******************************************************** RENERGI - Nyhetsmail nr. 4/

Transkript

1 ******************************************************** RENERGI - Nyhetsmail nr. 4/ ******************************************************** I denne utgaven finner du: 0. GENERELT 0.1. RENERGI etablerer «forsight»-studie 1. ENERGISYSTEMER 1.1. «Muligheter Helgeland» - et skritt i riktig retning for prosess og utvikling av et miljøtilpasset vannkraftprosjekt 1.2. Miljøklassifisering av elproduksjon 1.3. Regjeringen vil verne 52 nye vassdrag 2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1. Enklere for mikro-, mini- og småkraftverk 2.2. Fornybar energiteknologi: - Initiativ til internasjonal samarbeidsavtale 3. NATURGASS & HYDROGEN 3.1. Kanadisk Norsk perspektiv 4. KLIMATEK 4.1. Innovasjonsvirksomheten for miljøvennlige gasskraftteknologier: Stortingsmeldingen utsatt 5. SAMSTEMT 5.1. Dårlig løsning å kopiere EUs kvotesystem ********************************************************

2 0. Generelt 0.1. RENERGI etablerer «forsight»-studie RENERGI-programmet har iverksatt en «forsight»-studie. Målsettingen er å utvikle nødvendig kunnskap om mulige fremtidsscenarier og hva disse krever for å lykkes. I dette arbeidet ønsker man bidrag fra en bredt sammensatt gruppe og inviterer til fire samlinger i perioden august 2004 til januar Mer konkret hva er bakgrunnen for at RENERGI-programmet initierer en slik aktivitet? - Det er en politisk målsetting at Norge skal bli det mest nyskapende landet, og energi er et nærliggende satsingsområde. Dette er også bakgrunnen for at Forskningsrådet har samlet sin energirelaterte innsats i RENERGI-programmet, sier Hans-Otto Haaland, leder for RENERGI-programmet og programkoordinator i Divisjon for store satsinger i Norges forskningsråd. RENERGI vil råde over bortimot 200 millioner kroner i året de nærmeste årene. - Koordinert med de store satsingene fra Enova, Innovasjon Norge og EUs 7. rammeprogram vil disse midlene få stor betydning for norsk kunnskap og verdiskapning hvis de brukes riktig, fremholder Haaland. Hvorfor en foresight-studie? - Erfaringer fra nylig gjennomførte prosjekter på andre områder viser at dette foresight-opplegget er inspirerende, utviklende og meningsfylt for deltakerne. Et avgjørende suksesskriterium er imidlertid at det kommer bidrag fra en bredt sammensatt gruppe personer som har den rette kombinasjonen av samfunnsinnsikt, bransjeinnsikt, faginnsikt, brukerinnsikt, kreativitet og meninger, påpeker han. Temaene på de fire samlingene vil være: 31. august: Identifisering av viktige drivere og aktører 5. oktober: Beskrivelser av miniscenarie 23. november: Integrasjon av miniscenariene til komplette fremtidsscenarier 11. januar: Identifisering av aktuelle veivalg frem til de alternative fremtidene og hvordan dette påvirker de valgene vi bør gjøre i dag Mellom samlingene vil det utviklede materialet bli bearbeidet og tilrettelagt som utgangspunkt for neste samling. Foresight-prosjektet ledes av en prosjektgruppe som i tillegg til Hans-Otto Haaland består av Jan Øvestad (ny energi i Lyse Kraft), Arne Bredesen (professor NTNU), Petter Støa (forskningssjef SINTEF), Dag Christensen (strategi og policy innen New Energy i Norsk Hydro) og Erik

3 Øverland (internasjonal Foresight-ekspert i Forskningsrådet). Erland Eggen, Energidata AS og Trond Moengen, Interenergi bistår prosjektgruppen. 1. Energisystemer 1.1. «Muligheter Helgeland» - et skritt i riktig retning for prosess og utvikling av et miljøtilpasset vannkraftprosjekt Statkraft og Helgelandskraft har i flere år arbeidet med mulige vannkraftprosjekter i Vefsna blant annet knyttet til opprusting av Røssåga kraftverkene. Målet med prosjektene som er kalt «Muligheter Helgeland» (MH) - er å utvikle ca. 1,5 TWh ny lønnsom kraft med fokus på balanse mellom utbyggbart potensial, hensynet til naturmiljøet og en høy grad av lokal aksept. Hovedinntrykket er at prosessen i MH er et stort skritt i riktig retning med hensyn til utvikling av større energiprosjekter, dels i forhold til tidligere praksis hos Statkraft og dels i forhold til hva som anbefales i IEA Guidelines, konkluderer en forskningsbasert evaluering av planprosessen og prosjektutviklingen. Vefsna er det største vassdraget i Nordland og blant de største elvene i Norge. Vassdraget strekker seg inn i Sverige i øst og munner ut i havet ved Mosjøen i nordvest. Det tilhørende nedbørfeltet dekker et areal på kvadratkilometer, og elven renner gjennom kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn. Vefsna har Røssågavassdraget og Røssvatn magasinet som nærmeste nabo mot øst. Evalueringen av prosjektutviklingen Muligheter Helgeland besto av tre deler: Prosessen på sentralt nivå, miljøfaglige temaer og lokale prosesser. Den siste er gjort av Nordlandsforskning; de to første av rådgivergruppen AS Civitas. Civitas har sammenfattet arbeidet i en hovedrapport som forelå i oktober Statkraft har hatt som intensjon å utvikle prosjektet i en dialog med alle berørte parter fra den enkelte grunneier til kommunale og regionale myndigheter. Statkraft har gjennom arbeidet søkt etter miljøtilpassede løsninger med størst mulig aksept lokalt og en arbeidsmåte som involverer lokale interesser. Mer enn 50 møter Til tross for at Statkraft holdt mer enn 50 møter i ulike fora lokalt i løpet av den fire årsperioden ( ) av prosjektutviklingen som evalueringen tar for seg, oppfattes allikevel ikke medvirkningen som bred nok lokalt. Dette skyldes dels at prosessen er ble langdryg og dels at det manglet noe formalisering og skriftlighet i prosessen både fra Statkrafts og fra ordførerens side, påpekes det i evalueringen. Man involverte heller ikke verneinteressene lokalt og sentralt på et tidlig nok tidspunkt. En annen svakhet var manglende formalisering av prosessen i forhold

4 til kommunal planlegging eller andre lokaldemokratiske arbeidsformer. Når det gjelder måten Statkraft har håndtert miljøspørsmålene på, får imidlertid energiselskapet «karakteren» god til svært god. Hovedårsakene er blant annet at man har: - Inkludert de fleste viktige miljøspørsmålene og etablert miljømål knyttet til disse. - Igangsatt uavhengige utrednings- og dokumentasjonsarbeid knyttet spesielt til laks/ørret. - Bygget på erfaringer og kunnskap fra tidligere utredninger i andre vassdrag. Avslutningsvis gir utredningen følgende anbefalinger om den videre prosessutviklingen: - Sats på maksimal åpenhet. - Større skriftlighet i prosessen. - Inkluder motstanderne i prosessen. - Etabler kommunale lokalutvalg. - Statkrafts ledelse må sterkere på banen. - Kommunene må tydeliggjøre behovet for beslutningsunderlag. - Det bør gjennomføres et «Felles Planprogram». Evalueringen fortsetter Muligheter Helgeland som prosjektide lever videre og evalueringen av arbeidsformen og prosessen fortsatte. Våren 2003 til høsten 2003 ble det i tråd med anbefalingene fra evalueringens fase I gjennomført et Felles Planprogram med kommunene i førersetet; et nytt trinn knyttet til beslutningsgrunnlag for fremtidig forvaltningen og eventuell kraftutbygging i Vefsna. Det er viktig å følge denne prosessen videre slik at erfaringer kan høstes og videreutvikles. Dette kan gi verdifulle innspill til blant annet for implementeringen av av EUs rammedirektiv for vannressursene sier prosjektleder for fase II i evalueringen Haakon Thaulow ved Norsk institutt for vannforskning NIVA. Evalueringsteamet har fulgt aktørene og prosessene både lokalt, regionalt og mot sentrale myndigheter også i denne perioden. Det er gjennomført en rekke intervjuer, teamet har vært observatører på møter og seminarer og omfattende skriftelig materiale er gjennomgått; senest Regjeringens forslag om supplering av verneplanen for vassdrag. I løpet av sommeren 2004 vil det foreligge en rapport fra evalueringens fase II.

5 Egen sak om Vefsna ved supplering av verneplan for vassdrag I den nylig fremlagte proposisjonen om supplering av verneplan for vassdrag (se egen sak i denne nyhetsmailen) foreslår Regjeringen at Vefsna ikke tas inn i Verneplanen nå. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake med forslag om vern av Vefsn i egen sak der det åpnes for mindre utbyggingsalternativer som kan kombineres med miljøinteressene i vassdraget. Den ovennevnte evalueringen er finansiert av Norges forskningsråd og EBL Kompetanse. For ytterligere informasjon, kontakt AS Civitas v/eivind Selvig (fase I), eivind.selvig@civitas.no eivind.selvig@civitas.no/tlf /26 eller NIVA v/haakon thaulow (fase II), haakon.thaulow@niva.no / tlf Miljøklassifisering av elproduksjon Norges Forskningsråd, EBL og Statkraft har finansiert et forprosjekt som har hatt til formål å kartlegge og vurdere metoder for evaluering og sammenligning av miljøprestasjonen til ulike kraftproduksjonsanlegg. Prosjektet er gjennomført av SWECO Grøner as. Rapporten fra forprosjektet beskriver flere metoder for å vurdere miljøvennligheten til kraftproduksjonsanlegg. Dette omfatter både metoder med forhåndsdefinerte prestasjonskriterier og mer objektive metoder der resultatene presenteres på nøytralt vis uten noe krav til prestasjonsnivå. De metodene som er beskrevet og vurdert er: - To metoder benyttet i miljømerkeordninger - Livssyklusanalyser - Biotop-metoden (utviklet av Vattenfall), - ExternE metoden - En metode utviklet av SWECO for miljørangering av vannkraftanlegg Det er videre vurdert hvor egnet disse metodene er innenfor bruksområder som grønne sertifikater og miljømerket strøm, miljødeklarasjoner, miljørapportering og miljødokumentasjon som grunnlag for vedtak i enkeltsaker. Metoder med forhåndsdefinerte miljøkriterier - som for eksempel metoder i ordninger for miljømerket elektrisitet (f.eks Bra Miljöval) - kan bidra til å lette beslutningsprosesser for forbrukere, utbyggere og tillatelsesmyndigheter. Kriteriene vil imidlertid kunne virke negativt både produksjons- og miljømessig for nye anlegg fordi den beste løsningen kan ligge utenfor kriteriesettet. Dersom metoder med miljøkriterier for kraftproduksjon skal tas i bruk i offentlig sammenheng, er det i henhold til ISO serien vesentlig at energibærere og teknologi ikke ekskluderes med mindre det kan påvises at disse generelt sett ikke

6 oppfyller et gitt prestasjonsnivå. Kriterier som går på for eksempel anleggenes størrelse og alder bør derfor unngås. Mer nøytrale metoder for vurdering av miljøprestasjon (metoder uten kriterier) er først og fremst anvendelige ved sammenligning av anlegg (LCA, Biotop-metoden, ExternE og miljørangering av vannkraftanlegg) og mer overordnet sammenligning av energibærere (LCA og ExternE). Denne typen sammenligning kan benyttes i forbindelse med beslutning om kjøp av opprinnelsesmerket kraft og som grunnlag for vedtak i enkeltsaker. Resurskrevende De største utfordringene ved anvendelse av metodene er at de er ressurskrevende og at resultatene er lite egnet for kommunikasjon til allmennheten. Videre dekker metodene til dels ulike miljøaspekter, men er også delvis overlappende. For eksempel fokuserer LCA i stor grad på globale/regionale miljøaspekter, mens Biotop-metoden fokuserer på lokale forhold som endringer av biologiske forhold knyttet til selve utbyggingsområdet. En LCA kan imidlertid også inkludere arealbruk. Det anbefales derfor å arbeide videre med å gjøre metodene i større grad komplementære til hverandre og vurdere og gjennomføre tiltak som forenkler bruken av metodene. Prosjektet vil videreføres i en fase 2 der det bl.a. vil fokuseres på videreutvikling av metodikk for lokale miljøaspekter til bruk i deklarasjoner, miljørapportering og ved enkeltvedtak. I en videreføring av prosjektet vil en også vurdere hvordan ulike metoder kan benyttes for å oppfylle dokumentasjonskrav i nye EU-direktiver på energiområdet. Rapporten fra forprosjektet finner du på: Du kan også bestille rapporten hos SWECO Grøner as. For mer informasjon, vennligst kontakt prosjektleder Elise Førde, elise.forde@sweco.no /tlf Regjeringen vil verne 52 nye vassdrag I proposisjonen om supplering av verneplan for vassdrag foreslår Regjeringen å verne 52 nye vassdrag. Forslaget innebærer vern av vassdrag med et utbyggingspotensial på ca. 7,3 TWh (milliarder kilowattimer) per år. - Regjeringens verneforslag sikrer at enda flere vassdrag med store miljøverdier vernes mot kraftutbygging, samtidig som en begrenset vannkraftutbygging kan gjennomføres innenfor forsvarlige miljømessige rammer. Jeg har lagt stor vekt på å finne en god balanse mellom behovet for lokal medvirkning og innflytelse og hensynet til overordnede nasjonale målsetninger, uttaler olje- og energiminister

7 Einar Steensnæs. Forslaget innebærer vern av 48 av de vassdragene som er vurdert i forbindelse med suppleringen. I tillegg foreslår Regjeringen å verne to vassdrag (Tespa og Bjøllåga i Nordland) gjennom en justering av grensene fra Saltfjellet nasjonalpark. Regjeringen vil også at to vassdrag som ble tatt ut i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av Saudautbyggingen, tas inn i Verneplan for vassdrag. Disse to er Åbødalsvassdraget i Rogaland og Vaulo med Langfossen og Saltåna i Hordaland). Kommer tilbake til Vefsna Når det gjelder Vefsna, foreslår Regjeringen at dette vassdraget ikke tas inn i Verneplanen nå. Men den påpeker at det er store verneinteresser knyttet til vassdraget. Departementet vil derfor komme tilbake med forslag om vern av Vefsna i en egen sak der det åpnes for mindre utbyggingsalternativer som kan kombineres med miljøinteressene i vassdraget. 341 vassdrag med et totalt kraftpotensial på om lag 36,5 Twh/år, er allerede vernet mot kraftutbygging. Våren 2001 vedtok Stortinget at Verneplan for vassdrag skulle suppleres. En styringsgruppe med representanter fra Direktoratet for naturforvaltning og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ledet det faglige arbeidet med verneplanssuppleringen. På bakgrunn av styringsgruppens forslag og innkomne høringsuttalelser, utarbeidet NVE en innstilling til Olje- og energidepartementet (OED) om vern av 40 vassdrag. OED sendte NVEs innstilling ut på høring. Natur- og miljøorganisasjonene mente i hovedsak at forslaget til NVE er for lite omfattende, mens utbyggere, grunneiere og næringslivsorganisasjoner kom til at forslaget omfattet for mange vassdrag. Klikk her for å få en oversikt over vassdragene som forslås vernet. Se også saken «Enklere for miko, mini- og småkraftverk». 2. Nye fornybare energikilder, Enøkteknologier og Energibruk 2.1 Enklere for mikro-, mini- og småkraftverk Regjeringen vil heretter tillate konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk (installert effekt opp til 1 MW) i vernede vassdrag. Regjeringen foreslår samtidig at grensen for prosjekter som skal behandles i Samlet plan for vassdrag, heves fra 1 MW til 10 MW installert effekt. Forslagene ble nylig lagt frem for Stortinget i proposisjonen om supplering av verneplan for vassdrag. Se også saken «Regjeringen vil verne 52 vassdrag». Per i dag er det bare kraftverk som ikke utløser konsesjonsplikt som er tillate i vernede vassdrag.

8 - Mikro- og minikraftverk gir som oftest små negative konsekvenser for miljøet. Jeg mener derfor at det er god grunn til å likestille mikro- og minikraftverk med andre typer tiltak som kan få konsesjon i vernede vassdrag. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere miljøvirkningene av inngrepet og om verneverdiene blir påvirket, sier olje- og energiminister Einar Steensnæs, som understreker at det er en forutsetning for å gi konsesjon at verneverdiene ikke svekkes. Samlet plan legger sammen med Verneplan for vassdrag rammene for hvilke vannkraftprosjekter som kan konsesjonsbehandles. For at et vannkraftprosjekt skal kunne konsesjonsbehandles, må det enten være plassert i kategori I i Samlet plan eller gis unntak fra Samlet planbehandling. Vannkraftprosjekter med installert effekt opp til 1 MW - eller med en årsproduksjon på inntil 5 Gwh - er ikke omfattet av kravet til Samlet planbehandling. Med regjeringens forslag vil vannkraftprosjekter med en planlagt magasininstallasjon på opp til 10 MW eller med en årsproduksjon på opp til 50 GWh, fritas for kravet til Samlet planbehandling. - Hevingen av grensen for behandling i Samlet plan vil medføre en betydelig forenkling av saksbehandlingen knyttet til små kraftverk. Dette tiltaket er enda et virkemiddel for å legge til rette for en enklere behandling av slike prosjekter, sier Steensnæs Fornybar energiteknologi: Initiativ til internasjonal samarbeidsavtale De viktigste energikildene i fremtiden vil være de fornybare, slo statssekretær Øyvind Håbrekke i Olje- og energidepartementet (OED) fast i Bonn 4. juni. Sammen med energi- og miljøministere fra Danmark, Frankrike, Irland, Italia og Tyskland undertegnet han en intensjonserklæring om å opprette en ny samarbeidsavtale. Avtalen som etableres under IEA-paraplyen inviterer til samarbeid med utviklingsland i et program for å øke utbredelsen av fornybar energiteknologi i markedet. På Bonnkonferansen deltok også olje- og energiminister Einar Steensnæs. Konferansen som ble arrangert i forrige uke av tyske myndigheter, blir betraktet som et viktig skritt i oppfølgingen av FNs verdenstoppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg i Jeg er svært fornøyd med de resultater vi har oppnådd her i Bonn. Sammen med 153 land har vi tatt vesentlige skritt fremover i det internasjonale samarbeid for å fremme fornybar energi. Konferansen i Bonn reflekterer en økende enighet

9 mellom myndigheter, industri- og miljøorganisasjoner om at vi må fortsette å øke satsingen på fornybare energikilder. Dette er viktig for å redusere utslippene av klimagasser og for å bekjempe fattigdom i utviklingsland, sier Steensnæs. Han viser også til den innsatsen Norge gjør spesielt i Afrika, der vi bidrar med støtte til institusjons- og kompetansebygging for å utnytte og forvalte nasjonale fornybare ressurser. Regjeringen har varslet økt innsats på dette området. Statsråden understreker videre den forsterkede innsatsen i Norge for å øke produksjon og bruk av nye fornybare energikilder som vindkraft og bioenergi samt økt bruk av vannbåren varme basert på fornybar energi. Også samarbeidsavtale med USA I slutten av mai signerte olje- og energiministeren også en samarbeidsavtale (MoU) med den amerikanske energiministeren Spencer Abraham innenfor energirelatert forskning og teknologi. De to landene har gjensidig interesse i at energirelatert forskning og teknologi blir styrket gjennom fokusert og intensiv bilateral innsats på flere FoU-områder, som for eksempel olje- og gassutvinning, CO 2 -håndtering, hydrogenforskning samt forskning på nye fornybare energiformer. Signeringen av avtalen som skjedde i forbindelse med et møte under «International Energy Forum» i Amsterdam 23. mai representerer en formell ramme mellom Norge og USA om å etterstrebe langsiktige muligheter for samarbeid innenfor disse og mulige andre områder. Representanter innen forsknings- og teknologiområdet fra industrien, forskningsinstitusjoner og akademia er allerede identifisert og aktivt involvert, heter det i en pressemelding fra OED. På et bilateralt møte i New Orleans i begynnelsen av mai ble et bredt spekter av emner og samarbeidsmuligheter hos interessenter både fra myndighetssiden og innenfor privat sektor diskutert. Dette la grunnlaget for en felles handlingsplan for bilateral oppfølging. 3. Naturgass & Hydrogen 3.1. Hydrogen og brenselceller kanadisk og norsk perspektiv På initiativ fra den kanadiske ambassaden ble det den 27. mai arrangert et seminar om hydrogen og brenselceller hos Hydro i Oslo. De ca. 120 deltagere fikk i løpet av seminaret en omfattende oversikt over status for hydrogen som energibærer både i Kanada og i Norge.

10 Det var en interessant blanding av informasjon fra det offentlige, fra forskningsinstituttene og fra viktige industrielle aktører som f. eks. Statkraft og Hydro. Fra det norske politiske miljøet var det innlegg fra Arnfinn Ellingsen, statssekretær i Samferdselsdepartementet og Øyvind Håbrekke, statssekretær i Olje- og energidepartementet. Seminaret var delt inn i følgende seksjoner: Regjeringens rolle Bevegelse mot hydrogenøkonomien Anvendelse av brenselceller - Transport og stasjonært FoU prioriteringer Øyvind Håbrekke påpekte at man må stille spørsmål om hvordan energibehovet for en økende verdensbefolkning med økt velstand skal dekkes. Disse utfordringene kan kun løses gjennom internasjonalt samarbeid. Han uttrykte dessuten at Norge ønsker å spille en aktiv rolle med å finne løsninger for en forurensningsfri energiforsyning i fremtiden. Trygve Riis fra Norges forskningsråd som også er formann i IEA sitt hydrogenprogram, var blant deltagerne i paneldebatten om regjeringenes rolle for fremtidig utvikling. Han informerte også i en egen foredrag om norske prioriteringer for hydrogen som energibærer. Cris Curtis fra Fuel Cells Canada informerte om den betydelige forskjellen mellom nord Amerika og Europa mht. engasjementet innenfor hydrogen. En undersøkelse i USA viser at en amerikaner i gjennomsnitt er villig til å betale 5 US$ per år for å få et bedre miljø. Ifølge Curtis må produktene derfor ha en klar teknisk og/eller økonomisk fordel for brukerne. Når det gjelder drivkrefter i Europa så er de etter hans mening i mye sterkere grad relatert til miljøspørsmål enn i Nord Amerika. Han pekte videre på at offentlig støtte i USA i større grad går til grunnleggende og anvendt forskning enn i Kanada der midlene brukes til næringsutvikling og demonstrasjonsprosjekter. Kanadiske organisasjoner deltar i omlag 250 demonstrasjonsprosjekter over hele verden, og omsetningen innenfor hydrogen og brenselceller har økt fra $ 98 mill. i 2001 til $ 188 mill. i Ifølge Curtis var det i 2003 ca arbeidsplasser innenfor hydrogenbransjen i Kanada. Steffen Møller-Holst, seniorforsker i Sintef, oppsummerte dagen med innlegget Where to go from here?. For å nå en av seminarets målsetting, dvs. å stimulere til tettere samarbeid mellom Kanada og Norge innenfor hydrogen og brenselceller, anbefalte han bl. a. utveksling av forskere, etablering av felles prosjekter og en bilateral FoU-avtale innen energiforskning. Potensielle områder

11 for samarbeid finnes innen H 2 -produksjon (elektrolyse, CO 2 -fri H 2 fra naturgass), H 2 -lagring, distribusjonssystemer, brenselceller for maritime anvendelser, optimalisering av H 2 -systemer og mulighets- og LCA-studier Følgene presentasjoner fra seminaret kan lastes ned fra RENERGI sine internettsider: Jane Dalziel, Hydrogenics The power of communication and Government relations (0,8 MB) Cris Curti, Fuel Cells Canada The Canadian Fuel Cell and Hydrogen Industry - Leaders in the Hydrogen Economy (3,3 MB) Ivar Hexeberg, Hydro The Hydrogen Chain Production, Distribution and Storage (3,6 MB) Tapan K. Bose, Hydrogen Research Institute Overview of the Hydrogen Research (1,1 MB) Gary L. Allen Fuel Cell Technologies Corporation The Power of Tomorrow (1,2 MB) David Ghosh, NRC, Institute for Fuel Cell Innovation Supporting Canada s Fuel Cell Industry (3,5 MB) Tapan K. Bose, Hydrogen Research Institute and President of the Canadian Hydrogen Association Moving towards the Hydrogen Economy: Norway and Canada The Future Global Forces in Hydrogen (0,4 MB) Jane Dalziel, Hydrogenics Transition to the H2 Economy (6,7 MB) Mer informasjon om hydrogen og brenselceller fra Kanada finnes på følgende internettsider: Arrangementer: Hydrogen & Fuel Cells 2004 September 25-28, Toronto Det er to norske foredragsholdere registrert. For mer informasjon, evt. i forbindelse med besøk hos bedrifter eller institusjoner, kontakt John

12 Winterbourne, e-post: ved den Kanadiske ambassaden i Oslo. Informasjon Fuel Cells Canada NRC Institute for Fuel Cell Innovation Kooperasjon innen forskning: Fuel Cell Research Centre 4. Klimatek 4.1. Innovasjonsvirksomheten for miljøvennlige gasskraftteknologier: Stortingsmeldingen utsatt I sammenheng med skifte av olje- og energiminister 18. juni, trakk avtroppende statsråd stortingsmeldingen om innovasjonsvirksomheten for miljøvennlige gasskraftteknologier, som skulle vært lagt frem den dagen. Dette er en viktig melding som tar opp kompliserte politiske temaer, og det vil være behov for å følge den opp politisk. Den påtroppende olje- og energiministeren må få anledning til å sette seg inn i innholdet i stortingsmeldingen, uttaler Einar Steensnæs. 5. Samstemt Dårlig løsning å kopiere EUs kvotesystem Samfunnsøkonomen Ottar Mærstad mener at Regjeringens forslag om å kopiere reglene for EUs kvotesystem i et tidlig norsk system er en dårlig løsning. - Her kunne vi vist oss fram som et foregangsland med et bredt kvotesystem, uten at det ville kostet oss noe, sier han. Hele saken kan leses på ********************************************************