magasinet Portrettet: Liza Marklund Nordiske venner av Island Det nordiske samarbeidets glemte historie

Transkript

1 magasinet NORDENNr Portrettet: Liza Marklund Nordiske venner av Island Det nordiske samarbeidets glemte historie 04/2008 1

2 LEDER Norden i en grenseløs verden et grenseløst Norden FOTO: KATHRINE H. ERIKSEN Styreleder Tove Veierød Overskriften beskriver nokså klart Nordens situasjon i dag, med de utfordringer og muligheter det representerer. De nordiske landene og vi som enkeltmennesker påvirkes daglig av verden omkring oss. Vi opplever i disse dager tydeligere enn noen gang hvor avhengige vi er av den globale utviklingen, både når det gjelder økonomi, velferd og klimaspørsmål. Vi har lenge brukt begrepet globalisering og sagt at vi lever i en grenseløs verden. Hva begrepene egentlig innebærer, har nok vært relativt abstrakt for mange av oss inntil for noen uker siden. Da ble hele verden nesten over natten klar over innholdet, betydningen og virkningen av å leve i en grenseløs verden, og at en boligfinansieringskrise i USA kan slå ut i en verdensomspennende finanskrise som også angår den enkelte av oss i større eller mindre grad. I dag vet vi imidlertid alle hva begrepet innebærer, og hva konsekvensene av en grenseløs verden kan være også for oss i Norden. På Nordisk Råds sesjon i Helsingfors i månedsskiftet oktober/november var naturlig nok dette hovedtema, der også Islands situasjon sto i fokus. Alle de nordiske statsministrene, utenriksministrene, samarbeidsministrene og delegatene ga uttrykk for sterk støtte og solidaritet med Island, samtidig som de understreket betydningen av et samlet og samhandlende Norden. For å møte de nye utfordringene og mulighetene med nordiske løsninger, må den nordiske kunnskapsog samarbeidsplattformen utvikles og styrkes. Som forening har vi en viktig rolle i dette arbeidet med vår tradisjon som nordisk folkelig kulturbærer og pådriver. Vår målsetting må fortsatt være å satse på kjerneverdiene våre det som binder oss sammen i Norden ved på ulikt vis å formidle kunnskap om nordisk kultur, språk, historie og samfunn, samtidig som vi må være oss bevisste om at vi lever i en verden med de utfordringer og de muligheter det representerer. I denne sammenheng er det spesielt viktig å gi unge mennesker kunnskap om Norden og få dem til å se verdien av det nordiske kulturfellesskapet. En nylig gjennomført spørreundersøkelse blant ungdom og ungdomspolitikere om kjennskap, engasjement og medvirkning m.h.t. nordisk samarbeid, viste at det er svært liten kjennskap til Norden, kulturfellesskapet og nordisk samarbeid i denne aldersgruppen. I en tid da Norden som region står sterkere enn på lenge, er det viktig å formidle denne kunnskapen og engasjere unge mennesker som jo representerer fremtidens Norden TOVE VEIERØD STYRELEDER NESTE NUMMER: Norden nr. 1/2009 kommer ut i slutten av mars. Frist for innlevering av materiell er 15. februar PÅ FORSIDEN: Liza Marklund Foto: Erwin Elsner Les intervjuet på side UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: foreningen@norden.no Web: ISSN: OPPLAG: 5500 ANSVARLIG REDAKTØR: Per Ritzler E-post: per@norden.no REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: kathrine@norden.no DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: PrinfoUnique INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til foreningen@norden.no Redaksjonen ble avsluttet 28. november /2008

3 INNHOLD Leder Innhold Tilbake til kjerneverdiene Mens kildene fortsatt spruter Det svensk/finske merkeåret 1809 Portrettet: Liza Marklund Rudolph Tegner Drömmen om ljuset En felles fortid vikingtid i Norden Det nordiske samarbeidets glemte historie De flinke finnene finske elever er best i Norden Fristaden Christiania Nytt fra våre lokallag Å gjøre en forskjell: Refleksjoner fra en norsk utenriksminister Medlemsinfo/innmelding Nordens medlemsshop Nordisk boktilbud fra Norli Støtt Island med Foreningen Nordens vennskapsmerke 04/2008 3

4 NYTT I NORDEN Riksdagssalen i Helsingfors hvor Nordisk Råd holdt sin 60. sesjon i oktober. En av sakene som ble hyppig nevnt var de nordiske samarbeidets kjerneverdier; språk, kultur og historie. Tilbake til kjerneverdiene Viktigheten og nytten av å ha et formalisert nordisk samarbeid kom klart frem under Nordisk Råds sesjon i Helsingfors i oktober Debatten berørte blant annet miljøutfordringene, grensehindringene i Norden og ikke minst den økonomiske verdenssituasjonen og spesielt Islands situasjon. TEKST/TEKSTREDIGERING: ESPEN STEDJE. FOTO: MAGNUS FRÖDERBERG/NORDEN.ORG Parlamentarikerne viste til nødvendigheten av å styrke det nordiske kulturfellesskapet og spesielt språkfellesskapet kjerneverdier for det nordiske samarbeidet. Ungdommens Nordisk Råd (UNR) vil fortsette kampen for å øke den nordiske språkforståelsen, og krevde mer undervisning i nabospråk og kulturforståelse. Magasinet Norden bringer her et utdrag fra noen av de viktigste talene som ble holdt under Nordisk Råds sesjon i Helsingfors: LISBETH SEJER GÖTZSCHE: (...) vi [stopper] ikke vores kamp for at øge sprogforståelsen blandt den nordiske ungdom. Undervisning i de skandinaviske sprog i skolerne har nået bunden, og der er et omgående behov for mere undervisning. I UNR kræver vi mindre snak, og vi kræver handling. Vi vil have konkrete tiltag i form af øget undervisning i de skandinaviske sprog i alle de nordiske lande. Men sprogundervisning gør det ikke alene. Norden i Fokus kom i sidste uge med en undersøgelse blandt ungdommen i Norge om kendskabet til det nordiske samarbejde. Heraf svarede 90 pct., at de havde under middel kendskab til det nordiske samarbejde, og 28 pct. svarede, at de overhovedet ikke havde noget kendskab. Vi står i en situation, hvor sprogforståelsen blandt ungdommen bliver mindre og mindre, samtidig med at ungdommens kendskab til det nordiske samarbejde er bekymrende lavt. Der er altså akut behov for at sikre sprogundervisningen i skolerne, men denne undervisning skal også handle om kultur og traditioner. Jeg er bekymret for det nordiske samarbejdes fremtid, når ungdommens kendskab til samarbejdet er så lavt. Vi har derfor dedikeret vores næste session i Ungdommens Nordiske Råd til netop fremtiden for det nordiske samarbejde, og vi håber, I vil gennemgå jeres budget for kultur og uddannelse og sikre, at vi prioriterer de rigtige sager og især prioriterer ungdommens sprog- og kulturforståelse. Så lad os en gang for alle vende den negative udvikling i sprog og kendskab og sikre, at vi også i fremtiden har et nordisk samarbejde. 4 04/2008

5 NYTT I NORDEN HEIDI GRANDE RØYS:. (...) det [er] viktigere enn noen gang å legge vekt på vårt eget kulturelle og språklige opphav, og ta vare på våre nære relasjoner i Norden. Det nordiske samarbeidet framover skal, som før, foregå på de skandinaviske språkene norsk, dansk og svensk, og vi må nok gjøre mer for å sikre at så kan skje. Det er helt nødvendig i denne sammenheng at vi gjør en innsats i forhold til ungdommen vår i de nordiske landene ( ) Det er ikke et ukjent fenomen at vi overvurderer våre kvalifikasjoner på engelsk, og undervurderer vår egen evne til å forstå de nordiske språkene. Da er det viktig å minne om punktet i Helsingfors-avtalen, om at undervisning og utdanning i passende utstrekning skal omfatte undervisning i de andre nordiske landenes språk, kultur og samfunnsforhold. Det må bli en god vane å bruke de nordiske språkene, og vi må legge til rette for det, bl.a. i skolen. Det må ikke fortsette som nå, at studenter fra nordiske land som avlegger eksamen ved universitetet i et annet nordisk land, ikke får gjøre det på sitt eget språk. Det må være klart for det enkelte universitet og lærested at en ikke kan legge seg til en slik praksis, i strid med grunnleggende forutsetninger for det nordiske fellesskapet. Den norske regjeringa legger stor vekt på spørsmålet om nabospråkforståelse. Det er lagt fram to stortingsmeldinger for perioden der dette har vært ett av temaene. I begge meldingene ble det pekt på at de nordiske språkene og nabospråkforståelsen møter stadig økende utfordringer og gradvis taper terreng til engelsk. Det nordiske språkfellesskapet er viktig i sammenheng med kultur og tradisjon, men i vår tid er dette fellesskapet også viktig for Norden som en enhetlig, konkurransekraftig næringsregion i en globalisert verden. Vi er en region med 25 millioner mennesker. Om det språklige og kulturelle fellesskapet mellom de nordiske landene blir svekket, vil det også få ringvirkninger for regionens samlede konkurransekraft. Norsk, svensk og dansk ligger så nær hverandre at vi må kunne insistere på at nordmenn, svensker og dansker, og også ålendinger og finlandssvensker alle skal kunne bruke sitt eget språk i internordisk kommunikasjon i alle offisielle fora. Men så må vi selvsagt ta hensyn til islendinger, finner, grønlendinger og til dels samer, som vanligvis ikke har et skandinavisk språk som morsmål. Og da er tolking løsningen, og vi må ha nok tolking. Det er viktig likevel at alle får øving i å høre, lese og tale det skandinaviske andrespråket sitt, og at en ikke automatisk går over til engelsk, selv om det kan virke effektivt for kommunikasjonen der og da. Presset mot de mindre språkene, som våre nordiske, er for sterkt til at vi kan slå oss til ro med at de formelle vedtakene er på plass. Vi må arbeide aktivt og målrettet og sammen for å ta vare på vår nordiske fellespråklige arv. INGE LØNNING: Vår styrke i en slik situasjon er at de mer enn 50 år med institusjonalisert samarbeid har ført til at det er en gjensidig tillit og gjensidig forståelse mellom de nordiske land, som man ikke finner særlig mange andre parallelle eksempler til i dagens verden. SINIKKA BOHLIN: för mig är det nordiska samarbetet som ett äktenskap: vi lovar att älska varandra i nöd och lust. Lusten till arbete i Norden har vi alltid, men också när det kommer situationer med nöd. En sådan nödsituation har vi nu i till exempel Island. Till alla isländska vänner säger jag nu: Vi kommer att älska er i både lust och nöd! JONAS GAHR STØRE: I en tid hvor så mye forandrer seg, er det godt at vi har Nordisk Råd, som har eksistert siden 1950-tallet, som er stabilt, og som kaller oss sammen til sesjon hvert eneste år. ROLF REIKVAM: Det er en økende entusiasme og glød rundt det nordiske samarbeidet i Nordisk Råd. Også det folkelige samarbeidet gjennom Foreningen Norden har en økende entusiasme og interesse. 04/2008 5

6 En av Islands mange varme kilder, den mektige Geysiren Strokkur. Mens kildene fortsatt spruter... Island blør økonomisk. Kronen har gått til bunns, rentene stiger og arbeidsløsheten øker nå kraftig. Ut fra dette springer en styrket nordisk fellesfølelse frem, samtidig som islendingene orienterer seg mer mot Europa og EU. TEKST: PER RITZLER 6 04/2008

7 ISLAND I NORDEN På tross av vannets rolige overflate, er det full turbulens mellom det islandske politiske miljøet og islendingene. Bildet over er fra steinformasjonene ved Myvatn på Island. Albert Einarsson formidler islandske nyheter gjennom nettstedet I september ble storbanken Glitnir satt under statlig forvaltning. Ukene etter kollapset bankvesenet. Samtidlig stoppet hele byggenæringen opp. Folk innen bygg, bank og finans ble sagt opp i massevis. Nå begynner det en tid på Island hvor oppsigelsene slår ut i full arbeidsløshet. Under en forholdsvis rolig overflate, etter den verste turbulensen, ulmer en irritasjon blant det islandske folk, forteller Albert Einarsson i Oslo, som formidler islandske nyheter, kultur og historie gjennom nettstedet islandsk.no : Folk har en følelse av å ha blitt lurt. Man spør hvordan det kunne gå så galt. Samtidig burde vi ha forstått att dette ikke kunne gå. Mange var veldig begeistret for hvor bra det gikk og hvor store og flinke disse bankene var, og disse finansvikingene som gjorde det så flott. Det var begeistring, men innerst inne burde det nok ringt noen bjeller, sier Einarsson. Islendingene demonstrerer. Så godt som daglig. Krav nummer én er å gjøre opp med de politikere som sto i spissen for den islandske ødeleggelsen, som man uttrykker det. Det som er spesielt med disse protestene, er at de ikke springer ut fra et etablert partiapparat eller har en fagbevegelse bak seg, forteller Albert Einarsson. Isteden er det spontane ytringer fra en spontan bevegelse ut fra folkedypet, kan en si. Kritikken retter seg i første rekke mot statsminister Geir H. Haarde og sentralbanksjef og tidligere statsminister David Oddsson. Mange mener at de to har fungert som finansvikingenes politiske arm, sier Einarsson. Han drar linjene fra dagens situasjon helt ned til begynnelsen av 80-tallet hvor man begynte å kommersialisere fiskekvoter og privatisere fiskeindustriene, og deretter en rekke andre statlige næringer, deriblant bankvesenet. Demonstrantene når imidlertid ikke frem med sine krav. Ikke med det første. Statsminister Haarde og hans Selvstendighetsparti (tilsvarer det norske Høyre) har fremskyndet partiets landsmøte, opprinnelig planlagt oktober 2009, til januar. Her skal partiet avklare sitt forhold til EU. Møtet kan innebære starten på en prosess mot en Islandsk EU-søknad og mot et nytt Alltingsvalg. Valget kan bli en realitet allerede i løpet av våren Det internasjonale valutafondet (IMF) bevilget den 20. november et lån til Island på tilsvarende 14,8 milliarder kroner De nordiske land vil supplere med et lån på ytterligere 17,6 milliarder kroner. Et første skritt på veien for å hjelpe Island ut av den alvorlige finansielle og økonomiske situasjon skrev de nordiske finansministrene i en felles pressemelding. Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte på Stortingsdebatten om Norden 23. oktober, at Island må ha ansvar for, og rett til å finne ut av sine egne behov selv. Noen sier at islendingene er et så stolt folk at de ikke vil be om hjelp. Vi kan ha en stolthet noen og hver av oss, både som personer og stater, men det som ville være enda verre, var å fortelle Island hva de trenger. Det tror jeg vill være en veldig dårlig strategi for et stolt broderfolk. Nordisk Råds sesjon i Helsingfors i slutten av oktober uttalte støtteerklæringer til Island og det islandske folk. Foreningen Norden Norge har sent brev til sin søsterforening på Island med sympatierklæring og tilbud om støtte, og foreningen oppfordrer lokallagene til å gjøre det samme. Dessuten selger foreningen vennskapsmerket Nordiske venner av Island, (se baksiden) der overskuddet går til aktiviteter for islandske barn og ungdom. Slike ytringer betyr veldig mye. En følelse som har spredt seg på Island etter krasjet er at islendingene står veldig alene. En støtteerklæring fra omverden oppfattes derfor som veldig positivt, og de støtteerklæringer som /2008 7

8 ISLAND I NORDEN har kommet fra de nordiske miljøene har på en måte revitalisert den nordiske samholdsfølelsen, forteller Einarsson. Island orienterer seg mot EU. Kronekursen har svingt, renten gått opp og ned og det har vært vanskelig å planlegge familieøkonomien. Island har derfor sondert muligheten for å knytte seg til den mer stabile Euroen. Men uten EU-medlemskap, ingen Euro. Den politiske motstanden mot EU, slår først og fremst ut på to områder; fisk og hva vi kan kalle et nasjonalromantisk uttrykk. Men skepsisen mot at EU ved et islandsk medlemskap kan komme til å diktere forvaltingen av fiskeriresursene og det faktum at Island er en forholdsvis ny selvstendig nasjon fra 1944, synes nå å veie lettere som motargument da finanskrisen rir islendingene uten kontroll. I dag er rundt 80 prosent av befolkningen for et islandsk medlemskap i EU. Meningen med Selvstendighetspartiets landsmøte i januar, og med eventuelt å sende en søknad til EU i februar, er å tidlig signalisere en vilje til samarbeid med Europa, blant annet for å komme til rette med Islands problemer. Brüssel har tidligere lovet Island en hurtig behandling av en eventuell medlemssøknad. I teorien kan dette innebære en folkeav- Sagaøya orienterer seg mot EU. Bildet er fra Islands vakre fossefall, Gullfoss stemming vinteren 09/10 og et medlemskap i EU i løpet av Men hvis forhandlingsresultatet med EU umyndiggjøres av befolkningen kan den EU-vennlige vinden fort snu, forteller Albert Einarsson: Islendingene er et veldig stolt folk, og vi går heller utfor stupet enn å la noen diktere oss og ta fra oss vårt eksistensgrunnlag. Men jeg mener islendingene nå er veldig forberedt på å være en del av et fellesskap, fortsetter Albert Einarsson, og tenker på Haldor Laxness bok Sin egen herre, som parodierer bonden som skulle være selvstendig og stå helt alene. Ja, sier Albert Einarsson, vi islendinger vil være vår egen herre, men også en del av et fellesskap. Flere vil flytte Stadig flere islendinger vil flytte. Hos den islandske Foreningen Norden, Norræna félagið, konstaterer Alma Sigurðadottir på ministerrådets opplysningstjeneste Hallo Norden en dramatisk økning av islendinger som vil flytte til et annet nordisk land, spesielt til Norge; To planlagte kurs har blitt til åtte, med opp til 300 deltakere hvor man vil vite alt om barnehager, studiemuligheter, barnebidrag og bostøtte. Og pågangen fortsetter, forteller hun. PÅ TV Nordiske media har omtalt den store islandske flyttinteressen, men når norske TV2 skulle dekke et av kursene, var deltakernes holdning soleklar, forteller Alma Sigurðadottir: Si ikke til TV at vi skal flykte, sa de. Dette er ikke et krisekurs i flukt, så ikke si det, formante kursdeltakerne. KOM TIL OSS Medieomtalen vekker interesse og sympati for islendingenes situasjon. Eksempelvis tilbyr en bilforetning på Jessheim, gjennom Foreningen Norden Norge, islandsk ungdom stillinger som bilmekanikere, og innbyggerne på Espevær på vestlandet ønsker i en annen e-post til foreningen tilflytting av islendinger som vurderer å rømme landet. Alle vil hjelpe. En del mente at Norden ikke reagerte kjapt nok, men de fleste mener at den nordiske samfølelsen har vokst, forteller Alma Sigurðadottir. Spesielt gjennom gode historier om gamle tanter som vil hjelpe oss med penger og arbeidsformidlinger som ringer Island og spør om islandsk arbeidskraft. Alt som har med Norden å gjøre har blitt mer positivt her. DET ER NÅ DET BEGYNNER Av de som orienterer seg mot andre nordiske land gjennom Hallo Nordens kurs på Island er opp mot 80 prosent menn. Sannsynligvis for at de som ikke har jobb i dag høy grad kommer fra byggebransjen, tror Alma Sigurðadottir. Ellers er ikke arbeidsledigheten i dag på mer enn 3 prosent, men det er nå den store ledigheten kommer, forteller hun, når oppsigelsestiden går ut. ANNERLEDES JUL Blir det en trist jul for mange, spør jeg? I alle fall annerledes, sier Alma Sigurðadottir. Samtidig oppdager vi kanskje at julen ikke bare handler om å kjøpe og bruke penger, men også om at ha det koselig, sier hun. 8 04/2008

9 MERKEÅR I NORDEN Finsk/svensk merkeår I forbindelse med Märkesåret 1809, som markerer at det er 200 år siden Finland og Sverige skilte lag, bringer vi her et utdrag fra Per Brunvands bok, Mitt land, mitt land; Om Finland og finnene. TEKST: PER BRUNVAND Per Brunvand har skrevet en informativ og morsom bok om Finland og finnene.. Bildet er fra Helsingfors. (...) Jeg har hørt en finsk forsker i et foredrag peke på noen områder der finnene er i kulturkollisjon, ikke bare med oss nordmenn, men også med de fleste andre europeere. Temaet har for finnene vært interessant å kartlegge ikke minst i samband med ønsket om en nærmere integrering i Europa. Noen av de momenter som i denne sammenheng ble fremhevet var: Finnene kan være tause sammen uten at det er pinlig. På restauranter og kafeer er det ikke uvanlig å se folk, ektepar eller venner, sitte rundt et bord og hygge seg med en kopp kaffe eller et glass øl uten å snakke med hverandre. I hvertfall er det langt mellom replikkene. (...) Hos oss blir stemningen pinlig hvis konversasjonen stopper opp. Sitter to nordmenn sammen på en restaurant uten å snakke med hverandre, tar vi det som et typisk tegn på at her er det krise på gang. Finnene avbryter ikke andre som snakker. Dette har sammenheng med måten det finske språket er bygget opp på. På finsk gir en setning ingen mening før hele setningen er uttalt. (...) [Som] en konsekvens av språkets karakter, bruker finnene altså tid til å tenke seg om før de snakker. Det gjelder også når de skal svare på spørsmål. Språkvitenskapen kaller dette for initialpause. Finnene må ha tid til å formu-lere det best mulig og kortest mulige svar på et spørsmål. Også dette er en form for effektivitet. Finnene har ikke sans for smalltalks. De pludrer ikke. Skal en snakke med en finne må en også regne med perioder med taushet. Det blir selvsagt ikke enklere når samtalen foregår på et tredje språk, for eksempel svensk eller engelsk. (...) Mange har opplevd at finnene på internasjonale seminarer er de mest tause, men leverer de beste og mest omfattende sluttrapportene. (...) Det fremste karaktertrekk ved finnene er, som vi har sett, at de er ærlige mennesker. Spør du om noe får du gjerne et skikkelig svar. Det gjelder også overfor slike fraser som hvordan står det til? Stilt et slikt spørsmål vil en finne gjerne gi en skikkelig beskrivelse av tingenes tilstand. Spør du en nordmann om det samme, vil du i 90 pst. av tilfellene få høre at det går bra, uansett hvor vanskelig vedkommende måtte ha det. Märkesåret 1809 Märkesåret 1809 er et samarbeidsprosjekt mellom den finske og den svenske regjeringen for å markere at det i 2009 er 200 år siden Finland og Sverige ble to land. Etter over 600 år som ett felles land, ble Finland i 1809 et storfyrstedømme under den russiske tsaren. Märkesåret 1809 markeres gjennom en rekke foredrag og seminarer innen kultur, historie, næringsliv og forskning, konserter, teater, film og mange andre samarbeidsformer. Hensikten med prosjektet er å styrke samhørigheten mellom Finland og Sverige. Nysgjerrig på finnene? Per Brunvand var fra 1992 til 2004 ansatt i Utenriksdepartementet og tjenestegjorde i ni år som presse-og kulturråd ved den norske ambassaden i Helsingfors. Mitt land, mitt land er skrevet i kjærlighet til Finland og det finske folk, og er et forsøk på å gi et glimt inn i den finske folkesjela. Boka er nyttig for alle som ønsker å vite noe om vår nordiske nabo lengst i øst. Kontakt Foreningen Norden for mer informasjon om boken 04/2008 9

10 Når Liza Marklund skriver bøker, leser vi og når hun snakker, hører vi etter. Forfatteren og skribenten har en tydelig stemme i offentligheten viktige temaer som barns rettigheter og likestilling /2008

11 PORTRETT: LIZA MARKLUND MØTE MED MARKLUND Forfatter Liza Marklund vet akkurat hvordan det går med Annika Bengtzon. Det skal hun bruke tre bøker til på å fortelle oss om. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE. FOTO: HENNING GULBRANDSEN Dere nordmenn vil helst snakke med meg om Annika Bengtzon, og om journalistikk. Danskene vil diskutere feminisme mens svenskene er mest opptatt av hvem jeg er og hvor mye penger jeg tjener, forteller Liza Marklund. Den svenske suksessforfatteren er i Norge på bokmesse før hun skal tilbake til Spania for å pakke til julefeiring et sted på de vestindiske øyer uten gaver. Barna får ikke julegaver, og første gang jeg sa dette, gjorde avisene et jättestort nummer ut av akkurat det. Men de får en reise i stedet, og den dealen har de ingenting imot, forteller Marklund i hotellfoajeen på Lillestrøm. Vi har fått en time med henne før hun skal inn i den store messehallen vis á vis for å gjøre nye intervjuer og signere en stor julegavemengde av sin åttende krimbok med journalist Annika Bengtzon i hovedrollen. I KØ FOR MARKLUND Feministen Marklund har blitt beskyldt for at bøkene hennes lukter mens. Forfatteren og skribenten har pepret både bøker og kronikker med sterke meninger, og fått både sjikane og trusler i retur. Men det er likevel boksigneringer som stresser henne mest. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tror det kommer av en fullstendig kaosopplevelse jeg hadde på en av de første bokmessene jeg var med på i Göteborg. Overalt var det mennesker som skulle ta på meg og snakke med meg. Jeg ble så stresset og husket aldri navnet jeg skulle skrive på hilsenen. Nå går det bra så lenge folk står ordentlig i én kø, forteller Marklund. Og bokpublikum står virkelig i kø for henne. Vi venter på å møte igjen Annika Bengtzon som vi har fulgt og følt med fra voldelig samboerskap til ny mann, to barn og et påfølgende ekteskapsbrudd som ikke var av den milde sorten. Vi har sett henne operere i en journalistkarriere som har gått rett til himmels, for så å være i fritt fall like etterpå. Og midt oppi dette har det vært drap, overgrep, mafiavirksomhet, mordbrann og litt av hvert annet dramatisk å henge med på. For Annika-tilhengerne er bokhøsten grå og guffen før Marklund kommer på markedet og vi får vite hva dette hurtigtoget av en kriminaljournalist kommer til å rote seg borti denne gangen. Liza Marklund har visst hvordan det kommer til å gå med Annika fra hun skrev den /

12 PORTRETT: LIZA MARKLUND Bokmesseprat: Liza Marklund er medeier i Piratforlaget, og var til stede på forlagets stand på bokmessa i Lillestrøm. Her intervjues hun av Turid Birkeland. første romanen om henne i Foreløpig er det ingen andre som får nærme seg den hemmeligheten untatt venninnen Tove. Tove er dramatiker og skribent. Hun var den første som fikk lese det jeg skrev. Sånn er det fortsatt. Vi er kritikere for hverandre, og det fungerer veldig bra, sier Marklund. Hun aner ikke hva bokanmeldere mener om den nyeste boka En plass i solen, for det er lenge siden Liza Marklund leste kritikker. Hun leser rett og slett ingenting av det som sies om henne i media. Det tar for mye tid og krefter, mener Marklund. Så her er det altså fritt fram til å skrive hva som helst Nei, da. Jeg har folk som følger med for meg, så du vil nok høre det hvis det er for gærent, ler Marklund. TORSDAG = KRONIKKDAG Marklund er blitt stor bokbutikk, og hun har folk rundt seg som tar hånd om den voksende mengden av e-post og henvendelser. Mange blir sure for nettopp det. Det kan smake av høy på pæra, og er det noe vi skandinaver misliker så er det folk som vi kan mistenke for å ha mistet bakkekontakten. La oss avkrefte det med en gang Marklund er ingen distansert diva eller overlegen sukessfaktor. Hun er hyggelig, morsom, engasjert og vanvittig god til å snakke for seg, og hun turnerer media og fans med profesjonell sikkerhet. Men noen praktiske ordninger må gjøres når en har solgt ni millioner bøker. Jeg rekker ikke å ta meg av alt. Skulle jeg gjøre det, rakk jeg jo ikke å skrive, sier Marklund. Hun har aldri kjent hva skrivevegring er. Hun sliter aldri med å begynne, men er fryktelig dårlig til å holde opp. Derfor har hun skaffet seg kontor utenfor huset, så det kan ligne mer på vanlige arbeidsdager og ordinær arbeidstid. Torsdag er kronikkdag. Da skrives ukentlige bidrag til den svenske storavisen Expressen eller til spalten hun har i VG hver måned. REPORTER MED KASSETTSPILLER Journalisten i henne kom tidlig til syne. Hjemme 12 04/2008

13 PORTRETT: LIZA MARKLUND i Pålmark i Norrbotten tok hun oppvasken en hel sommer og tjente til kassettspiller. Der spilte hun inn musikk og løp rundt for å gjøre intervjuer. Marklund lekte seg som reporter. Dessuten skrev hun søtladde noveller om å være ung och kär, og visste at det var forfatter hun aller helst ville bli. Men først var det mye uro og rastløshet som skulle gjøres unna. Liza Marklund reiste og jobbet i Israel, England, Italia, Guatemala og USA. Da hun var 21 og gravid søkte hun journalistutdanning. Både fordi jeg ville lære mer om å skrive, og fordi jeg ville endre verden og redde verdens barn. Det siste var jo veldig naivt, naturligvis. I dag er ringen sluttet på et vis, sier Liza Marklund, som jobber med barns rettigheter i rollen som Unicef-ambassadør. I 1995 kom den først boka Gömda (norsk tittel: På flukt ). Hun hadde fødselspermisjon med barn nummer to og skrev en sterk dokumentarroman om Mia som lever med og forsøker å flykte fra vold. Boka solgte nesten ingenting, sier Liza Marklund og forteller slutten på historien: da Gömda kom ut i omarbeidet pocketutgave etter noen bøker om Annika Bengtzon, solgte den så det suste. ALT FOR MYE - KARAKTEREN Marklund var journalist, og fikk etter hvert lederjobb i både Expressen og i TV4. Samtidig tenkte hun på å skrive bok om en person som er kompromissløs og som turer fram fullstendig uten koketteri. En karakter som hele tiden er alt for mye. Det ble Annika Bengtzon. Marklund fikk kontrakt med et lite svensk forlag, og det eneste viktige var å sikre seg utgivelse. Å leve av å skrive bøker var ennå en utopi. Liza Marklund sa opp jobben sin, og planla å tjene penger som frilansjournalist. Bøker skulle skrives fordi hun hadde lyst. Jeg synes det virket så jättekult å være frilanser. De kvinnene jeg kjente som var etablerte frilanserjournalister var alltid så slanke, fresche og glade. Sånn ville jeg også være, forteller Marklund. Den første kriminalromanen om Annika Bengtzon, Sprängaren, kom i Liza Marklund var et helt fremmed navn som beveget seg i et ukjent og ulendt terreng for kvinnelige svenske forfattere. Det er enda godt vi har sommerstuer, begge to. Da kan vi lagre bøkene der og bruke dem til å fyre med, sa en pessmistisk forlegger som gjorde et førsteopplegg av Sprängaren Glad i Norge: Den aller første utenlandsturen til Liza Marklund var til Norge. Nå er hun her flere ganger i året, både for å dra på bokmesse og besøke gode venner. på 3000 eksemplarer og fikk bare plassert 300 hos bokhandlere. Men så begynte det å rulle. Marklund fikk bokpris i Göteborg, og tok avgjørelsen om å gå fra en anonym journalistverden til å bli en offentlig person med en tydelig meningsbærende røst. Nå har Sprängaren solgt nærmere én million eksemplarer. Hvordan reagerer en på noe sånt suksess? To nye bøker om Annika var allerede så å si klare, så det var bare å kjøre på videre. KRIM FRA SOLKYSTEN Nå, sju kriminalbøker etter debuten, befinner både Annika Bengtzon og Liza Marklund seg midt i det norsk-svenske miljøet på den spanske solkysten. Liza Marklund og familien har lenge hatt et rekkehus utenfor Marbella. Vi var der ofte i ferier. Da de to yngste barna skulle bytte skole for to år siden, snakket vi om hvor de skulle begynne: inne i byen eller i forstaden til Stockholm der vi har leilighet. Vi vil begynne i Spania, svarte de, og det er jeg veldig glad for. De har godt av å lære et annet språk og bli kjent i en annen kultur, mener mammaen, som koser seg i solkystmiljøet som hun beskriver som litt vulgært og en smeltedigel av alle som er litt for mye. Her lar hun Annika Bengtzon boltre seg i årets kriminalroman, som handler om hvor langt folk er villig til å gå for å få en plass i solen. Liza Marklund har noen tanker om hva som kommer etter at hun har skrevet ferdig om Annika, og ikke alle bryr seg like mye om det som oss journalister. Barna dine, er de opptatt av hva mamma skriver om og hva som skjer med Annika Bengtzon til slutt? Inte alls, understreker Liza Marklund. Liza Marklund Liza Marklund ble født 9. september 1962 i Piteå i Norrbotten og heter egentlig Eva Elisabeth Marklund. Hun er gift og er mor til tre barn på 25, 18 og 15 år. Marklund har skrevet 11 bøker, hvorav åtte kriminalromaner med Annika Bengtzon i hovedrollen. Hun har til sammen solgt ni millioner bøker i tredve land. 04/

14 KUNST I NORDEN Många av Rudolph Tegners skulpturer är stora. De är fulla av patos och kan verka våldsamma och svulstiga på betraktaren. Drömmen om ljuset På norra Själland, mitt bland karriga backar med betande får, ligger en stor betongklump. Förskräckligt ful, tycker de flesta. Men inuti gömmer sig en ovanlig konstsamling, som inte lämnar någon oberörd. TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK Norge har sin Gustav Vigeland ( ), och Sverige sin Carl Milles ( ). De är båda erkänt stora skulptörer och närmast nationell egendom. Dansken Rudolph Tegner ( ) var vän och kollega med både Vigeland och Milles. Hela sitt liv kämpade han för att uppnå erkänsla, först av sin stränga far, sedan av kritiker och andra konstauktoriteter. Först nyligen, snart 60 år efter Tegners död, har popularitetens vindar på allvar vänt, och besökarna strömmar till hans särpräglade museum. EN HÅRD START Rudolph Tegner gick för att vara klassens dummeste dreng, och hemma fick han ända upp till 15-årsåldern smaka ridpiskan av sin far bankdirektör och tidigare officer som inte godkände något av det sonen företog sig. Men det visade sig att Rudolph hade talang för att skulptera. Femton år gammal kom han till Aten, där han blev betagen av Akropolis och den grekiska mytologin. Han genomgick danska konstakademin på rekordtiden två år, och flyttade sedan till Paris, där han levde i skandinaviska konstnärskretsar från Frankrike blev något av hans andra hemland. Han var starkt påverkad av symbolismen, men också av bland andra Rodin och Michelangelo. Senare bodde han igen en lång period i Frankrike åren DEN FULA ANKUNGEN Men innan dess skulle han genomlida mycket. Det är lätt att också i hans fall få associationer till den fula ankungen. Modern dog år 1898, och Rudolph rök ner i djup depression och självmordstankar. Ett par år senare blev han inlagd på tuberkulossanatorium i Davos i Schweiz. Tillvaron började ljusna först då han träffade sin blivande fru, Elna Jørgensen. Paret gifte sig år 1911, och Elna blev hans livs musa och stöd. Många av Rudolph Tegners skulpturer är stora. De är fulla av patos och kan verka våldsamma och svulstiga på betraktaren. Deras lättpåkläddhet föll inte heller samtidens borgerskap i smaken. Kritikerna sablade ner honom. Men Tegner fortsatte att arbeta frenetiskt. Snart insåg han att om hans konst skulle överleva och kanske godkännas av eftervärlden, så fick han lov att skapa sitt eget museum. År 1916 köpte han den första jordlotten i det karriga hedlandskapet nära Dronning /2008

15 KUNST I NORDEN När Rudolph Tegner dog år 1950 blev han begravd under golvet mitt i den stora salen. Byggnaden har tack vare stora donationer genomgått en genomgripande renovering och öppnade igen för några år sedan. Innerväggarna har fått en ljusbeige färg som står fint till de nyputsade skulpturerna. En rad av Tegners målningar och skisser har fått plats bland de öppna samlingarna. FOKUS PÅ DÖDEN Rudolph Tegner företog under sitt liv otaliga resor till många länder, med staffliet och fru Elna som följeslagare. Den sista resan gick till Marocko år , bara ett år före Tegners död. Redan då var han starkt fokuserad på avslutningen av livet. Han gjorde skisser till sin sista ofulländade skulptur, De blinde fra Marrakech en grupp blinda tiggare som bär en död till graven. Samma tema går igen i en av hans sista målningar från 1948, Don Quijote hilser Solen. Där står den naiva drömmaren, som kämpat för det goda i en mörk och oförstående värld äntligen är han framme vid sitt mål äntligen ser han ljuset! mølle på norra Själland. Året efter ställde han upp sin första stora skulptur, Kong Ødipus. Han fortsatte att köpa upp mark, och fick i mitten av 1930-talet området fredat. Då Elna ärvde en stor summa pengar blev det möjligt att förverkliga drömmen: År lät Rudolph Tegner uppföra en enorm betongbyggnad för sina skulpturer och målningar. Och när han dog år 1950 blev han begravd under golvet mitt i den stora salen. RENÄSSANS OCH RENOVERING Konstkritikerna fortsatte dock att racka ner på honom. Tegner har varit våldsamt omdiskuterad, både under sin livstid och i årtiondena efter. Det gick så långt att den stora eftermiddagstidningen EkstraBladet försökte starta en landsomfattande insamling till inköp av dynamit för att spränga både museet och dess innehåll i luften. Det danska folket skulle befrias från detta förfärliga exempel på kitsch och dålig smak. Byggnaden förföll. Betongen fick sprickor, och också skulpturerna blev illa medfarna. Alltsammans var i många år en sorglig syn. Många såg det som en symbol på hybris att högmod går före fall. Men som det ofta sker för misskända genier, så har också Rudolph Tegner fått sin renässans. Fakta om museet: Rudolph Tegners Museum ligger nära Dronningmølle, i ett område som kallas Rusland I museet visas 250 av Tegners arbeten i gips, lera, brons och marmor, och 30 av hans målningar, teckningar och skisser. På det stora fredade naturområdet omkring museet är 14 stora skulpturer uppställda. Bil: Parkeringsplats vid museet för bilister. Tåg: Tag Helsingør-Gilleleje-banan, stig av vid Kildekrog Trinbræt eller Dronningmølle station. Buss: 306 från Hillerød till Helsingør kör via Villingerød. Buss 340 från Helsingør till Gilleleje kör via Dronningmølle Strandvej. Det ligger en campingplats i närheten. Området är cykelvänligt. Hundar är förbjudna i skulpturparken på grund av de betande fåren. 04/

16 HISTORISKE NORDEN En rekontruksjon av Skuldelev 2. Skipet ligger med flere andre rekonstruerte skip i havnen ved Vikingeskibsmuseet i Roskilde. Felles fortid Vi nordmenn har en tendens til å tenke typisk norsk når vikingene blir nevnt. Det som ofte blir glemt er at vikingene ikke tilhørte det avgrensede geografiske området vi i dag kaller Norge, men var en del av vår felles nordiske kulturarv. TEKST: THERESE FOLDVIK Landegrensene mellom de nordiske landene er i dag opplest og vedtatt, men de har ikke alltid vært like fast definerte. Det var i vikingtiden at det vi i dag kjenner som Norge, Sverige og Danmark vagt begynte å ta form. Og med dette kom også Island og Atlanterhavsøyene, slik som Orknøyene. Folkene som bodde lengst nord i Europa har fått fellesbetegnelsen norrøn, et uttrykk som fint illustrerer fellesskapet mellom befolkningen i de nordiske landene. Vi snakker i dag om blant annet norrønt språk, norrøn kunst og norrøn kultur. GEOGRAFISKE VARIASJONER Variasjonene i det nordiske landskapet er store. Det består av høye fjell og dype fjorder, vidstrakte skoger, våtområder og flatland. Det er kanskje ikke noe vi reflekterer stort over i dag, men forskjellene må ha vært enorme for handelsreisende som reiste mellom Norge, Sverige, Danmark og Island, når de kanskje hadde vokst opp ved sjøkanten i Vestfold, eller blant fjordene på Vestlandet. En skulle også tro at de geografiske forskjellene satte sitt preg på de menneskene som bodde i landområdene, men de overliggende likhetene er større enn forskjellene. De lokale forskjellene landene imellom var trolig bare detaljer for de som betraktet vikingene utenfra /2008

17 HISTORISKE NORDEN Osebergskipet er det flotteste av langskipene fra vikingtid som har overlevd i jorda til moderne tid. Gullgubbe funnet på Klepp på Jæren. Denne antar man forestiller guden Frøy og jotunkvinnen Gerd Det som var felles hos de nordiske landene var blant annet likheter i religion, kunst, sjøfartsferdigheter og ikke minst språk. SJØFARERE OG HANDELSMENN Vikingene reiste over store distanser, og de gjorde det vannveien. De var mestre i å beherske de store åpne farvannene over Nordsjøen eller Østersjøen, i tillegg som de manøvrerte seg nedover elvene gjennom Europa. Tendensen er at vikingene fra de vestlige områdene av den skandinaviske halvøya dro vestover til Island, Grønland, Færøyene, Irland og flere mindre øyer i Atlanterhavet. De østlige vikingene dro østover over Østersjøen mot Balkan, mens de danske vikingene dro hovedsaklig sørover mot Frankrike og mot England. Reiselysten var felles for hele den norrøne befolkningen, og reiselysten omfattet både handel og plyndring. RELIGION OG KUNST De skriftlige kildene fra vikingtid er få, og det er ofte utenforstående som har skrevet ned sine observasjoner om den norrøne religionen. De mest kjente er kanskje Ibn Fadlans beskrivelse av en vikingbegravelse ved Volga, og Adam av Bremens fortelling om et blot ved Uppsala i Sverige. Begge er utenlandske, førstnevnte en arabisk handelsmann og sistnevnte en kristen geistlig fra Tyskland. Begges beretninger er farget av deres egen oppfatning av folket i nord, og dermed er det vanskelig å vite hvor stor vekt vi kan legge på deres beretninger. Selv om de skriftlige kildene ikke kan regnes som fullstendig pålitelige for norrøn religion, kan samtidige kilder underbygge en felles religiøs kulturarv. Det er funnet gjenstander over hele det norrøne området som tilhørte samtidens stilarter. De forskjellige stilartene gjenspeiler ikke bare den kunstneriske utformingen av gjenstandene, men også religiøse forestillinger. For eksempel er det på gjenstander avbilder figurer eller scener som kan tolkes i et religiøst lys. Eksempelvis finner man avbildninger av de norrøne gudene mange steder i det norrøne området. Noen av avbildningene er funnet på små metallblekk, gjerne i utgravde bygninger som antas å vært brukt til kultiske formål. RUNER Det norrøne språket og runealfabetet er en av tingene som knytter den norrøne befolkningen sammen. Runeinnskrifter finner vi helt fra omkring 200 e. Kr og til det gradvis ble avløst av det latinske alfabetet. Runene ble brukt lengre sør i Europa av germanske folk etter Kristus, mens i vikingtid var det i bruk i norrøne samfunn, og helt fram til 1400-tallet i noen sammenhenger. I Dalarna i Sverige har man funnet runeinnskrifter helt fra så sent som 1800-tallet, dog i en egen variant av runealfabetet. Runeinnskrifter finner vi fra vikingtid over hele det skandinaviske området. Innskrifter finnes på steiner, trepinner, amuletter, og til og med på en bit av en hodeskalle som ble funnet i Ribe, vest i Danmark. Men den typiske runeinnskriften finner vi på en stein, oftest som en minnestein over an avdød, en skikk vi finner igjen i hele det norrøne området. Likevel er ikke forekomsten jevnt fordelt over det skandinaviske området utover hele vikingtiden. Steiner med runeinnskrifter er det bare rundt 50 stykker av i Norge fra vikingtid, mens det er funnet over 1000 i Uppland i Sverige. Før vikingtid derimot, var denne skikken mest utbredt i Norge, og spredde seg sørover mot Danmark. Det viser at vi ikke kan avgrense vikingtid med årstall, men at vi må se linjene som strekker seg forover og bakover i tid. LANDEGRENSENES BEGRENSNINGER Vi kan heller ikke i dag avgrense et område med linjer på et kart eller avgrense en tidsperiode med årstall. Det vil alltid forekomme kulturell utveksling mellom mennesker uavhengig av grenser. Så de som tenker seg at vikingene er eksempler på noe erketypisk norsk, må tenke om igjen. Vikingtiden: Den første kjente beskrivelsen vi kjenner om vikingene handler om deres plyndring av Lindisfarne kloster i 793. Men vikingene dukket ikke plutselig opp som et sjøfarende folk akkurat i dette året. Ut fra blant annet arkeologiske funn tidfestes vikingtiden fra midten av 700- tallet til midten av 1000-tallet. 04/

18 Det nordiske samarbeidet på slutten av 1800-tallet tok ikke minst form av nordiske møter, bl.a. folkehøyskolemøter, og nordiske foreninger. På dette bildet fra Askov høyskole i 1902, malt av Erik Henningsen, skimtes fysikeren Poul la Cour (nr. 3 fra h.). Han sto i spissen for Nordisk forening i Danmark, stiftet i 1899 for å fremme tidens nyskandinavisme. (Bildet henger på Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg) 18 04/2008

19 Den glemte historien Det blomstrende nordiske samarbeidet før 1905 og unionsoppløsningens dramatiske effekt på samarbeidet har til nå i stor grad vært en ukjent historie. TEKST: RUTH HEMSTAD 04/

20 HISTORISKE NORDEN Styreprotokoll fra Nordisk forening i Norrköping, et av få bevarte kilder fra de nordiske foreningene rundt En rekke nordiske foreninger ble etablert i Sverige i 1899 etter dansk mønster. Foreningen i Norrköping ble etter 1905 omgjort til en nasjonal, fosterländsk forening. (Norrköpings Stadsarkiv) Da foreningen Norden ble etablert i Norge, Sverige og Danmark i 1919 var dette en del av en fornyet interesse for nordisk samarbeid etter første verdenskrig. En rekke av de nordiske møtene mange hadde hatt et langt avbrudd på grunn av unionsoppløsningen i 1905 ble nå satt i gang igjen. Men i Foreningene Nordens egne historieberetninger og historieforståelse er fraværet av referanser til tidligere nordisk samarbeid og de tidligere nordiske foreningene påfallende. Det kan virke som om den nære forhistorien ble gjemt og fortrengt. Dette har medvirket til at denne historien har havnet i glemmeboka. NORDISK FORENING 20 år før etableringen av foreningen Norden, i 1899, ble det dannet nordiske foreninger i Danmark, Sverige og Norge. Nordisk forening utga medlemsbladet Norden og stilte seg i spissen for det som ble kalt en nyskandinavisk bevegelse. Formålet var å styrke nordisk samhold og skandinavisk samarbeid. Dette var en gjenoppliving av den tidligere politiske skandinavismen fra midt på 1800-tallet, men nå som en kulturell skandinavisme. Initiativet kom fra København og det ble raskt dannet en rekke foreninger i Sverige. I Norge var det betydelig motstand både mot skandinavisk samarbeid generelt og skandinavisme spesielt. Men i 1902 ble den norsksvenske vennskapsforeningen Brödrafolkens Väl dannet etter et norsk initiativ. NORDISKE MØTER Nyskandinavismen rundt 1900 bidro til en fornyet interesse for det nordiske samarbeidet. Flere nye nordiske møterekker ble satt i gang, blant annet de nordiske akademiske møtene fra Det nordiske samarbeidet hadde utviklet seg gradvis fra 1860-årene av. Samarbeidet tok ikke minst form av faste nordiske møterekker, avholdt vekselvis i de skandinaviske landene, og med tusenvis av deltakere også noen finske og enkelte islandske. Det aller første av disse møtene var det nordiske naturforskermøtet i Göteborg i Rundt 1900 var det møter innenfor en rekke ulike samfunnsområder: Mellom forskjellige fag og profesjoner som skolemøter, juridiske møter og pressemøter, møter innen arbeiderbevegelsen, religiøse møter, møter innenfor de folkelige bevegelsene som avholdsmøter og fredsmøter, osv. Særlig hektisk møtevirksomhet var det de siste somrene frem til Ved siden av å være en del av en internasjonal utvikling med behov for tettere kontakt over landegrensene, var de nordiske møtene viktige for å styrke det skandinaviske fellesskapet dette ble i utbredt grad fremhevet i samtiden. Mengden av skandinaviske møter og foreninger rundt 1900 sier noe om de folkelige kontaktene som eksisterte på tross av de politiske spenningene mellom unionslandene Norge og Sverige. NORDISK VINTER Disse siste optimistiske unionsårene er det nødvendig å kjenne til også for å forstå en annen glemt historie: Unionsoppløsningen i 1905 var riktignok fredelig, men den kan ikke kalles en lykkelig skilsmisse. Det er også feil å si slik det ble hevdet mange ganger i forbindelse med 100-årsmarkeringen i 2005 at 1905 var begynnelsen på det gode samarbeidet mellom Norge og Sverige. Världens bäste grannar, het det i 2005, men det bør ikke forties at det var en problematisk start på det gode naboskapet. I 1905 gikk den nordiske forbrødringen over i en bitter søskenkrangel. Den skandinavismen som så tydelig hadde kommet til uttrykk i årene rundt 1900 slo på grunn av unionsoppløsningen over i en antiskandinavisme. Det var en svensk antiskandinavisme som ikke bare rettet seg mot nordmennene, men også mot danskene og det skandinaviske samarbeidet helt generelt. Store deler av det sivile skandinaviske samarbeidet brøt sammen i og etter 1905 en rekke møter ble utsatt eller boikottet og nordiske foreninger ble nedlagt både i og utenfor Norden. Det er visse unntak, men det generelle mønsteret er tydelig nok. Og det skulle ta tid før samarbeidet kom i gang igjen. FORTRENGT HISTORIE Foreningene Norden satte samarbeidet under verdenskrigen som et startpunkt for sin egen historie. Det kan være flere grunner til at de ikke gikk lenger tilbake i tid. Skandinavismen var blitt erklært død og begravet allerede etter den dansk-tyske krigen i Nyskandinavismen havarerte i Den påfølgende nordiske vinteren var i ferd med å tine opp rundt 1914, godt hjulpet av nye ytre trusler. Det var liten grunn til å se seg tilbake og å risikere å rippe opp i gamle sår. Fra norsk side var dessuten skepsisen til forpliktende nordiske avtaler uttalt, og skandinavisme var fortsatt et skjellsord i en del miljøer /2008