INNSIGELSE TIL PLAN OM VINDKRAFTANLEGG PÅ SIRAGRUNNEN

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Saksbehandler: Monica Langeland Telefon: Seksjon: Utviklingsseksjonen Vår referanse: 12/17096 Deres referanse: NVE ke/erbj Vår dato: Deres dato: Att: Erlend Bjerkestad INNSIGELSE TIL PLAN OM VINDKRAFTANLEGG PÅ SIRAGRUNNEN Siragrunnen Vindpark søker om konsesjon for bygging og drift av Siragrunnen Vindpark med tilhørende 132 kv nettanlegg mot Åna Sira. Økt bruk av vindenergi til å produsere strøm er i utgangspunktet positivt, da vind er en fornybar energikilde. Utbygging av vindparker må imidlertid ikke gå på bekostning av de rike, fornybare naturressursene som finnes langs Norges kyst. Hensikten med en konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Fiskeridirektoratet har konsentrert seg om konsekvensutredningen for marinbiologi, fiskeri og havbruk. Denne utredningen har vært uført av Multiconsult AS, med fiskeribiolog John Alsvåg som prosjektansvarlig. Postadresse: Postboks Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 Fiskeridirektoratet reiser innsigelse til plan om vindkraftanlegg på Siragrunnen. Bakgrunnen for innsigelsen er: - Det planlagte vindkraftanlegget anses å utgjøre en trussel mot et nasjonalt viktig gytefelt. - Konsekvensutredningen belyser ikke på tilfredsstillende måte effektene av havvindutbygging på marine ressurser og for fiskerinæringen. Mangelfulle konsekvensutredninger kan medføre at beslutninger tas på feil grunnlag. Det er av vesentlig betydning for vårt saksområde at konsekvensutredninger er komplette og korrekte. Innsigelsen reises i medhold av Energiloven 2.1 og Plan og bygningsloven 5-4 og Sammendrag Fiskeridirektoratet mener at områdets viktighet som gyte- og oppvekstområde for fisk og skalldyr ikke er godt nok kartlagt, og derfor er følgene av en utbygging ukjent. I tillegg er de samlede konsekvensene for fiskerinæringen ved en eventuell havvindutbygging på Siragrunnen ikke godt nok dokumentert i de rapportene som foreligger. Fiskerdirektoratet påpeker at i den strategiske konsekvensutredningen av fornybar energiproduksjon til havs (Anon. 2012b) foreligger tre alternative områder til Siragrunnen. Disse områdene er Sørlige Nordsjø I, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. I følge den strategiske konsekvensutredningen vil en havvindutbygging gi lave konsekvenser i disse områdene, og de fremstår etter Fiskeridirektoratets mening som bedre alternativer enn Siragrunnen jamfør vår fagutredning (Anon. 2012a). 2

3 Gyte-, beite- og oppvekstområder Siragrunnen er et gyteområde for NVG sild (Norsk VårGytende sild). Hvor viktig dette gyteområdet er varierer fra år til år, men i og med at Siragrunnen er det sørligste registrerte gyteområde for NVG sild, kan det i enkelte år spille en rolle for bestandsutviklingen. Silda gyter på bunnen og er avhengig av et spesielt bunnsubstrat for å gyte vanligvis fra grov grus til stein. De strenge kravene til bunnsubstrat gjør at gytingen skjer i små adskilte områder og at silda ikke uten videre kan finne nærliggende alternativer. Det er i tillegg observasjoner som tyder på at Siragrunnen er gyteplass også for høstgytende nordsjøsild, andre lokale sildebestander og torsk. Siragrunnen er oppvekst og leveområde for en rekke fiskearter som torsk, sei, tobis, spette, lomre, piggvar og rødlistearten pigghå. Dypvannsreke har tilhold i de dypere havområdene rundt Siragrunnen. Siragrunnen regnes som et av de viktigste områdene for hummer i regionen. Hummere er bunnlevende og vandrer lite, og de er derfor sårbare for endringer i bunnforhold. Arbeidet med å kartlegge hvor viktig Siragrunnen er som gyte-, oppvekst- og beiteområdet er enda ikke fullført. Kartleggingsarbeidet vil bli videreført i 2013 og 2014, blant annet i samarbeid med Havforskningsinstituttet som planlegger tokt i området i mars Det som er tilgjengelig av data så langt finnes på Fiskeridirektoratet sin kartløsning, se Mangelfull konsekvensutredning Fiskeridirektoratet har konsentrert seg om konsekvensutredningen for marinbiologi, fiskeri og havbruk. Vi viser for øvrig til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse og støtter i hovedsak deres høringsinnspill. Det nevnes i konsekvensutredningen flere avbøtende tiltak for fiskerinæringen, men Fiskerdirektoratet mener flere av tiltakene vil gi lav eller ingen effekt. Det viktigst avbøtende tiltaket som nevnes er overgang fra garnfiske til teinefiske for beskatning av bunnfisk. Fiskeridirektoratet mener dette ikke er realistisk. Forsøk fra teinefiske viser lavere 3

4 fangsteffektivitet enn garn, og siden teiner også settes i lenker unngår en ikke problemet med hekting rundt installasjonene. Den sterke strømmen i området kan føre til at teinene står urolig eller delvis blir presset sammen, noe som vil redusere fangsteffektiviteten i enda større grad. Konkusjonen er at teiner ikke er et likeverdig alternativ til garn i blandingsfiskeriet på Siragrunnen. Fiskeridirektoratet viser til at erfaringen med havbeite med hummer er blandet, og det er meget usikkert om havbeite vil være et effektivt avbøtende tiltak på Siragrunnen. Kunstige rev er antatt å øke produksjonen av høstbare ressurser som fisk og hummer ved at det skapes ekstra skjul og leveområde for en rekke arter. Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet er av flere grunner skeptiske til bruk av kunstige rev på Siragrunnen. Dette er et meget eksponert grunt kystbankområde hvor det vil bli krevende å utvikle og opprettholde slike rev. Dessuten er det ikke godgjort at tilgangen på strukturerende habitat er begrensende for produksjonen av for eksempel fisk og hummer. Siragrunnen er allerede dominert av til dels grov hardbunn med makroalgevegetasjon. Trolig er det andre faktorer som er viktigere for produksjonen, og kunstige rev vil neppe ha den forventede effekt. Under anleggsfasen vil sannsynligvis alt fiskeri på Siragrunnen bli forbudt. Virkningene må derfor endres fra middels negativ til liten negativ virkning til stor negativ virkning. Fiskeridirektoratet er uenig med konsekvensutredningens beskrivelse av fiskeredskapenes krav til areal. Under snurpenot er det oppgitt at not opptar stort nok areal til å sette ut redskapen, dette er direkte feil, og viser mangel på forståelse om bruk og operasjon av redskapet. Snurpenot krever mange ganger notas størrelse, og etter nota er satt har fartøyet svært lav manøvreringsmulighet før nota er om bord igjen, noe som ofte tar en time. Strømhastigheten i område kan komme opp i 3 knop, og ved slike forhold kan fartøyet drive over 5 km på en time. For de andre redskapene er det heller ikke tatt hensyn til tiden det tar å få redskapen om bord, og den nedsatte manøvreringsmuligheten fartøyene har i denne prosessen. 4

5 Hvordan lyden fra vindturbinene vil påvirke adferden og kommunikasjonen til vandrende og stasjonær fisk er lite undersøkt, og resultatene fra de undersøkelsene som foreligger er sprikende. Vi viser her til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse. Konkusjonen er at etter Fiskeridirektoratets vurdering inneholder konsekvensutredningen alvorlige mangler og faktiske feil. I tillegg har Fiskeridirektoratet måttet ty til andre kilder enn konsekvensutredningen, som f.eks. Havforskningsinstituttet, for å finne faktagrunnlag. Beskrivelse av fiskeriaktiviteten på og ved Siragrunnen Det drives et aktivt fiske på og ved Siragrunnen. Sammenlignet med flere av områdene i den strategiske konsekvensutredningen av fornybar energiproduksjon til havs er fiskeriaktiviteten lav, men for flere fiskere er fangsten fra området avgjørende for helårs drift. Fiskeridirektoratet har samlet inn og stedfestet kystnære fiskeridata fra Siragrunnen og området i umiddelbar tilknytning til denne. Dette arbeidet er ikke fullført, men skal fullføres innen Konkurranse om de gode fiskeplassene har gjort at fiskerne har gjort en frivillig teigdeling seg i mellom av Siragrunnen, for å unngå konflikter mellom ulike typer redskap. Det er ikke vanlig å finne slik teigdeling i Sør-Norge, men det er vanlig å se dette bl.a. i Lofoten der både aktive og passive fiskeredskap brukes til fangst i samme område. Dette understreker at området er et av de viktigste for fiskeflåten i regionen. Passive redskap Det drives fiske med garn hele året oppå Siragrunnen og i områdene rundt. Det fiskes blant annet torsk, sei, andre hvitfiskarter og flatfisk. Det fiskes i tillegg med teiner etter både hummer og krabbe på Siragrunnen, og fangstinntektene fra hummer fra området utgjør for flere fiskere en betydelig del av årslønnen. Både garn og teiner settes i lenker, ofte i flere parallelle sett. Uforutsigbare strømforhold kan flytte disse lenkene over store avstander på kort tid, og faste installasjoner oppå Siragrunnen kan føre til at redskap hekter seg. Dette kan 5

6 igjen føre til tap av redskap og risiko for farlige situasjoner. Fiskeridirektoratet mener derfor en vindutbygging vil hindre gjennomføring av fisket slik det foregår i dag. Aktive redskap Rundt Siragrunnen er det registrerte snurrevadfelt for fiske etter hvitfisk og flatfisk. Snurrevadfeltene finns rundt hele Siragrunnen fra helt vest til helt øst, både på sørsiden og nordsiden. Den østre delen fra Melkholmen til Vedreklakken og videre til sør av Hausen er nesten sammenhengende snurrevadfelt, mellom 25 og 150 meter dyp. Fisket med snurrevad foregår helt inntil kanten av grunnen. Fartøyene som deltar i dette fisket driver ofte oppå grunnen når de tar inn snurrevadet. Uforutsigbare strømforhold gjør at fisket med snurrevad i praksis blir vanskelig å gjennomføre dersom det står installasjoner på grunnen. Det er flere registrerte rekefelt som har direkte tilknytning til Siragrunnen. Felles for alle er at de benyttes av både lokale og tilreisende fiskere, at de er i bruk hele året, og at fartøyene ofte driver inn på Siragrunnen i forbindelse med hiving av trålen. Dersom det settes faste installasjoner oppå Siragrunnen vil deler av disse rekefeltene bli vanskelig tilgjengelig. Strømmen endrer seg raskt, og fartøy kan bli drivende opptil flere nautiske mil. I hvilken retning eller hvor langt en driver er vanskelig å beregne, og fiskerne anser risikoen for sammenstøt med installasjoner på Siragrunnen til å være stor ved uforutsette hendelser som redskap i propellen. Området fra nordsiden av Siragrunnen og innover mot land, samt mot Hidrasundet, er registrert som område for notfiske etter sild. Fartøy som deltar i dette fisket er kystnotfartøy fra hele Sør-Norge. Det er registrert en låssettingsplass i Berrefjord. Fisket etter nordsjøsild foregår om høsten, i perioden fra august til januar måned. Mens fiske etter NVG sild foregår fra februar til april. Turistfiskere er aktive på Siragrunnen fra april til oktober i godt vær. De fisker stort sett med krokredskap og det er aktive båter til en hver tid. 6

7 Strategisk konsekvensutredning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har på oppdrag for Olje- og energidepartementet (OED) gjennomført en strategisk konsekvensutredning for fornybar energiproduksjon til havs (Anon. 2012b). Konsekvensutredningen skal gi en helhetlig vurdering av miljø- og arealinteresser forut for en eventuell åpning av arealer for søknad om utbygging av fornybar energiproduksjon til havs. Fiskeridirektoratet har deltatt i referansegruppen under dette arbeidet, og har levert fagutredningen fiskeriinteresser, som ligger under hovedtema nærings- og samfunnsinteresser (Anon. 2012a). I den strategiske konsekvensutredningen foreligger tre alternative områder for havvindutbygging i nærheten av Siragrunnen. Det er områdene Sørlige Nordsjø I, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. I følge konsekvensutredningen vil en havvindutbygging gi lave konsekvenser i disse områdene, og de fremstår etter Fiskeridirektoratets mening som bedre alternativer enn Siragrunnen. Referanser Anon. 2012a. Fagrapport til starategisk konsekvensutredning av fornybar energiproduksjon til havs. Fiskeriinteresser. (red. M. Langeland). Rapport fra Fiskeridirektoratet, 2012 (1), 11/9286, Bergen sider. Anon. 2012b. Havvind. Strategisk konekvensutredning. Norges vassdrags- og energidirektorat. Rapport Desember Med hilsen Anne Kjos Veim seksjonssjef Monica Langeland seniorrådgiver 7