Revidering av fagskoleutdanningen aktivitetsbasert reiseliv. Sommer Som Vinter AS september 2012

Transkript

1 Revidering av fagskoleutdanningen aktivitetsbasert reiseliv Sommer Som Vinter AS september 2012

2 Utdanningssted: Sommer Som Vinter Studiesenter, Hemsedal Utdanningstilbud: aktivitetsbasert reiseliv Dato for vedtak: Utdanningslengde: Ett årig stedbasert utdanning Sakkyndige: Knut Skjesol og Pål Vinje Saksnummer: 11/274

3 Forord Foreliggende tilsynsrapport er resultat av NOKUTs revidering av fagskoleutdanningen aktivitetsbasert reiseliv ved Sommer Som Vinter AS. Revideringen ble utført som en del av NOKUTs tilsynsprogram Tilsynsrapporten består av både administrativ og faglig vurdering. Vurderingen ble oversendt Sommer Som Vinter AS for kommentar. Det ble foretatt en tilleggsvurdering av tilsvaret fra skolen, og den endelige konklusjonen etter tilleggsvurderingen er grunnlag for vedtak fattet av NOKUTs styre. Det har ikke vært tatt opp studenter til aktivitetsbasert reiseliv, og i denne revideringen har det derfor ikke vært mulig å vurdere dokumenterte resultater. Den sakkyndige komiteen har vurdert planen for utdanningstilbudet på samme måte som ved godkjenning av nye utdanninger. I tillegg har komiteen møtt representanter fra styret og ledelsen ved skolen. Sommer Som Vinter AS har tatt komiteens og NOKUTs tilbakemeldinger til etterretning. Skolen har levert en tilfredsstillende studieplan og beskrivelse av undervisningspersonell og infrastruktur tilfredsstiller gjeldende krav. NOKUT konkluderer med at aktivitetsbasert reiseliv oppfyller NOKUTs krav for godkjenning av fagskoleutdanning. Oslo, Terje Mørland direktør i

4 Innhold 1 Innledning Om institusjonen og studietilbudet som er revidert Bakgrunn for revidering Prosessbeskrivelse Kartlegging Redegjørelse Revidering Administrativ innledende vurdering Styringsordning og reglement Styret Reglement og studentenes rettigheter Oppsummerende konklusjon av tilbyders styringsordning og reglement Sakkyndig vurdering av utdanningstilbudet Komiteens oppsummering Læringsmål og kvalifikasjoner Faglig innhold Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer Eksamen og vitnemål Infrastruktur Oppsummerende vurdering og konklusjon fra de sakkyndige Institusjonens kommentarer Administrativ tilleggsvurdering Reglement Sakkyndig tilleggsvurdering Læringsmål (kriterium 2) Utdanningstilbudets relevans (kriterium 3) Planen for utdanningstilbudet (kriterium 6) Utdanningstilbudets innhold (kriterium 7) Undervisningsformer og arbeidsmetoder (kriterium 8) ii

5 7.6 Undervisningspersonalets størrelse (kriterium 11) Undervisningspersonalet (kriterium 12) Eksamens- og vurderingsordningene (kriterium 13) Undervisningslokalene (kriterium 15) IKT- tjenester (kriterium 16) Tilgang på aktuell informasjon (kriterium 17) Komiteens endelige konklusjon Vedtak Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg iii

6 1 Innledning NOKUT er i lov og forskrift gitt i oppgave å føre tilsyn med all eksisterende høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge. NOKUTs styre fattet vedtak om revidering av fagskoleutdanningen aktivitetsbasert reiseliv ved Sommer Som Vinter AS. Rapporten vil innledningsvis gi en kort beskrivelse av prosessen som har funnet sted i forkant av revideringen og av selve revideringsprosessen i del 1 og del 2. Del 3 inneholder en administrativ vurdering av styringsordning, reglement og system for kvalitetssikring. Del 4 inneholder den sakkyndige vurderingen av studietilbudet. De neste delene inneholder institusjonens kommentarer, administrativ og sakkyndig tilleggsvurdering og NOKUTs vedtak. 1.1 Om institusjonen og studietilbudet som er revidert Sommer Som Vinter AS, også kalt SSV, ble startet som et privat utdanningssenter i Skolen har hatt hovedfokus på utdanning av ski og aktivitetsledere. Utdanningen aktivitetsbasert reiseliv har tidligere vært drevet med godkjenning fra Statens lånekasse. NOKUT godkjente aktivitetsbasert reiseliv som en ettårig stedbasert fagskoleutdanning i vedtak av (saksnr. 07/84). Vedtaket gjelder for lærestedet Hemsedal. Tilbyder benytter ulike steder for praktisk trening i løpet av skoleåret. Utdanningen er godkjent etter bestemmelsene som var gjeldende før : Sommer Som Vinter AS har ikke tatt opp studenter til aktivitetsbasert reiseliv etter at utdanningen ble godkjent som fagskoleutdanning. Tilbyder begrunner dette med at de har et ønske om å få godkjent en fagskoleutdanning til, før de tar opp studenter til aktivitetsbasert reiseliv. Ved å starte to studier samtidig, vil de kunne oppnå samdriftsfordeler knyttet til flere studenter og mer effektiv bruk av administrasjon, lærekrefter og infrastruktur. Sommer Som Vinter AS søkte NOKUT om godkjenning av fagskoleutdanningen snøsport- ski og snowboard til søknadsfristen 15. september Utdanningen er et halvårig stedbasert tilbud. I den innledende vurderingen av søknaden så NOKUT at det måtte gjøres endringer om opptak i reglementet. Det ble vurdert at det var nødvendig med en sakkyndig vurdering av opptakskravene, og det ble oppnevnt sakkyndig komité for vurdering av søknaden. Tilbyder fikk anledning til å gjøre nødvendige endringer i styringsordning og reglement i løpet av tilsvarsrunden, men NOKUT fant ikke endringene i reglementet tilfredsstillende. NOKUT har i brev av gitt tilsagn om godkjenning av utdanningen. Den sakkyndige vurderingen av utdanningen er positiv, men det må gjøres nødvendige endringer i reglementet før NOKUT kan fatte vedtak om godkjenning. Tilsagnet om godkjenning er gyldig frem til Tilbyders system for kvalitetssikring ble godkjent av NOKUT i forbindelse med søknaden om fagskoleutdanningen snøsport- ski og snowboard. I og med at aktivitetsbasert reiseliv ikke er igangsatt, vil ikke tilbyders bruk av systemet for kvalitetssikring bli vurdert i denne revideringen. 1

7 NOKUT har gjennomgått tilbyderes hjemmesider, og det blir ikke gitt informasjon som kan føre til misforståelse om bruk av fagskolebegrepet Tabell 1 Utdanningstilbud Informasjonen som fremkommer i denne tabellen vil bli omtalt i den faglige vurderingen. Utdanningstilbudets navn Aktivitetsbasert reiseliv Lærested Sommer som Vinter studiesenter Hemsedal, Risør, Holmsbu, Badgastein Tilbys utdanningen på hel- og/eller deltid Heltid Tilbudets varighet på heltid (i år) 1 Totalt antall forventede arbeidstimer for studentene Antall fagskolepoeng Antall studenter utdanningen er dimensjonert for Totalt årsverksinnsats for undervisningspersonalet knyttet til utdanningstilbudet. Forholdstall lærer/student Reiselivsorganisasjon og guiding, 4 uker 150 timer Sjøsport, 4 uker 150 timer Aktivitetslære, 6 uker 225 timer Fjellsport, 6 uker 225 timer Snøsport, uker, 860 timer Totalt; 1610 timer Dette omfatter alle lærerstyrt og veiledet undervisning, all praksis og beregnet egenarbeid for studentene samt prøver og eksamener gjennom studieåret. Snøsport har 35 timer i uka i gjennomsnitt. De andre fagene har 37,5 timer i uka i gjennomsnitt. 50 3,95 årsverk Dette varierer fra 1:4 ved førsteinnføring i klatring (fjellsport), 1:6 ved rafting (fjellsport), 1:8-10 ved alpint (snøsport) 1:10 ved livredning (sjøsport) til 1: ved teori i alle fag Organisasjonskart 2

8 2 Bakgrunn for revidering 2.1 Prosessbeskrivelse NOKUTs tilsynsmodell er organisert i tre trinn, kartlegging, redegjørelse og revidering. Figur 1. Tilsynsmodellen Utvelgelsen av hvilke studier og institusjoner som kartlegges kan være bestemt ut fra en tematisk prioritering, og/eller informasjon fra annen virksomhet. Det kan også være bekymringsmeldinger som NOKUT har mottatt som utløser kartleggingen. Hvis kartleggingen gir indikasjoner på sviktende kvalitet, vil det innledes en redegjørelsesfase der tilbyder blir bedt om å dokumentere konkrete forhold etter anvisning fra NOKUT. Når denne dokumentasjonen er vurdert vil det tas en avgjørelse av om utdanningstilbudet går videre til en revideringsfase. Nedenfor finnes en beskrivelse av prosessen med kartleggingen, redegjørelsen og revideringen av aktivitetsbasert reiseliv ved Sommer Som Vinter AS. 2.2 Kartlegging Som følge av revideringen av fagskoleloven i 2007, har det kommet flere nye krav til tilbyderne av fagskoleutdanninger. Blant annet skal alle som tilbyr fagskoleutdanning ha et styre på minst fem personer. Det er også et krav at tilbydere av godkjent fagskoleutdanning som ikke helt ut er eid av staten, fylkeskommune eller kommune, skal være registrert i Enhetsregisteret. NOKUT har derfor hatt behov for å oppdatere oversikter over godkjente fagskoleutdanninger opp mot disse nye kravene i fagskoleloven. I 2010 ble alle fagskoler bedt om å fylle ut et kartleggingsskjema. Det ble sendt ut brev om kartlegging av fagskoleutdanninger til alle fagskoletilbydere Det ble sendt purring til 3

9 tilbydere som ikke hadde svart Tilsynet med utdanningen ved Sommer Som Vinter AS ble satt i gang fordi tilbyder ikke hadde svart på kartleggingsundersøkelsen. 2.3 Redegjørelse Sommer Som Vinter AS ble varslet om at NOKUT opprettet tilsyn med deres fagskoleutdanning i brev datert Tilbyder ble bedt om sende NOKUT utfylt kartleggingsskjema og dokumentasjon på system for kvalitetssikring, styringsordning og reglement innen 1. september Tilbyder fikk utsatt fristen for innlevering av dokumentasjon til , fordi de allerede var i gang med å revidere dokumentasjonen i forbindelse med ny søknad om fagskoleutdanning. En representant fra Sommer Som Vinter AS deltok på søkerseminar og et møte som NOKUT holdt for å informere tilbydere som det var blitt opprett tilsyn med, om krav til styringsordning, reglement og kvalitetssikringssystem. Det var noe mangler i den mottatte dokumentasjonen. Tilbyder fikk skriftlig tilbakemelding og anledning til å sende NOKUT revidert dokumentasjon i forbindelse med behandlingen av søknaden om snøsport- ski og snowboard. 2.4 Revidering Revidering av utdanningstilbudet ved Sommer Som Vinter AS ble utløst på bakgrunn av NOKUTs mistanke om sviktende kvalitet. Reglementet var ikke tilfredsstillende og NOKUT vurderte at det var behov for å vurdere om aktivitetsbasert reiseliv tilfredsstiller kravene til gjeldende bestemmelser for godkjent fagskoleutdanning. Revideringsfasen ble innledet med at Sommer Som Vinter AS mottok mal for egenrapportering i brev av 13. januar Frist for innlevering av egenrapporteringene ble satt til 2. mars Sakkyndig komité ble oppnevnt i februar 2012 og har bestått av: Førstelektor Knut Skjesol, Høgskolen i Nord- Trøndelag Høgskolelektor Pål Vinje, Høgskolen i Nesna NOKUT valgte å oppnevne en sakkyndig komité uten studentrepresentant, fordi utdanningen som revideres ikke er startet opp. Studenter er med i revideringskomiteene fordi de har sakkyndig kompetanse på å vurdere kvalitet i studiets grenseflater mot studentene, for eksempel undervisning, infrastruktur, vurdering av studentene og faktisk gjennomføring av tilbudet. I revidering av studier som ikke har vært i drift kan det nødvendigvis ikke foreligge dokumentasjon på disse forholdene. Det er derfor nærliggende å ha samme komitésammensetning som for godkjenning av nye studier. For nærmere presentasjon av komiteen og deres mandat, se vedlegg 1 og 2. I stedet for å holde institusjonsbesøk, innkalte NOKUT den sakkyndige komiteen og representanter fra institusjonens ledelse og styret til møte i NOKUTs lokaler. Møtet ble avholdt Formålet med møtet var at den sakkyndige komiteen ville få anledning til å stille avklarende spørsmål og institusjonen kunne redegjøre for uklarheter i den innsendte egenrapporten. Vurderingene i denne rapporten er gjort på grunnlag av egenrapporten med tilhørende dokumentasjon og informasjon fra møtet med institusjonen. 4

10 3 Administrativ innledende vurdering 3.1 Styringsordning og reglement Tilbydere av fagskoleutdanning må kunne legge frem dokumentasjon som viser at følgende bestemmelser er tilstrekkelig ivaretatt: 3.2 Styret skal ha en sammensetning på minst fem medlemmer. Det må fremgå hvordan representantene fra studentene og ansatte velges, og hvilke rettigheter disse representantene har i styret. er ansvarlig for at studentene får det utdanningstilbudet som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, at alle vilkår for eventuelle statlige tilskudd overholdes og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler. er ansvarlig for at de opplysninger som blir gitt NOKUT og utdanningssøkende, er korrekte og fullstendige. ansetter den administrative og faglige ledelsen. er ansvarlig for det overordnede læringsmiljø, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet som Arbeidstilsynet fører tilsyn med, og samarbeid om det med eventuelt studentorgan. har det overordnede ansvaret for at det foreligger en plan for innholdet i utdanningen og hvordan den gjennomføres. har ansvar for selv å behandle klager eller for å oppnevne særskilt klagenemnd. Det skal være fastsatt rutiner for klagebehandling. Sammensetningen av og kompetansen til en eventuell klagenemnd skal være fastsatt. NOKUT har foretatt en vurdering av styrets sammensetning og ansvar ut fra mottatt dokumentasjon mottatt Vurdering Styrets ansvar for fagskoleutdanningen fremgår klart av styrevedtektene, og dekker de forhold de er pålagt å ta ansvar for etter fagskoleloven og NOKUTs retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning. Konklusjon Ja, styreordningen er funnet tilfredsstillende. 3.3 Reglement og studentenes rettigheter Det skal foreligge reglement slik at vedtak som tilbyder fatter angående studenter, følger reglene i forvaltningsloven. Det må klart komme frem i reglementet hvem som fatter vedtak (i første instans) og hvordan en klage behandles. Reglementene skal også være slik utformet at de sikrer lik og upartisk behandling, og at studentene forstår om de er rett behandlet eller ikke. Følgende forhold må være dekket: 5

11 hvordan og hvem som gjennomfører opptak av studenter (opptaksreglement). Opptakskrav, eventuelle tidsfrister og regler for rangering av de kvalifiserte søkerne må fremgå. hvordan vurdering av realkompetanse for opptak gjennomføres, herunder hvem som fatter vedtak. hvordan prøving og vurdering foretas, og gjennomføres, og hvordan resultatet av prøving og vurdering dokumenteres (eksamensreglement). hvordan klager fra studenter på sensur/vurdering (kan være i eksamensreglementet) og andre vedtak behandles, herunder frister som tilfredsstiller forvaltningslovens krav. Andre forhold som må reguleres dersom tilbyder ønsker å iverksette slike tiltak: tydelige bestemmelser for eventuelle disiplinære sanksjoner, herunder vilkår for og krav til begrunnelse for bortvisning, eller andre disiplinærsanksjoner prosedyre for behandling av klage på eventuelle vedtak om disiplinære sanksjoner, hvilken støtte/hjelp en student har rett til under slike klagesaker, for eksempel å ha med seg en studenttillitsvalgt, må fremgå. muligheten til å gi fritak for deler av utdanningstilbudet, etter søknad fra en student på grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig utdanning fritak gis på grunnlag av realkompetanse, der både prosedyre og krav til dokumentasjon må beskrives. for alle enkeltvedtak gjelder at klagemuligheten må fremgå. NOKUT har foretatt en vurdering av tilbyders reglement ut fra den dokumentasjonen som er vedlagt den mottatte egenrapporten. Vurdering Opptak Tilbyder har tidligere fått tilbakemelding om å tydeliggjøre kravene til realkompetanse. Det er gjort endringer i reglementet slik at timetall i engelsk, norsk og matematikk for de ulike programfagene nå fremkommer. Det er føyd til at søkere må dokumentere sine kvalifikasjoner tilsvarende det formelle opptakskravet. Det kan likevel se ut som om det kun er kunnskaper i norsk, engelsk og matematikk som vektlegges ved vurdering av realkompetanse, da dette er de realkompetansekravene som er listet opp i reglementet. Elever som har fullført videregående opplæringen innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget, idrettsfag eller service og samferdsel, har opparbeidet mye mer og kanskje viktigere kompetanse enn kunnskaper i norsk, engelsk og matematikk. Tilbyder må finne frem til hvilken kjernekompetanse fra de aktuelle programfagene som er viktigst for opptak til fagskoleutdanningene. Det må lages tydelige retningslinjer som nevner hvilke andre typer erfaringer som anses som relevant og som kan erstatte videregående opplæring. Dette kan dreie seg om annen utdanning, arbeidserfaring, relevant praksis eller relevant frivillig arbeid. Dersom tilbyder finner at aktuelle søkere tilfredsstiller kravene til realkompetanse, kan disse søkerne rangeres etter samme kriterier som søkere som fyller de formelle opptakskravene. 6

12 Disiplinære sanksjoner I forrige vurdering av reglement skrev NOKUT at tilbyder måtte avklare hvilke brudd på reglementet som kan føre til utestengning. I det forrige reglementet var det en bestemmelse om at brudd på norsk lov eller skolens reglement kunne føre til utestengelse. Det var det listet opp en rekke plikter slik som gode arbeidsvaner, helse, og fravær. Ut fra dette stilte NOKUT spørsmål ved om studenter som hadde glemt å gi beskjed ved fravær eller latt være å kjøpe en lærebok kunne risikere å bli utestengt. I det reviderte reglementet er det spesifisert at studenter som ikke har gitt melding om fravær eller ikke gitt melding om at arbeid ikke blir utført til avtalt tid, vil bli utestengt fra klasse eller gruppe i inntil fem dager. Denne bestemmelsen står i forholdsvis sterk kontrast til bestemmelsen i 24 hvor oppfølging ved fravær beskrives. Tilbyder bør vurdere om det er hensiktsmessig å bortvise studenter som ikke har gitt melding om fravær eller forsinket utført arbeid. 3.4 Oppsummerende konklusjon av tilbyders styringsordning og reglement Styringsordning er funnet tilfredsstillende. Reglementet dekker ikke de forhold NOKUT etterspør, jf. NOKUTs retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning, kapittel 5. Tilbyder må lage tydeligere retningslinjer for vurdering av realkompetanse. Tilbyder bør vurdere om det er hensiktsmessig å bortvise studenter som ikke har gitt melding om fravær eller forsinket utført arbeid. 7

13 4 Sakkyndig vurdering av utdanningstilbudet Kriteriene i dette kapittelet, 1-18, er likeverdige. Det vil si at de sakkyndige må finne at alle kriteriene er tilfredsstillende oppfylt for at utdanningstilbudet skal kunne godkjennes som fagskoleutdanning. Kriteriene står skrevet i NOKUTs retningslinjer kapittel 7. Kriterium 5, om nasjonale krav, er irrelevant og derfor ikke vurdert. Teksten i dette kapittelet er de sakkyndiges vurdering. Der det forekommer «Vi», er det et uttrykk for de sakkyndige. 4.1 Komiteens oppsummering I den innledende vurderingen kom komiteen frem til at 11 av i alt 17 faglige kriterier ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder læringsmål (kriterium 2), utdanningstilbudets relevans (kriterium 3), plan for utdanningstilbudet (kriterium 6), utdanningstilbudets innhold (kriterium 7), undervisningspersonalets størrelse (kriterium 11), undervisningspersonalets kompetanse (kriterium 12), eksamens og vurderingsordningene (kriterium 13), undervisningslokalene (kriterium 15), IKTtjenester (kriterium 16) og tilgang på aktuell informasjon (kriterium 17). Komiteen har vurdert at målene for utdanningstilbudet må presiseres og avgrenses. Dette har vært utslagsgivende for underkjenning av flere kriterier. 4.2 Læringsmål og kvalifikasjoner Utdanningstilbudets navn (kriterium 1) «Utdanningstilbudets navn skal være dekkende for innholdet og den yrkeskompetansen utdanningstilbudet gir.» Presentasjon Aktivitetsbasert reiseliv er i denne utdanningen en fellesbetegnelse på et studie som gir kompetanse som guide, instruktør eller tilrettelegger innenfor fagene snøsport ski og snowboard, fjellsport, sjøsport, aktivitetslære og reiselivsorganisasjon og guiding. Vurdering Navnet aktivitetsbasert reiseliv peker mot ett praktisk studium der studentene får opplæring i ulike aktiviteter. Disse aktivitetene vil studentene få bruk for når de skal tilrettelegge for opplevelser i reiseliv. Navnet synes å være dekkende for utdanningstilbudet. Konklusjon Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 8

14 4.2.2 Læringsmål (kriterium 2) «Læringsmål skal gjelde for hele utdanningstilbudet og beskrive forventet oppnådde kvalifikasjoner, spesifisert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kvalifikasjonene må være på tertiært nivå, det vil si på nivået over det som oppnås i videregående opplæring.» Presentasjon Studiet har fem fagplaner, - sjøsport, snøsport, fjellsport, reiselivsorganisasjon og guiding og aktivitetslære. Læringsmålene for hvert fag står beskrevet i de ulike fagplanene. Det er ikke utarbeidet læringsmål som gjelder for hele studietilbudet. I faget snøsport beskrives overordnede mål og kvalifikasjoner som: Faget skal gi studentene grunnlag for å arbeide som guide, trener, instruktør og skilærer i nybegynnersegmentet for ulike grupper i snøsport. Delmål er knyttet til kunnskap, ferdighet og kompetansemål. Teoretiske kunnskaper er skiteknikk, metodikk og sikkerhet. Ferdighetsmålet er knyttet til egenferdighet i de ulike ski- og snowboard-disipliner. Kompetanse og ferdighetsmålene er sentrale ferdigheter knyttet til utøvelsen av guideyrket inne ski og snowboard i alpinbakke. I faget sjøsport beskrives kvalifikasjoner som å utvikle kompetanse i å tilrettelegge og veilede i trygge aktiviteter ved og på sjøen. Teoretiske kunnskaper er blant annet knyttet til kravene til båtførerprøven. Ferdighetsmålet er knyttet til livredning i sjøen, enkel ferdsel med seilbåt og motorbåt og enkle øvelser og aktiviteter til bruk ved sjøen. Generell kompetanse er knyttet til handlingskompetanse til å gi aktiviteter og opplevelser i sjøsport. I faget fjellsport skal det gis kompetanse til å guide grupper i fjellsport. Kunnskapsmål er knyttet til metodesett og sikkerhetsregler. Ferdighetsmål er knyttet til grunnleggende egenferdighet i fjellsport, som å utføre førstehjelp, guiding og tilrettelegging. Generell kompetanse er her å kunne ta i bruk destinasjonens natur, kulturhistorie, og med basis i fjellsport, å kunne gi gjesten naturopplevelser som kan danne grunnlaget til positive holdninger til naturen. I faget reiselivsorganisasjon og guiding skal studentene utvikle egenferdighet og kunnskap i faget slik at de kan arbeide som guider og reiseledere for reiselivsbedrifter som har vinterdestinasjoner, sommerdestinasjoner og bussreiser som tilbud. Kunnskapsmålene er knyttet til kunnskap om reisemålet, aktuelle forsikringer og ha kjennskap til de viktigste sykdommene som kan oppstå på reisemålet. Ferdighetsmål er her å kunne planlegge utflukter til reisemålet. Den generelle kompetanse er å kunne forebygge og håndtere ulykker og sykdom i forbindelse med guiding. Videre det å kunne anvende kunnskap om reiselivspsykologi og service. I faget aktivitetslære skal studentene utvikle egenferdighet i ledelse av aktiviteter og arrangement. De skal med basis i aktivitetslære oppnå kompetanse til å guide grupper slik at det gir gjesten gode opplevelser i aktivitetsbasert reiseliv. Kunnskapsmålene er her det å kjenne grupper av gjester sine behov ved aktiviteter og arrangement. Kunnskap om det å planlegge og gjennomføre arrangement. Det å ha praktiske ferdigheter i sikkerhet og førstehjelp. Videre det å få erfaring med å planlegge, gjennomføre, lede og evaluere arrangement. Den generelle kompetansen er knyttet til grunnleggende teknikker for markedsføring og salg av aktiviteter og arrangement. 9

15 Vurdering Utdanningen er beskrevet i fem ulike fagplaner. Det kan virke som om utdanningen er satt sammen av fem kurs, og det er ikke redegjort for hvilken samlet kompetanse studentene skal ha etter fullført utdanning. De fem ulike fagplanene må samles til én studieplan, med ulike emneplaner. Studieplanen må inneholde en generell innledende del hvor yrkeskompetansen som studiet gir beskrives. Her må også hovedmål for studiet inngå. I faget snøsport er overordnede mål og kvalifikasjon dekkende og presis. Målene synes å favne de sentrale kunnskaper, ferdigheter og kompetanser til å utdanne seg til en god skiinstruktør for nybegynnere i en alpinbakke. I fagene sjøsport og fjellsport må det være en klarere avgrensning av kvalifikasjon i forhold til mål. Målene gir ikke god nok kvalifikasjon til å guide og veilede aktivitet på sjøen og i fjellet. I faget fjellsport må tilbyderen være mer presis med hensyn til hva som er grunnleggende ferdigheter i fjellsport. I sjøsport må det gis en nærmere presisering av hva som er handlingskompetanse knyttet til opplevelser og aktiviteter i sjøsport. I fagene Reiselivsorganisasjon og guiding og Aktivitetslære synes overordnede mål å være dekkende. Målene synes å dekke sentrale kunnskaper, ferdigheter og kompetanser til det å være reiseleder. De to fagplanene er svært like med tanke på mål og kompetanseutvikling. Særlig knyttet til planlegging og gjennomføring av utflukter og arrangement, samt det å håndtere ulykker, sykdom og førstehjelp. Her bør en vurdere å sammenfatte de to fagene i en fagplan/emneplan og til ett fag. For å få kompetanse til å planlegge og gjennomføre utflukter og arrangement synes det viktig å kunne forhandle fram avtaler, sette oppbudsjett og utføre salg. I fagplanen reiselivsorganisasjon og guiding står det ikke noe om dette. Derfor må en ha med målformuleringer knyttet til dette i denne fagplanen. Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må: utarbeide en klarere avgrensning av kvalifikasjon som fagene sjøsport og fjellsport gir presisere hva som menes med grunnleggende ferdigheter i fjellsport presisere hva som er handlingskompetanse knyttet til opplevelser og aktiviteter i sjøsport samle de fem ulike fagplanene til en studieplan med en felles innledende del utarbeide mål om det å kunne forhandle fram avtaler, sette opp budsjett og utføre salg i planen Reiselivsorganisasjon og guiding Tilbyder bør sammenfatte de to planene Reiselivsorganisasjon og guiding og Aktivitetslære til en emneplan med felles målformuleringer Utdanningstilbudets relevans (kriterium 3) «Tilbyder skal synliggjøre at utdanningstilbudet har relevans i forhold til nærings- og samfunnsliv.» 10

16 Presentasjon Studiet tar sikte på en bransjerettet opplæring i aktivitetsbasert reiseliv. Da tilbyder søkte om godkjenning av utdanningen, ble det vist til et sitat fra en mail til skolen fra spesialkonsulent Bente Bjerknes, 24. nov 2006 ved Utviklingsavdelingen, nærings- og nyskapningsseksjonen i Buskerud fylkeskommune. «Som avtalt sender jeg over kommentarer om Reiselivsstrategiens tema på Kompetanse og fordypning. Reiselivsstrategien sier på side 22 under satsningsområdet kompetanse at det pr i dag mangler en utdanning på nivået mellom høgskole og videregående skole. Her mener reiselivsnæringene at det mangler utdanningsmuligheter som er praktisk orientert, men med sterkere innslag av faglighet og kompetanse som er direkte anvendbart i bedriftene enn dagens utdanning. Særlig ser man behovet knyttet til drifting av aktiviteter, overnattingssteder og noe på mat. Det man etterspør er en utdanning som er mer praktisk orientert enn høgskoleutdanningen, og med case og klarer problemstillinger fra bedrifter. Det er også ønskelig med utplassering i bedrift i opplæringsperioden for å gi en praktisk erfaring. Denne type utdanning hadde vi tidligere innenfor hotell med den såkalte hotellfagskolen i Stavanger - denne var praktisk orientert men er nå en del av en vanlig høgskole/universitetsutdannelse og det praktiske har falt ut til fordel for teori. Vi mener det er et gap i forhold til bedriftenes behov og det som tilbys i dag, og i den forbindelse ønsker vi å gripe fatt i dette i oppfølging av reiselivsstrategien for Buskerud.» Tilbyders oppfatning er at Bjerknes sine uttalelser fremdeles har gyldighet og at behovet for en praktisk orientert utdanning i aktivitetsbasert reiseliv, som er direkte anvendbar i bedriftene, har økt aktualitet. I faget snøsport - ski og snowboard er studentene utplassert i betalt praksis, og det har ifølge tilbyder vært stor etterspørsel fra skiskoler som ønsket å tilby studenter praksisplass. Tilbyder har i dag svært mange deltakere på korte kurs i ski og snowboard i regi av DNS og NSF, samt ulike arrangementer og leirer. De opplever at det stadig er etterspørsel om oppstart av utdanningene aktivitetsbasert reiseliv og snøsport ski og snowboard. Vurdering Tilbyder viser til at det er behov for en praktisk utdanning rettet mot reiselivsnæringen og at det har vært stor etterspørsel fra skiskoler som ønsket å tilby studenter praksisplass. Aktivitetsbasert reiseliv fremstår som en praktisk rettet utdanning, men det er uvisst hvilken kompetanse studentene skal ha etter fullført utdanning. Dette er omtalt under kriterium 2 og 6. Vi kan ikke vurdere hvorvidt utdanningen er relevant for nærings og samfunnsliv uten at det er utarbeidet hovedmål for utdanningen. Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må utarbeide hovedmål for utdanningen i innledende del i studieplanen, slik at yrkeskompetansen synliggjøres, se kriterium 2 og 6. 11

17 4.2.4 Opptakskrav (kriterium 4) «Opptakskravet skal samsvare med det faglige innholdet og de læringsmål som utdanningstilbudet bygger på. Utdanninger i fag/fagområde som på videregående opplæringsnivå ender med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, skal på fagskolenivå bygge på fag- eller svennebrevet, yrkeskompetansen eller tilsvarende realkompetanse. Realkompetansevurdering av søkere skal skje etter gitte retningslinjer som inneholder informasjon om hvilke fag og kvalifikasjoner i det formelle opptaksgrunnlaget som vurderes og hvordan nivået på kvalifikasjonene i realkompetansesammenheng fastsettes.» Presentasjon For opptak kreves at søkeren har fullført videregående opplæring inne ett av programområdene: Barne- og ungdomsarbeider, Idrettsfag eller Service og samferdsel (Reiseliv). Realkompetansekravet er at søker må dokumentere sine kvalifikasjoner tilsvarende formelle opptakskrav. Vurdering Utdanningen bygger videre på fag fra videregående skole som er knyttet oppimot arbeid med idrettslige aktiviteter, reiseliv og det å arbeide med barn og ungdom. Fagene synes her å være dekkende for en utdanning som tar sikte på å utdanne guider i aktivitetsbasert reiseliv. Realkompetansevurderingen skjer etter gitte retningslinjer. Konklusjon Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 4.3 Faglig innhold Planen for utdanningstilbudet (kriterium 6) «Planen for utdanningstilbudet skal beskrive utdanningstilbudet som en helhet og må: inneholde navn, mål, omfang, faglig innhold - herunder praksis, lærestoff, undervisningsformer og arbeidsmetoder lærerstøttet undervisning og selvstudier/egenarbeid, forventet arbeidsmengde for studentene og vurderingsordninger. beskrive sammenhengen mellom de forskjellige fag, deler og kvalifikasjoner som inngår eller kan inngå i utdanningstilbudet. være utformet slik at studentene kan kontrollere at de får det utdanningstilbudet de er lovet.» 12

18 Presentasjon Utdanningstilbudet beskrives gjennom fem ulike fagplaner. De er sjøsport, fjellsport, snøsport - ski og snowboard, aktivitetslære, reiselivsorganisasjon og guiding. Hver av de ulike fagplanene har sine hovedmål. I tilbyders beskrivelse står det at begrepet reiseliv er i vår utdanning en fellesbetegnelse på en person som har kompetanse som guid [sic], instruktør eller tilrettelegger innenfor fagene snøsport - ski og snowboard, fjellsport, sjøsport, aktivitetslære og reiselivsorganisasjon og guiding. Det er ikke utarbeidet en studieplan hvor hovedmålene for hele utdanningen inngår. Hovedmålet i snøsport er å gi studentene grunnlag for å arbeide som guide, trener, instruktør og skilærer i nybegynnersegmentet, for ulike grupper i snøsport. I sjøsport er hovedmålet å utvikle studentenes kompetanse i å tilrettelegge og veilede i trygge aktiviteter ved og på sjø. I fjellsport er hovedmålet å gi studentene kompetanse til å guide grupper i fjellet. Hovedmålene i de to fagplanene reiselivsorganisasjon og guiding og aktivitetslære er knyttet til planlegging og gjennomføring av utflukter og arrangement. I møtet med representanter fra tilbyder, kom det frem at studentene ikke får kompetanse til å guide i farefullt terreng. Det ble sagt at skolen er opptatt av hva de ikke kan gjøre, slik at studentene forstår at de har en begrenset kompetanse. De brukte betegnelsen folkeguide om kompetansen som studiet gir. En folkeguide vil her si en som tilrettelegger og planlegger utflukter og arrangement, og leier inn aktuelle instruktører til ulike aktiviteter. På alpinski i alpinbakke kan de selv være instruktører. Ifølge fagplanene er snøsport totalt normert til 860 arbeidstimer. Faget sjøsport har en varighet på 4 uker. Faget fjellsport en varighet på 6 uker. I reiselivsorganisasjon og guiding står det at kurset i reiseledelse er på 70 timer. I aktivitetslære har faget en varighet på seks uker. I egenrapporten er forventede arbeidstimer for studentene oppgitt til 150 timer i reiselivsorganisasjon og guiding, 225 timer i aktivitetslære, 225 timer i fjellsport, 150 timer i sjøsport og 860 timer snøsport. Den totale arbeidsmengden er beregnet til 1610 timer. Vurdering Hovedmålene i sjøsport og fjellsport må ha klarere avgrensning. Det er ikke samsvar mellom omfang og innhold i disse to fagene og hovedmålene. Det er viktig å påpeke at selv om en har en innføring i ulike aktiviteter i sjøsport og fjellsport får en ikke kompetanse til å guide, instruere og sikre trygg ferdsel for grupper i disse aktivitetene. Her må en klargjøre avgrensning av kompetansen og kvalifikasjoner som studentene får i studiet. Litteraturlisten i sjøsport synes å være lite omfattende. Her er to bøker, en bok knyttet til Båtførerprøven og ett kompendium i Sjøsport på 26 sider. Det må være mer litteratur knyttet til de ulike aktivitetene ved og på sjø. Omfanget av studiet i de fem fagplanene er skrevet på ulike måter. I to fagplaner brukes betegnelsen timer mens i tre fagplaner brukes betegnelsen uker. I egenrapporten er det vist til antall forventede arbeidstimer for studentene innen alle emnene. Det må utarbeides en felles betegnelse for omfanget av alle fem emnene i studieplanen. Som vist til i kriterium 2, er det viktig for å planlegge og gjennomføre utflukter å tilegne seg kompetanse til å forhandle fram avtaler, sette opp budsjett og utføre salg. Disse emnene må inn som en 13

19 viktig del i fagplanen reiselivsorganisasjon og guiding. En må derfor få inn målformuleringer og innhold knyttet til disse emnene i denne fagplanen. De fem fagplanene må samles til en studieplan. Planen må ha en ha en innledende del hvor yrkeskompetansen til studiet som helhet blir klargjort. Sammenhengen mellom de forskjellige fag, deler og kvalifikasjoner som inngår i utdanningstilbudet, må beskrives i studieplanen. Det må lages klare avgrensninger knyttet til det å guide i farefullt terreng. Det må klargjøres hvilken kompetanse folkeguiden innehar, med avgrensninger. Slik planene er utformet i dag, kan ikke studentene kontrollere at de får det utdanningstilbudet de er lovet. Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må: tilføre mer litteratur knyttet til emnet Sjøsport gjøre en klarere avgrensning av hovedmålene og kvalifikasjonene i sjøsport og fjellsport, se også kriterium 7 ha en fellesbetegnelse på omfanget av de ulike emnene få inn målformuleringer og innhold knyttet til det å forhandle fram avtaler, sette opp budsjett og utføre salg i emnet reiselivsorganisasjon og guiding samle de fem fagplanene til en studieplan med en innledende del hvor yrkeskompetansen som studiet gir blir klargjort, se kriterium 2, 3 og Utdanningstilbudets innhold (kriterium 7) «Utdanningstilbudets innhold skal være dekkende og relevant for å nå læringsmålene og aktuell i forhold til utviklingen innen yrkesfeltet.» Presentasjon Utdanningstilbudets innhold beskrives i 5 fagplaner. Fagplan 1 Fjellsport. Studentene skal med basis i fjellsport gis kompetanse til å guide grupper i aktivitetsbasert reiseliv. Innholdet er knyttet til sikkerhet og førstehjelp, vannaktiviteter, klatring og tau-aktiviteter, toppturer og downhillsykling og leirliv. Fagplan 2 Sjøsport. Studentene skal her tilegne seg kompetanse til å tilrettelegge og veilede i trygge aktiviteter ved og på sjø. Innholdet er her sjø og strandaktiviteter, sikkerhet til sjøs, seiling, sjøkjøkken og arrangementer ved sjø. 14

20 Fagplan 3 - Snøsport ski og snowboard. Emnet skal gi studentene grunnlag for å arbeide som guide, trener, instruktør og skilærer i nybegynnersegmentet for ulike grupper i snøsport. Innholdet er knyttet til grenene alpint, snowboard, nordisk og telemark. Fagplan 4 - Reiselivsorganisasjon og guiding. Med basis i faget skal studentene kunne arbeide som guider og reiseledere for reiselivsbedrifter som har vinterdestinasjoner, sommerdestinasjoner og bussreiser som reisetilbud. Innholdet er knyttet til reiseledelse og guiding Fagplan 5 Aktivitetslære. Emnet gir opplæring i å utvikle, markedsføre, selge og gjennomføre arrangementer, aktivitetsledelse på leirskole og aktivitets veileder på destinasjonen. Emnet tar for seg aktivitetsdidaktikk, arrangementsledelse, sikkerhet og førstehjelp og markedsføring og salg av aktiviteter. Vurdering Som beskrevet i kriterium 2, 3 og 6, må det utarbeides en felles studieplan med en innledende del. Slik fagplanene fremstår nå, er det uklart hvilken kompetanse studiet gir samlet sett. Det må være en innledende del der en beskriver kompetansen og yrkesrolle med avgrensninger. Uten denne avgrensningen er det vanskelig å vurdere om innholdet er dekkende i forhold til den kompetansen studiet gir. Som vist til i kriterium 6, kom representantene fra tilbyder inn på at studentene ikke får kompetanse til å guide i farefullt terreng. De sa at det er viktig å klargjøre for studentene at de får en begrenset kompetanse. Ifølge fagplanen i fjellsport skal studenten tilegne seg kompetanse til å guide grupper i ulike aktiviteter i fjellet. I sjøsport skal de tilegne seg kompetanse til å tilrettelegge og veilede i trygge aktiviteter på sjø. Å guide grupper i fjell og på sjø må anses som farefullt terreng. Trygg guiding i fjellet og på sjøen i ulike aktiviteter krever tilegnelse av mye kompetanse. Innholdet i fjellsport og sjøsport gir ikke denne kompetansen. Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må: utarbeide en samlet fagplan med en innledende del der en beskriver yrkeskompetansen som studiet gir, se kriterium 2, 3 og 6 avgrense hovedmålene og kvalifikasjonene som sjøsport og fjellsport gir, se kriterium Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer Undervisningsformer og arbeidsmetoder (kriterium 8) «Undervisningsformer og arbeidsmetoder skal være tilpasset opptakskrav og mål. 15