Høring av søknad fra Oppdal Sten AS om driftskonsesjon for Svahøa i Oppdal kommune

Transkript

1 Oppdal kommune Inge Krokanns v OPPDAL Dato: Vår ref: 15/ Deres ref: Høring av søknad fra Oppdal Sten AS om driftskonsesjon for Svahøa i Oppdal kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak. Saken har vært på høring og vi kan ikke se å ha mottatt tilbakemelding fra Oppdal kommune innen fristen Vedlagt ligger høringsbrev og høringsvedlegg. I tillegg vedligger høringsuttalelse fra Sametinget. Vi ber om en høringsuttalelse og en kommentar til Sametingets uttalelse innen 15. august For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på Vennlig hilsen Marit Ollestad rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Marit Ollestad Vedlegg: Høring av søknad fra Oppdal Sten AS om driftskonsesjon for Svahøa i Oppdal kommune.pdf Vedlegg til høring av Svahøa.pdf Høringsuttalelse Svahøa.pdf Mottakere: Oppdal kommune Inge Krokanns v OPPDAL Kopi til:

2 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Dato: Vår ref: 15/ Deres ref: Høring av søknad fra Oppdal Sten AS om driftskonsesjon for Svahøa i Oppdal kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har mottatt søknad om driftskonsesjon etter 43 i Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) fra Oppdal Sten AS, datert Søknaden med vedlegg er tilgjengelige på DMF sin hjemmeside under Saker til høring. Høringsinstansene kan få tilsendt papirutgave av søknaden ved forespørsel. Høringsfristen er mandag 13. juni Søknaden Svahøa er lokalisert på gnr./bnr. 356/1 i Oppdal kommune. Størrelsen på det omsøkte arealet er oppgitt av søker å være 372 dekar. Området er i kommuneplanens arealdel for avsatt til råstoffutvinning. Forekomsten består av skifer. Søker oppgir at blokkene spaltes og hugges til ulike produkter som for eksempel trinn, gulvflis, sålbenk, belegningsheller og brudd. Det oppgis videre at anslått totalvolum for uttaket er m 3 og forventet årlig uttak er m 3. DMFs behandling av søknaden Minerallovens formål er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling. DMF er konsesjonsmyndighet i saker med samlet uttak av mineralforekomster på mer enn m³ masse og et hvert uttak av naturstein. DMF sender søknadene, inkludert driftsplaner, på høring til aktuelle høringsinstanser jf. forvaltningslovens 17. Dette vil normalt være grunneier og andre kjente rettighetshavere, eiere, drivere og beboere og andre kjente rettighetshavere på naboeiendommer som kan bli berørt samt kommunen(e), fylkeskommunen og statlige forvaltningsorgan.

3 Søker får anledning til å kommentere innkomne uttalelser før DMF fatter vedtak. Innkomne konsesjonssøknader underlegges en skjønnsmessig prøving hos DMF før det avgjøres om driftskonsesjon skal gis. Ved vurderingen av hvorvidt driftskonsesjon skal gis legges vekt på om søker er «skikket» til å utvinne forekomsten, det vil si om prosjektet fremstår som gjennomførbart økonomisk, om det legges opp til bergfaglig forsvarlig drift og om søker har tilstrekkelig kompetanse for drift av forekomsten. Ved vurderingen av om det skal gis driftskonsesjon skal det også legges vekt på: Tiltakets betydning for verdiskaping og næringsutvikling Tiltakets eventuelle innvirkning på naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv Tiltakets innvirkning på omgivelsene og nærliggende områder under drift De miljømessige konsekvenser av utvinning Hvilke planer som foreligger for etterbruk eller tilbakeføring av området Dersom DMF gir driftskonsesjon, knyttes det normalt vilkår til denne, jf. mineralloven 43. Vilkår omfatter blant annet krav om driftsplan, økonomisk sikkerhetsstillelse, mv. DMF gjør oppmerksom på at en driftskonsesjon gitt i medhold av mineralloven ikke erstatter krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning. Det er søkers ansvar å innhente slik tillatelse. Nærmere om høringsuttalelsene DMF oppfordrer høringsinstansene til å komme med begrunnede synspunkter på om konsesjon bør gis eller ikke, herunder konkrete forslag til avbøtende tiltak og vilkår som bør stilles, hensyntatt det ansvarsområdet den aktuelle instans er satt til å forvalte, samt for private parter, de innspill som anses relevante ut ifra konkrete forhold i den aktuelle sak. Dersom høringsinstansen er kjent med forhold som ikke er belyst i tilstrekkelig grad i søknaden, ønsker vi opplysninger om det. Generelle kommentarer knyttet til arealbruk i området skal ikke vurderes ved en søknad om driftskonsesjon. Dette ivaretas gjennom plan- og bygningsloven. Synspunkter knyttet til kommunens allerede vedtatte arealdisponering (arealplan, reguleringsplan og eventuell dispensasjon fra reguleringsplan) vil derfor ikke tillegges særlig vekt ved vår vurdering. Vi ber kommunen spesielt informere oss så snart som mulig om det er særlig berørte parter som ikke står på adresselista. Naturmangfoldloven 7 pålegger alle myndighetsinstanser som fatter beslutninger som har virkninger for naturen å vurdere planlagte tiltak opp mot prinsippene i naturmangfoldloven DMF ber kommune og fylkesmann opplyse om det er kjente naturverdier i området som kan bli berørt av uttaket DMF ber fylkeskommunen opplyse om det foreligger kjente kulturminner som kan bli berørt av uttaket 2

4 Innsendelse av høringsuttalelser Vi ber om at høringsuttalelsen sendes innen fristen mandag 13. juni 2016, på e-post til eller ordinær post til: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Postboks 3021 Lade, 7441 Trondheim. Deler av høringsuttalelser kan bli sitert i vedtaket om konsesjon skal gis eller ikke. Dersom uttalelsen er omfattende, er det derfor en fordel om det utarbeides et sammendrag som kan brukes til dette. For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på Vennlig hilsen Ingeborg Solberg seniorrådgiver Marit Ollestad rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Marit Ollestad Mottakere: Oppdal kommune Inge Krokanns v OPPDAL Andreas Hagen Sunndalsvegen OPPDAL Oppdal Bygdealmenning Inge Krokannsveg OPPDAL Harald Snøve Bjerkehagen OPPDAL Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Postboks 2350 Sluppen Postboks 4710 Sluppen 7004 TRONDHEIM 7468 TRONDHEIM Sametinget Ávjovárgeaidnu Karasjok Fylkesmannen i Sør- Postboks 7410, Sluppen 7468 TRONDHEIM Trøndelag, Reindriftsavd. Sør- Trøndelag, Hedmark reinbeiteområde Trollheimen reinbeitedistrikt Nerskogen 7393 RENNEBU Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kopi til: Postboks TØNSBERG Oppdal Sten AS Kåsenvegen OPPDAL 3

5

6

7

8

9 Driftsplan 2016 til 2021 DRIFTSPLAN SVAHØA, TROLLHEIMEN OPPDAL KOMMUNE Tekstdel Revidert av: Audun Sletten Dato: Oppdragsgiver: Oppdal Sten AS Oppdal Sten AS Bruddfaglig ansvarlig Petter Bye Side 1

10 Driftsplan 2016 til 2021 INNHOLD Innhold 1. LOKALISERING BESKRIVELSE AV TILTAKET Resursen AVTALER OG RETIGHETER Grunneier Kommuneplan Reguleringsplan Driftsplan Begrensning av uttaket Brytningsmetode Uttak fra søndre brudd Uttak fra nordre brudd Deponi/mellomlagring Lagring Bebyggelse Veier SIKRING AVSLUTNING KART VEDLEGG... 9 Oppdal Sten AS Bruddfaglig ansvarlig Petter Bye Side 2

11

12 Driftsplan 2016 til 2021 Søndre brudd som er det største, ble tidligere drevet av Trollheimen skiferbrudd DA, før Oppdal Stein kom inn i 2005, først som samarbeidspartner, før de overtok driften helt. Nordre brudd som er det minste, ble sist drevet av et enkeltmannsforetaket Oppdal Skiferstein Andreas Hagen, med et svært lite uttak de siste 3 årene. Oppdal Stein overtok bruddet i januar 2016, gjennom en utvidelse av leiearealet fra Oppdal bygdeallmenning. Begge bruddene har en lang bruddkant i SV-NØ-retning, der skifrighetsplanet til bergarten faller slakt mot ØSØ, innover i bruddveggen. I driftsplanen legges det opp til samme driveretning som tidligere, mot ØSØ 1.1. Resursen Oppdal skiferen er en metamorf bergart som er omdannet fra sedimentære avsetninger og omdannet under den kaledonske fjellkjeden. Mineralogisk er Alta- og Oppdalskiferen svært like; hoved mineralene er også her kvarts, muskovitt, plagioklas og feltspat. Biotitt og epidot opptrer i varierende grad. Underordnede mineraler inkluderer: titanitt og Opaker. Skiferen fra Svahøa omtales gjerne som «Trollheimen skifer» Forekomsten fremstår med noe varierende kvalitet. Planet på skiferen er «bølgete» i noen partier. Vi finner også noen fremmed mineraler som har presset seg opp i stikk og sprekker og størknet. Dette går ut over kløvbarheten på de blokkene hvor dette forekommer. Råstoffet fremstår derfor som litt uforutsigbar når det gjelder kvalitet. Dagens kunnskap om ressursen er basert på erfaring fra uttaket, der de drivbare skiferhorisontene observert i stuff, antas å fortsette innover langs fallet og sørover langs strøket. Forekomsten er planlagt kartlagt ved kjerneboringsprøver i sesongen 2016, for å gi bedre kunnskap om kløvbarheten til de fremtidige ressursene Driftsmetode Skiferen tas ut i pallesystem med paller på ca. 3 meters høyde. Skiferen heller med en vinkel på ca grader i øst-sørøstlig retning. Blokker løsnes ved hjelp av utskyting og gravemaskin. Uttaket de siste årene har ligget på ca tonn (ca. 2800m3). Det er ca % av uttaket som blir til ferdig produkter, resten er overskuddsmasse som i all hovedsak går på skrottipp / deponi, lokalisert på nord-vest siden av bruddene. 2. AVTALER OG RETIGHETER 2.1. Grunneier Oppdal Sten har leieavtale med Oppdal bygdealmenning som er grunneier av eiendom (gnr/bnr 356/1). Avtalen ble inngått og gjelder fra ,, Oppdal Sten AS Bruddfaglig ansvarlig Petter Bye Side 4

13 Driftsplan 2016 til 2021 som er avsatt til råstoffutvinning i kommunedelplan, vist i kart under. Grunneieravtalen ligger med som vedlegg 1 til denne driftsplanen Kommuneplan Et areal på 2000dekar på nordsiden av Svahøa fjellet er avsatt til råstoffutvinning i Oppdal kommunes arealplan for , vedtatt den , vist på kart under. Arealet er avsatt som skiferuttaksområdet i gjeldende kommuneplan for Oppdal kommune Reguleringsplan Det er ikke utarbeidet en reguleringsplan for området. Kommunen anser arealet for planavklart gjennom kommuneplan. Se vedlegg. Oppdal Sten AS Bruddfaglig ansvarlig Petter Bye Side 5

14

15

16 Driftsplan 2016 til 2021 Tekniske reserver Oppdal Sten planlegger å foreta kjerneboreprøver i Svahøa sommeren Disse prøvene vil gi oss en noe sikrere bilde over kløvbarheten til lagene. Den gjennomsnittlige retningen på skifrigplanet er på 20 grader nord-nordvest sørsørøst med en helling på 42 grader øst-sørøst. Den drivbare sonen likner på «Lys Oppdal» fra Sæterfjellet, men har litt mer innslag av «Golanskifer»., dvs mer grovere muskovitt lyse glimmerflak og enkelte, jevnt spredte spotter av biotitt mørk glimmer. Kløvbarheten er stort sett brukbar og kan variere mellom 10 30mm Deponi/mellomlagring Det planlegges et midlertidig deponi av skrotmasser nordvestre del av bruddene. Denne massen vil fortløpende benyttes til å fylle igjen bruddene fra vest og i samme retning som vi driver bruddet. Jord og overdekningsmasser vil bli deponert i overkant av eksisterende brudd (sør vest på kartet) 3.7. Lagring Lagring av blokker og ferdig produkter foregår nordenden av bruddene langs adkomstveiene Bebyggelse Bebyggelsen i Svahøa består av et lager (en trailerhenger), garderobe / spise container og en flyttbar sanitær container. Disse er lokalisert nordvestlig hjørne av uttaksområdet ved vei. Det er også et lager for eksplosiver (Det foreligger godkjenning fra DSB datert og gyldig til ). Dette lageret består av to containere på et eget inngjerdet området sør for eksisterende brudd (Kartkoordinat nord: , øst: ) 3.9. Veier Veien til Svahøa tar av fra F 512 og i en sør vestlig retning mot Svahøa. Veien er sperret med en låst bom før mann kjører inn i skiferuttaksområdet. Veien går forbi bruddet som Harald Snøve i dag har grunneieravtale på og opp i bruddet til Oppdal Sten. Veien følger på østsiden av nordre brudd og øverst i søndre brudd ved lageret for eksplosiver. Det etableres midlertidige driftsveier ut på de pallene vi til en hver tid driver. Dette er veier som blir etablert og sanert fortløpende. Oppdal Sten AS Bruddfaglig ansvarlig Petter Bye Side 8

17 Driftsplan 2016 til SIKRING Området er sikret ved hjelp av bom og skilting. Det settes opp et midlertidig gjerde langs planlagt bruddkant etter etappe 1 for søndre brudd og etter etappe 2 for nordre brudd. Ved utvidelse av bruddene flyttes dette gjerdet også rundt denne etappen. Veier som ligger inn mot bruddet sikres med steinblokker. Sikring ved sprengning er beskrevet i egen spregninsplan som er beskrevet i internkontrollen for Oppdal Sten. 5. AVSLUTNING Bruddet planlegges avsluttet oppfylt til eksisterende nivå. Dette planlegges ved å fylle bruddet igjen etter oss når vi beveger oss i sør-østlig retning. Vi avslutter og fyller igjen eksisterende brudd og etappe 1 før vi starter etappe 2. Etter oppfylling så has det på jord og overdekningsmasser og hele området tilbakeføres som LNF Brakker og infrastruktur fjernes. Det utarbeides egne kart og profiler for avslutning. 6. KART Oversiktskart Driftskart Etappe 1 Driftskart Etappe 2 Driftskart ferdig uttak Snitt og profiler Avslutningskart, snitt og profiler 7. VEDLEGG Avtale Oppdal bygdealmenning Se vedlegg 5.1 Konsesjonssøknad Oppdal Petter Bye Daglig Leder / Bergteknisk ansvarlig Oppdal Sten AS Oppdal Sten AS Bruddfaglig ansvarlig Petter Bye Side 9

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34