Utsatt sak. Østfold fylkeskommunes framtidige museumspolitikk

Transkript

1 Saksnr.: 2014/8730 Løpenr.: 62500/2014 Klassering: C56 Saksbehandler: Bjørn Edvardsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkestinget /2014 Fylkestinget Utsatt sak. Østfold fylkeskommunes framtidige museumspolitikk Vedlegg 1 Vedtekter for stiftelsen Østfoldmuseene Bakgrunn for saken INNHOLD 1. Innledning med bakgrunn og oppdragets avgrensing. 2. Beskrivelse av Østfoldmuseenes tilblivelse og organisasjonsform (lovforankring, vedtekter, eierstruktur, styret, tilskuddsparter). 3. Norske museers autonomi. 4. Oversikt over Østfoldmuseenes kultur- og naturhistoriske ansvarsområder for sin virksomhet med materielle og immaterielle kulturminner gjennom innsamling, dokumentering, magasinering, forskning og formidling. 5. Oppsummering av Øfks egne innsatsområder innen kulturminnevern (arkeologi, bygningsvern, kulturmiljøer, skjøtsel, formidling og kunstsamling). 6. Museumspolitikk i Akershus fylkeskommune 7. Vurdering av Øfks behov for prioriteringer av museale funksjoner og oppgaver utover de som allerede er i varetatt i dag. 8. Framtidig styring og dialog Punkt 1. Innledning med bakgrunn og avgrensing av oppdraget Fylkestingssak 118/2014, : Sammendrag (fra saksutredningen): Østfold fylkeskommune overfører betydelige midler til Østfoldmuseene hvert år. Gjennom museenes årsberetning går det fram hva blant annet de fylkeskommunale midlene går til. Strategi- og handlingsplanen viser prioriteringene framover. Fylkeskommunal museumspolitikk har vært nedfelt først og fremst i økonomiplaner, årsbudsjett og enkeltsaker. Fylkeskommunen har imidlertid ingen samlet eierstrategi som grunnlag for dialog med om ønskete prioriteringer til museene. Vedtak: Østfold fylkeskommune starter utarbeidelse av eierstrategi som grunnlag for dialog med og ønskede prioriteringer til Østfoldmuseene.

2 Fylkesrådmannen oppfatter at fylkestinget ønsker utredet vår eierstrategi i forståelsen fylkeskommunens museumspolitikk. Som det vil framgå av saksframstillingen er Østfoldmuseene en autonom organisasjon hvis virksomhet er regulert i henhold til Lov om stiftelse og ICOM (The International Council of Museums) med årlig driftsstøtte fra stat, fylkeskommune, kommuner, sponsorer og billettinntekter. Fylkeskommunen har ikke en posisjon til å utøve et instruerende eierskap verken juridisk eller økonomisk sett. Stiftelsens styrerepresentanter er selvstendig ansvarlig i sin funksjon og ca ¼ av stiftelsens inntekter er bidrag fra fylkeskommunen. Det understrekes at Østfoldmuseene, institusjoner og foreninger i Østfold driver en omfattende virksomhet innenfor museums- og kulturarvsektoren som selvsagt strekker seg utover de oppgavene som får en særlig omtale her. Dette er en museumsvirksomhet som ligger innenfor de nasjonale rammene for museer i Norge, og innenfor rammene av alle disse autonome virksomhetenes egne beslutninger. Dette dokumentet tar således utgangspunkt i Østfolds særlige utfordringer slik fylkesrådmannen vurderer det. Og der det ligger innenfor fylkeskommunens samfunnspolitiske oppgave å koordinere og løfte fram strategier og løsningsinitiativ. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at det er her det museumspolitiske handlingsrommet ligger. Museene kan yte viktige bidrag til løsning av fylkets særlige utfordringer og til å gjøre fylket til et enda bedre sted å bo for alle de som velger Østfold. Punkt 2 Østfoldmuseenes etablering og organisasjonsform Etablering I 2006: Østfoldmuseet Konsolideringene av norske museer ble startet av Kulturdepartementet i 2002 etter Stortingets forutgående behandling av ABM-meldingen (Arkiv, Bibliotek og Museum) St.meld.nr. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving. Bakgrunnen for den nasjonale museumsreformen var et ønske om å skape færre og større museumsenheter i Norge. Før reformen var det ca 250 museer som mottok statsstøtte. Målet var å redusere dette til et sted mellom 60 og 70 konsoliderte museer. Hensikten er videre at museene skal få en sterkere budsjettmessig basis, få tilført friske driftsmidler, legge til rette for bedre utnyttelse av felles personalressurser og øke kapasitet og kompetanse for gjenstandsforvaltning og tekniske konservatortjenester. Museene skal få en faglig og administrativ gevinst ved felles økonomi, administrasjon og ledelse. Fylkeskonservatoren ledet arbeidet på vegne av fylkesrådmannen med konsolideringsprosessen av og med de museene i Østfold som mottok fylkeskommunal driftsstøtte. Resultatet av denne første konsolideringsrunden ble at 5 bemannede museer i Østfold (Kanalmuseet på Ørje, Borgarsyssel i Sarpsborg, Folkenborg i Eidsberg, Moss By- og Industrimuseum, Kystmuseet på Hvaler) gikk sammen med fylkeskommunens Billedarkiv og Museumstjenesten inn i en ny museumsstiftelse, Østfoldmuseet, fra Fylkestinget hadde behandlet opplegget i sak 44/2004 og i sak 112/2004, og gitt sin tilslutning til konsolideringen. 2

3 Østfoldmuseet har gjennomført en evalueringsprosess som omhandlet de tre første driftsårene ( ). I rapporten framgår det at alle de avdelinger som gikk inn i Østfoldmuseet sa et klart ja til Østfoldmuseet og kunne ikke tenke seg å gå tilbake til slik det var før Østfoldmuseet ble etablert. Museene la bl.a. vekt på at fagmiljøene er blitt større med mer kollegialt samarbeid og at aktivitet og besøkstall har økt. Siden Kulturdepartementet startet prosessen med museumsreform i 2002 i Norge fikk museene i Østfold fram til 2009 tilført statlige reformmidler på til sammen 4 mill. I 2009 er det avsatt ytterligere 3,5 mill. som følge av etableringen av det nye Østfoldmuseene. Østfold Fylkeskommune har bidratt til å stimulere prosessen. I 2006 økte fylkeskommunen sin ramme med kr. 2 mill til formålet og i 2009 med ytterligere 1 million og en ytterligere øking med 0,5 mill. fra Som en følge av at regjeringen ( ) ønsket å sluttføre den nasjonale museumsreformen, tok fylkesordføreren i august 2008 et initiativ for å starte konsolideringsforhandlinger mellom Halden historiske Samlinger, Fredrikstad Museum og Østfoldmuseet. I 2010: Østfoldmuseene Østfoldmuseene ble den 8. desember 2009 stiftet på Rød Herregård i Halden med etableringsstart 1. januar Fylkestinget sluttet seg til konsolideringen den I Østfoldmuseenes årsberetning for 2013 går det fram blant annet: Stiftelsen er stiftet av: Østfold fylkeskommune Moss kommune Stiftelsen Fredrikstad Museum Stiftelsen Halden historiske Samlinger Stiftelsen Borgarsyssel Museum Stiftelsen Folkenborg Museum Stiftelsen Haldenvassdragets Kanalmuseum Hvaler kulturvernforening Stiftelsen består av: Borgarsyssel Museum Folkenborg museum Fredrikstad Museum Moss by- og industrimuseum Halden historiske Samlinger Haldenvassdragets Kanalmuseum Kystmuseet Hvaler Museumstjenesten Østfold fylkes billedarkiv 3

4 Storedal Kultursenter ble konsolidert inn Etter den andre konsolideringsrunden i Østfold i 2010 er alle de bemannede museene i Østfold innlemmet i samme administrative overbygging, og målene i den nasjonale museumsreformen fra 2001, som er å gjøre norske museer til større og faglig- og administrativt sterkere enheter med bedre budsjetter og større utviklingsmuligheter, er oppfylt i Østfold. Visjon: Vi fornyer og forundrer Verdier: Begeistring Involvering Kvalitet Østfoldmuseenes kjerneoppgaver En viktig og ansvarlig samfunnsaktør som forsker, formidler, fornyer og forvalter kulturhistorie i Østfold Østfoldmuseenes hovedmål For å samordne arbeidet i Østfoldmuseene er det opprettet fire fagkoordinatorfunksjoner. Gjelder områdene; dokumentasjon, bevaring, formidling og forskning. Forvaltning - Samlingsforvaltning skal være en kjerneaktivitet for Østfoldmuseene Formidling Formidlingen i Østfoldmuseene skal bidra til å øke Østfoldmuseenes attraksjonskraft, involvere publikum og styrke Østfoldmuseenes samfunnsrolle til å bli en raus og mangfoldig møteplass. Digital formidling - Østfoldmuseene skal være nyskapende og fremst blant museer i Norge på digitale flater, sosiale medier og mobilformidling Forskning - Østfoldmuseene skal forske og produsere ny kunnskap, og publisere nytt materiale hvert år. Fornying - Østfoldmuseene skal være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet og aktivt involvere publikum. Styret er stiftelsens øverste organ Østfoldmuseene var med virkning fra et konsolidert museum. Administrasjonen til Østfoldmuseene ligger i Sarpsborg. Eierforum Det er etablert et Eierforum for stiftelsen Østfoldmuseene. Eierforum er et kontaktorgan for stifterne. Ved siden av å uttale seg til budsjett og handlingsplaner er Eierforum styrets valgkomite. De fastsetter styrets godtgjørelse og velger revisor. Nytt gjenstandsmagasin Østfold Fylkeskommune kjøpte i 2004 de gamle fabrikklokalene og tilhørende arealer til 4

5 Trollull på Mysen. Lokalene ligger sentralt til rett ved Mysen jernbanestasjon. Totalkostnadene for prosjektet ble beregnet til ca. kr. 45 mill. Utbyggingskostnadene er finansiert med et statlig tilskudd på 15,5 mill. Det resterende er finansiert av Østfold Fylkeskommune. 1 og 2 i VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE : (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2 Formål Østfoldmuseene er fra et konsolidert museum for Borgarsyssel Museum, Fredrikstad Museum, Folkenborg Museum, Halden historiske Samlinger, Haldenvassdragets Kanalmuseum, Kystmuseet Hvaler, Moss by- og industrimuseum ved Moss kommune og Museumstjenesten/Østfold fylkes billedarkiv ved Østfold fylkeskommune. Østfoldmuseenes primære oppgave er å virke som en drifts-, plan og utviklingsorganisasjon for de forannevnte museer. Østfoldmuseene skal utvikle en sterk og allsidig faginstitusjon som ut fra en samlet plan skal samordne innsamling, dokumentasjon, forskning og formidling av kultur- og naturhistorie i Østfold. Stiftelsen skal arbeide i overensstemmelse med ICOM s museumsetiske regelverk. ICOMs (internasjonal museumsorganisasjon under UNESCO) museumsetiske regelverk er hjørnesteinen i ICOMs virksomhet. Retningslinjene fastsetter minstestandarder for museer og museumsmedarbeideres praksis og yrkesfaglige adferd. Ved å melde seg inn i organisasjonen, forplikter ICOMs medlemmer seg til å overholde retningslinjene. Østfoldmuseene skal legge til rette for frivillig deltakelse i det museale arbeidet, og fremme samarbeid mellom frivillige krefter og museets medarbeidere. Østfoldmuseene skal arbeide for at museene i Østfold får et godt faglig og vitenskapelig fundament og gode bevaringsforhold for samlingene. Samlingene skal være tilrettelagt slik at et bredt publikum er sikret adgang. Østfoldmuseene skal yte faglig bistand til og videreutvikle samarbeidet med de mindre museene i Østfold som ikke har medvirket til stiftelsen. Østfoldmuseene skal bidra til og delta i utvikling av nasjonale og internasjonale museumsnettverk. Øvrige paragrafer i vedtektene: se vedlegg 1. 5

6 Økonomi I 2013 hadde museumsstiftelsen samlede inntekter på kr. 63 mill som fordelte seg slik: Offentlige tilskudd - kr. 54,4 mill som fordeler seg slik: o Kulturdepartementet: driftstilskudd: kr 24,7 mill prosjektstøtte: kr 0,35 mill o Fylkeskommunen: «: kr 14 mill - «: kr 0,15 mill o Fylkeskommunen: merket Trollull : kr 1,6 mill o Vertskommuner: : kr 10,4 mill - «: kr 1,5 mill o Interrg + NAV «: kr 1,8 mill Annen - kr. 6,2 mill (leieinntekter, avsatte og private prosjektmidler, Salg - kr. 1,9 mill Billetter - kr. 0,5 mill Kostnadene samme år var kr. 62,5 mill. Her utgjorde personalkostnaden 36,4 mill, annen driftskostnad kr. 21,7 mill og avskriv/nedskriv. kr. 3,2 mill. Punkt 3 Norske museers autonomi Museer som mottar offentlig driftsstøtte i Norge, bekjenner seg til den internasjonale definisjonen av museum, slik den er vedtatt av ICOM The International Council of Museums (Norsk ICOMs oversettelse): Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum; som samler inn, bevarer/konserverer, forsker i, formidler og stiller ut materielle og immaterielle vitnesbyrd om mennesker og deres omgivelser i studie-, utdannings- og underholdningsøyemed. Den museumsdefinisjonen som er referert her, er oppdatert etter den siste justeringen som ble vedtatt at ICOM's General Conference (årsmøtet) i I den nye definisjonen som gjelder etter dette vedtaket, er det særlig to endringer som er viktige signaler om framtidig prioritering: 1. Immateriell kulturarv ble innført som en gjennomgående museumsoppgave. Dette er et stort område innenfor språk, tro, tradisjon, handlingsbåren kunnskap, fortellinger, beretninger etc. Noen norske museer har funnet metode for dette området, de fleste har neppe det. 2. Formålet ble utvidet til "underholdningsøyemed". Dette er begrep som nok indikerer at formidlingsarbeidet i større grad bør engasjere mennesker utover den faglige interessen. Man skal innse at de fleste mennesker er målgrupper for museenes formidling på sin fritid, dvs utenom sin yrkesaktivitet. Museum inngår dermed i menneskenes kulturkonsum, og må spille på de formidlingsstrategier som når fram til et bredt publikum i vår tid. På den måten blir derfor museumsdefinisjonen i seg selv en viktig driver i prosessen med å søke et relevant handlingsrom for fylkeskommunens museumspolitikk. 6

7 I Stortingsmelding nr. 49 Framtidas museum ( ) står det blant annet: «Selve samfunnsrollen eller samfunnsoppdraget for museene ligger i å utvikle og formidle kunnskap om menneskers forståelse av og samhandling med sine omgivelser. I dette ligger stor faglig frihet og samtidig utfordringer for museene i å definere og avgrense hva som er relevant og viktig i et samfunnsperspektiv. Dette er et faglig kjernespørsmål i museene som krever kontinuerlig analyse og refleksjon. Konkret gjelder det å identifisere, dokumentere og i noen grad samle inn det materialet som best kan belyse menneskers forståelse av og samhandling med sine omgivelser. De enkelte museumsinstitusjonene har et selvstendig faglig ansvar for å bestemme hva som skal innlemmes i samlingene, basert på hvilket tematiske og/eller geografiske ansvarsområder som er definert for institusjonene. Gjennom sin innsamlings- og formidlingsaktivitet etablerer museene kulturarvsmateriale. I ethvert seleksjonssystem er det alltid noe som selekteres bort. I kulturarvssammenheng innebærer det at noe framheves som viktig, mens andre ting regnes som uviktig eller uinteressant. Utfordringene i et slikt seleksjonsregime er å være bevisst tendenser til henholdsvis hegemonisering og marginalisering av kulturuttrykk i kulturarvssammenheng. Det er derfor en konstant faglig og kulturpolitisk utfordring å arbeide for at den seleksjonen som museumsinstitusjonene samlet sett gjør, gir et så dekkende og balansert bilde som mulig av det mangfoldet som utgjør norsk samfunnsliv opp gjennom tidene. Museene skal ha en faglig fri stilling som gir handlingsrom for å stille kritiske spørsmål vedrørende både fortid og nåtid. Dette forutsetter armlengdes avstand til eiere og offentlige myndigheter.» Punkt 4 Østfoldmuseenes fagområder Østfoldmuseene er en matriseorganisasjon (konsernmodell) basert på avdelinger med egne regnskap. Konsolideringen ble et museumsfaglig løft for Østfold og gi har gitt økt fagkompetanse og spesialisering innenfor relevante fagområder som: Festningshistorie Herregårdskultur Teaterhistorie Kystkultur Industrihistorie / arbeiderkultur Middelalderhistorie Bykultur Bondekultur og landbruk Vann og vassdrag Naturhistorie, jakt og fiske En særskilt utfordring for Stiftelsen Østfoldmuseene er prioritering i forhold til forvaltning av bygningsmassen. Det er et betydelig etterslep av vedlikeholdsoppgavene her, som gir store driftsmessig utfordringer. 7

8 I tillegg ivaretar Østfoldmuseene, på vegne av fylkeskommunen, veiledning innen drift og vedlikehold overfor de ikke-bemannede museene i fylket. Punkt 5 Oppsummering av fylkeskommunens egne innsatser innen kulturminnevernet Fylkeskommunens kjerneoppgaver innenfor kulturminnevern omhandler dokumentasjon, forvaltning og tilrettelegging av kulturminner og kulturmiljøer. I dette arbeidet samarbeides det i ulik grad med museene, frivillige organisasjoner, private eiere, kommunene og Staten (Riksantikvaren). Mye av ressursene er bundet opp til lovpålagte oppgaver som tar for seg vurderinger og iverksettelser av en rekke tiltak som skal sikre kulturminner og kulturmiljøer slik at de kan ivaretas som en ressurs for samfunnet. Formidlings- og skjøtselsoppgavene for alle kulturminnene som ligger utenfor museumsområdene er i dag stort sett delegert til fylkeskommunen (jf. kulturminneloven 11, 1, a). Bare i den nasjonale databasen Askeladden er det registrert ca Oppgaven er omfattende. I tillegg har fylkeskommunen vært eller er inne i en rekke utviklingsprosjekter, som; Internasjonalt utviklingssamarbeid Helleristninger i Grensebygd, Økomuseum Grenseland, Kongeveien, Fredrikstad i 1700, Nasjonale og regionale utviklingsprosjekter Berg- og Bark (skjøtsel- og formidlingsprosjekter arkeologi finansiert av Riksantikvaren) 1814-prosjekter (Langnes skanse og Spydeberg prestegård) Bokprosjektet Østfoldhistorien (ferdig) Middelalderen i Østfold - kirkesteder og pilegrimsleder Solbergtårnet (ferdig) Landskap av nasjonal interesse (prøvefylke for utarbeidelse av nasjonalt viktige kulturmiljøer/landskap). Regional kulturminneplan Fredningsstrategi og fredningsliste for fredete/verneverdige bygninger og anlegg i Østfold Se Østfolds kulturminner skjøtsel og tilgjengeliggjøring i kommunene ( ). Punkt 6 Museumspolitikk i Akershus fylkeskommune Fra fylkesrådmannen i Akershus utredning angir han noen overordnete føringer han foreslår gjort gjeldende for fylkeskommunens museumspolitikk: Akershus fylkeskommunes museumspolitikk skal være langsiktig, overordnet og forankret i Akershus særtrekk og spesielle utfordringer. Den er utformet i handlingsrommet mellom nasjonale museumspolitiske føringer og museenes autonomi. Museumspoltikken skal ta 8

9 utgangspunkt i og støtte opp under fylkeskommunens øvrige politikkområder, og utgjøre et tillegg til og/eller forskjell fra øvrige føringer for museumsvirksomhet. Fylkeskommunens museumspolitikk skal ivareta museenes selvstendighet. Gjennomføring av museumspolitikken tilligger museene selv. Så følger det noen punkter som han mener fylkeskommunen spesielt bør følge opp innen: Lokal forankring frivillighet Forvaltning av samlingene og formidling Flerkulturell utvikling nytt museumsprosjekt Nye tider nye utfordringer Forskning Museene som kompetansesenter Fylkestinget vedtok retningslinjer for sin nye museumspoltikk. Utredningen fra Akershus fylkeskommune har, sammen med Kulturdepartementets museumsmelding og dialoger med noen museumsledere utenfor Østfold, vært til inspirasjon for fylkesrådmannen i Østfold fylkeskommunes utredning. Akershus fylkestings vedtak om ny museumspolitikk: 1. Fylkestinget vedtar fylkesrådmannens forslag til overordnet og langsiktig museumspolitikk, med endringer som vist i versjon datert Fylkeskommunens økonomiske engasjement i oppfølgingen av museumspolitikken vurderes innenfor vedtatte inntektsrammer i forbindelse med årsbudsjett 2013 og økonomiplan Fylkesrådmannen bes gå i dialog med Akershusmuseet om fylkeskommunens og museets ansvar for å følge opp museumspolitikken. Det bør legges særlig vekt på behovet for mer kunnskap om kommunenes oppfatninger om hvilken rolle museene skal spille, samt en strategi for å forene de ulike forventningene til museene. 3. Akershusmuseet inviteres til samarbeid om å utrede pilotprosjektet med arbeidstittel «Akershusdigelen migrasjon og kulturmøter», som et bredt samarbeidsprosjekt. Prosjektet må i hovedsak baseres på annen finansiering enn de ordinære museumsbevilgningene. Sak om forprosjekt som viser samarbeidspartnere, målgrupper, finansieringsmuligheter med videre legges fram innen sommeren Akershusmuseets rolle som kompetansesenter utredes i forbindelse med vedtatt videreutvikling av Riktig Restaurering Akershus. Det legges fram sak i løpet av prosjektperioden Fylkesrådmannen tar initiativ til en sammenfattende beskrivelse av fylkets museumslandskap, som viser hvilke enheter som finnes, deres oppgaver og finansiering. 6. Spørsmålet om evaluering av museumskonsolideringen belyses i en egen sak, som legges fram innen utgangen av inneværende år. Punkt 7 Vurdering av Øfks behov for prioriteringer av museale funksjoner og oppgaver utover de som allerede er i varetatt i dag. Østfolds rike historie strekker seg fra de første bosettinger som fulgte iskantens tilbaketrekking for ca år siden og hvor en av innvandringsveiene til Norge gikk gjennom det som i dag utgjør vårt fylke. Vår historie består av minnesmerker etter 9

10 mennesker som har levd med de forutsetninger naturen og dem selv til enhver tid hadde og fortsatt har. Historiens kronologi går fra steinaldermennesket og selvberging til dagens samfunn med mennesker i ulike kollektivt betingende og komplekse samhandlinger for å skape sitt daglige brød. Museene i Østfold (som i landet for øvrig) er skapt stort sett av spesielt interessert personer innenfor faglige avgrensede samfunnsområder med hovedvekten på en historiebeskrivning fra omkring slutten av 1800-tallet og framover til 1950-tallet. Og etter hvert med varierende grad av offentlig støtte. Og all ære til dem og deres pionerinnsats. Uten dem hadde vi vært svært fattig på gjenstander og annet minnemateriale fra deres interesseområder i dag. Samfunnet har imidlertid gjennomgått omfattende endringer paradigmeskifter. De paradigmene som museene i dag representerer, er riktige og relevante museumsoppgaver, men historiens linjer innen flere samfunnsområder er ikke brakt fram til vår egen tid. Dette betyr at vi kan oppleve de fortellinger Østfoldmuseene formidler, og som skal gi dagens publikum bakgrunnsforståelse til egen identitet, ikke alltid skaper sammenheng til egne liv og samfunn. Museene arbeider i hovedsak med tidligere utviklingssprang som ikke er satt i forbindelse med den situasjonen som gjelder i samfunnet i dag og kan derfor framstå i hovedsak som tradisjonelle, kjedelige og fragmenterte for mange. Fraværet av nødvendig dokumentasjon og formidling av de siste 50 til 100 års utvikling i Østfold vil således komme til å skape en ytterligere utfordring for museenes situasjon og relevans i framtiden. Befolkningsutviklingen i Østfold er i tillegg til boligbyggingen i fylket sterkt påvirket av nasjonale konjunkturer i arbeidsmarked og geografisk mobilitet (flytting). Iflg SSB s framskrivingstabell vil Østfold kunne ha innbyggere om 16 år, fra om lag i 1960 til dagens I årene etter midten av 70-tallet har befolkningsveksten i hovedsak blitt styrt av nettoinnflyttingen. Nettoflyttingen har variert en god del. Under lavkonjunkturen ( bankkrisen ) var nettoflyttingen tilnærmet null. Etter 1997 har nettotilflyttingen vært svært høy og befolkningsveksten har variert mellom 1600 og 3100 personer per år. Etter 2003 har vi hatt en sterk økning i nettoflyttingen direkte fra utlandet som i stor grad har sammenheng økt arbeidsinnvandring. I årene har nettoinnvandringen fra utlandet utgjort mer en halvparten av befolkningsveksten i fylket. Dette har sammenheng med stor arbeidsinnvandring. 10

11 Tilflyttingen til Østfold har skapt en befolkningsstruktur som gjør Østfold i dag til et sammensatt kultursamfunn. For det første har de norske tilflytterne forholdsvis kort historie i fylket. For det andre har tilflyttingen fra hele verden hatt enda kortere tid til å finne fotfeste og slå rot. Østfold, sammen med Akershus, framstår i dag som de fylker, utenom storbyen Oslo, som er mest preget av å være flerkulturelle samfunn Østfold er et relativt tettbefolket med 70 personer per km2. Bare Oslo, Akershus og Vestfold har høyere befolkningstetthet. Selv om Østfold er et jordbrukspreget fylke, så bor likevel hele 83 % av befolkningen tettsteder eller sentrumsområder. (Se Østfold Analyse stedsutvikling.) Museene framstår som faglig sett gode institusjoner for de oppgavene som de har konsentrert sine ressurser omkring. Dette er oppgaver som er legitime fra faglig ståsted, men som for menneskene i dagens samfunn ikke alltid oppleves som like relevante. Museene beskriver i hovedsak en kultur som få i dagens Østfold kjenner seg igjen i. Museene er i hovedsak selv monumenter over den tiden som de ble til i. De treffer i mindre grad folk i vår tid og vårt samfunn. Dagens mennesker i Østfold har behov for å koble en historisk dimensjon til samtidens handlinger og verdigrunnlag. Dette er ny utfordringer for musene. 11

12 Museene innebærer en mulighet for nettopp å svare på menneskenes behov for en historisk dimensjon i det samfunn som de selv er en del av. Museum er en mulighet til kunnskap, refleksjon, nysgjerrighet og utforsking av egen toleranse og holdninger ellers i et samfunn preget av vekst, omstilling og et mangfold av kulturer. Den profesjonaliteten som skal til for å aktualisere museene inn i vår egen tid, skaper prioriteringer og forventninger som kan synes å komme i konflikt med de som framstår som eiere av museenes arena har i dag. Det er altså omfattende endringsprosesser i Østfold som har akselerert gjennom den siste generasjonen. Behovet for å løfte fram en historisk dimensjon i dette samfunnet er omfattende. Antagelig er oppgaven av en slik karakter at den vil kreve et ganske nyskapende museumsarbeid. Store oppgaver om fortidens samfunn er i hovedsak løst, og preger museenes virksomhet i dag. Men også her kan det være rom for forbedringer. Fylket har en bred historie fra steinalder, bronsealder, jernalder og ikke minst industri- og arbeiderhistorien fra 1700-tallet og til dags dato. Det er klart at dette er lange linjer i historien som kunne løftes fram sterkere, og tydeligere, som allmenne holdepunkt i Østfold. På generelt grunnlag det ønskelig med et bedre samspill mellom museum og kulturminneforvaltningen. Museene bør interessere seg mer for det som skaper helhetlig historisk sammenheng for folk i dagens samfunn, og kulturminneforvaltningen bør se de potensialene for bedre dokumentasjon og formidling som ligger i et tettere samspill med museene. Museene bør bygge den historiske dimensjon for mangfoldet av innbyggere i Østfold som grunnlag for stolthet og identitet som kobler seg på vår egen tid. Museum har et faglig grunnlag for disse oppgavene i kraft av den kompetanse og arbeidsmetodikk som er utviklet gjennom generasjoner. Museene må møte folk i vår egen tid. Museene bør kunne konsolidere linjene fra de tidligere paradigmer i samfunnet, og vise hvilke endringer som har ført oss inn i det samfunnet som gjelder i dag. Et museum skal formidle den historien som kan sees fra museet som ståsted. Analysen starter der, og derfra trekkes linjene til omkringliggende samfunn og til den historien som enhver har som fundament. Museene bør speile sin egen samtid som fundament for analyse og innsikt i fortellinger om sammenheng, stolthet og identitet. Museet bør ut der folk er, skape møteplasser der de historiske dimensjonene for det kulturelle mangfoldet kan formidles. Bare slik kan mange oppleve at museet angår dem. Det er sannsynlig at løsningen av nye oppgaver må innebære at det disponeres forholdsvis mindre resurser til de gamle oppgavene til fordel for de nye. Det er klart at dette innebærer å starte en utvikling på kort sikt, og å styrke grunnlaget for nye oppgaver på lang sikt. 8. Framtidig styring og dialog Østfold fylkeskommune ønsker å være en tydelig medeier i Stiftelsen Østfoldmuseene og ta det ansvaret dette medfører for å legge til rette en vedvarende god og åpen dialog med stiftelsesstyret og administrasjonen. Det er derfor viktig hvert år å få satte opp et årshjul 12

13 hvor de ulike møtetypene av politisk og administrativ art avtales og legges inn i de berørte parters kalendere. Møtetidspunktene må ta hensyn til fylkeskommunens administrative tidsfrister for behandling av tertialrapporter, økonomiplaner og årsbudsjetter I dokumentet foreslår fylkesrådmannen at fylkeskommunen fortsatt gir sin tilslutning til dagens organisasjonsform (overordnet stiftelse) for Østfoldmuseenes og denne stiftelsens prioriteringer. Fylkesrådmannen stiller imidlertid spørsmålstegn ved om tiden nå er moden til å vurdere om det fortsatt er hensiktsmessig å opprettholde stiftelsene ved de enkelte konsoliderte enhetene. Så langt fylkesrådmannen kan forstå må dette føre til mindre handleog gjennomføringskraft for stiftelsen Østfoldmuseene når mye av planlegging, prioritering og gjennomføring av museale oppgaver ligger som ansvar hos de enkelte stiftelsene som før konsolideringen. Det er vanskelig å se at ansvarsfordelingen mellom den overordnete stiftelsen (Østfoldmuseene) og de avtalefestede stiftelsene til de enkelte museumsenhetene gir kostnadseffektivitet gjennom rasjonelle og tidsbesparende beslutningsveier. Eller at stiftelsen Østfoldmuseene best mulig kan utøve det totalansvaret de har for utvikling av nye oppgaver som vil få dagens publikum til å føle sterkere relevans med historiens linjer og fram til egen tid. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget fastsetter følgende eierstrategi for Stiftelsen Østfoldmuseene: 1. Østfold fylkeskommune skal være en drivkraft for helhetlig museumsutvikling på kort og lang sikt, og en vesentlig partner for Stiftelsen Østfoldmuseene i forhold til drift. 2. Østfold fylkeskommune ser det som sentralt at Østfoldmuseene har hovedfokus på ivaretakelse av eksisterende bygningsmasse, bevaring og forvaltning av innsamlede gjenstands- og annet minnemateriale, samt foreta helhetlige prioriteringer som ivaretar fylkets samlede interesser. 3. Østfold fylkeskommune ønsker at Østfoldmuseene øker fokus på følgende utviklingsområder: a) dokumentere det flerkulturelle mangfoldet i befolkningen i Østfold i form av de materielle og immaterielle gjenstander og dokumenter som museene skal samle og bevare. En av Østfoldmuseenes oppgaver bør være å underbygge slike utfordringer og være en arena for å stille dem til prøve. b) dokumentere endringer og omveltninger i kulturlandskapet i Østfold som følge av sterk befolkningsvekst, urbanisering, infrastruktur, avindustrialisering og ellers virkningene av byregionenes behov. Østfold var et kulturlandskap av jord- og skogbruk, industristeder basert på vannkraft, trelast, papirindustri, skipsfart og verftsindustri. Endringene er drevet fram av den økonomiske vekstkraft som ligger i byregionene og som det flerkulturelle Østfold har skapt. I dette arbeidet er det vesentlig med nært samarbeid med kulturminnevernet i Østfold, både vernet av kulturminner fra nyere tid, og de automatisk fredete kulturminner, samt naturvernarbeid i regi av fylkesmannen. c) utvikle og integrere andre deler av kulturlivet både i dokumentasjon og formidling. Kunstlivet i et flerkulturelt samfunn vil både utdype forholdet til de kulturenes røtter og samspill, og bidra til kulturhistorisk innsikt. Teater og musikk er uttrykksformer som formidler gjennom andre uttrykksformer og opplevelser, og ofte bedre enn utstillinger. Åpenhet overfor en større bredde i kunstnerisk 13

14 anvendelse vil bidra til å aktualisere museene inn i vårt eget samfunn. 4. Å realisere nye oppgaver av den art som framkommer, kan neppe gjennomføres innenfor dagens økonomiske og organisatoriske rammer. Her er det behov for ny kompetanse, økt kapasitet og framfor alt en ny arena. Oppgavene som etterspørres, ligger utenfor de fleste museenes faglige innretning. En del av dialogen med Østfoldmuseene bør derfor omhandle hvordan de nye planene best kan gjennomføres innenfor dagens museumsorganisasjon, eller ved å etablere en ny enhet innenfor stiftelsen Østfoldmuseenes rammer. Det bør også vurderes om det er mulig å finne organisatoriske, faglige og økonomiske løsninger sammen med andre institusjoner, fylker/regioner o.a. 5. Østfold fylkeskommune vil bidra til å sikre stabile driftsrammer for museet i framtida på dagens nivå, med muligheter for utvikling etter særlige vedtak i Fylkestinget ved behandling av økonomiplaner, årsbudsjett og/eller i enkeltsaker 6. Østfold fylkeskommune ønsker fortsatt å eie Trollull-bygningen i Eidsberg, samt at Østfoldmuseene drifter Fellesmagasinet som nå. 7. Østfold fylkeskommune ønsker at dagens styringsmodell, med Østfoldmuseene som en stiftelse, videreføres. Det videreføres eiermøter som ledes av fylkesordføreren der også fylkesrådmannen deltar. For å styrke dialogen utarbeides årlige tildelingsbrev fra fylkeskommunen til Østfoldmuseene hvor fylkespolitiske prioriteringer defineres. Det gjennomføres to årlige dialogsamtaler om oppfølging av tildelingsbrevene, økonomiplaner og årsbudsjetter mellom fylkesrådmannen og museumsledelsen. Fylkesrådmannen rapporterer tilbake til politisk nivå i tertialrapporter og ved å legge fram Østfoldmuseenes årsmeldinger som egne saker. Sarpsborg, 25. september 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 14