Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Åpen talerstol I forkant av kommunestyrets ordinære møter gjennomføres det inntil 30 minutter offentlig spørretime, det vil si anledning for enhver innbygger i Dyrøy kommune til å stille spørsmål og/eller gi innspill til kommunens ledelse. Kommunestyrets medlemmer skal ikke bruke åpen talerstol. Innlegget bør være kort og ikke over 3 minutter. Ordføreren avgjør hvem som skal besvare spørsmål. Det gis anledning til å stille ett oppfølgingsspørsmål, men det skal ikke legges opp til debatt. Saker som tas opp må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse for kommunens innbyggere. Innlegg/spørsmål under åpen talerstol skal sendes skriftlig til ordføreren senest tre dager før møtet.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 41/14 RS 20/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker Høringsuttalelse - handlingsplan for fylkesveg i Troms /206 RS 21/14 Invitasjon til å delta i reformprosessen 2013/403 RS 22/14 Budsjett gjennomføring av tiltak 2013/413 PS 42/14 Saker til behandling Salg av Ringveien 18 og Ringveien 5 etter utlysning august /322 PS 43/14 Klagesak Vannbrønn Espenes 2011/207 PS 44/14 PS 45/14 Lik og likskap - Om betaling for kremasjon, gravlegging og grav Kommunereformen - Anmodning om behandling av KS medvirkning 2014/ /403 PS 46/14 Strømming av kommunestyremøter 2013/361 PS 47/14 Representanter til styret i Astafjord Vekst AS 2014/374 PS 48/14 Ordførers godtgjørelse 2014/18 PS 49/14 Folkevalgtopplæringen videre arbeid 2011/104 PS 50/14 Kommune- og fylkestingsvalg fastsetting av valgdager 2014/425 PS 51/14 Økonomirapport II /261 Randi Lillegård ordfører

4 Sakertilbehandling

5 PS41/14Referatsaker

6 Dyrøy kommune Den lærende kommune Troms Fylkeskommune Pb TROMSØ Deres ref: Vår ref: RLI Arkivkode: Dato: Handlingsplan for fylkesveg Høringsuttalelse fra Dyrøy kommune. Vi støtter hovedmål for planen og vil spesielt framheve og vektlegge strategien vedrørende behovet for økte rammer i forhold til det store etterslepet på veginfrastruktur. Fylkesveiene i Dyrøy kommune er gjennomgående i dårlig forfatning og det kreves omfattende opprustning for å imøtekomme behovene til innbyggere og næringsliv. Fylkesvei 84 FV 84 er hovedferdselsåren fra E6 Fossbakken - FV 84 Sørreisa, gjennom kommunene Lavangen, Salangen, Dyrøy og Sørreisa og videre til Finnsnes på FV 86. Øvrige fylkesveier som knyttes til FV 84 gjør FV 84 til den vesentligste del av infrastrukturen i området. Med dagens og framtidas krav til et velfungerende bo og arbeidsmarked er FV 84 og dens standard en avgjørende premiss, eller et hinder for et velfungerende bo og arbeidsmarked i Dyrøy og omkringliggende kommuner. Veien er i en elendig forfatning og dette rammer ikke bare den enkelte arbeidstaker eller arbeidsgiver, men hele forutsetningen for en positiv samfunnsutvikling i området. Veistandarden er en kritisk faktor for vekst i næringslivet, samt det å beholde og rekruttere ønsket arbeidskraft. Økningen av næringstransport har vært betydelig de siste årene. Dyrøy kommune er en viktig aktør bl.a innen landbruk, havbruk og elektrotavleproduksjon. Det forventes at veien ikke blir et hinder for en økende næringsaktivitet i området. Som eksempel kan nevnes at produksjonsbedriften DEMAS som har en omfattende uttransport av sine høyteknologiske produkter elektrotavler har over tid opplevd transportskader som direkte kan relateres til veistandard; senest nå like før ferien skjedde en skade på et millionprodukt som medførte store problemer for bedriften. Denne hjørnesteinsbedriften med ca. 40 ansatte vurderer faktisk å flytte produksjon ut av kommunen grunnet kostnader/problemer som veistandarden påfører bedriften. Problematikken gjelder også inntransport av varer til produksjonen. Denne bedriften er nå inne i en sterk ekspansjonsfase og vi er urolige for at veistandarden kan gå ut over aktiviteten i Dyrøy. Fylkesvei 852 Post- og besøksadresse: Telefon: Dyrøytunet 1 Telefaks: Brøstadbotn E-post: postmottak@dyroy.kommune.no Org. nr.:

7 Veien mellom Elvevoll og Brøstadbotn er nesten ikke kjørbar. Strekningen på 3,6 km er knyttet opp til FV 84 og er eneste alternativ når du skal til/fra Dyrøy i sør. Den må ses i sammenheng med FV 84 og de samme begrunnelsene gjelder her. FV 211 FV 211 strekningen Brøstad Bru Faksfjord ei strekning på 18 km som er i meget dårlig forfatning. Dyrøy kommune får stadige henvendelser fra befolkningen vedrørende situasjonen, samt næringslivsaktører som bønder og eiere av Smoltanlegget som ligger ved veistrekningens endepunkt. Som et eksempel sies det at å kjøre traktor på denne strekningen krever fravær av sikkerhetsbelte for å unngå å slites i stykker. Situasjonen for person- og godstransport er ikke stort bedre. Politisk og administrativ ledelse har løftet dette fram i vår kontakt med fylket uten at vi har lykkes med å få prioritert denne veistrekningen. Det påpekes i Fylkesveirapport for Troms datert okt at denne veistrekningen har et meget dårlig dekke, vi er nå i Kommunestyret i Dyrøy fattet følgende vedtak i møte Kommunestyret i Dyrøy konstaterer at Fylkesvei 211 strekningen Brøstad Sørfjorden har en uakseptabel dårlig standard. 2. Kommunestyret ber ordfører drøfte saken på nytt ovenfor veimyndighetene/troms fylkeskommune. FV 212 Strekningen Bjørga Dyrøyhamn trafikkeres av landbruksnæringen, turister, fastboende og ikke minst næringsaktører knyttet til oppdrettsnæringa i Skogshamn, Dyrøyhamn, Mohamn og Bjørga. Fast dekke ble fornyet for få år siden mellom Brøstadbotn og Bjørga, men grunnarbeidet var så mangelfullt at dekket allerede bærer sterkt preg av forfall. Avslutningsvis vil vi henstille på det sterkeste at våre innspill blir tatt hensyn til i den videre behandlingen av handlingsplanen. Lykke til med det videre arbeidet! Med vennlig hilsen Randi Lillegård Ordfører Dyrøy kommune

8

9

10

11

12 Budsjett gjennomføring av tiltak file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\68469_fix.html Page 1 of Hei I budsjettet 2014 er følgende forutsatt: -rådmannen pålegges å se om det er mulighet å omdisponere midler fra rammeområde 1 og 4 for å kunne gi flere barnehageplass - ressurser til IKT. Krever utredning. - kommunal prising av prosjekter, kommunale AS,KF, stiftelser osv. Krever utredning. - sekretær/merkantile stillinger. Utredning for hele organisasjonen. I rådmannens ledergruppe ble dette diskutert den Følgende ble vedtatt: - Barnehage: Etter hovedopptaket får alle plass i 2014/15. Behov for at to barn får plass i 7mnd i Reduksjon i antall barn fra august 2015 medfører en reduksjon fra 4 til 3 avdelinger. 3 ansatte blir overtallige. Tiltak: ikke utredning nå, men gjøre nærmere vurderinger i forbindelse med budsjettarbeidet Skogsamarbeidet med Sørreisa kommune evalueres. Eventuelle tiltak foreslås innen IKT/drift: egen arbeidsgruppe jobber med dette. Kjell Jostein tar ansvar for dette. Frist Sees i sammenheng med budsjettarbeidet. - Kommunal prising av prosjekter: Frank og Viktor vurderer dette. Frist Sees i sammenheng med budsjettarbeidet. - Sekretær/merkantile stillinger: Det gjennomføres ført en felles kartlegging på hvilke oppgaver som i dag utføres. Eget kartleggingsskjema utarbeides (Kjell Jostein). Eventuelle endringer sees i sammenheng med lederutviklingsprogrammet. Alle enhetslederne ble orientert om ovennevnte i møte den Ovennevnte refereres formannskapet den 6.6 og kommunestyret den Med hilsen Ørjan Higraff Sendt fra ipad

13 Sakertilbehandling

14 Sakertilbehandling

15 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 2014/322 Saksbehandler: Geir Fjellberg Dato: Saksframlegg Salg av Ringveien 18 og Ringveien 5 etter utlysning august 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 76/ Kommunestyret 42/ Saksopplysninger Ihht. vedtak i kommunestyret av , sak 40/14 har rådmannen gjennomført utlysning og budrunde for salg av kommunens 2 eiendommer Ringveien 18 og Ringveien 5. Salgsprosessen er avsluttet med følgende resultat: Ringveien 18 Gnr/bnr.3/113. Byggeår 1998/garasje Bta 129 kvm. Tomt 1352,3 kvm Det er innkommet 1 tilbud. Tilbyder har tilbudt å kjøpe eiendommen for kr ,- Finansiering er pr. dato ikke avklart (oppstartlån). Det foreligger takst på eiendommen fra juni 2013 på kr ,- (markedsverdi)/ ,- (låneverdi). Eiendommen har behov for innvendig renovering og utv. oppussing. Av takst fremgår det setningsskade i betongplate og det er målt nivåforskjeller på gulvflater. Ved forrige forsøk på salg av eiendommen var høyeste bud på kr ,- og dette resulterte i vedtak av om at boligen skulle legges ut for salg på nytt. Ringveien 5 Gnr/bnr 3/72. Byggeår Bta 86 kvm. Tomt 1685,2 kvm Det er innkommet 1 tilbud der tilbyder har gitt bud på kr ,- som gjennom telefonrunde er økt til ,- Finansiering anses å være i orden. Eiendommen er i takst fra juni 2013 satt til kr ,- (markedsverdi)/ ,- (låneverdi). Det er for få år siden foretatt noe innvendig oppussing. Utvendig er det behov for renovering. Etter utlysningen har kommunen hatt 4 henvendelser vedr. salg av eiendommen hvorav bare 1 henvendelse resulterte i bud. Administrasjonens vurdering Aktuelle eiendommer har vært gjenstand for salg i en sammenhengende periode på over ett år. Gjennom denne perioden har Dyrøy kommune også solgt 4 eiendommer og der disse er solgt til priser mellom kr ,- Erfaringer fra salgsprosessen er at det er en viss interesse for å kjøpe eldre kommunale boliger i Brøstadbotn i prisklassen kr ,- Denne interessen er representert med overvekt av relativt unge innbyggere.

16 For kommunale eiendommer som har en verdi opp mot 1 mill, og over 1 mill, er det registrert liten/ingen reell interesse for kjøp. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen tilrår at: Ringveien 18 selges for tilbudt sum kr ,- Ringveien 5 selges for tilbudt sum kr ,- Ordførers/Utvalgsleders innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Forslag lagt fram i møtet av Knut Arne Johansen, FLD: Det vises til innkomne bud på kommunale boliger utlyst for salg. 1. Ringveien 5 selges for kr i hht bud. 2. Ringveien 18 selges ikke i hht bud på kr da det er for stort avvik i forhold til takst. 3. Vedtak om salg av boliger var en del av boligpolitisk plan med flere elementer, og salg av eksisterende boliger knyttet til bygging av nye boligenheter. Videre salg av kommunale boliger stilles i bero til spørsmålet om nye boligenheter er avklart. Forslaget ble satt opp mot rådmannens forslag til vedtak. Forslaget falt mot 1 stemme. Rådmannens forslag vedtatt mot 1 stemme. Vedtak i Formannskapet Ringveien 18 selges for tilbudt sum kr ,- Ringveien 5 selges for tilbudt sum kr ,- Randi Lillegård ordfører Ørjan Higraff rådmann

17 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: M10 Saksmappe: 2011/207 Saksbehandler: Geir Fjellberg Dato: Saksframlegg Klagesak Vannbrønn Espenes Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 24/ Kommunestyret 43/ Saksopplysninger Rådmannen fattet følgende delegerte vedtak i vannsaken: «Dyrøy kommune finner ikke å kunne gi deg medhold i klagen» Malvin Sylte påklaget dette delegerte vedtaket og sendte klagen til Fylkesmannen i brev av (Journalført hos FM ) Fylkesmannen returnerte saken til Dyrøy kommune i ekspedisjon av (mottatt i kommunen ) med orientering om at Fylkesmannen ikke er korrekt klageinstans. Jfr. bestemmelsene i forurensningsloven 28 er kommunen forurensningsmyndighet på forsøplingssaker. Klage på kommunens vedtak som er hjemlet i forurensningslovens 37 skal behandles av kommunestyret eller særskilt klageorgan dersom slikt er opprettet i kommunen. Avgjørelse som gjøres av kommunens klageinstans er endelig, og kan ikke påklages. Rådmannen fremmet etter dette klagesaken (sak 13/14) for behandling i PNU på møte hvor utvalget fattet følgende vedtak: «Klagen er ikke innkommet innen klagefristens utløp og klagen avvises.» Etter å ha mottatt melding om dette vedtaket skriver Sylte til kommunen i brev av at klagefristen ikke er oversittet. Han opplyser at han fikk melding om vedtaket fra den Sylte dokumenterer dette i brev til kommunen av ved kopi av posstemplet konvolutt (utgående post) som viser at kommunen sendte meldingen om vedtaket til han først den Ut fra klagefrist på 3 uker (21 dager) regnet fra dato for mottatt orientering om vedtaket ( ) og til kommunen registrerte inn klagen datert er det påløpt 19 dager. Klagen ble mao fremmet innen fristens utløp. Administrasjonen beklager i brev til Sylte datert at klagen er avvist begrunnet med at klagefristen er oversittet, og opplyser videre at saken vil bli tatt opp for ny behandling så snart dette lar seg gjøre. Administrasjonens vurdering Vannsaken mellom Sylte og Myrholt har pågått over lang tid og er nå inne i sitt 4. år. Det er av stor betydning for alle parter at saken snarest finner sin endelige løsning.

18 Gjennom disse årene er det gjennomført flere befaringer der alle partene har deltatt, det er fattet vedtak med pålegg om opprydding på den aktuelle eiendommen som er etterkommet av Myrholt. Kommunen har engasjert kommuneoverlegen (Lenvik helse- og rehabiliteringstjeneste) som etter befaring har gitt sin vurdering vedr. evt. forurensningssforhold på eiendommen. Mattilsynet er invitert til befaring, men har avklart sin rolle i forhold til at aktuelle vannverk ikke er godkjenningspliktig etter Drikkevannsforskriften. I det hele har Dyrøy kommune gjennomført en meget omfattende og grundig saksbehandling for å kunne belyse denne best mulig og for å fatte nødvendige vedtak. Med utgangspunkt i alt foreliggende materiale, og dette holdt opp mot de argumenter og momenter Sylte gir i sin klage av , fremkommer det ingen nye relevante opplysninger her som gir grunnlag for å gi Sylte medhold i klagen. Syltes anførsler i klagen bærer gjennomgående preg av egne ikke dokumenterte oppfatninger av hva som er forurensning, og der hans argumenter, påstander og konklusjoner ikke uten videre kan holdes opp mot bestemmelsene i Forurensningsloven. Rådmannen tilrår derfor at klager ikke gis medhold og at saken ekspederes videre til behandling i kommunestyret. Rådmannen henviser samtidig til Forvaltningsloven 36, annet ledd, der det fremgår at den part som har satt fram krav om endring av et vedtak, men ikke fått medhold i spørsmål av noen betydning, pålegges å betale den annen part helt eller delvis de særlige sakskostnader som kravet har ført med seg. Det er forvaltningen (her Dyrøy kommune) som har myndighet til å fatte vedtak etter Forvaltningsloven. Pålegg om å dekke sakskostnadene til den annen part (Myrholt) må derfor skje gjennom vedtak fra klageinstansen. Rådmannen tilrår at PNU fatter vedtak om at klageren pålegges å dekke de kostnader Myrholt er påført for å ivareta sine interesser i klagesaken. Vannsaken er en forurensningssak hvor kommunen er forurensningsmyndighet. Kommunestyret er klageorgan dersom det ikke er opprettet særskilt klageorgan i kommunen. Saksbehandlingen vil da være at PNU først fatter vedtak i saken. Dersom PNU gir klager medhold (klagen tas til følge) avsluttes saken. Dersom PNU ikke gir klager medhold skal saken videreekspeders for behandling i kommunestyret. Kommunestyret fatter endelig vedtak (kommunestyrets vedtak kan ikke påklages ytterligere) og saken er avsluttet. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Malvin Sylte gis ikke medhold i sin klage av Dyrøy kommune pålegger med hjemmel i Forvaltningslovens 36 klager M. Sylte å betale de kostnader den annen part (J. Myrholt) er påført for å ivareta sine interesser i klagesaken og som er oppgitt/spesifisert i brev av fra Advokatfirmaet Lund & Co DA v/adv.fm. C. H. Andersen til kr ,- + mva. 3. Klagesaken viderekspederes for endelig behandling i kommunestyret. Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Saksprotokoll i Plan og naturutvalget Enst vedtatt som utvalgsleders innstilling. Vedtak i Plan og naturutvalget Malvin Sylte gis ikke medhold i sin klage av

19 5. Dyrøy kommune pålegger med hjemmel i Forvaltningslovens 36 klager M. Sylte å betale de kostnader den annen part (J. Myrholt) er påført for å ivareta sine interesser i klagesaken og som er oppgitt/spesifisert i brev av fra Advokatfirmaet Lund & Co DA v/adv.fm. C. H. Andersen til kr ,- + mva. 6. Klagesaken videreekspederes for endelig behandling i kommunestyret. Terje Johansen utvalgsleder Ørjan Higraff rådmann

20 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: D40 Saksmappe: 2014/430 Saksbehandler: Kjell Jostein Lillegård Dato: Saksframlegg Lik og likskap - Om betaling for kremasjon, gravlegging og grav Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 69/ Kommunestyret 44/ Vedlegg 1 NOU 2014: 2 - høring Andre dokument (ikke vedlagt): NOU Lik-og-likskap.html?id= Saksopplysninger Kulturdepartementet har oversendt høring om NOU 2014:2 lik og likskap -om betaling for kremasjon, gravlegging og grav. Regjeringen oppnevnte et offentlig utvalg (gravferdsutvalget) som skulle utrede rettslig og økonomiske spørsmål knyttet til avgifter i forbindelse med gravlegging. Utvalget leverte sin innstilling 3. mars Høringsfristen er 1. oktober Utvalget har i sin utredning slått fast seks prinsipper for gravferdslovgivningen: 1. Gravlegging er et offentlig ansvar og skal være uten kostnad for de etterlatte. 2. Gravplassene skal være allmenne, dvs. felles for alle. 3. Forvaltningen skal legge til rette for at gravlegging skjer med respekt for personlig livssyn og i tråd med føringene til vedkommende livssyn. 4. Lovgivningen skal likestille gravferdsformene (kistegravlegging og kremasjon) og ikke stimulere til å velge den ene fremfor den andre. 5. Ett menneske får en grav. 6. Med tiden blir graven slettet og gravminnet tatt bort. Utvalget mener at en rekke avgifter på gravferdsområdet i dag skaper ulikhet, og utvalget foreslår regelendringer og andre tiltak som skal gi mer forutsigbare løsninger for brukere av gravferdstjenestene.

21 Utvalgets forslag er: Kistegravlegging og kremasjon likestilles økonomisk og juridisk som gravferdsform. Kommunene skal være pliktige til å ta imot utenbygds gravlegging. Brukerbetaling for gravlegging i en annen kommune enn avdødes bostedskommune oppheves. Endring av avgift for feste av grav slik at innbyggerne behandles likt. Tiltak for å få bedre statistikk og mer forskning på gravferdsområdet. Endringer i forvaltningsoppgaver. Økonomiske og administrative konsekvenser. Forslag som utvalget vurderer til å være på siden av mandatet. Utdypende informasjon til kulepunktene finnes i vedleggets side 2. Administrasjonens vurdering Rådmannen mener utvalgets fastslåtte prinsipper for gravferdslovgivningen framstår som tydelige og tilpasset dagens samfunnsstruktur. De vurderes som hensiktsmessige for å sikre gode og rettferdige gravferdstjenester til befolkningen. Utvalgets forslag til regelendringer og aktuelle tiltak framstår som formålstjenlige for å imøtekomme de fastsatte prinsipper. Gravplassforvaltningen vil få et mer helhetlig ansvar for gravplassforvaltningen og tilgjengelig statistikk blir forbedret og dette vurderes som hensiktsmessig for å sikre gode tjenester. Forslaget medfører likevel endringer som kan være utfordrende for både det kirkelige fellesråd og kommunen. Disse skisseres kort nedenfor: Nye oppgaver til gravplassforvaltningen - oppgaver knytting til administrering av askespredning og ansvar for båretransport til og fra krematorium. Hjemler for brukerbetaling blir opphevet - krematorieavgift, gravleie og kostnader ved utenbygds gravlegging. Utvalget skisserer samla størrelsesorden på både merkostnader og mindre inntekter som følger av endringene. Videre foreslår de at kommunene kompenseres gjennom økte rammeoverføringer etter den generelle kostnadsnøkkelen og ikke etter faktisk forbruk og inntekter. I dette ligger det en usikkerhet for hvordan dette vil slå ut økonomisk for den enkelte kommune. Kommuner som ikke får fullfinansiert tiltak gjennom rammeoverføringene må dekke inntektstapet gjennom andre frie midler. Dyrøy kommune har stor avstand til nærmeste krematorium, som ligger i Harstad. Dette kan medføre relativt høy transportkostnader knyttet til kremasjoner, noe som vil kunne medføre at kommunen vår må dekke deler av transportutgiftene gjennom andre frie midler. Antall kremasjoner kan forventes å øke med bakgrunn i de endringer som foreslås i NOU'en. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Dyrøy kommune gir sin tilslutning til de 6 prinsippene for gravferdslovgivningen som følger av NOU 2014:2. 2. Det forutsettes at kommunene får kompensert reelle merkostnader og inntektsbortfall ved endring i gravplassforvaltningens oppgaver og hjemler for brukerbetaling. Det må tas høyde for avstand til nærmeste krematorium og transportkostnadene som påløper kommunene knyttet til båretransport til og fra krematoriet. Ordførers innstilling:

22 Saksprotokoll i Formannskapet Enst. vedtatt som rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i Formannskapet Dyrøy kommune gir sin tilslutning til de 6 prinsippene for gravferdslovgivningen som følger av NOU 2014:2. 4. Det forutsettes at kommunene får kompensert reelle merkostnader og inntektsbortfall ved endring i gravplassforvaltningens oppgaver og hjemler for brukerbetaling. Det må tas høyde for avstand til nærmeste krematorium og transportkostnadene som påløper kommunene knyttet til båretransport til og fra krematoriet. Randi Lillegård ordfører Ørjan Higraff rådmann

23 DET KONGE LIGE KULTURDE PARTE MENT I følge liste Ri 3 2 ( Deres ref Vår ref Dato 14/ NOU 2014: 2 høring Kulturdepartementet sender med dette NOU 2014: 2 på høring. Regjeringen oppnevnte 10. august 2012 et offentlig utvalg (gravferdsavgiftsutvalget) som skulle utrede rettslige og økonomiske spørsmål knyttet til avgifter i forbindelse med gravlegging. Utvalget leverte sin innstilling 3. mars Utvalgets oppdrag var å utrede: økonomisk likestilling mellom kremasjon og kistegravlegging utvidelse av retten til grav utenfor bostedskommunen ordningen med feste av grav behovet for endringer i avgiftssystemet på gravferdssektoren I tillegg skulle utvalget vurdere behovet for innhenting av styringsdata og behovet for styrket kunnskap på gravferdsområdet. Utvalget har i sin utredning slått fast seks prinsipper for gravferdslovgivningen: Gravlegging er et offentlig ansvar og skal være uten kostnad for de etterlatte. Gravplassene skal være allmenne, dvs, felles for alle. Forvaltningen skal legge til rette for at gravlegging skjer med respekt for personlig livssyn og i tråd med føringene til vedkommende livssynssamfunn. Lovgivningen skal likestille gravferdsformene og ikke stimulere til å velge den ene fremfor den andre. Ett menneske får n grav. Med tiden blir graven slettet og grayminnet tatt bort. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kirkeavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Anne E. Sæther 0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no

24 Utvalget mener at en rekke avgifter på gravferdsområdet i dag skaper ulikhet, og utvalget foreslår regelendringer og andre tiltak som skal gi mer forutsigbare løsninger for brukerne av gravferdstjenestene. Utvalgetsforslag er: Kistegravlegging og kremasjon likestilles økonomisk ogjuridisk som gravferdsform Utvalget mener at gravferdsformene kremasjon med urnenedsettelse og kistegravlegging bør likestilles. Derfor bør blant annet adgangen til å kreve kremasjonsavgift oppheves. Kremasjonsavgiften utgjorde i 2012 ca. 40 mill. kroner. Ansvaret for båretransporten til krematoriet foreslås flyttes fra NAV til gravplassforvaltningen. Et lokalt ansvar for å sørge for transporten kan skape et insentiv til å ta ansvar for etablering og vedlikehold av en effektiv krematoriestruktur. Midlene (ca. 22,5 mill. kroner) foreslås som en følge av dette overført fra bevilgningen til NAV til rammetilskuddet til kommunene. Kommunene skal være pliktige til å ta i mot utenbygds gravlegging. Brukerbetaling for gravlegging i en annen kommune enn avdødes bostedskommune oppheves Utvalget går inn for en økonomisk likestilling mellom innenbygds- og utenbygds gravlegging. Det anslås at ca. 8 pst. av gravleggingene skjer i annen kommune enn der avdøde var folkeregistrert ved dødsfallet, og at utenbygds gravlegging er dyrere for de etterlatte. Oppgjøret mellom de involverte kommunene bør skje gjennom en fastsatt oppgjørsordning mellom gravplassforvaltningene, fremfor at de etterlatte må betale. De samlede inntektene for gravferdsforvaltningen fra betaling for utenbygds gravlegging i 2013 var ca. 12,1 mill. kroner. Endring av avgiften for feste av grav slik at innbyggerne behandles likt Utvalget foreslår at alle gravlegginger skal utløse 20 betalingsfrie år uansett hvilken type grav (tilvist eller festet) som velges. Den betalingsfrie perioden skal ikke ha sammenheng med fredningstiden, som kan variere ut fra lokale forhold. Det skal være samme festeavgift for alle graver i kommunen, uavhengig av om det er gravlegging av innenbygds eller utenbygds beboere. Satsen på festeavgiften skal fortsatt fastsettes lokalt. Utvalget legger til grunn at kommunesektorens økonomiske tap som følge av bortfall av adgangen til å kreve festeavgift fra dag én i festet grav, og fra dag én i utenbygds grav, vil utgjøre 52,2 mill. kroner pr. år. Tiltak for åfå bedre statistikk og mer forskning på gravferdsområdet Utvalget foreslår at kommunene skal rapportere utvalgte resultater og tall fra gravplassforvaltningen i KOSTRAhvert år. En utvidet statistikk i KOSTRAvil, etter utvalgets oppfatning, være et redskap i planleggingen for å møte økningen i tallet på døde i de neste tiårene. Side 2

25 Endringer iforvaltningsoppgaver Utvalget foreslår at oppgavene som bispedømmerådene har etter gravferdsloven og gravferdsforskriften, overføres til Fylkesmennene. Økonomiske og administrative konsekvenser Som følge av utvalgets forslag om å oppheve hjemler for brukerbetaling anslår utvalget et samlet inntektsbortfall for gravferdsforvaltningen på 104,3 mill. kroner. Dette foreslås kompensert gjennom økte rammeoverføringer til kommunene, etter den generelle kostnadsnøkkelen. Utvalget legger til grunn at kommunene da vil øke overføringene til de kirkelige fellesrådenes gravplassforvaltning i tråd med de lokale behovene. - Forslag som utvalget vurderer til å være på siden av mandatet Utvalget foreslår at de nærmere vilkårene for askespredning skal framgå mer direkte av gravferdsloven, og at behandlingen av søknader om askespredning legges til den lokale gravplassforvaltningen, med Fylkesmannen som klageinstans. Utvalget foreslår også at det åpnes for askespredning på gravplass, og at det gis adgang til gravlegging i kolumbarium på gravplass. Høringsprosessen Departementet ber om høringsinstansenes syn på utvalgets forslag, herunder de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges eller videresendes til ev. underliggende organer eller andre berørte instanser, organisasjoner, foreninger mv. som ikke er oppført på høringslisten. Høringsinstansene mottar ett papireksemplar av utredningen NOU 2014: 2. Alle dokumentene i saken, herunder utredningen, finnes på departementets nettside: htt :// "erin en.no/nn/de /kud/dokument/nou-ar/2014/nou html?id= Høringsfristen er 1.oktober2014.Høringsuttalelser sendes Kulturdepartementet, kirkeavdelingen, Postboks 8004 Dep, 0030 Oslo, og kan også sendes som e-post til ostmottak@kud.de.no Med hilsen Ingri1 Vad Nilsen (e.f.) ekspedisjonssjef LA-LA-e- E_Soad4zr Anne E. Sæther seniorrådgiver Vedlegg: Liste over høringsinstanser NOU 2014: 2 Side 3

26 Liste over høringsinstanser Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Finansdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Klima- og miljødepartementet Kirkelige fellesråd i Den norske kirke Menighetsråd med fellesrådsfunksjon Bispedømmerådene Kirkerådet Gravferdsrådet Norsk Forening for Kirkegårdskultur KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Virke Gravferd Fylkesmennene Kommunene Den norske kirkes presteforening Fagforbundet teologene Fagforbundet kirke- og gravferdsansatte Fagforbundet, Seksjon kirke, kultur og oppvekst Kirkeansatte Delta Kateketforeningen Det Norske Diakonforbund MFO Musikernes fellesorganisasjon Likestillings- og diskrimineringsombudet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Miljødirektoratet Vestfold Krematorium Alfaset krematorium Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Norges Kristne Råd Den katolske kirke Islamsk råd Human-Etisk Forbund Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo Det teologiske Menighetsfakultet Misjonshøgskolen Det praktisk-teologiske seminar Høgskolen i Volda

27 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2013/403 Saksbehandler: Kjell Jostein Lillegård Dato: Kommunereformen - Anmodning om behandling av KS medvirkning Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 67/ Kommunestyret 45/ Vedlegg 1 Kommunereformen - anmodning om behandling av KS medvirkning 2 Til kommunene i Troms Saksopplysninger Kommunenes Sentralforbund, KS, Nord-Norge har i brev til alle kommunene i Troms anmodet om politisk behandling av KS medvirkning i lokale og regionale prosesser i en kommunereform. Det vises til vedlegg der det utdypes av KS hva som ligger i anmodningen. Det trekkes spesielt fram: «Landsstyret anbefalte samtidig at fylkesstyrene ba kommunene gjennom lokale politiske vedtak å gi fylkesstyrene mandat til å gå inn i et slikt samarbeid om tilrettelegging av lokale prosesser. Dette vil tydeliggjøre at mens fylkesmennenes rolle i samarbeidet er definert av staten, er KS' rolle definert av kommunene.» Administrasjonens vurdering Anmodning fra KS legges fram til politisk behandling. Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Enst. vedtatt som rådmannens forslag til vedtak.

28 Vedtak i Formannskapet Dyrøy kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Randi Lillegård ordfører Ørjan Higraff rådmann

29 Til kommunene og fylkeskommunene v/ ordfører (byrådsleder) / fylkesordfører (fylkesrådsleder) fra KS Troms fylkesstyre. Anmodning om kommunal og fylkeskommunal politisk behandling av KS medvirkning i lokale og regionale prosesser i en kommunereform. Bakgrunn Det fremkommer av Prop. 95S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 at alle landets kommuner høsten 2014 vil inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmennene vil få ansvaret fra regjeringen for å igangsette disse prosessene. Regjeringen sier i proposisjonen at det er ønskelig at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt, og varsler en egen invitasjon til KS om å delta i prosessene etter stortingsbehandling av proposisjonen. KS styres av sine medlemmer på nasjonalt nivå av de medlemsvalgte organene hovedstyre og landsstyre, og regionalt av de medlemsvalgte fylkesstyrene. KS ønsker i denne saken en særskilt medlemsforankring av vår deltakelse i det videre prosessarbeidet, og vil invitere til en politisk behandling i kommunen/fylkeskommunen av dette. KS prinsipielle syn på kommunereform KS landsting i februar 2012 vedtok i en uttalelse at kommunegrenser kan endres ved gode lokale prosesser, at oppgavene må være avgjørende for kommunestrukturen og at kommunene selv må ha styrende innvirkning på prosessen. KS landsstyre diskuterte regjeringens forslag til en kommunereform og invitasjonen til KS i sitt møte 28. mai i år, og fattet følgende enstemmige vedtak: «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette gjøres i samarbeid med fylkesmannsembetene, i et likeverdig samarbeid. Det forutsettes at det er en gjensidig forståelse i dette samarbeidet for at kommunene selv styrer framdriften i prosessene, og definerer sine behov for veiledning og prosesstøtte» Landsstyret anbefalte samtidig at fylkesstyrene ba kommunene gjennom lokale politiske vedtak å gi fylkesstyrene mandat til å gå inn i et slikt samarbeid om tilrettelegging av lokale prosesser. Dette vil tydeliggjøre at mens fylkesmennenes rolle i samarbeidet er definert av staten, er KS' rolle definert av kommunene. Resten av landsstyrets uttalelse er tilgjengelig på Regjeringens forslag og Stortingets behandling Ifølge kommuneproposisjonen vil den organiserte prosessen starte i august 2014, og vil i hovedsak gå til kommunene fatter vedtak innen sommeren Vedtakene meldes til KMD via fylkesmannen, som også vil bli bedt om å gjøre en selvstendig vurdering. Våren 2015 legges en stortingsmelding med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner fram, og en samlet proposisjon om ny kommunestruktur vil fremmes for

30 Stortinget våren De særskilte økonomiske virkemidlene i reformen vil gjelde for kommuner som det er fattet nasjonale vedtak for i løpet av reformperioden dvs. innen Iverksetting av sammenslåingene vil være senest Stortingets flertall sluttet seg til regjeringens forslag til både fremdriftsplan og økonomiske virkemidler. De varslede initiativ vil derfor bli igangsatt fra regjeringens side. Gjennom et forslag fremmet under stortingsdebatten 18. juni har også et flertall i Stortinget presisert at «Stortinget stadfester at gjennomgangen av oppgåvene til kommunane må inkludere oppgåvene som skal liggje til eit folkevald regionnivå/mellomnivå/færre fylkeskommunar». Det er ikke etablert noe bredt flertall i Stortinget for den konkrete fremdriftsplanen og økonomiske virkemidler. Det vises til Innst. 300 S ( ) for de enkelte partigrupperingers merknader: Et bredt flertall i Stortinget har imidlertid uttrykt støtte til igangsettingen av de lokale prosessene: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet.» Premisser for KS medvirkning KS har forutsatt at endringer i kommunestrukturen må bygge på lokale prosesser. KS skal ikke være pådriver for dette. KS ønsker på medlemmene premisser å legge til rette for lokale prosesser sammen med fylkesmennene, men det er medlemmene selv som bestemmer hvem de vil ta initiativ til samtaler med. KS ønsker ikke å ta stilling til dette, hverken regionalt eller nasjonalt. KS mener det vil være naturlig å bruke de etablerte KS arenaene - fylkesstyrene, fylkesmøtet, høstkonferansen osv. I en tidlig fase kan også andre arenaer som kommunene benytter brukes, f.eks regionråd, regionsamlinger. Egne temadager kan brukes. Kommunene selv må eie og styre prosessene, med bistand fra KS og fylkesmannen. KS vil ivareta rollen som medlems- og interesseorganisasjon med fokus på rammevilkår, styrking av lokaldemokratiet, formidling av faktagrunnlag og tilrettelegging av arenaer for utvikling, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. KS mener det er naturlig å se de kommunale og fylkeskommunale/regionale oppgaveporteføljene i sammenheng, og vil på nasjonalt nivå særlig arbeide videre med hvilke oppgaver som ut fra hensyn til nærhet til innbyggere, politisk folkevalgt forankring og effektiv oppgaveløsning kan flyttes til et av disse to nivåene, under forutsetning av fullfinansiering av nye oppgaver. Tilbakemelding fra kommunene og fylkeskommunene til KS KS fylkesstyre ber den enkelte kommune og fylkeskommune behandle følgende punkt:

31 kommune/fylkeskommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til.

32 Til kommunene i Troms ved ordførere og rådmenn. Anmodning om kommunal og fylkeskommunal politisk behandling av KS medvirkning i lokale og regionale prosesser i en kommunereform. Fylkesstyret i Troms har i møte behandlet sak om kommunereformen og vedtok bl.a. å sende vedlagte notat til alle kommunene i fylket. KS ønsker i denne saken en særskilt medlemsforankring av vår deltakelse i det videre prosessarbeidet, og vil invitere til en politisk behandling i kommunen/fylkeskommunen av dette. Landsstyret har bl.a. vedtatt følgende uttalelse om kommunereformarbeidet: "Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette gjøres i samarbeid med fylkesmannsembetene, i et likeverdig samarbeid. Det forutsettes at det er en gjensidig forståelse i dette samarbeidet for at kommunene selv styrer framdriften i prosessene, og definerer sine behov for veiledning og prosesstøtte" Det vises til vedlagte notat som bes politisk behandlet. Tilbakemelding sendes undertegnedes epostadr. Med vennlig hilsen Øystein Sivertsen Seniorrådgiver KS Nord-Norge E-post: oystein.sivertsen@ks.no Telefon: Mobil:

33 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2013/361 Saksbehandler: Kjell Jostein Lillegård Dato: Saksframlegg Strømming av kommunestyremøter Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 39/ Kommunestyret 46/ Vedlegg 1 Tilbud på overføringer av kommunestyremøter på web-tv Saksopplysninger Dyrøy kommune kjøpte tidligere tjeneste om strømming av (politiske) møter fra Salangen Nyheter fra juni 2012 til og med høsten Tilbudet var godt mottatt både i sanntid og som opptak. Ved budsjettbehandlingen for 2014 ble ikke tilbudet videreført og møtene i 2014 har ikke vært strømmet. Administrasjonens vurdering Kommunen har mottatt nytt tilbud fra Salangen Nyheter pålydende kr eks.mva for strømming av inntil 6+1 kommunestyremøter. Administrasjonen vurderer en slik tjeneste som en berikelse av kommunens servicetilbud til befolkningen. Rådmannen legger saken fram for diskusjon for eventuelle finansieringsløsninger. Rådmannen legger derfor saken fram uten forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak: Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Forslag lagt fram i møtet fra Ellen Mikalsen Hals, SP: «Det legges ut «forespørsel» på hjemmesiden om interesse for streaming av kommunestyremøter, med frist for tilbakemelding innen møtet 16/6.» Enst. vedtatt.

34 Vedtak i Formannskapet Det legges ut «forespørsel» på hjemmesiden om interesse for streaming av kommunestyremøter, med frist for tilbakemelding innen møtet 16/6. Randi Lillegård ordfører Ørjan Higraff rådmann

35 _ L" Sjøvegan 7.april Dyrøy kommune v/ Ordfører Randi Lillegård Dyrøytunet BRØSTADBOTN TILBUD PÅ OVERFØRINGERAV KOMMUNESTYREMØTER PÅ WEB-TV Etter flere henvendelser fra innbyggere i Dyrøy kommune, ønsker Salangen-Nyheter AS ved SN- Produksjon å tilby overføringer av kommunestyremøter fra Dyrøy direkte på vår web-tv kanal en-n heter.com. Pristilbud: Kr ,- * Tilbudet gjelder web-tv produksjoner av inntil 6 overføringer av kommunestyremøter, etter vedtatt møteplan i hver enkelt kommune, med en bonus på ett (1) ekstra møte. I arkivdelen kan du se hele møtet eller "sak for sak" hvis ønskelig. Møteoverføringen vil ligge tilgjengelig for visning i vårt arkiv i 2 år. Hvis en sending ikke kan gjennomføres grunnet årsaker knyttet til SN-Produksjon av, feks. ved teknisk feil på vårt utstyr, sykdom og lignende, refunderes 1/6 av avtalt beløp. Feil knyttet til tredjepart (linje, web-tv access) inngår ikke (force majeure). "Live"-sendingene kan sees av inntil 5000 brukere samtidig. Opptaket kan lastes ned og sees i ettertid av ubegrenset antall brukere. Kommunen som kunde må ordne bredbåndslinje med minimum 2 Mbit upload hastighet. En time før møte start må det være tilgjengelig; tilknytning for teknisk utstyr (mikser, kamera og monitor). et bord med tilgang til strøm, samt internett Med bakgrunn i vårt behov av planer for produksjoner av web-tv programmer, imøteser vi svar fra dere snarest. Med hilsen on Henrik rsen ler, Salangen-Nyheter AS *Pris eks. mva. Postadresse Org.nr: Telefon Mobil: E-postadresse Salangen-Nyheter AS jhl@salangen-nyheter.com Kongsveien SJØVEGAN

36 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/374 Saksbehandler: Kjell Jostein Lillegård Dato: Saksframlegg Representanter til styret i Astafjord Vekst AS Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/ Kommunestyret 47/ Vedlegg 1 Valg av representant til styret i Astafjord Vekst as Saksopplysninger Astafjord Vekst ved daglig leder har i brev til kommunen bedt om at det velges styrerepresentant med personlig vararepresentant fra Dyrøy kommune til styret i Astafjord Vekst AS. Kommunestyret hadde i utgangspunktet valgt Kjell-Sverre Myrvoll som styrerepresentant fra Dyrøy kommune med Sissel Ramfjord Paulsen som vararepresentant (PS 32/14). Imidlertid ble Myrvoll senere valgt som styreleder for Astafjord Vekst AS og kommunestyret bes nå velge ny styrerepresentant. Administrasjonens vurdering Rådmannen legger fram oppnevning av representanter til politisk behandling. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Til styret i Astafjord Vekst AS oppnevnes fra Dyrøy kommune: Styrerepresentant: Vararepresentant: 2. Vararepresentant er personlig vara til styrerepresentant. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Forslag lagt fram i møtet: Styrerepresentant: Knut Arne Johansen Vararepresentant: Leif Hermod Jenssen

37 Vedtak i Formannskapet Til styret i Astafjord Vekst AS oppnevnes fra Dyrøy kommune: Styrerepresentant: Knut Arne Johansen Vararepresentant: Leif Hermod Jenssen 4. Vararepresentant er personlig vara til styrerepresentant. Randi Lillegård ordfører Ørjan Higraff rådmann

38 Ageb. Astafjord Vekst Dyrøy Kommune Dyrøytunet 1 Brøstabotn 9311 DYRØY KOMMUN:-. - Saksnr. I Doknr L k.r,:en - 3 SEPT 2014 S.beh.: Kopi: Ark. kode P: Ark. kode S. Valg av representant til styret i Astafjord Vekst AS Som dere er kjent med er Kjell-Sverre Myrvoll valgt som styreleder i Astafjord Vekst AS. Dyrøy Kommune hadde i utgangspunktet valgt han som styremedlem i bedriften. En ber Dyrøy Kommune gi melding om navn til: 1 styrerepresentant og en vararepresentant til styret. Vedkommende vara er personlig vara for Dyrøy sin styrerepresentant. Med vennlig hilsen Tennevoll, 1. september 2014 ohn Kenneth Overgrd c4glig leder Astafjord Vekst AS I Nessveien 15 I 9358 TENNEVOLL Tlf: I Faks: I postgavekst.no I Foretaksregisteret No MVA I Bankgiro Assurance

39 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 082 Saksmappe: 2014/18 Saksbehandler: Kjell Jostein Lillegård Dato: Saksframlegg Ordførers godtgjørelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 48/ Saksopplysninger Kommunestyret i Dyrøy vedtok i sak 69/13 å fristille ordførers godtgjørelse fra rådmannens lønn, som på det tidspunktet var I sak 3/14 ble godtgjørelse for tillitsverv/ombudsverv revidert. Kommunestyret skal i henhold til kommunelovens 42 fastsette godtgjørelse for ordførers ombudsverv. Administrasjonens vurdering Det føres ulik praksis i Norge for fastsetting av ordførers godtgjørelse. En majoritet følger en stortingsrepresentants lønn (pr kr ), noen av disse en prosentsats av dette igjen. Andre følger rådmannens lønn. Atter andre igjen fastsetter godtgjørelsen til en årlig sum som skal reflektere det arbeid ordfører vil utføre hvert år i perioden. Hensikten med alle former for fastsettelse av godtgjøringen er at ordfører har en viss forutsigbarhet i sine økonomiske vilkår. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Ordførers godtgjørelse settes til kr.. 2. Godtgjørelsen dekker all kommunal virksomhet som vervet medfører, inkl. styreverv. 3. Ordfører følger pensjonsordning og tariff- og lovbestemte personforsikringer som gjelder kommunalt ansatte i Dyrøy kommune. 4. Ordfører får utbetalt godtgjøring under sykdom på lik linje med sykelønnsordningen for kommunalt ansatte. 5. Virkningstidspunkt settes til Ordførers innstilling: Randi Lillegård Ørjan Higraff

40 ordfører rådmann

41 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 010 Saksmappe: 2011/104 Saksbehandler: Elin Meleng Blomseth Dato: Saksframlegg Folkevalgtopplæringen videre arbeid Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 70/ Kommunestyret 49/ Vedlegg 1 Referat fra folkevalgtopplæring Dyrøy - evaluering IMG_ Kommunikasjon 5 Roller 6 Vedtak 7 Økonomi-samtale Viser til sakspapirer i formannskapsmøte den for vedlegg 2-7 Saksopplysninger Det ble gjennomført folkevalgtopplæring hvor kommunestyrepolitikere og rådmannens ledergruppe var tilstede. Foreleser fra KS Arne Kvensjø. Administrasjonens vurdering I oppsummeringen av folkevalgtopplæringa kom det fram at en ønsket saken tatt opp politisk for videre arbeid. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram for formannskapet til diskusjon og utvelgelse av strategiske punkter for å jobbe videre med. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Omforent forslag lagt fram i møtet: Saken legges fram for kommunestyret til diskusjon og utvelgelse av strategiske punkter for å jobbe videre med. Enst. vedtatt.

42 Vedtak i Formannskapet Saken legges fram for kommunestyret til diskusjon og utvelgelse av strategiske punkter for å jobbe videre med. Randi Lillegård Ordfører Ørjan Higraff rådmann

43 REFERAT FRA FOLKEVALGTOPPLÆRINGA Tilstede: KS v/arne Kvensjø veileder, Randi Lillegård, Ronny Nordahl, Anne Larsen, Knut Arne Johansen, Randi Vaeng, Dag Agnar Solbakk, Nina Bolle, Leif Hermod Jenssen, Karl Johan Olsen, Terje Johansen. Fra administrasjonen: Ørjan Higraff, Geir Fjellberg, Viktor Olsen, Elin M. Blomseth. Ordfører Randi Lillegård ønsket velkommen. Hovedtema: Dyrøy ønsker å se seg selv i speilet. Eneste kommune som har valgt dette temaet. Å si nei til alt er ikke lederskap. Gruppeoppgave: Hva er vi gode på? Stikkordsliste ble delt ut. Hva kan vi selge til andre av gode tjenester f.eks. lønn. Dårlige erfaringer de siste tre år som vi ikke ønsker å gjøre om igjen. Har vi økt kvaliteten på tjenestene de siste tre årene? Kravene har økt. Misnøye. Har vi nødvendig kompetanse, rådmann. Kostnadene på tjenestene Kostnadsstyring vikarutgifter Kontinuitet i organisasjonen God dialog Kulturer i kommunen, subkulturer, dårlig kulturer Kreativitet, se nye løsninger Kommunebarometeret, målsetting Konkurranse om medarbeidere og innbyggere Vet vi hva vi vil Bestillinger til administrasjonen Humør, entusiasme og engasjement Lyst, begjær og skøy Alvorlig og betenkt men ikke sur Meroffentlighet og innsyn Tillit til ordføreren er viktig for innbyggere og ansatte Sette ordføreren under lupen evaluering Learning by doing, listening og refleksjon Det er handlingen som teller. Omdømme og resultater. Hensikten helliggjør ikke midlet Må vise muskler, holder ikke å be om utredninger uten at det er behov for det tapper organisasjonen for energi.

44 Forventninger må styres ned stor, kompleks og kompetent organisasjon skape gode lokalsamfunn for neste organisasjon snakker vi verdiene opp i og utenfor kommunestyret må være stolt av kommunen og hverandre blir avslørt hvis vi er uærlig og jukser, det værste i et lederskap er å være falsk mister tillit i befolkningen og ansatte hvis vi bare krangler, ikke forutsigbart utvikle fellesskap hvor man har lov å være uenig se verdien i et lag, lagbygging Gruppeoppgave: er vi et bra team? Prioritering av liste 1. Har en klar forståelse av samarbeidets betydning for helhetstenkning 2. preges av respekt, åpenhet, aksept og tillit 3. Søker nye muligheter ved å tenke utvikling for den enkelte gjennom hennes/ahns deltagelse i teamet 4. Består av mennesker med omtanke for hverandre, som utvikler en felles god og konstruktiv atmosfære 5. Er læringsvillige og uredde. 6. Krever aktiv deltagelse fra alle. De folkevalgte er fundamentet Administrasjonen må ha tilgang til relevant kapasitet og kompetanse Uetiske handlinger og økonomisk rot, straffes av innbyggerne setter sin troverdighet på spill Heimeblind? Tar det positive som skjer for gitt? Gir man troverdige tilbakemeldinger? Robec lista Veileder i økonomistyring for folkevalgte Kultur, holdninger, lederskap evalueringsrapporter Ansvar Dårlige tilbakemeldinger, likes på facebook, må være troverdig Produksjon Forhold posisjon oposisjon, informasjon, adm. Samordningsmøter ordfører, varaordfører, rådmann Gruppeoppgave: Samhandlingsregler rangering av punkter 1. Være åpne, ærlige og lojale 2. Være lojale mot beslutninger 3. Gjøre hverandre gode ved å vise respekt og engasjement 4. Gi hverandre aktive tilbakemeldinger 5. Holde avtaler og tidsfrister. 6. Gjøre de oppgavene vi er blitt enige om.