse Fagområde/Field of work: Renseteknologi Sammendrag: Infiltrasjon er den foretrukne metode for behandling av avløp i spredt bebyggelse dersom forholdene ligger til rette. Før bygging av infiltrasjonsanlegg er det nødvendig å utføre tilfredsstillende grunnundersøkelser. Grunnundersøkelser skal derfor gjennomføres før det foretas valg av teknologi dersom det ikke er opplagt at infiltrasjon er uegnet. Plan for gjennomføring av grunnundersøkelser deles opp i forundersøkelse, områdebefaring og detaljundersøkelser. Undersøkelsene skal gi svar på grunnens: infiltrasjonskapasitet hydraulisk kapasitet egenskaper som rensemedium Den kunnskap og data som fremkommer skal gi svar på om infiltrasjon er en egnet metode og hvordan anlegget skal bygges. Rapporten supplerer gjeldende bransjestandard for bygging av lukkede infiltrasjonsanlegg, omtalt i VA/Miljøblad 59. Rapporten er en webtilpasset oppdatering av NORVAR rapport 49/1994 tilpasset Forurensningsforskriftens kap. 12. Rapportens hoveddel er en relativt kortfattet gjennomgang av prosedyrer for gjennomføring av en grunnundersøkelse. Rapporten tar for seg planlegging av infiltrasjon for mindre avløp (< 50 pe). Metodikken vil også være relevant for større anlegg. Det er henvisninger til vedlegg hvor stoffet er utdypet i læreboksform. Det er lagt inn eksterne lenker til relevant informasjon. Versjon 2 av rapporten med flere oppdaterte figurer vil etter planen foreligge i 2010/11 som en web versjon på og en rapport i Norsk Vann sin rapportserie. Godkjent Prosjektleder Øistein Vethe Trond Mæhlum

3 FORORD Forurenset vann kan renses på en effektiv og rimelig måte ved å filtreres gjennom jord. Men det krever kunnskap å bruke løsmasser til vannrensing. Med Forurensingsforskriftens (2007) krav til beskyttelse av miljøet er det behov for en gjennomgang av hva som anses som anerkjent dokumentasjon og utforming av infiltrasjonsanlegg. I 1994 utgav NORVAR rapporten grunnundersøkelser for infiltrasjon små avløpsanlegg (rapport nr. 49/1994). Rapporten var en redigering av en Jordforsk rapport utarbeidet for SFT av Jens Chr. Køhler og Petter D. Jenssen (1992). Redigering av NORVAR rapporten ble foretatt av Øyvind Nybakken i Hjellnes COWI AS. Flere av vedleggene ble hentet fra en GEFO rapport redigert av Tore Østerås (1986). NORVAR rapporten har siden den gang vært den viktigste dokumentasjonen for hvordan grunnundersøkelser for infiltrasjon skal gjennomføres. I 2003 laget Jordforsk et VA/Miljø-blad for lukkede infiltrasjonsanlegg (59). Det ble her foretatt en oppdatering med hensyn til dimensjonering og utforming av infiltrasjonsanlegg i forhold til NORVAR rapporten. Detaljnivået i forhold til gjennomføring av grunnundersøkelser og bakgrunnsinformasjon i VA/Miljø-bladet er imidlertid betydelig mindre enn i NORVAR rapporten. Bioforsk tok i 2009 initiativ til en oppdatering av NORVAR rapporten i samarbeid med SFT og Norsk Vann. Det er foretatt en gjennomgang av rapporten i forhold til gjeldende regelverk og VA/Miljøblad. Det foreligger ingen EU standard som setter spesifikke krav til infiltrasjonsanlegg slik det gjør for slamavskillere og minirensanlegg. Det er imidlertid laget en teknisk rapport med anbefalinger (CEN/TR ). Det var også ønske om at informasjonen er lettere tilgjengelig og mer oppdatert enn en trykt utgave av rapporten. Rapporten blir derfor tilpasset et webformat og er tilgjengelig på infosiden om mindre avløp Dette er en webtilpasset versjon 1 av rapporten. I denne versjonen vil mange av figurene være de samme som i NORVAR rapporten. I løpet av 2010 vil denne rapporten bli oppdatert med nye figurer. Rapporten vil også bli omarbeidet til en Norsk Vann rapport i Figurer og tekst kan fritt gjenbrukes, mot at det refereres til opphav (avlop.no eller Bioforsk, for fullstendig referanse til denne versjonen av rapporten, se nedenfor). Følgende har gjennomgått og gitt viktige kommentarer til rapporten: Ole Lien, Norsk Vann Anders W. Yri, Asplan VIAK Gro Eggen, Bioforsk Ås, 15. juni 2010 Trond Mæhlum Versjoner som foreligger: Versjon 1. Sist endret: Fullstendig referanse til rapporten: Mæhlum, T. (red), Køhler, J.C., P.D. Jenssen, G.R. Hensel og (2009). Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg. Forundersøkelse, befaring og detaljundersøkelse ved planlegging av mindre renseanlegg (Versjon 1). Bioforsk rapport 155/2009. (webreferanse: -> Tema -> Dokumentasjon -> Grunnundersøkelser_V1.pdf ion_id=19541&p_menu_id=19555). 3

4 Innhold FORORD INNLEDNING Om rapporten Hva er et infiltrasjonsanlegg og hvordan fungerer det? Hva kreves for at et infiltrasjonsanlegg skal fungere? Hva skal grunnundersøkelser klarlegge? Jordmassenes infiltrasjonskapasitet for avløpsvann Jordmassenes hydrauliske kapasitet Jordmassenes egenskaper som rensemedium Teknisk utforming Hvem kan foreta grunnundersøkelser og planlegging av infiltrasjonsanlegg? UNDERSØKELSER AV INFILTRASJONSMULIGHETENE Forundersøkelse (fase 1) Tillatelse til utslipp fra mindre avløpsanlegg Større områder, tilknytning til renseanlegg Bestemmelser i arealdelen i kommuneplanen Vannforsyningsplaner Eksisterende drikkevannskilder og avløpsanlegg Kartmateriell, flybilder og geologiske rapporter Oppsummering Områdebefaring (fase 2) Avstand til vassdrag og eiendomsgrense Topografiske forhold og forekomst av bart fjell Registrering av drikkevannskilder, grunnvann og vannkvalitet Registrering av drenssystemer og overflatevann Registrering av eksisterende avløpsanlegg Registrering og tolking av vegetasjon Registrering av geologiske og hydrogeologiske forhold Oppsummering Detaljundersøkelse (fase 3) Registrering av grunnforhold på utvalgte lokaliteter - prøvetaking Valg av infiltrasjonsareal Bestemmelse av jordmassenes vannledningsevne Foreløpig dimensjonering av infiltrasjonsfilteret Bestemmelse av grunnvannsparametre Bestemmelse av jordmassenes hydrauliske kapasitet Forurensning av drikkevannskilder, grunnvann og overflatevann Oppsummering DIMENSJONERING OG KRAV TIL UTFORMING AV ANLEGG (Fase 4) VEDLEGG Jordas kornstørrelsesfordeling og infiltrasjonsdiagrammet Løsmassenes resipientegenskaper Metodikk for registrering og beskrivelse av grunnforhold Forurensning av grunnvann Krav til infiltrasjonsareal og resipientareal Metoder for bestemmelse av jordas vannledningsevne Dimensjonerende vannmengde Metodikk for bestemmelse av hydraulisk gradient og strømningshastighet Jordmassenes hydrauliske kapasitet Jordmassers egenskaper som rensemedium Utforming av infiltrasjonsanlegg Registreringsskjema for grunnundersøkelser og detaljplanlegging av infiltrasjonsanlegg Litteraturliste

5 1. INNLEDNING 1.1 Om rapporten Rapportens hoveddel er en relativt kortfattet gjennomgang av prosedyrer for gjennomføring av en grunnundersøkelse. Rapporten tar for seg planlegging av lukket infiltrasjon for mindre avløp (< 50 pe). Metodikken vil også være relevant for større anlegg. Det er henvisninger til ulike vedlegg hvor stoffet er utdypet i læreboksform. Det er lagt inn eksterne lenker til relevant informasjon. Rapporten skal gi nødvendig bakgrunn for å gjennomføre grunnundersøkelser i forhold til de krav som settes til infiltrasjon av sanitært avløpsvann i Forurensningsforskriftens kapittel 12: Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende. Kapittel 12 i forskriften omhandler utslipp mindre enn 50 personekvivalenter. Her er følgende paragrafer relevante for grunnundersøkelser og infiltrasjon nevnt spesielt: Dokumentasjon av rensegrad.. renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunnen skal i tillegg ha dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelse og inneholde informasjon om hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Løsmassenes egenskaper som rensemedium kan unnlates fra dokumentasjonen dersom renseanlegget kun renser gråvann. Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige Utslippssted Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres slik at c) utslipp til grunnen kun forekommer til stedegne løsmasser. Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann Utforming og drift av renseanlegg Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Krav til renseeffekt i renseanleggene avhenger av utslippsområdets sårbarhet og eventuelle brukerinteresser. Strengeste utslippsklasse setter krav til 90 % rensing av fosfor og 90 % rensing av organisk materiale og gjelder ved utslipp til følsomme og normale områder der det foreligger brukerinteresser i tilknytning til resipienten. Enkelte kommuner har i tillegg utarbeidet lokale forskrifter som er hjemlet i forurensningsforskriften. Ut fra hygieniske og forurensningsmessige betraktninger vil infiltrasjon i grunnen normalt være den beste avløpsløsning for bolig- og fritidsbebyggelse, og skal alltid velges der hvor forutsetninger for infiltrasjon er oppfylt. Grunnundersøkelser skal derfor gjennomføres før avløpsløsning velges dersom det ikke er opplagt at metoden ikke er egnet. Rapporten viser hvordan undersøkelsene skal utføres og anlegg planlegges. 5

6 1.2 Hva er et infiltrasjonsanlegg og hvordan fungerer det? Et infiltrasjonsanlegg er et renseanlegg der stedlige jordmasser benyttes som rensemedium. Anleggstypen brukes normalt til rensing av husholdningsavløp og kommunalt avløpsvann. Rensemetoden benyttes både for enkelthytter og -boliger og for større tettsteder. I Norge er det over infiltrasjonsanlegg hvorav de fleste anleggene er bygd for enkelthus. Rensemetoden er dermed en av de vanligste måtene å rense avløpsvann på i spredt bebyggelse her i landet. Hovedkomponentene i anlegget består av slamavskiller som holder tilbake sedimenterbart slam og flyteslam, pumpekum/fordelingskum og et stedlig infiltrasjonsfilter (jordfilter) der mekaniske, biologiske og kjemiske prosesser foregår og holder forurensningskomponenter tilbake. Infiltrasjonsfilter for mindre anlegg er normalt utformet som en eller flere grøfter, der avløpsvannet ledes ut i et fordelingslag med pukk eller lettklinker. Det grove materialet har til oppgave å fordele avløpsvannet i rensemediet. Det finnes flere måter å utforme infiltrasjonsanlegg avhengig av lokale forhold. Det er i jordmassene under og nedstrøms grøften(e) at selve rensingen finner sted. De viktigste renseprosessene skjer øverst i jorda over grunnvannet. Metoden har høy renseeffekt for de viktigste forurensningene i avløpet, inkludert smittestoff. Redusert hydraulisk kapasitet (pga. gjentetting) og evne til å binde fosfor gjør at anleggets funksjon reduseres over tid. Levetiden til infiltrasjonsanlegg er ofte antatt å være minimum år. Norske erfaringer med infiltrasjonsanlegg er sammenstilt av Jenssen et al. (2006). I Sverige ble det i 2009 gjort en sammenstilling av Nordiske erfaringer med infiltrasjonsanlegg og videre utviklingsbehov (Ridderstolpe 2009). Levetiden til slike anlegg ble spesielt omtalt og det ble etterlyst behov for undersøkelser og mer informasjon om dette. Det kan derfor forventes at det blir foretatt undersøkelser som gir informasjon om dette i årene fremover. Figur 1. Prinsipptegning av et infiltrasjonsanlegg med to infiltrasjonsgrøfter. Renseevne i infiltrasjonsanlegg vil avhenge av hvor stor andel av jordmassene som inngår i vurderingen. Rensingen er vanligvis mest effektiv i umettet sone hvor det er bedre tilgang til oksygen enn i mettet sone (grunnvannet). I undersøkelser er det ofte denne sonen som inngår i beregningen av rensingen. Det vil også foregå en rensing i mettet sone nedenfor anlegget. Siden oppholdstiden her kan være svært lang vil rensingen være betydelig. Rensingen vil avhenge av en rekke faktorer som anleggsdesign og belastning, jordtype, alder på anlegget og andre faktorer. Vanligvis forventes det følgende renseeffekt før avløpsvannet når grunnvannssonen: Total fosfor >95%, Organisk stoff (BOF5)>95%, Total nitrogen 50% og Termotolerante koliforme bakterier (TKB) >99,99% (antall TKB/100 ml <1). 6

7 1.3 Hva kreves for at et infiltrasjonsanlegg skal fungere? Infiltrasjonsanlegg kan bygges for en eller flere boliger. Det kan også være separate anlegg for andre virksomheter med tilsvarende avløp. Det kan derfor være stor forskjell på de mengder avløpsvann som skal renses. Infiltrasjonsanleggets størrelse må derfor tilpasses de aktuelle vannmengdene, samt grunnforholdene på stedet. Det er utarbeidet kriterier for dimensjonering av lukkede infiltrasjonsanlegg (VA/Miljø-blad 59) Disse kriteriene må følges for at infiltrasjonsanlegget skal fungere. For liten slamavskiller vil f.eks. føre til at slam ikke holdes tilbake (slamflukt). Dette slammet kan tette igjen infiltrasjonsfilteret og gi vannutslag i f.eks. kjeller eller rundt infiltrasjonsanlegget. Også feil dimensjonert infiltrasjonsfilter kan medføre vannoppslag. Infiltrasjonsfilteret må dimensjoneres ut fra både tilførte vannmengder og jordmassenes egenskaper. Det må derfor alltid gjennomføres undersøkelser for å klarlegge om grunnen kan ta imot avløpsvann og hvordan anlegg eventuelt skal bygges. Gode driftsforhold er en betingelse for at renseanlegget skal virke. Plasseringen av slamavskiller må ordnes slik at både kontroll og tømming skjer problemfritt. Tømmes ikke slamavskilleren regelmessig, vil partikler følge avløpsvannet til infiltrasjonsfilteret. Dette vil medføre at filteret går tett og at en ny infiltrasjonsgrøft/-basseng må bygges, noe som vil påføre huseier/anleggseier en unødvendig kostnad. 1.4 Hva skal grunnundersøkelser klarlegge? Grunnundersøkelser må gjennomføres for å avklare om infiltrasjon er en egnet metode, og for å sikre rett utforming og dimensjonering av infiltrasjonsanlegget. Undersøkelsene skal gi svar på følgende: Jordmassenes infiltrasjonskapasitet for avløpsvann Infiltrasjonskapasiteten er den mengde slamavskilt avløpsvann som kan infiltreres pr m 2 grøftebunn eller bassengbunn i infiltrasjonsfilteret etter at biohuden på bunnflaten er utviklet Infiltrasjonskapasiteten kan oppgis i liter pr m 2 og døgn. I VA/Miljø-blad 59 og de gamle retningslinjene benyttes dimensjoneringsklasser (se Vedlegg 1.4) ut fra jordas kornsammensetning og sorteringsgrad. I sortert (ensgradert) sand og grus benyttes korngraderingskurven (se Vedlegg 5.3) til dimensjonering av infiltrasjonsfilteret (felt 2, 3 og 4). I dårlig sorterte og finkornige jordarter (felt 1) skal infiltrasjonstest benyttes. Infiltrasjonstesten er beskrevet i Vedlegg Jordmassenes hydrauliske kapasitet Hydraulisk kapasitet beskriver jordmassenes evne til å transportere bort slamavskilt avløpsvann som infiltreres fra et anlegg Den hydrauliske kapasiteten kan uttrykkes i liter pr døgn for et gitt areal og skal bestemmes for jordmassene under filteret. Videre skal den bestemmes for området nedenfor infiltrasjonsfilteret, slik at ikke tette jordmasser eller fjell presser det infiltrerte avløpsvannet opp til terrengoverflaten Jordmassenes egenskaper som rensemedium Jordmassenes egenskaper som rensemedium beskriver evnen til å holde tilbake eller fjerne forurensningsstoffer 7

8 Avløpsvann inneholder en rekke stoffer som kan gi forurensning av overflatevann og grunnvann. Generelt har jord en stor evne til å binde eller bryte ned ulike stoffer, men her er det også store lokale variasjoner. Generelt er det best renseevne høyest i jordprofilet pga større porøsitet og større biologisk aktivitet. Store jordvolum hvor vannet har lang oppholdstid er viktig for å opprettholde høy renseevne i infiltrasjonsanlegg. Jordas egenskaper som rensemedium og oversikt over hvilke renseeffekter som kan påregnes for noen av de viktigste parameterne er beskrevet i Vedlegg Teknisk utforming Punktene gir grunnlag for å vurdere om infiltrasjon er en egnet metode og eventuelt hvordan anlegget skal bygges. Sentralt for klarlegging av disse punktene er jordart samt jordas vanngjennomtregelighet, tykkelse (mektighet) og utbredelse. Dette krever kunnskaper om jordmassene, dannelsesmåte og jordartenes egenskaper. I Vedlegg 13 er det vist til litteratur som omhandler disse emner. Et infiltrasjonsanlegg skal tilpasses forholdene på stedet hvor det skal bygges. Selve filteret kan plasseres på ulike nivå i jordprofilet avhengig av avstand til grunnvann, tette masser eller fjell som vist i figur I blant må det benyttes separat toalettløsning fordi jordmassene ikke kan ta hånd om blandet avløp på en forsvarlig måte. Infiltrasjon av det resterende gråvannet er enklere da en stor del av forurensningen finnes i urin og fekalier og vannmengden er redusert. All forbehandling av vannet som reduserer innhold av partikler og organisk stoff vil være gunstig for infiltrasjonsanleggets funksjon. Ved god forbehandling, som for eksempel bruk av biofilter, kan arealbelastningen økes vesentlig. Infiltrasjonskapasiteten kan øke 3-5 ganger. Dette er nærmere omtalt i VA/Miljø-blad 59. Tiltak som sikrer en bedre fordeling av vannet på infiltrasjonsflaten vil også øke infiltrasjonskapasiteten og funksjonen til anlegget. Bruk av prefabrikkerte infiltrasjonskamre er økende. Foreløpig foreligger det ikke en bransjestandard i Norge for slike løsninger med hensyn til arealbelastning. Før feltarbeidet avsluttes, er det viktig å få nøyaktig angitt på kart og i felt hvor infiltrasjonsanlegget skal bygges. Det anbefales bruk av GPS posisjon. Filterflaten, dvs. grøftebunn eller bassengbunn, bør legges på det dyp som gir optimal utnyttelse av jordas vanngjennomtrengelighet og rensekapasitet. Det vil ofte bety at filterflaten bør legges så høyt oppe i jordprofilet som mulig. Det bør videre bestemmes om filteret skal bygges med eller uten støtbelaster, og om filteret skal etableres med selvfall eller trykkfordeling. Også lokalisering av slamavskiller, pumpekum/fordelingskum(mer) og ledningstraseer bør fastsettes før feltarbeidet avsluttes. 1.5 Hvem kan foreta grunnundersøkelser og planlegging av infiltrasjonsanlegg? Forurensningsforskriften setter krav til at dokumentasjon av infiltrasjon som renseløsning skal utføres av nøytral fagkyndig. Med nøytral fagkyndig menes her et uavhengig foretak eller aktør med hydrogeologisk og avløpsteknisk fagkompetanse. Kommunene og bransjen bør anse aktørene som uavhengige i forhold til valg av endelig renseløsning. Foretak som tilfredsstiller krav til både faglig kompetanse og nøytralitet regnes som nøytral fagkyndig. Foretaket bør ideelt sett ha fokus på å etablere den renseløsningen som er best egnet ut fra de naturgitte forutsetningene, miljø, brukernes interesser og økonomi, uavhengig av type renseløsning eller produsent. Det finnes ingen fellesnorm eller kriteriesett for hva som bør kreves av kompetanse eller hva som kan oppfattes som nøytral. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om et foretak kan betegnes som nøytral fagkyndig ut fra kjennskap eller dokumentasjon av kompetanse og vurdering av nøytralitet. Foretaket må ha inngående kjennskap til det som regnes som anerkjent dimensjonering og utforming. Det omfatter blant annet kunnskap om løsmasser og grunnvann, renseteknologi, relevante VA/Miljøblad, eldre forskrifter og retningslinjer, samt denne veiledningen. Kommunene bør kunne gi søker opplysning om aktuelle fagkyndige i sitt område. Kommunene kan be om dokumentasjon på faglig kompetanse og nøytralitet for å vurdere om et foretak kan godkjennes som nøytral fagkyndig. 8

9 2. UNDERSØKELSER AV INFILTRASJONSMULIGHETENE Planlegging av et infiltrasjonsanlegg omfatter 4 faser. Det er ofte vanlig å slå sammen fase 2 og 3, spesielt for mindre avløpsanlegg: Fase 1. Forundersøkelse Kapittel 2.1 Søknad om bygging eller utslippstillatelse vurderes opp mot nasjonalt regelverk og lokale forskrifter. gjeldende bestemmelser, planer o.a. eksisterende drikkevannskilder, avløpsanlegg og evt. kulturminner i området studier av kartmateriell, flyfoto m.m. Fase 2. Områdebefaring Kapittel 2.2 Valg av infiltrasjonsområde ut fra en vurdering av områdets egnethet. Alle registreringer kartfestes. overflatetegn som forteller noe om infiltrasjonsmulighetene registrering av drikkevannskilder, avløpsanlegg/utslipp og evt. kulturminner registrering av naturgrunnlaget, med størst vekt på jordartene i området Fase 3. Detaljundersøkelser Kapittel 2.3 Gjennom fase 1 og fase 2 finnes områder og arealer der avløpsvann kan infiltreres. Detaljregistrering av grunnforhold har som formål å finne fram til jordsmonnets infiltrasjonskapasitet hydraulisk kapasitet renseegenskaper Fase 4. Teknisk utforming av anlegg, prosjektering Kapittel 3 Beskrivelse av krav til dimensjonering og teknisk utforming som vedlegg til søknad om utslippstillatelse (se forurensningsforskriften 12-4). 2.1 Forundersøkelse (fase 1) Behovet for bygging, rehabilitering eller utvidelse av avløpsanlegg kan initieres på flere måter. Initiativet kan komme fra fylket, kommunen eller fra anleggseier eller byggherre. Når behovet for planlegging av et infiltrasjonsanlegg er introdusert, må det klarlegges hvilke muligheter regelverket gir og hvilke avløpsmuligheter det er i området Tillatelse til utslipp fra mindre avløpsanlegg Tillatelse til utslipp fra separate avløpsanlegg fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe kan bare gis i overensstemmelse med forurensningsforskriften kap. 12. Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges. Kommunen kan fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Kravene i lokal forskrift skal da erstatte standardkravene i 12-7 til For beregning av dimensjonerende vannmengde fra boliger og annen bebyggelse vises til Vedlegg 7 eller VA/Miljø-blad nr 48. En boligenhet med vannklosett og slamavskiller tilsvarer normalt fem personekvivalenter (pe) og 1000 liter avløpsvann per døgn. 9

10 2.1.2 Større områder, tilknytning til renseanlegg Ved tillatelse til separate utslipp vil det vanligvis bli vurdert hva som er hensiktsmessig for et større område enn den eiendommen det søkes om utslipp for. Et tiltak kan være å lede utslipp(ene) til et lokalt, felles renseanlegg eller inn på kommunal avløpsnett. Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Alle utslipp - nye og gamle må vurderes med hensyn på forurensning av miljøet. Plan og bygningsloven (PBL), bl.a. 66 og 75, omhandler også bestemmelser om tilknytning av nye og eksisterende boliger. Unntak finnes, blant annet PBL Bestemmelser i arealdelen i kommuneplanen Eventuelle bestemmelser i kommuneplanen eller hovedplan avløp når det gjelder spredt bebyggelse og etablering av separate avløpsanlegg skal følges Vannforsyningsplaner Det må klarlegges om det finnes vannforsyningsplaner for området. Infiltrasjonsanlegg kan normalt ikke bygges der det er etablert beskyttelsesområder for vannforsyningskilder Eksisterende drikkevannskilder og avløpsanlegg Kommunale arkiver inneholder ofte verdifullt materiale om eksisterende drikkevannskilder og avløpsanlegg. Dette materialet kan være av betydning for den foreliggende utslippssaken. Det bør vurderes om materialet kan benyttes i forbindelse med vurdering av forurensningsrisiko og infiltrasjonsmuligheter. Har naboeiendommen f.eks. minirenseanlegg, sandfilteranlegg eller overbelastet infiltrasjonsanlegg indikerer dette at jordmassene på stedet er dårlig egnet som rensemedium og mottaker av avløpsvann. Et overbelastet infiltrasjonsanlegg kan imidlertid også bety at anlegget er underdimensjonert, feil konstruert, dårlig drenert eller skyldes andre forhold. Analyser av vannprøver fra brønner i området kan f.eks. vise at brønnene er forurenset av bakterier og nitrat. Forholdene bør da utredes og eventuelt utbedres før det eventuelt gis tillatelse til nye utslipp. Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA) gir informasjon om brønner og kilder i løsmasser og fjell, grunnvannsressurser, grunnvannskvalitet, overvåking av grunnvann og rapporter om grunnvannsundersøkelser. Databasen er tilgjengelig som en karttjeneste på internett. Kulturminner kan begrense muligheten for etablering av infiltrasjonsanlegg. Grunneier har ofte kjennskap til lokale kulturminner. Mange kulturminner i jord er også registrert og lett tilgjengelig i Riksantikvarens nettbaserte database for kulturminner, Askeladden Kartmateriell, flybilder og geologiske rapporter Geologiske kart (kvartærgeologi/løsmasser og berggrunn) og topografiske kart i stor målestokk kan gi verdifull informasjon om jordartsfordeling og grunnvannsforhold. Videre vil studier av flybilder ofte være et verdifullt supplement til kartstudier. Topografiske kart og flyfoto er fritt tilgjengelige på (Norgesglasset). Kart over løsmasser med avledede kart over infiltrasjonsevne er fritt tilgjengelige på Figur 2 viser eksempel på slike kart Oppsummering Ut fra kapitlene vil det bli avklart om gjeldende regelverk, kommunale vedtak og evt registrerte kulturminner tillater infiltrasjon innen det aktuelle området. Der infiltrasjon tillates ut fra nevnte regelverk og vedtak, kan kommunale dokumenter, samt kartmateriell og flybilder gi verdifull informasjon om infiltrasjonsmulighetene. Selv om dette materialet indikerer at infiltrasjon ikke kan anbefales, bør en likevel vurdere å gjennomføre en områdebefaring for å dokumentere alle forhold før evt. sluttstrek settes. 10

11 Figur 2. Digitale kart fra NGUs åpne kartbaser på nett som viser 1) løsmasser, 2) infiltrasjonsevne, 3) brønner og topografi over samme område i Bardufoss (NGU 2009). Figuren er ment å vise tilgjengelige kart med nyttig informasjon ved planlegging av grunnundersøkelser og ikke detaljer siden målestokken er for liten i figurene. 11

12 2.2 Områdebefaring (fase 2) Byggherrens ønsker om anleggslokalisering bør innhentes. Valg av infiltrasjonsområde skal imidlertid alltid gjøres ut fra en vurdering av områdets egnethet. Alle overflatekjennetegn som forteller noe om infiltrasjonsmulighetene skal registreres. Registreringene skal kartfestes Avstand til vassdrag og eiendomsgrense Minimumsavstanden til eiendomsgrense skal være 4 meter. Minimumsgrense til vassdrag må vurderes ut fra lokale grunnforhold og resipientens sårbarhet. Vanligvis kreves en avstand på minst 10 meter. Der det er nødvendig å bygge infiltrasjonsanlegg nærmere eiendomsgrense enn 4 meter skal naboens tillatelse innhentes Topografiske forhold og forekomst av bart fjell Gjeldene retningslinjer stiller krav til de topografiske forholdene. Infiltrasjonsanlegg bør ikke bygges i terreng med større helning enn 1:5 (20 %). Bart fjell er enkelt å registrere og bør derfor registreres under første fase av områdebefaringen Registrering av drikkevannskilder, grunnvann og vannkvalitet Eksisterende og planlagte drikkevannskilder rundt og nedstrøms det planlagte infiltrasjonsanlegget skal registreres. Det bør videre registreres om det er gravde brønner, sprengte brønner eller om brønnene er boret i jordmasser eller fjell. Også vannivået i brønnene bør om mulig registreres. Videre skal kilder og annen informasjon om grunnvann registreres, for eksempel groper med vann eller små dammer. Grunnvann er omtalt i Vedlegg 4. Figur 3 og figurer i vedlegg 4 viser hvordan utslipp fra infiltrasjon kan påvirke brønner gjennom sprekkesystemer i grunnen dersom rensingen ikke er tilfredsstillende. For anlegg som er bygget i henhold til gjeldende veiledninger vil avløpet bli renset i de øvre jordlagene og i liten grad utgjøre noen risiko for grunnvannets kvalitet. Avstanden mellom vannuttak og infiltrasjonsanlegg - og innbyrdes beliggenhet - skal være slik at drikkevannskilden ikke blir forurenset. I T616 Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg, (omtalt i Vedlegg 11) var det satt som hovedregel at avstanden mellom vannuttak og anlegg skal være minst 100 meter hvis grunnvannsspeilet ved anlegget ligger høyere enn vannkilden. Løsmassenes sammensetning og mektighet, sprekkesystemer i berggrunnen, markfuktighet, topografi og utslippets størrelse vil være avgjørende for eventuell forurensningspåvirkning. I dagens forskrift er det ikke satt spesifikke krav til minste avstand mellom vannuttak og infiltrasjonsanlegg. Hva som er sikker avstand må vurderes i hvert tilfelle av personer med kompetanse innen hydrogeologi, renseprosesser i jord og smitterisiko. Analyser av vannprøver fra drikkevannskilder kan gi verdifull informasjon om forurensning og forurensningsrisiko. Vannanalyser bør derfor tas der det synes å være risiko for at forurensningsstoffer kan nå drikkevannet (Vedlegg 4). Vannanalysene skal foretas av godkjente laboratorier. 12

13 Figur 3. Utslipp fra infiltrasjon kan påvirke brønner gjennom sprekkesystemer i grunnen Registrering av drenssystemer og overflatevann Drenssystemer og vassdrag har normalt stor betydning for strømningsforholdene i grunnvannssonen. Elver og vann er enkle å registrere. Det er imidlertid ikke sikkert at alle bekker og grøfter er vist på foreliggende kart. Bekker og grøfter må derfor letes opp i terrenget og kartfestes. Drenssystemer må registreres gjennom kontakt med lokalkjente personer eller landbrukskontoret. Drenssystemer kan i noen utstrekning også registreres ved befaring Registrering av eksisterende avløpsanlegg Mange kommuner har registrert og kartfestet separate avløpsanlegg på digital form, som for eksempel ved bruk av verktøy som WEBGIS avløp og WinGIS-avløpsanlegg. Der denne informasjonen ikke finnes bør eventuelle allerede eksisterende anlegg registreres under befaringen og kartfestes. Man bør da registrere anleggstype, antatt alder, tilstand og funksjon Registrering og tolking av vegetasjon Det naturlige vegetasjonsdekket kan gi sentral informasjon om jordbunns- og grunnvannsforhold og derved dreneringsforholdene på stedet: Brennesle viser bl.a. at det er god tilgang på nitrogen Fuktighetselskende vegetasjon, som f.eks. siv- og starrarter, viser at det normalt er liten avstand til grunnvann store deler av året Planter som tyttebær og krekling indikerer derimot normalt at det er stor avstand til grunnvannet Det er imidlertid stor forskjell på vegetasjonen i tørre innlandsstrøk og langs kysten. Kunnskap om vegetasjonstyper og deres utbredelse er derfor av sentral betydning for å kunne utnytte denne informasjonskilden. Det vises til litteratur i Vedlegg

14 2.2.7 Registrering av geologiske og hydrogeologiske forhold Geologiske og hydrogeologiske forhold skal klarlegge om egnete infiltrasjonsmasser synes å dekke et så stort areal og volum at detaljundersøkelser bør gjennomføres. Undersøkelser gjennomføres som overflateregistreringer. Hjelpemidler for bestemmelse av jordart bør være spade, inspeksjonsbor og skovelbor (Vedlegg 3,1). Krav til jordmassenes tykkelse og utbredelse, samt en beskrivelse av jordartenes egenskaper som infiltrasjonsmedium, er gitt i Vedlegg 2 og Vedlegg Oppsummering På grunnlag av områdebefaringen og vannanalyser skal en kunne trekke en av følgende tre konklusjoner: 1 Undersøkelsene viser at infiltrasjon er mulig. Grunnundersøkelser (detaljundersøkelse, kap. 2.3) må gjennomføres før dimensjonering av anlegget. 2 Undersøkelsene ga ikke noen entydige svar på om infiltrasjon av avløpsvann kan gjennomføres eller ikke. 3 Detaljundersøkelser må gjennomføres for å klarlegge grunnens kapasitet og egenskaper som rensemedium. Undersøkelsene viser at infiltrasjon av avløpsvann må frarådes. Årsakene til dette kan være følgende: Retningslinjenes avstandskrav og krav til helning kan ikke tilfredsstilles Området domineres av bart fjell. Det ble ikke påvist tilstrekkelige store arealer med jorddekket mark Jordmassene har for liten vannledningsevne Avløpsvann kan forurense drikkevannskilder Avløpsvann vil ikke bli tilfredsstillende renset før det når grunnvann, drenering eller overflatevann 2.3 Detaljundersøkelse (fase 3) Gjennom forundersøkelsene er det klarlagt om det kan være områder der de aktuelle mengder avløpsvann kan infiltreres og hvilke arealer som kan være egnet. Detaljundersøkelser gjennomføres etter følgende oppsett: 1 Registrering av grunnforhold på utvalgte lokaliteter. Kap Valg av infiltrasjonsareal. Kap Bestemmelse av jordmassenes vannledningsevne. Kap Foreløpig dimensjonering av infiltrasjonsfilteret. Kap Bestemmelser av grunnvannsparametre. Kap Bestemmelse av jordmassene hydrauliske kapasitet. Kap Forurensning av drikkevannskilder, grunnvann, overflatevann. Kap Dimensjoneringskrav og krav til utforming av anlegg. Kap. 3 Alle registreringer kartfestes. Eksempel på kartutsnitt med registreringer fra detaljundersøkelsene, samt forslag til avløpsløsning for tomannsbolig er vist i figuren under. 14

15 Figur 4. Eksempel på kartutsnitt med registreringer Registrering av grunnforhold på utvalgte lokaliteter - prøvetaking Første del av detaljundersøkelsene omfatter graving av prøvehull eller skovelboringer for registrering av kvaliteten på jordmassene, samt forekomst av sigevann og grunnvann. Grunnlagsmateriale er gitt i flere vedlegg, se henvisning i teksten. Det skal graves minimum 2 prøvehull i infiltrasjonsområdet og minimum 1 hull i resipientområdet nedstrøms infiltrasjonsområdet. Hullene graves til grunnvann, tettere masser eller fjell, normalt maksimum 3 meter dype. Noen ganger er det behov for å grave dypere. Det er alltid viktig å få registrert grunnvannsspeilet. Der jordmassene består av silt, tett morene eller leire, kan det iblant være nok å grave 1-2 meter dype hull. Det tas ut 1 til 3 liter jord, avhengig av jordart. Massene blandes og merkes med lokalitet og prøvedyp. Godkjent laboratorium utfører kornfordelingsanalyse. Prøvene skal være representative, og gjenspeile de virkelige forhold på stedet. For analyse trengs det ca 0,5 liter jord. Det bør spesifiseres hvilket formål resultatene skal brukes til da noen laboratorier har egne program for analyser til dette formålet. Profilene skal beskrives (Vedlegg 3.2.1), og det skal gjennomføres en foreløpig vurdering om grunnen tilfredsstiller kravene som stilles til infiltrasjonsareal og resipientareal (Vedlegg 5.4). I vurderingen inngår det også om grunnvann og drikkevannskilder kan bli forurenset. Det vises her til Vedlegg 4, og spesielt til kap. 4.2 Grunnvann i fjell. 15

16 Der det er skiftende grunnforhold, skal det graves flere prøvehull. Under spesielle forhold kan det være nødvendig å grave hull for å få oversikt over grunnforholdene. Alle undersøkte lokaliteter kartfestes Valg av infiltrasjonsareal Grunnlagsmateriale er gitt i Vedlegg 5 og Vedlegg 3. Jordas kapasitet for mottak av slamavskilt avløpsvann (infiltrasjonskapasitet) og dermed arealbehovet bestemmes ut fra kornfordelingsanalyser og målt eller beregnet vannledningsevne. Infiltrasjonsarealet velges ut fra registreringene i prøvehullene eller på grunnlag av skovelboringene (profilbeskrivelsene). Det skal være størst mulig tykkelse på jordmassene over grunnvannsnivået. Videre bør jordmassene ha tilstrekkelig høy vannledningsevne. Vannledningsevnen bør imidlertid ikke være så høy at jordas renseevne reduseres. Sortering og middelkornstørrelse til representative jordarter beregnes ut fra kornfordelingskurver laget for uttatte prøver, og dataene settes inn i et infiltrasjonsdiagram med 4 klasser (Vedlegg 5.3). De gunstigste massene hører inn under klasse 2 (sand) og 3 (grusig sand) i infiltrasjonsdiagrammet, samt i overgangen mellom felt 2 og 1. Massene i klasse 4 er grove og har dårligere renseeffekt. Her kan det imidlertid legges inn lag med filtersand for å øke renseeffekten. Klasse 1 (finkornige masser) Infiltrasjonskapasitet basert på dimensjonerende vannmengde (vanligvis 200 l/pe/døgn) må bestemmes på grunnlag av infiltrasjonstester. Målt vannledningsevne Infiltrasjonskapasitet: > 5 meter per døgn 25 liter per m 2 og døgn 2-5 meter per døgn 10 liter per m 2 og døgn 1-2 meter per døgn 6 liter per m 2 og døgn 0,5-1 meter per døgn Meget liten Klasse 2 (sand) Masser med infiltrasjonskapasitet til å motta inntil 25 liter slamavskilt avløpsvann per m 2 og døgn. Klasse 3 (grusig sand) Masser med infiltrasjonskapasitet til å motta inntil 50 liter slamavskilt avløpsvann per m 2 og døgn. Klasse 4 (sandig grus og grus) Det må legges inn filtersand mellom stedlige jordmasser og fordelingslaget (Vedlegg 11.3). Sanden skal falle i felt A eller B i sandfilterdiagrammet (Vedlegg 1.4), og komprimeres slik at det ikke blir setninger i anlegget. For beregning av størrelsen på infiltrasjonsflaten kan følgende formel benyttes: A = Q/k hvor A = Filterflatens areal i m 2 Q = Dimensjonerende vannmengde for infiltrasjonsfilteret i liter (kan være lavere enn dimensjonerende vannmengde for slamavskiller) k = Jordmassenes infiltrasjonskapasitet for avløpsvann i liter per m 2 og døgn Det skal videre vurderes om resipientarealet synes å tilfredsstille kravene (vedlegg 5) Bestemmelse av jordmassenes vannledningsevne Grunnlagsmateriale er gitt Vedlegg 5 og Vedlegg 6. 16

17 Der jordmassene i infiltrasjonsområdet synes å falle i klasse 1 i infiltrasjonsdiagrammet (Vedlegg 5.3) bør det gjennomføres infiltrasjonstest (målt vannledningsevne i felt) for å klarlegge jordmassenes vannledningsevne. Der jordmassene i resipientområdet skiller seg fra jorda i infiltrasjonsområdet bør vannledningsevnen til disse jordmassene også bestemmes. I godt sorterte jordmasser kan Hazens formel benyttes, (Vedlegg 6.2) og infiltrasjonstest kan da sløyfes. Der det er mulig bør imidlertid infiltrasjonstest velges. I ensartede områder kan det være tilstrekkelig med én infiltrasjonstest. Vanligvis er det flere jordarter innen infiltrasjonsområdet. Under slike forhold skal det gjennomføres minimum to infiltrasjonstester Foreløpig dimensjonering av infiltrasjonsfilteret I henhold til forurensningsforskriftens 12-10, skal det dokumenteres at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet ved etablering av renseanlegg. Størrelsen på infiltrasjonsfilteret bestemmes av dimensjonerende vannmengde, infiltrasjonskapasitet og hydraulisk kapasitet til de stedlige jordmassene. I henhold til forurensningsforskriften skal det dimensjoneres for maksimal ukebelastning i året. Grunnlagsmateriale er gitt i VA/Miljø-blad 59, Vedlegg 3, Vedlegg 5 og Vedlegg 6. Det må klarlegges om filteret (grøft / basseng) kan bygges på de områdene som er tilgjengelige. Infiltrasjonsfilteret dimensjoneres ut fra foreliggende materiale. Der filteret skal dimensjoneres ut fra kornfordelingskurvene, bør det gjennomføres en foreløpig dimensjonering basert på skjønnsmessig fastsettelse av jordmassenes beliggenhet i infiltrasjonsdiagrammet. Filterflatens størrelse bestemmes ut fra hva som skal tilknyttes (helårsboliger/fritidsboliger) og dimensjoneringskriteriene. Filteret utformes som grøft(er) eller basseng(er) tilpasset det undersøkte området. Lengde og bredde noteres og filterets beliggenhet tegnes inn på kartgrunnlaget. Filterdelen av anlegget bør være målsatt på kart i målestokk 1:2000 eller større. Filterflatens nivå under terrengoverflaten skal også noteres. Infiltrasjonsfiltre kan utformes som dype eller grunne grøfter, bassenger eller som jordhaugsfiltre (Figur 11.12). Infiltrasjonsfiltre kan også legges oppå bakken (overflateinfiltrasjon). Under forhold med liten avstand til tette jordmasser/ grunnvann kan det være behov for avskjærende drenering ovenfor filteret for å senke grunnvannet under filteret Bestemmelse av grunnvannsparametre Der jordmassenes hydrauliske kapasitet i infiltrasjonsområdet og resipientområdet nedstrøms infiltrasjonsområdet synes å være begrensende faktor for infiltrasjon, skal grunnvannets gradient og strømningsretning bestemmes (Vedlegg 8). Der det er fare for at drikkevannskilder kan bli forurenset, skal både grunnvannets gradient og strømningsretning samt grunnvannets strømningshastighet bestemmes (Vedlegg 6 og Vedlegg 8). Tidspunkt for grunnundersøkelsene skal alltid noteres slik at registreringene kan sammenholdes med grunnvannets forventede årstidsvariasjoner Bestemmelse av jordmassenes hydrauliske kapasitet Jordmassenes hydrauliske kapasitet (dvs. jordmassenes evne til å transportere bort avløpsvann som infiltreres fra et anlegg) skal bestemmes både for infiltrasjonsarealet og resipientarealet nedstrøms (Vedlegg 9). Kapasiteten under infiltrasjonsfilteret skal være så stor at det under drift er 0,5 meter mellom filterflaten og høyeste grunnvannsnivå (Vedlegg 5 og vedlegg 11.6). I resipientarealet skal den hydrauliske kapasiteten være så stor at vannet holder seg under terrengoverflaten og bruken av arealet ikke hindres. 17

18 Ved bestemmelse av jordas hydrauliske kapasitet, skal det tas hensyn til årstidsvariasjoner i grunnvannsnivået hvor antatt maksimalt grunnvannsnivå legges til grunn for vurderingene (Vedlegg 4.1.3). Slike vurderinger kan baseres på måle verdier i brønner, observasjoner av vannflater i områder eller vurdering av jordprofiler Forurensning av drikkevannskilder, grunnvann og overflatevann Ved planlegging av nye infiltrasjonsanlegg forutsettes det at drikkevannskilder, grunnvann og overflatevann ikke skal forurenses (Vedlegg 4). I enkelte tilfeller kan det imidlertid være aktuelt å sanere eksisterende drikkevannskilde. Det kan for eksempel gjelde der vannkilden har dårlig vannkvalitet, eller at en drikkevannskilde hindrer etablering av et infiltrasjonsanlegg for flere boliger. Det må her være en forutsetning at ny drikkevannskilde kan skaffes. Det er også viktig å være oppmerksom på andre forurensningskilder som har eller kan forurense grunnvannet. Årstidsvariasjoner kan ha stor betydning for forurensningssituasjonen i et grunnvannsmagasin Oppsummering Gjennom detaljundersøkelsene skal følgende forhold være avklart: Jordmassenes infiltrasjonskapasitet for avløpsvann Jordmassenes hydrauliske kapasitet Jordmassenes egenskaper som rensemedium Hvor og hvordan anlegg eventuelt skal bygges Det er nå avklart om infiltrasjon av avløpsvann kan anbefales. Der områdebefaringen viste at infiltrasjon syntes å være en egnet metode innen flere områder er det mulig å gå tilbake og gjennomføre detaljundersøkelser i et nytt område. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være vanskelig å avgjøre om infiltrasjon kan anbefales eller ikke. I slike tilfeller, hvor det er marginale løsmasser, kan følgende løsninger være aktuelle: Etablering av separat toalettløsning med infiltrasjon av gråvannet Biologisk forbehandling av avløpsvannet før infiltrasjon (for eksempel biofilter) Etablering av jordhaugfilter hvor det tilkjøres filtersand God redskap er viktig ved grunnundersøkelser, men husk HMS! 18

19 3. DIMENSJONERING OG KRAV TIL UTFORMING AV ANLEGG (Fase 4) Når grunnundersøkelsene er gjennomført, og det er klart at infiltrasjon av avløpsvann kan anbefales, skal følgende krav til dimensjonering og teknisk utforming settes opp. Dette er omtalt nærmere i VA/Miljø-blad nr 59 og Vedlegg 11. De viktigste forholdene er omtalt nedenfor. Slamavskiller Infiltrasjonsanlegg skal alltid ha slamavskiller som første rensetrinn. Bruk av slamavskillere og dimensjonering er beskrevet i VA/Miljø-blad nr 48, Slamavskiller. Infiltrasjonsfilteret kan raskt gjentettes dersom slamavskiller ikke er riktig dimensjonert. Støtbelaster Infiltrasjonsanlegg med mer enn to infiltrasjonsrør (i grøfter, basseng eller jordhaug) bør alltid støtbelastes. En støtbelaster kan bestå av pumpe, vippekar eller sifong. Støtbelasteren skal gi en jevn fordeling over filterflaten og redusere faren for gjentetting i rør og hull. Det er i dag vanlig å benytte pumpe som støtbelaster. For støtbelasting av større anlegg er pumpe det eneste alternativet. Ved bruk av vippekar eller sifong bør det legges fram dokumentasjon på at komponenten har tilfredsstillende funksjon og driftsstabilitet. Både pumpekummer, vippekar og sifong skal ha alarm for høyt vannivå og tilsyn/vedlikehold minimum en gang i året. Støtvolum er omtalt i VA/Miljø-blad nr 59 og i Vedlegg Pumping Der avløpsvannet må løftes til et høyere terrengnivå skal det benyttes pumpe. Pumpekapasitet og støtvolum er omtalt i Vedlegg Fordeling Fordeling av avløpsvann i infiltrasjonsfiltre gjøres ved selvfallsfordeling eller trykkfordeling. Ved selvfallsfordeling til infiltrasjonsfiltre fordeles avløpsvannet normalt til infiltrasjonsrørene i en fordelingskum. Vannet tilføres fordelingskummen med pumpe, vippekar eller sifong. Der det bare er to grøfter kan vannet komme direkte fra slamavskiller uten støtbelastning. Fordelingskummen skal være utformet slik at vannet fordeles likt til alle infiltrasjonsrørene. Fordeling via V-overløp er vanlig. Fordelingsanordningen skal være enkel å justere eller selvjusterende. Fordelingssystem er omtalt i Vedlegg Infiltrasjonsfilteret Lengde og bredde på infiltrasjonsgrøft(er) eller -basseng(er), samt filterflatens dybde under terrrengoverflaten skal oppgis. Filterflaten er det samme som grøfte- eller bassengbunn. Filterflaten skal ikke ligge dypere enn nødvendig for å oppnå god oksygentilgang og kontakt mellom vannet og den porøse delen av jorda. (Se Vedlegg 11.10). I praksis vil det si en dybde på ca 0,8-1,2 m. Filterets beliggenhet skal vises på et kartutsnitt. Filterflaten skal være plan og horisontal. Størrelsen på filterflaten (arealet) bestemmes ut fra hvor store vannmengder som skal renses og jordas egenskaper som rensemedium og resipient. Det skal være minimum 50 cm fra filterflaten og ned til høyeste grunnvannsnivå. Infiltrasjonsfiltre skal bygges med nivårør slik at vannoppstuving i fordelingslaget kan registreres. Eventuelle restriksjoner knyttet til resipientarealet Restriksjoner kan omfatte begrensninger i arealbruken som kan påvirke renseanlegget negativt. Det kan være restriksjoner som unngår jordpakking, tette flater som hindrer tilførsel av oksygen og aktiviteter som tilførsel av forurensninger (f eks beiteområde). Drenering Iblant er det behov for å drenere ovenfor infiltrasjonsfilteret for å hindre innsig av overflatevann til anlegget. Dybden på drensgrøften skal oppgis og dreneringens beliggenhet skal vises på et kartutsnitt. Alle opplysninger skal følge en søknad om utslippstillatelse (forurensningsforskriften 12-4). Eksempel på en søknad med beskrivelse av tiltak er vist på under Vedleggsmaler til søknad om utslipp (infiltrasjonsanlegg). 19

20 4. VEDLEGG 1. Jordas kornstørrelsesfordeling og infiltrasjonsdiagrammet 2. Løsmassenes resipientegenskaper 3. Metodikk for registrering og beskrivelse av grunnforhold 4. Forurensning av grunnvann 5. Krav til infiltrasjonsareal og resipientareal 6. Metoder for bestemmelse av jordas vannledningsevne 7. Dimensjonerende vannmengde 8. Metodikk for bestemmelse av hydraulisk gradient og strømningshastighet 9. Jordmassenes hydrauliske kapasitet 10. Jordmassers egenskaper som rensemedium 11. Utforming av infiltrasjonsanlegg 12. Registreringsskjema for grunnundersøkelser og detaljplanlegging av infiltrasjonsanlegg - sjekkliste 13. Litteraturliste 20

21 Innhold - Vedlegg 1. Jordas kornstørrelsesfordeling og infiltrasjonsdiagrammet Jord og bergarter Kornstørrelsesfordeling Beskrivelse av jordarter Infiltrasjonsdiagrammet Løsmassenes resipientegenskaper Morenemateriale Bunnmorene Avsmeltingsmorene Randmorene Breelvavsetninger Elveavsetninger Strandavsetninger Marine israndavsetninger Forvitringsjord Sammenstilling Metodikk for registrering og beskrivelse av grunnforhold Undersøkelsesmetoder Overflatekartlegging - registrering med inspeksjonsbor Skovelboring Sjaktning Profilbeskrivelse og prøvetaking Profilbeskrivelse Prøvetaking Eksempler på profilbeskrivelser Forurensning av grunnvann Grunnvann i jord Generelt Magasintyper Fluktuasjoner Grunnvann i fjell Forurensningsaspekter Eksempler på forurensning av brønner Brønn i løsmasser oppstrøms forurensningskilde Brønn i løsmasser nedstrøms forurensningskilde Borebrønn nedstrøms forurensningskilde Det lille kretsløpet Forurensning av felles brønn Avløpsvann og borebrønner Tett bebyggelse på landsbygda Lokale forurensningskilder Forurensning av grunnvannsmagasin Spredning av forurensningsstoffer Krav til infiltrasjonsareal og resipientareal Terrenghelning Jordmassenes tykkelse Jordmassenes kornstørrelsesfordeling og krav til undersøkelser Arealbehov Arealbehov knyttet til infiltrasjonskapasitet for avløpsvann Arealbehov knyttet til jordas evne til å transportere vann Arealbehov knyttet til renseeffekt Metoder for bestemmelse av jordas vannledningsevne Infiltrasjonstest

Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg

Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 155 2009 Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg Forundersøkelse, befaring og detaljundersøkelse ved planlegging av mindre renseanlegg Mæhlum,

Detaljer

Norsk Vann. Rapport. Grunnundersøkelser for infiltrasjon mindre avløpsanlegg

Norsk Vann. Rapport. Grunnundersøkelser for infiltrasjon mindre avløpsanlegg Norsk Vann Rapport 178 2010 Grunnundersøkelser for infiltrasjon mindre avløpsanlegg Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer rapporter: Rapportserie A: Dette er de opprinnelige

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) Vol.2 Nr.25 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av grunt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra bolig/hytte til slamavskiller og videre til pumpekum for støtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert

Detaljer

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge - Så här gör vi i Norge! Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge En svenske? Petter Northug Anders W. Yri, Asplan Viak AS Vannforsyningsdagene Bergen 2005 Markbädd: Infiltrasjon: Infiltrasjonsanlegg

Detaljer

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Fagtreff om infiltrasjon av avløpsvann, Ås-UMB, 9.5.2011 Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Jord kan være et fantastisk

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv

Detaljer

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Etterpolering ved infiltrasjon i jord Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse

Detaljer

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg

Detaljer

Bygging av infiltrasjonsanlegg og krav til dokumentasjon

Bygging av infiltrasjonsanlegg og krav til dokumentasjon Bygging av infiltrasjonsanlegg og krav til dokumentasjon KURS Halden kommune, 30. januar 2013 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjonsanlegg Har stor utbredelse både i Norge og andre land

Detaljer

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Gnr. xxx, bnr. xxx i xxxx koune Dokuentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Vedlegg: C Det er gjennoført befaring og grunnundersøkelse på gnr. xxx, bnr. xxx, i xxxx koune for å vurdere best egnet

Detaljer

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Renseløsninger Slamavskiller med direkte utslipp Infiltrasjonsanlegg Sandfilteranlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg

Detaljer

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg Fagdager privat VA, Hamar februar 2012 Guro Randem Hensel, Bioforsk Jord og miljø Innhold Krav til ansvarlige aktører Krav til kompetanse

Detaljer

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg Jens Chr. Køhler, Jordforsk Hyttefelt med separate infiltrasjonsanlegg Et det slik vi vil ha det? Renseløsninger Infiltrasjon i stedlige

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Asplan Viak AS Selveiende stiftelse etablert 1962 Landsdekkende nettverk av rådgivere og konsulenter representert

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Grunnundersøkelser og planlegging av infiltrasjonsanlegg

Grunnundersøkelser og planlegging av infiltrasjonsanlegg Grunnundersøkelser og planlegging av infiltrasjonsanlegg KURS Halden kommune, 30. januar 2013 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Feil anlegg i fht, lokale grunnforhold - forurensning av nærmiljøet

Detaljer

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg

Detaljer

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning

Detaljer

Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra bolig eller hytte

Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra bolig eller hytte Vol.2 Nr.28 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av sandfiltergrøft med drenslag, filterlag av lettklinker eller sand og fordelingslag med infiltrasjonsrør Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning

Detaljer

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg.

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg. Vedtatt i bygningsrådet 23.06.2008 Oppdal kommune Retningslinjer for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter 1. VIRKEOMRÅDE Retningslinjene gjelder ved utslipp av sanitært og kommunalt

Detaljer

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal forenkle kommunens saksbehandling

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RENSEKRAV Retningslinjene er en tydeliggjøring av hva forurensningsmyndigheten i kommunene krever ved etablering

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning?

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Innlegg av Jørgen Ove Myrre () foreleser og Lars Westlie (Hydrogeologi og avløpsrådgivning) Det er mange forhold som kan påvirke valg av

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE Fastsatt av Sør-Fron kommunestyre den 15. desember 2015, sak 119/15, med hjemmel i Forskrift

Detaljer

Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg

Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg Vedlegg 4 Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: 03 246/92 49 63 10 Fax: 63 00 94 10 jord@bioforsk.no Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg Grunt infiltrasjonsanlegg for gråvann fra

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Saksnr: 08/110-16 Arkiv: M45 &00 Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Vedtatt av kommunestyret i Gran i sak 140/08 den 21.10.08 med hjemmel

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Hamar, Stange og Løten kommunestyrer XXX med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, del IV, jf. lov av 13.03.1981

Detaljer

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding?

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding? Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding? Vannseminar Stjørdal, 20.04.2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Avløp i spredt bebyggelse mindre avløpsanlegg Aktuelle

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse

Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse Fagtreff Vannforeningen Ås, 8. september 2014 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås Typer av renseløsninger

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune INNHOLD 1. FORMÅL... 2. DEFINISJONER... 3. VIRKEOMRÅDE FOR LOKAL FORSKRIFT... 4. KRAV TIL AVLØPSANLEGG... 5. KRAV TIL RENSEEFFEKT/UTSLIPPSKRAV...

Detaljer

Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg

Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg KURS Halden kommune, 30. januar 2013 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Drift og vedlikehold av renseanlegg 12-13 i avløpsforskriften Renseanlegg

Detaljer

Slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)

Slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) Utvalg for tekniske saker 31.08.11 sak 38/11 Vol.2 Nr.24 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av liggende slamavskiller med tre kammer. Pilene viser vannets strømningsvei gjennom kummen. Hovedmengden flyteslam

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. 19.11.08 VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der

Detaljer

Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll

Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll Avløpskonferansen Campus, Ås 25.-26. april 2012 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås Behov for vedlikehold og kontroll Rundt 345 000 mindre

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende

Detaljer

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20

Detaljer

Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland

Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Nordre Land kommunestyre i sak./13 med hjemmel i forskrift

Detaljer

FOR 2008-08-28 nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud

FOR 2008-08-28 nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud Page 1 of 9 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS FOR 2008-08-28 nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud DATO: FOR-2008-08-28-975

Detaljer

Søknad om rammetillatelse til utslipp av avløpsvann

Søknad om rammetillatelse til utslipp av avløpsvann Bioforsk Rapport Vol. 10 Nr. 21 2015 Tøfstølhøvda og Agnbrokkvegen hyttefelt i Etnedal kommune. Plan for vann- og avløpsløsninger i hyttefeltene Søknad om rammetillatelse til utslipp av avløpsvann Guro

Detaljer

Dokumentasjon av reinsegrad og beskriving av anlegg

Dokumentasjon av reinsegrad og beskriving av anlegg Vedlegg: C Dokuentasjon av reinsegrad og beskriving av anlegg Det er gjennoført synfaring og grunnundersøking på gnr., bnr., fnr. i Vågå koune for å vurdere best egna avløpsløysing på eigedo. Resultat

Detaljer

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat Hvordan søke om utslippstillatelse Sist oppdatert: 15.03.2007 - Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat - Firma står for prosjektering,

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Fastsatt av bystyret i Bergen den. med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensning og om avfall

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter.

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp vesentlig må du søke

Detaljer

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Jets Bio er en renseenhet som reduserer partikkelinnholdet i utslippet fra vakuumtoaletter ved filtrering. Utløpet er derfor fritt for store partikler, men inneholder

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Fastsatt av Trysil kommunestyre den.., med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Detaljer

Separate avløpsløsninger og nødvendige feltvurderinger. Hvilke feltvurderinger kreves gjennomført for ulike renseløsninger?

Separate avløpsløsninger og nødvendige feltvurderinger. Hvilke feltvurderinger kreves gjennomført for ulike renseløsninger? Separate avløpsløsninger og nødvendige feltvurderinger. Hvilke feltvurderinger kreves gjennomført for ulike renseløsninger? Av Jørgen Ove Myrre og Lars Westlie Jørgen Ove Myrre er ansatt BraVA rådgivning

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold.

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold. Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 7. oktober 2008 med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om

Detaljer

By skog og Ringsstad hyttefelt i Søndre-Land kommune

By skog og Ringsstad hyttefelt i Søndre-Land kommune Rapport Vol. 3 Nr. 26 2008 By skog og Ringsstad hyttefelt i Søndre-Land kommune Planer for vann- og avløpsløsninger Søknad om rammetillatelse for utslipp av avløpsvann Jens Chr. Køhler Bioforsk Jord og

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS Renseanlegg med biofilter I Tromsø kan

Detaljer

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø VA/Miljø-Blader

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. Forskrift om begrensning

Detaljer

Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012

Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012 Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012 1. Virkeområde Retningslinjene gjelder ved utslipp av sanitært avløpsvann fra fritids-, bolig-

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 11. Generelle bestemmelser om avløp Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, 49, 52a og 86.

Detaljer

Produktkatalog www.vpi.no

Produktkatalog www.vpi.no Nordens ledende produsent av tanker i glassfiberarmert polyester - GRP Produktkatalog www.vpi.no UTGAVE 4, 03/2014 NATURBASERTE AVLØPSANLEGG Vannbransjen prosessløsninger for miljø og industri! Infiltrasjonsanlegg

Detaljer

Bioforsk Rapport. www.bioforsk.no. WebGIS avløp for Klepp. Vol. 2 Nr. 142 2007. Stein Turtumøygard og Anders Yri Bioforsk Jord og miljø

Bioforsk Rapport. www.bioforsk.no. WebGIS avløp for Klepp. Vol. 2 Nr. 142 2007. Stein Turtumøygard og Anders Yri Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 142 2007 WebGIS avløp for Klepp Stein Turtumøygard og Anders Yri Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Innhold 1. Innledning...1 2. Metodebeskrivelse...2 2.1. Modellen WebGIS

Detaljer

Avløpsløsning for Sangefjell

Avløpsløsning for Sangefjell Tiliatech AS Postboks 97, Bekkelagshøgda 1109 Oslo Org. nr: 987 532 238 MVA Konto nr: 2711 21 13016 Tlf. 91 351 499 Avløpsløsning for Sangefjell Renseanlegget på Steintippen må bygges om for å tilfredsstille

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Ikrafttredelse: xx.xx.2015 Gjelder for Askim kommune, Østfold Kunngjort: xx.xx.2015 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Fastsatt av Askim bystyre xx.xx.2015

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11 Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11 Vedtatt av kommunestyret i Sørum kommune 18.11.09, med endringer vedtatt xx.xx.xx. Vedtatt med hjemmel

Detaljer

Status avløpsanlegg < 50 pe

Status avløpsanlegg < 50 pe VAnndammen 2010 Hvilke hjelpemidler/veiledninger finnes for saksbehandling og tilsyn på enkeltanlegg for avløp? Aktuelle renseløsninger for etterpolering av 1 utslipp fra slamavskillere Av Ole Lien, Norsk

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad kommune, Østfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Fredrikstad bystyre 3. desember 2009 med endringer av 09.02.2012, med hjemmel

Detaljer

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aurskog-Høland kommune

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aurskog-Høland kommune Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aurskog-Høland kommune Bakgrunn for krav til mindre avløpsanlegg og beskrivelse av renseløsninger - Veiledning til anleggseiere 1. Bakgrunn for krav til

Detaljer

Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune

Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune Vedtatt av kommunestyret i Sørum kommune 18.11.09, med endringer datert 21.06.11 vedtatt xx.xx.xx. Vedtatt med hjemmel i Forskrift

Detaljer

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Avløpsløsninger for hytter Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås - Dårlige avløpsløsninger kan være en fare for liv og helse! Ordliste Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kommer fra

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse Konstruert våtmark med forfi lter Konstruert våtmark med forfilter Konstruert våtmark med forfilter er en enkel, effektiv og miljøvennlig løsning

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG GreenClean Easy BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG Dette kjennetegner våre GreenClean Easy renseanlegg: Enkel og funksjonssikker konstruksjon Enkelt vedlikehold Lave driftskostnader PATENTERT Sv. pat. nr: SE

Detaljer

Vedlegg til reguleringsplan for Renåtangen hyttefelt, Rendalen kommune. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning

Vedlegg til reguleringsplan for Renåtangen hyttefelt, Rendalen kommune. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Vedlegg til reguleringsplan for Renåtangen hyttefelt, Rendalen kommune. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Eirik Lindgaard / Lars Westlie Areal+ AS / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Januar 2015 1.0 INNLEDNING

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Søknadsskjemaet skal benyttes ved etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av avløpsvann jf. Forskrift om begrensning av forurensning

Detaljer

VEILEDNING. For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg. 1. Bakgrunn for pålegg

VEILEDNING. For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg. 1. Bakgrunn for pålegg VEILEDNING For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg 1. Bakgrunn for pålegg Utslipp fra fritidshus gir lokale ulemper som i hovedsak er knyttet til fare for forurensing av lokale drikkevannskilder,

Detaljer

MINDRE AVLØPSANLEGG 19.04.2012

MINDRE AVLØPSANLEGG 19.04.2012 1 MINDRE AVLØPSANLEGG 19.04.2012 Aerob Med surstoff (oksygen). De fleste organismene, mennesker inkludert, lever i aerobt miljø - dvs. vi trenger oksygen for å drive våre biologiske prosesser. Motsetning:

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune.

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune. Fastsatt av kommunestyret 9. desember 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften),

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende

Detaljer

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG Hva er et avløpsrenseanlegg? Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet ved hjelp av avanserte biologiske, kjemiske og fysiske prosesser. Etter denne prosessen

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hof kommune, Vestfold.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hof kommune, Vestfold. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hof kommune, Vestfold. Hjemmel: Fastsatt av Hof kommunestyre??.??.2012 med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensing 12-6 og 12-16 jf

Detaljer

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier 17. mars 2011 Dagsorden Kort om Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen Når skal det søkes? Krav til søknad og dokumentasjon Ulike anlegg

Detaljer