Konjunkturbarometeret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturbarometeret"

Transkript

1 for Rogaland januar 2012 Paradokset Rogaland Sterk oljedrevet vekst i en ellers usikker verden. Veksten gir utfordringer, et stramt boligmarked og flaskehalser i trafikken gir kapasitetsbegrensninger. konjunkturbarometeret for rogaland er utarbeidet av ipax og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, NAV Rogaland, nho rogaland, rogaland fylkeskommune, greater stavanger, innovasjon norge og lo rogaland.

2 Leder 2 3 Vekst, utfordringer og muligheter Bakteppet ved inngangen til det nye året er spesielt. Vi står overfor et paradoks i Rogaland. Det går svært godt i fylket vårt sammenlignet med landet for øvrig, og aldri før har vi hatt større oppgaver og større muligheter. Å være det som tidvis blir omtalt med forakt en råvareeksportør er selve grunnlaget for vår økonomiske lykke i en verden som i stort monn etterspør nettopp det vi har å tilby. Med kunnskap og høyteknologi i prosessene med å utvinne disse lavteknologiske produktene, utvikles det stadig nye løsninger for nye markeder og nye kundegrupper. Undersøkelsen som ligger til grunn for, viser at aktørene i hele verdikjeden nyter godt av dette. Budskapet i årets første konjunkturbarometer er et klart budskap: Veksten nærmer seg toppåret 2008 for det store flertallet av næringsaktørene i fylket. Det forventes en sysselsettingsvekst på 4 % eller nær 9000 nye arbeidsplasser i Forventningen som kommer til uttrykk fra de spurte, er drevet av det som skjer i petroleumssektoren. Fjoråret gav oss som kjent overraskende nye og store funn. Fremtidstroen er blant annet knyttet til mulighetene for videre utvikling av modne områder. Forsidefoto: Terje Havsø, NSB Innholdsproduksjon: ipax Magasindesign: Oktan Stavanger Trykk: Bjorvand & Skarpodde Investeringsveksten på sokkelen fortsetter og anslagene for 2012 er på rekordhøye 184,6 milliarder kroner. Enkelte aktører hevder investeringsnivået kan bli mye høyere frem mot Situasjonen styrker selvtilliten i leverandørindustrien, med aktører som i økende grad orienterer seg internasjonalt og mot petroleumsprovinsene globalt. Veksten gir imidlertid utfordringer. Det knaker i sammenføyningene når det gjelder kapasitet i fylket. Undersøkelsen viser at etterspørselen etter hoder og hender, arealer for bygging av bolig og næring er høyere enn tilbudet. Det anslås å være 3,7 milliarder arbeidstimer tilgjengelig i landet. Det er ikke tilstrekkelig om vi skal makte de oppgavene som ligger foran oss. Svaret blir både å sende arbeid og ordrer ut og å hente arbeidskraft hjem. Situasjonen tilsier at vi må øke den samlede effekten av vår innsats ved at alle ledige hender tas i bruk, uavhengig av hvor de kommer fra eller hvem de tilhører. Og vi må løfte sammen. Det er nemlig slik at vedvarende ubalanse mellom tilbud og etterspørsel vil gi kostnadsvekst og negativ konkurransekraft. Dette kan slå stygt tilbake på vår evne til å utnytte mulighetene. Også samferdselsutfordringene roper på løsninger. De må ha perspektiver med lang tidshorisont. Situasjonen krever politikere, forvaltning og private aktører som tenker langsiktig, handler kortsiktig, tenker nytt og er raske på ballen. Slik det nå er er tiden fra idé til handling alt for lang. Arealkonflikter og samferdselsutfordringer er ikke av ny dato her i fylket. Løsningene kan ligge i nye tankebaner. Derfor kan det være dags å løfte begrepet regionforstørring fram på dagsorden. Dersom du som leser nå sitter med et inntrykk av mismot, så har ordvalgene vært feil. Vi er velsignet med muligheter i dette fylket, som alle vil misunne oss! La oss bruke dem og gjøre Winston Churchill sine ord til våre: I enhver trussel finnes muligheter. Hallvard Ween Regionsdirektør NHO Rogaland Et samarbeidsprosjekt Rogaland fylkeskommune Dette konjunkturbarometeret er utarbeidet av ipax ved Bjarte Dybvik, Anne Solheim, Marianne Rygh, Sigve Skretting, Morten Helliesen, Ole Berrefjord og Per Møller-Pedersen med sistnevnte som prosjektleder. Styringsgruppe: Øystein Hansen, Hallvard Ween, Marit Karlsen Brandal, Inger Høiland, Gustav Svane, Erik Lindboe, Ola Førland og Nina Othilie Høiland med sistnevnte som leder av styringsgruppen. Redaksjonen ble avsluttet 23. desember Utgivelsesdato 11. januar Leder 2 Samlet vurdering 4 Norsk og internasjonal økonomi 6 Arbeidsmarkedet 10 Matklyngen 12 Energiklyngen 14 Maritimklyngen 16 Kultur-, reise- og opplevelsesklyngen 18 Øvrig industri 20 Bygg og anlegg 21 Forretningsmessig tjenesteyting 22 Personlig tjenesteyting 23 Offentlig virksomhet 24 Varehandel 25 Transport og kommunikasjon 26 Kapasitetsbegrensninger 27 Filialisering 28 Kildehenvisninger 30 Fakta om Rogaland Innhold

3 Samlet vurdering 4 5 Fortsatt vekst i Rogaland, vi påvirkes foreløpig lite av internasjonal uro Samlet vurdering Forventningsindeks, målt som differansen mellom andel bedrifter som venter økning, og de som venter nedgang. Forventningsinndeks Brasil 2006 India 2007 Andel bedrifter som eksporterer til andre regioner Regioner som det eksporteres til 5 Russland 2008 Kina 2009 Øvrige Østen Midt Østen 2010 Europa 2011 Sør Amerika 2012 Nord Amerika Konjunkturutviklingen i Rogaland viser at veksten nærmer seg de samme høyder som i toppåret 2008 før finanskrisen slo inn. Det er foreløpig stor usikkerhet mht. hvordan en økende eurokrise og statlig gjeldsopphopning vil slå ut. Svarene fra et representativt utvalg av bedrifter fra ulike næringer viser at tiltross for usikkerhet og lav vekst i våre viktige eksportmarkeder, forventes sysselsettingsveksten i 2012 å bli på 4 % eller om lag nye arbeidsplasser. Utfordringen for mange virksomheter blir å finne kvalifisert arbeidskraft. Resultatene fra Konjunkturundersøkelsen ved utgangen av 2011 viser at inneværende år har vært et godt år for mange bedrifter i Rogaland. Kartleggingen viser at om lag 60 % av virksomhetene har hatt en moderat eller sterk vekst i både omsetning og driftsresultat. Den positive utviklingen gjelder for alle næringer, men en ser en klar tendens til at virksomheter som eksporterer, har mindre marginer og er mer utsatt enn annen industri. Det er forventninger om fortsatt sterk vekst i fylket i året som kommer. Samlet sett venter bedriftene en økning i sysselsettingen på 4 prosent. Til tross for svak utvikling i internasjonal økonomi, er de norske vekstimpulsene så sterke at de langt overveier usikkerheten internasjonalt. Store investeringer på norsk sokkel i kombinasjon med en forsterket optimisme for videre utvikling av norsk olje- og gassindustri, gir betydelige ringvirkninger og vekstimpulser for andre næringer. Det siste store funnet i Nordsjøen gir særlig forventninger om at mye av den fremtidige veksten innen olje og gass vil komme Rogaland til gode. Forventningsindeksen viser at den positive markedssituasjonen i 2011 for virksomhetene i Rogaland ventes å vedvare i Dette gir seg først og fremst utslag i at bedriftene forventer økning i antall ansatte og en vekst i investeringene. Forventningene til vekst i omsetning og lønnsomhet viste sterk vekst i 2011, og flater noe ut nå. Selv om det er variasjon mellom de ulike næringene, er det totale bildet entydig i retning av økt antall sysselsatte og vekst i investeringene. De positive forventningene til 2012 har flere årsaker. Den sterke befolkningsveksten og tilflyttingen til Rogaland gir betydelige vekstimpulser for det øvrige næringslivet. Bygge- og anleggsnæringen nyter godt av en stor og økende etterspørsel etter boliger og nye næringsbygg. Privat forbruk ventes å utvikle seg positivt som følge av at vedvarende lave renter og positiv reallønnsutvikling gir økt kjøpekraft for de fleste. I kombinasjon med befolkningsvekst og rekordlav ledighet, gir dette forventninger om en positiv utvikling for virksomheter innen varehandel og de ulike tjenestesektorene. Usikkerhet i internasjonale markeder For virksomhetene i Rogaland samlet sett er det EU-landene som utgjør det viktigste eksportmarkedet. Det er således stor fare for at en ytterligere svekkelse i det europeiske markedet vil kunne føre til problemer for eksportvirksomheter som er avhengige av Europa. Bedriftsundersøkelsen fanger i liten grad opp konkrete vurderinger i retning av at det er virksomheter som ser pessimistisk på utviklingen i 2012 på grunn av at viktige eksportmarkeder faller bort. Samtidig får vi klare signaler på at bedriftene følger godt med på utviklingen og vil raskt kunne sette i verk tiltak dersom situasjonen tilsier det. Det er viktig å minne om at Norge og Rogaland på ingen måte er skjermet for konsekvenser dersom uroen i internasjonal økonomi forsterkes eller varer ved over lengre tid. Kartleggingen viser at det eksporteres bredt til en rekke land i de ulike verdensdelene fra Rogaland. Andre informasjonskilder viser at omfanget av eksporten til land utenfor EU er i ferd med å øke vesentlig, og da i særlig grad eksport knyttet til olje- og gassektoren. Det er særlig interessant at virksomheter i Rogaland posisjonerer seg i forhold til eksport og samhandling overfor land som representerer de fremvoksende økonomiene. Disse landene står nå for om lag 80 prosent av den veksten som skapes i verden. Norge og Rogaland er plassert med ett bein i hver av de to sfærene i den globale økonomien, nye markeder i de fremvoksende økonomiene og eksport til de tradisjonelle vestlige markedene som sliter med økonomien. Vi har ressurser og kompetanse å selge overfor de fremvoksende økonomiene, og vi har velferdsstatlige finansutfordringer som ligner de som kommer til overflaten i de søreuropeiske landene. Vår utfordring blir om vi makter å komme inn i de nye og voksende markedene med våre produkter og kompetanse. Veksten er i stor grad relatert til petroleumssektoren Bortimot halvparten av alle virksomheter i Rogaland indikerer at de har en viss omsetning inn mot petroleumssektoren. Det er om lag 2 som har det meste av omsetningen overfor denne sektoren. Kartleggingen viser at innen de fleste næringer er det en stor direkte avhengighet av den store olje- og gassklyngen i Rogaland. Det er vanskelig og krevende å bygge opp alternative næringsklynger, og i den grad dette lykkes, ser en at klyngen ofte har sitt utspring fra kompetansemiljøer innen olje og gass. Satsingen på matklyngen viser at det så langt ikke er vekst innen denne klyngen. Til tross for at betydelige ressurser brukes på utviklingstiltak, viser våre analyser at en har langt igjen før denne klyngen har en posisjon som et kompetanse- og innovasjonsmiljø av nasjonal betydning. Når det gjelder satsingen på den maritime næringsklyngen i Nord-Rogaland, er erfaringene positive. En sterk kobling til rederiene som driver for innovasjon og nyskaping, gir grunnlag for ny aktivitet og samhandling. En ser etter hvert også klare ringvirkninger mht. etableringen av en stor og kompetansetung institusjon som Sjøfartsdirektoratet som en del av klyngen. Næringsklyngen Kultur, Reiseliv og Opplevelser (KRO) er også i klar vekst og utvikling. Det vil imidlertid ta noe tid før en ser hvor sterk denne klyngen kan bli i Rogaland. Kapasitetsutfordringer innen rekruttering Rogaland har hatt en betydelig vekst i sysselsettingen i en rekke næringer både i 2010 og i Dette har ført til betydelige rekrutteringsutfordringer. Når bedriftene nå forventer ytterligere økning i bemanningen i året som kommer, gir det seg utslag i at vanskelighetene med å hente inn kvalifisert arbeidskraft blir ytterligere forsterket. Som figuren viser, er det i særlig grad overfor fagarbeidere og teknisk personell virksomhetene har utfordringer knyttet til Bedriftene som skal rekruttere, må i økende grad hente arbeidskraften fra utlandet. Bedriftsundersøkelsen viser at halvparten av bedriftene i Rogaland benytter seg av slik arbeidskraft. Og det er en betydelig økning i tallet på virksomheter som har økt bruken av utenlandsk arbeidskraft i det forløpne år. å rekruttere arbeidskraft Rekrutteringsutfordringer Forventninger blant bedrifter som har utenlandske arbeidstakere Endring i antall utenlandske arbeidstakere Nedgang Uendret Oppgang

4 Norsk og internasjonal økonomi 6 7 Norsk og internasjonal økonomi Eurokrise og global uro Internasjonal økonomi runder av året 2011 i en tilstand preget av eurokrise, fortsatt svak vekst i USA, svakere eksportutsikter for fremvoksende økonomier og i sum økende global usikkerhet starter til akkompagnement av meget dystre spådommer fra økonomene og med store utfordringer lagt på toppolitikernes skuldre. Uroen vi nå opplever i internasjonal økonomi, speiler problemene som euroen, EU og mange av de øvrige OECD-landene står overfor. Gjeldskrisen og underskuddene på statsbudsjettene går ikke over av seg selv. Utfordringen er av fundamental og langsiktig karakter. Veksten må opp, og de offentlige utgiftene må ned for å skape den nødvendige betalingsevnen og tilliten. Men hvordan få til det? Frykten for et nytt økonomisk tilbakeslag bare noen få år etter finanskrisen 2008, er de seneste ukene også blitt skrevet inn i talene og på lysarkene til vår egen sentralbanksjef. Budskapet er krystallklart. Vel har vi oljen, men norske aktører og fastlandsindustrien og en rekke lokalsamfunn i særdeleshet må være beredt på at noe svært alvorlig kan komme til å skje i internasjonal økonomi. USA i slow motion Amerikansk økonomi er inne i en ganske svak periode. Veksten i 2011 antas å havne på 1,7 % mot 3, i Forutsatt at politikerne tar de nødvendige grepene og bidrar til at internasjonal økonomi ikke kjører av veien, anslår OECD i sin siste prognose at veksten i USA vil ligge på 2, i 2012 og 2,5 % i (Kilde: OECD, ) Arbeidsledigheten (14 millioner registrert uten jobb) er fortsatt ett av fire altoverskyggende problemer, selv om det de seneste ukene er rapportert om en svak bedring i sysselsettingstallene. De tre andre hovedproblemene er statsgjelden som øker jevnt og trutt, husholdningenes boliggjeld som fattiggjør store grupper i befolkningen, og den dype mistilliten til politikerne i Washington og deres evne til å håndtere utfordringene. Problemene henger i hverandre, og med samhandlingsklimaet som nå rår mellom republikanerne og demokratene i Kongressen, er det få som venter at det skal skje et mirakel på kort sikt som kan løsne floken. I tiden framover vil politikerne være opptatt med presidentvalget. Dermed vendes oppmerksomheten mot den amerikanske sentralbanken, og om den kommer med nye runder der den lar seddelpressen gå. Eurokrisen ikke under kontroll Vekstanslaget for eurolandene blir stadig magrere. Mens 2011 ser ut til å komme ut med 1,6 % ligger de ferskeste anslagene for 2012 og 2013 på hhv. 0,2 % og 1,4 % (Kilde: OECD, ). Eurokrisen har i løpet av høsten brakt eurolandene og EU til kanten av stupet. Dramaet utspiller seg i grenselandet mellom markeds- og politikerstyring, mellom sviktende tillit og handlingsvegring. Gjennom noen turbulente uker ble de politisk valgte regjeringene i Hellas og Italia spilt ut over sidelinjen og erstattet av teknokrater. Regjeringen i Spania gikk på et ikke overraskende valgnederlag. De statlige betalingsproblemene som har fulgt i kjølvannet av finanskrisen 2008 rammet først Hellas, Irland og Portugal. Siden da har også Italia, Spania og Frankrike opplevd synkende tillit i kredittmarkedet. Dermed er spredningen i ferd med å favne om hele eurosystemet. Det var trusselen mot hele systemets eksistens EU-toppmøtet 8. og 9. desember

5 Norsk og internasjonal økonomi 8 9 så i hvitøyet. Men beslutningen som kom, om å stramme inn på reglene for økonomisk disiplin i eurolandene, løser ikke de akutte problemene. Markedet reagerte deretter, og usikkerheten består. Situasjonen kan utløse da capo 2008 Som for kriser og dramatiske hendelser flest, verserer det mange metaforer for å billedgjøre hva dette dreier seg om. Sammenlikningen med en ulmebrann som har arbeidet seg ned i jordsmonnet og sprer seg i flere retninger, er blant de mest dekkende. Vi vet at det brenner, at brannforløpet er vanskelig å spore og at brannen er vrien å få kontroll over. I tillegg er den lunefull. Vi kan tro at brannen er slukket, men det kan ta lang tid før vi vil være helt sikre på at den ikke blusser opp igjen. Men verre enn eurokrisen sett i et europeisk perspektiv er at den også kan være i ferd med å utløse en global krise. Tanken om at man rykker tilbake til start og får et slags da capo finanskrisen 2008 verserer nå i mange varianter. Og tallene skremmer. Høsten 2008 skvatt pengemarkedsrenten i været, investeringene og produksjon reagerte momentant over hele linjen, og oljeprisen falt som en stein. Deretter ble båten brakt på rett kjøl gjennom internasjonal samkjøring og tunge finanspolitiske og kredittpolitiske tiltak. Det var den gang, da landene hadde eller trodde de hadde - ammunisjon å sette inn. Får vi en gjentakelse av kriseforløpet, kan det bli et ganske annet forløp enn sist når det gjelder å få rettet opp skuta igjen (se figur). Fortsatt god fart i fremvoksende økonomier De fremvoksende økonomiene ventes å fortsette sin sterkere økonomiske vekst, sett i forhold til de vestlige landene. Men også her er anslagene i løpet av høsten dratt stadig mer ned. Samlet kan det dreie seg om en nedgang fra 6,4 % vekst i 2011 til 5,1 % i For Kina ligger vekstanslaget for 2012 på 8,7 % og for India på 7,4 % (Kilde: The Conference Board, november 2011), men det er økende frykt for at det kan bli svakere enn det. Det betyr at disse landene ikke går fri den risikoen som hefter ved euroen og situasjonen i amerikansk økonomi. Den kinesiske eksportveksten til EU-regionen er nå den laveste på nesten tre år. I Kina meldes det om uro blant arbeiderne i eksportindustrien. Dette, sammen med tegn som tyder på at det kan være en kredittboble under utvikling i kinesisk økonomi, bekymrer selvsagt myndighetene i landet. Samlet sett står de fremvoksende økonomiene nå for om lag 8 av den veksten som skapes i verden, og det betyr at det er de to landene Kina og India som drar det globale feltet. Dette er enda en markering av den historiske transformasjonen vi er inne i, der den økonomiske og geopolitiske makten flyttes i retning Asia. Med på dette flyttelasset følger dermed også at den øvrige verden blir stadig mer sårbar for hva som kan skje på innenriksarenaene i disse landene. Norsk økonomi har styringsmuligheter Norge er plassert med ett bein i hver av disse to sfærene i den globale økonomien. Vi har ressurser og kompetanse å selge som trengs i de fremvoksende økonomiene, og vi har velferdsstatlige finansutfordringer i emning som kan ligne de som nå har kommet til overflaten i de søreuropeiske landene. På kort og mellomlang sikt betyr det at vi stiller i en økonomisk særstilling i forhold til våre kollegaer innen OECD. Mens pilene peker tydelig ned i Europa, og de sitter med statsunderskuddene i fanget, er Norge godt rustet til å kunne manøvrere klar av det verste. Men når både statsministeren, finansministeren og sentralbanksjefen de siste ukene har valgt å tone opp advarslene om en fullt mulig internasjonal nedtur, er det for å minne oss på at Norge ikke er skjermet for hva som kan komme. Forskjellen i forhold til våre kollegaer er at vi har langt bedre styringsmuligheter. Statistisk Sentralbyrå har i sine siste anslag, publisert 8. desember, justert seg noe ned i forhold til Regjeringens anslag i Nasjonalbudsjett 2012 som kom i oktober. Bruttonasjonalproduktet i fastlands-norge anslås nå for 2011 å ligge på 1,6 %, på 1,9 % i 2012 og 2,5 % i Reallønningene skal vokse, om ikke så sterkt som i Renten spås å holde seg lav og tendere ned. Det blir vekst i det private forbruket og boligprisene fortsetter å øke. Kontaktbedriftene i Norges Banks regionale nettverk melder (9.12.) om lavere produksjonsvekst og noe svakere markedsutsikter. Norges Banks reduksjon av styringsrenten rett før jul bærer bud om at sentralbanken følger situasjonen tett, og at den her foretar en type føre var-beslutning. Følg med på Siden forrige konjunkturbarometer, oktober 2011 hva skjer? Oljeprisen hadde sin topp for året tidlig på våren da den var oppe i 125 dollar. Siden har den hatt en nedadgående tendens gjennom hele høsten, men ennå ikke bikket under 100 dollar grensen. Med fortsatt svak internasjonal vekst tenderer oljeprisen å gå ytterligere ned; om ikke ny dramatikk i Nord-Afrika og Midt-Østen får den til å bykse opp igjen. Kronekursen har styrket seg siste året, og den antas å holde verdien, eller styrkes ytterligere. Dette, sammen med det høye norske kostnadsnivået, reduserte priser på viktige eksportprodukter og svakere utenlandsk etterspørsel, ventes å skape alvorlige problemer for mange av eksportbedriftene i fastlandsøkonomien. Renten har holdt seg lav gjennom året, men er nå i bevegelse som følge av gjeldsproblemene og den økte usikkerheten innenfor det europeiske banksystemet. Eurokrisen drar pengemarkedsrenten opp, mens styringsrentene peker ned, jamfør reduksjonen i styringsrenten rett før jul. Den internasjonale konjunktursituasjonen tilsier at renten vil bli forsøkt holdt lav i årene framover, og at det også vil gjelde for Norges del. Bedriftenes forventninger. Bedriftene er i ferd med å dempe sine forventninger i lys av den internasjonale usikkerheten. Det gjelder særlig for eksportbedriftene, men også for hjemmemarkedsbedriftene. Det gjelder ikke for oljevirksomheten og de petroleumsrelaterte leverandørene. Her ventes fortsatt høy aktivitet. Husholdningene i Norge har gjennomgående god tiltro til egen økonomi. Reduserte strømpriser, god inntektsvekst og fortsatt relativt lav rente bidrar til å øke den disponible inntekten. Det ventes noe vekst i husholdningenes konsum, men også at sparingen som har økt de seneste årene, fortsetter å holde seg på et relativt høyt nivå. Boligprisene. Statistisk Sentralbyrå anslår at prisveksten blir på 8,3 % i år, og at den årlig vil stige i gjennomsnitt med 6 prosent de neste tre årene (SSB, ). Netto innvandring holder seg på et historisk høyt nivå, og står nå for 70 prosent av folkeveksten i Norge. Stramme arbeidsmarkeder i en rekke bransjer tilsier at dette vil fortsette, og det ventes økt arbeidsinnvandring fra land som Spania og Italia. Den økonomiske utviklingen i USA. Den økonomiske veksten er fortsatt svak, selv om jobbtallene har hatt en liten bedring mot slutten av året. Utfordringen er å skape et løft i den private etterspørselen, samtidig som det skal kuttes i offentlige budsjetter. Sentralbanken har allerede latt seddelpressen gå. Spørsmålet som stilles i markedet er om det kommer flere runder. Situasjonen i EU. Frykten for en ny omfattende bankkrise og for de politiske konsekvensene av at det må kuttes betydelig i offentlige utgifter, har økt kraftig. Inntil det foreligger en avklaring som vekker tilstrekkelig tillit, eller på andre måter utløser situasjonen, vil den økonomiske og politiske agendaen i EU være fullstendig dominert av eurokrisen. Vekstanslagene for de fremvoksende økonomiene er justert ytterligere ned som følge av svakere eksportutsikter, men anslagene ligger fortsatt langt over veksttakten i de vestlige økonomiene. Flere analytikere mener nå at det har utviklet seg en kredittboble i Kina, og at den vil kunne ramme veksten. Norsk og internasjonal økonomi

6 Arbeidsmarkedet Forventninger om fortsatt godt arbeidsmarked i 2012 land. Mange av disse har en liten arbeidsstyrke, slik at relativt små endringer i antall helt ledige gjør forholdsvis store utslag på andelen helt ledige. Likevel er det meget gledelig at enkelte kommuner kan vise til en svært lav arbeidsledighet. I november er det Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy og Bjerkreim som har lavest andel helt ledige, alle med 0,8 prosent. Flere ledige stillinger I perioden til ble det i Rogaland totalt utlyst ledige stillinger, en økning på ca. fem prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er imidlertid store variasjoner mellom næringsgruppene: Ingeniør- og ikt-fag har økt antall ledige stillinger med hele 26 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. For akademiske yrker, industriarbeid og bygg og anlegg er det en oppgang på henholdsvis 21 prosent, 17 prosent og 10 prosent. Nedgangen i antall ledige stillinger er derimot tilsvarende stor for en del andre yrkesgrupper: Serviceyrker og annet arbeid hadde i perioden en reduksjon i antall ledige stillinger på 28 prosent, butikk og salgsarbeid 28 prosent, og barne og ungdomsarbeid 8 prosent. I antall ledige stillinger var nedgangen derimot størst for helse, pleie og omsorgsfag med en nedgang på 501 utlyste stillinger, tilsvarende en prosentvis reduksjon på 13 prosent. Ca. 70 prosent av de ledige stillingene er lokalisert til Stavanger-regionen (kommunene fra Hå i sør til Finnøy i nord). Ca. 50 prosent av de ledige stillingene i Rogaland er sentrert til Stavanger. Prognose for 2012 Med forventninger om rekordhøye investeringer innen olje og gassektoren i 2012 og fortsatt lav arbeidsledighet, er utsiktene for arbeidsmarkedet i Rogaland gode. Per desember er det lite som indikerer at Rogaland i 2012 i stor grad blir påvirket av den økonomiske krisen i sentrale EU-land og i USA. Imidlertid er Rogaland et stort eksportfylke, og en eskalering av den økonomiske krisen i Europa og i USA kan også påvirke arbeidsmarkedet i Rogaland. NAV Rogaland forventer en sysselsettingsvekst i 2012 på to prosent, og en arbeidsledighet med et årsgjennomsnitt på ca. 2,0 prosent av arbeidsstyrken (ca helt ledige). Dette er omtrent på samme nivå som i Antall helt ledige Januar 10 April 10 Kilde: NAV Juli 10 Oktober 10 Januar 11 Historikk April 11 Juli 11 Oktober 11 Januar 12 April 12 Prognose Juli 12 Oktober 12 Arbeidsmarkedet Hittil i år er antall helt ledige personer i Rogaland redusert med 13 prosent, og antall ledige stillinger innen ingeniør- og ikt-fag er økt med 26 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Med forventninger om rekordhøye investeringer innen olje og gassektoren i 2012 og fortsatt lav arbeidsledighet, er utsiktene for arbeidsmarkedet i Rogaland gode. Arbeidsledighet I perioden januar 2011 april 2011 var det en markant nedgang i arbeidsledigheten i Rogaland. I januar 2011 var 6063 personer helt ledige, og i april 2011 var 4812 personer i fylket helt ledige. I mai og juni holdt arbeidsledigheten seg stabil med ca helt ledige, mens antallet arbeidsledige i juli og august var i overkant av 4800 personer. I september og oktober var henholdsvis 4612 personer og 4392 personer helt ledige i Rogaland. Per er 4392 personer helt ledige, og dette utgjør 1,8 prosent av arbeidsstyrken. Andelen helt permitterte utgjør i november 206 personer, en nedgang på 159 personer sett i forhold til samme periode i fjor personer er per dags dato på ordinære tiltak i regi av NAV, tilsvarende 0,5 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten i fylket er derfor 2,3 prosent (summen av antall helt ledige og personer på ordinære tiltak). På landsbasis utgjør antall helt ledige 2,4 prosent, og bruttoledigheten er 3,1 prosent av arbeidsstyrken. Utviklingen på arbeidsmarkedet i Rogaland det siste året viser at det er sentrale deler av privat sektor som har hatt størst nedgang i arbeidsledigheten, mens deler av offentlig sektor har hatt en liten oppgang eller minimal nedgang i arbeidsledigheten. Eksempelvis er det en nedgang i arbeidsledigheten for meglere og konsulenter på 37 prosent og for industriarbeid på 21 prosent. Samtidig har det vært en oppgang i antall helt ledige på åtte prosent både for barne- og ungdomsarbeid og undervisning. Helse, pleie og omsorgsyrker har hittil i år kun hatt en nedgang i arbeidsledigheten på én prosent sammenlignet med samme tidsperiode i fjor. Av de 4278 helt ledige i november er 1265 personer utenlandske statsborgere, tilsvarende 29 prosent av det totale antallet helt ledige. Personer med polsk statsborgerskap utgjør den største gruppen. Per november er totalt 411 personer med polsk statsborgerskap helt ledige, og dette tilsvarer 10 prosent av de helt arbeidsledige i fylket. Mange av disse er unge menn med dårlige norskkunnskaper, de har ofte lav eller ingen utdannelse, og har tidligere jobbet i konjunkturutsatte næringer som industri og bygg og anlegg. Variasjoner i arbeidsledigheten mellom kommunene i Rogaland I hele 2011 har ledigheten vært høyest i Haugesund og på Karmøy. I november har Haugesund en andel med helt ledige på 3,3 prosent og Karmøy 2,4 prosent. Sandnes og Stavanger er de byene i Rogaland med lavest andel helt ledige. Per november er 1,8 prosent av arbeidsstyrken i Sandnes helt ledige, og 1,7 prosent i Stavanger. I Egersund er andelen helt ledige på 1,9 prosent. Mange små kommuner i Rogaland har hatt veldig lav ledighet i Spesielt gjelder dette en del kommuner i Sør-Rogaland og i Midt-Roga- Stort behov for utenlandsk arbeidskraft NAV EURES har jobbet med formidling av arbeidskraft på tvers av landegrensene i Europa i mange år. I 2011 er det arrangert jobbmesser i blant annet Portugal, Island, Sverige, Danmark og Tyskland. Her har private og offentlige bedrifter fra Norge og Rogaland deltatt. Tilbakemeldingene er svært gode, og interessen for rekrutteringsmesser i utlandet er økende. Sammenlignet med andre europeiske land er arbeidsledigheten i Norge generelt og i Rogaland spesielt meget lav. Det er stor mangel på arbeidskraft i enkelte bransjer, og behovet for utenlandsk arbeidskraft øker. Tall fra SSB (2011) viser at personer flyttet til Norge fra januar til oktober Det er nesten flere enn i samme periode i fjor. NAV Eures sin Perducoundersøkelse (2011) viser at bruken av arbeidskraft fra EU/EØS-land i norske bedrifter er på sitt høyeste nivå på tre år. I Rogaland har hver tredje bedrift benyttet arbeidskraft fra EU/ EØS-land det siste året. 15 prosent av bedriftene i Rogaland har benyttet arbeidskraft fra land utenfor EU/EØS-land i samme periode. I Norge bruker 67 prosent av virksomhetene innen hotell- og resturantvirksomhet arbeidskraft fra EU/EØS-land. Bedrifter innen bygg- og anleggssektoren og industrisektoren kan vise til rekordbruk av EU-arbeidskraft med henholdsvis 44 og 45 prosent. I Rogaland oppgir bedrifter innen olje- og gassektoren i økende grad at de rekrutterer eller vurderer å rekruttere ansatte fra EU/EØS-land. Det er spesielt stor etterspørsel etter ingeniører og annet fagpersonell. Ansettelse 57 prosent av de sysselsatte fra EU/ EØS-land blir fast ansatt. Likevel ser vi for første gang en nedgang i bruk av fast ansettelse, mens midlertidig ansettelse øker og utgjør nå 15 prosent av de sysselsatte. Bruk av vikarbyråer er redusert det siste året og utgjør nå 11 prosent. Viktig med tilrettelegging Mange norske virksomheter har egne tilbud for å tilrettelegge for EU-arbeidstakerne. Både i privat og offentlig sektor oppgir hver fjerde bedrift/virksomhet at de gir språkopplæring. Tilgang på boliger, barnehageplasser og arbeid for partner er også viktige faktorer for å tiltrekke seg arbeidskraft fra utlandet. I Rogaland er høye boligpriser/leiepriser en utfordring for regionen, og kan bli en flaskehals i konkurransen om attraktiv arbeidskraft.

7 Matklyngen En viktig regional matklynge, men lite synlig nasjonalt Matklyngen i Rogaland omtales ofte som den fremste av matklynger i Norge og er kjent for volumproduksjon, store bedrifter innen næringsmiddelindustri og betydelige aktører på forskning og utvikling. Utviklingen viser at antall arbeidsplasser i klyngen går jevnt tilbake år for år, og det er krevende å snu trenden. Samtidig ser en at enkeltvirksomheter lykkes særlig innen foredling og volumproduksjon hvor regionen har sin styrke. Nasjonale aktører: Matklyngen må levere har gjennomført intervjuer med sentrale personer med ståsted utenfor regionen. De representerer nasjonal politikkutforming, landbruksforvaltning, kommersiell aktivitet / næringsutvikling og næringslivsorganisasjoner. Informantene representerer således ulike miljøer fra nasjonale aktører og premissgiverne for norsk matsatsing. Vi ønsket å få et nasjonalt perspektiv på matklyngen i Rogaland og hvordan den oppfattes utenfra. Intervjuene viser at matklyngen i Rogaland ikke får synliggjort godt nok på nasjonalt nivå hva en vil bidra med til hvem. I tillegg blir det pekt på at det har vært store forventninger til konkrete bidrag fra det nye Måltidets Hus og tilhørende NCE Culinology ettersom dette ble spilt opp med sterk fokus på å ta en nasjonal rolle. Samtlige informanter peker på at dette ikke har skjedd matklyngen i Rogaland er tilnærmet fraværende i det nasjonale bildet og ingen kan nevne spesifikke prosjekter av nasjonal karakter som så langt har kommet ut fra den nasjonale klyngesatsingen på mat i Rogaland. Tilbakemeldingene fra sentrale personer fra ulike matmiljøer med ståsted utenfor Rogaland kan oppsummeres som følger: Resultater: Det er forventinger om at matklyngen i Rogaland skal bidra til å løfte norske virksomheter til å hevde seg i det nasjonale og europeiske kvalitetsmarkedet for mat. Hittil har ikke matklyngen i Rogaland synliggjort sitt bidrag i forhold til utvikling av lokale kvalitetsprodukter. Måltidets Hus skal være et samlende fagmiljø i skjæringspunktet mellom forskning og industri, og bidra til utvikling av ny kunnskap. Utad kan det virke som om det ikke kommer nyheter fra dette miljøet. Det er matmiljøet på Ås som er kjent som Norges fremste kompetansemiljø. Det pekes videre på at storproduksjon og effektivitetsfokus fortsatt er hovedfokus og utvikling av kvalitetsmat med lokalt særpreg blir nedprioritert. Synlighet: Rogaland er godt synlig når det kommer til konkurranser og festivaler. Gladmatfestivalen, Kulinariske Stavanger 2008 og Det norske måltid er arrangement som understreker dette og i 2014 kommer verdenskongress for kokker, WACS. Det er mer uklart hva matklyngen i Rogaland vil og kan bidra med nasjonalt innen innovasjon og nyskaping. Måltidets Hus anbefales på vegne av matbedrifter i Rogaland, å aktivisere sine ressurser bedre, hevde seg mer i toppen og vise igjen i forhold til nasjonale mål. Det er også uklart hva NCE Culinology har gitt av resultater som kommer resten av landet til nytte. Samarbeid: Måltidets Hus forventes å engasjere et bredt matmiljø, hvor det på enkelte sektorer kan være betydelige potensialer for verdiskaping i et samspill mellom ulike aktører. Samarbeidstiltak og prosjekter virker å være for lette og gir for lite tilbake til aktørene. Rollebevissthet: Måltidets Hus forventes å være en markant aktør som tar del i aktuelle, nasjonale debatter på vegne av matklyngen, som pådriver og utvikler for å løfte matsatsingen nasjonalt. Denne rollen er så langt ikke synlig sett i fra et nasjonalt ståsted. Rogaland har tatt posisjonen gjennom etableringen av Måltidets Hus og vertskapsrollen for klyngeprosjektet NCE Culinology. Dette skaper forventninger om å kunne gi måltidsbransjen nye muligheter og nyskaping for hele landet. Den positive oppmerksomhet som er bygget opp gjennom prosjekt som Det norske måltid, Gladmatfestivalen og internasjonale arrangement, må utfylles og kompletteres med et mer synlig og bredt matmiljø i og rundt Måltidets Hus. Matfylket Rogaland har fått verktøyet og mange av forutsetningene er på plass, verden rundt oppfordrer regionen til å bruke det bedre. Matklyngen Bedriftsundersøkelsen viser at virksomhetene i matklyngen i Rogaland er forsiktig optimistiske i forhold til utviklingen kommende år. Om lag 5 av virksomhetene venter en moderat økning i omsetning og lønnsomhet i Flertallet av bedriftene forventer midlertidig ingen endring i investeringer og antall ansatte. Bedrifter som vil øke arbeidsstokken, har i likhet med andre næringer, store utfordringer med å få tak i kvalifiserte fagarbeidere. Bortimot halvparten av virksomhetene har vanskeligheter med å få tak i fagarbeidere. Ifølge kart. Matklyngen omfatter marin sektor med fiske, akvakultur, bearbeiding av fisk og relevant engros- og varehandel. Den omfatter også landbrukssektoren med dyrking av matvarer, dyrehold, skogbruksaktiviteter, bearbeiding og produksjon av fødevarer osv. leggingen er matnæringene av de som i størst omfang benytter seg av utenlandsk arbeidskraft. Over 6 av matbedriftene benytter seg av utenlandsk arbeidskraft og antallet er sterkt økende. Av de som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, vil hver tredje bedrift øke omfanget av arbeidskraft fra utlandet. Måltidets Hus er et av fyrtårnene i den norske matnæringen og får nasjonal oppmerksomhet i den nye Landbruksmeldingen. Det skal være et samlingssted og et kompetansemiljø for hele mat- og måltidsnæringen, og skal romme Norges fremste miljø innen forskning, analyse, produktutvikling, og nettverksbygging. Kompetansemiljøet har som mål å bidra til et større mangfold og en differensiert kvalitet for norske mat- og måltidsprodukter. Det er høye forventninger nasjonalt til Måltidets Hus og NCE Culinology. Flere av de nasjonale målene innen matområdet dreier seg om forbrukeres behov, samt å utvikle Norge til en mer mangfoldig matnasjon. Forskning og forskningsbasert innovasjon synliggjøres i Landbruksmeldingen som et av de viktigste virkemidlene for å øke konkurransekraften og verdiskapingen i landbruks- og matsektoren. En høy innovasjonsevne og økt satsing på produktutvikling er nødvendig for å sikre videre konkurransekraft. Måltidets Hus er vertskap for en tung nasjonal satsning på utvikling av industriell gastronomi, NCE Culinology. Denne statusen styrker forventningene til Måltidets Hus som koblingsboks og stimulator for økt innovasjon i landets fremste klynge på området. Statusen forplikter og oppnås kun av næringsklynger med de beste forutsetningene for videre vekst. Det er derfor avgjørende at partnerbedriftene som deltar i NCE, har ambisjoner om et langsiktig og forpliktende samarbeid i innovasjons- og internasjonaliserings prosesser Andel bedrifter som vurderer det å rekruttere arbeidskraft % 33 % 15 % 13 % 7 % Forventninger blant bedrifter som har utenlandske arbeidstakere. Endring i antall utenlandske arbeidstakere % Nedgang 58 % Uendret 33 % Oppgang

8 Energiklyngen Klar for ny vekst i energiklyngen Energiklyngen Energiklyngen omfatter operatørselskapene i petroleumssektoren og innen elektrisitet, produksjonsog leverandørselskap som er knyttet til klyngen, forsyningstjenester samt relevant engroshandel går over i historien som et godt år for energiklyngen. Et høyt aktivitetsnivå, en høy oljepris og nye og store funn i Nordsjøen og Barentshavet har resultert i et fornyet, optimistisk syn på framtiden. Likevel lurer kapasitetsbegrensningene i kulissene. Med de nye og betydelige funnene, økt optimisme med hensyn til muligheten for nye funn på sokkelen og kontinuerlig fokus på økt utvinning, kan målrettet innsats bidra til å opprettholde produksjonen fra norsk sokkel på et høyt nivå i mange år fremover. Hvor mye olje og gass det er mulig å hente ut fra feltene på norsk sokkel, vil avhenge av hvilken utvinningsgrad man klarer å oppnå. Med dagens vedtatte planer er den gjennomsnittlige utvinningsgraden for olje 46 prosent, mens den for gass er 70 prosent. Økt utvinning av olje vil bidra til ytterligere å opprettholde produksjonen, og det er derfor et sterkt fokus på dette. Investeringsnivå på sokkelen vil i år bli rekordhøyt og investeringsveksten fortsetter. Anslagene for investeringer til olje- og gassvirksomheten er på hele 184,6 milliarder kroner for Den viktigste drivkraften for investeringsviljen er forventningen om en fortsatt høy oljepris fremover. Det pågår og planlegges utbygging av en rekke nye felt. På mange eksisterende felt faller produksjonen, og mange av innretningene er gamle. Dette nødvendiggjør oppgraderinger i stor skala. Slitt og foreldet infrastruktur byttes ut, og ny teknologi introduseres hovedsakelig for å øke utvinningsgraden i feltene. De siste årene er det også gjort en rekke små og noen mellomstore funn i nærheten av produserende felt. Mange av disse tilleggsressursene blir nå bygd ut i høyt tempo, både for å utnytte høy oljepris og ledig produksjonskapasitet i felt med fallende produksjon. Den høye aktiviteten som planlegges de neste årene, kan imidlertid føre til kapasitetsproblemer i leverandørleddene, og dermed til et kostnadspress i næringen. Dette vil isolert sett kunne gi høyere påløpte kostnader. Men kapasitetsproblemer og økte kostnader kan også føre til lavere aktivitetsnivå enn planlagt ved at prosjekter utsettes, eller legges bort på grunn av utilstrekkelig lønnsomhet. Energiklyngen er i likhet med alle de andre klynger og næringer optimistiske når det gjelder forventningene til Det ventes en oppgang når det gjelder antall ansatte, omsetning, lønnsomhet og investeringer. En betydelig del av bedriftene gir uttrykk for at tidshorisonten på ordrebeholdningen er blitt noe eller vesentlig lenger i løpet av det siste året. Undersøkelsen viser at energiklyngen sliter med å få fatt på arbeidskraft. Det gjelder stort sett over hele linjen. Overraskende nok er det 15 % som har vansker med å skaffe ufaglært arbeidskraft. Hele 68 % av bedriftene benytter utenlandsk arbeidskraft, og av disse melder mer enn halvparten at antall utenlandske arbeidstakere har økt det siste året. Kapasitetsbegrensninger i leverandørindustrien Rundt petroleumsvirksomheten er det over mange år bygd opp en høykompetent leverandørindustri som har vist seg konkurransedyktig også internasjonalt. Det eksporteres til alle regioner i verden. Det er flest bedrifter som eksporterer til Europa, men på en god andreplass kommer Det fjerne Østen. Det er også en betydelig del av bedriftene som eksporterer til Midt-Østen og Nord- Amerika. Aker Solutions i Egersund er et viktig leverandørselskap som betyr mye for den lokale aktiviteten i Dalane. Verftet har en rekke mindre og større oppdrag som skal leveres over de neste årene. Vi har bevisst satset på tre komplementære segmenter nybygg, undervannsinstallasjoner og vedlikeholds- og modifikasjonsarbeid. Etterspørselen svinger mellom de tre segmentene og når vi har alle tre, så har vi et godt fundament for kunne ha langsiktig aktivitet. Utsiktene har aldri sett bedre ut, sier daglig leder Svein Oscar Nuland. Det betyr også at selskapet trenger mer arbeidskraft. Innen neste sommer skal verftet øke bemanningen fra 750 personer til mer enn 2000 personer. Det skal hentes inn 1200 nye medarbeidere på kort tid. Det er begrensede muligheter til å få tak i norske fagarbeidere, så vi kommer til å hente den største delen fra Polen. For å få tak i de beste, tilbyr vi gode betingelser og en rekke goder, sier han. Han mener det er betenkelig at det skal være så utfordrende å finne lokale fagarbeidere til en bransje som han mener er i oppgang. For Dalane betyr aktiviteten ved verftet mye. Det høye antall ansatte fører til kjøp av lokale varer og tjenester, skatteinntekter, overnatting osv. Vindkraft på vei inn i Rogaland Vannkraften utgjør fortsatt en dominerende andel av den fornybare energiproduksjonen. Ny vindkraft vinner imidlertid også frem. Kina er nå den dominerende utbygger med 43 % av utbygget kapasitet i Veksten fortsetter også i deler av det europeiske marked, men utviklingen fremover kan bli avdempet på grunn av at gunstige rammebetingelser kan være vanskelige å opprettholde på grunn av den europeiske finansielle krisen. Selskapet Norsk Vind Energi har bidratt til å få Rogaland på det norske vindkartet. I september i år ble Høg-Jæren Vindpark offisielt åpnet, og etter en tre måneders testperiode ligger strømproduksjonen fra de 32 vindmøllene godt over det som lå til grunn for utbyggingsplanene. Selskapet fikk nylig konsesjon på produksjon av inntil 110 MW fra Egersund Vindpark. Vi tror på vindenergi som en del av fremtidens energiforsyning og vi har mange spennende prosjekter i pipelinen, sier Lars Helge Helvig, daglig leder i Norsk Vind Energi. For å møte fremtidige kompetanseutfordringer, samarbeider vi med Dalane Videre- gående skole som nylig etablerte en studieretning for utdannelse av driftsoperatører til vindmøller. Det gjør vi blant annet ved å åpne opp for lærlinger i våre prosjekter. Nå er det ikke lenger investeringsstøtte fra staten, men et markedsbasert system som favoriserer etablering av ny fornybar produksjon, det grønne el-sertifikatmarkedet. I lys av de finansielle utfordringene i Realiserte og estimerte investeringer på norsk sokkel Milliarder kroner % Historikk 8 65 % 38 % Prognose Fjerningskostnader er inkludert i estimerte investeringer. Estimater for er i 2011-kroner Kilde: SSB og Econ Poyry/OLF 29 % 15 % Europa kan en sette spørsmålstegn ved om det investeringsnivået kan opprettholdes. Vi registrerer noe usikkerhet hos investorene til vindkraftindustrien i Europa når det gjelder stabiliteten av rammebetingelsene som er nødvendige for å få etablert vindkraftproduksjon. Vi vet ikke helt hvordan det vil slå ut for oss, men registrerer fortsatt en stor interesse i våre prosjekter, avslutter han. Andel bedrifter som eksporterer til andre regioner. Regioner som det eksporteres til % Brasil India Russland 16 % Kina 24 % Øvrige Østen 19 % Midt Østen 44 % 6 % 6 % 6 % Europa Sør Amerika 18 % Nord Amerika

9 Maritimklyngen % 6 47 % 36 % Den maritime klyngen omfatter rederier, verft, sjøfart, forsyningstjenester, forsyningsbaser, skipsmegling, sjøfartstjenester osv. samt relevant engroshandel. Flere ansatte og økt omsetning i 2012 Den maritime klyngen er sammensatt, og de ulike aktørene ser noe forskjellig på dagens konjunktursituasjon. Mens virksomheter som i hovedsak har sitt marked innen petroleumssektoren er svært optimistiske, er andre mer avventende og usikre med tanke på utviklingen i markedet. Bedriftsundersøkelsen viser at samlet sett er den maritime bedriftsklyngen svært optimistiske med tanke på utviklingen i Dette innebærer en videreføring av den positive utviklingen i Det er signaler i retning av at virksomhetene samlet sett vil ansette mer personell i året som kommer. Det er videre forventninger om økt omsetning, mens lønnsomheten og investeringene vil ligge på om lag samme nivå som tidligere. Kartleggingen viser at 2 av 3 bedrifter innen maritim klynge har en stor andel av sine leveranser inn imot petroleumssektoren. Virksomhetene bekrefter at offshoreverftene og tilhørende leverandørindustri har god ordretilgang, og at de mobiliserer for å ta unna for økt aktivitet. Andre deler av industri og maritim næring som i mindre grad er orientert mot olje- og gassindustrien, opplever en større usikkerhet og er mindre optimistiske om fremtidsutsiktene. Ifølge undersøkelsen er 73 % av virksomhetene i klyngen eksportorientert, og hele 53 % har mer enn halvdelen av omsetningen overfor utenlandske markeder. De største eksportmarkedene er Europa (73 %), Det fjerne østen (58 %) og Russland (5). Sammenlignet med tall fra ett år tilbake, er det en klar dreining i retning av at de europeiske markedene betyr noe mindre, mens andel som eksporterer til Det fjerne østen/kina og Russland øker sterkest. Det er et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft i klyngen, og 53 % melder at de benytter arbeidskraft fra utlandet. Hele 75 % av de som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, bekrefter at de vil øke dette omfanget. Ingen vil redusere på bruk av utenlandsk arbeidskraft. Dette henger sammen med andre resultater fra undersøkelsen som viser at et stort antall av bedriftene sliter med å få fatt på kvalifisert arbeidskraft med fagutdannelse eller høyere utdannelse. Mer enn 6 av bedriftene har vansker med å skaffe fagarbeidere og teknisk personell med universitets- eller høgskoleutdanning. Nord-Rogaland/Sunnhordaland er vertskap for en stor del av den maritime næringsklyngen i fylket. Kartlegginger viser at klyngen i 2010 består av 250 bedrifter, om lag sysselsatte og en omsetning på cirka 33 milliarder (se figur). Regionen har de siste tre årene gjennomført et Arenaprosjekt Arena offshorefartøy for å stimulere til økt samarbeid og nyskaping innen denne klyngen. Erfaringene fra 3 år med prosjektet viser at næringen har et betydelig større regionalt engasjement i forhold til felles FoU-prosjekter, nyskaping og utvikling av den maritime kompetanse og utdanning i regionen. Dette har blant annet resultert i etablering av et nytt simuleringssenter (SimSea), flere forsknings- og utviklingsprosjekter, utvikling av nye maritime utdanninger ved høgskolen, samt at nye maritime bedrifter er etablert i form av spinn offs eller avdelingskontorer. Simsea AS er et nytt trenings- og testsenter for maritime offshore operasjoner som baserer sin virksomhet på bruk av verdensledende simulatorteknologi. Simsea disponerer landets største maritime simulatorpark gjennom samlokalisering med Høgskolen Stord-Haugesund. I alt er det installert seks forskjellige typer simulatorer. Offshoresimulatorene, inklusiv offshorekransimulator og ROV- simulatorer som kan kjøres integrert og dermed simulere en sammensatt undervannsoperasjon. Dette er unikt. Simulatorens aktiviteter og utrustning er primært rettet inn mot kompetanseutvikling innen komplekse og sammensatte operasjoner i offshoreflåten. Senteret tilbyr i tillegg trening og testing av kompetansen hos ansatte i bedriftene og maritime studenter. Simulatorene benyttes også til å teste utstyr og arbeidsprosesser. Simsea eies av Resq, Knutsen OAS, Solstad, Eidesvik, Østensjø, DOF, Kongsberg Maritime, HSH og Rogaland Fylkeskommune. Investeringen i Simsea AS beløper seg til cirka 30 millioner kroner, og representerer en næringsutvikling som vil bidra til å styrke verdiskapning, innovasjon og internasjonalisering i den maritime klyngen på Vestlandet og nasjonalt. En ser allerede at nye virksomheter trekkes til regionen som følge av etableringen av simulatorsenteret. Det er stipulert at antall deltakere på kurs og testprosjekter vil ligge mellom 1500 til 2000 i året, samt at omsetningen vil være omkring millioner kroner. Nye maritime utdanninger/fag er utviklet i samarbeid mellom høgskolen (HSH), Eidesvik Offshore, Sjøfartsdirektoratet og Arena-prosjektet. Utdanningen er særlig aktuell for ansatte i Sjøfartsdirektoratet, nautikkstudenter og ansatte i maritime bedrifter. Dette er et godt eksempel på hva en kan få til når det offentlige og private går sammen og utvikler nye satsinger til felles beste, sier prosjekteier Vidar Thorsen i Haugaland kunnskapspark. Maritimklyngen

10 Kultur-, reise- og opplevelsesklyngen % 13 % 3 % 12 % 14 % Klyngen for kultur, reiseliv og opplevelser omfatter kultur og mediebedrifter, kunstnerisk virksomhet, museer, passasjertransport, hoteller, restauranter og kafeer, reisebyrå osv. samt relevant butikkhandel med for eksempel instrumenter og bøker. Klynge Kultur, reiseliv og opplevelser 2012 er et ONS-år. Det gir utslag i forventninger om økt vekst og lønnsomhet innen reiselivsnæringen. Dessuten var 2011 et år preget av vekst i viktige markeder. Det bidrar også til optimismen. Virksomhetene som har besvart denne delen av undersøkelsen er innenfor kultur, media, reiseliv og opplevelser. 61 % av bedriftene er enkeltstående bedrifter. 8 % av selskapene er et datterselskap i et konsern med hovedkontor i utlandet mens resten er en del av en norsk konsernstruktur. Dette er en næringsstruktur som både Hanne Sundbø i Reisemål Ryfylke og Ståle Brandshaug i Region Stavanger BA kjenner seg igjen i. Reiselivet i Ryfylke har nesten bare lokale eiere, og noen få eksterne forteller Hanne. I vår region er 2/3 av bedriftene enkeltstående, mens resten er kjedetilknytta, supplerer Ståle Brandshaug i Region Stavanger. Overnattingsstatistikk for hotellene viser at Rogaland har hatt den sterkeste økning i antall overnattinger sammenliknet med nabofylker, Oslo og landet som helhet. Dette er nok en kombinasjon av økning både innen ferie/fritid og arbeidsreiser. Bedriftene venter at dette skal fortsette. Bedriftene innen kultur, reiseliv og opplevelser har høye forventninger til 2012, spesielt på omsetning og lønnsomhet der mellom 60 og 7 forventer økning på et eller begge av disse områdene er ONS-år og det gir alltid utslag i høyere forventninger, mener Ståle. Vel 4 forventer økning i antall ansatte, og/eller planlegger å investere. Et lite flertall av bedriftene gir videre uttrykk for at tidshorisonten på ordrebeholdningen er blitt litt lenger i løpet av det siste året. Undersøkelsen viser at en tredjedel av bedriftene sliter med å få fatt på arbeidskraft med fagutdannelse. Det er særlig faglært kokk og servitør som er utfordrende å rekruttere, forteller de i kor. Næringen er ikke flinke nok til å rekruttere faglærte, og vi har en utfordring når det gjelder lærlinger, mener Ståle. Overraskende nok er det også 14 % som oppgir at de har vansker med å skaffe ufaglært arbeidskraft. 43 % av bedriftene benytter utenlandsk arbeidskraft og antall utenlandske arbeidstakere har økt det siste året. Klyngen for kultur, reiseliv og opplevelse arbeider stort sett med Norge. Innen reiseliv og opplevelser er det i stor grad felles markedsføring det samarbeides om. Vi har blant annet hatt en kampanje rettet mot flyselskapene sammen med Avinor. Den ser vi har resultert i vekst i antall tilreisende inn mot Rogaland, forteller Ståle. Vi samarbeider med andre deler av fylket når vi har felles interesser, sier Hanne. Blant annet nevner hun Norgeskampanjen som eksempel. Når det gjelder nyskaping, samarbeider reiseliv og opplevelsesnæringene på Vestlandet om Norwegian Center of Expertise (NCE), Tourism Fjord Norway. NCE Tourism har som mål å utvikle temabasert reiseliv ut fra kundenes behov og ønske om opplevelser. Det er særlig to områder det forventes resultater på: utvikling av nye digitale løsninger som næringen kan dra nytte av og å utvikle samarbeidsløsninger mellom aktører. På sistnevnte er det valgt ut fire hovedområder: vandring, vinterturisme med og uten ski, outdoor adventure og kultur. For hver av disse satsingsområdene er det en egen temaansvarlig, og temaansvarlig for kultur sitter hos oss, forteller Ståle. Bedrifter fra Rogaland deltar i NCE-prosjekter forteller Ståle og nevner at Sauda og Sirdal er med i ski/vinter satsing, mens Stavanger, Ryfylke og Lysefjorden deltar i prosjekt på vandreturisme. Turistveg Ryfylke og Norsk Oljemuseum deltar på kultur. Nytteverdien for næringen vil blant annet være i utvikling av nye opplevelseskonsepter, nettverk og felles markedsarbeid, mener Ståle. TOU scene, et kreativt hjerte i Stavanger TOU scene huser 12 atelierer, et stort filmfellesskap, flere studioer for musikk og studioer for medieuavhengige applikasjoner. Til sammen er det 28 utleieenheter og personer som jobber her med sitt profesjonelle virke. De neste fire årene planlegges det å investere ytterligere i bygget, for å gi plass til 20 nye kunstnere og flere fellesrom. TOU scene er dermed en viktig del av Stavangers kreative hjerte. Ifølge Per Arne Alstad, daglig leder ved Tou, samarbeider virksomhetene innen kulturbaserte næringer uformelt på mange plan. Blant annet er det vanlig å varsle hverandre om arrangement som planlegges. På den måten unngår en at det kommer to konkurrerende arrangement på samme dag. Det er også spirer til samarbeid på andre områder, men dette er avhengig av at en har et prosjekt å samarbeide om. Tou har til nå ikke hatt problemer med å rekruttere folk med bakgrunn innen kulturnæringene, for eksempel produsenter. Men så snart de har behov for kompetanse som også er relevant for andre næringer, merkes presset på arbeidsmarkedet. Stavanger har vært i en god posisjon med egen utdanning for kulturarbeidere ved UiS. Når dette studiet nå legges ned, må en i større grad rekruttere utenfra. Tou bruker sitt internasjonale nettverk til å sørge for at artister i Stavanger får internasjonale oppdrag, og til å hente inn internasjonale artister. Et viktig aspekt ved internasjonale relasjoner er det kunstneriske, å få grep om hva som beveger seg i de ulike feltene. Kunstneriske trender går mye på enkeltaktører. Innen teater er det for eksempel mye spennende nye uttrykk i østlige deler av Europa. Den kunstneriske delen av virksomheten har vist seg å være mindre følsom for konjunkturer. Den kunstneriske aktiviteten er voksende, det er bedre tilgang på publikum, og Tou har innviet en ny scene i fjor høst. Når det gjelder markedsutsikter har en erfaring for at den delen av virksomheten som går på events samt kurs og konferanse, er konjunkturfølsom. Tou opplevde nedgang i omsetningen innen denne delen av virksomheten i , men dette er tilbake for fullt nå. I dag må man ofte si nei til henvendelser, og leter etter måter å utnytte kapasiteten bedre på. Når det gjelder internasjonale trender, opplever kulturlivet i Europa stadig strammere betingelser. I Europa strammes det særlig inn på offentlig støtte til kultur. Det finnes et privat marked for å hente inn midler, men det er mye mer krevende enn å hente inn midler fra det offentlige. Det handler om å se muligheter. Kultur-, reise- og opplevelsesklyngen

11 Øvrig industri % 55 % 13 % 1 1 Næringen øvrig industri omfatter industribedrifter som ikke kan henføres direkte til energi- og maritim virksomhet. Eksempler er produksjon av klær, plastartikler, metaller, maskiner etc. Bedrifter innen øvrig industri har tro på framtiden Rogaland har et robust industrielt miljø utenom energisektoren og den maritime sektor. I denne gruppen er det mange eksportbedrifter og noen industribedrifter som leverer nasjonalt.industribedriftene merker tydelig lønnspress fra oljevirksomheten, samtidig som de har de samme rekrutteringsutfordringene som andre næringer. Bedriftene i undersøkelsen er stort sett norske, og hele 9 av de som har svart, har tilhørighet i Rogaland. 3 % har hovedkontor annet sted i Norge. Kun 7 % av selskapene er datterselskap i et konsern med hovedkontor i utlandet. Det er interessant at det er så få bedrifter med hovedkontor i utlandet. Det er et sterkt industrielt miljø i fylket, med historiske røtter langt tilbake. Bedriftene er optimistiske for neste år. Mellom 60 og 7 forventer både en økning i omsetning og i lønnsomhet i Litt under 4 sier de vil øke antall ansatte eller investere, mens litt over 4 sier de ikke forventer endringer på dette. Det ser altså ut til at bedriftene forventer gode resultater gjennom å utnytte den kapasiteten de allerede har. At usikkerheten om utviklingen i internasjonal økonomi viser så lite igjen i resultatene, kan være et tegn på at mange av industribedriftene har virksomhet som er mindre berørt enn man skulle trodd. Nærmere 45 % av virksomhetene melder at tidshorisonten for ordrebeholdningen er noe eller vesentlig lengre enn for ett år siden. Industribedriftene har imidlertid utfordringer med å skaffe arbeidskraft, spesielt fagarbeidere og teknisk personell med universitets- eller høgskoleutdanning (ingeniører osv). Det er generelt mangel på folk med slik bakgrunn i fylket. Ved Figgjo har vi en utfordring i å rekruttere ingeniører, automatikere og andre med teknisk bakgrunn. Vi merker konkurransen fra offshore godt, men jeg pleier å fremheve både spennende faglige utfordringer og fordelen med å jobbe nær hjemmet og ha tid med familien om ettermiddagene, forteller daglig leder Anders Thingbø. Hele 61 % av bedriftene i undersøkelsen benytter utenlandsk arbeidskraft, og antall utenlandske arbeidstakere har økt betydelig i løpet av det siste året. Det er interessant å notere seg hvor internasjonalt orientert mange av industribedriftene er. Industribedriftene i Rogaland eksporterer til stort sett alle regioner i verden. Halvparten av bedriftene i undersøkelsen eksporterer til Europa, med Nord- Amerika som det nest-viktigste eksportmarkedet. Figgjo-sjefen forteller at det er stor innbyrdes forskjell mellom de europeiske markedene. I Europa eksporterer vi mest til Norden, og disse markedene er mindre rammet av krisen enn Sør-Europa. Han ser imidlertid et stigende kostnadsnivå i Norge, spesielt på lønninger, som en stor utfordring. Det er verdt å merke seg at 4 av bedriftene i undersøkelsen eksporterer til Det fjerne østen utenom Kina. 33 % eksporterer til Kina, og en like stor andel til Russland. Fortsatt positiv utvikling innen bygg og anlegg Bygg- og anlegg ser optimistisk på utviklingen i året som kommer. Utfordringen blir å skaffe tilstrekkelig med faglært arbeidskraft til bransjen. En annen stor utfordring for byggenæringen er mangel på forutsigbarhet og langvarige planprosesser som fører til mangel på boligarealer. Det er særlig utbygginger på Nord-Jæren som stopper opp. Tilbakemeldinger fra et utvalg bedrifter innen bygg- og anleggsnæringene viser at 2011 har vært et godt år. Om lag halvparten av virksomhetene melder om moderat til sterk vekst i både omsetning og lønnsomhet. Bedriftsundersøkelsen viser at det forventes videre oppgang i 2012 både når det gjelder antall ansatte, omsetning, lønnsomhet og investeringer. Bortimot 5 av virksomhetene planlegger å øke bemanningen i Den bedrede markedssituasjonen viser også igjen på tidshorisonten for ordrebeholdningen, der hele 48 % av bedriften melder om at tidshorisonten er lengre enn for ett år siden. Tilsvarende tall ett år tilbake var på 43 %. Bedriftene innen bygg og anlegg har vansker med å skaffe arbeidskraft, og hele 3 av 4 bedrifter melder om vansker med å skaffe faglærte. Det er i tillegg verdt å legge merke til at hele 2 av bedriftene også har vansker med å skaffe ufaglært arbeidskraft. For mange blir da løsningen å hente inn utenlandsk arbeidskraft. I tilsvarende undersøkelse for ett år siden, var det 44 % av bedriftene som meldte at de benyttet utenlandsk arbeidskraft. Halvparten av bedriftene som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft planlegger eller har økt antall ansettelser av personer fra utlandet. Vi får klare signaler fra ledende personer i bransjen at de står parat til å bidra til å løse flaskehalsene med mangel på boliger i Rogaland. Utfordringene ligger i tunge og langvarige planprosesser i kombinasjon med uavklarte forhold med hensyn til hvor de fremtidige store utbyggingsområdene for bybåndet Stavanger Sandnes Jæren skal ligge % 36 % 13 % 17 % 2 FAkta Næringen omfatter bygging av veier og byginger, boligbyggelag, tømrere, VVS og annet fagarbeid, produksjon av bygningsartikler, betongprodukter, sanitærutstyr osv. Bygg og anlegg

12 Forretningsmessig tjenesteyting Forventninger om enda flere ansatte Det er sterk vekst innen området forretningsmessig tjenesteyting. De siste sysselsettingstallene fra SSB viste at det var denne sektoren som vokste sterkest i Rogaland. Selv om virksomheter innen næringen forretningsmessig tjenesteyting ikke defineres som en direkte del av petroleumssektoren, viser vår kartlegging at om lag 6 av virksomhetene har en betydelig andel av sine leveranser til olje- og gass-sektoren. Bedriftene er optimistiske når det gjelder forventninger til Det forventes sterk oppgang i 2012 både når det gjelder antall ansatte, omsetning, lønnsomhet og investeringer. Det er verdt å legge merke til at bortimot 68 % av virksomhetene planlegger å øke bemanningen. I tilsvarende undersøkelse i fjor var det 48 % av virksomhetene i denne sektoren som forventet å øke antall ansatte. Bedriftene i denne sektoren har betydelige utfordringer med Dette gjelder i særlig grad teknisk personell med universitets / høgskoleutdanning (42 %) og personell med økonomisk / administrativ bakgrunn fra universitet eller høgskole (27 %). Det er ellers verdt å legge merke til at 45 % av virksomhetene mener at et stramt boligmarked bidrar til å vanskeliggjøre rekruttering av arbeidskraft. Undersøkelsen viser at 43 % av bedriftene benytter utenlandsk arbeidskraft høsten Dette er samme andel som året før. Av de som allerede benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, så øker disse antallet av denne type arbeidskraft. Omtrent halvparten av virksomhetene sier at de har økt tallet på utenlandske arbeidstakere i løpet av det siste året. Og vi får klare signaler i retning av at en stor del av rekrutteringen fremover vil være utenlandsk arbeidskraft. Venter sterk vekst Bedriftsundersøkelsen viser at også her er det optimisme når det gjelder forventninger til Det ventes oppgang i 2012 både i antallet ansatte, omsetning, lønnsomhet og investeringer. Hele 8 av virksomhetene forventer økt omsetning og økt lønnsomhet i løpet av det kommende året. Modern Design AS er en stor aktør med 160 ansatte innen frisør- og velværebransjen, og er i sterk vekst og utvikling. I tillegg driver selskapet egen skole for utdanning av lærlinger og frisører innen faget. Vi merker at folk i økende grad prioriterer å bruke penger på produkter og tjenester som gir opplevelser og velvære, sier daglig leder Lars Terje Skjæveland. Selv om konjunkturene går ned, prioriterer mange å bruke penger på opplevelser. Bedriften så eksempelvis ingen store negative utslag av finanskrisen. Nøkkelen til vår suksess er dyktige og motiverte ansatte, påpeker Skjæveland. Bedriftene innen personlig tjenesteyting har utfordringer med å skaffe kvalifiserte fagarbeidere. 4 av dem som har svart innen denne næringen, sier at det er svært vanskelig eller vanskelig å skaffe arbeidskraft. For øvrig ser en at også for denne bransjen øker innslaget av utenlandsk arbeidskraft. 3 av bedriftene benytter utenlandsk arbeidskraft, og bedriftene melder at antallet vil øke det neste året å rekruttere arbeidskraft 8 Personlig tjenesteyting % 42 % 27 % 18 % 2 % Næringen omfatter produksjon av avansert utstyr, programvare, telekommunikasjon, IT-tjenester, bankvirksomhet, forsikring, eiendomsforvaltning, regnskap, revisjon, forskning og utvikling, utleie av arbeidskraft osv. Lyse-konsernet: Fra kraftproduksjon til tjenesteproduksjon Lyse er organisert som et konsern med en omsetning på over 5 milliarder og 1000 ansatte. Selskapets aksjonærer er 16 kommuner i Sør-Rogaland, og selskapet har således en sterk regional forankring. Lyse er i sterk vekst og endring og i stadig flere sammenhenger er selskapet sterkt til stede i de nasjonale og internasjonale markedene. Mens selskapet tidligere i all hovedsak produserte elektrisk kraft, er det i 2011 en rekke produkter og tjenester som utgjør forretningsdriften. Selskapet har bidratt til at Sør-Rogaland på mange områder har den beste infrastrukturen i landet. Gjennom datterselskapet Altibox har en bygd ut et bredt fibernett som gir grunnlag for å tilby høykvalitets produkter og tjenester innen TV, internett, alarm, samt tale- og videotjenester. Fibersatsingen har vist seg å ha en stor strategisk betydning for å posisjonere seg i forhold til nye og fremtidsrettede produkter og tjenester som baserer seg på høyhastighets internett og data teknologi. Dette er et sterkt voksende marked som kan gi en rekke muligheter. Det er om lag 100 personer som arbeider med utviklingstjenester i Altibox. I tillegg er om lag 350 personer sysselsatt innen arbeid direkte knyttet til fibersatsingen. Mye tyder på at den fremtidige veksten i Lysekonsernet vil bli knyttet til ulike tjenester overfor bedrifter og personer, hvor selskapets unike posisjon som en kjent leverandør for de fleste husholdninger er et fortrinn. En av mulighetene Lyse for tiden vurderer, er nye forretningsmuligheter i skjæringspunktet mellom telekommunikasjon, sensorteknologi og personlig tjenesteyting. Velferdsteknologi er et slikt område. I samspill mellom det offentliges omsorgstjenester kan en gi eldre og syke et tjeneste- og omsorgstilbud som kan gjøre at flere kan bo hjemme lengre. Tilgjengelig teknologi brukes i nye sammenhenger for å forenkle og gi nytt innhold i eldres hverdag. Eksempelvis kan en ipad med noen enkle tastetrykk brukes til å styre lys, oppvarming, dørtelefon eller få opp en samtale med pårørende eller hjemmehjelpen over TV-skjermen. I et samarbeid mellom Lyse, Altibox, Stavanger og Randaberg kommuner, UiS og Universitetssjukehuset i Stavanger, gjennomføres det for tiden et pilotprosjekt for å prøve ut et nytt konsept for velferdsteknologi. Prosjektet skal bruke moderne kommunikasjonsteknologi og avansert sensorteknologi i kombinasjon med utvikling av produkter og tjenester som eldre og syke som ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, har behov for. Formålet er å tilby tjenester og produkter som gir den økende eldre befolkningen i regionen større trygghet, økt selvstendighet og mestring i egne hjem. Ifølge kommunikasjonsdirektør Herbjørn Tjeltveit er dette er et stort og økende marked ikke bare i Rogaland, men i hele landet. Vi registrerer at det er startet en rekke lignende initiativ rundt om i landet. Lyse har imidlertid med sin fibersatsing og erfaring på å utvikle løsninger i regi av Altibox, de aller beste forutsetningene for å ta en stor og viktig del av dette markedet. I tillegg finnes det mye kompetanse og relaterte løsninger i regionen som kan benyttes for å bygge opp denne satsingen. Kanskje dette blir ett av de fremste industrilokomotivene i regionen om 5 10 år, avslutter Tjeltveit % 22 % 11 % 11 % Næringen omfatter virksomheter som leverer ulike typer tjenester til det private markedet, eksempelvis frisører, rengjøring hos husholdninger, virksomheter knyttet til fysisk velvære osv.

13 Offentlig virksomhet % 27 % 5 Næringen offentlig virksomhet omfatter kommuner, fylke, barnehager, forebyggende helsetjenester, arbeidstrening, folkehøgskoler, psykisk helsevern, opplæring, osv. Nyskaping i offentlig sektor Offentlig sektor er en tung tjenesteleverandør innen helse, omsorg, undervisning og infrastruktur. Sektoren er en kunde med betydelig markedsmakt, og det er økende fokus på behov for innovasjon i offentlig tjenesteproduksjon. Hva er vel mer naturlig enn å samarbeide med leverandører om nyskaping? Innen privat og offentlig tjenesteyting forventer over 6 av de spurte virksomhetene økt omsetning i 2012, mens mellom 30 og 4 forventer økt lønnsomhet. Vel halvparten av virksomhetene forventer en økning i antall ansatte. Verdiskapingen i denne sektoren er i høy grad avhengig av offentlige budsjetter, og der forventes det relativt stramme tøyler framover. Det er derfor ikke overraskende at forventningene om økt lønnsomhet er relativt moderate i disse næringene. På den annen side er mye av den offentlige tjenesteytingen arbeidsintensiv, det gjenspeiler seg i forventning om at antall ansatte vil øke fremover i takt med behov. Når det gjelder de offentlige virksomhetene, er det spesielt personell med annen universitets- og høgskoleutdanning det er mangel på, samtidig som det ikke er mangel på ufaglærte. Offentlige virksomheter etterspør en annen kompetansebakgrunn enn mange private bedrifter. En tredjedel av de offentlige virksomhetene som deltar i undersøkelsen, benytter utenlandsk arbeidskraft og 22 % av disse melder om at antall utenlandske arbeidstakere har økt i løpet av det siste året. Leverandørutvikling Det er økende oppmerksomhet omkring behovet for innovasjon i offentlig sektor. NHO og KS, Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har sammen satt i gang et regionalt program for leverandørutvikling. Programmet ser på samspill mellom det offentlige og leverandører, og hvordan det offentlige kan tilrettelegge anskaffelsesprosesser som kan utfordre og utvikle leverandørmarkedet. Gjennom programmet utvikles en veileder for innovative anskaffelser, der en blant annet ser på smartere samhandling. En av aktivitetene som prøves ut, er å bruke handlingsrommet før selve anbudet legges ut. Her oppfordres til å ha dialogmøter med potensielle leverandører. Hensikten med møtene er at kunden skal få bedre oversikt over hvilke løsninger som finnes i markedet, samtidig som potensielle leverandører får mer kunnskap om kundens behov. Dette har det vært gitt gode tilbakemeldinger på fra leverandørene, forteller Tore André Sirnes som er prosjektleder. I løpet av våren 2012 igangsettes et regionalt program for leverandørutvikling i Rogaland og Agder. Det er allerede igangsatt to pilotprosjekter, ett med Stavanger kommune på et sentralt driftssystem for å effektivisere energibruk, og ett i Lyngdal kommune på omsorgsboliger med smarthusteknologi. Programmet fokuserer spesielt på to innsatsområder: Energi og miljø med vekt på bærekraftige innkjøp og folkehelse/pleie og omsorg. Store endringer for varehandelen Handel har endret karakter fra å være en nasjonal til å bli en internasjonal næring med større konkurranse om konsept, logistikk, leverandøravtaler og lokalisering. Økt handel over Internett og internasjonalisering gjør at grenser viskes ut. I tillegg til større internasjonal konkurranse, skjer store endringer i hvordan og når folk handler. Varehandelsnæringen tilpasser seg endringene og vokser. Næringen er sammensatt og favner om et vidt spekter av små og store virksomheter med salg av ulike produkter. Varehandelen er den næringen som sysselsetter flest personer i Rogaland, om lag prosent av arbeidstakerne i privat sektor. en innen varehandelsnæringen ble redusert under finanskrisen i 2008 og Allerede i 2010 var omsetningsnivået i Rogaland tilbake på nivået før finanskrisen. Veksten fortsatte i 2011 og Rogalandsbedriftene er også optimistiske når det gjelder vekst i Næringen forventer oppgang i 2012 både når det gjelder antall ansatte, salgspriser, omsetning og lønnsomhet. Overraskende nok forventer næringen et uendret investeringsnivå. Når det gjelder dagligvarebransjen, kan årsaken til dette være overetablering av virksomheter over tid. Store og kapitalsterke kjeder har et fortrinn når det gjelder oppstart av handelsnæring fordi de som regel har en god kapitalbase og kan ta de høye kostnadene forbundet med nyetableringer. Regionen er spesielt attraktiv for internasjonale kjeder, på grunn av sterk kjøpekraft og lyse utsikter innen oljenæringen. Muligheten for lokale handelsvirksomheter til å opprettholde og utvikle sitt feste, vil sannsynligvis være å satse på en nisjeposisjon. Tidligere regnet man med at en liten frittstående butikk måtte omsette for cirka 2,5-3 millioner i året for å kunne overleve. I dag er malen et minimumssalg på cirka 4,5-5 millioner årlig. Husleiene i de attraktive handelsområdene i fylket har økt betraktelig, og har flere steder doblet seg de siste 10 årene. Dette stimulerer interessen for å ta i bruk utradisjonelle lokaler i utradisjonelle strøk. For eksempel har Ostehuset valgt å etablere seg i østre bydel i Stavanger. «Nisje-strøkene» er ikke så attraktive for de internasjonale kjedene. Når det gjelder arbeidsmarkedet, har varehandelsbedriftene spesielle vansker med å rekruttere fagarbeidere. 38 % av bedriftene benytter utenlandsk arbeidskraft, og antall utenlandske arbeidstakere er stort sett uendret i løpet av det siste året. SR-Banks varehandelsrapport fra 2010 viser at Dalane var den eneste regionen i fylket dette året som hadde en negativ utvikling i omsetning, en nedgang på 0,6 %. Samme år hadde AMFI Eikunda i Egersund en vekst på nesten 1. Senterleder Jarl I. Tengesdal ved AMFI Eikunda forventer en økt omsetning også i 2011, på rundt 4-5 %. Et senter som har en primærmålgruppe bestående av cirka personer i områdene Egersund, Bjerkreim, Sokndal, Lund og Sirdal, møter litt andre utfordringer enn handlesentre i større byområder. Primærmarkedet er for lite til at senteret klarer å tiltrekke seg de største og mest populære kjedene til Egersund. Dette er en av grunnene til at kjøpesenteret har lavere omsetning per kvadratmeter enn de andre kjøpesentrene i fylket. For å stoppe noe av handelslekkasjen til kjøpesentrene lenger nord, arbeider Tengesdal hele tiden for å utvikle butikkmiksen til det bedre for målgruppen. Noe gjør vi riktig, sier Tengesdal. I snitt handler kundene i flere av de 26 butikkene når de er på besøk i senteret % 18 % 15 % 9 % 9 % Næringen varehandel omfatter agentur-, engros-, butikk-, torg-, postordre og internetthandel samt vedlikehold og reparasjon av kjøretøy. Varehandel

14 Transport og kommunikasjon % 11 % 22 % 22 % 22 % Transport og kommunikasjon omfatter gods- og flyttetransport, luftfart, drift av gods og transportsentraler, lasting og lossing, spedisjon, post- og budtjenester osv. Transportnæringen drevet av vekst Et godt fungerende transportsystem er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv. Samtidig skaper økonomisk vekst og velferd økte behov for transport. Den store utfordringen ligger i å forene økonomisk vekst og mobilitet med en bærekraftig utvikling. Optimismen blant bedriftene i Rogaland innen transport og kommunikasjon er høye når det gjelder Det forventes vekst både i antall ansatte, omsetning, lønnsomhet og investeringer. Og hele 39 % av bedriftene har en noe lenger tidshorisont på ordrebeholdningen enn for et år siden. Optimismen skyldes hovedsakelig høy aktivitet innen energiklyngen, hvor også prognosene for de kommende årene er positive. Imidlertid har transportnæringen også utfordringer med å skaffe arbeidskraft. Det gjelder spesielt fagarbeidere. En tredjedel av bedriftene benytter utenlandsk arbeidskraft, og av disse melder de fleste om at antall utenlandske arbeidstakere har økt i løpet av det siste året. For å kunne forene økonomisk vekst og en bærekraftig utvikling, dreier det store løftet seg om å bygge god infrastruktur på vei og jernbane, samt legge til rette for bedre rammebetingelser for sjøtransport. God infrastruktur er god miljøpolitikk, sier Jan Håvard Hatteland, styreleder i Logistikk- og Transportindustrien (LTL) Rogaland. Regionalt som nasjonalt, har vi et betydelig etterslep etter mange tiår med manglende investeringer og utbygging av infrastruktur, legger han til. Transport påvirker miljøet. Det fører til økte utslipp når sjåførene står i kø rundt omkring i fylket. Dette er miljøproblemer næringen i stor grad selv ikke kan påvirke, sier Jan Håvard Hatteland, som også er daglig leder i Bring Cargo Stavanger. Bring Cargo Stavanger har rundt 5 millioner kroner i årlige køkostnader, og utviklingen er negativ. Det mest alvorlige som nå skjer innen nasjonal godstransport, er en betydelig endring fra bane til bil, og dette kun basert på manglende kvalitet og forutsigbarhet som dagens infrastruktur på jernbane tillater. Myndighetene må iverksette ekstraordinære investeringer for å snu denne svært uheldige utviklingen, som er en betydelig trussel for miljø, sikkerhet og økonomisk utvikling, sier Hatteland. Statens Vegvesen fremhever i en rapport om næringstransport, at ekstrakostnader og usikkerhet i transportkjeden kan virke konkurransevridende, spesielt for næringer med et større marked enn det lokale. Det er ikke bare enkeltnæringer som her påvirkes, regionen blir også mindre attraktiv for næringslokaliseringer og dermed kan konkurranseevnen mot andre regioner bli påvirket negativt. Hatteland opplever at det i Rogaland er en meget sterk og god samhandlingsvilje, mellom politiske myndigheter, organisasjoner og næringsliv, som gir et godt utgangspunkt for positiv utvikling av regional samferdsel og infrastruktur. Trusselen er likevel tidsperspektivet det tar for lang tid å gjennomføre konkrete prosjekter, og helhetsplaner og gjennomføring mangler, sier han. I 2007 investerte Bring Cargo Stavanger i 2 naturgassdrevne distribusjonslastebiler, og er ennå det eneste transportfirmaet i Norge som har miljøbiler til bruk i sin virksomhet. De gassdrevne distribusjonsbilene var 3 dyrere i innkjøp enn alternative dieselbiler, og fyllestasjoner for gass er ennå noe begrenset i antall. Likevel gjør det noe med kulturen og ånden i selskapet at vi viser gjennom handling at vi mener alvor med vårt sterke HMS-fokus sier Hatteland. Kapasitetsbegrensninger innen arbeidskraft, transport og boligtilbud Bedriftsundersøkelsen for viser at det i store deler av Rogaland er betydelige kapasitetsbegrensninger med hensyn til tilgang på arbeidskraft, trafikkavvikling og tilgang på boliger. Næringslivet i Rogaland er i sterk vekst. Befolkningstall viser at netto flytting til Rogaland de siste 5 årene ligger på mellom personer per år. Sysselsettingstall og ledighetstall viser at fylket har sterk vekst i antall arbeidsplasser og er et av fylkene med lavest ledighet i landet. Det er klare tegn på at den sterke veksten fører til kapasitetsutfordringer innen flere felt. Årets bedriftsundersøkelse viser at det er betydelige utfordringer knyttet til både å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, i forhold til transportkapasitet samt å sikre tilflyttet arbeidskraft gode boligforhold. Bedriftsundersøkelsen bygger på besvarelser fra 400 virksomheter som til sammen representerer cirka ansatte. Den viser at bortimot halvparten (47 %) av virksomhetene i Rogaland har vanskeligheter med å skaffe kvalifiserte fagarbeidere. Sett i forhold til kartlegginger på samme tid for ett år tilbake, viser utviklingen at det i dag er vesentlig flere virksomheter som sliter med å skaffe denne typen arbeidskraft. Mange henter inn faglært arbeidskraft fra utlandet for å fylle disse stillingene, i tillegg til at en ser en klar tendens i retning av at stadig mer av arbeidet som utføres, skjer i regi av utenlandske avdelingskontorer i lavkostland. Det stramme arbeidsmarkedet viser seg også ved at mange sliter med å rekruttere ufaglært arbeidskraft. Om lag 11 % av bedriftene i Rogaland melder at de har vanskeligheter med å rekruttere. Også teknisk personell med universitetsog høgskoleutdanning er det mange (35 %) av virksomhetene som har vanskeligheter med å rekruttere. Årets bedriftsundersøkelse viser at arbeidsmarkedet er svært stramt, og at tilgangen på arbeidskraft er i ferd med å bli en kapasitetsbegrensende faktor. Kartleggingen dokumenterer videre at for om lag halvparten av bedriftene i Rogaland er bruk av utenlandsk arbeidskraft en viktig del av løsningen av denne kapasitetsutfordringen. Og hele 44 % av bedriftene som har utenlandsk arbeidskraft, planlegger å øke bruken av slik arbeidskraft. På spørsmålet om boligmarkedet er begrensende for rekruttering av nye ansatte, så svarer 46 % av virksomhetene at det er begrensende i noen eller stor grad. Dette viser at boligmarkedet er en viktig faktor i dagens markedssituasjon. Det er bortimot 4 av bedriftene som finner transportkapasitet begrensende i noen eller stor grad når det gjelder privatbil, kollektivtransport til/fra jobb eller gods- og persontransport i arbeidstiden. Disse tallene viser at trafikkavvikling i Rogaland er en viktig sak, men tallene bekrefter også at transport er en kapasitetsbegrensende faktor. Andel bedrifter som merker at transportkapasitet er begrensende for virksomheten. Begrensninger pga transportkapasitet Privatbil til/fra jobb I stor grad Kollektiv til/fra jobb Transport i arbeidstid I noen grad I liten grad Ikke begrensende Vet ikke Andel bedrifter som merker at boligmarkedet begrenser rekrutteringen av nye ansatte. Regioner som det eksporteres til % I stor grad 32 % I noen grad 36 % I liten grad 18 % Vet ikke / uaktuelt Kapasitetsbegrensninger

15 Filialisering Mange utfordringer knyttet til filialisering Filialisering Næringslivet i Rogaland er del av et internasjonalt samfunn. Det har både positive og negative effekter, blant annet utenlandske oppkjøp av norske bedrifter, internasjonal omstrukturering for å oppnå en struktur bedre tilpasset markedsog konsernbehov samt utflytting av hele eller deler av virksomheter. I den senere tiden har det pågått forhandlinger om oppkjøp av Kverneland Group. Tre store internasjonale aktører viste interesse for å kjøpe den tradisjonsrike fabrikken på Kverneland. Det ser ut til at japanske Kubota Corp. blir den nye eieren. Dette er et eksempel på filialisering overgangen til en selskapsstruktur der det lokale selskapet blir en filial i et større konsern. 14 % av bedriftene i årets bedriftsundersøkelse er et datterselskap i et konsern med hovedkontor et annet sted i Norge eller i utlandet. Dersom andelen filialer av utenlandske foretak øker, samtidig som andelen av norskeide bedrifter går ned, risikerer vi en utvikling der Norge blir et filialland og mye av kontrollen over bedriftenes utvikling ligger på utenlandske hender. Det skaper både utfordringer og muligheter. Ved omstillinger i store selskap har det stor betydning om funksjoner desentraliseres eller sentraliseres. Hvis selskapet har en strategi for å sentralisere og slå sammen funksjoner, får det stor betydning hvilke funksjoner som beholdes lokalt, ikke minst for samhandling med andre deler av det lokale næringslivet. Lovverket legger til rette for en internasjonal selskapsstruktur. I 2005 ble det innført en lov om europeiske selskap (SE-loven). Et selskap kan relativt enkelt omdanne seg til et SE. Dermed kan det lettere flytte til et annet EØSland. Selv om denne muligheten ennå ikke er så mye i bruk, gjør lovendringen det enklere for selskaper å bli mer internasjonale. Nyutviklet teknologi kjøpes opp og kommersialiseres En form for filialisering skjer når gründerselskaper selges til større bedrifter og kanskje også ut av landet. Nystartede selskaper kan altså bygge opp verdiene i selskapet for så å gjennomføre et salg til en stor internasjonal aktør, ofte som del av en exit-strategi. Dette ser en spesielt hvis et selskap har oppfunnet og utviklet et produkt eller en tjeneste med et stort globalt markeds- og inntektspotensial. Det tidligere selskapet Easywell er et eksempel på et oppkjøp som har gitt ringvirkninger til regionen. Det ble etablert i 1999 for å utvikle et verktøy for bruk i oljeog gassbrønner der ulike svellende pakninger kan styre væske- og gasstrømmene. I 2005 ble Easywell solgt til det amerikanske oljeserviceselskapet Halliburton. I dag er Easywell en innovativ merkevare med løsninger for reservoarkomplettering. Mer enn Easywell-systemer er produsert og solgt til kunder over hele verden. Teknologien har vokst fra tre ansatte til en multinasjonal og flerfunksjonell divisjon med ansatte i alle de store oljenasjonene. Kjetil Alfsnes i Halliburton forteller at produktporteføljen har vokst betraktelig etter overtagelsen. Ringvirkningene for Rogaland har vært betydelige, mener han. Halliburton åpnet nylig et eget Easywell-laboratorium i Harestadvika, utenfor Stavanger, hvor det utføres tester, forteller han. Flere av Easywells tidligere ansatte er involvert i andre nyskapingsaktiviteter i regionen. Bedrifter flytter produksjon eller strategiske funksjoner Det hender også at bedrifter som kjøpes opp, legges ned eller at virksomhetene flytter ut miljøer som har strategisk betydning. For noen år tilbake flyttet for eksempel ABB Robotics produksjonen av industriroboter til Kina. I utgangspunktet skulle en tro at her forsvant et viktig industrielt bein i fylket. Det viste seg imidlertid at en del av den teknologiske kompetansen fortsatt besto. Bedriften RobotNorge as overtok salget av industriroboter i Norge fra ABB i 2003, og har siden utviklet seg til i dag å være Norges ledende og dominerende robotiseringsselskap. Per Mauritzen i RobotNorge forteller at de samarbeider med flere større aktører innen offshore om å utvikle automatiserte løsninger. Automatisering på sokkelen innebærer mange nye og interessante utfordringer. Et maritimt miljø er kun et av dem, forteller Per. Selve metodikken og prosessen byr også på nye utfordringer, vanligvis utfører roboter repeterbare operasjoner, men operasjoner i denne bransjen behøver ikke å være repeterbare på samme måte og i langt mindre skala. Han legger til at da produksjonen på ABB Robotics på Bryne ble flyttet ut, var overtallige ansatte attraktive for andre arbeidsgivere og spesielt innen offshoresektoren, og mange fikk seg nye jobber på dagen. Dette bidro kanskje til å legge kimen til robotisering på nye områder. Robotisering offshore er et eksempel på at en teknologi utviklet i en industri, tilpasses nye behov og tas i bruk i en ny bransje. ABB Robotics utviklings- og serviceavdeling for lakkeringsroboter ble værende på Bryne. Filialisering påvirker næringsutviklingen For noen kan det virke provoserende når spennende selskaper selges ut, andre ser muligheter for videre vekst. Filialisering kan ha positiv virkning for bedriften når det gir bedriften en større ressursbase, og evne til å vokse videre. Etter salget får forhåpentligvis gründeren lønn for strevet og kanskje en mulighet til å bruke midlene på å utvikle nye ideer. Når tradisjonsrike bedrifter flytter produksjon eller sentraliseres i en konsernstruktur, er det grunn til å følge med. Bedriften kan da miste noe av sin strategiske handlingskraft og evne til å samhandle med lokalmiljø og næringslivet rundt. Imidlertid kan det også skje at kompetanse og ressurser frigjøres og kan tas i bruk i nye virksomheter og bransjer. Bedrifter som tenker på å selge hele eller deler av virksomheten eller som tenker på oppkjøp, bør ha en bevisst holdning til lokalisering av strategiske deler av virksomheten. Å flytte en utviklingsavdeling kan for eksempel bety at et fagmiljø forvitrer hvis kjernekompetansen velger å ikke flytte med. Dette er kanskje forklaringen på at et sterkt dynamisk industrielt miljø ikke nødvendigvis lider noen nød om bedrifter selges inn i internasjonale konsern, så lenge strategisk kompetanse blir værende. Det er dette den offentlige næringspolitikken handler om, at bedriftene som kjøpes opp, fortsatt skal være her og ha sentrale funksjoner her. Det viser at regionen har et attraktivt og dynamisk miljø, og bedriftene fortsetter å bidra, selv om de lange linjene kanskje trekkes et annet sted fra. Organisering av virksomhetene omfattet av bedriftsundersøkelsene. Organisering av virksomhetene % Enkeltstående bedrift 12 % Hovedkontor med datterselskap Foto: Ilja Hendel/Scanpix 16 % Datterselskap i et konsern med hovedkontor i Rogaland 9 % Datterselskap i et konsern med hovedkontor et annet sted i Norge 5 % Datterselskap i et konsern med hovedkontor i utlandet

16 Kildehenvisninger Kilder: Norsk og internasjonal økonomi Utarbeidet av Ole Berrefjord, Berrefjord og Thomassen AS IMF, World Economic Outlook, September 2011 Meld. St.1 ( ), Nasjonalbudsjettet 2012 NHO, overblikk nr. 4, 2011 Norges Bank, Rapport fra regionalt nettverk ( ) Norges Bank, Utsiktene for norsk økonomi, Sentralbanksjef Øystein Olsen, OECD, OECD calls for urgent action to boost ailing global economy, 28/11/11 SSB, Befolkningsstatistikk, Folkemengde 1. oktober SSB, Konjunkturtendenser for Norge og utlandet, The Conference Board, Global Economic Outlook 2012, November 2011 Arbeidsmarkedet Utarbeidet av NAV Rogaland ved Gustav Svane og NAV Eures ved Synnøve Schei Samlet vurdering Bedriftsundersøkelsen for, besvarelser fra 400 bedrifter med til sammen ca ansatte Matklyngen Bedriftsundersøkelsen for, bedrifter med ansatte Innspill fra sentrale aktører innen landbruksforvaltning, næringsutvikling og næringslivsorganisasjoner nasjonalt Energiklyngen Innspill fra Svein Oscar Nuland, Aker Solutions, Egersund Innspill fra Lars Helge Helvig, Norsk Vind Energi Bedriftsundersøkelsen for, bedrifter med ansatte SSB, 2011, Investeringsstatistikk. Olje- og gassvirksomheten, 4. kvartal 2011 OLF, Konjunkturrapport 2011 Statnett, Nettutviklingsplan 2011 Maritim klyngen Innspill fra Vidar Thorsen, Haugeland kunnskapspark. Innspill fra Øystein Olsen, Arena Offshorefartøy Bedriftsundersøkelsen for, bedrifter med ansatte Kultur, reiselivs- og opplevelsesklyngen Innspill fra Ståle Brandshaug, Region Stavanger BA Innspill fra Hanne Sundbø, Reisemål Ryfylke Innspill fra Per Arne Alstad, Tou Scene Bedriftsundersøkelsen for, en bredt sammensatt gruppe av bedrifter med ansatte Næringen øvrig industri Innspill fra Anders Thingbø, Figgjo Bedriftsundersøkelsen for, en bredt sammensatt gruppe av bedrifter med ansatte Næringen bygg og anlegg Innspill fra ressursgruppe for bygg og anlegg i Næringsforeningen i Stavanger-regionen Bedriftsundersøkelsen for, bedrifter med ansatte. Næringen personlig tjenesteyting Innspill fra Lars Terje Skjæveland, Modern Design Bedriftsundersøkelsen for, bedrifter med 400 ansatte Næringen forretningsmessig tjenesteyting Innspill fra Torbjørn Olsen, Arkidea Innspill fra Herbjørn Tjeltveit, Lyse Bedriftsundersøkelsen for, bedrifter med ansatte SSB Næringen offentlig virksomhet Innspill fra Per Harbø og Tore Andrè Sines, Nasjonalt program for leverandørutvikling Bedriftsundersøkelsen for, bedrifter med ansatte Næringen varehandel Innspill fra Jarl I. Tengesdal, AMFI Eikunda Bedriftsundersøkelsen for, bedrifter med ansatte SpareBank 1 SR-Bank, varehandelsrapporten Næringen transport Innspilll fra Jan Håvard Hatteland, Bring Cargo Stavanger Bedriftsundersøkelsen for, bedrifter med ansatte Jernbaneverket, Kystverket, Luftfartverket, Statens vegvesen, Virkninger av klimaendringer for transportsektoren forstudie, mars 2002 Statens Vegvesen, Sektoranalyse for transport, Klimakur 2020 tiltak og virkemidler Kapasitetsbegrensninger Bedriftsundersøkelsen for, besvarelser fra 400 bedrifter med til sammen ca ansatte SSB Filialisering Innspill fra Kjetil Alfsnes, Halliburton Innspill fra Per Mautitzen, RobotNorge Bedriftsundersøkelsen for, besvarelser fra 400 bedrifter med til sammen ca ansatte Foto: Shutterstock Fakta om Rogaland befolkning Befolkningsutvikling i Rogaland Kilde: SSB bedrifter Antall bedrifter i Rogaland Kilde: SSB 2007K2 2007K3 2007K4 2008K1 2008K2 2008K3 2008K4 2009K1 2009K2 2009K3 2009K4 2010K1 2010K2 2010K3 2010K4 2011K1 2011K2 2011K sysselsetting Sysselsetting i Rogaland Kilde: SSB nyetableringer Kilde: SSB Antall nyregistreringer i Rogaland pr kvartal K1 2006K2 2006K3 2006K4 2007K1 2007K2 2007K3 2007K4 2008K1 2008K2 2008K3 2008K4 2009K1 2009K2 2009K3 2009K4 2010K1 2010K2 2010K3 2010K4 2011K1 2011K2 2011K3 ledighet Arbeidsledighet i Rogaland Kilde: NAV konkurser Antall konkurser i Rogaland pr kvartal Kilde: SSB K1 2006K2 2006K3 2006K4 2007K1 2007K2 2007K3 2007K4 2008K1 2008K2 2008K3 2008K4 2009K1 2009K2 2009K3 2009K4 2010K1 2010K2 2010K3 2010K4 2011K1 2011K2 2011K3 Fakta om Rogaland

17 Returadresse: SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 250, 4066 Stavanger Oktan Stavanger Rogaland fylkeskommune

Eurokrise og global uro

Eurokrise og global uro Eurokrise og global uro Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, Januar 2012 Internasjonal økonomi runder av året 2011 i en tilstand preget av eurokrise, fortsatt svak vekst i USA, svakere

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland»

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Studenttreff, 21.12.2015 «Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Gustav Svane, NAV Rogaland LEDIGE STILLINGER I ROGALAND NAV registrerer ledige stillinger som blir annonsert i: Media Innmeldt direkte til

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015)

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Side 2 Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4 kvt. 2008-4 kvt. 2014. Kommuner i Rogaland (Kilde SSB 2015)

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi?

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi? NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi? «HVA ER SITUASJONEN..?» Side 2 YRKESFREKVENS. INTERNASJONAL SAMMENLIGNING. 16 ÅR 64 ÅR. BEGGE KJØNN Side 3 Per 1.1 2014 er det i Rogaland

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG I løpet av første halvår i år skjedde det et omslag på arbeidsmarkedet, og det har vært en betydelig vekst i ledigheten de siste månedene. Tilgangen på ledige

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro- og markedsoppdatering 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Det har vært en interessant uke. Finansmarkedene har ristet av seg litt av frykten som har preget inngangen

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Om todelt konjunkturforløp Hele den petroleumsrelaterte verdikjeden drives av høye oljepriser / investeringer som

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom DN med ny # Det går bedre i verden lav oljepris hjelper godt for mange Verdensøkonomien støttes av oljeprisnedgang

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl

Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl Utvikling i bruttoledighet etter region. Indeks: Januar 2014=100 Side 2 Prisutvikling på Nordsjøolje. 1987-2016

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Hvor er vi nå og hva gjør vi

Arbeidsmarkedet i Rogaland Hvor er vi nå og hva gjør vi Egil Tengs, NAV Rogaland -. Bryne 10 februar 2016 Arbeidsmarkedet i Rogaland Hvor er vi nå og hva gjør vi Yrkesfrekvens per 01.01.2015 (antall sysselsatte 16 år 74 år, sett i forhold til folkemengden).

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer