Automatisering Vg1Elektro

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Automatisering Vg1Elektro"

Transkript

1 Automatisering Vg1Elektro Nettbaserte oppgaver Elforlaget 1 Innledning 1.1 Arbeidet med anleggene består av ulike oppgaver. Etter at den elektriske installasjonen er utført kan anlegget settes i drift ved å koble det til elektrisk strøm. Etter at anlegget er satt i drift, skal det funksjonsprøves og kontrolleres. Hva kalles denne kontrollen? 1.2 Hva er forskjellen på en forskrift og en norm? 1.3 Et anlegg skal alltid utføres fagmessig. Hva er en fagmessig utførelse av et anlegg? 1.4 Alt miljøfarlig avfall må behandles og oppbevares på en forsvarlig måte. Hva er EE-avfall forkortelse for? 1.5 Hvordan skal EE-avfall oppbevares og leveres (deponeres)? 1.6 De som arbeider med elektriske anlegg er elektrofagfolk. Hva er elektrofagfolk? 1.7 1

2 Etter gjennomgått opplæring kan du avlegge fagprøve. Hva er det du skal vise gjennom en fagprøve? 1.8 For opplæringen på Vg1 elektrofag er det utarbeidet en læreplan som angir kompetansemålene for opplæringen. Hva er det kompetansemålene forteller om opplæringen? 2 Automatiseringssystemer 2.1 Automatisering er en teknologi som tar sikte på å frigjøre menneskelig arbeidskraft. Det gjøres ved å automatisere ulike arbeidsprosesser med ulike typer teknologi. Det kan være pneumatisk-, hydraulisk-, elektrisk- og datateknologi. Ordet auto er gresk og betyr selvvirkende. Hva tror du er grunnen til at de første bilene fikk navnet automobil? 2.2 Når ordet automatisk brukes i daglig tale er det knyttet til noe som virker av seg selv. Hva mener vi med at et trafikklysanlegg virker automatisk? 2.3 Hva er grunnen til at automatiserte anlegg teknisk sett kalles automatiseringssystemer? 2.4 Det finnes ulike typer av automatiserte anlegg. Hva kalles et automatisert anlegg hvor det brukes elektrisitet til å utføre automatiserte handlinger? Svar 2.5 Figur 2.1 viser styring av gatelys med koblingsur. Når innstilt tid på koblingsuret er utgått gir det signal til en kontaktor (elektromagnetisk bryter) som enten kobler inn eller ut gatebelysningen. Hvorfor kalles lysanlegget et styrt anlegg? 2.6 Figur 2.3 viser regulering av romtemperaturen med termostat. Termostat er en elektrisk bryter som påvirkes av temperaturen. Hvorfor kalles varmeanlegget et regulert anlegg? 2

3 2.7 Figur 2.5 viser skisse av en bimetalltermostat som blir påvirket av varme. Forklar kort hvordan en bimetalltermostat virker. Forklaring: 2.8 Figur 2.7 viser eksempel på ulike størrelser av elektriske motorer. Hva gjør en elektrisk motor med den elektriske energien som tilføres motoren? 2.9 Figur 2.8 viser eksempel på elektriske motorer som drivkilde for mekanisk utstyr. Nevn to eksempler på hvor elektriske motorer brukes som drivkilde for mekanisk utstyr Hva er grunnen til at noen motorer kalles veselstrømsmotorer, mens andre motorer kalles likestrømsmotorer? 2.11 Hva er en universalmotor? Svar 3 Elsikkerhet 3.1 Ved samtidig berøring av to spenningssatte deler med forskjellig spenning (potensialforskjell) eller ved berøring av en spenningssatt del og jord (jordpotensial), vil det gå strøm gjennom kroppen mellom berøringspunktene. Forklar kort hva som skjer med menneskekroppen dersom den utsettes for farlig strømgjennomgang, og hva som bestemmer størrelsen på strømmen gjennom kroppen ved berøring av spenningssatte elektriske ledninger og utstyr. Se også boka: Elektroteknikk i praksis 3.2 Hvorfor er det farligere å berøre vekselspenning enn likespenning? 3.3 Siden alle mennesker ikke er like motstandsdyktige mot skaldevirkninger ved strømgjennomgang, er det fastsatt verdier for tillatte berøringsspenninger. Hva er høyeste tillatte berøringsspenning satt til? 3.4 3

4 Hva vil du gjøre dersom du oppdager en person som er utsatt for elektrisk sjokk, eller har vært utsatt for elektrisk sjokk? Skriv en kort punktvis forklaring. Se boka: Elektroteknikk i praksis, Kapittel 25 Punktvis forklaring: 3.5 Forskriften om sikkerhet ved arbeid i og drift elektriske anlegg FSE 1006 I forskriften 10 Planlegging av arbeidet er følgende nevnt: Før et arbeid igangsettes skal det innhentes opplysninger om anlegget og på bakgrunn av disse gjennomføres en risikovurdering for det aktuelle arbeidet. Et gjennomgående prinsipp i forskriften er at det ved alt arbeid på elektriske anlegg skal etableres to sikkerhetsbarrierer. Ved svikt i en barriere skal det fremdeles være en barriere som ivaretar arbeidstakerens sikkerhet fullt ut. Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg finnes på Hva sier forskriften om hvilke sikkerhetstiltak som skal gjennomføres ved arbeid på et frakoblet elektrisk anlegg? 3.6 Forskriften om elektriske lavspenningsanlegg FEL Hva sier forskriften om beskyttelse mot elektrisk støt ved normalt bruk og beskyttelse mot elektrisk elektrisk støt ved feil? 3.7 Norsk elektroteknisk norm for elektriske lavspenningsinstallasjoner. NEK Hva sier normen om grunnleggende beskyttelse mot elektrisk sjokk? 3.6 Hvilke sikkerhetsrutiner vil du gjennomføre for å hindre at du selv eller andre blir utsatt for elektrisk sjokk under arbeid med praktiske øvinger? Elektriske motoranlegg Figur 4.1viser blokkskjema for et enkelt motoranlegg som drives av trefase vekselstrøm. De tre fasene er merket L1, L2 og L3 og er koblet til en trefase stikkontakt. Fra stikkontakten blir elektrisiteten ført via en plugg (støpsel) og kabel til overstrømsvern for styrestrømkretsen og overstrømsvern for hovedstrømkretsen. Hvilken oppgave har overstrømsvernet? 4.2 4

5 Hvilke elektriske komponenter inngår i et enkelt motoranlegg som vist på figur 4.1? 4.3 Figur 4.2 viser prinsippet for elektrisk induksjon. Det er elektrisitet som dannes ved påvirkning av magnetisme. Den elektriske spenningen som dannes kalles indusert spenning. Når magneten blir skjøvet inn i spolen vil det magnetiske feltet rundt magneten skjære over ledningene i spolen og indusere en elektrisk spenning. Samtidig som det induseres elektrisk spenning dannes det et magnetisk felt som virker mot bevegelsen til magneten. Hva skjer når magneten trekkes ut av spolen? 4.4 Figur 4.3 viser prinsippet for en trefase vekselstrømsgenerator. Den består av en stator med tre statorviklinger plassert 120º i forhold til hverandre. Når den magnetiske rotoren roterer induseres det spenning i hver av viklingene. Kobles viklingene sammen som vist på figur 4.4 summeres spenningene og danner en trefase vekselspenning. For hver omdreining av rotoren dannes en periode av vekselspenningen. Hvilken frekvens har vekselspenningen når rotoren roterer med 50 omdreininger i sekundet? 4.5 Figur 4.5 viser skjema for et IT- fordelingssystem. Fra energiverkets transformator føres elektrisiteten ut på lavspenningsnettet. Spenningen er 2 x 230 V 50 Hz eller 3 x 230 V 50 Hz. Hva er det bokstavene IT står for? 4.6 En elektrisk installasjon er koblet til et IT-fordelingsnett. Hvordan skal elektrisk ledende deler som ved feil kan bli spenningssatt jordes? 4.7 Beskyttelsesjording av elektrisk utstyr gjøres ved å koble en beskyttelsesleder (PEleder) mellom utstyret og en jordforbindelse. Hvorfor vil en beskyttelsesleder beskytte mennesker og dyr mot elektrisk støt? 4.8 Figur 4.6 viser skjema for et TN-S fordelingssystem. Her er en beskyttelsesleder (PE-leder) ført gjennom hele ledningsnettet. Elektrisk utstyr som er koblet til installasjonen og som kan bli spenningssatt ved feil på utstyret må jordes. Det gjøres ved å koble en beskyttelsesleder mellom utstyret og PE- lederen som er ført gjennom hele ledningsnettet. Hvilken trefase spenning og hvilken enfase spenning kan det tas ut fra koblingen på figur 4.6? 4.9 På figur 4.6 er en leder merket med bokstaven N. Det er en nøytralleder 5

6 (N-leder). Den er koblet til nøytralpunktet for nettransformatorens sekundærviklinger. Det er punktet hvor transformatorens sekundærviklinger er koblet sammen. Hvor stor spenning kan tas ut mellom faseleder L1 og N-lederen? 4.10 Figur 4.7 viser hvordan en varmeovn med tre varmeelementer er koblet til trefase vekselsspenning i en trekantkobling. Figuren viser at hovedstrømmen (nettstrømmen) deles i to fasestrømmer. Hovedstrømmen i en trekantkobling er lik den vektorielle summen av fasestrømmen i to av elementene. Det er fordi fasestrømmene er 120º innbyrdes faseforskjøvet. a Hvor stor er fasespenningen når nettspenningen er 230 V? b Hvor stor er hovedstrømmen I når fasestrømmen If er 20 A? 4.11 Figur 4.8 viser hvordan en varmeovn med tre varmeelementer er koblet i stjernekobling. Figuren viser at hovedspenningen (nettspenningen) er fordelt på to fasespenninger over to seriekoblede elementer. Hovedspenningen er lik den vektorielle summen av fasespenningen over to seriekoblede elementer. Det er fordi spenningene er 120 º innbyrdes faseforskjøvet. a Hvor stor er fasespenningen når nettspenningen er 230 V? b Hvor stor er hovedstrømmen I når fasestrømmen If er 20 A? 4.12 Tre like varmeelementer med resistans 20 Ω er trekantkoblet til 3x 230V. Hvor stor er den samlede effekten på elementene? 4.13 Tre like varmeelementer med resistans 20 Ω er stjernekoblet til 3x 230V. Hvor stor er den samlede effekten på elementene? 4.14 Figur 4.10 viser skisse av rotorviklingen til en asynkronmotor. Hvorfor kalles trefase asynkronmotorer vanligvis kortslutningsmotorer? Svar 4.15 Figur 4.11 viser oppbygningen av en trefase asynkronmotor. Den elektriske delen av motoren består av en stator med tre faseviklinger og en rotor. Fra hver av faseviklingene er ledningsendene ført fram motorens klemmebrett. I spor rundt rotoren er det plassert en vikling av aluminium. Hvilke mekaniske deler består motoren av?

7 Figur 4.13 viser hvordan faseviklingene er koblet til motorens klemmeberet. Hvordan er begynnelsen og slutten på faseviklingene merket? 4.17 Figur 4.14 viser hvordan motoren kan kobles til elnettet i trekantkobling eller stjernekobling ved å flytte lasker (koblingsplater) på klemmebrettet. Trekantkobling er symbolisert med bokstaven D eller (delta), mens stjernekobling er symbolisert med bokstaven Y. En motor er merket med 230V /400V Y. Hvordan skal viklingene, som er ført fram til motorens klemmebrett, sammenkobles med lasker når motoren skal kobles til 230V? 4.18 En motor har dette merkeskiltet: Motor 3~ 50Hz IEC kw 2910 r/min 400V Y 9,2 A 230V 16A IP 54 cosφ = 0,8 Hva forteller merkeskiltet om motoren? 4.19 På klemmebrettet til en motor er det seks tilkoblinger. Tilkoblingene er merket U1, V1, W1, W2, U2, V2. Hvilke av de seks tilkoblingene skal kobles sammen med lasker når statorviklingene skal stjerne kobles? 4.20 Figur 4.16 viser rotasjonsretningen på rotorakselen på en asynkronmotor. Rotasjonsretningen (dreieretningen) på rotorakselen kan enten være moturs eller medurs. Hvordan kan rotasjonsretningen på rotorakselen på en trefase asynkronmotor endres? 4.21 Når statorviklingene kobles til trefasenettet dannes et roterende magnetisk felt i statoren. Det får rotoren til å rotere. Rotasjonsfrekvensen til magnetfeltet i statoren er bestemt av nettfrekvensen og av antall poler på statorviklingene. Figur 4.19 viser hvordan rotasjonsfeltet danner poler for en periode av nettspenningen. Ved tidspunkt 1 er strømretningen gjennom L1 slik at den danner en nordpol mot rotoren. Hvordan dannes det nordpol mot rotoren ved tidspunkt 3? 4.22 I startøyeblikket passerer det roterende magnetfeltet i statoren de stillestående rotorviklingene. Det magnetiske rotasjonsfeltet skjærer over rotorviklingene og det induseres spenning i rotorviklingene. Den induserte spenningen fører til at det går 7

8 strøm gjennom rotorviklingene og at det dannes et magnetisk felt rundt hver av rotorviklingene. Magnetfeltet rundt rotorviklingene tiltrekkes av det roterende magnetfeltet i statoren og rotoren begynner å rotere. Hvorfor kan ikke rotasjonsfrekvensen til rotoren bli like rotasjonsfrekvensen til det magnetiske dreiefeltet? 4.23 En asynkronmotor driver en vannpumpe. Driften av vannpumpa belaster motoren. Det fører til at rotasjonsfrekvensen til rotoren minker noe ved økende belastning. Hvorfor vil økende belastning føre til at strømmen til motoren øker? 4.24 I en trefase asynkronmotor er rotasjonsfrekvensen til rotoren mindre enn rotasjonsfrekvensen til det magnetiske feltet i statoren. Forskjellen mellom de to rotasjonsfrekvensene kalles sakking. En topolet asynkronmotor har følgende data: 3 kw, 230V, 50Hz, 2910 r/min Beregn sakkingen ved merkeeffekt (3 kw). Beregning: 4.25 Figur 4.20 viser prinsippskisse av en kontaktor. Det er en elektromagnetisk styrt bryter. Den består av en fast og en bevegelig jernkjerne. Til den bevegelige jernkjernen er det festet to sett med kontakter. Et sett med hovedkontakter som brukes for å slutte å bryte hovedstrømmen, og et sett med hjelpekontakter for å slutte å bryte styrestrømmen. Hva er forskjellen på en brytekontakt og en sluttekontakt? 4.26 Figur 4.21 viser det grafiske symbolet for en kontaktor. Hvordan er tilkoblingene på kontaktorspolen merket? 4.27 Figur 4.23 viser eksempel på klemmemerking på en kontaktor. Hovedkontaktene er merket med tallene på inngangssiden og tallene på utgangssiden. Hjelpekontaktene er merket med plassiffer og funksjonssiffer. En hjelpekontakt er merket hva forteller det om kontakten? 4.28 Det som bestemmer den elektriske størrelsen på en kontaktor er hvor stor strøm hovedkontaktene kan slutte å bryte ved ulike typer belastninger. Belastningen på hovedkontaktene er delt inn i ulike driftskategorier. Hva er det driftskategoribetegnelsen AC3 står for?

9 En trefase asynkronmotor skal kobles til og fra elenettet med en kontaktor. På merkeskiltet til motoren står det: 3-fase, 230 V, 2,2 A, cosφ 0,7. Bestem størrelsen på kontaktoren som kan brukes når driftskategorien er AC En elektrisk asynkronmotor skal kobles til et 3 x 230V 50Hz elnett. Motoren skal kobles til og fra elnettet med en kontaktor. Motoren har dette merkeskiltet: Motor 3~ 50Hz IEC kw 2910 r/min 400V Y 9,2 A 230V 16A IP 54 cosφ 0,8 Hvor stor merkestrøm må kontaktoren være godkjent for når motoren skal brukes i et anlegg med driftskategori AC3? 4.31 Figur 4.25 viser skisse av et termisk motorvern. Det brukes for å beskytte motoren mot overbelastning, skjevbelastning eller fasebrudd. Hvordan virker motorvernet når strømmen til motoren blir større enn det motoren er beregnet for? 4.32 Et motorvern har vanligvis en sluttekontakt og en brytekontakt for tilkobling av styrestrøm. Slutte kontakten er merket med tallene Hvilke tall er brytekontakten merket med? 4.33 På termiske motorvern er det innstillingsskrue for innstilling av strømmen det skal løse ut ved. Hvilken strømverdi skal motorvernet stilles inn på? 4.34 Hvorfor må termiske motorvern alltid ha et forankoblet overstrømsvern? 4.35 Figur 4.26 viser symbolet for et termisk trefase motorvern. På inngangssiden er tilkoblingene for hovedstrømmen merket med tallene 1, 2 og 3. Hvilke tall er tilkoblingene på utgangen merket med?

10 For å hindre skadelig oppvarming av ledninger og utstyr i elektriske anlegg utstyres anleggene med elektriske overstrømsvern. Det skal bryte strømmen gjennom anlegget dersom strømmen er større enn det anlegget er beregnet for. Figur 4.27 viser prinsippskisse av en automatsikring med to utløsemekanismer. En termisk overstrømsutløser basert på termisk effekt og en elektromagnetisk kortslutningsutløser basert på elektromagnetisk effekt. Hvordan virker den elektromagnetiske kortslutningsutløseren? 4.37 I elektriske anlegg brukes overstrømsvern (automatsikringer) med ulike utløserkarakteristikker. Hvilken type automatsikringer er det vanlig å bruke i styrestrømskretser for elektriske motoranlegg? 4.38 Figur 4.28 viserer norm for utløsegrenser automatsikringer. Normen angir hvilke krav som stilles til termisk og elektromagnetisk utløsning for automatsikringer. Hvor stor strøm kan en 16A automatsikring med B karakteristikk belastes med før den gir garantert utkobling i løpet av en time? 4.39 Hvor stor strøm kan en 16A automatsikring med B karakteristikk belastes med før garantert elektromagnetisk utkobling? 4.40 Hva er den elektriske forskjellen på en automatsikring med B- og C karakteristikk? 4.41 Hvor lang tid tar det før en 10A automatsikring med C-karakteristikk løser ut når strømmen gjennom sikringen er 20A? 4.42 I følge normen (Nek 400) kreves det tilleggsbeskyttelse med strømstyrt jordfeilbryter for stikkontakter med merkestrøm til og med 20 A, som er montert på forbrukerkurser for allmenn bruk. Jordfeilvernets utløsestrøm skal ikke overstige 30 ma, kravet gjelder for alle fordelingssystemer. Hvorfor er det ikke nødvendig å utstyre de elektriske anleggene på øvingene med tilleggsbeskyttelse i form av strømstyrt jordfeilvern? 4.43 Betjeningsbrytere er manuelle signalgivere som brukes for å styre elektriske anlegg. Figur 4.31 viser symbolet for monostabil trykknapp bryter og bistabil bryter. Hvilke kontakter er vanligvis montert på en trykknappbryter?

11 Betjeningsmateriell merkers med ulike farger som angir ulike forhold. Fargen rød angir at det er en nødsituasjon. Fargen rød kan også brukes for en stoppfunksjon. Fargen grønn angir at det er en sikker situasjon. Kan også brukes for en startfunksjon Hva angir betjeningsutstyr med blå farge? 5 Dokumentasjon for automatiserte motoranlegg 5.1 Elektroteknisk dokumentasjon er et viktig verktøy for montering, kobling, reparasjon og vedlikehold av elektriske anlegg. For at alle som arbeider med elektriske anlegg skal forstå hverandres dokumentasjon, må den lages etter en felles norm. Hva heter organisasjonen som utarbeider dokumentasjon for elektriske anlegg i Norge? 5.2 Det er to hovedtyper av elektrotekniske kretsskjemaer. Hovedstrømsskjema som viser veien til den elektriske strømmen fra elnettet og fram til motoren, og styrestrømsskjema som viser veien til styresignalene. Figur 5.1 viser enlinje og flerlinje hovedstrømsskjema. På flerlinjeskjema er det trefase elnettet tegnet med faseledningene L1, L2,L3. Fra elnettet er det ledningsforbindelse fram til hovedstrømssikringen F1. Beskriv ledningsforbindelsen fra F1 og fram til motoren. Beskrivelse: 5.3 Figur 5.2 viser hovedstrømsskjema og styrestrømsskjema. Fra styrestrømsvernet (styrestrømssikringen) F3:1-2 er det ledningsforbindelse fram til motorvernets brytekontakt F2: Beskriv ledningsforbindelsen fra F2 og fram til L2. Beskrivelse: 5.4 Gi en kort beskrivelse av virkemåten til hovedstrømsskjema og styrestrømsskjema på figur 5.2. Begynn med hva som skjer når det trykkes på startbryteren S2. Beskrivelse: 5.5 For å binde sammen dokumentasjonen av anlegget med selve anlegget slik det er utført og plassert, er det utarbeidet et referanse- og adressesystemsystem. For å skille forskjellige typer av informasjon er det plasseres et kjennetegn foran bokstaver og tall som utgjør selve koden. Kjennetegn: Likhetstegn =, angir at det er informasjon om anleggets funksjonsmessig eller plasseringsmessige oppbygning Plusstegn +, angir at det er informasjon om produktenes plassering i anlegget. Hva angir et minustegn -, og et kolontegn :?

12 Figur 5.3 viser bokstavkoder for elektriske komponenter og apparater. Hva angir følgende kodebokstaver? a F b K c S d M e H f Q g X 5.7 En elektrisk komponent er på et skjema merket med koden Q3. Hvilken informasjon gir koden? 5.8 Figur 5.4 viser en arrangementstegning for et elektrisk apparatskap. Hva er det en arrangementstegning skal vise? 5.9 Figur 5.5 viser hovedstrømskjema med tilkoblinger til rekkeklemme. Skjema viser at elnettet og motoren er koblet til rekkeklemme X1. En rekkeklemmen har to tilkoblingssider, den ene er for interne tilkoblinger, den kalles apparatside. Den andre koblingssiden er for eksterne tilkoblinger, den kalles kabelside. Det er vanlig at tilkoblingene på rekkeklemme vises i en rekkeklemmetabell. Skriv inn tilkoblinger som mangler i rekkeklemmetabellen for hovedstrømsskjema på figur 5.2. Rekkeklemmetabell: Kabel side Klemme nummer Ekstern tilkobling L1 1 L2 2 L3 3 M1:U1 4 5 M1:W1 6 Apparatside Intern tilkobling 5.10 Figur 5.7 viser en intern koblingstabell for skjemaet på figur 5.5. Koblingstabellen angir interne koblinger som ikke er koblet til rekkeklemmen. Skriv inn koblingene som mangler i den interne koblingstabellen. Intern koblingstabell: Kobling fra F1: 2 Kobling til 12

13 F1: 4 Q1:2 Q1:4 Q1: Tabellen på figur 5.8 viser noen av de mest brukte grafiske symbolene for elektroteknisk dokumentasjon. I tabellen nedenfor er det ført opp symbolnummer uten beskrivelses av symbolet. Skriv inn, under beskrivelse, hva symbolet betyr. Symbol nummer S00229 S00255 S00254 S00227 S00258 S00566 S00284 S00287 S00120 S00121 NO0003A Beskrivelse Hva symbolet betyr 6 Trefase asynkronmotor fjernstyrt fra ett sted 6.1 Figur 6.1 viser arrangementstegning for anlegget. Hvilke elektriske komponenter (materiell) skal plasseres i apparatskapet? 6.2 Styrestrømsskjemaet på figur 6.2 viser strømveier for styrestrømmen. Fra styrestrømvernet F3:1 2 er det vei for styrestrømmen til motorvernet F2, derfra til stoppbryteren S1 og videre til startbryteren S2. Når startbryteren blir aktivert, går det strøm gjennom kontaktorspolen. Kontaktoren blir koblet inn og slutter hovedkontaktene, og motoren starter. Samtidig med at hovedkontaktene slutter, blir hjelpekontakten Q1:13 14 sluttet. Hvilken oppgave har Q1:13 14? 6.3 Ved fasebrudd i hovedstrømskretsen, feil på motoren eller ved overbelastning av motoren vil motorvernet løse ut og kontakten F2:95 96 på motorvernet brytes, og motoren stopper. Hvordan kan motorvernet tilbakestilles (resettes)? 13

14 6.4 Når flere koblingsklemmer er satt sammen i en rekke, kalles enheten rekkeklemme. Hva betyr merkingen -X2:5? 6.5 En rekkeklemmen har to koblingssider, den ene siden er hvor de ytre kablene skal tilkobles, den kalles kabelsiden eller ekstern koblingsside. Hva kalles den andre koblingssiden? 6.4 Figur 6.3 viser rekkeklemmetabell for apparatskapet. Det er lasket forbindelse mellom klemme nr 10 og 11. I rekkeklemmetabellen er det skrevet inn tre feil. Kabelside Ekstern tilkobling Klemme nr. Lasker Apparatside Intern tilkobling L1 1 F1:1 L2 2 F1:3 L3 3 F1:5 M1:U 4 F2:2 M1:V 5 F2:3 M1:W 6 F2:6 S1:11 7 F2:96 S1:12 8 Q1:14 S2: 14 9 Q1:13 PE (elnett) 10 PE (M1) 11 Hvilke tre feil er skrevet inn i tabellen? 6.5 Fra rekkeklemmen i apparatskapet er det kabel for tilkobling til elnettet, motor og styrepanel med start og stoppbryter. Hvilen type kabel er det vanlig å bruke for fast installasjon og hvilken type ledning og kabel er det vanlig å bruke for flyttbare apparater? 6.6 Hva er anbefalt koblingsrekkefølge for faseledere? 6.7 Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved berøring av utsatte deler som er blitt spenningssatt som følge av feil. En måte å hindre at 14

15 mennesker og husdyr blir utsatt for strømgjennomgang er å bruke beskyttelsesjording. Hvordan virker en beskyttelsesjording? 6.8 Den elektriske motoren som brukes er en utsatt anleggsdel. Det er fordi den er laget av et elektrisk ledende materiale, og kan bli spenningssatt dersom det oppstår elektrisk feil på motoren. Hva kan gjøres for å hindre at berøring av utsatt anleggsdel som er blitt spenningssatt kan føre til elektrisk sjokk. 6.9 Hva skal hindres med bruk av utjevningsforbindelser 6.10 Figur 6.5 viser en avisolert ledning koblet til koblingsklemme. Hvor lang skal lengden på avisoleringen være? 6.11 Ved kobling av flertrådet ledning til koblingsklemmer med skrueforbindelse skal avisolerte ledningstråder vris sammen. Ledningstrådene er litt vridd i ledningen og må vris samme veien. Hvordan vil du gå fram for å vri ledningstrådene? 6.12 For å få best mulig tilkobling kan det monteres endehylse på ledningen. Endehylse kalles også koblingshylse eller kontakthylse. Hva er en endehylse? 6.13 Ved kobling til rekkelemme skal bare en ledning kobles til hver klemme. Noen ganger kan det være behov for å koble sammen to eller flere ledninger på rekkeklemmen. Hvordan kobles flere ledninger sammen på en rekkeklemme? 6.14 Figur 6.8 viser koblingsklemme med og uten spennvirkning. Kobber er et bløtt ledningsmateriale. Det kan føre til at en ledning under press fra koblingsklemmen etter en tid kan gi etter og gi dårlig forbindelse. Hvordan kan en koblingsklemme utformes for å unngå dette? 6.15 Hvordan skal ledningsføringen inne i apparatene være?

16 Hvilken type kabel brukes for tilkobling av anlegget til elnettet? 6.17 Skriv utstyrsliste for anlegget ved å fylle ut utstyrslisten. Utstyrsliste: Pos Utstyrsbenevnelse Merknader F1 F2 F3 Q1 M1 S1 S2 X1 Kabel Koblingsledning 6.18 Før anlegget settes i drift skal motorvernet stilles inn. På hvilken verdi skal motorvernet stilles? 6.19 Etter at anlegget er satt i drift skal du kontrollere at motorvernet fungerer. Beskriv hvordan du går fram for å kontrollere motorvernet? Beskrivelse: 6.20 Ved feilsøking på motoranlegg skilles det mellom feil på hovedstrømskretsen og feil på styrestrømskretsen. Ved en feil på et motoranlegg starter ikke motoren når startbryteren aktiveres. Hvordan vil du gå fram for lokalisere om det er feil på hovedstrømskretsen eller styrestrømskretsen? 7 Trefase asynkronmotor fjernstyrt fra to steder 7.1 Installasjonen av anlegget i kapittel 6 skal utvides til å omfatte start og stopp av motoren fra to forskjellige steder. De nye start og stoppbryterne skal monteres i et nytt styrepanel i nærheten av apparatskapet. Figur 7.1 viser koblingen av de nye bryterne. Hvordan skal de nye start- og stoppbryterne kobles inn i styrekretsen? 7.2 Utarbeide ny dokumentasjon for start og stopp av motoren fra to steder. 16

17 Ta utgangspunkt i figur 6.1 og figur 6.2 og tegn ny arrangementstegning og nytt styrestrømsskjema. Ny startbryter har betegnelsen S3 og ny stoppbryter har betegnelsen S4. a Tegn ny arrangementstegning Prøv å tegn arrangementstegningen med PC b Tegn nytt styrestrømsskjema. Prøv å tegn styrestrømsskjema med PC 7.3 Utarbeid ny rekkeklemmetabell ved å fylle ut rekkeklemmetabellen på figur 7.2. Her kan det være nødvendig å bruke tverrforbindelser(lasker). Rekkeklemmetabell: Kabelside Ekstern tilkobling Klemme nr. Lasker Apparatside Intern tilkobling L1 1 F1:1 L2 2 F1:3 L3 3 F1:5 M1:U 4 F2:2 M1:V 5 F2:4 M1:W 6 F2:6 S3:11 7 F2:96 S3:12 8 S1:11 9 S1:12 10 S4:13 11 S2:14 12 S4:14 13 PE (elnett) 14 PE (M1) 15 Figur 7.2 Rekkeklemmetabell 7.4 Utarbeid ny intern koblingstabell for apparatskapet og styrepanelene ved å ved å fylle ut tabellene på figur 7.3 Intern koblingstabell for apparatskap Kobling fra: Kobling til: Kobling videre til: 17

18 Intern koblingstabell for styrespanel A Intern koblingstabell for styrespanel B Figur Skriv en kort forklaring til kunden om anleggets virkemåte. Forklaring: 7.6 Forklar kort framgangsmåten for å finne følgende feil ut fra gitte feilsymptomer: Feilsymptom1: Når en av startbryterne aktiveres kobles kontaktoren inn, men motoren starter ikke. Etter en kort tid kobler kontaktoren ut. Feilsymptom 2: Motoren kan startes fra det ene styrepanelet, men ikke fra det andre styrepanet. Feilsymptom 3: Motoren kan ikke startes fra noen av styrepanelene. Kontaktoren kobler ikke inn. 8 Rotasjonsvending av motorakselen på trefase asynkronmotor 8.1 Figur 8.1 viser arrangementstegning for anlegg. Beskriv hvilke elektriske komponenter (materiell) som skal monteres i apparatskapet

19 Figur 8.1 viser hovedstrømsskjema og styrestrømsskjema for rotasjonsvending av motorakselen på en trefase asynkronmotor. Når Q1 er innkoblet og ikke Q2 er innkoblet roterer motorakselen medurs. Hvorfor vil motorakselen rotere moturs når Q2 er innkoblet og Q1 ikke er innkoblet. 8.3 Hva skjer dersom Q1 og Q2 ved en feil blir koblet inn samtidig? 8.4 Hva er der forrigling av elektrisk utstyr dreier seg om? 8.5 Kontaktorene Q1 og Q2 er innbyrdes forriglet med hjelpekontaktene Q1:21-22 og Q2: 21:22. Hvordan virker forriglingen? 8.6 Betjeningsbryterne S2 og S3 er innbyrdes forriglet for at det ikke skal være mulig å koble inn begge kontaktorene samtidig. Hvordan virker forriglingen? 8.7 Hvilken oppgave har Q2: 13-14? 8.8 Figur 8.3 viser rekkeklemmetabell for anlegget. Det er lasket (tverrforbindelse) mellom klemme nr 11 og 12. På rekkeklemmetabellen er det skrevet inn noen feil. Rekkeklemmetabell for apparatskap Kabelside Klemme Ekstern nr. tilkobling Figur 8.3 Lasker Apparatside Intern tilkobling Q3:2 1 F1:1 Q3:4 2 F1:5 Q3:6 3 F1:3 M1:U 4 F4:2 M1:V 5 F4:4 M1:W 6 F4:6 S1:11 7 F4:95 S1:12 8 Q1:13 S3:14 9 Q2:21 S3: Q1:22 PE (elnett) 11 PE (M1) 12 19

20 Hvilke feil er skrevet inn på tabellen? 8.9 Figur 8.4 viser en intern koblingstabell for apparatskapet. Her er det vist en delvis utfylt koblingstabell. Fyll ut det som mangler i tabellen. Intern koblingstabell for apparatskap Kobling fra Kobling til Kobling videre til F1:2 Q1:1 Q2:1 F1:4 Q1:3 Q2:3 F1:6 Q1:5 Q2:5 Q2:2 Q2:4 Q2:6 F1:1 F3:1 F1:3 F3:3 F3:2 F4:95 F3:4 Figur Figur 8.5 viser intern koblingstabell for styrepanelet Her er det vist en delvis utfylt koblingstabell Fyll ut det som mangler i tabellen Intern koblingstabell for styrepanel Kobling fra Kobling til Kobling videre til S1:12 S2:13 S2:14 S2:12 Figur En elektrisk installasjon skal ha nødvendig utstyr for utkobling når mekanisk vedlikehold kan medføre en risiko for personskade. Det kan være vedlikehold på elektrisk drevet, mekanisk utstyr som roterende maskiner, varmeelementer og elektromagnetisk utstyr. Installasjoner med risiko for personskade ved vedlikehold skal ha nødvendig utstyr for utkobling av det elektriske anlegget for å hindre personskade. Utstyr for utkobling for mekanisk vedlikehold kan for eksempel oppnås med flerpolt bryter, effektbryter, sikkerhetsbryter eller ved å bruke plugg og stikkontakt. Hva er betegnelsen på bryter for utkobling av anlegget? 20

21 8.12 Utstyr for utkobling av anlegget for mekanisk vedlikehold skal være plassert og merket på en slik måte at den er lett å identifisere og betjene. Bryteren skal kunne låses i utkoblet (åpen) stilling. Hvor kan det være hensiktsmessig å plassere bryteren på øvingsmodellene? 8.13 Hvilken oppgave har sikkerhetsbryteren på et automatisert anlegg? 9 Drift av to seriekoblede transportbånd Oppgaver 9.1 Figur 9.1 viser prinsippskisse av to transportbånd for transporterer sand til en sandsilo. Hvert av båndene drives av en trefase asynkronmotor. Først skal bånd 2 starte og deretter skal bånd 1 starte automatisk etter 10 s. Hvorfor skal bånd 2 settes i drift før bånd 1 settes i drift? 9.2 Hva skjer med driften av motor M2 dersom motorvernet for motor M1 løser ut og stopper motor M1.? 9.3 Hva skjer med driften av motor M1 dersom motorvernet for motor M2 løser ut og stopper motor M2? 9.4 Hva skjer med driften av motor M1 og motor M2 ved aktivering av stoppknappen. 9.5 Figur 9.2 vise skjema for et tidsrelé med forsinket kontaktfunksjon ved innkobling, tregt ved innslag. Hvordan virker et tidsrelé med forsinket kontaktfunksjon ved innkobling? Virkemåte: 9.6 Figur 9.3 viser skjema for et tidsrelé med forsinket kontaktfunksjon ved utkobling, tregt ved tilbakegang. Hvordan virker et tidsrelé med forsinket kontaktfunksjon ved ut kobling? Virkemåte: 21

Vg1. Frank Fosbæk. Automatisering. Vg1 elektrofag

Vg1. Frank Fosbæk. Automatisering. Vg1 elektrofag Vg1 Frank Fosbæk Automatisering Vg1 elektrofag Illustrasjoner til Automatisering Vg1 elektrofag Kapittel 4 Illustrasjonene kan brukes fritt i undervisningen Elforlaget 2009 Trefase vekselstrøm L1 L2 L3

Detaljer

Automatiserte anlegg

Automatiserte anlegg Automatiserte anlegg Vg 2 elenergi Nettbaserte oppgaver En god læringsmessig kombinasjon er å løse de nettbaserte oppgavene med støtte i læreboken. Elforlaget 1 Innledning 1.1 Arbeidet med anleggene i

Detaljer

Elektriske motoranlegg

Elektriske motoranlegg 4 Elektriske motoranlegg Vi skal se på et enkelt motoranlegg med en trefaset asynkronmotorer, utstyret som brukes for å koble motoren til og fra elnettet og utstyret som brukes for å verne kabler og motoren

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE1003 Automatiseringssystemer VÅREN 2014. Privatister. Utdanningsprogram for Elektrofag. 8.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE1003 Automatiseringssystemer VÅREN 2014. Privatister. Utdanningsprogram for Elektrofag. 8. OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen ELE1003 Automatiseringssystemer

Detaljer

Asynkronmotoren. Arne Gylseth. Stator med roterende. Statorvikling N3. Kortsluttet rotor

Asynkronmotoren. Arne Gylseth. Stator med roterende. Statorvikling N3. Kortsluttet rotor Asynkronmotoren Stator med roterende magnetfelt N1 N3 Statorvikling N3 Kortsluttet rotor N2 N2 N3 N1 Asynkronmotoren eller kortslutningsmotoren som den også kalles består kun av to deler. Det er en stillestående

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE1003 Automatiseringssytemer VÅREN 2011. Privatister. VG1 Elektrofag. Utdanningsprogram for Elektrofag

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE1003 Automatiseringssytemer VÅREN 2011. Privatister. VG1 Elektrofag. Utdanningsprogram for Elektrofag OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen ELE1003 Automatiseringssytemer

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Vg1. Frank Fosbæk. Automatisering. Vg1 elektrofag

Vg1. Frank Fosbæk. Automatisering. Vg1 elektrofag Vg1 Frank Fosbæk Automatisering Vg1 elektrofag Illustrasjoner til Automatisering Vg1 elektrofag Kapittel 19 Illustrasjonene kan brukes fritt i undervisningen Elforlaget 2009 Prosessledning Tank A Produksjonsutstyr

Detaljer

Vurderingsveiledning Automatiseringssystemer ELE 2002, Vg2

Vurderingsveiledning Automatiseringssystemer ELE 2002, Vg2 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne a planlegge, montere, sette i drift og dokumentere programmerbare logiske styringssystemer for digital og analog signalbehandling knyttet til byggautomatisering,

Detaljer

Instruksjons Manual Frekvensomformer FC 750

Instruksjons Manual Frekvensomformer FC 750 Instruksjons Manual Frekvensomformer FC 750 PB 73 Nyborg N 5871 BERGEN, Tlf.: 55 53 51 50 Fax: 55 19 31 43 Generell informasjon om elektrisk og mekanisk installasjon av FC 750. Viktig!! Ved oppstart er

Detaljer

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 436 NEK 400-7-729:2014 NEK NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 722.1 Omfang De spesielle kravene i NEK 400-7-722 gjelder for: forbrukerkurser beregnet på å forsyne elektriske kjøretøy ved lading;

Detaljer

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide. Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no Micro Matic Norge AS tlf.:66775750 (www.micromatic.no)

Detaljer

Valg av vern mot kortslutning og overbelastning. Kjell Morten Halvorsen

Valg av vern mot kortslutning og overbelastning. Kjell Morten Halvorsen Valg av vern mot kortslutning og overbelastning Takst og kontroll Dataløsninger Kurs og undervisning Prosjektering Agenda Verntyper Utløsekarakteristikker Normer for vern Beskyttelse mot overbelastningsstrøm

Detaljer

Sikkerhetsautomatikk for platetopper, Komfyrvakt KV40 Brukermanual, revisjon 03 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no)

Sikkerhetsautomatikk for platetopper, Komfyrvakt KV40 Brukermanual, revisjon 03 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) Sikkerhetsautomatikk for platetopper, Komfyrvakt KV40 Brukermanual, revisjon 03 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no Micro Matic Norge AS tlf.:66775750 (www.micromatic.no)

Detaljer

Koding RK-SENDER 4 funksjon 18-320-00

Koding RK-SENDER 4 funksjon 18-320-00 Koding RK-SENDER 4 funksjon 18-320-00 Innvendig i senderen: Innstilling av anleggskode: Anleggskode stilles inn på bryter 3 8 på den 8 polete bryteren. Skal stilles likt i sender og mottaker. Ved innstilling

Detaljer

VG3 Elektriker. Jording og beskyttelse mot jordfeil. Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1.

VG3 Elektriker. Jording og beskyttelse mot jordfeil. Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1. VG3 Elektriker Jording og beskyttelse mot jordfeil Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1. Beskyttelse mot jordfeil 2 separate tiltak 1. Beskyttelsesjording

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no)

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Micro Matic Norge AS: 66775750, http://micromatic.no/

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE1003 Automatiseringssystemer HØSTEN 2011. Privatister. Vg1 Elektrofag. Utdanningsprogram for Elektrofag

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE1003 Automatiseringssystemer HØSTEN 2011. Privatister. Vg1 Elektrofag. Utdanningsprogram for Elektrofag OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen ELE1003 Automatiseringssystemer

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.09

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.09 Togvarme Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 TOGVARMEANLEGG...3 2.1 Område for togvarmeanlegget... 3 2.2 Fordelinger og vern...4 2.2.1 Høyspenningsfordeling...4 2.2.2 Hovedkabel...5 2.2.3 1000V-fordeling...5

Detaljer

FM ELEKTRIKERFAGET. Finnmarksmesterskapet 2016 elenergi vg2. PC med programmeringsverktøy for PLS Schneider

FM ELEKTRIKERFAGET. Finnmarksmesterskapet 2016 elenergi vg2. PC med programmeringsverktøy for PLS Schneider Finnmarksmesterskapet 2016 elenergi vg2 Oppgaver Modul 1 Modul 2 Motorstyring Lysstyring og effektuttak Oppgaver total Utstyr deltaker må gjøre seg kjent med på forhånd PLS Schneider Zelio Logic PC med

Detaljer

System 2000. 1 Sikkerhetsinformasjon. 2 Apparatets oppbygning. 3 Funksjon. LED-dimmerinnsats. LED-dimmerinnsats. Best.-nr. : 2390 00.

System 2000. 1 Sikkerhetsinformasjon. 2 Apparatets oppbygning. 3 Funksjon. LED-dimmerinnsats. LED-dimmerinnsats. Best.-nr. : 2390 00. Best.-nr. : 2390 00 Bruksanvisning 1 Sikkerhetsinformasjon Montering og innbygging av elektriske apparater må kun gjennomføres av autoriserte elektrikere. Fare for alvorlige personskader, brann og materielle

Detaljer

HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr

HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr Foreleser: Ted Bernhardsen (Forberedt av: Randulf Pedersen) Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) 12 Kontroll. Erklæring om samsvar. Dokumentasjon. (utdrag)

Detaljer

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Lavspenning og 22 kv Vedlikehold Innhold 1 Omfang 2 Generelt 2.1 Kontroll etter sporarbeid 2.2 Beskyttelse

Detaljer

kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64

kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64 kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64 Nettsystemer Betegnes med bokstavkoder 1. bokstav Forholdet mellom fordelingssystemet og jord T I direkte forbindelse

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S3 27,2VDC 8A 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

Installatørmøte Østfold

Installatørmøte Østfold Installatørmøte Østfold Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 60 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll av energimerking Nåværende og tidligere

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide. STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Side 2/12 INNHOLD BRUKSOMRÅDE... 2 INSTALLASJON... 2 KONTROLLENHET...

Detaljer

HTL. -styreskap. Framgangsmåte feilsøking:

HTL. -styreskap. Framgangsmåte feilsøking: HTL -styreskap 1. Beskrivelse av frontpanel styreskap 2. Beskrivelse av komponenter i styreskap 3. Del 1 (Framgangsmåte feilsøking) 4. Del 2 (vedlegg feilsøking) 5. Strømløpsskjema 6. Funksjonsbeskrivelse

Detaljer

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet 1.0 Tegninger av EFP Systemet montert i sikringsskap/tavle Bruk av Shunttrip koblet mot OV som bryterenhet Bruk av Shunttrip koblet mot automatsikring med

Detaljer

TILKOBLINGSANVISNING. MicroMax750

TILKOBLINGSANVISNING. MicroMax750 TILKOBLINGSANVISNING FREKVENSOMFORMER FOR ROTERENDE VARMEGJENVINNER MicroMax750 2004-09-20 Version 1.1 F21075901NO Fabrikanterklæring Produsentens forsikring om at produktet overensstemmelse med kravene

Detaljer

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3.

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3. ASU-4 Kode Beskrivelse Fabrikk Bruker innst. innstillinger ASU-4 1.00 Alarmsentral id.: (21 = ASU-4) 21 21 1.01 Software versjon nummer 2.08 2.08 1.13 Tidsforsinkelse på sirene ved alarm kontakt 10 sekund...

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

KONTAKTORER, STARTAPPARATER OG MOTORER

KONTAKTORER, STARTAPPARATER OG MOTORER KONTAKTORER, STARTAPPARATER OG MOTORER 41 KONTAKTORER, TERMISKE RELÈ s. 41.2-3 DIREKTESTARTERE, KAPSLING s. 41.4 AUTOMATISKE Y/D-VENDERE s. 41.5 MODULÆRE INSTALLASJONSKONTAKTORER s. 41.6 GE KONTAKTORER,

Detaljer

ABS Pumpestyring Automatikkskap CP114

ABS Pumpestyring Automatikkskap CP114 0825-0001 1 597 0825 NO 11.2012 Monterings- og bruksanvisning www.sulzer.com CP114 er et autoskap for tilkobling til enfaset strømtilførsel for 230 V/N/PE. m Strømkurs skal ha maks 16 A sikring. Hvis det

Detaljer

TILKOBLINGSANVISNING FREKVENSOMFORMER FOR ROTERENDE VARMEGJENVINNER

TILKOBLINGSANVISNING FREKVENSOMFORMER FOR ROTERENDE VARMEGJENVINNER TILKOBLINGSANVISNING FREKVENSOMFORMER FOR ROTERENDE VARMEGJENVINNER MicroMax180 Fabrikanterklæring Produsentens forsikring om at produktet er i overensstemmelse med kravene i EMC-DIREKTIVET 89/336/EEG

Detaljer

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder:

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder: Tema: Spenningssystemer Foredragsholder: Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør COWI AS Grenseveien 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon: 21009200 / 9307 Mobil tlf.: 959 48 764 Telefax:

Detaljer

KOMPAKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual

KOMPAKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual KOMPAKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual Innholdsfortegnelse 1. INSTALLASJONSMANUAL...4 1.1. Tilkobling av strømtilførsel...4 1.2. Montering av kontrollpanel...4

Detaljer

Beregning av vern og kabeltverrsnitt

Beregning av vern og kabeltverrsnitt 14 Beregning av vern og kabeltverrsnitt Læreplanmål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle systemer for uttak av elektrisk energi, lysstyringer, varmestyring og -regulering beregnet for

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S5 27,2VDC 8,2A. 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

DML Intello. Teknisk spesifikasjon Målskisser Inn- og utganger Koblinger Tilbehør

DML Intello. Teknisk spesifikasjon Målskisser Inn- og utganger Koblinger Tilbehør DML Intello Teknisk spesifikasjon Målskisser Inn- og utganger Koblinger Tilbehør DML Intello Teknisk spesifikasjon DORMA DML Intello motorlåser DORMA DML Intello er en ny serie med motorlåser som er en

Detaljer

Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern

Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern Hva må vi vite om kursen som skal beskyttes? Viktige valgkriteria for vern Krav fra NEK 400 for overstørmsbeskyttelse Andre vernelaterte nyheter i 2010 utgaven

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon januar 2011 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no)

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon januar 2011 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon januar 2011 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Micro Matic Norge AS: 66775750, http://micromatic.no/

Detaljer

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL.

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. 1 Forord: Forskrifter og normer er ikke alltid like enkelt å ta seg frem i. EFA har derfor forsøkt å lage

Detaljer

EDMK-MC (El.nr 82 000 25)

EDMK-MC (El.nr 82 000 25) V.08.2014 INSTRUKSJONSMANUAL 3-fase, trafo kwh måler EDMK-MC (El.nr 82 000 25) EDMk-MC Hurtigprogrammering Dersom EDMK-MC kun skal brukes til å vise aktivt forbruk på det målte punktet er det ikke nødvendig

Detaljer

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Jording og jordingssystemer Bergen 12.-13. 13. Februar 2008 Tekna Av Øystein Gåserud Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 1-11 Formål Elektriske

Detaljer

Annex. Slett merknaden

Annex. Slett merknaden Annex Kommentar nummer Hørings - 722.3.3 Ge Mode er et engelsk begrep. Tilsvarende Kommentarfrist: Dokument: Prosjekt: 13.12.2013 NEK400: 2014 UTKAST Kommentar Forslag til endringer NK64s behandling av

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Elenergi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Elektrofag Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Programfag: Er hele programfaget godkjent

Detaljer

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer... Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...7 Definisjoner,

Detaljer

Rev.: 3 Sonegrensebryter Side: 1 av 11

Rev.: 3 Sonegrensebryter Side: 1 av 11 Sonegrensebryter Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PLASSERING... 3 3 UTFORMING... 4 4 TEKNISKE KRAV... 5 5 FUNKSJONSKRAV... 6 6 JORDING... 7 7 MERKING... 8 8 BYGNING OG INSTALLASJONER... 9 8.1 Bygning...

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer

Montasje- og bruksanvisning for rustfri EVB-S 6 og 9kW varmluftapparater

Montasje- og bruksanvisning for rustfri EVB-S 6 og 9kW varmluftapparater Side 1 av 7 EVB-S-214 Montasje- og bruksanvisning for rustfri EVB-S 6 og 9kW varmluftapparater MOTTAKSKONTROLL Arkiv : instruks\mevb-s_ 214.doc Dato 20.01.2016 Ansvarlig :RJH Kontroller at produktet ikke

Detaljer

EGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom!

EGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom! BLÅ EGM-100A SERVOMOTOR Vær oppmerksom! Spjeldmotoren EGM-100A MÅ ALDRI ÅPNES OPP. Skjønt at det er mulig å justere grensebryterne til EGM-100A på fremsiden, er det ikke tillatt å prøve å reparere justeringsknappen

Detaljer

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne

Detaljer

Tekniske data, PKNM 2-polet

Tekniske data, PKNM 2-polet Tekniske data, PKNM 2-polet Jordfeilautomat Jordfeilautomat PKNM, 2-polet Kombinert jordfeilbryter og elementautomat Utløsing uavhengig av nettspenning Skinnekompatibel Dobbel komfortklemme (løfte-/åpneklemme)

Detaljer

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata:

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata: Generelt: NL600-2410-36 er en driftssikker nødlyssentral basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Nødlyssentralen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Varsler om isdannelse i takrenne, nedløp eller på tak

Varsler om isdannelse i takrenne, nedløp eller på tak Varsler om isdannelse i takrenne, nedløp eller på tak GENERELT TR50 varsler om isdannelse og kan styre varmekabel slik at issamling hindres. Energiforbruket med denne vil bli mye lavere enn ved bruk av

Detaljer

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet 1.0 Komponentene i EFP Systemet EFP Systemet er basert på et enkelt prinsipp: Detektere branntilløp tidlig og kutte strømmen til feilstedet før brannen

Detaljer

EVB er testet av INTERTEK SEMKO, IP44, og kan normalt benyttes i tørre-, fuktige-, og våte rom.

EVB er testet av INTERTEK SEMKO, IP44, og kan normalt benyttes i tørre-, fuktige-, og våte rom. Side 1 av 7 EVB3-215 Montasje- og bruksanvisning for EVB 3 varmluftapparat EVB3-215 Arkiv : instruks\mevb-215.doc Dato 12.05.2016 Erstatter : instruks\mevb-214.doc Ansvarlig :RJH MOTTAKSKONTROLL. Kontroller

Detaljer

HEVESKAP 83P 83PE 84P 84PE 94P 94PE 95P 95PE BRUKSANNVISNING REV00 - LE001-09/2011

HEVESKAP 83P 83PE 84P 84PE 94P 94PE 95P 95PE BRUKSANNVISNING REV00 - LE001-09/2011 NO HEVESKAP 83P 83PE 84P 84PE 94P 94PE 95P 95PE BRUKSANNVISNING REV00 - LE001-09/2011 1 2 Innholdsliste NORSK Oversettelse av den originale bruksanvisningen 1 - Innledning 1.1 Innledning 4 1.2 Generell

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

DOMEKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual

DOMEKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual DOMEKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual Innholdsfortegnelse 1. INSTALLASJONSMANUAL...4 1.1. Tilkobling av strømtilførsel...4 1.2. Montering av kontrollpanel...4

Detaljer

Nødstrømfordeling RRN-7 12VDC

Nødstrømfordeling RRN-7 12VDC Nødstrømfordeling RRN7 har 7 utgående kurser. To hovedtilkoblinger. Batteri 1, Servicebatteri og batteri 2, nødstrømbatteri. Mellom betjeningspanelet og utgangsmodulen medfølger en 5m lang tilkoblingskabel.

Detaljer

Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi. Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX

Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi. Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi Industriell IT ITD30005 Lab 1 (Gruppeoppgave) Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX Remmen 03.sept 2015 Revidert:

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

TESTAPPARAT PML(K) 1000D

TESTAPPARAT PML(K) 1000D TESTAPPARAT PML(K) 1000D PML(K) 1000D er et testapparat som kan brukes til å utføre sikkerhetstester og funksjonsprøving på elektrisk utstyr. Testapparatet finnes i to varianter, for montering i rack og

Detaljer

AGG 3. Monterings- og bruksanvisning OVERSIKT AGG 3... 2

AGG 3. Monterings- og bruksanvisning OVERSIKT AGG 3... 2 1 R AGG 3 Monterings- og bruksanvisning Innhold: Side: OVERSIKT AGG 3... 2 OPPKOBLING:... 3 Følgende koblinger må gjøres på AGG 3 for korrekt bruk:... 3 Tilkobling mot GSM 12A:... 3 Tilkobling mot aggregat:...

Detaljer

µc01 Grunnleggende mikrokontrollerteknikk

µc01 Grunnleggende mikrokontrollerteknikk µc01 Grunnleggende mikrokontrollerteknikk Innledning Her skal du koble opp enkle kretser til en mikrokontroller og programmere enkle styringer for disse. Oppgaven er et ledd i at eleven skal kunne planlegge,

Detaljer

1 Tekniske data: 2 Sendere:

1 Tekniske data: 2 Sendere: Ref. 000071 No INSTALLASJONS guide Altus RTS Elektronisk styrt rørmotor med RTS radiomottaker, sol- & vindautomatikk SOMFY Altus RTS er en rørmotor med innebygd RTS radiomottaker, sol- & vindautomatikk

Detaljer

DRIFTSOVERVÅKNING OG DRIFTSTYRING AV PUMPESTASJONER AVLØP.

DRIFTSOVERVÅKNING OG DRIFTSTYRING AV PUMPESTASJONER AVLØP. 04 Avløps \04 Avløps\05 \Kravspesifika Side 1 av 6 DRIFTSOVERVÅKNING OG DRIFTSTYRING AV PUMPESTASJONER AVLØP. DEFINISJON/AVGRENSNING: Hvis ikke annet er beskrevet i anbudsbeskrivelsen skal følgende kravspesifikasjon

Detaljer

7.0 STYREBOKS. Type CR 900-6.

7.0 STYREBOKS. Type CR 900-6. 7.0 STYREBOKS. Type CR 900-6. VIKTIG! Les grundig gjennom dette kapittelet om funksjon og betjening av styreboksen FØR maskinen tas i bruk! GENERELT. DELTA CR 900-6 til Auto Wrap pakkemaskiner er en ny

Detaljer

Brukerveiledning. Falck 6709 Mottaker. Varenr: 320 062

Brukerveiledning. Falck 6709 Mottaker. Varenr: 320 062 Brukerveiledning Falck 6709 Mottaker Varenr: 320 062 Innholdsfortegnelse Falck 6709 Mottaker består av:... 2 Beskrivelse av Falck 6709 Mottaker... 2 Beskrivelse av funksjoner... 2 Montering... 4 Test...

Detaljer

Drifts- og vedlikeholdsinstruks. Zanotti Uniblock

Drifts- og vedlikeholdsinstruks. Zanotti Uniblock Børresen Cooltech AS Rosenholmveien 17 Postboks 130 Holmlia NO-1203 Oslo Telefon: +47 23 16 94 00 Faks: +47 23 16 94 01 http://www.borresen.no Org.nr: NO 918 890 025 MVA Drifts- og vedlikeholdsinstruks

Detaljer

Regelverk med krav til jording

Regelverk med krav til jording Regelverk med krav til jording 14. Februar 2012 AS Ingeniørtjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no 1 Dagens agenda Jording og

Detaljer

INSTALLASJONSmanual IB2. Impulsrelé for to individuelt styrte motorer

INSTALLASJONSmanual IB2. Impulsrelé for to individuelt styrte motorer NO 061110 Ref: IB2-im1822041_no.pdf INSTALLASJONSmanual Art.nr. 1822041 IB2 Impulsrelé for to individuelt styrte motorer Med IB2 kan to motorer styres individuelt samtidig som motorene tar imot sentrale

Detaljer

Egenvurdering i Elenergi

Egenvurdering i Elenergi Søkerens navn: Telefon: Egenvurdering i Elenergi ( Elektrikerfaget, Elektrorepratørfaget, Energimontørfaget, Energioperatørfaget, Heismontørfaget, Signalmontørfaget og Togelektrikerfaget.) Egenvurderingsskjema

Detaljer

Turny bladvender Brukerveiledning

Turny bladvender Brukerveiledning Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige

Detaljer

Symbolbibliotek ElCad Enlinjeskjema

Symbolbibliotek ElCad Enlinjeskjema habit Software AS Symbolbibliotek, habit ElCad Enlinjeskjema av 0 Symbolbibliotek ElCad Enlinjeskjema Enlinje - Vern... 2 Enlinje - Kabler... 3 Enlinje Kurssymbol (last/inntak)... 4 Enlinje Nullkabler...

Detaljer

BMC HOVED-UR INSTALLASJONS OG DRIFTSVEILEDNING

BMC HOVED-UR INSTALLASJONS OG DRIFTSVEILEDNING BMC HOVED-UR INSTALLASJONS OG DRIFTSVEILEDNING INNHOLD: Kapittel A, montasje og kopling Side 2 Kapittel B, Oppstart/programmering av hovedur/biur Side 3 Kapittel C, Programmering av ringetider/reléer Side

Detaljer

Manual for ASU-10 alarmsentral

Manual for ASU-10 alarmsentral Manual for ASU-10 alarmsentral Tekniske data: Strømtilførsel Strømforbruk Dimensjoner Materiale Vekt IP-klasse Omgivelsestemperatur Monteringsmiljø 230Vac 50/60Hz 15 VA H xb X D = 300 x 230 x 120 mm (inkludert

Detaljer

Trykknapper og LED signallamper

Trykknapper og LED signallamper Trykknapper og LED signallamper Styring og kontroll i elektrofordelinger Hagers nye skapdesign gir elektofordelingene et moderne utseende. Med den nye serien trykknapper og LED signallamper har du full

Detaljer

BRUKERMANUAL. Isolasjonsvakt MEG-1000

BRUKERMANUAL. Isolasjonsvakt MEG-1000 BRUKERMANUAL Isolasjonsvakt MEG-1000 SCANDINAVIAN ELECTRIC AS TLF. 55 50 60 70 JANAFLATEN 28 FAKS. 55 50 60 99 POSTBOKS 80 GODVIK E-POST se.mail@scel.no 5882 BERGEN Hjemmeside http://www.scel.no Org.no.

Detaljer

Elektriske data Nominell spenning AC/DC 24 V Nominell frekvens

Elektriske data Nominell spenning AC/DC 24 V Nominell frekvens Teknisk datablad NVKC24A-SZ-TPC Modulerende aktuator for 2-veis og 3-veis seteventiler Skyvekraft 1000 N Nominell spenning AC/DC 24 V Regulering: modulerende DC (0) V...10 V Nominelt slag 20 mm Gangtid

Detaljer

Modulærprodukter Releer

Modulærprodukter Releer Modulærprodukter Releer 58 5 For styring av laster inntil 6 A AC, for automatisering i forbindelse med trykknapper, brytere, tidsstyringer, koblingsur osv. Tekniske data For last inntil 6 A/50 V Manuell

Detaljer

Data og kommunikasjon

Data og kommunikasjon Vg1 Fosbæk, Vangsnes, Venås Data og kommunikasjon Vg1 elektrofag Illustrasjoner til Data og kommunikasjon Vg1 elektrofag Kapittel 5 Illustrasjonene kan brukes fritt i undervisningen Elforlaget 2009 Figur

Detaljer

Elektriske data Nominell spenning AC/DC 24 V Nominell frekvens

Elektriske data Nominell spenning AC/DC 24 V Nominell frekvens Teknisk datablad NVK24A-SZ-TPC Modulerende aktuator for 2-veis og 3-veis seteventiler Skyvekraft 1000 N Nominell spenning AC/DC 24 V Regulering: modulerende DC (0) V...10 V Nominelt slag 20 mm Levetid

Detaljer

INSTALLASJONSmanual IB4. Impulsrelé for gruppestyring av fire motorer

INSTALLASJONSmanual IB4. Impulsrelé for gruppestyring av fire motorer NO 061110 Ref: IB4_im1822039_no.pdf INSTALLASJONSmanual Art.nr: 1822039 IB4 Impulsrelé for gruppestyring av fire motorer Med IB4 gruppestyres 4 x 230 V AC motorer manuelt samtidig som motorene tar imot

Detaljer

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER...

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning... 3 2.2 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating

Detaljer

VR 70. Installasjonsveiledning. Installasjonsveiledning. For installatøren. Utgiver/produsent Vaillant GmbH

VR 70. Installasjonsveiledning. Installasjonsveiledning. For installatøren. Utgiver/produsent Vaillant GmbH Installasjonsveiledning For installatøren Installasjonsveiledning VR 70 NO Utgiver/produsent Vaillant GmbH Berghauser Str. 40 D -42859 Remscheid Telefon 021 91 18 0 Telefax 021 91 18 28 10 info@vaillant.de

Detaljer

VR 71. Installasjonsveiledning. Installasjonsveiledning. For installatøren. Utgiver/produsent Vaillant GmbH

VR 71. Installasjonsveiledning. Installasjonsveiledning. For installatøren. Utgiver/produsent Vaillant GmbH Installasjonsveiledning For installatøren Installasjonsveiledning VR 71 O Utgiver/produsent Vaillant GmbH Berghauser Str. 40 D -42859 Remscheid Telefon 021 91 18 0 Telefax 021 91 18 28 10 info@vaillant.de

Detaljer

1 OM PLS-ER... 3. 1.1 Historikk... 4 1.1.1 Utviklingen de senere år... 6. 1.2 Kort om oppbygning... 8 1.2.1 Inn- og Utganger... 11

1 OM PLS-ER... 3. 1.1 Historikk... 4 1.1.1 Utviklingen de senere år... 6. 1.2 Kort om oppbygning... 8 1.2.1 Inn- og Utganger... 11 Innholdsfortegnelse 1 OM PLS-ER... 3 1.1 Historikk... 4 1.1.1 Utviklingen de senere år... 6 1.2 Kort om oppbygning... 8 1.2.1 Inn- og Utganger... 11 1.3 Kort om virkemåte... 15 1.3.1 Prosesskunnskap...

Detaljer

Elektroinstallasjon. Seriekobling av varmepumper. Skjermet kommunikasjon (grå kontakt) CTC EcoAir 400

Elektroinstallasjon. Seriekobling av varmepumper. Skjermet kommunikasjon (grå kontakt) CTC EcoAir 400 Elektroinstallasjon Installasjon og omkobling i varmepumpen skal utføres av autorisert elektroinstallatør. All trekking av ledninger skal gjøres iht. gjeldende bestemmelser. Som kommunikasjonskabel brukes

Detaljer

5 Elektriske installasjoner i modellhus

5 Elektriske installasjoner i modellhus 5 Elektriske installasjoner i modellhus I dette kapittelet skal vi gå gjennom oppkobling av elektriske anlegg på monteringsbrett. Opplegget bygger på kapittel 4.1 i boka BOLIGabc hefte 2 1. Øvingsoppgavene

Detaljer