HELSE OG OMSORGSTENESTENE I VOSS KOMMUNE KVALITETSSTANDARD OG TILDELINGSKRITERIER

Transkript

1 HELSE OG OMSORGSTENESTENE I VOSS KOMMUNE KVALITETSSTANDARD OG TILDELINGSKRITERIER Gjeld frå

2 Innhald 1. Generelle betraktningar og begrepsavklaringar knytt til helse- og omsorgstenestene i Voss kommune Søknadsprosessen Grunnleggjande prinsipp for tenesteutforming Målsetting Voss kommune helse- og omsorgstenestetilbod Samtykke Prinsipp for sakshandsaming Klage Forventningar til tildelingskontoret/tenesteyter Forventningar til søjkar/brukar Viktige lovgrunnlag for dei kommunale tenestene Tryggleiksalarm Lovgrunnlag Målsetting Kriteriar for tildeling Vilkår for leige av tryggleiksalarm Kvalitetskrav til tenesta tryggleiksalarm Forventningar til tenesteytar Forventningar til brukar Praktiske opplysningar Matombringing Lovgrunnlag Målsetting Kriteriar for tildeling Vilkår for å abonnera på ordninga Tenesta sitt innhald Forventningar til tenesteyter Forventningar og forpliktingar til brukarane Praktiske opplysningar Transporttenesta for rørslehemma TT-kort Lovgrunnlag Målsetting Kriteriar for brukargodkjenning Kriteriar som ikkje gir grunnlag for godkjenning Forventningar til tildelingskontor/tenesteyter Forventningar til brukarane Praktiske opplysningar Klage Praktisk bistand daglige gjeremål (heimehjelp og miljøarbeid) og støttekontakt Lovgrunnlag Målsetting Kriteriar for tildeling Tenestene sitt innhald Forventningar til tildelingskontor/tenesteyter Forventningar til brukarane

3 6.7 Oppgåver som ikkje inngår i praktisk bistand Kommunale vilkår Praktiske opplysningar Spesielt for brukarstyrt personlig assistanse (BPA) Lovgrunnlag Målsetting Kriteriar for tildeling Tenesta sitt innhald Forventningar til tildelingskontor/tenesteyter Forventningar til brukarane Kommunale vilkår Praktiske opplysningar Ledsagarbevis Lovgrunnlag Målsetting Kriterier for tildeling Tenesta sitt innhald Forventningar til tildelingskontoret Forventningar til brukarane Praktiske opplysningar Helsetenester i heimen Lovgrunnlag Målsetting Kriterier for tildeling Standard for tenesta Personlig stell og omsorg Ernæring Tilsyn Kvardagsrehabilitering Administrering av medikament Handsaming av sår Ta prøvar, undersøkingar, injeksjonar o.l Omsorg ved livets slutt Medisinsk ansvarlegheit Psykiske helsetenester Miljøterapi rus Oppgåver som ikkje inngår i tenesta Forventningar til tildelingskontoret/tenesteyter Forventningar til brukar Praktiske opplysningar Førebyggande heimebesøk Generelt Målsetting Tenesteinnhald Forventningar til tildelingskontoret/tenesteyter Dagaktivitetstilbod Lovgrunnlag Målsetting Kriterier for tildeling av tenesta Skildring av tilbodet

4 11.5 Forventningar av tildelingskontor/tenesteyter Omsorgsbustad Lovgrunnlag Generelt Målsetting Kriterier for tildeling av omsorgsbustad Praktiske opplysningar Forventningar til søkar Behandling av søknad, venteliste og tildeling, klage Omsorgsløn Lovgrunnlag Målsetting Kriterier for tildeling Vurdering Omfang og avgrensingar Løning Klage Avlastning i kommunal bustad eller privat heim Lovgrunnlag Målsetting Kriterier for tildeling av tenesta Tenesta sitt innhald Forventningar til tildelingskontor/tenesteytar Forventningar til brukar/føresette Kommunale vilkår Praktiske opplysningar Korttidsopphald for avlastning i institusjon Lovgrunnlag Målsetting Kriterier for tildeling av tenesta Tenesta sitt innhald Forventningar til tenesteyter Forventningar til brukar Praktiske opplysningar Korttidsopphald i institusjon Lovgrunnlag Målsetting Kriterier for tildeling av tenesta Tenesta sitt innhald Forventningar til tildelingskontor/tenesteyter Forventningar til brukar/pårørande Praktiske opplysningar Utgreiing av demens Lovgrunnlag Målsetting Kriteriar for tildeling av tenesta Tenesta sitt innhald Forventningar til tildelingskontor/tenesteyter Forventningar til brukar/pårørande Plass på aldersheim

5 17.1 Lovgrunnlag Målsetting Kriteriar for tildeling av tenesta Tenesteinnhald Forventningar til tildelingskontor/tenesteyter Forventningar til brukar/pårørande Praktiske opplysningar Langtidsopphald i sjukeheim Lovgrunnlag Målsetting Kriteriar for tildeling av tenesta Tenesta sitt innhald Forventningar til tildelingskontor/tenesteyter Forventningar til brukar/pårørande Kommunale vilkår Praktiske opplysningar Oppfølging av kreftpasientar Generelt Målgruppe Tenesteinnhald og kreftkoordinatoren si rolle Praktiske opplysningar

6 1. Generelle betraktningar og begrepsavklaringar knytt til helse- og omsorgstenestene i Voss kommune Kommunalavdeling helse og omsorg har i løpet av dei siste månadene gjennomført ein omfattande målsettingsprosess. Denne prosessen inngår i eit større og viktig kommunikasjons- og haldningsarbeid, og som skal vera med på å utvikle ein felles forståing for kommunalavdelinga sine mål og ressursutnytting. Dette skal igjen gi nødvendig tryggleik og informasjon om tenesteinnhald, tildelingskriteriar, krav og forventningar til både tenesteutøvar, brukarar samt pårørande. Hovudmålet til Kommunalavdeling helse og omsorg er at me skal levera tenester av god kvalitet gjennom kompetente medarbeidarar og brukardeltaking. I samsvar med til kommunen sin omsorgsplan er det vidare eit overordna mål at alle skal føla seg trygge på at dei får nødvendige helse- og omsorgstenester med rett kvalitet når dei har behov for dette. Dette skal skje innan gitte økonomiske rammer. Tenester av god kvalitet defineras i St.meld.10, God kvalitet-trygge tenester som: Verksame Trygge og sikre Involvere brukarane og gi dei innflytelse Er samordna og prega av kontinuitet Utnyttar ressursane på ein god måte Vera tilgjengelege og rettferdig fordelt. Dokumentet er rettleiande, og ikkje juridisk bindande. Dette dokumentet er vidare meint til å gi eit innblikk i dei ulike helse- og omsorgstenestane i Voss kommune, samt gi nokre presiseringar på korleis kommunen tildeler dei ulike tenestene i omsorgstrappa til våre innbyggjarar. Ein ynskjer soleies å skape ei felles forståing for nivået på tenesteytinga med bakgrunn i myndigheitskrav, faglege og juridiske vurderingar og politiske prioriteringar. Det er kommunane, gjennom desentralisering og utvikling av lokalt sjølvstyre, som har fått ein viktig rolle i fordelinga av lokale helse- og omsorgstenester. Kommunane har soleies eit overordna ansvar for at tilbodet vert organisert på ein heilskapleg måte, at tenestene tilfredsstillar nødvendige kvalitetskrav og at tenestene til ein kvar tid vert tildelt på eit rettferdig grunnlag. Kommunane har planleggings- og driftsansvaret for tenestane, her under det faglege og økonomiske ansvaret, samt arbeidsgjevaransvaret for dei som arbeidar innafor 6

7 tenestene. I samsvar med internkontroll-forskrifta må kommunane sørgja for systematiske tiltak som sikrar at verksemda sine aktivitetar vert planlagde, organisert, utført og vedlikehaldne i samsvar med dei krav som er fastsatt i helse- og omsorgstenestelovgivinga. Helse - og omsorgstenestelova 3-1 slår fast kommunane sitt ansvar: «Kommunens overordna ansvar for helse- og. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold. 1-1.Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet vert tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.» Kommunens «sørgja for ansvar» etter første ledd inneberer plikt til å planlegga, gjennomføra, evaluera og korrigera verksemda, slik at Tenesta sitt omfang og innhald er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.» Fleire av tenestemottakarar som har eit særskilt behov for at helse- og omsorgstenestane samhandlar, har det til felles at dei har eit behandlings- og omsorgsbehov som ingen av dei sjølvstendige tenesteytarane kan tilfredsstilla åleine. Det er soleis viktig å utvikle heilskaplege tenester som er lett tilgjengelige, individuelt tilpassa, koordinerte og samanhengande. Samhandlingsreforma er med på å mogeleggjera ivaretaking av pasientane sine behov for koordinerte tenester. Det føreset god samhandling mellom dei ulike 7

8 tenestene både internt og eksternt. Det er difor eit mål at tenestemottakarane møter ein heilskapleg helse- og omsorgsteneste som er godt samordna, prega av kontinuitet og robustheit og god flyt mellom dei ulike tiltakskjedene. I krysninga mellom lovpålagte krav for fleire av helse- og omsorgstenestene, politiske prioriteringar og avgrensa økonomiske rammer, er det svært viktig å tydeleggjera rutinar og praksis for tildeling av hensiktsmessige tenester som svarer til behova til ei kvar tid. Saksbehandling av alle søknader på helse- og omsorgstenester vert gjennomført i tråd med dei retningslinjer som fylgjer av Lov om behandlingsmåten i forvaltnings-saker (Fvl), IS 1040 Saksbehandling og dokumentasjon for pleieog omsorgstenester, samt dette dokumentet. Behova vert kartlagd, og dersom søkjar har krav på tenester, skal tenestene som vert bydd vera fagleg forsvarlege. Avgjerd om tildeling av helse- og omsorgstenester vert rekna som enkeltvedtak slik at forvaltningslova sine reglar kjem til nytte. Med enkeltvedtak meiner ein avgjerd som gjeld rettar eller plikter til ein eller fleire bestemte personar, jf. Forvaltningslovens 2 b. Kvalitetsstandarden skal evaluerast og oppdaterast 1 gang pr. år i samband med budsjettprosessen i kommunen, seinast 31. desember kvart år. 1.1 Søknadsprosessen Søkjar er sjølve tenestemottakaren. Dersom tenestemottakar ikkje er i stand til å søkja sjølv skal det føreliggja fullmakt, og årsaka til dette skal skildrast nærmare. Dersom det er mogeleg skal den det vert søkt for sjølv uttala seg om sitt behov for teneste. (Link for søknadsskjema) I tillegg til søknaden må medisinske opplysningar frå lege/sjukehus leggjast fram før saka kan behandlast. Etter at søknaden med all naudsynt dokumentasjon er motteken og seinast innan 3 veker, vil Tildelingskontoret ta direkte kontakt med søkar for å avtala heimebesøk eller samtale på kontoret. Dette som eit naudsynt ledd i det å avklara søkjar sine eigne ressursar og aktiv deltaking i forhold til behovet for hjelp. 1.2 Grunnleggande prinsipp for tenesteutforming All tenesteyting skal ta utgangspunkt i den enkelte sine ressursar og moglegheiter for aktiv deltaking, og føre til at brukaren opprettheld eller får tilbake størst mogeleg grad av eigenmeistring. 8

9 Voss kommune skal streva etter å tilretteleggja tenester slik at brukaren kan bu heime lengst mogeleg. Våre tenesteytarar skal bidra til stimulering av eigen læring, motivasjon, auka funksjons- og meistringsevne, likeverd og deltaking for våre tenestemottakarar. Voss kommune skal ha fleksible, trygge og tilstrekkelege tenester med stor grad av brukardeltaking. 1.3 Målsetting Sikra søkjar ei individuell, tverrfagleg og rettferdig vurdering av behova for helse- og omsorgstenester. Tildela rett hjelp til rett tid på rett stad, i rett mengde, med mål om å supplera/støtta opp om den enkelte sine eigne ressursar og mestringsevne til å møte dagliglivet sine utfordringar, både i og utanfor heimen. Brukar skal få bu lengst mogeleg i eigen bustad. Utføre tenester med god kvalitet. Utnytta ressursane på ein god og effektiv måte. Tildele tenester i tråd med BEON-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå) og innafor gitte økonomiske rammer. Tenestetype og omfang på tenester vert tildelt etter at det er vurdert om rettskrav på tenesta er oppfylt. 1.4 Voss kommune helse- og omsorgstenestetilbod Omsorgstrappa, jf. omsorgsplanen er med på å definera dei ulike tenestetilbod i Voss kommune: Tryggleiksalarm Utkøyring av mat TT-kort Personleg assistanse her under praktisk bistand, opplæring og støttekontakt Brukarstyrt personleg assistanse Ledsagerbevis 9

10 Helsetenester i heimen så som heimesjukepleie og psykisk helsearbeid Kvardagsrehabilitering Dagtilbod Omsorgsbustad (sjølve tildelinga vert utført frå bustadkontoret, medan tildelingskontoret gir fagleg uttale/ behovsvurdering) Avlastning Tryggleiksplass Omsorgsløn (yting) Korttidsopphald i institusjon Langtidsopphald i institusjon 1.5 Samtykke Det skal ligga føre informert samtykke frå søkjar, eller samtykke frå pårørande /hjelpeverge der søkar sjølv ikkje er i stand til å gi informert samtykke på grunn av sin helsetilstand. Dersom søkjar ikkje har samtykkekompetanse, har pasienten sine nærmaste pårørande rett til å medverka saman med pasienten. Søkjars/tenestemottakar sin samtykkekompetanse skal dokumenterast (Lov om pasient- og brukarrettigheter kap.4). 10

11 1.6 Prinsipp for sakshandsaming Ved motteken førespurnad skal det raskt og seinast innan 3 veker avklarast kva for tenester som er aktuelle i forhold til behov. Saksbehandlar har rådgjevingsplikt kva gjelder tenestetilbodet. Når tenestebehovet skal vurderast skal det takast utgangspunkt i kva den enkelte klarar sjølv, og kva som skal til for at brukar vinn tilbake eller opprettheld størst mogeleg grad av eigenmeistring. Det er nødvendig å avklara søkar sine eigne ressursar i forhold til behov for hjelp. IPLOS informasjonsbrosjyre skal gis til alle søkarar og verta gjennomgått ved behov. Søker/tenestemottakar skal få tenester basert på vurderingar iht. gjeldande lovverk, individuell og tverrfagleg vurdering samt vedtekne standardar. Det vert lagt vekt på brukardeltaking i tilrettelegginga av tenestane. Det vert føreteke IPLOS- kartlegging som beskriv ressursar og bistandsbehov til dei som søkjer eller mottek omsorgstenester. Det er å sjå på som minimum kartlegging. Annan kartlegging vert vurdert i forhold kva tenester det er søkt om. Det vert vidare føretek ei vurdering av søkjar/tenestemottakar sitt behov for helsehjelp. Det er ikkje krav til enkeltvedtak for tenester som truleg vil vara mindre enn 14 dagar. I dei tilfella vert det fatta ei «avgjerd» om tenesta. IPLOS skal likevel registrerats og dokumenterast. All datainnsamling vert dokumentert og teken med i vurderinga av tenestebehov. Søkjar/tenestemottakar skal i møte med Kommunalavdeling helse og omsorg få god informasjon om tenester, rettar og plikter samt god service prega av tilgjengelegheit og imøtekomande personell. Saksbehandlinga fyl Forvaltningslova. Søknader og personlege opplysningar vert behandla konfidensielt, og vert omfatta av saksbehandlar si teieplikt. Tildelingskontoret tek kontakt med søkjar/tenestemottakar for å avtala kartleggingsbesøk. Vanlegvis vert dette gjort ved heimebesøk eller ved besøk der søkjar/tenestemottakar oppheld seg. Dersom søkjar bur i ein annan kommune vert det henta inn opplysningar frå bustadkommunen. 11

12 Ved behov for nødvendig helsehjelp etter sjukehusinnlegging eller akutt behov for nødvendig helsehjelp utan sjukehusinnlegging, vil tildelingskontoret saman med tenesteutførar koma fram til tiltak som skal setjast i verk. Dersom behovet er forventa å vara lenger enn 2 veker, må det fattast vedtak om tildeling av tenester i etterkant. Søkjar/tenestemottakar som har behov for langvarige og koordinerte tenester skal få tilbod om individuell plan, jf. Helse- og omsorgstenesteloven (HOL) 7-1. Vedtak om tenester vert fortløpande og minimum ein gang for året evaluert av tenesteytar. Ved endring av behov vert det gitt melding til tildelingskontoret som vurderer trong for endring av tenestemengde eller type og fattar endringsvedtak. 1.7 Klage Søkjar vil få tilsendt skriftleg svar på sin søknad som inneheld opplysningar om vedtaket som er fatta samt klageadgang og aktuelle tidsfristar. Alle enkeltvedtak om tenestetype, innhald og omfang kan klagast på innan tidsfristen. Klagen vert å senda tildelingskontoret. Dersom tildelingskontoret opprettheld vedtaket vert klagen sendt vidare til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjerd. Klage på tenesteutføring, kvalitet eller helsepersonell skal gå til verksemds- /områdeleiar for tenesta. 1.8 Forventningar til tildelingskontoret/tenesteyter Dette er felles for alle tenestene. Meir utfyllande forventningar er omtalt under kvart enkelt tenestetilbod. Gir relevant informasjon om tenester innan helse-, rehabilitering- og omsorgstenesta i Voss kommune. Teieplikta vert overhalden. Møter brukaren med respekt og venlegheit. Tilsette i heimetenesta har ID-kort. Heilskapleg behov for hjelp vert kartlagt saman med søker / tenestemottakar og eventuelt pårørande. Tildelingskontoret behandlar søknaden og tildeler tenester etter ei individuell og tverrfagleg vurdering. Tildelingskontoret utarbeidar skriftleg vedtak med tenesteskildring og omfang. Tenestane vert utført i tråd med vedtaket. 12

13 Dei tenestane som vert ytt, skal vera fagleg forsvarlege og tilstrekkeleg for å dekkja grunnleggjande behov. Eventuelle klager vert tekne på alvor. Tenestetilbodet vert revurdert ved endring av behov/funksjonsnivå, og elles ein gang per år. 1.9 Forventningar til søker/brukar Dette er felles for alle tenestane. Meir utfyllande forventningar er omtalt under kvart enkelt tenestetilbod. Skaffa til vege nødvendige opplysningar og/eller fullmakt for henting av opplysningar som er relevante for tildeling og utføring av tenester. Gjer seg kjent med innhaldet i vedtaket. Dersom det er husdyr i heimen, skal det sikrast at desse ikkje er til sjenanse for tenesteytar. Om det vert røykt i heimen, skal det sikrast god utlufting før tilsette kjem. Pliktar å gi beskjed om endring av behov til tildelingskontoret eller tjenesteyter. Ikkje kontakta tenesteyter i fritida. Melde frå til tildelingskontoret eller tenesteyter/verksemds-/områdeleiar om behov for informasjon, råd, rettleiing eller eventuelt klage. Opphald i institusjonen må vera ynskt, og det må vera behov for heildøgns omsorg og behandling. (Gjeld ved opphald i institusjon.) 2 Viktig lovgrunnlag for dei kommunale tenestene Fylgjande lovverk dannar ramma for dei kommunale tenestane: Lov om Helse- og omsorgstenester 3-1 (HOL). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven (Fvl.)). Lov om brukar- og pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven (Pasrl.)). Lov om helsepersonell (Helsepersonellova (Hlspl.)). Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstenestane (Kvalitetsforskrifta). Forskrift om en verdig eldreomsorg Forskrift om IPLOS-registeret Veileiar IS-1040 (2006) Saksbehandling og dokumentasjon for pleie og omsorgstenester Veileiar IS-1183 (2004) Korleis halde orden i eige hus, Internkontroll i sosial og helsetenesta 13

14 3 Tryggleiksalarm 3.1 Lovgrunnlag Dette er ikkje ei lovpålagt teneste. Ved søknad skal enkeltvedtak fattast. Vert tryggleiksalarm vurdert som ei nødvendig teneste vert det gitt vedtak på tildeling som ein del av praktisk bistand med heimel i Helse- og omsorgstenesteloven 3-2 punkt 6, bokstav b. 3.2 Målsetting Tryggleiksalarm skal vera eit bidrag til at brukarane kan bu heime eller i omsorgsbustad så lenge som mogeleg. Tryggleiksalarm skal bidra til auka tryggleik i livssituasjonen. I ein akuttsituasjon skal brukar ved hjelp av tryggleiksalarm ha mogelegheit for å tilkalla hjelp. All tildeling av tenester vert gjort på bakgrunn av kartlegging av funksjonsnivået (IPLOS), etter individuell og tverrfagleg vurdering. 3.3 Kriterier for tildeling Det må vera ein søknad. Brukar må ha eigen fasttelefon. Brukar må kunne forstå tryggleiksalarmen sin funksjon. Einslege vert prioritert, men for søkjarar i ein familiesituasjon skal familien sin totalsituasjon verta vektlagt. Brukar har redusert rørsleevne med fare for fallulykker. Brukar føler stor grad av utryggleik. Brukar har kronisk sjukdom som hindrar bruk av vanlig telefon. Brukar har alvorlig sjukdom der behovet for fagleg bistand frå helsepersonell/akutt hjelpebehov kan oppstå. Brukar har teknisk utstyr (eks. seng, rullestol og liknande) som kan svikta, og som kan føra til behov for hjelp utanfor rekkevidde av vanlig telefon. 3.4 Vilkår for leige av tryggleiksalarm Brukarar av tryggleiksalarm er kopla mot heimetenestene/sjukehuset som vidareformidlar alarmen til rett instans. 14

15 Brukar må betala månadsleige for tryggleiksalarm. Vedlikehald og reparasjonar som fylgje av vanlig bruk vert dekka gjennom månadsleiga. Brukar må sjølv betale skade som skuldast aktløyse. Voss kommune tek atterhald om retten til å inndra tryggleiksalarmar som ikkje vert brukt i tråd med tildelinga. Brukar må ha fasttelefonlinje og sjølv dekkja kostnader for denne. Brukar eller deira pårørande syter for framkomeleg veg til bustaden. 3.5 Kvalitetskrav til tenesta tryggleiksalarm Mogelegheit for å tilkalle hjelp 24 timar i døgnet. Brukar vert gitt opplæring i bruk av alarmen. Når brukaren har behov for hjelp, skal denne vera på plass så raskt som mogeleg. 3.6 Forventningar til tenesteytar Opplæring i bruk av alarmen. Telefonisk kontakt eller bistand frå helsepersonell ved utløyst alarm. Test av alarm i samsvar med til rutine. 3.7 Forventningar til brukar Gjer seg kjend med innhaldet i vedtaket. Alarmen vert nyttast når uventa situasjonar oppstår. Alarmen skal berast heile døgnet. Brukar varslar vaktsentral ved lengre fråvær. Alarmen vert behandla forsvarleg. Samtykke til at nøkkelboks vert montert på utsida av huset for innlåsing av husnøkkel. 3.8 Praktiske opplysningar Det vert betalt leige for alarmen. Leiga vert fastsett årleg av kommunestyret. 15

16 4 Matombringing 4.1 Lovgrunnlag Dette er ikkje ei lovpålagt teneste. Ved søknad skal enkeltvedtak fattast. Vedtaket skal innehalda opplysningar om søknaden vert tildelt heilt eller delvis som ein del av praktisk bistand med heimel i Helse- og omsorgstenesteloven 3-2 punkt 6, bokstav b. 4.2 Målsetting Eldre eller funksjonshemma som bur heime og har problem med å få laga middag sjølv, kan få maten køyrd til seg. Tilbodet består av middag som vert bringa ein eller fleire dagar i veka. Tenesta skal vera eit supplement for å dekkja ernæringsbehovet til innbyggarar som av ulike årsaker ikkje er i stand til å dekka dette behovet fullt ut sjølv, og på den måten førebyggja feilernæring og sjukdom. 4.3 Kriterier for tildeling Det må føreliggja søknad frå brukar. Brukar må opphalda seg i kommunen. Heimebuande med fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming som ikkje er i stand til å ivareta sitt ernæringsbehov. All tildeling av tenester vert gjort med bakgrunn i kartlegging av funksjonsnivået (IPLOS), etter individuell/tverrfagleg vurdering. 4.4 Vilkår for å abonnera på ordninga Abonnenten må forplikta seg til minimum 3 porsjonar per veke. 4.5 Tenesta sitt innhald Maten som vert produsert etter kok-kjøl prinsippet vert køyrt ut til brukar ein eller fleire gonger i veka etter vedtak. Tal dagar framkjem i vedtaket. Behov for å auka eller redusera tal dagar med matleveranse må avklarast med tildelingskontoret. Det vert laga meny for 6 veker av gongen. Det vert gitt mogelegheit til å eta ved Velferdsentralen. Diettmat vert levert dersom det er medisinske årsaker til det. 16

17 4.6 Forventningar til tenesteyter Middag vert levert i samsvar med vedtak. 4.7 Forventningar og forpliktingar til brukarane Gjer seg kjend med innhaldet i vedtaket. Avbestilling må skje seinast kl. tolv, den 5. virkedag før levering. Det vert fakturert for middag som ikkje er avbestilt innan fristen. Brukar må vera tilstade ved levering eller syta for at nokon tek i mot maten. 4.8 Praktiske opplysningar Pris per porsjon vert vedteke årleg av kommunestyret og vert å finna her: Betalingssatsar pleietenester Faktura vert sendt ut på etterskot etter kvar månad. 5 Transporttenesta for rørslehemma TT-kort 5.1 Lovgrunnlag Dette er ikkje ei lovpålagt teneste, men eit tilbod frå Voss kommune/ Hordaland fylkeskommune. 5.2 Målsetting Motverka isolasjon og bidra til auka livskvalitet for rørslehemma. Ihht. reglement for bruk av TT-ordninga i Hordaland, er ordninga eit transporttilbod til personar som på grunn av rørslehemming har store vanskar med å nytta ordinære kollektive transportmidlar. Transporttilbodet skal gjelda personar som er varig rørslehemma. Ordninga skal bidra til at dei skal kunna leva eit så aktivt liv som mogeleg. Brukar mottek verdikupongar som berre er gyldige saman med brukarkortet. Brukar må i tillegg betala ein eigenandel av transportkostnadene. Alle godkjende brukarar kan ha med seg ein ledsagar gratis dersom brukar ikkje kan reisa åleine 5.3 Kriterier for brukargodkjenning 17

18 Søkjer må ha bustadadresse i kommunen. Søkjarar kan godkjennast ut frå varig fysisk eller psykisk rørslehemming. Med varig vert det mein minimum to år. Det skal vera ei direkte samanheng mellom den varige rørslehemminga og den manglande evna til å nytta seg av det ordinære kollektivtilbodet. Søkjarar må ha eit individuelt transportbehov og vera i stand til å nytta seg av transporttilbodet. Fylgjande rørslehemming kan gi grunnlag for godkjenning, når andre føresetnadar er oppfylt: o Blinde og sterkt svaksynte. o Personar som er heilt avhengig av rullestol. o Andre sterkt rørslehemma brukarar, etter særleg vurdering. Godkjenning kan verta gitt for eitt år og kan verta oppheva dersom ein TT brukar ikkje lenger oppfyller godkjenningskriteria. Personar som er godkjend som TT-brukarar, men som ikkje nyttar seg av ordninga over tid, kan verta fjerna frå ordninga. 5.4 Kriterier som ikkje gir grunnlag for godkjenning Mangel på kollektivtilbod på heimstaden er ikkje grunn til å bli godkjend som TT-brukar. Naturleg alderdomssvekking er ikkje åleine grunn for å bli godkjend som brukar. Tidsavgrensa rørslehemming, her under også kronisk rørslehemming som er knytt til berre delar av året er ikkje grunn til å bli godkjend som TTbrukar. TT ordninga er ei individuell ordning, og brukarrettigheit kan ikkje tildelast til ein institusjon. Bebuarar på institusjonar kan godkjennast på individuelt grunnlag dersom dei elles tilfredsstillar kriteriane. Personar med bil i husstanden får ¾ av full kvote. Personar som har fått stønad til bil etter lov om folketrygd vert berre godkjend dersom personen er rullestolbrukar eller er blind/sterkt svaksynt. Personar under 9 år kan ikkje godkjennast som TT brukar. 5.5 Forventningar til tildelingskontor/tenesteyter Søknaden vert behandla av ei fylkeskommunal legenemnd ut i frå retningslinjer gitt frå Hordaland fylkeskommune. 18

19 Skriftleg vedtak vert sendt ut frå tildelingskontoret. Avslag på søknad vert sendt ut frå Hordaland fylkeskommune. Ved utløpsdato på vedtaket må det sendast inn ny søknad. 5.6 Forventningar til brukarane Gir oss nødvendige opplysningar ihht. søknad. Gjer seg kjend med innhaldet i retningslinjene. 5.7 Praktiske opplysningar Transporttenesta er eit fylkeskommunalt tilbod og den enkelte kommune vert tildelt eit visst tal heimlar. Retningslinjene er vedtatt av Hordaland fylkeskommune, medan Tildelingskontoret behandlar alle søknader ihht. desse. Brukarkort vert utsendt av Hordaland fylkeskommune. Talet på godkjende brukarar er 3,4 % av folketalet i kommunen. 5.8 Klage Klager på vedtak (avslag) vert retta til Hordaland fylkeskommune og vert behandla som klage på enkeltvedtak etter forvaltningslovens Praktisk bistand daglege gjeremål (heimehjelp og miljøarbeid) og støttekontakt 6.1 Lovgrunnlag Personleg assistanse, her under praktisk bistand, opplæring og støttekontakt er heimla i helse- og omsorgstenesteloven 3-2 punkt 6, bokstav b. 6.2 Målsetting Praktisk bistand/opplæring skal bidra til at den som mottek tenesta vert mest mogeleg sjølvhjelpen i dagleglivet og/eller får hjelp til daglege gjeremål for å kunna bu i eigen bustad så lenge som mogeleg. Det vert vurdert fortløpande om tenestemottakar kan utføra meir av arbeidsoppgåvene. 19

20 Dei som ikkje kan ta omsorg for seg sjølv eller som er heilt avhengig av praktisk eller personleg hjelp for å greia dagleglivet sine gjeremål, har krav på praktisk bistand. Etter samtale med søkjaren bestemmer kommunen kva for tenester som skal verta gitt. Støttekontakt skal bidra til at den som mottek tenesta får ein meiningsfull fritid og samvær med andre. 6.3 Kriterier for tildeling Dei som ikkje kan yta omsorg for seg sjølv eller som er heilt avhengig av praktisk eller personleg hjelp for å klara dagliglivet sine gjeremål, har krav på praktisk bistand. Det skal føreliggja eventuelle helseopplysningar som tilseier at søkjar ikkje kan ivareta eigenomsorg eller er heilt avhengig av praktisk eller personleg hjelp for å klara dagleglivets gjeremål. Etter samtale med søkjaren bestemmer kommunen kva for tenester som skal verta gitt. 6.4 Tenestene sitt innhald All tildeling av tenester vert gjort med bakgrunn av ei kartlegging av funksjonsnivået (IPLOS), etter individuell og tverrfagleg vurdering. Praktisk bistand opplæring/daglege gjeremål, miljøarbeid : Tenesta omfattar hjelp til eigenomsorg, personleg stell og personretta praktisk bistand. Den skal bidra til at brukar vetrt mest mogeleg sjølvhjelpen i dagleglivet. Påminning, motivering, rettleiing i personleg levesett, dagleg kosthald m.m. Påminning, motivering og rettleiing til planlegging av daglege aktiviteter Påminning, motivering og rettleiing i daglig reinhald og stell av bustad Rettleiing og hjelp til dagleg økonomistyring etter avtale med hjelpeverge Motivering, rettleiing og hjelp til sosiale aktivitetar. Nødvendig reinhald: Alminneleg reingjering av rom som er i dagleg bruk; golvvask, støvsuging og vask av bad/wc Støvtørking - behovsprøvd Bistand til oppvask normalt ein til to gonger i veka Bistand til innvendig vask av kjøleskap og mikrobylgjeomn ved behov Bistand til vask av klede i vaskemaskin normalt kvar 14. dag Skift av sengeklede 20

21 For reingjering, klesvask og skift av sengeklede er minstestandard utmåling i tid 1,5 time kvar 3. veke. I spesielle tilfelle (helsemessige årsaker hos søkjar, dårlig tilrettelagt bustad eller der du sjølv kan utføra delar av arbeidet) kan standard fråvikast i tid og innhald. Det skal då grunngjevast fagleg. Nødvendige ærend: Bistand til å bestilla inn nødvendige hushaldningsvarer ved bruk av konto på butikk Bistand til å henta inn brensel der det er lett tilgjengelig for tenesteytar Ernæring: Varm eller kald middag for oppvarming i heimen, levert på døra Kan få tilbod om tilrettelegging/smørjing av brødmat. Anna: Planlegging av daglege gjeremål ved bruk av for eksempel dagplan eller vekeplan. Hjelp med økonomi; me hjelper deg med å få verge som kan ivareta dette etter behov Opplæring i sosiale ferdigheiter nettverksbygging. Bistand til å koma i gang med arbeid, dagtilbod og fritidsaktivitetar. Butrening Opplæring i ADL Støttekontakt: Gi bistand til deltaking i ulike aktivitetar/fritidsaktivitetar. Gi bistand til deltaking i sosiale og/eller åndelege aktivitetar. Bidra til at brukar får ei meiningsfull fritid og samvær med andre. 6.5 Forventningar til tildelingskontor/tenesteyter Søkjaren sitt behov vert kartlagt ved heimebesøk. Vedtak om tenester vil verta evaluert minst ein gang per år eller oftare dersom det skjer endringar i brukaren sin helsetilstand/funksjonsnivå. Målet med tenesta vert avklart saman med brukar og skal koma fram i vedtaket. Tenesta vert vurdert saman med andre tenestetilbod. Det vert forstøkt at brukar får færrast mogeleg tenesteytarar. Tenesta vert gitt til avtalt dag og klokkeslett. 21

22 Dersom tenesteyter er hindra frå å møte til avtalt tid (avvik på meir enn 30 minutt), må det meldas til brukar snarast mogeleg, og seinast innan hjelpa skulle vore gitt. Dersom hjelpa unntaksvis ikkje vert gitt til avtalt dag, vil det verta tilbydd hjelp innan 2 virkedagar før/etter opphavleg avtale. Du får tilbod om byte av dag dersom avtalt dag fell på ein heilag/høgtidsdag. Du får då tilbod om å få utført tenesta innan 2 virkedagar før/etter opphavleg avtale. Det skal vera mogeleg å byta dag, så lenge me får melding om dette innan 1 veke på førehand. Bistand til å skaffe personlige assistentar (BPA). 6.6 Forventningar til brukarane Det vil alltid verta vurdert slik at det brukaren kan utføra sjølv, skal brukaren gjera sjølv så langt det er mogeleg. For eksempel dersom brukaren sjølv kan tørka støv med hjelp av eit hjelpemiddel, for eksempel vasketralle, vert det ikkje tildelt hjelp til å tørke støv. Brukar gjer seg kjend med innhaldet i vedtaket. Brukar er til stade når tenesteytar utfører praktisk bistand. Elles må det meldast frå seinast dagen før. Når brukar mottek tenester i heimen vert heimen automatisk tenesteytar sin arbeidsplass. Det vert forventa at brukar bidreg til å skape ein god arbeidsplass for tenesteyter jf. vedtektene i Arbeidsmiljølova. Brukar har nødvendig utstyr som skal ha standard tilsvarande det ein har i ein norsk heim. Gir beskjed innen 1 veke på førehand dersom det er ynskje om å avlysa besøket/byta dag. Ved akutte situasjonar må det verta gitt snarleg beskjed. Heimen er lagt til rette for at heimehjelparen får ein god arbeidsplass, evt. tek initiativ til/tek i mot hjelp til utbedring av bustad. Fungerar som arbeidsleiar iht. Arbeidsmiljølovens vedtak om eit godt arbeidsmiljø. Reinhald vert normalt ikkje utført når det er besøkjande til stade. 6.7 Oppgåver som ikkje inngår i praktisk bistand Stryking av klede. Reingjering av område over skulderhøgd eller rom som ikkje er i bruk. Hagearbeid som stell av blomster, plenklypping og/eller raking. 22

23 Storreingjering av tak og vegger, vask av vindauge, boning av golv, lufting av store/tunge tepper, pussing av sølvtøy/kopar, innvendig vask av skap, skifting av dobbeltvindauge etc. Baka Rydda og vaska opp etter friske pårørande eller besøkjande. Hjelp til kjæledyrhald. Frakting av bos. Gjera i stand til høgtider. Kan i spesielle tilfelle avtalast innafor tilmålt tid der brukar bur åleine og ikkje har pårørande i nærleiken. Tenesteytar har ikkje høve til å nytta brukaren sitt bankkort for kontantuttak eller handel. Tenesteytar skal heller ikkje handtera brukaren sine kontantar. Flytting av møblar. 6.8 Kommunale vilkår Møblar og utstyr i heimen må ttilpassas ny livssituasjon. 6.9 Praktiske opplysningar Eigenbetaling, iht. Forskrift om eigenandel for kommunale helse- og omsorgstenester, skjer på grunnlag av netto inntekt av samla skattbar inntekt for husstanden (ektefelle/sambuar, heimebuande barn) før særfrådrag. Inntektsgrensa vert justert etter grunnbeløpet i folketrygda. Satsar for eigenbetaling vert vedtekne av kommunestyret kvart år. Beløpet kjem fram også i vedtak om tenester. I vedtaket vert det skildra innhald og tidsbruk for tildelt hjelp og bistand. Det er ingen eigenandel på miljøarbeidstenester. 7 Spesielt for brukarstyrt personlig assistanse (BPA) Brukarstyrt personlig assistanse (BPA) er ein alternativ organisering av praktisk og personleg assistanse (pkt. 6) til menneske som grunna nedsett funksjonsevne er heilt avhengig av praktisk eller personleg hjelp for å klara dagleglivet sine gjeremål, både i og utanfor heimen. 7.1 Lovgrunnlag 23

24 Brukarstyrt personlig assistanse er heimla i HOL 3-8, jfr. 3-2 punkt 6, bokstav b. 7.2 Målsetting BPA skal sikra at den enkelte får mogelegheit til å leva og bu sjølvstendig samt ha eit meiningsfylt tilvere i fellesskap med andre, jfr. HOL 1-1 punkt 3. BPA vert vurdert der bistandsbehovet er så omfattande eller av ein slik karakter at alternativ bistand gjennom andre tenester er lite føremålstenleg. 7.3 Kriterier for tildeling Det er ein føresetnad at søkar sin grad av funksjonssvikt og bistandsbehov er av ein slik karakter at det er meir føremålstenleg å organisera tenesta ved hjelp av BPA enn meir tradisjonelle tenester. Brukar har rollen som arbeidsleiar og tek på seg større ansvar for organisering og innhald i forhold til sine behov. Det må derfor vurderast om søkjar sin funksjonshemming er til hinder for å utøva nødvendig brukarstyring. Brukar skal ha eigeninnsikt og ressursar til eit aktivt liv i og utanfor bustaden. 7.4 Tenesta sitt innhald All tildeling av tenester vert gjort med bakgrunn av ein kartlegging av funksjonsnivået (IPLOS), etter individuell og tverrfagleg vurdering. BPA vert tildelt for praktisk bistand og eventuelt opplæring i hushaldningsoppgåver og personleg bistand, i og utanfor heimen. Det skal vera reell brukarstyring og brukaren sine ynskjer og behov vert vektlagt. Brukar leiar arbeidet og tek sjølv ansvar for kva oppgåver som skal utførast, kvar og når dei skal utførast, innafor tildelt timeramme. 1. BPA kan kombinerast med andre tenester, f. eks. sjukepleiefagleg bistand. Det avgjerande er kva som er den mest føremålstenlege hjelpa. Dersom brukar ikkje er i stand til å ivareta arbeidsleiarrollen, kan det likevel tildeles BPA, men då må ein annan nærståande person ha rolla som arbeidsleiar. Oppgåva med å vera assistert arbeidsleiar utløyser ikkje lønskompensasjon. 24

25 2. Dersom assisterande arbeidsleiar ikkje kan fungere i dagleg arbeidsleiing over ein periode, pga. ferie eller anna, kan det bli nødvendig at brukar får tildelt tenester på annen måte enn BPA, for eksempel bistand frå heimebaserte tenester. 7.5 Forventningar til tildelingskontor/tenesteyter Søkjaren sitt behov vert kartlagt ved heimebesøk. Vedtak om tenester vil verta evaluert minst ein gang per år eller oftare dersom det skjer endringar i brukaren sin helsetilstand/funksjonsnivå. Målet med tenesta vert avklara saman med brukar og skal koma fram i vedtaket. Tenesta vert vurdert saman med og/eller i staden for andre tenestetilbod. Bistand til å skaffe personlige assistentar (BPA). 7.6 Forventningar til brukarane Det vil alltid verta vurdert slik at det brukaren kan utføre sjølv, skal brukaren gjera sjølv så langt det er mogeleg. Brukar gjer seg kjend med innhaldet i vedtaket. Når brukar mottek tenester i heimen vert heimen automatisk tenesteytar sin arbeidsplass. Det er forventa at brukar bidreg til å skapa ein god arbeidsplass for tenesteytar jf. Vedtaka i Arbeidsmiljøloven. Brukar har nødvendig utstyr som er forventa som standard i norske heimar. Gir beskjed snarast mogeleg dersom det oppstår akutte situasjonar som gjer at brukar ikkje kan ta imot hjelpa. Heimen er lagt til rette for at assistenten får ein god arbeidsplass, evt. tek initiativ til/ter i mot hjelp til utbetring av bustad. Fungerer som arbeidsleiar ihht. Arbeidsmiljølovens vedtak om eit godt arbeidsmiljø. 7.7 Kommunale vilkår Møblar og utstyr i heimen vert tilpassa ny livssituasjon. 7.8 Praktiske opplysningar 25

26 Eigenbetaling skjer på grunnlag av netto inntekt av samla skattbar inntekt for husstanden (ektefelle/sambuar, heimebuande barn) før særfrådrag, jf. Forskrift om eigenandel for kommunale helse- og omsorgstenester. Inntektsgrensa vert justert etter grunnbeløpet i folketrygda. Satsar for eigenbetaling vert vedtekne av kommunestyret kvart år. 8 Ledsagarbevis 8.1 Lovgrunnlag Dette er ikkje ei lovpålagt teneste, men ei teneste vedteken av Hordaland fylkeskommune. 8.2 Målsetting Motverka isolasjon og bidra til auka livskvalitet for funksjonshemma. 8.3 Kriterier for tildeling Menneske med fysisk eller psykisk funksjonshemming som har behov for ledsagar ved for eksempel kinobesøk, kulturelle arrangement etc. Tildeling av tenesta vert gjort med bakgrunn i legeerklæring og ut frå Hordaland fylkeskommune sine retningslinjer. 8.4 Tenesta sitt innhald Ledsagerbevis er eit dokument utforma som eit kort som utstedast til den funksjonshemma. Beviset kan visast ved inngang til for eksempel kino og andre kulturelle arrangement, då det kan gi ledsagar gratis inngang, evt. redusert pris. 8.5 Forventningar til tildelingskontoret Tildelingskontoret behandlar søknaden. Skriftlig vedtak og ledsagerbevis, tenesteskildring, retningslinjer frå Hordaland fylkeskommune og informasjonshefte vert sendt ut. Ny vurdering av vedtak må gjerast ved endring av behov og etter kontakt frå brukar. 26

27 8.6 Forventningar til brukarane Skaffa nødvendige opplysningar ihht. søknad, passfoto og uttale frå lege. Gjera seg kjend med innhaldet i vedtaket Ter kontakt ved behov for informasjon, råd, rettleiing og evt. klage. Ter sjølv kontakt ved endring av eigen situasjon. Sender ny søknad med passfoto og legeopplysningar i god tid før kortet sin utløpsdato. 8.7 Praktiske opplysningar Tenesta er gratis Saksbehandlingstid 1-4 veker 9 Helsetenester i heimen 9.1 Lovgrunnlag Helsetenester i heimen er heimla i Helse- og omsorgstenesteloven 3-1 og 3-2 punkt 6, bokstav a og omfattar ulike helsetenester som vert ytt i heimen, her under sjukepleie, miljøarbeidarteneste og psykisk helseteneste. 9.2 Målsetting Brukar vert buande heime med nødvendig helsehjelp og får ivareteke grunnleggjande behov ved kort- eller langvarig funksjonssvikt. Førebyggja behov for heildøgns bustadtilbod ved å leggja til rette for at brukarane kan få bu lengst mogeleg i eigen heim. Brukar vil kunne få rettleiing og opplæring som gjer at vedkommande i størst mogeleg grad vert sjølvhjelpen i forhold til dagliglivet sine ulike gjeremål. Den som mottek tenesta skal klara mest mogeleg sjølv og bli minst mogeleg avhengig av hjelp. 9.3 Kriterier for tildeling All tildeling av tenester vert gjort med bakgrunn i ein kartlegging av funksjonsnivået (IPLOS), helsetilstand og etter individuell og tverrfagleg vurdering. 27

28 Helsetenester i heimen vert tildelt dei som oppheld seg i kommunen og som fyller vilkåra for å få nødvendige helse- og omsorgstenester. Tenesta vert tildelt for å hjelpa den som av fysiske og/eller psykiske årsaker ikkje greier å ivareta eigen livssituasjon eller helse på ein forsvarleg måte. Det vert vurdert om brukar må ha hjelp av helsefagleg personell til: personlig stell og hygiene rørsle og mobilitet oppretthalda ernærings- og væskebalanse nødvendig aktivitet, søvn og kvile respirasjon, sirkulasjon og varmeregulering. Vidare vert det vurdert om ein har behov for: hjelpemidlar rehabilitering psykisk helsearbeid miljøarbeid 9.4 Standard for tenesta Personleg stell og omsorg Bistand til å stå opp og leggja seg og ivareta personleg hygiene. Bistand til dusj samt hårvask. I samband med dusj vert det ytt bistand til å klyppa negl ved behov, men stell av vanskelege negl må skje hjå fotpleiar. Opplæring i bruk av inkontinent utstyr, stell av stomi, kateterisering og stell av urinkateter Ernæring Kan få tilbod om tilrettelegging/smørjing av brødmat. Bistand til oppvarming av ferdig laga middagsmat. Må sørgja for mat i heimen, sjå matombringing. Dette inneber ikkje handling av matvarer. Kartlegging og oppfylging i forhold til ernæringsrisiko Tilsyn Tilsyn i form av besøk eller telefonoppfylging frå tenesteytar skal ha ei klar konkret hensikt og vera fagleg grunna. 28

29 For brukar med tryggleiksalarm vert det i utgangspunktet ikkje tildelt tilsynsbesøk Kvardagsrehabilitering Kvardagsrehabilitering er eit tidsavgrensa tilbod om systematisk, tilpassa trening og rehabilitering til meistring av eige liv i eigen heim. Det er eit tilbod til bebuarar i kommunen som har opplevd redusert funksjon i ein eller fleire daglege gjeremål, som har ynskje om å meistre kvardagen igjen. Kombinasjonen av profesjonell hjelp og brukaren sin eigeninnsats mogleggjer betre funksjons- og mestringsevne, sjølvstendigheit, sosial og samfunnsdeltaking. Tilbodet gjeld vaksne over 18 år som bur i eigen heim. Søkjar må ha eit aktivitetsproblem og/eller ei funksjonsnedsetting som gjer kvardagen vanskeleg å meistra. Søkjar må ha eit rehabiliteringsbehov som ikkje krev opphald i institusjon. Det må finnast eit rehabiliteringspotensiale som inneber at søkjar responderer på den trening/stimuli som tenesta inneheld. Funksjonsnedsetjinga må ikkje vera av ein slik art at søkjar må ha trening dagleg eller fleire gonger pr. dag over lang tid, men at tenesta kan verta gitt som eit dagtilbod. Det skal utformast klart hovudmål og delmål for rehabiliteringa i samarbeid med brukar. Kvardagsrehabiliteringstilbodet gjeld inntil 3 månader frå start. Tilbodet skal vurderast fortløpande og avsluttast så snart målsettinga er oppnådd Administrering av medikament Hovudregelen er at brukar bør ta hand om medisinane sine sjølv. Brukar som har stabil medisinering må nytta seg av multidose. Bistand til å administrera medisin (levera resept på apotek, henta medisin, gjera i stand og levera ut vekedosett) kan tildelast når: Brukar har nedsett hukommelse/vurderingsevne. Brukar har betydeleg nedsett funksjonsevne. Brukar ikkje får administrera medisinane sjølv Handsaming av sår 29

30 Det kan utførast sårstell i heimen dersom det medfører stor bry for brukar å koma seg til legekontor og når det føreligg fagleg grunngjeving frå lege på at sårstell må utførast av helsepersonell. Sår skal som hovudregel vera vurdert av lege Ta prøvar, undersøkingar, injeksjonar o.l. Vert ikkje utført til dei som kan oppsøkja legekontoret sjølv. Dei tenester som brukar kan få tilbod om andre stader, vil hovudsakeleg ikkje verta tilbydd. Eksempel er ulike typar blodprøver, injeksjonar som f. eks. B 12, influensavaksine o.l. Brukar eller pårørande må bestilla drosje for at brukar skal kunne koma seg til lege. Dersom det av helsemessige grunnar ikkje let seg gjera at brukar kan få utført desse tenestane hjå lege, må det liggja føre ein søknad på tenesta. Måling av blodtrykk, puls og blodsukker er undersøkingar som vert gjort som ledd i ein observasjon. Dette skal grunngjevast fagleg og vera tidsavgrensa Omsorg ved livets slutt Dett vert gitt mogelegheit for at brukar som ynskjer det, får dø i heimen, omgitt av sine næraste. I desse tilfella skal fylgjande vektleggjast: Brukaren skal sikrast best mogeleg pleie og stell gjennom færrast mogeleg personar å forholda seg til. Brukarensine ynskjer og behov skal så langt som mogeleg imøtekommast. Sikre at pårørande får nødvendig hjelp og støtte. Det vert avklart samhandling med behandlande sjukehus og/eller fastlege. Det kan verta gitt tilbod om smerte- og symptomlindrande behandling Medisinsk ansvarlegheit Ved behov for observasjon, vurdering og oppfølging av medisinsk behandling, skal det alltid føreliggja medisinsk vurdering frå lege. Dersom dette manglar, skal tildelingskontor/tenesteytar syta for at pasienten får nødvendig legetilsyn Psykiske helsetenester Brukar med korte, forbigåande eller langvarige/kroniske psykiske lidingar kan ta i mot psykiske helsetenester. 30

31 Med psykiske helsetenester vert det meint planlagde prosessar med klare mål, der det kan vera fleire aktørar/profesjonar som samarbeider med tenestemottakar om å oppnå best mogeleg funksjons- og mestringsevne, sjølvstende, sosial- og samfunnsdeltaking. Søkar må ha utfordringar knytt til psykisk helse Miljøterapi rus Tilpassa oppfylgjing av rusavhengige. Med rus vert det meint avhengigheit/problematisk bruk av alkohol, illegale rusmidlar og/eller føreskrivne medikament. Avklara motivasjon for endring. Bustadsosialt arbeid. Tett oppfølging ved behov. 9.5 Oppgåver som ikkje inngår i tenesta Brukar som treng akutt medisinsk/kirurgisk og psykiatrisk behandling, skal visast til spesialisthelsetenesta. Fylgje til lege og korttidsopphald på sjukeheim. Skyss/transport i bil. Alkometer. 9.6 Forventningar til tildelingskontoret/tenesteyter Når søknad er motteken vil tildelingskontor ta kontakt for avtale om heimebesøk eller samtale. Dersom det oppstår akutt behov for nødvendig helsehjelp vil hjelpa verta sett i gang og kartlegging vil verta utført etterpå. Vedtak vert fatta så snart som mogeleg. Brukar får beskjed seinast same dag dersom avtalar må endrast. Tenesteytar vil samarbeida med brukar om utføring av tenesta. Tenesta vert organisert på ein slik måte at det vert freista å ha færrast mogeleg tenesteytarar, det vil sei primærsjukepleie. Alle som mottek helsetenester i heimen ein gang i månaden, i meir enn 3 månader har rett til fri tannbehandling ved offentleg tannklinikk. Personar med rusavhengigheit har rett til tannbehandling ved offentlig tannklinikk. Personalet har ikkje høve til å ta i mot personlege gåver. 31