PLANFORSLAG REGULERINGSPLAN SMÅBÅTHAVN / NAUST AREFJORD DEL AV GNR.41BNR11 - FJELL KOMMUNE NORA E. SANDAL

Transkript

1 PLANFORSLAG REGULERINGSPLAN SMÅBÅTHAVN / NAUST AREFJORD DEL AV GNR.41BNR11 - FJELL KOMMUNE TILTAKSHAVER: TORUN M. SANDAL NORA E. SANDAL PLANKONSULENT:ARKITEKT ROLV EIDE AS V/PER ERIK AADLAND

2 Innhold 1. Introduksjon/eksisterende situasjon s Innledning s Introduksjon nøkkeltall/innhold s Arealoppgaver s Eiendomsstatus s Redegjørelse eiendomshjemmel og lokalisering s Planstatus gjeldende planer i og utenfor planområdet s Oversikt planstatus s Samordning medvirkning s Forhåndskonferanse s Forhåndsvarsling s Informasjon/medvirkning s Planavgrensing s Innkomne merknader s Offentlige merknader s Private merknader s Eksisterende situasjon s Avgrensing av planområdet s Topografi, vegetasjon,grunnforhold og lokalklima s Trafikkforhold s Eksisterende bebyggelse/anlegg s Planforslag s Retningslinjer målsetting s Tilkomst-vei-parkering s Fellesområde-uteoppholdsareal s Bebyggelse s Arealbruk/utnyttingsgrad s Plantema s Planfaglige vurderinger s Klima s Overordnede bestemmelser/retningslinjer s Topografi-landskap s Kulturlandskap og kulturminner s Miljø og teknisk infrastruktur s Sosial infrastruktur s Jordvern-landbruksfag s Risiko og sårbarhet (ROS) s. 16 Vedlegg Forhåndskonferanse naboliste varslingsbrev kunngjøring om oppstart Statens Vegvesen BKK NETT AS Kystverket Vest Bergen og omland havnevesen Hordaland Fylkeskommune kultur og idrettsavdelingen Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum Roald Sissel Sæterdal Tema ÅDT Statens Vegvesen Tema havnivå Bjerknes Centre for Climate Research Tema illustrasjoner, perspektiver 2

3 1.0 Introduksjon 1.1 Innledning Arkitekt Rolv Eide AS, organisasjonsnr representerer Torunn M. og Nora Elin Sandal, disse er tiltakshaver og forslagstiller for aktuelle planforslag.. Tiltakshaver er i dag hjemmelshaver for en større eiendom som er lokalisert i Arefjord i Fjell kommune. Foreslåtte planområde er del av Gnr. 41, Bnr.11, som grenser mot fylkesvei 209 og Arefjorden ved straumen. Dagens bruk av aktuelle eiendom er båtfester, mindre kaianlegg og båtopplag. I nordlige del av eiendommen er det et eldre naust, dette er oppført ca Nærområdet innehar spredt bebyggelse bestående av bolighus, fritidsboliger og naust. Planen omfatter ny bebyggelse bestående av naust, fellesareal og felles kaianlegg for disse. Planforslaget omfatter oppføring og tilrettelegging for naust anlegg med kai og flytebrygger. Planområdet med dets nærområde kjennetegnes i dag som et område med naust og småbåtanlegg plassert i regulert og uregulerte områder. Planområdet og nærområdet er i kommuneplanen sin arealdel avsatt til fremtidig byggeområde for småbåtanlegg. I kommuneplanen er det krav om at areal som er merka fremtidig byggeområde skal inngå i en samlet reguleringsplan før området kan bygges ut. Iht. Pbl. 30,2. ledd, 3 pkt. ble søknad om adgang til å regulere aktuelle område lagt frem for kommunestyret, kommunestyret vedtok at det aktuelle området kunne reguleres. 3

4 Planområdet markert med rød sirkel 1.2 Introduksjon nøkkeltall/innhold Gnr, Bnr Gjeldende planstatus (reg-kommuneplan) Hovedformål ny plan Planområdets areal Planlagt bruksareal Problemstillinger Varsel om motsagn (J/N) Konsekvensutgreiing (J/N) Gnr. 41, Bnr.11 I samsvar m/ arealdel i kommuneplan Naust, småbåthavn Ca.1,3 dekar Estetisk tilpasning til omgivelsene, areal for uteopphold, allmenn atkomst til sjø N N Kunngjøring, dato for oppstart Dato innsending planforslag Informasjonsmøte (J/N) N Forslagsstiller Hjemmelshaver Plankonsulent Nora E. og Torunn M. Sandal Nora E. og Torunn M. sandal Arkitekt Rolv Eide as v/ Per Erik Aadland 4

5 1.3 Arealoppgave 12-5 nr.2 Samferdsel og teknisk infrastruktur vei,parkering,annen veigrunn - grøntareal, annen veigrunn-teknisk anlegg,kai og parkeringsplass 12-5 nr.3 Grønnstruktur grønnstruktur 12-5 nr.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag naust, felles småbåthavn, naturområde i sjø med tilhørende strandsone Hensynssoner - bevaring kulturmiljø - frisikt Totalt 2300 m2 Arealoppgave for landbruksmyndigheter ( dekar ) Eiendom i dag Del av 41/11 Fulldyrk areal Overflate dyrka areal Prod. barskog Annet Skog areal Myr Annet ubebygd areal Bebygd areal Sum areal Dyrkbar areal ,25 0,05 1, Eiendomsstatus 2.1 Redegjørelse eiendomshjemmel og lokalisering Planområdet er lokalisert i Arefjord ved straumen og grenser til fylkesvei 209 mot vest og mot sjøen i øst, området er plassert like sør for bro. Planområdet er en del av eiendom Gnr. 41, Bnr. 11 Forslagsstiller Nora E. og Torunn M. Sandal er eier/ hjemmelshaver for den aktuelle eiendom. Området er å anse som et attraktivt byggeområde for naust/småbåthavn, det aktuelle planområdet ligger vendt mot øst. Planområdet ligger ca. 1,5 km ifra kommunens regionsenter Straume. 3. Planstatus for gjeldende planer i og utenfor planområdet 3.1 Oversikt planstatus I arealdelen til kommuneplan for Fjell kommune vedtatt den er området avsatt til fremtidig byggeområde for småbåthavn. Kommuneplanens generelle bestemmelser som omhandler plankrav presisert i , Areal merket som fremtidig byggeområde skal inngå i ein samla reguleringsplan før tiltak som krev søknad og løyve etter PBL 93 er tillatt. Hjemmel : PBL 20-4,2. ledd,a. Området er pr.dd. uregulert og det er en forutsetning at en utarbeider reguleringsplan for området grunnet den planlagte utnyttelsen. 5

6 Stortingsmelding nr. 26 ( ) viser til viktige arealpolitiske føringer. Overordnete retningslinjer sier at strandsonen skal bevares som et natur og friområde for alle. De samme retningslinjene sier også at miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk. Tiltak i sjø med dets landområder har Hordaland Fylkeskommune gitt retningslinjer for. Disse er nedfelt i deres publikasjon Råd om planlegging og forvaltning av strandsonen i Hordaland. Retningslinjene er basert på nasjonal strandsonepolitikk og arealpolitiske mål og retningslinjer fra Fylkesplan for Hordaland Disse påpeker blant annet at en skal sikre offentlig tilgang til friluftsområde i nærmiljø med gode kvaliteter og dette må sikres igjennom arealplaner. Planområdet grenser mot vest til fylkesvei 209, mot nord til eiendom gnr.41/622 og mot sør til eiendom gnr. 41/745. Mot øst grenser eiendommen til sjøen Arefjorden. Omkringliggende landareal er LNF område. Det er spredt bebyggelse i nærområdet. Ved motsatt side av fjorden øst for aktuelle planområde finnes det i dag en reguleringsplan, Tona båtlag, Arefjord i Fjell kommune med formål småbåtanlegg og offentlig trafikkområde i sjø. 4. Samordning - medvirkning 4.1 Forhåndskonferanse / oppstartmøte 4.2 Forhåndsvarsling Forhåndskonferanse var avholdt den Regulering av det aktuelle området krever varsel om oppstart av reguleringsarbeid. Det er utført varsling i Vestnytt og Bergens Tidende den Naboer og offentlige etater er varslet med eget brev den ( se vedlegg ) Følgende ble varslet Privat Navn Atle Kristoffersen Big Futoro AS Wemar AS Adresse Nordre Arefjordsvegen 42, 5350 Brattholmen 5355 Knarrevik 5355 Knarrevik Følgende ble varslet Instanser- offentlig Navn Adresse 6 Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen, Boks 7310, 5020 Bergen Fylkesmannen i Hordaland,Landbruksavdelingen, Boks 7310, 5020 Bergen Hordaland Fylkeskommune, Avd. for kommunesamarbeid, Boks 7900, 5020 Bergen Hordaland Fylkeskommune Kulturseksjonen 5020 Bergen Statens Vegvesen,Region Vest, Bergen distrikt, Askedalen 4, 6863 Leikanger Fiskeridirektoratet, Region Vest Boks L 6701 Måløy Telenor,servicesenter for nettutbygging Boks 7150, 5020 Bergen Bergen og Omland havnevesen Boks 6040, 5892 Bergen Kystverket Vest Boks 466, 5501 Haugesund BKK-nettAS, Nettprosjekt Boks 7050, 5020 Bergen Fjell Kommune Teknisk etat Boks 184, 5342 Straume Fjell kommune Miljø- og landbruk Boks 184, 5342 Straume Fjell kommune Helsesjefen Boks 184, 5342 Straume Fjell kommune Sosialsjefen Boks 184, 5342 Straume Velforeningens Fellesutvalg Boks 184, 5342 Straume Ungdomsrådet Boks 184, 5342 Straume Fjell eldreråd Boks 184, 5342 Straume FjellVARas Boks 264, 5342 Straume

7 4.3 Informasjon og medvirkning Ved innlevering av planmaterialet har informasjon og medvirkning for naboer, berørte parter og offentlige instanser vært som følger: A. Kunngjøring av oppstart i to lokale aviser. B. Varslingsbrev datert C.Telefonsamtaler med nabo for utveksling av informasjon. D.Nabo har sendt brev med sine synspunkter E.Befaring og vurdering utført av representant fra Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum på vegne av Hordaland Fylkeskommune v/ Kultur og idrettsavdelingen. F. Veiledning fra Statens vegvesen ang. avkjørsel og plassering av bebyggelse G. Pga. mangler ved Fjell kommunes varslingslister er Njål Gjellestad varslet og informert muntlig. Tona båtlag v/leder Sigurd Hope ble varslet og informert den Disse har meddelt at de ikke har merknader til aktuelle planarbeid. Plangrense ved kunngjøring

8 5. Innkomne merknader Oppstart av planarbeid var kunngjort i Bergens Tidende og Vestnytt 17.januar 2009 Kunngjøringen inneholdt beskrivelse av planområdet og informasjon om planarbeidet. Grunneiere, naboer og offentlige instanser var varslet særskilt. Frist for merknader var satt til 17.februar Det er kommet inn 6 merknader fra offentlige og 1 merknad fra private. Merknadene er lagt ved og er ikke medtatt her i full tekst. 5.1 Offentlige 1. BKK NETT AS, 5020 Bergen datert Gjør forslagstiller oppmerksom på at det er diverse el.anlegg i området. Hvis dette kommer i konflikt med et eventuelt forvaltningsvedtak må forslagstiller dekke kostnadene ved endring av deres anlegg. Respons forslagsstiller: Forslagsstiller tar dette til etterretning. 2. Statens vegvesen datert Gjør forslagsstiller oppmerksom på problemstillinger omkring avkjørsel og parkering og byggegrense. Respons forslagsstiller: Forslagsstiller har vært i dialog med Statens vegvesen v/ Bente Isdal og det er enighet om prinsipp for løsning av nevnte temaer. 3. Kystverket Vest datert Gjør forslagstiller oppmerksom på at tiltak i sjø faller inn under havne- og farvannslovens bestemmelser. Dette bør fremkomme i planbestemmelsene. Videre må tiltak ikke hindre ferdselen inn og ut av Arefjordspollen. Respons forslagsstiller: Forslagsstiller tar dette til etterretning. 4. Bergen og omland havnevesen datert Gjør forslagsstiller oppmerksom på at tiltak i sjø krever tillatelse fra havnemyndighetene og dette må inntas i reguleringsbestemmelsene. Respons forslagsstiller: Forslagsstiller tar dette til etterretning. 5. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelingen datert Gjør forslagsstiller oppmerksom på viktigheten av å planlegge iht. regional arealpolitikk nedfelt i fylkesplan for Hordaland. De har ikke kjennskap til verneverdige kulturminner i aktuelle område, de henvender seg til Bergens Sjøfartsmuseum for vurdering av kulturfunn i sjø. Respons forslagsstiller: Forslagsstiller tar dette til etterretning. 8

9 6. Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum datert Gjør forslagsstiller oppmerksom på deres rett til å utføre registreringer i strandsonen og i sjøen for å eventuelt avdekke marine kulturminner. Respons forslagsstiller: Forslagsstiller tar dette til etterretning og har påtatt seg alle kostnader for en slik undersøkelse, denne ble utført Private 1. Roald Sæterdal, 5251 Søreidgrend datert Gjør forslagsstiller oppmerksom på at anlegg i sjø ikke må hindre båttrafikk til/fra Arefjordspollen. Respons forslagsstiller: Forslagsstiller tar dette til etterretning. 6. Eksisterende situasjon planområdet Planområdet mot sør med eldre eksisterende naust Planområdets sørlige og midtre del 9

10 Planområdet mot nord med omtalt eldre eksisterende naust og naboeiendommer 6.1 Avgrensing av planområdet Avgrensing av planområdet er basert på et område som i Fjell kommunes kommuneplan sin arealdel er avsatt til fremtidig småbåtanlegg. Planområdet er en del av tiltakshaver sin eiendom gnr.41/11 ved Arefjord i Fjell kommune. I øst grenser plangrensen til sjø i Arefjorden, i nord mot eiendom gnr.41/622 og i sør mot eiendom gnr. 41/745. Mot vest går plangrensen mot fylkesvei 209 fra sør til nord i planområdet. Tilkomst vil være direkte fra fylkesvei Topografi, vegetasjon,grunnforhold og lokalklima Planområdets kjennetegnes som et nes med jevnt fall mot Arefjorden. Eksisterende fylkesvei i vest markerer en klar lokal avgrensing av området, dette pga. veiens plassering ved nesets begynnelse og den delvise skjæringen hvor veien er plassert. Området innehar berg/svaberg med noe vegetasjon på de øvre partiene i planområdet, denne kjennetegnes av et skrint jordlag inneholdende noe vegetasjon eks. lave einebusker. Mot sjøen er det anlagt diverse kai/båtanlegg. Planområdet har gode dagslysforhold mot sør. Området er godt eksponert for sol hele dagen med unntak av sen kveldssol. Det er ikke registrert noe flomproblem eller erosjonsproblematikk i aktuelle område. Området ligger godt skjermet for dominerende vindretning fra nordvest og delvis eksponert for sørøstlig vindretning. Ved spesielle vindforhold kan denne kanaliseres via fjorden og sundet, dette kan gi periodevis lokal sterk vind. Strømforhold i sjø er påvirket av landskapsformasjonen, fjorden snevres inn til et smalt sund. dette vil gi variable tidevannsstrømmer. Samme årsak kan ved springflo føre til oppstuing av sjø. 10

11 6.3 Trafikkforhold Området har gang tilkomst via fylkesvei 209. Ved planområdets avgrensing mot nevnte vei er det periodevis parkerte biler. Dette kan i perioder gi redusert trafikksikkerhet her. Fylkesvei 209 er tidligere hovedveien til Sotra men har i dag funksjon som en samlevei og sekundærvei. Den nyttes periodevis som avlastningsvei for hovedvei. 6.4 Eksisterende bebyggelse/anlegg Innen planområdet mot nord finnes det i dag et naust, dette er oppført i ca 1925, dette er Sefrak registrert med ID-nr Dette naustet har tilhørende tørrmurt kaianlegg. I planområdets sørlige del finnes det diverse brygge og båtfesteanlegg. Bebyggelsen inn mot planområdet i nord og sør består av naust av varierende størrelse og Utførelse disse er av nyere opprinnelse. 7. Planforslag 7.1 Retningslinjer - Målsetting Målsettingen med planarbeidet er å legge til rette for bygging av småbåthavn med tilhørende naust. Dette skal utføres iht. Hordaland fylkeskommunes veileder, Råd om planlegging og forvaltning av Strandsona i Hordaland. Nevnte veileder er basert på nasjonal strandsonepolitikk og arealpolitiske mål og retningslinjer frå Fylkesplan for Hordaland Gjennom å etablere et slikt anlegg iht. nevnte retningslinjer vil en på en sikker måte ivareta fartøy og redskap, samtidig vil tiltaket innordne og bidra positivt til kystens mangfold av natur og kulturverdier. Området er lokalisert nært Straume med høy boligtetthet, planområdet vil gi nærområdet tilleggskvaliteter for beboere og besøkende. Området vil bli tilrettelagt for universell bruk, hvor en stor andel av arealet vil være tilrettelagt for allmennheten. ( benker,fiskeplasser,gjestebrygge) Det er stor etterspørsel etter denne type anlegg lokalt og regionalt og vil bidra positivt mht. Fjell kommunes attraksjonsverdi. 7.2 Tilkomst vei - parkering Småbåthavn og nausteanlegg vil få tilkomst for kjørende og gående fra FV209. Innkjøring til området vil skje via avkjørsel som blir etablert midtplassert i eksisterende sving på nevnte vei. Umiddelbart etter avkjørsel vil en nå parkeringsområde i sør og nord. I nord kan en nytte gangvei frem til naust og kai. Dette kan også foregå ved bruk av interne trapper. Parkeringsdeknig foreslås til 0,75 pr.enhet. En anser det ikke som formålstjenlig å beslaglegge unødvendig verdifullt areal til parkering. Det er også sannsynlig at en stor andel av fremtidige nausteiere vil ha tilhørighet i planområdets nærområde og disse vil nå planområdet til fots. Andre aktuelle brukere vil være eiere av fritidsbolig på holmene i Arefjorden og deres nytte av planområdet vil i hovedsak foregå i sekvenser med ulikt intervall. En anser det som naturlig og sannsynlig at det ikke vil være sammenfallende bruk av naustene. Planområdets utforming gir anledning til høyere parkeringsdekning ved eventuelle behov. Dette temaet vil også bli sikret forsvarlig i en privat sameieavtale. 11

12 7.3 Fellesområde uteoppholdsareal Småbåt og naustanlegget vil ha sin tilkomst ca. 2,0m over kaianlegg og naustetomter. Parkering vil foregå på dette nivået. Fra tilkomstnivå vil en nå kaianlegg via trapp og gangvei. Gangvei vil inneha universell utforming. Kaianlegget skal være felles kai område, et større område midtplassert i planområdet er avsatt til felles grøntområde, dette skal ivaretas som identisk naturområde. Kaianlegg vil bli utført i tre og tørrmurte steinkaier. Naust og fellesområde er planlagt iht. kjent eldre byggeskikk, her vil fellesområde kai være imellom, bak og foran naustene. Fellesområde kai vil inneha universell utforming. Fellesområde kai skal utføres i tredekke på fylte masser og pilarer med innslag av tørrmurt kailinje med fast dekke. Fellesområde kai skal ha forbindelse til tre flytebryggeanlegg hvor hele anleggets båter skal ha båtplass samt at det vil bli tilrettelagt for gjestebrygge og av/påstigning for naturlig tilknyttete brukere av veiløs fritidsbebyggelse i Arefjord. Denne organiseringen ivaretar eksisterende landskapskarakter samtidig som det blir tilrettelagt for allmennheten å nå strandlinjen og opphold her uten private barrierer. 7.4 Bebyggelse Det er planlagt seks naust i varierende størrelse, inneholdende til sammen elleve eierseksjoner og et eksisterende naust med dets anlegg som skal rehabiliteres. Eierseksjonene fordeler seg følgende; to naustbygninger med tre enheter i hver, et naust med to enheter og tre naust med en enhet i hver. Bebyggelsen består av naust organisert i en kombinasjon av frittstående og grupper. Ved å organisere anlegget på denne måten vil eksisterende landskapsform fortsatt være tydelig. Dette er også et kjent trekk ved eldre naustanlegg og lokal byggskikk hvor funksjonalitet er styrende for formgivning. Naust i sør er et felles naust for tre enheter, enhetene er av moderat størrelse ca.23m2, denne naustbygningen skal utformes slik at det fremstår som en enhetlig bygning. Aktuelle naust vil bli plassert i sammenheng med eksisterende nabonaust utenfor planområdet. Disse vil ha atkomst direkte fra parkeringsplass. Naustgruppen på nesets fremspring består av tre naust, hvor to av disse inneholder to enheter. Disse naustene er også moderate i størrelse, det største enkle naustet er ca.35m2 og enhetene i fellesnaustene er ca.25m2. Aktuelle fellesnaust skal fremstå som en bygning. Denne naustgruppen er organisert slik at en skal kunne bevege seg bak, mellom og foran disse. Disse vil ha atkomst fra fellesområde kai. I planområdets nordlige del hvor et fellesnaust er plassert, dette inneholder tre enheter hvor hver enhet er ca.23m2. Aktuelle fellesnaust skal fremstå som en enhet. Like sør for ovennevnte naust er det i dag et eldre naust som er registrert i Sefrakregisteret med ID nr , dette naustet med dets kaianlegg skal ivaretas og utføres nødvendig rehabilitering. Naustene som inneholder flere enheter fremtrer i en kjent skala hos allerede eksisterende naust i nærområdet. Bygningene vil variere i størrelse og utforming med bruk av kjent lokal materialbruk. Naustenhetene er av moderat størrelse, disse er rikelig innenfor Fjell kommunes retningslinjer mht. størrelse og bruksareal. Naustene skal inneha saltak, fellesnaust i sør kan inneholde små arker mot vei som gir inngang enhetene på plan 2.. Ved å nytte bygningstypologi fellesnaust med inntil tre enheter kan en oppnå en varierende skala for naustene. 12

13 Planen gir føringer for høy %-BYA (100%) på de respektive tomtene, dette for å oppnå samsvar ifht. tiltakshavers målsetting, hvor det ønskes en klar sammenheng mellom bebyggelsesmønster, dens volum, fellesområder og eksisterende miljø. Nye naust vil bli plassert på kote+2m. Planområdets kaianlegg vil bli utført iht. kjente kvaliteter i lokal byggeskikk som kombinasjon mellom tørrmurt naturstein og treverk. Organisering av båthavn vil skje i tre mindre flytebryggeanlegg. 7.5 Arealbruk/utnyttingsgrad Planområdet er ca m2 landareal Naustgruppe Areal %BYA N1 fellesnaust (tre bruksenheter) 83m2 100 N2 fellesnaust (to bruksenheter) 58m2 100 N3 naust (en bruksenhet) 36m2 100 N4, N5 naust (to bruksenheter i rekke) 79m2 100 N6 fellesnaust ( tre bruksenheter) 75m2 100 VN verneverdig naust med anlegg 85m2 59 Felles småbåthavn i nord Felles småbåthavn i sør 300m2 348m2 8.0 Plantema 8.1 Planfaglige vurderinger Ved å nytte aktuelle konsept for naustene har en god mulighet til å utvikle området iht. tradisjonell byggeskikk for naustmiljøer. Ved å organisere naustbygninger med inneholdende opptil tre enheter kan en skape voluminøs variasjon på naustene, dette vil medføre en riktig tilpassing til lokal situasjon. Naustene er planlagt utført i kjente materialer og moderat variasjon i tradisjonelle farger. Naustene og tomtestrukturen har en organisering som gir allmennheten anledning til et bevegelses mønster mellom, bak og foran naust et kjent konsept fra eldre naustemiljø. Det er besparende for natur/miljø at en nytter seg av fortetting i eksisterende naustmiljø og aktuelle planforslag er i samsvar med faglige vurderinger som er nedfelt i arealplanen for Fjell kommune. Midt i planområdet strekker det seg et friområde helt til sjøen, dette skal beholdes med eksisterende naturkvaliteter. Dette vil opprettholde forståelsen av landskapet med dets særtrekk. 8.2 Klima Arefjord har et typisk norsk vestlandsklima, hovedvindretninger er sørøstlige og nord. Området ligger skjermet for disse typiske vindretningene. Solforholdene er på morgen og dagtid gode, på kveldstid er det variasjon mht. årstid pga. terrengets stigning mot vest. 13

14 8.3 Overordnede føringer - Rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging iht. Miljøverndepartementets veileder T Arealpolitiske retningslinjer, Hordaland Fylkeskommune. - Fjell kommunes kommuneplans arealdel Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Fortetting Planområdet gjør moderate natur inngrep, ny plan vil være iht. gjeldende retningslinjer, hvor en ønsker fortetting i eksisterende nausteområder. Transport Området har nærhet til vei, avkjørsel vil foregå til eksisterende fylkesvei, bruken av naust må anses som sporadisk og vi anser ikke etablering av ny avkjørsel for å gi økte trafikale problemer på gjeldende sted. Etablering av avkjørsel vil føre til opphør av ulovlig parkerte biler på gjeldende sted og dette vil gi sikrere trafikkforhold for gående. Barn og unge Barns fysiske omgivelser vil bli betydelig forbedret mht. trafikksikkerhet og gi sikrere atkomst til sjøareal. Planområdet vil gi barn og unge adgang til et område som kan gi en verdifull tilvekst til deres aktiviteter relatert til sjøliv. Universell utforming Planområdet gir gående anledning til å nå et skjermet og oversiktlig område der de tidligere var tvunget til å forholde seg til bilvei uten fortau under uoversiktlige forhold. Tiltaket vil gi en betydelig forbedring av aktuelle uteområde for gående, bevegelseshemmede. Planområdet er planlagt utnyttet uten særskilte tiltak for bevegelseshemmede samtidig som deres behov er ivaretatt. Fra planområdets høyeste nivå vil en via gangvei mot nord, nå kai nivå. Kainivå vil være fellesareal som går foran, mellom og bak naustene og dette arealet vil være universelt utformet uten trinn og fysiske barrierer. Samtidig vil gangveiene bak og mellom bli klart definert av tilgrensende naustvegger, som gir orienterbar atkomst. 8.4 Topografi - landskap Planområdet kjennetegnes som et bart nes med svaberg, neset består av et platå før svabergene i varierende grad skrår ned mot sjø. Vegetasjonen er skrinn med noen mindre trær som bjørk og rogn. Bebyggelsen vil bli plassert i noe av svabergsområdet. Et større midtplassert areal som går til sjø er avsatt til friområde, denne delen av tomten kan sees i sammenheng med det omkringliggende ( bak) landskap. 8.5 Kulturlandskap og kulturminner 14 Området innehar ikke kulturlandskap og det er ikke påvist kulturminner. Området ble undersøkt av konsulent fra Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum for vurdering av konfliktpotensiale mht. marine kulturminner og eventuell verneverdi av disse. Det ble ikke dokumentert marine kulturminner som har vern eller fredning etter kulturminneloven. Eksisterende naust i sør er Sefrak registrert med ID-nr er oppført rundt 1925, planforslaget gir føringer for at dette samt dets anlegg blir ivaretatt og rehabilitert uten at det vil medføre endringer på naust og anlegg.

15 8.6 Miljø og teknisk infrastruktur Vann og avløp Dette vil bli løst i samarbeid med Fjell VAR. En vil følge Fjell kommunes retningslinjer for slike anlegg. Overvann ønsker en å løse ved å føre det til terreng. Renovasjon Fjell kommune har henteordninger for papir, matavfall, plast og restavfall. Tiltakshaver vil følge Fjell VAR sine retningslinjer og bestemmelser for gjennomføring av renovasjon. Energiløsninger Planområdets bebyggelse vil hovedsakelig ha behov for elektrisitet til lys og småverktøy. Strømforsyning til planområdet vil bli løst i samarbeid med BKK. BKK NETT AS Det er opplyst om at det er høyspent kabler, lavspentlinjer og nettstasjon i området, utbygging i planområdet som kan komme i konflikt med disse vil bli løst i samarbeid med BKK NETT AS. I forbindelse med planlagt utbygging vil en i samråd med BKK NETT AS utrede behovet omkring nettstasjon og plassering av denne. 8.7 Sosial infrastruktur Nærområde Nærområdet innehar flere boliger, de fleste har ikke adgang til sjø eller båtfeste. Planlagte anlegg er planlagt å ivareta et uttalt behov for nærområdet. Service og handel Området har god nærhet (ca. 1,5 km.) til kommunesenter, butikker og verksteder. Rekreasjon og fritid Området er å anse som attraktivt for båtgjester og brukere av fritidsboliger på holmer og øyer i fjorden. 8.8 Jordvern landbruksfag Planområdet innehar ikke dyrket mark, området er ikke avsatt til jordbruksformål i gjeldende arealplan for Fjell kommune. 15

16 8.9 Risiko og sårbarhet ( ROS ) Området er lokalisert i et delvis etablert bolig og jordbruksområde. Det er ikke registrert kjente natur og miljøproblemer i gjeldende område, det finnes ikke lokalkjennskap til forhold som kan ha påvirkning for risiko og sårbarhet. Bebyggelsen i planområdet skal kun nyttes til lagring av mindre båter og sjø/fiske redskap. Ras Det er ikke rasfare, terrenget består av et platå med fast skrånende fjell mot sjø. Flom Det er ikke flomfare, det er ikke elver i nærområdet og området har et fallende terreng mot sjø. Vind Området er skjermet mot dominerende vindretninger ved vind fra østlig retning kan det forekomme periodevis sterk vind. Havnivå Estimat av fremtidig havnivåstigning i vår kommune er forbundet med usikkerhet i følge rapport fra Bjerknessenteret bestilt av Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap. Planforslaget plasserer tiltak på kote + 2 meter, dette skal gi rimelig dekning for fremtidige ugunstige sjøforhold. ( se vedlegg ) Beredskap Beredskapsbiler vil ha god tilgjengelighet til planområdet og nærhet til sjø vil gi rikelig dekning for slukkevann. Andre forhold Planområdet er planlagt og organisert slik at planområdets aktivitet vil foregå i rikelig avstand fra vei, samtidig vil uønsket parkering opphøre, dette vil ha trafikksikkerhetsmessige fordeler. Planlegger er ikke kjent med flere forhold som bør utredes i aktuelle planforslag. 16

17 17

18 18