Instituttledelsen vil rette en stor takk til Eli Fremstad og Inger Marie Growen for deres arbeid med årsrapporten for 2001.

Transkript

1 1 Innledning I 2001 har den faglige aktiviteten ved instituttet ligget på samme nivå som de fem foregående år. Det har vært arbeidet med i alt 105 forskningsprosjekter innenfor botanikk, zoologi og marinbiologi. Ett av hovedmålene ved vår virksomhet er at vi gjennom forskning på høyt internasjonalt nivå samt gjennom undervisning og formidling, bidrar til at verdiene i naturarven blir synliggjort, slik at disse kan forvaltes på en bærekraftig måte. Institutt for naturhistorie samarbeider med nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner, offentlig forvaltning og industri for å frambringe ny kunnskap om våre naturressurser, og for å sikre at denne kunnskapen når ut og skaper varig verdi i samfunnet. Et samlet antall på 88 vitenskapelige publikasjoner (hvorav 23 i internasjonale vitenskapelige tidsskrift) samt 119 populærvitenskapelige publikasjoner og foredrag i 2001 viser at instituttets "vitenskapelige produksjon" på samme måte som i har vært høy, og at instituttet samtidig også har holdt en høy utadvent profil. Instituttet har fortsatt en betydelig kontaktflate internasjonalt gjennom prosjektsamarbeid, publisering, utenlandsopphold og samlingsvirksomheten. Den internasjonale profilen er særlig markert ved Trondhjem biologiske stasjon, der mer enn halvparten av prosjektene inkluderer internasjonale samarbeidspartnere, og fem av forskningsprosjektene er EU-finansierte. Institutt for naturhistorie har en meget høy andel eksternfinansiert forsknings- og utredningsarbeid. Dette omfatter bortimot 70 prosjekt som inkluderer ren oppdragsforskning eller grunnforskning med tilskudd/økonomisk støtte fra eksterne bidragsytere. De fem EUprosjektene, 20 prosjekter finansielt støttet av Norges forskningsråd samt ulike prosjekt finansiert av vassdragsregulanter står her sentralt. I 2001 hadde den eksternfinansierte virksomheten totalt en omsetning på 15,01 millioner kroner. Dette ligger omtrent på gjennomsnittet for perioden Aktiviteten omkring de vitenskapelige samlingene har vært høy i En prioritert oppgave har vært faglig sikring av de marine samlingene og langtidsseriene. En har arbeidet videre med utvikling av registrerings-databasene for de zoologiske samlingene hvor det nå er nye baser for registrering av insektsamlingen og den marine tørrsamlingen. I tillegg til stor egeninnsats på instituttet, har midler blitt stilt til rådighet som strategimidler fra NTNU samt Universitetsmuseenes nasjonale databaseprosjekt - Museumsprosjektet. Gjennom et samarbeid med Aetat har en i 2001 etablert to arbeidsgrupper som registrerer henholdsvis botanisk og zoologisk materiale under ledelse av egne fagkonsulenter tilsatt på Museumsprosjektet. Besøkstallet ved de botaniske hagene har vært noe lavere i 2001 enn i Dette gjelder i hovedsak Svinviks arboret. Aktiviteten knyttet til plantesamlingene, anleggene samt omvisninger og kurs var ellers som de foregående år. Ane Senstad Guldahl ble tilsatt som museumslektor og daglig leder ved Ringve botaniske hage fra 1. april 2001 etter ledighet i stillingen siden Instituttledelsen ønsker lykke til med arbeidet. For Vitenskapsmuseet som universitetsmuseum er det viktig å gi undervisning og forskerveiledning, både for å ivareta rekrutteringen til museets fagområder og for å formidle museets forskningsbaserte kunnskap til universitet og samfunn. I Vitenskapsmuseets strategiske plan blir det slått fast at Institutt for naturhistorie skal drive undervisning og veiledning fortrinnsvis på hovedfags- og doktorgradsnivå der instituttet har egenart og spesialkompetanse. 3

2 I 2001 har 41 hovedfagsstudenter og 13 doktorgrasstudenter hatt faglig veileder og/eller arbeidsplass ved instituttet. Fire hovedfagsstudenter gikk opp til endelig hovedfagseksamen og to doktorgradsstudenter disputerte i I 2001 var instituttets totalbevilgning over statsbudsjettet på 14,9 mill. kr. Av denne bevilgningen var ca. 82 % bundet opp i faste lønnsutgifter. Bortimot halvparten av instituttets driftsbevilgning gikk i 2001 til å dekke drift av universitetets forskningsfartøy og de botaniske hagene. Nedgangen en har opplevd i driftstildeling siden 1996 har medført at en er blitt helt avhengig av et driftstilskudd gjennom ledige lønnsmidler samt at den eksterne virksomheten subsidierer den interne virksomheten innen forskning, formidling og vitenskapelige samlinger. Instituttet fortsatte i 2001 fokuseringen på helse-, miljø- og sikkerhet på arbeidsplassen. Det ble foretatt flere HMS-runder og utbedringer i forhold til ventilasjon, brannsikring og førstehjelpsutstyr. Tilsatte deltok på kurs innen HMS, strålevern og brannvern. Instituttledelsen vil rette en stor takk til Eli Fremstad og Inger Marie Growen for deres arbeid med årsrapporten for

3 2 Oppsummering 2.1 Personale og styringsorganer Institutt for naturhistorie har i 2001 hatt følgende tilsatte: Professorer: 8 Førsteamanuenser/amanuenser: 7 Museumslektor: 1 Forskere: 5 Stipendiater: 9 Vitenskapelige assistenter/forskningsassistenter (inkl. deltidsansatte): 17 Teknisk/administrativt personale: 27 Lærlinger: 2 Instituttet hadde ledighet i to vitenskapelige stillinger; et professorat og en mellomstilling fram til Instituttstyret har i 2001 bestått av: Instituttleder: Professor Kjell Ivar Flatberg Nestleder: Førsteamanuensis Dag Dolmen Fast tilsatt vitenskapelig personale: Førsteamanuensis Eli Fremstad Førsteamanuensis Jon-Arne Sneli Midlertidig tilsatt vitenskapelig personale: Fagkonsulent Tommy Prestø Teknisk/administrativt personale: Avdelingsingeniør Lars Rønning Konsulent Berit Sæterhaug Studenter: Student Line Elisabeth Sundt-Hansen Student Rune Øiangen Fra administrasjonen: Kontorsjef Solveig Bakken Førstesekretær Randi Krogh 2.2 Studenter Totalt 41 hovedfagsstudenter har hatt faglig veileder og/eller arbeidsplass ved Institutt for naturhistorie i I tillegg har i alt 13 doktorgradsstudenter hatt veileder og/eller arbeidsplass ved instituttet. 5

4 2.3 Forskning Institutt for naturhistorie er involvert i et bredt spekter av forskningsprosjekter i botanikk, zoologi og marinbiologi. Instituttet arbeidet i 2001 med 105 forskningsprosjekter. Blant disse er fem EU-prosjekter, 20 prosjekter med hel eller delvis finansiering fra Norges forskningsråd, og 44 oppdrags- og bidragsforskningsprosjekter finansiert med midler fra offentlig forvaltning, industri m.v. I botanikk ble det arbeidet med 19 prosjekter, bl.a. innen vegetasjonsøkologi knyttet til skog, myr og kulturlandskap. Det har innenfor kulturlandskapsforskningen vært tilsatt to stipendiater med finansiering fra Norges forskningsråd. Biodiversitet i boreale og alpine system har også stått sentralt i virksomheten. Studiet av systematikk og fylogeni hos moser (bryologi) er et satsningsområde ved instituttet hvor det i 2001 har vært tilsatt en stipendiat på prosjekt finansiert Forskningsrådet. Innen zoologisk forskning har instituttet vært engasjert i 61 prosjekter. Innenfor ferskvannsøkologi har innsatsen vært størst rundt studier av inngrep i vassdrag, med finansiering fra forvaltning og vassdragsregulanter. Den entomologiske forskningen er konsentrert om systematikk/taksonomi og palaeoentomologi, mens populasjonsdynamikk og sosiologi har stått sentralt innen ornitologi. Innen marinbiologi har forskningen vært konsentrert om interaksjoner i marine næringsnett, fotobiologi, optiske egenskaper og vekst hos planteplankton, populasjonsgenetikk hos utvalgte marine fiskearter/-stammer samt studier av bunndyrsamfunn i Norskehavet og i Arktis. Det marinbiologiske miljøet har en utstrakt internasjonal virksomhet. Forskningsaktivitetene har i 2001 omfattet 25 prosjekter, inkludert fem EU-prosjekter. Miljøet er involvert i to strategiske universitetsprogram (SUP) og ett strategisk instituttprogram (SIP). Aktiviteten gjennom EUprosjektet Trondheim Marine Systems Research Infrastrucure (RI) har i 2001 vært stor med besøk av 42 gjesteforskere fra i alt 10 land. I 2001 ble det produsert 88 vitenskapelige publikasjoner jevnt fordelt på de tre fagmiljøene ved instituttet. Av disse utgivelsene er 23 publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Med bakgrunn i instituttets betydelige oppdragsvirksomhet ble det utgitt i alt 31 fagrapporter i Vitenskapelige samlinger De botaniske og zoologiske samlingene ved Institutt for naturhistorie inneholder ca. 1,5 millioner objekter og representerer en viktig dokumentasjon av først og fremst norsk natur. Instituttet har også unike langtidsserier med hydrografiske/oseanografiske data fra Trondheimsfjorden, verdifulle langtidsserier med genetikkdata og årsklassestyrke på ulike fiskearter/-stammer i Trondheimsfjorden og langs kysten og botaniske langtidsserier fra faste prøveflater i naturreservatene Sølendet, Røros og Tågdalen, Surnadal. I 2001 var det en samlet tilvekst på zoologiske preparat og herbariebelegg. En prioritert oppgave i 2001 har vært faglig sikring av de marine samlingene og langtidsseriene, et område hvor NTNU har bidratt med strategimidler. Arbeidet med utvikling av registreringsdatabaser ble videreført i Virksomheten innen "Universitetsmuseenes nasjonale databaseprosjekt (Museumsprosjektet)" ble utført med instituttets interne midler samt 6

5 en bevilgning på kr fra prosjektet. Bevilgningen fra Museumsprosjektet har lønnet fem fagkonsulenter (deltid). I tillegg ble det satt i gang et samarbeid med arbeidsmarkedsetaten hvor ialt 11 personer på tiltak (totalt fem årsverk) har vært engasjert i registreringen av samlingene. Totalt ble det foretatt nye registreringer i den botaniske databasen og registreringer i de zoologiske databasene. Ved årsskiftet er nå bortimot 30 % av den naturhistoriske samlingen edb-registrert. 2.5 Botaniske hager Ringve botaniske hage, Svinviks arboret i Surnadal på Nordmøre og Kongsvoll fjellhage på Dovrefjell er viktige deler av instituttets vitenskapelige plantesamlinger. I tillegg er de vesentlige bidrag til instituttets allmennrettede formidlingsaktivitet. I 2001 ble det for Ringve botaniske hage og Svinviks arboret laget et informasjonsskriv som omtalte de spesielle begivenhetene i de to hagene gjennom året. Informasjonsbrosjyren om Kongsvoll fjellhage ble lagt ut på internett. Det ble utarbeidet en frøkatalog for distribusjon til andre hager i det internasjonale samarbeidsnettverket. Egne frøinnsamlinger fra Ringve botaniske hage, Svinviks arboret samt frø fra viltvoksende arter på Dovrefjell dannet grunnlaget for katalogen. Ved Svinviks arboret ble det holdt fire kurs/temadager og 23 organiserte omvisninger. Ved Ringve botaniske hage ble det i alt gitt åtte organiserte omvisninger. I tillegg ble det arrangert "Åpen dag" i juni og et felles jule-arrangement i desember i samarbeid med venneforeningen og Ringve Museum. Det var god publikumsoppslutning for begge arrangementene. 2.6 Undervisning og forskerutdanning Institutt for naturhistorie gir veiledning og undervisning til hovedfags- og doktorgradsstudenter innen botanikk, zoologi og marinbiologi. I 1994 ble det i samarbeid med Fakultet for kjemi og biologi etablert et nytt studietilbud i biodiversitet, der instituttet har ansvaret for undervisning/veiledning i taksonomi/systematikk og i populasjonsgenetikk. Instituttet har det faglige ansvaret for all undervisning i marinbiologi ved NTNU. I tillegg til veiledning av i alt 41 hovedfagsstudenter og 13 doktorgradsstudenter, har ansatte ved instituttet bidratt med undervisning/forelesninger i følgende emner ved NTNU: MNK AK 201 Mikrobiologi, parasittologi og patologi, MNK AK 301 Fôrorganismer i marin yngelproduksjon, MNK BI 200 Systematikk/taksonomi I, MNK BI 260 Marin økologi, MNK BI 331 Interaksjon og stoffomsetning i akvatiske miljøer, MNK BI 360 Marin biologi I, MNK BI 361 Marin biologi II, MNK BO 230 Vegetasjonslære, MNK ZO 100 Faunistikk I, MNK ZO 330 Spesiell økologi, hovedfagsseminar og MNK ZO 334 Generell ferskvannsøkologi. Forskere ved instituttet har i tillegg undervist ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Norges landbrukshøgskole og Universitetsstudiene på Svalbard, samt bidratt med gjesteforelesninger ved andre norske og utenlandske universitet og institusjoner. 7

6 2.7 Formidling Allmennrettet forskningsformidling og populærvitenskapelig virksomhet er en av primæroppgavene ved Institutt for naturhistorie. I 2001 bidro instituttet med 31 populærvitenskapelige artikler og 88 foredrag/omvisninger samt en rekke turarrangement. Tilsatte ved instituttet medvirket i flere program i radio og TV i NRK-TV sendte i sin serie Ut i naturen programmene Jakten på amfibiene og Jakten på krypdyrene. Schrødingers Katt sendte TV-reportasjen Fotosyntese i måneskinn som viste deltagere fra instituttet i arbeid ved iskanten til Dronning Maud Land under Norsk Antarktis Forsknings Ekspedisjon. Tilsatte fra Instituttet medvirket i 20 radioprogram i Naturmagasinet i NRK Sør- og Nord-Trøndelag. Den største innsatsen på utstillingssiden ble gjort i forbindelse med Slangeutstillinga, som var et samarbeidsprosjekt med Akvariet i Bergen og Direktoratet for naturforvaltning. I alt 25 ulike levende slangearter ble utstilt, de flest giftige/svært giftige. Utstillinga, som gikk over to måneder i september og oktober, fikk bred omtale i radio, TV og aviser. Faktainformasjon ble lagt ut på nettsidene. I tilknytning til utstillinga ble det holdt foredrag og gitt omvisninger. 8