FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950"

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI FOLKETELLINGEN. DESEMBER 0 Fjerde hefte Oversikt over yrkesstatistikken Detaljoppgaver for riket A Survey of Statistics on Occupation Detailed Figures for the whole Country STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO

2 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen. desember : Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger. Annet» Trossamfunn. Tredje» Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde» Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. Fremmede statsborgere. Femte» Boligstatistikk. Sjette» Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen. desember 0: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hussamlinger i herredene. Annet» Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje» Folkemengden etter hovedyrke i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde» Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte» Barnetallet i norske ekteskap. Sjette» Personer og mer etter utdanning. Sjuende» Åttende» Trossamfunn. Personer født i utlandet. Fremmede statsborgere. Bruken av samisk og kvensk. Niende» Husholdningenes sammensetning. Tiende» Boligstatistikk. These volumes contain the results of the Population census of December, : First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second» Religious denominations. Third» Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth, for rural and town municipalities. Fourth» Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. Foreigners. Fifth» Housing statistics. Sixth» Occupational statistics. Detailed data. These volumes contain the results of the Population census of December, 0: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second» Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third» Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth» A survey of statisties on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth» Fertility of marriages. Sixth» Persons years of age or more by education. Seventh» Religious denominations. Eighth» Persons born abroad. Aliens living in Norway. Use of Lappish and Quainish. Ninth» Composition of households. Tenth» Housing statistics.

3 Forord I dette fjerde hefte av Folketellingen 0 har en trykt de mest detaljerte tallene om befolkningens fordeling etter hovedyrke, tallene om biyrke og om gifte kvinner og hjemmeværende døtre som hjelper hovedpersonen i hans yrke. I oversiktsavsnittet har en lagt hovedvekten på å gi tilbakegående tall som er så vidt sammenliknbare som mulig. I tillegg til de tilbakegående tabeller som er trykt i dette hefte, foreligger det i manuskript i Byrået en rekke andre tabeller med tilsvarende opplysninger, tildels meget mer spesifiserte. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. mai. Petter Jakob Bjerve. B j ø r n u f B e n d i k s e n.

4 Preface This volume of the Population Census 0 presents detailed figures on the distribution of population according to main occupation. It also gives figures on secondary occupation and on married women and daughters helping the head of household in his occupation. The main object with the general survey has been, as far as possible, to give figures comparable with earlier censuses. In addition to the retrospective tables printed in this volume the Central Bureau of Statistics has manuscript tables available containing more specific figures. Central Bureau of Statistics, Oslo, May,. Petter Jakob Bjerve. Bjørn u If B e n di k s e n,

5 Oversikt. Innhold Side Spørsmålene på tellingsskjemaene om yrke eller levevei Oversikt over de tabeller som er utarbeidd Nærmere om grupperinger som er nyttet i yrkesstatistikken 0 Tidligere grupperinger 0 Yrkesgrupperinger ved tellingen i 0 Næringsgrupperingen Gruppering etter sosi als tilling Gruppering etter stilling Gruppering av personer uten yrke Jamførbarheten av tall fra ulike tellinger Hjemmehørende folkemengde etter næring Den voksne befolkning etter levevei Personer med yrke og personer uten yrke Oversikt over fordelingen av yrkesbefolkningen etter næring 0 Oversikt over fordelingen av yrkesbefolkningen etter sosialstilling Nærmere om de enkelte næringene 0 Jordbruk 0 Skogbruk og jakt Fiske og fangst Industri m. v Varehandel Finansinstitusjoner og eiendomsdrift.. Samferdsel Offentlig administrasjon og forsvar 0 Offentlig og privat tjenesteyting. Personlig tjenesteyting Stilling, alder og ekteskapelig stilling Biyrke Husmødre og hjemmeværende døtre som hjelper hovedpersonen i hans yrke Sammendrag på engelsk 0 Tabeller. I. Personer og mer etter levevei I., tillegg. Håndverkere etter fag og sosialstilling II. Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling III. Menn og mer etter hoved og biyrke, detaljerte oppgaver IV. Menn og mer etter hoved og biyrke, fylkesoppgaver V. Husmødre som hjelper hovedpersonen i hans yrke, fordelt etter mannens yrke 0 VI. Husmødre som hjelper hovedpersonen i hans yrke, etter mannens næring, arbeidets art og fylker VII. Hjemmeværende døtre med husarbeid som hjelper hovedpersonen i hans yrke, etter hovedpersonens næring, arbeidets art og fylker Bilag. Oversettelser til engelsk av yrkesgrupperingen i tabellene

6 General survey Contents Page The questionnaires Survey on tabulations The classification systems 0 Classification in earlier censuses 0 Classification in the 0 census Classification by industry Classification by status.., Classification by occupation Classification of the economically inactive population Comparability with earlier censuses Resident population by industry Persons years of age or more by economic characteristics Economically active and inactive persons The economically active population by industry 0 The economically active population by status Detailed data on the separate industries 0 Agriculture 0 Forestry and hunting Fishing, etc Mining, manufacturing, and construction Trade Financial institutions and real estate Transport Government services 0 Community and business services Personal services Occupation, age, and marital status Secondary occupation Housewives and daughters helping head of household in his occupation English summary 0 Tables I. Persons years of age or more by economic activity I., addendum. Craftsmen by occupation and status II. Persons years of age or more by occupation, age, and marital status III. Men years of age or more by main and secondary occupation, detailed figures IV. Men years of age or more by main and secondary occupation and by counties V. Housewives helping husband in his occupation, grouped according to occupation of husband 0 VI. Housewives helping husband in his occupation, by industry, kind of work, and counties VII. Daughters doing housework also helping head of household in his occupation, by industry, kind of work, and counties A p p e n d ix. English translation of industrial, occupational and status groups used in the tabulation

7 OVERSIKT Spørsmålene på telling sskjemaene om yrke eller levevei. Innholdet av spørsmålene om yrke eller levevei ved folketellingen i 0 var i det vesentlige som ved de nærmest foregående tellingene. Teksten var imidlertid omredigert noe, slik at en allerede på spørreskjemaet fikk et klart skille mellom en persons stilling, sosialstilling (om vedkommende var selvstendig næringsdrivende, selvstendig arbeidende eller tilsatt) og næring. Personer som var tilsatt i private husholdninger, ble bare bedt om å oppgi hva slags virksomhet arbeidsgiveren hadde sitt arbeid i, eller hva han levde av. På samme måte ba en personer som vesentlig ble forsørget av andre enn hovedpersonen i husholdningen, om å oppgi hva slags bedrift eller virksomhet forsørgeren hadde sitt yrke i, eller hva han levde av. I spørreskjemaet ble altså de såkalte «bipersonene» bare bedt om å oppgi arbeidsgiverens eller forsørgerens næring. Ved de nærmest foregående tellingene ble derimot alle som var forsørget av andre enn hovedpersonen, bedt om både å oppgi den selvstendige virksomheten som forsørgeren drev, og forsørgerens arbeidsstilling og arbeidsgiverens virksomhet hvis vedkommende var tilsatt hos andre. Nytt i 0 tellingen var at en i egen rubrikk spurte om arbeidsstedet for på denne måte å kontrollere at spørsmålet om næring var korrekt fylt ut, samtidig som en skaffet grunnmaterialet til registeret for den bedriftstelling som Byrået holdt i. Dessuten ble gifte kvinner og hjemmeværende døtre i et eget spørsmål spurt om de hjalp hovedpersonen i hans yrke. Som vedlegg til. hefte av Folketellingen 0 er gjengitt de rundskriv, skjemaer og instrukser som ble brukt ved tellingen. Her skal en bare gjengi de spørsmål og instrukser som gjaldt yrke eller levevei. I seks rubrikker på personoppgaven (rubrikkene ) ble det stilt spørsmål om yrke eller levevei. Rubrikkene gjaldt hovedyrke eller levevei, rubrikk gjaldt biyrke, og i rubrikk var det et spørsmål til gifte kvinner og hjemmeværende døtre om de hjalp hovedpersonen i hans yrke. Som en fellesoverskrift over rubrikkene sto det: «Hovedyrke eller levevei. Personer med flere yrker oppgir bare hovedyrket, dvs. den viktigste kilde til livsopphold». Spørsmålet i rubrikk lød: «Selvstendige næringsdrivende, funksjonærer, arbeidere og tjenestefolk oppgir hvilken stilling eller hva slags arbeid de har, eks.: forpakter, gdsarbeid hjemme, grosserer, jerndreier, privatsjåfør osv. Arbeidsløse, innkalte vernepliktige og andre som midlertidig er uten arbeid, oppgir sin vanlige stilling. Andre oppgir hva de vesentlig lever av eller hva de er beskjeftiget med (alderstrygd, føderåd, formue, pensjon osv. eller husmor, husarbeid hjemme, realskoleelev o.l.).»

8 Spørsmålet i rubrikk lød: «Alle som driver egen virksomhet oppgir om de driver med leid hjelp (skriv: «med hj.») eller uten leid hjelp (skriv: «uten hj.»). Hjelp til husarbeid regnes ikke med. Ansatte skriver «ansatt». Spørsmålet i rubrikk lød: «Selvstendige næringsdrivende, funksjonærer og arbeidere oppgir i hva slags bedrift eller virksomhet de er beskjeftiget eks.: gdsbruk, manufaktur engros, mekanisk verksted osv. Personer ansatt i private husholdninger oppgir i hva slags virksomhet arbeidsgiveren har sitt arbeid eller hva han lever av. Personer som vesentlig forsørges av andre enn hovedpersonen i husholdningen oppgir i hva slags bedrift eller virksomhet forsørgeren har sitt arbeid eller hva han lever av.» Spørsmålet i rubrikk lød: «Arbeidssted. Oppgi navn og adresse på den bedrift eller virksomhet som er ført opp i rubrikk. Fylles ikke ut av personer i jordbruk, skogbruk, fiske eller fangst.» Spørsmålet i rubrikk lød: «Biyrke. Har De inntektsgivende arbeid i tillegg til det yrke eller den levevei som er oppgitt i rubrikkene? Oppgi i så fall hva slags (bare det viktigste). Spørsmålet besvares også av personer som i rubrikkene har oppgitt at de forsørges av andre eller lever av pensjon e.. Se også ru br..» Spørsmålet i rubrikk lød: «Hjelper De hovedpersonen i hans yrke? Fylles ut bare av gifte kvinner og hjemmeværende døtre. Oppgi så nøyaktig som mulig hva De hjelper til med, eks. fjøsarbeid, st i butikken, hjelper til på kontoret.» Under regler for utfylling av personoppgaven var det på baksiden av skjemaene gitt følgende regler for hvorledes en skulle svare på spørsmålene om yrke. Det het her: «Spørsmålene. Hovedyrke eller levevei. Arbeidssted. Som hovedyrke oppgis bare en levevei. Oppgi eks. ikke lærer og kirketjener eller fisker og småbruker, men oppgi den viktigste levevei. Biyrke oppgis i rubrikk. Gifte kvinner som har eget hovedyrke oppgir bare hovedyrket. De andre skriver husmor. Hvis en gift kvinne har annet arbeid ved siden av sitt hovedyrke eller ved siden av sitt arbeid som husmor, oppgis dette som biyrke i rubrikk (eventuelt i rubrikk ).» «Spørsmål. Biyrke. Alle som har flere yrker, oppgir det viktigste som hovedyrke, det nest viktigste som biyrke. F. eks. må småbrukere som vesentlig lever av lønt arbeid hos andre oppgi dette arbeid som hovedyrke og småbruker som biyrke. Fiskere som vesentlig lever av småbruk, oppgir småbruker som hovedyrke og fisker som biyrke. En husmor som også er avisbud, oppgir husmor i rubrikk og avisbud som biyrke. Som eksempler på yrker som ofte forekommer som biyrke, nevnes: Leiegdsbestyrer, revisjonsarbeid i forretning, forsikringsagent, rengjøring, kokkekone, søm, avisbud, regningsbud osv.» I instruksen til tellerne var det gitt følgende rettledning om utfyllingen av yrkesoppgavene: «Spørsmålene. Hovedyrke eller levevei. Telleren må passe godt på at disse spørsmålene blir besvart så nøyaktig som mulig. Upresise betegnelser som sjømann, kontormann o.l., godtas ikke. Svar eks. i stedet donkeymann, båtsmann osv., eller bokholder, korrespondent o.l. Spørsmål skal være besvart selv om virksomhetens eller bedriftens art g fram av svaret på spørsmål.»

9 Oversikt over de tabeller som er utarbeidd. Tabellene som blir utarbeidd ved en folketelling, kan en dele i tre grupper etter den geografiske spesifikasjon som blir gitt i tabellene:. Kommunetabeller som gir oppgaver for de enkelte kommunene.. Fylkestabeller som for hvert fylke gir en samlet oversikt over fylkets byer og herreder, og. Rikstabeller som ikke gir noen geografisk spesifikasjon, men en samlet oppgave over rikets byer for seg og bygder for seg. Om hovedyrke er det ved tellingen i 0 utarbeidd følgende tabeller: Kretstabeller: Det er utarbeidd en tabell som gir spesifikasjon på næring og delvis sosialstilling i 0 grupper. Tabellen ligger i manuskript i Byrået. Kommunetabeller: Den totale hjemmehørende folkemengde er gruppert i grupper etter forsørgerens næring. Befolkningen over er videre gruppert etter stilling og sosialstilling innenfor en grov næringsgruppering. For hver kommune er det i alt omkring 00 spesifikasjoner for hvert kjønn. Yrkesbefolkningen er videre delt i vel 0 grupper for hvert kjønn etter næring. I hovedtrekk er disse tabeller trykt i. hefte (tab. ). Fylkestabeller: Det er utarbeidd en tabell som vesentlig grupperer personer over etter næring, men som også har en del spesifikasjoner etter sosialstilling og stilling. For hvert kjønn er det spesifisert omkring 00 grupper. Tabellen er i det vesentlige gjengitt som tabell i. hefte. Rikstabeller: Det er utarbeidd følgende tabeller: En tabell hvor yrkesbefolkningen er gruppert i omkring 0 næringsgrupper og innen hver næringsgruppe igjen i eller grupper av sosialstilling eller stilling. Tabellen er spesifisert på kjønn. Videre en tabell som gir en noe grovere næringsgruppering (ca. 00 grupper), men hvor stillingene og sosialstillingene til gjengjeld er atskillig mer spesifisert. Tabellen er spesifisert på kjønn. Tabell I i dette hefte gjengir det vesentlige av disse tabellene. Endelig er det utarbeidd en rikstabell som grupperer yrkesbefolkningen meget spesifisert på stilling (enkelte av stillingene er også delt på næring), samtidig som hver av stillingene igjen er delt på kjønn, ekteskapelig stilling (ugift, gift, før gift) og 0 aldersgrupper. Tabellene er i det vesentlige trykt som tabell II i dette hefte. Det er også utarbeidd en tabell hvor alle stillingene er gruppert på vel 0 grupper av næringer. Også denne tabellen er spesifisert på kjønn. Den foreligger bare i manuskript i Byrået. Om biyrke er det utarbeidd følgende tabeller: Kommunetabell: Alle menn er kryssgruppert i syv grupper av næringer etter biyrke og åtte grupper av næringer etter hovedyrke eller levevei. Tabellen foreligger bare i manuskript i Byrået. Fylkestabell: Alle personer med biyrke er kryssgruppert i vel 0 grupper etter hovedyrke og 0 grupper etter biyrke. Tabellen er spesifisert på kjønn. Tabell IV i dette heftet er utarbeidd på grunnlag av denne tabellen. Rikstabell: Personer med biyrke er gruppert i vel 0 grupper etter hovedyrke og ca. 0 grupper etter biyrke. Også denne tabellen er spesifisert på kjønn. Tabell III i dette heftet er utarbeidd på grunnlag av denne. Om husmødre og hjemmeværende døtre som hjelper hovedpersonen i hans arbeid er det utarbeidd følgende tabeller: Fylkestabell: For husmødre er det utarbeidd en tabell hvor hjelpen til hovedpersonen er spesifisert i seks grupper etter arbeidets art, samtidig som.

10 0 husmødrene er gruppert i ca. 0 grupper etter mannens stilling, sosialstilling og næring. For hjemmeværende døtre er det utarbeidd en tilsvarende tabell, men døtrene er bare gruppert etter hovedpersonens næring, ikke etter stilling eller sosialstilling. Rikstabell: For husmødre er det utarbeidd en tabell som svarer til fylkestabellen, men grupperingen etter mannens yrke er utvidd til ca 0 grupper. Nærmere om grupperinger som er nyttet i yrkesstatistikken. Tidligere grupperinger. Grupperingen etter yrke er stadig blitt lagt noe om fra telling til telling. Slike endringer fører med seg både fordeler og ulemper. Fordelene er at en kan få tilpasset statistikken etter den utvikling som stadig finner sted, samtidig som en på grunnlag av erfaringene fra foregående telling kan få gjort grupperingen mer i samsvar med de oppgaver en f på skjemaene. Ulempene er at en på mange måter mister muligheten for å foreta nøyaktige sammenlikninger med tidligere tellinger. Det som avgjør om en vil gå til en omlegging eller ikke, vil derfor være hvor vidt en vil legge størst vekt på at tellingen skal gi en så god beskrivelse av samfunnet på tellingstidspunktet som mulig, eller vise utviklingen fra telling til telling. I praksis vil en ofte søke et kompromiss. Grupperingen etter yrke i tellingene før er med nåtidens mål utilfredsstillende, og sammenlikninger av tall fra før med senere tall er ofte meget vanskelig. Ved tellingen i fikk en imidlertid et nytt grupperingssystem som med mindre endringer ble beholdt ved tellingene i 0, 00 og 0. Ved tellingen i 0 ble yrkesstatistikken igjen lagt om. Omleggingen besto vesentlig i en sterkere spesifikasjon av yrkesstatistikken, men dessuten ble rammen for stillingsgrupperingen eller grupperingen etter sosialstilling også lagt helt om. Selv om hovedomleggingene av yrkesstatistikken vesentlig har funnet sted i og 0, er det også mellom disse tellingene blitt foretatt endringer i grupperingen. Disse er likevel ikke større enn at tellingene fra fram til 0 i det vesentlige har innbyrdes sammenliknbare tall, og det samme er tilfelle med tellingene fra 0 til 0. Yrkesgrupperingen ved tellingene fra 0 til 0 kan i det vesentlige karakteriseres som en stillingsgruppering innen en næringsramme. Grupperingsprinsippet gir ikke detaljert stillingsgruppering, hovedvekten ved grupperingen er lagt på en spesifikasjon av næringene. Innen de enkelte næringsgruppene er de viktigste stillingene spesifisert. Det synspunktet som er lagt til grunn, er at det store flertall av yrkesbefolkningen arbeider i stillinger som bare forekommer i en næring. Vi finner eks. gdbrukere og gdsarbeidere bare under næringen jordbruk, tømmerhoggere bare under næringen skogbruk, fiskere bare under næringen fiske, osv. For en del såkalte «gjennomgående stillinger», dvs. stillinger som vanlig forekommer i forskjellige næringer,

11 er det likevel utarbeidd så spesifiserte oppgaver at en kan gi tall for de enkelte stillingene ). Av gjennomgående stillinger ble det ved tellingen i 0 spesifisert følgende: direktører og disponenter, kontorsjefer, bokholdere, kasserere m. v., kontorister, volontører, ingeniører, teknikere, fyrbøtere, elektrikere, og følgende håndverksgrupper: smeder, snekkere, tømmermenn, malere og rørleggere. Ved tellingen i 0 ble vaktmestere og bud tatt med som gjennomgående stillinger i tillegg til de stillinger som ble skilt ut ved tellingen i 0. Årsaken til at en nøydde seg med å spesifisere så vidt få stillinger, henger delvis sammen med at det som ble lagt til grunn ved grupperingen, ikke egentlig var hva slags bedrift vedkommende arbeidde i, men hva slags erverv han hadde. Således ble sjåfører og kjørere alltid gruppert under transport, og utenom de håndverksfagene som ble spesifisert, ble alle håndverkere gruppert på faget selv om de arbeidde i en bedrift utenom faget. En salmaker ved en karosserifabrikk ble eks. gruppert under salmakeri, og ikke som arbeider ved karosserifabrikk. Ved tellingen i gikk en i sterkere grad over til å gruppere etter bedriften, og en rekke nye stillinger ble spesifisert som gjennomgående. En forlot prinsippet om at alle sjåfører m. v. skulle grupperes under transport, og gikk i stedet over til å gruppere dem under den bedrift de arbeidde i. Til gjengjeld ble stillingene skilt ut som gjennomgående. Andre nye gjennomgående stillinger ved tellingen i var handels og butikkbestyrere, revisorer, reisende, butikkfunksjonærer, lagerfunksjonærer, driftsbestyrere, kjemikere, kontrollører og inspektører. Ingeniørene ble delt i grupper: overingeniører, assistentingeniører og andre ingeniører. Fem nye handverksfag ble spesifisert som gjennomgående, nemlig skreddere, murere, salmakere, bøkkere og skomakere. Andre håndverkere ble imidlertid fremdeles gruppert under faget og ikke under den bedrift de var tilsatt i, eks. ble bakere på passasjerskip gruppert under bakerier og ikke under sjøfart. Ved tellingene i 0, 0 og ble yrkesbefolkningen gruppert etter sosialstilling i fem grupper: selvstendig næringsdrivende, selvstendig arbeidende, funksjonærer, formenn og arbeidere. Av disse ble funksjonærene igjen delt i tre grupper: høyere funksjonærer, kontor og butikkfunksjonærer og fagfunksjonærer. Skillet mellom de selvstendige (selvstendig næringsdrivende og selvstendig arbeidende) og tilsatte gir et uttrykk for det rent juridiske forhold som de forskjellige st i til bedriften. Grupperingen av de tilsatte funksjonærer, formenn og arbeidere er derimot i det vesentlige en gruppering etter stilling. En kan derfor si at det for alle tilsatte er gjennomført en grov gjennomgående stillingsgruppering. Yrkesgrupper ing er ved tellingen i 0. Grupperingen etter yrke ved tellingen i 0, bygger som nevnt på det system som er blitt nyttet siden 0, idet de fleste tabellene har en stillingsgruppering innen en næringsramme. I det alt vesentlige stemmer også detaljene I byråsjef Ragnvald Jønsbergs betenkning i forbindelse med det. nordiske statistiske møte som ble holdt i Kristiania.. august er det gitt en nærmere redegjørelse for de synspunkter som ble lagt til grunn under utarbeidingen av dette grupperingssystemet. Betenkningen er trykt på side og følgende i beretningen fra møtet.

12 i tabellene med de foregående tellingene. Også ved tellingen i 0 har en imidlertid gjort en del endringer i grupperingssysteinet for bedre å få det til å passe med de behov som har oppstått. Endringene er noe større i 0 enn ved de to nærmest foregående tellingene, men de er ikke så store at en kan si at det er blitt foretatt en hovedomlegging av grupperingssystemet. I det vesentlige best endringene i at næringsgrupperingen er lagt mer opp til den nye internasjonale standard for næringsgrupperinger. En tilsynelatende stor endring fra tidligere er at en under arbeidet med statistikken i 0 skilte meget skarpt mellom en persons stilling, hans sosial stilling og hans næring. Kodesystemene for disse tre grupperinger er i prinsippet helt uavhengige av hverandre, og alle stillinger er således betraktet som «gjennomgående». Denne nye måten å kode på er imidlertid i det alt vesentlige av «teknisk» art. Ved å se grupperingene uavhengig av hverandre, kan en nemlig lage kodene enklere. Under utarbeidingen av tabellene har en lagt vekt på å få oppgavene mest mulig sammenliknbare med tidligere, og tabellene bygger derfor som før på en stillingsgruppering innen en nærings ramme. N en skal forklare det grupperingssy stem som er brukt i 0 nærmere, kan det være hensiktsmessig å behandle næringsgrupperingen, grupperingen, etter sosialstilling og stillingsgrupperingen hver for seg. Næringsgrupperingen. Næringsgrupperingen ved folketellingen i 0 bygger på den nye internasjonale standarden for næringsgrupperinger (ISIC) som ble utarbeidd i etter initiativ av De Forenede Nasjoners Statistiske Kommisjon. Det økonomiske og sosiale råd vedtok grupperingen på den. sesjon i juliaugust, og vedtok en resolusjon der det het at rådet anbefalte at medlemslandene brukte den internasjonale standarden, enten som en nasjonal standard eller ved at medlemslandene omgrupperte tallene i sin nasjonale standard i samsvar med den internasjonale standarden, for på den måten å få internasjonal sammenliknbarhet mellom tallene. Den nye internasjonale næringsgrupperingen svarte ikke fullt ut til de behov for næringsgruppering som vi har i Norge, særlig ved at enkelte næringer som betyr meget for Norge, slik som skogbruk, fiske, hvalfangst og sjøfart, ikke var spesifisert i hovedgrupperingen, men var slått sammen med andre næringer. Etter anmodning fra Statistisk Sentralbyrå oppnevnte derfor Finansdepartementet i mars et utvalg som fikk til oppdrag å utarbeide et forslag til en standard for næringsgruppering i norsk statistikk. Utvalget ga sin innstilling i mai, og forslaget ble sendt en rekke næringsorganisasjoner og offentlige institusjoner til uttalelse. De merknadene som kom inn, ble gjennomgått av Byrået, og det ble foretatt en del endringer i komiteens forslag. I mars offentliggjorde så Byrået en stensilert utgave av «Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk». Både kodingen av materialet og utkjøringen av tabellene ved folketellingen i 0 var foretatt før den norske standarden for næringsgruppering forelå i sin endelige form. Selv om næringsgrupperingen i tellingen derfor måtte bygge direkte på den internasjonale standard for næringsgrupperinger er det stort sett svært godt samsvar mellom folketellingens næringsgruppering og grupperingen i den norske standarden. Dette gjelder både det system som er blitt brukt ved avgrensingen av bedriftene og ved plaseringen av de enkelte bedriftene. De som trenger en

13 detaljert oversikt over hva de forskjellige gruppene i folketellingen inneholder, kan derfor vises til «Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk», utgitt av Statistisk Sentralbyrå i mars. I. hefte av folketellingen 0 ble det gitt en oversikt over de viktigste avvikene mellom den norske standard og folketellingens næringsgruppering. N det gjelder totaltall for riket og for bygder i alt og byer i alt, er det i de fleste tilfelle utarbeidd så detaljerte tall i folketellingen at en kan omgruppere tallene slik at de svarer helt ut til grupperingen i den norske standarden. I det følgende skal vi se litt på de prinsipper som både folketellingens gruppering og den norske standarden bygger på. Hensikten med å utarbeide en standard for næringsgruppering var at en ville sørge for at det ved alle grupperinger etter næring så vidt mulig ble brukt samme klassifikasjonsprinsipper. På denne måten kan opplysninger hentet inn fra ulike grener av statistikken i størst mulig utstrekning sammenliknes uten videre. Derved blir statistikkens verdi som informasjonskilde større enn tilfelle ellers vil være. Av omsyn til jamførbarheten med tidligere norsk statistikk ble gruppene i den norske standarden så langt mulig gjort sammenliknbare med tidligere grupperingssystemer, og av omsyn til internasjonal jamførbarhet ble det lagt vekt på å få den norske grupperingen mest mulig lik den internasjonale. Disse to omsynene var selvsagt mange ganger vanskelig å forene, men stort sett kan en si at den nye norske næringsgrupperingen ikke på noen punkter bryter vesentlig med den næringsgruppering som har vært brukt tidligere, og på den annen side ligger den norske standarden så vidt nær opp til den internasjonale at det som regel ikke er nødvendig å omgruppere den norske standarden for å få jamførbarhet med den internasjonale. Som regel kan en få tall som svarer til den internasjonale grupperingen ved å slå sammen grupper av den norske standarden. En næringsgruppering lar seg ikke bygge opp på grunnlag av et enkelt klassifikasjonsprinsipp. Det hovedprinsipp som har vært fulgt både i folketellingens gruppering og i den norske standarden, er klassifikasjon etter arten av de varer som framstilles (omsettes) eller arten av de tjenester som ytes. I enkelte tilfelle er det også nyttet andre klassifikasjonsprinsipper som eks. arten av råvarer. Reparasjonsbedrifter er som regel plasert i den gruppe som omfatter framstilling av tilsvarende nye produkter; reparasjon av gummifottøy er eks. tatt med under gummivareindustri. En har ikke tatt sikte på en klassifisering etter produksjonsmetode. Ved tellingen i 0 fant en således at en måtte gi slipp på det skille mellom håndverksbedrifter og industribedrifter som tidligere har vært foretatt. I praksis er det i en folketelling ikke mulig å avgjøre om en bedrift er håndverksbedrift eller industribedrift. Selv om en har atskillige flere opplysninger enn dem en f inn ved en folketelling, kan det være svært vanskelig å foreta et slikt skille. Rettssaker om hvor vidt en bedrift g inn under håndverksloven eller ikke forteller om dette. Skal en skille mellom håndverksbedrifter og industribedrifter i statistikken, kan det best gjøres i en bedriftstelling, men også her vil det by på store vansker. Grupperingene bygger på de enkelte bedriftene. Alle personer som arbeider i samme bedrift er derfor gruppert under samme næringsgruppe, og ikke slik som det delvis har vært gjort ved de foregående tellingene, hvor eks. håndverkerne har vært gruppert etter fag og ikke etter den bedrift de arbeidde i. Av denne sak er bedriftsbegrepet grunnleggende for grupperingen etter næring. Med bedrift forst den norske standarden «en økonomisk virksomhet

14 som foreg på et lokalt avgrenset område». En bedrift kan være en enkelt produksjonsavdeling, en hel fabrikk, gruve, skogeiendom, en filial eller et helt varehus osv. Selvstendige arbeidende (selvstendige uten leid hjelp) blir alltid oppfattet som egne bedrifter. Plaseringen av den enkelte bedrift i en næringsgruppe er foretatt uten omsyn til eierforhold, slik at offentlige bedrifter er gruppert sammen med private bedrifter i den næringsgruppe hvor de etter virksomhetens art hører hjemme. Det vil ofte oppstå tvil om hvor en bedrift skal plaseres n den framstiller eller omsetter forskjellige produkter som hver for seg betinger en gruppering i ulike næringsgrupper. I slike tilfelle heter det i standarden at bedriften i prinsippet skal grupperes etter det produkt eller den gruppe av produkter som har størst bearbeidingsverdi eller gir størst bruttofortjeneste. N to bedrifter har felles administrasjon, eks. et hvalfangstselskap og et rederi som administreres i fellesskap, skal administrasjonskontoret ifølge standarden fordeles best mulig på de enkelte bedriftene. Hvor det ikke er mulig skal fellesadministrasjonen slås sammen med hovedbedriften, dvs. den bedrift hvis produkter har størst bearbeidingsverdi eller gir størst bruttofortjeneste. Det er klart at det ved en folketelling vil være overordentlig vanskelig å få stilt spørsmålet om næring i en så klar form at en uten videre kan stole fullt ut på svarene. Som nevnt tidligere stilte en ved tellingen i 0 også spørsmål om navn på den bedrift de enkelte arbeidde i. De oppgaver en fikk på denne måte ble brukt til å kontrollere svarene på spørsmålet om næringen. For at kontrollen skulle bli så god som mulig, burde en hatt et fullstendig register over alle bedrifter, og sammenliknet svarene på spørsmålet om næring med registeret. På det tidspunkt da folketellingen ble bearbeidd, hadde en imidlertid ikke noe slikt register, og en måtte derfor nøye seg med forskjellige andre hjelpemidler. For alle bedrifter som var med i den lige industri eller produksjonsstatistikk laget en et eget register spesielt til bruk ved folketellingen, men for alle øvrige bedrifter måtte en nøye seg med hjelpemidler som i denne forbindelse ikke er fullt så pålitelige, slik som handelskalendere, telefonkataloger osv. Gruppering etter sosialstilling. På samme måte som i de foregående tellingene, er hele yrkesbefolkningen ved tellingen i 0 delt etter «sosialstilling» i følgende grupper: A. Selvstendig næringsdrivende (dvs. selvstendige med leid hjelp.) B. Selvstendig arbeidende (dvs. selvstendige uten leid hjelp.) C. Funksj onærer. D.. E.. Innen en del næringer er arbeiderne spesifisert i slektninger som arbeider for hovedpersonen i husholdningen, og andre arbeidere. Innen håndverksfagene er dessuten lærlingene skilt ut som en egen gruppe. Gruppe A omfattet ved tellingen i foruten dem som oppga at de brukte leid hjelp, også selvstendige uten leid hjelp i næringsgruppene jord og skogbruk, varehandel, forsikring og immateriell virksomhet. I det vesentlige ble denne framgangsmåten også brukt ved tellingene i 0 og 0. Ved tellingen i 0 har en derimot i sterkere grad holdt seg til det som har vært oppgitt på tellingsskjemaet om bruken av leid hjelp eller ikke. Som selvstendig nærings

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 080 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellin::resultater - Tilbake ende -, - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER. I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅLESUND 1501 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅLESUND 1501 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅLESUND 1501 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NARVIK 1805 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NARVIK 1805 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 60 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NARVIK 805 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 190 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 070 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegåande tall

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 90 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 025 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall -

Detaljer

KRISTIANSAND S. 1001

KRISTIANSAND S. 1001 FOLETELLINGEN. NOVEMBER 60 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISTIANSAND S., STATISTIS SENTRALBYRA - OSLO i MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BRØNNØYSUND 1801 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BRØNNØYSUND 1801 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BRØNNØYSUND 1801 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater - Tilbakegående

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FØRDE 1432 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FØRDE 1432 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FØRDE 1432 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser'

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAMAR 0401 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAMAR 0401 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAMAR 040 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater - Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser EID (M.R.) 1538 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser EID (M.R.) 1538 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 10 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser EID (M.R.) 158 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KOLBU 0531 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KOLBU 0531 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OLBU 0531 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERWDER TIL ART OG TABELLER serien "Tellin resultatgsr Tilbakeende u.l - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØR-AUKRA 1545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØR-AUKRA 1545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 90 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØR-AURA 545 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. TellingÇresultater Tilbakegående tall Prognoser VOSS 1235 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. TellingÇresultater Tilbakegående tall Prognoser VOSS 1235 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 TellingÇresultater Tilbakegående tall Prognoser VOSS 235 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅS 0214 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅS 0214 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser - ÅS 014 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SILJAN 0811 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SILJAN 0811 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SILJAN 08 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater - Tilbake ende tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISØR 0901 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISØR 0901 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISØR 090 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SKI 0213 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SKI 0213 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SI 0213 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORD-FRØYA 1620 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORD-FRØYA 1620 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORD-FRØYA 1620 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VANG (0.) 0545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VANG (0.) 0545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VANG (0.) 0545 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellinf=esultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KÅFJORD 1940 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KÅFJORD 1940 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 160 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅFJORD 140 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

YRKESBEFOLKNINGEN NORGE

YRKESBEFOLKNINGEN NORGE ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.76 YRKESBEFOLKNINGEN NORGE Av Tor Fr. Rasmussen THE ECONOMICALLY ACTIVE POPULATION IN NORWAY OSLO 1975 ISBN 82-537 - 0493-3 FORORD Folketellingen i 1970 har gitt

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 0221 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 0221 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 01 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakepende t. L1 -

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950

FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 N O R G E S O F F I S I E L L E S T A T I S T I K K XI FOLKETELLINGEN. DESEMBER 0 Tiende hefte Boligstatistikk Housing Statistics STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO Disse

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1 NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HERØY (N.) 1818 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1 NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HERØY (N.) 1818 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1 NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HERØY (N.) 1818 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VARDØ 2002 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VARDØ 2002 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VARDØ 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KRAGERØ 0815 STATISTISK SENTRALBYRA - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KRAGERØ 0815 STATISTISK SENTRALBYRA - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 160 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RAGERØ 0815 STATISTIS SENTRALBYRA - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPEGÅRD 0217 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPEGÅRD 0217 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPEGÅRD 07 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FREDRIKSTAD 0103 STATISTISK SENTRALBYRÅ- OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FREDRIKSTAD 0103 STATISTISK SENTRALBYRÅ- OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FREDRISTAD 0103 STATISTIS SENTRALBYRÅ- OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall -

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LYNGEN 1938 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LYNGEN 1938 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LYNGEN 938, STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNLDER TIL ART OG TABELLER serien "Tellin resultater - Tilbakeende ti Prognoser" legger

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående- tall Prognoser SNÅSA 1736 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående- tall Prognoser SNÅSA 1736 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 160 Tellingsresultater Tilbakegående- tall Prognoser SNÅSA 1736 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MO 1803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MO 1803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 60 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MO 80 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser" legger

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LEVANGER 1701 STATISTJSK SENTRALBYRA - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LEVANGER 1701 STATISTJSK SENTRALBYRA - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LEVANGER 70 STATISTJS SENTRALBYRA - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KONGSBERG 0604 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KONGSBERG 0604 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 0. NOVEMBER 96 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ONGSBERG 0604 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELTER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ASKØY 1247 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ASKØY 1247 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ASØY 147 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 129 FOLKETELLING 1960 HEFTE III FOLKEMENGDEN ETTER NÆRING, STILLING OG SOSIAL STATUS POPULATION CENSUS.

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 129 FOLKETELLING 1960 HEFTE III FOLKEMENGDEN ETTER NÆRING, STILLING OG SOSIAL STATUS POPULATION CENSUS. NORGES OFFISIELLE STATISTI XII FOLETELLING 0 HEFTE III FOLEENGDEN ETTER NÆRING, STILLING OG SOSIAL STATUS POPULATION CENSUS 0 Volume III Population by Industry, Occupation and Status STATISTIS SENTRALBYRÅ

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SUNNDAL 1563 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SUNNDAL 1563 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 160 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SUNNDAL 1563 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RAKKESTAD 0128 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RAKKESTAD 0128 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RAESTAD 0128 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I rien Tellingsresultater - Tilbake&ende tall - Prer,

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RINGSAKER 0412 STATISTISK SENTRALBYRÅ -OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RINGSAKER 0412 STATISTISK SENTRALBYRÅ -OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RINGSAER 0412 STATISTIS SENTRALBYRÅ -OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEINKJER 1702 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEINKJER 1702 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 60 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEINJER 70 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN i NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BØMLO 1219 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN i NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BØMLO 1219 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN i NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BØMLO 29 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERWÆR TIL ART OG TABELLER serien "Tellin:zresultater Tilbakegående - Prognoser" legger

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAREID 1517 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAREID 1517 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAREID 1517 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ØVERBYGD 1923 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ØVERBYGD 1923 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEBER 190 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ØVERBYGD 193 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 190 Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "T llingsresultater - Tilbake ende tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 299 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980 HEFTE II SYSSELSETTINGSSTATISTIKK POPULATION AND HOUSING CENSUS 1980 Volume Il EMPLOYMENT STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950

FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI FOLKETELLINGEN. DESEMBER 0 Åttende hefte Personer født i utlandet Fremmede statsborgere Bruken av samisk og kvensk Persons born abroad Aliens living in Norway Use of Lappish

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950

FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 NORGES OFFISIELLE STATISTI XI FOLETELLINGEN. DESEBER 0 Sjette hefte Personer år og mer etter utdanning Persons years of age or more by education STATISTIS SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BODØ 1804 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BODØ 1804 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BODØ 1804 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Ulønnet arbeid skaper store verdier

Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid i egen husholdning som matlaging, rengjøring og barnepass er ikke inkludert i landets verdiskaping slik denne måles i bruttonasjonalproduktet (BNP). Beregninger

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VESTRE SLIDRE 0543 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VESTRE SLIDRE 0543 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VESTRE SLIDRE 0543 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellinesultater Tilbakegående tall

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser TINGVOLL 1560 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser TINGVOLL 1560 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser TINGVOLL 1560 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall -

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser PORSGRUNN 0805 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser PORSGRUNN 0805 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser PORSGRUNN 0805 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORDRE HØLAND 0222 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORDRE HØLAND 0222 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORDRE HØLAND 0222 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser TROMSØ 1902 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser TROMSØ 1902 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser TROMSØ 1902 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SVOLVÆR 1806 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SVOLVÆR 1806 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SVOLVÆR 806 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERN)ER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående 4 - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOSS 0104 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOSS 0104 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OSS 004 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater - Tiibakegående tall Prognoser"

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SOGNDAL (S.F.) 1420 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SOGNDAL (S.F.) 1420 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEBER 10 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SOGNDAL (S.F.) 20 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LILLESTRØM 0232 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LILLESTRØM 0232 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LILLESTRØM 0232 STATISTIS SENTRALBYRÅ OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEIGEN 1848 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEIGEN 1848 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEIGEN 1848 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellin.resultater - Tilbake ende tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HARSTAD 1901 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HARSTAD 1901 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HARSTAD 90 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØST 1856 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØST 1856 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960, Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØST 186 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater - Tilbake ende tj- Prognoser"

Detaljer

Forord. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. januar 1958. Petter Jakob Bjerve.

Forord. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. januar 1958. Petter Jakob Bjerve. Forord Denne artikkelen har interesse fra to ulike synspunkter. For det første gir den hovedresultatene av de beregninger som i noen tid har foregått i Byrået over utviklingen og sammensetningen av realkapitalen

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Folketelling i Norge

Folketelling i Norge Folketelling i Norge 3. desember 1946, J W Skjema 1, Husholdningsliste. NB! Alle rom med golvfiate som ligger lavere enn den gate eller grunn de vender mot, skal regnes som kjellerrom. Ligger ett av rommene

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR Yrkestilhøve Alder Fagutdanning CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 20 JUNE 1979 Volume II PERSONAL RESPONDENTS

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

VEILEDNING TIL STATLIGE ARBEIDSGIVERE OM OVERGANG FRA STILLINGSKODER TIL YRKESKODER

VEILEDNING TIL STATLIGE ARBEIDSGIVERE OM OVERGANG FRA STILLINGSKODER TIL YRKESKODER Notat VEILEDNING TIL STATLIGE ARBEIDSGIVERE OM OVERGANG FRA STILLINGSKODER TIL YRKESKODER 30. juni 2014 1.Innledning... 1 2. Om standard for yrkesklassifisering (STYRK)... 1 3 Yrkestittelkatalogen... 2

Detaljer

Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn. Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning

Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn. Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning Entreprenørskap i Norge noen tall Andelen selvstendig næringsdrivende i Norge: Årlig startes

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste

Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr, 37 Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSOKELSER

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

7. Folketellingen 1801

7. Folketellingen 1801 7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for

Detaljer

DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 1836-1955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 1856-1955

DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 1836-1955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 1856-1955 DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 86-955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 856-955 SAMFUNNSØKONOMISKE STUDIER NR. 0 DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 856-955 TREND OF MORTALITY AND

Detaljer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Lønnsstatistikk for funksjonærer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Lønnsstatistikk for funksjonærer Næringslivets Hovedorganisasjon Lønnsstatistikk for funksjonærer Per 1. oktober 2015 1. Innledning Fra og med 2015 er datagrunnlaget til lønnsstatistikken basert på opplysninger fra A-ordningen som omfatter

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

By Petter Jakob Bjerve. Contents

By Petter Jakob Bjerve. Contents ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 21 SÆRTRYKK FRA ECONOMICS OF PLANNING, VOL. 8, NO. 1-2, 1968 TRENDS IN QUANTITATIVE ECONOMIC PLANNING IN NORWAY By Petter Jakob Bjerve UTVIKLINGSTENDENSAR I DEN

Detaljer

LØNNSSTATISTIKK. VAREHANDEL 1. September 2013 - Kilde: Statistisk sentralbyrå

LØNNSSTATISTIKK. VAREHANDEL 1. September 2013 - Kilde: Statistisk sentralbyrå LØNNSSTATISTIKK VAREHANDEL 1. September 2013 - Kilde: Statistisk sentralbyrå 20 13 Innhold Tabell 3.1. Heltidsansatte i Virkes medlemsbedrifter. Gjennomsnittlig månedslønn etter kjønn og yrke. Heltidsdefinisjon

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HURUM STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HURUM STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HURUM 0628 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ME ÅDER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Mot en nye folke og boligtelling

Mot en nye folke og boligtelling 1 Mot en nye folke og boligtelling Prinsipper og metoder Seminar Olavsgaard 6. mars 2009 Harald Utne Seksjon for befolkningsstatstikk Statistisk sentralbyrå 1 Rammebetingelser for FoB2011 Tellingen skal

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer