YM-plan. Plan for ytre miljø (miljøoppfølgingsplan, MOP) Bolstadøyri kryssingsspor

Transkript

1 YM-plan Plan for ytre miljø (miljøoppfølgingsplan, MOP) Bolstadøyri kryssingsspor 02A Teknisk detaljplan revidert ift ny sporplassering adw annks gurm 01A Teknisk detaljplan adw gurm gurm 00A Første utkast adw rmla gurm Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Bergensbanen (Voss-Dale) Bolstadøyri Kryssingsspor YM-plan Plan for ytre miljø Prosjekt: Bolstadøyri kryssingsspor Parsell: 00 Generelt Ant. sider Fritekst 1d 55 Fritekst 2d Fritekst 3d Produsent Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Dokument nr. BOL-00-A Dokument nr. Godkj. av Rev. 02A Rev.

2 YM-plan Side: 2 av 49 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Prosjektbeskrivelse... 4 Planlagte grunnarbeider Hovedmålsetning... 7 Effektmål (brukerperspektiv)... 7 Teknisk resultatmål (Leverandørperspektiv) Spesifikke miljømål for prosjektet Ajourføring og distribusjon av planen Organisering Fremdriftsplaner Hovedfremdriftsplan i utførelsesfasen Detaljert(e) fremdriftsplan(er) Risiko- og miljøanalyser Gjennomførte analyser Miljøfaglig grunnlag Miljørisikovurdering Avdekket restrisiko Behov for ytterligere analyser Tillatelser og pålegg Tiltak knyttet til ytre miljø Ressursforbruk og avfall Energi Materialer og kjemikalier Kjemikaliehåndtering Avfallshåndtering Massehåndtering Forebygging av forurensning Vann/vassdrag/sjø Avløp Luft Grunn Støy og vibrasjoner Forebygging av negativ miljøpåvirkning Dyrepåkjørsler og dyrevelferd Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv... 30

3 YM-plan Side: 3 av Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Dyrket mark og naturressurser Miljøkommunikasjon Øvrige forhold Rutiner for avvikshåndtering Miljøoppfølging etter overtagelse Dokumentasjon Oppfølging av tiltak og kvalitetskrav Referanser Vedlegg... 49

4 YM-plan Side: 4 av Innledning Foreliggende rapport er en ytre miljøplan (YM-plan) for bygging av nytt kryssingsspor på Bolstadøyri stasjon på Bergensbanen. YM-planen (tidligere kalt MOP, miljøoppfølgingsplan) skal sikre at miljøkrav blir ivaretatt i prosjektutførelsen og beskriver tiltak for at miljømålene nås. YM-planen er basert på Bane NOR sin mal STY /1/. YM-planen er en del av detaljplan utarbeidet av prosjekterende, og skal inkluderes i prosjektgrunnlaget for entreprenør. I denne første versjonen er også føringer for prosjekterende med slik at ytre miljø blir inkludert i tiltak og løsninger utarbeidet av prosjekterende i byggeplan. YM-planen vil bli oppdatert ifm utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget. Det vil da i kap 6 bli vist til konkrete poster for hvor de ulike tiltakene er beskrevet. Oppdatert versjon av YM-planen skal også inkluderes i konkurransegrunnlaget til entreprenør. Revisjon 02 gjelder for ny planløsning med kryssingsspor på fylling i Leira, sør for dagens spor Prosjektbeskrivelse Bane NORs godsstrategi anbefaler å dimensjonere baneinfrastrukturen for minimum 600m lange godstog, som kan trafikkere hovedstrekningene annenhver time. I forbindelse med dette skal kryssingsporet ved Bolstadøyri utvides slik at lengre godstog kan møtes uten unødvendig tidstap. En forutsetning for å forlenge kryssingsporet er at eksisterende planovergang blir nedlagt og erstattet av vei/gang bru over bane og elv. I tillegg skal det bygges nye sidestilte plattformer ved stasjonen og en ny tilkomst til elva øst for stasjonsområdet. Kryssingsporet som skal forlenges begynner ved åpningen av tunnelen like vest for Bolstadøyri stasjon. Kryssingsporet skal forlenges i en nordøstlig retning, parallelt til det eksisterende togsporet, og på sørsiden av dette. Togsporet går langs lakseelva Bolstadelvi og det krysser Rasdalselva med en bru rett øst for stasjonsområdet. Det skal etableres en ny bro over Bolstadelvi ved siden av den eksisterende brua, en fotgjengerbro mellom perrongene i stasjonsområdet og en ny bro over Rasdalselva. Området ved kryssingssporet er lite bebygd men det er noen hus som er under 30m fra toglinjen. Et oversiktskart der planlagt utbygging er skissert i Figur 1. Kartskissa er tatt fra miljøprogrammet /2/. N 100 Bolstadøyri 7 Rongavegen Bolstadelvi Rasdalselva Leira Bolstadstrandi Figur 1. Kart over tiltaksområdet (mørk farge) for forlengelsen av kryssingsporet ved Bolstadøyri stasjon, Voss kommune (kartkilde:kartverket). Kilde: miljøprogrammet.

5 YM-plan Side: 5 av 49 Det foreligger en reguleringsplan for området /3/. Reguleringsplanen er i denne fasen revidert og sendt til kommunen for behandling. Området har spredt bebyggelse og innslag av jordbruksland. Det er bratte fjellskråninger på nord- og sørsiden av planområdet, og topografien medfører liten plass og relativt trange forhold under anleggsfasen. Nærmere beskrivelser av området er blant annet vist i den miljøgeologiske rapporten (BOL-00- A-10005) /4/ og rapporten med kartlegging av fremmede arter i området (BOL-00-A-10006) /5/ Planlagte grunnarbeider Det er her gitt en kort beskrivelse av planlagt grunnarbeid i forbindelse med prosjektet. Behov for omlegging av høyspentlinje vil medføre noe graving både på nord- og sørsiden av Bolstadelvi. Det er planlagt å etablere riggområder ved Leira, i østre del av stasjonsområdet og ved Bolstadstrandi 100 (kattepensjonatet). Det skal etableres midlertidig anleggsvei langs Rasdalselva, og mulig på nordsiden av Leira, til fremtidig fiskekulvert. Ved Rongavegen 7 skal dagens vei midlertidig legges om mot nord, grunnet graving og tilrettelegging for brofundament og nytt vegsystem. Det vil bli behov for å grave av masser langs eksisterende spor der det skal etableres nytt kryssingsspor. Nytt spor skal ligge på sør og-østsiden av dagens spor, og vekk fra Bolstadelvi. Rett øst for utløpet av Rasdalselva er det på grunn av geotekniske forhold nødvendig å grave av ca. 1,25 m av dagens terreng. Videre mot nord skal ca. 0,5 m graves av. I området rett øst for Rasdalselva, og ved boligen i Bolstadstrandi 100 vil det bli graveskråninger mellom spor og terrenget. I Leira skal det legges en ny fylling parallelt med dagens spor. Nytt spor skal bygges på tilførte egnede masser av sprengstein og grus. Grunnforholdene i Leira antas å være lite faste og det kan om mulig bli behov for avgraving av sedimenter før utfylling. Utstrekning av fyllingsfot antas å strekke seg ca. 5 m ut fra dagens fyllingsfot. Det planlegges sprenging, graving og etablering av rørspunt langs Bolstadelvi på vestsiden av Rasdalselva og mot Bolstadøyri stasjon. Det skal i dette området etableres en midlertidig anleggsvei som vil gå ned til nivå med elva i øst ved utløpet av Rasdalselva. På sørsiden av spor vil det bli en fjellskjæring. Det skal bygges bro over Bolstadelvi der brukarene skal stå på hver sin side av elva, relativt nært elvestrengen. Figur 2 og Figur 3 viser oversikt over anleggsarealer, se også tegningene nr. BOL-00-X /6/ og /7/.

6 YM-plan Side: 6 av 49 Figur 2: Oversikt over anleggsarealer i vestre del av tiltaksområdet. Utsnitt fra tegning nr. BOL-00-X Tegningen er ikke revidert ift. forrige løsning. Anleggsveg øst for Rasdalselva vil ligge på sørsiden av dagens spor, og er her merket med gult. Figur 3: Oversikt over anleggsarealer i østre del av tiltaksområdet. Utsnitt fra tegning nr. BOL-00-X Tegningen er ikke revidert ift. forrige løsning. Anleggsveg øst for Rasdalselva vil ligge på sørsiden av dagens spor, og er her merket med gult.

7 YM-plan Side: 7 av Hovedmålsetning Samfunnsmålet med prosjektet er overføring av godstransport fra vei til bane. Økt kryssingskapasitet og lengre kryssingsspor er en del av tiltakspakken som inngår i Bane NORs godsstrategi. Effektmål (brukerperspektiv) Økt kapasitet for kryssende godstog på Bergensbanen, der Vossebanen er en flaskehals Øke punktligheten på Vossebanen Tilrettelegge for en sikker kryssing av stasjonsområdet/jernbaneinfrastrukturen og muliggjøre boligutvikling øst for stasjonen Teknisk resultatmål (Leverandørperspektiv) Kryssingsspor med samtidig innkjøring som kan betjene minimum 600m lange tog Fjerne dagens planovergang Spesifikke miljømål for prosjektet Prosjektets miljø- og samfunnsmål er hentet fra miljøprogrammet og er vist under: Utvidelsen av kryssingssporet ved Bolstadøyri skal øke kapasiteten for godstrafikk på Bergensbanen slik at konkurransekraften for miljøvennlige godstransport bedres Ut fra samfunnets overordnede transportpolitiske mål skal jernbaneinfrastrukturen på Bolstadøyri utvikles slik at den bidrar til miljøvennlige togtransporter gjennom å styrke næringsliv og utvide bo- og arbeidsmarkedsregionen. Utbyggingen skal ikke føre til forverring av miljøtilstanden i nærliggende resipienter Detaljerte miljømål og krav er beskrevet under de enkelte miljøtema som gitt i kapittel 6 med konkrete tiltak. Lover og retningslinjer knyttet til ytre miljø legger ytterligere føringer og krav. Nedenfor er det gitt en oversikt over lover og forskrifter som er aktuelle i planlegging, prosjektering og gjennomføring av tiltaket. Oversikten er veiledende og opplistingen er ikke uttømmende. Plan- og bygningsloven Forskrift (med veiledning) om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK10) Forurensningsloven Forurensningsforskriften Avfallsforskriften (Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall) Naturmangfoldloven Forskrift om fremmede organismer Vannressursloven Internkontrollforskriften Produktkontrolloven Produktforskriften

8 YM-plan Side: 8 av 49 Miljøinformasjonsloven EUs forordning om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH) Lov om kulturminner Kommunehelsetjenesteloven Oversikt over relevante strategier, planer, retningslinjer og rammetillatelser er gitt under. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Nasjonal verneplan for kulturminner, Bane Nor, status per Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) 1.3. Ajourføring og distribusjon av planen Byggherren har ansvar for ajourføring og distribusjon av YM-planen. Alle krav og tiltak i gjeldende YM-plan skal til enhver tid være operasjonalisert i entreprenørs/tiltaksansvarliges driftsplan(er) og miljøplan. Byggherren har også ansvar for ajourføring og distribusjon av miljøprogrammet. Distribusjonsliste Navn Funksjon Firma Karl Morten Undal Prosjektleder Bane NOR Warren Eversley Miljørådgiver Bane NOR Guri Miljeteig Oppdragsleder Multiconsult Espen Vatle Berntzen Assisterende Multiconsult Oppdragsleder Agnieszka Wyspianska Miljørådgiver Multiconsult 2. Organisering Miljøansvaret følger linjen i Bane NORs prosjektorganisasjon. Instrukser for Bane NORs linjeledelse og miljørådgiver samt krav til miljørådgiver framgår av håndbok for miljø /8/. Hensynet til ytre miljø er i henhold til interkontrollforskriften et linjeansvar, sidestilt med tekniske forhold, økonomi, sikkerhet og arbeidsmiljø. Ledere på alle nivåer har ansvar for å følge opp de mål som er fastsatt og sikre at man har kompetanse og ressurser til å gjennomføre målene. 3. Fremdriftsplaner Overordnet faseplan er gitt i dokumentet BOL-00-A /9/ Hovedfremdriftsplan i utførelsesfasen

9 YM-plan Side: 9 av Detaljert(e) fremdriftsplan(er) 4. Risiko- og miljøanalyser 4.1. Gjennomførte analyser Miljøfaglig grunnlag Det er tidligere gjennomført konsekvensutredning for biologisk mangfold for prosjektet /10/. Utredningen er gjort for opprinnelig reguleringsplan, og er benyttet her der det er relevant. I tillegg foreligger det rapporter for kulturminner og kulturmiljø, støy og landskapsanalyse som ble utarbeidet i forbindelse med den opprinnelige reguleringsplanen. Resultater fra disse er videreført i miljøprogrammet. I denne fasen er det utført miljøgeologiske grunnundersøkelser som er presentert i rapport BOL-00-A /4/. Det er også utført kartlegging av fremmede arter og denne er presentert i rapport BOL-00-A /5/. UNI miljø utarbeidet et notat med vurderinger og anbefalinger knyttet til fisk i Bolstadelvi for alternativet med plassering av nytt kryssingspor nord for dagens spor, mot Bolstadelvi./11/. NORCE (tidligere UNI Miljø) oppdaterte notatet iht revidert løsning /12/. Det er utarbeidet støyrapport for driftsfasen /13 Det er gjennomført hydrauliske og hydrologiske vurderinger /14 og 15/. Det er gjennomført en miljørisikovurdering for prosjektet og metoden for denne er beskrevet under. Matriser fra miljørisikovurderingen er gitt i vedlegg 1 og Miljørisikovurdering I forbindelse med utarbeidelse av YM-planen, er det i henhold til føringer i NS3466:2009 og Bane NORs Sikkerhetshåndbok utført en Miljørisikovurdering. Denne analysen er utført i henhold til styringsdokumentet STY Veiledning for enkel risikovurdering. Gjennomføring Miljørisikovurderingen ble gjennomført , og inkluderte miljørådgiver og byggeleder fra Bane NOR og miljørådgiver fra Multiconsult. På forhånd var risiko og relevante tiltak gjennomgått med ulike fagpersoner hos prosjekterende (Multiconsult), f.eks. anlegg- og fasegjennomføring, vegplanlegger, konstruksjon og LARK. Det ble gjort vurdering av miljørisiko i prosjektets gjennomføringsfase. Potensielle risikofaktorer ble identifisert før eller under møtet, og forslag til tiltak ble gitt. Det henvises til vedlegg 1 og 2 for fullstendig oversikt over gjennomgått miljørisiko og eksempler på tiltak. Mer utfyllende liste over tiltak er gitt i kap. 6. Utgangspunktet for miljørisikovurderingen var gjennomgang av relevante aktiviteter/arbeidsoperasjoner i anleggsfasen, hvor prosjektspesifikke hendelser med risiko for skade på ytre miljø ble identifisert og diskutert. Gradering av het og konsekvenser ble vurdert i møtet iht STY Risiko (lav, middels, høy) ble dermed utgangspunkt for å anbefale tiltak iht Bane NORs akseptkriterier (se vedlegg 1 og 2). Aktiviteter med høy risiko er uakseptable og krever risikoreduserende tiltak. Aktiviteter med middels risiko skal tiltaksvurderes med formål å redusere risikoen til lav risiko. Det vil i enkelte tilfeller også bli gitt eksempler på tiltak der opprinnelig risiko vurderes som lav.

10 YM-plan Side: 10 av 49 I forbindelse med revidert løsning er det ikke gjennomført ett nytt møte for miljørisikoanalyse. Inngrep direkte i Leira er et nytt risikomoment i forhold til revisjonen fra Miljørisikomatrisen er oppdatert med bakgrunn i kjent kunnskap om emnet. Resultater Resultater av risikovurderingen før tiltak fordeler risikobildet mellom høy, middels og lav risiko slik: Ingen aktiviteter med høy risiko 18 aktiviteter med middels risiko 4 aktiviteter med lav risiko Tiltaksvurdering For hver aktivitet/arbeidsoperasjon med fare for skade på ytre miljø ble det under miljørisikovurderingen gjort en tiltaksevaluering. Forslag til tiltak for å eliminere eller redusere risiko i prosjektert løsning eller i utførelsesfasen ble foreslått der dette er nødvendig og hensiktsmessig. For alle middels, og de fleste lav risiko elementer i miljørisikovurderingen sørges det for at tiltak blir implementert i prosjektet eller videreført til entreprenør for at risikoen skal være akseptabel Avdekket restrisiko Det er utarbeidet forslag til tiltak for å redusere risiko for alle relevante aktiviteter, se kap. 6. Ved gjennomføring av tiltakene vil risiko reduseres til lav for tilnærmet samtlige aktiviteter. Dette forutsetter at de foreslåtte tiltakene settes i verk og har forventet effekt. Det vil være behov for overvåking og kontroll under anleggsgjennomføringen for å avklare virkningen av tiltakene. Det vil alltid være en viss risiko for at ulike tiltak ikke fungerer slik de er tenkt, eller at de ikke blir iverksatt, og det vil dermed være nødvendig med kontroll og mulighet for å sette inn ytterligere tiltak. For landskapsbilde og landbruk er risiko vurdert til middels på grunn av bygging av bru som gir et permanent inngrep. Tiltaksområdet ligger ved Bolstadelvi. En aktuell, men uforutsigbar risiko er værforhold og vannføring. Basert på erfaring og tidligere målinger skal elva ha relativ lav vannstand i vinterhalvåret. Men på grunn av endringer i værsituasjon, og økt andel av milde vintre og perioder med intensiv nedbør de siste årene, kan dette føre til en økt risiko for ugunstige forhold med høy vannstand og store vannmengder. Dette kan gi økte utfordringer knyttet til ytre miljø, blant annet med økt risiko for utvasking av masser. Samtidig vil økte vannmengder og vannhastigheter kunne fordele masser over et større område nedstrøms tiltaksområdet, og dermed redusere risiko for tilslamming. Økte vannmasser og vannhastighet kan også føre til økt erosjon langs elvebredden. Det må særlig vises aktsomhet i perioder med mye nedbør og høy vannføring. Det fremheves at eventuell mellomlagring av masser infisert med fremmede arter og eventuelt forurensede masser ikke skal skje i områder som kan bli utsatt for flom. Lagring og plassering av kjemikalier skal heller ikke plasseres i områder der det kan være fare for flom. Områder som

11 YM-plan Side: 11 av 49 kan bli utsatt for flom skal merkes på rigg- og marksikringsplanen. Tiltak ved f.eks. flom og uventede nedbørsituasjoner bør tas med i beredskapsplanen. Ytre miljø skal inkluderes i entreprenørens vernerunder og avvikssystem. Det anbefales bruk av sjekklister. Det skal være egne miljøkoordinatorer og miljørådgiver fra entreprenørens og byggherrens side. Disse bør være tilstede på anlegget Behov for ytterligere analyser Det må utføres en miljøkartlegging av bygg og installasjoner som skal rives. Avløp, eventuelle grunnvannsbrønner eller andre private vannforsyninger må kartlegges. Dyrehold og bruk av beite som eventuelt blir berørt må avklares. Det må lages et overvåkingsprogram for vurdering av vannkvalitet i Bolstadelvi under anleggsfasen. Dersom det senere i prosjektet oppstår mistanke om forurensing i grunnen, f.eks. i forbindelse med terrenginngrep eller funn av ukjente kilder til forurensing (f.eks. oljetank), skal det tas prøver av massene for innhold av miljøgifter. 5. Tillatelser og pålegg Det er planlagt inngrep i Bolstadelvi. Denne er en del av Vossovassdraget som er en nasjonal lakseelv. I den forbindelse må NVE vurdere saken iht. vannressursloven. Det har vært kontakt med NVE som sier at denne vurderingen vil bli utført i forbindelse med reguleringsplanen og NVE sin høring av denne. NVE benytter da 20 samordningsparagrafen. For NVE vil det være behov for naturfaglige vurderinger av påvirkning på laksen og hvilke avbøtende tiltak som er planlagt. Disse er beskrevet i rapport fra UNI Miljø /11/ og NORCE /12/, samt i foreliggende YM-plan. NVE vil også ha hydrauliske vurderinger knyttet til erosjon og flomforhold /14/ og /15/. Disse vurderingene skal legges ved reguleringsplanen. Det skal ikke være nødvendig med søknad om tillatelse til Fylkesmannen jmf. forurensningsloven da det vurderes som lite med forurensede sedimenter i området som blir berørt. Tilbakemelding fra Fylkesmannen tilsier at det i slike tilfeller er tilstrekkelig med behandling hos NVE. Det er påvist forurenset grunn i området, og det er utarbeidet en tiltaksplan /4/. Tiltaksplanen må oversendes til Voss kommune for godkjenning. Eventuelle vilkår må med i konkurransegrunnlaget til entreprenøren. Det må tas kontakt med Voss kommune for å avklare behov for tillatelser til etablering av eventuelle massedeponier. Reguleringsplan er sendt til kommunen. Eventuelle tilbakemeldinger og krav fra ulike høringsinstanser må tas med i senere versjoner av YM-planen.

12 YM-plan Side: 12 av Tiltak knyttet til ytre miljø Den utførte miljørisikovurderingen, samt øvrig miljøfaglig grunnlag har avdekket behov for tiltak under flere miljøtema. I tillegg anbefales miljøoppfølgingspunkter og tiltak basert på generell kunnskap om anleggsdrift. Prosjekterende har ansvar for å følge de tiltak som er aktuelle i prosjekteringsfasen. Prosjekterende har ansvar for å inkludere tiltak for anleggsfasen i kontrakt og konkurransegrunnlag som sendes til entreprenør. har ansvar for å følge de tiltak som er gitt i kontrakt og konkurransegrunnlag, eventuelt komme med forslag på tiltak som har tilsvarende effekt. en skal svare ut krav og tiltak i egen miljøplan. Enkelte tiltak skal følges opp av byggherre. Flere av de foreslåtte tiltakene er gyldige for flere miljøtema. Enkelte tiltak kan dermed forekomme flere ganger, men det er gjort forsøk på å hindre dette Ressursforbruk og avfall Energi Temaet omfatter bruk av energi både fra fossile og fornybare kilder. Det omfatter direkte energibruk til aktiviteter og indirekte energibruk gjennom produkter som brukes i utbygging, vedlikehold og drift. Det vises også til tema luftforurensing i kap Krav og miljømål Bane NOR sin energipolitikk er styrende for de krav og miljømål som er aktuelle innen energibruk. Beskrivelse og utfordringer I forbindelse med nytt kryssingsspor skal dagens planovergang avvikles og det skal bygges ny overgangsbru med heis. Det skal legges inn varme i inngangspartiene for heis og overgangsbru. Det er planlagt energiøkonomisk styring av varmekabler med sensorer. Det vil være ovner i heissjakter og i tekniske rom. Det skal være LED-belysning. Det er ikke gjennomført LCA (livsløpsanalyse) for å estimere alternative løsningers eller utbyggingens samlede effekt på klima eller andre

13 YM-plan Side: 13 av 49 konsekvenser gjennom hele livsløpet. Bolstadøyri ligger lite sentralt til. Det vil dermed bli en del transport i løpet av anleggsperioden, med den energibruken dette medfører. Hyppig togdrift på strekningen reduserer mulighet for å benytte skinnegående kjøretøy. Maskinene vil hovedsakelig benytte fossilt drivstoff og føre til klimagassutslipp, samt mulig lokal forurensing. Tiltak Relevante tiltak og hvilket sted/aktivitet disse er aktuelle for, er vist i tabellen under. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket er også angitt. Referanser til kontrakt og konkurransegrunnlag blir inkludert i senere faser. Sted /aktivitet Tiltak Merknad Ansvar Ref Stasjonsområdet Energiøkonomisk styring av varmekabler med sensor. LED-belysning. For ferdig anlegg Prosjekterende anleggs område Massehåndteringsplan kan redusere transportbehov. God anleggsgjennomføring. Gjenbruk av masser innenfor anlegget der dette er mulig. Maskiner skal som minimum tilfredsstille utslippskravene for Euro IV. Leverandører må kunne dokumentere sine materialer, inkludert informasjon om avhendingsmetoder. skal lage miljøregnskap basert på mal fra Bane Nor Materialer og kjemikalier Temaet omfatter alle typer materialer som skal brukes i prosjektet/kontrakten. Dette gjelder for eksempel kjemikalier, materialer i støyskjermer, bruer, tunneler, samt vegetasjon langs veg. Det gjelder også ekskludering av bruk av visse materialer som f.eks. tropisk tømmer, kvikksølv, PCB, asbest osv. Krav og miljømål Mange av materialene som må brukes for prosjektet er beskrevet med detaljert produktspesifikasjoner og det er derfor lite utvalg i hva man kan bruke.

14 YM-plan Side: 14 av 49 Det kan allikevel etterstrebes å benytte lokale eller miljøsertifiserte leverandører for å redusere miljøbelastning. Materialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer skal unngås så langt det er mulig Det er et krav å utarbeide en dokumentert vurdering av om kjemikalier som skal benyttes i et prosjekt kan erstattes med mindre helse- og miljøskadelige alternativer. Alle sikkerhetsdatablader for kjemikalier som er tenkt benyttet av entreprenøren må legges i et oppdatert stoffkartotek. Stoffkartoteket må være tilgjengelig på anlegget under hele tiltaket. Kun godkjent materiell, herunder sviller, skinner og andre jernbaneteknisk materiell, skal benyttes i forbindelse med utbyggingen. Eksisterende materiell som har god og tilfredsstillende kvalitet bør vurderes for gjenbruk. Pukkmasser må tilføres anlegget. Beskrivelse og utfordringer Prosjektet skal bygges med innsatsfaktorer materialer og energi som, etter en helhetlig vurdering av miljø, kvalitet, sikkerhet og kostnad, gir lavest mulig negativ miljøpåvirkning gjennom hele prosjektets livsløp. Hovedmaterialene som blir benyttet i dette prosjektet vil være: Metall (skinner, kontakt ledninger, armeringsjern, vegbru med stålkassetter, bæresystem i overgangsbru og master) Ballast pukk Betong (perrongen, fundamenter, rampe, broer) Glass Trevirke Asfalt til veier Materialvalg er ikke tatt med som eget tema i miljørisikovurderingen, men bruken av ulike kjemikalier er vurdert under forurensing til vann og grunn. Tiltak for dette tema er aktuelt i alle prosjekter med anleggsgjennomføring. Det er ikke utført egen risikovurdering her. Tema kjemikaliehåndtering (6.1.3), samt forurensing til vann og grunn (6.2) er også relevante her. Tiltak Relevante tiltak og hvor disse er aktuelle er vist i tabellen under. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket er også angitt. Referanser til kontrakt og konkurransegrunnlag blir inkludert i senere faser.

15 YM-plan Side: 15 av 49 Sted /aktivitet Tiltak Merknad Ansvar Ref anleggsområde Unngå bruk av materialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer Materialer med lavest mulig miljøkonsekvens i livsløpet og høy gjenbruksverdi bør velges. EPD (miljødeklarasjon) fra leverandør skal etterspørres, og skal legges til grunn for valg av materialer. Det oppfordres å velge materialer med lang levetid, og som krever lite vedlikehold. Det skal benyttes minst mulig helse- og miljøfarlige kjemikalier, og lovpålagt substitusjon skal dokumenteres. Det skal ikke benyttes stoffer som står på prioritetslista til Miljødirektoratet. Det skal ikke benyttes produkter som inneholder en konsentrasjon av stoffer på kandidatlisten i REACH på over 0,1 %. Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter skal ikke framstilles, bringes i omsetning eller brukes uten at de er i overenstemmelse med kravene i REACH regelverket. Leverandører må kunne dokumentere sine materialer, inkludert informasjon om avhendingsmetoder. Det skal ikke brukes tropisk tømmer, hverken i byggefase eller i det ferdige prosjektet. Tre og trebaserte produkter skal produseres av tømmer fra FSC- sertifiserte, Natural Forest/ISO sertifiserte skoger eller tilsvarende. Dokumentasjon skal framskaffes. Bruk av materialer som er basert på miljøfiendtlig eller uetisk produksjon skal unngås Kjemikaliehåndtering Dette tema omhandler håndtering og bruk av kjemikalier på anlegget. Beskrivelse og utfordringer Det vil være en del bruk av helse- og miljøskadelige stoffer i forbindelse med gjennomføringen av anlegget. Jernbaneteknisk materiell som trafo og kreosotholdige master kan inneholde miljøgifter og må håndteres forsvarlig. Tema forurensing til vann og grunn (6.2), samt avfallshåndtering (6.1.4) er også relevante her. Tiltak Relevante tiltak og hvilket sted/aktivitet disse er aktuelle for er vist i tabellen under. Henvisning til miljørisikovurderingen viser til nr. i matrisen. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket er også tatt med. Referanser til kontrakt og konkurransegrunnlag blir inkludert i senere faser.

16 YM-plan Side: 16 av 49 Sted /aktivitet Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref anleggsområde Kjemikalier skal håndteres forsvarlig 14, 15 Materialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer skal lagres forsvarlig. Beholdere og tanker med farlige kjemikalier skal være sikret mot utslipp. Kjemikalier skal lagres i godkjente låsbare containere på områder der det ikke er risiko for spredning til vann og grunn. Farlige kjemikalier skal ikke lagres i nærheten av vassdrag, eller i områder som kan være utsatt for flom. Skal tas med på rigg- og marksikringsplan. Komponenter og utstyr som inneholder miljøfarlige stoff, f.eks. kreosotholdige master, skal kun lagres i områder der det ikke er fare for spredning til grunn og vann. Miljøfarlige stoffer på anlegget skal være dokumentert slik at man har informasjon om materialenes produsent, produksjonsår, sammensetning, HMS-datablad, anbefalt avhendingsmetode m.m. Stoffkartotek skal være oppdatert og lett tilgjengelig. Alle kjemikaliebeholdere skal være merket. 14 Plassering av dieseltanker skal risikovurderes, og tankene skal være tilstandsvurdert. Dieseltanker skal være dobbeltsidige og sikres mot påkjørsel. I hovedsak påfylling rett fra bil. 14 Absorberende matter skal brukes ved drivstoffpåfylling (da disse suger lite regnvann) (evt. rist eller oppsamlingskar ved pistolfylling). 14, 15 Krav til oppsamlingsutstyr og beredskapsplan for akutte utslipp.

17 YM-plan Side: 17 av Avfallshåndtering Krav og miljømål Målet er å utføre avfallshåndteringen på en mest mulig effektiv og miljømessig forsvarlig måte. Anlegget skal minimere avfallsproduksjonen, og avfallet skal håndteres riktig. Avfall skal håndteres i henhold til gjeldende regelverk og Jernbaneverkets egen instruks (STY ). For alle Jernbaneprosjekter skal andel kildesortert avfall som genereres være minimum 80 vekt % (STY ). Flere krav og miljømål er gitt i miljøprogrammet. I YM-planen er flere av kravene inkludert som tiltak og tatt med i tabellen under. Disse er her vist i kursiv. Beskrivelse og utfordringer Avfallsproduksjonen omfatter anleggsavfall og farlig avfall. Den største mengden avfall vil være fra sanering av eksisterende infrastruktur, emballasje fra anleggs-virksomheten, samt rive- og byggeavfall fra evt. støytiltak på bolighus. Dette avfallet vil bestå av ulike fraksjoner som må holdes atskilt. I forbindelse med etableringen av nytt kryssingspor vil det genereres over 10 tonn byggeavfall (betong, maling, jernbaneskinner, kreosotimpregnerte sviller og kabler og ledninger). Avfallet som genereres omfatter både ordinært avfall, elektronisk avfall (EE-avfall) og farlig avfall (kreosotimpregnerte sviller). Farlig avfall inneholder miljøgifter, og feil håndtering av slikt avfall vil kunne medføre forurensning, og skade på helse og miljø. Perrongen mellom sporene i stasjonsområdet skal rives. Det vurderes også å ekspropriere og rive enkelte av husene ved sporet. Det skal utarbeides en samlet miljøsaneringsbeskrivelse hvor det skilles på hver boligeiendom og de enkelte entreprisene. Rivning skal gjennomføres som såkalt selektiv rivning for å redusere avfall til deponi. Det skal forsøkes å gjenbruke så mye av rivningsbetongen som mulig for å erstatte andre masser. Dette forutsetter at Miljødirektoratets faktaark om disponering av betong- og teglavfall følges. Gjenbruk av betongavfallet fremfor deponering i tiltaket vil redusere tiltakets miljøbelastning, samtidig som det er en mer kost-effektiv løsning. Det er ventet farlig avfall som kreosotholdige sviller og master. Sugetrafoer som skal fjernes inneholder olje, og i eldre trafoer kan denne være PCBholdig. Tema massehåndtering (6.1.5) og naturmangfold (6.3.4), herunder håndtering av masser infisert med fremmede arter, samt forurensing (kap 6.2) er også relevante her. Tiltak Relevante tiltak og hvilket sted/aktivitet disse er aktuelle for er vist i tabellen under. Henvisning til miljørisikovurderingen viser til nr. i matrisen. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket er også tatt med. Referanser til kontrakt og konkurransegrunnlag blir inkludert i senere faser.

18 YM-plan Side: 18 av 49 Sted /aktivitet anleggsområde anleggsområde Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref Avfall skal håndteres forsvarlig 19,20 Utarbeide avfallsplan Krav Prosjekterende Utføre miljøkartlegging og utarbeide miljøsaneringsplan for bygg og konstruksjoner som skal rives. Denne skal beskrive estimater over mengder avfall og saneringsmetoder for de forskjellige avfallsfraksjonene. Vurdere gjenbruk av betong. Behov for søknad til Miljødirektoratet Utarbeide riveplan for det som skal rives, og rivesøknad etter behov Utarbeide rigg- og marksikringsplan. Avklare plassering av mellomlager Oppdatere og følge avfallsplan. Alle typer avfall skal samles opp og håndteres slik at det ikke oppstår forurensning eller forsøpling. Det skal legges vekt på å redusere avfallsmengden og levere mest mulig avfall til resirkulering og gjenvinning. Mengden avfall skal dokumenteres, fordelt på de ulike avfallstypene. Planlagt avfallsmottak skal oppgis. Avfall skal kildesorteres på anlegget. Containere for de ulike avfallstypene skal merkes. Kildesorteringen skal om mulig tilpasses lokale ordninger. Krav til kildesortering er på 80%. Containere for kildesortering skal være lett tilgjengelig 20 På riggplassen skal det som minimum etableres dokumenterbar kildesortering for disse fraksjonene: Jern/metall, betongavfall, EE-avfall, plast, papir/papp, trevirke, impregnert trevirke, annet farlig avfall Krav Krav Krav Prosjekterende Prosjekterende Prosjekterende Byggherre (Prosjekterende?) 20 Avfall til deponi skal basiskarakteriseres Krav 20 Alle skal vite hvor avfall skal hives og hvordan det skal sorteres. en skal følge avfallsplanen som viser typer og mengder avfall, og hvordan ulike avfallstyper skal håndteres. Området rundt avfallsstasjonen skal holdes ryddig. 20 Avfall som ikke kan gå til gjenvinning skal leveres godkjent mottak. Krav anleggsområde 20 Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og ikke være lett tilgjengelig. Avfallet skal oppbevares forskriftsmessig i lukket container og leveres godkjent mottak. Deklarasjonsskjema for innlevert farlig avfall skal kunne forelegges. 20 Mellomlagring av farlig avfall skal unngås. Plassering av evt. mellomlager for farlig avfall må baseres på en risikovurdering. Krav

19 YM-plan Side: 19 av 49 Sted /aktivitet Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref 20 utpeker en nevnt person som er ansvarlig for å påse at kildesorteringen skjer i overensstemmelse med Bane NORs mål (80 % av avfallet skal sorteres). Krav 20 Brenning eller nedgraving av avfall er forbudt. 19, 20 Kreosotimpregnerte sviller skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Lagring og øvrig håndtering av kreosotimpregnert trevirke skal være i samsvar med instruks for håndtering av kreosotimpregnert trevirke STY Krav 19, 20 Farlig avfall skal lagres forsvarlig og iht. retningslinjer og forskrifter Krav 19 Rivning skal gjennomføres som selektiv rivning for å redusere avfall til deponi 19, 20 Utarbeide sluttrapport for avfallshåndtering. Denne skal sendes til kommunen 21 Miljøplan og kontrollplan med rutiner for kontroll/sjekklister Massehåndtering Det skal lages en massehåndteringsplan, samt rigg- og marksikringsplan som viser utstrekning og omfang av ulike typer masser. En god massehåndteringsplan vil kunne redusere transportbehovet og dermed også energibruk. Massehåndtering må ta hensyn til innhold av fremmede arter for å hindre spredning av disse. Dette gjelder både i forbindelse med graving, men også for andre inngrep i terrenget. Nærmere beskrivelser av håndtering av massene er gitt i BOL-00-A /5/ og under tema naturmiljø (6.3.4). Det er påvist to små områder med forurenset grunn langs sporet rett øst og vest for Rasdalselva. Det er utarbeidet en tiltaksplan /4/. Matjord skal håndteres forsvarlig, se kap. om naturressurser (6.3.6). Tiltak Relevante tiltak og hvilket sted/aktivitet disse er aktuelle for er vist i tabellen under. Henvisning til miljørisikovurderingen viser til nr. i matrisen. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket er også tatt med. Referanser til kontrakt og konkurransegrunnlag blir inkludert i senere faser. Tiltak knyttet til massehåndtering er vist under, men se også tiltak for å hindre spredning av massene som er gitt i kap 6.2 og under naturmiljø (6.3.4).

20 YM-plan Side: 20 av 49 Sted /aktivitet anleggs område Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref 12, 21 Utarbeide rigg- og marksikringsplan, med innspill til massehåndteringsplan Byggherre (Prosjekterende?) 12 Midlertidige massedeponier til eventuelle overskuddsmasser som etableres på anleggsområdet skal fremgå av Byggherre riggplan og behov for tillatelse fra Voss kommune må avklares. Prosjekterende 12, 13 Forurensede masser skal håndteres iht. godkjent tiltaksplan. Forurensede overskuddsmasser skal leveres godkjent mottak. 12,1 Masser infisert med fremmede arter skal håndteres forsvarlig. Disse skal ikke blandes med rene masser. Infiserte overskuddsmasser skal leveres godkjent mottak. Massehåndtering skal ikke føre til spredning av fremmede arter. 12, 13 Transport av forurensede og infiserte masser skal skje på en måte som ikke fører til risiko for spredning. Det vil si tildekket. 12, 1 Gjenbruk av vegetasjon og masser, men IKKE infisert masser. 12, 2, 3 Mellomlagring av masser skal kun skje på anviste områder og ikke i nærheten av resipienter. 12 Masser skal ikke håndteres slik at det kan gi stabilitetsproblemer i grunnen, eller føre til utrasing av masser til resipientene. 21 Følge rigg-og marksikringsplan Forebygging av forurensning All anleggsvirksomhet utgjør en viss risiko for forurensing. Dette inkluderer søl fra anleggsmaskiner, utslipp fra anleggsområdet, som for eksempel fra vaske-, oppstillings og reparasjonsområder for maskiner, uhellsutslipp av for eksempel kjemikalier og oljer, sprengstoffrester, partikler, høy ph og andre forurensninger fra sprengningsarbeid, inngrep i forurenset grunn og lignende. Dette er eksempler på situasjoner som kan føre til spredning av miljøgifter. I tillegg vil enkelte hendelser som kan gi negativ effekt på ytre miljø vurderes som forurensing selv om det ikke medfører spredning av miljøgifter. Dette gjelder for eksempel partikkelspredning og omfattende utslipp av nitrogenforbindelser. Biologisk forurensing, herunder spredning av fremmede og andre uønskede arter, er håndtert under tema naturmiljø (kap 6.3.4). Påvirkninger på elvene er også vurdert under naturmiljø.

21 YM-plan Side: 21 av Vann/vassdrag/sjø Temaet omfatter beskyttelse av vannforekomster (grunnvann, innsjøer, bekker elver, våtmarker, myr etc.) mot utslipp, utvasking eller flytting av forurensende stoffer som kan påvirke vannlevende organismer (flora, fauna, etc.), kjemisk tilstand, og egenskaper som reduserer muligheter for fremtidig bruk. Krav og miljømål Et overordnet miljømål er at anleggsaktiviteten ikke skal føre til en forverring av vannkvaliteten og tilstanden i Bolstadelvi og Rasdalselva. Vask av anleggsmaskiner skal ikke foregå på riggområdet eller i anlegget for øvrig, kun på godkjente anlegg for slik virksomhet. Beskrivelse og utfordringer Hele tiltaksområdet ligger langs Bolstadelvi. Rasdalselva renner ut i Bolstadelvi omtrent midt i tiltaksområdet. I tillegg er det noen mindre bekker i nord på østsiden av Bolstadelvi. Det er planlagt inngrep i Bolstadelvi, men det skal kun være inngrep i elvestrengen i vestre deler av tiltaksområdet. I østre del av området ligger Leira som er en avsnørt del av Bolstadelvi, separert fra Bolstadelvi med fyllingen der dagens spor er lagt. Leira er registrert som en naturtypelokalitet. Utslipp av forurensning i form av oljesøl fra anleggsmaskiner kan forekomme. Håndtering og lagring av kjemikalier, drivstoff og avfall vil utgjøre en risiko for forurensing ved søl og lekkasje til resipientene. Anleggsarbeidene vil medføre behov for etablering av anleggsrigg med toalett og garderobefunksjoner. Tema naturmangfold, forurensning til grunn og kjemikaliehåndtering er også relevante her. Tiltak Relevante tiltak og hvilket sted/aktivitet disse er aktuelle for er vist i tabellen under. Henvisning til miljørisikovurderingen viser til nr. i matrisen. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket er også angitt. Referanser til kontrakt og konkurransegrunnlag blir inkludert i senere faser. Sted/ aktivitet anleggs område Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref 15 Kontakt med NVE. Innarbeide krav gitt av høringsinstanser Prosjekterende/Byggherre 15 Krav til oppbevaring av kjemikalier og olje Prosjekterende 21 Utarbeidelse av mark- og riggsikringsplan Byggherre (Prosjekterende?)

22 YM-plan Side: 22 av 49 Sted/ aktivitet Utfylling i elv anleggs område Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref 14 Kjemikalier og drivstoff skal ikke håndteres i nærheten av vassdrag. Kjemikalier og drivstoff skal ikke lagres i nærheten av vassdrag eller i områder som er flomutsatt. Tas med på mark- og riggsikringsplan 15 Sanitæranlegg på anleggsplassen må være et mobilt og lukket system. 14 Vann fra byggegrop skal ikke ledes til direkte utslipp til resipient. Vannet må gå via renseløsninger og oljeutskiller, eventuelt til infiltrasjon i grunnen. 14 Plassering av deponier, maskiner og lignende i god avstand fra elv. 14 Avskjæringsgrøfter. Voller. Etablering av grøfter, voller og lignende for å hindre avrenning fra anleggsområdet til elva 4 Sprengstein som benyttes til utfylling skal være vasket for finstoff og ikke inneholde plastfibre. 4 Bruk av siltgardiner, duk eller andre barrierer for å hindre spredning av forurensing til vann og vassdrag 14, 15 Krav til oppsamlingsutstyr og beredskapsplan for akutte utslipp. Det skal være oljeabsorbenter tilgjengelig på anlegget. Ved større oljeutslipp skal brannvesenet kontaktes (jmf beredskapsplan). Brukte absorbenter håndteres som farlig avfall. Forurensede masser skal leveres godkjent mottak. Et viktig miljøtiltak vil være å ha gode vedlikeholdsrutiner på maskinparken som benyttes, samt ha gode beredskapsrutiner ved eventuelle uhell. 15 Vask av maskinelt utstyr skal ikke utføres på anleggsområdet, men kun på egnede steder spesielt tilpasset dette formålet (vaskehaller ol.) med tette dekker og sluk 14, 15 Rigg- og anleggsområdet skal til enhver tid være mest mulig ryddig, noe som også inkluderer spyling av vei ved behov. 15 Spyling av betongbiler skal kun skje på anviste plasser inne på anleggsområdet. Betongsøl og spylevann skal samles opp og leveres godkjent mottak. Lokalisering av spyleplasser skal avklares med byggherre. 21 Miljøplan og kontrollplan med rutiner for kontroll/sjekklister

23 YM-plan Side: 23 av Avløp Krav og miljømål Prosjektet med tilhørende anleggsarbeid skal ikke føre til skade på avløp som medfører ulempe for befolkningen på stedet, eller fører til forurensing av grunn og vann. Beskrivelse og utfordringer Det er så vidt vi kjenner til ikke kommunalt vann- og avløpsanlegg på Bolstadøyri. Plassering av eventuelle grunnvannsbrønner og septiktanker må avklares før anleggsfasen. Det er heller ikke kjent om det er noen installasjoner eller rester av installasjoner i grunnen i forbindelse med tidligere gårdsdrift som det må tas hensyn til. Dette må også avklares. Kart fra Voss kommune over nordre del av planområdet viser vann- og spillvannsledninger som går fra huset i Rongavegen 20 og østover. Se også tema naturressurser (6.3.6). Sted /aktivitet Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref anleggsområde 11 Kartlegge grunnvannsbrønner og septiktanker. Byggherre (Prosjekterende?) 11 Vurdere behov for eventuell prøvetaking av grunnvannsbrønner Prosjekterende Varsling ved påtreff av brønner eller andre installasjoner i grunnen 11 Erstatning for redusert vann / avløp for beboere i området Byggherre Luft Temaet omfatter lokal, regional og global luftforurensning fra bygging av veganlegg og utslipp fra vedlikehold, drift og vegtrafikk på ferdige anlegg, inkludert ferjedrift. Global luftforurensning defineres som klimagassutslipp (hovedsakelig CO 2), regional luftforurensning defineres som hovedsakelig stoffer som gir sur nedbør (hovedsakelig NO x) mens lokal luftforurensning defineres som stoffer som påvirker menneskers helse og trivsel (hovedsakelig PM10 og NO 2). Beskrivelse og utfordringer Med unntak av noe biltrafikk er det få kilder til luftforurensning i området i dag. Utslipp til luft vil være fra fossilt drivstoff fra anleggsmaskiner og støv fra

24 YM-plan Side: 24 av 49 anlegget. Boring, anleggsvirksomhet og transport kan føre til luftforurensning. Det vil være utslipp til luft fra forbrenningsmotorene som benyttes under gjennomføringen av tiltaket. Det må forsøkes å unngå tomgangskjøring der dette ikke er nødvendig. Det er allikevel nødvendig med noe tomgangskjøring for flere av anleggsmaskinene som er planlagt brukt under tiltaket. Mål og krav Det er et mål å begrense at støv og forurensende stoffer i luft fører til økte ulemper for mennesker, dyr og planter. Mengden støv skal ikke overstige luftkvalitetskriterier. Tiltak Relevante tiltak og hvilket sted/aktivitet disse er aktuelle for er vist i tabellen under. Henvisning til miljørisikovurderingen viser til nr. i matrisen. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket er også tatt med. Referanser til kontrakt og konkurransegrunnlag blir inkludert i senere faser. Sted/ aktivitet anleggsområde Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref 16 Krav til maskinelt utstyr med lavest mulig utslipp. Prosjekterende/Byggherre Tiltak for å hindre tilgrising av nærmiljø/veg. Tiltak for å redusere støvplager, f.eks. vanning, salting og kosting. Plan for massehåndtering. Minimere transport av masser. Tildekking av masser hvis hensiktsmessig. Opprettholde vegetasjon. Rask revegetering av erosjonsutsatte flater og skråninger. Unngå unødvendig kjøring og tomgangskjøring Grunn Temaet omfatter beskyttelse av grunn (løsmasser/jord, berggrunn, deponier) mot utslipp, utvasking eller flytting av forurensende stoffer som kan påvirke jordlevende organismer (flora, fauna, etc.) samt andre egenskaper som vil kunne redusere muligheter for fremtidig bruk av disse ressursene. Beskrivelse og utfordringer Tiltaksområdene det her er snakk om har fungert som jernbanearealer i mange tiår, hvilket indikerer at grunnen kan være alt fra lite til sterkt forurenset.

25 YM-plan Side: 25 av 49 Inngrep i forurenset grunn kan føre til spredning av forurensing. Utslipp av forurensning til grunn og vann i form av oljesøl fra anleggsmaskiner kan forekomme i anleggsvirksomhet. Det er utført miljøgeologiske grunnundersøkelser og det er påvist lite forurenset grunn. Det er utarbeidet en tiltaksplan som skal sendes til Voss kommune for godkjenning. Det er tatt kontakt med Voss kommune og andre aktører for å avklare om det er noen kabler eller installasjoner i grunnen. Mål og krav Tiltaksplan og vilkår satt i godkjenning av tiltaksplan skal følges. Anleggsarbeidet skal ikke føre til utslipp av forurensede stoffer som gir varige virkninger på grunn. Eventuelle forurensede masser som avdekkes skal behandles forskriftsmessig. Det vises også til miljøtema naturmangfold (6.3.4), massehåndtering (6.1.5) og forurensing av vann (6.2.1). Tiltak Relevante tiltak og hvilket sted/aktivitet disse er aktuelle for er vist i tabellen under. Henvisning til miljørisikovurderingen viser til nr. i matrisen. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket er også tatt med. Referanser til kontrakt og konkurransegrunnlag blir inkludert i senere faser. Sted/ aktivitet anleggs område Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref 13 Tiltaksplan skal sendes til Voss kommune for godkjenning. Prosjekterende/Byggherre 13 Følge tiltaksplan med vilkår. Forurensede og rene masser skal ikke blandes. Forurensede overskuddsmasser skal leveres godkjent mottak. Det skal utarbeides en sluttrapport som beskriver håndtering av forurenset grunn og masser. Plan for massehåndtering. Minimere transport av masser. Tildekking av masser under transport hvis hensiktsmessig. Dersom det påvises masser som er misfargede, inneholder avfall eller lukter olje, skal miljøgeolog varsles for å vurdere forurensningssituasjonen. Ved påvisning av denne typen masser skal massene eventuelt legges til side på en måte som ikke fører til spredning av forurensing. Massene skal ikke blandes med rene masser.

26 YM-plan Side: 26 av Støy og vibrasjoner Temaet omfatter støyforurensning og vibrasjoner innenfor prosjektets influensområde. Den til enhver tid gjeldende statlige retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442 skal legges til grunn sammen med tilhørende veileder M-128. Prinsippet for støyskjerming er at mest mulig av støydemping skal foregå på/ved infrastruktur og på materiell. Krav og miljømål Målet er å gjennomføre anleggsarbeidet på en måte som ikke er til uakseptabel sjenanse for naboer og brukere av nærmiljøet, og uten å påføre setningsskader på bygninger og konstruksjoner. Anleggsarbeidene skal ikke gi støy eller strukturlyd som overskrider føringene gitt i T For vibrasjoner og rystelser skal gjeldende grenseverdier for rystelser for helse og konstruksjoner i henholdsvis NS 8176 og NS 8141 ikke overskrides og evt. kartleggingsrapport skal følge disposisjon i standardene og inneholde skikkelig diskusjon av usikkerhet. Beskrivelse og utfordringer Planområdet for kryssingsporet ligger i et lite utbygd strøk ved jernbanetraséen. Nærmeste bolighus ved Bolstadøyri jernbanestasjon ligger ca. 20 m fra jernbanesporet. Tilfredsstillende støyforhold vil derfor være et vesentlig tema både i anleggsperioden og ved ferdig anlegg. Tidligere beregning av støy fra jernbanen viser at flere hus nå omfattes av gul sone (støyfølsom bebyggelse kan oppføres med avbøtende tiltak), samt enkelte hus i rød sone (ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål) vest for stasjonen. Anleggsarbeider vil gi støybelastning på bebyggelsen ved Bolstadøyri. Pga. togdrift på eksisterende spor vil det være behov for nattarbeid. Typiske støyende aktiviteter som er antatt å gi de høyeste lydnivåene er peling/spunting, pigging, kappsaging av skinner, masseutskifting/graving og trafikkstøy fra anleggskjøretøy. Tiltak Relevante tiltak og hvilket sted/aktivitet disse er aktuelle for er vist i tabellen under. Henvisning til miljørisikovurderingen viser til nr. i matrisen. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket er også tatt med. Referanser til kontrakt og konkurransegrunnlag blir inkludert i senere faser. Sted/ aktivitet anleggs område Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref 18 Oppdatere eventuell støyrapport med forslag til tiltak, også i driftsfasen. Byggherre Prosjekterende Vurdere behov for kartlegging. Gjennomføre kartlegging og bygningsbesiktigelse for aktuelle eiendommer. Prosjekterende

27 YM-plan Side: 27 av 49 Sted/ aktivitet Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref Varsle berørte naboer om kartlegging. Byggherre Vurdere behov for vibrasjonsdempende tiltak og beskrive disse. Nabovarsling. Informasjon til berørte partner i god tid på forhånd, og i hele prosjektfasen. Dette gjelder både støyende arbeider og vibrasjoner. Klager som skyldes støy skal registreres og følges opp. Støyende arbeider skal varsles til byggherren minst 6 uker før arbeidene starter med informasjon om bruk av type utstyr, emisjonsdata, driftstider og hvor arbeidet skal utføres. Følge tiltak i støyrapport. Eventuell bruk av midlertidige støyskjermer. Overholde grenseverdier for støy og rystelser. Begrense støyende arbeid ved boligfelt om natta. Tilstrebe å velge støysvakt utstyr og arbeidsmetoder. Overholde retningslinjer gitt i T-1442 så langt som mulig. Bruk av rystelsesmålere ved behov. Tilbud om alternativ overnatting til naboer ved spesielt støyende arbeider. Behov for miljøsanering skal vurderes for alle boliger som omfattes av støytiltak. Utføres samtidig som kartlegging av status på bolig. Implementeres i miljøsaneringsplan og avfallsplan. Sprengningsarbeidet skal utføres på en måte som gjør at det ikke oppstår skade på omkringliggende bebyggelse. Prosjekterende? Byggherre Prosjekterende 6.3. Forebygging av negativ miljøpåvirkning Dyrepåkjørsler og dyrevelferd Tema omfatter utilsiktet inngrep og påvirkning på dyr i området, både husdyr/næringsdyr og vilt. Fisk blir vurdert under naturmangfold (kap 6.3.4). Krav og miljømål Prosjektet skal ikke føre til redusert dyrevelferd. Det skal ikke være skade på dyr under anleggsperioden.

28 YM-plan Side: 28 av 49 Beskrivelse og utfordringer Det går en lokal trekkvei for hjort over området ved Leira. Det antas at bruken av trekkveien kan bli noe redusert under anleggsperioden. Når anlegget er ferdig vil den barrieren som togsporet utgjør bli litt større. Hele planområdet på nordsiden av Bolstadøyri er et lokalt beiteområde for hjort. Beiteområdet strekker seg godt utover det som er avsatt som planområde for prosjektet. Prosjektet vil i hovedsak berøre deler av beiteområdet der aktuell arealbruk er landbruk. Det er landbruksområder i nordøst og nord for Bolstadelvi. Bruken av disse må avklares med grunneier. I anleggsperioden vil eventuelle beitedyr kunne benytte erstatningsområder. Se også naturressurser i kap Tiltak Relevante tiltak og hvilket sted/aktivitet disse er aktuelle for er vist i tabellen under. Henvisning til miljørisikovurderingen viser til nr. i matrisen. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket er også tatt med. Referanser til kontrakt og konkurransegrunnlag blir inkludert i senere faser. Sted /aktivitet Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref Hindre inngrep og påvirkning på dyr 6 Tilrettelegge for beite i dialog med bonde. Byggherre anleggsområde Tilbakeføring av terreng. Følge rigg- og marksikringsplan Anleggsgjennom -føring Inngjerding av anleggsområde. Varsling til kommunen ved viltpåkjørsler Landskapsbilde Landskapsbilde omfatter de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Dette omfatter alt fra det tette bylandskapet til det åpne naturlandskapet. Tema landskapsbilde omfatter de visuelle forholdene knyttet til kulturminner, kulturmiljø, naturmiljø, nærmiljø, friluftsliv og støytiltak. Resten inngår i de ulike temaene som oppgitt. Krav og miljømål Påvirkningen på landskapsbilde må vurderes ved valg av løsning for tiltaket. Spesielt vil utformingen av eventuell bru over Bolstadelvi og gangbroen i stasjonsområdet påvirke landskapsbildet. Nedbygging av landbruksareal bør unngås. Det bør tas hensyn til landskapsbilde ved plassering av

29 YM-plan Side: 29 av 49 riggområder. Beskrivelse og utfordringer Tiltaksområdet har karakter av å være et kupert elvelandskap med skog og dyrka mark omkring. Bolstadøyri stasjon ligger der Bolstadelvi munner ut i Bolstadfjorden. Bolstadøyri omkranses av fjellformasjoner i sør, øst og til nord. Landskapet er i dag preget av menneskelige påvirkninger, men det er lite store fysiske inngrep. Prosjektet vil medføre store inngrep på deler av området. Det er planlagt ny bru over Bolstadelvi, med tilhørende oppgradering av vegsystemer. Det skal benyttes løsninger som dominerer landskapsbildet minst mulig. Det vil bli en utfordring å utføre arbeidet så skånsomt som mulig for landskapsbildet, samt å tilbakeføre området ved hjelp av vegdekke, og stedegen massetype og vegetasjon så langt det er mulig. Det er begrenset med områder som kan benyttes til riggområde. Plassering av riggområde vil være der det er plass, samt der det vil være relativt enkelt å tilbakeføre landskapet. Det skal iverksettes tiltak for at tilbakeføringen kan utføres så skånsomt som mulig. Tiltak under tema naturmiljø (6.3.4), massehåndtering (6.1.5) og forurensning (6.2) vil også være relevante. Tiltak Relevante tiltak og hvilket sted/aktivitet disse er aktuelle for er vist i tabellen under. Henvisning til miljørisikovurderingen viser til nr. i matrisen. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket er også tatt med. Referanser til kontrakt og konkurransegrunnlag blir inkludert i senere faser. Sted /aktivitet Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref anleggsområde Opplevelsen av landskapet skal reduseres minst mulig 8 Tilbakeføring av vegetasjon, og tilrettelegging av terreng etter endt anleggsperiode. 6 En oversikt over hvilke arealer hvor naturlig revegetering skal gjennomføres skal vises på rigg- og marksikringsplaner. 8 Inngrepenes omfang skal minimeres, begrenses i tid og areal, og være til minst mulig ulempe for omgivelsene. Eksisterende vegetasjon og trær skal i størst mulig grad bevares og sikres i anleggstiden. I byggetiden må overflødig materiale og utstyr fjernes så fort som mulig. Prosjekterende Bru og PLO 8 Tilpassing til terreng. Minimere inngrep både i prosjekterende og i anleggsfase. Prosjekterende/ entreprenør

30 YM-plan Side: 30 av 49 Sted /aktivitet Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref Opplevelsen av landskapet skal reduseres minst mulig Murer 8 Bruk av tørrmurer i stor grad. Prosjekterende anleggsområde 8 Tilrettelegging for bruk av området etter endt tiltak, samt i forhold til naturmiljø (eks uregelmessig plastring motelva) Prosjekterende 8 Informasjon til berørte naboer og brukere. Byggherre 1 Ikke bruke fremmede uønskede arter til revegetering og beplantning. 1, 7 Vekstlag skaves av og mellomlagres i anleggsperioden. Legges tilbake så snart som mulig etter endt arbeid, eller om mulig fortløpende. Det skal ikke benyttes tilkjørt jord fra andre lokaliteter. Frøblandinger med lokale arter kan vurderes brukt for å fremme revegeteringen. 16 Minimere inngrep i eksisterende vegetasjon utover det som er nødvendig Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø og friluftsliv omfatter alle store og små områder som benyttes av alle aldersgrupper til lek, annen fysisk aktivitet og rekreasjon i nærmiljø eller langt fra bebyggelse. Områdene kan være spesielt tilrettelagt for formålet, eller være intakte og ubebygde naturområder. Skoler, idrettsplasser, barnehager og barneparker omfattes av denne gruppen. Krav og miljømål Anleggsfasen skal være forutsigbar og kommunisert med interessenter. Hensyn til naboer og berørte skal ivaretas på en tilfredsstillende måte. Anleggstrafikk og riggområder skal organiseres slik at negative påvirkning i form av støv, ferdselshindringer og annen sjenanse skal være minst mulig. Det må sikres at harde og myke trafikanter kan krysse Bolstadelvi og stasjonsområdet under anleggs- og driftsfasen. Bolstadelvi er kjent for godt laksefiske. Sikker tilgang til elvebredden for fiskere må vurderes under plan- og anleggsfasene. Beskrivelse og utfordringer Bolstadøyri stasjon ligger i landlige omgivelser. Friluftsliv- og nærmiljøinteressene er spesielt knyttet til tilgang til å krysse Bolstadselvi for både

31 YM-plan Side: 31 av 49 kjørende og gående. I dag er den eneste muligheten for å krysse Bolstadelvi å benytte PLOen i stasjonsområdet. Det er viktig å opprettholde et sikkert kryssingspunkt over stasjonsområdet, også under anleggsperioden. Dette gjelder spesielt for gående da den nest-nærmeste bro er cirka 3 km unna. Bolstadselvi er kjent som viktig for vossolaksen. Sikker tilgang til elvebredden for fiskere bør også vurderes under plan- og anleggsfasene. Tiltak Relevante tiltak og hvilket sted/aktivitet disse er aktuelle for er vist i tabellen under. Henvisning til miljørisikovurderingen viser til nr. i matrisen. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket er også tatt med. Referanser til kontrakt og konkurransegrunnlag blir inkludert i senere faser. Sted /aktivitet Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref anleggsområde Stasjons området anleggsområde 9 Legge inn midlertidige gangveier/veier i faseplaner og rigg- og marksikringsplan. Prosjekterende 9 Kontakt med fiskeforeninger for å finne løsninger og alternative adkomstmuligheter. Disse innarbeides i rigg- og marksikringsplan. 9 Informasjon til berørte parter. Byggherre i samarbeid med entreprenør skal informere beboere og brukere som kan bli berørt av anleggsarbeidet om planlagt fremdrift og aktiviteter som kan være forstyrrende. Aktuelle informasjonskanaler er internett, sosiale medier, utsendelse av informasjonsblad, eller bruk av lokalavis (annonser/artikler). 9 Valg av type og styrke på driftsbelysning med hensyn på å unngå sjenerende lys for naboer etter ferdig anlegg. 9 Valg av type og styrke på driftsbelysning med hensyn på å unngå sjenerende lys for naboer. Skjerming av omgivelser og naboer for eventuelt plagsomt lys fra anleggsområdet. Rongavegen 9 Omlegging av Rongavegen i anleggsfasen under bygging av bro og vegsystem på nordsiden av Bolstadelvi. Faseplan utarbeides. anleggsområde Prosjekterende Byggherre Prosjekterende Prosjekterende under utførelse 9 Tilrettelegge tilkomst til Bolstadelvi for fiskere. Prosjekterende under utførelse 9 Opprettholde PLO så lenge som nødvendig, også under anleggsperioden I faseplaner Prosjekterende 9 Sikker kryssing av elva og stasjonsområdet for myke trafikanter gjennom hele anleggsfasen.

32 YM-plan Side: 32 av 49 Sted /aktivitet Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref 9 Anleggsgjerder og avsperring av området. 9 Omkjøringer og endring i kjøremønster må skiltes og informasjon gis brukerne. 9 Bønder som blir berørt skal følges opp med informasjon i god tid slik at de kan planlegge driften etter de ulemper anleggsvirksomheten gir. Byggherre Naturmangfold Naturmangfold omfatter det biologiske mangfoldet, samt leveområdene til organismene. Temaet inkluderer alt fra enkeltarter til økosystem. Temaet inkluderer både effekten av prosjektet på naturmiljøet, og hvordan naturmiljøet kan rehabiliteres etter inngrepet. Krav og miljømål Det overordnede målet er å gjennomføre anleggsarbeidet uten at det fører til større negative konsekvenser for natur og dyreliv i de berørte områdene. Resipientene skal berøres og påvirkes så lite som mulig gitt at det skal fylles ut og graves i elva. Avrenning/erosjon skal ikke medføre skade på økosystemene i vassdragene. Tiltaket skal ikke bidra til innføring eller spredning av fremmede eller uønskede arter. I miljøprogrammet er det gitt flere krav, og disse er inkludert i listen over tiltak som vist under. Kravene er vist i kursiv. Beskrivelse og utfordringer I Naturbase er det registrert observasjoner av laks og sylblad i Bolstadelvi ved siden av tiltaksområdet, samt ål noe lenger opp i elva. På den andre siden av Bolstadselvi fra stasjonsområdet er det registrert en observasjon av gråtrost. Disse tre artene er klassifisert som «arter av særlig stor forvaltningsinteresse». Ved vannet Leira er det registrert to «mudderbank» arealer. «Mudderbank» er klassifisert som en viktig naturtype. Ved utløpet av Bolstadelvi er naturtypene strandeng og strandsump registrert. Disse er verdisatt som lokalt viktig. En oversikt over de registrerte artene og naturtyper er vist i Figur 4 under.

33 YM-plan Side: 33 av 49 Figur 4: Kartutsnitt fra naturbase. Viktige naturtyper er vist med grønn skravur. Arter er vist med grå prikker. Tiltaksområdet følger Bolstadelvi som er en viktig nasjonal lakseelv. I revidert detaljplan vil nytt kryssingsspor bli lagt på innsiden av dagens togspor, det vil si på sørsiden og ikke mot selve elva. Bolstadelvi vil bli berørt i vestre deler av tiltaksområdet, ved stasjonsområdet og frem til munningen av Rasdalselva. Valgt løsning vil dermed gi begrensede inngrep i elva. Det er registrert flere gyteområder i Bolstadelvi i nærheten av tiltaksområdet, se Figur 5. De fleste gyteområdene er imidlertid lokalisert oppstrøms området der det er planlagt inngrep i elva, og vil dermed ikke bli direkte berørt. Figuren er tatt fra UNI Miljø sitt notat /11/. Med mulig unntak av ett

34 YM-plan Side: 34 av 49 gyteområde rett øst for munningen av Rasdalselva, vil ingen av gyteområdene bli direkte berørt. Graving og anleggsarbeid langs av elva bør utføres slik at inngrep og påvirkning på elva minimeres så langt som mulig. I juni er det generelt mye vann i elva, og den beste perioden for arbeid i elva er august og september /12/. I vinterhalvåret er det relativt lite vann i elva og arbeid langs elvekant kan da eventuelt utføres. UNI Miljø og NORCE /12/ har forslått tiltak som vil være gunstige for fisken, og disse er inkludert i tiltakslisten under. Figur 5: Kartutsnitt som viser kartlagte gyteområder markert med rødt, grønt og oransje. Figuren er tatt fra UNI Miljø sitt notat ref 11, figur 2. Gyteområdet markert med oransje ble registrert i 2016, de andre er tidligere registreringer. Som nevnt er det en viktig naturtypelokalitet med naturtypen mudderbank med fattig utforming (Leira) i planområdet. Naturtypelokaliteten inneholder

35 YM-plan Side: 35 av 49 også flere pusleplanter blant annet den rødlistede arten firling. Leira er en avsnørt bakevje til Bolstadelvi, separert fra elva med fyllingen med dagens toglinje. Det er vanngjennomstrømming gjennom fyllingen, og lokaliteten er delvis utsatt for store svingninger i vannstand. Leira er dominert av finkornede sedimenter og stedvis er det erosjon og akkumulering av slam og andre partikler. Kryssingsporet er planlagt lagt på ny fylling som blir lagt på innsiden av dagens fylling, og vil dermed føre til en begrenset reduksjon i arealet av naturtypelokaliteten. I tillegg vil deler av bunnen i Leira bli påvirket under selve utfyllingen. Omfanget av denne påvirkningen vil være avhengig av eventuell opp-pressing av sedimenter og vannstanden i Leira under utfyllingsperioden. Vannet i Leira vil trolig bli tilslemmet under anleggsperioden. Det kan også bli aktuelt å grave vekk sedimenter før utfylling. Arealet som graves ut vil være begrenset til fyllingsfoten. Det er planlagt å etablere riggområde på landområdet som strekker sen som en tunge ut i Leira. Det må da settes i verk tiltak slik at naturtypen ikke blir påvirket, f. eks. i forhold til forurensing. Det skal etableres en undergangskulvert/fiskekulvert i nordre del av Leira. Ved høy vannstand i Bolstadelvi vil det være gjennomstrømming av vann til Leira gjennom kulverten. Det skal også etableres et rør i nærheten av kulverten som ved høy vannstand gjør det mulig for fisk å vandre inn i Leira. Røret vil ligge noe lavere enn kulverten. Fiskerør og kulvert vil i tillegg ha en flomdempende funksjon ved å utjevne eventuell vannstandforskjell mellom Bolstadelvi og Leira. Det er registrert fremmede arter i hele planområdet, også der det er planlagt inngrep. Parkslirekne er den arten som utgjør størst risiko, men også balsampoppel, lupiner og skogskjegg er blant de artene som er påvist i områder som blir berørt. Resultatet av kartleggingen, risikovurdering og forslag til tiltak er beskrevet i rapport nr. BOL-00-A /5/. Utstrekning av infiserte masser og aktuelle dybder på det som vurderes som infiserte masser er vist i rapport BOL-00-A og på tegningene RIGm-TEG-0024 til RIGm-TEG Tiltak som er beskrevet i rapporten må følges for å redusere risiko for spredning av fremmede arter. En oversikt over registrerte fremmede arter er gitt i Figur 6 under.

36 YM-plan Side: 36 av 49 Figur 6: Kartutsnitt som viser registreringer av fremmede arter. Planområdet er avgrenset med blå stiplet linje. Parkslirekne er avmerket med rødt, øvrige fremmede arter er merket med oransje. Skraverte felt angir områder med innslag av fremmede arter. Se også tema forurensing til grunn og vann (6.2), massehåndtering (6.1.5), naturressurser (6.3.6). Miljørisikovurderingen viser at er påvirkninger på naturmiljø som utgjør den høyeste risikoen, og det er størst behov for tiltak i forbindelse med aktiviteter nært Bolstadelvi og Leira.

37 YM-plan Side: 37 av 49 Tiltak Relevante tiltak og hvilket sted/aktivitet disse er aktuelle for er vist i tabellen under. Henvisning til miljørisikovurderingen viser til nr. i matrisen. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket er også tatt med. Referanser til kontrakt og konkurransegrunnlag blir inkludert i senere faser. Det vises også til rapporten for fremmede arter med utfyllende beskrivelse av tiltak. Sted/ aktivitet anleggs område Risiko Tiltak Merknad Ansvar Ref 2, 3, 4, 21 Krav til anleggs- og fasegjennomføring skal med i konkurransegrunnlaget. Prosjekterende 4 Vurdere og eventuelt utarbeide overvåkingsprogram. Resipientene Byggherre (Prosjekterende?) 4 Krav og tiltak fra NVE og andre høringsinstanser skal tas med i kontrakt / konkurransegrunnlag. Prosjekterende 4, 21 Ved behov for utslipp og graving i vassdrag skal det være gitt tillatelse til dette på forhånd. Krav. NVE behandler saken i forbindelse med reguleringsplan 21 Utarbeide rigg- og marksikringsplan. Skal inkludere særlig sårbare områder, utbredelse av fremmede arter, buffersoner, type masser og anleggsområde. Prosjekterende Prosjekterende 1, 2, 3, 4, 7 Det skal ikke foretas inngrep i terreng ut over hva som er vist på tegninger eller omtalt i beskrivelse uten at tillatelse fra byggherre er innhenta. Etter endt anleggsperiode skal terreng bringes mest mulig tilbake til situasjonen før anleggstida (riggområder). Krav 1, 2, 3, 4, 7 Naturmiljøet skal forstyrres minst mulig i anleggsperioden og etter ferdig prosjekt. Områder som ikke skal berøres skal sikres i anleggsperioden. Krav anleggs område 4, 5 Bolstadelvis og Rasdalselvas økologiske funksjoner skal ikke skades. Vannforskriftens krav om å arbeide for en god økologisk tilstand i vassdrag som kan bli berørt skal følges. Krav 1, 7 Hindre spredning av fremmede arter. 1, 7 Løsmasser fra områder med fremmede arter skal håndteres slik at det ikke er risiko for spredning av fremmede arter. Inngrep i infiserte masser bør så langt som mulig unngås. Løsmasser infisert med fremmede, uønskede arter som skal fjernes fra tomta, skal ikke kjøres til jordtipp, men leveres til mottak som er godkjent for dette.

38 YM-plan Side: 38 av 49 Mellomlagring av infiserte masser bør så langt som mulig unngås. Mellomlagring skal ikke være i nærheten av resipienter. 1, 7 Fremmede arter skal ikke spres til resipienter. Det må settes i verk tiltak ved graving i infiserte områder nært resipienter. anleggs område 1, 7 Plantemateriale av fremmede arter skal leveres som hageavfall til kompostering, men parkslirekne, lupiner, rynkerose, fagerfredløs og spirea skal leveres til forbrenning. Ved kan håndteres fritt. Fjerning av vegetasjon, særlig av fremmede arter, bør skje tidlig i vekstsesongen. 1, 7 Maskiner må rengjøres dersom de kommer i kontakt med infiserte masser før videre bruk av maskinen på andre steder. Masser som kostes av kan legges tilbake samme sted som de graves opp fra, eller leveres til godkjent mottak. 7 Fremmede uønskede arter skal ikke benyttes til revegetering og beplantning. 2, 5, 21 Tiltak for å hindre tilførsel av sement til elva. Barriærer. Ingen spyling av betongbiler i nærheten av vassdrag. Kun på anviste områder (lage egen vaskeplass?) Vaskeplass for betong på begge sider av elva. Oppsamling av vaskevann, tette dekker? Evt ph-justering og infiltrasjon av vann i grunn gjennom en duk. Broer 5 Tilstrekkelig styrke på forskaling ved bygging av brufundamenter. anleggs område 2, 3, 4, 5 Hindre negativ påvirkning på resipienter, bl.a. Bolstadelvi. 4 Graving i nærheten av elvene skal utføres slik at det ikke fører til tilslemming av elvene. Minimere graving og påvirkning av elvebredd så langt som mulig. Ved påvirkninger må det iverksettes tiltak. Graving i elva skal kun foregå når det er akseptabelt i forhold til laks, unngå gyteområder. Gravemaskiner og andre anleggsmaskin bør i minst mulig grad stå i elva, men fortrinnsvis på elvekanten. 4 Begrense forbygging og erosjonssikring. Opprettholde side- og flomløp der det er mulig. 4 Etablere nytt sideløp med egnede gyte og oppvekstforhold på halvøyen rett nordvest for Leira. Dette sideløpet kan f.eks. etableres før anleggsmaskinene trekker seg ut fra etablering av sidesporet langs vollen. Sideløp kan med fordel følge dagens flomløp, men årssikker vannføring bør sikres. Prosjekterende 4 Tilbakefylling av gytegrus og substrat for å erstatte gyte- og oppvekstområder dersom etterundersøkelser viser behov for dette. Broer 4,5 Inngrep i Bolstadelvi i forbindelse med bro begrenses til én gyteperiode. Nytt spor, utfylling 4, 22 Begrense avrenning fra sprengning eller sprengstein. Sprengstein skal spyles før utfylling i Bolstadelvi og Leira. Eventuelt spylevann skal ikke slippes i elva uten omfattende rensing.

39 YM-plan Side: 39 av 49 anleggs område Ved/ i Leira 4, 21 Anleggsvann skal ikke slippes direkte til resipient. Dette skal renses. Renset anleggsvann kan eventuelt slippes ut i Bolstadfjorden. 4 Ved eventuell utgraving av masser fra elva skal der flyttes tilbake et lag med grus og rullestein. Bunnprofilet skal lages uregelmessig med dypål. 4 Plastring skal formes som tilbaketrukket erosjonssikring eller ru steinsetting. Glatt plastring skal unngås. Prosjekterende 4 Opprettholde kantvegetasjon. Minst mulig inngrep. Berørt elvebredd skal tilbakeføres. 4, 21 Vise aktsomhet ved flom og høy vannstand. Begrense gravearbeid. Deponering av masser, lager og lignende skal ikke plasseres i flomutsatte områder. 1, 4, 7 Stedegen vegetasjon skal sikres. Stedegne masser og vegetasjon mellomlagres for bruk ved revegetering og overdekking. Vegetasjon med fremmede arter skal ikke mellomlagres. Mellomlagring og bruk av infiserte masser må risikovurderes i hvert enkelt tilfelle. Med unntak av masser infisert med lupiner eller parkslirekne, kan infiserte masser legges tilbake samme sted som de graves opp fra, fortrinnsvis som dypereliggende masser. Dette gjelder ikke i områder nærere enn 10 m til nærmeste resipient. 2,3 Inngrep i viktige naturområder skal unngås, og viktige økologiske funksjoner skal ivaretas. Krav 2,3 Ny voll skal ha tilstrekkelig vanngjennomstrømming for å ikke endre forholdene i Leira. 2 Plassering av kulvert ved Leira må gjennomføres når det er lav vannstand i Bolstadelvi. 22 Bruk av siltgardiner for å redusere tilslemming skal vurderes. 22 Utfylling i Leira bør foregå ved lav vannstand. 22 Fersk sprengstein skal ikke benyttes uten at den er vasket på forhånd. anleggs område 3 Det skal være buffersoner på 15 m mellom riggområdet og Leira. Buffersonene skal bestå av intakt naturlig vegetasjon. 3,4 Masser skal ikke deponeres eller mellomlagres ved resipienten, 21 Følge opp overvåkingsprogram. 21 Følge rigg- og marksikringsplan. 21 Krav til miljøoppfølging i anleggsfasen. 1,21 Utarbeidelse av miljøplan.

40 YM-plan Side: 40 av Kulturminner og kulturmiljø Temaet omfatter kulturminner som har en juridisk status og/eller kjente/identifiserte kulturminner som er gitt en verdi. Krav og miljømål Målet er å gjennomføre anleggsarbeidene uten at det fører til skader på kulturminnene eller kulturmiljøet i området. Jernbanens kulturminner skal utvikles og bevares i samsvar med nasjonal verneplan for Jernbanens kulturminner. Beskrivelse og utfordringer Stasjonsbygningen på Bolstad er vernet i landsverneplanen for jernbane og skal ikke endres. Perrongen ved siden av stasjonsbygget er for lav iht. dagens spesifikasjoner, men kan ikke heves til godkjent høyde uten å løfte stasjonsbygningen. Nord for stasjonsområdet, ved foten av en bratt skråning, er det en ferge kai som var i bruk før bruen over Bolstadselvi ble bygd. Landingsplassen er et kulturminne, men vernestatus er uavklart. Dagens bru over Bolstadelvi vil vis bli vernet etter pbl. Nord for Leira og ca. 50m øst for toglinjen ligger det et automatisk fredet gravminne. Det vurderes å ekspropriere enkelte av bygningene i dette området. Figur 7 presenterer en oversikt over identifiserte kulturminner og vernede bygninger ved tiltaksområdet.

41 YM-plan Side: 41 av 49 Figur 7: Oversikt over kulturminner og vernede bygninger ved Bolstadøyri stasjon, Voss kommune. Kilde: miljøprogrammet. Tiltak Relevante tiltak og hvilket sted/aktivitet disse er aktuelle for er vist i tabellen under. Henvisning til miljørisikovurderingen viser til nr. i matrisen. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket er også tatt med. Referanser til kontrakt og konkurransegrunnlag blir inkludert i senere faser. Det vises også til rapporten for fremmede arter med utfyllende beskrivelse av tiltak.