1. ENERGISYSTEMER 1.1 Miljøvennlig utvikling og oppgradering av tradisjonelle energikilder

Transkript

1 Nyhetsbrev nr.2/2005, mars 0. GENERELT 0.1 Nytt programstyre i Renergi 0.2 Planlagte utlysninger av prosjektmidler på energiområdet for Finn samarbeidspartnere ved hjelp av DETECT-it 1. ENERGISYSTEMER 1.1 Miljøvennlig utvikling og oppgradering av tradisjonelle energikilder 2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1 Veileder for planlegging og bygging av lavenergiboliger 2.2 Bioenergi 2005 i Trondheim - Call for Papers 3. HYDROGEN 3.1 Samordnet innsats på hydrogenområdet 3.2 Ny utlysning av midler til hydrogen og nullutslippsteknologi i transportsektoren 3.3 Koordinering av Europas Hydrogen- og brenselcelleforskning 4. SAMFUNNSFAGLIG ENERGIFORSKNING 4.1 Norge på jumboplass i bruk av fjernvarme KanEnergi AS im@kanenergi.no

2 0. GENERELT 0.1 Nytt programstyre i Renergi Forskningsrådet har nå oppnevnt nytt programstyre for RENERGI for perioden Programstyrets nye leder er Direktør Hanne Lekva, Statoil. Medlemmer: Direktør Arne Sveen, ABB Direktør Hans Terje Ylvisåker, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap BKK Seksjonsleder Helle Mostad, Norsk Hydro Direktør Ingrid Bjotveit, SFT Dr. polit Margrethe Aune, NTNU Professor Peter Lund, Helsinki University of Technology, Finland Forskningsleder Petter Støa, Sintef Energiforskning Direktør Trond Mellingsæter, ENOVA. Professor Unni Olsbye, Universitetet i Oslo 0.2 Planlagte utlysninger av prosjektmidler på energiområdet for 2006 FB/KMB Søknadsfrist: :00 BIP Søknadsfrist: :00 Antatt tilgjengelige midler for disse utlysningene er ikke fastsatt foreløpig. Følg med på Finn samarbeidspartnere ved hjelp av DETECT-it DETECT-it er etablert av EU for at bedrifter (hovedsaklig SMB) og forskningsmiljøer skal identifisere hverandre og etablere konsortium og søke om midler fra EUs 6.rammeprogram. Med dette ønsker man å stimulere SMB til økt deltakelse i forsknings- og teknologiutviklingsprosjekter. 15% av midlene innenfor det 6.rammeprogram er forbeholdt SMB. Fornybar energi og miljø er to av flere fagområder som DETECT-it er arena for. Et stort omfang av europeiske bedrifter, forskningsmiljøer og andre interessertes behov og kompetanse er registrert i en søkbar database på: Her kan du søke etter interessante partnere, og legge inn din egen bedriftsprofil. Tjenesten er gratis og uforpliktende. For mer informasjon: Kontakt: Enova SF v/anita Eide (anita.eide@enova.no)

3 1. ENERGISYSTEMER 1.1 Miljøvennlig utvikling og oppgradering av tradisjonelle energikilder Innenfor prosjektområdet Miljøvennlig utvikling og oppgradering av tradisjonelle energikilder har det vært gjennomført to delprosjekter der en har hatt fokus på ulike miljøkriterier og på ulike planprosesser med formål å avdekke styrker og svakheter ved dagens prosesser. Prosjektet Vurdering av metoder, indikatorer og kriterier for miljøklassifisering av elproduksjon ble gjennomført som et forprosjekt og rapport i mai Prosjektet evaluerte ulike kriterier for miljøklassifisering av produksjonsformer og produksjonsanlegg, og avdekket at det er flere systemer i bruk i dag, og at det er flere svakheter og mangler ved disse. Metoder som er vurdert er Miljømerket Bra Miljøval (svensk), Miljømerket Naturemade, Star Hydropower (sveitsisk), Miljørangering av vannkraftanlegg (GIP), Livsløpsvurdering (LCA), Biotopmetoden og EksternE. Som grunnlag for miljømerking og miljøvaredeklarasjoner er flere av metodene brukbare, men flere krever store ressurser og har vært lite anvendt. Videre utvikling av metodene er nødvendig og det anbefales at metodene vurderes kritisk i forhold til bruksområdene. Prosjektet er utført av Sweco Grøner AS under ledelse av Elise Førde. Det andre prosjektet er en evaluering av planprosessen ved kontroversielle vannkraftprosjekter med eksempel fra planleggingen av utnyttelse av vannkraftpotensialet i Vefsnavassdraget i Nordland. Vefsna har et stort kraftpotensiale som ønskes utbygget både av lokale, regionale og sentrale interesser. Vefsna har imidlertid også store verneverdier der både lokale, regionale og nasjonale interesser er engasjert. Denne kombinasjonen er grunnlaget for en klassisk konflikt og har gitt muligheter til en samfunnsvitenskapelig studie av både de lokale og sentrale prosessene knyttet til utviklingen av utbyggingsprosjektet Muligheter Helgeland i regi av Statkraft, og verneprosessen knyttet opp mot Supplering av verneplan for vassdrag. Som ledd i evalueringen har en forelått et såkalt felles planprogram der en skal vurdere selve planprosessen ved utvikling av fremtidige energiprosjekter i Norge. Evalueringen omfatter miljøfaglige vurderinger, lokale og sentrale prosesser rundt felles planprogram. Det er gitt generelle anbefalinger om at det innenfor vannkraftforvaltningen bør vurderes å gjennomgås på nytt sammen med en oversikt over gjenværende vannkraftressurser. En omlegging og oppmykning av regimet for vannkraftforvaltning vil kunne gi både bedre miljø og mer kraft, en potensiell vinn-vinn både for miljø og kraftproduksjon. Evalueringene er sluttført så langt dette er mulig og prosjektet er rapport i NIVA-rapport Vassdragsvern eller kraftutbygging er Vefsna et eksempel hvor begge deler er mulig? Evaluering av Felles planprogram som del av prosjektutviklingen for vannkraftprosjektet Muligheter Helgeland i Vefsna. Prosjektet er utført av NIVA og Civitas med Haakon Thaulow, NIVA som prosjektleder Kontaktperson: Arne Erlandsen [Arne.Erlandsen@ebl.no], Energibedriftenes landsforening. 2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1 Veileder for planlegging og bygging av lavenergiboliger Husbanken og Sintef Bygg og miljø har gjennom prosjektet "Kostnadseffektive lavenergiboliger" utviklet tiltakspakker for energieffektivisering i boliger. Dette arbeidet vil bli presentert i en veileder for planlegging og bygging av lavenergiboliger som publiseres våren Et forprosjekt om energimerking av boliger har resultert i et nytt prosjekt "Energimerking av boliger", finansiert av Husbanken og Enova SF. Energimerkingen er vist på bildet under. Både Husbanken og SINTEF har opprettet egne nettsteder

4 om lavenergiboliger, og Det har også blitt gjennomført utstrakt informasjonsarbeid om lavenergiboliger landet rundt. En rekke større og mindre lavenergibolig-prosjekter har også blitt initiert på bakgrunn av prosjektet, som er under bygging eller planlegging. Målsetting for energimerkeordningen er å synliggjøre energibruk og miljøbelastning ved salg og omsetning av boliger. Ordningen skal bidra til større etterspørsel etter lavenergiboliger. Den skal påvirke boligprodusenter, utbyggere og byggvareproduksjon til å levere energieffektive boliger, løsninger og produkter. 2.2 Bioenergi 2005 i Trondheim - Call for Papers Den nordisk bioenergikonferansen, er en stor og prestisjefylt internasjonal bioenergikonferanse som arrangeres av Norsk Bioenergiforening i samarbeid med de nordiske bioenergiforeningene. Enova og Innovasjon Norge er blant hovedsponsorene for konferansen som finner sted 26. og 27.oktober på Royal Garden Hotell i Trondheim. På konferansen vil det nordiske og europeiske markedet for bioenergi bli diskutert, samtidig som det vil bli presentert ny teknologi for mer effektiv og miljøvennlig utnyttelse av biobrensler. Den totale bioenergiproduksjonen i EU tilsvarte i 2001 omlag 651 TWh. For å nå målet om 12% fornybar energi innen 2010 må bioenergiproduksjonen økes til 1512 TWh, og konferansen vil diskutere hvordan dette kan bli mulig. Interesserte inviteres nå til å sende inn forslag til presentasjoner og/eller delta på posterutstillingen. Forslagene må sendes til NoBio senest innen 15.april, og de kan sendes direkte fra konferansens hjemmeside: Invitasjon med program for konferansen blir sendt ut i mai/juni. 3. NATURGASS & HYDROGEN 3.1 Samordnet innsats på hydrogenområdet Hydrogen utgjør et eget satsingsområde som administrativt er lagt til RENERGI sammen med annen energiforskning. Petroleumsrelatert forskning er ikke inkludert. Hydrogen er ett av temaområdene i RENERGI. I tillegg til RENERGI har også NANOMAT (Nanoteknologi og nye materialer) prosjekter innen hydrogenområdet. Disse prosjektene omfatter hovedsaklig lagring av hydrogen. Det er etablert en tett

5 kontakt som ivaretar koordineringen mellom disse to programmene med hensyn på prosjekter, aktører og tildeling av midler. Totalt utgjør dette Forskningsrådets hydrogensatsing. For 2005 er det gjennom RENERGI bevilget penger til 28 prosjekter som samlet har en bevilgning på 44 mill.kr. For 2005 finansieres hydrogensatsingen i Forskningsrådet gjennom midler fra 3 ulike departementer: 24,5 mill.kr fra Olje- og energidept. til hydrogenforskning i RENERGI 22,6 mill.kr fra Samferdselsdept. til hydrogen og nullutslippsteknologi i transportsektoren via RENERGI (søknadsfrist 5.april) (se ellers pkt. 3.2) 19,2 mill.kr. fra Undervisnings- og forskningsdept. til nanoteknologi og nye materialer gjennom NANOMAT. 3.2 Utlysning av midler til hydrogen og nullutslippsteknologi i transportsektoren frist 5. april Over Samferdselsdepartementets budsjett for 2005 er det satt av 22,6 millioner kroner som skal gå til Norges forskningsråd for å fremme utviklingen av miljøvennlig teknologi, hydrogen og alternative drivstoff i transportsektoren. Frist for å søke om midler er satt til 5. april i år, og endelig fordeling av midlene vil bli gjort innen begynnelsen av mai. Se hele utlysningen: j7tya8jtqwkjmfjvsaudrcv8tymtfi! ?origin=sokekonsoll.jsp&event=bea.portal.framework.internal.refresh&pageid=Visningsside &id= &paname=progakt/renergi- FremtidensreneEnergisystem&assetType=Programaktivitet&menuName= 3.3 Koordinering av Europas Hydrogen- og brenselcelleforskning Oppstart av ERA-nettet HY-CO ( ) I dagens samfunn er det knyttet stor oppmerksomhet rundt leveringssikkerhet og bærekraftigheten til vårt energiforbruk. Hydrogen og brenselceller vil være viktige teknologier som på lang sikt kan møte fremtidens utfordringer innenfor disse områdene. De tekniske mulighetene for hydrogen og brenselceller er demonstrert, men forsterket, fundamental og anvendt forskning er nødvendig for å gjøre disse teknologiene konkurransedyktige og derigjennom bane veien for en fremtidig hydrogenøkonomi. USA, Japan og Europa er de som satser sterkest på forskning og utvikling innenfor hydrogen og brenselceller. De Europeiske aktivitetene har imidlertid til nå vært for fragmenterte, og det er et mål at dette skal bedres, bl.a. gjennom HY-CO-initiativet. Målet for det nye prosjektet, kalt Hydrogen and Fuel Cell Coordination (Hy-Co) er å harmonisere målene for de ulike programmene som støtter hydrogen- og brenselcelleforskning i 18 europeiske land. Disse landene representerer ca. 160 millioner i offentlig forskningsfinansiering. EU Kommisjonen støtter Hy-Co med 2,7 millioner over en fireårsperiode, som en del av det overordnede konseptet a European Research Area (ERA) som har som ambisjon å overvinne den nasjonale fragmenteringen av finansiering av forskning og utvikling og for å bedre Europas konkurranseevne. Hy-Co har tette bånd til den europeiske teknologiplattformen for hydrogen og brenselceller (HFP). HFP har som mål å akselerere utviklingen og bruken av hydrogen- og brenselcelleteknologier i Europa gjennom aktiv deltakelse fra viktige interessegrupper fra, for eksempel industri, akademia, offentlige

6 myndigheter, brukere og samfunnet for øvrig. HFP arbeider i disse dager med en strategisk forskningsagenda (SRA) og en gjennomføringsstrategi (DS) for hydrogen- og brenselcelleteknologi, som vil gi viktige input til arbeidsprogrammet til Hy-Co. Et todagers møte i Lisboa desember 2004 ga den offisielle starten på Hy-Co ERA-nettet. Anledningen ble markert med en tale av Professor Maria da Graça Carvalho, Portugisisk minister for forskning, innovasjon og høyere utdanning, til representantene for de 18 deltakende europeiske land og regioner. For mer informasjon: eller kontakt Line Amlund Hagen i Forskningsrådet (LAH@forskningsradet.no) 4. SAMFUNNSFAGLIG ENERGIFORSKNING 4.1 Norge på jumboplass i bruk av fjernvarme I forhold til de andre nordiske landene ligger Norge på sisteplass i bruk av fjernvarme til oppvarming. Til tross for at vi har nest størst potensial for ny fjernvarme etter Sverige, benytter Norge kun 3% fjernvarme til oppvarming mens Sverige er oppe i 48%. Norge kan bygge ut 10 TWh fjernvarme innen 2020, mens Sverige kan bygge ut det samme innen Les hele artikkelen på Ciceros hjemmeside: