og allmennhet. Universitetsmuseene er møteplass mellom universitetet og allmennheten for

Transkript

1 )DNXOWHWVRJLQVWLWXWWVWUXNWXUHQ + ULQJVXWWDOHOVHIUD9LWHQVNDSVPXVHHW 9LWHQVNDSVPXVHHWKDUU WWHQHVLQHL'HW RQJHOLJH1RUVNH9LGHQVNDEHUV6HOVNDEVRPEOHVWLIWHWLRJ KDGGHVRPHWKRYHGPnOnInHWDEOHUWXQLYHUVLWHWL1RUJH9LWHQVNDSVPXVHHWYLGHUHI UHUGHUPHGRYHU nuvwudglvmrqlqdwxurjnxowxuylwhqvnds(qrssvsolwwlqjhwwhughwiudpodjwhiruvodji UHUWLODW 9LWHQVNDSVPXVHHWRSSK UHUVRPYLWHQVNDSHOLJXQLYHUVLWHWVPXVHXPRJHULUHDOLWHWHQHQQHGOHJJHOVHDY LQVWLWXVMRQHQ RQNOXVMRQ Vitenskapsmuseet er en kunnskaps- og databank for landets natur- og kulturarv med integrert samspill mellom forskning, vitenskapelige samlinger, formidling og undervisning. Ingen av disse komponentene kan tas bort uten at det svekker helheten. Det faglige samspillet gir et funksjonelt særpreg i forhold til fakultetene. Vitenskapsmuseet samarbeider med landets øvrige universitetsmuseer i et nasjonalt og internasjonalt nettverk for forskning, dokumentasjon og forvaltning. Samarbeidet kan best videreføres ved at Vitenskapsmuseet beholdes på samme organisasjonsnivå som disse museene. Samtlige universitetsmuseer er i dag selvstendige enheter direkte under universitetsstyret. Storting og Regjering har varslet en samlet gjennomgang av universitetsmuseenes oppgaver. I påvente av dette bør Vitenskapsmuseet beholde den samme struktur som de andre universitetsmuseene. Vitenskapsmuseet har gjennom hele sin historie stått som et møtested mellom den akademiske kunnskap, allmennheten og forvaltningen. Denne oppgaven utføres fortsatt best ved at museet holdes samlet og selvstendig i forhold til fakultetene. Oppsplitting av Vitenskapsmuseet hvor instituttene organiseres under to forskjellige fakulteter og et resterende Vitenskapsmuseum uten universitetsmuseets funksjoner, medfører ingen gevinst i forhold til NTNUs lovpålagte oppgaver innen forskning, forvaltning, undervisning, vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Samlokalisering av vitenskapelige samlinger og forskning er en forutsetning for at samorganisering mellom VM og liknende aktiviteter på Gløshaugen/Dragvoll kan gi fordeler. En oppsplittet organisering i samsvar med det framlagte forslag fører til at Vitenskapsmuseet opphører som vitenskapelig universitetsmuseum og er i realiteten en nedleggelse av institusjonen. Vitenskapsmuseet er landets eldste vitenskapelige institusjon. I Norge, der så lite finnes av akademisk tradisjon, bør det være verdifullt at denne institusjonen ikke forsvinner eller reduseres til et navn uten reelt innhold.

2 9LWHQVNDSVPXVHHW±XQLYHUVLWHWVPXVHHWYHG1718 9LUNVRPKHWHQYHGXQLYHUVLWHWVPXVHHQH Vitenskapelige museer finnes i alle land som Norge kan sammenlikne seg med. Felles for dem er forskningsbaserte samlinger og publikumsutstillinger. I noen land er slike museer organisert som selvstendige, nasjonale institusjoner, f. eks. riksmuseer. I Norge er de vitenskapelige museene organisert som del av universitetene: Etter Lov om universiteter og høgskoler ( 2.6) har universitetene og de vitenskapelige høgskolene et særlig nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Som de øvrige universitetsmiljøene har museene forskning som en hovedoppgave, men museene har dessuten en rekke andre oppgaver sammenliknet med fakultetene. De vitenskapelige samlingene er sentrale i alt musealt arbeid og bidrar til at universitetsmuseene er kunnskaps- og databanker for landets natur- og kulturarv. Museene har et bredt formidlingsansvar med allmennformidling som omfatter utstillinger mv., og brukerrettet formidling herunder arbeid med vern av natur- og kultur. Videre omfatter arbeidet både egne forvaltningsoppgaver og samarbeid med andre forvaltningsmyndigheter. Universitetsundervisning og veiledning av studenter inngår i arbeidet til de fleste av de vitenskapelig tilsatte ved museene. De YLWHQVNDSHOLJHVDPOLQJHQH er grunnpillaren i universitetets lovfestede museumsansvar. Det er en vanlig misforståelse at samlinger er det samme som utstillinger. Det faktiske forhold er at utstillingene bare omfatter en meget liten del av samlingenes materiale. Universitetsmuseene forvalter mer enn 80% av gjenstandsmaterialet i Norge, herunder alt arkeologisk materiale og 99% av det naturhistoriske materialet (NOU 1996: 7). For å kunne gjøre de vitenskapelige samlingene bedre tilgjengelig for alle brukere har de fire universitetene inngått et samarbeidsprosjekt, MUSPRO, med sikte på å etablere samordnede, rasjonelle datasystemer for bruk av de vitenskapelige samlingene ved universitetsmuseene. Det tas sikte på å videreføre prosjektet ut 2005 med bevilgninger fra bl.a. KUF og MD. MUSPRO vil være et viktig basisverktøy i arbeidet med oppbygging av nasjonal artdatabank, slik det er omhandlet i KUFs miljøhandlingsplan (oktober 2000) og St.meld. nr. 42 Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning (vedlegg 1). 'HQODQJVLNWLJHIRUVNQLQJHQ ved universitetsmuseene er internasjonalt orientert og skal videreutvikle kunnskapen om natur- og kulturmiljøet. Forskningen gir grunnlag for universitetsundervisning med tidsdybde og et bredt perspektiv. Forskningen gir målrettet innsamling, faglig bearbeidelse og tolkning av samlingsdata. Ansvaret for de vitenskapelige samlingene må derfor inngå i forskernes daglige virksomhet dersom samlingene ikke skal forfalle til en kostbar masse av objekter uten kildeverdi. Universitetsmuseene er IRUYDOWQLQJVP\QGLJKHW under Miljøverndepartementet etter Lov om kulturminner. Under dette er de planleggende og utførende instans for de fleste arkeologiske undersøkelser, og har under Miljøverndepartementet forvaltningsansvaret for alt arkeologisk materiale. I samarbeid med miljømyndighetene har universitetsmuseene tilsvarende oppgaver i naturforvaltningen. De utfører miljøundersøkelser med basis i sine samlinger, og er kompetansesentra for forvaltningsvedtak. Kravene til IRUVNQLQJVIRUPLGOLQJ er store fra myndigheter, forskningsråd, utdanningsetater og allmennhet. Universitetsmuseene er møteplass mellom universitetet og allmennheten for 2

3 dette behovet. Ved å gjøre vitenskap lett tilgjengelig økes kunnskapen og vitelysten stimuleres i befolkningen. Universitetsmuseene er et supplement til den ordinære opplæringen i grunnog videregående skole og blir et avgjørende møte med forskningen for mange barn og ungdommer. IT brukes i økende grad i forskningsformidlingen. $NDGHPLVNXQGHUYLVQLQJ oppfattes ofte ikke som en primær museumsoppgave. Universitetsmuseene har også ulik praksis (vedlegg 2). Vitenskapsmuseet har hatt som mål å integrere undervisningen i sin øvrige virksomhet slik at studentene omgis av både teoretiske utfordringer og de praktiske krav de vil møte i yrkeslivet. Et viktig virkemiddel i dette er at forskerne, i tillegg til sin forskning, er involvert i forvaltning, samlingsarbeid og formidling. Denne problembaserte læringen er studentene meget godt tilfreds med. VM mener det er viktig med fortsatt satsing på dette rike læringsmiljøet i en tid da det kreves stadig høyere effektivitet i universitetsutdannelsen. Studenter deltar også i museets omfattende forvaltningspålagte og forvaltningsmotiverte feltvirksomhet, og de henter mye av sitt forskningsmateriale derfra. Derved utnyttes forvaltningens store investeringer bedre. Slik materialinnhenting ville ellers vært meget kostbar, f.eks. i arkeologi. Museet har et økende samarbeid med PLU om videreutvikling av læringsmiljøer og tiltak for skoleinformasjon og studentrekruttering ved NTNU. Universitetsmuseene er viktige PHGVSLOOHUHIRUPDQJHDYODQGHWV YULJHPXVHHU ved at de bl.a. låner ut materiale og bistår dem med formidlings- og konserveringstjenester. Denne oppgaven blir viktigere etter hvert som det norske museumsnettverket bygges ut. En av utfordringene er å utvikle et naturvitenskapelig museumstilbud utover i landet utenom universitetsmuseene (jf. St.meld. om arkiv, museum og bibliotek). 2UJDQLVHULQJDYXQLYHUVLWHWVPXVHHQH Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har nylig vurdertorganiseringen av sine museer. Fra noe ulike utgangspunkter har de alle besluttet å organisere museene som egne enheter direkte under kollegiet i den form Vitenskapsmuseet allerede har. Universitetet i Oslo valgte dette som fellesløsning for museumsenheter som hadde en meget ulik organisering på forhånd. Universitetet i Bergen gikk tilbake til Vitenskapsmuseets form etter en periode med samorganisering mellom instituttene og museet. Universitetet i Tromsø hadde allerede Vitenskapsmuseets organisasjonsform og valgte å beholde den. Universitetene har valgt Vitenskapsmuseets løsning ut fra behovet for å profilere og videreutvikle sine museumsfunksjoner (detaljer i vedlegg 2). 3ROLWLVNHXWWDOHOVHURPXQLYHUVLWHWVPXVHHQH De senere år er universitetsmuseene omhandlet i flere GRNXPHQWHURJXWVDJQ der deres særpreg og utviklingsperspektiver presiseres. Det er gitt klare signaler om at Regjeringen ønsker å gjennomføre en samlet vurdering av universitetsmuseenes plass i kunnskapssamfunnet i nær framtid. Universitets- og høgskolerådet vil bli med i prosessen (vedlegg 1). Stortingsmelding 42 (Biologisk mangfold) sier om den naturvitenskapelige del av universitetsmuseenes virksomhet ( ): Universitetenes naturhistoriske museer er i besittelse av vitenskapelige samlinger av uvurderlig verdi, sett i nasjonalt så vel som i internasjonalt lys, og er gjennom lov om universiteter og høgskoler forpliktet til å drive fortløpende innsamling av naturhistorisk materiale (bygge opp, drive og vedlikeholde museer 3

4 med vitenskapelig samlinger og publikumsutstillinger). Museene er viktige forskningsinstitusjoner, dels med basis i egne undersøkelser i felt, del basert på samlingsmaterialet. De naturhistoriske samlingene er av uvurderlig betydning for løsning av presserende forskningsoppgaver som dokumentasjon av klimahistoriske endringer, kartlegging av verdens artsmangfold m.m.. + ULQJVQRWDWHW *HQHUHOW Nøkkeltallene i notatets kap. 4 fanger ikke opp VMs særpreg i forhold til fakultetene. VM avviker sterkt fra fakultetene ved at en rekke ressurskrevende oppgaver utføres av tekniskadministrativt personale. Dette gjelder bl.a. innen publikumsvirksomheten, faglig saksbehandling ved lovpålagt forvaltning, tekniske oppgaver som forutsetter spesialkompetanse, for eksempel ved konserveringslaboratoriet, RADDAT og de botaniske hagene. Notatets oversikt over vekttallsproduksjonen skjuler VMs andel både i arkeologi og biologi ved at den er tatt med under HF- og KB-fakultetenes produksjon. I kap. 4 sier høringsnotatet: VM har lenge hatt de samme oppgaver og fullmakter som fakultetene. Dette er ikke korrekt: Når det gjelder administrasjon hadde VM, de samme fullmakter som AVH og NTH, og som nå er lagt til fakultetene. Faglig sett er notatets utsagn feil: VM har hovedsakelig andre oppgaver enn fakultetene. 1RWDWHWVDQEHIDOWHO VQLQJ Høringsnotatet tar utgangspunkt i at organisasjonsstrukturen er et virkemiddel for å løse virksomhetens oppgaver. VM er enig i dette, men mener at oppgavene må klargjøres før organisasjonsformen vurderes. Det må være en forutsetning at fremtidig organisering gjør VM i stand til å ivareta både forskning og de spesielle museale oppgavene innen vitenskapelige samlinger, forvaltning og formidling, og sammenhengene mellom disse komponentene. En kan ikke se at den foreslåtte organisering av VM kan gi faglige gevinster for NTNU. Forslaget vurderes derfor med utgangspunkt i NTNUs, herunder Vitenskapsmuseets, lovpålagte oppgaver. Forskning Dersom målet er å oppnå faglig gevinst gjennom samorganisering av beslektede fagmiljø utover det samarbeid som normalt etableres på faglig grunnlag, forutsetter det samlokalisering av personale og infrastruktur. Det arkeologiske forskningsmiljø er allerede samorganisert og samlokalisert. Det foregår ikke forskningssamarbeid av betydning med HF, og det er lite som tilsier at slikt samarbeid vil få stort omfang i nær framtid. En ser derfor ingen forskningsmessig gevinst ved å organisere Institutt for arkeologi og kulturhistorie under HF. Det foregår imidlertid omfattende tverrfaglig samarbeid med andre fagmiljø innen NTNU, som f.eks. med Institutt for marin prosjektering (robotisering av arbeid på store havdyp), med medisin (sykdomshistorie) og med APB-fakultetet (fortidskunnskap som planleggingsressurs). I biologiske fag er det faglig kontakt og forskningssamarbeid mellom enkeltforskere, særlig innen fagområdet akvakultur. Samarbeid innen biologi kan sannsynligvis 4

5 videreutvikles og forbedres. Vår erfaring er imidlertid at organisasjonen ikke hindrer slik videreutvikling. Geografisk avstand kan ha en viss betydning. For faglige gevinster og synergieffekter i forskning vil samlokalisering derfor være en viktigere faktor. Samtidig forutsetter videreføring og utvikling av museumsrettede fagområder samlokalisering av forskningsmiljøet og de vitenskapelige samlingene. Det betyr at VMforskningen enten må bli værende på Kalvskinnet eller at forskningen med tilknyttede samlinger flyttes til Gløshaugen. Det siste krever store investeringer i infrastruktur samtidig som det vil gi vesentlig dårligere tilgjengelighet til samlingene for forskning, forvaltning og allmennhet. Vitenskapelige samlinger De vitenskapelige samlingene omfatter objekter med tilknyttede vitenskapelige data og langtidsmåleserier. Moderne museumssamlinger er hovedsakelig fremskaffet som resultat av forskningsprosjekter og målrettede innsamlingsprogrammer, herunder arkeologiske utgravninger hvor VM har plikt til å grave ut, motta og ivareta materialet. Vitenskapsmuseet forvalter de kulturhistoriske samlingen for Staten ved Miljøverndepartementet etter kulturminneloven. Dersom dette ansvaret skal endres, griper det inn i MDs sektoransvar for kulturminneforvaltningen. Arbeidet med innsamling, systematisering og faglig vedlikehold og revidering av materialet forutsetter høy vitenskapelig kompetanse. Vitenskapelige samlinger ved alle universitetsmuseer og utenlandske vitenskapelige museer utgjør et faglig nasjonalt og internasjonalt samlingsnettverk. De vitenskapelige samlingene er i utgangspunktet tilgjengelig for ulike brukergrupper. Fordi materialet er så stort, krever det imidlertid omfattende søkeinnsats å finne fram til det som dekker søkerens behov. Det pågående samarbeidsprosjektet MUSPRO vil forbedre tilgjengeligheten sterkt. Dette arbeidet forutsetter vitenskapelig kvalitetssikring, bl.a. fordi det som legges inn må være i samsvar med dagens forskning, og fordi antall søke- og finneparametre i prinsipp er uendelig stort og utvelgelsen derfor må gjøres i kontakt med forskningsfronten. En struktur der de vitenskapelige samlingene organiseres atskilt fra forskningen, vil gjøre det problematisk å følge opp det nasjonale arbeidet med MUSPRO. En må regne med at samlingsvirksomheten ved NTNU blir betydelig skadet, og at de vitenskapelige samlingene på sikt blir uvirksomme og reduserte til kuriosakabinett uten samfunnsbetydning. Formidling I allmennrettet formidling, herunder publikumsutstillinger, skoletjeneste mv., har VM som mål å være en arena for museal formidling innen NTNU. I tillegg til den virksomhet som er knyttet til egne fagområder, natur og kultur, gjelder dette også andre fagområder som har vilje til å disponere faglige og økonomiske ressurser til slike former for formidling. Den museale formidlingsvirksomheten vil bli betydelig påvirket, men vil kunne fungere innen den foreslåtte organisering. Muligens vil det også være lettere for andre fagmiljø å identifisere VM-formidlingen som et felles NTNU-foretak eller -verktøy. Men det vil oppstå problemer med de tyngre utstillingene, bl.a. fordi de i stor utstrekning inneholder samlingsmateriale som er avhengig av faglig overvåkning og vedlikehold. Med forslagets organisering vil VM som vitenskapelig institusjon reelt sett opphøre fordi forskningen løsrives fra den øvrige virksomhet. På sikt vil dermed også vår evne til å formidle for 5

6 andre fagområder enn våre egne forringes, og Vitenskapsmuseet vil bli et utstillingsvindu uten den dynamikk som NTNU bør kreve. Undervisning Arkeologistudiet er i dag organisert under HF, men gjennomføres i sin helhet ved VM. I undervisningssammenheng fungerer Vitenskapsmuseets Institutt for arkeologi og kulturhistorie som et ordinært institutt under HF. En har ikke mottatt signaler om at dagens organisering har vært problematisk for studenter eller fakultet. Tvert i mot verdsetter studentene høyt den nære kontakt med praktisk arkeologi som følger av at lærerne er ansatt ved Vitenskapsmuseet, og studiet er lokalisert dit. Biologistudiet organiseres i sin helhet ved KB. Men Vitenskapsmuseets Institutt for naturhistorie gir undervisning og veiledning på fagområder der VM har spesiell kompetanse. Undervisningen er basert på en avtale mellom KB og VM, hvor det forutsettes at undervisning ikke skal gå på bekostning av museets primæroppgaver, men kompenseres i form av bytte eller kjøp av tjenester. Til nå har VM gitt mer undervisning og veiledning enn det som reelt kompenseres. Sett fra VMs synsvinkel er det et problem at det er en klar tendens til nedbygging og fjerning av emner og fagområder med relevans for museet, og hvor VM tar del i undervisningen. Ved en eventuell samorganisering av det vitenskapelige personalet kan dette føre til at stillingsprioriteringen blir styrt ut fra undervisningshensyn på bekostning av VMs kompetansebehov og primære arbeidsoppgaver. Både gjennom notatet og den forutgående prosessen har det framkommet en forventning om at samorganisering, først og fremst av det vitenskapelige personalet innen biologi, skal føre til økt undervisningsinnsats fra personalet ved nåværende VM. Dersom VMs virksomhet skal videreføres i samme omfang som nå, kan tilskuddet til undervisning ved fakultetene ikke bli stort ettersom VM-personalets undervisningsandel, som er normert til 8%, hovedsakelig er disponert allerede. Økt undervisningsbelastning på det vitenskapelige personalet ved VM vil derfor gjennomføres på bekostning av de museale oppgaver i en tid da bruken av universitetsmuseene er i sterk vekst bl.a. i forvaltningen. Fra undervisningsadministrativt ståsted kan det synes best med et institutt formelt organisert under det fakultet hvor studentene er registrert. Med den evne til tverrfaglighet som NTNU etter hvert opparbeider i sine studie- og undervisningsopplegg, er imidlertid denne fordelen vesentlig mindre enn den fordel som ligger i det gode, problembaserte læringsmiljø VM tilbyr. Sammenliknet med de primære museale oppgaver som er av langt større omfang og mer spesielle, kan derfor ikke hensynet til undervisning legges til grunn for den foreslåtte omorganisering. 'LVVHPRPHQWHQHSUHVLVHUHURJXWYLGHUGHOHUDYGHWVRPVWnURYHQIRU Notatet synes å likestille vitenskapelige museumssamlinger med universitetsbiblioteker. Det er en helt uholdbar analogi som må bygge på manglende forståelse av hvordan vitenskapelige samlinger fungerer. Likheten mellom de to er at de begge forvalter forskningsresultater. Forskjellen er at de vitenskapelige museumssamlingene bygges opp og vedlikeholdes som del av en forskningsvirksomhet. Det vitenskapelige materialet benyttes konkret i nasjonal og internasjonal forskning. Dette kan sammenfattes i at et universitetsbibliotek hovedsakelig forvalter forskningsuhvxowdwhu, mens et vitenskapelig museum SURGXVHUHU og forvalter forskningssrwhqvldoh. 6

7 VM er på lik linje med de andre norske universitetsmuseene med i arbeidet med å samordne virksomheten nasjonalt. Særlig gjelder dette Nasjonalt utvalg for universitetsmuseene under Universitets- og høgskolerådet. Det gjelder også MUSPRO som skal være et hovedverktøy i utviklingen av nasjonal artdatabank. Et eventuelt Rest- VM vil få en annen plass i universitetet enn de tre andre norske universitetsmuseene. Det vil umuliggjøre VM-deltakelse i det raskt voksende nettverkssamarbeid med disse museene, og det vil gjære det komplisert å forholde seg til de omfattende vurderinger av universitetsmuseene som Storting og Regjering har varslet. Oppsplitting og organisering på et lavere nivå i universitetsorganisasjonen i forhold til de øvrige museene medfører større beslutningsspenn, mindre selvstendighet og store vansker i forhold til fullmakter til forpliktende avgjørelser på linje med de andre museene. Det er også en kjennsgjerning at lavere nivå i organisasjonen kan føre til mindre gjennomslagskraft i viktige spørsmål, for eksempel ved representasjon i nasjonale organisasjoner og utvalg, i høringsprosesser og lik nende. Særlig viktig er dette i forhold til Museumsutvalget og Universitets- og høgskolerådet ved at det fakultetet som blir den overordnede enhet, bare er representert gjennom de nasjonale fakultetsmøtene. Når det gjelder fordeling og disponering av ressurser, er det vanskelig å se at et fakultet vil prioritere de mange ulike museumsoppgavene tilstrekkelig i forhold til undervisning og undervisningsmotivert forskning. Dette kan for eksempel få uheldige konsekvenser ved ledighet i nåværende stillinger ved VM. Det er nærliggende å frykte en dreining av stillingers faginnhold og endringer i arbeidsplikter bort fra museale fagområder. VM er på linje med de andre norske universitetsmuseene med i arbeidet med å samordne virksomheten nasjonalt. Særlig gjelder dette Nasjonalt utvalg for universitetsmuseene under Universitets- og høgskolerådet. Det gjelder også MUSPRO som skal være et hovedverktøy i utviklingen av nasjonal artdatabank. Det er viktig at sentrale aktører i samfunns- og næringsliv fortsatt kan identifisere seg med VM. Særlig gjelder dette i forhold til andre museumsinstitusjoner, forvaltningsmyndighetene og samfunnet for øvrig. VM som selvstendig enhet muliggjør bedre nettverksamarbeid med museene utenfor universitetene og med de forvaltningsansvarlige institusjoner i natur- og kulturforvaltningen. Det gir også nødvendig frihet og tyngde til å opprettholde og utvikle kontakten med allmennheten og med institusjoner utenfor NTNU. VMs status som vitenskapelig museum med forskningsstyrte samlinger er den nødvendige og tilstrekkelige forutsetning for den rolle museet har i forvaltningen. Tas vitenskapsgrunnlaget bort fra VM, må forvaltningsoppgavene føres over til institusjoner som fortsatt har vitenskapelige samlinger med tilsvarende omfang og kvalitet som det VM har nå. I praksis kan det bare gjøres ved at de andre universitetsmuseene overtar VMs forvaltningsoppgaver. Bergen museum vil være det nærmeste til å ta over forvaltningsoppgavene i Midt-Norge. Det forutsetter at lover og forskrifter under Miljøverndepartementet endres. NTNU/VM kommer i så fall heller ikke til å delta i omleggingen til kunnskapsbasert forvaltning, slik den er skissert i Stortingsmelding 42 ( ) om biologisk mangfold. Tilsvarende gjelder utviklingen av universitetsmuseene som faglig løftestang for landets øvrige ca. 350 offentlige museer. 7

8 9HGOHJJ9LNWLJHXWWDOHOVHURPXQLYHUVLWHWVPXVHHQH 128 0XVHXP0DQJIDOGPLQQHP WHVWDG, s. 208: Universitetsmusea bør organiserast som eigne, sjølvstendige driftseiningar direkte under kollegiet.,qqvw6qu om 6WPHOGQU)RUVNQLQJYHGHWWLGVVNLOOH: Universitetsmuseene har en viktig rolle å spille når det gjelder langsiktig grunnforskning. Dette gjelder både naturvitenskapelige og kulturhistoriske samlinger. Komiteen mener at det er viktig at universitetsmuseenes spesielle situasjon får nødvendig oppmerksomhet i oppfølgingen av forskningsmeldingen, både når det gjelder arbeidsvilkår og generell plass i kunnskapsallmenningen. Komiteen ber om at dette hensyn blir ivaretatt i det videre arbeid med ny finansieringsordning for universitetene.,qqvw6qu om 6WPHOGQU s. 6: Komiteen ser det som viktig å medvirke til at det i forlengelsen av meldingen blir igangsatt en prosess hvor samtlige departementer med ansvar på ABM-feltet er involvert. En fullstendig realisering av de mål som er skissert i meldingen kan ikke oppnås uten at det tas et overordnet og helhetlig grep for å sikre den nasjonale koordineringen av ABM. [ABM=Arkiv Bibliotek Museum] 128)ULKHWPHGDQVYDU ( Mjøsutvalget ), s. 375: Det bør gjennomføres en utredning om universitetsmuseenes stilling, særlig i forholdet til andre museer. [universitets-]museene må få særlige tilskudd som gjør dem i stand til å investere i utstyr, bygninger og vedlikehold som kan sikre deres samlinger for ettertiden. Det bør i tillegg utformes en særskilt tilskuddsordning for drift av museene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene som sikrer at oppgavene de er gitt innenfor forskning, bevaring, forvaltning og formidling, blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Det bør gis midler over statsbudsjettet som sikrer en videreføring av arbeidet med digitalisering av samlingene til museene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. [Disse museene] må ses i lys av deres posisjon innenfor en samlet politikk for norske museer.. Kap i 6WPHOGQU(til NOU 2000: 14)*M UGLQSOLNW± UHYGLQUHWW sier: Departementet tar sikte på å vurdere arbeids- og ansvarsfordelingen som er knyttet til administrative samordnings- og utviklingsbehov innenfor arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet, se St.meld. nr. 22( ) og Innst.S nr. 46( Departementet finner det naturlig å involvere Universitets- og høgskolerådet i et slikt arbeid. En antydning om at en vurdering er nær forestående er bl.a. statsråd Giskes utsagn på NTNUs siste Rørosmøte om at Regjeringen har tanker om å utvikle et nettverk for universitetsmuseenes medvirkning i forvaltningen. I kap sier meldingen: Denne [finansieringsmodellen] bør også gi grunnlag for særskilte prioriteringer og igangsetting og opprettholdelse av aktiviteter som ikke er inkludert i finansieringen av oppnådde resultater i utdanning og forskning. Dette kan også omfatte finansiering av universitetenes museumsvirksomhet. Under Norsk museumsforbunds landsmøte ga statsråd Ellen Horn tilsvarende signal som st.meld. nr. 27. Innst.S.nr.337( ) frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen om stortingsmelding nr. 27 sier (kap. 2.1): Komiteen viser til Regjeringa sitt arbeid med å gjennomgå arbeids- og ansvarsdelinga på område arkiv, bibliotek og museum, og er samd i at det er ei viktig utfordring å få til meir samhandling her. (vedtatt i Stortinget juni 01). Stortingsmelding 42 ( ) Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning sier (kap ): Museene [universitetsmuseene] er viktige forskningsinstitusjoner, dels med basis i egne undersøkelser i felt, dels basert på samlingsmaterialet. De naturhistoriske samlingene er av uvurderlig betydning for løsning av presserende forskningsoppgaver som dokumentasjon av klimahistoriske endringer, kartlegging av verdens artsmangfold m.m. KUF har oppnevnt et utvalg som skal utrede meldingens forslag om en norsk artdatabank. I utvalget har universitetsmuseene 1 representant hver. NFR har dessuten utpekt en av Vitenskapsmuseets tjenestemenn som sin representant i utvalget. 8

9 9HGOHJJ1RUJHVXQLYHUVLWHWVPXVHHU 1RUJHVWHNQLVNQDWXUYLWHQVNDSHOLJHXQLYHUVLWHW Vitenskapsmuseet ble grunnlagt i 1760 og gikk i 1984 inn som en av tre delenheter i Universitetet i Trondheim etter avtale 27. mai 1983 mellom DKNVS v/preses Reidar Brekke og Staten v/statsråd Lars Roar Langslet om overdragelse av Vitenskapsmuseet fra DKNVS til Staten. Den vitenskapelige virksomheten som da hadde vært drevet sammenhengende siden 1760 var utgangspunktet for biskop Gunnerus plan om et norsk universitet. At han ikke lyktes, skyldtes uhell og ikke uforstand. Vitenskapsmuseet er i dag en ikke-fakultær enhet direkte under kollegiet med grunnenhetene Institutt for naturhistorie, Institutt for arkeologi og kulturhistorie og Senter for middelalderstudier. VM har egen formidlingsseksjon og har ansvaret for tre botaniske hager, forskningsfartøy, Nasjonallaboratoriet for radiologisk datering og Kongsvoll biologiske stasjon. VM utfører ca. 110 faste årsverk foruten et stort volum feltarbeid med korttidsengasjert personale. Vitenskapsmuseet har under HF ansvaret for all arkeologiundervisning ved NTNU. Under KB har VM all undervisning i marinbiologi ved NTNU og deler av undervisningen i taksonomi/systematikk, biogeografi og økologi etter egen avtale. Prinsippet for arbeidstidsfordelingen for VMs vitenskapelig tilsatte er: Forskning 47%, samlingsarbeid 25%, formidling 15%, undervisning 8% og administrasjon 5%. 8QLYHUVLWHWHWL2VOR Av historiske årsaker har Universitet i Oslo to museer. De ligger direkte under kollegiet og har disse fagavdelingene: Botanisk hage og museum, Mineralogisk-geologisk museum, Zoologisk museum, Etnografisk museum, Myntkabinettet, Oldsaksamlingen, Vikingskipshuset og Baroniet Rosendal. Det vitenskapelige personalet har 10% undervisningsplikt uten kompensasjon (15% i sosialantropologi). Kjernen i universitetsmusene er de samlinger som ble etablert av Det Kongelige Selskab for Norges Vel i og gitt til Universitetet i Christiania i QLYHUVLWHWHWL%HUJHQ Bergen museum ligger direkte under kollegiet. Det har fagavdelinger for antropologi, arkeologi, kulturstudier/kunsthistorie, botanikk m/botanisk hage, geologi og zoologi. Museet har en egen avdeling for dokumentasjon og IT. Det inngås egne avtaler med fakultetene om undervisning. Det er ingen begrensning i undervisningsandel. Museet får økonomisk kompensasjon for levert undervisning. Bergens Museum ble grunnlagt av tidligere stortingspresident W.F.K. Christie i 1825 og inngikk som kjerne i universitetet da det ble dannet i QLYHUVLWHWHWL7URPV Tromsø museum ligger direkte under universitetsstyret. Det har fagenheter for geologi, zoologi, botanikk m/botanisk hage, samisk etnografi, arkeologi, nyere kulturhistorie og folkemusikk. En egen avdeling av UB er lagt til museet. Det vitenskapelige personalet har inntil 10% undervisningsuhww, men ingen undervisningsplikt. Undervisning ut over 10% kompenseres økonomisk. Tromsø museum ble grunnlagt i 1872og inngikk i universitetet som selvstendig avdeling i Alle universitetsmuseene har avdelinger for formidling og konservering. 9