ØHRV-nytt Nr 2/2008 årgang 9 Redaksjonen avsluttet søndag 1 juni. Ansvarlige redaktører: Tlf: Tlf:

Transkript

1 ØHRV-nytt Nr 2/2008 årgang 9 Redaksjonen avsluttet søndag 1 juni Ansvarlige redaktører: Trond I. Østgaard Per Lillehagen Tlf: Tlf: E-post: trond.ostgaard@bi.no E-post: p-lill@online.no Peder Søbergsgate 26A Treskeveien 22 A 3045 Drammen 0681 Oslo Denne utgaven av ØHRV-nytt gjøres tilgjengelig i fargeversjon på klubbens hjemmeside på internett: (passord: medlem) Innhold: Side Side Årsmøte Hurtigruten innfører drivstofftillegg 11 2 x boknytt 2 Resultat første kvartal 12 Fram møtte Andrea 3 Historikk om tidligere Hurtigruteskip 12 Nordnorge og Fram møttes 4 Hurtigruten berget fem fiskere 13 Ny billedmappe 4 Medlemsavgiften har forfalt 13 Kjetting på ankeret 4 Reisebrev fra Middelhavet 13 Trosse i propellen 4 Tidligere utgaver av Espolin-bøkene 15 Evakuert til Hurtigruten 5 Godt sagt år med 26 Hurtigruteskip 5 Koselig avstikker 15 Carribean Mercy 6 Min favorittutflukt 15 Iskaldt om museet 6 D/S Børøysund 100 år 16 Ville ikke investert så mye uten 7 Damer med egen Hurtigrutevinkebalkong 18 Vil fusjonere med HR-museet 7 Vinner av forrige kjentmannsprøve 18 Lofoten som museumsskip 7 Nye medlemmer 18 Jazzcruise 8 Viktige datoer 19 To unike spesialcruise med Fram 8 Lesernes egne bilder 19 Store endringer i rederiet 9 Kjentmannsprøven sommernøttene 20 Selger ett av 1990-tallsskipene 9 Reduserer Antarktis-akiviteten 10 Hurtigruten en klimabombe 10 FORSIDEN: M/S Nordlys i Trollfjorden BAKSIDEN: Sommerstemning i Brønnøysund Bildene i bladet: Bildene i bladet er tatt av Redaksjonen dersom annet ikke er oppgitt. 1

2 REDAKSJONENS FORORD Trondheim-Kristiansund: Kr 438,- pr. person, inkluderer: Reise, 1 x lunsj, ikke lugar Trondheim-Molde: kr 845,- pr. person, inkluderer: Reise, 1 x lunsj og 1 x middag, ikke lugar Trondheim - Ålesund: kr 881,- pr person, inkluderer: Reise, 1 x lunsj og 1 x middag, ikke lugar Kjære medlemmer, samarbeidspartnere, ansatte i og på Hurtigruten, Hurtigruteentusiaster og venner av Hurtigruten - vellkommen til årets sommerutgave av ØHRV-nytt! Som Hurtigruteentusiaster er vi opptatt av Hurtigruten - i hverdag og fest. Det er, som kjent, flest hverdager. Å føle Hurtigruten på pulsen er høyst meningsfullt for sånne som oss. Hverdagslig småplukk så vel som store nyheter - begge deler er viktig. Hurtigruten med sine 115 sammenhengende år i kystens tjeneste siden 1893 er stadig i medias fokus, enten det er store eller små saker. Kultur og historie er bare to av merkelappene som beskriver Hurtigruten. Samferdsel, reiseliv og fremtid er andre. Dette prøver vi å fange opp noe av og videreformidle i denne medlemspublikasjonen. Tips oss gjerne, det er grenser for hvor mange medier vi klarer å følge opp. NB! Uspesifisert lugar, som tildeles ved ombordstigning. Det er ikke anledning til å forhåndsbestille en bestemt lugar eller type lugar. Bestilling til nevnte priser oppnås kun gjennom bestilling via klubben, ikke til rederiet. Klubben sender samlet bestilling til rederiet kort tid etter påmeldingfristen. Nevnte priser kan ikke påregnes etter påmeldingfristen. Det presiseres for ordens skyld at klubben ikke har noen fortjeneste eller annen fordel av å stå for denne formidlingen, dette er kun en tjeneste vi ønsker å tilby for fortsatt å kunne invitere våre medlemmer på årsmøtetur til gode priser. Dersom du ønsker å bestille en bestemt type lugar, må du bestille via rederiet til ordinære priser. Påmeldingsfrist: 1. september Bestillingsskjema følger vedlagt til alle medlemmer. ÅRSMØTE 2008 Årets årsmøte går som varslet i forrige utgave (påskeutgaven) med: M/S Nordkapp lørdag 4. oktober på sør fra Trondheim til Bergen 2 x BOKNYTT Det finnes en del litteratur om Hurtigruten, men nye utgivelser er ikke dagligdags. Nå er det imidlertid to nydelige, ferske utgivelser i handelen. På hver sin måte er begge helt nødvendige i en hver hurtigruteentusiasts boksamling. Løp og kjøp, hvis du ikke allerede har anskaffet dem. På årsmøtet sist høst var forfatter Berit K Liland, selv ØHRV-medlem, med fra Bergen til Oslo med M/S Trollfjord og presenterte sin flotte nye og da helt ferske bok, som mange kjøpte umiddelbart ombord. M/S Nordkapp på Vestfjorden Vi har reservert ca 50 lugarer, og prisene blir denne gangen slik: Trondheim Bergen i dobbellugar: inkl. 1 x frokost, 2 x lunsj og 1 x middag (altså full pensjon) kr 1.735,- pr person Trondheim Bergen i singellugar: inkl. 1 x frokost, 2 x lunsj og 1 x middag (altså full pensjon) kr 1.845,- pr person I forrige utgave (nr 1/2008) kunne vi endelig slippe nyheten om at vårt æresmedlem Pål Espolin Johnson kommer med en ny bok. Den nye har fått tittelen Hurtigruta, og kom i handelen i begynnelsen av april. Boken er en videreføring av hans to tidligere verker ( gammel- og nytestamentet som de også kalles i våre entusiastkretser), og er oppdatert så vel tekstsom billedmessig. Cappelen Damm forlag, pris kr 298,-. Sjekk vår forrige utgave (nr 1/2008) for forfatterens egen utdypning, du finner den på nettadressen: Som varmt hvetebrød Berit K Liland forteller at førsteopplaget av den norske utgaven av hennes bok ble utsolgt på forholdsvis kort tid, men at de dessverre ikke hadde nok bøker til julesalget. Ny og oppdatert versjon (ajourført til januar 2008) er ventet på 2

3 markedet nå i juni. Den tyske utgaven vil trolig få et nytt opptrykk i løpet av sommeren, og den engelsks versjonen har også kommet ut. Hurtigruten har kjøpt inn flere hundre bøker til sine ansatte og kunder, hun har vært på TV og radio i forbindelse med boken, og det forberedes et TVinnslag som skal taes fra en av båtene, meningen er at innslaget skal sendes på "Norge Rundt". Liland forteller videre at Tromsø turistkontor kommer til å kreve at nye guider i Tromsø skal ha hennes bok som obligatorisk pensum for å kunne arbeide som guide for dem. Videre er hun i kontakt med Innovasjon Norges utekontorer i New York og London, og enkelte av Hurtigrutens utekontorer. Kontakten er i første omgang rettet mot det engelske, tyske (og andre EU-land) og amerikanske markedet. Den komplette tittelen på Lilands bok er Verdens vakreste sjøreise, Hurtigruten, 11-dagers reisebeskrivelse, natur kultur historie sagn. Det sier egentlig det meste. Og alt er godt dekket. Boken er en eventyrlig samling av fakta om seilasen med Hurtigruten og omgivelsene langs leia. Hovedstrukturen følger den samme som den utmerkede turhåndboken som rederiet selv gir til sine rundreisepassasjerer og som for øvrig selges i butikken om bord, men er langt langt (og lenger enn langt ) mer innholdsrik. Bokens store omfang og detaljrikdom gjør at den er og blir et oppslagsverk. Alle vil lære mye nytt av denne boken, også erfarne reisende på kysten. Selv kystens eget vandrende oppslagsverk, vårt æresmedlem Jan Arild Hagen i Ålesund, (Jan Ærild) som vet alt som er verd å vite om Hurtigruten, og mer til, kan umulig ha oversikt over alt det denne boken presenterer. Selv ikke han. Fra dag til dag følges seilasen på nord og sør. Særlig er det detaljer om de steder man passerer og anløper som imponerer. Gode bilder og illustrasjoner fra nåtid og fortid, forslag til turvandringer på land, fakta om kommuner og fylker, gamle sagn, årlige begivenheter/- arrangementer, severdigheter etc. For hver kommune (og dem er det mange av langs leia) presenteres eksempelvis en faktaboks som viser og forteller om betydningen av kommunevåpenet og kommunenavnet, hva kommunesenteret heter, areal, innbyggertall, befolkningstetthet, arealfordeling, næringsliv og steder å vende tilbake til/for, samt kommunens hjemmesideadresse og kartposisjon (GPS). Underveis er det kartutsnitt hvor leia er markert, og bakerst er det en egen kart-del med leia og de største byene. Det er også noen sider om sjømerker, vindstyrker og fakta om hurtigruteflåten. Mange vil nok savne bilder av flåtens skip, men det kommer forhåpentligvis i senere utgaver (selv en så god bok som dette må jo ha et forbedringspotensial ). Seilasen er markert med viktige ting å se med angivelse av seilingstid fra forrige havn og GPSposisjon. Ved utformingen av boken er det tenkt brukervennlighet. Boken bør brukes aktivt til planlegging av reisen, men viktigere den bør være med på tur og brukes aktivt underveis. Derfor er den laget i bløt utgave uten stive permer, noe som gjør den reisevennlig og robust mot påkjenninger i aktiv bruk underveis, og den er gitt et omslag som er i et kraftig plastaktig materiale. Faner på omslaget foran og bak utgjør to effektive bokmerker. En så omfattende bok blir nødvendigvis omfangsrik. Størrelsesmessig er den vesentlig større enn rederiets egen reisehåndbok, både i høyde og lengde, samt ikke minst i antall sider (bredde). Boken er rett og slett en kraftig plugg som ruver i så vel bokhyllen som bagasjen. Allikevel bør du ha den med på neste tur. Det fortjener den og du. Det er Berit K Liland og hennes lille familieforlag som står bak utgivelsen, som hun har brukt over fire år på å fullføre. Pris kr 398,-. Utfyller hverandre De to nye bøkene er helt forskjellige. Mens Æres- Påls bok utmerker seg i skildringen av livet, skipene og menneskene på og omkring Hurtigruten, er Lilands bok et fantastisk oppslagsverk om fakta langs leia en hurtigrutens svar på NAFs hederkronede veibok for bilister. Helt uunværlig for alle som vil vite mer om det man passerer langs leia. FRAM MØTTE ANDREA I forrige utgave bragte vi et bilde fra nettkameraet til M/S Fram (via Bergens Tidende ( som tydelig viste at M/S Andrea (det tidligere hurtigruteskipet M/S Harald Jarl) lå ved kai rett forut. Vi ba om lesernes hjelp til å finne ut hvor bildet var tatt. Her er bildet igjen til glede for nye lesere: Foto: Bergens Tidenes webkamera ( Mangeårig medlem Steinar Sæterdal var lynraskt på tråden og kunne fortelle at bildet var tatt i Ushuaia i Argentina. Samme melding kom også fra Stig Pettersen, lagerforvalter på M/S Nordlys, som kunne fortelle at han faktisk var ombord i M/S Fram da bildet ble tatt. Han forteller: En av de andre gangene vi lå sammen med Andrea, var vi et gjeng fra Fram ombord på omvisning. Vi er noen stykker som har jobbet tidligere ombord på Harald Jarl, så det var koselig og litt nostalgisk og være ombord igjen. Men ho har blitt ganske fin innvendig. Ushuaia regnes som verdens sørligste by. 3

4 NORDNORGE OG FRAM MØTTES I serien om Hurtigruteskip som møtes på uvanlige steder, har vi en observasjon også denne gang. Her er det kameraet på M/S Nordnorge som onsdag 30. april i år fanget opp M/S Fram rett forut ved samme kai. Stedet er Rønne på Bornholm. Førstestyrmann Håvard Hansen på Nordstjernen sier til VOL at problemet oppsto da de skulle dra inn ankeret ved avgang klokka Vi fikk en gammel, rusten kjetting på ankeret. Vi har tatt opp hele kjettingen og har den på dekk. Jeg kan tenke meg at det var meter kjetting, sier Hansen. Hansen forklarer at de gamle båtene har ankeret ofte i bruk, og at dette ikke var noen veldig ekstraordinær situasjon. -Hvis det er mye strøm så brukes ankeret for å legge til kai. I mangel av baugpropeller slipper vi anker like før vi legger til, og bruker det til å trekke oss fra kai når vi går. M/S Nordstjernen ved Sortland, Foto: vol.no foto: (Bergens Tidende) NY BILDEMAPPE LANGS LEIA PÅ HJEMMESIDEN Etter et godt forslag fra vårt nye styremedlem Wilma ter Haar er det opprettet en egen mappe på klubbens hjemmeside med navnet Langs leia. Mappene i galleriet er naturlig nok i all hovedsak sortert på de ulike skipene i hurtigruteflåten samt årsmøtene, men her i den nye kan du leggge ut bilder fra turer ombord eller på land langs leia med ting som ikke nødvendigvis primært er relatert til ett bestemt hurtigruteskip eller årsmøte. Kanskje har du knipset en nydelig solnedgang, spennende dyreliv, en ny atraksjon el.l. som du ønsker å dele med andre hurtigruteentusiaster? TROSSE I PROPELLEN Reiseleder Wilma ter Haar på M/S Lofoten, (som også er styremedlem i ØHRV) forteller: Vi hadde litt action da vi var i Vardø nå sist (4. april). Det var litt før avgangen at en passasjer kom til meg og spurte om vi var klar over at en trosse hadde surret seg i propellen vår. Det visste jeg ikke, men jeg varslet overstyrmannen med det samme. Heldigvis var det en redningsskøyte i Vardø som hadde en dykker som kunne rykke ut med en gang. Dykkeren fikk løs trossen og vi kunne dra fra Vardø bare tre kvarter forsinket. Passasjeren fikk selvfølgelig en liten gave fra skipet som takk. Gå inn på klubbens hjemmeside og se under Galleri i høyre marg, så finner du den! ( Redaksjonen for dette bladet bruker dessuten Galleriet som en av flere kilder til bilder i spaltene og på for-/baksidene. Klubbens egen IT-direktør, Haakon Hille Hustad i Oslo, var imponerende rask da forslaget dukket opp. Det gikk kun et par minutter fra han mottok mailen med forslaget til mappen var klar på nettet! KJETTING PÅ ANKERET Trosse i propellen på M/S Lofoten Foto: Wilma ter Haar Vesterålen Online ( fortalte 3. april i år at sørgående hurtigrute Nordstjernen under avgang fra Sortland ved 1300-tida fikk problemer med å få opp ankeret, og ble forheftet 20 minutters tid med en gammel, rusten kjetting. 4

5 EVAKUERT TIL HURTIGRUTEN Vårt æresmedlem, også kjent fra TV Norge som Hurtigrutemannen, i Ålesund, Jan Arild Hagen, bor like i nærheten av det tragiske raset som gikk i Ålesund i våres og raserte en hel boligblokk. Tilfeldigvis var han på tur med Hurtigruten da ulykken inntraff, men han kunne ikke dra hjem til egen bolig da turen var over, så han ble om bord på forlenget tur noen dager til, før han ble innlosjert på hotell i hjem-byen. 30 ÅR MED 26 HURTIGRUTESKIP Del 6: Cruiseskipene, av Mats Lonnedal Risberg TFDS sine to nye skip i det nye årtusendet ligner ikke på noe annet som har seilt i Hurtigruten før. Utseendemessig følger de sin tids cruiseskipsmote med fabrikkskorstener og koøyer, ikke bare i skroget men også i overbygget. Baugen er like lav som på nittitallsskipene og kommandobroen fremdeles på sjette dekk, skjønt av eller annen grunn har man omnummerert dekkene i forhold til nittitallsskipene og kaller restaurantdekk for femte, brodekk syvende og utsiktssalongen åttende og niende dekk. Sistnevnte er nemlig i to dekk, men åpen mellom de to dekkene helt foran. Opplegget med en lang gang på styrbords side av restaurantdekk er borte. Heisene er i to glassrør og inngangsdekk steinlagt. Personlig har jeg ikke sansen for dem. De er forferdelig rotete og allerede temmelig nedslitt. De er de eneste skip, som jeg har reist med, hvis byggeskilt lyver om hvor de er bygget. De er nemlig bygget i Landskrona i Skåne men skiltet påstår Rissa i Fosen. Det er bare det at skrog, overbygg og sågar skorsten ble bygget i Landskrona, og så ble skipene slept til Rissa, med maskin og det hele, fordi kommandobroen ikke var utrustet og innredet enda, for å innredes. Fordi om Fosen verft eide verftet i Landskrona og trengte statsstøtte til norskbygde skip, går det ikke an å hevde at de derved ble bygget i Rissa. Det første ble levert i 2002 og ble døpt TROLLFJORD. Med henne reiste jeg det året fra Trondheim til Rørvik på hennes jomfrutur, fra Brønnøysund til Steinkjer i 2004 og på tjenestereise fra Svolvær til Trondheim i Etter at hun ble HRG-skip reiste jeg med henne fra Rørvik til Bergen og på ØHRV sin årsmøtesreise Bergen Oslo i Søsterskipet, som er helt likt, ble levert i 2003 og fikk, som fjerde Hurtigruteskip, navnet MIDNATSOL. Leveranseåret reiste jeg med henne fra Bergen til Trondheim og etter at hun ble HRGskip fra Rørvik til Trondheim i De to skipene er visstnok svært dyre i drift. Det siste Hurtigruteskip som OVDS lot bygge men aldri rakk å få levert før sammenslåingen til HRG er FRAM. Hun ble bygget i Trieste, Italia for Grønlandscruise, som OVDS begynte med i nittiårene, etter at de kjøpte det gamle grønlandske kystskipet DISKO. Høsten 2006 ble hun markedsført som også å være et Hurtigruteskip og man planla muligens å la henne seile i Hurtigruten om vinteren. Istedenfor ble det bestemt å la NORDKAPP seile i Hurtigruten hele året og la FRAM gå på Antarktis om vinteren. Utseendemessig er hun ikke vakker men sikkert formålstjenlig, med ekstremt høy baug i forhold til et rimelig lavt overbygg. Baugen er like høy som på FINNMARKEN mens overbygget ikke er høyere enn på nittitallsskipene. Kapasitetsmessig er hun mindre enn disse men i dimensjoner et mellomting mellom dem og de tre fra totusentallet. Interiøret minner meget om nittitallsskipene sine, men hun er det absolutt eneste Hurtigruteskip som jeg har vært ombord i som kun har (innvendige) trapper midtskips, og derved har hun også heiser kun midtskips (de ni siste skipene før henne har heiser både rimelig langt forover og like foran spisesalen i akteren). Landgangen er også midtskips i tillegg er der en tenderbåtluke på annet dekk, styrbords side midtskips. Gangen på restaurantdekks styrbordsside er derved også kortere og ender ved trappene og heisene. Hun har også en buffet på babords side og en trivelig resepsjon med sitteplasser på styrbords side (og en helt forferdelig kitschy peisild på storbildskjerm!!). Der er ikke bar på fjerde dekk, kun i utsiktssalongen på syvende. Generelt er interiøret veldig trivelig men håndverksmessig elendig utført det ble nesten slitt ut på jomfruturen allerede. Leveranseturen ble solgts som den fjerde FRAMferd i fire deler; Venezia Barcelona, Barcelona Rouen, Rouen Oslo og Oslo Reykjavík. Den første av dem ble dog kansellert p.g.a. forsinket leveranse. Jeg ble med på den siste av de delene, deretter på turen fra Reykjavík til Øst- og Syd-Grønland og til slutt på det årets første tur i nordvest til Uummanaq. Sammen ble det min lengste reise med Hurtigruten ; 25 netter (men ikke min lengste skipsreise, som var Melbourne Tilbury gjennom Panamakanalen i 38 døgn). Første anløp etter Oslo var Bergen, så Lerwick, Tórshavn, Heimaey og Reykjavík, der hun lå i to dager. Et bredt isbelte gjorde det umulig å anløpe Øst- Grønland, og også Uunartoq måtte sløyfes. Istedenfor ble det ekstraanløp av Hvalsey, hvor det siste beviselige vikingbryllupet på Syd-Grønland fant sted, så ekstraanløp av Narsaq før de planlagte anløpene av Brattahlid (hvor Eirikur Raudur bosatte seg), Julianehåb, Ivigtut og Godthåb. Evighedsfjorden fikk besøk utenom ruten og så endte den turen i Søndre Strømfjord lenger enn Sognefjorden. Diskobuktturene går til Holsteinsborg, Godhavn, Uummanaq, Ukkusissat, isbreen Epiq Serma, Jakobshavn, Evighedsfjorden og tilbake til Søndre Strømfjord. I slutten av sommeren blir de til toukersturer helt opp til Thule turen fra Reykjavík til Søndre Strømfjord vil helt sløyfe Øst-Grønland men anløpe Nord-Ísland og Narsaq. Til slutt har jeg på tampen lyst til å nevne enda tre båter som jeg har reist med på Hurtigrutebillett. Da ODS ble Hurtigruteselskap i 1936 (del 3) fikk også Narvik ukentlige Hurtigruteanløp. Det opphørte imidlertid, men frem til og med 1984 kunne man løse Hurtigrutebillett til og fra Lødingen og Narvik, ved å bruke ODS sin lokalbåt mellom Svolvær og Narvik. 5

6 Første gang jeg gjorde det var i romjulen 1980 da jeg tok Salten D / S (Bodø, gul skorsten med sort topp) sin SALTEN fra Svolvær til Narvik som en del av en reise Vadsø Narvik, og tilbake på nyåret 1981 (med POLARLYS Vadsø Svolvær og tilbake, del 2). SALTEN hadde ODS måttet leie inn fordi at ordinære lokalbåt akkurat hadde hatt en brann ombord. Sommeren 1981 tok jeg den ordinære lokalbåten, ODS sin SKOGØY, en vakker liten lokalbåt, bygget i 1954, fra Narvik til Svolvær og tilbake, som deler av reiser Narvik Bergen (POLARLYS Svolvær Bergen) og tilbake (RAGNVALD JARL Bergen Svolvær, del 3), og julen samme år fra Narvik til Svolvær på en Hurtigrutebillett Narvik Svolvær Vadsø Kirkenes (MIDNATSOL Svolvær Vadsø og HÅKON JARL Vadsø Kirkenes, del 1 henholdsvis 2). Siste gang jeg reiste mellom Narvik og Svolvær på Hurtigrutebillett var med westamaranen TRÆNA, innleid fra Helgelandske D / S (Sandnessjøen), i 1984, som en del av en reise Narvik Trondheim (med NARVIK Svolvær Trondheim, del 4). CARIBBEAN MERCY Oppdatering på hva som skjer med tidligere Hurtigruteskip er alltid kjærkomment. Denne gangen har vi en fin sak som vi fant på klubbens hjemmeside med referanse til hvor det heter: Den tidligere hurtigruta, skipet "Polarlys", tjenestegjorde i Karibien og Latin-Amerika fra 1994 til Den 265 fot lange Caribbean Mercy hadde en enhet for øyeoperasjoner og et mannskap på 150. M/S Caribbean Mercy, tidl. M/S Polarlys Foto: Spesifikasjoner Lengde: 80 m Bredde: 12 m Brutto registertonn: Bygget: 1952 Aalborg Verft, Danmark Registrert: Panama Maks antall passasjerer: 87 Lastekapasitet: 688 m3 Hovedmotor: MAK KW Dybde: 5,1 m Klassifikasjonsselskap: Det Norske Veritas M/S Caribbean Mercy ble tatt ut av tjeneste og solgt høsten 2006 etter 12 års tjeneste i Mercy Ships. I løpet av disse årene besøkte Caribbean Mercy 137 havner. Verdig avskjed med norskekysten Som Hurtigruteskipet M/S Polarlys ble hun i 1993 erstattet av (den gang nye) M/S Kong Harald etter 41 års tjeneste på norskekysten. Hennes siste rundtur i Hurtigruten inkluderte sågar selveste 100-årsdagen for Hurtigruten, 2. juli Tilfeldigvis, men akk så symbolsk, var hun på jubileumsdagen på sør i Vesterålen og Lofoten, deriblant i Stokmarknes hvor Hurtigruteeventyret i sin tid ble virkeliggjort av kaptein Richard With. ISKALDT OM MUSEET FRA REGJERINGEN Vesterålen Online (vol.no) meldte 6. mars at både statsministerens kontor og kulturdepartementet har gitt museumsforkjemperne i Vesterålen tommelen ned i deres kamp for Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. Nå sparker også samferdselsministeren mot nord. Stortingsrepresentant Jan Sahl (Krf) leverte for en ukes tid siden et spørsmål til samferdselsminister Liv Signe Navarsete om Hurtigrutemuseet i Vesterålen. - Vi mener det kun er et spleiselag der staten er med, som kan redde Finnmarken og Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. KrF mener videre at Samferdselsministeren må ta styringen i denne saken og fremforhandle et frinansieringsforslag som innebærer et spleiselag mellom staten, fylket, kommunen og rederiet. - Vil samferdselsministeren ta nye initiativ for å berge Hurtigrutemuseet? var spørsmålet fra Jan Sahl. I dag kom svaret fra samferdselsministeren, og det hun skriver er ikke oppløftende for museumsentusiastene: -Prinsippet om lokal finansiering vil være sentral i den videre oppfølgingen av saken. Bakgrunnen for dette er at det var en klar forutsetning for det statlige tilskuddet til å sette skipet på land at resten skulle finansieres lokalt, åpner hun. - Som anført fra Samferdselsdepartementets medlemmer i utvalget som så på hvor og hvordan ta vare på hurtigrutens historie og MS Finnmarken, er det i ettertid gjort så lite for å følge opp dette fra lokalt hold, at det kan stilles spørsmål om kommune og stiftelse visste, eller burde ha visst at de ikke kunne klare å innfri disse betingelsene da de mottok den statlige støtten til å sette MS Finnmarken på land, er den ramsalte konklusjonen til Liv Signe Navarsete. Samferdselsministeren mener det vil gi uheldige signaler dersom staten nå gir en statlig støtte til Hurtigrutemuseet. Det er normalt når staten gir støtte til kulturbygg, at det forutsettes en betydelig lokal og regional delfinansiering. Likevel er det en stor kø av prosjekter som står på vent. Jeg mener derfor at det uansett hvilken løsning som eventuelt velges for ta vare på Gamle Finnmarken og formidle Hurtigrutens historie, må det legges til grunn en betydelig lokal og regional finansiering, skriver hun. Navarsete utelukker ikke at investeringsutgiftene vil kunne overstige mer enn 150 millioner kroner. Videre anslår hun det årlige behovet for driftstilskudd på i størrelsesorden 3,4 til 5,2 millioner kroner. 6

7 - Jeg vil understreke at investeringer i ovennevnte størrelsesorden ikke kan gjennomføres på Samferdselsdepartementets budsjett uten at det går ut over prioriterte samferdselsformål. - Videre initiativ for å ta vare på hurtigrutemuseet er i all hovedsak et lokalt ansvar. På Jan Sahls merknad om at det etter Kristelig folkepartis syn kun er et spleiselag der staten er med som kan redde museet, skriver Navarsete at det under Bondevik II flere ganger ble vurdert å gjøre hurtigrutemuseet til statlig museum, uten at det ble tatt inititativ til spleiselag. millioner kroner i blant annet turistsenteret, hotell, møterom, og utstillingsarealer. -Dette er etter vår mening et betydelig beløp, og denne investeringen hadde ikke blitt gjort hvis ikke det ærverdige hurtigruteskipet hadde fått den plasseringen det har i dag, påpeker han. -I forbindelse med vår reiselivssatsning anser vi det som meget viktig at m/s "Finnmarken " får den plassen det fortjener i vår kystkulturelle historie, og at dette skipet sammen med Hurtigrutemuseet kan være en "spydspiss" også for våre reiselivsbedrifter og for reiselivsdestinasjonen Lofoten og Vesterålen, skriver han. VIL FUSJONERE MED HURTIGRUTEMUSEET Museumsskipet Finmarken på Stokmarknes juli 2007 VILLE IKKE INVESTERT SÅ MYE UTEN "FINNMARKEN" Baard Wedding i Vesterålen turist- og kongressenter opplyser i følge Vesterålen Online ( 12. mars i år at det ilandsatte hurigruteskipet "Finnmarken" har vært sentral i selskapets satsning på Stokmarknes. - Da ideen om landsettingen av "Finnmarken" var lansert i begynnelsen av 90-årene anså vi det som en dyd av nødvendighet at det også måtte etableres en infrastruktur rundt "Finnmarken", hvor det ble tatt utgangspunkt i kulturbasert næringsvirksomhet. "Finnmarken" plassert på land uten en etablert infrastruktur ville ha liten verdi, sier Baard Wedding i Vesterålen Hotel & Kongressenter på Stokmarknes. Uttalelsen kommer i en redegjørelse til Hadsel kommune, etter at det fra statlig hold etterlyses en lokal satsning for Hurtigrutemuseet i Vesterålen. Wedding skriver i sin redegjørelse til kommunen at følgende faser var viktige ved etableringen av det kystkulturelle senteret i Vesterålen: Landsetting av m/s "Finnmarken". Etablering av "infrastruktur" - hotell, kulturhus, museum, etc. Vernebygg til m/s "Finnmarken". -Vi anså det som meget viktig for vår reiselivssatsning, at vi i tillegg til vårt allerede etablerte hotellanlegg kunne være med på å realisere et hotellanlegg basert på kulturbasert næringsliv fundamentert på den kystkulturelle historien, skriver han. Wedding har sammen med sine samarbeidspartnere i forbindelse med ilandsettingen av "Finnmarken" investert over 200 Direktøren for Museum Nord ønsker Hurtigrutemuseet i Vesterålen lagt inn under sin virksomhet. Det er Vesterålen Online som meldte dette 17. april i år. Siden år 2000 har besøkende gjestet Hurtigrutemuseet i Vesterålen. Det gir et snittbesøk per år på Nå vil Museum Nord ha museet lagt inn under sin virksomhet. -Det mener vi er vesentlig for å sikre fremtiden for Hurtigrutemuseet, mener direktøre for Museum Nord, Pål Christensen. I går omtalte VOL besøket på Museum Nord i Da ble det satt rekord med et besøk på Det suverent best besøkte museet av de ni avdelingene Museum Nord består av er Lofotmuseet i Kabelvåg, som i fjor hadde gjester innom. Nummer to på lista var Museet i Bø, som iløpet av fjoråret passerte Ofotmuseet i Narvik i besøksantall. Besøket på Hurtigrutemuseet står med andre ord alene for godt over halvparten av det antallet mennesker som besøker alle de ni avdelingene av Museum Nord om man sammenlikner. Direktør for Museum Nord, Pål Christensen har ingen problemer med å se verdien av det arbeidet som er lagt for å dokumentere verdien av Hurtigrutas betydning. Vi vil veldig gjerne ha Hurtigrutemuseet under paraplyen til Museum Nord. Det er et syn vi har flagget lenge. Jeg tror det er vesentlig for tanken om å få til en god løsning for museet at det kommer inn under Museum Nord, sier Christensen til VOL. Han er rask med å understreke at det selvsagt er spørsmålet om økonomi som gjør at den saken for Museum Nords del slett ikke er uproblematisk. FORESLÅR LOFOTEN SOM MUSEUMSSKIP NRK Nordland meldte 16. april at M/S Lofoten er foreslått som nytt museumsskip. -Gamle "Finnmarken" må fjernes fra Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. Det er umulig å ta vare på skipet. Et glassoverbygg over "Finnmarken" til 100 millioner kroner er umulig å realisere. I stedet bør MS "Lofoten" bli en levende del av Hurtigrutemuseet, mener fylkesstyremedlem i Nordland Sv Bjørn Kjensli til NRK Nordland. 7

8 Kjensli viser til alle de krefter som er brukt på å samle penger til et glassoverbygg over "Finnmarken" etter at skipet ble satt på land av en gruppe hurtigruteentusiaster for ti år siden. Meningen var å hjelpe staten med å ta over drift og vedlikehold av det gamle skipet, som en vesentlig del av Hurtigrutemuseet. Men både samferdselsdepartementet og kulturdepartementet har gjentatte ganger gjort det klart at dette ikke er et statlig ansvar, men derimot et lokalt ansvar. Bjørn Kjensli mener det er urealistisk å få aktører til å gå inn med over 100 millioner kroner til et nødvendig glassoverbygg for å hindre fuktinnslag og rustskader på skipet. Denne ideen har ikke lenger bærekraft, sier Kjensli. Gjør MS "Lofoten" til museum Kjensli som sitter i styret for Nordland Sv mener gamle "Finnmarken" må fjernes fra der den står, settes på sjøen igjen, slepes bort og selges. I stedet vil han ha MS "Lofoten" inn som en levende del av Hurtigrutemuseet. "Lofoten" er fortsatt i drift som hurtigruteskip og er det eneste av de eldste skipene som er bygd i Norge, på gamle Akers Mek Verksted i Oslo. - Ved å ta i bruk MS "Lofoten" som en levende del av Hurtigrutemuseet, framstår museet som et mye mer autentisk museum. Et skip skal være på kjøl og ikke stå på land, sier Kjensli. Bjørn Kjensli sier han har diskutert forslaget sitt med flere, blant andre partifeller i Nordland Sv og at han har fått positive tilbakemeldinger. - Alle jeg har snakket med synes dette er et interessant forslag, men så spørs det jo hva fylkeskommunen og Hurtigrutemuseet selv kommer fram til, sier Bjørn Kjensli til NRK Nordland. Det er ventet at denne saken vil bli heftig diskutert når Nordland fylkestind samles nettopp på Hurtigrutens Hus på Stokmarknes mandag i neste uke. JAZZ- CRUISE Kystopplevelser AS i Bodø inviterer til jazzcruise på MS Finnmarken på strekningen Bodø Bergen oktober, og skriver på sine hjemmesider at hele resien blir spekket med jazz av høy klasse! Når sommeren er på hell og høstmørket og nordlyset så smått begynner å gjøre seg gjeldende, er det tid for den tradisjonsrike Jazz på Hurtigruten. Arrangementet har etablert seg som en helt spesiell og meget verdsatt begivenhet hos både artister og publikum. En reise langs Norges kyst kombinert med et konsertprogram av høy internasjonal standard er noe av det mest ideelle en kan tenke seg. Vi ryster sammen jazzfolk i en herlig mix av veletablerte, kjente musikere og unge fremadstormende talenter. Underveis gir vi også lokale helter en unik anledning til å komme om bord for å jamme med sine forbilder. Med Jazz på Hurtigruten er det slett ikke nødvendig å reise sammen med noen! I et godt jazzmiljø er alle venner fra første stund. Også 2008-utgaven av Jazz på Hurtigruten inneholder noe av det ypperste vi kan framskaffe av musikere. Det er vanskelig å trekke fram enkeltnavn i en slik sammenhang, men vi synes jo det er artig at vi kan presentere en rekke musikere fra norsk og svensk elitedivisjon samtdidig som vi får gleden av år høre stortalentet Bjørn Johan Muri, 18 år og til nå kanskje meste kjent fra Idol Programmet er sydd sammen av ikke ukjente Kjell Karlsen, som også denne gang har fått med seg jazzorakelet Bjørn Stendahl, som vil drysse generøst av sine kunnskaper og lede flere hyggelige quiz-program underveis. Priser: Fra Bergen, Oslo eller Bodø kr 4.700,- Tillegg for enkellugar: 415,-. Ovenstående priser gjelder pr. person i delt uspes. dobbellugar og inkluderer flyreise til Bodø, cruise med MS Finnmarken fra Bodø til Bergen, halvpensjo(frokost+middag) om bord på skipet, alle konserter og foredrag etc. angitt i programmet, evt. flyreise tilbake til utgangspunktet samt alle kjente skatter og avgifter. Drivstofftillegg kr 40,- pr. person pr. døgn kommer i tillegg. Nærmere info og program på TO UNIKE SPESIALCRUISE MED FRAM : ARKTIS TIL ANTARKTIS ELLER ARKTIS TIL NEW YORK Kystopplevelser AS i Bodø (datterselskap av Hurtigruten ASA) tilbyr to unike cruise med M/S Fram til høsten. Du kan bli med på en unik oppdagelsesferd på et 65-dagers langt explorercruise fra Island, gjennom flere verdenshav og hele reisen til pingvinens rike i Antarktis, eller hoppe av i New York. Opplev de vestligste punkt i Europa på Skottland og Irland før kursen går over Atlanteren til nord-amerika. M/S Fram Foto: Kystopplevelser.no Innseilingen til New York er fantastisk med Frihetsgudinnen, Ellis Island og Manhatten skyline. Gjennom tropiske Karibien og den legendariske Panama-kanalen som har stor skipstrafikk. Derfra går kursen til de ubebodde chilenske fjordene før vi når de fantastiske isformasjonene i Antarktis. Mange havner, spennende utflukter og en behagelig stemning om bord i verdens nyeste explorerskip. Ekspedisjonsteamet om bord deler sin kunnskap om destinasjonenes natur og dyreliv underveis. I tillegg får du muligheten til å få landkjenning i Antarktis. 8

9 Kystopplevleser tilbyr denne fantastiske muligheten ferdig pakket med flyreisen inkludert. I 2007 reiste nærmere 200 på dette verdenscruiset. Arktis til Antarktis 65-dagers-cruiset fra Arktis til Antarktis koster fra kr ,- i tre- eller firemanns innvnedig lugar via kr i innvendig tomannslugar, kr ,- i utvendig dobbellugar på dekk 3 til kr ,- i minisuite med begrenset utsikt og opp til kr ,- i beste balkongsuite. Flere lugarkatogorier tilgjengelig, dette er bare eksempler. Prisene er pr person og inkl. følgende: Fly Oslo-Reykjavik, 1 natt på hotell i Reykjavik, 65 dagers cruise med M/S Fram Rekjavik-Ushuaia inkludert helpensjon, fly Ushuaia-Buenos Aires, 1 natt på hotell i Buenos Aires, Fly Buenos Aires- Oslo, transfer flyplasser/hotell/skip, samt alle kjente skatter og avgifter. Island-New York 21-dagers-cruiset fra Island til New York koster tilsvarende fra kr ,- til kr ,- pr person inkl. følgende: Fly Oslo-Reykjavik, 1 natt på hotell i Reykjavik, 21 dagers cruise med M/S Fram Rekjavik-New York inkludert helpensjon, 1 natt i New York, Fly New York-Oslo, transfer flyplasser/hotell/skip, samt alle kjente skatter og avgifter. NB! Transfer fra skip til hotell i New York er ikke inkludert. M/S Fram kaster loss fra Reykjavik 23. september, ankommer New York 14. oktober og ender opp i Ushuaia 28. november. STORE ENDRINGER I REDERIET Ordinær generalforsamlingen i Hurtigruten ASA i mai besluttet en omfattende omstrukturering av selskapet. Nå skal kjernevirksomheten (Hurtigurtedriften) rendyrkes, mens annen viksomhet som bl.a. ferger, hurtigbåter, busser og hoteller selges ut. Utskiftinger gjøres i bedriftsforsamlingen og styret. Selskapet har stor gjeld og virksomheten har gått med over 600 millioner i underskudd bare de tre siste årene, uten at selskapet har klart å snu den dårlige utviklingen. Økende rentekostnader og dårlige resultater på løpende drift er ingen god kombinasjon, verken i forhold til kundene, leverandørene, samarbeidspartnerne, eierne, ansatte eller samfunnet. Hva betyr selskapet, hva er det verd, har det noen fremtid? Gode, men vanskelige spørsmål. Ulike interessegrupper har ulike vurderingen og svar. For befolkningen og næringslivet langs leia betyr rederiets virksomhet svæt mye i hverdagen, for de ansatte betyr det arbeidsplasser og personlig fremtid, for Norge som nasjon er det vårt fremste internasjonale merkevare. Viktig, men ikke uten videre så lett å sette tall på. Et annet uttrykk for troen på selskapet og dets fremtid er aksjekursen (prisen på en aksje i selskapet). Den viser hva potensielle kjøpere er villige til å betale for selskapet. Selskapet er børsnotert, og hvem som helst kan kjøpe aksjer. På dagens kursnivå kan du faktisk kjøpe hele selskapet for under en milliard kroner. Da får du hele flåten av Hurtigruteskip, alle ferger, hurtigbåter og busser, flere hoteller og eiendommer samt Norges mest kjente merkevare, Hurtigruten alt til det som i dag trolig ville være kostnaden for å bygge ett nytt moderne hurtigruteskip Bedrøvelig, men må samtidig bety at det er muligheter hvis selskapet forvaltes bedre enn nå. Planen for endringer i selskapet har stort sett blitt godt mottatt og støttes av de store eierne, selv om mange påpeker at dette bare er første skritt. Til avisen Nordlys i Tromsø ( uttaler for eksempel administrerende direktør Bjørn Kristiansen i Sparebanken Nord-Norge Securities, som følger Hurtigruten som investor, at han mener Hurtigruten fortsatt står overfor store utfordringer for å få basisdriften til å gå i pluss. Det hjelper ikke å selge den virksomheten som går sånn rimelig greit og putte pengene inn i en virksomhet som ikke går bra, sier Kristiansen med henvisning til et salg av busselskapene, som i motsetning til kjernevirksomheten har levert brukbare resultater i det siste. Snu trenden De er like fullt avhengig av å snu trenden i Hurtigruten og begynne å tjene penger, er Kristiansens analyse. Kollektivtransporten til Hurtigruten står årlig for en tredjedel av omsetninga i Hurtigrutenkonsernet. Kristiansen påpeker at avkastningskravet i det som blir igjen i Hurtigruten ikke blir noe mindre selv om gjelda reduseres ved et salg. Pusterom De kjøper seg pusterom fra bankene. Men skrekken for aksjonærene nå er at man selger i et marked hvor man kanskje ikke får noe fantastisk pris, for så å bruke opp pengene for å dekke nye underskudd i Hurtigruten. De må bevise at de pengene som frigjøres blir godt forvaltet. Jobben er ikke gjort. Men de får et nytt fundament til å få gjort jobben, sier Kristiansen. Han synes Olav Fjell begrunnet avgjørelsen om salg på en god måte. Det er tydelig at Hurtigruten har tatt et strategisk valg som antakeligvis ville vært riktig å gjøre selv om selskapet hadde gått godt, fordi Fjell ikke ser noen synergier mellom kjernevirksomheten og kollektivtransporten. SELGER ETT AV TALLSSKIPENE Hurtigruten ASA har besluttet å selge ett av tallsskipene, dvs. ett av de seks skipene i serien fra og med M/S Kong Harald (1993) til og med M/S Nordnorge (1997). Tidligere er både M/S Richard With (1993) og M/S Nordlys (1994) solgt ut og leiet tilbake på lange kontrakter. Dette er en normal finansieringsmetode for så dyre driftsmidler, som er viktig for 9

10 selskapet og dets eiere (aksjonærene), men ikke umiddelbart like merkbar for kundene. Denne gangen er imidlertid planen å selge ett skip uten å leie det tilbake, altså en reduskjon av flåten med ett skip. Dermed går det mot slutten i Hurtigrutetjenesten for enten M/S Kong Harald (1993), M/S Nordkapp (1996), M/S Polarlys (1996) eller M/S Nornorge (1997). Hvis noen vil kjøpe. I skrivende stund er det ikke kjent hvilket skip som legges ut for salg. REDUSERER ANTARKTIS- AKTIVITETEN Hurtigruten ASA har besluttet å kansellere Antarktis-seilingene med M/S Nordnorge fra høsten Skipet går dermed tilbake i helårsseiling i normal Hurtigrutefart, mens M/S Fram fortsetter som tidligere i Antarktis om vinteren. Rederiet gjør dette som ledd i planen om å selge ett av 1990-tallsskipene for å redusere selskapets tunge gjeldsbyrde, og sier at beslutningen også henger sammen med resultatutviklingen på Antarktis-produktet de senere år. Ikke flere Europacruise På høsten og våren har M/S Nordnorge gått på Europa-cruise på vei til eller fra Antarktissesongen. Med kansellering av Antarktis-seilngene blir også disse populære Europa-cruisene kansellert fra i høst. M/S Nordnorge i norsk farvann HURTIGRUTEN EN KLIMABOMBE Den rosa avisen Dagens Næringsliv (DN) har gjennom flere artikler valgt å fokusere på Hurtigruten som en stor forurenser. Tirsdag 13. mai startet avisen med en helside med overskriften En klimabombe, ledsaget av et stort fargebilde av Hurtigruten (M/S Kong Harald) som blikkfang. Avisen påpeker at dette er et problem for alle leverandører av transporttjenester verden over, men har valgt å bruke selskapet Hurtigruten (HRG) som (eneste) eksempel. DN skriver at Hurtigruten er en av landets store miljøsyndere med kjempeutslipp av miljøskadelige gasser. De siterer Hurtigrutens egen årsrapport for 2007 hvor rederiet selv har beregnet sine utslipp. Tallene viser at selskapet med sin virksomhet med bl.a. Hurtigruter, ferger, hurtigbåter og busser er en betydelig forurenser, som står for nesten én prosent av landets samlede utslipp av karbondioksid, nær fire prosent av landets nitrogenoksider og snaut seks prosent av det nasjonale utslippet av svoveldioksid. Drivstoffet er naturligvis i stor grad med på å bestemme utslippet. DN skriver at HRG i sin jakt på å kutte kostnader de senere årene har valgt å gå over til en type tyngre drivstoff som er billigere i innkjøp, men forurenser mer. Hurtigruten er for tiden i forhandlinger med staten om såkalte NOx-avgifter (nitrogenoksider). Selskapet betaler årlig 60 millioner kroner i NOxavgifter bare for hurtigurtevirksomheten, og mener seg berettiget til å få beløpet tilbake i henhold til konsesjonsavtalen (kompensasjon for avgiftsøkninger), noe staten ikke er enig i. Årlig kjøper det offentlige transporttjenester fra selskapet HRG for nær en milliard kroner gjennom langsiktige kontrakter fordelt på busser, ferger, hurtigbåter og Hurtigruten. Samtidig som Norge bruker store summer i offentlige innkjøp av forurensende transpoorttjenester sliter nasjonen med å nå målene i internasjonale, forpliktende avtaler. Spesielt utfordrende mener avisen det vil bli å nå målene for utslipp av NOx, som Norge har underskrevet på i den såkalte Gøteborgprotokollen. Utslippet av NOx nasjonalt er nå på tonn årlig, noe som er tonn over Gøteborg-protokollens forpliktelse for år Det anslås at det vil koste landene i Europa milliarder kroner årlig å gjennomføre Gøteborgprotokollen som ble inngått i 2005, mens den årlige kostnaden for Norge kan bli i overkant av 500 millioner (en halv milliard) kroner årlig. Statssekretær Heidi Sørensen (SV) i Miljøverndepartementet sier i en kommentar i avisen at det alltid er et dilemma hvis overføringer av subsidier er med på å opprettholde miljøforurensning, men samtidig er det deler av kysten som er helt avhengig av transporttjenester. Utgangspunktet for forhandlinger som pågår mellom myndighetene og næringslivet er at alle aktører skal innføre ny teknologi for å få ned utslippene. DN følger opp med en helside også dagen etter, også denne dekorert med et stort fargebilde av et hurtigurteskip (M/S Midnatsol), hvor petroleumsprofessor Jon Steinar Gudmundsson ved NTNU (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (tidl. Norges Tekniske Høgskole)) i Trondheim argumenterer for at skip bør tvinges over på naturgass som drivstoff. Det vil kunne gi en reduksjon på 50-80% av NOx-utslipp i forhold til diesel, i følge hans beregninger, som fremkommer etter at han har gjort detaljstudier på Hurtigruteselskapet, et tungtranportfirma, et bussselskap og rederiet Kystekspressen. 10

11 HURTIGRUTEN INNFØRER DRIVSTOFFTILLEGG Hurtigruten meldte på sin hjemmeside i mai: Grunnet den store økningen i oljeprisen innfører Hurtigruten drivstofftillegg på alle avganger fra , også for avganger i Tillegget vil bli vurdert månedlig og muligvis justet avhengig av prisutviklingen på bunkers. Hurtigruten har i det lengste forsøkt å unngå dette tillegget, men den rekordhøye økningen av oljeprisen gjør at vi nå ikke ser noen annen utvei. Allerede bestilte og betalte reiser på og etter vil ikke bli berørt. Selskapet vil presisere at dette er et drivstofftillegg, og ikke et generelt pristillegg. Drivstofftillegget vil bli oppført separat på bekreftelser/fakturaer. Tillegget gjelder ikke på distansereiser som kun omfatter dagseilinger (uten overnatting om bord). Tillegget er: Norskekysten og cruise i Europa: NOK 40 pr person (voksen og barn) pr. døgn Explorer (Antarktis/Grønland/Spitsbergen): NOK 70 pr. person (voksen og barn) pr. døgn. GANN SIKRET FINANSIERING Etter at 13 redere, deriblant Haugalandsrepresentantene Solstad (2 millioner kroner), Østensjø (2 millioner), Eidesvik (2 millioner) og Knutsen OAS (1,2 millioner), hadde garantert for 21, 7 millioner kroner, stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse for 5 millioner og Staten med 5 millioner, manglet det ennå 28,3 millioner kroner. Man sto i en situasjon hvor i verste fall skoleskipet måtte selges igjen. Sverre Meling i Maritimt Forum i Haugesund var mannen som brettet opp ermene og tok roret for å navigere mot fullfinansiering. Vi så at «Gann» måtte få hjelp for å få en løsning på plass. Derfor har vi prøvd å spille en rolle inn mot stiftelsen, forteller han. Etter at Sverre Meling med Haugalands-rederiene i ryggen, har lobbet opp mot styret i Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, har stiftelsen nå garantert for nedbetalingen av et lån på restbeløpet på 28,3 millioner kroner med avdrag over fem år. Stiftelsen kom for øvrig på plass som en del av nettolønnsordningen innen sjøfarten i 2003, og finansieres av rederiene. Vi har hele tiden ment at penger fra stiftelsen var fornuftig å bruke i skoleskipet «Gann». Men veien fram til den endelige beslutningen, som ble tatt av styret i Norsk Maritim Kompetanse torsdag, har ifølge Meling ikke vært noen plankekjøring. Det er alltid slik at det er alltid mange gode ting å bruke penger på, poengterer han. Fryktet fadese Samtidig er Meling klar på at hvis man i verste fall ble tvunget til å selge skipet, ville det vært en fadese for alle involverte i maritim næring. Vi er i dag glad for at skoleskipet «Gann» har fått en løsning på pengeproblemene sine, og vi er glad for å kunne ha bidratt til det. Dette fordi vi mener det er viktig at skoleskipet får en sikker framtid. Dette fordi vi etterspør elevene som kommer ut etter endt studieopphold på «Gann». Vi ønsker at ungdom søker maritim utdanning, og da må vi sørge for at gode utdanningstilbud er til stedet. Slik situasjonen er i dag, er dette det beste skoleskipet vi har, sier Meling. M/S GANN Foto: Haugesunds avis Haugesunds Avis hadde følgende artikkel 12. april om M/S Gann, det tidligere Hurtigurteskipet M/S Narvik: Skoleskipet M/S «Gann» er sikret en økonomisk sunn framtid etter at redere, staten og Norsk Maritim Kompetanse har garantert for pengene. Etter ett år med finansiell manøvrering i tung sjø, er skoleskipet M/S «Gann» endelig i havn. Det ved hjelp av godt losarbeid på Haugalandet. Skoleskipet «Gann» måtte snu seg brått da de ble tilbudt å kjøpe Hurtigruteskipet «Narvik» i fjor vinter. Så brått at hele finansieringen på totalt 65 millioner kroner ikke var på plass. Stor søkning Rektor Tor Egil Fjelde kan slå fast at interessen for en videregående utdanning om bord i skipet er formidabel. Vi har 105 studieplasser. I år hadde vi 350 søkere. Søkerne kommer rett fra ungdomsskolen og mønstrer om bord. Hele skoleåret er de om bord. De bor og lever som sjøfolk, men kan reise heim i helgene om de vil, forteller han. Fjelde skryter av arbeidet Maritimt Forum sammen med Haugalands-rederiene har gjort. De har gjort en kjempejobb for å få finansieringen på plass, sier han. 11

12 RESULTAT FØRSTE KVARTAL Fra rederiets hjemmeside: Hurtigruten hadde flere gjestedøgn i 1. kvartal 2008 sammenlignet med 1. kvartal Driften preges av flere passasjerer og økte inntekter, men også av en betydelig økning i bunkers- og finanskostnader. Konsernet hadde totale driftsinntekter i 1. kvartal 2008 på 806 millioner kroner (758 millioner kroner i 1. kvartal 2007). Økningen er i hovedsak et resultat av den betydelige satsingen Hurtigruten har gjort på vinteren som reiselivsprodukt. Inntektsøkningen kommer både innenfor rundtur og innen ombordsalg på henholdsvis 32 og 34 prosent. Også Kollektivtrafikk bidrar til inntektsveksten for konsernet. Hurtigruten konsernets driftskostnader i 1. kvartal 2008 var på 855 millioner kroner (768 millioner kroner). Kostnadene påvirkes i betydelig grad av høyere bunkerskostnader. Hurtigruten konsernets regnskap for 1. kvartal 2008 viser et resultat før skatt på -212 millioner kroner, mot et underskudd på 136 millioner kroner i samme kvartal i Konsernets driftsresultat (EBIT) i 1. kvartal ble på -155 millioner kroner, mot -106 millioner kroner i samme kvartal i fjor. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for konsernet ble på -44 millioner kroner, mot 11 millioner kroner i samme kvartal i fjor. Resultatsvekkelsen i forhold til 1. kvartal i fjor forklares av flere forhold. Netto finanskostnader øker med 27 millioner kroner Bunkerskostnader øker med 31 millioner kroner Kostnader til forbedringsprogrammet på 12 millioner kroner i 1. kvartal 2008 Salgsgevinster i 1. kvartal 2007 på 21 millioner kroner Forretningsområdet Hurtigruten viser en betydelig vekst innenfor rundtursinntekter og inntekter fra ombordsalg i kvartalet. Rundtursinntektene økte med 32 prosent, eller 13 millioner kroner, mens ombordsalget steg meg 34 prosent i forhold til 1. kvartal Hurtigruten hadde flere gjestedøgn i 1. kvartal 2008, sammenlignet med 1. kvartal Økingen viser at den store satsingen på vinteren begynner å gi resultater. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) for forretningsområdet ble -54 millioner kroner, mot - 49 millioner kroner i samme kvartal Svekkelsen skyldes i hovedsak økte bunkerskostnader, og at man i 1. kvartal hadde gevinst fra salg av skip. For forretningsområdet Explorer ble driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 9 millioner kroner, mot 33 millioner kroner i samme kvartal i Nedgangen kommer i Antarktis hvor man ikke har lykkes i å oppnå tilstrekkelig volum og pris. Det er på bakgrunn av dette besluttet å selge et skip, og dermed redusere kapasiteten i Antarktis fra 2 til 1 skip. Hendelsen i Antarktis med MS Fram i desember 2007 belaster kvartalet med 7 millioner kroner. EBITDA for forretningsområdet Kollektivtrafikk ble på 39 millioner kroner, mot 50 millioner kroner i 1. kvartal Nedgangen skyldes høye personalkostnader knyttet til høy aktivitet, stramt arbeidsmarked og økt sykefravær. Virksomheten har også hatt økte kostnader knyttet til vedlikehold og reparasjoner i forbindelse med engangshendelser i kvartalet. - Vi ser forbedringer på inntektene i et tradisjonelt vanskelig kvartal, og det viser at vi er på rett vei. Det er gledelig. På den annen side øker kostnadene. Spesielt gjelder dette bunkerskostnader og finanskostnader. Gjelden må ned, og vi ser derfor på muligheten for å avhende virksomhet som ikke er en del av kjernen. For oss blir det viktig å kunne fokusere på forretningsområdene Hurtigruten og Explorer, sier administrerende direktør Olav Fjell. HISTORIKK OM TIDLIGERE HURTIGRUTESKIP Kilde:Hurtigruten Sjøveien mot nord Dag Bakka jr. I juli 1927 ble Hurtigruten igjen utvidet til seks avganger ukentlig, fem fra Bergen og en fra Stavanger, og det Bergenske Dampskibsselskab fikk forespørsel om å sette inn passende tonnasje. Selskapet hadde flere eldre ruteskip ledig, og valgte den gamle englandsbåten Mira, som nå fikk en tiltrengt modernisering. Mira var levert i juni 1891 fra A & J Inglis i Glasgow. Som ny var den på 966 brt med 202 fots lengde, bygget som stormdekker med lugarer og salonger på hoveddekket. Innredningen var elegant og forseggjort, da skipet også var beregnet for turister i sommermånedene. Maskineriet var en tradisjonell triple ekspansjon på 1450 ikh, som gav 12 knops fart. D/S Mira Foto: Fra Internett Mira kom til å gå i rute mellom Bergen, Stavanger og Newcastle, hvor den samseilte med Venus, Vega og Nordenfjeldskes Rangvald Jarl. Fra 1903 kom den i sommertiden til å seile turistruten Hamburg- Bergen-fjordene-Trondheim, inntil den i 1905 ble avløst av Irma. Men som andre turistskip i selskapets flåte, måtte den tjene som kombinert gods- og passasjerskip resten av året. Mira fikk i året 1906 æren av å føre kong Haakon og dronning Maud fra kroningssermonien i Trondheim langs kysten tilbake til Oslo, med besøk i mange av kystbyene. I denne anledning ble skipet hvit malt, slik det også hadde vært under turistseilingene. Året etter ble skipet sendt til 12

13 Stavanger Støberi & Dok, hvor det ble forlenget med 20 fot, til 1112 brt og 221 fot. Etter denne operasjonen ble lasteevnen 910 dwt, med 39 køyer på 1. plass og 16 på 2. plass midtskips. Fra nå av kom Mira inn i ruten mellom Hamburg og Finnmark. Ved flere anledninger vikarierte den i Hurtigruten, blant annet høsten 1917 og store deler av Sommeren 1921 gikk den som avløser for Hera, som lå til ombygning. fem som ble berget ombord i Hurtigruten. Tor Angell sank rett etter Hurtigruten forlot området. Dette scenariet trener vi på hele tiden, så redningsoperasjonen gikk helt i henhold til rutine. Det var stille og pent vær i området, og passasjerer som lå og sov hos oss merket ingenting, forklarer Kaptein Harald Otervik til Finnmark Dagblad. Mira hadde 36 år på baken da den ble valgt ut til Hurtigrutefart. Ved selskapets verksted på Laksevågneset ble innredningen fornyet og utvidet. I det ytre kunne en se at midtskipshuset ble platet inn, med ny bestikklugar og bro. På prøveturen kom farten opp i 12,35 knop, og selv om Mira nå var et jevnt tidsmessig skip, hørte den verken til de største eller raskeste i Hurtigruten. Den ble stadig modernisert, fikk radiotelefon i 1931 og kjøleanlegg året etter. Da Bergenske i juni 1937 fikk levert sin nye Nordstjernen, gikk Mira over i reserve. Men straks måtte den ta over ruten for Irma, som hadde grunnstøtt ved Kabelvåg. Ved krigsutbruddet i september 1939 ble Mira satt inn i Englandsruten igjen. Fire dager før det tyske angrepet i april 1940 ble skipet forfulgt av tyske fly over Nordsjøen og angrepet 7-8 ganger. Flere bomber eksploderte få meter fra skutesiden. 9. april 1940 lå Mira i hjembyen og ble tatt av tyskerne som losjiskip. Utpå vinteren 1941 ble den likevel frigitt, da tonnasjemangelen hadde begynt å melde seg. Derved kom Mira tilbake i Hurtigruten. På sin andre rundtur kom hun sørover Tjeldsundet 4. mars 1941 og dumpet opp i Lofot-raidet. Ved Brettesnes ble den oppdaget av den britiske jageren Bedouin, som skjøt varselskudd. En tysk offiser tvang kapteinen til å prøve å unnslippe, og jageren åpnet ild. Første skuddet traff like under skorsteinen, og skipet mistet farten. Besetning og passasjerer gikk fra borde, og Mira ble deretter senket. Fire mennesker, tre passasjerer og en av besetningen omkom under angrepet, og tre av de sårende døde senere. Den tyske offiseren og tolv soldater ble tatt til fange og ført over til Storbritannia. HURTIGRUTEN BERGET FEM FISKERE Hurtigruten har en viktig funksjon i dagliglivet på kysten, og har mang en gang kommet til unnsetning ved uhell og ulykker. Her er nok et eksempel, hentet fra avisen Fremover som utkommer i Narvik ( 26. mai i år: Hurtigruta MS «Richard With» berget natt til lørdag 5 fiskere fra den synkende fiskebåten «Tor Angell» fra Lofoten i Sørøysundet vest for Hammerfest. Dette skjedde på vei til Hammerfest, nord i Sørøysund kl Alt forløp rolig og det var ingen dramatikk av noe slag. De skipbrudne og flåten ble tatt med til Hammerfest, sier overstyrmann Hilmar Jensen. Richard With var akkurat på vei inn i sundet da de fikk melding fra Hovedredningssentralen om å bistå havaristen og kun et kvarter senere var de Fiskebåt i trøbbel, her sett fra brua på M/S Richard With Foto: M/S Richard With/ MEDLEMSAVGIFTEN HAR FORFALT Vi minner om at medlemsavgiften for 2008 forfalt til betaling 10. april. I år vil det ikke bli sent ut purringer, så de av våre medlemmer som fortsatt ønsker å beholde medlemskapet må snarest betale til klubbens konto: Har ikke klubben mottatt betaling innen 15. juli vil dette være det siste nummeret av ØHRV-nytt dere mottar og samtidig automatisk bli strøket i medlemsregisteret. REISEBREV Fra Venezia til Lisboa vårcruice med MS Nordnorge april 2008 Vårt medlem Else Lindvig fra Bodø har sendt oss reisebrev, illustrert med bilder av Per Lillehagen. Reiser med Hurtigruten er alltid en stor opplevelse. Dette gjelder enten reisen foregår på norskekysten eller i utenlandske farvann. Hurtigruten som base gir en ramme for reisen som er helt unik, i et uformelt og trivelig miljø om bord, og med muligheter for utflukter på land. Jeg har hatt gleden av å delta på flere reiser i utenlandske farvann, og i år gikk turen fra Venezia til Lisboa. 7. april ankom vi Venezia med fly fra Bergen og Oslo, og ble ønsket velkommen om bord i MS Nordnorge på tradisjonelt vis. Vi fikk oppleve en liten bit av byen i varm kveldsluft fra dekket på hurtigruten under utseilingen fra Venezia. Første kvelden ombord er alltid spennende er det noen kjente som har vært med før og det er det alltid og vi har mye å snakke om. 13

14 Med kurs mot Kroatia er vi hele neste dag i sjøen i Adriaterhavet, og det er en første gang hurtigruten er i dette området. Så dette var en historisk hendelse. Om bord er det masse aktiviteter, som trim på dekket, livbåtmønstring for passasjerene, bingo, allsang, orientering om utflukter, underholdning og dans. Maten og rammen rundt måltidene er som alltid helt fantastisk. Dag 3 ankommer vi Dubrovnik, og her deltok jeg på utflukt og vandretur gjennom gamlebyen. En vakker by som jeg helt sikkert vil besøke ved en annen anledning. Pisa Dag 10 ankommer vi Marseille i Frankrike hvor det var muligheter for byvandring. Marseille er Frankrikes tredje største by og har mange historiske bygninger som representerer både politikk og religion. Gamlebyen i Dubrovnik Dag 4 ankommer vi øya Korfu og vi får vårt første møte med sol og varme. Det gjør godt for oss nordboere, og jeg benytter dagen til bytur på egenhånd og late timer i sola på 7. dekk. Dag 5 er vi igjen i sjøen og kan nyte middelhavssola på dekk med ei god bok eller i hyggelig samtale med andre reisende. Dag 6 ankommer vi Catania på Sicilia, og her er det muligheter for utflukt til enten Etna og til byen Taormina. Jeg var med på dagstur til Taormina. En bilfri middelalderby som ligger på en høyde ca. 5 mil utenfor Catania. Om ettermiddagen forlot vi Sicilia og seilte gjennom Messinastredet - det smaleste stedet mellom Italia og Sicilia. Det var en vindfull og spesiell opplevelse. Dag 7 er vi i Napoli med muligheter for utflukter til Pompeii eller Herculaneum. M/S Nordnorge til kai i Marseille Dag 11 ankommer vi Barcelona i Spania, og her var det muligheter for flere utflukter. Mange benyttet dagen til turer på egenhånd i byens spesielle hovedgate og på det berømte matmarkedet. Regn og sterk vind gjorde nok at mange tenkte på sjøreisen videre, og værmeldingen var ikke den beste da vi forlot byen om ettermiddagen. På denne strekningen fikk vi oppleve sterk kuling og storm uten at dette la noen demper på stemningen om bord. Dag 8 ankommer vi Civitavecchia, som er Romas havneby, og selvsagt var det muligheter for tur til Roma for de som ønsket det. Jeg har vært både i Pompeii og Roma tidligere og brukte dagene til turer på egenhånd og late timer i sola på dekk 7. Dag 9 ankommer vi Livorno, som er siste stoppested på turen i Italia. Her kunne vi velge mellom utflukter til Firenze og Pisa. Jeg valgte en kombinasjonstur hvor vi besøkte begge stedene. I Firenze besøkte vi blant annet katedralen Santa Maria dei Fiore, og var på byvandring i øsende regn, før vi dro til Pisa hvor vi selvsagt fikk beskue det skjeve tårnet i strålende sol. Frisk seilas i Middelhavet Dag 12 er vi i sjøen og ankommer Malaga i Spania dag 13. Her var jeg med på utflukt til Alhambra det verdenskjente røde palasset. En spesiell og fantasisk opplevelse. 14

15 Dag 14 er vi i Cadiz i sørvest Spania, og det sies at dette er den eldste byen i Vest-Europa. En trivelig by som ligger ytterst på en halvøy. Vi forlater byen tidlig på ettermiddagen, og vi begynner å tenke på hjemreisen dagen etter. Kapteinens avskjedsmiddag siste kvelden er en fin tradisjon og avslutning på turen. Dag 15 ankommer vi Lisboa i Portugal - og det er tid for hjemreise med fly. Hurtigruten er et fantastisk produkt som base for opplevelser på land. På denne turen har vi vært innom Italia, Kroatia, Hellas, Frankrike, Spania og Portugal, og besøkt nye byer hver dag med muligheter for utflukter til historiske steder. Kystopplevelser gjennomfører sitt oppdrag i kjent stil med tradisjonelt innhold, og de gjør en svært stor innsats for at vi skal trives. Jeg vet ikke om andre hurtigrutevenner er enig med meg, men etter flere utenlandsturer med Kystopplevelser skulle jeg ønske at de kunne komme med noe nytt i programmet. På en slik tur i Middelhavet er det mange muligheter til å gå mer i dybden på noen av høydepunktene på land, for eksempel med en kunst/kulturekspert til å holde foredrag om bord. Fotball er også kultur, og på denne turen ville et besøk på FC Barcelonas stadion vært en opplevelse. Takk til Kystopplevelser, kaptein Widding og hans besetning for igjen å ha levert et fantastisk godt gjennomført cruise, og jeg gleder meg allerede til neste gang. Hilsen Else Lindvig, Bodø. TIDLIGERE UTGAVER AV BØKENE TIL PÅL ESPOLIN JOHNSON I forrige utgave av ØHRV-nytt hadde vi en utførlig artikkel om den nye hurtigruteboka til Pål Espolin Johnson som er i salg hos bokhandlere nå. Æresmedlem Jan Arild Hagen fra Ålesund ringte redaksjonen og kunne opplyse at han nå hadde fått tak i 1 eksemplar av den første utgaven av boken om Hurtigruten skrevet av Pål Espolin Johnson i 1978, samt tre bøker av utgavene fra De av våre medlemmer som kunne være interessert i å kjøpe noen av disse bøkene, kan ta kontakt med Jan Arild på telefon: GODT SAGT Mangeårig medlem Kari Hjelmbrekke i Tromsø har sendt oss disse ordene til ettertanke, som passer særdeles godt for oss som liker å reise med Hurtigruten: Glede er ikke en stasjon du kommer til, men en måte å reise på KOSELIG AVSTIKKER Medlem Arne Linge Trygstad har tipset oss om at kaptein Terje Syrstad tok M/S Polarlys på en fin avstikker innom Grøtavær på Grytøya i Harstad på årets Skjærtorsdag. På bildet nedenfor sees skipet i det det passerer hjemmet til skipets kaptein Terje Syrstad, med kapteinen selv ombord. Foto: Noralf Leitring ( MIN FAVORITT- UTFLUKT Verdens vakreste sjøreise til lands og til vanns - og den som går i land får se mye mer! Medlem Doris Heinzel i Tyskland har gitt oss den gode ideen til denne nye saken, og har selv laget det første bidraget, med to av sine favoritter, som følger her. Nå oppfordrer vi våre lesere til å fortelle om sin favorittutflukt i kommende utgaver. 1) Huskytur/Tromsø Villmarkssenter En Hurtigrutenreise lengs Norges kyst byr så mye å se, og da stiller seg spørsmål: hvilket utflukt er da din favorittur? For meg er svaret helt klart etter min reise med MS Finnmarken i mars 2007: jeg har da kåret til min best of turen med huskyer over åpne vidder som går til Kvaløya nær Tromsø. Velkommen til en tur i Tromsø Villmarkssenter ( der 240 Alaska Huskyer venter på deg! Du finner nok tid å oppleve denne hendelsen på nordgående Hurtigruten mellom den og Skipet ditt ligger i Tromsø mens du befinner deg midt i den nordnorske vinteren, utstyrt med varme klær, sko, votter og luer. Sleden er dekket av reinskinn og du vil få varme ulltepper til å holde varmen. 15

16 Og huskyene venter spent til din ankomst foran sleden, ferdig å ta deg gjennom frosne landskapet og åpne vidder. De som er utvalgt å gå på tur sammen med deg kan knapt forvente starten og at løpet begynner. Og de som kommer ikke til innsats for denne gangen hilser til deg så nysgjerrig og venter bare at du klapper dem. Hundekjøreturen varer ca en time, huskyer løper over snøen, du nyter bare slederenn og den inntryggende, spennende og grandiose naturen. Turen avsluttes med servering av kaffe og kake rundt bålet i en lun lavvo. Men jeg for min tur hadde nesten glemt kaffe og kake for jeg var så fascinert av denne snille hundene at jeg ville egentlig ikke si farvel til dem. Nå står du på nord for Ekvator og 2080 km fra Nordpolen. Da spiller det nesten ingen rolle at Europas nordligste punkt er egentlig ikke Nordkapp, men den lille odden som stikker ut vest for platået med navn Knivskjellodden ( ). La ditt blikk vandre og nyt panoramautsikt over Barentshavet og ikke gå glipp av Nordkapphallens kino med å se en supervideograf om Nordkapp og Finnmark. Og ikke glem et stille besøk i det økumeniske kapellet. Mens italieneren Pietro Negri skrev i 1664 om Nordkapp: Her hvor verden slutter, slutter også min nysgjerrighet, og jeg vender fornøyd hjem, tar vi Hurtigruten østover med neste anløp Kjøllefjord. Favoritt-Huskyen? Foto: Doris Heinzel Så hadde jeg bare muligheten å fotografere - og jeg har da også funnet min favoritt husky. Og selv mer enn ett år seinere er jeg overbevisst at dette har vært en av de beste opplevelser på land, og jeg kan bare anbefale denne hundespannturen! Ikke glem: 240 Alaska Huskyer venter på deg nå du reiser neste gangen med Hurtigruten! 2) NORDKAPP Nordkapp- et ord da mange turister får et helt spesielt glimt i øyene. Nordgående Hurtigrutenskipet ligger i Honningsvåg som er Nordkapps hovedsted med ca innbyggere. Med bussen tar du Nordkappveien, til platået er det 34 km. På turen til Nordkapp passerer du 71. breddegrad og på Skipsfjordfjellet (15 km fra Honningsvåg) får du det første glimtet av Nordkapp-platået med Hornet i nord. Hurtigruten tilbyr denne utflukten nesten hele året rundt, fra mai til oktober iallfall, og resten av året når været tillater bussturen til Nordkapp. Om vinteren alltid i følge med en snøplog. Mer enn en kvartmillion besøkende kommer hvert år til Nordkapp, om sommeren må du dele utsikt med tusenvis av andre mennesker mens om vinteren kan det skje at bare en buss kjører til platået. Da kan du nyte Nordkapp-stemningen nesten helt alene. 307 meter rett opp fra havet ruver platået, og før veien kom, gikk turistene de 1008 trappetrinnene opp fra Hornvika. Nordkapp-globusen Foto: Doris Heinzel En av de sikkert mest fotograferte motivene er da den stiliserte metallglobusen som markerer 71 N, og når du kommer hjem fra verdens vakreste sjøreise med Hurtigruten, viser du bildet fram og kan fortelle om ditt besøk på Europas tak. Doris.Heinzel@t-online.de Osnabrück/ Tyskland D/S BØRØYSUND 100 ÅR Vesterålen Online ( meldte 14 mai i år at Dampsikpet (D/S) "Børøysund" fyller 100 hundre år i år. Det markeres blant annet med en storslagen tur til gamle seilingsleder. Sommeren 2008 fyller dampskipet Børøysund 100 år. Dette markeres med jubileumstur fra Oslo til Lofoten og Vesterålen i perioden fra 20. juni til 17. august. Det blir mange passasjerturer og mange anløp underveis for at så mange som mulig skal få anledning til å komme om bord og oppleve dette unike kullfyrte kulturminnet, opplyser Norsk Veteranskibsklub. «Børøysund» fremstår i dag først og fremst som en nordnorsk lokalrutebåt fra midten av forrige århundre, men skipet har også fartstid fra Bergensområdet og Trøndelagskysten. Skipet - som opprinnelig het «Odin» - ble bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted, og på selve 100- årsdagen - 4. august vil skipet feire dagen i Trondheim. 16

17 Fra Oslo til Vesterålen Jubileumsturen til «Børøysund» starter 20. juni 2008, og første etappe går direkte til Kristiansand. Postverket vil hylle jubilantene ved å gi ut merke med «Børøysund» som motiv, og skipet vil for anledningen ha postflagg i hekken, og et operativt postkontor om bord slik det alltid var på ruteskipene tidligere. Selv om «Børøysund» er noe mindre av størrelse enn de første hurtigruteskipene, er fellestrekkene åpenbare. Dette gjelder både selve generalarrangementet og teknologien med samme type dampmaskin og kullfyrt kjele. Det viktigste i denne sammenheng er kanskje likevel at «Børøysund» seiler med Vesteraalens Dampskibsselskabs skorsteinsmerke og baugrosetter. «Børøysund» har med andre ord svært mye til felles med det første hurtigruteskipet D/S «Vesteraalen» som på sin første hurtigrutetur foretok historiens aller første hurtigruteanløp i Rørvik om kvelden 2. juli mineleggingsutstyr. Hensikten var å sørge for at frem mede lands fartøyer ikke krenket norsk nøytralitet. Etter krigen ble «Odin» igjen overtatt av Lægterkompaniet, men etter noen få år måtte rederiet selge fartøyet på grunn av dårlig inntjening. Vesterålen I 1925 ble skipet overtatt av Vesteraalens Dampskibsselskab med hovedkontor på Stokmarknes. Skipet fikk nå navnet «Børøysund», men før kursen ble satt nordover ble det utført en del ombyggingsarbeider ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen. Det ble blant annet installert elektrisk belysning, og slepekroken akter ble erstattet av dekkshus med røykesalong og to lugarer. «Børøysund» ble satt inn i passasjerrutene i Lofoten og Vesterålen. Det meste av tiden gikk skipet i indre Vesterålen, Eidsfjorden, Raftsundet og Gimsøystraumen, men vikarierte også ofte i rederiets Øvrige lokalruter. I 1935 ble det foretatt en ganske omfattende ombygging eller modernisering av «Børøysund», denne gangen ved Tromsø Skibsverft. Flere lugarer og nytt postkontor ble ordnet. Til Hadsel Yrkesskole Det utseende skipet fikk etter denne ombyggingen har dannet utgangspunkt for veteranskibsklubbens restaureringsarbeid om bord. Etter krigen trengte «Børøysund» igjen oppussing og i 1947 ble skipet modernisert ved Stokmarknes Mekaniske Verksted. Den største forandringen var at skipet nå fikk lukket bru og at hele innredningen ble kledd med huntonittplater. D/S Børøysund Foto: Norsk Veteranskibsklub ( Lofoten og Vesterålen «Børøysund» vil i sommer gjennomføre en rekke passasjerturer i sitt gamle ruteområde i Lofoten og Vesterålen - hovedsakelig med base i Stokmarknes, Melbu eller Svolvær. En tur rundt Hinnøya med besøk i Harstad og Lødingen blir det også tid til. Historie D/S «Børøysund» er landets eneste gjenværende passasjerskip med original kullfyrt kjele og original dampmaskin. Skipet eies i dag av Norsk Veteranskibsklub, og drift og vedlikehold ivaretas av klubbens medlemmer på dugnadsbasis. Større restaureringsoppgaver har blitt utført med støtte fra Riksantikvaren, og skipet har formell status som «verneverdig skip». Den opprinnelige «Odin» ble bygd ved Trondhjems mekaniske Værksted i 1908 som kombinert passasjer-, laste- og slepebåt for Trondhjems Lægtercompagni. Skipet var innredet på tradisjonelt vis med to passasjerklasser - førsteplass helt akter og andreplass helt forut. «Odin» var videre utstyrt med slepekrok og slepebøyle, postkontor og stort lasterom. Skipet ble mye leid ut til andre rederier i Trøndelag, som reserveskip for lokalrutebåter som var på verksted, blant annet. Ellers ble hun mye brukt til ulike slepeoppdrag i distriktet, opplyses det fra Norsk Veteranskibsklub. Under første verdenskrig gjorde «Odin» tjeneste som bevoktningsfartøy ytterst i Trondheimsfjorden. Skipet var da utstyrt med kanoner og Men tiden løp fra «Børøysund», og i 1955 ble skipet tatt ut av ordinær trafikk, men fortsatte som reserveskip i ytterligere fem år ble skipet solgt til Hadsel Yrkesskole på Melbu for å brukes i opplæringen av maskinistaspiranter. Hun ble nå omdøpt til «Hyma». Fram til skolen fikk nytt bygg i 1965 ble «Hyma» mye brukt i undervisningen. Da skolen ikke lenger hadde bruk for skipet i undervisningsøyemed ville det ha vært naturlig å selge det til opphugging. Skolens daværende rektor - Harald Jenssen - ville imidlertid nødig la et av landsdelens siste dampskip bli til spiker. Han forsøkte å vekke bevaringslysten i Nordland, men dessverre var det liten interesse for den slags arbeid på 1960-tallet. En håndfull unge gutter i hovedstaden var derimot svært interessert ble «Hyma» overtatt - av disse ungguttene som i 1964 hadde stiftet Norsk Veteranskibsklub. Flytende kulturminne Forutsetningen fra Nordland fylkesskolestyre var at skipet skulle bevares som et flytende kulturminne. Selv om fylkesskolestyret aksepterte en salgssum langt under antatt skrapverdi var det meget kostnadskrevende å overta skipet, og sende det fra Melbu til Oslo. Prosjektet lot seg imidlertid realisere takket være bidrag fra Norsk kulturråd og Fred Olsen. «Hyma» fikk nå tilbake «Børøysund»-navnet og ble malt i Vesteraalskes tradisjonelle farger. I 1971 fikk «Børøysund» igjen passasjersertifikat og har siden gått korte charterturer i Oslofjorden for å skaffe penger til bevaringen av skipet. I tillegg til dette deltar «Børøysund» hvert år på ulike kulturarrangementer, veteranskipsstevner og lignende - ofte i andre deler av landet eller i våre nærmeste naboland. 17

18 DAMER MED EGEN HURTIGRUTE- VINKEBALKONG Driftige damer i Osen på Nord-Trøndelagskysten etablerte sist påske en egen, selvsnekret Hurtigrutevinkebalkong på kaia på hjemstedet sitt. Stedet ligger et drøyt kvarters seiling sør av Buholmråsa fyr, altså like sør av det åpne havstykket Folda, og kaia ligger akkurat der leia er smalest og nordgående passerer i en markant sving like ved et stort, hvitt fabrikkanlegg på styrbord. Hver dag møter damene opp og vinker til passasjerer og mannskap om bord. Normal passeringstid for Hurtigruten er ca kl Skipet kan velge en ytre lei som gjør at damene ikke får sitt daglige høydepunkt, og vi vedder på at de dagene overstyrmannen ikke legger kursen forbi dem, er det skuffelse å spore i Osen. Den offisielle åpningen av Hurtigrutevinkebalkongen ble foretatt av stedets Ordfører, og vist på riksdekkende TV (NRK) samme kveld. Jeg (Trond i Redaksjonen) satt tilfeldigvis og så begivenheten på TV den kvelden, og fikk sikret videoopptak (sitter forresten alltid med videoen klar for å sikre godbiter om Hurtigruten ). Det var M/S Trollfjord som passerte i lett snødrev den påskekvelden, med fullt av folk vinkende med duker og håndklær fra rekka, og for øvrig med flere av våre medlemmer om bord på påsketur. På kaia var det musikk og dans mens det stolte Hurtigruteskipet fløytet majestetisk både lenge og vell da det passerte i sakte fart til ære for de driftige damene, og øvrige fremmøtte av begge kjønn og i alle aldere. Talskvinnen, Hilde Melhus i Klubben Gærne damer sier at bakgrunnen er at det egentlig ikke skjer så veldig mye i Osen, og at de ville at folkene om bord skulle vite hvor dem er og ikke bare se lysene i husene når de passerer. På tur med M/S Nordlys på nord 20. mai i år kunne jeg selv ta fenomenet i øyesyn, noe bildet nedenfor viser. Tøffe damer med sunne interessere! VINNER AV FORRIGE KJENTMANNSPRØVE Oppslutningen om kjentmannsprøven i forrige utgave var nok en gang stor, men kun to klarte alle. De riktige svarene på ØHRVs Påskenøtter 2008 var: 1) Agdenes fyr (ytterst i Trondheimsfjorden) 2) Melkøya (ved Hammerfest) 3) Svolvær 4) Kjøllefjord 5) Ved Måløy (sør av Måløy i vinterrute og nord av Måløy i sommerrute) 6) Florø Ved loddtrekning blant de med alle rette svar har vi kåret Jan Arild Hagen i Ålesund som vinner av påskenøttene. Han er den heldige vinner av en hurtigruteryggsekk som er en gave fra M/S Nordlys og premien kommer i posten. Vi gratulerer! Ekstratrekning Mange bommet i spørsmål fem. Her har nok bildet forvirret. De fleste har svart varianter av langs Lofotveggen (mellom Stamsund og Svolvær), hvilket i mange år var rett, men bildet er faktisk ikke derfra, det er fra Helgelandskysten, hvor de to skipene i en periode møttes mellom Ørnes og Nesna på morgenkvisten. Men i henhold til gyldig seilingsliste på tidspunktet for utgivelse av bladet, var svaret som referert ovenfor - ved Måløy. Men fordi Redaksjonen faktisk bommet selv, vi tenkte når sant skal sies på Helgelandskysten hvor bildet er fra, og derfor har bidratt til å forvirre ved å bruke det valgte bildet, legger vi oss flate (så flate vi kan ) og har foretatt en ekstratrekning mellom de som hadde alt rett utenom spørsmål fem. Her ble den heldige vinner Johan Schevlan fra Trondheim som også får gratulasjoner og en hurtigruteryggsekk fra M/S Nordlys tilsendt. NYE MEDLEMMER Vi har også denne gangen gleden av å kunne ønske nye medlemmer hjertelig velkommen inn i klubben. Driftige damer i Klubben Gærne damer vinker fra sin Hurtigrutevinkebalkong i Osen Interesserte kan for øvrig lese mer om Osen i Liland-boken (se egen sak foran) på side 104. Medlemmer nummereres fortløpende. Numre på medlemmer som går ut av klubben gjenbrukes ikke, og blir med andre ord stående tomme. NR. NAVN POSTSTED 661 Doris Heinzel D Osnabrück 662 Runar H. Olsen 3055 Krokstadelva 663 Johan Lie 6658 Rindalsskogen 664 Trond Rennan 7751 Steinkjer 665 Else-Marie Evensen 7560 Vikhammer 666 Kjell Evensen 7560 Vikhammer 18

19 VIKTIGE DATOER: LESERNES EGNE BILDER: Dato Begivenhet (se egne saker) 1. september Påmeldingsfrist til årsmøteturen M/S Nordkapp i Antarktis Foto: Randi Maakestad 23. september M/S Fram starter på sitt 65- dagers cruise fra Reykjavik med kurs for Antarktis oktober Jazzcruise på M/S Finnmarken fra Bodø til Bergen oktober Årsmøte på tur med M/S Nordkapp på sør fra Trondheim til Bergen 21. november Deadline neste utgave Neste utgave blir julenummeret Vi ønsker alle våre medlemmer og øvrige lesere en riktig god sommer! På snøskuter-utflukt mellom Kjøllefjord og Mehamn Foto: Ingfrid H. Haugaasen Omvisning i maskinen på M/S Finnmarken imed bas Odd Jarl Lunde Foto: Ingfrid H. Haugaasen 19

20 KJENTMANNSPRØVEN ØHRVs SOMMERNØTTER Svarfrist: Samme som deadline for neste utgave, se viktige datoer. Svar sendes til redaksjonen: 1) 4) I hvilken havn finner vi denne bygningen? I hvilken havn finner vi dette monumentet? 2) 5) I hvilken havn ligger hurtigruten her? 3) Hva heter fyret? I hvilken havn finner vi denne katolske kirken? 6) Hvor er dette? 20