Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Transkript

1 Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren IKT som sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for strukturendringene Tor Holmen Viseadm. dir UNINETT AS

2 Hva er digital ledelse? Definisjon: «Digital ledelse vil si å inneha en digital kompetanse som gjør at man kan forstå digitaliseringens iboende endringskrefter og nyttiggjøre disse i organisasjonen, gjennom å sette tydelige visjoner og klare mål for virksomhetens indre prosesser, og samtidig optimalisere arbeidsbetingelsene.» Ref: Siw Olsen Fjørtoft, «Digitalisering i offentlig sektor: Digital ledelse som ny ledelsesdisiplin Hva hemmer og fremmer god digital ledelse?» 2

3 Hva betyr da digitalisering? Gode eksempler: Skatteetaten og selvangivelsen Lånesøknad med elektronisk signering Flyreiser, vi ser kun en APP Sektoren; Bestilling til betaling, Samordnet opptak Dårlige eksempler Elektronisk versjon av et skjema som må punches på nytt Prosess som er støttet av IT fra A Å? 3

4 Felleskomponenter, ref DIFI..Felleskomponenter er IKTløsninger som ivaretar offentlig sektors behov innenfor spesifikke områder. Felleskomponenter kan enten realiseres gjennom at offentlig sektor standardiserer et område/funksjon eller at det etableres en totalløsning eller anskaffes en konkret teknisk komponent som inngår i en IKTløsning som skal ivareta behovene til offentlig sektor FIGUR 1 OVERORDNET KOMPONENTSKISSE FOR ALTINN II, EKSEMPEL PÅ FELLESKOMPONENTER SOM SAMBRUKES AV OFFENTLIG SEKTOR. DIFI rapport 2010:17: Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor. Forslag til hvordan nasjonale felleskomponenter bør styres, forvaltes, finansieres og utvikles. 4

5 Felleskomponenter versus arkitektur Arkitektur dreier seg om hvordan et system er bygget opp ved hjelp av komponenter og relasjonene mellom disse, men i tillegg dreier arkitekturen seg om hvilke prinsipper som legges til grunn for styring av utviklingen av komponentene over tid. DIFI rapport 2010:17: Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor. Forslag til hvordan nasjonale felleskomponenter bør styres, forvaltes, finansieres og utvikles 5

6 Felleskomponenter/systemer i sektoren Samordnet opptak FS BIBSYS DBH/NSD Christin Forskningsnettet Feide Eduroam Felles administrative systemer Undervisningsnære systemer. Hva med arkitektur og prinsipper for styring av utviklingen av komponentene over tid? 6

7 UH-sektoren, noen tall I forrige runde, fra statlige institusjoner (SAK/SAKS) Pr. 1. januar 2016; 25 statlige institusjoner Pr. 1. januar 2017; mindre enn 20?? Fellesaktører; FSAT, BIBSYS, NSD, Christin, Norgesuniversitetet, UNINETT 7

8 Stortingsmelding 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren «Målene for strukturreformen er universiteter og høyskoler med høy kvalitet i utdanning og forskning og robuste fagmiljøer der ressursene i størst mulig grad brukes på kjerneoppgavene.» 8

9 Tiltak fra Stortingsmelding 18, IKT/digitalisering Utnyttelse av IKT-infrastruktur for å skape kvalitet og effektivitet Kompetanse, organisering og ledelse viktige forutsetninger for suksess Behov for en helhetlig strategi Videre utvikling av fellesløsninger og fellestjenester Ta i bruk skyteknologi 9

10 IKT-strategi for UH-sektoren Arbeidsgruppen er sammensatt av både faglige (undervisning/forskning) og administrative toppledere fra sektoren og skal innen (utdrag): Foreslå en IKT-strategi for UH-sektoren. Foreslå tiltak for å gi mer enhetlig organisering og færre institusjonsvise løsninger. Foreslå hvordan UH-sektoren kan sørge for at studenter og ansatte, innen alle fagmijløer inkl. tekniske og administrative, tilbys relevante tjenester og hjelpemidler som legger til rette for en mobil og dynamisk studie- og arbeidshverdag. Foreslå hvordan systemer og hjelpemidler, både til utdanning, forskning og administrasjon, mest mulig hensiktsmessig kan anskaffes, organiseres og brukes. Hva kan være felles for sektoren, hva kan være felles for grupper av institusjoner og hva bør institusjonene selv ha ansvaret for alene? Foreslå hvordan UH-sektoren selv kan sørge for at systemene bygger på mest mulig hensiktsmessig IKT-arkitektur, slik at de legger til rette for samarbeid, informasjonsutveksling og gjenbruk av informasjon. 10

11 Politiske føringer for strategiarbeidet Nasjonal IKT-politikk, fornye, forenkle og forbedre forvaltningen Digitaliseringsrundskrivet, sammenstilling av pålegg og anbefalinger Digital agenda, KMD arbeider med en Ny digital agenda for Norge Digitalisering, avbyråkratisering og effektivisering (tidstyver) Stortingsmelding 18 ( ); Konsentrasjon for kvalitet I tillegg til politiske føringer har vi teknologi- og markedsutviklingen Gartner: sosiale media, big data, mobilitet, skytjenester MOOC (Massive Online Open Courses)... 11

12 Behov for koordinering og strategisk styring IKT bør være et strategisk virkemiddel for å nå faglige mål og toppledelse må involveres IKT må sees helhetlig på, og en arkitektur forvaltes på en enhetlig måte Sektoren trenger beslutninger om hvilke tjenester og oppgaver som skal realiseres i fellesskap UH fellesløsninger Overordnet IKTarkitektur Teknisk IKTarkitektur Visjon/ strategi Handlingsplan Aktivitet/ prosjekter UH-sky UH toppledelse UNINETT, UH IKT og Nasj.tjeneste 12

13 Status Arbeidsgruppen er utnevnt og har startet arbeidet UNINETT er sekretariat sørger for underlag gjennom underarbeidsgrupper Kartlegging GAP-analyser Arkitekturprinsipper Informasjonsarkitektur.. Blir dette sektorens strategi for digitalisering? 13

14 Arbeidsgruppen Morten Dæhlen, dekan, Universitetet i Oslo, leder Berit Kjeldstad, prorektor, NTNU, Edda Johansen, førsteamanuensis, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grete Christina Lingjærde, direktør, FSAT Helge Moe, Plan- og utviklingsdirektør, Norsk helsenett Johannes Falk Paulsen, underdirektør, Universitetet i Oslo Lasse Lønnum, universitetsdirektør, UiT Norges arktiske universitet Lise Sofie Woie, direktør Norges idrettshøgskole Seunn Smith-Tønnesen, universitetsdirektør, Universitetet i Agder Morten Irgens, forskningsdirektør, Høgskolen i Oslo og Akershus Representant fra Norsk Student Union Petter Kongshaug, UNINETT, sekretariat 14

15 Vi har gode erfaringer! Samordnet opptak høgskoler på 130 studiesteder knyttet opp i løpet av vår-høst 1992 En «killer-app» for utbredelse av forsknings-/internett i Norge Høgskolereformen og KOMPAKT Stortinget besluttet i 1993 at 98 regionale høgskoler skulle omorganiseres til 26 statlige høgskoler fra 1. august Fortsatt ca 120 studiesteder Leveranser; nett 2 Mbit/sek, telefonnett med 104 sentraler og nummer, Oracle databasemaskin (TROFAST) og rammeavtaler for programvare Samarbeid Arbeidsdeling Konsentrasjon (Sammenslåing) (SAK(S)) 15

16 FEIDE, et eksempel på sektorspesifikk felleskomponent Sektorens autentiseringsløsning Basert på andre felleskomponenter, autoritative persondata fra FS (studenter) og LPS (ansatte) Stiller klare arkitekturkrav og det er etablert en styringsstruktur gjennom prioriteringsråd En suksesshistorie: Startet i 2000 som oppfølging av EU-prosjekt Operativ fra 2003, brukere i millioner pålogginger i millioner pålogginger i år 16

17 Andre eksempler på fellessatsninger GigaCampus - en sektor mange campus felles løsninger 17

18 Andre eksempler på fellessatsninger Eduroam trådløst nett overalt 18

19 Andre eksempler på fellessatsninger ecampus - Arkitektur for fleksibel læring og undervisning 19

20 Andre viktige felleskomponenter (fellestjenester/tjenestesamarbeid) Biblioteksystemer, ved BIBSYS Samordnet opptak og Felles studentsystem, FSAT Christin, Christin DataBase for Høyere utdanning, DBH, NSD Administrative systemer, BOTT og UNINETT Kan arkitektur og prinsipper for styring bidra til at alle felleskomponentene spiller enda bedre sammen? 20

21 Arkitekturarbeidet i sektoren Januar 2009: Rapport «STRATEGI, ORGANISERING OG STYRING av de felles administrative IT-systemene i universitets- og høgskolesektoren» (Aagedalsrapporten) Mars 2011: Rapport Samarbeid om IKT-arkitektur for statlige universitet og høgskoler Perioden august 2012 april 2013: Arkitekturrådet aktivt Etter dette i regi av IT-lederne ved universitetene med UNINETT som sekretariat 21

22 Virksomhetsarkitektur Strategi implementeres gjennom Virksomhetsprosesser støttes av Informasjonssystemer implementeres gjennom bruk av Teknologier 22

23 Om IKT-arkitekturprinsipper for UH-sektoren UH-spesifikk konkretisering av DIFI s arkitekturprinsipper: Tjenesteorientering, Interoperabilitet, Tilgjengelighet, Sikkerhet, Åpenhet, Fleksibilitet, Skalerbarhet Konsekvenser spesifisert på TOGAF s arkitekturområder: Virksomhet, applikasjon, data, teknologi Avhengigheter peker på enda mer konkrete tiltak 23

24 Om eksempeldokumentet Hvordan ble arkitekturprinsippene til og hva er hensikten? Arkitekturprinsippene illustrert gjennom brukseksempler Fokus på økt samarbeid gjennom: tjenesteorientering, interoperabilitet og tilgjengelighet Konkrete bruksområder: o o Studentopptak Unik UH-person identitet 24

25 Hvorfor benytte dette i sektoren? Prinsippene beskriver beste praksis Reduserer kompleksitet hos hver enkelt Færre applikasjoner som skal vedlikeholdes Færre og enklere integrasjoner, på færre plattformvarianter Harmonisert praksis muliggjør arbeidsfordeling gjennom samarbeid Harmonisering og samarbeid muliggjør stordriftsfordeler 25

26 Vi har fått til mye positivt til tross for lite felles styring Vi samarbeider i sektoren, deling av kompetanse og arbeidsgrupper Vi har lagd fellesløsninger som har vært suksessfulle Men i hovedsak avgrenset til infrastruktur- og systemløsninger Noe samarbeid om arbeidsprosesser Men, er dette tilstrekkelig for å ta ut de gevinster som strukturmeldingen etterlyser? Arkitektur og styringsprinsipper er viktig, vil strategiarbeidet bidra til mer fokus på dette? 26

27 Til slutt, vil vi lykkes med felles strategi? Vi har tradisjoner for å dele og samarbeide, både innenfor infrastruktur, systemer og innenfor arkitektur og resultatene er tatt i bruk Vi har selvsagt utfordringer i og med at institusjonene har sin autonomitet og at de konkurrerer på visse områder Kunnskapsdepartmentet er en aktiv eier og pådriver, institusjonene ønsker (i stor grad) selv strukturendringer, og IKT er en svært viktig muliggjører for disse endringene Vi trenger sterk digital ledelse! 27

28 Mer info: Strukturmeldingen: /id / Arbeidsgruppen for IKT-strategi, Feidebrukere i sektoren har lesetilgang på Agora, se: Takk for oppmerksomheten! 28

29 29