Hospitantopphold ved Osloregionens Europakontor

Transkript

1 Høgskolen i Buskerud Hospitantopphold ved Osloregionens Europakontor januar 2012 Heidi Tovsrud Knutsen Heidi Tovsrud Knutsen 2/9/2012

2 Rapport fra hospitantopphold ved Osloregionens Europakontor, januar 2012 PROGRAM FOR OPPHOLDET... 3 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 4 UTDANNING, FORSKNING OG INNOVASJON nye programmer UTDANNING... 5 Life Long Learning programme... 5 ERASMUS for all fra FORSKNING OG INNOVASJON... 8 FP HORIZON JPI Joint Programme Initiatives... 9 Søknader og finansiering... 9 Forskermobilitet... 9 Phd-programmer og samarbeid med næringsliv / industri Regional innovasjon Satsinger innenfor helseområdet EØS-finansieringsordningene STUDIEBESØK KH LEUVEN HELMO VERVIERS SAMARBEID MED REGIONSKONTORET erfaringer fra Midt-Norge og CreoDK KONTAKTER RELEVANTE NETTSIDER

3 PROGRAM Formål med oppholdet: Kompetanseheving i forhold til EU-systemet, programmer, ordninger, politikk på forsknings- og utdanningsområdet med særlig henblikk på nye programmer som gjelder fra og med Nettverksbygging mot sentrale aktører og opprettelse av kontakt med aktuelle personer ift HiBUs EU-prosjektledelse-kurs. Møter med følgende aktører: Kommisjonen: Lene Oftedal, Nasjonal ekspert, utdanning Ragnhild Solvi Berg, nasjonal ekspert utdanning/internasjonalt samarbeid EU-delegasjonen: Erik Yssen, forskningsråd Ingveig Astad, utdanningsråd Jan Edøy, regionalråd Heidi Langaas, helseråd EFTA: Tore Grønningsæter, informasjons- og kommunikasjonssjef Forskningsrådets Brusselkontor: Tobias Bade Strøm, seniorrådgiver Midt-Norges Europakontor: Vidar Segtnan, direktør CreoDK, Københavns Europakontor: Birgitte Wederking, direktør Deltakelse på følgende seminarer: EFTA: Det årlige EFTA-seminaret Presentasjon av Europautredningen. Link til seminarinnlegg og til presentasjonen av utredningen finnes her: ACA : What's new in Brussels? Recent developments in European policies and programmes om ERASMUS for all og utvikling på utdanningsområdet. Presentasjoner fra ACA-seminaret er tilgjengelig her: Studiebesøk: KH Leuven - samarbeid om student- og ansattmobilitet på helsefag, IT, øk/adm og jus/ledelse. Kontaktpersoner: Griet Servrancx (helse/it) og Nico Nijsten (jus/ledelse) HELMO Verviers samarbeid om student- og ansattmobilitet på øk/adm og jus/ledelse. Kontaktperson : Jean-Pierre Schils Fullstendig liste over kontakter med mailadresser og telefonnummer, samt relevante nettsider HiBU kan/bør følge med på, er listet bakerst i rapporten. 3

4 OPPSUMMERING Utbyttet av oppholdet kan summeres opp i tre korte punkter: Det ga inngående oversikt over utviklingen på det europeiske utdanningsfeltet og utdanningsprogrammene fra Det ga en god innføring i politikken bak de nye forskningsprogrammene og innsikt i prosessen fram mot Horizon 2020 trer i kraft. Vi fikk til en videreutvikling av samarbeid med belgiske institusjoner og mange innspill til utvikling og bruk av medlemskapet i ORE. HiBU bør jobbe videre med følgende: Utvikle allianser med europeiske partnere og næringslivspartnere innenfor ERASMUSprogrammet, med fokus på, forskningsprosjekter, nærings-phd er og praksismobilitet for studenter. Legge større vekt på praktisk tilnærming og praksis i utdanninger som ikke har tradisjon for praksis. Vurdere EØS-finansieringsordningene og utlysinger innenfor EEAgrants mht relevans for mobilitet samt internasjonalisering i FoU og utdanning. Fortette samarbeidet med næringsliv og fylkeskommune med tanke på utvikling av EUprosjekter innenfor de satsingsområder HiBU allerede er gode på. Satsing på forskermobilitet og mobilitet i phd-programmer. Signere og implementere Charter and code. Bruke Osloregionens Europakontor mer aktivt i FoU-arbeidet, som bidragsyter og ressurs overfor fakulteter og fagansvarlige. Opprette en 3-måneders praktikantordning ved kontoret for studenter ved relevante studieprogrammer. 4

5 UTDANNING, FORSKNING OG INNOVASJON nye programmer Det er noen klare fellestrekk i utviklingen av de nye programmene for utdanning, forskning og innovasjon fra og med 2014: Økt vekt på samarbeid med næringslivet i utdanningsprogrammer og forsknings- og innovasjonsprosjekter Økte midler til høyere utdanning og forskning. Økt fokus på Excellence in research og excellence in teaching. Man går inn for å samle de ulike programmene med vekt på tverrsektorielle samarbeid, noe som foreløpig gir et uoversiktlig bilde av hvordan programmene vil se ut til slutt. (eks: Joint programme initiatives, Joint Actions og Erasmus for all) Større vekt på mobilitet med sammenkobling av strategiske institusjonsallianser, forskermobilitet og studentmobilitet (eks på progr: Marie Curie, Charter and code, Erasmus for all) UTDANNING EU har ingen felles utdanningspolitikk for medlemslandene, men legger til rette for og støtter europeisk samarbeid om utdanning. Medlemslandene har ansvar for å utforme egen utdanningspolitikk og egne utdannings-og opplæringssystemer. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge aktivt i de fleste europeiske programmer og samarbeidsprosesser på utdanningsområdet. Utdanning er en viktig del av EUs overordnet strategi Europe Innenfor strategien ligger perspektiver på den sosiale dimensjonen i utdanning; man ønsker å åpne opp for underrepresenterte grupper og man ønsker fokus på realkompetanseutdanning. Life Long Learning programme Life Long Learning har vært EUs utdanningsprogram siden 2007, og omfatter sektorprogrammene Erasmus (høyere utd), Comenius (fra grunnskole til vgs), Leonardo (yrkesutd) og Grundtvig (voksenoppl). LLP løper til ut Det må søkes om nytt ERASMUS University Charter fra 2014, og da trer også det nye programmet i kraft. ERASMUS for all fra 2014 ERASMUS for all vil erstatte dagens Life Long Learning-programme og har utgangspunkt i EUs rapport om modernisering av høyere utdanning. Det nye programmet fra 2014 innebærer totalt 73 % økning av budsjettet hvorpå en del av midlene er overført fra andre programmer, bla utviklingshjelp. ERASMUS for all har 3 horisontale linjer: Mobilitet, støtte til prosjektutvikling samt støtte til policyutvikling. Sektorprogrammene Comenius, Leonardo, Grundtvig og Erasmus vil forsvinne. Det vil bli økt fokus på mer sektorovergripende finansiering som i større grad kan møte behovene innenfor Europe

6 ERASMUS for all har følgende fokusområder: Frafall i skolen (Norge ligger høyere enn snittet i Europa, særlig i yrkesutdanningene) Leseferdigheter i befolkningen (25% av Europas 25-åringer er analfabeter, Norge 17%) Modernisering av høyere utdanning mer rettet mot arbeidslivets behov og praktisk tilnærming i utdanningene Utvikling av partnerskap og allianser på tvers av landegrenser og sektorer ERASMUS for all har som målsetting å: Øke doktorgradsmobiliteten Øke samarbeidet akademia-privat næringsliv Øke fleksibiliteten i programmene Styrke desentraliseringen i forvaltningen av midlene Doble ERASMUS-budsjettet. Høyere utdanning er prioritert med 53% av budsjettet. Det pekes på behov for å modernisere de klassiske universitetene. Triple-helix-samarbeid offentlige institusjoner, privat næringsliv og myndigheter vil blir tillagt stor vekt, programmet skal bidra til en styrking av triangelet forskning utdanning næringsliv. Mulighet for praksis koblet opp mot studieprogrammer blir viktig i det kommende programmet og er forventet å innvirke på den nasjonale utdanningspolitikken også i Norge. Når det gjelder partnerskap og institusjonssamarbeid vektlegges følgende: Strategiske partnerskap mellom høyere utdanningsinstitusjoner. Midler til mobilitet og credit transfer. Vekt på grønn mobilitet gjennom økte midler til joint masters Kunnskapsallianser med privat næringsliv. Midler til bygging av partnerskap og kunnskapsallianser næringsliv universiteter; vektlegging av strategiske allianser og innovasjonssamarbeid. Internasjonal dimensjon; kapasitetsbygging og regional integrering m/såkalte neighbourhood countries, da med særlig fokus på Nord-Afrika Good governance i institusjonen; videreutvikle det man allerede er god på Lansering av ordning med studiefinansiering for EU-studenter Tidligere ordninger som IKKE lenger er med i ERASMUS for all: Støtte til preparatory visits (utgår til en viss grad) ERASMUS Intensivprogrammer (utgår og blir i stedet en integrert del mht strategiske partnerskap) Joint doctoral programmes går ut av utdanningsprogrammene og inn i Marie Curie Actions Det blir mindre fokus på voksenopplæring, dette vil få større fokus i de regionale strukturfondene. Nytt rankingsystem av europeiske universiteter lanseres. Ulike typer universiteter og høyskoler vil følge ulike rankinger og det vil bli gitt et nytt benchmarkingsystem. Det jobbes i kommisjonen med lansering av pilot i løpet av

7 Mobilitet 20% er målet for mobilitet i høyere utdanning i Det satses på stimulering til økt andel lærerutveksling som også skal kobles tettere mot studentutveksling. Det kommer en økt satsing på praksismobilitet gjennom mer midler til praksisopphold i utlandet, noe som også settes i sammeheng med tettere samarbeid privat og offentlig. Her kommer også vektlegging av praksis i studier som ikke har tradisjon for praksis inn. ECTS-label Dagens ordning er under vurdering, det kan gis mulighet for å søke ECTS-label også på fakultetsnivå i tillegg til institusjonsnivå som i dag. Excellence in teaching er en stor sak som drøftes i kommisjonen jamfør excellence in research på forskningssiden. EU kommisjonen diskuterer en finansieringsmodell for å prøve ut excellence in teaching, som kan implementeres ved hjelp av ulike typer evalueringer og kvalitetssystemer. Stor sak i kommisjonen høst European Student Loan Det vil bli tilbudt ordning med studiefinansiering for europeiske mastergradsstudenter, hvor ca studenter er forventet å få lån (ordningen gjelder kun lån, ikke stipend). Private banker låner ut, EU stiller garanti. Kravene til å få lån er EU-statsborgerskap, innrullering i et 1- eller 2-årig masterprogram, evt til studiemobilitet på masternivå. Ikke aktuelt for norske studenter, men kan øke mulighet for mastergradsmobilitet og etterspørsel etter samarbeid om masterprogram, utveksling og engelskspråklige programmer ved norske institusjoner. EU og internasjonalt utdanningssamarbeid Det eneste programmet p.t. som er aktuelt for Norge er ERASMUS MUNDUS. Atlantis-programmet har tidligere vært aktuelt. EU har avtaler ift bilateralt samarbeid med USA, Canada og BRIK-landene (Brasil, Russland, India, Kina). Avtalene med USA/Canada er sagt opp fra 2011 pga den finansielle situasjonen og mangel på midler i samarbeidslandene. Blant konsekvensene er at Atlantisprogrammet ikke har blitt videreført. EU er også i dialog med Australia, her kommer det felles utlysinger hvert år. I de nye programmene fra 2014 blir internasjonalt samarbeid i større grad mer inkorporert i ERASMUS for all, utviklingsmidler vil bli overført og styrt fra utdanning (kommisjonen). Viktige prioriteringer internasjonalt: Samarbeid med Neighbourhood countries, i første rekke Nord-afrika/Midtøsten, noe som har klar bakgrunn i det politiske landskapet og den arabiske våren Satsingen mot USA/Canada er betydelig nedjustert Joint studies med USA/Australia gjennom undersøkelser om læringsutbytte og employability skills 7

8 FORSKNING OG INNOVASJON Innenfor det nye rammeprogrammet Horizon 2020 vil støtten til forskning gå kraftig opp. 80 mrd EURO skal fordeles over 7 år (i 2011-kroner). Det medfører en økt del av EU-budsjettet (8,5 % av det totale EU-budsjettet) til forskning. En del av disse midlene skyldes overføringer fra andre budsjetter (utviklingsmidler bla.) FP7 I juli 2012 kommer siste store Call for proposals med overgangsprogrammer og utlysinger. I 2013 kommer nye arbeidsprogrammer for Horizon Særlig vektlagt i 2012 er kobling mellom helse og teknologiutvikling, i forbindelse med Active Ageing-året For utlysinger og info, se HORIZON 2020 Det nye programmet Horizon 2020 vil innebære større tverrsektorielle satsinger med sammenslåing av en rekke av de tidligere programmene, blant annet til såkalte Joint Programme Initiatives. Norges deltakelse i Horizon 2020 er p.t. ikke avgjort. Technopolis jobber på oppdrag fra Forskningsrådet med en utredning ift hvilke deler av programmet som Norge bør delta i. Fra EFTA sitt ståsted er det lite ønskelig å gå bort fra full deltakelse i Horizon 2020, man ser helst at Norge fra 2014 også deltar på samme måte som tidligere. Etter nye prinsipper vil støtten til landbruks- og regionalutvikling gå ned. Regionalstøtten går i større grad over til forskningspolitikken som innovasjonsmidler. Samarbeid med næringsliv i prosjekter og i phd-programmer vil også bli tillagt større vekt enn tidligere. Horizon 2020 har følgende cross-cutting priorities: Forenklet tilgang og åpenhet i systemet Økt kunnskapsoverføring mellom landene European Research Councils virksomhet vil bli tillagt ytterligere vekt Internasjonalt samarbeid (i betydningen av land utenfor EU, med fokus på Nord-Afrika). Horizon 2020 har følgende tre hovedsatsingsområder: 1) Excellent science base Utgangspunkt: behov for å utvikle sterke forskningsmiljøer på tvers av landegrensene ERA: European Research Council får økt sine midler Mer informasjon på: Økt satsing på framtidsrettet teknologi (ICT, NANO) Økt vekt på Marie Curie Actions og forskermobilitet (tilrettelegging Charter and code) Økt satsing på infrastruktur for forskning 8

9 2) Industrial leadership and competitive frameworks Utgangspunkt: Europa relativt lite teknologisk utviklet sammenliknet med USA/Sør-Øst Asia, Industriell teknologiutvikling (områdene bio, nano, ICT, materials, manufacturing, space) Tilgang på risikofinansiering til prosjekter (business) Innovasjon med fokus på utvikling av SMEs (små og mellomstore bedrifter) 3) Tackling societal challenges Utgangspunkt: Samfunnsutfordringer i Europa knyttet til økonomisk krise, demografiske endringer og miljø/klimaspørsmål Helse med utgangspunkt i utfordringer knyttet til demografiske endringer i befolkningen Matteknologi Energi og miljø Smart/grønn transport Inkluderende, innovative og sikre samfunn Se forøvrig Vedlegg 1: Europe 2020 priorities (se egen pdf). Viktige aktører i Horizon 2020 vil bli European Institute for Innovation and Technology (EIT) - Joint research centre - JPI Joint Programme Initiatives JPI er de nye fellesprogrammene for europeiske innovasjonspatnerskap. Norge deltar p.t. i havprogrammet Oceans. JPI ene vil samle tverrsektorielle satsinger på prioriterte felt i større grad enn tidligere. Ambisjonene her er store og dette er en tung materie å utvikle. Mer informasjon om JPI ene er tilgjengelig på: Søknader og finansiering Det legges opp til kraftig forenkling i søknadssystemet, noe som også kan føre til at kompleksiteten i prosjektene ikke blir synliggjort. 100% finansiering på alle prosjekter innenfor EU og 70% finansiering for de som ligger nær markedet. For Norge gjelder fremdeles 80% finansiering, noe som for institusjonene betyr 20% egenfinansering på alle prosjekter. Forskermobilitet ERA-prosessen skal bedre Europa mht hindring for fri flyt av forskning / forskere, målet er å bygge opp forskningsmobilitet etter amerikansk modell. Målet er fri flyt innen Mer informasjon om ERA finnes på Marie Curie Actions programmet for forskermobilitet vil bli styrket og får mer midler. Charter and code får økt betydning i forhold til tilrettelegging for forskermobilitet ved institusjonene. Mer info på s%2fhovedsidemal 9

10 Phd-programmer og samarbeid med næringsliv / industri Nærings-phd: Styrket satsing på oppbygging av nærings-phd-programmer i Europa. Samarbeid med næringslivet i phd-utdanningene vil bli vektlagt og kommer inn som aktuelle i Horizon Midler vil kunne understøtte oppbyggingen av denne typen programmer. Danmark er gode på dette feltet. For høyskolene kan dette slå positivt ut i oppbyggingen av phd-programmer, da høyskolene ofte er bedre på kobling mot næringsliv enn universitetene. Mer om Nærings-phd er finnes på: pagename=naeringsphd%2fhovedsidemal Nærings-phd i Danmark: Regional innovasjon Triple-helix-modellen danner grunnlaget for EUs prioriteringer og politikk på regionalområdet. Regionalområdet omfatter store programmer med partnere på regionalt nivå, høyskolene kan være viktige partnere på forskningsdelen av prosjektene. Alle programmer og mye informasjon tilgjengelig på INTERREG.no. Per i dag omfatter Interreg cross-border-programmer som gjelder for NO-SV, NO- SV-FIN-DK. I tillegg kommer transnasjonalt samarbeid ved Østersjøprogrammet og Nord-periferien. For å få gjennomslag innenfor Interreg er følgende viktig: Danning av sterke konsortier med partnere nasjonalt og internasjonalt Institusjonell forankring Videreutvikle områder hvor man allerede er gode Ny policy for viderefører konseptet i regionalpolitikken. 1,5 mrd betales inn fra kommunal og regionaldepartementet i disse programmene. Det forventes følgende endringer i Interreg ift tematiske prioriteringer: Konsentrasjon og forenkling av systemet Bidra til finansiering av måloppnåelse for Europa Regionalpolitisk satsing på forskning/innovasjon; sentralisering av styringen Nåløyet litt bredere enn i rammeprogrammet. CP-struktur på programmet EØS-midlene blir en del av regionalpolitikken Større fokus på samarbeid med bedrifter/næringsliv. Nettverk regionalt viktig; regionale utviklingsaktører er ansvarlig for en dynamisk region. Rendyrking av det man er god på innenfor regionen. Relevant og utfyllende informasjon finnes på: Euromontana sammenslutning av fjellregioner: 10

11 Open days-arrangementene i Brussel viktig arena for danning av partnerskapregional innovasjon NIBR en rekke analyser ift regionalpolitikk: Europautredningen (kap 18) har sentral informasjon om regionalpolitikken Satsinger innenfor helseområdet Active and healthy ageing viktigste satsing på agendaen i 2012 (tverrsektoriell). Det arrangeres en rekke seminarer og informasjonsmøter i denne forbindelse. Ambient-assistent-living-programmet utlysing i februar, søknadsfrist i slutten av mai! Aktuelt for teknologi og helsefag. Innovation partnerships innenfor helseområdet ser på best practices i forhold til hvordan håndtere eldreutfordringen i Europa, både ift helseomsorgen og teknologisk utvikling. Mobilisering av eldre til omsorg for egen aldring. Fokus på nye teknologiske løsninger og nye samarbeidsmåter. Joint Program Initiatives: Helseprogram-midlene kanaliseres inn i fellesprogrammene JPI fra Pilot JPI på helse: Joint actions også med fokus på helsepersonell. Liten tilgang på personell i framtida og utfordring ift immigrasjonsstrøm av helsepersonell øst-vest og sør-nord og vest. Kvalitetssikring for helsepersonell er i fokus. Egen code of conduct for helsepersonell under utarbeiding. Det kan være framtidige muligheter for å se på dette området mht utvikling av etterutdanningsprogrammer. ARENA Helseinnovasjon er aktuelt å videreutvikle med tanke på prosjekt med finansiering gjennom EU. ARENA vil presentere seg under Designdagene i Brussel i juni. Vedlegg 2: Oversikt over norsk deltakelse i Joint Actions og EUs helseprogram pt 2012 (se egen fil). EØS-finansieringsordningene 1.8 mrd Euro skal fordeles totalt i årene til 15 mottaksland. Områdene som omfattes av programmet er miljø, helse, jus, forskning, utdanning, offentlig sektor og samfunn. Finansieringen skal være et supplement til EU-finansiering. Målsettingen er å styrke bilaterale forhold mellom giverog mottaksland. Største mottaksland: Polen. Andre viktige land: Romania, Ungarn, Spania, Portugal, Tsjekkia. Programmene utformes våren Relevant for både forsknings- og utdanningssamarbeid i alle fakulteter. Innenfor forskning og utdanning kan det søkes om midler til forskningsprosjekter og til mobilitet. Mer informasjon på 11

12 STUDIEBESØK KH Leuven - Presentasjon av HiBUS engelskspråklige programmer innenfor helsefag + øk/adm. Presentasjon av KH Leuvens engelskspråklige programmer for IT, helse m.m. Diskusjon om mobilitet for IT-studenter, helsefagstudenter + øk/adm. Møte sammen med Cardiff Metropolitan university og muligheter for samarbeid også her, blant annet med fokus på internshipplasser for studenter. Kan åpne for ERASMUSsamarbeid med Cardiff. Dette følges opp direkte med Sean McCarthy. Presentasjon også av KH Leuven International health and technology week, International law week og Businet health group proposal. Resultat: ERASMUS avtaler for helse, IT og jus/ledelse. Mulig staff exchange med Leuven høst Deltakelse fra HiBU på International Law Week i Leuven i mars. HELMO Verviers / Liege - Presentasjon av HiBU for Helmo-studenter i forbindelse med deres language-week. Fokus på presentasjon av Norge i verden, Norges økonomiske situasjon, politikk, geografi. Kort om HiBUs studieprogrammer. Q and A session etterpå med to ulike grupper av studenter. Fokus på norsk samfunnsliv + studieprogrammer ved HiBU. 3 studentpresentasjoner av internship. Evaluering i etterkant med fokus på engelsk språk. 1-til-1 samtaler med enkelte interesserte studenter for HiBUs programmer. Møte med faglig ansatte interessert i staff exchange. Resultat: Staff exchange med besøk fra HELMO sent vårsemester Studenter rekruttert til utvekslingsopphold studieåret 2012/13. Utarbeidelse av ny PP-presentasjon for Hibu med mer fokus på Norge og norsk samfunnsliv, med vekt på deltakelse fra studentene dette fenger interesse og skaper engasjement og nysgjerrighet for Norge og det HiBU kan by på. SAMARBEID MED REGIONSKONTORET erfaringer fra Midt-Norge og CreoDK Midt-Norges Europakontor har praktikantordning i samarbeid med NTNU. De mottar 3 studenter årlig fra Master i Europakunnskap-programmet på 3 mnd praktikantopphold i perioden septembernovember, januar-mars og april-juni. NTNU finansierer praktikantenes husleie. Studenten får 15 studiepoeng for praktikantperioden. 2/3 av tiden er estimert til å brukes til jobb. 1/3 av tiden skal brukes til oppgaveskriving. Studentene må enten lese på egenhånd eller ta igjen kurs ved NTNU når de kommer hjem, evt før de reiser ut på praktikantopphold, da de mangler 15 studiepoeng for å fullføre ett helt semester. I tillegg mottar kontoret 6 HINT/HIST-studenter på hospiteringsopphold 2 uker. Dette er et pilotprosjekt med oppstart vårsemesteret Kontoret legger opp et opplegg i forkant. Fagspesifikt opplegg organiserer studentene selv. Dette lyses ut til alle studenter ved høyskolene slik at studenter fra ulike fagretninger i prinsippet kan delta. 12

13 Høgskolen i Sør-Trøndelag har arrangert ledelses- og styreseminar i Brussel med vekt på utvikling innen forskning og utdanning i EU. De har også arrangert studietur hvor programlederne for de prioriterte forskningsområdene kommer til Brussel for å sette seg inn i forskningsområdet. Annethvert år sendes bachelorstudenter på studietur til Brussel. Høgskolen arrangerer seminar for ansatte hjemme i Trøndelag med folk fra NTNU og SINTEF som foredragsholdere. SINTEF har god kompetanse på søknadsskriving. Det samme gjelder ingeniørmiljøet ved NTNU. Ved de øvrige miljøene har det vært liten deltakelse. SINTEF arrangerer blant annet 2-dagerskurs i søknadsskriving for sine egne ansatte. For SINTEFs egen del er det ofte traineer som skriver søknadene og det blir understreket at det å skrive en søknad er ingen kunst, kun systematisk jobbing. Relevant for HiBU: Følge opp og utnytte ORE-medlemskapet i ERRIN-nettverket (bla en egen arbeidsgruppe for helse og teknologi). Bruke ERRIN aktivt ift partnersøk for høyskolen Praktikantordning for statsvitenskapstudenter med 3-måneders praktikantopphold i 6.semester kombinert med bacheloroppgave (30 stp. Se for øvrig Midt-Norges Europakontor for mer informasjon. Hospiteringsordning (kortere opphold) eller studietur (statsvitenskap) for grupper av studenter Seminarer for fagansatte innenfor prioriterte forskningsområder med vekt på fagspesifikk informasjon Hospiteringsopphold for fagansatte, med støtte fra ERASMUS-ordningen Søknadskurs for medlemmer her hjemme 13

14 KONTAKTER FORSKNINGSRÅDETS BRUSSELKONTOR Tobias Bade Strøm, spesialrådgiver tel: EFTA Tore Grønningsæter, informasjons- og kommunikasjonssjef: tel +32 (0) NASJONAL EKSPERT, UTDANNING: Lene Oftedal (ny nasjonal ekspert fra juni 2012: Mads Gravås) Lene.OFTEDAL@ec.europa.eu, NASJONAL EKSPERT, UTDANNING OG INTERNASJONALT SAMARBEID: Ragnhild Solvi Berg, Ragnhild-Solvi.BERG@ec.europa.eu NASJONAL EKSPERT; HELSE: Berit Nygaard, berit.nygaard@health.europa.eu EU-DELEGASJONEN HELSERÅD Heidi Langaas - Heidi.Langaas@mfa.no FORSKNINGSRÅD Erik Yssen erik.yssen@mfa.no UTDANNINGSRÅD Ingveig Astad ingveig.astad@mfa.no REGIONALRÅD Jan Edøy jan.edoy@mfa.no SØR-DANMARKS REGIONKONTOR: Henriette Hansen hha@southdenmark.be. Gode på samarbeid m/akademiske miljøer. Helseprosjekter spesielt. CREODK, Københavns regionkontor i Brussel: Birgitte Wederking birgitte.wederking@regionh.dk DG Research and Innovation: Peter Van den Hijden peter.van-der-hijden@cec.eu.int; Julie Fionda, DG Education and culture: Julie.fionda@ec.europa.eu EUs kulturprogram: Cecilie Cave: Cecilie.cave@ec.europa.eu MIDT-NORGES EUROPAKONTOR, Vidar Segtnan, direktør Vidar.Segtnan@mid-norway.no SINTEF: Reidar Buvik, kompetanse i forhold til søknadsskriving: Reidar.Buvik@sintef.no HIST: Arild Smolan, jobber tett med Midt-Norge-kontoret, ideer ift utvikling og samarbeid arild.smolan@hist.no HINT: prorektor Hanne Solheim Hansen, ansvarlig for samarbeidet med Midt-Norge-kontoret hanne.hansen@hint.no 14

15 RELEVANTE NETTSIDER: ERASMUS FOR ALL Utdanning fra 2014; mobilitet i studier, praksis og ansatt/lærer 7RP Siste store utlysinger i rammeprogrammet, kommer i juli HORIZON 2020 rammeprogrammet for forskning og innovasjon fra EUs HELSEPROGRAMMER aktuelt for samarbeid på helsefag. EUs ACTIVE AGEING satsingsår 2012, seminarer, konferanser og utlysinger fortløpende gjennom hele året. Aktuelt for helsefag. EØS FINANSIERINGSORDNINGENE nye programmer under utarbeiding, muligheter for både forskning, utdanning og innovasjon. Utlysinger i Aktuelt for alle fagretninger: INTERREG regional innovasjon og samarbeid med BFK. Mye informasjon om satsinger innen regional utvikling: NETWATCH EU-kommisjonens informasjon om overnasjonalt FoU-samarbeid nevnes i Europautredningen og følger EØS-saker fra EU og Schengen til Norge. God oversikt over alle saker, retningslinjer, direktiver osv. som berører Norge. Oppdateres jevnlig. - EFTAs nettsider, nyheter ift forhandlinger med EU - Europautredningen ; stortingsmelding om Norges forhold til EU/EØS, lansert 17. januar 2012 EIT: European Institute of innovation and technology; kunnskapstrianglet med vekt på forskning og innovasjon. ACA: Link til presentasjoner, ACA-seminar 20.januar: European University Association: Vedlegg 1: Europe 2020 priorities Vedlegg2: EUs helseprogram norsk deltakelse i Joint Actions 15