FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTI XI FOLETELLINGEN. DESEBER 0 Sjette hefte Personer år og mer etter utdanning Persons years of age or more by education STATISTIS SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO

2 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen. desember : Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger. Annet» Trossamfunn. Tredje» Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde» Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. Fremmede statsborgere. Femte» Boligstatistikk. Sjette» Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. Fra Folketellingen. desember 0 er tidligere utgitt: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hussamlinger i herredene. Annet» Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje» Folkemengden etter hovedyrke i de enkelte kommuner og fylker. Sjuende» Attende» Trossamfunn. Personer født i utlandet. Fremmede statsborgere. Bruken av samisk og kvensk. Tiende» Boligstatistikk. These volumes contain the results of the Population census of December, : First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second» Religious denominations. Third» Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth, for rural and town municipalities. Fourth» Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. Foreigners. Fifth» Housing statistics. Sixth» Occupational statistics. Detailed data. From the Population census December, 0 the following volumes have been published previously: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second» Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third» Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Seventh» Religious denominations. Eighth» Persons born abroad. Aliens living in Norway. Use of Lappish and Quainish. Tenth» Housing statistics.

3 Forord I 0 ble det for første gang ved folketelling i Norge stilt spørsmål om utdanning. I dette. hefte av folketellingen 0 legger en fram hovedtallene fra undersøkelsen. En del av tallene er tidligere offentliggjort i Statistisk årbok. I Byrået foreligger det manuskripttabeller som gir vesentlig mer spesifiserte tall enn de som blir trykt, og hvor en til dels også har søkt å kaste lys over andre sider av befolkningens utdanning. En oversikt over disse manuskripttabeller er gitt på side. S t a t i s t i s k Sentralbyrå, Oslo,. desember. Petter Jakob Bjerve. Bj ørnulf Bendiks en.

4 Preface The Population Census 0 was the first in Norway in which the questions on education were asked in the questionnaires. This sixth volume of the Population Census 0 presents the main results of the investigation. Some of the figures have already been published in the Statistical Yearbook of Norway. ore detailed figures are available in manuscript form in the Central Bureau of Statistics, and these figures also intend to throw light on other sides of the education of the population. A list of these manuscript tables is given on page. Central Bureau of Statistics, Oslo, December,. Petter Jakob Bjerve. Bjørnulf Bendiks en.

5 Innhold Ove rsifct. Side I. Spørsmålet på tellingsskjemaet II. Grupperingssystemet... 0 III. Oversikt over tallet på personer med utdanning over folkeskole IV. De forskjellige grupper av utdanning.... V. Sammenhengen mellom almenutdanning og spesialutdanning VI. Utdanning, alder og ekteskapelig stilling VII. Almenutdanning og yrke. VIII. Spesialutdanning og yrke^.,. Sammendrag på engelsk.. Oversikt over utrykte tabeller Tabeller.. Personer år og mer etter høyeste almenutdanning med og uten spesialutdanning. Personer år og mer etter høyeste almenutdanning og etter kjønn og alder 0. Personer år og mer etter høyeste almenutdanning og etter stilling. Personer år og mer etter høyeste spesialutdanning.... Personer år og mer etter høyeste og nest høyeste spesialutdanning 0. Personer år og mer etter høyeste spesialutdanning og etter kjønn og alder. Fylkesoppgaver. Personer år og mer etter høyeste spesialutdanning og etter kjønn og alder. Detaljerte oppgaver. vinner år og mer etter høyeste spesialutdanning og etter ekteskapelig stilling. Personer år og mer etter høyeste almen- og spesialutdanning 0

6 Contents General survey. Page I. The questionnaires II. The classification system of education 0 III. Number of persons with education above primary school... IV. Number of persons within various groups of education... V. Connection between general education and vocational education VI. Education, age and marital status VII. General education and occupation VIII. Vocational education and occupation English summary Survey of unprinted tables Tables.. Persons years of age or more, by their highest general education. Persons years of age or more, by their highest general education and by sex and age 0. Persons years of age or more, by their highest general education and by occupation. Persons years of age or more, by their highest vocational education. Persons years of age or more, by their highest and second highest vocational education 0. Persons years of age or more, by their highest vocational education and by sex and age. Counties. Persons years of age or more, by their highest vocational education and by sex and age. Detailed data. Women years of age or more, by their highest vocational education and by marital status. Persons years of age or more, by their highest general and vocational education 0

7 Oversikt I. Spørsmålene på tellingsskjemaet. Ved tellingen i 0 ble det for første gang i norske folketellinger stilt spørsmål om utdanning på tellingsskjemaene. Det eneste tidligere som kunne kaste et visst lys over utdanningshyppigheten var enkelte livsstillingsoppgaver. Tallene på elever og studenter viste hvor mange som holdt på med sin skolemessige utdanning på tellingstidspunktet. Oppgaver over personer med yrke som fordrer en bestemt utdanning, ga minimumstall for personer med denne utdanningen. I den årlige skole- og undervisningsstatistikk er det gitt oppgaver over tallet på uteksaminerte elever og studenter. Ved hjelp av disse tallene har det latt seg gjøre å beregne tilnærmet hvor mange personer som har utdanning av ulike slag og aldersfordelingen til disse personene. En måtte da ta for seg de enkelte eksamenskull og beregne tallet på overlevende ved hjelp av overlevelsestabeller. Ved slike beregninger kan en som regel hverken ta omsyn til personer som har fått sin utdanning i utlandet eller til personer med utdanning i Norge, som har utvandret. Ofte kjente en heller ikke noe til i hvilken grad personer hadde eksamener fra flere skoler, og en kjente ikke noe til den geografiske fordeling av personer med videregående utdanning. Av særlig stor interesse var det å få oppgaver som viste hvorledes personer med ulik utdanning hadde funnet sin plass i arbeidslivet, altså oppgaver hvor opplysninger om utdanning var kombinert med opplysninger om yrke. Ved hjelp av slike tall kunne en i en viss utstrekning dra slutninger om i hvilken grad folk nytter sin yrkesutdanning i arbeidslivet, og hva slags utdanning folk i de forskjellige yrker har. Spredte statistiske oppgaver av dette slaget var tidligere særlig utarbeidd av enkelte yrkesorganisasjoner. For akademisk utdannet arbeidskraft er det gitt en oversikt over beregningene i innstillingen fra «omiteen til undersøkelse av behovet for akademisk utdannet arbeidskraft», og komiteen har selv utført et ikke ubetydelig arbeid på området. ) For de fleste utdanninger hadde en imidlertid ingen oppgaver over yrkeutdanning, og dette var den viktigste grunn til at spørsmålene om utdanning ble tatt med ved tellingen i 0. Spørsmål om utdanning har tidligere vært stilt ved folketellinger i en rekke andre land, men kvaliteten av svarene har ikke alltid vært god. Det er tydelig at det ofte er vanskeligere å få korrekte svar på spørsmål om utdanning enn på de mer «vanlige» spørsmålene. Grunnen kan være at falsk ikke er Se også Norges Almenvitenskapelige Forskningsråds prognoser for akademisk utdannet arbeidskraft, stensilert i og.

8 vant til å svare på spørsmål om utdanning på samme måte som en ellers stadig må svare på spørsmål om fødselsdato, yrke og ekteskapelig stilling, og at enkelte derfor inntar standpunktet at dette ikke vedkommer den som spør. Andre som synes at de ikke har den utdanning de «burde hatt», kan av en slags sosial prestisjefølelse oppgi en høyere utdanning enn de faktisk har, eller helt unnlate å svare på spørsmålet. Andre kan igjen unnlate å føre opp utdanning fordi «det er så lenge siden de gikk på skole», eller fordi «det er så lav utdanning at det ikke er noe å snakke om». Alle disse faktorer har sikkert virket inn på de svar en fikk inn ved tellingen, men i tillegg kom det forhold at den internasjonale situasjon var svært utrygg på tellingstidspunktet. Byrået fikk flere henvendelser fra personer som tydelig var redd for at skjemaene kunne komme i «gale» hender, og det er mulig at enkelte med spesialutdanning på viktige områder av denne grunn unnlot å føre opp utdanningen. Tallmessig er det likevel trolig at dette ikke spilte noen stor rolle. I ett spørsmål ble folk bedt om å oppgi sin høyeste almenutdanning over folkeskole, i et annet spørsmål ble de bedt om å oppgi alle eksamener fra andre skoler hvor skolegangen normalt varer mndr. eller mer. Spørsmålene på tellingsskjemaet lød slik: Utdanning.. Har De gjennomgått framhaldsskole, folkehøyskole, fylkesskole eller privat ungdomsskole, eller har De tatt middelskoleeksamen, realskoleeksamen eller examen artium (oppgi linje)? Oppgi bare høyeste skole eller eksamen.. Har De tatt eksamen ved andre skoler, høyskoler (universitet) eller skolemessig ordnede kurs? Oppgi i så fall alle skoler og kurs hvor skolegangen normalt varer mndr. eller mer. For landbruksskoler, handelsskoler og yrkesskoler i håndverk og industri oppgis også hvor lenge skolegangen varer. (Oppgi f. eks. «-årig kurs for småbrukslærere».) Har De tatt andre eksamener? (Oppgi f. eks. «Eksamen statsautorisert revisor».) Har De avlagt svenneprøve? (Oppgi f. eks. «Svenneprøve som møbelsnekker». )) Det første av de to spørsmålene vil i det følgende bli omtalt som spørsmålet om almenutdanning, det andre spørsmålet der det ble spurt etter skoler som i det alt vesentlige kvalifiserer for et bestemt yrke, vil bli omtalt som spørsmålet om spesialutdanning. Under utformingen av spørsmålene om utdanning, mente en det ikke var formålstjenlig å be folk som enten ikke hadde almenutdanning eller ikke hadde spesialutdanning, om å oppgi dette på tellingsskjemaene. En fant at en i tilfelle trolig ville få en stor uoppgitt-gruppe som en likevel måtte gruppere sammen med personer som oppga at de ikke hadde utdanning. Under utarbeidingen av statistikken var det av tekniske grunner bare mulig å bearbeide de to høyeste slag av spesialutdanning som ble oppgitt på tellingsskjemaene. Var det en tydelig nivåforskjell mellom utdanningene, ble den høyeste utdanningen gruppert som viktigste spesialutdanning, men hvis utdanningene lå på omtrent samme nivå, ble den utdanningen som best var i samsvar med vedkommendes yrke, gruppert som viktigste spesialutdanning. I siste linje i siste spørsmål var det en feil idet det ikke er noen egen svenneprøve for møbelsnekkere, men en felles svenneprøve for alle snekkere, og parentesen burde derfor ha vært formet slik: Oppgi f. eks. «Svenneprøve som snekker». Denne unøyaktigheten har imidlertid neppe hatt noen betydning for svarene.

9 På tilsvarende måte gikk en fram når en skulle avgjøre hvilke to utdanninger som skulle tas med under utarbeidingen av statistikken. Bare i de tilfelle da en person hadde yrke som fordrer en bestemt eksamen, hadde en mulighet for med sikkerhet å si at denne eksamen eventuelt ikke var oppgitt på tellingsskjemaet. Det er imidlertid et fåtall av yrker hvor en bestemt utdanning forlanges, i andre yrker kan det være overveiende sannsynlig at vedkommende har en bestemt utdanning, uten at en med absolutt sikkerhet kan si at dette er tilfelle. En kan f. eks. med sikkerhet si at en person som er prest i statskirken har teologisk embetseksamen og examen artium, men en kan ikke vite sikkert at en person som bruker titelen «ingeniør» har teknisk utdanning, og en kan i hvert fall ikke si hva slags teknisk utdanning han i tilfelle har. Ved revisjonen av tellingsskjemaene valgte en å holde seg strengt til de oppgaver om utdanning som var gitt på skjemaene, og ikke føre på utdanning på grunn av oppgaver over yrke. På denne måten oppnådde en å tallfeste svikten i oppgaver over utdanning for enkelte yrkers vedkommende, og av dette kan en også dra visse slutninger om kvaliteten av svarene i det hele. Det er særlig en del grupper av universitetsutdanning som en kan kontrollere på denne måten. Undersøker en hvor stor del av provisorer og farmasøyter, selvstendige advokater og sakførere, leger, tannleger, teologer og veterinærer som hadde oppgitt universitetsutdanning, finner en innen alle grupper at mellom og 00 prosent hadde oppgitt en utdanning tilsvarende det yrke de hadde. Utdanning utenom universitets- og høgskoleutdanning er det vanskeligere å kontrollere på denne måten, fordi det er relativt f å yrker hvor en med sikkerhet kan si at en person må ha en slik utdanning. Et unntak i så måte er dekksoffiserer i handelsflåten, men her spiller det forhold inn at det ofte er pårørende som har gitt oppgavene, og disse har ikke alltid vært helt orientert om vedkommendes utdanning. For nær en fjerdedel av skipsførerne var skipsførereksamen ikke ført opp på tellingsskjemaene. Av jordmødre hadde derimot hele prosent ført opp jordmorskole som høyeste spesialutdanning. Almenutdanningen kan en kontrollere på tilsvarende måte. For de som har en spesialutdanning som krever høyere almenutdanning kan en nemlig sammenlikne hvor mange som har ført opp slik almenutdanning på tellingsskjemaene. Vi finner at av juristene hadde prosent oppgitt at de hadde examen artium. Av medisinere, filologer og realister hadde prosent oppgitt examen artium, og av teologer hadde prosent oppgitt examen artium. En kan også kontrollere oppgavene ved å ta for seg de forskjellige eksamenskull og beregne hvor mange gjenlevende det omtrent vil være med de ulike eksamener. Nytter vi denne framgangsmåten, finner vi at det ved tellingen i 0 ble oppgitt temmelig nøyaktig like mange med examen artium og eksamen fra middel- eller realskole som en kunne vente etter disse beregningene. For lavere almenutdanning ser det imidlertid ut til å være en forholdsvis stor svikt i oppgavene. Personer med framhaldsskole, folkehøgskole eller liknende som høyeste almenutdanning har for en stor del unnlatt å oppgi denne utdanningen, og i stedet latt spørsmålet om almenutdanning stå ubesvart. For en del kan dette skyldes at ordet «Framhaldsskole» ikke har vært forstått fullt ut av alle. Enkelte synes å ha reagert som så: «Nei, jeg har bare fortsettelsesskole (eventuelt. klasse), så jeg kan ikke føre opp noe i denne rubrikken». Det er også mulig at en del ikke ville svare på spørsmålet fordi de ikke hadde høyere almenutdanning. Det er nemlig et trekk som går igjen også ved svarene på spørsmålet om spesialutdanning at folk gjerne har oppgitt høyere spesialutdanning, mens en del av gruppene for

10 0 lavere spesialutdanning viser for lave tall. Til dette kommer imidlertid at det under utarbeidingen av statistikken bare var mulig å ta med de to høyeste slag spesialutdanning. En del av svikten kan derfor skyldes at en har måttet utelate spesialutdanninger som var ført opp på skjemaet. II. Grupperingssystemet. Almenutdanning. Som nevnt ble bare høyeste almenutdanning oppgitt på tellingsskjemaene. Under utarbeidingen av statistikken nyttet en følgende grupper:. Framhaldsskole. Folkehøgskole, fylkesskole m. v.. iddelskole eller realskole. Artium, reallinjen. Artium, engelsklinjen. Artium, latinlinjen. Artium ellers. Artium uoppgitt linje Personer som ikke hadde oppgitt almenutdanning, ble gruppert under «Uten almenutdanning over folkeskole». Denne gruppen kan således omfatte personer som har almenutdanning, men som ikke har oppgitt dette på tellingsskjemaene. Etter lov om framhaldsskoler av skal framhaldsskolene være -årige. Ennå er det imidlertid meget få skoler som har -årige kurser. De aller fleste personer som er gruppert under framhaldsskole, har bare -årige kurser bygd på folkeskolen. Til gruppen folkehøgskole hører også fylkesskoler (amtskoler) og kristelige ungdomsskoler. Folkehøgskolenes mål er å gi almenutdanning for voksen ungdom. Skolene er stilt svært fritt i valget av fag, men hovedvekten er overalt lagt på almendannende fag som norsk, historie og samfunnslære. Varigheten av kursene er i alminnelighet omkring et halvt år, men det finnes også en del kortvarigere kurser. Under gruppen middel- eller realskole og gruppen gymnas er alle gruppert som har middel- eller realskole eller gymnas som høyeste almenutdanning, uten omsyn til om de har gått på ordinær skole eller om de har avlagt eksamener som privatister. Nær en fjerdedel av alle som oppga examen artium som høyeste almenutdanning, hadde ikke oppgitt på hvilken linje de hadde avlagt sin eksamen. Grupperingen etter linje er av denne grunn mindre verdifull. I de fleste av de trykte tabellene er grupperingen etter linje sløyfet, men slike oppgaver finnes som regel i manuskript i Byrået. Spesialutdanning. I tabellene, og i tabellverket er spesialutdanningen gruppert i grupper. I tabellene og er det gitt detaljerte oppgaver over de enkelte spesialutdanninger. I tabell i tabell avsnittet er utdanningene gruppert i grupper. Også for spesialutdanning foreligger det i Byrået vesentlig mer spesifiserte oppgaver over de enkelte skoleslag enn det som blir trykt. Blant annet er en rekke skoler innen jordbruk, håndverk og industri og handel gruppert etter varighet, men på grunn av at svært mange ikke oppga varigheten av utdanningen, er disse spesifikasjonene ofte av liten verdi. I det følgende skal vi se litt nærmere på hvilke skoler som går inn i de forskjellige skolegrupper i tabellverket.

11 Jordbruks- og skogskoler omfatter landbruks- og småbruksskoler, hagebruks- og gartneriskoler og skogskoler. I en del av de tabeller som ligger i manuskript i Byrået er kursene ved landbruksskoler og småbruksskoler delt i to grupper etter varighet, nemlig kurser som varer til og med ett år og kurser som varer mer enn ett år. eieriskoler er gruppert under «Andre yrkesskoler for håndverk og industri», og småbrukslærerkurser ved Statens småbrukslærerskole er gruppert under «Lærerskoler». Landbrukshøgskolen er gruppert under «Universitet og høgskoler». Bedrifts- og verkstedskoler omfatter bedrifts-, verksted- og yrkesskoler (fag- og forskoler) og lærlingeskoler (tekniske aftenskoler). Verkstedskolene (forskolene) har til oppgave å gi begynnere en god grunnleggende yrkesopplæring i skoleverksteder før læretiden tar til i en håndverks- eller industribedrift. ursene er relativt kortvarige, men noen få verkstedskoler er nå -årige. Lærlingeskolene har til oppgave å gi elevene kunnskaper og ferdigheter som de bør skaffe seg i læretiden, men som de ikke får på arbeidsplassen. Skolene varer normalt i år og har som regel kveldsundervisning. Bedriftsskoler er i de senere år opprettet i en rekke bedrifter for lærlinger som arbeider i bedriften. Skolene er dels -årige, dels -årige og svarer stort sett til -årige lærlingeskoler. Andre yrkesskoler for håndverk og industri omfatter meieriskoler, husflids- og industriskoler, håndverks- og kunstindustriskoler, bergskolen og formannsskolen på ongsberg, tekstilskoler og sykurser. Svenneprøver omfatter alle svenneprøver (i fag som går inn under håndverksloven). Tekniske skoler omfatter elementærtekniske skoler, tekniske fagskoler og de egentlige tekniske skoler. De elementærtekniske skolene er 0-månedlige og har til oppgave å gi almendannende og elementærteknisk undervisning for arbeidere og funksjonærer. Som regel har elevene praksis før de begynner på elementærtekniske skoler. De tekniske fagskolene er -årige og har til oppgave å gi utdanning som blir krevd i forskjellige stillinger ved anlegg og industri. De egentlige tekniske skolene varer i år. De bygger normalt på realskolen og har til oppgave å gi elevene en teknisk og almendannende undervisning som kan gjøre dem skikket til å overta midlere og høyere stillinger i bedrifter og innen offentlig administrasjon. Også personer som ikke har realskoleeksamen kan søke opptaking ved teknisk skole, men de må da først avlegge en spesiell prøve. Det kreves to års praksis. Personer som på tellingsskjemaene oppga -årig teknisk skole, er i de detaljerte tabellene blitt gruppert under elementærtekniske skoler. Handelsskoler er i de detaljerte tabellene som ligger i manuskript i Byrået, delt i en rekke grupper etter kursenes varighet og etter dagkurser og aftenkurser. Aftenkurser med mindre enn måneders varighet er ikke tatt med i statistikken. Gruppen omfatter også annen merkantil utdanning, bortsett fra handelsgymnas, nemlig butikkfagskole, dispasjøreksamen, revisoreksamen, translatøreksamen, meglereksamener og bedriftsøkonomisk skole. Handelsgymnas omfatter foruten de vanlige -årige kurser ( år med høyere avdeling) også -årige studentfagkurser og -årige sekretærkurser. I de detaljerte oppgaver i Byrået er det gitt spesifikasjon for hver av disse gruppene. Sjømannsskoler omfatter skipsførerskoler (også høyere avdeling), styrmannsskoler, kystskippereksamen, maskinistskoler, radiotelegrafistskoler (ikke militære), stuertskoler, kokkskoler og fiskerfagskoler. I de detaljerte oppgaver i Byrået har en forsøkt å gruppere maskinistskole etter klasse. Lærerskoler omfatter foruten de alminnelige lærerskoler for folkeskolen

12 også håndverks- og yrkeslærerskoler, slik som Statens yrkeslærerskole, håndverkslærerkurser ved Statens småbruks- og yrkesskole og Statens sløyd- og tegnelærerskole. Videre omfatter de gymnastikkskole, lærerinneskole i husstell og småbrukslærerskoler. Universitet og høgskoler omfatter foruten universitetsutdanning også utdanning fra følgende høgskoler: Handelshøgskole, landbrukshøgskole, lærerhøgskole, tannlegehøgskole, teknisk høgskole, veterinærhøgskole, krigsskoler og militær høgskole. Sykepleieutdanning omfatter foruten de egentlige sykepleieeksamener også jordmorskole, spebarnspleie og sykegymnasteksamen. Husmorskoler omfatter alle vanlige husmorskoler på måneder eller mer. Andre skoler omfatter militære skoler, slik som befalsskole, tidligere krigsskolens nederste avdeling, og den gamle underoffisers skole, Luftforsvarets flyskole, Luftforsvarets sambandsskole, radioskoler, sersjantkurser, sjømilitære korps og yrkesskoler for teknisk befal. Videre omfatter gruppen forskjellige skoler og kurser for offentlige funksjonærer, slik som jernbaneskole, politiskole, bibliotekskole, telegrafskole og tollkurser, dessuten skoler og kurser som vanskelig har latt seg gruppere under andre grupper, slik som barnehagelærerinneeksamen, hotellfagskole, forkynnerkurser og misjonsskole og forskjellig skolemessig ordnet musikkundervisning. III. Oversikt over tallet på personer med utdanning over folkeskole. Ved tellingen i 0 var det i alt 0 menn og 0 kvinner over år. Av disse oppga menn og 0 kvinner at de hadde almenutdanning over folkeskole eller at de hadde spesialutdanning. Av mennene var det således prosent og av kvinnene prosent som oppga utdanning etter folkeskole. Alle personer, som ikke svarte på spørsmålet om utdanning, Tabell a. Oversikt over tallet på personer med og uten utdanning over folkeskole. enn vinner Uten almenutdanning ed almenutdanning I alt Uten almenutdanning ed almenutdanning I alt Personer. Uten spesialutdanning... ed spesialutdanning I alt Prosenttall. Uten spesialutdanning... ed spesialutdanning... I alt Uten spesialutdanning... ed spesialutdanning I alt Uten spesialutdanning... ed spesialutdanning... I alt

13 er som nevnt gruppert under «uten utdanning». I tabell a er det gitt en oversikt over tallet på personer med oppgitt utdanning og tallet på personer uten oppgitt utdanning. I alt hadde prosent av alle menn og prosent av alle kvinner over år almenutdanning over folkeskole, og prosent av alle menn og prosent av alle kvinner hadde spesialutdanning. Både almenutdanning og spesialutdanning var således mer alminnelig blant menn enn blant kvinner, men for almenutdanningens vedkommende var forskjellen liten. Bare prosent av menn og prosent av kvinner uten almenutdanning over folkeskole oppga at de hadde spesialutdanning. For menn med almenutdanning over folkeskole var tallet hele prosent og for kvinner prosent. Av personer uten spesialutdanning var det bare prosent av mennene og prosent av kvinnene som hadde almenutdanning over folkeskole, mens de tilsvarende tall for personer med spesialutdanning var prosent for menn og prosent for kvinner. For personer med utdanning etter folkeskole er det en tydelig forskjell på bygder og byer, men som vi skal komme tilbake til senere, blir forskjellen særlig stor når det gjelder høyere utdanning. Det er flere årsaker til dette. Som regel er det lettere å skaffe seg skoleutdanning i byene enn i bygdene, men dessuten gjelder det, særlig for høyere utdanning, at mulighetene for å nytte utdanningen ofte er større i byene, slik at folk med utdanning i større grad søker dit. I alt prosent av alle menn og prosent av alle kvinner over år hadde ingen utdanning etter folkeskole. I bygdene var tallene og prosent, i byene og 0 prosent. Tallene for de enkelte fylkene går fram av tabell b. Tabell b. Personer med almenutdanning over folkeskole eller med spesialutdanning. De enkelte fylker. Prosenttall. enn vinner Landsdeler ed almenutdanning over folkeskole ed spesialutdanning ed utdanning over folkeskole ed almenutdanning over folkeskole ed spesialutdanning ed itdanning over folkeskole Riket : Bygder.. Byer Fylkene: Østfold ;. Akershus Oslo Hedmark Oppland. Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder... Vest-Agder Rogaland... Hordaland Bergen Sogn og Fjordane øre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag. Nordland,,,,,,0 0,,,,, 0,,, 0,,0, 0,,,,,0,,,,,,0,,,,,,,,,,,, 0,,, 0,,0,0,, 0,,,,,, 0,,,,,,,,,,,,0,,,,,,,,,,,, 0,,,,,0,,0,,,, 0,0,,,,0,,,0,,,,,,0,,,,,,,,,,,,,,,,,,0,,,,0,

14 Tabell b (forts.). Personer med almenutdanning over folkeskole eller med spesialutdanning. De enkelte fylker. Prosenttall. enn vinner Landsdeler ed almenutdanning over folkeskole ed spesialutdanning ed utdanning over folkeskole ed almenutdanning over folkeskole ed spesialutdanning ed utdanning over folkeskole Troms Finnmark, 0,,,0,, 0, 0,,0,, *, Bygdene fylkesvis: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane øre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark,,,,,,,,,, 0,, 0,,,,,,,, 0, 0,0, 0,,,,,,, 0, 0,,,,,,,,,,,,,,,,,, 0,,,,,,,, 0,,,,,,,,,,,, 0,,,,,,,,,,,,,,,, 0,,,,,0,,,0,,,0,,,,,,0,,,,,, Byene fylkesvis: Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane øre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark,0 0,,0,,0, 0,,,,,0,0 0,,,0,,,,,,,,,,,,,,,0,,, 0,0,0,,,, 0,,,,,,,,,,0,,,,,,,,,,,,,,,,,, 0, 0, 0,,,,,,,,, 0,0,,,,,, 0,,,,,0,,,,,,,, 0,0,,,,,,,,0,,0,,,0,, I bygdene i de nordligste fylker var det relativt mange personer som ikke hadde utdanning etter folkeskole. Det var relativt flest med utdanning etter folkeskole i Akershus, Vestfold, Vest-Agder og Rogaland. For byene merker en seg at det var forholdsvis mange i Østfold som ikke hadde utdanning etter folkeskole.

15 IV. De forskjellige grupper av utdanning. Som nevnt under omtalen av grupperingssystemet, har en i det vesentlige klassifisert personer med eksamen fra almendannende skoler i tre grupper etter høyeste utdanning: personer med framhaldsskole m. v., personer med middel- eller realskole og personer med eksamen fra gymnas (Examen artium). Spesialutdanning er i tabellverket delt i og hovedgrupper. I de detaljerte tabellene er disse hovedgruppene igjen splittet opp så langt som materialet har tillatt. Almenutdanning. Av de vel 000 menn og nær 000 kvinner som ved tellingen oppga at de hadde almenutdanning over folkeskole, hadde vel menn og 000 kvinner framhaldsskole m. v. som høyeste utdanning, 000 menn og 000 kvinner hadde middel- eller realskole, og 000 menn og 000 kvinner hadde gymnas som høyeste almenutdanning. Ser vi på hvor stor prosent som har almenutdanning etter folkeskole, finner vi ikke særlig stor forskjell på kjønnene, men det er en tydelig forskjell på hva slags utdanning de enkelte har. Det var nær dobbelt så mange menn som kvinner som hadde examen artium, men til gjengjeld var det flere kvinner enn menn med eksamen fra framhaldsskole m. v. Særlig var dette tilfelle i byene. I byene var det også flere kvinner enn menn med eksamen fra middel- eller realskole som høyeste almenutdanning. Tabell c. Prosent av personer år og mer med almenutdanning over folkeskole. Landsdeler Framhaldsskole m. v. enn Høyeste almenutdanning iddelsk., realskole Examen artium Framhaldsskole m. v. vinner Høyeste almenutdanning iddelsk., realskole Examen artium Riket Bygder i... Byerg 0 0 Fylkene: Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane øre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark

16 I alt prosent av alle menn og prosent av alle kvinner hadde almenutdanning over folkeskole. Splitter en disse tall etter skole, finner en at prosent av mennene hadde framhaldsskole m. v., prosent hadde middeleller realskole og prosent examen artium som høyeste utdanning. For kvinnene var de tilsvarende tall 0 prosent, prosent og prosent. Framhaldsskolen er mest alminnelig i bygdene, mens middel- eller realskole og gymnas er mest alminnelig i byene. I Oslo hadde i alt prosent av alle menn eksamen fra den høyere skole, omtrent likt fordelt mellom middel- eller realskole og gymnas. ens, prosent av alle personer som var fylt år bodde i Oslo, hadde byen prosent av alle med middel- eller realskole og prosent av alle med examen artium. Spesialutdanning. Under spørsmålet om almenutdanning ble det bare spurt om høyeste skole eller eksamen, men under spørsmålet om spesialutdanning ble det spurt om alle skoler og kurser hvor skolegangen normalt varer måneder eller mer. Under utarbeidingen av statistikken kunne en som nevnt bare ta med de to viktigste utdanningene. (Se side.) I tabell i tabellavsnittet er alle personer med spesialutdanning gruppert etter høyeste og nest høyeste spesialutdanning. I tabell d er det gitt et sammendrag av denne tabellen. Av de menn og 0 kvinner som ved tellingen oppga at de hadde spesialutdanning, var det menn og kvinner som oppga mer enn én spesialutdanning. Handelsskoler ble oftest oppgitt som spesialutdanning, og både blant menn og kvinner var handelsskoler den største gruppe. Dette gjelder både om en ser på høyeste og om en ser på nest høyeste spesialutdanning. Blant menn var bedrifts- og verkstedskoler den nest største gruppen, blant kvinner husmorskoler. Tabell d. Personer år og mer etter høyeste og nest høyeste spesialutdanning. Spesialutdanning Etter høyeste spesialutdanning enn vinner Etter nest høyeste spesialutdanning enn vinner ed spesialutdanning i alt Herav med to eller flere spesialutdanninger. Jordbruks- og skogskoler. Bedrifts- og verkstedskoler. Andre yrkessk. for håndv. og ind.... Svenneprøver. Tekniske skoler. Handelsskoler. Handelsgymnas. Sjømannsskoler. Lærerskoler 0. Universitet og høgskoler. Sykepleieutdanning. Husmorskoler. Andre skoler

17 I tabell i tabellavsnittet er det gitt oppgaver over spesialutdanning for de enkelte kommuner. Som det går fram av denne tabellen, varierer utdanningen sterkt med yrkesstrukturen i kommunene. Av alle personer med jordbruks- og skogskoler bodde prosent i bygdene. Svenneprøver og handelsgymnas er typiske «by-utdanninger», idet prosent av alle med svenneprøver og prosent* av alle med handelsgymnas bodde i byer. Personer med bedrifts- og verkstedskoler, personer med andre yrkesskoler for håndverk og industri og personer med lærerskoler var fordelt mellom by og bygd omtrent i samme forhold som befolkningen over år. Husmorskoleutdanning var mer alminnelig i bygder enn i byer, idet prosent av alle med husmorskoler bodde i bygder. Personer med tekniske skoler, handelsskoler og sykepleieutdanning bodde oftere i byer enn i bygder, og det samme var også tilfelle for personer med sjømannsutdanning, men her var ikke forskjellen stor. Jord- og skogbruksskoler var mest alminnelig i de typiske jordbruksfylkene Hedmark og Oppland, der vel % prosent av befolkningen over år (noe under prosent av alle menn over år) hadde slik utdanning. est alminnelig med bedrifts- og verkstedskoler var det i Sogn og Fjordane. Der hadde, prosent av befolkningen over år (, prosent av alle menn over år) slik utdanning. Personer med svenneprøve finner en særlig i byene, hvor nær prosent av alle menn fylt år hadde avlagt svenneprøve., prosent av menn i byer hadde eksamen fra tekniske skoler, nær 0 prosent av alle menn og vel prosent av alle kvinner over år i byer hadde handelsskole. I bygder hadde, prosent av alle menn og, prosent av alle kvinner eksamen fra handelsskole. Av menn i byer hadde prosent og av kvinner i byer, prosent eksamen fra handelsgymnas; i bygder var tallene 0, og 0, prosent. Sjømannsskoler var mest alminnelig i Vestfold, der, prosent av alle menn år og mer hadde eksamen fra sjømannsskole som viktigste spesialutdanning. Personer med lærerskole var, naturlig nok, jamt fordelt over hele landet. Både i bygder og i byer hadde 0, prosent av alle personer over år lærerskole. Personer med universitets- og høgskoleutdanning finner en derimot i det vesentlige i byene og særlig i Oslo. I alt, prosent av menn i Oslo hadde eksamen fra universitet eller høgskole. Av kvinnene i bygder hadde, prosent husmorskole som høyeste spesialutdanning, mens det tilsvarende tall for kvinner i byer var, prosent. Særlig høyt lå tallet i Aust-Agder, der, prosent av kvinner over år hadde husmorskole. V. Sammenhengen mellom almenutdanning og spesialutdanning. I tabell i tabellavsnittet er personer år og mer med spesialutdanning og uten spesialutdanning gruppert etter høyeste almenutdanning. Hovedtallene fra denne tabellen er gitt i tabell e. Av personer med almenutdanning over folkeskole hadde prosent av alle menn og prosent av alle kvinner dessuten spesialutdanning. I bygdene hadde 0 prosent av alle menn og prosent av alle kvinner med almenutdanning også spesialutdanning, mens de tilsvarende tallene i byene var prosent og prosent. Personer med gymnas eller middelskole hadde oftere spesialutdanning enn personer med framhaldsskole som høyeste almenutdanning. Av personer uten almenutdanning over folkeskole var det bare prosent av menn og prosent av kvinner som hadde spesialutdanning. Som det går fram av tabell f hadde prosent av alle menn og prosent av alle kvinner med spesialutdanning også almenutdanning over folkeskole. Særlig i byene hadde kvinner oftere almenutdanning over folkeskole enn - Folketellingen 0

18 Tabell e. Personer år og mer etter høyeste almenutdanning med og uten spesialutdanning. enn vinner Almenutdanning Uten spesialutdanning ed spesialutdanning I alt Uten spesialutdanning ed spesialutdanning I alt Personer. Framhaldsskole m. v.... iddelskole, realskole... Examen artium Av dette: Engelsklinje Reallinje Andre linjer Uoppgitt linje ed almenutdanning over folkeskole i alt 0 Prosenttall. Framhaldsskole m. v.... iddelskole, realskole... Examen artium Av dette: Engelsklinje Reallinje Andre linjer Uoppgitt linje ed almenutdanning over folkeskole i alt Prosenttall. Framhaldsskole m. v.... iddelskole, realskole... Examen artium Av dette: Engelsklinje Reallinje Andre linjer Uoppgitt linje ed almenutdanning over folkeskole i alt menn med tilsvarende spesialutdanning. I de grupper av spesialutdanning som er spesifisert i tabell f, var det i byene ingen gruppe hvor menn oftere hadde almenutdanning over folkeskole enn kvinner. I alt prosent av kvinner med spesialutdanning i byene hadde almenutdanning over folkeskole, mens det tilsvarende tall for menn var prosent. Sammenliknet med prosenttallet for menn var prosenttallet for kvinner med almenutdanning størst i de grupper av spesialutdanning der det er forholdsvis sjelden at kvinner har slik utdanning. Som det går fram av tabell g, var den almenutdanningen som kvinnene hadde i disse gruppene, også ofte av høyere slag. Prosenttallet for personer med almenutdanning over folkeskole ligger naturlig høyest for spesialutdanninger hvor kravet for opptak er at elevene har høyere almenutdanning. Når enkelte med slike skoler, som f. eks. handelsgymnas, likevel er gruppert under «uten almenutdanning over folkeskole», kommer det i det vesentlige av at personer som har eksamen fra realskole

19 Tabell f. Personer år og mer etter høyeste spesialutdanning med og uten almenutdanning over folkeskole. Spesialutdanning Uten almenutdanning over folkeskole enn ed almenutdanning over folkeskole I alt Uten almenutdanning over folkeskole vinner ed almenutdanning over folkeskole I alt Personer. Jordbruk- og skogskoler. Bedrifts- og verkstedskoler Andre yrkesskoler for håndverk og industri Svenneprøver Tekniske skoler Handelsskoler Handelsgymnas Sjømannsskoler Lærerskoler Universitet og høgskoler. Sykepleieutdanning Husmorskoler Andre skoler I alt med spesialutdanning 0 Prosenttall. Jordbruk- og skogskoler. Bedrifts- og verkstedskoler Andre yrkesskoler for håndverk og industri Svenneprøver Tekniske skoler Handelsskoler Handelsgymnas Sjømannsskoler Lærerskoler Universitet og høgskoler. Sykepleieutdanning Husmorskoler Andre skoler I alt eller gymnas har unnlatt å føre opp dette på tellingsskjemaene. Tilsvarende gjelder også for universitet og høgskoler. Ved enkelte høgskoler er kravet om høyere almenutdanning imidlertid ikke absolutt ved opptak. Ved Landbrukshøgskolen har således en stor del av de uteksaminerte ikke noen fullstendig eksamen fra høyere almendannende skoler. I tabell g er personer med almenutdanning over folkeskole og med spesialutdanning gruppert etter arten av spesialutdanning og høyeste almenutdanning. Denne tabellen må en se i sammenheng med tabell e hvor personer uten spesialutdanning er gruppert etter høyeste almenutdanning og tabell f hvor personer uten almenutdanning er gruppert etter viktigste spesialutdanning. I tabell i tabellavsnittet finner en mer detaljerte tall, og tall for de mest detaljerte grupper av utdanning foreligger i manuskript i Byrået.

20 0 Tabell g. Personer med almenutdanning over folkeskole og med spesialutdanning etter kombinasjoner av utdanning. enn vinner Spesialutdanning Framhaldsskole m. v. iddelskole, realskole Examen artium I alt med almenutd. over folkesk. Framhaldsskole m. v. iddelskole, realskole Examen artium I alt med almenutd. over folkesk. Personer. Jordbruk- og skogskoler. Bedrifts- og verkstedsk.. Andre yrkesskoler for håndverk og industri.. Svenneprøver Tekniske skoler Handelsskoler Handelsgymnas Sjømannsskoler Lærerskoler Universitet og høgskoler Sykepleieutdanning... Husmorskoler Andre skoler. I alt med spesialutdanning Prosenttall. Jordbruk- og skogskoler. Bedrifts- og verkstedsk.. Andre yrkesskoler for håndverk og industri.. Svenner>røver Tekniske skoler Handelsskoler Handelsgymnas Sjømannsskoler Lærerskoler Universitet og høgskoler Sykepleieutdanning... Husmorskoler... Andre skoler I alt