Terje Bodin Larsen. Konsulatvesenets historie i Arendal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Terje Bodin Larsen. Konsulatvesenets historie i Arendal"

Transkript

1 Terje Bodin Larsen Konsulatvesenets historie i Arendal 1

2 Konsulatvesenets historie i Arendal Av Terje Bodin Larsen Vi kommer sent hr. Kunsel! Men vi kommer godt! Skipper Worse til konsul Garman ved den lenge etterlengtede hjemkomst av seilskuten som skal redde handelshusets vaklende finanser. Fra Alexander Kielland: Skipper Worse, Kristiania Innledning Arendal 2013 Særtrykk av Sånn var det, Arendal Historielags årsskrift 2013 Trykk: Tvedestrand Boktrykkeri AS, Tvedestrand Forsideill: Kungl. Svenska Vicekonsulatet, skilt fra Kirkegaten, Arendal. 2 Mange mener at den såkalte konsulatsaken striden om innføringen av eget norsk konsulatvesen under unionstiden med Sverige var det som ble den formelle årsaken til unionsoppløsningen i Det viser i så fall hvilken betydning konsulatvesenet hadde for Norges interesser innen skipsfart og handel og generelt når det gjeldt forholdet til andre nasjoner og landets stilling som selvstendig stat. Men konsulatsaken gjaldt altså Norges konsulære representasjon i utlandet. Andre nasjoner, først og fremst land som også hadde sterke interesser i skipsfart og handel, hadde også konsulær representasjon i Norge, i dobbeltmonarkiet Danmark-Norges tid, gjennom unionstiden med Sverige, og i tiden som selvstendig nasjon etter unionsoppløsningen i I denne artikkelen skal vi gjøre et historisk overblikk over denne delen av konsulatvesenets historie i handels- og sjøfartsbyen Arendal, fra tidlig 1800-tall og frem til i dag. Det er innledningsvis viktig å skille mellom diplomatiske og konsulære forbindelser mellom stater. Diplomatiske Postkort fra Det var røster i Norge i tiden frem til 1905 som var villige til å kjempe militært for eget konsulatvesen og selvstendighet. 3

3 forbindelser med det selvstendige Norge ble først opprettet av fremmede stater i årene etter unionsoppløsningen i 1905, og legasjoner og ambassader ble opprettet i Oslo, eller Kristiania som byen fortsatt het frem til I dobbeltmonarkiet Danmark-Norge og under unionstiden med Sverige ble utenriksanliggender og representasjon i utlandet gjennom sendemenn og legasjoner ivaretatt henholdsvis fra København og Stockholm 1. Norge fikk sin egen utenriks-tjeneste og konsulatvesen etter 1905, mens fremmede land altså lenge før den tid hadde sett seg tjent med å ha konsulær representasjon i Norge, i takt med fremveksten av internasjonal handel og skipsfart hvor Norge spilte en stor rolle uavhengig av fellesskapet med Danmark eller Sverige. Konsulatvesenet kan historisk føres tilbake til handelsmenn fra Sør-Europa, som etter middelalderens korstog slo seg ned i Øst-Middelhavet og Midt-Østen, og brakte med seg en institusjon som hadde utviklet seg i deres egne handelsbyer: handelsmennene valgte blant sine egne en vel ansett mann til å være voldgiftsdommer i tvister dem i mellom uavhengig av det lokale rettsvesen, og en slik dommer ble betegnet som konsul (juge consul eller consul marchand). Selve betegnelsen konsul kommer fra en høy embetsstilling i den romerske republikk på 500-tallet, og tittelen ble også brukt av Napoleon Bonaparte som diktator før han utropte seg til keiser av Frankrike i Konsulvesenet i vår betydning bredte seg etter hvert til Vest- og Nord-Europa, og fra slutten av middelalderen fant man i mange land fremmede staters konsuler som utøvde sivil og strafferettslig jurisdiksjon over sine landsmenn som var bosatt på stedet. Blant annet som følge av forandringen i disse jurisdiksjonsforholdene tapte konsulinstitusjonen i løpet av og 1700-tallet en vesentlig del av sin betydning. Imidlertid fortsatte statene å beskikke konsuler som hadde til oppgave å vareta landets og sine landsmenns næringsinteresser, mens det profesjonelle diplomatiet hadde sitt virke hovedsakelig på det politiske felt. Danmark-Norges første konsuler kom naturlig nok i de landene som var viktige for handelen og sjøfarten, og som også sendte konsuler til Norge: England, Holland, Frankrike, Spania og Portugal. Det første norske konsulat vi kjenner ute er det dansk-norske konsulat i Amsterdam, opprettet 1683, deretter følger de franske havnebyene Nantes i 1685 og 4 Hans Kongelige Majestæts fornyede naadigste Instruction for de Svenske og Norske Consuler paa udenrigske Steder. Gitt av kong Karl XIV Johan på Stockholms Slot den 10de December 1830, trykket i Christiania året etter. Med i Instructionen er eksempler på «Regning over forskudt Understøttelse til trængende Sømænd», «Fortegnelse over de Svendske Fartøier, som ere ankomne til N.N. eller derfra afgaaet Aar 0000», «Expeditions Tarif» osv. Bordeaux i 1691, Cadiz i Spania og London i Dette er også de samme landene som etter hvert oppretter konsulater i Arendal. I våre dager varetar det profesjonelle diplomatvesen også det meste av sitt lands økonomiske interesser overfor utlandet. Men det finnes fortsatt konsulater som ivaretar mer lokale gjøremål, og som bistår borgerne fra det land hun eller han representerer. Det skjelnes i så måte mellom utsendte konsuler og valgte eller honorære konsuler. De utsendte er fastlønnede tjenestemenn fra senderstaten. De honorære oppnevnes blant næringsdrivende eller andre på stedet som kan være skikket til vervet, og får som regel ikke lønn, men iblant et kontorbidrag og/eller de har rett til å kreve såkalte sportler avgifter ved utstedelse av pass osv. Det skjelnes også mellom forskjellige grader av konsulær representasjon: generalkonsul, konsul, visekonsul og konsularagent. Arendal har i likhet med andre norske byer med unntak av Oslo aldri hatt utsendte konsuler, og heller ikke generalkonsulater. Til gjengjeld har byen som vi skal se hatt en lang rekke av konsuler, visekonsuler og konsularagenter. De forskjellige staters konsuler i et land danner det såkalte Corps Consulaire, hvis formann, doyen, er den eldste konsul i gruppen. Dette er tilfelle også i Norge, og konsulene på Sørlandet har i tillegg sin egen avdeling av Corps Consulaire. De enkelte lands konsuler, der hvor disse er ett visst antall, har ofte også en egen nasjonal konsulforening. Konsulære tjenestemenn nyter ikke godt av eksterritorialrett i samme utstrekning som diplomatiske tjenestemenn, men i henhold til Wien-konvensjonen av 24. april 1963 om konsulære forbindelser har også konsulater en del rettigheter i vertslandet, som for eksempel ukrenkelighet vedrørende kontor og arkiver, kommunikasjonsfrihet, og tidligere også frihet for visse skatter og avgifter osv. Konsulen har rett til å føre senderstatens våpen og flagg og skal i sine embetsfunksjoner være fritatt for innblanding av mottagerstatens myndigheter. Konsulen må for øvrig rette seg etter loven i det land hvor han utøver sine funksjoner og unngå innblanding i landets politikk, mens hans gjøremål bestemmes ved lovgivningen i det land han representerer. Når et land oppnevner en ny konsul, må han eller hun anerkjennes av myndighetene i det landet konsulvirksomheten skal utøves. Dette gjøres gjennom et såkalt eksekvatur. I Norge meddeles eksekvatur av Utenriksdepartementet. Bestemmelsene om eksekvatur er nedfelt i den før nevnte Wienkonvensjonen. I unionstiden fikk konsulene sin eksekvatur fra Utenriksdepartementet i Britisk konsul George Pritchard, Western Samoa, omkring Vi vet ikke om den første engelske konsul i Arendal, Peder Thomassen hadde konsuluniform, men skikken var utbredt på 1800-tallet. 5

4 Stockholm, men forholdt seg også i noen grad til norske myndigheter, og da den samme avdelingen i det daværende Departementet for det Indre som til enhver tid styrte med Norges egne konsuler. Ikke overraskende er det England, en av datidens viktigste handelsforbindelser og bank- og finanssentrum for mange av byens redere, som trolig etablerer det første konsulatet i Arendal, med storkjøpmann og skipsreder Peder Thomassen ( ) som konsul. Regner vi med de tyske småstatene som etter hvert ble samlet i Tysklands Konsulat, har byen til sammen hatt omkring 20 konsulater på det meste. Nærmer vi oss 2. verdenskrig er de fleste konsulatene igjen avviklet, og i dag er det bare to stater (Danmark og Sverige) som opprettholder konsulater med kontorsted i Arendal. At konsulatvesenet var nært knyttet til handel og skipsfart, og at konsultittelen i tillegg var knyttet til stor anseelse, ser vi klart av rekken av personer som innehadde vervene som konsuler. Byens konsuler, særlig i dens storhetstid på 1800-tallet, var ledende medlemmer av byens førende handels- og rederfamilier som Dedekam, Kallevig, Herlofson og Thommesen, og vervene gikk nærmest i arv til deres sønner og svigersønner. Etter hvert som dette storborgerskapet svekkes utover 1900-tallet kommer nye navn til, men fortsatt er konsulvervene nært knyttet til byens næringsliv. Og oppfatningen av at konsulkorpset tilhørte øvrigheten, kommer til uttrykk så sent som i den offisielle byhistorien utgitt ved Arendals byjubileum i 1923: I bokens «Embedsmandslister» listes «Fremmede Magters Konsuler» opp etter byens sogneprester, amtmenn i Nedenes Amt og byfogder, til tross for at det er nokså klart at konsulene formelt sett aldri var embetsmenn 2. Mange av personene som skal omtales her vil derfor være godt kjent fra byhistorien i andre sammenhenger, så de biografiske opplysningene som gjengis her er begrenset. Det denne oversikten søker å vise, er sammenhengen mellom personer, næringsliv og konsulatvesen i byen Arendal og hvordan de sterke handelsforbindelsene og kontakter internasjonalt, særlig gjennom skipsfarten, representeres gjennom konsulatinstitusjonen. 2. Daglig liv i konsulatet 6 Det er enhver Consulsembedsmands Pligt at virke med Nidkjærhed og Redelighed til Fremme af de forenede Rigers Tarv overhoved og specielt af deres Handel og Søfart, samt at antage sig de forenede Rigers Undersaatter i Anliggender, hvori disse maatte tiltrænge deres Bistand eller Raad i Egenskab af Consuler. Denne bestemmelsen, nærmere bestemt 29, fra Instruxen for de Svenske og Norske Consuler gitt av kong Oscar I på Stockholm Slott den 20. april 1858, gjelder riktignok norske konsulers virke i utlandet, men kan like gjerne stå som gjeldende for fremmede staters konsuler her hjemme. Bistand i saker vedrørende handel og sjøfart, samt til borgere av det land man representerte som konsul, var hovedoppgaven for konsulene og konsulatene både ute og hjemme, inklusive fremmede staters konsulater i Arendal. Vi skal i det følgende se litt på hvordan de daglige oppgaver i Arendals konsulatkontorer kan ha artet seg i den mest aktive perioden under byens storhetstid som sjøfartsby. Konsulatene holdt stort sett til i handelshusenes og rederienes kontorer, alt etter hvem som innehadde konsulvervene til enhver tid. Vi har før nevnt at konsulatetnes dokumenter og arkiver hadde en viss beskyttelse. Dette fremgår av avtalene med de enkelte stater om konsulatvirksomheten, som for eksempel traktaten mellom Sverige- Norge og Nordamerica, som USA betegnes, av 4. juli 1827 art. 13: «Archiver og Documenter, der vedkomme Consulatets Forretninger, skulle være fritagne for al Undersøgelse og omhyggeligen forvares under ovennevnte Consulers, Viceconsulers eller Handelsagenters Segl, samt af vedkommende Embedsauthoritet paa det Sted, hvor de ere ansatte». Konsulatet hadde sitt eget segl, og hadde rett til å henge sin stats riksvåpen på synlig sted på bygningen hvor konsulatets kontor lå. På 1800-tallet ble det videre båret uniform ved statsbesøk og andre offisielle anledninger, mens for eksempel den franske konsul var pålagt å bære uniform ved enhver offentlig utøvelse av sin embetsfunksjon. Vi må vel kanskje tro at påbudet fra Paris dog ikke alltid ble overholdt i vår lille kystby, langt fra den franske hovedstaden. Skipspapirene måtte alltid straks forevises flaggstatens lokale konsul ved anløp i byen, og skipsfører og konsul ordnet post og dokumenter, av- og påmønstringer av mannskap og andre anliggender vedrørende skip og last der konsulatets medvirkning var nødvendig. Anløp av marinefartøy var en hyppig og nok sosialt viktigere foreteelse enn anløp av ordinære handelsfartøy i kystbyene på 1800-tallet. 3 Da var besøk om bord av vedkommende lands konsul en selvfølge, med etterfølgende gjenvisitt, og det var lange reglementer om rangorden, saluttering osv. konsuler hadde rett til 7 skudds salutt ved ankomsten, mens visekonsuler måtte nøye seg med 5. Hovedregelen var selvfølgelig at vedkommende lands konsul også var vert for selskapelighet ved marinebesøk eller annet offisielt besøk fra utsenderlandet. Dette var naturlig nok ikke så lett når det gjaldt besøk fra unionsriket Sverige. Så for eksempel da daværende kronprins Oscar, senere kong Oscar II, besøkte byen i de første dagene av august 1851 om bord på et svensk marinefartøy var det den hollandske konsul Søren A. Dedekam som måtte være vertskap. Etter velkomst med kanonsalutt og mottagelse i byens rådhus med skåler og hilsener til konge, fedreland og den svenske marine, rapporterer Den vestlandske Tidende» at «Om aftenen beærede Hs. kgl. Høihed med sin nærværelse et Bal hos den hollandske Consul Hr. S.A. Dedekam». Og om det var fjordene på Vestlandet den tyske keiser Wilhelm II besøkte under sine årvisse reiser til Norge med den keiserlige yacht «Hohenzollern», fulgt av ett stor antall marinefartøy, besøkte andre medlemmer av den keiserlige familie, det vil si først og fremst keiserens yngre bror prins Heinrich, også Arendal. S.H.Finne-Grønn skriver i Eydenes familiehistorie følgende om besøkene i Arendal i Samuel Eydes tid som tysk konsul i byen, det vil si perioden 1875 til 1893: «Under den voldsomme udvikling, den tyske marine og handelsflaade gjennemgik efter krigen i 1870, og som førte frem til Tysklands stormagtsstilling også paa sjøen, anløb tyske skoleskibe og krigsskibe jevnlig Arendal, og i konsul Eydes hjem mødtes deres officerer med aaben og hjertelig gjestfrihed. Mange af marinens senere spidser, deriblant prins Heinrich af Preussen, har i sine yngre dager været gjester hos konsul Eyde, og det ridderkors af Preussiske Kroneorden, som den gamle herre modtog i 1892, var et synlig bevis på anerkjendelse af den udmerkede maade, hvorpaa Eyde varetog sin stilling som Tysklands konsulære representant». 4 7

5 Også på lystgårdene i byens omegn markerte byens storborgere sin status som konsuler: På Anders Dedekams lystgård Sophienlund på Tromøy stod det fire flaggstenger nede i vannkanten og hilste gjester og forbipasserende: en med det amerikanske konsulatets flagg, en med det nederlandske, en med norsk flagg samt en med et flagg «af egen Composition for Landstedet». Den allesteds nærværende Conrad Nicolai Schwach ( ), som bodde i Arendal fra 1821 til 1830, setter stemningen i sin omtale av flaggstengene i ett av sine mange leilighetsdikt, fremført under selskapelighet på Sophienlund en sommerdag i 1827 slik 5 : 8 Fire skjønne Blomster staae I en Have nær ved Stranden; Og for hver av dem vi maae Tømme Bægret, fyldt til Randen Utover selskapelighet og representasjon var håndtering av havarister og priser en viktig oppgave og inntektskilde for konsulene. Seilskipene som trafikkerte Nordsjøen og kysten var ofte utsatt for havarier, og måtte søke havn for reparasjon og annen bistand. Det ble da opptatt en sjøforklaring for byens magistrat, Prins Heinrich av Preussen ( ), marineoffiser og bror av keiser Wilhelm II. Heinrich var vel ansett og betraktet som adskillig mer omgjengelig enn sin bror keiseren, og som ivrig seiler kan vi vel anta at han også deltok i seilaser i Arendals skjærgård under sine besøk her. hvorpå kapteinen overdro til en kommisjonær, det vil si ett av byens store handelsfirmaer, å besørge skipet reparert. Det lå stadig slike fartøyer i byen og uthavnene omkring russiske, svenske, danske, tyske, hollandske, og der var derfor heller ingen mangel på fremmede sjøfolk som på denne måten kom til å ta lengere opphold i byen. Når skipet skulle seile, møtte man igjen opp i retten. Skipperen fremla kommisjonærens regning, som fikk en påtegning om, at den var «saa vidt Retten bekjent, utstedt av Mænd, der bruge den Handel og Næring hvorom Regningerne ere udgivne, saa at disse derfor tilkomme Troværdighet». Men hvor mye enn formalia på dette vis ble holdt i orden, skriver Fredrik Scheel i Arendals byhistorie, er det nok ingen tvil om at de regninger som ble fremlagt, og som skipets eier langt borte i St. Petersburg, Rostock eller København måtte betale, kunne være lovlig drøye. Den danske generalkonsul i Kristiania innberettet således at de første og største handelshus langs kysten levde av å ta hånd om havarister, og «ved at give Vice-Consulaterne til disse, faldt man vist i de uriktige Folks hænder.» De kunne endog få kapteinen til å gjøre felles sak med dem «..og da ere Assurandeurene eller Eieren, udsatte for det største Bedragerier, som drives uforhindret paa allehaande Manerer. I Arendal gaae de underligste Ting af denne Sort i Svang, hvor, mang en riig Ladning er bleven reduceret til Intet og Vedkommende endnu have maattet lagt Penge til». 6 En prise er et kapret fartøy, som bemannes med et prisemannskap, slik at skipet kunne seiles til nærmeste havn. Kaperfarten, som den gjerne kalles, var stor på sørlandskysten under Napoleonskrigene, og flere borgere i Arendal løste kaperbrev som gav dem rett til å oppbringe utenlandske skip og ta dem som priser. I dag ville vi vel kalle dette organisert og statsautorisert sjørøveri. En erobret prise kunne bli solgt ved en såkalt prisedomstol, som fastsatte verdi på skip og last. Private spekulanter kjøpte ofte opp prisefartøyer, solgte lasten videre med fortjeneste, og eventuelt også skipet. Skipet kunne også bli satt inn i kjøpers egen flåte, som handelsfartøy eller som et kaperfartøy. Kjøpesummen ble fordelt etter bestemte regler blant mannskapet på kaperbåten, eller eventuelt marinefartøyet som hadde erobret prisen. Normalt gikk også en viss andel av pengene til staten, dersom prisen var et resultat av kaperfart. Offiserer fikk størstedelen av prisepengene, som så ble fordelt nedover på mannskapet etter rang. Kaperfarten var som sagt stor på Sørlandet under Napoleonskrigene, men ble forbudt rundt Den første prise som ble brakt inn til Arendal skal ha vært det engelske krigsskipet Delphin, som ble ført inn til Arendals havn den 5. november 1807 og dømt som prise ett halvt år etter. I mars 1808 ble atter ett engelsk skip The Ann bragt inn på havnen. Åtte dager etter The Ann hadde ankret på havnen, kom en fransk kaperkaptein inn med ytterligere tre erobrede, engelske skip og lot Isaac Leth, det franske keiserrikes representant, overlevere tretten engelske sjøfolk til myndighetene for videreforsendelse til interneringsleirer for krigsfanger. 7 Utferdigelse av dokumenter og bekreftelser ved kjøp og salg av skip var en annen viktig og mer fredelig oppgave for konsulatene, i de tilfelle skipet førte flagget til landet vedkommende konsul representerte. Konsulene hadde som nevnt også en viktig rolle i forhold til skipenes kaptein og mannskaper: av- og påmønstring skjedde gjennom konsulatene, og konsulen kunne dømme i tvistigheter mellom kaptein og mannskap. Konsulen kunne endog avsette skipets kaptein «.naar det om ham godtgjøres, at han enten paa Grund af en høi Grad af Drikfældighed, eller formedelst Sindssvaghed eller andre lignende Omstændigheder er bleven fuldkommen udskikket til at forestaae Skibets Førelse.» 8 Disse vide fullmaktene må sees på bakgrunn av datidens kommunikasjonsmuligheter: kontakt med skipets rederi pr brev kunne ta uker eller måneder og flaggstatens representant måtte kunne handle i eierens og statens interesser der og når det var nødvendig. «Reclamation af deserterede Matroser» var en annen kanskje ikke så lys side av dette: konsulene hadde rett til å besørge mannskaper som brøt sine hyrekontrakter og gikk i land i «hans» havn pågrepet og levert tilbake til skipet. Igjen var hensynet ivaretagelse av skipet og eiernes interesser, men dette er også en påminnelse om de harde vilkår sjøfolk arbeidet under i tidligere tider. Som sagt har moderne kommunikasjoner for lengst ført til at den viktige rollen som mellommann og representant for eiere av skip og last og forbindelsesledd til hjem- 9

6 landet har opphørt. Borte er forevisning av skipspapirer, mønstring av mannskapet og stempling av reisepass, samt rollen som del av byens øvrighet. Nedgangen i antall konsulater etter hvert som seilskutetiden ebber ut forteller oss det samme, og selv med de oppgaver byens gjenværende konsulater har i dag kan det vel være at de etter hvert heller går over til å bli en del av byhistorien. Desto viktigere er det å dokumentere disse institusjonenes tilstedeværelse og virke i byen gjennom mer enn 200 år. 3. Konsulater i Arendal Det følgende er en oversikt over de konsulater som har vært eller er etablert i byen i perioden fra ca 1800 til i dag. Fremstillingen er delvis kronologisk og delvis er enkelte konsulater samlet, som for eksempel de forskjellige tyske småstater som med årene ble avløst av Tysklands Konsulat. Englands Konsulat ( ) Den første vi kjenner med konsultittel i Arendal er trelasthandler og skipsreder, legatstifteren Peder Thomassen ( ). Peder Thomassen var byens ledende forretningsmann, «Commissionær samt befuldmægtiget for de Hamburgske og Kjøbenhavnske Assurandører og i flere Aar Captein ved Arendals borgerlige Infanteri». Peder Thomassen og hans velstående hustru Lovise Groos ( ) førte et stort hus, skriver Foss, og «levede meget selskabeligt og havde Omgang med alle Honoratiores saavel i Byen som Omegnen..Peder Thomassen var forøvrigt en for sin Tid usædvanlig dannet Mand med mangesidige Interesser. Af disse sees hans Pietet for Byens Fortid at have indtaget en fremragende Plads. Han anvendte megen tid paa at samle og optegne Bidrag til Byens Historie. Han havde et for en Privatmand paa den Tid forholdsvis stort Bibliothek paa omtrent 600 Bind, foruden en Mængde løse Hefter og Karter.De vare fordelte i Huset i Byen og paa Landstedet Lovisenlyst. Ligesaa havde han en stor Samling af Mynter og Medailler». 10 I Peder Thomassen ser vi for alvor de første konturene av Arendals storborgerskap gjennom det kommende hundreår, med sin velstand basert på skipsfart, trelast og handel, men også med sterke kulturelle interesser, ikke minst knyttet til hjembyens historie og fortid. Det var også blant disse personer og familier vi finner byens konsuler og visekonsuler. Peder Thomassens etterfølger Hans Ellefsen Dedekam ble anerkjent som engelsk visekonsul i 1816, eller visekonsul for Det forente kongerike Storbritannia og Irland, som var Storbritannias offisielle navn fra 1801 til delingen av Irland i Hans Ellefsen Dedekam ( ) var medinnehaver av handelshuset Anders & Hans Dedekam ett av byens førende handelshus og rederier i perioden og i likhet med sin forgjenger Captain i Arendals Borgervæbning. Firmaets og visekonsulatets kontorer, sjøbod og familiens bolig var det såkalte «Dedekams hus» på Langbryggen, hvor handelshusets seilskip ofte var fortøyd. Etter hans enke Dorothea f. Fürsts ( ) død ble eiendommen overtatt av den franske og hanseatiske konsul Isaac Kallevig. Huset gikk deretter tapt i den store bybrannen i Hans Dedekams svigersønn Emil Kallevig ( ), gift med datteren 10 Dedekams hus på Langbryggen før bybrannen Margrethe Dedekam ( ), ble etter svigerfarens bortgang anerkjent som visekonsul i 1848, og fungerte som konsul frem til Emil Kallevig var en av stifterne av Arendals Sparebank, og stod sammen med Julius Stephansen bak etableringen av Arendals Dampskibsselskab i Han kjøpte Tangen Gaard og Reberbane i 1851 og familien forble eiere av Tangen frem til Emils sønn Morten Michael Kallevig ( ), oppkalt etter rådhusbyggeren, overtar som visekonsul i 1872, og har vervet frem til Morten M. Kallevig lederfirmaet Morten M. Kallevig AS som driver kommisjonshandel og havariforretning, samt Tangen Gaard og Reberbane. Han virker også som dansk visekonsul i årene 1881 til Den siste engelske visekonsul i Arendal er Morten M. Kallevigs sønn Emil ( ), utnevnt i Frankrikes Visekonsulat Den første omtale vi finner av Frankrikes konsulat i Arendal er kaperepisoden på Arendal havn i mars 1808, hvor «det franske keiserrikets representant», stadthauptmann 11 og kjøpmann Isaac Leth ( ) på Høgedal gård overleverer en gruppe engelske krigsfanger til franskmennene. Napoleon hadde utropt seg til keiser av Frankrike i 1804, og Danmark-Norge og England stod på hver sin side i Napoleonskrigene som preget så mye av norsk historie og samfunnsliv de første tiårene av 1800-tallet. En følge av Napoleonskrigenes slutt var at keiserdømmets konsul i Arendal skifter embete for å bli byens første konsul for «den tapende part» Danmark, etter av-ståelsen av Norge til Sverige i

7 Det er sin svigersønn Isaac Leth overdrar konsulvervet til. Svigersønnen, gift med datteren Kitty ( ), er byens ledende mann ved Napoleonskrigenes slutt, skipsreder og kjøpmann Morten Michael Kallevig ( ). Han blir utnevnt som konsul av kong Louis den 18., etter huset Bourbons gjeninnsettelse på tronen etter Napoleons fall i Morten M. Kallevig ble anerkjent som fransk visekonsul i 1820, og virket frem til sin død i I tillegg til embetet som fransk visekonsul, var Morten M. Kallevig også konsul for Det Hanseatiske Forbund, som omfattet de viktige tyske handelsbyene Hamburg, Lübeck og Bremen. Det var med andre ord en betydelig posisjon Morten Kallevig inntok også som konsulær representant. Morten M. Kallevig var sønn av skipsreder og trelasthandler Salve Johannessen Kallevig ( ), som i 1792 hadde grunnlagt handelshuset Salve Kallevig & Søn. Morten M. Kallevig var en svært foretaksom forretningsmann som tjente gode penger på virksomheten faren startet og som han selv etter hvert overtok. Han tok borgerskap i Arendal i 1794 som trelast- korn- og krambodhandler, og handelshuset og rederiet Salve Kallevig & Søn var i 1815 det største i Arendal med sine 15 seilskip. Det ble drevet lisensfart til England og Irland og emigrantfart til USA. Handelshuset ble for øvrig først oppløst da siste innehaver, konsul Johannes Salve Kallevig, (født 1879) døde i Arendal i Morten M. Kallevig kjøpte Ellef Thomassøns hus (Nå kjent som Sjømannsforeningens hus) i Nedre Tyholmsvei 9 i Her bodde han frem til 1815, da han var ferdig med å bygge «Det Kallevigske palé» (Arendal gamle rådhus) i Rådhusgaten. Paleet ble bygget som privatbolig og kontorer for rederivirksomheten og konsulat. Den franske konsul hentet hele skipslaster hjem fra Frankrike på rederiets egne skip med møbler og annet utstyr kjøpt på auksjoner fra Napoleons bo etter keiserdømmets fall, til sitt nybygde palé i Arendal. Senere franske konsuler i byen var blant annet Morten M. Kallevigs sønn Isaac Leth Kallevig ( ), som ble utnevnt til visekonsul i 1865 og hadde stillingen frem til Som sin far var han også konsul for Det Hanseatiske Forbund. Etter Isaac Leth Kallevig fulgte Anders Dedekam Geelmuyden ( ), skipsreder og en periode ordfører i Arendal. Han ble anerkjent som visekonsul i 1880 og virket frem til Den franske representant i Arendal gikk fra 1888 over til å bli titulert konsularagent. Hans Holst Lassen ( ), trelasthandler og teglverkseier, ble anerkjent som fransk konsularagent dette år, og innehadde vervet frem til sin død i Han ble etterfulgt som konsularagent samme år av skipsreder og banksjef i Den norske Creditbanks Arendalsavdeling, Axel Christian Rosenkrantz Smith ( ) på Storeng gård på Tromøy. Axel Smith var representant til Stortinget fra Arendal og Grimstad for Høyre, og satt på Stortinget fra 1899 til Han var også ordfører i Arendal fra 1902 til Det Hanseatiske Forbunds Vicekonsulat ( ) Hanseatene (Hansa Bund) var et tysk handelsforbund mellom 1200-tallet og frem til 1500-tallet. Forbundet besto av de nordtyske byene Hamburg, Lübeck og Bremen, som slo seg sammen for å styrke kontrollen med handelen med fisk, salt, korn og ull i områdene rundt Nordsjøen og Østersjøen. Hansaforbundet opprettet mektige 12 handelsstasjoner Kontorer blant annet i Bergen (Tyskebryggen), Brügge i Belgia og i London. De hadde også konsulater og representasjon i andre viktige havner og handelsbyer. Hanseatene dominerte på denne måten mye av handelen i Nord-Europa i flere hundre år, og Kontorene hadde stor grad av selvstyre og uavhengighet fra myndighetene i landene forøvrig. Men Hansaforbundet ble etter hvert splittet internt og på 1600-tallet gikk det mer eller mindre i oppløsning. I Bergen ble flere og flere av bygningene på Tyskebryggen således kjøpt opp av norske kjøpmenn. Norske myndigheter hadde vokst seg sterkere, og byens øvrige handelsborgere konkurrerte nå med Det Tyske Kontor. I et forsøk på å motvirke denne utviklingen ble i 1754 Det Norske Kontor etablert. Denne nye organisasjonen ble styrt omtrent slik Det Tyske Kontor hadde blitt styrt tidligere, og flertallet av medlemmene var tyske. Likevel var det nå offisielt slutt på hanseatenes 400-årige dominans på Bryggen. Det Norske Kontor i Bergen ble formelt oppløst i Arendal var en av skipsfarts- og handelsbyene hvor Det Hanseatiske Forbund opprettet konsulat. Den før nevnte storkjøpmann og reder Morten M. Kallevig, som også var fransk konsul, ble anerkjent som visekonsul for Det Hanseatiske Forbund i Arendal i 1817, og innehadde vervet frem til sin død i Skipsreder og kjøpmann Isaac Leth Kallevig ( ), sønn av Morten M. Kallevig ble anerkjent som hanseatisk visekonsul i Han innehadde vervet til Hansaforbundets konsulat opphørte å fungere ved Hansabyenes inntreden i det Nordtyske Forbund i Som sin far var han samtidig også fransk konsul i Arendal. Storhertugdømmet Mecklenburgs Konsulat ( ) Storhertugdømmet Mecklenburg omfattet de viktige Østersjøbyene Rostock, Wismar og Schwerin. Konsulatet i Arendal ble etablert i 1841 med skipsreder Peder L.J. Lund ( ) som konsul. Peter L.J. Lund var innehaver av rederiet Lund & Co, senere Chr. Th. Boe & Søn AS. Lund var konsul for Mecklenburg frem til konsulatet opphørte ved Mecklenburg s inntreden i Det Nordtyske Forbund i Han var i perioden 1852 til sin død i 1892 også konsul i Arendal for keiserdømmet Russland. Kongeriket Preussens Konsulat ( ) Kongeriket Preussen var den ledende tyske stat etter oppløsningen av Det tyskromerske rike i Via Det Tyske Forbund og Det Nordtyske Forbund ble Det tyske rike dannet i 1871, med den preussiske konge Wilhelm I som keiser. Skipsreder og kjøpmann Peter Didrich Storhertugdømmet Mecklenburgs riksvåpen. I midten staten Schwerins våpen, omgitt av byvåpnene for Rostock, Schwerin, Ratzeburg, Stargard og Wenden. 13

8 Stelling Steen Herlofson ( ) på Strømsbu gård, gift med jernverkseier Jacob Aalls yngre søster Constance ( ), ble utnevnt som visekonsul for Kongeriket Preussen av kong Fredrik Wilhelm III i Han skal først ha søkt å få stillingen som Danmarks konsul i byen, men dette vervet gikk som vi har sett til Morten M. Kallevig. Peter Herlofson hadde embetet som preussisk konsul frem til 1837, i tillegg til stillingen som stadthauptmann, var ivrig medlem av Arendals Læseselskab og Det kgl. Skydeselskab og stortingsrepresentant Han ble etterfulgt av sønnen, Hans Herlofson ( ), i Hans Herlofson drev Strømsbu Dampsag. Han bygget Langsæ gård i 1858, og brakte for øvrig med denne sveitserstilen til Arendal. I 1850 ble representasjonen i Arendal oppgradert til konsulat, og Hans Herlofson ble preussisk konsul, en stilling han hadde frem til 1868, da Preussen gikk inn i Det Nordtyske Forbund og Hans Herlofson ble Forbundets representant i Arendal. Tysklands samling må i parentes bemerket ha forårsaket en viss uro på enkelte hold, ved at flere av byens ledende borgere måtte gi fra seg sine ettertraktede konsultitler fra de tyske småstatene som etter hvert opphørte å eksistere. Det Nordtyske Forbunds Konsulat ( ) På 1800-tallet besto det vi i dag kjenner som Tyskland av en rekke selvstendige bystater, hertug-, fyrste- og kongedømmer. Flere av disse hadde som vi har sett konsulær representasjon i Arendal, som Kongeriket Preussen, Storhertugdømmet Mecklenburg, Det Hanseatiske Forbund osv. Det Nordtyske Forbund (Norddeutscher Bund), som var ett viktig skritt i prosessen som til sist samlet Tyskland, etablerte konsulat i Arendal i Det Nordtyske Forbund var en union av stater som eksisterte i perioden mellom oppløsningen av Det Tyske Forbund og den tyske riksgrunnleggelse. Det Nordtyske Forbund var først og fremst en handelsunion dominert av Kongeriket Preussen, og omfatter alle nordtyske stater med kyst mot Østersjøen og Nordsjøen, inklusive de viktige hansabyene Hamburg, Bremen og Lübeck. Hans Herlofson hadde vært konsul for Kongeriket Preussen siden Ved etableringen av Det Nordtyske Forbund, hvor Preussen var den dominerende makt, ble Herlofson anerkjent som konsul for Forbundet i 1868 og Kongedømmet Preussens Konsulat ble samtidig avviklet. Også Storhertugdømmet Mecklenburg gikk nå inn i Det Nordtyske Forbund, og hertugdømmets konsulære representasjon ble overtatt av det nye Forbundskonsulatet, sammen med representasjonen for Det Hanseatiske Forbund. Ved Tysklands samling i 1871 fortsatte Hans Herlofson som den tyske representant i Arendal. Tysklands Konsulat ( ) Det Nordtyske Forbund ble under Tysklands samling avløst av Det tyske keiserrike etter Forbundets seier i Den fransk-prøyssiske krig Dette skjedde ved at Kongeriket Bayern, Kongeriket Württemberg, Storhertugdømmet Baden, sammen med de delene av Storhertugdømmet Hessen som ikke allerede hadde sluttet seg til Forbundet, gikk sammen med Forbundet og dannet Det tyske keiserrike. Konsulatet for Det Nordtyske Forbund gikk da over til å bli Det tyske keiserrikets Konsulat. Hans Herlofson hadde vært konsul for Preussen siden 1837, og deretter for Det 14 Nordtyske Forbund fra Også Storhertugdømmet Mecklenburg gikk inn i Det Nordtyske Forbund, og hertugdømmets konsulære representasjon ble overtatt av det nye Forbundskonsulatet, sammen med representasjonen for Det Hanseatiske Forbund. Ved etableringen av Det tyske Keiserrike ble Hans Herlofson anerkjent som konsul for dette i 1871, og hadde stillingen frem til han døde i Skipsreder Samuel Eyde ( ), far til industribyggeren Sam Eyde, ble deretter anerkjent som konsul i 1875 og hadde stillingen frem til Samuel Eyde, som hadde overtatt svigerfaren Christian Stephansens betydelige rederivirksomhet, var også amerikansk konsularagent. Konsulatet hadde kontor i Eydes hus på Malmbryggen, oppført etter bybrannen i 1863, men revet omkring 1980 for å gi plass til gården hvor bl.a. Vinmonopolet ligger i dag. Etter Samuel Eyde fulgte en rekke utnevnelser av kortere varighet: Frithjof Nicolaysen Paulus Nicolai Holst Dannevig Carl Oscar Smith Joseph Gustav Emil Hammer Jørgen Smith fungerte deretter som midlertidig konsul fra 1918 for den nye Weimarrepublikken etablert etter verdenskrigens slutt og keiserdømmets fall og som konsul fra 1923 til Den siste tyske konsul i Arendal var Oscar Lundegaard ( ), som i 1918 hadde startet AS Arendals Margarinfabrik i Kuviga øst for byen, og som i 1938 ble disponent i etterfølgeren Argus Margarinfabrikk AS. Han ble utnevnt til tysk konsul i Lundegaard hadde god forbindelse til byens skipsfartsmiljø gjennom ekteskapet med Marianne Caroline Sørensen ( ) datter av skipsreder C.H.Sørensen, og hadde mange politiske og andre verv i byen. Blant annet var han byens ordfører , medlem av styret i Arendals Dampskibsselskab AS, Arendals Bryggeri, Den Norske Creditbanks filial i byen osv. Familien Lundegaard bodde på Tyhomen, men det er vel mest sannsynlig at konsulatet hadde sitt kontor i margarinfabrikkens lokaler i Kuviga. Ved den tyske okkupasjonen i 1940 opphørte konsulatets virksomhet, og det ble ikke gjenåpnet etter krigen. Kgl. Dansk Konsulat (1820 i dag) Etter avståelsen av Norge til Sverige, etablerte Danmark konsulær representasjon i det gamle tvillingriket i årene etter I Arendal ble det etablert visekonsulat i Representasjonen ble oppgradert til konsulat i Danmarks første visekonsul i Arendal var stadthauptmann og kjøpmann Isaac Leth ( ), den tidligere franske konsul i byen. Han ble utnevnt som visekonsul i 1820, og innehadde vervet til sin død i Isaac Leth var eier av Høgedal gård, og hans datter Catharine (Kitty) var gift med byens ledende forretningsmann og reder, fransk og hanseatisk konsul Morten Michael Kallevig. Isaac Leth drev en omfattende handelsvirksomhet,og hadde feste på utskipningsplass på Norodden på Hisøy. Han var aktiv i kaperfarten i krigsårene Leths kaper, sluppen «Admiral Tordenskiold», ført av kaptein Kittel Ugland, hadde en besetning på 22 mann, og var armert med 15

9 Statdhauptmann og konsul Isaac Leth ( ). 16 to haubitser og to kanoner. Som vi har sett tidligere var han heller ikke fremmed for direkte deltagelse i krigens hendelser gjennom eksempelvis utlevering av krigsfanger. Konsulvervet ble etter Leths død overtatt av skipsreder Wittus Juell Fürst ( ) i 1831 og også Fürst hadde stillingen til sin død i Morten M. Kallevigs sønn Emil ( ) ble i 1866 utnevnt til visekonsul etter Wittus Fürsts død. Stillingen som dansk konsul skulle deretter være knyttet til denne grenen av Kallevigfamilien i nærmere 100 år. I denne perioden hadde familien bolig og kontorer i Ellef Thomassøns hus (Sjømannsforeningens hus), nåværende Nedre Tyholmsvei 9, som Morten Michael Kallevig hadde kjøpt i Vi må anta at konsulatet hadde kontor samme sted. Emil Kallevig hadde stillingen frem til Morten Michael Kallevig ( ), sønn av Emil og altså barnebarn av rådhusbyggeren med samme navn,ble så anerkjent som visekonsul i 1881, og virket frem til Emil Kallevigs sønn Adolf Skrike Kallevig ( ) ble utnevnt til visekonsul i 1907 og hadde vervet frem til sin død i Adolf S. Kallevig overtok ledelsen av farens firma Morten M. Kallevig AS, var skipsreder og medlem av representantskapet i Arendals Dampskibsselskab AS. Etter Adolf S. Kallevigs bortgang ble hans bror, Johannes Salve Kallevig ( ), utnevnt som visekonsul fra1913. Johs Salve Kallevig var cand.jur., trådte inn i farens firma i 1904 og var disponent i Tangen Reberbane AS. Johs Salve Kallevig virket som dansk visekonsul til 1954, eller altså sammenhengende i mer enn 40 år! Etter John. Salve Kallevig virket grosserer Niels A Fløystad ( ) som visekonsul fra 1954 til 1970, etterfulgt av administrerende direktør i Arendals Forsikringsselskab og Assuranceforeningen Gard, h.r. advokat Nicolai Benjamin Herlofson ( ) på Strømsbu gård. Thor Thommesen (1936 ), adm. dir. i Rygene Smith & Thommesen AS ble utnevnt til visekonsul i 1980, med kontor i familiens og handelshuset Smith & Thommesens gamle gård i Kirkegaten 5, deretter på Rygene Smith & Thommesens anlegg på Rygene. I 1992 ble representasjonen i Arendal oppgradert til konsulat, og Thor Thommesen utnevnt til konsul. Tollef Darre-Knudsen, adm.direktør i Chr. Th. Boe & Søn AS etterfulgte Thor Thommesen som konsul i De Forente Amerikanske Staters Visekonsulat Det var Anders Dedekam ( ), medinnehaver av handelshuset Anders & Hans Dedekam og premierløytnant i Borgervæbningen, som var den første amerikanske visekonsul i byen. Anders Dedekam bodde langs Pollen i dagens Kirkegaten, mens firmaets kontorer, sjøbod og brygge var Dedekams hus på Langbryggen, hvor hans eldre bror og forretningspartner, den engelske visekonsul Hans Dedekam også bodde. I tillegg var Anders Dedekam også konsul for Nederland. Det er vel derfor mest trolig at konsulatenes kontor var i samme hus som firmaets. Av senere amerikanske konsuler i byen kan nevnes skipsreder Christian Samuel Eyde ( ), som virket som konsularagent i årene Christian Eyde var sønn av den tyske konsul skipsreder Samuel Eyde og gift med Christiane Augusta Lund ( ), datter av den russiske konsul i Arendal, skipsreder Peter Lund. Christian Eyde var også nederlandsk konsul, så også her var mange konsulverv samlet på få hender. Christian Eyde fortsatte farens rederivirksomhet fra kontorene på Malmbryggen, og opprettet også egen kommisjonsforretning under navnet Eyde & Hein. Det er trolig at konsulatvirksomheten ble avviklet i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 og etablering av amerikansk legasjon i Oslo. Russlands Konsulat ( ) Russlands konsulat i Arendal ble opprettet av tsar Nikolai II i 1852 og skipsreder Peter Lorenz Jessen Lund ( ) ble utnevnt til konsul 7. april samme år. Peter L.J. Lund var innehaver av rederiet Lund & Co, senere Chr. Th. Boe & Søn AS og svigerfar til banksjef Axel Nicolai Herlofson ( ) i Arendals Privatbank, gjennom Herlofsons giftermål med datteren Johanne Sophie («Hanne») Lund ( ). Axel Herlofson var for øvrig hovedmannen bak Arendal Privatbanks fallitt og det etterfølgende økonomiske krakk i Arendal i Peter Lund hadde allerede fra 1841 virket som konsul for det tyske storhertugdømmet Mecklenburg, med sine viktige handels- og sjøfartsbyer i Østersjøen som Rostock, Wismar og Schwerin. Denne funksjonen opphørte ved Mecklenburgs inntreden i Det Nordtyske Forbund i Konsulatet hadde sitt kontor i familiens gård på Torvet (nåværende Torvet 5). Det var som vi har sett ikke uvanlig at konsulene ble dekorert med ordener fra staten de tjenestegjorde for. For sin fortjeneste som russisk konsul mottok for eksempel Peter Lund ridderkorset av den keiserlige St. Stanislaus-ordenen. Hans andre svigersønn Chr. T. Boe, ( ), gift med Johanne Amalie Lund ( ), overtok både rederivirksomheten og stillingen som konsul. Han ble utnevnt som konsul av tsar Nikolai II i Forretningene utviklet seg sterkt som meglerfirma og partrederi og under Chr. Th. Boes Det keiserlige, russiske riksvåpen, i bruk frem til tsardømmets fall i

10 Ridderkors av St. Stanislausordenen. 18 ledelse ble det også satset på dampskip. I 1909 ble forretningen omorganisert under navnet Chr. Th. Boe & Søn AS med sønnen Peter Lund Boe som partner. Hans yngste sønn, Olaf Chr. kom så inn i firmaet og overtok ved bestefarens død i Rederiet ble i 1928 skilt ut fra meglerforretningen under navnet Olaf Boe & Co, med skipsmegler Ole Schrøder i Oslo som medinnehaver. Konsulatet overlevde den russiske revolusjon og tsardømmets fall i 1917, men opphørte å fungere i 1920, under borgerkrigen som resulterte i dannelsen av Sovjet-Unionen i Sveriges Konsulat (1907 ) Etter unionsoppløsningen måtte Sverige opprette diplomatisk og konsulær representasjon i Norge. Theodor Bentzen ( ) administrerende direktør i Arendals Forsikringsselskab AS ble anerkjent som visekonsul i det nyopprettede konsulatet i Arendal den 22. august Visekonsulatet ble for øvrig oppgradert til konsulat i Han ble etterfulgt både som adm.dir. for selskapet og som konsul av Kristian Lindqvist. Som for de øvrige gjenværende konsulatene lå virksomheten nede i okkupasjonsårene, men i 1946 ble skipsreder Arnt J. Mørland ( ) utnevnt til visekonsul. Han var innehaver av Arnt J. Mørlands Rederi AS og Agdesidens Rederi AS, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti og var ridder av 1. klasse av den svenske Vasaordenen. Konsulatet fikk da sine kontorer i ADS gården i Langbrygg 21 hvor også rederikontorene holdt til, inntil Mørlandgården sto ferdig på den gamle kulltomten ved siden av ADS kontorer i Arnt J. Mørland ble etterfulgt av skipsreder Alfred Thommesen ( ), som var visekonsul og konsul Han ble ridder av 1. klasse av den svenske Vasaorden i Thommesen var også aktiv i lokalpolitikken, og var Kgl. Svenska Vicekonsulatet skilt fra Kirkegaten i Arendal. dessuten stortingsrepresentant for Høyre Skipsmegler Nils H. Thommesen Kgl. Nordstjärne-orden ble innstiftet i 1748 for belønning av blant annet statsborgerlige fortjenester, embets- og tjenestevirke, og tildeles gjerne Sveriges konsuler i Norge. Konsul Nils H. Thommesen var kommandør av Nordstjerne-ordenen, mens dagens svenske konsul i Arendal er ridder av 1. klasse. Konsul Alfred Thommesen var ridder av 1. klasse av Kungliga Vasaorden, innstiftet ( ) ble utnevnt til konsul i 1980, og hadde stillingen frem til Konsulatet holdt i denne perioden til sammen med Thommesen Shipping Agencies i familiens gård Thommesengården (Kirkegaten 5), sammen med Danmarks Konsulat med Nils eldre bror Thor som konsul. Nils Thommesen var en ildsjel i Arendals kulturliv og la i en årrekke ned et stort arbeid innen byens og distriktets kulturhistorie. Han var hovedpersonen bak arbeidet med å sikre Lille Torungen som kulturminnesmerke i innseilingen til Arendal, var med å stifte Arendal Bymuseum i Kløckers hus og var sentral i å sikre Bomuldsfabriken for byen. Han var også en av ildsjelene bak etableringen av Arendals Tidende, der han var styreformann fra etableringen i 2005 og inntil I 2000 ble Nils Thommesen tildelt Arendal kommunes kulturpris for sitt kulturvernarbeid i byen og i 2008 ble han av Stiftelsen Kjæmpestaden og Agderposten kåret til «Årets kjæmpe» for sin innsats innen kulturminnevernet. Han ble utnevnt til kommandør av Nordstjärneordenen i Terje Bodin Larsen, adm. direktør i Arendals Dampskibsselskab AS, ble utnevnt til svensk konsul etter Nils Thommesen i Han er ridder av 1. klasse av Nordstjärneordenen. Finlands Vicekonsulat ( ) Frem til Finland erklærte seg som uavhengig republikk som følge av den russiske revolusjon i 1917, var landet et storfyrstedømme innenfor det russiske tsarriket uten egen konsulær representasjon i utlandet og da heller Finlands Konsulats skilt på veggen på O. B. Sørensens tidligere rederikontorer på Brattekleiv på Tromøy. Konsulatet ble nedlagt i 1999, men skiltet har fått lov til å henge som en del av det historiske miljø på Brattekleiv. 19

11 ikke i Arendal. Diplomatiske forbindelser mellom Norge og Finland ble inngått i april 1918, og på høsten samme år begynte Finlands legasjon sin virksomhet i Christiania. Finlands første representant i Arendal var disponent og skipsreder Bertrand Jacobsen ( ), som ble anerkjent som finsk visekonsul den 2. juli Hans sønn skipsreder Petter I. Jacobsen ( ) fungerte deretter som konsul i krigsårene , etterfulgt av Thorleif Thorsen og Sverre Lindquist Skipsreder Birger F. Smith Sørensen (1924 ), innehaver av O. B. Sørensens Rederi på Brattekleiv på Tromøy, var den siste finske konsul i Arendal, utnevnt som visekonsul Sverre Lindquists etterfølger i Representasjonen ble oppgradert til konsulat i I 1999 gikk Smith Sørensen av for aldersgrensen, og konsulatene i Arendal og Grimstad ble slått sammen med Grimstad som kontorsted og med Carsten S. Due som konsul. Nederlands Vicekonsulat Vi må anta at Nederlands Konsulat i Arendal var ett resultat av dannelsen av Kongeriket Nederlandene, som inneholdt de tre Benelux-landene, i Inntil da hadde landene vært en del av Napoleon Bonapartes franske keiserdømme. Konsulatet i Arendal ble opprettet i 1816, med handelsborger og reder Anders Dedekam som visekonsul. Anders Dedekam har vi allerede møtt som amerikansk visekonsul med kontorer i Dedekams hus på Langbryggen. Med konsulater for Nederland, USA og England delt mellom de to brødrene Anders og Hans Dedekam må den konsulære aktiviteten i handelshusets kontorer vært betydelig! Anders Dedekam innehadde konsulvervet til sin død i 1843, for deretter å bli etterfulgt av sin sønn skipsreder Søren Andersen Dedekam ( ), som virket frem til Simon Christian Hammer ( ) ble anerkjent som visekonsul i 1855, og virket frem til sin død i Han ble etterfulgt av nevøen Joseph Hammer ( ) som var konsul frem til Deretter var trelasthandler og ordfører Claus Bomhoff Evensen ( ) konsul i årene , hvoretter han ble etterfulgt av skipsreder Christian Eyde i Spanias Visekonsulat ( ) Den første konsul for kongeriket Spania vi støter på, er Ditlef Lundgreen ( ). Lundgreen hadde startet sin karriere som sjømann, men var nå ansatt på kontoret til sin arbeidsgiver skipsreder Anders Dedekam. Lundgreen ble anerkjent som visekonsul i 1896 og hadde vervet til sin død i Etter ham overtok Olaf Thommesen ( ). Olaf Thommesen var sønn av innehaveren av handelshuset Smith & Thommesen, skipsreder Jens T. Thommesen, og arbeidet i familiens forretningsvirksomhet. Olaf Thommesen var svært bereist det sies blant annet at han, som den første europeer bortsett fra britiske utsendinger i embeds medfør, var i audiens hos Dalai Lama i Darjeeling i Himalaya i mars Olaf Thommesen ble etterfulgt av kontorsjefen ved familien Thommesens industrivirksomhet AS Rygene Træmassefabrikker, Smith & Thommesen, Frederik (Fred.) Barth ( ). Fred. Barth virket som konsul så sent som i 1937, men det er 20 grunn til å tro at konsulatvirksomheten opphørte ved den spanske republikkens fall og innføringen av Franco-diktaturet i Portugals Visekonsulat Det er sparsomt med opplysninger om kongedømmet Portugals visekonsulat i Arendal. Det vi vet, er at det var den preussiske konsul, skipsreder og kjøpmann Peter Herlofson ( ) på Strømsbu gård, som også var kongeriket Portugals konsul i Arendal i årene 1829 til Etter Herlofson overtok skipsreder Jacob Thue ( ) vervet, som han hadde frem til sin død i Jacob Thue var en mann med brede kulturelle interesser ved siden av sin forretningsvirksomhet, og var blant annet en av stifterne av Arendals Museum i Italias Konsulat Det er også lite spor etter kongeriket Italias konsulat i byen. Det vi vet er at Olaf Chr Boe ( ), skipsreder og innehaver av Chr. Th. Boe & Søn AS var italiensk konsul i Arendal i 1930-årene, men konsulatet opphørte sannsynligvis under 2. verdenskrig. 4. Avslutning Paradoksalt nok har endringene i Europa de siste tiårene ført til nye etableringer av konsulater i Norge, ettersom nye selvstendige stater som har kommet til i denne tiden har ønsket å være representert med konsulater. Siste tilskudd i så måte med betydning for Arendal er etableringen av Latvias Konsulat for Agderfylkene i 2005, med kontorsted i Kristiansand. Dette og andre konsulater med kontorsted utenfor Arendal faller imidlertid utenfor denne fremstillingen. Det vi har vist, er noen trekk av konsulatvesenets historie i selve Arendal. Den viser til fulle at byens internasjonale forbindelser var sterke og at konsulatvesenet var en viktig måte byen og dens borgere var knyttet til hovedstrømninger i europeisk handel og politikk på 1800-tallet og frem til 1900-tallets midte. Slik sett kan vi si at konsulatene og konsulene den gang representerte verden i Arendal, både i hverdagen og i de mer høytidelige anledninger, på samme måte som det norske konsulatvesenet representerte Norge der ute. I tillegg er dette en del av en 200-årig historie om rederog handelsborgerskapets posisjoner, deres familie- og vennskapsbånd og hva vi må anta var en viktig del av deres selvforståelse gjennom det vi på mange måter kan kalle Arendals storhetstid som handels- og sjøfartsby. Kilder Arendal fra Fortid til Nutid Utgit ved byens 200-års jubileum som kjøbstad 7. mai Kristiania Chr. Ihlen: «Ellefsen» og «Dedekam». Christiania Conrad Nicolai Schwach: Erindringer af mitt Liv Et tidsbilde fra Norge Red. Arild Stubhaug. Arendal Av De Hvite Seils Historie Lund & Co Chr. Th. Boe & Søn Oslo

12 Kongl. Canzli-Styrelsens Samt Kongl. Maj:ts och Rikets Commerce-Collegii Kungörelse, Angående Hwad iakttagas bör af Swenske Undersåtare, som wilja emottaga Consuls-Befattningar i Swenska Hamnar för Utländske Makter. Gifwen Stockholm den 29 October, tryckt i Kongl. Tryckeriet, Stockholm S.H.Finne-Grønn: Genealogisk-personalhistoriske Meddelelser om Slegten Eyde af Arendal. Trykt som manuskript privat for slegtens medlemmer, Christiania O.A. Aalholm: Handelshuset Thommesen-Smith T. Thommesen & Søn Smith & Thommesen. Arendal Frithjof Foss: Arendal Byes Historie udarbeidet ved Bidrag af offentlige Midler efter opbevarede Protokoller, Aktstykker og Optegnelser. Arendal C.F. Hambro: Det norske Consulatvæsen tillige med de for svenske Consulers givne Anordningers vigtigste Indhold. Christiania Norges Statskalender. H.T.Gram: Familien Kallevig, Oslo E.Diesen: Slekten Herlofson gjennom 400 år. Oslo Neumann, Leira: Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv Oslo Noter 1 Da Norge som følge av Napoleonskrigen ble overført fra Danmark til Sverige i 1814, var det kun en nordmann som foretok flytting fra det danske diplomatiske korps til det svenske. Dette var pussig nok en person med sterk tilknytning til Arendal, nemlig Andreas Dedekam Gyldenpalm ( ), bror av sognepresten i Holt Hans Hagerup Gyldenpalm ( ). Deres mor Aasille Andrea Dedekam ( ) tilhørte reder- og konsulfamilien Dedekam i Arendal. 2 Arendal fra Fortid til Nutid, s Konsultittelens tilknytning til sjøfarten vistes også gjennom konsulenes rangordning der de fleste land benyttet marinens offisersgrader: den franske konsul rangerte på linje med en «Linieskibs-Capitain» og visekonsulen «Fregat-Capitain». Generalkonsuler hadde samme rang som «Contre-Admiral». 4 Finne-Grønn s Schwach s Arendal fra Fortid til Nutid s Samme s Hambro s Årstallene angir den omtrentlige periode konsulatet var i virksomhet. 10 Foss s Nærmest en slags politimester. Ill.: s. 37 Nasjonalbiblioteket, Billedsamlingen. s. 38 Alf G. Dannevig. s. 45 AAks, Arendal. s. 50 AAks, Arendal. s. 52 Alf G. Dannevig

13 24

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Telemark Museum Forvalter

Telemark Museum Forvalter Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004074 Innsendt 13.06.2014 12:22:41 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Slekten Aalls arkiv på

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

VARDØ BYS JURISDIKSJON

VARDØ BYS JURISDIKSJON Arkivkatalog VARDØ BYS JURISDIKSJON 1789-1817 Statsarkivet i Tromsø 1989 INNLEDNING 1 Ved forordning av 5. september 1787 ble det bestemt å anlegge kjøpstad på Tromsøya, i Hammerfest og på Vardøy. Frihandel

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

Torsdag den 23. juli 2009

Torsdag den 23. juli 2009 Torsdag den 23. juli 2009 Denne dagen skulle vi videre til Tallin som var siste stoppested før det bar tilbake til Norge. Tallins flagg Tallins byvåpen Estlands flagg Estlands riksvåpen Estlands plassering

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder.

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Jens A. Reimann Lars Nielsen Da Ibsen var i Grimstad (1843-1850), brukte han også sine kreative evner til maling av bilder, tegninger og karikaturer.

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Hvor ble det av Huitfeldtene?

Hvor ble det av Huitfeldtene? Hvor ble det av Huitfeldtene? 12 Av Carl Huitfeldt Det er i dag bare 10-12 slekter tilbake av den gamle danske adel (uradelen) i Danmark og vel et noe mindre antall, som lever i andre land. Disse slektenes

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Fredag 22. april 2016, kl. 17.30 POSTKORT

Fredag 22. april 2016, kl. 17.30 POSTKORT Fredag 22. april 2016, kl. 17.30 POSTKORT 1002 1001 1003 1001 o Hilsen fra Aasgaardstrand. Sendt til Sverige i 1902. K-1 100,- 1002 o Hilsen fra Arendal. Brukt i 1898. K-2 200,- 1003 o Hilsen fra Balholmen.

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

AUGUST OG HANS KONOW NORSKE REDERE I KØBENHAVN

AUGUST OG HANS KONOW NORSKE REDERE I KØBENHAVN AUGUST OG HANS KONOW NORSKE REDERE I KØBENHAVN Av LAURITZ PETTERSEN Lederen af Bergens Sjøfartsmuseum skriver her om en norsk rederfamilie, der gennem tre led kom til at spille en stor rolle for Bergens

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

KARI MICHELSEN MUSIKKHANDEL I NORGE FRA BEGYNNELSEN TIL 1909. Noteforside som viser Warmuths Musikkhandel i Kirkegaden 17 i Christiania i april 1888.

KARI MICHELSEN MUSIKKHANDEL I NORGE FRA BEGYNNELSEN TIL 1909. Noteforside som viser Warmuths Musikkhandel i Kirkegaden 17 i Christiania i april 1888. KARI MICHELSEN MUSIKKHANDEL I NORGE FRA BEGYNNELSEN TIL 1909 Noteforside som viser Warmuths Musikkhandel i Kirkegaden 17 i Christiania i april 1888. UTSKRIFTSBAR VERSJON FRA DIGITALVERSJONEN VED NORSK

Detaljer

Politikerarkivene - Datauttak

Politikerarkivene - Datauttak Politikerarkivene - Datauttak Treff på søkestrengen "Broch" Ved å klikke på ett navn, får du opp en biografi over vedkommende. For perioden 1814-1903 er det kun tilrettelagt opplysninger om personens politiske

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

1. Friederikke Junker, f. 14.3.1878 i Arendal, 1 d. 12.12.1961 i Stavanger. 2

1. Friederikke Junker, f. 14.3.1878 i Arendal, 1 d. 12.12.1961 i Stavanger. 2 1. Friederikke Junker, f. 14.3.1878 i Arendal, 1 d. 12.12.1961 i Stavanger. 2 Var døpt Frederikke, men var alltid nøye på å kalle seg Friederikke. Hadde i 1900 tjenestepost hos Kongelig fulmektig Oluf

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002 29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/331 BESLUTNING NR. 188 2005/EØS/49/30 av 10. desember 2002 om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr.

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Herman Lindqvist. Napoleon. Oversatt av Henrik Eriksen

Herman Lindqvist. Napoleon. Oversatt av Henrik Eriksen Herman Lindqvist Napoleon Oversatt av Henrik Eriksen Originalens tittel: Napoleon Herman Linqvist 2004 Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2005 Elektronisk utgave 2011 Første versjon, 2011 Elektronisk

Detaljer

Søndag den 19. juli 2009. Denne dagen startet vi på turen hjemover, men først skulle vi innom de Baltiske landene. Først sto Riga for tur.

Søndag den 19. juli 2009. Denne dagen startet vi på turen hjemover, men først skulle vi innom de Baltiske landene. Først sto Riga for tur. Søndag den 19. juli 2009 Denne dagen startet vi på turen hjemover, men først skulle vi innom de Baltiske landene. Først sto Riga for tur. Riga er hovedstaden i Latvia. Den ligger i Rigabukten ved Østersjøen.

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

Fakta om Island. OFFISIELT NAVN: Lýðveldið Ísland (Republikken Island). INNBYGGERTALL: 329.100 (182. i verden).

Fakta om Island. OFFISIELT NAVN: Lýðveldið Ísland (Republikken Island). INNBYGGERTALL: 329.100 (182. i verden). Fakta om Island OFFISIELT NAVN: Lýðveldið Ísland (Republikken Island). INNBYGGERTALL: 329.100 (182. i verden). AREAL: 103.000 kvadratkilometer (107. i verden). OPPDAGET: År 874. SELVSTENDIG: 17. juni 1944

Detaljer

Styremedlem Norsk Filatelistforbund Regional dommer Styremedlem Norsk Skipsposthistorisk Forening Redaktør medlemsbladet Postlugaren

Styremedlem Norsk Filatelistforbund Regional dommer Styremedlem Norsk Skipsposthistorisk Forening Redaktør medlemsbladet Postlugaren Odd Arve Kvinnesland Styremedlem Norsk Filatelistforbund Regional dommer Styremedlem Norsk Skipsposthistorisk Forening Redaktør medlemsbladet Postlugaren Samler blant annet på Norge: Skipspostekspedisjoner

Detaljer

En glemt polarhelt fra Telemark

En glemt polarhelt fra Telemark En glemt polarhelt fra Telemark av Lars Ravn Telemarksavisa 16.september 2011 Etter bl.a. kildemateriale fra Langesund og Omegns Sjømannsforenings historiske arkiv. Det er en utbredt oppfatning at tre

Detaljer

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA,

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA, AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN LITAUENS, REPUBLIKKEN UNGARNS, REPUBLIKKEN MALTAS, REPUBLIKKEN POLENS, REPUBLIKKEN SLOVENIAS

Detaljer

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv.

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. DATO: LOV-2008-12-19-123 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 14 s 1977 IKRAFTTREDELSE: Kongen fastset. ENDRER:

Detaljer

/ Strivanger Museums Arbok, Årg. 103(1993), s. 163-170 I. Egil Henriksen

/ Strivanger Museums Arbok, Årg. 103(1993), s. 163-170 I. Egil Henriksen / Strivanger Museums Arbok, Årg. 103(1993), s. 163-170 I Egil Henriksen 164 Egil Henriksen A wda, Lars 03.01.l871 Stavanger - 20.04.1959 Stavanger. I lære hos C. L. Jacobsens sønner i Urgaten. Hadde kort

Detaljer

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Europa Vest-Europa. Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Europa den nest minste verdensdelen 2 Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Mer enn 700 millioner

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

Referent Frode Bygdnes, bilder Frode Bygdnes, Hilde Holthe og Sandsøy Fort.

Referent Frode Bygdnes, bilder Frode Bygdnes, Hilde Holthe og Sandsøy Fort. Tur til Sandsøy Det var en flott vårtur Harstad historielag hadde til Sandsøy 10.mai. Deltagerne var heldige med været og programmet. Deltagerne tok seg selv frem til Fenes fergeleiet og satte bilene igjen.

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN

Detaljer

Berger Kristiansunds

Berger Kristiansunds PROSJEKTET: FESTIVITETEN Berger Kristiansunds STORSTUE: Malermester Jostein Skjetne på plass i Kristiansunds storstue storsalen i Festiviteten. Jostein Skjetne tar vare på historien i hjembyen. Malermesteren

Detaljer

De Olympiske Leker i Stockholm i 1912 Av Fredrik C. Schreuder

De Olympiske Leker i Stockholm i 1912 Av Fredrik C. Schreuder De Olympiske Leker i Stockholm i 1912 Av Fredrik C. Schreuder På IOC s kongress i Berlin ble det 28. mai 1909 fattet beslutning om at de femte Olympiske Leker i 1912 skulle tildeles Sveriges hovedstad

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane

Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Gaularseminaret, 5.11.2013 Oddmund L. Hoel Tema 1763 1814 1837 1898 1901 1913 1763: Bergenhus amt delt Vik i Sogn 30. mars 1814 Kjelde: Fullmakter til Riksforsamlinga,

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett

elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett pax forlag as, oslo 2013 Introduksjon til 1800-tallet Et turbulent århundre. Hvor synlige var kvinner? Det nye århundret begynte med Napoleon,

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Hvordan kom Struves meridianbue inn på UNESCOs verdensarvliste?

Hvordan kom Struves meridianbue inn på UNESCOs verdensarvliste? Hvordan kom Struves meridianbue inn på UNESCOs verdensarvliste? Tekst og foto: Bjørn Geirr Harsson (2014) Resyme Gjennom perioden 1816-1855 ble arbeidet med gradmålingsrekken fra Svartehavet til Hammerfest

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR

KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som

Detaljer

MON 01 Lite firkantalbum meget gammelt

MON 01 Lite firkantalbum meget gammelt MON 01 Lite firkantalbum meget gammelt Gamle bilder Alle er bilder på "papplater" ca 6,5 x 10,5 cm store. Totalt 24 bilder En del folk er vanskelig å identifisere Album har tilhørt Beret L. Lien, så noen

Detaljer

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige våpen. Kanoner fra denne tiden kan ha innskriften: Ultima

Detaljer

Krigstjenesten til menig (3-7-2) Ernest Frederick Clayton

Krigstjenesten til menig (3-7-2) Ernest Frederick Clayton Krigstjenesten til menig (3-7-2) Ernest Frederick Clayton Denne beretningen baserer seg på undersøkelser ved 3-7-2-1-2 Jocelyn Angove. Jocelyn, som er barnebarn av Ernest Frederick Clayton, har også deltatt

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

GRUNNLOVSJUBILEET 2014

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Forord I år er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt, og for 200 år siden ble bonden Casper Rustad fra Vestby og kjøpmann Gregers Stoltenberg fra Son valgt til valgmenn i Vestby

Detaljer

Kommisjonsvedtak av 27. august 2007

Kommisjonsvedtak av 27. august 2007 Important legal notice 2007/599/EC: Commission Decision of 27 August 2007 implementing Decision No 574/2007/EC of the European Parliament and of the Council as regards the adoption of strategic guidelines

Detaljer

Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899. KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910

Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899. KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910 Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899 KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910 Kilde E1a Oversatt utdrag År 1899 den 25.januar var fattigkommisjonens medlemmer

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Slektsforskning er «in»

Slektsforskning er «in» Slektsforskning er «in» - kildene finnes i arkivene Viggo Eide, f. 1955 ansatt i fylkeskommunen, 1984- lokalhistoriker & slektsgransker Aktiv blogger: Tid & rom Årboka SF er populært i media Folk engasjerer

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Innhald. Føreord... 11 Innleiing... 13

Innhald. Føreord... 11 Innleiing... 13 Innhald Føreord................................................. 11 Innleiing................................................ 13 Kapittel 1: Det førstatlege sambandet (400 950): Oppløysinga av Vest-Romarriket............................

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Wien-konvensjonen om konsulært samkvem

Wien-konvensjonen om konsulært samkvem Wien-konvensjonen om konsulært samkvem I henhold til kgl.res. av 8. februar 1963 ble konvensjonen og protokollene undertegnet i Wien 24. april 1963. De ble ved kgl.res. av 11. januar 1980 besluttet ratifisert,

Detaljer

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen Vi er historiske! Vi som er tilstede her og nå, vi er de som har gleden av å feire at det er 200 år siden

Detaljer

Geitestranda-Varden-Ormeleina

Geitestranda-Varden-Ormeleina Geitestranda-Varden-Ormeleina Håøya er et naturreservat, vær varsom og vis hensyn Håøya Høya er 5500 mål stor og høyeste punkt er 231m over havet. Omkring år 1400 ble øyene i Oslofjorden lagt under Maria

Detaljer

Smittevern i Kristiansand på 1800-tallet. May-Brith Ohman Nielsen Fevik, September 2010

Smittevern i Kristiansand på 1800-tallet. May-Brith Ohman Nielsen Fevik, September 2010 Smittevern i Kristiansand på 1800-tallet May-Brith Ohman Nielsen Fevik, September 2010 Smittevern på flere nivå: Internasjonale avtaler, institusjoner og praksiser Nasjonale lover og institusjoner, derunder

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

Toktsrapport 2005 for M/K Andholmen

Toktsrapport 2005 for M/K Andholmen Toktsrapport 2005 for M/K Andholmen Andholmen i Oslo under 100-års jubileet for unionsoppløsningen 7. Juni 2005. NRK/ Nitimen s Pål Thoresen intervjuer besetningen. Fra v. Eilf Christiansen, Johan Henrik

Detaljer

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren.

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Dette er kun et forslag til mulige havner underveis. Skipperne avgjør selvsagt distanser og tidspunkt i forhold til værforhold

Detaljer

VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING. av 17. juni 2015

VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING. av 17. juni 2015 VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING av 17. juni 2015 vedrørende endring av Konvensjonen om en felles transitteringsprosedyre av 20. mai 1987. FELLESKOMITEEN Under henvisning

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

050.96 1.0 INNLEDNING. 1.1 Formål

050.96 1.0 INNLEDNING. 1.1 Formål offshore personell sør for N 62 breddegrad 2 1.0 INNLEDNING 1.1 Formål Politiet har pålagt enhver ikke-nordisk statsborger som ønsker å reise til norsk sokkel å medbringe sitt pass eller annet godkjent

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Bernhard N. Getz, anonym eier på Årønes

Bernhard N. Getz, anonym eier på Årønes Bernhard N. Getz, anonym eier på Årønes Av Finn Gjerde Jeg har i tidligere artikler i Romsdal sogelags årsskrift (1999 og 2003) tatt for meg de to markante eierne på Årønes, sorenskriver Hans Møller og

Detaljer

Vevlen gård på Idd. Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867. Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010

Vevlen gård på Idd. Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867. Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010 Vevlen gård på Idd Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867 Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010 Lystgård En samtidig betegnelse som ble brukt om byborgernes landsteder

Detaljer

Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler

Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler av Einar Salmén Forord Hans Jacob Herholdt og Knut Bjerke begge Langesundsgutter, startet tidlig på høsten 2009 et

Detaljer

Geografisk sted som emneord

Geografisk sted som emneord Geografisk sted som emneord Hovedregel Valg av stedsemneord følger generelle regler 23.2 i Katalogreglene - Statsnavn velges fra liste over stater på UDs hjemmeside http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/veiledninger/2001/statsnavn-hovedsteder-ognasjonaldager.html?id=87863

Detaljer