Stange kommune. Årsbudsjett 2008 Økonomiplan Rådmannens forslag 5. November 2007 Hefte 1

Transkript

1 Stange kommune Årsbudsjett Økonomiplan 2011 Rådmannens forslag 5. November 2007 Hefte 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forslag til årsbudsjett- og økonomiplanvedtak...2 Rådmannens innledning...4 Saldering budsjett og økonomiplanen 5 Budsjettprosessen - budsjettdokumentet...6 Statlige fokusområder...8 Stange kommunes mål og styringssystem...9 Satsingsområder...14 Skole...18 Barnehager...21 Helse og sosial...23 Psykisk helse...26 Kultur og fritid...30 Kommunal infrastruktur (Veg, vann avløp og grønt)...32 Administrasjon og effektivisering...34 Budsjettrammer med kommentarer...37 Kommentarer tallbudsjettet 40 Frie inntekter 41 Staber/ felles 44 Virksomhetene 45 Investeringsbudsjettet Investeringsoversikten med finansiering 52 Investeringstiltak ved Kommunalteknikk Investeringstiltak ved eiendomsavdelingen Andre investeringer...58 Investeringsforslag utenfor rammen...59 Kommunal teknikk - utenfor rammen: 60 Eiendomsavdelingen utenfor rammen 60 Gebyrer og avgifter i...62 Økonomiplanen for ØKONOMIPLAN Oversikt planer...77 Vedlegg: Kommunestyrets skattevedtak for...79 Tiltaksoversikt Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 1

3 Forslag til årsbudsjett- og økonomiplanvedtak 1. Årsbudsjettet for a. Stange kommunes årsbudsjett for med vedlegg vedtas i samsvar med hovedoversikt for med en netto driftsutgift kr b. Driftsbudsjettet for fordeles som netto rammebevilgninger til virksomhetsområder. Rådmannen gis myndighet til å foreta en detaljert fordeling av rammebevilgningene på de enkelte virksomheters budsjettposter, i tråd med kommunestyrets prioriteringer og forutsetninger. c. Investeringer i budsjettet for på totalt kr , finansieres med låneopptak på kr , bruk av fond/egenkapital med kr og tilskudd på kr Investeringsplanen med finansiering godkjennes. Rammen for nye låneopptak på kr til finansiering av kommunens investeringer i med den avdragstid som framgår av investeringsoversikten, godkjennes. d. Det tas opp lån i Husbanken på til sammen 10,0 mill kroner i form av startlån, som videreformidles til aktuelle lånesøkere. e. I henhold til kommunens finansforvaltningsreglement har rådmannen myndighet til å oppta lån innenfor den vedtatte låneramme, og til å godkjenne lånebetingelsene, låneform og låneinstitusjon. f. Rådmannen gis myndighet til å inngå leasingavtaler for anskaffelse av maskiner, utstyr og transportmidler når dette dekkes innenfor vedtatte driftsbudsjettrammer. 2. Kommuneskatt For beregning av forskuddstrekk og forskuddsskatt for overfor den som plikter betale forskudd på skatt etter skattebetalingsloven, settes skattøren til 12,05 %. Dersom Stortinget vedtar en endring i den kommunale skattøren, endres kommunens satser tilsvarende. 3. Saldering driftsbudsjett - eiendomsskatt Rådmannen legger fram 2 alternativer merket A og B. Alternativ A er det som er benyttet i det salderte budsjettforslaget. Alternativ A: I henhold til Lov om eigedomsskatt til kommunane 3 er det innført eiendomsskatt i hele Stange kommune og på verker og bruk. Det fastsettes en eiendomsskatt i på 3 promille med et bunnfradrag som utgjør kr Jfr. rådmannens alternative forslag A. Fritak for eiendomsskattet følger av 14 i kommunens vedtekter. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter, se vedlegg. Alternativ B: I henhold til Lov om eigedomsskatt til kommunane 3 er det innført eiendomsskatt i hele Stange kommune og på verker og bruk. Det fastsettes en eiendomsskatt i på 2 promille med et bunnfradrag som utgjør kr Følgende reduksjoner/endringer i kommunenes tjenestetilbud er lagt inn: Utsette oppstart post 5 Stange sykehjem 4,2 mill kroner Kutt i rammetimetall skoler 1,0 mill kroner Reversere reduksjon av søskenmoderasjon i barnehager og SFO, kr (Kr i helårsvirkning). Reduksjon i rammen til Kultur med kr Innebærer delvis reversering av vedtak vedtatt i budsjettbehandlingen for Reduksjon kr i rammen til Tjeneste for funksjonshemmede. Reversere vedtak vedr. bunnfradrag eiendomskatt, kr , går ned fra kr til kr Økt inntekt vedr. overformynderiet kr , innføre forvaltningsgebyr på 6 % av avkastningen på forvaltningskapitalen. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 2

4 4. Økonomiplanen for Stange kommunes økonomiplan for godkjennes. I overensstemmelse med vedtatt årshjul gjennomføres det en videre politisk prosess våren med sikte på å avklare nødvendige grep og prioriteringer i forhold til revidert økonomiplan for årene Med bakgrunn i omlegging av regelverket for regnskapsføring av Momskompensasjonsordningen for investeringer, må det i økonomiplanperioden fra iverksettes tiltak for å dekke manglende driftsmidler. Beløpet utgjør 9,0 mill kroner pr år fra Stange, 5. november 2007 Erik Heldal Haugerud Rådmann Jan Chr. Eriksen Økonomisjef Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 3

5 Rådmannens innledning For Stange kommune har økonomien blitt ytterligere tilstrammet gjennom Utgifts-/aktivitetsnivået har økt mer enn driftssinntektene og de frie inntekter. Gjennom innsparingsprosessen i 2004 ble det gjort betydelige kutt i tjenestetilbudet samt at det ble vedtatt å innføre eiendomskatt i kommunen. Mange av innsparingstiltakene fra 2004 er lagt inn i budsjettet igjen. Dette gjør at vi i dag har en situasjon hvor det ikke finnes rom for økt aktivitet uten at det går på bekostning av eksisterende virksomhet. Regjeringen har i sitt fremlegg til statsbudsjett et ønske om å gjenreise et sterkt og handlekraftig kommune-norge, og å bidra til å skape optimisme i kommunesektoren. Det legges opp til en reel vekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca 2,4 % i, og en reel vekst i de frie inntektene på 0,8 %. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesektorens inntekter i 2007 i revidert nasjonalbudsjett Av veksten i de samlede inntekter kan 1,5 mrd kroner knyttes til de frie inntekter. Kommunene har blitt tildelt 1,0 mrd kroner av disse midlene gjennom økt rammetilskudd. I veksten i de samlede inntekter for kommunene legges det opp til at ordningen med ressurskrevende brukere legges om og at ramma økes til 500 mill kroner. Det forutsettes at det etableres 2000 nye årsverk i eldreomsorgen. Det skal fortsatt satses på barnehage utbygging, psykisk helsearbeid, investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsplasser innføres, midler til NAV-reformen, økt timetall i grunnskolen, midler til kommunale råd for funksjonshemmede. I tillegg sies det også i statsbudsjettforslaget at den demografiske utviklingen i kommunesektoren er beregnet til nærmere 1,5 mrd kroner fra 2007 til. Økning i lønninger og priser er beregnet til 4,2 % (deflator). Regjeringen har også varslet at skatteinntektene i vil bli holdt reelt uendret i forhold til anslått nivå i revidert nasjonalbudsjett for Dette betyr at realveksten i frie inntekter i i sin helhet kommer som økt rammetilskudd. Dette innebærer også at skatteøret for kommunene er nedjustert med 0,2 %. Forslaget til nytt skatteøre er tilpasset forutsetningen om uendret realnivå på skatteinntektene i. Budsjettforslaget for Stange kommune. For er det budsjettert med frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på 547,2 mill kroner i Stange kommune. Dette er en økning på 25,6 mill kroner fra 2007, dvs. en vekst på 4,9 %. Denne veksten fordeler seg på skatt og rammetilskudd med henholdsvis 4,4 % og 5,5 %. Regnet i forhold til nytt skatteanslag høsten 2007 utgjør veksten i frie inntekter 3,6 %. I økonomiplanen fra 2009 til 2011 er det benyttet en vekst i frie inntekter på 5 % hvert år i perioden og en vekst i driftsutgifter og -inntekter på 4,5 % Veksten skal dekke løpende oppgaver, den demografiske utvikling, nye kommunale oppgaver/tiltak, både lovpålagte og lokalpolitiske vedtatte oppgaver og aktivitetsendringer. Rådmannen har i sitt budsjettforslag for lagt inn med en vekst på 5,25 % på lønn og sosiale utgifter og en prisstigning på 2,0 % fra 2007 til. Egne inntekter er økt gjennomsnittlig med 4,0 %. Av endringer /nye aktiviteter som er innarbeidet i budsjettet kan nevnes: 5 nye rammetimer i grunnskolen fra høsten, jfr. forslag til statsbudsjett Midler til drift post 5 Stange sykehjem og full drift fra 2009, avhengig av valgt salderingsalt. jfr. salderingsvedtak. Driftsmidler til nye byggeprosjekter som skoler, barnehager og svømmehall. Frukt og grønt i ungdomsskolene, finansiert gjennom rammetilskuddet. Økt driftsmidler til skolene, gjesteelever og 5 elever Økt ramme til drift av lærer-pc og elevpc er i skolen. Videreført driftsmidler knyttet til enkeltklienter og elever, jfr. tiltak i tertialrapportene for Etablering av NAV kontor i Stange Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 4

6 Helårsvirkning søskenmoderasjon barnehage/sfo, jfr. K- styrevedtak, videreføring avhengig av salderingsvedtak. Lærlingekoordinator, på nivå høst Øremerkede statstilskudd er innarbeidet i budsjettforslaget i henhold til signaler i Statsbudsjettet. I denne sammenheng kan nevnes psykiatrimidler, midler til ressurskrevende brukere, midler til drift av barnehager, vertskommunetilskuddet og integreringstilskuddet. I tillegg vil rådmannen gjøre oppmerksom på at den store investeringsaktiviteten som har vært gjennomført de siste årene sammen med renteoppgangen, har ført til behov for økte driftsmidler til renter og avdrag. Netto økning i renter og avdrag fra opprinnelig budsjett 2007 utgjør 8,7 mill kroner. Investeringsbudsjettet er lagt frem med forslag til investeringsramme i på 81,5 mill kroner. I dette ligger blant annet: Tingvoldtorget Midler til Trafikksikring Nybygg NAV-kontor Sluttføre Stange skole og Arstad skole Luftbehandlingsanlegg Solvin Svømmehall Stange, sluttfinansiering Bygging av barnehager, Navneberget Investeringer i kirker Anslagene som rådmannen har benyttet i budsjettet er veldig sårbare for endringer i forutsetningene. Økte lønns- og pensjonsutgifter, eller økte behov i virksomhetene vil fort rokke på dette. Styrket avsetninger til driftsfond og kapitalfond er nødvendig da det i økonomiplanen disponeres en del midler til bl.a. egenkapital. Det er varslet endring i inntektsføring av momskompensasjon på investeringer fra I hht. dagens regelverk inntektsføres momskompensasjon på investeringer i driftsregnskapet. Fra 2009 skal denne inntekten føres i investeringsregnskapet. Dette vil bety en mindreinntekt i driftsregnskapet på 9,0 mill kr fra Departementet har varslet en overgangsordning, uten at denne er nærmere beskrevet. I påvente av signaler fra departementet om bokføringsteknisk håndtering er det budsjettert med momskompensasjon på investeringer i driftsregnskapet i planperioden. Pensjonskostnadene er for anslått til 12,8 mill kr i Statens Pensjonskasse og 48,2 mill kr i Kommunal landspensjonskasse. Dette er en samlet økning på 4,6 mill kr fra de prognoserte 2007 tallene. Det er avsatt midler i på reservepostene for å dekke opp dette. Det kan imidlertid bli behov for å styrke disse avsetninger ved et dyrt lønnsoppgjør. I økonomiplanperioden øker usikkerheten knyttet til kostnader vedr. nye brukere og mer rettighetsbaserte tjenester. Det er svært vanskelig å estimere hvorledes dette vil utvikle seg, men all erfaring tilsier at det på en rekke tjenesteområder er behov for styrking av budsjettene. Det gjelder for barnehager, skoler, støttekontaktordninger, voksenopplæring, sosiale tjenester, barnevern, funksjonshemmede og andre grupper innenfor pleie og omsorgstjenestene. I tillegg kommer en rekke nye regelbaserte krav fra ulike departementer og tilsynsmyndigheter som medfører økte utgifter. Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen for 2007 at den ville foreta en gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og legge frem et forslag til nytt inntektsystem i kommuneproposisjonen for 2009 våren. For å gjennomføre utredningen er det blitt oppnevnt et politisk utvalg, Sørheimutvalget. Dette utvalget la frem sine konklusjoner 26. oktober Det er foreløpig for tidlig å si noe om hva konsekvensene vil bli for Stange kommune, men dersom utvalgets flertallsinnstilling blir det endelige resultat kan det bety økte overføringer til kommunen i størrelsesorden 4,0 6,0 mill kroner. Saldering budsjett og økonomiplanen Ut fra den lave veksten i frie inntekter som fremkommer i Statsbudsjettet sammen med økningen i driftsutgifter har rådmannen hatt store utfordringer med å få lagt frem et budsjett i balanse. En saldering med et så lavt inntektsgrunnlag som staten legger opp til, vil nødvendigvis føre til behov for å redusere driftsutgifter, redusere aktiviteten eller justere inntektsanslagene for egne inntekter. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 5

7 Rådmannen ønsker i denne omgang å legge frem et saldert budsjett i to alternativer. Alternativ A omfatter økning av eiendomskatten med 1 promille til 3 promille. Alternativ B innebærer endring av bunnfradraget i eiendomsskatten, og kutt i tjenestetilbudet, utsettelse av drift av nye investeringer, reversering av tidligere vedtak osv. I begge alternativene er det lagt inn økt utbytte fra Stange Energi og Boligforetaket med i alt 2 mill. kr. Alternativ A omfatter: Økning av eiendomskatten med 1 promille til 3 promille vil utgjøre et beløp i størrelsesorden 7,6 mill kroner. Dette alternativet har rådmannen benyttet i sitt salderte tallbudsjett for. Alternativ B omfatter følgende tiltak: Utsette oppstart post 5 Stange sykehjem 4,2 mill kroner Kutt i rammetimetall skoler 1,1 mill kroner Reversere reduksjon av søskenmoderasjon i barnehager og SFO, kr (Kr i helårsvirkning). Reduksjon i Kulturbudsjettet med kr Innebærer delvis reversering av kulturtiltak vedtatt i budsjettbehandlingen for Reduksjon av rammen til Tjeneste for funksjonshemmede med kr som følge frafall av en bruker. Reversere vedtak vedr. bunnfradrag eiendomskatt, kr , går ned fra kr til kr Økt inntekt vedr. overformynderiet kr , innføre forvaltningsgebyr på 6 % av avkastningen på forvaltningskapitalen. Samlet vil alternativ B utgjøre 7,6 mill kroner. Rådmannen har i forbindelse med avslutningen av salderingsalternativ B ikke fått gjennomført en bred prosess med virksomheter og staber, slik at det kan oppstå korreksjoner eller forslag om andre tiltak. Kommunen gjennomførte i 2004 en betydelig kuttrunde for å redusere kommunens drifsutgifter. Tiltak under alt. B omfatter tiltak som ikke er satt i drift, tidligere kuttforslag og forslag om å reversere bevilgninger som har gått til styrking av driftsbudsjettet i 2006 og De tiltak som her er lagt inn på denne kuttlisten vil bety et dårligere tjenestetilbud for kommunens brukere. Enkelte av tiltakene vil ta noe tid å få full effekt av, spesielt tiltak knyttet til stillinger. Oppsummering Kommunesektorens økonomi bedret seg i 2005 og Det forventes ikke at det positive resultat fra 2006 videreføres på samme nivå i De resultatene som ble i 2005 og i 2006 skyldtes at de nedskjæringene som ble gjennomført etter innsparingsrunden i 2004 fikk full effekt. Imidlertid er noen av tiltaktene lagt inn i budsjettet igjen med det resultat at det økonomiske spillerommet er blitt svært begrenset ved fremleggelse av budsjettet og økonomiplan for Kommunen står samtidig overfor store utfordringer og forventninger om bedre tjenester fra innbyggerne. Ut fra den økonomiske situasjonen kommunen er i for og 2009 er det nødvendig med en politisk gjennomgang av kommunens aktiviteter på drift og investering. Budsjettprosessen - budsjettdokumentet Rådmannen har i henhold til Stange kommunens styringssystem årshjulet lagt opp en aktivitets- og fremdriftsplan for budsjett- og økonomiplanprosessen Arbeidet har involvert både den politiske og administrative ledelse. Rådmannen er opptatt av et politisk engasjement i budsjettprosessen slik at årsbudsjett og økonomiplan kan fungere som reelle politiske styringsverktøy. I den administrative budsjettbehandlingen har ledergruppa og virksomheter/staber drøftet rammer og behov/utfordringer. Med bakgrunn i den stramme økonomiske situasjonen er rådmannen hele tiden opptatt av at kommunens ressurser blir utnyttet på en effektiv måte. Samtidig skal tjenestene som tilbys kommunens innbyggere tilfredsstille den standard som er fastsatt gjennom nasjonale mål, retningslinjer og kommunale vedtak. Kommuneloven med tilhørende forskrifter har bestemmelser om årsbudsjettets og økonomiplanens form og innhold. Arbeidet med neste års budsjett og økonomiplan fram til og med 2011 har vært gjennomført i henhold til disse lovbestemmelsene. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 6

8 Rådmannen framlegger et samlet utkast til årsbudsjett- og økonomiplandokument for formannskapet til behandling og innstilling overfor kommunestyret. Dokumentet inneholder også investeringsplaner for perioden Driftsbudsjettet for Stange kommunale boligforetak framlegges som egen sak. Rådmannens utkast er utarbeidet med utgangspunkt i revidert budsjett Økonomiplanen er søkt oppdatert i forhold til de kjente opplysninger som har betydning for den økonomiske rammen. Det foreliggende tabellverk viser de foreslåtte brutto- og nettorammer fordelt på virksomheter og staber for hele kommunens virksomhet. I tabellverket er det på enkelte virksomheter lagt inn merknader knyttet til ønsker som ikke er medtatt i de opprinnelige rammer. I tillegg er det utarbeidet et samlet styringsdokument med rådmannens strategier. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 7

9 Statlige fokusområder Regjeringen har et ønske om å gjenreise et sterkt og handlekraftig kommune-norge, samt å bidra til å skape optimisme i kommunesektoren. Det legges opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca 6,2 mrd. kr, eller ca 2,4 %. De frie inntektene ligger i nedre grense av det intervallet som ble signalisert i kommuneproposisjonene. Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i øremerkede overføringer med ca 4,4 mrd. kr. Det meste av disse midlene er knyttet til barnehager. Men en del er trolig også knyttet opp til ressurskrevende tjenester og handlingsplan for psykisk helse. Det kan synes som at Regjeringen foreslår å redusere veksten i frie inntekter for å kunne styrke de øremerkede tilskuddene. I statsbudsjettet for er det i veksten knyttet til rammetilskudd lagt inn føringer på deler av inntektsøkningen som for eksempel: Økt timetall i skolen 1 5 tinn Økt utgifter vedr. NAV-reformen Økte utgifter vedr. funksjonshemmedes råd Statlig tilskudd til frukt og grønt Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen at nivået på skatteinntektene i vil bli holdt reelt uendret i forhold til anslått nivå i Dette betyr at veksten i de frie inntektene i sin helhet vil komme gjennom rammetilskuddet. Som varslet i kommuneproposisjonen er kompensasjonsgraden for ressurskrevende tjenester foreslått økt fra 70 % til 85 %. Kommunenes egenandel er økt fra kr til Regjeringen foreslår også en nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Videre mener Regjeringen å ha lagt til rette for 2000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i. Opptrappingsplanene for psykisk helse er foreslått økt med om lag 400 mill kr. Regjeringens mål om full barnehagedekning med høy kvalitet og lav pris står fortsatt fast. Det foreslås en nominell videreføring av maksimalgrensen for foreldrebetaling i. Satsene for driftstilskudd foreslås justert i forhold til forventet pris- og kostnadsvekst i kommunal sektor. I tillegg er det foreslått å kompensere for inntektsbortfall som følge av forslaget om nominell videreføring av maksimalprisen på foreldrebetalingen. Investeringstilskudd til etablering av nye barnehageplasser foreslås videreført på samme nominelle nivå som i I forslag til statsbudsjett for er det lagt opp til å utvide timetallet på barnetrinnet i grunnskolen med til sammen 5 uketimer fra høsten. Tilskuddet til minoritetsspråklige elever som ble innlemmet i rammetilskuddet for 2007 vil bli omfordelt i tråd med regnskapstallene for De frie inntektene er også ment å dekke behov for midler til gjennomføring av NAV-reformen, som det lovpålagte rådet for funksjonshemmede. Forslag til statsbudsjett bygger på en forventning om en lønns- og prisvekst for kommunal sektor på 4,2 % i. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 8

10 Stange kom m unes visjon: Stange kommunes mål og styringssystem V ekstkom m unen der jord og him m el m øtes Stange kommunes verdigrunnlag 1 Kommunenes innbyggere og deres behov er utgangspunktet for våre tjenester og handlinger. Vi skal utvise lojalitet overfor organisasjonens mål og de beslutninger som tas. Vi skal argumentere tydelig for våre synspunkter før en beslutning treffes. Når beslutningen er tatt skal den aksepteres og følges opp. Det er samtidig viktig at ulike meninger respekteres. Vi skal være respektfulle i omtalen av våre brukere og hverandre. Hyggelige ord og handlinger skaper glede. Vi skal vise omsorg og omtanke i hverdagen. Vi gir gjerne ros i andres påhør. Kritikk og misnøye rettes dit den hører hjemme og bare dit. Vi skal alle bidra til å skape en bedriftskultur som gjennom delaktighet og romslighet gir trivsel og stolthet for den enkelte, og som motiverer til ekstra innsats når det gjelder. Alle ansatte er verdifulle og alle jobber er viktige i arbeidet for å nå kommunens mål. Helhetsforståelse og lagfølelse skal være et kjennetegn for Stange kommune Vi skal forvalte kommunens midler og myndighet på en uhildet og objektiv måte. Den gyllne regel danner et godt utgangspunkt for våre handlinger: Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg 1 Verdigrunnlaget er formulert i Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 9

11 Stange kommune har to hovedmål, ett for kommunen som samfunn og ett for organisasjonen Stange kommune. Stange kommunes hovedmål for kommunen som samfunn Alle kommunens innbyggere skal føle trygghet og tilhørighet og ha mulighet for utvikling i arbeid og fritid. Hovedmål for organisasjonen Stange kommune Stange kommune skal: - Legge til rette for utvikling av et sunt og allsidig lokalsamfunn som skaper vilkår for god folkehelse, for trivsel, tilhørighet, vekst og verdiskaping i alle livets faser - Utvikle tjenestetilbud med tydelig brukerorientering - Utvikle kommuneorganisasjonen til å være en attraktiv arbeidsplass - Sikre en sunn og lagsiktig forvaltning av de økonomiske ressursene Stange kommune setter i sin visjon og sitt hovedmål fokus på innbyggernes ve og vel og på en kommune som skal tilrettelegge for vekst og åpenhet, omsorg og respekt. Dette er momenter det er tatt hensyn til i prioriteringer og virksomhetsvise målsettinger. Styringssystem: Det er en rekke faktorer som til sammen utgjør kommunens styringssignaler. Det er viktig at alle disse faktorene samles i ett og samme formelle styringssystem slik at det blir mer tilgjengelig og enklere å håndtere. Lover, forskrifter og andre statlige signaler er en viktig del av styringssystemet. I forlengelsen av dette har kommunen regler og prosedyrer som sier noe om hvordan en del situasjoner og oppgaver skal håndteres. Internkontroll er et minimum av hva et kommunalt styringssystem må inneholde. Internkontrollen skal sikre at lover, prosedyrer mv. overholdes. Diverse planer gir signaler for hvordan kommunen skal utvikle de kommunale områdene videre. De forskjellig momentene i planene prioriteres årlig i årsplanen/budsjettet som blir det viktigste dokumentet for handlingsrettet utvikling. I budsjettet fordeles også ressursene som gir rammen for aktiviteter gjeldende år. Budsjettet utgjør slik et sentralt styringssignal. I tillegg settes det mål for hva som skal oppnås i den daglige driften. Stange kommune har valgt metoden balansert målstyring (BMS) for å sikre at målene settes både i forhold til opplevd kvalitet for brukeren, opplevd arbeidsmiljø for ansatte, effektiv bruk av ressurser, og i forhold til gode prosedyrer og arbeidsprosesser i virksomhetene. Altså fire forskjellige perspektiver. Alle målene sjekkes ut gjennom undersøkelser og andre målinger for å vurdere måloppnåelsen. Kommunens BMS er nærmere presentert nedenfor. Videreutvikling i Flere sider ved BMS er godt innarbeidet i Stange kommune. En del av styringssystemet som fortsatt ikke er tilstrekkelig integrert i BMS er Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 10

12 kommunens internkontroll og kvalitetssystemer/kvalitetsarbeid. Rådmannen har derfor nedsatt et prosjekt som skal løfte kvalitetsarbeidet og kvalitetsdokumentasjonen og få dette bedre integrert med BMS slik at det framstår som ett helhetlig styringssystem. Prosjektet heter sett, meldt og hørt, og fokus i vil være helse og sosialområdet. Videre satses det i på innføring/oppgradering av skolebasert vurdering som en del av BMS. I skolebasert vurdering vurderes skolene i forhold til elevenes faglige utvikling. Det skal innføres både verktøy for måling og prosedyrer for oppføling av resultatene. Skolebasert vurdering kommenteres nærmere i kapittelet om skoler. BMS i Stange kommune Ovenstående hovedmål og verdigrunnlag legger vekt på at brukerne skal stå i sentrum i kommunens tjenester, og at kommunen skal være en attraktiv arbeidsplass. Dette er i tråd med valgte perspektiver i BMS. Perspektivene kalles brukerperspektivet (hvordan brukerne opplever tjenestene de mottar), medarbeiderperspektivet (hvordan medarbeiderne ser på kommunen som arbeidsgiver og opplever arbeidsmiljøet), økonomiperspektivet og interne prosesser. Kommunen har ett strategisk mål for hvert av disse perspektivene. Stange kommunes strategiske mål - Kommunens brukere er fornøyd med tjenesten. - Kommunens medarbeidere lærer og trives på jobben. (Brukerperspektivet) (Medarbeiderperspektivet) - Virksomhetene ivaretar sine kjerneoppgaver på en effektiv måte og har balanse i regnskapet. - Kvalitetssystemer brukes, arbeidsprosesser vurderes og kompetanse deles (Økonomiperspektivet) (Perspektivet Interne prosesser ) Med bakgrunn i de strategiske målene er det utarbeidet et felles sett av måleparametere for alle kommunens virksomheter basert på det rådmannen anser som de mest kritiske suksessfaktorene for at tjenestene arbeider i tråd med strategiene. Tabellen nedenfor viser de valgte kritiske suksessfaktorene fordelt på de fire perspektivene, og hvilke måleparametere som er valgt for å sette mål og følge opp resultater ihht dette. På de fleste områder er det i kolonnen måleparameter/-metode. henvist til bruker- eller medarbeiderundersøkelser. Dette representerer da kun metoden for måling. De konkrete spørsmålene som er valgt å gi resultatet vil da representere selve måleparametrene. Disse gjengis ikke her da spørsmålene vil variere noe fra tjeneste til tjeneste. På neste sider ligger Stange kommunes styringshjul. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 11

13 KST vedtar HP/ økonomiplan/ budsjett FSK innstilling til HP/ Des Jan Frist for regnskapsavleggelse: 15. febr. Forberedende budsjettkonferanse Nov Prestasjonsmål Andre resultater; (kostra m.v.) Feb Rådmannens innstilling HP/økonomiplan/ Okt Brukerundersøkelser Budsjettmøter med innspill til budsjettarbeidet Medarbeiderundersøkelser Årsrapport Mar Årsrapport Statsbudsjettet KST behandler 2. tertial. Sept Aug Styringskort ferdig Korr. rammer sendes ut Start styringskort Styringsdok. vedtas Mai Apr Innledende budsjettdrøftinger Juli Jun Rev. nasjonalbudsj. /Kommuneprop. Evt. behandling av korrigrte rammer i FSK KST behandler: Rammer (og styringsdok). Rapport 1. tertial Regnskap / årsrapport. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 12

14 Felles styringskort for alle virksomheter Perspektiv Kritiske suksessfaktorer Måleparameter/ -metode Bruker 1.1 Brukermedvirkning Bruker-/pårørendetilfredshet 1.2 Avklaring av forventninger gjennom informasjon/ dialog Bruker-/pårørendetilfredshet 1.3 Møtet mellom brukere og ansatte oppleves som godt Bruker-/pårørendetilfredshet 1.4 God kvalitet i hele tjenestens innhold Bruker-/pårørendetilfredshet Med- 2.1 Godt arbeidsmiljø Sykefravær totalt arbeider Egenmeldt sykefravær Medarbeidertilfredshet 2.2 Tilrettelagt for utviklingsmuligheter i jobben Medarbeidertilfredshet 2.3 Rett kompetanse på rett plass Medarbeidertilfredshet 2.4 Myndiggjorte medarbeidere Medarbeidertilfredshet 2.5 Gjennomførte medarbeidersamtaler I % av alle ansatte Økonomi 3.1 God økonomistyring Avviksrapportering - prognose 4.1 Nødvendige kvalitetssystemer brukes Medarbeiderundersøkelse Interne Antall hendelses-/avviksmeldinger 2 prosesser 4.2 Opplevd endringskompetanse på arbeidsplassen Medarbeiderundersøkelse 4.3 Ansatte deltar i planlegging Medarbeiderundersøkelse 4.4 Høy deltakelse på undersøkelser Svarprosent - medarbeidere Svarprosent brukere I tillegg til felles styringskort som angir områder alle skal måles på, har de fleste virksomheter supplerende kritiske suksessfaktorer for sine spesifikke tjenester. Disse framgår av virksomhetenes styringskort i hefte 2. 2 I 2007 telles kun antall hendelser/avviksmeldinger. Dette for å ha fokus på å skape en kultur for å melde fra. Den største utfordringen i internkontrollen er å få en reel tilbakemelding på avvik og andre uheldige hendelser/nestenulykker. Det er slik det legges opp her derfor viktig å se på et høyt antall som positivt, mens få eller ingen meldinger tyder på at det ikke meldes selv om hendelser forekommer. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 13

15 Satsingsområder Overordnede planoppgaver Nasjonale styringsdokumenter Gjennom St.meld. nr. 26 ( ) fastlegger regjeringen sin miljøpolitikk og beskriver rikets miljøtilstand. Regjeringen fastslår at miljøvern igjen er tilbake øverst på den politiske dagsorden. Blant de miljøpolitiske hovedutfordringene omtales kampen mot en rekke forurensninger herunder den klimapolitiske utfordringen og bekjempelsen av miljøgifter og forurensning av luft og vann, utfordringen ved å redde det biologiske mangfoldet ved å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, sikring av kulturminner og sørge for at de brukes til beste for samfunnet samt utfordringen i bruken av våre arealressurser på en bærekraftig måte. En bærekraftig arealforvaltning skal bidra til å unngå miljøkonflikter i form av nedbygging eller ødeleggelse av verdier, og den skal medvirke til langsiktige løsninger og tilføre nye verdier i omgivelsene. Regjeringen fastslår at vi skal ha økonomisk utvikling og økt velferd, men miljøet skal ikke betale prisen. Plan- og bygningsloven er det sentrale styringsverktøyet for regionale og lokale myndigheter til å styre utviklingen i samsvar med sentrale, regionale og lokale mål. Gjennom lovens ulike virkemidler skal det legges til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og danne grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Det skal spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Nasjonal Transportplan (NTP) legger føringer for planlegging og utbygging av E6 til 4 felt og Dovrebanen til dobbeltspor gjennom Stange. Dette medfører særlige plan- og miljøutfordringer for Stange kommune som vertskommune og planmyndighet. Det statlige foretaket Sykehuset Innlandet HF (del av Helse Sør-Øst) har vedtatt Strategisk plan for Sykehuset Innlandet HF. I tråd med denne, og investeringsplan knyttet til Opptrappingsplan for psykisk helsevern, legges det til grunn at sykehuset i Hamar skal erstattes med nytt somatisk sykehus samlokalisert med den psykiatriske virksomheten på Sanderud. Nasjonale satsingsområder for bærekraftig areal-, miljø- og transportpolitikk Arealpolitikken både nasjonalt og lokalt skal legge til rette for redusert utslipp av klimagasser. Arealplanlegginga skal bidra til å redusere klimaendringenes trussel mot liv, helse og materielle verdier, samt samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur. Transportpolitikken i byområdene skal bidra til reduserte klimautslipp, bedre bymiljø og helse og økt tilgjengelighet for alle. Øke satsingen på sykkel som transportmiddel. Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og bokvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønntstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk. Årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen Fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 14

16 Regionale og kommunale styringsdokumenter for Stange kommune: De nasjonale styringsdokumentene legger føringer for prioritering av både planoppgaver og mål for utviklingen av Stange kommune. Kommunens utviklingsmål er for øvrig forankret i Fylkesdelplan for Hamarregionen, Fylkesdelplan for samordnet plan og utvikling av miljø, areal og transport i Hamarregionen (SMAT-planen) og Kommuneplan for Stange både samfunnsdel ( ) og arealdel ( ). Fylkesdelplanen har formet sin visjon for regionen slik: Hamarregionen skal være det mest attraktive boområdet i Innlandet. For å oppfylle visjonen må regionen kunne tilby trygge, stabile og mangfoldige bo- og oppvekstvilkår, gode kommunikasjoner, gode skoler og barnehager, variert og godt kulturtilbud, variert og livskraftig næringsliv, by- og landområder med høye estetiske kvaliteter, et bredt spekter av naturopplevelser og godt helse- og sykehustilbud. SMAT-planen har som et hovedmål å kanalisere befolkningsvekst til Hamarregionen, med et delmål om at befolkningsveksten årlig skal være lik landsgjennomsnittet (i dag 0,6 %). Det andre hovedmålet innebærer at fornyelses- og utviklingsmulighetene i Hamarregionen skal styrkes gjennom samordnet miljø, areal- og transportutvikling. Det er videre utviklet en rekke delmål for å ivareta miljøhensyn, samordning av areal- og transportplanlegging og by- og tettstedsutvikling. Kommuneplanens mål (samfunnsdel) er uttrykt slik: Barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekstvilkår. Alle skal føle trygghet for dekning av nødvendige behov i alderdommen, ved sykdom og ved spesielle funksjonstap. Nærmiljøer skal fungere med sine naturlige møtesteder og gjennom lokale kultur- og aktivitetstilbud. Stange skal være en god kommune å bo i, og det skal gis et variert botilbud. Kommuneplanens arealdel har mål som er avledet av planer omtalt ovenfor, og gjengis i kortform i rammen ved siden av. Kommunale satsingsområder Utvikle attraktive bo- og næringsområder, godt servicetilbud og attraktive opplevelsesog aktivitetsmuligheter som fremmer bolyst og etableringslyst. Trafikksikre løsninger for gående og syklende. Redusere bilbruken gjennom arealdisponering som fremmer fortetting i tettstedene. Utbyggingsmønsteret skal forholde seg til klare skiller mellom tettsteder og LNFområder. Produksjonspotensialet i de store, sammenhengende landbruksområdene (landbrukets kjerneområder) skal tas vare på. Bevare og forbedre verdifulle kulturlandskap, grøntstrukturer og kulturminner. God tilgang til frilufts- og aktivitetsområder i utmark, vann og vassdrag. Bevare områder av særlig betydning for det biologiske mangfoldet. Påvirke utbyggingsprosjekter og andre tiltak som fremmer redusert energibruk og legger til rette for alternativ bruk av energi. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 15

17 . Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Kommunedelplaner og reguleringsplaner for E6 og Dovrebanen gjennom Stange Nasjonal transportplan og Statsbudsjett for. Delta i samarbeidsmøter med tiltakshaverne, og behandle planene som planmyndighet. Øremerket skjønnstilskudd fra fylkesmannen til delvis kostnadsdekning 2. Reguleringsplan for Sykehus på Sanderud Strategisk plan for Sykehuset Innlandet og Opptrappingsplan for psykisk helsevern. Delta i samarbeidsmøter med tiltakshaver, og behandle planene som planmyndighet. 3. Kommunedelplan for Ottestad Kommunestyrevedtak jan Planlegge og gjennomføre planprosesser med berørte parter/interessenter i området, og utarbeide planforslag for politisk behandling. Det er tidligere avsatt 1 mill. til planarbeid Ottestad samt E6/Dovrebanen 4. Kommunedelplan for folkehelse Omtalt nærmere under kapitlet Helse og sosial, satsingsområde nr Miljø/energi- og klimaplan Kommunestyrevedtak juni 2007 Formannskapet har oppnevnt egen komitè som skal fremme forslag til mandat for arbeidet i løpet av 07. Aktuelt å søke fylkesmannen om skjønnsmidler. Kostnadsrammen vil framgå av mandatet for arbeidet 6. Kommunedelplan for Stangebyen Egendefinert behov for revisjon av eldre reguleringsplan for sentrum (fra 1989) Det er mange og til dels store utbyggingsplaner i Stangebyen som vil føre til delvis strukturendringer i sentrum. Planavdelingen mener det er behov for å gå gjennom rammebetingelsene for en slik utbygging gjennom en kommunedelplan som revisjon av gjeldende planer ,- 7. Kommunedelplan for Tangen sentrum Egendefinert behov for revisjon av eldre reguleringsplan for Rammebetingelsene for videre utvikling av Tangen sentrum må endres som følge av at jernbanen legges utenom sentrum selv om tidspunktet for en omlegging kan ligge ,- Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 16

18 sentrum (fra 1975), samt vedtak om ny linjeføring for Dovrebanen utenom sentrum. langt fram i tid. Planarbeidet vil bl.a. basere seg på utarbeidet stedsanalyse for Tangen. Planavdelingen har ikke kapasitet til å kjøre mange og store planprosesser samtidig (Ottestad og Stangebyen), og vil tilrå at planarbeidet for Tangen avventes til planarbeidet for Ottestad er avviklet. 8. Reguleringsplaner for oppfølging av trafikksikkerhetsplan Kommunestyrevedtak av september 2007 Utarbeide reguleringsplan for prioriterte trafikksikkerhetsprosjekter Div. reguleringsplaner for bolig- og næringsområder i kommunen Plan- og bygningslovens bestemmelser om behandling av innkomne planforslag. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 17

19 Skole Nasjonale styringsdokumenter Innsatsen for sosial utjevning som presenters i St.meld nr 16 06/07 har som hovedinnretning at alle skal tilegne seg nødvendig kompetanse og grunnleggende ferdigheter i grunnskolen. Å ha gode kunnskaper og grunnleggende ferdigheter i blant annet lesing, skriving, regning og IKT, er avgjørende for å kunne delta i et moderne arbeids- og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet-06 er de grunnleggende ferdighetene integrert i kompetansemålene i alle fag. Elever som ikke har tilegnet seg tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen, får ofte problemer med å følge undervisningen i videregående opplæring. e-norge, e-kommune og Program for digital kompetanse viser regjeringens satsing på IKT i utdanningen og legger klare føringer for å løfte satsingen på IKT og digital kompetanse. Opplæringsloven 13.10, 2. ledd stiller krav om at skoleeier må ha et system for skolevurdering for å følge opp at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Det er viktig at skoleeier og skoleledelsen til en hver tid har høye forventninger om læring hos alle elever, og at de har gode rutiner for oppfølging og tilpasset opplæring. Rammetimene i småskolen økes med 5 timer fra høsten, jfr. forslag til statsbudsjett. Satsingsområder for grunnskolene i Stange kommune De nasjonale styringsdokumentene legger føringer for å sette fokus på grunnleggende ferdigheter i opplæringen. Digitale ferdigheter og digitale kompetanse vil spesielt bli prioritert. Skolevurdering blir et annet viktig satsingsområde, og vil bli gjennomført ved hjelp av et utarbeidet kvalitetsvurderingssystem. Tilpasset opplæring er sentralt i alle nasjonale styringsdokumenter, og vil sammen med spesialundervisning, bli et viktig fokusområde. Et godt skole-hjem samarbeid er en forutsetning for at opplæringen skal ha høy kvalitet og bli best mulig. Foreldreinvolvering og tett skole-hjem samarbeid vil bli en viktig del av kvalitetsvurderingssystemet og et av fokusområdene. Skjemaet som følger, viser hvilke satsingsområder som vil være i fokus i, hvor de er forankret, hvilke tiltak som er tenkt og hvilke tiltak som vil være mest kostnadskrevende. Nasjonale satsingsområder Grunnleggende ferdigheter Et felles løft for realfagene Gi rom for lesing Læringsmiljø Læringsmiljø i grunnopplæringen Fysisk aktivitet og måltider Manifest mot mobbing Fremmedspråk Språk åpner dører Internasjonalt arbeid Språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis Karriereveiledning/Entreprenørskap Se mulighetene og gjør noe med dem! Bærekraftig utvikling Karriereveiledning Kultur Skapende læring - kunst og kultur i opplæringen D k lt ll k l kk Kommunale satsingsområder Grunnleggende ferdigheter IKT-digital kompetanse Skolevurdering Tilpasset opplæring/ Spesialundervisning Skole/hjem- samarbeid Fysisk aktivitet Karriereveiledning Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 18

20 Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Sikre alle elever grunnleggende ferdigheter Kunne bruke digitale verktøy Kunnskapsløftet -06 St.meld nr 16 06/ Nasjonale satsingsområder: -Program for digital kompetanse -e-norge -e-kommune det digitale spranget IKT Anskaffelse av tilstrekkelig med elev pcer Kompetanseheving- IKT for lærere Infrastruktur (kabler, trådløst nett mv) Innføring av læringsplattform (eget dataprogram) Innføre verktøy for å vurdere og måle elevers digitale kompetanse 1 mill er avsatt i reserven til styrking/drift IKT, herunder lærer- og elevpc er -09 Lese Uttrykke seg skriftlig Uttrykke seg muntlig Regne Nasjonale satsingsområder: -Et felles løft for realfagene -Gi rom for lesing -Språk åpner dører 2.Spesialundervisning Opplæringsloven ledd og kap ledd St.meld nr 16.06/07 Felles lokale læreplaner Kvalitetsvurderingssystem Planer for tilpasset opplæring Sette fokus på en bedre opplæring og kartlegging for minoritetsspråklige elever Arbeidstidsavtaler som setter fokus på kompetanseheving IKT, tilpasset opplæring og skolevurdering Økt ramme til ressurstildelingsutvalget Tidligere innsats, tidlig kartlegging og iverksetting av tiltak Utprøving av systematisk kartlegging i bhg, Tras 3 trinns kartleggingssystem ( Forsterket skole ÅOA)? Beløpet dekker også inntektssvikt på gjesteelever 2007/ / / / Bedre skole- hjem samarbeid Kommunestyrevedtak 13.juni-07 Kunnsskapsløftet-06 Revitalisering av SU-forpliktelse i kvalitetsvurderingssystemet- foreldre og elever skal aktivt delta i læringsprosessene Utprøving av driftsstyrer ved to skoler Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 19

21 4. Fysisk aktivitet og måltider Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Nasjonale satsingsområder: Fysisk aktivitet og måltider 5. Karriere veiledning Kunnskapsløftet -06 Nasjonalt satsingsområde: Karriereveiledning i et livslangt perspektiv, Udir Videreføre ordninger med daglig fysisk aktivitet for alle skoleelever og videreutvikle gode, motiverende og varierte tiltak Øke elev- og foreldremedvirkning i dette arbeidet Øke kunnskapen om fysisk aktivitet som læringsstrategi Fokus på lek, fysisk aktivitet, kost og ernæring som forutsetninger for læring Videreføre frukt og grønt i ungdomstrinnet Felles plan for programfag til valg skyss av elever til VG samarbeid med VG ,- 6. Styrking rammetimer Forslag til Statsbudsjett trinn 7. Skolebygg Forslag til Statsbudsjett 5 uketimer ekstra fra 1. til 4. trinn Helårsvirkning 2009 Rentekompensasjon nye skoler følges opp , ,- Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 20

22 Barnehager De nasjonale styringsdokumentene legger føringer for å sette fokus på full barnehagedekning og samtidig sikre alle barn i barnehage gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Klar, ferdig gå! Tyngre satsing på de små påpeker at ansattes personlige og pedagogiske kompetanse er den viktigste forutsetning for å skape gode barnehager og å utvikle barnehagene i tråd med brukernes behov. St. meld. Nr. 16 ( ) og ingen sto igjen og hang påpeker at god språkstimulering i førskolealder er av stor betydning for senere læring og har stor betydning for barnas sosiale kompetanse. I Kompetanse i barnehagen Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren er fire sentrale områder prioritert dette er: Pedagogisk ledelse, barns medvirkning, språkmiljø og språkstimulering og samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. I Statsbudsjett 2007 legges det opp til at det skal være full barnehagedekning i løpet av 2007 def. som barnehageplass til alle som har søkt innen fristen for hovedopptak 1. mars. Regjeringen har i tillegg signalisert at de tar sikte på å lovfeste rett til barnehageplass fra 1. januar I Barnehageplan for Stange er målsettinga at Alle barn i alderen 0 5 år, der foreldrene ønsker det, skal gis barnehageplass. Satsingsområder for barnehagene i Stange kommune De nasjonale styringsdokumentene legger føringer for å sette fokus på full barnehagedekning og kompetanseutvikling i barnehagen. Stange kommune har, i samarbeid med nabokommunene, utarbeidet en omfattende felles kompetanseplan Blant skoleringsområdene vil følgende områder bli spesielt prioritert: Overgang barnehage skole, sosial kompetanse (uønsket adferd) og språkmiljø og språkutvikling. Fysisk aktivitet har over lengre tid vært satsingsområde i barnehagene dette vil fremdeles være et prioritert område innen ordinær drift jfr. Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet Nasjonale satsingsområder Full barnehagedekning Sikre alle barn i barnehage gode utviklings- og aktivitetsmuligheter Kompetanseutvikling i barnehagen Språkmiljø og språkutvikling Kompetanse i barnehagen Barns medvirkning Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Fysisk aktivitet og måltider Manifest mot mobbing Kommunale satsingsområder Full barnehagedekning Sikre alle barn i barnehage gode utviklings- og aktivitetsmuligheter Kompetanseutvikling i barnehagen Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Fra elle melle til ABC Språkmiljø og språkutvikling Utarbeide beredskapsplan mot uønsket adferd Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 21

23 Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1.Sikre at alle barn 0 5 år, der foreldrene Statsbudsjett Barnehageplan for Utbygging ved Åsbygda og Vallset barnehager, bygge ny Navneberget barnehage ,2 mill. i øk.planperioden ønsker det, skal gis barnehage-plass. Stange kommune Utarbeide estimat for full barnehagedekning 2.Sikre alle barn i barnehage gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. 3. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole - Fra elle melle til ABC. Lov om barnehager 1 Rammeplan for barnehagen Barnehageplan for Stange kommune Kompetanse i barnehagen Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Fortsatt skolering av alle ansatte innen fagområder/vesentlige områder i Rammeplan. Herunder: Antall, rom og form De minste barna i barnehagen Kropp, bevegelse og helse Kommunikasjon språk og tekst (se 4) Natur, miljø og teknikk Ta i bruk planen Fra elle melle til ABC i barnehagene i Stange. Gjennomføre samling for barnehage- og skoleansatte våren Kursmidler prioriteres til dette i tillegg økt midler fra Fylkesm Kommunikasjon og språk Kompetanse i barnehagen Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Starte prosjekt i 2 3 barnehager der en nytter TRAS til kartlegging og Snakkepakken til oppfølging i forhold til språk og språkutvikling Skolering av personalet/innkjøp av materiell 5. Beredskapsplan mot Manifest mot mobbing Utarbeide Beredskapsplan mot uønsket adferd uønsket adferd 6. Betalingssatser Statsbudsjett Maksimalpris for barnehager holdes uendret på kr pr. mnd. Kursmidler nyttes til dette i tillegg søkt midler fra Fylkesm. Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 22

24 Helse og sosial I Nasjonale mål, hovedprioriteringer, (Fra Rundskriv IS-1/2007) innleder regjeringen med at de viktigste helseforebyggende vedtak fattes i andre tjenesteområder enn helse- og sosial, gjennom tilrettelegging av møteplasser, integrering, fysisk tilrettelegging for funksjonshemmede etc. Regjeringen har seks bærebjelker for helse- og omsorgssektoren; helhet og samhandling, demokrati og legitimitet, nærhet og trygghet, sterkere brukerrolle, faglighet og kvalitet, arbeid og helse. Det skal legges vekt på forebygging. Det viktigste for helse- og sosialtjenesten er Omsorgsløftet , med nye årsverk innen Kommunene forutsettes først og fremst å benytte denne veksten til å utvide tjenestetilbudet i sykehjem og hjemmetjenester, herunder psykisk helsearbeid, ressurskrevende brukere, BPA (brukerstyrt personlig assistent) og andre tjenester ytt etter 4-2, lov om Sosiale tjenester og Lov om Helsetjenester i kommunen, ut fra lokale behov og prioriteringer. Omsorgsplan er basert på fem langsiktige strategier for framtidas omsorgstjenester: kvalitetsutvikling, forskning og planlegging, kapasitet og kompetanseheving, bedre samhandling og medisinsk oppfølging, aktiv omsorg, partnerskap med familie og lokalsamfunn. Satsingsområder helse og sosial i Stange kommune Helse- og sosialplan for er ferdigbehandlet. Den tar utgangspunkt i politikkområdet Alle skal føle trygghet for dekning av nødvendige behov i alderdommen, ved sykdom og ved spesielle funksjonstap og Barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekstvilkår. Våre planer bygger opp under de prioriteringer som er ønsket fra regjeringen. I vedtaket til helse- og sosialplanen ble det bemerket behovet for en årlig vurdering av alle planer innenfor saksområdet og en politisk prioritering av disse. De nasjonale satsingsområdene Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging, Kapasitet og differensierte tilbud til demente, Bedre samhandling og medisinsk oppfølging, Partnerskap med familie og lokalsamfunn. Kompetanseløftet, 4-årige planer Forebyggende tjenester, tiltak for bedret mestring, for eksempel eldresentra Undervisningssykehjem, og tilskudd til lindrende behandling. Folkehelse og levekår. Investeringstilskudd til sykehjem og heldøgnsbemannede omsorgsboliger Etablering av NAV-kontorer Øke kompetansen overfor familier med barn med nedsatt funksjonsevne Habilitering/rehabilitering koordinering Skjermingsbestemmelser for betaling, minstepensjonister De kommunale satsingsområdene NAV-reformen Kommunedelplan, folkehelse og kommunehelseprofil Barn og unge: utrede avlastningssenter Åpne 16 nye sykehjemsplasser Den kulturelle spaserstokk Legetjenester i sykehjem, fastsette lokal norm Forebyggende tjenester for eldre Utrede tilpassede boliger for eldre utviklingshemmede Undervisningssykehjem, palliativ behandling Kompetanseløftet kompetanseutvikling og kompetanseplaner Stange kommune Budsjett og økonomiplan Side 23