Stange kommune. Åpenhet Trygghet - Mangfold. Årsbudsjett 2009 Økonomiplan Rådmannens forslag 5. November 2008

Transkript

1 Stange kommune Åpenhet Trygghet - Mangfold Årsbudsjett 2009 Økonomiplan Rådmannens forslag 5. November 2008

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forslag til årsbudsjett- og økonomiplanvedtak...3 Rådmannens innledning...4 Saldering budsjett 2009 og økonomiplanen...6 Rådmannens oppsummering...6 Budsjettprosessen - budsjettdokumentet...8 Statlige fokusområder...9 Stange kommunes mål og styringssystem...10 Satsingsområder...14 Satsingsområder for skole...18 Satsingsområder Barnehager...21 Helse og sosial...23 Satsingsområde folkehelse...27 Kultur og fritid Satsingsområder for kommunal infrastruktur...31 Administrasjon og effektivisering...33 Budsjettrammer 2009 med kommentarer...36 Kommentarer tallbudsjettet Frie inntekter...39 Staber/ felles...42 Virksomhetene...43 Investeringsbudsjettet Finansiering av investeringer...50 Investeringstiltak ved Kommunalteknikk Investeringstiltak ved eiendomsavdelingen Andre investeringer...54 Investeringsforslag utenfor rammen...55 Kommunal teknikk - utenfor rammen:...56 Eiendomsavdelingen utenfor rammen...56 Gebyrer og avgifter i Økonomiplanen for ØKONOMIPLAN Tiltaksoversikt Vedlegg: Kommunestyrets skattevedtak for Innspill fra fagforeninger

3 2

4 Forslag til årsbudsjett- og økonomiplanvedtak 1. Årsbudsjettet for 2009 a. Stange kommunes årsbudsjett for 2009 med vedlegg vedtas i samsvar med hovedoversikt for 2009 med en netto driftsutgift kr b. Driftsbudsjettet for 2009 fordeles som netto rammebevilgninger til virksomhetsområder. Rådmannen gis myndighet til å foreta en detaljert fordeling av rammebevilgningene på de enkelte virksomheters budsjettposter, i tråd med kommunestyrets prioriteringer og forutsetninger. c. Investeringer i budsjettet for 2009 på totalt kr , finansieres med låneopptak på kr , bruk av fond/egenkapital med kr Investeringsplanen med finansiering godkjennes. Rammen for nye låneopptak på kr til finansiering av kommunens investeringer i 2009 med den avdragstid som framgår av investeringsoversikten, godkjennes. d. Det tas opp lån i Husbanken på inntil 20,0 mill kroner i form av startlån, som videreformidles til aktuelle lånesøkere. e. I henhold til kommunens finansforvaltningsreglement har rådmannen myndighet til å oppta lån innenfor den vedtatte låneramme, og til å godkjenne lånebetingelsene, låneform og låneinstitusjon. f. Rådmannen gis myndighet til å inngå leasingavtaler for anskaffelse av maskiner, utstyr og transportmidler når dette dekkes innenfor vedtatte driftsbudsjettrammer. 2. Kommuneskatt Det kommunale skatteøre for personlige skatteytere økes fra 12,05% i 2008 til 12,80 % i Dersom Stortinget vedtar en ytterligere endring i det kommunale skattøren, endres kommunens satser tilsvarende. 3. Eiendomsskatt Eieidomskatten fastsettes til 2 promille i Bunnfradraget videreføres som i 2008 med kroner Økonomiplanen for Stange kommunes økonomiplan for godkjennes. Det forutsettes en politisk gjennomgang og prioritering av tiltak for å sikre nødvendig balanse i økonomiplanen fra I overensstemmelse med vedtatt årshjul gjennomføres det en politisk prosess våren 2009 med sikte på å avklare nødvendige grep og prioriteringer. Stange, 5. november 2009 Erik Heldal Haugerud Rådmann Jan Chr. Eriksen Økonomisjef 3

5 Rådmannens innledning For Stange kommune har økonomien blitt tilstrammet gjennom Utgifts-/aktivitetsnivået har økt mer enn driftsinntektene og de frie inntekter. Gjennom innsparingsprosessen i 2004 ble det gjort betydelige kutt i tjenestetilbudet samt at det ble vedtatt å innføre eiendomskatt i kommunen. Mange av innsparingstiltakene fra 2004 er lagt inn i budsjettet igjen. I tillegg har volumet av de lovpålagte oppgavene økt. Dette gjør at vi i dag har en situasjon hvor det ikke finnes rom for økt aktivitet uten at det går på bekostning av eksisterende virksomhet. Rådmannen legger frem et årsbudsjett for 2009 i balanse, men økonomiplanperioden fra 2010 viser en underbalanse i driften på 10,0 mill kr fra Denne er saldert mot felles reserver fra Reserveposten er for 2009 også svært knapp hvor det i tillegg til lønn og pensjonsreserve kun er plass til en fri reserve på 4,6 mill kr. Rådmannen har i perioden også lagt opp til å bruke 10,0 mill kroner ekstra av frie fondsmidler hvor 4,0 mill kr legges inn allerede i Det økonomiske opplegget for kommunen må karakteriseres som svært stramt. Rådmannen vil også uttrykke bekymring for den økonomiske utvikling i kommunesektoren sett i lys av den pågående krise i finansmarkedet og de nedgangskonjunkturer som allerede var i gang før krisen i finansmarkedet tilspisset seg. Krisen i internasjonale finansmarkeder har forsterket seg kraftig etter at Statsbudsjettet ble fremlagt. Det kan nevnes nasjonale forhold som at boligmarkedet viser nedgang, konsumveksten flater ut, ordretilgangen for industribedriftene faller, arbeidsledigheten øker og skatteinngangen viser sviktende tendens. Sannsynligheten for skattesvikt neste år med de prognoser statsbudsjettet benytter, forsterkes av krisen i finansmarkedet, i det fallet i aksjekursene nå i høst først vil påvirke skatteinngangen neste år. Med de siste vekstanslagene som foreligger synes det som om norsk økonomi fremover vil være i en såpass klar konjunkturnedgang at en allerede i løpet av 2009 kan gå inn i en lavkonjunkturfase. Utviklingen i finansmarkedet har roet seg noe godt hjulpet av hjelpetiltakene Regjeringen og Norges Bank igangsatte. På den annen side ser det ut til at vi får klare signaler om negative realøkonomiske effekter av krisen ved at bankene er mer restriktive i sine utlån. Dette rammer igjen kundenes/bedriftenes investeringsmuligheter. Kommunene merker uroen i finansmarkedet gjennom liten tilgang på kapital ved finansiering av nye prosjekter eller refinansiering tidligere lån. Renteutviklingen er også meget usikker. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2008 anslås i Statsbudsjett til 5,6 %, dvs. 0,8 % mer enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 1,2 %, og de frie inntektene en reel nedgang på ca 0,1 %. Det foreslås en endring i inntektsfordelingssystemet som skal gi mer rettferdig fordeling mellom kommunene. Regjeringen har i sitt fremlegg til statsbudsjett et ønske om god lokal velferd basert på et likeverdig tilbud til alle uavhengig av bosted. Det legges opp til en reel vekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca 3,0 % i 2009, og en reel vekst i de frie inntektene på 2,3 %. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesektorens inntekter i 2008 i revidert nasjonalbudsjett Det er forutsatt en lønns- og prisvekst (deflator) på 4,5 %. Realveksten kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. I det økonomiske opplegget for 2009 mener Regjeringen at de legger forholdene til rette for videre utbygging av det kommunale tilbudet. Timetallsutvidelsen på barnetrinnet i grunnskolen fra høsten 2008 er lagt inn med helårsvirkning i Frigjorte midler fra Kunnskapsløftet som inntil nå har vært brukt til innkjøp av læremidler i forbindelse med ny læreplan, benyttes til pedagogisk styrking/økt lærertetthet på årstrinn fra høsten Veksten skal videre gi rom for nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten, dekke kostnadene ved gjennomføringen av NAVreformen, samt oppstart av utbygging av dagtilbud for demente. Videre er det forutsatt utvidet timetall på barnetrinnet med 2 timer til fysisk aktivitet fra høsten De veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp er økt med 5 %. For de øremerkede tilskuddene foreslår Regjeringen økt bevilgninger til barnehagesektoren, toppfinansieringen av ressurskrevende tjenester og kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene. Det er foreslått utvidelse av investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger, samt en ny rentekompensasjonsordning for skoler- og svømmeanlegg. I tillegg til Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 4

6 dette foreslår de en ny investeringsramme på 800 mill kr i rentekompensasjons-ordningen for kirkebygg. I tråd med forutsetningene innlemmes de øremerkede tilskuddene til psykisk helsearbeid i rammetilskuddet. Videre vil vertskommunetilskuddet trekkes ut av rammetilskuddet og gjeninnføres som et øremerket tilskudd. Budsjettforslaget for Stange kommune. For 2009 er det budsjettert med frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på 603,7 mill kroner i Stange kommune. Dette er en økning på 48,7 mill kroner fra revidert budsjett for 2008 som betyr en økning på 8,7%. I økonomiplanen fra 2010 til 2012 er det benyttet en vekst i frie inntekter på 5,5 % hvert år i perioden og en vekst i driftsutgifter og -inntekter på 4,5 %. Veksten skal dekke løpende oppgaver, den demografiske utvikling, nye kommunale oppgaver/tiltak, både lovpålagte og lokalpolitiske vedtatte oppgaver og aktivitetsendringer. Rådmannen har i sitt budsjettforslag for 2009 lagt inn en vekst på 4,0 % på lønn og sosiale utgifter. Lønnsoverhenget på 2,4% er innarbeidet i virksomhetenes rammer. Det er lagt inn en prisstigning på 2,25 % fra 2008 til Egne inntekter er økt gjennomsnittlig med 4,0 %. Av endringer /nye aktiviteter som er innarbeidet i budsjettet kan nevnes: 2 nye rammetimer i grunnskolen fra høsten 2009, jfr. forslag til statsbudsjett. Overføring av økonomiske midler fra Kunnskapsløftet til pedagogisk styrking i norsk/samisk og matematikk på trinn, jfr. Forslag til statsbudsjett. Midler til drift post 5 Stange sykehjem og full drift fra Driftsmidler til nye byggeprosjekter som skoler, barnehager og svømmehall. Økt driftsmidler til skolene, gjesteelever og 5 elever, jfr. tiltak i tertialrapportene for Videreført driftsmidler knyttet til enkeltklienter og elever, jfr. tiltak i tertialrapportene for Etablering av NAV kontor i Stange med full drift og videreføring av kvalifiseringsprogrammet. Full drift av svømmehall Folkehelseplanen og klimaplanen er under utredning. Det er således ikke lagt inn spesielle driftsmessige tiltak vedr. disse planer. Det kan imidlertid vises til investeringsprosjekter i 2009 som energiøkonomisering (5,2 mill kr) og kildesortering (2,0 mill kr). Felles landbrukskontor Hamar, Løten og Stange etableres fra og lokaliseres fra sommeren 2009 på Blæstad. Øremerkede statstilskudd er innarbeidet i budsjettforslaget i henhold til signaler i Statsbudsjettet. I denne sammenheng kan nevnes psykiatrimidler og vertskommunetilskuddet. I tillegg vil rådmannen gjøre oppmerksom på at den store investeringsaktiviteten som har vært gjennomført de siste årene sammen med renteoppgangen, har ført til behov for økte driftsmidler til renter og avdrag. Investeringsbudsjettet er lagt frem med forslag til investeringsramme i 2009 på kr I dette ligger blant annet: Rehabilitering av ledningsnett Omlegging av Skolevegen Trafikksikringstiltak, oppfølging av plan. Tangen legesenter, utbyggingsavtale avklares vinteren Kildesortering skoler og barnehager Energiøkonomisering Åsbygda og Vallset barnehager, plassering av 3 avd. barnehage Nedre Tømte. Stange skole 3. etappe, ferdigstillelse Samle helsestasjonene Utredning av oppgradering av 3 ungdomsskoler. Ottestad u.skole sees i sammenheng med ny idrettshall. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 5

7 Investeringsprosjektene er forutsatt finansiert med 61,9 mill kr i lån og 12,3 mill kr i egenkapital. Anslagene som rådmannen har benyttet i budsjettet er veldig sårbare for endringer i forutsetningene. Økte lønns- og pensjonsutgifter, eller økte behov i virksomhetene vil fort rokke på dette. Styrket avsetninger til driftsfond og kapitalfond er nødvendig da det i økonomiplanen disponeres 10,0 mill kr av egenkapitalen. Det er varslet endring i inntektsføring av momskompensasjon på investeringer fra I hht. dagens regelverk inntektsføres momskompensasjon på investeringer i driftsregnskapet. Fra 2010 skal 20 % av momskompensasjon på investeringer skal overføres til investeringsregnskapet. Dette vil bety en mindreinntekt i driftsregnskapet. Nedtrappingen skal skje over en 5-årsperiode. Pensjonskostnadene er for 2009 anslått til 13,4 mill kr i Statens Pensjonskasse og 52,8 mill kr i Kommunal landspensjonskasse. Dette er en samlet økning på 4,3 mill kr. Det er avsatt midler i på reservepostene for å dekke opp dette. Det er imidlertid behov for å styrke avsetningene til lønn og pensjoner. De frie reserver er svært knappe. Det er ikke avsatt midler som kan håndtere eventuelt økte sosialhjelpsutgifter som følge av økt arbeidsledighet. Dette innebærer behov for styrking av reserveposten. I økonomiplanperioden øker usikkerheten knyttet til kostnader vedr. nye brukere og mer rettighetsbaserte tjenester. Det er svært vanskelig å estimere hvorledes dette vil utvikle seg, men all erfaring tilsier at det på en rekke tjenesteområder er behov for styrking av budsjettene. Det gjelder for barnehager, skoler, støttekontaktordninger, voksenopplæring, sosiale tjenester, barnevern, funksjonshemmede og andre grupper innenfor pleie og omsorgstjenestene. I tillegg kommer en rekke nye regelbaserte krav fra ulike departementer og tilsynsmyndigheter som medfører økte utgifter. Saldering budsjett 2009 og økonomiplanen Med Stange kommunes aktivitetsnivå og de rammer som kommunen blir tildelt i Statsbudsjettet har rådmannen hatt store utfordringer med å få lagt frem et budsjett i balanse. Både eksisterende og nye lovpålagte oppgaver gir oss en utfordring i å finne mer effektive og kostnadsbesparende måter å løse de kommunale oppgavene på. Kommunen befinner seg i en situasjon der det er behov for å redusere driftsutgifter og aktivitet, eller justere inntektsanslagene for egne inntekter for å få saldert budsjettet. Med dagens aktivitetsnivå finner Rådmannen ikke dekning for utgiftene i I den forbindelse foreslås det å iverksette en gjennomgang av aktivitetsnivå med sikte på et kutt i utgifter i størrelsesorden 10,0 mill kr. Alternativt kan økning av inntektssiden for eksempel økt eiendomsskatt, bidra til denne salderingen. Av betydning for et slikt tiltak vil utviklingen av skatteinntektene og rentenivået spille en stor rolle. Rådmannens oppsummering Kommunesektorens økonomi viste en klar bedring i 2006, med et redusert overskudd fra 2007 som også ser ut til å fortsette inn i Dette begrunnes i at kommunens utgifter øker raskere enn kommunens inntekter. Rådmannen vil spesielt peke på den store usikkerheten som nå råder i norsk økonomi i forhold til uroen i finansmarkedet som kan føre til økte finanskostnader og reduserte skatteinntekter neste år. Rådmannen vil ikke tilrå økt aktivitet i 2009 basert på variable og usikre inntekter. Dette gjør at det økonomiske spillerommet er blitt svært begrenset ved fremleggelse av budsjettet og økonomiplan for Det er viktig å ha fokus på ubalansen i økonomiplanen fra Kommunen står samtidig overfor store utfordringer og forventninger om bedre tjenesteproduksjonen til innbyggerne. Ut fra den økonomiske situasjonen kommunen er i for er det nødvendig med en politisk gjennomgang av kommunens aktiviteter i drift og investering slik at igjen kan bedre kommunens økonomiske handlefrihet. Rådmannen tilrår at det startes en gjennomgang av kommunens økonomi våren 2009 med Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 6

8 sikte på å skape tilstrekkelig handlingsrom i det kommunale driftsbudsjettet i økonomiplanperioden. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 7

9 Budsjettprosessen - budsjettdokumentet Rådmannen har i henhold til Stange kommunens styringssystem årshjulet lagt opp en aktivitets- og fremdriftsplan for budsjett- og økonomiplanprosessen Arbeidet har involvert både den politiske og administrative ledelse. Rådmannen er opptatt av et politisk engasjement i budsjettprosessen slik at årsbudsjett og økonomiplan kan fungere som reelle politiske styringsverktøy. I den administrative budsjettbehandlingen har ledergruppa og virksomheter/staber drøftet rammer og behov/utfordringer. Med bakgrunn i den stramme økonomiske situasjonen er rådmannen hele tiden opptatt av at kommunens ressurser blir utnyttet på en effektiv måte. Samtidig skal tjenestene som tilbys kommunens innbyggere tilfredsstille den standard som er fastsatt gjennom nasjonale mål, retningslinjer og kommunale vedtak. Rådmannens utkast er utarbeidet med utgangspunkt i revidert budsjett Økonomiplanen er søkt oppdatert i forhold til de kjente opplysninger som har betydning for den økonomiske rammen. Det foreliggende tabellverk viser de foreslåtte brutto- og nettorammer fordelt på virksomheter og staber for hele kommunens virksomhet. I tabellverket er det på enkelte virksomheter lagt inn merknader knyttet til ønsker som ikke er medtatt i de opprinnelige rammer. I tillegg er det utarbeidet et samlet styringsdokument med rådmannens strategier. Som trykt vedlegg følger uttalelser fra fagforeninger som i løpet av prosessen har uttalt seg. Kommuneloven med tilhørende forskrifter har bestemmelser om årsbudsjettets og økonomiplanens form og innhold. Arbeidet med neste års budsjett og økonomiplan fram til og med 2012 har vært gjennomført i henhold til disse lovbestemmelsene. Rådmannen framlegger et samlet utkast til årsbudsjett- og økonomiplandokument for formannskapet til behandling og innstilling overfor kommunestyret. Dokumentet inneholder også investeringsplaner for perioden Driftsbudsjettet for Stange kommunale boligforetak framlegges som egen sak. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 8

10 Statlige fokusområder Regjeringen ser god lokal velferd basert på et likeverdig tilbud til alle uavhengig av bosted som sentralt. De mener en sterk offentlig sektor er nødvendig for å oppnå en rettferdig fordeling og sørge for at nødvendige samfunnsoppgaver innenfor bl.a. utdanning og pleie- og omsorg ivaretas. Det stilles store krav til kommunesektoren når det gjelder kvalitet i tjenestetilbudet og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Det legges opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca 8,4 mrd. kr, eller ca 3,0 %. Veksten er i øvre grense av det intervallet som ble signalisert i kommuneproposisjonene Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i øremerkede overføringer med ca 3,0 mrd. kr. Disse midlene er knyttet til barnehager, ressurskrevende tjenester og vertskommunetilskuddet. I statsbudsjettet for 2009 er det i veksten knyttet til rammetilskudd lagt inn føringer på deler av inntektsøkningen som for eksempel: Økt timetall i skolen på barnetrinnet Økte utgifter vedr. NAV-reformen Økte utgifter til dagtilbud til demente Omdisponering av midler til Kunnskapsløftet til norsk/samisk og matematikk i trinn. Omlegging av inntektssystemet legger opp til at noe mer av de frie midlene skal overføres i form av rammetilskudd og noe mindre i form av skattemidler. Dette gjør at skattesvake kommuner vil få en noe større andel av de totale midler enn de ellers ville gjort. Videre er psykiatrimidlene lagt inn i rammetilskuddet, samtidig som vertskommunetilskuddet igjen er opprettet som et øremerket tilskudd. Forslag til statsbudsjett bygger på en forventning om en lønns- og prisvekst for kommunal sektor på 4,5 % i Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2008 ble departementet bedt om å utrede konsekvenser ved å inkludere personer over 67 år i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Regjeringen har ikke funnet rom for å kunne prioritere dette innenfor de gitte budsjettrammer. Kompensasjonsgraden for ressurskrevende tjenester er satt til 85 %. Kommunenes egenandel er økt fra kr i 2008 til kr i Staten fikk en merkostnad på 225 mill. kr mer enn forventet i revidert budsjett for For å møte merkostnadene foreslår Regjeringen å øke rammen til ressurskrevende brukere med 4 % til mill. kr. Regjeringen foreslår å videreføre investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. I rammen skal det være lagt til rette for 1000 nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger i Regjeringens mål om full barnehagedekning med høy kvalitet og lav pris står fortsatt fast. Det foreslås en nominell videreføring av maksimalgrensen for foreldrebetaling i Satsene for driftstilskudd foreslås justert i forhold til forventet pris- og kostnadsvekst i kommunal sektor. I tillegg er det foreslått å kompensere for inntektsbortfall som følge av forslaget om nominell videreføring av maksimalprisen på foreldrebetalingen. Investeringstilskudd til etablering av nye barnehageplasser foreslås videreført på samme nominelle nivå som i I forslag til statsbudsjett for 2009 er det lagt opp til å utvide timetallet for fysisk aktivitet på barnetrinnet i grunnskolen med til sammen 2 uketimer fra høsten Kunnskapsløftet med hensyn til hovedinnkjøp av nye lærebøker og undervisningsmateriell, skal være gjennomført. Regjeringen ønsker å videreføre de frigjorte midlene i kommunerammen. Midlene skal benyttes til finansiering av forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på trinn fra høsten Budsjetterammen skal gi rom for gjennomføring av NAV-reformen samt oppstart av utbygging av dagtilbud for demente. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 9

11 Stange kommunes mål og styringssystem S tange kom m unes visjon: Vekstkom m unen der jord og him m el m øtes Stange kommunes verdigrunnlag 1 Stange kommunes tre overordnede verdier er: Åpenhet Trygghet Mangfold Møt utfordringene med engasjement Åpenhet: Kommuneorganisasjonen skal kjennetegnes av åpne prosesser, innsyn, drøftinger og dialog. Vi skal legge vekt på åpenhet, respekt og gode relasjoner i forhold til brukere, innbyggere og hverandre. Trygghet: Kommuneorganisasjonen skal være preget av trygghet gjennom åpenhet, deltakelse og respekt for ulike innspill, synspunkter og ståsted. Troverdighet og stabilitet skal prege tjenestetilbudet Mangfold: Organisasjonen skal preges av mangfold i forhold til forskjellighet. Det er viktig at den enkelte blir sett, hørt og verdsatt. 1 Verdigrunnlaget ble vedtatt i Administrasjonsutvalget den og skal være retningsgivende for alle aktiviteter i kommunen. 10

12 Stange kommune har to hovedmål, ett for kommunen som samfunn og ett for organisasjonen Stange kommune. Stange kommunes hovedmål for kommunen som samfunn Alle kommunens innbyggere skal føle trygghet og tilhørighet og ha mulighet for utvikling i arbeid og fritid. Hovedmål for organisasjonen Stange kommune Stange kommune skal: Legge til rette for utvikling av et sunt og allsidig lokalsamfunn som skaper vilkår for god folkehelse, for trivsel, tilhørighet, vekst og verdiskaping i alle livets faser Utvikle tjenestetilbud med tydelig brukerorientering Utvikle kommuneorganisasjonen til å være en attraktiv arbeidsplass Sikre en sunn og langsiktig forvaltning av de økonomiske ressursene Stange kommune setter i sin visjon og sitt hovedmål fokus på innbyggernes ve og vel og på en kommune som skal tilrettelegge for vekst og åpenhet, omsorg og respekt. Dette er momenter det er tatt hensyn til i prioriteringer og virksomhetsvise målsettinger. Styringssystem: Stange kommune har valgt metoden Balansert Målstyring (BMS) for å sikre at målene settes i forhold til flere perspektiver. Det er innført en del verktøy som skal støtte arbeidet for å nå målene som settes. Grad av måloppnåelse sjekkes ut gjennom undersøkelser og andre målinger for å vurdere måloppnåelsen. Kommunens hovedmål legger bl.a. vekt på at brukerne skal stå i sentrum i kommunens tjenester, og at kommunen skal være en attraktiv arbeidsplass. Dette er i tråd med valgte perspektiver i BMS. De valgte perspektivene er: Brukerperspektivet (hvordan brukerne opplever tjenestene de mottar) Medarbeiderperspektivet (hvordan medarbeiderne opplever arbeidsmiljøet og hvordan de ser på kommunen som arbeidsgiver) Økonomiperspektivet (god økonomistyring og objektive kvalitets og effektivitetsmål) Interne prosesser (hvordan vi jobber og driver forbedringsarbeid internt) Kommunen har ett strategisk mål for hvert av disse perspektivene. Med bakgrunn i de strategiske målene har rådmannen pekt ut noen sentrale områder som er valgt som fokusområder. Til sammen utgjør dette rådmannens styringskort: Rådmannens styringskort (felles for alle virksomheter) 11

13 Perspektiv Strategiske mål Fokusområder 1.1 Brukermedvirkning Bruker Kommunens brukere er fornøyd med tjenesten 1.2 Avklaring av forventninger gjennom informasjon/ dialog Medarbeider Økonomi Interne prosesser Kommunens medarbeidere lærer og trives på jobben Virksomhetene ivaretar sine kjerneoppgaver på en effektiv måte og har balanse i regnskapet Kvalitetssystemer brukes, arbeidsprosesser vurderes og kompetanse deles 1.3 Møtet mellom brukere og ansatte oppleves som godt 1.4 God kvalitet i hele tjenestens innhold 2.1 Godt arbeidsmiljø 2.2 Tilrettelagt for utviklingsmuligheter i jobben 2.3 Rett kompetanse på rett plass 2.4 Myndiggjorte medarbeidere 2.5 Gjennomførte medarbeidersamtaler 3.1 God økonomistyring 3.x Virksomhetsspesifikke områder 4.1 Nødvendige kvalitetssystemer brukes 4.2 Opplevd endringskompetanse på arbeidsplassen 4.3 Ansatte deltar i planlegging 4.4 Høy deltakelse på undersøkelser For hvert fokusområde er det utarbeidet måleparametere for alle kommunens virksomheter. Disse framkommer i virksomhetenes styringskort i hefte 2. I virksomhetenes styringskort er det i kolonnen måleparameter/-metode ofte henvist til bruker- eller medarbeiderundersøkelser. Dette representerer da kun metoden for måling. Måleparametrene vil da være svarene på konkrete spørsmålene fra undersøkelsen. Disse gjengis ikke i budsjettdokumentet da spørsmålene vil variere fra tjeneste til tjeneste. I tillegg til fokusområdene i rådmannens styringskort som angir områder alle skal måles på, har de fleste virksomheter supplerende fokusområder for sine tjenester. Dette gjelder særlig innen økonomiperspektivet som skal gi en indikasjon på om tjenesten er effektiv (jfr strategiske mål). Disse framgår av virksomhetenes styringskort i hefte 2 som også omfatter resultatene for tidligere år og de målene virksomhetene har satt for Her framkommer også en skisse av hvilke aktiviteter som skal gjennomføres for å nå målene. 12

14 KST vedtar HP/ økonomiplan/ budsjett FSK innstilling til HP/ økonomiplan/budsjett Des Jan Frist for regnskapsavleggelse: 15. febr. Forberedende budsjettkonferanse Rådmannens innstilling HP/økonomiplan/ budsjett Statsbudsjette t KST behandler 2. tertial. Okt Sept Nov Prestasjonsm Andre resultater; Febr (kostra m.v.) Brukerundersøkelser Budsjettmøter med innspill til budsjettarbeidet Årsrapport Medarbeiderundersøkelser Styringskort ferdig Korr. rammer sendes ut Styringsdok. Start Mar Apr Årsrapport Innledende budsjettdrøftinger Evt. behandling av korrigrte rammer i FSK Aug Juli Jun Mai Rev. nasjonalbudsj. /Kommuneprop. KST behandler: Rammer (og styringsdok). Rapport 1. tertial Regnskap / årsrapport. 13

15 Satsingsområder Overordnede planoppgaver Nasjonale styringsdokumenter Gjennom St.meld. nr. 26 ( ) fastlegger regjeringen sin miljøpolitikk og beskriver rikets miljøtilstand. Regjeringen fastslår at miljøvern igjen er tilbake øverst på den politiske dagsorden. Blant de miljøpolitiske hovedutfordringene omtales kampen mot en rekke forurensninger herunder den klimapolitiske utfordringen og bekjempelsen av miljøgifter og forurensning av luft og vann, utfordringen ved å redde det biologiske mangfoldet ved å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, sikring av kulturminner og sørge for at de brukes til beste for samfunnet samt utfordringen i bruken av våre arealressurser på en bærekraftig måte. En bærekraftig arealforvaltning skal bidra til å unngå miljøkonflikter i form av nedbygging eller ødeleggelse av verdier, og den skal medvirke til langsiktige løsninger og tilføre nye verdier i omgivelsene. Regjeringen fastslår at vi skal ha økonomisk utvikling og økt velferd, men miljøet skal ikke betale prisen. I regjeringens bioenergisatsning er det forutsatt at alle kommuner skal ha utarbeidet energi- og klimaplaner inne Plan- og bygningsloven er det sentrale styringsverktøyet for regionale og lokale myndigheter til å styre utviklingen i samsvar med sentrale, regionale og lokale mål. Gjennom lovens ulike virkemidler skal det legges til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og danne grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Det skal spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Nasjonal Transportplan (NTP) legger føringer for planlegging og utbygging av E6 til 4 felt og Dovrebanen til dobbeltspor gjennom Stange. Dette medfører særlige plan- og miljøutfordringer for Stange kommune som vertskommune og planmyndighet. Det statlige foretaket Sykehuset Innlandet HF (del av Helse Sør-Øst) har vedtatt Strategisk plan for Sykehuset Innlandet HF. I tråd med denne, og investeringsplan knyttet til Opptrappingsplan for psykisk helsevern, legges det til grunn at sykehuset i Hamar skal erstattes med nytt somatisk sykehus samlokalisert med den psykiatriske virksomheten på Sanderud. Nasjonale satsingsområder for bærekraftig areal-, miljø- og transportpolitikk Arealpolitikken både nasjonalt og lokalt skal legge til rette for redusert utslipp av klimagasser. Arealplanlegginga skal bidra til å redusere klimaendringenes trussel mot liv, helse og materielle verdier, samt samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur. Transportpolitikken i byområdene skal bidra til reduserte klimautslipp, bedre bymiljø og helse og økt tilgjengelighet for alle. Øke satsingen på sykkel som transportmiddel. Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og bokvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønntstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk. Årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen Fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. 14

16 . Regionale og kommunale styringsdokumenter for Stange kommune: De nasjonale styringsdokumentene legger føringer for prioritering av både planoppgaver og mål for utviklingen av Stange kommune. Kommunens utviklingsmål er for øvrig forankret i Fylkesdelplan for Hamarregionen, Fylkesdelplan for samordnet plan og utvikling av miljø, areal og transport i Hamarregionen (SMAT-planen) og Kommuneplan for Stange både samfunnsdel ( ) og arealdel ( ). Fylkesdelplanen har formet sin visjon for regionen slik: Hamarregionen skal være det mest attraktive boområdet i Innlandet. For å oppfylle visjonen må regionen kunne tilby trygge, stabile og mangfoldige bo- og oppvekstvilkår, gode kommunikasjoner, gode skoler og barnehager, variert og godt kulturtilbud, variert og livskraftig næringsliv, by- og landområder med høye estetiske kvaliteter, et bredt spekter av naturopplevelser og godt helse- og sykehustilbud. SMAT-planen har som et hovedmål å kanalisere befolkningsvekst til Hamarregionen, med et delmål om at befolkningsveksten årlig skal være lik landsgjennomsnittet (i dag 0,6 %). Det andre hovedmålet innebærer at fornyelses- og utviklingsmulighetene i Hamarregionen skal styrkes gjennom samordnet miljø, areal- og transportutvikling. Det er videre utviklet en rekke delmål for å ivareta miljøhensyn, samordning av areal- og transportplanlegging og by- og tettstedsutvikling. Kommuneplanens mål (samfunnsdel) er uttrykt slik: Barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekstvilkår. Alle skal føle trygghet for dekning av nødvendige behov i alderdommen, ved sykdom og ved spesielle funksjonstap. Nærmiljøer skal fungere med sine naturlige møtesteder og gjennom lokale kultur- og aktivitetstilbud. Stange skal være en god kommune å bo i, og det skal gis et variert botilbud. Kommunale satsingsområder Utvikle attraktive bo- og næringsområder, godt servicetilbud og attraktive opplevelsesog aktivitetsmuligheter som fremmer bolyst og etableringslyst. Trafikksikre løsninger for gående og syklende. Redusere bilbruken gjennom arealdisponering som fremmer fortetting i tettstedene. Utbyggingsmønsteret skal forholde seg til klare skiller mellom tettsteder og LNFområder. Produksjonspotensialet i de store, sammenhengende landbruksområdene (landbrukets kjerneområder) skal tas vare på. Bevare og forbedre verdifulle kulturlandskap, grøntstrukturer og kulturminner. God tilgang til frilufts- og aktivitetsområder i utmark, vann og vassdrag. Bevare områder av særlig betydning for det biologiske mangfoldet. Påvirke utbyggingsprosjekter og andre tiltak som fremmer redusert energibruk og legger til rette for alternativ bruk av energi. Gjennomføre tiltak som vil bidra til at kommunen legger om og reduserer energibruken og klimabelastningen. Kommuneplanens arealdel har mål som er avledet av planer omtalt ovenfor, og gjengis i kortform i rammen ved siden av. Kommunestyrevedtak av januar 2008 innebærer at det skal utarbeides energi- og klimaplan for Stange. Målet er at kommunen skal redusere klimagassutslipp i et slikt omfang at dette bidrar til at Norge minst kan innfri sine langsiktige forpliktelser på energi- og klimaområdet. Planen har som mål å synliggjøre, tallfeste og konkretisere tiltak som ved gjennomføring vil bidra til at kommunen legger om og reduserer energibruken og klimabelastningen. 15

17 Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Kommunedelplaner og reguleringsplaner for E6 og Dovrebanen gjennom Stange Nasjonal transportplan og Statsbudsjett for Delta i samarbeidsmøter med tiltakshaverne, og behandle planene som planmyndighet Reguleringsplan for Sykehus på Sanderud Strategisk plan for Sykehuset Innlandet og Opptrappingsplan for psykisk helsevern. Delta i samarbeidsmøter med tiltakshaver, og behandle planene som planmyndighet Det er tidligere avsatt 1 mill. til planarbeid Ottestad samt E6/Dovrebanen 3. Kommunedelplan for Ottestad Kommunestyrevedtak jan Planlegge og gjennomføre planprosesser med berørte parter/interessenter i området, og utarbeide planforslag for politisk behandling Energi- og klimaplan Kommunestyrevedtak juni 2007 og januar 2008 Det er oppnevnt egen komitè som skal legge fram energiog klimaplan basert på mandat fra k.styret fra jan. 08. Se for øvrig tiltak under inv.budsjett for eiendom- og boligavdelingen ,- 5. Kommunedelplan for Stangebyen Egendefinert behov for revisjon av eldre reguleringsplan for sentrum (fra 1989) Det er flere og til dels store utbyggingsplaner i Stangebyen som kan medføre delvis strukturendringer i sentrum. Planavdelingen mener det er ønskelig å gå gjennom rammebetingelsene for en videre utvikling av Stangebyen gjennom en kommunedelplan som revisjon og kvalitetssikring av gjeldende planer. Det er ikke vedtatt oppstart, mandat eller budsjett for et slikt arbeid Kommunedelplan for Tangen sentrum Egendefinert behov for revisjon av eldre reguleringsplan for sentrum (fra 1975), samt vedtak om ny linjeføring for Dovrebanen utenom sentrum. Planbehovet er også påpekt av FM og FK Rammebetingelsene for videre utvikling av Tangen sentrum må endres som følge av at jernbanen legges utenom sentrum selv om tidspunktet for en omlegging kan ligge langt fram i tid. Planarbeidet vil bl.a. basere seg på utarbeidet stedsanalyse for Tangen og sentrale beslutninger for ny trase for Dovrebanen. Planavdelingen har ikke kapasitet til å kjøre mange og store planprosesser samtidig (Ottestad og Stangebyen), og vil tilrå at

18 gjennom uttalelser til planarbeidet for E6 og Dovrebanen. planarbeidet for Tangen avventes til planarbeidet for Ottestad er avviklet. Det er ikke vedtatt oppstart, mandat eller budsjett for et slikt arbeid. 7. Reguleringsplaner for oppfølging av trafikksikkerhetsplan Kommunestyrevedtak av september 2007 Utarbeide reguleringsplan for prioriterte trafikksikkerhetsprosjekter. (Basterudvn./Gamlevegen, Ilseng/ Åsvangvegen, Romedal/Sandvikavegen) Div. reguleringsplaner for bolig- og næringsområder i kommunen Plan- og bygningslovens bestemmelser om behandling av innkomne planforslag

19 Satsingsområder for skole Nasjonale styringsdokumenter: Skolens mandat er konkretisert i formålsparagrafen for grunnopplæringen, den øvrige delen av Opplæringsloven, forskriftene, herunder Kunnskapsløftet (2006) generell del, prinsippene for opplæringen og læreplanene i fag. Sammenhengen mellom ferdigheter i grunnopplæringen, gjennomføring av videregående opplæring og deltakelse i arbeidslivet er godt dokumentert i St.meld 16( ). Mangelfulle kunnskaper og grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen er den viktigste årsaken til frafall i videregående opplæring, og av de som ikke har gjennomført videregående opplæring, faller mange ut av arbeidslivet allerede i ung alder. I St.meld 31 ( )- kvalitet i skolen, presenterer regjeringen mål for kvaliteten i grunnopplæringen og tiltak for å bedre elevenes utbytte av opplæringen. Tidlig innsats er prioritert med fokus på språk og språkstimulering. Dette følges videre opp i St.meld nr 23 ( ) Språk bygger broer. Kommunale satsingsområder: Resultater fra Stange kommunes kvalitetsvurderingsystem, skoleåret 2007/2008, viser at kommunen har utfordringer i forhold til elevenes grunnleggende ferdigheter. Resultatene viser at det er til dels store forskjeller mellom skolene, og vi har dokumentert lavt nivå i forhold til leseferdighet på 5. trinn. Når det gjelder resultater knyttet til læringsmiljøet, oppfatter mange elever at de ikke får en god nok tilpasset opplæring. Elevene opplever også at de har for lite medvirkning i egen læringsprosess. Nasjonale styringsdokumenter legger føringer for at kommunen må ta tak i utfordringene tidlig, ha tett samarbeid med barnehager og videregående skoler og følge læringsutbytte og læringsmiljøet til elevene gjennom systematisk vurderingsarbeid. Det vil være et overordnet mål å arbeide for at elevene generelt får et økt læringsutbytte og et godt læringsmiljø. Kommunale planer: Lokale læreplaner- lokale læreplaner, norsk, engelsk, matematikk og IKT, Fra Elle Melle til ABChandlingsplan for barnehagen, Kommunedelplan for folkehelse , Helse og sosialplanen Nasjonale satsingsområder Tidlig innsats Elevenes læringsutbytte- grunnleggende ferdigheter Elevenes læringsmiljø- tilpasset opplæring, inkludering trivsel og mestring Kompetanse i opplæringssektoren. (Lærere og skoleledere) Nasjonalt kvalitetsvurderingssystemet Språk og språkstimulering Utdanningsvalg Kommunale satsingsområder Læringsutbytte - økt læringsutbytte for alle elever - fokus på lesing som grunnleggende ferdighet Læringsmiljø - tilpasset opplæring, motivasjon, medvirkning, mestring og trivsel. Systematisk kvalitetsutvikling - kvalitetsvurdering gjennom respons og dialog Skole-hjem samarbeid - involvering og tilbakemelding 18

20 Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Netto kostnad 2009 Læringsutbytte - grunnleggende ferdigheter med vekt på lesing som grunnleggende ferdighet Opplæringsloven Kunnskapsløftet St.meld.31 ( ) St.meld 23 ( ) Helhetlig skoleplan Tidlig innsats. Gode overganger barnehage skole, barneskoleungdomsskole, ungdomsskole- vgs. Utarbeide retningslinjer/prosedyrer for overganger Tverrfaglig team Tilpasset opplæring Fokus på riktige tiltak og dialog rundt disse, jfr kvalitetsvurderingssystemet Spesialundervisning Fokus på kvalitet og innhold Kvalitetssikring -prosess /prosedyrer i EQS Samarbeid med Hedmarken interkommunale PP - tjeneste på systemnivå. Skoletilbud minoritetsspråklige elever IKT Nettverk og utstyr (Økning i driftsutgifter pr elevpc, oppgradert bredbånd 5 skoler økt driftskostnad leie) Videreutvikle bruken læringsplattformen Kompetanseheving-internt på skolene Kompetanseutvikling Jfr. kompetanseplanen Utdanningsvalg Transport- hospitering vgs jfr. læreplan Læremidler Økt timetall trinn Norsk/samisk matematikk (pedagogisk styrking) Fysisk aktivitet i skole 2 timer, høsten 2009 Utredning naturskole jfr kommunestyrvedtak Læringsmiljø -inkludering, mestring og medvirkning Opplæringsloven Kunnskapsløftet St.meld.31 St.meld Psykososialt miljø Elevene skal inkluderes og medvirke i sin egen og skolens læringsprosess. Opplæring av elevråd. (BUK) Fokus på riktige tiltak og dialog rundt disse. Fysisk læringsmiljø Gjennomgang av behov for rehabilitering av ungdomsskolene

21 Systematisk kvalitetsutvikling - kvalitetsvurdering Skole-hjem samarbeid - inkludering og tilbakemelding Opplæringsloven Kunnskapsløftet St.meld.31 Kommunestyrevedtak 13. juni-07 Kunnskapsløftet Implementere kvalitetsvurderingssystemet Fremdriftsplan, respons og dialog Gjennomgang av sentralt lov- og regelverk skoleledere og lærere. Nytt kartleggingsverktøy til alle skolene- Kartleggeren Dialogmøter Høst: skolefaglig besøker skolene Vår: rådmann og kommunalsjef møte med skolene, drøfting av Responsen. Nye retningslinjer for Samarbeidsutvalgene Involvering jfr. Kvalitetsvurderingssystemet Helhetlig skoleplan- involvering i planprosessen 20

22 Satsingsområder Barnehager Nasjonale styringsdokument: De nasjonale styringsdokumentene legger føringer for å sette fokus på full barnehagedekning og samtidig sikre alle barn i barnehage gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Klar, ferdig gå! Tyngre satsing på de små påpeker at ansattes personlige og pedagogiske kompetanse er den viktigste forutsetning for å skape gode barnehager og å utvikle barnehagene i tråd med brukernes behov. St. meld. Nr. 16 ( ) og ingen sto igjen og hang påpeker at god språkstimulering i førskolealder er av stor betydning for senere læring og har stor betydning for barnas sosiale kompetanse. I Kompetanse i barnehagen Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren er fire sentrale områder prioritert dette er: Pedagogisk ledelse, barns medvirkning, språkmiljø og språkstimulering og samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Nasjonale satsingsområder: Full barnehagedekning Sikre alle barn i barnehage gode utviklings- og aktivitetsmuligheter Kompetanse i barnehagen Språkmiljø og språkutvikling Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Kommunikasjon og språk Fysisk aktivitet og kosthold Manifest mot mobbing I Statsbudsjett 2008 legges det opp til at det skal være full barnehagedekning i løpet av 2008 definert som barnehageplass til alle som har søkt innen fristen for hovedopptak 1. mars og fylt 1 år før det året de søker. Regjeringen har i tillegg signalisert at de tar sikte på å lovfeste rett til barnehageplass fra 1. januar I gjeldende Barnehageplan for Stange er målsettinga at Alle barn i alderen 0 5 år, der foreldrene ønsker det, skal gis barnehageplass. Satsingsområder for barnehagen i Stange kommune De nasjonale styringsdokumentene legger føringer for å sette fokus på full barnehagedekning og kompetanseutvikling i barnehagen. Stange kommune har, i samarbeid med nabokommunene, utarbeidet en omfattende felles kompetanseplan (2010). Av øvrige nasjonale satsingsområder er det valgt ut å sette spesielt fokus på Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole og fagområdet Kommunikasjon, tekst og språk. Kommunale satsingsområder: Full barnehagedekning Sikre alle barn i barnehage gode utviklingsog aktivitetsmuligheter Kompetanse i barnehagen Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Kommunikasjon og språk 21

23 Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Netto kostnad 2009 (rammeendring) 1. Sikre at alle barn 0 5 Statsbudsjett 2009 Utbygging/rehabilitering ved Åsbygda, Vallset, ,0 mill i år, der foreldrene ønsker det, skal tilbys barnehageplass. Barnehageplan for Stange kommune Foreta videre utbygging i henhold til revidert barnehageplan ny Nedre Tømte barnehage. økonomiplanperioden Sikre alle barn i barnehage gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Lov om barnehager 1 Rammeplan for barnehagen Barnehageplan for Stange Videreføre skolering av alle ansatte innen fagområdene/vesentlige områder i Rammeplan. i. Kommunikasjon, språk og tekst. ii. Kunst, kultur og kreativitet. - Nærmiljø og samfunn Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole med spesiell vekt på språk Kompetanse i barnehagen Strategi for kompetanse-utvikling i barnehagesektoren Veileder - Fra eldst til yngst Gjennomføre tiltak i den enkelte barnehage i henhold til Fra Elle Melle til ABC. Revisjon av Prosedyre for overgang barnehage skole. Gjennomføre samling for barnehage- og skoleansatte høsten Kommunikasjon og språk Kompetanse i barnehagen Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Avslutte TRAS - prosjektet i 5 barnehager konkludere med tiltak som skal gjelde alle barnehager

24 Helse og sosial I Nasjonale mål, hovedprioriteringer, (Fra Rundskriv IS-1/2008) påpeker regjeringen kommunens viktige rolle som pådriver overfor andre sektorer, medvirke til helsefremmende og forebyggende arbeid, og sikre innbyggerne nødvendig helse- og sosialhjelp. Helsedirektoratets visjon er; Sosial trygghet og god helse for hele befolkningen. Nasjonal helseplan ( ) har seks bærebjelker for helse- og omsorgssektoren; helhet og samhandling, demokrati og legitimitet, nærhet og trygghet, sterkere brukerrolle, faglighet og kvalitet, arbeid og helse. Folkehelsearbeidet er den samlede innsatsen for å påvirke det som fremmer og vedlikeholder befolkningens helse. Dette betyr systematisk arbeid for at tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre, involvere brukere og gi dem innflytelse, være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressursene på en god måte og ta i bruk den best tilgjengelige kunnskapen. Det skal legges spesiell vekt på å forebygge mot sosial ulikhet og sosial eksklusjon. Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen varsler ny samhandlingsreform for helsetjenestene i april Utgangspunktet er følgende Det er systemet det er noe galt med, manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre Satsingsområder helse og sosial i Stange kommune, Igangsette arbeidet med å gjennomføre tiltak i kommunedelplanen for folkehelse, samt arbeide videre med vedtak fattet i helse- og sosialplanen. I vedtaket til helse- og sosialplanen ble det bemerket behovet for en årlig vurdering av alle planer innenfor saksområdet og en politisk prioritering av disse. For alle tjenester gjelder å ha fokus på samordning og brukermedvirkning. Helse- og sosialplanen forankres i to av politikkområdene i kommuneplanens samfunnspolitiske del: Barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekstvilkår. Alle skal føle trygghet for dekning av nødvendige behov i alderdommen, ved sykdom og ved spesielle funksjonstap Helse- og sosialplanen skal legge grunnlaget for en utvikling der: Det legges stor vekt på forebyggende tjenester og tiltak Det legges vekt på at tjenestene skal være helhetlige og fleksible Brukernes behov settes i fokus og tjenestene tilpasses individet De Nasjonale satsingsområdene Folkehelse og levekår, tiltak for bedre mestring Utbygging av pleie- og omsorgstjenestene skal ta hensyn til kapasitet og kvalitet Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Ny samhandlingsreform for helsetjenestene Se arbeidet med barn og unge som en integrert del av skole/barnehage Partnerskap med familie og lokalsamfunn Kompetanseløft og kvalitetsutvikling Videreføre omsorgsløftet 2015 Videreføre undervisninssykehjem og tilskudd til lindrende behandling Øke kompetansen overfor familier med nedsatt funksjonsevne Psykiatrimidlene legges inn i rammetilskuddet fra 2009 Økt kompetanse om rus/psykiatri De kommunale satsingsområdene Folkehelse og levekår o Utjevne sosial ulikhet o Bedre psykisk helse blant barn og unge o Fysisk aktivitet for de som trenger det mest Systematisk arbeid for å samordne tjenestene Tiltak for å sikre nødvendig helsehjelp Forebyggende tjenester for innbyggere med hjelpebehov Fokus på området rus/psykiatri Kompetanseutvikling 23

25 Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Folkehelse og levekår Gjennomføre tiltakene i kommunedelplan for folkehelse Lov om helsetjenester i kommunen, 1-2 og 1-4 og Folkehelsemeldingen nr. 16 ( ) Se eget satsingsområde i budsjettdokumentet Forebyggende tjenester for innbyggere med hjelpebehov Utrede dagplasser for ulike grupper brukere / pasienter Etablere transportordninger til dagtilbudene, Utrede grønn omsorg, Gjennomføre prosjekt Den kulturelle spaserstokken Forutsetter statlige midler 3. Tiltak for å sikre nødvendig helsehjelp Kommuneplanen, samfunnspolitisk del Helse- og sosialplan, Lov om sosiale tjenester. Lov om helsetjenester i kommunen. Utrede og kostnadsberegne etablering/bygging av nytt avlastningssenter med tilbud til alle med behov, uavhengig av alder. Gjennomføre fastsatt norm for legetjenester i sykehjem, sak 0024/08 Nytt hovedkjøkken, ny politisk behandling Sørge for gjennomføring av lovendring i Pasientrettighetsloven 4A, - hjemmel til å gi helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse. Utarbeide felles kriterier og prosedyre for tildeling av omsorgslønn Gjennomføre differensiering av sykehjemsplasser: o Reversere beslutning fra budsjett 2004 og nedlegging av dementavdeling Ottestad sykehjem o Opprette flere korttids og avlastningsplasser o Økte driftsmidler til forsterket enhet for demente Omsorgsboliger med heldøgnstjenester, jfr egne utredninger Videreutvikle saksbehandlingskompetanse/ vedtakskompetanse Behandles i Systematisk arbeid for å samordne tjenestene, sikre gode rutiner for brukermedvirkning Kommuneplanen, samfunnspolitisk del Helse- og sosialplan Videreutvikle opplæring i individuell plan og brukermedvirkning Samling av helsestasjoner ved Stange helsesenter, fremme tverrfaglig samarbeid tiltaket utredes videre pga endringer av romprogram i rådhuset Følge opp samhandlingsreform mellom sykehusene og kommunene mill i