Ubåtjakt i norske fjorder
|
|
- Helene Ingvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ubåtjakt i norske fjorder omhandler perioden a seil og årer til damp r skrevet andre del var preget av nøytraliringen i Nato. Tredje del ndler Sjøforsvarets betydbeskyttelsen av suverene i internasjonale operasjoteresse for maritim og Bjørn Terjesen Tom Kristiansen Roald Gjelsten Sjøforsvaret i krig og fred Bjørn Terjesen Tom Kristiansen Roald Gjelsten Sjøforsvaret i krig og fred Langs kysten og på havet gjennom 200 år Kommandørkaptein Bjørn Terjesen (f. 1959) er historiker fra Universitetet i Bergen og førstelektor ved Sjøkrigsskolen. Han gjennomførte Sjøkrigs skolens operative linje og Führungs akademie der Bundeswehr Etter operativ tjeneste i Kystartilleriet og allsidig stabs- og skoletjeneste har Terjesen siden 1997 undervist og forsket ved Sjøkrigsskolen innen fagområdet sjømakt og sikkerhetsstudier. Han har spesialisert seg på norsk sjøkrigshistorie og norsk politisk historie med hovedvekt på per ioden , og har publisert flere bøker og artikler. Det ble bruk terneraketter og synkeminer, men ingen fremmede ubåter ble tvunget til overflaten. Var ubåtjaktene i norske fjorder under den kalde krigen en fiasko? Nei, mener kommandør Roald Gjelsten som har gått gjennom de nedgraderte dokumentene. Tom Kristiansen (f. 1953) er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier. Han disputerte ved Universitetet i Bergen og har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo. Kristiansens interessefelt er militær tenkning, europeisk diplomatisk historie og krigs- og militærhistorie etter Han har blant annet publisert Total krig, nøytralitet og politisk splittelse. Norsk forsvarshistorie , bind 3 (med Rolf Hobson, 2001), Navies in Northern Waters (med Rolf Hobson, 2004) og Tysk trussel mot Norge? Forsvarsledelse, trusselvurderinger og militære tiltak før 1940 (2008). Kommandør (p) Roald Gjelsten (f. 1943) ble uteks aminert fra Sjøkrigsskolen i 1967 og har en M.Sc. i operasjonsanalyse fra US Naval Postgraduate School Han var stipendiat ved NUPI Gjelsten har variert sjøtjeneste, samt tjeneste ved Sjøkrigsskolen, Forsvarets stabsskole og Sjøforsvarsstaben. Han har utgitt en rekke arbeider om sjømilitære og sikkerhetspolitiske spørsmål, blant annet Verktøy for fred: Sjøforsvaret og sikkerhet i 90-årene (1993) og Simulert forsvar? Forsvarets forskningsinstitutt og Sjøforsvaret ulike tilnærminger til forsvarsplanlegging (2001) Boken Sjøforsvaret i krig og fred tar for seg to hundre år med høy sjø og kraftig sjøsprøyt. Den siste tidsepoken, fra 1960 til våre dager, blir behandlet av kommandør Roald Gjelsten, en periode der jakten på fremmede ubåter i norske fjorder når et dramatisk høydepunkt. Enkelte søk var førstesidestoff i alle aviser - også i utlandet, dag etter dag. VG leiet til og med et eget helikopter for å overvåke det hele. Den meste omtalte ubåtjakten ble innledet i november 1972 i Sognefjorden. I løpet av jakten deltok fire fregatter, åtte MTBer, en rekke norske ubåter, Orionfly og to britiske Sea King anti-ubåthelikoptre. Jakten i Sognefjorden ble ledet av kommandørkaptein Bjarne Grimstvedt (tv) senere admiral. Fremdeles er det strid om saken. I 2005 stod Grimstvedt fram og hevdet at det ikke var noen ubåt i Sognefjorden. Forsvarssjef ( ) admiral Folke Hauger Johannesen trodde at ubåtrapportene fra kystens folk var korrekt. - Den interne oppsummering i ettertid var at man gjorde en taktisk tabbe. I stedet for å gå dypt inn i fjorden i offensive søk, burde man lagt en defensiv sperrelinje ved det grunne utløpet der den fremmede ubåten måtte passere ut etter endt oppdrag, sier Gjelsten. Han er den første marineoffiser som har fått se det avgraderte materiale i forskningsøyemed. Vanskelig forhold I alle norske fjorder ligger det saltvann og ferskvann i lag. Dette i tillegg til temperaturforskjellene, gjør det ofte vanskelig å finne ubåter. Under operasjonen i Sognefjorden var det nesten umulig å finne ubåter med de sonarene norske overflatefartøyer var utstyrt med, slo FFI fast i en rapport i 1973, en rapport som nå er nedgradert. - Men var det en ubåt i Sognefjorden? - Vi vet ikke sikkert. Det hersket ulike syn i Sjøforsvaret, mange av dem som deltok i jakten var på ingen måte overbevist. Derimot gikk forsvarsminister Vidar Kleppe (V) ut på Dagsrevyen og sa: Av hensynet til mannskapenes liv sparte vi 16
2 Til sammen 16 marinefartøy deltok i ubåtjakten i Sognefjorden i Den pågikk i 16 dager og fikk bred mediadekning. ubåten Utad satte ble det altså satt punktum. Internt fastslo også daværende forsvarssjef ( ) Fredrik Zeiner- Gundersen at det var en sikker ubåt i Sognefjorden som var kom seg ut i internasjonalt farvann. Mange i analysemiljøet var derimot i tvil, sier Gjelsten Lokalbefolkningen viktig Rapporter om ulike ubåter langs norskekysten økte på 60-tallet. Kystfolket meldte fra og sto fram i media. Forsvaret derimot holdt lenge en lav profil av redsel for at stor mediastøy skulle gi grobunn for uro og en haug av useriøse meldinger. Forsvarssjef ( ) admiral Folke Hauger Johannessen besluttet etter en del betenkningstid å gå aktivt ut i media i Budskapet var at Forsvaret så meget alvorlig på meldingene. Etter dette utspillet forventet man en sterk økning i antall observasjoner. Men det motsatte skjedde. De gikk ned. Forsvarssjefens konklusjon var at de som sendte ubåter hadde tatt poenget og redusert aktiviteten. Tilliten til kystens folk ble bekreftet og styrket. Men i hele perioden var det likevel en løpende diskusjon innad i Forsvaret: Hvor pålitelige var observasjoner fra lokalbefolkningen? - Her var det ulike syn. Noen var svært skeptiske. Da for eksempel en ishavskipper med 30 års erfaring kontaktet Sjøforsvaret og rapporterte om en ubåt i periskopdybde fikk han til svar av en yngre, noe arrogant offiser: Er du sikker på at det ikke var en vågehval? - Slike episoder styrket jo ikke båndene mellom kystens folk og Sjøforsvaret. Men på topplan understreket man sterkt at alle meldinger måtte tas på alvor. For å understreke dette ble det etter hvert rutine å sende et fly eller et overflatefartøy for å undersøke forholdene. Dette sendte også et signal til lokalbefolkningen om at man tok rapportene på alvor. Hvis ikke kunne meldingene snart tørke inn og det Usikker statistikk Datagrunnlaget over ubåtrapportene er mangelfull i Nord-Norge er den eneste perioden hvor det ble ført systematisk statistikk over mottatte rapporter over ubåter som er bevart. Det viste seg at 50 prosent av de mottatte rapportene var egne eller allierte ubåter. Dette er altså sikre ubåter og understreker at rapportene fra kystfolket var pålitelig. De kjente aktiviteten på sjøen og reagerte på avvik i det kjente mønsteret. Sjøforsvaret opererer med fire ulike kategorier av observasjoner: Sikker ubåt, sannsynlig ubåt, mulig ubåt og ikke ubåt. Det siste var altså en åpenbar feilmelding. Sikker ubåt. Hovedkravet var at ubåten var sett på kort avstand og under gode lysforhold. Observatøren måtte ha kjennskap til ubåter og være fortrolig med forholdene på sjøen. Sannsynlig ubåt. Ingen grunn til å tvile på observasjonen, men ikke alle krav til sikker ubåt er oppfylt. Et eksempel: Rombakkfjord 24. april En observatør fulgte på dagtid, under Folk lange kysten så ofte ubåtperiskop. Men var det sikre observasjoner? meget gode lysforhold, et periskop over en lengre periode. Han la merke til dreining, at periskopet gikk opp og ned og at det skiftet kurs. Det dannet seg en baugbølge foran periskopet og sjøfugl som lå i kurslinjen lettet. Observatøren kunne gi en meget pålitelig skisse av periskopene han hadde sett. Dette ble altså klassifisert som sannsynlig ubåt. Mange observasjoner av sannsynlig ubåt lå i realiteten meget nær sikker ubåt. Mulig ubåt. Dekket et bredt spenn, men grovt sett mer enn 50 prosent sjanse for at det var ubåt. 17
3 Fakta Ubåtjakt Det ble igangsatt fire store ubåtsøk og flere mindre under den kalde krigen. De mest kjente ble igangsatt etter observasjoner fra land. Ofotfjorden Tre pålitelige personer ser et periskop i Tysfjorden og følger dette i flere i minutter. Noen dager senere observer en pilot på et Wiederøfly en neddykket ubåt på vei inn Ofotfjorden i det klare vannet. Søk iverksatt og mulig sonarkontakt fra Orion-fly og overflatefartøy, samt meget sannsynlig hydrofonkontakt med visuell observasjon av periskop på peilingen fra norsk ubåt. Samtidig dukker en annen ukjent ubåt opp i området Andsfjorden, nord for Harstad, observert av O/S Andenes. Denne viser seg trolig for å avlede søket som nå pågikk i Vestfjorden og som hadde vart i seks døgn Hardangerfjorden Rormannen og kapteinen på en ferge, som var godt kjent med ubåter, observerer en ubåt i overflatestilling lang inne i fjorden. Søk med fregatter, korvetter, ubåt og kanonbåter i mer enn to døgn. Sognefjorden 12. november To personer observerte et periskop på en ubåt ved Vangnes langt inne i Sognefjorden. Dette utløser et stort søk, men etter 16 dager bestemmer regjeringen seg for å avbryte søket. De som meldte fra har i ettertid følt seg mistrodd og til dels latterliggjort Sunnhordland Dykkere, tidligere marinejegere, observerer ubåttårn ved Lervik utenfor Stord. Søk iverksatt med flere fartøy, angrep mot kontakter med synkeminer og terneraketter. Man mente at ubåtsøkene i Sør- Norge var knyttet til sovjetiske ubåter som rutinemessig kom ut fra Østersjøen og innpasserte igjen eller en knapp måneds tid på patrulje, som oftest i farvannene ved De britiske øyer, men av og til også i Nordsjøen. Nordflåten hadde på begynnelsen av på 70-tallet 150 ubåter. Admiral Holte understreket i den hemmelige analysen fra 1973, som nå er nedgradert, at fremmede ubåter undersøkte forholdene i norske fjorder for å kunne benytte dem i en fremtidig krig. Bildet en sovjetisk ubåt av Whisky-klassen. ville være svært uheldig. På den lange norske kysten visste Forsvaret at de var helt avhengige av kystfolkets øyne og ører. Dette ble understreket gjentatte ganger av forsvarsjefene Hauger Johannesen og Zeiner-Gundersen, sier Gjelsten. - Men det var ingen som ropte fiasko etter flere mislykkete søk på 70- og 80-tallet? - Noen gjorde det, men sett i ettertid mener jeg de militære og politiske myndighetene spilte sine kort godt. Man måtte understreke at det alltid var usikkerhet uten å si at man dermed underkjente kystbefolkningens observasjoner. I Sverige gikk marinen sterkere ut og proklamerte flere ganger at : Nå har vi ubåten. Resultatet ble at den svenske marinen mistet troverdighet. Omfattende søk De to første omfattende søkene som involverte et større antall overflatefartøy, ubåter og fly, foregikk i 1970, først på sommeren i Vestfjorden i Nord-Norge og senere på høsten i Hardangerfjorden. Men Sognefjorden i 1972 var et høydepunkt både i omfang og mediedekning. Dessuten representerte Sognefjorden et vannskille i den forstand at det året etter kom nye ROE (Rules of engagment) som gjorde det enklere for norske marinefartøy å åpne ild mot ubåter i indre farvann. Det beste våpenet mot ubåter var egne ubåter, som lå i ro og som kunne fange opp inntrengeren på sine sonarer. Men regelen var at ubåten ikke skulle bruke sine torpedoer, så hvis man oppdaget en fremmed ubåt måtte man tilkalle et overflatefartøy som slapp en synkemine, for på den måten å tvinge inntrengeren til overflaten. Men det å tilkalle et fartøy kunne ta tid. Dessuten var det aldri snakk om full salve, men først et varselskudd på sikker avstand. - Miner skaper mye støy og man mistet derfor lett kontakten, og ingen blir tvunget til overflaten av skremmeskudd. Så dette fungerte selvsagt ikke, understreker Gjelsten. Nye regler De nye reglene som kom etter Sognefjorden, gjorde det klart at norske marinefartøy kunne åpne ild uten forvarsel med terneraketter eller synkeminer, hvis ubåten var i såkalt indre lukket farvann. Det betydde for eksempel i norske fjorder innenfor hovedskipsleden. - Man anså det rett og slett som lite sannsynlig at en fremmed ubåt ved feilnavigasjon hadde forvillet seg inn i en norsk fjordarm. De norske fartøyene fikk derfor lov å åpne ild etter ordre fra den lokale sjøkommandør. Det meste effektive våpenet, de målsøkende anti-ubåttorpedoene, var det imidlertid ikke tillatt å bruke, så hensikten var fremdeles å få ubåten til overflaten, men med bruk av tøffere midler, sier Gjelsten. Den hardere linjen manifesterte seg 18
4 under det neste store søket i Sunnhordland i 1983, her avfyrte fregattene flere enkeltskudd og salver med terneraketter. - Men var operasjonen vellykket? - Pressedekningen dokumenterte at Sjøforsvaret brukte våpen og det viste med all tydelighet overfor utverden at norske myndigheter ikke aksepterte slike krenkelser. Man fikk jo også demonstrert at Norge hadde en brukbar overvåkning og hadde evne og vilje til å gripe inn, så sikkerhetspolitisk var innsatsen vellykket. Signalet til Sovjetunionen eller for å være litt forsiktig, eventuelt de som hadde sendt ut ubåten - var tydelig. At hendelsen også fikk bred dekning i USA var heller ingen ulempe. Norge fremsto som en solid alliert. Et par år før operasjonene i Sunnhordland hadde en russisk ubåt gått på grunn i den svensk skjærgården.(whisky on the rocks) Det skapte selvsagt en dramatisk ramme rundt søket i Norge. Gjelsten som var sjef på korvetten Æger som deltok i ubåtsøket i Sunnhordland: - Det var spenning om bord og innsatsen hos alle var hele tiden på topp. Dessuten var det lærerikt, minnes han. Etter jakten i Sognefjorden i 1972 fikk man nye regler. Terne-raketter kunne avfyres uten varsel i indre lukket farvann. Foto: Fregatt som avfyrer Terneraketter. Hemmelig analyse Når norske offiserer den gangen skulle analysere hva som skjedde, var det naturlig å gripe fatt i den kraftige veksten i aktiviteten til den sovjetiske marine på 60- og 70 tallet. Fra 1964 til 1974 ble sovjetiske fartøyers seilingsdøgn i Atlanterhavet femtendoblet 15 doblet!!! For NATO utgjorde ubåtene den største trusselen. Men det store spørsmålet i denne sammenheng var selvsagt hvorfor gjennomførte Sovjetunionen risikofylte ubåtoperasjoner i Norge i fredstid? Etter episoden i Sognefjorden laget kontreadmiral Tore Holthe en topphemmelig rapport som nå er nedgradert. Konklusjonen var at i perioden krenket 3 sikre ubåter norsk territo- APCOS 4000 Advanced Platform Communication System 4000 Next generation of digital communication network Most advanced military communication network available Highlights are: - Redundant ATM network backbone for high reliability - New advanced user terminals VCT- Voice and Control Terminal - Broadband switching capabilities Building block flexibility for any size of shipboard or C4I application AEROMARITIME SYSTEMBAU GmbH Ludwig-Erhard-Straße Neufahrn / Germany Tel.: Fax:
5 rial farvann, dessuten var det 4 sannsynlige og 23 mulige ubåter. Holthe mente at sovjetiske ubåter kartla forholdene i norske fjorder for å kunne benytte dem under en krig. Flere sovjetiske ubåter Admiralen la vekt på at det på den tiden var 150 ubåter på Kola, noe som krevde spredning i tilfelle krig. Det forhold at Nordflåten disponerte depotskip og 6-7 verkstedskip for ubåter, var en tydelig indikasjon på at sovjetmarinen planla en spredning og at mulighetene for å kartlegge forholdene i norske fjorder ble ansett som så viktige at man tok risikoen på å operere i norske fjorder, het det i analysen Sovjets overordnete plan var å kutte forbindelsen mellom Europa og USA. Med baser i Norge kunne angrepsubåtens operasjonstid ute i Atlanteren gjøres lengre. Det som imidlertid veide tyngst, ifølge Holte, var hensynet til de strategiske ubåtene som var utstyrt med missiler. For disse ubåtene var det store fordeler forbundet med å kunne operere i norsk fjorder. Her kunne ubåtene ligge i skjul. De kunne også lettere fastslå sin posisjon og dermed øke treffsannsynligheten hvis de skulle avfyre sine missiler. (dette var før nøyaktig satellittnavigasjon). Var bruk av norske fjorder en del av en større plan? - Det er indikasjoner på at Sovjet planla et omfattet strategisk overfall på Norge for å sikre seg flyplasser og baser i fjordene i en tidlig fase av en konflikt. Dette er noe som man delvis har fått bekreftet senere, men noe sikkert vet man jo ikke, så dette er fremdeles kvalifisert gjetning, men gjetningen er godt underbygd, sier Roald Gjelsten. n Sjøforsvaret i krig og fred av Bjørn Terjesen, Tom Kristiansen og Roald Gjelsten, tar for seg to hundre år med indre uenighet og politisk strid, men også teknisk utvikling og nye fartøyer. Fagbokforlaget 581 sider. Alarmen i 1985 i Vestfjorden Nærmere 70 kampklare marine- og kystvaktfartøy var på plass i Vestfjorden i løpet av to døgn. Alarmøvelsen i mai Bare tre personer i Forsvaret visste om øvelsen. Marinen var høyst gripbar for å bruke dagens språk. For å teste Marinens beredskap ble det besluttet å gjennomføre en større øvelse helt uforberedt. Bare tre personer i Forsvarets overkommando kjente til øvelsen da alarmen gikk kl den 20. mai Følgende melding gikk ut stasjoner og fartøy: Seil alle fartøy til Vestfjorden med full krigsutrustning. Mange fartøy lå i Haakonsvern og forberedte pinsepermisjon. Flere MTB-skvadroner hadde nylig kommet tilbake fra en lengre øvelse i danske og tyske farvann, og mannskapene på flere fartøy hadde allerede tatt seg fri og var på vei hjem. På rekordtid skulle alle fartøyene klargjøre torpedoer og missiler, fylle opp med proviant og drivstoff og dra nordover. Noen av mannskapene som var på vei hjem, fløy nordover og ble tatt ombord mens fartøyene var på vei mot Vestfjorden. Fartøyene som allerede var i Nord- Norge, var kampklare og på plass i løpet av et par timer. De første som ankom var de to raske MTB-skvadronene som var i nord de tre neste MTBskvadronene var på plass i løpet av 32 timer. Fire ubåter som var i Nord-Norge var på plass i løpet av dagen og i løpet av to døgn kom ytterligere fem ubåter sørfra. Etter to døgn drev 70 kamp- og kystvaktfartøy øvelser i Vestfjorden. På land ble oppsatte radarstasjoner, fort, minestasjoner og torpedobatterier klargjort. Kommandoapparatet gikk på høygir. Selv de fire reserve-mtbene som ikke var i drift til daglig og som var oppsatt med vernepliktige mannskaper, var på plass etter tre døgn. På tross av enkelte flaskehalser i klargjøringfasen på logistikksiden, var dette meget vellykket. Hovedbasen Haakonsvern besto prøven med glans. Også i NATO var man imponert. Det viste at marinen hadde strategisk mobilitet og høy beredskap. Det setter dagens snakk om gripbare enheter i relieff, sier Roald Gjelsten. 20
Fregatter i storm og stille
Jacob Børresen, Roald Gjelsten, Tom Kristiansen, Johan H. Lilleheim, Hans Chr. Smith-Sivertsen Fregatter i storm og stille Marinens «langskip» 1960-2007 EIDE FORLAG Innhold Kapittel 1 Innledning 11 Kapittel
DetaljerEn fotografisk reise
En fotografisk reise Sigbjørn Sigbjørnsen TAXI En fotografisk reise Lukketid: 20 år Jeg har fotografert nesten hele livet, mitt første speilreflekskamera fikk jeg da jeg var tretten år, og et par år senere
DetaljerEinar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014
Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende
DetaljerFant fly ved flymuseum
Fant fly ved flymuseum Av Kjetil S. Grønnestad 05.06.2012 14:07 Når det tyske sjøflyet Heinkel He-115 heves opp fra Hafrsfjord, får Flyhistorisk Museum på Sola verdens eneste gjenværende fly av sitt slag.
DetaljerVeiviseren. Sammendrag, Veiviseren
Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:
DetaljerMuntlig eksamen i historie
Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til
DetaljerSivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016
Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge
DetaljerOversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006.
Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006. Prosjektet er støttet av Helse og Rehabilitering. N Oppdrag
DetaljerPresentasjon Landsmøtet Svolvær
Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av
DetaljerSør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet
Sør-og Vestlandet image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Region Sør-og Vestlandet Utvalget av bygninger og restene etter Forsvarets virksomhet på Sør- og Vestlandet som er tatt med i Landsverneplan
DetaljerKaptein Haraldsen. Innledning
Kaptein Haraldsen Innledning Jeg har i noen tid tenkt å skrive en artikkel om kaptein Haraldsen. Kaptein Haraldsen er for meg først og fremst kapteinen på LAHELA, fergen som gikk mellom Langesund og Helgeroa,
DetaljerEirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015
Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si
DetaljerHendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15
BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble
DetaljerKystverkets vakttjeneste for håndtering av hendelser med fare for sjøsikkerhet og akutt forurensning
Kystverkets vakttjeneste for håndtering av hendelser med fare for sjøsikkerhet og akutt forurensning UKERAPPORT: 49/2012 Totalt antall mottatte og behandlede meldinger om hendelser denne uken: 13 herav
DetaljerHøyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?
Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerRygeneundersøkelsen 2012 -lysglimt i den jærske mold
Rygeneundersøkelsen 2012 -lysglimt i den jærske mold Metalldetektor-undersøkelse i Hå og Klepp 26. - 29. april RAPPORT ETTER GJENNOMFØRING MED REGNSKAP I samarbeid med: Klepp kommune Et samarbeid med entusiasme
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerFremmede ubåter i norske fjorder
Oslo Files on defence and security Mar/2013 01 Roald Gjelsten Fremmede ubåter i norske fjorder Realitet eller myte? Institutt for forsvarsstudier Skippergata 17c, 0152 Oslo, Norge Institutt for forsvarsstudier
DetaljerMerkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix
Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.
DetaljerHva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.
Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer
DetaljerTOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE
TOM KARP DET BESTE I DEG TREN DIN VILJESTYRKE 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Layout: akzidenz as Dag Brekke Omslagsfoto: Jeton Kacaniku ISBN: 978-82-489-1633-8 Kagge Forlag
DetaljerAv Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon.
NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2007 TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden Av Line Grønhaug TOTAL E&P NORGE AS er det eneste selskapet på norsk sokkel som har gått gjennom hele livssyklusen til et stort felt.
DetaljerKristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen
Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer
DetaljerEndelig seier til Hardhaus?
Endelig seier til Hardhaus? Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 07.09.2011 Hardhaus har sluppet inn mange mål i årets serie, og poenghøsten har vært skral etter ferien. Men mot Leknes på lørdag er de håp
DetaljerHER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.
Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt
DetaljerANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON
OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2
DetaljerSosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder
Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene
DetaljerGrovfjord favoritt? 4. divisjon. 3. serierunde. Lørdag 5. mai kl 1300 Medkila - Leknes, Medkila kunstgress
Grovfjord favoritt? Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 03.05.2012 Stian Eilertsen scoret i bortekampen mot Stokmarknes i fjor, men det var ikke nok til å ta med poeng hjem. Kan Grovfjord greie det i år?
DetaljerSjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg
Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns
DetaljerStatsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011
Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerNINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerArbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221 DETTE ER LAST CALL FOR VÅR BRANSJE!
1 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 DETTE ER LAST CALL FOR VÅR BRANSJE! Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Jeg er ansatt som flygende
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerHva med de ansatte når troverdigheten svekkes utad? Kommunikasjonsdagen 18. mars, 2009 Gry Rohde Nordhus, Kommunikasjonsdirektør, Siemens AS
Hva med de ansatte når troverdigheten svekkes utad? Kommunikasjonsdagen 18. mars, 2009 Gry Rohde Nordhus, Kommunikasjonsdirektør, Siemens AS Tre saker som har rystet selskapet de siste årene 1. Datterselskapet
DetaljerHan ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.
Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet
DetaljerForsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge
Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord
DetaljerMeningsmåling Holdninger til Forsvaret
Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse
DetaljerLast ned I skjul for fienden - Geirr H. Haarr. Last ned. Last ned e-bok ny norsk I skjul for fienden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned I skjul for fienden - Geirr H. Haarr Last ned Forfatter: Geirr H. Haarr ISBN: 9788281042797 Antall sider: 352 Format: PDF Filstørrelse: 15.49 Mb Da Tyskland gikk til angrep på Norge 9. april 1940
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerHISTORIKK. Siden den tid har MTB-våpenet vært i stadig utvikling, og utgjør i dag kanskje den mest slagkraftige del av vårt sjøforsvar.
t HISTORIKK Det norske MTB-våpen har lange tradisjoner. Verdens første MTB, "RAP", ble bygget i 1873. MTB' enes hovedprinsipp; å utnytte skjærgården til egen fordel, er imidlertid enda eldre. Allerede
DetaljerTeam Hurra til lagfinalen!
Team Hurra til lagfinalen! Ann Karin Fuglestad, Frank Svindal, Øystein Jensen, Geir Brekka, Nils Ravnaas, Jon S Hansen For 10 år siden møtte Team Hurra Haugesund i 6 runde. Det var hjemmekamp og ingen
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerNEWS. 6. juli 2006. Det var ikke gjort forsøk på å inngå en nedstengningsavtale (Rammeforskiftens 31).
6. juli 2006 Informasjon om konflitknivået i Saipem Heisan Gudmund, og også Bondi for den skyld. Heisan også til dere på cc-listen, spesielt dere tillitsvalgte ute i havet som sliter med en motvillig ledelse
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerKystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi?
Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi? Flaggkommandør Hans Chr. Helseth Deputy Director Operations International Military Staff HQ NATO, Brussel Spørsmålsavklaring Har Marinen har utviklet
DetaljerOppstarten og den første tiden
Oppstarten og den første tiden Sverre L. Sivertsen Siden Lukeenga Aerodrom fyller 20 år i år kan det være interessant å se tilbake på hva som forgikk i oppstarten og i den første tiden. Med støtte i hukommelse,
DetaljerWWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge
auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten
DetaljerPANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA
MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier
DetaljerKapittel 12 Sammenheng i tekst
Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller
DetaljerAvisleken. Bli-kjent fingerbingo. Streken
LEKER Contents Avisleken... 2 Bli-kjent fingerbingo... 2 Streken... 2 Regnbuefarger... 3 Fyrstikker... 3 Treklubbetårn... 4 Avisen... 4 Sortering... 5 Beverdammen... 5 Shere Khan og bålet... 6 Sniking
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerSamarbeid og medbestemmelse April 2016
Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør
DetaljerGod nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til
Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på
DetaljerFangene som forsvant
BJØRN WESTLIE Fangene som forsvant NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen *spartacus Fangene som forsvant. NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen Spartacus forlag AS, 2015 OMSLAG: Øystein Vidnes TILRETTELAGT
DetaljerKristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv
Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med
DetaljerNorske nazister på flukt
Norske nazister på flukt Anne Kristin Furuseth Norske nazister på flukt Jakten på et nytt hjemland i Argentina Anne Kristin Furuseth: Norske nazister på flukt Jakten på et nytt hjemland i Argentina Schibsted
DetaljerFORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.
30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye
DetaljerEN REISE MED HELIKOPTER
EN REISE MED HELIKOPTER HER KAN DU LESE OM HVA SOM FOREGÅR FØR OG UNDER EN HELIKOPTERREISE I lys av helikopterulykken ved Turøy har Norsk olje og gass utarbeidet informasjonsmateriell for å gi helikopterpassasjerer
DetaljerVFKURVE3 Enkel gjennomgang av vannføringskurve-tilpasning
VFKURVE3 Enkel gjennomgang av vannføringskurve-tilpasning Hvordan kombinere målinger og faglig kunnskap for å finne sammenhengen mellom vannstand og vannføring. Motivasjon Ønsker her å foreta en kvikk
DetaljerIDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN
DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerBiblioteket- en arena for trinnvis integrasjon?
Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Spiller biblioteket en rolle med hensyn til å hjelpe innvandrerkvinner til å bli integrert i det norske samfunnet?? Hva er denne rollen? Hvordan tar innvandrerkvinner
DetaljerSigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig?
Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? (Vårt Land 6. Desember 2014) I en tale i FN nylig uttalte president (og Nobelprisvinner) Barack Obama at verden i dag står overfor tre store farer: Ebola, Russland
DetaljerMONTERINGSANVISNING TERMLIFT
MONTERINGSANVISNING TERMLIFT MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne motoren pakken på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerArbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart
Fra: Morten Lunde [mailto:mo-lun2@online.no] Sendt: 5. desember 2012 11:06 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 Høringssvar -
DetaljerRusslands president Vladimir Putin.
Russlands president Vladimir Putin. Russlands redningsmann Vidarforlaget 2016 Deyr fé, deyja frændr, deyr sjalfr it sama, ek veit einn, at aldrei deyr: dómr um dauðan hvern. Å tegne et bilde av en leder
DetaljerKapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41
Osloklassens historie.book Page 5 Tuesday, May 15, 2007 9:35 AM Innhold Kapittel 1 Innledning........................................ 11 Kapittel 2 Marinen etter krigen............................... 21
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerLast ned Med lik i lasten - Halvor Fjermeros. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Med lik i lasten Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Med lik i lasten - Halvor Fjermeros Last ned Forfatter: Halvor Fjermeros ISBN: 9788230401033 Antall sider: 318 Format: PDF Filstørrelse: 21.12 Mb Med lik i lasten: Operasjon Asfalt - de sovjetiske
DetaljerKlargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold...
Østfold 20.10.2012 Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert PÅ VEI BORT? 'Kantringen' det ble varslet om tirsdag denne uka, viste seg å være kontrollert. Det jobbes med å sveise på nye plater
Detaljer«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»
044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det
DetaljerBakepulvermengde i kake
Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
DetaljerVerdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt
sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er
DetaljerFoto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving
DetaljerRapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret
Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Bergen 19. januar 2015 Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Ved daglig leder Egil Sunde Lørdag 9. januar kom uværet «Nina» på besøk i kystkultursenteret.
DetaljerVedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.
Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en
DetaljerFORFATTERENS NOTAT Hendelsene det blir fortalt om i denne boken er ikke virkelige, selv om de kunne ha vært det, noe virkeligheten selv har vist. Enhver likhet med virkelige hendelser og personer er derfor
DetaljerIFS og Skolesenterets akademisering
IFS og Skolesenterets akademisering Status og veien videre Rolf Tamnes Direktør r IFS OMS 25. februar 2008 Disposisjon Akademisering IFS Samspillet IFS - FSS Forsvarets skolesenter Sjef FSS Stab Forsvarets
DetaljerSKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011
SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 Dato: 2011-04-27 Rapport skrevet av: Krister Kristensen, Kilder: Albert Lunde, Lensmannen i Skjåk værstasjon Fonnbu Værstasjon Kvitenova, Statens vegvesen
DetaljerMotivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest
Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske
DetaljerSykkel-Færderen. (Færderen-rittet)
Sykkel-Færderen (Færderen-rittet) INNLEDNING Jeg pleier hver høst å ta en lengre sykkeltur. I år hadde jeg planlagt og kjøpt fergebilletter til en 5-døgnstur i Danmark og Tyskland. Men da svigermor ble
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon
Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet
DetaljerLønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.
Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme
DetaljerArbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart
Fra: solveig ryeng [mailto:solveigryeng@hotmail.com] Sendt: 3. desember 2012 11:26 Til: Postmottak AD Emne: Ad Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Arbeidsdepartementet Sendt pr.
DetaljerTestrapport for Sir Jerky Leap
Jasmine Garry (s135600) Line Sørensen (s135590) Fredrik Hoem Grelland (s135595) Tor Anders Gustavsen (s127668) 1 1. Forord Dette dokumentet inneholder informasjon og redegjøring av tester foretatt i forbindelse
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
DetaljerALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge
ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal
DetaljerGenerelt. Viktige egenskaper hos en god dropper. Individuell teknikk og taktikk
Dropper Trener II Generelt Dropper er ishockey sine faste situasjoner Liten, men viktig del av spillet, ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå Laget som vinner flest dropper vinner ofte kampen (?)
DetaljerBRUKERVEILEDNING PROSTEMODUL FOR PROST OG PROSTESEKRETÆR OPPSETT AV PROSTIET
1 BRUKERVEILEDNING PROSTEMODUL Oppdatert 2. mai 2011 Innledning Denne veiledningen er laget til hjelp for prost/prostesekretær og evt. superbruker i prostiet. Les først veiledningen som er laget for prestene,
Detaljer40 Liter vedsekk? 20 liter er luft
Side 1 av 5 40 Liter vedsekk? 20 liter er luft Trodde du en 40-liters vedsekk inneholdt 40 liter ved? Tro om igjen: Noen sekker har kun 20 liter med ved - og 20 liter luft. Av Jørn E. Kaalstad Sekkene
DetaljerDYREHOLD I BOLIGSELSKAP
DYREHOLD I BOLIGSELSKAP Det hevdes til tider at det ikke lenger er mulig å ha forbud mot dyrehold i boligselskap. Dette er ikke riktig, men det er nok ikke til å legge skjul på at å håndheve et slikt forbud
DetaljerThe agency for brain development
The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.
DetaljerHistorie tre tekster til ettertanke
Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det
DetaljerTestrapport. Studentevalueringssystem
Testrapport Studentevalueringssystem 1 Forord 1.2 Forord Dette prosjektet er et hovedprosjekt i data ved Høgskolen i Oslo, avdeling for ingeniørutdanning, og gjennomføres i samarbeid med Ingeniøravdeling
Detaljer