Helse, aldring og aktiv omsorg. NKI AS November 2012

Transkript

1 Helse, aldring og aktiv omsorg NKI AS November 2012

2 Utdanningssted: Utdanningstilbud: NKI Nettstudier Helse, aldring og aktiv omsorg Dato for vedtak: 12. november 2012 Utdanningslengde: Sakkyndige: Ett år Marta Grongstad og Ellen Ditlefsen Saksnummer: 12/171

3 Forord Fagskoleutdanning er yrkesrettet utdanning som bygger på fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanning har et omfang på minst et halvt år og maksimalt to år som heltidsutdanning. Betegnelsen fagskoleutdanning er beskyttet gjennom fagskoleloven. For å kunne bruke betegnelsen fagskoleutdanning, må utdanningstilbudet være godkjent av NOKUT. Vurderingsprosessen starter med at en tilbyder søker NOKUT om godkjenning av et utdanningstilbud. Søknaden blir først gjenstand for en innledende vurdering, for å avklare om forutsetningene er tilstede for videre behandling jevnfør NOKUTs «Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning», kapittel 4. I den innledende vurderingen ser NOKUT blant annet på om styringsordning og reglement er tilpasset utdanningstilbudet og om tilbyder har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring. Søknader som tilfredsstiller forutsetningene for behandling blir videre vurdert av eksterne, uavhengige sakkyndige oppnevnt av NOKUT. De sakkyndige vurderer søknaden opp mot 17 likeverdige faglige kriterier nedfelt i NOKUTs retningslinjer, kapittel 7. Til den sakkyndige vurderingen har NOKUT oppnevnt: Marta Grongstad, fagutviklingssykepleier, Oslo kommune Ellen Ditlefsen, tidligere geriatrisk koordinator, Sykehuset i Telemark Når de sakkyndige har funnet at ett eller flere av de faglige kriteriene ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte, sendes den sakkyndige rapporten (kapittel 3 i denne rapporten) til tilbyder for kommentarer. Tilbydere kan da påpeke mangler eller misforståelser i de sakkyndiges innstilling. NOKUT tillater i tillegg mindre justeringer. De sakkyndige vurderer tilbakemeldingen fra tilbyder, før NOKUT konkluderer og fatter endelig vedtak. I denne rapporten er alle vurderingene som danner grunnlag for godkjenningen samlet. Tilbyder plikter å gjennomføre utdanningstilbudet slik det fremgår av denne rapporten og søknaden som ligger til grunn. Studenter kan lese rapporten for å få inntrykk av hvilken utdanningskvalitet de kan forvente. Yrkeslivet og andre samfunnsgrupper kan også orientere seg om den sluttkompetansen studentene sitter igjen med, og innholdet i utdanningen. Oslo, 12. november 2012 Terje Mørland direktør Alle NOKUTs vurderinger er offentlige og denne samt tilsvarende tilsynsrapporter vil være elektronisk tilgjengelige på nettsidene våre i

4 Innholdsfortegnelse 1 Informasjon om søkeren Informasjon om tilbyder og utdanningstilbudet Informasjon om prosessen Innledende vurdering Sakkyndig vurdering Tilsvarsrunde Vedtak Sakkyndig vurdering av utdanningstilbudet Oppsummering Læringsmål og kvalifikasjoner Faglig innhold Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer Eksamen og vitnemål Infrastruktur Oppsummerende vurdering og konklusjon fra de sakkyndige Tilsvarsrunde Utdanningens navn (kriterium 1) Læringsmål (kr. 2), plan for utdanningstilbudet (kr. 6) og praksis (kr. 10) Opptakskrav (kriterium 4) Praksis (kriterium 10) og eksamens- og vurderingsordningene (kriterium 13) Eksamens- og vurderingsordningene (kriterium 13) IKT-tjenester (kriterium 16) Endelig konklusjon fra sakkyndig komité Vedtak Dokumentasjon Vedlegg 1: Vedlegg 2: ii

5 1 Informasjon om søkeren 1.1 Informasjon om tilbyder og utdanningstilbudet Tilbyder søkte NOKUT 14. februar 2012 om godkjenning av fagskoleutdanningen aldring, helse og aktiv omsorg (som har skiftet navn til helse, aldring og aktiv omsorg etter sakkyndig anbefaling). Utdanningstilbudet er et ettårig tilbud som gis på deltid over to år. Undervisningen vil gis ved NKI AS nettbasert, og det er søkt godkjenning for inntil 100 studenter. Søker har allerede elleve godkjente fagskoletilbud: Arbeidslederskolen Eiendomsserviceskolen Fagtekniker - Hydraulikk Kantinelederskolen Logistikkfagskolen- arbeidsleder logistikk Lønns- og personalskolen Økonomimedarbeider NKI Prosjektlederskolen Regnskapsskolen Servicelederskolen Vaktmesterskolen NOKUT har gjennomgått søkers hjemmesider, Tilbyder gir ingen informasjon om fagskoletilbudet på sine nettsider. Tilbyder fikk sitt system for kvalitetssikring godkjent av NOKUT 1.juni 2010, jf. NOKUTs sak 10/88 3. Styreordningen og reglementet er tidligere funnet tilfredsstillende, jf. NOKUTs sak 11/ Vurdering Rammebetingelsene er til stede for videre behandling, jf. NOKUTs «Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning» (NOKUTs retningslinjer), kapittel 4.

6 2 Informasjon om prosessen 2.1 Innledende vurdering Vurderingsprosessen starter med at en tilbyder søker NOKUT om godkjenning av et utdanningstilbud. Søknaden blir først gjenstand for en innledende vurdering, for å avklare om forutsetningene er tilstede for videre behandling, jf. NOKUTs «Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning» (NOKUTs retningslinjer), kapittel 4. Forutsetningene for at en søknad om godkjenning av en fagskoleutdanning tas under behandling, er at søknaden beskriver og dokumenterer kvaliteten på utdanningstilbudet i henhold til NOKUTs mal for elektronisk søknad. Det må fremgå av søknaden at utdanningstilbudet er innenfor rammen av minst et halvt år og maksimalt to år som heltidsutdanning (Normert arbeidsmengde for fagskolestudenter skal ligge på mellom og timer per hele studieår.). Søknaden skal sannsynliggjøre at utdanningstilbudet bygger på fullført videregående opplæring og at utdanningstilbudet er yrkesrettet. For tilbydere som ikke helt ut er eid av staten, fylkeskommune eller kommune må søker / tilbyder være registrert i Enhetsregisteret. I den innledende vurderingen ser NOKUT på om søkeren har en styreordning, et reglement og et system for kvalitetssikring som er tilfredsstillende i henhold til lover og regler, jf. NOKUTs retningslinjer, kapittel 5 og 6. Ulike sider rundt ansvarsforhold må også være avklart. Hvis forutsetningene for videre behandling ikke er til stede, blir søknaden avvist. Søkeren kan da tidligst søke om ny godkjenning i neste søknadsrunde. NOKUTs vurdering av systemet for kvalitetssikring kan ikke påklages, jf. forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (NOKUT-forskriften) 1-9 c). 2.2 Sakkyndig vurdering Hvis forutsetningene for videre behandling er til stede, blir søknaden vurdert av en sakkyndig komité. Komiteen vurderer om de faglige kriteriene for å få godkjent en fagskoleutdanning er tilfredsstillende oppfylt. Disse kriteriene står i NOKUTs retningslinjer, kapittel 7. Det er i alt 18 kriterier. Disse er delt inn i fem områder Læringsmål og kvalifikasjoner (kriterium 1-5) Faglig innhold (kriterium 6 og 7) Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer (kriterium 8-12) Eksamen og vitnemål (kriterium 13 og 14) Infrastruktur (kriterium 15-18) Kriterium 5, vedrørende nasjonale krav og internasjonale forpliktende avtaler, blir kun vurdert der dette er aktuelt. Kriterium 10, vedrørende praksis i utdanningen, blir kun vurdert der praksis er en del av utdanningen eller der de sakkyndige mener praksis må være en del av utdanningen. 2

7 De sakkyndige må finne at alle kriteriene er oppfylt på en tilfredsstillende måte for at utdanningstilbudet skal kunne godkjennes som fagskoleutdanning. Komiteen konkluderer under hvert kriterium om noe må eller bør endres for at kriteriet skal bli oppfylt på en tilfredsstillende måte. Hvis komiteen finner at alle kriteriene er oppfylt på en tilfredsstillende måte, anbefaler den at søknaden godkjennes. NOKUT fatter så vedtak i saken. 2.3 Tilsvarsrunde Søkerens tilbakemelding på sakkyndig vurdering Hvis komiteen finner at ett eller flere kriterier ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte, får søkeren minimum seks uker på å uttale seg om de sakkyndiges vurderinger (tilsvarsrunde), jf. NOKUTforskriften 5-1 (3). Søkeren får tilsendt en mal som skal benyttes. Hensikten med tilsvarsrunden er at søkeren kan oppklare eventuelle misforståelser fra de sakkyndiges side. I utgangspunktet baseres søknadsprosessen på den informasjon, og den utdanningsplan, søkeren har presentert for NOKUT på søknadstidspunktet. I tilsvarsrunden tillater imidlertid NOKUT mindre justeringer i forhold til den opprinnelige søknaden. Dersom nødvendige justeringer krever endringer i utdanningsplanen, må en oppdatert plan legges ved tilsvaret. Hvis søkeren, i sin tilbakemelding i tilsvarsrunden, kommer med større endringer i studieplanen eller opplegget rundt, anser NOKUT dette for å være en ny søknad. Tilsvaret blir da avvist. NOKUT fatter så vedtak i saken. Sakkyndig tilleggsvurdering Hvis søkeren har kommet med en tilbakemelding i tilsvarsrunden innen fristen, og denne tilbakemeldingen ikke medfører større endringer i studieplanen eller opplegget rundt, vurderer den sakkyndige komiteen tilbakemeldingen. Komiteen kan enten opprettholde sin vurdering av den eller de aktuelle kriteriene, eller endre sin konklusjon til fordel for søkeren. Komiteen gir så sin endelige tilrådning. Hvis det fortsatt er kriterier som ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte, tilrår komiteen at søknaden ikke godkjennes. I motsatt fall tilrår komiteen at søknaden godkjennes. Komiteens vurderinger og tilrådning kan ikke påklages, jf. NOKUT-forskriften 1-9 c). 2.4 Vedtak Søknadsprosessen avsluttes med at NOKUT fatter vedtak i saken. 3

8 3 Sakkyndig vurdering av utdanningstilbudet Kriteriene i dette kapittelet, 1-18, er likeverdige. Det vil si at de sakkyndige må finne at alle kriteriene er tilfredsstillende oppfylt for at utdanningstilbudet skal kunne godkjennes som fagskoleutdanning. Kriteriene står skrevet i NOKUTs retningslinjer kapittel 7. Kriterium 5, om nasjonale krav, er irrelevant og derfor ikke vurdert. 3.1 Oppsummering Sakkyndiges første vurdering er at kriterium 1, 2, 4, 6, 10, 13 og 16 ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte og anbefaler derfor ikke studietilbudet som godkjent. 3.2 Læringsmål og kvalifikasjoner Utdanningstilbudets navn (kriterium 1) «Utdanningstilbudets navn skal være dekkende for innholdet og den yrkeskompetansen utdanningstilbudet gir.» Presentasjon Studiets navn presenteres som aldring og helse, aktiv omsorg. Utdanningstilbyder sier om utdanningstilbudets navn: «Fagskoleutdanningens tittel beskrives med tre meningsbærende begreper; aldring, helse og aktiv omsorg.» Disse tre begrepene klargjøres i søknaden. Tilbyder beskriver videre at når studentene har fullført utdanningen, har de kompetanse til å arbeide både selvstendig, sammen med andre og med eldre mennesker med ulike behov for helsehjelp. Vurdering I Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, mening og mangfold, vektlegges det økt fokus på helsefremmende og aktiv omsorg for eldre, og meldingen understreker at dette er en strategi for fremtidens omsorgstjenester. Vi finner at utdanningstilbudets navn er dekkende for studiets innhold og den yrkeskompetansen utdanningstilbudet gir. Tilbyder klargjør for begrepene aldring, helse og aktiv omsorg på en god og relevant måte i søknaden. Vi mener at tilbyder må endre navnet til helse, aldring og aktiv omsorg i tråd med tittelen på Nasjonal plan for utdanningstilbudet vedtatt 4. februar Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må endre studietilbudets navn til helse, aldring og aktiv omsorg. 4

9 3.2.2 Læringsmål (kriterium 2) «Læringsmål skal gjelde for hele utdanningstilbudet og beskrive forventet oppnådde kvalifikasjoner, spesifisert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kvalifikasjonene må være på tertiært nivå, det vil si på nivået over det som oppnås i videregående opplæring.» Presentasjon Tilbyder presenterer fagskoleutdanningens læringsmål, delt inn etter overordnede mål og læringsmål til hver av de fem modulene. Under hver modul er læringsmålene delt inn i fire kategorier. Disse er overordnede mål, kunnskapsmål, ferdighetsmål og mål i generell kompetanse. I tillegg kommer egne individuelle læringsmål som studentene må lage når de gjennomfører praksisstudiet som er beskrevet i kapittel Her står det at studentene skal utarbeide minimum åtte individuelle læringsmål for praksisstudiet. Målene skal godkjennes av lærer og gis til studentens praksisveileder. Disse målene skal være styrende for hva studentene har fokus på i praksis. Studiets generelle overordnede læringsmål er at studentene etter endt utdanning er reflekterte yrkesutøvere som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak for å ivareta fysisk og psykisk helse hos eldre, syke mennesker som har behov for helsehjelp. Tilbyder beskriver at forskjellen på fagskoleutdanningen og de kvalifikasjoner som oppnås i videregående opplæring, er at «ved å fordype seg i faget eldreomsorg gjennom en ettårig fulltidsutdanning, vil studenten ha en mye dypere forståelse av fagene. Det er avsatt en god del tid i utdanningen til å lære om fagemnene på et mye mer grundig plan.» Vurdering Vi mener at tilbyder beskriver gode overordnede læringsmål og læringsmål for hver modul som er formulert som forventet oppnådde kvalifikasjoner innenfor de tre kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Når det gjelder læringsmål for modul 5, som er praksisstudier og prosjektarbeid, mener vi tilbyder må integrere sentrale tema fra de overordnede læringsmålene og læringsmålene for modulene. Vi tenker her på læringsmål for kommunikasjon, etiske utfordringer og dilemmaer studenter møter i praksis. Dette er viktige tema som må fokuseres på i praksisstudiene og derfor må læringsmål utformes slik at det er tydelig hva skolen forventer at studenten skal ha lært ved gjennomført praksis. Et individuelt fokus på den enkelte pasienten er helt sentralt og dette må studentene ha fokus på i praksis. Begreper som personsentrert omsorg eller individualisert omsorg må være i fokus i møte med pasienter. Et slikt fokus er spesielt viktig i møte med syke eldre med psykiske lidelser og /eller eldre med demenssykdom, hvor pasientens verdighet og integritet ofte er truet. Personsentrert omsorg mener vi bør være en del av verdigrunnlaget for all pleie og omsorg av eldre mennesker. Tilbyders pensum ivaretar disse temaene og derfor er det viktig at læringsmålene for praksis beskriver dette i studieplanen. Vi vurderer læringsmålene slik de er beskrevet, at de er på et tertiært nivå, det vil si at utdanningen bygger videre på videregående opplæring og at studentene oppnår kvalifikasjoner på et høyere nivå enn videregående skoles utdanningsnivå. 5

10 Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må: utarbeide læringsmål for praksis som beskriver temaene kommunikasjon, etiske utfordringer og dilemma definere eget læringsmål for personsentrert omsorg/individualisert omsorg Utdanningstilbudets relevans (kriterium 3) «Tilbyder skal synliggjøre at utdanningstilbudet har relevans i forhold til nærings- og samfunnsliv.» Presentasjon Tilbyder synliggjør utdanningstilbudets relevans i forhold til nærings- og samfunnsliv ved å vise til levealder og befolkningsvekst. Det blir flere syke eldre og flere eldre med behov for helsehjelp og bistand. De viser til Sosial- og helsedirektoratets uttalelser om at det blir store utfordringer med å sikre fremtidig rekruttering til pleie- og omsorgsyrkene i årene fremover. Tilbyder viser også til samhandlingsreformen og dens betydning for helsehjelp i kommunene. Her trekkes frem viktigheten av å sikre eldre og pasienter med sammensatte og kroniske lidelser behandling av helsepersonell med høy kompetanse. Vurdering Vi mener at tilbyders begrunnelse for utdanningstilbudets relevans i forhold til nærings- og samfunnsliv er godt begrunnet. Konklusjon Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte Opptakskrav (kriterium 4) «Opptakskravet skal samsvare med det faglige innholdet og de læringsmål som utdanningstilbudet bygger på. Utdanninger i fag/fagområde som på videregående opplæringsnivå ender med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, skal på fagskolenivå bygge på fag- eller svennebrevet, yrkeskompetansen eller tilsvarende realkompetanse. Realkompetansevurdering av søkere skal skje etter gitte retningslinjer som inneholder informasjon om hvilke fag og kvalifikasjoner i det formelle opptaksgrunnlaget som vurderes og hvordan nivået på kvalifikasjonene i realkompetansesammenheng fastsettes.» 6

11 Presentasjon Det formelle opptakskravet til utdanningen er fullført og bestått videregående opplæring. Studiet er spesielt utviklet for helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Ambulansearbeidere og helsesekretærer kan søke og komme inn på studiet. Felles for alle disse yrkesgruppene er at de er autoriserte som helsepersonell etter Helsepersonelloven. Det anbefales at studentene har ett års yrkeserfaring, men dette er ikke et absolutt krav. Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle opptakskravene kan bli realkompetansevurdert. I søknaden skisserer tilbyder opp ulike kriterier for realkompetansevurdering. Disse er dokumentasjon på arbeidserfaring, utdanning, kurs, relevant informasjon og dokumentert organisasjonserfaring som tillitsverv og erfaring fra mange typer organisasjoner. Søkers alder spesifiseres som eldre enn det som er vanlig alder for å ha fullført videregående skole. Søkeren må ha minimum tre års relevant yrkeserfaring, norskkunnskaper som minimum tilsvarer VG2 i yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående skole og søker må sannsynliggjøre at han har fullført både den teoretiske og praktiske delen av utdanningen. Tilbyder presiserer at det er vesentlig at studenten er kjent med læringsmålene fra videregående skole og har norskkunnskaper som muliggjør at studenten vil lykkes med denne fagskoleutdanningen. Vurdering Det formelle opptakskravet (fullført og bestått videregående opplæring) innebærer at studentene har svært lite til felles kunnskaper og ferdigheter fra videregående opplæring. Siden studiet er beregnet for helsefagarbeidere, hjelpepleiere, helsesekretærer og omsorgsarbeidere og forutsetter helsefaglig bakgrunn, er det hensiktsmessig å kreve at søkerne har fullført og bestått studieprogrammet helse- og oppvekstfag (endret navn fra helse- og sosialfag høsten 2012) på videregående skoles nivå. Ved formelt opptak til studiet, anbefales det at studentene har ett års yrkeserfaring, men dette er ikke et absolutt krav. Med krav til yrkeserfaring utover videregående skole som opptaksgrunnlag ligger utdanningen over det nivået som er definert i fagskoleloven. Krav om relevant yrkeserfaring kan derfor ikke inngå i det formelle opptakskravet. Som påpekt i NOKUTs søkerveiledning til reglement tilgjengelig via NOKUTs nettsider, er det ikke noe i veien for at relevant yrkeserfaring er et rangeringselement for kvalifiserte søkere. For studenter som søker opptak ut fra realkompetansevurdering kreves det minimum tre års relevant yrkeserfaring. Vi mener at tilbyder må presisere at de vektlegger relevant yrkeserfaring for alle studenter som realkompetansevurderes og at det må klargjøres hva skolen mener som relevant yrkeserfaring. Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må: kreve at det formelle opptakskravet er fullført og bestått videregående utdanning innenfor utdanningsprogrammet helse- og sosialfag (som har byttet navn til helse- og oppvekstfag høsten 2012) 7

12 klargjøre med eksempler hva som er relevant yrkeserfaring Tilbyder bør eventuelt bruke yrkeserfaring som et kriterium ved rangering av kvalifiserte søkere siden yrkeserfaring ikke kan inngå i det formelle opptakskravet. 3.3 Faglig innhold Planen for utdanningstilbudet (kriterium 6) «Planen for utdanningstilbudet skal beskrive utdanningstilbudet som en helhet og må: inneholde navn, mål, omfang, faglig innhold - herunder praksis, lærestoff, undervisningsformer og arbeidsmetoder lærerstøttet undervisning og selvstudier/egenarbeid, forventet arbeidsmengde for studentene og vurderingsordninger. beskrive sammenhengen mellom de forskjellige fag, deler og kvalifikasjoner som inngår eller kan inngå i utdanningstilbudet. være utformet slik at studentene kan kontrollere at de får det utdanningstilbudet de er lovet.» Presentasjon Utdanningstilbudets navn er aldring og helse, aktiv omsorg. I kriterium 1, beskriver tilbyder begrepene i navnet og begrunner navnevalg ut fra dette. Utdanningstilbudet er presentert i studieplanen og læringsmål er utarbeidet for studiets overordnede mål og læringsmål til hver av de fem modulene. Hver modul har egne læringsmål, både overordnede og mål for den enkelte modul. Læringsmålene er inndelt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studentene skal utarbeide egne individuelle læringsmål for praksisstudiene og disse skal være styrende for innholdet i praksis. Utdanningen er inndelt i fem moduler og modulene har ulike størrelser både når det gjelder pensum, antall studieenheter, arbeidskrav og innsendingsoppgaver. Modul l er beregnet til 340 timer, modul 2 til 204 timer, modul 3 til 272 timer, modul 4 til 136 timer og modul 5 til 647 timer. Totalt er studiet beregnet til 1600 timer. Studiet tilbys både som fulltids- og deltidsstudium. Fulltidsstudiet organiseres på ett år og deltidsstudiet på to år. Modul 1 er felles grunnlag for fagskoleutdanninger i helsefag, modul 2 er helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, modul 3 er sykdomslære og pleie, modul 4 er yrkesutøvelse og organisering av eldreomsorgen og modul 5 er praksisstudier og prosjektarbeid. Modulene beskriver overordnede læringsmål og mål innenfor kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Hver modul er inndelt i studieenheter med beskrevne tema. Lærestoffet blir presentert i kapittel 6 i studieplanen. Studiet har et samlet pensum på 1829 sider, hvorav 1476 sider er definert av skolen og 400 sider er selvvalgt pensum. Lærestoff utover pensum er utvalgte videoer, fagtekster, temahefter, bilder, lydlogg og henvisninger til internettadresser. Lærestoffet presenteres under hver modul. 8

13 Praksis er beskrevet i studieplanen som en del av modul 5. Studieplanen inneholder også en beskrivelse av vurderingsformer som er innsendingsoppgaver/ arbeidskrav og eksamen. Jamfør vurdering i kriterium 13. Vurdering Vi mener tilbyder har utarbeidet en godt gjennomarbeidet studieplan og at det er en klar sammenheng mellom læringsmål, tema, arbeidsmåter, lærestoff og vurderingsordninger. Vi har noen vurderinger som tilbyder må og bør utbedre, for at studieplanen skal bli et verktøy som skal hjelpe studentene til å gjennomføre studiet i tråd med beskrevne læringsmål. De overordnede læringsmål og mål for modul 1-4 beskrives på en god måte i studieplanen. Læringsmålene er beskrevet som oppnådde kvalifikasjoner innenfor de tre kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Vi mener at læringsmålene for praksis må beskrive læringsmål for kommunikasjon, etiske utfordringer og dilemmaer som studentene vil møte mens de er i praksis. Læringsmål for personsentrert omsorg/individualisert omsorg må utformes, jamfør vurderingskommentarer i kriterium 2. Studiet tilbys både som fulltids- og deltidsstudium. Fulltidsstudiet organiseres på ett år og deltidsstudiet på to år. Utdanningen er bygget opp av fem moduler og har et omfang på 1600 timer. Vi mener at omfanget av studiet er tilfredsstillende og i tråd med NOKUTs krav som legger til grunn at normert arbeidsmengde for fagskolestudenter er mellom 1500 og 1800 timer per studieår. Det fremkommer ikke hvor mange uker et fulltidsstudium er organisert over og dette bør tilbyder redegjøre for. Vi mener dette er viktig da vi erfarer at mange av fagskolestudentene er i arbeid parallelt med at de er studenter. En ettårig utdanning på heltid, har normalt en varighet på to semestre av fem måneder. Studiet er inndelt i fem moduler som foruten læringsmål, beskriver hvilke tema som tas opp i den enkelte modul. Modulenes tema er relevante og i tråd med modulenes overordnede tema. Studiets lærestoff presenteres i kapittel 6 og her finner vi en samlet oversikt over pensum og annen relevant litteratur som faglige hefter og internettadresser med lenker til fagstoff. Pensumlitteratur for hver modul er oversiktlig presentert og oppgitt med antall sider. Pensumlitteraturen vurderes som relevant og av nyere dato. Studentenes praksisstudier redegjøres det grundig for i studieplanen. Praksis består av praksisstudier og prosjektarbeid og er på ti uker. Vi mener at praksis er godt beskrevet i studieplanen og viser her til nærmere vurdering i kriterium 10. Når det gjelder læringsmål for praksis viser vi til vår vurdering i kriterium 2. Vi finner at læringsmål for modul 5 på side 14 og 29 er gjentakelser. Beskrivelsen av undervisningsformer og arbeidsformer er utfyllende beskrevet i studieplanen. Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må: 9

14 utarbeide læringsmål for praksis som beskriver temaene kommunikasjon, etiske utfordringer og dilemma ha eget læringsmål for personsentrert omsorg/individualisert omsorg Tilbyder bør: redegjøre for hvor mange uker et fulltidstudium er organisert over unngå gjentakelse av samme innhold på side 14 og Utdanningstilbudets innhold (kriterium 7) «Utdanningstilbudets innhold skal være dekkende og relevant for å nå læringsmålene og aktuell i forhold til utviklingen innen yrkesfeltet.» Presentasjon Studieplanen beskriver et faglig innhold som er inndelt i fem moduler. Studiets overordnede mål er at studentene etter endt utdanning er reflekterte yrkesutøvere som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak for å ivareta fysisk og psykisk helse hos eldre, syke mennesker som har behov for helsehjelp. Det fremheves at det studentene lærer gjennom studiet skal være direkte anvendbart i arbeidet med eldre, syke mennesker. Fagskoleutdanningen representerer et betydelig faglig løft for den enkelte student og den skal være et alternativ til høyere utdanning. Vurdering Tilbyder redegjør for utviklingen av yrkesfeltet og behovet for fagskoleutdannet helsepersonell med kompetanse innen helse, aldring og aktiv omsorg. Vi vurderer utdanningstilbudets innhold som dekkende og relevant for å nå læringsmålene og aktuell i forhold til utviklingen innen yrkesfeltet. Konklusjon Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 3.4 Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer Undervisningsformer og arbeidsmetoder (kriterium 8) «Undervisningsformer og arbeidsmetoder skal være tilpasset opptakskrav og mål. Lærernes undervisningsformer og studentenes arbeidsmetoder skal være varierte og bygge på den modenheten studentene har oppnådd som elev eller lærling i videregående opplæring. Alle former og metoder skal beskrives, herunder tilrettelegging for og gjennomføring av e-læring og fjernundervisning.» 10

15 Presentasjon Studentene ved NKI befinner seg ikke fysisk i skolens lokaler og er spredd over hele landet. Utdanningen er todelt hvor den første delen er nettbasert og består av modul 1-4. Den andre delen er obligatorisk praksisstudium i modul 5, og her har skolen kontakt med studentene gjennom e-post, telefon, skype og fysiske møter der det er nødvendig. Undervisningsformer og arbeidsmetoder er bygd opp rundt at utdanningen er nettbasert. Studentene må ha tilgang til datamaskiner og oppkobling til Internett. Tilbyder presiserer fem arbeidsmåter som kjennetegner fagskoleutdanningen og disse er studieenheter, selvtester, arbeidskrav, praksisstudier og læringspartner. Disse arbeidsmåtene beskrives i fagplanen og i tilbyders søknad. Studieenhetene er arbeidsenheter for studentene og er utviklet i forhold til faglige temaer. En studieenhet består av læringsmål, avklaring av ord og begrep, innsendingsoppgaver/arbeidskrav, faglige tekster, selvtester, øvingsoppgaver og ulike læringsverktøy som case, video, bilder og lenker. Studieenhetene kommer i tillegg til pensumlitteraturen og handler om deler av de faglige emnene som belyses i pensum. Innsendingsoppgaver/arbeidskrav er skriftlige arbeid som studenten utarbeider og sender skolen. Disse blir vurdert av lærer og vurdert til godkjent eller ikke godkjent. Selvtester og øvingsoppgaver er arbeid studentene jobber med alene eller sammen med medstudenter. Praksisstudiene er obligatoriske og her er målet at studentene jobber med det teoretiske stoffet slik at det blir integrert i praktiske handlinger. Læringspartner blir nærmere presentert og vurdert i kriterium 16. Undervisningen er basert på kontinuerlig oppfølging, veiledning og evaluering gjennom ulike innsendingsoppgaver. Studentene får informasjon og opplæring i bruk av nettsidene og verktøyene/tjenestene som skolen har på nettet. Hver måned får hver student en månedsrapport. Studenter som ikke har vært aktive i løpet av fem uker, følges opp av studieleder per telefon eller e- post. Det fremheves at kort responstid er essensielt for hvor fornøyde studentene er med lærernes arbeid og skolen har utarbeidet egne tjenester i sin læringsplattform for å følge opp dette. Studentene skal arbeide med øvingsoppgaver, men disse blir ikke vurdert av faglærer og heller ikke sendt inn til skolen. Studentene kan selv finne svar på oppgavene og de kan diskutere øvingsoppgavene med medstudenter i NKIs nettbaserte forum. Selvtester er også en arbeidsform som studieplanen beskriver. Dette er mindre oppgaver som studentene besvarer digitalt. Felles for selvtestene er at studentene får en score i form av poeng når testene er utført. Hver studieenhet har en eller flere selvtester. Det presiseres at disse selvtestene er spesielt velegnet for studentene for å finne ut om de har forstått aktuelle begreper og faguttrykk. Studentene kan legge inn en personlig presentasjon i læringsplattformen og tilbyder mener dette har betydning for læringsfelleskapet mellom studentene. Tilbyder presenterer egne retningslinjer for undervisning og begrunner at disse er utarbeidet for å gjøre kommunikasjonen mellom student og lærer best mulig og at disse hjelper tilbyder til å sikre god kvalitet på undervisningen og imøtekomme studentenes forventninger i størst mulig grad. Studieplanen gjøres kjent for studentene ved studiestart og er tilgjengelig i digitalt forum som er en av ressursene som tilhører utdanningen. Studentene blir oppfordret til å sette seg inn i studieplanen. 11

16 Gjennomsnittlig responstid på innsendte oppgaver skal ikke overstige to dager og svar på e-post en - to dager. Tilbyder presiserer at skolen har kontinuerlig systemovervåkning som viser responstiden. Vurdering Ulike former for undervisning og arbeidsmetoder presenteres grundig i søknaden og i studieplanen, og det gis en god beskrivelse av den nettbaserte undervisningen og hvordan veiledning i praksis gjennomføres. Vi mener det er viktig at skolen tilbyr studentene opplæring i bruk av nettsidene og verktøyene/tjenestene som ligger i læringsplattformen ved studiestart. Dersom studenter ikke har vært aktive inne i læringsplattformen fremkommer det i søknaden at skolen tar kontakt med studentene. Dette er spesielt viktig ved nettbaserte studier, da det kan være lett å falle av. Kontakt med medstudenter og lærere skjer primært i læringsplattformen og ved bruk av ulike IKT-tjenester. Tett kontakt og oppfølging fra skolen er særdeles viktig og slik det er beskrevet er dette tilfredsstillende. Det er viktig slik det fremkommer i søknaden, at studieplanen blir gjennomgått ved studiestart og at den ligger lett tilgjengelig for studentene inne i læringsplattformen. Vi vil også presisere viktigheten av at skolen viser til studieplanen gjennom hele studiet, slik at studentene lærer å benytte den som et sentralt læringsverktøy. Tilbyder fremhever viktigheten av kort responstid på arbeid som studentene leverer inn i læringsplattformen. Responstiden som presenteres på to dager på innsendte oppgaver og en - to dager på e-post mener vi er tilstrekkelig. Det er viktig at denne informasjonen gis studentene ved studiestart, slik at de vet hva de kan forvente angående responstid. Konklusjon Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte Det pedagogiske opplegget (kriterium 9) «Det pedagogiske opplegget skal sørge for oppfølging av studentene både som gruppe og som individ og skal så langt det er mulig og rimelig, tilrettelegges etter enkeltstudenters særskilte behov.» Presentasjon Tilbyder legger til rette for at studentene skal nå sine læringsmål gjennom individuell fleksibilitet i et læringsfelleskap der studentene kan være ressurser for hverandre uten å være avhengige av hverandre. Sentrale undervisningsfunksjoner er ivaretatt gjennom læringsmateriell tilrettelagt for individuelt arbeid og veiledning gjennom fagskoleutdanningen. Dette er basert på kommunikasjon mellom student og lærer. Her benyttes telefon, skype, e-post og veiledning muntlig og skriftlig. Læringspartner som er en nettbasert tjeneste benyttes og den muliggjør kontakt mellom studenter og informasjon og kommunikasjon mellom skole og student. 12

17 Studieleder veileder studentene på praktiske forhold rundt studiet og lærerne ivaretar den faglige veiledningen. Studiet er tilknyttet et diskusjonsforum som er en møteplass der studenter kan stille spørsmål, svare andre og delta i faglige diskusjoner. Hensikten med forumet begrunnes med at det er et sted hvor studenter kan diskutere faglige tema. Det er studentene selv som utformer forumet og foruminnleggene blir arkivert, slik at andre studenter, nye og gamle, kan lese det som er skrevet. Det fremheves i studieplanen at studentene er viktige læringsressurser for hverandre ved å være aktive i forumet. Det fremheves at fjernundervisning er spesielt egnet for studenter med ulike behov for tilrettelegging. Skolen benytter profesjonelle konsulenter som arbeider med universell tilrettelegging. Skolen har også talende nettsider for alt nettbasert materiell. Vurdering Skolens oppfølging av studentene både individuelt og som gruppe er godt ivaretatt. Dette er spesielt viktig med tanke på studentenes læring og oppnåelse av læringsmålene. Motivasjon for å lære og studentenes evne til gjennomføring, er avgjørende for at studentene skal lykkes med studiet og her ser vi at individuell tilbakemelding og oppfølging er viktig. Diskusjonsforum for studentene inne i læringsplattformen mener vi kan være en god læringsmetode for studentene og samtidig være informativ. Det fremkommer ikke hvorvidt lærerne deltar aktivt i dette forumet. Av erfaring vet vi at læreraktivitet kan være viktig i slike fora, både for å bekrefte og avkrefte påstander og refleksjoner som studentene deler inne i forumet. Det kan for eksempel være sentralt for studentenes læring at lærer har faglige kommentarer på diskusjoner studentene har i forumet og vise til relevant litteratur rundt tema som diskuteres. Konklusjon Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder bør klargjøre hvorvidt lærerne er aktive inne i diskusjonsforum Praksis (kriterium 10) «Praksis skal være beskrevet i planen som ethvert annet faglig element, og være relatert til de kvalifikasjoner studenten skal få gjennom sin utdanning.» Presentasjon Praksis er på ti uker og er organisert inn i modul 5. Modul 5 er inndelt i to studieenheter med praksisstudier og prosjektarbeid. Praksisstudiene er obligatoriske og det innvilges ikke fritak for praksis. Praksis gjennomføres sammenhengende på ti uker og må tas når eksamen i modul 4 er bestått. Hver praksisuke er på 35 timer. 13

18 Studentene har studentstatus i praksis og skolen er ansvarlig for at studentene tilbys praksisstudier ved faglig relevante praksissteder. Godkjenning av praksissted gjøres av lærer og den enkelte student tildeles praksisveileder som er oppnevnt av skolen i samarbeid med praksis. Fokus for innholdet i praksis skal være i tråd med studentenes læringsmål og læringsmål for ferdigheter, kunnskap og generell kompetanse og er beskrevet i studieplanen i kapittel 7. Skolens forventninger til studentene når de er i praksis er beskrevet på side i studieplanen. Forventningene omhandler i stor grad samarbeid med praksis og studentens deltakelse i arbeidet og går mer konkret ut på at studentene overholder taushetsplikten, viser pasienter og pårørende respekt, følger klesetiketten og melder fra ved fravær. Dersom studenten velger å gjennomføre praksis ved egen arbeidsplass kan den inndeles i åtte uker ved egen arbeidsplass og to uker ved et annet praksissted. Når studentene er i praksis, får den enkelte tildelt egen praksisveileder som skolen har oppnevnt i samarbeid med praksisstedet. Praksisveileder må ha minimum samme utdanning som studenten vil få ved gjennomført studium. Fokus for innholdet i praksis skal være i tråd med studentenes læringsmål og det avsettes ukentlige veiledningstimer mellom student og praksisveileder. Aktuelle praksissteder beskrives i studieplanen og her tilbys studentene praksis innenfor ulike institusjoner så som hjemmebaserte tjenester, dagsenter/dagavdelinger, lokalmedisinske senter, sykehjem og sykehus. Når studentene er i praksis, oppfordres de til å føre daglig logg over det de erfarer i praksis. Loggen skal hjelpe studentene til å reflektere over det de erfarer i praksis. Studentene skal utarbeide åtte individuelle læringsmål for praksisstudiet. Læringsmål for praksis skal godkjennes av lærer og gjøres kjent for studentens praksisveileder. Disse målene skal være styrende for innholdet i praksis. Studieplanen skisserer læringsmål gjengitt som kunnskaps-, ferdighets- og kompetansemål. Skjema for halvtids- og sluttevaluering er vedlagt studieplanen. Vurdering Studentenes praksisstudier redegjøres det grundig for i studieplanen. Praksis består av praksisstudier og prosjektarbeid. Vi mener at praksis på ti uker er viktig for fagskolestudentene for å nå forventede læringsmål for studiet. Dette er også i tråd med anbefalinger i Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, godkjent den 1. desember Tilbyder redegjør for hvilke praksisplasser som kan benyttes og nevner at det er skolen som tar ansvar for at studentene får gode praksisplasser. Det er utarbeidet gode og oversiktlige avtaler mellom skolen og praksisstedet og dette mener vi er viktig for å sikre gode læringsvilkår for studentene. Avtalene beskriver både hva skolen og praksis forplikter seg til. Vi vil her kommentere viktigheten av at skolens lærer tar kontakt med praksisveileder før studentenes praksis starter og at denne kontakten er tett gjennom hele praksisperioden. Det redegjøres for tett kontakt mellom lærer og praksisveileder i forbindelse med halvtids- og sluttevaluering av studentens praksis og dette er viktig. Skjema for halvtids- og sluttevaluering er vedlagt studieplanen og disse mener vi er utfyllende og sikrer studentenes behov for vurdering. 14

19 Som sakkyndige erfarer vi at praksis kan være sammensatt med stor arbeidsmengde for praksisveileder, sykdom, mange studenter og så videre. Vi erfarer at studentene da er sårbare, i den forstand at læringsmiljøet i praksis kan bli forringet for studentene. Derfor mener vi det er skolens ansvar å påse at studentenes praksis er i tråd med studieplanenes mål og innhold. Slik studieplanen er beskrevet mener vi at praksisstudiene er ivaretatt. Vi viser til kriterium 2 hvor læringsmål for praksis er vurdert. Studieplanen viser en skjematisk oversikt på side 37 over arbeidskrav i løpet av praksisstudiene. Denne oversikten mener vi er god og beskrivende. Når det gjelder modul 5 er det uklart hvor mange arbeidskrav studentene skal skrive. På side 8 står det at det er syv arbeidskrav og på side 18 står det fem arbeidskrav. Her må det klargjøres hvor mange arbeidskrav det er. I tillegg til arbeidskravene skal studentene skrive daglig logg, skrive to refleksjonsnotater og gjennomføre en prosjektrapport. Vi mener at omfanget av det skriftlige arbeidet er stort og at dette kan føre til for liten tid til å fordype seg og delta i praksis. Det vil også kreves at, studentene, mens de er i praksis, skal dokumentere skriftlig det de gjør i forhold til pasientene, jamfør helsepersonalets dokumentasjonsplikt. Vi vil anbefale tilbyder å skjære ned på antall arbeidskrav og /eller refleksjonsnotater, slik at studentene får mer sammenhengende tid i praksis, uten for mye fokus på skriftlige arbeid i disse ti ukene praksis varer. Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må: utarbeide læringsmål for praksis som beskriver temaene kommunikasjon, etiske utfordringer og dilemma definere eget læringsmål for personsentrert omsorg redegjøre for hvor mange arbeidskrav det er i modul 5 skjære ned på antall arbeidskrav og /eller refleksjonsnotater i modul Undervisningspersonalets størrelse (kriterium 11) «Undervisningspersonalet må være stort nok og stabilt nok til å gjennomføre fastsatt undervisning.» Presentasjon En lærer har ansvaret for om lag 25 studenter og det ansettes derfor en lærer for hver 25. student. Skolen vil ansette lærere i nær tilknytning til oppstart av studiet. De presiserer at de fortløpende vil vurdere behovet for undervisningspersonell i tråd med antall studenter. Det vises til en tabell som er vedlagt studieplanen som de benytter når undervisningspersonell ansettes. 15

20 Vurdering Vi mener at lærerressurs på 25 studenter per lærer er tilfredsstillende. I studieplanen er det vedlagt en tom tabell som skolen benytter ved ansettelse av undervisningspersonell. Tabellen viser stillingsfunksjon, ansettelsesforhold og stillingsprosent. Her fremkommer det også hvilke kvalifikasjoner lærerne har og hvilke emner de skal undervise i. En slik tabell, mener vi, er oversiktlig og hjelper tilbyder med å sikre skolens behov for lærerressurser. Da lærere enda ikke er ansatt, forutsetter vi som sakkyndige at dette gjøres i tråd med det søknaden beskriver. Konklusjon Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte Undervisningspersonalets kompetanse (kriterium 12) «Undervisningspersonalet som skal være knyttet til utdanningstilbudet må samlet ha kvalifikasjoner til å gi den undervisning som følger av planen. Undervisningspersonalet må dokumentere: formell eventuell realkompetansevurdert utdanning som er høyere enn det det undervises i, dog aldri lavere enn tilsvarende toårig fagskoleutdanning pedagogiske kvalifikasjoner utdanning og erfaring på det nivå som undervisningen krever digital kompetanse i det omfang som undervisningen krever yrkeserfaring som gjør at undervisningen knyttes opp mot, og relateres til, dagens yrkesfelt.» Presentasjon Tilbyder påpeker fire krav for undervisningspersonalets kompetanse. Lærerne må ha kompetanse innen eldreomsorg generelt. Dette kan være sykepleier eller vernepleier med videreutdanning eller mastergrad i eldreomsorg. En helsefagarbeider med minimum ettårig fagskoleutdanning innen eldreomsorg vil kunne ansettes dersom personen vurderes å være spesielt egnet. Lærer må ha pedagogisk utdanning og/eller relevant erfaring. Det vektlegges at lærer har solid og oppdatert kontakt fra praksisfeltet. Lærerne må ha forståelse for hva undervisning og veiledning via Internett er og krever. De som ansettes må gjennomgå et bedriftsinternt kurs som heter «lærer i fjernundervisning». Det kreves at lærerne fullfører og består kurset. CVer for medlemmer av ressursgruppen til fagskoleutdanningen er lagt ved som vedlegg. Vurdering Vi forventer og forutsetter at kravene til undervisningspersonalet slik de er beskrevet, blir fulgt ved ansettelse av lærere. Konklusjon Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 16

21 3.5 Eksamen og vitnemål Eksamens- og vurderingsordningene (kriterium 13) «Eksamens- og vurderingsordningene skal være tilpasset utdanningstilbudet og dets mål.» Presentasjon Studiet har to ulike vurderingsformer som består av innsendingsoppgaver/arbeidskrav og eksamen. Innsendingsoppgaver og arbeidskrav presenteres som synonyme begreper som betyr skriftlige, obligatoriske arbeid som studentene utarbeider og sender lærer. Hver studieenhet har en innsendingsoppgave/arbeidskrav og disse blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent. Lærer gir studenten tilbakemelding på arbeidet innen to døgn fra innlevering. Når studenten har fått godkjent alle innsendingsoppgavene i en modul, kan han melde seg opp til eksamen i modulen. Ved ikke godkjent innsendingsoppgave, har studenten mulighet til å omarbeide oppgaven to ganger etter første innsendelse. På side 8 i studieplanen, er det utarbeidet en skisse over alle innsendingsoppgavene. Studiet består totalt av 21 innsendingsoppgaver. Studiet har totalt fem eksamener. Hver modul avsluttes med en eksamen. Eksamenene arrangeres tre ganger årlig og vurderes til bestått / ikke bestått og med gradert tallkarakter. Begrepene stedbasert og nettbasert benyttes i sammenheng med eksamen. En stedbasert eksamen betyr eksamen som er lokalisert i egne eksamenslokaler. Nettbasert eksamen er eksamen som studentene kan utføre gjennom Internett og kan tas fra ulike geografiske steder. I modul 2, 3 og 4 beskriver studieplanen at det arrangeres skriftlig nett- eller stedbaserte eksamener. Mens studentene er i praksis skal de utarbeide to skriftlige refleksjonsnotater som blir vurdert godkjent/ ikke godkjent av lærer. Beskrivelse av refleksjonsnotatets innhold gjøres på side 36 i studieplanen. Studenten må bestå eksamen for å kunne gå over til neste modul. Skjema for halvtids- og sluttvurdering av studentene i praksis er vedlagt studieplanen. I modul 5 skal studentene skrive en prosjektrapport som er eksamen i denne modulen. Denne eksamenen kan først sendes inn til vurdering når alle arbeidskravene og praksis er vurdert til godkjent. Prosjektrapporten vurderes av intern og ekstern sensor med gradert karakter. I modul 5 skal også studentene utarbeide to skriftlige refleksjonsnotater som blir vurdert til godkjent/ ikke godkjent av lærer. Eget eksamensreglement er vedlagt søknaden. Vurdering Beskrivelse av eksamens- og vurderingsordningene i studieplanen er tilfredsstillende, men det kunne med fordel vært laget en oversiktstabell som viser alle arbeidskrav og eksamener. En slik oversikt vil være informativ for studentene. Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre 21 arbeidskrav/innsendingsoppgaver. Det beskrives hvor mange arbeidskrav som forventes gjennomført for hver modul. Vi vil anbefale tilbyder å 17

22 tematisere innsendingsoppgavene som arbeidskrav. Innsendingsoppgaven beskriver hvordan arbeidskravet skal besvares. Arbeidskravene skal være godkjent for at studenten kan melde seg opp til eksamen i den aktuelle modulen. Det er totalt fem eksamener gjennom hele studiet. I modul 2, 3 og 4 beskriver studieplanen at det arrangeres skriftlig nett- eller stedbaserte eksamener. Vi mener at det er utydelig for studentene slik det står i studieplanen, om eksamen er stedbasert eller nettbasert. Her må tilbyder tydeliggjøre i studieplanen hvilken eksamensform det er i de enkelte moduler, slik at det er forutsigbart og informativt for studentene. Vi vil anbefale tilbyder å lage en samlet oversikt over eksamensordningen. En slik oversikt vil være informativ for studentene og her bør det fremkomme når og hvilke vurderingsordninger som er gjennom hele studiet. Vi mener det er uklart hvor mange innsendingsoppgaver/ arbeidskrav som skal utarbeides i modul 5. På side 8 i studieplanen står det at det er syv arbeidskrav og på side 18 står det fem arbeidskrav. Her må det klargjøres hvor mange arbeidskrav det er. I tillegg til innsendingsoppgaver/arbeidskrav, skal studentene ha eksamen, skriving av daglig logg og to refleksjonsnotater i modul 5. Vi mener at omfanget av det skriftlige arbeidet er for stort og at dette lett kan gå ut over fokuset i praksis. Jamfør vurdering i kriterium 10. Tilbyder har lagt ved eksamensreglement og dette mener vi er betryggende med tanke på ivaretakelse av studentenes rettigheter og en sikring av kvaliteten på skolens eksamensordning. Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må: tydeliggjøre om det er nettbaserte eller stedbaserte eksamener i studieplanen redegjøre for hvor mange arbeidskrav det er i modul 5 skjære ned på antall arbeidskrav og/eller refleksjonsnotater i modul 5 Tilbyder bør: utarbeide en oversikt over studiets samlede vurderingsordninger tematisere innsendingsoppgavene som arbeidskrav Sensorenes kvalifikasjoner (kriterium 14) «Sensorer skal ha kvalifikasjoner som sikrer at vurderingen av studentene skjer på en upartisk og faglig betryggende måte.» Presentasjon Tilbyder har satt opp en kravliste for spesifiserte kvalitetskrav på sensorene. Her presenteres fire punkter. Disse innehar en presisering av sensorenes kvalifikasjoner: formell kompetanse, pedagogisk utdanning eller relevant erfaring, kontakt med praksisfeltet og digital kompetanse. Ingen sensorer er ansatt når søknaden er innsendt. 18

23 Vurdering Vi mener at skolens krav til sensorene sikrer at vurderingen av studentene skjer på en upartisk og faglig betryggende måte. Konklusjon Ja, kriteriet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 3.6 Infrastruktur Undervisningslokalene (kriterium 15) «Lokalene inklusive spesialrom, utstyr og infrastruktur skal være tilstrekkelige i antall og størrelse til at undervisningen kan gjennomføres som forutsatt. Det gjelder både egne og leide lokaler. Utrustningen må være slik at den bidrar til å yrkesrette utdanningstilbudet.» Presentasjon Rombehov beskrives ikke i søknaden. Krav til studentens utsyr er beskrevet i eget skriv som følger søknaden. Som nettstudent trenger alle studenter tilgang til PC eller Mac og enkelte nettstudier krever at studenten har enkel programvare installert på maskinen. Det presiseres at de fleste studentene har kun behov for enkelt tekst og tallbehandlingsprogram så som Microsoft Works, Open Office Writer og Microsoft Word. Det informeres om at Open Office kan lastes ned gratis fra Internett. Dersom studenten ikke har egen datamaskin blir de informert om at de kan benytte lokaler ved lokale bibliotek, NAV-kontorer og andre organisasjoner som har tilgjengelig utstyr. Vurdering Et nettbasert utdanningstilbud krever naturlig nok ikke undervisningslokaler og slike er følgelig ikke beskrevet i søknaden. Når det gjelder lokaler til eksamen, savner vi en redegjørelse for hvor de stedbaserte eksamenene gjennomføres og hvilke kriterier skolen stiller til lokalene. Vi mener også at nettstudenter i all hovedsak bør ha tilgang til egen privat datamaskin, da all informasjon nås gjennom læringsplattformen og mesteparten av den faglige aktiviteten også skjer ved bruk av data. Vi erfarer at studenter som ikke har tilgang til egen maskin har mindre muligheter for å følge med studiet og at kvaliteten på det faglige arbeidet kan bli forringet. 19