Møteprotokoll. Kommunestyre

Transkript

1 Møteprotokoll Kommunestyre Møtedato: Tidspunkt: 18: Møtested: Steinkjer ungdomsskole, Kantina Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Arild Gram Ordfører SP May Britt Lagesen Varaordfører AP Bente Aalberg Medlem AP Torfinn Aas Medlem AP Grete Bækken Mollan Medlem AP Gunnhild Gaundal Medlem AP Espen Elnan Solheim Medlem AP Per Ivar Nicolaisen Medlem AP Ole Jakob Sørensen Medlem AP Roar Veiseth Medlem AP Benthe Asp Medlem AP Ove Kristoffer Almlid Medlem AP Stein Erik Aalberg Medlem AP Anette Høin Medlem AP Anita Bråthen Suul Medlem AP Nerminka Viteskic Medlem AP Yngve Halse Medlem AP Endre Skjervø Medlem FRP Lill-Mari Sormul Medlem FRP Gjertrud Holand Medlem SV Leif Inge Paulsen Medlem SV Elin Rodum Agdestein Medlem H Leif Røkke Medlem H Elisabeth Erle Borg Medlem H Ida Bruheim Derås Medlem H Anne Berit Lein Medlem SP Erik Bartnes Medlem SP Johan Christian Mørkved Medlem SP Trond Wæhre Medlem SP Hallgeir Brandtzæg Medlem SP

2 Marna G. Nilsson Ramsøy Medlem SP Bjørn Ludvig Bergsmo Medlem SP Aina T. Sundli Kjønstad Medlem SP Lillian Hatling Medlem SP Siril Hafstad Medlem SP Peeter Sormul Varamedlem FRP Mia Therese Silkoset Bjørn Tuseth Varamedlem KRF Karl Anders Fjerstad Hans Bækken Kulstad Varamedlem V Tor Arne Garnvik Anne-Marta Overrein Varamedlem SP Tor Lånkan Eirik Forås Varamedlem SP Marthe Solnes Persgård Maren Rømo Meldal Varamedlem SP Grete Folden Lillian Larsen Varamedlem AP Einar Arnold Haug Vidar Jørgensen Varamedlem SP Pål-Krister Langlid Rune Morten Lorvik Varamedlem AP Bjørn Borgsø Ingen vararepresentant møtte FRP Terje Bjarte Langli Ingen vararepresentant møtte V Iren Opdahl Ingen vararepresentant møtte SP Ida Iren Westerhus Tilstede 44 av 47 representanter. Renate Nilsen var innkalt og møtte den første halve timen for Ole Jakob Sørensen. Stein Arve Torgnesøy møtte under behandling av sak 13/16, 13/25 og 13/26. Lillian Hatling fikk permisjon etter at sakene på sakskartet var ferdigbehandlet, men før behandling av interpellasjonene. Gjertrud Holand og Yngve Halse ble valgt til å underskrive protokollen. Rektor Lars Erik Rønningen ved Steinkjer ungdomsskole orienterte kommunestyre om sin skole. Sakene 13/16, 13/25 og 13/26 ble behandlet først i møtet. Det var innen fristen innkommet 3 interpellasjoner: Fra Hans Bækken Kulstad, V Rutiner ved dødsfall ved Steinkjer kommunes sykehjem. For en tid tilbake døde bestemora til en venn av meg. I den forbindelse skjedde det noe som sjokkerte meg. Bestemora bodde på et kommunalt sykehjem i en trøndelagskommune. Hun døde natt til mandag, og allerede mandag formiddag fikk familien beskjed om å rydde rommet hennes fordi det skulle vaskes ned. Jeg vet at denne beskjeden gjorde familien både sint og trist. De opplevde hendelsen som respektløs både for familien og ikke minst den avdøde. Jeg er klar over at dette kan ha vært en enkelthendelse og at det kan være gode grunner for framgangsmåten i dette tilfellet. Spørsmål til Ordføreren: Hvilke regler og rutiner har Steinkjer kommune for å sikre at avdøde beboere ved våre sykehjem og deres etterlatte behandles med nødvendig respekt?

3 Ordføreren besvarte interpellasjonen med: Det er naturligvis slik at familier i situasjoner med dødsfall er i en veldig sårbar situasjon, og alle skal behandles med nødvendig respekt og verdighet. Samtidig er det slik at presset på institusjonsplassene er veldig stort, og det er lite rom for at plassene ikke er belagt til enhver tid. Jeg har fått opplyst at Avdeling for omsorg har følgende rutiner i sykeheimene: når en pasients helsetilstand blir vesentlig verre, og det forventes at det går mot slutten, tar personalet en samtale med de pårørende. I denne samtalen er det naturlig å snakke med de pårørende om hvordan rutinene er rundt dødsfall. I den forbindelse blir det gitt melding om at rommet må ryddes innen ett døgn, da det er mange som venter på sykeheimsplass i kommunen. Det kan være vanskelig å snakke om dette, men pårørende viser som oftest stor forståelse for hvorfor kommunen har denne rutinen. De har selv opplevd behovet for å få en sykehjemsplass til sine snarest mulig. Enhetsleder i sykeheim gir tilbakemelding om at det er svært sjelden de får negative tilbakemeldinger på denne rutinen. Steinkjer kommune kjøper sykeheimsplasser fra Lukasstiftelsen, Betania Sparbu, og kommunen har en skriftlig avtale med dem om å ta i mot ny pasient innen 24 timer etter dødsfall. Så er det også slik at kommunen driver flere eldresentra rundt om i Steinkjer. For de som leier omsorgsboliger i bofellesskap og eldresentra er rutinen at det i samtale med pårørende etter dødsfall blir gjort avtale om at omsorgsboligen skal være tømt og vasket innen den 1. eller den 15. i måneden, avhengig av når i måneden dødsfallet har skjedd. Det er Husleielovens bestemmelser som regulerer dette forholdet. Leif Inge Paulsen (SV): Kommunalt kulturminnefond Steinkjer kommune er med rette stolt av å være en av de fineste og best bevarte gjenreisingsbyene i landet. Vi har et særskilt og nasjonalt ansvar for denne perioden i norsk kulturminnevern. Kommunestyret har enstemmig vedtatt reguleringsbestemmelser som sier at store deler av sentrum skal se ut som i dag, eller tilbakeføres til en mer autentisk tilstand. Dette er flott, og gir forutsigbare forhold, også for gårdeierne. Det er ligger store utfordringer for næringslivet i sentrum i det å stimulere til ny virksomhet i de gamle eiendommene, virksomhet som kan gi en levende by, tilfredsstillende leieinntekter og tar vare på autentisiteten. Kvar enkelt eiendom er avhengig av utviklinga i heile strøket. Noe av utfordringa ligg i at det kreves kollektive tiltak gjennomført av enkeltaktører for at et strøk skal framtre som attraktivt. Reguleringsplanene er et sånt kollektivt tiltak, men vil oppfattes som en pisk. Det trengs ei gulrot i tillegg. Den enkelte gårdeier sitter med nøkkelen, ikke bare til egen gård, men også til litt av gjenreisingsbyens omdømme. Det er imidlertid urimelig at den enkelte gårdeier skal bære alle ekstrakostnadene ved at nødvendig vedlikehold skal gjøres på en måte som bevarer autensitet og ekthet. For eksempel vil eieren av en stor sentrumsgård som må skifte sitt snart 70-årige skifertak måtte regne med en ekstrakostnad på omtrent million dersom han vil legge ny autentisk skifer i stedet for sementstein. Vi har pisken, ved at gårdeieren kan nektes å bruke anna enn skifer. Det er grunn til å tro at en dispensasjonssøknad til bruk av sementstein kan bli godkjent, noe som vil hule ut de vedtaka kommunestyret har gjort, og svekke mulighetene for å ta vare på gjenreisingsbyen sånn som vi egentlig vil. Det er derfor ønskelig med ei støtteordning som motiverer til å gjennomføre de rette tiltakene. Kan vi for eksempel utforme den kommunale eiendomsskatten slik at den reduseres med et beløp tilsvarende det som korrekt vedlikehold medfører av ekstrakostnader i forhold til ei standardløsning,

4 fordelt over f.eks. 20 år? Tak-eksemplet ville da medføre at for denne sentrumsgården, som kanskje har en markedsverdi på millioner kroner og får en eiendomsskatt på 7 promille av 5-6 millioner, dvs. betaler kr årlig i eiendomsskatt, får omtrent halv eiendomsskatt i 20 år. Eller kanskje det er enklere å etablere et kommunalt kulturminnefond for vedlikehold av bygninger som kommunen har regulert til bevaring. Fondet kan eventuelt finansieres av den kommunale eiendomsskatten. For å komme raskt i gang kunne det evt. tas noe av kommunens 28-millioners overskudd fra 2012? Det sier seg sjøl at det, uansett modell, må lages tydelige regler for hvilke bygninger ei sånn ordning kan gjelde for, og at vedlikeholdsarbeid og ekstrakostnader må godkjennes av en faglig instans. Reglene bør sjølsagt også dekke kostnader med tilbakeføring til mer autentisk tilstand. Det kan også tenkes at stat og fylkeskommune kan bidra til et slikt fond. Spørsmålet til ordføreren blir derfor: Kan ordføreren tenke seg å ta initiativ til å etablere et kommunalt kulturminnefond, eller ei anna ordning, som bidrar til at merkostnadene ved å utføre kulturminnefaglig korrekt vedlikehold av bygninger som kommunen sjøl har regulert til bevaring, kan deles mellom gårdeier og kommune? Ordføreren besvarte interpellasjonen med: Det siste ti-året har gjenreisningsarkitekturen i Steinkjer fått økt positiv oppmerksomhet. Det er bra. Bortsett fra de byene og tettstedene som ble brent i nord, var det ingen by som ble så ødelagt av tysk bombing som Steinkjer, og det er nettopp her at vi antakelig finner den best bevarte gjenreisningsbyen i Norge. Det må være grunnlag for å si at gjenreisningsbyen er en viktig del av Steinkjers sjel. Det var særlig gjennom arbeidet med Attraktive tettsteder i perioden at gjenreisningsarkitekturen ble løftet fram. Det ble gjennomført en landskonferanse, det ble gjennomført kurs i mineralittpuss, hold åpent møte og utarbeidet en fargeplan for Sørsia som alle gårdeiere fikk tilgang og eierskap til. Kommunen arrangerte også flere møter spesielt for gårdeiere der kommunen tilbød faglig bistand, også ved eventuell anbudsinnhenting for ny mineralittpuss. Selve arbeidene med gårdene var det vel stor forståelse for at var gårdeiernes ansvar. I Kommuneplanens arealdel er det særlig to bygningstyper som er løftet fram. Det ene er at estetikk og byggeskikk i forbindelse med bygninger i kulturlandskapet skal vektlegges, og da særlig i forhold til kulturarven med trønderlån og gårdstun. Det andre er at Steinkjers karaktertrekk som gjenreisningsby skal ivaretas og tydeliggjøres gjennom konkrete tiltak. For noen år siden vedtok kommunestyret at deler av Nordsia bydel skulle reguleres til det som i daværende plan- og bygningslov ble kalt Spesialområde Bevaring. På Sørsia ble deler av området etter ny plan- og bygningslov underlagt en såkalt hensynssone. Innholdet er det samme. Ved nybygging, restaurering og rehabilitering skal det vises særlig omtanke for å ivareta gjenreisningsbebyggelsens karaktertrekk. Noen av de viktigste gjennomgående karaktertrekk ved gjenreisningsbebyggelsen er; bygningen er plassert i byggelinje mot gate uten forhager, store åpne glassfelt i første etasje, knappe takutstikk, enkel detaljering og rene veggflater, bygninger med skråtak har takvinkel ca 30 grader, pussa murvegger i Kongensgate og panelerte trevegger i øvrige gater, skifer eller betongstein som taktekking og gjennomgående lyse farger. Bygninger som er regulert til bevaring tillates ikke revet. Bygningene er regulert med eksisterende gesimshøyde, takform og høyde. Bygningene kan istandsettes under forutsetning av at målestokk, takform, fasader, inngangspartier, dør- og vindusutforming og materialbruk opprettholdes eller mest mulig tilbakeføres til opprinnelig utførelse. Bevaring av fasade og takflate mot offentlig gate skal vektlegges sterkest. Tilbygg mot gårdsrom kan tillates, men skal i hvert tilfelle avveies i forhold til verdier som bevaringsverdig bebyggelse har mot denne siden. Bebyggelse som er regulert til bevaring tillates nytta til de formål som er nærmere angitt i bestemmelsene for hvert delområde.

5 Jeg tror det er grunnlag for å si at prosessene på henholdsvis Nordsia og Sørsia skapte lite bråk og protester, tvert imot, gårdeierne virker å være enige i at det er viktig å ivareta gjenreisningsarkitekturens kvaliteter i Steinkjer. Dialogen med kommunen har også i ettertid vært preget av lite konflikter. Vi hadde i fjor en klagesak på Nordsia om innbygging av takverandaer på en bygård. Gårdeiernes dialog med kommunen handler stort sett om å få råd og veiledning når det skal gjøres bygningsmessige tiltak, og kommunen bistår gjerne i så måte. Interpellasjonen reiser spørsmål om kommunens engasjement i forhold til gårdeierne også skal utvides i økonomisk forstand. Det reises spørsmål om den kommunale eiendomsskatten for disse eiendommene kan reduseres, eller om det kan etableres et kommunalt kulturminnefond til dette formålet, eventuelt finansiert av eiendomsskatten. Først til spørsmålet om reduksjon av eiendomsskatten. I følge eiendomsskattelovens 7 kan kommunestyret frita eiendommer som har historisk verdi helt eller delvis for eiendomsskatt. Hvis kommunestyret velger å frita gjenreisningsbyens bygårder helt eller delvis for eiendomsskatt vil dette være et rent prioriteringsspørsmål mellom ulike gode formål i kommunen. Eiendomsskatten er en ordinær inntektspost i kommunens regnskap. Alternativt kunne selvfølgelig kommunestyret velge å øke eiendomsskatten utover det vi har forutsatt i vårt budsjett og i økonomiplanen for å finansiere lettelsen til disse eiendommene. Da ville vi i tilfelle øke våre inntekter, slik at vi hadde råd til dette formålet uten å måtte nedprioritere andre gode formål. Så til spørsmålet om et eget kulturminnefond. Kommunen har anledning til å etablere et slikt fond, forutsatt at det finnes ledige midler. Beløpet vil i tilfelle bli avsatt innenfor kommunens driftsbudsjett, og vil bli ansett som et fritt fond. Budsjetterte avsetninger til fondet vil komme inn under strykningsreglene, det vil si at avsetningen strykes i fall kommunen får et regnskapsmessig merforbruk. Tilførsel av midler til fondet vil også her bli et rent prioriteringsspørsmål mellom ulike gode formål i kommunen, det vil ikke spille noen rolle om man sier at man bruker litt av eiendomsskatten eller ikke, eiendomsskatten er som tidligere nevnt en ordinær inntektspost i kommunens driftsbudsjett. Interpellanten spør om ordføreren vil ta noe initiativ i denne saken. Det synes jeg er vanskelig, uten å ha en solid politisk forankring i tilfelle, fordi en eller annen ordning vil reise en del problemstillinger. Generelt vil jeg vise til en stadig debatt i en lavinntektskommune som vår; nemlig om hvor mye man skal konsentrere seg om de lovpålagte oppgavene. Et kommunalt kulturminnefond eller tilsvarende er ikke en lovpålagt kommunal oppgave. Jeg er helt sikker på at mange gårdeiere ville ha ønsket en slik ordning velkommen, og sett på det som en god stimulans til å ta vare på gjenreisningsarkitekturen. Samtidig er altså inntrykket i kommunens administrasjon at spørsmålet om de økonomiske konsekvensene av bevaringsbestemmelsene ikke har vært særlig fokusert fra de som er berørt. Det kan også reises spørsmål om kommunen kunne ha støttet opp på andre måter, for eksempel gjennom styrket rådgivning, oppfølging av fargeplanen, kanskje ha hatt en kulturvernpris eller lignende. I tillegg deltok Elin Rodum Agdestein i debatten. Fra Anita Bråthen Suul (Ap) Åpen,lys og glad Steinkjer kommune har siden 2003 jobbet målrettet for å realisere et kunstgalleri, med sterk fokus på Jakob Weidemann. Weidemanns kunst er en profil vi ønsker å bruke mer aktivt i attraktivitetsarbeidet i Steinkjer. Stemmerettsforkjemperen Fredrikke Marie Qvam har også sine røtter i Steinkjer kommune og ett av fire nasjonale hovedarrangement er derfor lagt til Steinkjer i stemmerettsåret Dette betyr stor nasjonal oppmerksomhet, der også Kronprins Håkon Magnus skal delta i feiringa her på Steinkjer. Da er det ekstra viktig at byen og torget framstår som attraktivt og vakkert, helt i tråd med kommunens visjon; åpen, lys og glad!

6 Steinkjer Avisa har gjennom flere reportasjer satt fokus på lyssettinga i kirka. Lokale ildsjeler har vist et stort engasjement for byen vår, gjennom å påpeke at Steinkjer, Jakob Weidemanns hjemby, ikke prioriterer å få Jakob frem i lyset. Først og fremst tenkes det her på byens hjerte, med torget og Steinkjer kirke. Utsmykkingen av kirka har hatt stor betydning for Jakob sitt arbeid som kunstner, og vi er heldige her i Steinkjer som kan være stolte eiere av denne kunstskatten. Det er derfor trist at vi ikke viser fram det flotte kunstverket som dette er når det lyssettes, og at verket i dag er så godt gjemt. Spaserer man gjennom Steinkjers gater en kveld og ser mot torget og kirka, fremstår kunsten som svarte hull i kirkebygget. 14. juni 2013 er det 90 år siden Jakob Weidemann ble født. For å markere dette kunne det passe fint med en gave fra kommunen i form av innvendig lyssetting av de flotte glassvinduene i Steinkjer kirke. Jeg håper Steinkjer kommune ser verdien av å få kunstskatten bokstavelig talt frem i lyset. Vinduene vil forskjønne byen vår til glede for innbyggere og tilreisende, vi får markert og feiret Jakob Weidemanns bursdag på en god måte OG ikke minst vil vi få vist frem torget, kirka og byen i all sin prakt under kronprinsbesøket og under stemmerettsjubileet. Jeg er klar over at Ordføreren både i avisa og i brevs form har besvart denne henvendelsen tidligere, med henvisning til kirkelig fellesråd, som er ansvarlig for kirkene i hele kommunen. Jeg håper at Ordføreren kan revurdere sitt svar i denne saken. l Steinkjer Avisa sist fredag var det også en reportasje om å forskjønne byen vår, noe det er politisk enighet om. Jeg ønsker at de enkle grep for et attraktivt bysentrum ses i en helhet, og at lyssettingen av Jakob Weidemanns kunst ses i sammenheng med dette. Spørsmål til ordføreren: Jakob Weidemanns glasskunst i Steinkjer kirke kan ikke nytes fra utsiden slik situasjonen er i dag. Jeg opplever at det er stor politisk enighet om at kommunen skal fremstå med stolthet og være attraktiv for alle. Hvordan kan Steinkjer kommune være en pådriver i denne prosessen sammen med Kirkelig fellesråd og ildsjelene? Og hvilken rolle skal kommunen ta i dette, også økonomisk? Ordføreren besvarte interpellasjonen med: Kirkene i Steinkjer betyr mye for mange. Først og fremst som gudshus og som rom for de viktigste begivenhetene i folks liv og i slektenes gang. De representerer også viktige kulturhistoriske verdier, fra den eldste, Mære kirke, reist på 1100-tallet som fylkeskirke for Sparbyggja-fylket, via for eksempel Skei kirke, Steinkjers eldste trekirke bygd i 1664, eller For kirke, tegnet av slottsarkitekten Linstow, til den yngste kirkebygningen i Steinkjer, nemlig Steinkjer kirke, ferdigstilt i 1965, som da og på et vist markerte ferdigstillelsen av den gjenreiste Steinkjer by. I så måte er det jo en ørliten sammenheng mellom denne og den forrige interpellasjonen. Og ikke bare er kirkebygningene i seg selv viktige i en kulturhistorisk sammenheng, de rommer også gjenstander og utsmykninger av til dels stor betydning. For eksempel Kristus-krusifikset fra 1200-tallet i Mære kirke, den originale altertavla fra 1664 i Skei kirke eller Weidemanns glassmalerier i Steinkjer kirke, overført til antikkglass i blyinnfatning av Annar Millidahl. Da jeg ble ordfører i 2007 så fikk jeg noen overraskelser, én av de største fikk jeg da jeg ble med Sigurd Holberg på befaring på Egge kirke. Det mangla takstein på taket fordi de som var falt ned ikke var lagt på plass, det mangla glass i vinduet på tårnet, og det rant vatn nedover veggene fordi takrennene ikke var rensket. Og malingen flasset av. Det ble klart at det ble brukt null kroner på løpende driftsmessig vedlikehold av kirkene i Steinkjer. I stedet fikk de stå å forfalle i en tolvårssyklus, hvor da investeringsmidler ble satt inn. Egentlig ganske respektløst overfor alle dem som besøker kirkene og kirkegårdene, og en ressursforvaltning som ikke er akseptabel. Når kommunestyret skal diskutere tilstanden for kirkene i Steinkjer, eller tema som har med dem å gjøre, så er det viktig at vi husker at det ikke er kommunale bygg vi snakker om. Den Norske Kirke er styrt av medlemmenes valgte representanter, kirkene er soknets eiendom og forvaltningen av kirkene

7 hører inn under kirkelig fellesråd. Det er kirkelig fellesråd som skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. En del av dette ansvaret for fellesrådet gjelder bygging, drift og vedlikehold av kirker. Dette betyr ikke at båndene mellom kirka og kommunen er klippet av. Kommunen utreder utgifter til bygging drift og vedlikehold av kirkene, som det heter i kirkeloven. Men merk da: etter forslag fra kirkelig fellesråd. Det har de siste årene vært prioritert fra kommunestyret å sikre et annet vedlikeholdsregime for kirkene, både for å kunne gi de kirkelige handlingene en verdig ramme, for å ta vare på de kulturhistoriske verdiene, og for å sikre en fornuftig forvaltning av kommunens knappe ressurser. Derfor utarbeidet Steinkjer kirkelige fellesråd etter oppfordring fra kommunen en tilstandsrapport for kirkebyggene i kommunen, med en prioritering av de mest akutte tiltak. Tilstandsrapporten viste et samla behov i størrelsesordenen seks mill. kroner, og det som ble mest prioritert var å få alle kirketakene tett. Kommunestyret har både bevilget midler til varig økt kirkevedlikehold, og engangsmidler til å få gjort det mest nødvendige med kirketakene. Den kirka som vel har mottatt mest midler til tetting av tak de siste årene er Steinkjer kirke, på det verste rant det inn i kirka når det regnet, med fare for skader på både bygningskropp og kunst- og kulturhistoriske verdier. Til tross for kommunestyrets satsing for å få orden i denne saken, er det fortsatt noen kirkebygg som gjenstår, også med det mest akutte. Jeg er glad for engasjementet for Weidemanns og Millidahls flotte glassmalerier i Steinkjer kirke. Det er ingen tvil om at det er ett av Weidemanns absolutte hovedverk vi har med å gjøre, og engasjementet bekrefter også etter min mening betydningen av kommunens stayerevne når det gjelder arbeidet for å få vist fram Weidemanns kunst og liv på en skikkelig måte i Steinkjer. Det var flott når det var belysning på glassmaleriene ut mot torget, og jeg håper at det lar seg ordne så raskt som mulig. I interpellasjonen blir jeg bedt om å revurdere mitt svar i denne saken, men jeg kan ikke helt se hva det er jeg skal revurdere. Jeg ønsker altså at det skal komme belysning på glassmaleriene, jeg har understreket at det må skje i et samspill med de som faktisk eier kirka, jeg har pekt på behovet for å ta vare på kirkene blant annet fordi at vi må unngå skade på kulturhistoriske verdier og jeg har tatt det opp med de som gjør prioriteringene, nemlig fellesrådet. Jeg blir heller overraska hvis noen mener at det ikke er en riktig holdning. Jeg har fått svar fra lederen, som har meldt til meg at temaet med belysning på glassmaleriene er til vurdering i fellesrådet. I interpellasjonen blir jeg spurt om kommunens rolle, også økonomisk. Til det er det å svare at det som måtte være av økonomiske behov er det kommunen som må dekke, utover det som private måtte bidra med til ulike formål. Det kan være ulike syn på hva som haster mest når det gjelder kirkene, for eksempel å hindre vannskader på bygg og inventar eller opprusting til ulike jubileer. Jeg kan for eksempel nevne at vi har fått sterke oppfordringer fra kirken om å prioritere opprusting av Skei kirke i år, fordi det skal feires storslagent 350-årsjubileum for det som altså er kommunens eldste trekirke til neste år. Vi har de siste årene prøvd å få dialogen med, og prosessen i fellesrådet på rett kurs, slik at det er mulig å gjøre kloke prioriteringer. Budsjettprosessen er styrket, det har kommet inn mer langtidsplanlegging og kommunestyret besluttet før jul å etablere en felles arbeidsgruppe med fellesrådet om ulike sider ved driften. På bakgrunnen av interpellasjonen vil jeg likevel be om et særskilt møte med Steinkjer Kirkelige Fellesråd så raskt som mulig, for å diskutere konkret belysningen av glassmaleriene, jubileet i Skei kirke og det mest presserende vedlikeholdet for øvrig. Jeg vil rapportere tilbake til formannskapet. Anita Bråthen Suul (Ap ) foreslo følgende forslag som ble bedt oversendt formannskapet uten realitetsvotering: 1. Det er viktig at Steinkjer kommune bidrar til trivsel, gode møteplasser og attraktivitet i det offentlige rom. Steinkjer kommune jobber målretta og aktivt med stedsutvikling og bolyst og

8 attraktivitet. Utfordringen er å se dette arbeidet i sin helhet da det er flere aktører med ulike budsjett og interesserer som opererer i samme området. 2. Det er kommet innspill fra flere innbyggere med tydelige ønsker om å få lyssatt kirka og Weidemannkunsten. Kommunestyret ber om at det ses på ulike handlingsrom for å kunne bidra sammen med de øvrige aktørene, som Kirkelig fellesråd og frivillige, med mål om å få lyssatt kunsten til stemmerettsjubileet. Oversendelsesforslaget ble oversendt formannskapet uten realitetsvotering. I tillegg deltok Anne Berit Lein og Elin Rodum Agdestein i debatten.

9 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS 13/8 Reguleringsplan (detaljregulering) for Hamremsgrensa Terrasse - Sparbu. Sluttbehandling PS 13/9 Reguleringsplan (detaljregulering) for Hervik boligfelt del III, Sør- Beitstad PS 13/10 Strategi for folkehelse Steinkjer kommune sluttbehandling. PS 13/11 PS 13/12 PS 13/13 PS 13/14 PS 13/15 Plan for kommunal kriseledelse Trøndelagsrådet - vedtektsendring Investeringsmidler til sikringstiltak i Rådhuset Startlån - økt låneramme for Samordna bruk av alle Husbankens virkemidler i boligpolitikken i Steinkjer Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor - ny samarbeidsavtale PS 13/16 Kontrollutvalgets årsrapport for 2012 PS 13/17 Eiendomsskatt i Steinkjer kommune omtaksering PS 13/18 Likestillings- og mangfoldsutvalget - årsmelding 2012 PS 13/19 Steinkjer Ungdomsråd - årsmelding 2012 PS 13/20 Steinkjer eldreråd - årsmelding 2012 PS 13/21 Innvandrerrådet - årsmelding 2012 PS 13/22 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - årsmelding 2012 PS 13/23 PS 13/24 Vurdering av kretsgrenser mellom Ogndal skole og Byafossen skole Endring i kommunestruktur - forventninger og krav PS 13/25 Forvaltningsrapport spesialundervisning og tilpasset opplæring PS 13/26 Skatteoppkreverfunksjonen 2012 Unntatt off.

10 PS 13/8 Reguleringsplan (detaljregulering) for Hamremsgrensa Terrasse - Sparbu. Sluttbehandling Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Hamremsgrensa Terrasse - Sparbu, med følgende endringer: - Punkt 1.2 under felles bestemmelser endres til følgende: "Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av felles uteareal for boligene. Dette innbefatter atkomst til lekeplassen som skal utformes slik at den blir tilgjengelig for alle grupper mennesker. Alle boenheter skal tilfredsstille krav til tilgjengelighet". - Følgende formulering tas inn som nytt punkt 1.9 under felles bestemmelser i reguleringsplanen: "Dersom det ved arbeider i marken blir påtruffet automatisk fredete kulturminner, jf. Kulturminneloven 3, må arbeidene straks stanses i den utstrekning de kan berøre kulturminnene. Tiltakshaver står ansvarlig for at Kulturminnemyndighetene i Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget varsles umiddelbart, jf. lov om kulturminner 8, 2. ledd. Kulturminnemyndighetene avgjør snarest mulig og senest innen 3 uker om arbeidene kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan under gitte forhold forlenges". Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Hamremsgrensa Terrasse i Sparbu. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møte Behandling i Formannskapet : Enst. vedtatt som rådmannens forslag og rådmannens innstilling. Vedtak Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Hamremsgrensa Terrasse - Sparbu, med følgende endringer: - Punkt 1.2 under felles bestemmelser endres til følgende: "Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av felles uteareal for boligene. Dette innbefatter atkomst til lekeplassen som skal utformes slik at den blir tilgjengelig for alle grupper mennesker. Alle boenheter skal tilfredsstille krav til tilgjengelighet". - Følgende formulering tas inn som nytt punkt 1.9 under felles bestemmelser i reguleringsplanen: "Dersom det ved arbeider i marken blir påtruffet automatisk fredete kulturminner, jf. Kulturminneloven 3, må arbeidene straks stanses i den utstrekning de kan berøre kulturminnene. Tiltakshaver står ansvarlig for at Kulturminnemyndighetene i Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget varsles umiddelbart, jf. lov om kulturminner 8, 2. ledd. Kulturminnemyndighetene avgjør snarest mulig og senest innen 3 uker om arbeidene kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan under gitte forhold forlenges". Innstilling Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Hamremsgrensa Terrasse i Sparbu. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møte

11 Behandling i Kommunestyre : Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Hamremsgrensa Terrasse i Sparbu. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møte PS 13/9 Reguleringsplan (detaljregulering) for Hervik boligfelt del III, Sør- Beitstad Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Hervik boligfelt i Sør- Beitstad, med følgende endringer: - Plankartet endres slik at eksisterende bygning i området fremstilles som et omriss av selve bygningen og gjengis i tegnforklaringen som et linjesymbol. - Punkt 2.6 i bestemmelsene endres til "Tiltak for å forebygge evt. radonstråling skal ivaretas iht. forskrift om tekniske krav til byggverk, TEK 10". - Andre setning i punkt endres til "Arealene skal utformes på en slik måte at universell utforming ivaretas". - Siste setning i punkt endres til "Området er felles for alle eiendommer i hele Hervikmarka". - Første setning i punkt endres til " Veg o_v1 er offentlig veg og skal anlegges med asfaltert bredde 4,0 m som vist på plankartet". - Fjerde avsnitt i punkt endres til "Vegene f_v2 og f_v3 er felles private adkomstveger til tomtene benevnt 7 og 8". Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Hervik boligfelt i Sør- Beitstad. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møte Behandling i Formannskapet : Enstemmig vedtatt som rådmannens forslag til vedtak og forslag til innstilling Vedtak Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Hervik boligfelt i Sør- Beitstad, med følgende endringer: - Plankartet endres slik at eksisterende bygning i området fremstilles som et omriss av selve bygningen og gjengis i tegnforklaringen som et linjesymbol. - Punkt 2.6 i bestemmelsene endres til "Tiltak for å forebygge evt. radonstråling skal ivaretas iht. forskrift om tekniske krav til byggverk, TEK 10".

12 - Andre setning i punkt endres til "Arealene skal utformes på en slik måte at universell utforming ivaretas". - Siste setning i punkt endres til "Området er felles for alle eiendommer i hele Hervikmarka". - Første setning i punkt endres til " Veg o_v1 er offentlig veg og skal anlegges med asfaltert bredde 4,0 m som vist på plankartet". Fjerde avsnitt i punkt endres til "Vegene f_v2 og f_v3 er felles private adkomstveger til tomtene benevnt 7 og 8". Innstilling Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Hervik boligfelt i Sør- Beitstad. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møte Trond Wæhre ble innvilget permisjon før behandlingen av denne sak og forlot møte. Tilstede 10 av 11 representanter. Behandling i Kommunestyre : Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Hervik boligfelt i Sør- Beitstad. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møte PS 13/10 Strategi for folkehelse Steinkjer kommune sluttbehandling. Rådmannens forslag til innstilling: Strategi for folkehelse i Steinkjer vedtas med følgende endringer: 1. Det skrives et eget underkapittel (de påfølgende kapittel blir naturlig forskjøvet). Her skrives følgende (i kursiv): Mennesker med nedsatt funksjonsevne. Steinkjer Kommunes Handlingsplan for funksjonshemmede (fortsatt gjeldende), tar grundig for seg mennesker med nedsatt funksjonsevne i forhold til begrepsavklaringer/ definisjoner, tilgjengelighet, brukermedvirkning, transport, helse- og sosiale tjenester, avlastning, botilbud, arbeid og sysselsetting, kultur- og fritidsaktiviteter, utdanning og opplæring osv. Denne bør være førende for all aktivitet knyttet til gruppen mennesker med nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemming kan beskrives på ulike måter, og begrepsbruken varierer. I Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede benyttes følgende definisjoner: "Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendig og sosial tilværelse".

13 Stortingsmelding nr. 23 "Funksjonshemmet i samfunnet" ( ) definerer funksjonshemmet slik: "Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette gjelder utdanning, yrkesvalg og yrke, fysisk og kulturell aktivitet". Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Dette er en nødvendig strategi for å oppnå et samfunn med full tilgjengelighet og deltakelse for alle. Tilgjengelighet er et nøkkelbegrep i folkehelsearbeidet. Det handler om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier om å kunne delta i samfunnet og å leve et selvstendig liv. Et av de definerte hovedmålene i folkehelsestrategien er at Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv. Denne målsetningen vil også være gjeldende for en stadig større gruppe mennesker med nedsatt funksjonsevne eller ulike typer funksjonshemming. Frivillige lag og organisasjoner bør oppfordres til og i større grad legge til rette for å inkludere mennesker med ulike typer funksjonshemming. Idretten har her et spesielt ansvar i forhold til barn og unge. 2. Folkehelseprofil for Steinkjer 2013 tas inn som vedlegg 6 i strategidokumentet. Behandling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Strategi for folkehelse i Steinkjer vedtas med følgende endringer: 1. Det skrives et eget underkapittel (de påfølgende kapittel blir naturlig forskjøvet). Her skrives følgende (i kursiv): Mennesker med nedsatt funksjonsevne. Steinkjer Kommunes Handlingsplan for funksjonshemmede (fortsatt gjeldende), tar grundig for seg mennesker med nedsatt funksjonsevne i forhold til begrepsavklaringer/ definisjoner, tilgjengelighet, brukermedvirkning, transport, helse- og sosiale tjenester, avlastning, botilbud, arbeid og sysselsetting, kultur- og fritidsaktiviteter, utdanning og opplæring osv. Denne bør være førende for all aktivitet knyttet til gruppen mennesker med nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemming kan beskrives på ulike måter, og begrepsbruken varierer. I Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede benyttes følgende definisjoner: "Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendig og sosial tilværelse". Stortingsmelding nr. 23 "Funksjonshemmet i samfunnet" ( ) definerer funksjonshemmet slik: "Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette gjelder utdanning, yrkesvalg og yrke, fysisk og kulturell aktivitet". Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for

14 tilpasning og en spesiell utforming. Dette er en nødvendig strategi for å oppnå et samfunn med full tilgjengelighet og deltakelse for alle. Tilgjengelighet er et nøkkelbegrep i folkehelsearbeidet. Det handler om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier om å kunne delta i samfunnet og å leve et selvstendig liv. Et av de definerte hovedmålene i folkehelsestrategien er at Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv. Denne målsetningen vil også være gjeldende for en stadig større gruppe mennesker med nedsatt funksjonsevne eller ulike typer funksjonshemming. Frivillige lag og organisasjoner bør oppfordres til og i større grad legge til rette for å inkludere mennesker med ulike typer funksjonshemming. Idretten har her et spesielt ansvar i forhold til barn og unge. 2. Folkehelseprofil for Steinkjer 2013 tas inn som vedlegg 6 i strategidokumentet. Behandling i Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning : Strategi for folkehelse i Steinkjer vedtas med følgende endringer: 1. Det skrives et eget underkapittel (de påfølgende kapittel blir naturlig forskjøvet). Her skrives følgende (i kursiv): Mennesker med nedsatt funksjonsevne. Steinkjer Kommunes Handlingsplan for funksjonshemmede (fortsatt gjeldende), tar grundig for seg mennesker med nedsatt funksjonsevne i forhold til begrepsavklaringer/ definisjoner, tilgjengelighet, brukermedvirkning, transport, helse- og sosiale tjenester, avlastning, botilbud, arbeid og sysselsetting, kultur- og fritidsaktiviteter, utdanning og opplæring osv. Denne bør være førende for all aktivitet knyttet til gruppen mennesker med nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemming kan beskrives på ulike måter, og begrepsbruken varierer. I Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede benyttes følgende definisjoner: "Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendig og sosial tilværelse". Stortingsmelding nr. 23 "Funksjonshemmet i samfunnet" ( ) definerer funksjonshemmet slik: "Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette gjelder utdanning, yrkesvalg og yrke, fysisk og kulturell aktivitet". Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Dette er en nødvendig strategi for å oppnå et samfunn med full tilgjengelighet og deltakelse for alle. Tilgjengelighet er et nøkkelbegrep i folkehelsearbeidet. Det handler om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier om å kunne delta i samfunnet og å leve et selvstendig liv.

15 Et av de definerte hovedmålene i folkehelsestrategien er at Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv. Denne målsetningen vil også være gjeldende for en stadig større gruppe mennesker med nedsatt funksjonsevne eller ulike typer funksjonshemming. Frivillige lag og organisasjoner bør oppfordres til og i større grad legge til rette for å inkludere mennesker med ulike typer funksjonshemming. Idretten har her et spesielt ansvar i forhold til barn og unge. 2. Folkehelseprofil for Steinkjer 2013 tas inn som vedlegg 6 i strategidokumentet. Behandling i Hovedutvalg oppvekst og kultur : Enstemmig vedtatt som rådmannens forslag til innstilling.(9 representanter til stede) Innstilling Hovedutvalg oppvekst og kultur : Strategi for folkehelse i Steinkjer vedtas med følgende endringer: 1. Det skrives et eget underkapittel (de påfølgende kapittel blir naturlig forskjøvet). Her skrives følgende (i kursiv): Mennesker med nedsatt funksjonsevne. Steinkjer Kommunes Handlingsplan for funksjonshemmede (fortsatt gjeldende), tar grundig for seg mennesker med nedsatt funksjonsevne i forhold til begrepsavklaringer/ definisjoner, tilgjengelighet, brukermedvirkning, transport, helse- og sosiale tjenester, avlastning, botilbud, arbeid og sysselsetting, kultur- og fritidsaktiviteter, utdanning og opplæring osv. Denne bør være førende for all aktivitet knyttet til gruppen mennesker med nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemming kan beskrives på ulike måter, og begrepsbruken varierer. I Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede benyttes følgende definisjoner: "Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendig og sosial tilværelse". Stortingsmelding nr. 23 "Funksjonshemmet i samfunnet" ( ) definerer funksjonshemmet slik: "Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette gjelder utdanning, yrkesvalg og yrke, fysisk og kulturell aktivitet". Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Dette er en nødvendig strategi for å oppnå et samfunn med full tilgjengelighet og deltakelse for alle. Tilgjengelighet er et nøkkelbegrep i folkehelsearbeidet. Det handler om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier om å kunne delta i samfunnet og å leve et selvstendig liv. Et av de definerte hovedmålene i folkehelsestrategien er at Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv. Denne målsetningen vil også være gjeldende for en stadig større gruppe mennesker med nedsatt funksjonsevne eller ulike typer funksjonshemming.

16 Frivillige lag og organisasjoner bør oppfordres til og i større grad legge til rette for å inkludere mennesker med ulike typer funksjonshemming. Idretten har her et spesielt ansvar i forhold til barn og unge. 2. Folkehelseprofil for Steinkjer 2013 tas inn som vedlegg 6 i strategidokumentet. Behandling i Formannskapet : Enst. innstilling som rådmannens forslag. Innstilling Formannskapet : Strategi for folkehelse i Steinkjer vedtas med følgende endringer: 1. Det skrives et eget underkapittel (de påfølgende kapittel blir naturlig forskjøvet). Her skrives følgende (i kursiv): Mennesker med nedsatt funksjonsevne. Steinkjer Kommunes Handlingsplan for funksjonshemmede (fortsatt gjeldende), tar grundig for seg mennesker med nedsatt funksjonsevne i forhold til begrepsavklaringer/ definisjoner, tilgjengelighet, brukermedvirkning, transport, helse- og sosiale tjenester, avlastning, botilbud, arbeid og sysselsetting, kultur- og fritidsaktiviteter, utdanning og opplæring osv. Denne bør være førende for all aktivitet knyttet til gruppen mennesker med nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemming kan beskrives på ulike måter, og begrepsbruken varierer. I Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede benyttes følgende definisjoner: "Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendig og sosial tilværelse". Stortingsmelding nr. 23 "Funksjonshemmet i samfunnet" ( ) definerer funksjonshemmet slik: "Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette gjelder utdanning, yrkesvalg og yrke, fysisk og kulturell aktivitet". Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Dette er en nødvendig strategi for å oppnå et samfunn med full tilgjengelighet og deltakelse for alle. Tilgjengelighet er et nøkkelbegrep i folkehelsearbeidet. Det handler om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier om å kunne delta i samfunnet og å leve et selvstendig liv. Et av de definerte hovedmålene i folkehelsestrategien er at Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv. Denne målsetningen vil også være gjeldende for en stadig større gruppe mennesker med nedsatt funksjonsevne eller ulike typer funksjonshemming. Frivillige lag og organisasjoner bør oppfordres til og i større grad legge til rette for å inkludere mennesker med ulike typer funksjonshemming. Idretten har her et spesielt ansvar i forhold til barn og unge. 2. Folkehelseprofil for Steinkjer 2013 tas inn som vedlegg 6 i strategidokumentet.

17 Behandling i Kommunestyre : Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Strategi for folkehelse i Steinkjer vedtas med følgende endringer: 1. Det skrives et eget underkapittel (de påfølgende kapittel blir naturlig forskjøvet). Her skrives følgende (i kursiv): Mennesker med nedsatt funksjonsevne. Steinkjer Kommunes Handlingsplan for funksjonshemmede (fortsatt gjeldende), tar grundig for seg mennesker med nedsatt funksjonsevne i forhold til begrepsavklaringer/ definisjoner, tilgjengelighet, brukermedvirkning, transport, helse- og sosiale tjenester, avlastning, botilbud, arbeid og sysselsetting, kultur- og fritidsaktiviteter, utdanning og opplæring osv. Denne bør være førende for all aktivitet knyttet til gruppen mennesker med nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemming kan beskrives på ulike måter, og begrepsbruken varierer. I Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede benyttes følgende definisjoner: "Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendig og sosial tilværelse". Stortingsmelding nr. 23 "Funksjonshemmet i samfunnet" ( ) definerer funksjonshemmet slik: "Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette gjelder utdanning, yrkesvalg og yrke, fysisk og kulturell aktivitet". Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Dette er en nødvendig strategi for å oppnå et samfunn med full tilgjengelighet og deltakelse for alle. Tilgjengelighet er et nøkkelbegrep i folkehelsearbeidet. Det handler om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier om å kunne delta i samfunnet og å leve et selvstendig liv. Et av de definerte hovedmålene i folkehelsestrategien er at Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv. Denne målsetningen vil også være gjeldende for en stadig større gruppe mennesker med nedsatt funksjonsevne eller ulike typer funksjonshemming. Frivillige lag og organisasjoner bør oppfordres til og i større grad legge til rette for å inkludere mennesker med ulike typer funksjonshemming. Idretten har her et spesielt ansvar i forhold til barn og unge. 2. Folkehelseprofil for Steinkjer 2013 tas inn som vedlegg 6 i strategidokumentet. PS 13/11 Plan for kommunal kriseledelse Rådmannens forslag til innstilling:

18 Plan for kommunal kriseledelse, datert vedtas. Planen erstatter plan datert for kommunal kriseledelse. Behandling i Formannskapet : Enstemmig innstilling som rådmannens forslag Innstilling Formannskapet : Plan for kommunal kriseledelse, datert vedtas. Planen erstatter plan datert for kommunal kriseledelse. Behandling i Kommunestyre : Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Plan for kommunal kriseledelse, datert vedtas. Planen erstatter plan datert for kommunal kriseledelse. PS 13/12 Trøndelagsrådet - vedtektsendring Rådmannens forslag til innstilling: Steinkjer kommune vedtar nye vedtekter for Trøndelagsrådet i tråd med vedlegg 3. Behandling i Formannskapet : Enstemmig innstilling som rådmannens forslag. Innstilling Formannskapet : Steinkjer kommune vedtar nye vedtekter for Trøndelagsrådet i tråd med vedlegg 3. Behandling i Kommunestyre : Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Steinkjer kommune vedtar nye vedtekter for Trøndelagsrådet i tråd med vedlegg 3. PS 13/13 Investeringsmidler til sikringstiltak i Rådhuset og ombygging av rom Rådmannens forslag til innstilling: 1. Til innvendig sikringstiltak i Rådhuset bevilges kroner. Tiltaket finansieres ved bruk av lånemidler.

19 2. I kommunens budsjett for 2013 gjøres slike endringer: Merutgift Mindre utgift Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Mindre inntekt Merinntekt Behandling i Formannskapet : Enst. innstilling som rådmannens forslag. Innstilling Formannskapet : 1. Til innvendig sikringstiltak i Rådhuset bevilges kroner. Tiltaket finansieres ved bruk av lånemidler. 2. I kommunens budsjett for 2013 gjøres slike endringer: Merutgift Mindre utgift Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Mindre inntekt Merinntekt Behandling i Kommunestyre : Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. 1. Til innvendig sikringstiltak i Rådhuset bevilges kroner. Tiltaket finansieres ved bruk av lånemidler. 2. I kommunens budsjett for 2013 gjøres slike endringer: Merutgift Mindre utgift Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Mindre inntekt Merinntekt PS 13/14 Startlån - økt låneramme for Samordna bruk av alle Husbankens virkemidler i boligpolitikken i Steinkjer Rådmannens forslag til innstilling: 1. Utredningen om samordna bruk av alle Husbankens virkemidler i boligpolitikken i Steinkjer tas til etterretning. Det pekes spesielt på behovet for god veiledning og en nøktern tildelingspolitikk. 2. Lånerammen for 2013 for startlån i Husbanken økes med 20 millioner kroner, fra 30 millioner kroner til 50 millioner kroner. 3. Steinkjer kommune vil sterkt understreke det store behovet for boligtilskudd som er nødvendig nå i en periode, blant annet for å få flest mulig inn som eiere av egen bolig. Det er derfor avgjørende at Husbanken gir tilsagn på omsøkt beløp på 6 millioner kroner for 2013.

20 4. Avsetning til tapsfond er viktig for å beholde en sikker og god låne- og tilskuddsordning rettet mot ressurssvake mennesker også i årene framover. Steinkjer kommune søker om å få avsette 20 % av tilskuddsmidlene for 2013 til tapsfond. Behandling i Husnemnda : Enst. innstilling som rådmannens forslag. Innstilling Husnemnda : 1. Utredningen om samordna bruk av alle Husbankens virkemidler i boligpolitikken i Steinkjer tas til etterretning. Det pekes spesielt på behovet for god veiledning og en nøktern tildelingspolitikk. 2. Lånerammen for 2013 for startlån i Husbanken økes med 20 millioner kroner, fra 30 millioner kroner til 50 millioner kroner. 3. Steinkjer kommune vil sterkt understreke det store behovet for boligtilskudd som er nødvendig nå i en periode, blant annet for å få flest mulig inn som eiere av egen bolig. Det er derfor avgjørende at Husbanken gir tilsagn på omsøkt beløp på 6 millioner kroner for Avsetning til tapsfond er viktig for å beholde en sikker og god låne- og tilskuddsordning rettet mot ressurssvake mennesker også i årene framover. Steinkjer kommune søker om å få avsette 20 % av tilskuddsmidlene for 2013 til tapsfond. Behandling Formannskapet : Enstemmig innstilling som rådmannens forslag. Innstilling Formannskapet : 1. Utredningen om samordna bruk av alle Husbankens virkemidler i boligpolitikken i Steinkjer tas til etterretning. Det pekes spesielt på behovet for god veiledning og en nøktern tildelingspolitikk. 2. Lånerammen for 2013 for startlån i Husbanken økes med 20 millioner kroner, fra 30 millioner kroner til 50 millioner kroner. 3. Steinkjer kommune vil sterkt understreke det store behovet for boligtilskudd som er nødvendig nå i en periode, blant annet for å få flest mulig inn som eiere av egen bolig. Det er derfor avgjørende at Husbanken gir tilsagn på omsøkt beløp på 6 millioner kroner for Avsetning til tapsfond er viktig for å beholde en sikker og god låne- og tilskuddsordning rettet mot ressurssvake mennesker også i årene framover. Steinkjer kommune søker om å få avsette 20 % av tilskuddsmidlene for 2013 til tapsfond. Behandling i Kommunestyre : Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. 1. Utredningen om samordna bruk av alle Husbankens virkemidler i boligpolitikken i Steinkjer tas til etterretning. Det pekes spesielt på behovet for god veiledning og en nøktern tildelingspolitikk. 2. Lånerammen for 2013 for startlån i Husbanken økes med 20 millioner kroner, fra 30 millioner kroner til 50 millioner kroner.