Saksframlegg styret i DA

Transkript

1 Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Audun Berg Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 16/122-1 Redegjørelse for internasjonalt domstolsarbeid 2015 Direktørens sakssammendrag: Redegjørelsen for internasjonalt arbeid i DA for 2015 viser at flere av handlingsplanene i den vedtatte mål og handlingsplanen for internasjonalt arbeid i DA er gjennomført. DA vil arbeide videre med å integrere internasjonalt arbeid i virksomheten for øvrig, og særlig ute i domstolene. Det rettsoppbyggende arbeidet til DA var i 2015 konsentrert om arbeidet med EØS-midlene, og domstolsarbeid på Vest-Balkan. En rekke dommere og ansatte i DA og domstolene har deltatt i arbeidet med EØS-midlene. DA undertegnet i august 2015 en tre-årig avtale med Utenriksdepartementet om arbeid med domstolsreformer på Vest-Balkan, med en etterfølgende avtale mellom DA og United Nations Development Programme (UNDP) knyttet til praktisk utførelse av arbeidet. Domstolsutviklingen i Europa i 2015 var i hovedsak konsentrert rundt IT, administrasjon av domstolene, endringer i proseesslovgivningen og strukturendringer. De fleste europeiske domstoler viser en positiv trend når det gjelder avvikling av sivile saker. Stadig flere domstoler har tatt i bruk elektronisk saksflyt. Nettbasert behandling av småkravssaker står sentralt som satsingsområde i mange land. Få land har så langt utviklet et helhetlig system for evaluering av domstolene. Graden av opplevd uavhengighet holder seg stabil, mens noen få land opplever en svekket uavhengighet de siste tre årene. Norske domstoler kommer godt ut sammenlignet med de øvrige europeiske domstoler når det

2 gjelder kvalitet og effektivitet, men kommer dårligere ut når det gjelder institusjonell uavhengighet. Norge kommer svært godt ut av internasjonale målinger på tillit og effektivitet/kvalitet i domstolene, særlig knyttet til behovene i privat sektor ( forutberegnelighet, tvangsfullbyrdelse). Saksopplysninger Styret vedtok i april 2015 ny mål og handlingsplan for internasjonalt arbeid i DA for Under målområdet "saksvekst, kompleksitet og rettspolitiske utfordringer" i handlingsplanen følger det at direktøren årlig vil redegjøre for det internasjonale arbeidet som gjøres i DA og i domstolene, og oppsummere den internasjonale utviklingen på domstolsområdet til DAs styre. Redegjørelsen faller hovedsakelig i to deler. Den første delen beskriver det internasjonale arbeidet som har vært utført av DA og domstolene i 2015 og frem til styrefremlegget i Denne delen følger den tematiske oppdelingen i DAs strategi for , som også mål og handlingsplanen for internasjonalt arbeid følger. Nordisk samarbeid står i en særstilling ved at de enkelte enhetene i DA har direkte kontakt med nordiske kolleger fra sak til sak. Det samme gjelder i stor utstrekning for domstolene selv, Innstillingsrådet for dommere og Tilsynsutvalget for dommere. Dette krever vanligvis ikke tilrettelegginger fra internasjonalt sekretariat i DA, og denne siden av nordisk samarbeid er følgelig ikke omfattet av redegjørelsen. Den andre delen oppsummerer den europeiske utviklingen på domstolsområdet. Denne delen tar utgangspunkt i EU Justice Scoreboard, EU-kommisjonens årlige rapport over utviklingen på justisområdet blant medlemslandene, med særlig fokus på kvalitet, effektivitet og opplevd uavhengighet. Rapporten har fokus på næringsliv og forbrukere, og omfatter ikke straffesaksavviklingen. Direktøren ønsker ved de fremtidige redegjørelser å bruke EU-kommisjonens rapport som sammenligningsgrunnlag for hvordan de norske domstoler fungerer i forhold til effektivitet, kvalitet og uavhengighet. Vi har for øvrig også støttet oss på andre kilder til informasjon enn kommmisjons rapport under denne delen av redegjørelsen. I tillegg har vi et eget punkt som omhandler internasjonale undersøkelser i 2015 og første del av 2016 som måler kvaliteten på justissektoren og domstolene. 2

3 Drøfting 1. DAs internasjonale arbeid i 2015 Saksvekst, kompleksitet og rettspolitiske utfordringer DA har tett kontakt med de nordiske land på flere områder og nivåer. Ledelsen i domstoladministrasjonene i de nordiske land møtes i faste årlige møter. Videre møtes nordiske dommere under de årlige SEND-seminarene. Det foregår også et utstrakt samarbeid mellom landene på avdelingsnivå. DA er aktiv observatør i European Network of Councils for the Judiciary (ENCJ) og er hvert år med i to prosjektgrupper. "Independence and accountability" har vært et prosjekt over flere år der Wiggo Storhaug Larssen har deltatt for DA. I fjor utarbeidet de en rapport som bygger på intervjuer med nesten dommere fra 22 land i Europa (inklusive Norge), som svarer på opplevd uavhengighet. En tilsvarende mindre pilot blant lekdommere ble også gjennomført i Skandinavia. Norge kommer meget godt ut når det gjelder opplevd uavhengighet og tillit, men noe svakere på områder som system for saksfordeling og "external review". Prosjektet fortsetter i år. En annen arbeidsgruppe utarbeidet i 2014/2015 standarder for disiplinære reaksjoner overfor dommere. Espen Solberg fra sekretariatet til Tilsynsutvalget for dommere i Rettsenheten deltok i arbeidsgruppen. DA deltar i 2015/2016 i en prosjektgruppe som ser på god praksis for finansiering av domstolene. Arbeidsgruppen skal legge frem sin rapport under generalforsamlingen i juni Europarådet har som hovedrolle å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettstatbygging i medlemslandene. En rekke ulike kommisjoner og organer er opprettet for å fremme dette arbeidet. De norske domstolene er i hovedsak knyttet til arbeidet den europeiske kommisjonen for effektivitet i justissektoren (CEPEJ) og det Konsultative Rådet for dommere (CCJE). DA er permanent medlem i CEPEJ, mens lagdommer Nils Asbjørn Engstad er oppnevnt av Justisdepartementet som norsk dommer til CCJE. ENCJ European Network of Councils for the Judiciary (ENCJ) er et EUbasert nettverk, som har som formål å fremme uavhengige, ansvarlige, og effektive europeiske domstoler som leverer avgjørelser av høy kvalitet. Nettverket har særlig fokus på å fremme gjensidig tillit mellom de enkelte lands domstoler. Nettverket legger til rette for utveksling av beste praksis, og vedtar anbefalinger på bakgrunn av arbeidet som legges ned i nettverkets årlige arbeidsgrupper. ENCJ er tilknyttet arbeidet med EU Justice Scoreboard. CEPEJ Den europeiske kommisjonen for effektivitet i justissektoren ( CEPEJ) er én av tre institusjoner under rule of law arbeidet til Europarådet. CEPEJ har som mål å fremme effektivitet og kvalitet innenfor justisektoren, med hovedvekt på å utvikle metoder for effektiv og kvalitetspreget domstolledelse både på nasjonalt nivå, domstolsnivå og blant dommere. CEPEJ er samtidig et forum for utveksling av god praksis. CEPEJ utgir hvert annet år sin europeiske evalueringsrapport, og data og metodikk fra CEPEJ utgjør hovedbestanddelen av EU Justice Scoreboard. 3 w

4 Leder for internasjonalt sekretariat i DA ble valgt som styremedlem i CEPEJ i fire år fra 2010 til 2014, og deltok i flere prosjekter i regi av CEPEJ i Direktøren i DA besøkte Europarådet og CEPEJ i februar 2015 sammen med internasjonalt sekretariat. DA arbeidet høsten 2015 med innrapportering for 2014 til den nye evalueringsrapporten som CEPEJ publisererer høsten DA knyttet i 2015 tettere kontakt med det nederlandske domstolsrådet (Rechtspraak), både gjennom en trilateral avtale om domstolssamarbeid med Bosnia som ble inngått sommeren 2015, og ved at styret i DA besøkte Rechtspraak i juni Domstolsrådet i Nederland besøker DA i juni De nederlandske domstolene er en sentral aktør innen europeisk domstolsutvikling, og samarbeidet fremstår derfor som verdifullt for norske domstoler også i tillegg til domstolene i Bosnia og Herzegovina. Digital fornying Arbeidet med digitale domstoler preget DAs virksomhet i Kartlegging av internasjonal praksis særlig knyttet til lyd-og bildeopptak inngikk som en del av dette arbeidet. I tråd med mål og handlingsplanen for internasjonalt arbeid var DA ved flere anledninger i kontakt med de baltiske landene. IKT fagråd besøkte Estland i mai Gjennom EØS-midlene hadde IT-avdelingen kontakt med domstolene i Litauen, som innfører nytt lydopptaksutstyr i domstolene finansiert av Norge gjennom EØS-midlene. DA mottok også besøk fra de latviske domstolene gjennom det nordisk-baltiske mobilitets programmet. IT-avdelingen har videre deltatt med eksperter i domstolsprosjekter i Kosovo og Montenegro, samt i Romania gjennom EØS-midlene. Kvalitet og kompetanseutvikling DA fortsatte sitt engasjement som observatør i EJTN representert ved avdelingsdirektør Kari Berget, som også deltar i arbeidsgruppen "new approaches to training". Lederen for Kompetansekomitteen for dømmende funksjoner, sorenskriver Vegard Sunde, deltok under generalforsamlingen til EJTN i EJTN European Judicial Training Network (EJTN) er et EUbasert nettverk finansiert av EU-Kommisjonen. Nettverket arrangerer kompetansetiltak for europeiske dommere, blant annet gjennom en utvekslingsordning for dommere. DA har observatørstatus i EJTN som følge av at Norge ikke er medlem av EU, og er ikke lenger deltaker i utvekslingsordningen etter at EU-kommisjonen besluttet at finansiering av utvekslingen forutsatte EU-medlemskap. Kompetansekomiteen og DA påbegynte i 2015 diskusjonen om hvilke internasjonale tilbydere av kompetansetiltak DA skal knytte seg til, og diskuterte dette blant annet med internasjonalt sekretariat i DA. DA samarbeider med Pluricourt prosjektet ved Universitetet i Oslo. Prosjektet vil blant annet bidra under forberedelsen av de årlige studiebesøkene til Strasbourg for norske dommere. 4

5 Den reviderte studiepermisjonsordningen innebærer at stadig flere dommere søker til utenlandske domstoler og domstolsmiljøer. Internasjonalt sekretariat i DA bistår under forberedelsen av disse studiepermisjonene gjennom sitt kontaktnett. DA har gjennom EØS-midlene tatt initiativ til en seminarrekke som inkluderer dommere fra Litauen, Polen, Romania, Tsjekkia og Norge, med fokus på kravet til begrunnelse etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Seminarrekken skal munne ut manual, og aktiviteten støttes av HELPprogrammet i Europarådet. Media og åpenhet Kommunikasjonsenheten gjennomførte i 2015 møter med sine skandinaviske kolleger. Mediehåndtering og åpenhet inngår som del av det norskfinansierte prosjektet i Bosnia og Herzegovina. Det skal blant annet vedtas en ny mediestrategi for HJPC og domstolene. Eksperter fra DA og nederlandske Rechtspraak deltar som rådgivere i forbindelse med dette arbeidet. DA har spredt informasjon om det internasjonale arbeidet gjennom de eksisterende kommunikasjonskanaler. DA mottok i 2015 delegasjoner fra blant andre domstolene i Latvia, Nederland i tillegg til besøk gjennom EØS-midlene. DAs virksomhet Flere prosjekter og aktiviteter som DA har hatt ansvaret for i 2015 har omfattet redegjørelse for internasjonal praksis. Dette gjelder ærlig aktiviteter knyttet til IT og kompetansearbeid. Rettsoppbyggende arbeid Etter mål og handlingsplanen for internasjonalt arbeid er EØS-midlene og domstolsoppbygging på Vest-Balkan satsingsområder for DAs internasjonale rettsoppbyggende virksomhet. EØS midlene Gjennom EØS-avtalen er Norge, Island og Liechtenstein medlemmer av EUs indre marked, på lik linje med medlemslandene i EU. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har Norge gjennom EØS-midlene bidratt til sosial og økonomisk utjevning i de mindre velstående landene i EU. I tillegg skal EØSmidlene bidra til styrkede bilaterale relasjoner mellom Norge og mottakerlandene. 5

6 Støtten er fordelt på 150 programmer som støtter flere tusen prosjekter innenfor de fleste deler av offentlig sektor i mottakerlandene. Størrelsen på støtten og fokus i programmene fastsettes hovedsakelig gjennom forhandlinger med EU hvert femte år. Grovt sagt bidrar Norge hvert femte år med 15 millarder norske kroner fordelt på 15 land. Et særkjenne ved EØS-midlene sammenlignet med andre støtteordninger er at norske nasjonale faginstanser bidrar som partnere ( donor programme partner) for sine utenlandske kolleger ( programme operator) innenfor den aktuelle sektoren som har ansvaret for implementeringen av programmene og prosjektene i mottakerlandene. De norske domstoler kom for første gang med i EØS-midlene i forbindelse med den nåværende syklusen, , med DA som programpartner i Litauen, Polen og Romania. Programområdet for domstolene er kalt "Judicial Capacity Building". Prosjektene i hvert program ledes av en prosjektpromotør og til hvert enkelt prosjekt er det tilknyttet prosjektpartnere. DA er partner i til sammen ni prosjekt fordelt på de tre landene. Fristen for implementering av programmene var opprinnelig 1. mai De fleste programmer har imidlertid fått forlenget fristen med ett år av ulike årsaker, hvor tidkrevende anskaffelsesprosesser og endringer i nasjonale strategier har vært de mest fremtredende. Litauen Programmet i Litauen består av tre prosjekt knyttet til a) modernisering av ITsystemet i domstolene, b) sikkerhet og vitnestøtte og c) generell styrking av kompetanse innen domstolene og den litauiske Domstoladministrasjonen. DA er prosjektpartner i alle tre prosjektene. IT-prosjektet: Per desember 2015 er nytt lydopptaksutstyr i alle domstoler iverksatt gjennom støtte fra EØS-midlene. En forstudie for modernisering av domstolenes IT-system er også gjennomført. Denne utgjør fundamentet for oppgradering av saksbehandlingssystemet LITEKO. I løpet av 2016 vil hele systemet bli modernisert til LITEKO domstoler har fått servere for å lagre lydopptakene fra rettsmøter i tillegg til NCAs sentrale datalagring. Sikkerhet og vitnestøtte: Det er gjennomført en sikkerhetsstudie med etterfølgende manual for sikkerhet. DAs deltakelse har fokusert på behovet for sikkerhetstenkning i tillegg til teknisk utstyr. Vitnestøtteprosjektet omfattet en sosiologisk undersøkelse av vitners behov. I kjølvannet av prosjektarbeidet har flere domstoler i Litauen på eget initiativ satt i gang vitnestøtteordninger etter norsk modell. Generelt kapasitetsøkenede prosjekt: Dette prosjektet har bestått av en rekke kompetansetiltak for ansatte i litauiske DA og i domstolene, EØSmidlene Norge har siden inngåelsen av EØS-avtalen bidratt til sosial og økonomisk utjevning i EU gjennom 5- årige program med budsjettramme på ca 15 milliarder norske kroner. I perioden ble norske faginstanser for første gang involvert på programnivå, og DA er programpartner for domstolsprogram i Litauen, Polen og Romania. Financial Mechanism Office (FMO) i Brussel har ansvaret for gjennomføring av bruken av EØS-midlene. DA mottar midler tilsvarende halvannet årsverk for å utføre arbeidet som programpartner. I tillegg har DA ansatt en prosjektkoordinator over budsjettet til de enkelte prosjektene DA er involvert i. 6

7 knyttet til flere sider av virksomheten til domstolene og DA. Norske dommere har deltatt som eksperter. Polen Programmet i Polen består av til sammen seks prosjekt. DA er prosjektpartner i tre prosjekt som går på a) domstolledelse, b) Alternative Dispute Resolution og c) vitnestøtte og oppfølging av fornærmede i straffesaker. Domstoledelse: Dette prosjektet hadde opprinnelig som formål å avlaste domstolledere ved at administrativt personell fikk opplæring i ledelse. Deretter innførte Polen ved lovendring court managers, og prosjektet ble da endret til å fokusere på domstolledere og court managers. Prosjektet er nå forlenget til april 2017, med nye aktiviteter som skal implementeres. Vitnestøtte: Prosjektet omfatter opplæring av ansatte i domstolene blant annet med norsk deltakelse på vitnestøtte, til etablering av avhørsrom for barn i domstolene. Det skal også lages informasjonsvideoer etter inspirasjon fra DA sine videoer. Alternative Dispute Resolution: Norske dommere har deltatt i opplæring av polske dommere og meklere, og det er gjennomført informasjons- og holdningskampanjer for å øke bevisstheten i det polske samfunnet om mekling som konfliktløsning. Romania Programmet i Romania består av tre prosjekt, som alle er rettet inn mot implementeringen av ny straffelov, straffeprosesslov, sivilprosesslov og ny sivilrettslovgivning. Prosjektene omhandler a) modernisering og tilpassing av saksbehandlingssystemet for domstolene til de nye reformene, b) opplæring av dommere rettet mot lovreformene, og c) access to justice knyttet til lovreformene. Det siste prosjektet er også spesielt øremerket styrking av situasjonen for rom-befolkningen. DA og Europarådet er prosjektpartnere i alle prosjektene. IT-prosjektet: Det opprinnelige prosjektet, som skulle innføre et modernisert system for domstolene, ble stanset p.g.a. store forsinkelser. Et alternativt prosjekt ble vedtatt, som består i utarbeidelse av en studie som inneholder beste praksis i Europa, og som skal danne grunnlag for den endelige moderniseringen av saksbehandlingssystemet. I tillegg inneholder det nye prosjektet innkjøp av teknisk utstyr. Access to Justice: Etter initiativ fra DA ble det gjennomført en studie av access to justice for rom-befolkningen, med både norske og rumenske eksperter deltok i tillegg til eksperter fra Europarådet. Denne studien skulle danne grunnlag for opprettelsen av 7

8 rettshjelpssentere for rombefolkningen, men det har vist seg i praksis å være vanskelig å identifisere tilbydere til drift av disse sentrene ved anskaffelse. Det arbeides for tiden med en alternativ løsning. Opplæring: Dette prosjektet har fokusert på opplæring av dommere og saksbehandlere knyttet til lovreformene. En rekke norske dommere, og ansatte i DA og domstolene har deltatt i gjennomføringen av dette prosjektet. I tillegg har DA vært delaktig i forberedelsen av flere aktiviteter som finansieres av de bilaterale fondene i hvert program, og har tatt initiativ til flere av disse aktivitetene. DA tok i 2015 initiativ til å holde evalueringsseminar på prosjektnivå med samarbeidspartnerne i de ulike landene, i tillegg et evalueringsseminar for norske eksperter som har deltatt i dette arbeidet. Domstolsarbeid i Vest-Balkan DA og de norske domstoler har i lang tid vært engasjert i domstolsoppbygging på Vest-Balkan, og særlig i Bosnia og Herzegovina. Arbeidet har hovedsakelig vært bilateralt, med fokus på enkelte prosjekt i de enkelte land. I 2015 inngikk DA nye avtaler om bidrag til prosjekt i Bosnia og Herzegovina og Kosovo. Prosjektet i Bosnia og Herzegovina retter seg mot domstolledelse, saksavvikling og mediehåndtering. I tillegg til Norge inngår det nederlandske domstolssrådet som partner, blant annet gjennom et samarbeid mellom førsteinstansdomstolene i Amsterdam og Sarajevo. I tillegg godkjente Utenriksdepartementet (UD) et prosjekt for domstolene i Montenegro i desember 2014, hvor DA er tillagt en rolle. I august 2015 signerte DA en tre-årig avtale med UD for Vest-Balkan. Gjennom avtalen har DA forpliktet seg til å arbeide regionalt med domstolsutvikling i tillegg til å bistå de enkelte land i regionen på bilateralt nivå. DA inngikk i etterkant av denne avtalen en samarbeidsavtale med United Nations Development Programme (UNDP) landkontor i Bosnia og Herzegovina, hvor DA gjennom bidrag til UNDP gis konsulentstøtte fra UNDP til utførelsen av dette arbeidet. Vest- Balkan DA inngikk i august 2015 en treårig avtale med Utenriksdepartmentet for reformarbeid hos domstolene på Vest- Balkan. Etter avtalen, som har et budsjettmessig ramme på 6,6 millioner kroner, skal DA gjennomførebåde regionale og bilaterale aktiviteter. Lenke til prosjektet. 8

9 2. Europeisk domstolsutvikling i Generelt De fleste europeiske land har etablert uavhengige organer med ansvar for administrering av domstolene. Flere land arbeidet i 2015 med å reformere sine domstolsråd, blant andre Belgia. Finland er sammen med Sverige, Tyskland, Østerike, Tsjekkia og Estland land som fortsatt ikke har slike råd. Finland utreder for tiden etableringen av et tilsvarende råd. Nederland har i lang tid ligget i front når det gjelder domstolsutvikling i Europa. De gjennomfører for tiden en omfattende digitaliseringsreform. De tilhørende endringer i prosesslovgivningen er noe forsinket, og denne delen ligger fortsatt til behandling i parlamentet. Nytenkning innen konfliktløsning og rettshjelp i Nederland, med nettbaserte konfliktløsninger influert av konfliktløsnings-verktøyet til Ebay, har også vakt stor oppmerksomhet i Europa. Flere land i Europa har de senere år opplevd politisk innblanding i funksjonen til domstolene, med svekket uavhengighet som følge. I Ungarn ble innflytelsen fra Judicial Council vesentlig svekket på flere området ved at kompetanse på enkelte områder ble overført fra domstolsrådet og til lederen av National Judicial Office. I Tyrkia har domstolenes uavhengighet også blitt svekket gjennom inngrep i kompentansen til domstolsrådet. Senest vedtok parliamentet i Polen, med regjeringen i flertall, en lov i 2015 som innfører krav til kvalifisert flertall og minimumsantall av dommere for at konstitusjonsdomstolen skal kunne treffe avgjørelse. De siste endringene må ses i sammenheng med mye uro knyttet til kontroversielle utnevninger av dommere til domstolen fra de forrige regjeringene. I praksis innebærer dette at konstitusjonsdomstolen rolle fremstår som vesentlig svekket EU-relaterte kilder EU Justice Scoreboard Hvilke deler av justissektoren var preget av reformer i 2014? Hovedområdene for justisreformer blant medlemsstatene i 2014 var IT, administrasjon av domstolene, endringer i prosesslovgivningen og strukturendringer. Lavest aktivitet var knyttet til rettshjelp, rettsgebyr og alternative dispute resolution (ADR). EU Justice Scoreboard EU Justice Scoreboard er EU-kommisjonens årlige fremstilling av utviklingen på justisområdet blant medlemslandene, med særlig fokus på kvalitet, effektivitet og uavhengighet. Scoreboard har fokus på næringsliv og forbrukere, og omfatter ikke straffesaksavviklingen i straffesaker. Lenke til EU Justice Scoreboard. 9

10 Effektivitet EU Justice Scoreboard baserer seg på metodikken til Europarådets kommisjon for effektivtet i justissektoren (CEPEJ). Hovedindikatorene er a) evnen til å behandle saker like raskt som de kommer inn ( clearance rate), og b) forventet saksbehandlingstid ( disposition time). Selv om det pågår et kontinuerlig arbeid med å harmonisere metodikken som rapporteringen bygger på blant medlemslandene, herunder hvordan saker kategoriseres, må det utvises stor forsiktighet når et land sammenligner egne tall med andre lands tall. Konfliktløsende ordninger forut for saksanlegg for domstolene, og silingsordninger mellom instansene har stor betydning både for arten og omfanget av sakene i domstolene. Norge har for eksempel et lavt antall innkommende sivile saker for domstolene sammenlignet med andre land i Europa. Dette skyldes blant annet rollen til forliksrådene og andre konfliktløsende organer i samfunnet. Det er også grunn til å tro at Norge i større grad enn i mange andre land åpner for at parter kan oppnå tvangsgrunnlag for tvangsfullbyrdelse på andre måter enn ved dom. Dette innebærer at sivile saker som kommer inn for norske domstoler jevnt over vil ha en kompleksitet og et konfliktnivå som er høyere sammenlignet med andre lands sivile saker. Med disse forbeholdene kan det antydningsvis se ut til at sivile saker med et reelt tvisteinnhold, har en forventet saksbehandlingstid på godt under 200 dager i de beste landene ( gjennomsnittet for 2012 var på 246 dager ifølge CEPEJ), med de aller beste landene ( Litauen, Estland, Danmark, Østerrike) nede på under 150 dager. Norge hadde til sammenligning i 2012 en forventet saksbehandlingstid på 160 dager. De fleste land evner å løse nye saker etter hvert som de kommer inn, dvs at de ikke bygger nye restanser. Kun fire land ( Irland, Belgia, Finland og Danmark) gjennomfører konkursbehandling med gjennomsnittlig saksbehandlingstid på under ett år. Norge hadde i 2015 en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 174 dager i konkurssaker. Kvalitet Fra oppsummeringen til EU Justice Scoreboard kan følgende fremheves angående europeisk utvikling: - 12 av medlemslandene har rapportert at alle domstoler mottar stevninger/krav elektronisk 10

11 - Digitalisering inngår som en sentral oppgave for domstolene, men det er store variasjoner mellom landene. - Få land har utviklet en helhetslig og tilnærmet altomfattende metode for evaluering av domstolene. - Selv om det rapporten vises til et stort potensial for økt bruk av online prosesser i småkrav, har de fleste land i EU i dag tatt i bruk e- filing i småkravsprosess i motsetning til hva norske domstoler kan tilby. - Over halvpartene av medlemslandene har svart at mer enn 20 % av dommerne har deltatt i etterutdanning rettet mot EU-rett. Uavhengighet I løpet av siste tre årene har opplevd uavhengighet holdt seg stabil, med en svak tendens til økning. I noen få land har den opplevde uavhengigheten gått tilbake. Flere land innen EU utreder endringer av eksisterende judicial councils eller etablering av slike råd, og EU Justice Scoreboard tilbyr nå en komparativ analyse av kompetansene til disse rådene. EU-kommisjonen uttrykker med støtte i anbefalinger fra Europarådet at ikke mindre enn halvparten av medlemmer av judicial councils bør være dommere, og at disse dommermedlemmene velges av sine egne. Fremstillingen i EU Justice Scoreboard viser antallet dommere som sitter i disse rådene, fortrinnsvis dommere som er valgt av sine egne (spørsmålsstillingen er noe uklar da dommere som er utnevnt av Regjeringen slik som i Norge, i utgangspunktet faller utenfor denne kategorien). Et svakt flertall av landene har minst halvparten dommere i sine råd, blant annet Danmark ENCJ I tillegg til rapporten som omhandler "Independence and accountability" for dommere og pilotprosjektet på meddommmere, vedtok ENCJ minimumsstandarder for disiplinærsystemer for dommere under generalforsamlingen i Rapporten fra arbeidsgruppen peker blant annet på nødvendigheten av å ha etiske prinsipper vedtatt for dommere, og at dommere som har fått en reaksjon mot seg bør ha klagerett. Gjennom de siste syv årene har ENCJ utarbeidet en rekke rapporter med god praksis, anbefalinger og minimistandarder innenfor uavhengighet, adgang til rettferdig rettergang, fordeling av saker i domstolene, åpenhet, utvelgelse av dommere etc. som alle er tilgjengelige på 11

12 2.3 Europarådet Generelt Europarådet lanserte i 2015 et nettverk for utveksling av rettspraksis mellom de øverste domstolene i hvert land CCJE Dette rådet, som består utelukkende av dommere fra medlemslandene, er Europarådets ekspertorgan for dommere. Rådet skal støtte de nasjonale domstolene i arbeidet med å møte standardene som Europarådet har utviklet knyttet til dommere. Rådet vedtar årlig opinons knyttet til funksjonen til domstolene og dommere, og disse uttalelelsene er i praksis en av de viktigste bidragene til utvikling av disse standardene. Uttalelsene forberedes ved innrapportering fra hvert enkelt medlemsland og vedtas av plenumsforsamlingen. Uttalelsen for 2014 gjaldt forholdet mellom evaluering av dommere og uavhengighet. ( Opinion n 17 (2014) on the evaluation of judges work, the quality of justice and respect for judicial independence). CCJE viste til viktigheten av evaluering som del av å ansvarliggjøre domstolene i et demokratiperspektiv, men at evalueringen må ha som formål å heve kvaliteten på arbeidet til dommerne. Rådet skilte mellom formell og uformell evaluering, hvor et eksempel på uformell evaluering er kollegaveiledning. Den formelle evalueringen bør være basert på objektive kriterier og lovbasert. Uttalelsen for 2015 gjaldt forholdet mellom domstolene og andre statsorganer. ( OPINION NO. 18 (2015) "The position of the judiciary and its relation with the other powers of state in a modern democracy". CCJE The European Consultative Council for European Judges (CCJE) er Europarådets ekspertorgan for dommere. Rådet skal støtte de nasjonale domstolene i arbeidet med å implementere standardene som Europarådet har utviklet for dommere. DA var vertskap for arbeidsgruppemøte i CCJE i Lagdommer Nils Asbjørn Engstad i Hålogaland lagmannsrett ble valgt til ny president i CCJE i Uttalelsen for 2016 omhandler rollen til domstolledere og viktigheten av god domstolledelse, og vil bli vedtatt under plenumsmøtet i november Internasjonale undersøkelser tillit til domstolene Tiltroen til norske domstoler står sterkt. Det gjøres ikke årlige internasjonale undersøkelser knyttet til tiltro, men European Social Survey gjennomførte i 2014 en undersøkelse på tiltro, hvor Norge kom ut som nummer 2 av 15 europeiske land, se fig 3.1 nedenfor. 12

13 Fig. 3.1 European Social Survey, undersøkelse på tiltro. The World Justice Project (WJP) Rule of Law Index bygger på uavhengige data om hvordan privatpersoner og eksperter ser på sitt lands rettssystem. Blant kriteriene er rettigheter, åpenhet, korrupsjon, strafferett, sivil rett og sikkerhet for borgerne. I denne globale rankingen kommer Norge ut som land nummer 2 av 102. Fig. 3.2 World Justice Project. 13

14 En tredje rangering gjelder Verdensbankens Doing business. Ut fra ti kriterier lages det hvert år en indeks som beskriver forutsetningene for næringsvirksomhet i 186 land over hele verden. I rapporten understrekes betydningen av velfungerende domstoler for næringsvirksomheten. To av kriteriene er særlig domstolsrelaterte. Den ene omhandler "resolving insolvency", der Norge er rangert som nummer 6 i verden. Den andre gjelder den for domstolene enda mer sentrale "enforcing contracts". Der kommer Norge ut som nummer 9. Årets rapport betoner for øvrig viktigheten av digitalisering i rettsvesenet, og har lagt til noen indikatorer på det området. Fig. 3.3 Verdensbankens Doing Business-rapport. 14

15 Direktørens innstilling: Styret tar direktørens redegjørelse til orientering. 11. april 2016 Sven Marius Urke direktør Erling Moe avdelingsdirektør 15