Verdal kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Driftskomiteens medlemmer. Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Driftskomiteen i Verdal Møtested: Kommunestyresalen, Verdal rådhus Dato: Tid: 09:00 Forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til utvalgssekretær tlf , eller e- post: inger.storstad@verdal.kommune.no som sørger for innkalling av varaperson. Varaperson møter kun ved særskilt innkalling. Verdal, 12. mai 2009 Trine S. Hallem, leder /sign./

2 Sakliste driftskomiteens møte 19. mai 2009 Saksnr PS 32/09 PS 33/09 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Årsregnskap og årsrapport Verdal kommune PS 34/09 Frivillig Verdal - søknad om kommunalt tilskudd 2009 PS 35/09 PS 36/09 PS 37/09 PS 38/09 Rusomsorgen i Verdal kommune orientering om aktiviteten Orientering om pleie- og omsorgsfeltet i Verdal kommune Alternative utbyggingsmodeller Verdalsøra barneskole, Verdalsøra ungdomsskole, flerbrukshall og svømmehall Andre saker 2

3 PS 32/09 Godkjenning av møteprotokoll 3

4 Verdal kommune Sakspapir Årsregnskap og årsrapport Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arnstein Kjeldsen arnstein.kjeldsen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Verdal Administrasjonsutvalg Verdal formannskap Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Verdal kommunes årsregnskap for 2008 fastsettes med et regnskapsmessig underforbruk (overskudd) på kr , Rådmannens årsrapport for 2008 tas til orientering. 3. Ufinansierte investeringer, totalt kr ,65, dekkes inn ved økt låneopptak på 2,5 millioner kroner og bruk av kapitalfond. 4. Det regnskapsmessige overskuddet avsettes til kommunens disposisjonsfond. Vedlegg: 1 Årsrapport Verdal kommune (utsendt tidligere) 2 Årsregnskap Verdal kommune (utsendt tidligere) 3 Revisjonsberetning Verdal kommune 4 Kontrollutvalgets uttalelse til regnskapet Verdal kommune 5 Saksprotokoll sak 010/09 - Kontrollutvalget Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen 4

5 Saksopplysninger: Med dette legges Verdal kommunes årsrapport og årsregnskap for 2008 fram til behandling. Kommunens regnskap for 2008 er gjort opp med et regnskapsmessig underforbruk på kr ,02. På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon og framtidige utfordringer foreslås det at hele overskuddet for 2008 avsettes til disposisjonsfond. Ved avslutningen av regnskapet for 2008 viser investeringsregnskapet udekkede/ufinansiert investeringer på knapt 6,4 millioner kroner. Av dette beløpet utgjør egenkapitalinnskudd til KLP for årene ,5 millioner kroner, resterende beløp er knyttet til Reinsholm barnehage (3,5 mill. kroner) og Maskiner v/idrettsanlegg (0,4 millioner kroner). Det foreslås at egenkapitalinnskuddet til KLP finansieres ved økt låneopptak, mens det resterende beløpet finansieres ved bruk av kapitalfond. Vurdering: Rådmannens vurderinger fremgår av årsrapporten. 5

6 Verdal kommune Sakspapir Frivillig Verdal - søknad om kommunalt tilskudd 2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Rådmannens forslag til vedtak: Frivillig Verdal gis tilsagn om driftstilskudd på kr og tilskudd til oppstart, kr , totalt kr i Halvparten av driftstilskuddet, kr , og oppstarttilskuddet på kr utbetales umiddelbart, mens andre halvdel av driftstilskuddet utbetales når arbeidsplan for resten av året er utarbeidet. Vedlegg: Søknad fra interimsstyret i Frivillig Verdal, datert Kulturdepartementet: Retningslinjer for frivillighetssentraler/nærmiljøsentraler Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 57/08 Frivillighetssentral vegen videre Saksopplysninger: Kommunen tok høsten 2008 initiativ overfor lag og organisasjoner om opprettelse av ny frivillighetssentral i Verdal. Det ble invitert til møte, og ut fra de lag og foreningene som var representert i møtet ble det oppnevnt et interimsstyre. Navnet på den nye frivillighetssentralen er Frivillig Verdal. Den blir opprettet som et andelslag og er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Frivillig Verdal planlegger å leie lokaler av Verdal Røde Kors i deres hus i sentrum. 6

7 Interimsstyret er i sluttfasen av prosessen med å ansette daglig leder, og kommer til å ansette to personer i 50% stilling i stedet for 1 person i 100% stilling. Dette gjøres ut fra gode erfaringer andre steder. Frivillig Verdal har som formål å være en møteplass og brobygger mellom mottakere og givere/ytere av frivillig ubetalt arbeid/innsats i Verdal. Frivillig Verdal skal stimulere til økt lokal frivillighet som skal styrke det sosiale fellesskapet i nærmiljøet, samt avhjelpe individuelle behov. Arbeidsplan med mer konkret spesifisering av prioriterte arbeidsoppgaver vil bli utarbeidet når de har fått bemanningen på plass. Frivillig Verdal har satt opp budsjett som på helårsbasis har totalutgift på kr For 2009 er de innvilget statstilskudd på kr For 2009 søker de om kommunalt tilskudd til daglig drift på kr samt oppstarttilskudd til f.eks. innkjøp av nødvendig utstyr på kr I kommunens budsjett for 2009 er det budsjettert med kr til frivillighetssentral. Dette var tenkt som driftstilskudd på helårsbasis. Vurdering: Interimsstyret har gjort grunnlagsjobben for å kunne starte opp Frivillig Verdal. Frivillighetssentralen eies av frivillige lag og organisasjoner som i svært begrenset omfang har mulighet til å yte økonomiske bidrag til driften av sentralen. De vil derfor være avhengig av et årlig kommunalt driftstilskudd for å kunne drive sentralen. Det vil være viktig at kommunen bidrar økonomisk i oppstartfasen slik at de får mulighet til å komme i gang. Når sentralen kommer i drift vil det være naturlig at de skal legge fram arbeidsplan for å kunne motta tilskudd. For 2009 foreslås det at de gis tilsagn om tilskudd til drift på kr Dette fordi sentralen vil være i drift f.o.m. juni, og at de vil ha driftsutgifter for 7 måneder dette året. I tillegg foreslås at de innvilges oppstarttilskudd på kr til innkjøp av kontorutstyr o.l. Halvparten av driftstilskuddet, kr , og oppstarttilskuddet på kr utbetales nå, mens andre halvdel av driftstilskuddet utbetales når arbeidsplan for resten av året er utarbeidet. 7

8 Verdal kommune Sakspapir Rusomsorgen i Verdal kommune orientering om aktiviteten Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Verdal formannskap Rådmannens innstilling: 1. Driftskomiteen gir sin tilslutning til de aktiviteter/tiltak som skisseres i saken for rusmisbrukere i kommunen. 2. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle om kjøp av eiendom Reinsvoll Søndre til formålet. Evt. kjøp av eiendommen legges fram som egen sak. Vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: 1. Søknad om tilskudd Oppfølging av pasienter i LAR 2. Prosjektplan LAR-/Ruskoordinator Verdal kommune 3. Søknadsskjema 2009 styrking av kommunens oppfølgingsarbeid (STYRK) 4. Søknad om tilskudd STYRK del 2 søknadsskjema 5. Søknadsskjema STYRK Søknad om tilskudd 2009 STYRK vedlegg 7. Prosjektbeskrivelse videreutvikling av helsestasjon Rus lavterskel helsetilbud for rusmiddelavhengige 8. Prosjektplan hovedprosjekt ATA-sentret 9. Prosjektplan for videreutvikling Aktivitet og sysselsettingsgruppa Husbokkan 10. Prosjektplan for Lavterskeltilbud/rus 8

9 11. Prosjektbeskrivelse videreutvikling av aktiviteter ved dagsenteret Kontakten i samarbeid med ATA-prosjektet og helsestasjon rus Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn Ruspolitisk handlingsplan for Verdal og Levanger kommuner for perioden med evaluering ble behandlet i PUK sak 10/09 og DRIFT sak 17/09. Veien videre Å kunne gi rusmisbrukerne en helhetlig, forutsigbar tjeneste på tvers av avdelinger, nivåer er en stor utfordring. Å utvikle en modell med ruskoordinator er et ønske, og noe vi søker om midler til. Booppfølging er en viktig del for å lykkes med bosetning, noe som gjør at vi søker om eksterne midler til å videreutvikle dagens booppfølgingtjeneste, da vi ser at flere oppgaver enn dagens bør inngå i deres portefølge. Dagens situasjon Pr i dag er det ca 20 brukere under LAR- behandling og ca 55 brukere i tillegg som har krav på oppfølging fra rustjenesten. 55 av disse 75 brukerne har individuell plan og ansvarsgruppe, noe som tilsier at de har behov for koordinerte tjenester. Dagens bemanning er uendret de siste 3 årene. I samme tidsrom har antall brukere fordoblet seg. Dette innebærer at rustjenesten pr i dag ikke gir god og tett nok oppfølging av brukere som er under LAR- behandling, eller andre som har krav på oppfølging fra rustjenesten. Ift LAR- behandling gjelder fortsatt de samme behovene for koordinering og tett samarbeid med ulike samarbeidspartnere. Rusundersøkelsene som er gjennomført i Verdal kommune de siste årene viser at det er mindre rusbruk blant ungdommer i kommunen. Det virker som holdningene til rusmidler har endret seg i retning av mindre bruk, selv om vi ser noen flere storbrukere av narkotika Bruken blant 7. til 10. klassinger i Verdal kommunen går ned. Drikking av hjemmebrent er betydelig redusert. Både når det gjelder røyking, snus, alkohol og narkotika har bruken blant ungdomsskoleelever i Verdal kommune gått ned. Foreldrene viser tydeligere holdninger overfor sine barn når det gjelder rus. I et forebyggingsperspektiv er resultatet av rusundersøkelsene positivt og vil måtte kunne tilskrives det arbeidet som er gjort i kommunen de siste årene. At antall brukere øker på tross av dette, kan blant annet skyldes at vi har fokus og har et apparat som fanger opp brukerne som har behov for tjenester. Kommunale ressurser til rusoppfølging er 2, 7 årsverk organisert i NAV. I tillegg har vi Helsestasjon rus med 1 årsverk for brukere i både Levanger og Verdal. Et godt og etterhvert formalisert samarbeid mellom rustjenesten, booppfølgingtjenesten, helsestasjon rus og miljøteamet gjør at brukerne i stor grad får en sammenhengende tjeneste, noe som er alfaomega for et godt resultat. Bolig 9

10 Mange av brukerne er vanskeligstilte med hensyn til å ha en varig bosituasjon. Verdal kommune er inne i 3. året med boligsosiale tilskuddsmidler fra Husbanken. Vi har utarbeidet mange rutiner på systemnivå, med hensikt å sikre prosessen fra ledig bolig til tildeling av rett bolig til rett person og ikke minst oppfølging etter tildeling. Vi har erfaring med at det ikke er nok å tildele en bolig uten at vi samtidig har oppfølging i boligen jfr. erfaring med bofellesskapet på Reinsholm. Den boligsosiale revulosjon vi er i ferd med å gjøre i kommunen, skal bidra til at Verdal kommune kan tilby en tilpasset bolig til vanskeligstilte i den livssituasjonen vedkommende er. Det er blant annet viktig at boligmassen er differensiert med hensyn til størrelse, standard, flere sammen/ enkle. En gang kommunal bolig, bør ikke bety alltid kommunal bolig for alle. Gjennom oppfølging og veiledning underveis skal den enkelte kunne eie sin egen bolig når dette er mulig. Ambisiøst, men absolutt ikke umulig for enkelte. Organisering Rustjenesten i NAV har oppfølgingsansvaret for brukerne. Det kommunale tjenesteapparatet har ansvaret for tilrettelegging av ulike tiltak som er viktig for at den enkelte skal fungere optimalt i hverdagen i samfunnet. Tiltaksdelen er organisert i resurssenter helse- omsorg og velferd (RHOV) No 46 var et tiltak for rusmisbrukere i behandling/rehabilitering. Tiltaket var godt for de få som fikk ta del i det. Erfaring viser at mange rusmisbrukere ikke er stabil, men er i ulike faser også i forhold til rusmisbruket og vil derfor ha ulike behov etter den situasjonen de er i til enhver tid. Det betyr at Verdal kommune må ha et bredt sett av tiltak som favner brukerne uansett hvilken livsfase de er i. Vi må ha varierte og fleksible tilbud, tilpasset den enkelte. Dagens ressurser Kommunale oppfølgingsressurser i NAV 2, 7 årsverk rustjeneste og 4 årsverk psykiatritjeneste. I tillegg kommunale midler: Lavterskel helse, helsestasjon rus 1 årsverk. Kontakten 3 årsverk som dekker dagtilbudet kontakten, samt aktivitet og sysselsettingsgruppa. Aktivitets og sysselsettingsgruppa deltar også i tiltaket Homla sammen med Levanger kommune og NAV. Booppfølgingstjeneste 2, 4 årsverk, Miljøtjeneste 1 årsverk. Begrensningen ligger i hva som er mulig med disse midlene når vi vet hvor komplekst oppfølginga av personer med rus- og eller psykiske problemer er. Opptrappingsplan for psykisk helse (St.prp. nr 63) er avsluttet. Tilskuddet ligger nå som en del av rammetilskuddet til kommunen. Når det gjelder rustjenesten har det ikke her vært samme opptrapping. De midlene vi har fått er prosjektmidler for flere år som vi må søke på årlig. Dette er arbeidskrevende og ikke minst usikkert når vi kjenner viktigheten av kontinuitet og forutsigbarhet. Det er signaler på at rusomsorgen vil ha fokus i den nye Helsereformen, men vi kjenner enda ikke til omfanget før Stortingsmeldingen kommer den 16.juni. Eksterne tilskuddsmidler Vi har søkt på mange prosjekt knyttet til rus og psykiatri. Dette med tanke på å kunne bygge et bredt tilbud til ulike brukergrupper. Følgende prosjekt er det søkt statlige tilskuddsmidler til: Ruskoordinator, Videreutvikling helsestasjon Rus, 4 aktivitetstiltak ( ATA senteret) Dagsverket ( Nattsværmeran), 10

11 videreutvikling av aktivitets- og sysselsettingsgruppa ( Husbokkan), rehabilitering av rusmisbrukere/ LAR ( Stokkmauran), videreutvikling aktivitetstiltak Kontakten. I tillegg er det søkt midler til videreføring av fengselsprosjektet ( sikring av overgang mellom fengsel og samfunnet). Det er søkt om videreutvikling av TIGRISprosjektet (tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode) Vi har fått muntlig tilsagn fra Fylkesmannen på at vi kan forvente eksterne midler/prosjektmidler. 3-4 årsverk vil vi få tildelt i en periode over 4 år (tom 2012). Det gjør at vi nå får mulighet til å utvikle aktivitetstilbudet til rusmisbrukerne betraktelig. Det forutsetter, at vi i løpet av den perioden har en plan for hvordan vi skal trappe opp tilbudet. Rus Midt Norge har også signalisert at vi kan forvente penger, integreringstiltak, til drift, ikke til stillinger. Vurdering: For å lykkes med oppfølging av rusmisbrukerne må vi ha et tverrfaglig samarbeid som fungerer. Med knappe ressurser er den viktigste suksessfaktoren at vi klarer å utnytte på tværs det vi har. I tillegg til å samarbeide om enkeltbrukere, arbeider vi mye på systemnivå for å få på plass strukturer for samhandling. Vi evaluerer erfaringene vi har med rus og psykiatrtjenesten som en del av NAV med intensjon å konkludere om dagens organisering er den beste for brukeren. ATA- senteret Etter rusprosjektets (No 46) avslutning flyttet vi ut fra Rinnleiret. Med hensikt å bygge opp en lokal helhetlig tiltakskjede har vi inngått leieavtale med eierne av Reinsvoll Søndre ut Her er det allerede aktivitet som vedarbeid, snekkerarbeid, sosial møteplass for 6-8 brukere 3 dager i uka. Reinsvoll Søndre er et småbruk midt i sentrum. Her ønsker vi å bygge opp mange tilbud som kan benyttes til ulike tider for ulike brukergrupper, kalt ATA ( Arbeidstrening og aktivitetssenter) senteret. Småbruket ligger ideelt til ved at brukerne kan nå mange tjenester (NAV, Helsestasjon rus, lege, apotek) uten å være avhengig av bil. Bygningene trenger renovering, noe som kan være arbeidstrening for mange over mange år. Det mangler tilfredstillende vann og kloakknett, noe som må tilpasses dagens krav. Andre alternativer I møter med Innherred Produkter (IP), som nå er etablert i Verdal, og ASVO har vi drøftet hvordan de evt. kan bidra i sysselsettingen av noen av brukerne. ASVO er ikke i dag tilrettelagt for denne brukergruppen. Alle tildelte plasser er i bruk og det vil kunne være uheldig å blande rusmisbrukere med den gruppen som i dag har tilbud der (eks. psykisk utviklingshemmede). IP vil for noen kunne være et alternativ, eks. noen av de som er i rehabiliteringsløp. For mange av brukerne vil aktivisering være hovedfokuset. Vi har vurdert alternativer når det gjelder hvor vi skal etablere den helhetlige tiltakskjeden uten å ha funnet mer egnede lokaler/ plassering enn Reinsvoll Søndre. Verdal kommune er tilbudt å kjøpe eiendommen. Det vil være gunstig å kjøpe 3-4 mål i tillegg til bygningsmassen. Resten av 11

12 jorda, ca 40 mål tilhørende småbruket er leid bort. Småbruket vil være en arbeidsplass for mange i mange år. Både hva gjelder renovering av bygningsmasse og ulike aktiviteter som kan legges til driftsbygningen som er en del av småbruket. I tillegg vil jorda kunne brukes til dyrking av grønnsaker bla. Risikoen med å kjøpe eiendommen er liten. Gjennom renoveringen som skal gjøres, vil eiendommen øke i verdi. I tillegg vil kommunen eie et egnet arbeid- og eller aktivitetssenter som mange brukergrupper kan benytte. 12

13 Verdal kommune Sakspapir Orientering om pleie- og omsorgsfeltet i Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: 1. Flytskjema i forhold til tjenestetildeling, side 2 og 3 av powerpointpresentasjon. 2. Utdrag av Lov om helsetjenesten i kommunen 3. Utdrag av Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven). Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Situasjonsbeskrivelse Omsorg og velferd tildeler helse- og eller sosialtjenester for alle som har behov, uavhengig av alder. Tjenester tildeles med utgangspunkt i Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven. Loven beskriver hvilke tjenester kommunen skal tilby, men innhold og omfang vurderes ut fra den enkeltes behov. Det utstedes vedtak som beskriver hvilke tjenester den enkelte får tildelt. Dette er såkalt enkeltvedtak med klagerett dersom søker ikke er fornøyd med vedtaket. Klagen sendes i siste instans til Fylkesmannen for å vurderes i forhold til innhold og omfang. Det er få klager på tjenestetilbudet i kommunen sett i lys av alle de tjenestene som ytes. Når det er sagt, kan dette skyldes at noen kvier seg for å klage 13

14 selv om de ikke er fornøyd. Brukerundersøkelser viser at de som allerede har tjenester, stort sett er fornøyde. I tillegg til direkte bistand tildeles sykehjemsplasser og omsorgsboliger for de som har spesielle behov. Det er ukentlige møter hvor det vurderes hvem som skal prioriteres inn i de sykehjemsplassene som til enhver tid er ledige. På disse møtene vil det i perioder være personer som meldes opp med behov. I tillegg til de som ikke har plass, vil listen også inneholde de som allerede er tatt inn på korttidsplass, men som ikke kan sendes heim og derfor trenger forlenget opphold. Det er hjemmetjenesten som melder inn behov for hjemmeboende, i tillegg til de som ligger på sykehuset og trenger plass før de evt. kan hjem. Sykehjemsplasser, trygghetsboliger Ved Ørmelen bo- og helsetun er det 44 plasser. På Verdal bo og helsetun har vi for tiden 66 plasser i bruk. Flere kan av praktiske hensyn ikke taes i bruk før ombygginga er ferdig. Etter ombygging har vi totalt 113 sykehjemsplasser til disposisjon. I tillegg har vi 3 leiligheter/ døgnplasser på Stekket som i perioder brukes som institusjonsplass. Institusjonene er fremtidsrettet med hensyn til enrom, fellesareal og fasiliteter forøvrig. Kommunen har totalt 38 døgnbemannede boliger, kalt trygghetsboliger. 18 ved Ørmelen bo- og helsetun og 20 enheter i Vuku. Her er det en lav grunnbemanning i utganspunktet som dekker døgnet. I tillegg bistår den ordinære hjemmetjenesten etter behov. Trykket på institusjonsplassene stort. Ved midlertidig stenging av plasser ( ) parallelt med åpning av trygghetsboligene høsten 2006/ vår 2007 ble mange hjulpet ved å flytte inn i boligene hvor det var etablert døgnbemanning. Brukerne blir eldre med dertil naturlig økende hjelpebehov, noe som gjorde at vi åpnet 4 plasser november 2008 (Kommunestyret sak 105/08). Ved Stekke omsorgsboliger (totalt 39 enheter) brukes det i dag 7 årsverk på dagtid. I tillegg er nattpatruljen innom 3 ganger i løpet av natta til for tiden 5 beboere. Hjemmetjenesten har de største utfordringene. Ved knapphet på døgnplasser, settes det inn nødvendige tiltak i omsorgsboligen/hjemmet. Dette er kostnadskrevende. Antall brukere av ulike tjenester pr. 30.april. Hjemmesykepleie 392 ( 24 i økning etter ), hjemmehjelp 305, hjemmetjeneste til yngre (under 67 år) 35, brukerstyrt personlig assistent 14, omsorgslønn 24, fysioterapi 266, ergoterapi 255, trygghetsalarm 178, matombringing 165. Dagtilbud på ARKEN for 50 personer med ulike funksjonshemminger. Dagaktivitet for 16 personer på institusjonene for hjemmeboende eldre. Aktivitørene er finansiert av gavemidler. Transportjeneste er en forutsetning for å ha et dagtilbud for hjemmeboende. Denne er ikke finansiert. Vurdering: Hjemmetjenesten er under stort press. Ved mangel på institusjonsplasser gis tilbud i hjemmene. Blir situasjon uforsvarlig med hensyn til den enkeltes helsetilstand kontaktes legevakt for evt. sykehusinnleggelse. Med hensyn til befolkningsutviklingen i Verdal 14

15 kommune vil det, sett i et 10 års perspektiv bli nødvendig med flere institusjonsplasser, spesielt i forhold til demente. Det gjør at vi allerede nå må planlegge hvor og hvordan disse skal etableres. Dette kan være bofellesskap med døgnbemanning. I årene 2007, 2008 og 2009 har 7 personer bosatt på Stekke fått fast institusjonsplass. Dette viser at Stekke fungerer slik det er tenkt med hjemmebaserte tjenester. Ved eventuelt behov for forsterking av tilbudet på Stekke med eksempelvis etablering av døgntjeneste, vil det måtte vurderes å kunne etablere fellesareal i boetasjene i tillegg til større baseenhet for personalet. Aktivisering og derigjennom forebygging med tanke på å kunne bo hjemme lengst mulig vil kunne bidra til at flere klarer seg selv lengre og behovet for ulike tjenestetilbud vil kunne utsettes. Helsestasjon for eldre er i utredningsfase og etablering av denne vil kunne bidra i samme retning. Mange yngre brukere er resursskrevende i mange år. Den yngre brukergruppen har naturlig nok behov for andre tilbud enn den eldre del av befolkningen. Ved voksen alder vil også mange av disse ha behov for egen bolig. Bolig og nok oppfølging i boligen vil for disse være avgjørende for at de skal kunne fungere i hverdagen. I tillegg ulike former for aktiviteter. Kommunen må være aktiv med hensyn til å initiere til bygging av bofellesskap også for denne gruppen der dette er ønskelig. Det bør også vurderes om kommunen skal bygge/ kjøpe tilrettelagte boliger for utleie til denne brukergruppen. Slik vil en kunne påvirke strategisk plassering med hensyn til å kunne imøtekomme de ulike hjelpebehov på beste måte. Den største utfordringen fremover blir det store antallet brukere i ulike aldersgrupper. Alle skal ha tjenester tilpasset sine behov. Tilgang på kvalifisert personell vil kunne bli en utfordring i tillegg til de økonomiske rammene som er forespeilet. Hva den fremtidige Helsereformen/ Samhandlingsreformen vil gi oss av utfordringer, er det enda for tidlig å konkludere da Stortingsmeldingen legges frem medio juni. Det som derimot er avklart, er at flere oppgaver som i dag gjøres i helseforetaket, skal skje i kommunen. 15

16 Verdal kommune Sakspapir Alternative utbyggingsmodeller Verdalsøra barneskole, Verdalsøra ungdomsskole, flerbrukshall og svømmehall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan Arkivref: 2007/ /614 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Verdal formannskap Verdal kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Skoleutbygging Verdalsøra barneskole, Verdalsøra ungdomsskole, flerbrukshall og svømmehall sendes ut på samspillkonkurranse i henhold til alternativ Det oppnevnes en bedømmelseskomité av prosjektet bestående av følgende representanter: 2 eksterne arkitekter som utpekes av Arkitektforeningen 3 politikere (ordfører, leder plan- og utviklingskomiteen, leder driftskomiteen) Rektorene ved skolene Rådmann, virksomhetsleder teknisk drift, kommunalsjef oppvekst, virksomhetsleder kultur 2 representanter fra FAU 2 tillitsvalgte Leder: Ordfører Sekretær: Innleid konsulent 3. Forslag til endelig utbyggingsvedtak inkludert valg av entreprenør/utbyggingsgruppe framlegges for kommunestyret i november Vedlegg: Ingen 16

17 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I den økonomiske ramma for utbygging av Verdalsøra barneskole, Verdalsøra ungdomsskole flerbrukshall og svømmehall er det i økonomiplanen avsatt 202 millioner kroner. I denne summen inngår 15 mill. kr i tippemidler. Tallgrunnlaget er basert på en utredning gjort av RG-prosjekt mars I etterkant av denne rapporten er det innført nye byggeforskrifter som gjøres gjeldende fra 1. august Forskriften har som konsekvens at prisforskjell mellom nybygg og full rehabilitering har minsket betraktelig. Utbyggingsalternativer: Alternativ 1: I programmering av skolene har det framkommet at dersom det velges en løsning med å bygge to nye skoler i ett bygg er prosjektkostnad anslått til ca 216 mill kr. Ny flerbrukshall er kostnadsberegnet til ca 30 mill kr. Ny svømmehall er kostnadsberegnet til ca 32 mill kr. Sum av nye skoler og flerbrukshall utgjør 246 mill kr. Med ny svømmehall vil dette bli ca 278 mill kr. For skolene er det forutsatt en kvadratmeterpris på kr, for flerbrukshall er det brukt kvadratmeterpris på kr og på svømmehallen kr. Alternativ 2: I dette alternativet forutsettes det at det bygges ny barneskole, nytt fellesareal for barneskole og ungdomsskole som inkluderer en ny parallell på ungdomsskolen. I tillegg inngår rehabilitering av de tre eksisterende klasseromsfløyene på ungdomsskolen og en sammenbygging av de tre klasseromsfløyene. I tillegg må en påregne utgifter til midlertidige undervisningslokaler på anslagsvis 5 mill kr. Samlet prosjektkostnad er anslått til ca 191 mill kr. Ny flerbrukshall vil sammen med skolene utgjøre en anslått prosjektkostnad på ca 221 mill kr. Ny svømmehall er kostnadsberegnet til ca 32 mill kr. Samlet anslått prosjektkostnad ca 253 mill kr. For skolene er det i nybygg forutsatt en kvadratmeterpris på kr. For rehabilitering av eksisterende ungdomsskole inklusive riving forutsettes 90 % av nybyggkostnad. For flerbrukshall er det brukt kvadratmeterpris på kr og på svømmehallen kr. 17

18 Alternativ 3: I det tredje alternativet bygges ny barneskole, fellesareal barneskole/ungdomsskole og en ny parallell på ungdomsskolen. Dette blir samlet 6939 m², ca 139 mill kr. Ny flerbrukshall er kostnadsberegnet til ca 30 mill kr. Samlet blir dette ca 169 mill kr. Da er det ikke gjort noen tiltak på eksisterende ungdomsskole og svømmehall. Dette vil gi en lite tilfredsstillende løsning for elever og ansatte på ungdomsskolen. Årlig energiforbruk vil ligge på ca 3 mill kwh. Sammenligning alternativene 1, 2, 3, utredning 2007 og utredning 2007 med korrigerte 2009-priser Alternativ 1 Nybygg 2009 Alternativ 2 Alternativ 3 Utredning 2007 Utredning 2007 med korrigerte 2009-priser Verdalsøra 114 mill 114 mill 114 mill 90 mill 107 mill barneskole Verdalsøra 102 mill 77 mill 25 mill 69 mill 80 mill ungdomsskole Svømmehall 32 mill 32 mill 0 18, rehabilitering 31, ny svømmehall Flerbrukshall 30 mill 30 mill 30 mill 30 mill 35 mill, inkludert garderober Total 278 mill 253 mill 169 mill 207 mill 253 mill På flerbrukshall og svømmehall vil det bli gitt 15 millioner i tippemidler, 7 millioner på flerbrukshall og 8 millioner på svømmehall. Forskriftskrav Fra 1. august 2009 trer det i kraft nye byggeforskrifter. Blant annet er det i forskriftene et krav om maksimalt energiforbruk på 135 kwh/m². I de påfølgende avsnittene ser vi på utbyggingsalternativene med utgangspunkt i energiforbruk. Alternativ 1: Nybygg alternativet: I ny svømmehall må vi regne med et energiforbruk på rundt kwh. På flerbrukshall vil energiforbruket bli omtrent kwh. Skolebyggene vil med et energiforbruk på 105 kwh/m² få et totalt energiforbruk på rundt 1,1 mill kwh. Totalt blir dette 2,2 mill kwh. 18

19 Alternativ 2: Alternativ 2 vil ha en blanding av nytt og gammelt areal og energiforbruket er vanskeligere å beregne. Energikostnadene vil være høyere enn for nybygg. Når renovering og nybygging igangsettes, vil det automatisk utløses krav om utbedringer ut fra de nye forskriftene som trer i kraft fra 1. august Erfaring tilsier at det er svært krevende å beregne kostnadene som ligger i dette. Alternativ 3: Dersom vi velger alternativ 3, vil vi få et årlig energiforbruk på ca 3 mill kwh. Det medfører en kostnadsforskjell mellom alternativ 1 og 3 på rundt kr i året. Dette tilsvarer betjening av en investering på ca. 10 mill kr. Vurdering: I det etterfølgende er det gjort en vurdering av utbyggingsalternativene i forhold til korrigert økonomiplan. Tallene er korrigert i forhold til dagens priser. Alternativ 1 og 2 holder seg ikke innen de nåværende økonomiske rammer. Alternativ 3 er innenfor økonomisk ramme, men deler av ungdomsskolen og svømmehallen vil etter byggeprosessen fortsatt være i dårlig forfatning. Alternativ 3 vil for ungdomsskolen ikke tilfredsstille kravet til en framtidsrettet skole og det må påregnes et nytt byggtrinn i løpet av kort tid, anslagsvis 3 5 år. Enhetspriser for renovering i 2007 viser seg nå å være satt altfor lavt. Utgiftene holder seg ikke innen de vedtatte rammene. Eksisterende ungdomsskole har en struktur som avviker fra det som kjennetegner dagens moderne skolebygg. Klasseromsfløyene har lave netto etasjehøyder på 310 cm. I forhold til sammenbygging med nye ungdomsskolearealer, fellesareal barneskole/ungdomsskole og ny barneskole er eksisterende planløsning på ungdomsskolen ikke tilpasset byggets plassering på tomta. Ungdomsskolen har i dag adkomst fra nord og eksisterende planløsning er utformet i forhold til dette. En sammenbygging vil måtte skje fra sør. Dette vil medføre en nødvendig endring i eksisterende planløsning. Nøyaktig omfang av endringen er ukjent, men anslås i størrelsesorden 5 10 mill kr. Dette vil komme i tillegg til anslått prosjektkostnad beskrevet under alternativ 2. Posten er høyst usikker. Energikostnadene og vedlikeholdskostnadene for alternativ 2 vil være høyere enn for alternativ 1. I det nye skolebygget er det i konkurransegrunnlaget satt krav til et energiforbruk på 105 kwh/ m². Dette kravet er umulig å innfri i gamle bygg. 19

20 Energiforbruket på barneskolen ligger i dag på 210 kwh/m². På ungdomsskolen inklusive svømmehallen er tilsvarende tall 390 kwh/m². Totalt forbruk på de to skolene inklusive svømmehallen ligger i dag på ca 2,6 mill kwh. Beregnet energiforbruk for ny barneskole, ungdomsskole, flerbrukshall og ny svømmehall er beregnet til 1,8 mill kwh i året. Spart energiforbruk ved nybygg kontra eksisterende situasjon utgjør ca kwh i året. Arbeidet med økonomiplanen for er under arbeid. Det har i den seinere tid vært en kraftig nedgang i rentenivået. En regner med at dette nivået vil holde seg meget lavt også i hele Deretter viser prognoser en økning i rentenivået fram til med en gjennomsnittsrente i disse årene på ca 4,5 %. I 2010 vil dette gi store rentebesparelser mens renteutgiftene i vil ligge på samme nivå som forutsatt i gjeldene økonomiplan. Det er så langt ikke kommet noen sentral pakke på utbedring av skolebygg. Det er således ingen endringer i avdragsbelastningen knyttet til skoleutbyggingene i forhold til vedtatt økonomiplan. Skoleutbygginga er uten tvil den tyngste enkeltfaktor i kommende økonomiplan. Som det framgår av kostnadsoppsettet i de enkelte alternativene, er prisdifferansen mellom nybygg og rehabilitert skoleareal forholdsvis liten. Med alle de fordeler med hensyn til driftskostnader, fleksibilitet i bygget og varierte muligheter for pedagogisk utviklingsarbeid som ligger bedre til rette i et nybygg enn i en rehabilitert år gammel skole, mener rådmannen at alternativ 1 er det riktige valget. Den økonomiske belastningen er stor, spesielt de første årene. Det er likevel økonomisk riktig nå å utnytte en historisk lavkonjunktur i byggenæringen til å foreta et slikt løft. Dersom nødvendig synes det riktig å vurdere en periode med avdragsfrihet framfor utsettelse av deler av byggeprosjektet. Utsettelse kan i ettertid vise seg å bli meget kostbart. Prekvalifisering av 5 grupperinger er foretatt. De 5 grupperingene er: HENT Stjern Entreprenør Byggmester Grande NCC Skanska Norge Konkurransegrunnlag for plan- og priskonkurranse med samspill vil bli sendt ut umiddelbart etter politisk vedtak. Hver av de 5 prekvalifiserte gruppene vil bli honorert med kr eks mva. Innleveringsfrist av utkast til planløsning med tilhørende pristilbud er oktober Innstilling fra bedømmelseskomité vil foreligge i første halvdel av november. Endelig utbyggingsvedtak vil finne sted i kommunestyrets møte 30. november. Planlagt framdrift: Kåring av vinner av samspillkonkurransen: I løpet av november

21 Samspillfase: Desember 2009 mai 2010 Byggestart: Juni 2010 Ferdigstillelse: Desember 2011 Innflytting: Desember 2011 Riving av eksisterende bygg: 1. kvartal 2012 Endelig ferdigstillelse utomhusanlegg: Primo august 2012 Bedømmelseskomité: Rådmannen tilrår at følgende bedømmelseskomité nedsettes: 2 eksterne arkitekter, 3 politikere (ordfører, leder PUK, leder DK) Rektorene ved skolene, Rådmann, virksomhetsleder teknisk drift, kommunalsjef oppvekst virksomhetsleder kultur, 2 representanter fra FAU 2 tillitsvalgte Leder: Ordfører Sekretær: Innleid konsulent Kriterier ved valg av vinner: - Løsning/design 30% - Pris 60% - Kompetanse 10% Vurdering: Ved bygging av nye skoler, flerbrukshall og svømmehall vil Verdal kommune få et framtidsrettet skole- og flerbruksanlegg som vil gi innbyggerne i Verdal et anlegg som inviterer til læring og aktivitet. Nye bygg vil gi muligheter for bruk av innesko i store arealer. Det vil gi miljøgevinster og sparte utgifter til vedlikehold og renhold. I mange byggesaker rundt om i landet blir det spart på størrelsen på gymnastikkarealer. Rådmannen ber om at flerbrukshallens størrelse ikke reduseres. Ved studietur til Vøyenenga skole fikk formannskapet se en gymnastikksal som manglet få meter i lengde og bredde for å tilfredsstille målene for en handballbane. Uttalelser fra ansatte ved skolen var ikke til å misforstå. Bruksverdien av haller er en helt annen når målene gjør det mulig å arrangere for eksempel handballkamper. 21

22 I rom- og funksjonsprogrammet som er utarbeidet, legges det til rette for sambruk av arealer for barneskolen og ungdomsskolen. Sambruk vil forutsette samarbeid og dette vil åpne muligheter for samarbeid om opplegg i ulike fag. Dersom kostnadene i prosjektet blir høyt, vil det være mulig å invitere til at alt prosjekteres, men ta forbehold om at deler kan tas ut. Dette legges inn i konkurransegrunnlaget. Under kommunestyrebehandlingen i november kan da deler av prosjektet trekkes ut. Å beherske svømming kan være livsviktig. Verdal svømmehall er svært godt vedlikeholdt i alle år og har gitt et godt tilbud for små og store siden åpningen i Det er ønskelig med moderne, energivennlig svømmehall i Verdal. Dersom vi ikke har svømmehall i bygda, må barn og voksne dra ut av kommunen for å lære å svømme. En renovering av svømmehallen kan være en kortvarig og kostbar investering. Nye rehabiliterte arealer på Verdalsøra ungdomsskole forutsettes tatt i bruk til andre formål dersom valgte utbyggingsalternativ ikke tar arealet inn i skoleutbygginga. 22