Innovativ anskaffing av tryggleiksskapande teknologi og responssentertenester

Transkript

1 Vår referanse: 14/ /30777 / FA - U60 Innovativ anskaffing av tryggleiksskapande teknologi og responssentertenester Notat som grunnlag for dialogprosess med leverandørar fram mot utarbeiding av konkurransegrunnlag. Målgruppe: Leverandørar av digital tryggleiksskapande teknologi og responssentertenester (opsjon). Fleire kommunar saman: Følgande kommunar inviterer til dialogprosess saman med Lindås kommune: Voss, Stord, Fjell, Askøy, Bømlo, Os, Kvam og Øygarden (til saman ca innbyggarar). I tillegg har allereie Kristiansand kommune, Masfjorden kommune og Vestre Toten kommune meldt si deltaking på dialogkonferansen. Prosessen "Innovativ anskaffing av tryggleiksskapande teknologiske løysingar i helse og omsorgssektoren" gjennomførast i samarbeid med:

2 1 BAKGRUNN I oktober 2014 kom Helsedirektoratet med tilrådingar på det velferdsteknologiske området, Rapport IS-2225, jfr. F:\Helse og omsorg\helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området.pdf. Lindås kommune legg desse tilrådingane til grunn i anskaffinga. Lindås kommune har sidan vore arena for omsorgsforskingsprosjektet «Lindåsprosjektet». Prosjektet er i regi av Høgskolen i Bergen. Forskinga er den mest omfattande i sitt slag hittil i landet og blir avslutta i Det ligg allereie føre indikasjonar på at bruk av omsorgsteknolog kan bidra til: at brukarane av omsorgsteknologi opplever auka tryggleik ved å bu heime at pårørande opplever mindre bekymring tilsette opplever ein betre arbeidssituasjon effektivisering av tenesta. Døme: redusert tilsyn, mindre bruk av sjukeheimsplassar, færre utskrivingsklare pasientar på sjukehus som kommunen må betale for. Lindås kommune er ein av 31 norske kommunar som er med i det nasjonale programmet for utvikling og implementering av velferdsteknologi. Kommunen er også representert som ein av to norske kommunar i det nordiske forprosjektet Connect, som utarbeider beste praksis på velferdsteknologi. Kommunen har fått tilsagn frå Regionalt Forskingsfond om tilskott til eit nytt 3-årig forskingsprosjekt: etablering og drift av lokalt responssenter i kommunen. Forskingsperioden er frå 2016 og forskingsinnstans er Høgskolen i Bergen. Kommunen har forventningar om auka kvalitative og økonomiske gevinstar ved at responssenter blir integrert i den kommune helse- og omsorgstenesta. Mellom anna vil lokal kunnskap, tilgong på pasientjournal og forventningar om auka grad av siling kunne føre til reduksjon i tal av ikkje- naudsynte utrykningar frå heimetenesta. 2 HOVUDMÅLSETTINGA I ANSKAFFINGA ER Tilretteleggje for at kommunen skal skalere bruken av tryggleiksskapande teknologi for heimebuande, og gjennom dette bidra til førebygging, auka tryggleik og meistring for brukarar av kommunale helse- og omsorgstenester, samt effektivisere tenester innan helse- og omsorgssektoren. Fokus på gevinstar som kan bli tekne ut på kort sikt i forhold til ressursinnsats og kostnader. Avlaste pårørande for bekymring.

3 Sikre at tenestene og tryggleiksskapande teknologi som blir anskaffa møter utfordringane og mogelegheitene som vi står ovanfor no og i framtida på ein god og robust måte. Lindås kommune har i dag avtale med: SOS International AS: har for tiden omlag 100 tryggleiksalarmar (pr. september 2015), med tilhøyrande responssentertenester for desse. Vakt og Alarm AS: har levert 204 tryggleikspakker (pr.september 2015), med tilhøyrande responssentertenester for desse - som ein del av Forskingsprosjektet (ref. over). 3 BEHOV OG FUNKSJONSBESKRIVING I Lindås kommune er det fleire og fleire som har behov for helse- og omsorgstenester i heimen i åra som kjem. Ut frå desse demografiske utfordringane, i tillegg til auka krav gjennom samhandlingsreforma, vil kommunen halde fram med å satse på langsiktige og innovative løysingar som kan gjere det mogeleg at brukarar av helse- og omsorgstenester kan bu heime så lenge som det er ønskeleg og mogeleg. Samstundes er det behov for produktivitetsbetringar og effektivisering. Tryggleiksskapande teknologi Tryggleiksskapande teknologi er eit viktig virkemiddel for å møte desse utfordringane. Slik teknologi handlar om løysingar som bidreg til: at einskildindividet kan få høve til å meiste eige liv og helse betre ut frå eigne premissar at personar med behov for helse-og omsorgstenester kan bu lengre heime. I dette inngår løysingar som gir høve for sosial deltaking og motvirke einsemd. effektivisering at oppgåvene kan bli løyst på betre og smartare måter Gjennom forskingsprosjektet «Lindåsprosjektet» er kunnskapen om og erfaring med innovasjon og innovasjonskultur godt utvikla i kommunen. Kvardagsrehabilitering er del av forskingsprosjektet om omsorgsteknologi, og tankesettet «kvardagsmeistring»/hjelp til sjølvhjelp gjennomsyrar heimetenesta som organisasjon. Dette tankesettet er avgjerande for å sikre ei god implementering av tryggleiksskapande teknologi.

4 3.1 BEHOVET TIL KOMMUNEN SOM VERKSEMD Lindås kommune skal anskaffe: 1. Tryggleiksskapande teknologi på digital plattform som koblast opp hos heimebuande. Med heimebuande meinast menneske som bur i privat bustad/ bufellesskap/ omsorgsbustader. 2. Responssenterteneste som berre omfattar teknisk koblingsteneste. Dette betyr at signal frå brukars tryggleiksskapande teknologi går via responssenteret og blir sendt til kommunen som handterar anropet, basert på digital plattform - (opsjon) 3. Fullverdige responssentertenester for mottak, besvaring og delegering av varsler frå tryggleiksskapande teknologi, basert på digital plattform - (opsjon) Målgruppe: heimebuande. Vi har fokus på at leverandørane kan medvirke til å utnytte dei nye mogelegheitene digitale løysingar gir, og på den måten sikra at brukarane får gode heilskapelege løysingar og effektive tenester ut frå sine individuelle behov. Det er ønskeleg med innspel på ulike driftsmodellar, eks leasing kontra kjøp TENESTER SOM STØTTAR HEILE TENESTEFORLØPET Tenestene skal støtte heile forløpet til ei velferdsteknologisk teneste. Forløpet har vi vald å dele inn i tre hovudoppgåver, slik: Etablere teneste Teneste er i «drift» Brukar mottek teneste Avslutte tenesta I driftsfasen blir informasjonsflyten delt i to hovudoppgåver: informasjonsflyt knytt til bruk av tenesta, t.d. responssenterteneste informasjonsflyt knytt til teknisk status til utstyret, t.d. lågt batterinivå, vedlikehald, tekniske feil, sjølvsjekk m.m. Det er ei utfordring for kommunen at tilsette må forhalde seg til ulike løysingar frå forskjellige leverandørar ved tilbod om tryggleiksskapande tenester i dagens bruk. Det gjeld både konfigurering av tenesta for brukar og oppfølging av varslene. Det førar til nye og krevjande oppgåver for tilsette. Det er difor ønskeleg at leverandørane gir hjelp til kommunen med å tilby tenester der desse hovudoppgåvene blir løyst på ein god, einsarta og fleksibel måte.

5 3.1.2 TENESTER FOR HANDTERING AV VARSLER (OPSJON) Responssentertenesta skal støtte informasjonsflyt knytt til handtering av varsel/alarm frå tryggleiksskapande teknologi. Dette er for å ivareta brukar og sikre optimale arbeidsprosessar. Informasjonsflyten og integrasjonen mellom løysingar skal følgje Helsedirektoratets anbefalingar på arkitektur og standardar og eventuelle felleskomponentar som blir etablert. Digitale løysingar gjer deling av informasjon mogeleg mellom løysingar og aktørar på nye måtar. Med dagens tryggleiksskapande teknologi er det ei utfordring at det ikkje er ein god, effektiv deling av informasjon mellom dagens alarmmottak og heimetenesta i kommunen. Det omfattar både eventuell delegering av oppgåver, som alarmmottakar vurderar at det skal løysast frå heimetenesta eller andre aktørar, og oppdatert informasjon om brukar. Vi ønsker difor innspel frå leverandøren om korleis dette kan løysast på ein trygg måte og støtte opp om effektive tenester med god kvalitet. Lindås kommune ser det som viktig at kompleksiteten ved integrasjonen ikkje skal løysast av kommunen, fordi dette er svært kostnadskrevjande og krev kompetanse over tid som kommunen ikkje har og heller ikkje at det er tenleg at dei skal ha det.

6 3.2 FUNKSJONELLE BEHOV Brukarhistoriar Brukarhistoriene skal gi uttrykk for kommunens behov i anskaffinga av tryggleiksskapane teknologi. Brukarhistoriane må bli sett i samanheng med hovudmålsettinga for anskaffinga, jfr. pkt. 2 i notatet. Denne samanhengen er viktig at leverandørane legg til grunn i sine framlegg til løysingar for å få ei rett forståing av oppdraget. Følgjande brukarhistoriar er lagt til grunn: Generell tryggleik Kognitiv svikt Fysisk svekking Utviklingshemming Rus og psykiatri Hørselhemming Heimesjukepleien Brukarhistorie generell tryggleik Einsleg person med lite nettverk, bur og føler seg mykje aleine, bur lite sentralt, engsteleg (spesielt på natt), søv dårleg, treng mykje medisinar og gløymer ofte å ta dei, får besøk dagleg av heimesjukepleien for sårstell og medisineringstøtte. Likar godt å lage mat, men har ved fleire tilfelle gløymt å skru av komfyren. Heldigvis har det gått bra til no. Brukarhistorie kognitiv svikt, inklusiv demens Person som bur åleine i eigen bustad. Har demens. Har ingen barn. Sprek og lett til beins. Går ut og seier ikkje frå kor han bur. Har fleire gonger gått seg bort. Treng hjelp til medisinering. Brukarhistorie fysisk svekking Eldre einsleg person med nervesjukdom. Har svak muskulatur. Ønsker å forflytte seg utanfor heimen. Køyrar eigen bil med automatgear. Ønsker å vere mest mogeleg sjølvhjulpen, men har problem med å klare dagleglivets aktivitetar. Har fare for fall og er redd for ikkje å bli funne. Får i dag hjelp av heimesjukepleien 2 gonger dagleg. Brukarhistorie utviklingshemming Ungdom med utviklingshemming og epilepsi som bur i bufellesskap. På dagtid er han på dagsenter eller vert aktivisert av personale i helg og på kveldstid. Har kontinuerleg tilsyn når han er i bufellesskapet ved at personale er i husvære hans, eller sit utanfor husværet om natta. Dette fører til at han har svært lite privatliv. Dersom han klarer å kome seg usett ut

7 åleine på dagtid, spring han ofte til butikkar som interesserer han, eller han kan gå inn i private bustader. Dersom han kjem seg åleine ut om natta, er han ikkje i stand til å orientere seg eller gjere greie for seg. Han har svært begrensa språkferdigheter, og det er vanskeleg for personar som ikkje kjenner han å forstå kva han prøver å kommunisere. Det er vurdert at han har stor risiko for skade dersom han ferdast ute på eiga hand. Han er ikkje vant til å gå med klokke. Brukarhistorie rus og psykiatri Person i 50-åra med alvorleg psykiatrisk sjukdom. Har tidvis eit misbruk av pillar og alkohol, men fungerer i lengre periodar bra. Brukar bur aleine i kommunal bustad, og har dagleg tilsyn av heimesjukepleia for å sjå til at ho tar medisinane sine. Brukar ønsker å ta hand om medisinane sine sjølv, men har ved fleire tilfelle ikkje tatt medisinen som avtalt. Brukar ønsker ikkje å ha heimesjukepleien på døra kvar dag, men ønsker hjelp i dårlege periodar. Bruker ofte mobiltelefon, men reagerar negativt på lyd. Treng hjelp til å halde orden og struktur på kvardagen. Er storrøykar. Gløymer ofte å skru av springen. Gløymer ofte å regulere temperaturen i bustaden. Hørselshemming Åleinebuande person med sterk hørselshemming/delvis døv ønsker å halde fram med å bu heime. Har ustabil diabetes, søv dårleg, har falltendens, er vanskeleg å kommunisere med på grunn av nedsett hørsel. Brukar rullator ved forflytning. Klar og orientert. Brukarhistorie heimesjukepleiar Hardt arbeidspress. Opplever alltid å ha dårleg tid. Ei utfordring er å gi rett medisin til rett tid. Mange brukarar får ofte fleire gonger om dagen hjelp til å ta riktige medisinar til rett tid. Han ønsker seg meir tid hos brukar når han først er innom. Det er stadig fleire heimebuande eldre med demens. Han er redd for at dei skal gå seg bort eller falle. Han og hans kollegaer samt pårørande må ofte sjekke ut kor brukarane er. Mange tilsyn tek tid. 4 VAL AV TEKNOLOGISK LØYSING Behov og krav til teknologien: Brukarbehov: Dekkjer teknologien dei behova brukarane og dei tilsette har? Støtter den oppunder ønska tenesteforløp og arbeidsprosesser? Er den enkel å bruke? Teknologiarkitektur: Interoperabilitet: Er det krav til at teknologien skal kunne utveksle informasjon med andre system i kommunen? Tryggleik: Møter teknologien lovpålagte krav til informasjonstryggleik og personvern? (Jfr. «Veileder i personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi». Sjå også sjekkliste for innebygd personvern).

8 Standardar: Møter teknologien nasjonale tilrådingar til standardar? Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området - m.a.: "For kommunikasjon mellom trygghetspakken og alarmmottaket anbefales at Continua rammeverket følges i størst mulig grad. I praksis vil det si IHE PCD- 01 profilen av HL7 v2.6 som er overføres over SOAP/HTTP og benytter nomenclature. For trygghetsalarm dekker ikke posisjonering og talekanaler og Helsedirektoratet anbefaler derfor at den svenske SCAIPstandarden også kan benyttes.» I følgje Helsedirektoratet har SCAIP manglar innan posisjonering/sporing/geofence, video og fjernkonfigurasjon. Leverandørane må spesielt beskrive korleis dei løyser dette. Skalerbarheit: Kan teknologien enkelt skalerast opp til fleire brukarar? (Sjå KS KommITs verktøykasse for felles kommunal IKT-arkitektur). Anna grensevilkår Er det mogeleg å implementere teknologien innanfor kostnadsrammene? 5 OM NHO/KS NASJONALT PROGRAM FOR LEVERANDØRUTVIKLING Nasjonalt program for leverandørutvikling vart starta i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), og Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Direktoratet for Forvaltning og IKT (DIFI) er eigarar av programmet som blir gjennomført med eit partnarskap av nasjonale innovasjonsaktørar, statlege verksemder, kommunar og næringsliv. Programmet var i utgangspunktet planlagt for perioden , men blir no vidareført i fem nye år. Programmets visjon er å utnytte offentlege anskaffingar på ein meir aktiv måte som stimulerar til konkurranse, næringsutvikling og innovasjon. På denne måten kan det leggjast til rette for meir behovsretta produkt og tenester til betre vilkår for offentlege kundar. Det gjennomførast fleire pilotar på utvalde områder. Lindås kommune ønsker å bruke metodikk for innovative anskaffingar for å anskaffe tryggleiksskapande teknologi og framtidas responssentertenester (opsjon) ei anskaffing med element av både teneste- og produktinnovasjon.

9 6 GJENNOMFØRING AV PROSESSEN Prosessen består av følgjande tre delar: 1. Gjennomføring av dialogkonferansen 2. Tilbakemeldingar frå leverandørane og innsending av løysingsframlegg 3. Ein-til-ein møte der leverandøren får høve til munnleg å presentere si innsendte beskriving. Føremålet med dialogkonferanse er å få innspel frå deltakarane på dei førebelse planane og korleis behovet til kommunen kan bli nådd på ein best mogeleg måte. Kommunen ønsker også å presentere brukaranes og kommunens behov på ein god måte slik at det kan stimulere leverandørane til nytekning og samarbeid. På bakgrunn av denne opne dialogkonferansen vil vi invitere interesserte leverandørar til å beskrive sine løysingar på utfordringar og behov, slik dei kjem fram i dette notatet. Målet er å få best mogeleg kunnskap om mogelegheitsrommet og alternative løysingar som finst i marknaden. Ved at leverandørane får presentert sine løysingar, planar og visjonar, sikrar vi at bransjen blir høyrd. Tilbakemeldingane vil bli behandla fortruleg. Det er ønskeleg at dei løysingsframlegg som blir presentert kjem fram på eit overordna og mest mogeleg funksjonelt nivå. Dei som ønsker å presentere sine løysingsframlegg vil få høve til å sende inn ei skriftleg beskriving (ikkje meir enn 5 A-4 sider), samt presentere dette munnleg i prosessens del 3, ein-til-ein-møte (sjå tidsplan nedanfor). Det er også mogeleg å sende inn svar på utfordringane som er skildra, utan å delta i ein-til-ein møte. Idear som kjem fram i denne prosessen vil kunne bli brukt i både utarbeidinga av konkurransegrunnlaget og i seinare anskaffingar. Desse anskaffingane vil bli gjennomført som etterfølgjande prosess i samsvar med regelverket om offentlege anskaffingar. Lindås kommune har invitert med seg fleire kommunar i denne prosessen. Inviterte kommunar kan: delta for å lære, påverke konkurransegrunnlaget/kravspesifikasjonen, sjølv gjennomføre ei anskaffing, eller bruke kravspesifikasjonen i eigne anskaffingar seinare. Følgjande kommunar har deltatt i førebuande arbeid og vil delta i dialogprosessen saman med Lindås kommune: Voss, Stord, Fjell, Askøy, Bømlo, Os, Kvam og Øygarden (til saman ca innbyggarar). I tillegg har allereie Kristiansand kommune, Masfjorden kommune og Vestre Toten kommune meldt si deltaking på dialogkonferansen.

10 6.1 TIDSPLAN Vi tek sikte på at prosessen vil bli gjennomført etter følgjande tentative plan: Tid Aktivitet Tysdag 3.november 2015 Dialogkonferanse (del 1) Tysdag 24.november 2015 Veke 49 Januar 2016 Frist for oversending av skriftleg løysingsframlegg (del 2) og påmelding til ein-til-ein møte. Ein-til-ein møte Kunngjering av konkurranse på DIALOGKONFERANSE TYSDAG 3.NOVEMBER AGENDA Lindås kommune inviterar i samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling, SAMVEIS og fleire andre kommunar til dialogkonferanse på Clarion Bergen Airport, Flyplassvegen 551, 5869 Bergen. Tid - klokka Tema Registrering Velkommen Ørjan Raknes Forthun, rådmann Lindås komune Innovative offentlige anskaffelser Tore Andre Sines, prosjektleder Nasjonalt program for leverandørutvikling Om SAMVEIS/Nasjonalt program for velferdsteknologi Helsedirektoratets rolle (arkitektur, standard m.v.) Kristin Standal, KS Bjarte Frøyland, Helsedirektoratet Om Leverandørdialogprosjektet Tanja Huuse Fagerli, DIFI Lunsj og mingling Behovet for responssentertenester(opsjon) og tryggleiksskapande teknologi Prosjektleiar Kari Bjørkheim, Lindås kommune Spørsmål, dialog og veien videre Prosjektleiar Kari Bjørkheim, Lindås kommune Kommunar og leverandører tilgjengelige for felles dialog

11 Påmelding Vi ber om at ein i påmeldinga opplyser om namn, firma og kontaktinformasjon. Påmeldinga må skje innan 27.oktober Påmelding skjer via følgjande link: november html