Saksframlegg og innstillinger til Engerdal fjellstyres møte

Transkript

1 Saksframlegg og innstillinger til Engerdal fjellstyres møte Sak Ark Godkjenning av innkalling og møtereferat fra møte den Sak Ark 137 Saksbeh.: MTra / OOps Søknad om tilskudd: oppgradering av anlegg ElvdalsBensin AS Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad fra Elvdalsbensin, datert , med vedlagt årsregnskap fra Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler Dokumentet med vedlegg er unndratt innsyn ihht. Offentleglova 13, jfr. Forvaltningslovens 13. Bakgrunn: Elvdalsbensin søker om et tilskudd på ,- fra Engerdal Fjellstyre. Det opplyses også om at: Vi søkte også i 2013, men endringer av prosjektet, ved at også de gamle tankene måtte skiftes ut, og at Fjellstyrets budsjetterte tilskuddsmidler for 2013 allerede var oppbrukt, gjorde at vi ba om utsettelse på realitetsbehandlingen av saken. Vi ba også om at en søknad fra oss kunne realitetsbehandles i 2014, selv om prosjektet ble påbegynt og ferdigstilt høsten Dette ble vi innvilget med vedtaket i sak 48/13, i møte Videre står det at: Elvdalsbensin ble første gang bygget opp på Snerta og åpnet i 1986, med FINA som drivstoffleverandør. Selskapet har i alle år vært eid og drevet av områdets innbyggere. Under etableringen i 1986 og senere ved flyttingen til Sølenstua i 1998 ble nødvendig finansiering, utover aksjekapitalen, løst ved banklån og ved mindre tilskudd fra Engerdal kommune og Engerdal fjellstyre. Det har vært et stort lokalt engasjement rundt dette anlegget. Selskapet ble i 1998 flyttet fra butikken på Snerta til Sølenstua fordi butikken ble nedlagt og stasjonen hadde ikke da mulighet til å skaffe seg ny samarbeidspartner for en bankkortløsning med tilstrekkelig tilsyn. Dette løste seg ved Sølenstua, 16 km lenger nord, der Sølenstua Camp og hytter var behjelpelig nabo. I søknaden står det også: Stasjonen har vært stengt siden 2011 (til den ble gjenåpnet sist i oktober 2013) blant annet fordi eksisterende kortterminal ikke lenger tilfredsstilte nye krav til sikkerhet. Pumpene som i sin tid ble innkjøpt brukt, hadde også stadige funksjonsfeil med stengt stasjon som resultat. Ved siden av å finansiere en fornying av stasjonen med ny, godkjent kortterminal og pumper (kombipumpe for 95 oktan bensin og diesel) viste det seg at 1

2 det også var nødvendig å skifte ut alle drivstofftankene. Dette var ståltanker som nærmet seg 30 år, og der offentlige myndigheter, DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), krever regelmessig kontroll. Innvendige etseskader var så store at det ikke var tilrådelig å fortsette med de samme tankene. De 3 gamle ståltankene er nå erstattet med 2 lenge-varige glassfibertanker. Det refereres videre til et skjema som viser en oversikt over hvem som vil få et bedret tjenestetilbud via denne stasjonen da nærmeste drivstoffstasjon ellers ligger i Engerdal sentrum: Sted Avst fra nærm-este drivstoff- stasj Eng sentr Antall husstander pr 15.mai 2013 Ant hytter pr 15.mai 2013 Sølenstua-området, inkludert stedets reiselivsbedrifter 17-19,7 km 12 5 Fjellheimen og Ulvåberget 20 21,5 km hyttefeltet 75 Femundsundet / Granbergvei-krysset km 15 9 Granberget 30 km 12 1 Snerta km hyttefeltet 19(20) «Berga» / Søre Elvdal kirke / Kirkemoen km 11 4 Husfloen 43 km 3 3 Totalt Grenda Galten er ikke tatt med i oversikten, men det vises til at avstanden til Sølenstua er betydelig kortere enn til Drevsjø derfra. Det hevdes at området fra Sølenstua til Husfloen er et viktig utviklingsområde for reiseliv og en veldig viktig strekning for utøvelse av fritidsfiske og salg av fiskekort. Tilslutt i søknaden vises det til kostnader og finansiering, som ikke kan refereres i dette saksfremlegget. Årsberetning og regnskap for 2012, driftsbudsjett for første hele driftsår (2014) og historiske salgstall er vedlagt søknaden. 2

3 Administrasjonens vurdering: SAKSFRAMLEGG FJELLSTYREMØTE Engerdal kommune er en stor kommune med få innbyggere og avstanden mellom ulike tjeneste- og service tilbud blir naturlig store. Gjennom vedlagt skjema ser vi hvor mange som får sitt tjenestetilbud forbedret gjennom et drivstoffanlegg ved Sølenstua. Det er helt klart viktig for utkantene i kommunen å ha slike tjenestetilbud i sin nærhet, både for sine fastboende, men også for hytteeierne og tilreisende. Engasjementet blant lokalbefolkningen i dette anlegget gir en pekepinn på behovet for stasjonen ved Sølenstua. Vi ser helt klart at dette er et viktig område for reiseliv og fiske, og et drivstoffanlegg her vil da også gi et forbedret tjenestetilbud for Fjellstyrets brukere og kunder. Fjellstyret har gjennom tidligere tildelinger støttet drivstoffanlegg i kommunens utkantgrender, og dette er som vi har vært inne på viktige bidrag til forbedret tjenestetilbud, så lenge det ikke virker konkurransevridende i forhold til eksisterende anlegg. Samtidig kan det stilles spørsmålstegn ved hvor stort behovet for tilskuddet fra Fjellstyret er når investeringen gjennomføres uten å vite om søknaden blir innvilget. Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Elvdalsbensin gis et tilskudd på ,- til investeringer og forbedringer av sitt drivstoffanlegg ved Sølenstua. Beløpet anføres bidragsbudsjettet 2014 «Allmennyttige formål», og utbetales mot dokumenterte kostnader. 3

4 Sak Ark 137 Saksbeh.: MTra / OOps Søknad om tilskudd: oppgradering av anlegg Nærbutikken i Elgå Peder Røstens Eftf. Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad fra Nærbutikken Elgå, datert , med vedlagt kostnadsoverslag, pristilbud og finansieringsplan 2 Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler Bakgrunn: Det er ingen avleser for drivstoff i butikken pr i dag, da denne er defekt og det ikke finnes noen mulighet til å reparere den. Det er derfor vanskelig for de ansatte å kontrollere når og hvor mye drivstoff som fylles. Det er derfor nødvendig å investere i noe nytt, og for å bli mer fleksibel og å nå kundene utenom åpningstid ønskes det å investere i en betalingsterminal ved pumpene. I tillegg er eksisterende drivstoff tanker nå så gamle at de også må skiftes ut. Nærbutikken mener at de er en meget viktig institusjon i Elgå/Femundområdet, men også i kommunesammenheng. Det er 43 km til nærmeste bensinstasjon og det er viktig for både fastboende og tilreisende og ha drivstoff tilgjengelig. Men salg av drivstoff er også en viktig tilleggstjeneste i forhold til å kunne opprettholde butikkdriften i Elgå. Kostnadsoverslaget viser en totalkostnad på ,- og det ønskes at Fjellstyret støtter investeringen med ,- ( x 20%). Det vises før øvrig til søknadens vedlegg for utfyllende bakgrunn i saken. Administrasjonens vurdering: Det er helt klart viktig for Elgågrenda å ha en butikk, samt drivstoff salg i grenda. Det samme er det for tilreisende i området. Og i ei lita grend som Elgå ser vi også hvor vi viktig det er å ha flere bein å stå på i forhold til inntekt. Denne investeringen kan ses på som næringsutvikling, noe som etter Fjelloven har fortrinn fremfor bidrag til allmennyttige formål jfr. punkt 7 i bidragsbudsjettet for 2014 inkl. regler. I 2011 ga Fjellstyret, gjennom sak 05.11, tilsagn på ,- til nye drivstoffpumper ved Nærbutikken i Elgå. For at de midlene skal komme til videre nytte er det i Fjellstyrets interesse at også resten av drivstoffanlegget blir skiftet ut da det nå er behov for det. 4

5 Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Nærbutikken Elgå gis et tilskudd på ,- til utskifting av drivstofftanker, samt innkjøp av betalingsterminal. Beløpet anføres bidragsbudsjettet 2014, «Allmennyttige formål». 2. Frist for gjennomføring og utbetaling av tilskudd skjer etter retningslinjer i «Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler» 5

6 Sak Ark 137 Saksbeh.: MTra / OOps Søknad om tilskudd: gjeterordning Engerdal Sankerlag SAKSFRAMLEGG FJELLSTYREMØTE Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad fra Engerdal Sankerlag, datert , med vedlagt regnskap for Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler Bakgrunn: Engerdal Sankerlag ved Tor Åsheim innleder søknaden med å takke fjellstyret for pengestøtten til gjeting i 2013, noe de mener var til stor hjelp. For 2014 søker Sankerlaget fjellstyret om kr ,- i støtte til gjeting av ca 670 sau på utmarksbeite i områdene Kvitvola Veundåsen Gnollsetra Buhøgda Tverrfjellet Storhøa og lia ned mot Søre Elvdalen. Kostnadsoverslaget for gjeting inneværende år er på kr ,-, hvorav det er budsjettert med kr ,- fra fjellstyret, kr ,- fra Engerdal kommune og kr ,- fra Fylkesmannen i Hedmark. Regnskapet for Engerdal Sankerlag for 2013 viser en omsetning på ,-, og et positivt resultat på kr ,-. Administrasjonens vurdering: Engerdal fjellstyre har de senere år bevilget kr ,- til Engerdal Sankerlag, senest i fjor i sak I henhold til fjellstyrets vedtatte bidragsbudsjett for 2014, pkt 19 (jfr pkt 7 og 9), er det disponibelt kr ,- til næring småfehold. I retningslinjene for næringsbidrag heter det at det til fellestiltak gis bidrag på 35 % av kostnadsoverslaget inntil maksgrensa for disponibelt bidrag for vedkommende næring er nådd. Det omsøkte beløpet på kr ,- utgjør 20 % av budsjetterte kostnader på kr ,-. I henhold til fjellstyrets vedtatte bidragsbudsjett, de retningslinjene som foreligger og den praksis som fjellstyret har hatt, faller det naturlig å innstille positivt på sankerlagets søknad som tidligere år. For senere utforminger av bidragsbudsjetter kan det imidlertid være verdt å ta noen drøftinger om fjellstyret har lov til å gi tilskudd til sauebønder uten rett til allmenningsbruk, og der saueholdet i det vesentlige drives utenfor statsallmenningen, eller om dette er i konflikt med kravene i fjellovens 10, siste ledd: Fjellstyret avgjer ved vedtak korleis overskot i fjellkassa skal nyttast. Er overskotet større enn det som trengst til tiltak innan allmenningen, kan det av det overskytande løyvast midlar til føremål som tek sikte på å styrkje næringsgrunnlaget i dei bygdene som har rett til allmenningsbruk. Med samtykke frå departementet kan det òg løyvast midlar til allmennyttige føremål i desse bygdene. De få sauebøndene som har rett til allmenningsbruk og som fortsatt er aktive, har grunnet rovdyrproblemer, som kjent flyttet sine sauer på beite i Sålekinna i Tolga. 6

7 Forslag til vedtak: 1. I henhold til fjellstyrets vedtatte retningslinjer for bidrag innvilges Engerdal Sankerlag et bidrag til gjeting av sau i Engerdal på kr ,- for Beløpet anvises over bidragsbudsjettet 2014, næring småfehold. 2. Frist for gjennomføring og utbetaling av tilskudd skjer etter retningslinjer i «Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler» 7

8 Sak Ark 137 Saksbeh.: OOps Søknad om tilskudd: markedsføring Destinasjon Femund Engerdal SAKSFRAMLEGG FJELLSTYREMØTE Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad om videreføring av økonomisk støtte til markedsføring av fiske og friluftsliv, datert , med budsjett for 2013 og strategidokument Bidragsbudsjett 2013 inkl. regler Bakgrunn: Destinasjon Femund Engerdal viser innledningsvis i sin søknad til tidligere års støtte fra fjellstyret. De søker om kr ,- også for I sin søknad skriver destinasjonen: «Vi har den formening at alle våre medlemmer (70 stk), ser nytten av at vårt arbeid fortsetter. Det er viktig for oss å påpeke at arbeidet vi gjør er et samarbeid mellom oss og mange av de øvrige næringsdrivende i Engerdal. Tilskuddene dere har tildelt oss tidligere, blir brukt på fellestiltak, slik at det kommer hele næringslivet i Engerdal til gode. Det vil de bli også i Vi gleder oss stort over en god og tett dialog med Engerdal fjellstyre og gleder oss til fortsettelsen». Markedsføringen av Femund Engerdal skjer gjennom: Messedeltagelse, annonsering og andre utadrettede tiltak. Hyttemagasinet og annet brosjyremateriell. Pressebesøk. Infoskilting ved innfartsveiene til Engerdal kommune. Ambisjonene er at aktiviteter og markedsføring skal være på samme nivå som tidligere år. Destinasjonen har lagt ved et driftsbudsjett for 2014 hvor det er budsjettert med inntekter på kr ,-. Kostnadene er på til sammen ,-. Fra vedlagte budsjett kan man lese at de rene pengene som skal legges på markedsføring er ,- 8

9 Administrasjonens vurdering: Gjennom det 5-årige prosjektet Femund Engerdal tar tak mot 2010 bidro Engerdal fjellstyre med kr ,- i årlig støtte til Destinasjon Femund Engerdal. Fjellstyrets støtte på kr ,- ble opprettholdt også i perioden Markedsføring er kostbart. I forhold til markedsføring av reiselivet i Engerdal og næringsliv tilknyttet tilreisende, er det ingen tvil om annet enn at det er det å stå samlet og samarbeide som gir best effekt og størst slagkraft. For Destinasjon Femund Engerdal er årlige driftstilskudd fra fjellstyret viktig for videre satsing og opprettholdelse av aktivitetsnivå. Dette siden Destinasjon Femund Engerdal har begrensede inntekter fra egen drift. Søknaden på kr ,- i bidrag må vurderes opp mot fjellstyrets vedtatte bidragsbudsjett for I bidragsbudsjettets retningslinjer kommer det her fram at det for næring reiseliv er ( ) fellestiltak innen markedsføringen av Femund Engerdal som reiselivsmål, samt fellestiltak innen produktutvikling, salg og kompetanse ( ) som har hovedprioritet. Destinasjonens søknad faller naturlig inn i forhold til det fjellstyret har vedtatt å prioritere. Fjellstyret har mottatt mange gode søknader som kan vurderes tilskudd under næring reiseliv. Siden Destinasjon Femund Engerdals søknad passer godt inn i fjellstyrets definerte satsingsområde, legger administrasjonen i vedtaket opp til å videreføre et driftstilskudd til Destinasjon Femund Engerdal på samme nivå som tidligere. Til fellestiltak kan fjellstyret gi inntil 35 % av kostnadsoverslaget. Hvis en ser på destinasjonens budsjetterte kostnader for driftsåret 2013, er det ingen fare for at fjellstyret overstiger en slik prosentandel ved tilskudd på kr ,-. Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Destinasjon Femund Engerdal AS gis et bidrag på kr ,- for 2014 til markedsføring av fiske og friluftsliv. Beløpet anføres næring reiseliv i fjellstyrets bidragsbudsjett. 2. Frist for gjennomføring og utbetaling av tilskudd skjer etter retningslinjer i «Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler» 9

10 Sak Ark 137 Saksbeh.: OOps Søknad om tilskudd: universell utforming Destinasjon Femund Engerdal Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad om tilskudd for hovedprosjekt Universell utforming av reiselivet i Engerdal kommune, datert Bidragsbudsjett 2013 inkl. regler 3 Sluttrapport «Universell utforming i reiselivet i Femund Engerdal» Bakgrunn: Destinasjon Femund Engerdal har i perioden jobbet med hovedprosjektet Universell utforming av reiselivet i Engerdal kommune. Destinasjonen skriver i sin søknad at de gjennom prosjektperioden har opplevd mange utfordringer som de ikke kunne forutse ved oppstart av prosjektet. En erfaring er at det er utfordrende å jobbe med universell utforming. Dette fordi det er et forholdsvis nytt begrep og det er ingen klare retningslinjer for hva støtte og midler skal gå til. Også på nasjonalt nivå er det mangel på planer skriver Destinasjonen. Prosjektet har derfor ofte falt utenfor etablerte tilskuddsordninger. Destinasjonen skriver i sin søknad at det har gått mye tid til ulike administrative oppgaver som å skaffe tilveie penger for gjennomføring. Når vel finansieringen har løst seg har det blitt ytterligere omfattende arbeid med ulike søknader om tillatelser o.l. Dette har medført at ting har dratt ut på tiden. I og med at dette er en relativt ny materie å jobbe med har man ofte måttet drive oppsøkende virksomhet for å snakke med ulike bidragsytere, myndigheter og samarbeidsparter. Man har derfor ikke kommet riktig så langt som man hadde planer om ved oppstart av prosjektet. Bl.a. gjenstår det 2 store bedriftsnære tiltak. Destinasjonen skriver videre at man framover ikke kommer til å jobbe med nye konkrete tiltak utover det som allerede er planlagt. Man vil heller satse på å markedsføre de tilbudene som er og sikre videre drift av disse. Når anleggene er ferdige er de en tilgang for hele Engerdal. Det er ett nybrottsarbeid som Destinasjonen bedriver og de beskriver i sin søknad mange problemstillinger som gjenstår å løse både av praktisk art lokalt og på mer sentralt plan. Destinasjonen mener at prosjektet vil bidra til næringsutvikling gjennom: Tilrettelegging for større og andre brukergrupper for reiselivet Det vil øke belegget hos overnattingsbedriftene. Øke verdiskapningen gjennom økt tilstrømming og bruk av lokale entreprenører i gjennomføringen. 10

11 Destinasjon Femund Engerdal søker fjellstyret om kr ,- til prosjektledelse for Dette for å følge opp og ferdigstille de prosjektene som gjenstår. Administrasjonens vurdering: Hovedprosjektet Universell utforming av reiselivet i Engerdal kommune pågikk fram til og med En del tiltak er gjennomført bl.a. ved Glen i Jyltingsmarka og Gutulia kan trekkes frem med store bokstaver, og til sommeren står følgende prosjekt for tur: Femundselva/Røskjotvelta; turveg med leirplass og fiskeplass. Fiskebrygge, infotavler med punktskrift, ledelinjer, hvilebenker, rastebenker, bålplass, lavvo og utedo. Badestranda m sti Drevsjø: baderampe og omkledningsrom på stranda samt turveg mellom badestranda på Drevsjø og inn til sentrum. Infotavler og hvilebenker. Elgåa: turveg med rasteplass og leirplass. Infotavler, ledelinjer, utedoer, rastebenker, bålpanne, lavvo og bålplass. Sorkodden: turveg med kulturinnslag og leirplass. Gapahuk, båtbrygge, personheis, rastebenker, bålplasser og utedoer, ledelinjer, infotavler med punktskrift og hvilebenker. Prosjektet er viktig både i forhold til å motvirke diskriminering av spesielle brukergrupper, samtidig som villmarksopplevelser gjøres tilgjengelig for flere. I forhold til å nå regjeringens mål om universell utforming kan det også være at Engerdal gjennom prosjektet har en god mulighet til å være en foregangskommune. At de fleste tiltakene ligger på statsallmenningen og bidrar til økt tilrettelegging for allmennheten er positivt for fjellstyrets del. Engerdal fjellstyre har hele veien uttalt seg positive til prosjektet. Da Destinasjon Femund Engerdal i 2011 søkte om bidrag til prosjektledelse på hovedprosjektet (sak 11.11), valgte fjellstyret å bevilge kr ,-. Også i 2012, sak 15.12, valgte fjellstyret å gi kr ,- hvorav kr ,- ble belastet konto reiseliv, mens kr ,- ble belastet konto allmennyttige formål m.m. For 2013 (sak 13.13) bevilget fjellstyret kr ,- til prosjektet. Søknaden som destinasjonen nå har sendt til fjellstyret, om økonomisk bidrag til prosjektledelse for å avslutte prosjektet om universell utforming av reiselivet, må vurderes opp mot fjellstyrets vedtatte bidragsbudsjett for Hovedprosjektet kan i henhold til retningslinjene i budsjettet ses på som et fellestiltak innen ( ) produktutvikling av reiselivet, først og fremst fordi det er snakk om tiltak som omfatter en stor del av næringen, men også fordi det er reiselivets egen næringsorganisasjon som kommer med søknaden og dermed signaliserer at dette er noe som reiselivsnæringen ønsker å prioritere. I retningslinjene kommer det fram at fjellstyret ved fellestiltak kan gi inntil 35 % kostnadene. For inneværende år har hovedprosjektet i følge budsjett vedlagt søknaden budsjettert med kr ,- i kostnader, kostnader i all vesentlig tenkt nyttet på prosjektledelse for å gjennomføre påbegynte prosjekt og sikre fremtidig drift. 11

12 Administrasjonen bedømmer at slik søknaden er skrevet så kan man vurdere at universell utforming av reiselivet er å betrakte som et næringsformål innen reiselivet, men også at det er et allmennyttig formål i og med at det bidrar til økt tilgjengelighet for alle som besøker disse plassene. I prosjektet er det snakk om flere kategorier av tilrettelegging og tanken ved prosjektet er å henvende seg til nye kundegrupper, også utover bevegelseshemmede. Økt tilrettelegging kan eksempelvis like gjerne være fordelaktig for pensjonister, barnefamilier og utenlandske turister som er vant til en helt annen grad av tilrettelegging i naturområder. I et slikt perspektiv kan det nok forsvares å være et allmennyttig formål. Utfordringen ved å anføre eventuelt tilskudd i 2014 over allmennyttige formål er at fjellstyrets tilskudd går til prosjektledelse og ikke til helt konkrete tiltak. Ut fra dette er den administrative vurderingen av søknaden at den kvalifiserer for tilskudd og innstiller derfor på at tilskuddet anføres over reiseliv og allmennyttige formål. Administrasjonen forslag til vedtak: 1. Destinasjon Femund Engerdal AS tildeles et bidrag på kr ,-. for prosjektet «Universell utforming i reiselivet i Engerdal kommune» for 2014 i samsvar med søknaden. Kr 5 000,- anføres allmennyttige formål, mens resterende (kr ,-) anføres næring reiseliv i fjellstyrets bidragsbudsjett for Frist for gjennomføring og utbetaling av tilskudd skjer etter retningslinjer i «Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler» 12

13 Sak Ark 137 Saksbeh.: MTra / OOps Søknad om tilskudd: restaurering av bryggeanlegg Tommy Berndtsson Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad fra Femundshytten, datert , med vedlagt pristilbud. 2 Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler Bakgrunn: I forbindelse med isgangen på Femund, våren 2013 ble brygga ved Femundshytten påført betydelige skader, og etter kun provisoriske løsninger for sommersesongen 2013, er det nå behov for restaurering før båtsesongen Arbeidet må utføres på ettervinteren mens det ennå er is på sjøen. Femundshytten selv har ikke behov for så stor brygge som Fæmund II må ha for sine egne båter og frakt av turister. Men for at Fæmund II skal kunne legge til der, så er det nødvendig at brygga blir like stor og sterk som den var før den ble ødelagt i fjor. Femundshytten har ikke mulighet til å restaurere brygga kun med egne midler, og siden brygga og rutetrafikken på Femund er viktig også for andre instanser og aktører og det er blitt gitt tilskudd til andre brygger rundt sjøen, søker Femundshytten også om tilskudd fra flere instanser for å komme i mål med finansieringen. Femundshytten er en øde beliggende gård med reiseliv/turisme som hovednæring, og fisketurisme gjennom hytteutleie og transport er en viktig del av inntektsgrunnlaget for gården. I tillegg er Femundshytten et kjerneområde i verdensarvområdet Røros og cirkumferensen. Besøkende som vil ha innblikk i denne historien er derfor også en viktig inntektskilde. Vauldalen Fjellhotell har alene de siste årene sendt mellom 30 og 50 bussgrupper årlig med Fæmund II til Femundshytten. Femundshytten er en vegløs bosetting for allmennheten og sjøvegen og brygga er derfor den viktigste adkomstmuligheten til gården. Ei fungerende brygge er derfor avgjørende for næringsgrunnlaget og fortsatt bosetting på Femundshytten. Det er hentet inn kostnadsoverslag på arbeidet hos Kjellmark på Røros, som Femundshytten mener er den som har størst kompetanse på denne typen jobb i vårt distrikt, og som også er de som har utført restaurering på andre store brygger rundt Femunden. Det som kan brukes opp igjen fra den gamle brygga, skal brukes opp igjen og utseende skal være likt den gamle. Administrasjonens vurdering: Fjellstyret har fra 1992 gitt bidrag til reparasjoner av bryggene langs Femund. Rutetrafikken på Femund er et viktig tilbud både for fastboende rundt sjøen, men også for tilreisende og brukere av Femundsmarka. Ikke minst fiskere som i stor grad er fjellstyrets kunder og som vi 13

14 ønsker tilbake hvert år. I tillegg er båten og gårdene rundt Femund et viktig historisk element i vårt område med stor kultur- og attraksjonsverdi for hele kommunen og reiselivet i Femundsområdet. Det er ikke vanskelig å se hvor viktig det er for Femundshytten og næringsgrunnlaget der å ha ei brygge som gjør det mulig for Femund II å legge til ved gården, og heller ikke ringvirkningene av dette. Bryggene er utsatt for vær og vind hele året, og spesielt når isen går om våren. Denne søknaden vurderes i forhold til fjellstyrets vedtatte bidragsbudsjett for Søknaden kan gis prioritet i bidragsbudsjettet både under næring reiseliv eller under allmennyttige formål. Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Femundshytten gis et tilskudd på ,- til restaurering av brygga. Beløpet anføres bidragsbudsjettet 2014, næring Storfe ,- (60%), næring reindrift 8 500,- (17 %) og næringsfiske ,- (23 %). 2. Tilskuddet fra Fjellstyret forutsetter at tiltaket gjennomføres i henhold til skisserte planer. 3. Frist for gjennomføring og utbetaling av tilskudd skjer etter retningslinjer i «Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler» 14

15 Sak Ark 137 Saksbeh.: OOps Søknad om tilskudd: Småbåthavn Per Joar Kvilten SAKSFRAMLEGG FJELLSTYREMØTE Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad fra Per Joar Kvilten datert Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler Bakgrunn: Kvilten søker om tilskudd på kr ,- til småbåthavn ved Femundsenden. Prosjektet har tidligere, i sak og i sak blitt tildelt midler. I 2012 ble det gitt tilsagn om kr ,- til prosjektet og i 2013 ble det gitt tilsagn om kr ,- til prosjektet. Det ble i tillegg presisert i sak pkt 3 at «I henhold til pkt. 15 i bidragsbudsjettet gis det en frist på ett år for igangsetting av byggearbeider. Frist for gjennomføring av tiltaket er tre år etter kunngjøring». Arbeidet har pr. dato ikke kommet i gang og søker forklarer kort i søknaden hvorfor prosjektet ikke har kommet i gang: 1. «Engerdal kommune har ikke 2. gangsbehandlet reguleringsplan for området Femundsenden. Denne behandlingen betinger at de impliserte partene - Per Joar Kvilten, Femundtunet og Femundsvika skal etablere ei utbyggingsavtale med Statskog. 2. Undertegnede må i tillegg ha påskrift fra Femundsvikas eiereder det bekreftes avståelse av grunn adkomst for prosjektets formål. De har gitt muntlig bekreftelse på at dette er i orden. 3. Statskog krever at det skal tilrettelegges for universell utforming. Dette krever prosjektering og framdriftsplan som enda ikke er komplett». Av søknaden går det fram at ovennevnte kan gjennomføres i løpet av første halvår 2014 og at prosjektet dermed kan startes opp sensommer/høst I opprinnelig søknad var det omsøkte beløpet fra Fjellstyret ,-. Den totale investeringskostnaden var ,-. Dette skal finansieres ved Innskudd pr båtplass kr ,-, Tilskudd kr ,-, Egenkapital og egeninnsats kr ,- og Lån kr ,-. For ytterligere bakgrunn i saken henvises til saksutredning, vedlegg samt vedtak i sak og sak

16 Administrasjonens vurdering. Gjennom behandlingen av sak og sak har fjellstyret stilt seg positiv til prosjektet og innvilget tilskudd begge gangene. Byggearbeidene er av ulike årsaker ikke kommet i gang, og det er heller ikke søkt om utsatt frist for igangsetting. Administrasjonen har vært i kontakt med Statskog ang utbyggingsavtale og de bekrefter at det er dialog i saken, men at man tidligst kan begynne arbeidet med denne i slutten av mai. Dette p.g.a. at Femundsvika ligger ute for salg og man vil avklare dette salget før man går videre. Dette påvirker også forholdet med avståelse av grunn fra Femundsvika til prosjektet. Den framdriftsplanen som skisseres i søknaden kan derfor oppfattes som noe optimistisk, spesielt i lys av prosjektets framdrift fram til nå. I forhold til reglene for Bidragsbudsjettet 2014 er det relevant å definere hvilken kategori søknaden sorterer under. I de to tidligere vedtakene knyttet til dette prosjektet har pengene blitt anvist over dels allmennyttige formål og dels næring reiseliv. Prosjektet har blitt oppfattet som positivt både ut fra ett reiselivsperspektiv og også ut fra et allmennyttig perspektiv. Tiltaket er et fellesprosjekt mellom flere parter. Når det realiseres gir det muligheter for et bredt spekter av brukere, både turistbedrifter, fastboende, hytteeiere og tilreisende besøkere. I forhold til til pkt 11 i reglene for Bidragsbudsjett 2014 går det fram at det fram til 31 oktober kun skal vurderes tildeling til nye enkelttiltak framfor enkelttiltak som oppebærer tildeling fra tidligere bidragsbudsjett. Ved behandling av søknad om tilskudd til dette prosjektet tidligere har det i saksutredningen vært sett på likhetstrekk med lignende prosjektet og f.eks bru over Femundselva ved Sundet som i sin tid fikk tilskudd. Videre har det i tidligere år vært et prinsipp om att om prosjekt er «spesielt nyskapende» så kan man gi bidrag til enkelttiltak fremfor fellestiltak. Administrativt er man av den oppfatningen att selv om prosjektet har flere parter og gagner en bred brukergruppe, er det å anse som et enkelttiltak. Og om man da ser på pkt 11 i reglene for Bidragsbudsjett 2014 er det vanskelig å imøtekomme søknaden. Det er også et faktum at med den søknadsmengden som foreligger ved søknadsfristens utløp sett i forhold til de avsatte midler på budsjettet så må det gjøres prioriteringer. Administrasjonen kan derfor ikke se at det er rom for å innvilge denne søknaden nå. Fjellstyret kan imidlertid gjøre unntak jfr pkt 17 i reglene. Administrasjonens forslag til vedtak: 1. I henhold til vedtatte retningslinjer for bidrag i 2014 samt etter prioritering mellom mange gode søknader, ser ikke fjellstyret mulighet til å innvilge søknaden om tilskudd til småbåthavn ved Femundsenden denne gangen. 2. Om prosjektet kommer i gang som skissert i både denne og tidligere søknader kan Fjellstyret være villige til å se på mulighetene til å være med på ytterligere finansiering gjennom bidragsbudsjettet for

17 3. Fjellstyret minner om vedtakets pkt 3 i sak samt pkt 15 i «Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler» og ber om at søker innkommer med søknad om utsatt frist i forhold til oppstart av prosjektet. 17

18 Sak Ark 137 Saksbeh.: OOps Søknad om tilskudd: etablering Femund Tre AS SAKSFRAMLEGG FJELLSTYREMØTE Saksdokumenter vedlagt 1 Søknad fra Femund Tre AS datert Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler Dokumentet med vedlegg er unndratt innsyn ihht. Offentleglova 13, jfr. Forvaltningslovens 13. Bakgrunn: Det søkes om tilskudd til etablering av nye Femund Tre AS. Vedlagt søknaden er en planskisse som beskriver organisering, konsept, produkt, marked, analyser av anleggets status pr i dag og framtidige muligheter samt kalkyler og oppstarts budsjett. Søker ber om at planskissen undras offentlighet da den inneholder bedriftsmessige opplysninger som de på nåværende tidspunkt anser som sensitive. Formålet er altså å starte opp igjen virksomhet knyttet til tidligere Drevsjø Trelast. Det søkes om kr ,- i tilskudd som skal nyttes for å finansiere en oppstarts- og testperiode sommeren Det er Per Joar Kvilten som eier anlegget og utstyret i dag og han har knyttet til seg kompetansepersoner som har vært med på å ta fram planene for konseptet. Administrasjonens vurdering: Femund Tre AS har et interessant prosjekt som vil gi 6 10 nye arbeidsplasser hvis man lykkes som skissert i planene. Dette vil ha stor verdi for lokalmiljøet som også søker påpeker. Tiltaket vurderes fra administrasjonens side som ett enkelttiltak som ikke direkte sorterer inn under de næringer og satsningsområder som er satt opp i reglene for Bidragsbudsjettet Det kan derfor være relevant å se på søknaden ut fra at det er ett næringsrettet tiltak som sorterer under allmennyttige formål. Det er en langsiktig investering i et fast anlegg og har i seg momenter av produktutvikling. Slik det framstår i kalkyler i vedlegg søkes det fjellstyret om støtte til driftsutgifter i den skisserte prøveperioden. Dette er ikke helt i tråd med pkt 4 i reglene for Bidragsbudsjettet som sier at det ikke skal gis støtte til typiske driftsutgifter. Selv om prosjektet er spennende og uten tvil vil gagne bygden om det igjen blir virksomhet på dette anlegget, har administrasjonen vanskelig for å se at tiltaket samsvarer med intensjonene for Bidragsbudsjettet. Administrasjonen kan derfor ikke annet enn å råde fjellstyret å avslå søknaden. Fjellstyret står imidlertid fritt til å vurdere søknaden ut fra særlige grunner, jfr pkt 17 i reglene for Bidragsbudsjettet. 18

19 Det dras parallell i søknaden til tilskudd gjort i sak der det ble gitt et tilskudd til Risbakken Sag AS. Uten å kjenne diskusjonene kring den saken i detalj, er det relevant å forstå det slik at den gang var det snakk om konkrete investeringer mens det i søknaden fra Femund Tre er lagt driftskostnadene i testperioden som grunn for søknaden om tilskudd. De to søknadene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Administrasjonens forslag til vedtak: I henhold til vedtatte retningslinjer for fjellstyrets bidragsbudsjett i 2014, ser ikke fjellstyret mulighet til å prioritere tilskudd til etablering av nye Femund Tre AS, og søknaden avslås. 19

20 Sak Ark 137 Saksbeh.: OOps Søknad om tilskudd: prosjekt «Saga» - Sømåen Tradisjonshandverk AS Saksdokumenter vedlagt: 1 - Søknad datert med prosjektbeskrivelse og opplysninger om firmaet. 2 - Bidragsbudsjett 2014 inkl regler Bakgrunn: Sømåen Tradisjonshandverk As søker om tilskudd på kr ,- for å utvikle bedriften. Målet er å skape flere arbeidsplasser. Ifølge prosjektbeskrivelsen skal det skje gjennom kjøp av sagbruk som de i dag leier, utbygging av eksisterende laftehall og å knytte til seg flere handverkere, se sak Bedriften sysselsetter i dag 2,7 årsverk, noe som er en gradvis økning fra i overkant av 2 årsverk for noen år siden. Planen for utvidelsen medfører at bedriften kan knytte til seg 1-2 snekkere til. Det er konkret gjennom et samarbeid med nye båtbyggere. Dette vil i tillegg til å skape et arbeidsmiljø også bidra til å bredde virksomheten og skape mer aktivitet. Prosjektet har et investeringsbehov på kr ,-. Administrasjonens vurdering: I henhold til vedtatte retningslinjer for Bidragsbudsjettet 2014 vil denne søknaden komme in under allmennyttige formål. Det er et enkelttiltak som omhandler utvikling av eksisterende virksomhet. Det kan anses som en langsiktig investering i fast eiendom, utvidelse av produksjonslokaler og oppbygging av ett bredere kompetansemiljø/kompetanseutvikling samt produktutvikling. Bedriften vil også gjennom kjøp av saga kunne tilby leieskjæring til de som måtte ønske det. I vedtatte retningslinjer for enkelttiltak kan det gis inntil 10 % av kostnadsoverslaget fratrukket bunnfradraget. Det er i denne saken ikke gjort noen administrativ vurdering i forhold til om visse poster i investeringsbudsjettet ikke kvalifiserer for bidrag, jfr pkt 4 i bidragsbudsjettets regler. Den administrative vurderingen er at dette tiltaket kvalifiserer for tilskudd. I forhold til regler burde prosjektet fått ett tilskudd på kr ,-. Så mye midler har ikke fjellstyret til rådighet under allmennyttige formål. Derfor foreslås det at tilskuddet dekkes fra andre poster på bidragsbudsjettet. 20

21 Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Sømåen Tradisjonshandverk AS gis et tilskudd på ,- til prosjekt saga. Beløpet anføres bidragsbudsjettet 2014, næring Storfe ,- (60 %), næring reindrift ,- (17 %) og næringsfiske ,- (23 %). 2. Tilskuddet fra Fjellstyret forutsetter at tiltaket gjennomføres i henhold til skisserte planer. 3. Frist for gjennomføring og utbetaling av tilskudd skjer etter retningslinjer i «Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler» 21

22 Sak Ark 137 Saksbeh.: OOps Søknad om tilskudd: opplæring Trond Håvard Joten og Svein Joten Saksdokumenter vedlagt 1 - Søknad fra Trond Håvar Joten og Svein Joten datert Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler. Bakgrunn: Trond Håvard Joten og Svein Joten søker om kr ,- i støtte til opplæring i båtbyggerfaget med sikte på å ta opp produksjonen av Femundbåten. Prosjektet går ut på att søkerne skal gå kurs hos Egil Røsten i Elgå. Kurset vil vare ca 1 måned. Fordelen med å ha opplæringen hos Røsten er tilgang til verksted, materialer, utstyr og tilgang til oppfølging etterpå. De to søkerne har en allsidig bakgrunn innen landbruk og byggebransjen. Den ene bor i området og den andre skal flytte tilbake om dette prosjektet lar seg gjøre. De har allerede bestilling inne på båter noe som etter søknaden å dømme tilsvarer en halv til en kvart årsproduskjon. Dette er utvilsomt en styrke ved prosjektet. Interessant også å se denne søknaden i sammenheng med sak Ved realisering av disse to prosjektene vil en etter lokale forhold målt, skape ett bredt kompetansemiljø innen bygg og håndverk på ett sted. Administrasjonens vurdering. Båtbyggerfaget har en spesiell status. Det blir ofte sett på som noe av det ypperste en kan mestre innen snekkerfaget. Røstens Femundbåter har ett godt renommé i området. Femundbåtene som de framstår i dag er ett produkt av erfaring fra praktisk bruk og kunnskapshøsting gjennom lang tid. De er spesielt tilpasset bruk på Femunden og lignende sjøer i området. Det er en typisk bruksbåt og har treets fordeler i så måte. At det tas initiativ til å videreføre tradisjonen med bygging av disse båtene er positivt. Jfr sak så er intensjonen en samlokalisering med Sømåen Tradisjonshandverk. Samlet vil disse virksomhetene utgjøre et interessant og kompetent miljø, og etter lokale forhold målt en betydningsfull virksomhet om prosjektene går etter planen. I henhold til vedtatte retningslinjer for Bidragsbudsjettet 2014 vil denne søknaden komme in under allmennyttige formål. Det er et enkelttiltak som omhandler kompetanseutvikling og produktutvikling innen et håndverksfag. Det å investere i kunnskap må anses være langsiktig. Virksomheten vil ha statsallmenningen som grunnlag og det vil sannsynlig være bruk av materialer produsert lokalt som i hovedsak kommer til å bli brukt. I henhold til vedtektene kan fjellstyret gjøre en skjønnsmessig vurdering hva gjelder bidragsbeløp. Søknadsbeløpet er 22

23 100% av det totale kostnadsoverslaget (netto). Administrasjonen mener at det er mer relevant å støtte prosjektet med en lavere prosentsats, i og med det allerede ligger bestillinger på båter inne. Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Trond Håvar Joten og Svein Joten gis et tilskudd på ,- til opplæring i båtbyggerfaget i forhold til produksjon av Femundbåten. Beløpet anføres bidragsbudsjettet 2014, næring Storfe ,- (60%), næring reindrift 4 000,- (17 %) og næringsfiske 5 500,- (23 %). 2. Tilskuddet fra Fjellstyret forutsetter at tiltaket gjennomføres i henhold til skisserte planer. 3. Frist for gjennomføring og utbetaling av tilskudd skjer etter retningslinjer i «Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler» 23

24 Sak Ark 137 Saksbeh.: OOps Søknad om tilskudd: gårdssag og viltgjerde Hauglund Agri SAKSFRAMLEGG FJELLSTYREMØTE Saksdokumenter vedlagt: 1 - Søknad fra Hauglund Agri v/ Rune Hauglund datert Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler. Bakgrunn: Hauglund Agri søker om midler til innkjøp av gårdssag og viltgjerde. Bak Hauglund Agri står Rune Hauglund som driver gård i Søre Elvdal. Han ønsker å investere i en gårdssag for å sage virke til eget bruk men også for andre om det er ønskelig. Han skisserer også mulighet for bortleie av saga evt at Fjellstyret er involvert i en form av eierskap til den og stiller den til disposisjon for andre. Søker har gjort en vurdering på hvilken type utstyr som det er behov for og søknaden beskriver dette i detalj, bl.a. kan han med innkjøp av planlagt utstyr også sage grovt tømmer. Kostnaden på investeringen er kr ,- eks mva. Videre søker Hauglund om støtte til gjerde rundt innmark for å holde hjortevilt borte fra grasavling. Søker peker på at Fjellstyret tross alt har inntekter fra jakt på elg og rådyr og burde derfor bidra for å hindre skade fra disse. Han ønsker midler til innkjøp av gjerdematerial til en kostnad på kr ,-. Administrasjonens vurdering: Når det gjelder innkjøp av sag, vurderer administrasjonen søknaden som et tiltak som ikke helt kan plasseres innenfor de skisserte bidragene knyttet til næring, og at det dermed sorterer under bidrag for allmennyttige formål. Videre bedømmes tiltaket som et enkelttiltak jfr pkt 5 i Bidragsbudsjettet for Det er snakk om en investering i det som kan defineres som løst utstyr/maskiner. Ut fra dette kan ikke administrasjonen se at det finns rom på årets bidragsbudsjett for å imøtekomme søknaden. Den delen av søknaden som omhandler støtte til gjerding for å unngå skade på og tap av avling, vurderes denne som mer relevant i forhold til næringene Storfehold og småfehold. Det fremgår ikke av søknaden om søker driver husdyrproduksjon selv eller om han produserer fôr for salg. Søknaden bedømmes som ett enkelttiltak. I henhold til de regler som er satt opp for bidragsbudsjettet 2014 skal det for enkelttiltak dras fra et bunnfradrag på kr ,- samt at det kan gis tilskudd på 10-20% av kostnadsoverslaget. Søknaden for gjerdet er på ett mye mindre beløp enn bunnfradraget, slik at tiltaket faller ikke helt inn etter de regler som er satt opp. Det har etter nyttår vært et par henvendelser til fjellstyret om muligheter for å søke støtte til nettopp det å kunne sikre spesielt rundballer mot skader fra elg og rådyr. Noe av 24

25 argumentasjonen for at fjellstyret burde ta ansvar er nettopp det faktum at fjellstyret har inntekter fra jakt og på sett og vis profiterer på å ha f.eks en høy elgbestand. Det kommunale viltfondet kan gi støtte til forebyggende tiltak i forbindelse med skader fra hjortevilt. I og med at dette fondet består av kapital fra kommunal fellingsavgift er det relevant at disse midlene brukes til formålet. Men det er også et poeng som det framholdes at jaktrettshaver har et ansvar her. Og opplegget i Elgå med støttefôring for å holde elgen unna bebyggelsen er et eksempel på at fjellstyret påtar seg et visst ansvar i slike saker. Administrasjonens forslag til vedtak: I henhold til vedtatte retningslinjer for fjellstyrets bidragsbudsjett i 2014, ser ikke fjellstyret mulighet til å prioritere tilskudd til viltstengsel og sag fra Hauglund Agri, og søknaden avslås. 25

26 Sak Ark 137 Saksbeh.: MTra / OOps Søknad om tilskudd: jegerprøven Engerdal Jakt- og Fiskeadministrasjon Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad fra EJFA, datert Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler Bakgrunn: EJFA er avhengig av støtte fra Fjellstyre for å kunne arrangere denne typen kurs i Engerdal og for å holde kontingenten på det nivået det refereres til i søknaden. Uten støtte til kurset må ungdommen reise ut av kommunen for å ta kurset. Administrasjonen vurdering: Jegerprøvekurs er uten tvil et viktig tilbud for alle jaktinteresserte i kommunen og helt nødvendig for å sikre rekruttering av nye jegere, noe fjellstyret også har en egeninteresse av. Norge sliter med rekruttering av både jegere og fiskere, så det er viktig å opprettholde de tilbudene som finnes. I forhold til at Engerdal har en så høy andel jegere i befolkningen og at jakt er en viktig del av områdets identitet, kan fjellstyre bevilge tilskudd og betrakte formålet som allmennyttig. Engerdal fjellstyre har tidligere støttet dette formålet en rekke ganger. Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Engerdal jakt og fiskeadministrasjon v/tor Åsheim gis et tilskudd på kr 5000,- til gjennomføringen av jegerprøvekurs Beløpet anføres bidragsbudsjettet 2014, konto storfehold. 3. Frist for gjennomføring og utbetaling av tilskudd skjer etter retningslinjer i «Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler» 26

27 Sak Ark 137 Saksbeh.: MTra / OOps Søknad om tilskudd: skiløyper Femund Engerdal Løypeservice SAKSFRAMLEGG FJELLSTYREMØTE Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad fra Femund Engerdal Løypeservice, datert Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler Bakgrunn: Femund Engerdal Løypeservice preparerer skiløypenett på Drevsjø, Engerdal Østfjell, Sølen, Sømådalen og Elgå. Støtten fra Engerdal Fjellstyre er viktig for arbeidet med å preparere skiløyper for både turister og fastboende i Femund Engerdal. Administrasjonens vurdering: Dette er helt klart et allmennyttig formål som kommer mange til gode, både fastboende, hyttefolk og tilreisende i hele kommunen. Skiløyper er det viktigste vinterproduktet i kommunen og det viktigste trekkplasteret både for hyttefolk og turister i vintersesongen. Det er også en godt brukt aktivitet blant lokalbefolkningen som veldig mange setter stor pris på. I retningslinjene for bidragsbudsjett står det likevel at støtte til næringsutvikling skal etter fjelloven ha fortrinn fremfor allmennyttige formål. Administrasjonens forslag til vedtak: I henhold til vedtatte retningslinjer for fjellstyrets bidragsbudsjett i 2014, ser ikke fjellstyret mulighet til å prioritere tilskudd til Femund Engerdal Løypeservice, og søknaden avslås. 27

28 Sak Ark 137 Saksbeh.: OOps Søknad om tilskudd: idretsarrangement 2014 Engerdal Sykkelklubb m.fl Saksdokumenter vedlagt: 1 - Fellessøknad fra FIK Ren-Eng, Engerdal Sportsklubb og Engerdal Sykkelklubb datert Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler. Bakgrunn. Engerdal Sykkelklubb, Engerdal Sportsklubb og FIK Ren-Eng søker om støtte til å markedsføre og videreutvikle arrangementene Vardfjell-løpet (ski), Femundløpet (løping) og Femundrittet (sykling). Det søkes om et tilskudd på kr ,-. De tre klubbene har de senere år utviklet sitt samarbeid og har en felles målsetting om å bli enda bedre. Gjennom å gjøre ting enda bedre strekker de tre klubbene seg for å få enda flere deltagere. Det er selvfølgelig mange gode og etablerte arrangement av denne typen rundt omkring så det gjelder å henge med i utviklingen for å fortsatt være attraktive. De tre klubbene mener at det har potensial for å utvikle disse arrangementene ytterligere. Det pekes i søknaden på de ringvirkninger disse arrangementene gir i lokalmiljøet. Mesteparten av deltakerne er tilreisende og de har ofte med venner og familie til disse arrangementene så antallet besøkere under arrangementene er mye større enn antallet deltagere. Disse arrangementene er derfor av økonomisk betydning for flere enn selve arrangørklubbene. Dessuten bidrar de til aktivitetstilbudet og er god reklame for området i seg selv gjennom omtale i media o.l. For mange er det et positivt første møte med Engerdal gjennom deltagelse i et av disse arrangementene. Om man deltar i alle tre arrangementene samme kalenderår mottar man Eggen-medaljen. Gjennom felles satsing vil klubbene kunne nytte felles utstyr og kompetanse. Som søkerne skriver i søknaden: «Vi mener dette tiltaket oppfyller Engerdal Fjellstyre sitt reglement (hjemmel) i bidragsbudsjettet ettersom det er et nyskapende samarbeidstiltak med et helt nytt fellesprodukt og marked» Administrasjonens vurdering: Det er allerede i dag et omfattende arbeid med å arrangere de tre nevnte konkurransene og de tre klubbene gjør en formidabel innsats. Arrangementene oppfattes i dag som at de har en høy kvalitet og det er mange deltagere. De tre klubbene er seriøse og profesjonelle i sine arrangement og det er høy kompetanse i klubbene og samarbeidsparter på å arrangere denne type arrangement. 28

29 Mange deltagere kommer ofte igjen år etter år. Og som det påpekes i søknaden er de ofte ett positivt førstemøte med kommunen og vårt område. Arrangementene har derfor en betydning som markedsføringskanal for turistnæringen i området. Det legges igjen en del penger i lokalmiljøet når disse arrangementene går av stapelen. Det skapes aktivitet i et ganske bredt lag av lokalbefolkningen og lag og foreninger stiller villig opp for å gjøre dette til bra arrangement. Gjennom å engasjere også flere enn bare arrangørklubben skapes det også grunnlag for kjærkomne inntekter også til andre lag og foreninger. De seinere åra har også denne type arrangement mange steder fått en tilstrømning av flere deltagere. Dette henger sammen med at det er blitt mer populært å holde seg i form. Målet for manges trening er derfor å delta i ett eller flere arrangement av denne typen i løpet av året. Da har man noe å strekke seg etter og det øker motivasjonen. Det er også et satsningsområde hos sentrale myndigheter å bedre den fysiske helsen i befolkningen og da gjelder å få flere til å mosjonere. Arrangementene favner ikke bare «proffer», men er helt klart et breddetilbud da det appellerer til både ung og gammel uansett kapasitet. Det har etter hvert også blitt ett høyere krav til arrangørene når det gjelder den tekniske gjennomføringen av denne type arrangement. Som eksempel kan nevnes at det i dag er vanlig med elektronisk tidtaking også i mosjonsløp. Man kan velge å leie denne type utstyr men det koster en bra slant. Det er derfor fornuftig å samarbeide om innkjøp av denne type utstyr. Om de tre klubbene kan samarbeide om denne type ting er det positivt for hver enkelt klubbs økonomi. I forhold til bidragsbudsjettet er dette ett fellestiltak som gir ringvirkninger i lokalmiljøene og som bidrar til en positiv markedsføring av området. Det er ikke direkte et næringstiltak, sjøl om besøksnæringen antakelig har økt omsetning i tilknytning til arrangementene. Pga at det i år er mange søknader om midler til konkrete næringstiltak som faller in under allmennyttige formål så har administrasjonen vanskelig for å se at denne søknaden kan imøtekommes. Administrasjonens forslag til vedtak: I valget mellom mange gode søknader om bidrag, ser ikke fjellstyret mulighet til å prioritere tilskudd til fellessøknaden fra FIK Ren-Eng, Engerdal Sportsklubb og Engerdal Sykkelklubb for 2014, og søknaden avslås. 29

30 Sak Ark 137 Saksbeh.: OOps Søknad om tilskudd: skøyteis Drevsjø Stedsgruppe SAKSFRAMLEGG FJELLSTYREMØTE Saksdokumenter vedlagt. 1 - Søknad fra Drevsjø Stedsgruppe, Skøytegruppa v/ Grete Lillebo datert Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler. Bakgrunn: Drevsjø Stedsgruppe v/skøytegruppa søker om støtte til ishockeybane på Drevsjø. Av søknaden går det fram at utgiftene til banen er kri ,- Det er budsjettert med kr 3 000,- i driftskostnader for en sesong. Det er foreldre som har tatt initiativ til å få til skøyteis på tennisbanen på Drevsjø. Ungene har en del vintre brukt Drevsjøen som skøytearena men der er det dårlig lys og det blir hyppig snømåking. Tennisbanen anses som bedre egnet da det ikke er så værhardt der, det er lettere å montere lys og det er lettere å bruke snøfreser der. Foreldreinitiativer er organisert gjennom Stedsgruppa med ei egen skøytegruppe. Videre skriver søkeren at skøyte- og ishockeyinteressen har gått i bølger, og om man får til den skisserte løsningen håper man at det blir lettere å holde liv i interessen over tid. Søkeren har sondert i forhold til strøm og materiell, og selve gjennomføringen skal gjøres på dugnad. Administrativ vurdering: Dette er et tilbud kanskje fremst til barn og unge i nærområdet men det er også en mulighet for skøyte interesserte i hele kommune å nytte anlegget. I så måte kommer det mange til gode og kan helt klart betraktes som et fellestiltak i og med det er i regi av sportsklubben. Det er prisverdig av alle de som står på for å gi barn og unge tilbud av denne karakteren. Valg av plassen er sikkert velfundert uten at administrasjonen har utredet alternative løsninger og kan si noe om det. Det er heller ikke all verdens med kapital som skal til for å realisere det. Det er generelt i kommunen magre forhold for den som liker å gå på skøyter da de mulighetene som finnes ofte er naturis på høsten før det blir for mye snø. Og visse år blir det store snøfall relativt tidlig, så sesongen blir kort. Dette er derfor et godt og prisverdig initiativ. P.g.a. at det i år er mange søknader om midler til konkrete næringstiltak som faller in under allmennyttige formål så har administrasjonen vanskelig for å se at denne søknaden kan imøtekommes. 30