jan e. hansen ROMA 42 steder som skapte historie

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "jan e. hansen ROMA 42 steder som skapte historie"

Transkript

1 jan e. hansen ROMA 42 steder som skapte historie

2 Roma 42 steder som skapte historie Forlaget Press 2009 Design: Bengt Olsson, Concorde Design Boken er satt med Garamond Premier Pro Papir:??? Trykk: Fälth & Hässler, Sverige ISBN: Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med Åndsverkloven eller avtalen om kopiering med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov etter avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Forlaget Press, Kongens gate 2, 0153 Oslo, Norge av samme forfatter Med ordet i sin makt (m. A. Savik), Dreyer 1980 Teaterspeil, Cappelen 1982 Romerbrev, Cappelen 1984 André Bjerke, Cappelen 1985 Jerikos rose, Cappelen 1987 Catharina Kølle, Stenersen 1991 Poste Restante Europa (m. H. Harket), Tiden 1991 Drømmen om Roma, Aschehoug 1992 Kjære Per Aaabel, Cappelen 1993 Hvis byen fikk bestemme, Cappelen 1995 De døde, Aschehoug 1996 Barnas teaterbok (m. M. Maurstad og M. Tusvik), Cappelen 1997 Havana, Stenersen 1997 Paparazzi, Fortuna 1998 Kjære Wenche (red. og medforf.), Gyldendal 2002 Frisk nok for livet (m. J. Skavlan o. fl.), Pantagruel 2002 Frisprog (red.), Riksmålsforbundet 2003 Tre muntre herrer i Roma (m. K. A. Pollestad og T. Thiis-Evensen), Gyldendal 2005 J A N E. H A N S E N ROMA 42 steder som skapte historie Fotografier: Sigurd Fandango forlaget press mmix

3 Innhold pantheon Forestillingen om det universelle s. xx 2 palatin Et lokalt verdensspråk 3 capitol Alle konstitusjoners mor s. xx 4 forum romanum Vår rettsorden formes s. xx 5 largo di torre argentina Cæsars vei til fremtiden s. xx 6 augustus mausoleum Mursteinens alfabet s. xx 7 montecittorio Obelisker på flyttefot s. xx 8 marcellus-teatret Livet på scenen s. xx 9 colosseum Brød og sirkus, trygd og TV s. xx 10 circus maximus Idrett som ideologi s. xx 11 trajans marked Verdens første kjøpesenter s. xx 12 piazza colonna De som bygger høyest s. xx 13 caracallas termer Det offentlige samkvem s. xx

4 14 aurelians mur Den militære byplan s. xx 15 trastevere Byens sosiale rom s. xx 16 piazza di s. eustachio Baren som nervesenter s. xx 17 tiberen Natur og kultur i samme båt s. xx 18 tiberøya Et medisinsk-historisk knutepunkt s. xx 19 santa sabina Lyset fra klostervesenet s. xx 20 bocca della verità Myter som lever s. xx 21 santa maria sopra minerva Helgener og kjettere s. xx 22 lateranet Pavedømmets stafettløp s. xx 23 peterskirken Liturgisk regi og religiøs motmakt s. xx 24 vatikanmuseene Å gjøre fortiden nærværende s. xx 25 vatikanstaten Et diplomatisk mirakel s. xx 26 ghettoen Jødenes romerske historie s. xx 27 piazza farnese Fyrstehusenes føringer s. xx 28 piazza navona Verden på ett brett s. xx 29 campo de fiori En reise på spisekartet s. xx 30 s. agostino Kunsthistoriske sprang s. xx piazza di spagna og spansketrappen Norden i Syden s. xx 33 den ikke-katolske kirkegård Mer enn engelsk romantikk s. xx 34 fontana di trevi Helse og frelse s. xx monte pincio og villa borghese Byen som rekreasjonssted s. xx piazza del popolo og via del corso Triumf fra ende til annen s. xx 39 piazza venezia Nasjonalismens dilemma s. xx 40 via veneto Krigsdrama og filmeventyr s. xx 41 stazione termini Lokal og global turisme s. xx 42 piazza della rotonda Den evige stad s. xx

5 Så lenge Colosseum står, består Roma. Så lenge Roma består, varer verden. Men når Roma faller, går verden under. Benediktinermunken Beda ( ) 8 Denne boken handler om Roma. Men den handler 9 også om at Roma tilhører verden. Med utgangspunkt i 42 monumenter eller adresser i verdens by ønsker jeg å ta leseren med på en reise i tid og rom. Den kunnskap Roma selv har samlet om vår historie, vil jeg bruke til å etterspore noen av de virkninger byen har hatt på en mer eller mindre romersk omverden. Jeg legger mest vekt på fenomener som har virket siviliserende, etter det latinske ordet civis, som betyr borger. Et hovedtema er den kulturarv som stadig overleveres, igjen og igjen, i det stafettløp vi kaller tradisjon. Boken foregir ikke å være heldekkende, uttømmende eller på annen måte encyklopedisk med hensyn til den romerske historie eller virkningene av den. Jeg vil heller ikke påstå at hvert monument i seg selv skapte historie, men at de representerer sider ved historien som lar seg avlese og utlede av disse 42 stedene. På byvandrerens tankeplan er det mitt håp forord Til våre barn ved to av dem, Alexander og Tomine at boken kan sette monumentene i perspektiv og assosiasjonene i sving, mens leseren vandrer med boken eller leser den stillesittende, i ett kronologisk forløp eller i de tematiske

6 10 bolker den også inviterer til. Min egen tilnærming til Roma har vært slik i snart 33 år. Mange må få sin takk her: Anne Katrine Frihagen som var min latinlektor, og som bragte meg til Roma i Andre venner som raust har vært med på å utdype min forståelse av Roma, blant dem Kjell Arild Pollestad, Thomas Thiis- Evensen, Jan Digerud og Wilhelm Höjer. Astri Rønne som har forlangt at jeg skal skrive denne boken. Harald Stanghelle som på vegne av Aftenposten har latt meg være journalist i eksil. Wiggo Andersen som med Temareiser Fredrikstad har gjort det mulig for meg å bo og arbeide i Roma. Håkon Harket som på vegne av forlaget ga meg tro på min egen bokidé. Sigurd Fandango som forsterket den med sitt åpne fotografiske blikk. Ganske særlig vil jeg takke alle mine velgjørere i Roma: Pino og Mario og alle de andre på Tempio Bar; Lucia og Marco og familien på Piazza delle Coppelle; Pietro og Stefano i Via de Pastini; Nicola og hans familie på Ristorante Il Buco; Franca og Sabatino på Piazza di S. Ignazio; Domenico på L Angoletto og familien Tudini ved Sergio og Emanuele. Alle bidro til denne boken uten å vite det, fordi de gjorde min hverdag trygg. Slik takk må jeg også rette til Olli og Eliso, to servitører som gjennom tidligere år har bidratt til å gjøre byens historie til mitt hjem. Roma og Oslo, 2009 Jan E. Hansen

7 roma kapitteltittel PANTHEON Forestillingen om det universelle

8 Da keiser Hadrian innviet Pantheon, må han ha vært meget tilfreds. De innbudte gjester, som må ha stått i to halvsirkler og ventet på at verdensherskeren skulle gjøre sin entré, kan aldri ha sett maken til byggverk. De imposante ytterverkene besto av kjente elementer, kjente materialer og bygningsformer, selv om komposisjonen kunne virke litt eiendommelig. De ytre mål, selve formatet, var gjestene fortrolige med. Utenfra var kuppelen ikke engang synlig da de sto på plassen foran, hvor gatenivået lå inntil fem meter lavere enn brolegningen gjør på sitt høyeste i dag. En bred trapp førte opp til søylehallen. Folk ble bukket inn etter rang. En påkostet seremoni var forestående. Klokken nærmet seg trolig 12. Vi må tro det var sommer- eller vintersolverv. Det var å komme inn i tempelrommet som må ha virket som et sjokk på de inviterte. Først her inne ble de utsatt for arkitekturens mål og mening. Omsluttet av rotunden, av kuppelens halvkule og det svakt buede gulvet under takhvelvingens åpne senit, må de ha gispet til hverandre, stirret opp, skuet rundt, pekt forbløffet på stjernebilder og gudebilder, og 15

9 roma pantheon fått denne merkelige følelsen av å balansere som et tall i matematikken, en figur i geometrien, et menneske i verdensrommet. Lysskiven fra sirkelhullet i kuppelen traff høyt, men rett over bronsedørene hvis det var i desember; like rett mot dørene, men nærmere gulvet hvis det var i juni. Så kom keiseren. Lysskiven må enten ha stått som en glorie over hans hode, eller den må ha badet hans entré i solskinn. Det var virkelig en verdenshersker som ankom til innvielsen av sitt eget mesterverk av et interiør, det kan ingen av tilskuerne ha vært i tvil Hadrian faller brikkene på plass. Keiseren gjør sin entré, han står i sentrum for alles blikk. Midt i rommet står han også midt i universet. Han hilser til byens og verdens høyeste representanter. Idet han setter seg på sin tronstol i apsiden, blir forsamlingen hans undersåtter. Men i dette rommet blir også keiseren underlagt naturens større orden. Han underlegges gudene hvis autoritet han forvalter, plasserer seg hierarkisk i et univers han bestyrer, men bare jordisk sett. Se, om han ikke vakler et øyeblikk. Makten er en byrde, ansvaret knapt til å bære. Her kommer geometrien hans verdensbilde vet vi hvem som var sjefarkitekt heller, skjønt grekeren Apollodoros fra Damaskus har vært nevnt av forskere. En kvalifisert gjetning. Vi vet i så fall like lite om hva hans innsats og ansvar besto i. At keiseren selv har vært engasjert i prosjektet, virker uansett høyst sannsynlig. Hadrian hadde selv studert ingeniørkunsten og var en aktiv byggherre gjennom sine 21 år på keisertronen. Han var av samme spanske ætt som forgjengeren, Trajan, og arvet et imperium som nettopp under disse to nådde maksimumsgrensen av sin makt, utbredelse og stabilitet. Personlig skal Hadrian ha vært plaget av en konfliktfylt natur, besluttsom og lunefull, utadvendt og folkesky, ikke primært en kriger, mer administrator, en keiser for keiserdømmets indre orden og ytre prakt, en mann i tvende sinn, med dragning mot begge kjønn, med stor tvil og enda større planer. Det er ikke lett å arve et verdensrike, styre det, konsolidere det. Men å forstå sin plass i verden er vanskeligere, både for folk og drott. Pantheon er konstruksjonen av de ideelle svar. For keiser 16 om. Ikke at vi har referater fra byggemøtene, dessverre, og ikke til unnsetning. Alt er i matematisk balanse. Forholdet mel- 17 lom keiser og folk tilsvarer forholdet mellom guder og mennesker, mellom himmel og jord. Hadrian sitter på balansepunktet. Med folket under seg og gudene over seg, med solen som alles og altets ene livgiver, ser keiseren seg selv. Fortrøstet. Hyllet. Legitimert som mellommann, likevekten in persona, harmoniens budbærer. Han ser at det er såre godt. Det er mer enn symbolikk som manifesterer en slik opplevelse av universet i et rom. Gulvet er jorden, taket er himmelen, hullet i taket er solen. Det er en rebus som går opp. Selv kan vi gjerne betrakte oss som tjenere, akkurat som søylene og pilastrene, som står støtt nok en stakket stund på jorden, i denne bygningen snart i 1900 år, og yter bærekraft til guder og keisere, liv og samfunn. Dette er ideologi. Dessuten fysisk gjennomført ideologi i et maktuttrykk som skal bevitne og fastholde maktens gode forsett: harmoniseringen! Det ytre og indre er i balanse, det høye og lave støtter hverandre, alle former som gjestene gjenkjente fra utsiden

10 roma pantheon 18 går med ett opp i en høyere enhet innendørs. Alt bæres av én kraft. Behovet for å uttrykke dette og finne teknologien som kunne realisere det arkitektonisk, strekker seg hinsides makt som demonstrasjonsmiddel. Ideologien har et formål utover det politiske paradenummer: Her skal verden beskrives. Ikke de forskjellige deler, ikke en oppstykket verden, ikke de babelske språk og alle de uensartede skikker og anskuelser som verden består av og splittes av. Nei, verden som én! Den ene verden, den universelt gyldige, den som samler alt og alle i én felles forestilling om rett og galt, godt og ondt, skjønt og heslig. I keiser Hadrians tilfelle var det naturligvis den romerske. Inn i denne verden flytter kristenheten. Ikke bare flytter den inn i byggverket Pantheon, som i 609, i skrivende stund for 1400 år siden, ble ominnviet fra romersk tempel til kristen kirke. Det siste monument som ble reist på Forum Romanum, også i 609, er en æressøyle i keiser Fokas navn. Den står der ennå. Som den siste øst-romerske keiser fikk han æren av å ha overdratt Pantheon til paven. Men kristenheten overtok ikke bare arealer og bygninger. Den vokste opp i den romerske verden, bar sin tro inn i det romerske verdensbilde og flyttet sine institusjoner inn i romernes forestillinger om det universelle. Fra vigselshandlingen i 609 får vi Allehelgensdag i kristent kalendarium. Det tempelet som har vært viet til alle guder, pantheon på gresk, blir lett et kristent åsted for venerasjon av helgener. Det er antagelig slik helgenvesenet oppstår: Romerne holdt seg med store og små guder, til alle formål, ikke bare de olympiske, men husguder og lokale guder som kunne beskytte en romer på ethvert livsområde. Det lar seg forstå under Pantheons kuppel: Overgangen til monoteistisk religion, én gud, som i jødedommen, skaper trolig et umiddelbart savn av gudene, disse mange til forskjellige situasjoner. Martyrer som folkereligiøsiteten gir helgenstatus, erstatter de gamle guder. Pantheon blir innviet til Maria og alle martyrer. Feiringen finner lenge sted på datoen, en vårdag. Men da den stadig kolliderte med bevegelige helligdager, som i påsken eller pinsen, besluttet pavestolen på 800-tallet å flytte ritualet til 1. november. Slik har det vært siden, i snart 1200 år. Noe brudd av betydning finner ikke sted, snarere en glidende overgang. Romernes behov for å uttrykke sin makt gjennom balanse, harmoni, enhet, går i arv. De kristne som overtar Pantheon under pave Bonifatius IV, føler umiddelbart at de er hjemmehørende under kuppelhvelvet. De trenger bare kaste ut symboler som ikke er deres, og erstatte keisertronen med sin egen himmelske keiser, Kristus, og hans alter, det hellige nattverdsbord. Mer skal ikke til. Verden er fortsatt én, sammenholdt av én kraft. Det er ikke mulig å forstå Roma eller europeisk historie uten å ta innover seg dette vedvarende og gjentatte forsøket på å harmonisere livskrefter og maktforhold. Ideen om at Roma skal være verdens by, at den skal tjene som arnested for det universelle, og at det romerske ikke skal favne om mindre enn alt, går igjen i byens historie som et formende prinsipp. Den ideologiske kontinuitet er å finne her, i tillegg til selve urbanismen, byens sosiale liv på gateplan. 19

11

12 roma pantheon 22 Regimer reiser seg og faller, vi ser bruddflatene mellom ulike epoker, stilidealer konkurrerer med hverandre. Men drømmen om én by, én felles verden, gjennomsyrer alle romerske prosjekter, på godt og ondt, fra den gryende bystaten, republikken før Kristi tid, via pavestaten, til Mussolinis hovedstad etter Italias samling. Hele forløpet kan avleses i Pantheon, i samme bygningskropp, i samme interiør. Står vi her lenge nok, innenfor eller utenfor, eller sitter vi lenge nok og bare ser på Pantheon, kan en merkverdighet skje: Tiden skrumper, alle steder blir ett, plutselig eller gradvis oppleves verden som en mulig møteplass, nå og alltid. Denne ideologiske funksjonsdyktigheten har hatt en slitestyrke som er påtagelig nok i Pantheon, men som også gjenforteller historien om sin innflytelse på mange verdenskanter. Arkitektonisk er det ingen tvil om at Pantheon er et forbilde for Capitol Hill, til tross for at nasjonalforsamlingen i Washington DC henter sitt navn fra Romas ypperste høyde. Men ikke bare arkitektonisk: Også amerikansk politikk har sin vilje til makt fra en forestilling om universalitet, først ved å samle stater i en nasjonal føderasjon, dernest ved å forme sitt folk i en voksende etnisk smeltedigel, og endelig ved å danne et selvbilde av internasjonal suverenitet. Pantheon i Paris viderefører et annet trekk ved den romerske verdensarv: Bygningen gjøres til anegalleri, det vil si gravmonument, for nasjonens og frihetens fremste menn, fra Voltaire og Rousseau til Victor Hugo og Emile Zola. Menneskene blir guder. Riktignok ble Rafael, renessansekunstneren, gravlagt i Pantheon i Roma i Et geni ble ført hjem til jordisk evig- het, bare 37 år gammel. Det står skrevet på hans grav at Moder Natur fryktet hans konkurranse, men savner ham ved hans død. Senere, i 1878 og 1900, ble de to første konger av det nylig samlede Italia, Vittorio Emanuele II og hans sønn Umberto I, gravlagt i Pantheon i Roma. Senere også dronning Margherita, hun som har gitt navn til verdens mest kjente pizza. Hun og Umberto, kongeparet, besøkte på 1880-tallet Napoli. Fortsatt kan man se skiltene ute og inne på restauranten som skryter av at det var her kokken komponerte en pizza med rød tomat, hvit mozzarella og grønn basilikum, Italias tre flaggfarger, til ære for dronningen. Hun hviler her i Pantheon, mett av dage, neppe av pizza, som hun knapt kan ha spist. I æresgravlegging hadde Paris gått foran når det gjelder bruken og betydningen av et pantheon. Det franske Pantheon, grunnlagt over helligdommen for byens mytologiske beskytterinne, Geneviève, er fra første stund et uttrykk for en politisk enhetsidé, den også romersk, men med gravstedet som verdslig seier over timeligheten. Døden rammer ikke med noen makt over nasjonens ære, la gloire, tvert om. Den holdes høyt hevet, styrker fellesskapet, gjør oss alltid til ett folk, gir oss én skjebne. Gudene er døde, men ikke våre helter. Retorikken utstråler på et vis fra det opprinnelige Pantheon i Roma, hvor gudene var himmellegemer som helter ble målt mot, i bestandige dydsmønstre: hver himmelgud sin egenskap. Hver ukedag sin himmelgud. Søndag og mandag ble solens og månens dag. Det heter Sunday på engelsk. Lunedi på italiensk, etter luna, ordet for måne på latin. 23

13 roma pantheon 24 Hullet i Pantheons tak slipper sollyset inn. På kuppelens himmelhvelv må stjernebilder med månen i ulike faser ha spilt sine roller i døgnets og årets himmelteater, mens planetene representerte guder og skjebnens gang før menneskene tok seg til rette i så måte. Deretter følger i ukens løp, på italiensk: Martedi som er tirsdag og Mars dag. Mercoledi som er onsdag og Mercurs dag. Giovedi som er torsdag og Jupiters dag. Venerdi som er fredag og Venus dag. Til slutt på engelsk: Saturday som er lørdag og Saturns dag. Hvorfor? Fordi det var fem planeter man kunne se, i tillegg til solen og månen, som var bevegelige og kolossale og igjen: synlige! og som derfor fikk de himmelske gudenavn. I stjernebildene under Pantheons kuppel, på den indre hvelvingen, må de ha spilt en vesentlig rolle. Fem planetguder, sol og måne. Et verdensbilde slått opp som en paraply i tempelet, i et rom som nok også ble brukt som audienshall for keiseren, som domstol, som vikarierende verdensrom. Forestillingen om det universelle er omskiftelig, paradoksalt nok. Den kan brukes til å føre krig mot andre, men da også i enhetens navn. Å legitimere overgrep og vold krever også en «romersk» holdning til behovet for å opprettholde balanse, fremme en ideell standard, gjenopprette likevekt. Det mest universelle av i dag, uttrykt som et Pantheon i en umulig verden, er FNs menneskerettigheter. De er verdslige, ikke religiøse, men gir rett til full trosfrihet. Det er også hva Pantheon sier: Her er alle samlet under en kuppel, en universell idé. Bygningen selv, der den står nokså ribbet for ytre prakt, omgitt av yngre kulisser på sin scene i Roma, har ikke lenger kraft til å true noen. Den virker trett, saktmodig, overbærende. Den har sett alt. I århundrenes løp har mange hatt bruk for den, flere keisere, flere paver, flere statsmenn i moderne tid. Takket være at høydeforskjellen mellom Pantheon og oss er redusert siden oldtiden, kan vi nærmest være på talefot med hverandre, vi og monumentet. Vi kan hilse på ham i forbifarten, sitte på bar og kjenne fortrolighet med den historien vi er produkter av. sitt ned Hvor som helst foran Pantheon, på Piazza della Rotonda, kan du med hell unne deg et glass til rimelig stiv pris. Rett vis-à-vis monumentet er en McDonald s som er billig, men lett å unngå. gå rundt hjørnet Pantheon ser i retning av Piazza della Maddalena. Der ligger Maria Magdalenas kirke på høyre hånd, overbrodert i barokk-rokokko. Kvinnelige dyder fremstilt som skulpturer, visstnok som trøst for byens prostituerte. les mer Fra side 111 til 116 i H. P. L Oranges Oldtidens bygningsverden (1978), for om ikke annet å nyte følgende setning: «... selv om man sto med bind for øynene, ville man føle harmonien under Pantheons hvelv.» 25

14 PALATIN Et lokalt verdensspråk roma 26 Palatin er en av Romas syv klassiske høyder og den eneste av dem som ikke er blitt bebygd på lenge. Det råder en underlig stillhet her, underlig både fordi vi står midt i en pulserende storby som plutselig kan virke så fjern, og fordi vi historisk sett står tett innpå de pulsslag som ga støtet til utviklingen av romersk verdenskultur. Det er nesten lettere å høre en gjenklang av historiens åndedrett enn biltrafikken som bare lyder som insektsvermer langt borte. Det kan synes rart at tausheten råder her hvor det første vestlige verdensspråk ble skapt. Arkeologien er det eneste moderne som foregår her oppe. Sparker vi forsiktig med skotuppene i sand og gress, er det fort gjort å avdekke antikkens grunn. Som sagt: Forsiktig! Relativt få turister søker hit, enkelte for å nyte en piknik. Men det er forbudt. På denne høyden og langs dens skråninger, i retning av Tiberen eller Forum Romanum, regner vi med at den første kimen til romersk byliv oppsto for nærmere 3000 år siden. Den mytiske grunnleggelsen av Roma, også den gjerne knyt- 27

15 roma palatin tet til Palatin, med Romulus som den første av syv konger før republikkens tid, er riktignok lagt til 21. april år 753 før Kristus. Men vi mener å ha funnet belegg for at latinere bosatte seg her så tidlig som på 800-tallet, kanskje før, i et jordbruksbasert, men også hierarkisk samfunn. Det tar ikke én dag å bygge en by, eller utvikle en ekspansiv bystat. Det var konkurrerende kulturer på den italienske halvøya, etruskere litt lenger nord, sabinere i nord-øst, snart grekere i sør. De talte hver sitt språk. De som grunnla Roma, kaller vi latinere fordi de kom fra år 27 før Kristus hadde latt seg skjenke nettopp denne tittelen den opphøyde. Her anla han gjennom mer enn 40 regjeringsår temmelig standsmessige men ikke abnorme boligkomplekser for seg og sin familie, for sin innflytelsesrike hustru, Livia, og for sin stab. Hans etterfølgere på tronen, Tiberius, Caligula og Claudius, fikk den keiserlige praktbebyggelse til å vokse, det samme gjorde senere Domitian og Trajan. Fra denne adressen på høyden, Palatium på latin, har vi fått ord som palazzo, palace, palé, altså palass, fordi keiserne bygde og bodde her. 28 Latium, tilsvarende den italienske regionen som i dag heter Ikke bare derfor. At et begrep kan overføres slik gjennom 29 Lazio, derav også navnet på deres språk: latin. I den vestlige kulturkrets har ikke noe annet språk hatt så bredt nedslag og så gjennomgripende påvirkning som lingua romana, det romerske tungemål. Med utsiktspunkt på Palatin kan vi speide ut over en språklig og litterær verden som er latinens. Både Romerrikets vekst og fall bidro til latinens lange liv. Både de germanske folkevandringer og Kirkens misjonsstrategier nyttiggjorde seg latinen, slik at den ble vest-europeisk fellesgods i middelalderen. På alle latinske og germanske språk snakkes det «romersk» hver dag. Selve det latinske alfabet er romernes. Med visse modifikasjoner, blant annet fra Michelangelos hånd, har det også beholdt mye av sin klassiske typografi. Mange brudd og krumspring har ikke hindret latinsk skriftkultur i å prege den kommunikasjonshistorien som har skapt et vestlig fellesskap, til tross for utallige konflikter. Her på Palatin vokste Octavius opp, han som skulle bli keiser Augustus, og hit flyttet han tilbake da han av Senatet i århundrene til flere moderne språk, skyldes selvsagt at latinen ble romernes administrative, juridiske, politiske og litterære bindemiddel. De hadde kunnet bedrive militære erobringstokter, men ikke holde et imperium samlet i nesten 600 år om det ikke var for et visst språklig hegemoni. Fra først å ha vært et talespråk for én folkegruppe utvidet latinen seg i takt med imperiet til å gjøre seg gjeldende på mellomfolkelig nivå. Ennå er vi i antikken, i latinens tidligste faser. Romernes språk er almuens, det tales også av høyere klasser, og bystatens offisielle skriftspråk blir dermed også latin. Det er ikke minst i rettslig sammenheng at latinen blir fellesskapets språk. Det er politisk nødvendig. Når det gjelder lovgivning, de ulike domsavsigelser og kunngjøringer, forordninger og rettsprosesser, er det en fordel for siviliserte samfunn å holde seg til ett normert språk, i skrift som i tale. Romerne skjønte dette. Særlig fordi så mange andre språk også var i omløp: Gresk forble de lærdes språk, det akademiske språk i filosofiske og

16 roma retoriske disipliner. Men dertil kom tilveksten av talespråk fra hele den voksende romerske verden med overhengende fare for babelsk forvirring. Skulle verdens sentrum, urbs, altså byen Roma, betjene for ikke å si beherske! imperiet, måtte ett språk ha konstitusjonell forrang: latinen. 30 Dette språket, som flere og flere talte ned gjennom keisertid, også langt fra Roma, var det snart umulig ikke å få øye på i inskripsjoner, lytte til i taler og rettsforhandlinger, lære å leve med, nærmest bøye seg for. På en måte var språket lov, fordi latinen var lovens språk. Latinen hadde som sagt sitt eget alfabet, dessuten sin grafiske design for utforming av bokstavene. Særlig versaliene, de store bokstaver, ble i seg selv et maktsymbol. De ble umiddelbart gjenkjent, overalt i riket, i Gallia, i Nord-Afrika, i Midtøsten, som tegn på romersk nærvær, bokstavelig talt. Før man tolket ordlyd og innhold, bokstav for bokstav, så man at dette ikke var hva som helst, det var latin, Romas lange arm i skrift. At så mange, antagelig millioner av sør-europeere og andre middelhavsfolk, etter hvert kunne lese og tale latin, skyldtes ikke at datidens skolegang var for alle, men at romerne hadde en forkjærlighet for det talte ord. Ikke bare ble alle rettsforhandlinger og prosedyrer muntlig fremført i full offentlighet. Av denne grunn sto all retorikk, all talekunst, selvsagt høyt i kurs. En orator kunne tale seg til formue og posisjon. Uten talegaver kom man knapt noen vei. Men av praktiske grunner ble også litterær kunst fremført muntlig og opplevd gjennom øret, både offentlig og privat. Lesninger var vanligere enn å lese.

JAN E. HANSEN ROMA. 42 steder som skapte historie. Fotografier: Sigurd Fandango. forlaget press mmxi. Roma materie 2. utgave.indd

JAN E. HANSEN ROMA. 42 steder som skapte historie. Fotografier: Sigurd Fandango. forlaget press mmxi. Roma materie 2. utgave.indd JAN E. HANSEN ROMA 42 steder som skapte historie Fotografier: Sigurd Fandango forlaget press mmxi Roma materie 2. utgave.indd 3 23.03.11 10.47 Innhold 36 37 35 24 25 23 4 6 30 28 1 16 31 32 38 12 34 7

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Vi har lyttet oss gjennom Jesu lidelseshistorie. Vi har hørt den før, på samme måte som nyhetssendingene fra Brussel stadig har repetert seg de siste dagene. Når voldsomme

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 EFESERNE KLUSS I VEKSLINGEN Se for deg situasjonen. Paulus holder sin siste tale, ikke bare e er 3 år i Efesos, men e er å ha fullført si oppdrag om å være et vitne om Jesus

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Torsdag den 16. juli 2009

Torsdag den 16. juli 2009 Torsdag den 16. juli 2009 Etter å ha hatt to overnattinger på Hotel A. Viola i Napoli, reiste vi videre med toget til Roma. Etter legenden ble Roma grunnlagt 21. april 753 f.kr. av Romulus. Denne datoen

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Kari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015

Kari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015 Kari Saanum Gråt, baby Roman Omnipax, Oslo 2015 DREYERS FORLAG 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS BOOKPARTNERMEDIA ISBN 978-82-826-5041-4 Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

PROFETI OM EUROPAS FREMTID

PROFETI OM EUROPAS FREMTID PROFETI OM EUROPAS FREMTID Dette er en profeti som fører helt ned til vår egen tid, og som viser hva vi går i møte. Bibelen gir oss grunn til å se lyst på fremtiden: «Og desto fastere har vi det profetiske

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være? Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

MØT VÅREN I ROMA. Velkommen på tur med VI OVER 60!

MØT VÅREN I ROMA. Velkommen på tur med VI OVER 60! 1 MØT VÅREN I ROMA Spektakulære bygninger, spennende historie og en sjarmerende atmosfære er det som møter deg i Italias hovedstad. Dette er en godt planlagt tur hvor vi på kort tid får med oss alle storhetene

Detaljer

1153 forbløffende fakta

1153 forbløffende fakta John Lloyd, John Mitchinson & James Harkin QI 1153 forbløffende fakta oversatt fra engelsk av Christian Rugstad FONT FORLAG innledning Jeg er ingen dikter, men hvis du tenker selv etter hvert som jeg skrider

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Green Park Hotel Pamphili

Green Park Hotel Pamphili Green Park Hotel Pamphili Kun 20 minutter fra sentrum av Roma ligger denne lille italienske perlen og gjemmer seg i en større park i Romas Aurelio distrikt. Dersom den evige byen skal utforskes, så finnes

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene» STØ OPP HENDENE! 1. Mos. 17:8-16 8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman Karin Fossum Jeg kan se i mørket roman CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-34986-8 ISBN 978-82-525-7775-4 (Bokklubben) 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Juve Design Sats: Type-it AS Trykk og innbinding:

Detaljer

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden?

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden? Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden? Introduksjonsaktiviteter (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Fortell om en god venn Hva er en god venn? Hvorfor er vennskap så viktig

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

B. MiRee Abrahamsen DET VILLE ØSTEN. En innføring i klassisk sibirofili

B. MiRee Abrahamsen DET VILLE ØSTEN. En innføring i klassisk sibirofili B. MiRee Abrahamsen DET VILLE ØSTEN En innføring i klassisk sibirofili Piratforlaget, 2011 B. MiRee Abrahamsen, 2012 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtale om kopiering

Detaljer

RUNE JOHANSEN GLADE JUL

RUNE JOHANSEN GLADE JUL RUNE JOHANSEN GLADE JUL 2 3 4 Bodø 1968 Som barn var adventstida den lengste tida i året. Jeg husker ventetida til selve juleaften som en evighet. Jeg var enebarn mine første femten leveår. I «heimhusan»

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

MEKTIGE ROMA. Velkommen på tur med VI OVER 60!

MEKTIGE ROMA. Velkommen på tur med VI OVER 60! 1 MEKTIGE ROMA Bli med til mektige Roma! Dette er en spesiell tur med en reiseleder som virkelig kan Roma. På kort tid får vi med oss alle storhetene. Vi besøker severdighetene som Vatikanet, Colosseum

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Konfirmantsamling 6 JESUS

Konfirmantsamling 6 JESUS Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

SINGELTUR ROMA. Dette er en godt planlagt tur hvor vi på kort tid får med oss alle storhetene i selveste Roma!

SINGELTUR ROMA. Dette er en godt planlagt tur hvor vi på kort tid får med oss alle storhetene i selveste Roma! 1 SINGELTUR ROMA Dette er en godt planlagt tur hvor vi på kort tid får med oss alle storhetene i selveste Roma! Den beste måten å se byen på er å tusle gatelangs. Selv den minste lille gårdsplass har ofte

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta Et bibelvers for hver dag i denne nissen her. Noen dager er det den ekstra lapp med en gave. Da kommer det en overraskelse Skriv ut side 2 og 3 med

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Parasha 3 Brit hadashah

Parasha 3 Brit hadashah Parasha 3 Brit hadashah Apostlenes gjerninger Kapittel 7 Romerbrevet Kapittel 3 Romerbrevet Kapittel 4 Romerbrevet Kapittel 5 Galaterbrevet Kapittel 3 Galaterbrevet Kapittel 5 Kolosserbrevet Kapittel 2

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer