det nye rommet på brattøra

Transkript

1 det nye rommet på brattøra Hotellet mellom Pirbadet og Rockheim på Brattøra utfordrer en velkjent typologi. Space Group forfølger et annerledes Trondheim gjennom forholdet til bylandskapet og en ny ornamental materialbruk. Arkitektens beskrivelse clarion hotel & congress trondheim space group arkitekter as Hotellet på Brattøra er en nytolkning av en etablert hotelltypologi. I de amerikanske og asiatiske atriumhotellene formes sentralrommet ofte som en storslått, vertikal opplevelse under ett glasstak. I Clarion Hotel & Congress Trondheim blir atriet en dynamisk romopplevelse, en sekvens av skift mellom glimt og panorama, intimitet og spektakulær eksponering. Hotellets struktur formes av to krefter: optimal orientering av hotellrommene i forhold til utsikt, og utformingen av det mellomliggende fellesrommet med gløtt og passasjer mot havnebasseng, fjord og park. Nytt byrom på Brattøra Hotellrommene er delt i fire lameller, som åpnes opp eller oppløses på bakkeplan, der funksjoner som restaurant, lounge, bar, møterom programmer som kan forskyves ut i uterom eller til lobbyen gir porøsitet til omgivelsene og inviterer til tverrforbindelser, snarveier og flyt av publikumsfunksjoner ut i de omkringliggende byrom. Den oppbrutte formen krymper hotellet visuelt og gir gode adkomstforhold på bakkeplan. Landskapsdimensjonen, fra det nære til det åpne, har preget hele konseptet. Hotellet har ingen forside eller bakside, det er henvendt mot byen og fjorden i alle retninger. Organiseringen av bygningene i forhold til hverandre gjenspeiler bystrukturen i Trondheim, hvor store strukturelle linjer kombineres med små intime veiter. Det store atriet skal fungere som et nytt byrom, og knytter sammen alle publikumsfunksjoner fra bakkeplan til toppetasjene. Over: Prefabrikkerte betongbroer spenner mellom hotellromsblokkene. T.h.: Under gulltaket. Overlys i lobbyen. Above: Prefabricated concrete bridges span between the hotel room blocks. Right: Under the golden roof. Skylight in the lobby. Betongbroer spenner fritt mellom de fire lamellene. De store møtesalene kan også fungere som en ytterligere utvidelse av det store lobbyrommet, for større utstillinger eller servering. Hovedadkomst og lobby er todelt, men likevel sammenkoblet og gir både hotellet og konferansesenteret sin klare identitet. Den store kulturscenen, uteserveringen på bryggekanten, restauranten og skybaren skal gi liv til Brattøra både på dag- og kveldstid. Fra skybaren har man 30 graders 2 3

2 pølna tåbesiurc ressub gnillitsppo gnillitsppo ressub muiravka ppotssub ppotssub tedabrip ffo-pord gnirekrap lekkys GNAGTU /NI gnirekrap negninnemlladrojf atagenvah aturgitruh lit ievgnag GNAGTU/NI gnirekrap srødnetu ifma negahesnarefnok egahnekkøjk gnirøjknni & gnirekrap gnirevelerav tåbgitruh lanimret eneppartnnav essarret ffo-pord lletoh ffo-pord esnarefnok gnagni ettasna aiakrøttarb ppotssub egahsnetsellur ppotssub ievgnintsalva erdron 0002:1 NALPSNOJSAUTIS Øverst: Taklandskapet med den triangulerte konstruksjonen. T.v.: Hotellet ved Brattøra-bassenget. Pirbadet til høyre. Over: Mot byen og Nidarosdomen. Top: The triangulated structure of the roofscape. Left: The Brattøra harbour basin. Pirbadet public swimming pool to the right. Above: View of the city with the medieval Nidaros cathedral. Situasjonsplan fra konkurransebidraget. Location plan from the competition. koob noititepmoc 1

3 Over: Hotell og kongress har hver sin inngang. T.h. øverst: Gullstjernen er både tak, yttervegg og overdekning. Fra hotellinngangen T.h. nederst: Glassfasaden er en luftet konstruksjon. Above: Hotel and congress have separate entrances. Right, top: The star is both roof, wall and entrance canopy. Right, bottom: The ventilated glass facade. utsikt over landskapsrommet og man kan se over Trondheimsfjorden til Munkholmen, og rundt til fjellene og Nidarosdomen. Stjerneformet gulltak Det stjerneformede gulltaket spenner mellom de fire bygningene. Den krystalliske formen innvendig skal gi assosiasjoner til dramatiske isformasjoner med klipper, revner og isflak. Platene til gulltaket består av 0 % aluminium og 0 % kobber. Metallruller på kilo ble heist opp på taket, der blikkenslagere fra Trondheim la det på plass. Gullet fanger lyset fra himmelen og gir taket en varm glød. Skyer rammer inn utsikten Vinduene på hotellet er rammet inn av millioner av små prikker, alle ulike. Tanken er at de skal oppleves som hull i skydekket og ramme inn utsikten. De skal skape en relasjon mellom gjestene på hotellrommet og det man ser utenfor. Det ligger mye forskning bak utviklingen av det helt nye fasadesystemet. Det er brukt trelags glass, som sammen med de silketrykkede prikkene gjør at bygget er godt isolert. Trykket er en del av byggets miljøløsning (bygget er et klasse A miljøbygg) og fungerer også som solskjerming. Glasset speiler himmelen og endrer karakter i takt med været og det skiftende lyset på Brattøra. Kongressen Fasaden på kongressbygningen består av 10 ulike laserkuttede aluminiumsplater som er fraktet flatt og bøyd til for hånd på byggeplassen. I salen har Space Group designet teppemønster og akustisk vegg, samt tolv unike lysekroner, produsert i samarbeid med CST. Hver av dem er over tre meter i diameter, består av ulike biter, og kan heves og senkes. Interiør og landskap Interiørarkitekt Anders Bjørkén står for innredningen i hotellrom, skybar, lobbybar, resepsjon og restaurant. Space Group har designet tepper, akustiske vegger og lysekroner i kongressen, samt stjerneveggene i atriet og publikumstoaletter i lobby og skybar. Alle utendørsarealer er prosjektert av Plan Arkitekter AS. Det er etablert en ny plass på fem dekar mellom hotellet og Pirbadet, som kan bli en ny utendørs arena for Trondheim. Alle arealer som ikke har hotellfunksjoner er overdratt til kommunen som offentlige arealer. Universell utforming Bygget er utført i forhold til Tek 97, men med betydelig oppgradering i forhold til miljø- og energikrav. Uavhengig kontroll for universell utforming og prosjektering er gjennomført i tre runder. Det ble også gjennomført presentasjoner av prosjektet og befaringer på byggeplass med interesseorganisasjoner, samt presentasjon av konsept for UU og befaring for kommunens saksbehandlere. For ferdigattest ble det gjennomført et omfattende tilsyn med prosjektering, tilsvarende TEK/SAK. Space Group Arkitekter AS 7

4 K1 K1 K3.03 K2 K1.0 Ux K1.08 A1 Uz K2 A3.02 D3.72 A2 S1.01 A3.03 A3 D1.08 A 7 Dx A D1.0 Dy A1.01 Dz A7 D3 D2 D1 D D D D D9 D8 D7 D D1 D D12 D11 D D17 D A K3 A C1 C Bw Cx A9 Bx A Ay 8 9 C By C1.08 Bz C7 3 By Bz B3. B3.22 B3.2 B3.2 B3.27 B2 B3 B B3.2 B3.29 C1 B3.28 B3.31 B C1. B B7 B3.3 B3.39 Kw Kx Uy Ky Kz B3.38 B3.0 B12 B Plan 1. etasje. Målestokk 1:700. Ground floor plan. Scale 1:700. C3.01 K C C C7 C8 C3.1 C3.2 C9 C C3.08 C3. C11 K C12 C3. C C3.7 C1 C3.8 B C3.9 B7 B9 B B3.1 B11 B8 B3.3 B3.37 B9 B B1. B3.32 B3.3 B8 B1.0 B3.30 B3.33 B1.0 C1 C3. B B1.03 S8 C3.3 C C1. K3 K1.17 C3.0 K C12 D X3.03 X3.02 B3.01 Az 1 C11 D9 D1 D D12 D11 D D17 C K1.21 C D C3.0 B3.23 K1. 1 D C3 B1 C9 D3.8 C2 Cx Bx Ay D8 D7 Cz B3.21 C1. B D X3.01 A Ax D3.7 D3. D3.73 D3.71 C8 D Bw A9 K1. C1. A3.1 Aw D3. D3.70 D3.9 Cy B1 B2 D3 D2 D1 D A8 A3.17 C1.1 B3 A7 A3. C C1.11 Dz A3.12 K C1. Dy A3. C D3. D3.01 A 12 C3 C1.01 Az A3. A3.11 C2 D3.2 D3.1 D3.0 D3.3 A K1.11 Cz Dx D3.0 A3.08 A3.09 Cy A8 A3 A3. A3.0 A Ax 17 A1 A3.01 Aw K3.09 K3.0 K1.09 D1.11 A2 Kw Kx Uy Ky Kz B11 B12 B 1. Resepsjonslobby 2. Kongresslobby 3. Kongressresepsjon. Restaurant. Lobbybar. Terrasse 7. Kjøkken 8. Koffertrom 9. Kontor. Møterom 11. Adkomst (drop-off) 12. Kongressal. Lager 1. Teknisk rom. Atrium. Kantine for ansatte 17. Administrasjon. Hotellrom 1. Reception lobby 2. Congress lobby 3. Congress reception. Restaurant. Lobby bar. Terrace 7. Kitchen 8. Luggage room 9. Office. Meeting room 11. Entrance (drop-off) 12. Congress hall. Storage 1. Plant room. Atrium. Staff canteen 17. Administration. Hotel room Plan 3. etasje. Typisk hotelletasje. Målestokk 1:700. Second floor. Typical hotel level plan. Scale 1:700. Fakta om hotellet kvm (BTA) 00 rom og suiter Kongressenter på 3000 kvm 300 parkeringsplasser i kjeller Energiklasse A 1 ansatte hotellgjester/år konferansegjester og restaurantgjester/år 8 9

5 Over: Bro over hotellobby. T.v.: Papirmodell av stjerneveggen i tidlig fase. Above: Bridge over the hotel lobby. Left: Paper model of the star wall, early phase. Øverst: Overlys i hotellobbyen. Over: Overlyskonstruksjon med fire trekanter som henger ned i rommet. T.h.: Gullstjernen med overlys, sett fra byggekranen. Top: Skylight in the hotel lobby. Above: Skylight structure of inverted triangles. Right: The roof star with skylights, seen from the construction crane. 0 1

6 Over: Stjerneveggen monteres på bakenforliggende stålkonstruksjon. T.h. øverst: Mockup av stjernevegg med plater. T.h. nederst: Mockup av stjernevegg med duk. Top: Skylight in the hotel lobby. Above: Skylight structure of inverted triangles. Right: The roof star with skylights, seen from the construction crane. Stjerneveggens elementer og modulære oppbygging. The constellation of elements in the modular star wall. Stjerneveggen folder seg ut over resepsjonen som et tak. The star wall unfolds as a canopy above the reception. 2 3

7 Kongressbygningens fasade er dekket med lakkerte aluminiumsplater og endrer seg med lyset. The facade of the congress building is covered with coated aluminium sheets and changes with the light. Inspirasjon. Inspiration. Utvikling av et uttrykk. Enkle materialer kuttes og formes. Developing an expression. Simple materials are cut and bent. Design klart for produksjon. Platene er laserskåret og bøyd til for hånd på byggeplassen. Design ready for production. The sheets are laser cut and bent by hand on site.

8 Systemdiagram for lysfinner av polykarbonat med programmerbart RGB LED-lys. Hvert element har en polert kant for optimalt lysgjennomslipp. System diagram for the polycarbonate fins of the programmable RGB LEDchandelier. Each element has a polished edge for optimum light conduction. Fullskalatest av lysgjennomgang. Full-scale test of light conduction. Lysekronene og den akustiske veggen i kongressalen er tegnet av Space Group. Chandelier design and acoustic wall in the congress hall by Space Group. 7

9 93 Utvikling av gradert mønster for silketrykk på fasadeglasset, gjennomgang av de fysiske begrensninger for trykk på glass. Developing the graded pattern for the silk screen printed glass facades Y Én modul av glassfasaden på hotellrommene. Målestokk 1:3. One of the hotel room glass facade modules. Scale 1: Z X N Monteringsskjema for tak over resepsjon. Alle platene er ulike. Målestokk 1:0. Installation schedule for the reception canopy. All the elements are different. Scale 1:0. Hele Plater Oversikt plateplassering SCALE 1: rombredde vinduåpning ferdig tett felt (silketrykk ~9%) fast vindu (silketrykk >30%) tett felt (silketrykk ~9%) 2 etasjehøyde vinduåpning ferdig Plan 0 romhøyde 801 tett felt (silketrykk ~9%) fasadeoppdeling tett felt (silketrykk ~9%) vinduåpning rå 78 paf vindu (silketrykk ~9%) mønster ihht. seperat tegning tett felt (silketrykk ~9%) further extended by the suites of meeting rooms and the congress centre, café- and restaurant spaces and the sky bar at the top. The windows of the hotel rooms are framed by a pattern of dots printed on the glazed facade. The patterns add insulation (the building has achieved energy grade A) as well as sun screening. The facade of the congress building consists of laser-cut patterned aluminium sheets, and the architects have designed the carpet pattern, the acoustic wall in the conference room, and twelve unique chandeliers. The hotel rooms and restaurants have been fitted out by interior architect Anders Bjørkén. Outdoor areas are designed by Plan Arkitekter AS. SPACE GROUP ARKITEKTER fasadeoppdeling vinduåpning rå +.0 Plan 0 tett felt (silketrykk ~9%) Clarion Hotel & Congress Trondheim Architects: Space Group Arkitekter AS Clarion Hotel offers a new interpretation of an established hotel typology, where the central glazed atrium is transformed into a dynamic experience by dissolving the hotel room wings into four separate volumes, optimising the view from the rooms and opening the central space to the fjord and the dockside as well as to the surrounding city on all sides. The organisation of the discreet volumes reflects the urban structure of Trondheim, which combines larger structural lines with smaller, intimate alleys. The large central space, topped with a golden star structure, is offered to the city as a new urban space, CLARION HOTELL TRONDHEIM Miljøopplysninger CANOPY Atriumsvegg underside og bakvegg Byggets navn: Clarion Hotel & Beregnet energiforbruk: 8 kwh/ Prosjektopplysninger Congress Trondheim Adresse: Brattøra, Trondheim Ferdigstilt: 12 Oppdragsgiver: Star Invest As Leietaker: Nordic Choice Hotels Arkitekt: Space Group Arkitekter AS Medarbeidere: Team for konkurransen: Gary Bates og Adam Kurdahl, begge partner/arkitekt; Gro Bonesmo, partner/prof. sivilark. MNAL; Wenche Andreassen og Fredrik Krogeide, begge Associate/sivilark. MNAL; Naofumi Namba, Tim Prins, Minna Riska, Lotte Sponberg, Gerald Bliem, Grant Cooper og Nathan Smith, alle sivilark; Karolina Hartiala, Kaisa Heijerman og Karsten Huitfeldt. Team under prosjektering/bygging: Gary Bates, Adam Kurdahl, Gro Bonesmo, Wenche Andreassen, Anne Wodstrup, prosjektleder/ sivilark.; Fredrik Krogeide, Associate/ sivilark. MNAL; Gesine Gummi, ark. DI ARCH; Claudia Laarman, ark. tekniker; Thomas Bang Jespersen, ark. MAA; Jens Niehues, ark. DI ARCH; Erich Gerlach, ark. Interiør: Anders Bjørkén, Luleå, Sverige og Space Group Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Plan Arkitekter AS Brutto areal: kvm Byggekostnad: 00 mill. NOK eks. MVA Foto: Peter Hebeisen, Ivan Brodey, Space Group, Skanska kvm oppv. BRA/år, tilsv kwh/år (oppv BRA i modellen: kvm) Beregnet behov for levert energi skal være lavere enn kwh/kvm/år NB: Her er det strømforbruket til varmepumpen som beregnes, mens kjøpt energi er den termiske energien som varmepumpen leverer. Energimerke A ihht. forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg. Gjennomsnittlig U-verdi: vegg: 0,17 W/kvmK; tak: 0, W/kvmK; gulv: 0,17 W/kvmK; vindu: 1, W/kvmK Energikilder: Varmepumpe eid av Statkraft Varme installert i teknisk rom i hotellet. Choice betaler for levert varme fra denne. Spisslast dekkes med (ordinær) fjernvarme Ventilasjon: mekanisk Andre tiltak: Strekkhimling med kjøling i lobby bar og restaurant bidrar til lavt energiforbruk. Eksponert betong i hotellrommene. Himlingen i hotellrom er eksponert for å dra full nytte av høyde. Dette gir større romslighet og bedre utnyttelse av dagslys. Den eksponerte termiske massen i himlingen stabiliserer romtemperatur. Vinduene i hotellfasadene er svært godt isolert. Piksellering med silketrykk på glasset gir blendingskontroll uten å forringe utsyn samtidig som G-verdien i glasset økes betydelig. 9

10 Fusion i fjæra Clarion Hotel er et ambisiøst prosjekt. Byggherrene har en drøm om et kosmopolitisk Trondheim, og arkitektene tar fatt med uvante virkemidler: Sterke grep, ornamentikk og en suveren fremmedhet i forhold til det vante. Et forfriskende korreks til norsk arkitektur, sier Martin Braathen. omtale / Clarion Hotel & Congress Trondheim / Martin Braathen er stipendiat i arkitekturhistorie ved Fakultet for Arkitektur og Billedkunst, NTNU. En kosmopolitisk stjerne med 00-årig trøndersk DNA! heter det på hotellets hjemmeside. A cosmopolitan star with a thousand years of Trondheim DNA! claims the hotel web site. Foto: Peter Hebeisen Skulle det være noen tvil: Ambisjonene bak Clarion Hotel & Congress Trondheim (CHCT) er skyhøye. Til åpningen ble det sluppet en pressemelding der hotellkjedens ledelse punkt for punkt definerer ikke bare hva et samtidsrelevant hotell skal være, men også hvordan CHCT bokstavelig talt skal forandre Trondheim. Hotellet skal gi bydelen Brattøra nytt liv, skape vekst i næringslivet, og gi borgerne en ny storstue. Men først og fremst skal prosjektet bringe en internasjonal livsstil til Trondheim og løfte byen til en kongressby i internasjonal klasse, i konkurranse med de hvasseste storbyene i Europa. Nettopp møtet mellom det internasjonale og det lokale er kjernen i pressemeldingens budskap best oppsummert i omtalen av den nye restauranten i toppetasjen: Internasjonal meny, med en touch av trøndersk DNA. Ambisiøs og internasjonal er også stikkord for hotellets arkitekter, Space Group. Basert i Oslo, med engelsk navn og henholdsvis amerikansk, norsk og dansk partner alle med bakgrunn hos OMA. Som et høyprofilert kontor gjennom mange år, med flere større prestisjeoppdrag sirkulerende i mediene, har de hittil fått bygget bemerkelsesverdig lite. Det lovende Deichmann-prosjektet på Vestbanen, tegnet i samarbeid med OMA og senere Rex, ble skrotet. Prostneset hurtigbåtterminal i Tromsø skulle vært ferdig i, men står fortsatt på vent. Nye Oslo S står tidligst ferdig om fem år. Likevel har de tydelig markert seg som et kontor med en ambisiøs agenda, et bredt internasjonalt kontaktnett og en polemisk innstilling til de norske debattene om arkitektur og byutvikling. Et av kontorets klareste provokasjoner kom i forbindelse med Oslo Triennale 07, der kurator og Space Group-partner Gary Bates anklaget norske arkitekter for nasjonal sentimentalitet, og utfordret dem til å dyrke innovasjon fremfor natur. Forventningene til hvordan Space Group bygger i større skala har vokst, sammen med nysgjerrigheten på hvordan deres kosmopolittiske attitude vil manifestere seg i både gjennomføring og detaljering. Kontekst Det er ingen tvil om at CHCT er et viljesterkt bygg. Det er nærmest umulig å forholde seg likegyldig til hotellet noe som vises i det store engasjementet i de trønderske lokalavisene. Uten å gå i detalj har diskusjonene vært både aggressive, alvorstyngede og følelsesladede, og har blant annet berørt det folk mener er sviktende planstyring fra kommunen, feilslåtte bebyggelsesmodeller for vannkanten og kompliserte maktrelasjoner mellom private og politikere. Først og fremst har bygget provo- 0 1

11 Tegning av det hvite silketrykket på den piksellerte fasaden. Pattern for the white screen printed pattern on the pixelated facade. Ill.: Space Group sert med sin lite unnskyldende formgiving. Det er forståelig at bygget har fremprovosert debatter i en by som systematisk ser ut til å dyrke nøkternhet og kompromisser som arkitektoniske kvaliteter. CHCT breier seg nemlig godt ut i vannkanten på Brattøra og er synlig fra mange deler av byens skrånende sider. Fire syvetasjers lameller er lagt ut i en oppløst fingerformasjon som til sammen, i fjernvirkning fra nordøstsiden av byen, skaper en vegg som legger seg foran både deler av Fosen, landemerket Munkholmen og Pirbadet. Lamellene er bundet sammen av et ekspressivt, stjerneformet takelement kledd i gylne metallplater, som skinner i solskinnet og ifølge noen minner om et kirkespir. Hotellstjernen er flankert av en stor, kullsort, rektangulær messehall. Bygget har altså en relativt offensiv tilnærming til sin kontekst i større skala det skaffer seg en ideell utsikt mot Munkholmen fra så mange av felles- og hotellrommene som mulig på en viss bekostning av utsikten bak. I den lokale konteksten, derimot, er det allerede en fargerik miks av bygninger der vi finner blant annet steinjugend, pastellfarget postmodernisme, generiske kontorbygg og Rockheims ivrige transformasjonsarkitektur. I dette selskapet er det vanskelig å oppfatte hotellet som avvikende, til tross for sin store skala det fremstår heller som nok en kuriositet i nærmiljøet. Ser man bort fra det rent bygningsmessige, forsøker hotellet med flere både små og store grep å flette seg inn i bysituasjonen Hotellets utrakte bruk av flateornamenter er et eksotisk innslag i den norske arkitekturfloraen men det er også noe mer. som tidligere nevnt ønsker hotellet å være en storstue for byen. Blant de små grepene er hotellets utsmykkingsprofil, som dyrker nærheten til Rockheim gjennom kurator Sune Nordgrens rockebaserte kunst. I en rent retorisk manøver som enten er et utslag av naiv og uhistorisk stormannsgalskap eller en rent polemisk provokasjon rettet mot prosjektets smålige kritikere er det laget en reklamefilm for hotellet som fremsetter påstanden Based on heritage comes the new Trondheim mens kamera sveiper over Nidarosdomens vestfront. En annen, beslektet påstand om at hotellet innarbeider 00 år med trøndersk DNA refererer til domens unnfangelse og underbygger retorikken om direkte slektskap med byens viktigste kulturhistoriske monument. Referansen til DNA og arv fra fordums storhet må vel tolkes som at hotellet ønsker å dele opphav med en slags urtrøndersk skapelses- eller entreprenørånd, heller enn å dele samtidens nevnte, nøkterne, arkitektoniske trønderdialekt. Men nøyaktig hvordan DNAet viser seg, bortsett fra at hotellet er realisert gjennom umiskjennelig trøndersk kremmerånd av to av byens store forretningsmenn (Reitan og Foss), blir stående ufortalt. Gehrys frakk og andre ornamenter. En annen form for konteksttilnærming skjer ved å peke ut over det lokale bygningen forholder seg ikke bare til Trondheim, til tomten, gjennom den påståtte DNAforplantningen den er også en del av en større og internasjonal arkitekturdiskurs. Dette gjøres blant annet gjennom helt eksplisitte referanser, som hotellamellenes duse fasadekledning, som siterer Frank Gehrys IAC-bygning i New York. Fasaden, som består av trelags glassplater med et Hotellets tåkete vinduer gir narrative assosiasjoner, men har også en direkte fysisk virkning. The fogged windows give narrative associations, but they also have a direct, affective presence. Foto: Space Group mønster av silketrykkede prikker, fungerer også bygningsteknisk som en solskjerm, men det er fristende å lese funksjonen som underordnet i denne sammenhengen; underordnet selve ornamentikken. Og nettopp ornamentikken er med på å gi hotellet en fremmed karakter. Den utrakte bruken av flateornamenter fra lobbyens diagrid-plater via gullstjernen til konferansevolumets aggressive, sorte metallrelieffer er et eksotisk innslag i den norske arkitekturfloraen men det er også noe mer. Ornamentene ser ut til å ha en nøkkelfunksjon i prosjektet, uten at jeg har klart å dekode hvordan og uten at jeg helt skjønner valget av den litt glorete estetikken. De har en aktiverende rolle og gir bygget en sterk tilstedeværelse, som om det stadig hinter frempå om at det ønsker å bli sett. Og de skaper en form for dialog med meg som arkitektonisk subjekt, noe jeg er nødt til å forholde meg til. Resultatet er et bygg som utstråler en form for energi eller performativitet. I boken The Function of Ornament som forøvrig ble sluppet i den tidlige fasen av prosjekteringen av dette bygget diskuterer Farshid Moussavi hvordan det arkitektoniske ornamentet kan ha en rent følelsesmes- Prosjektet er definitivt et varsel om at Space Group er et kompromissløst og viljesterkt kontor. sig virkning på betrakteren. Noen bygninger har et symbolsk formspråk som krever en innforstått lesning, slik for eksempel den rent visuelle transparensen i modernismens glassvegger er en allegori for opplysning, åpenhet og politisk transparens. Opp mot denne ferdigformulerte symbolikken setter Moussavi en annen og affektivt kommuniserende ekspressivitet, som fungerer umiddelbart, gjennom sansning snarere enn gjennom refleksjon: Operating through direct sensations, [affective ornaments] bypass the need for the codification of language and are able to shift across space and time. 1 Dette er altså et åpent ornament, som ikke er avhengig av forhåndskunnskap og dermed virker på tvers av kultur, stiler og historien. Slik kan man kanskje forstå CHCT. Byggets form er ikke representativ eller narrativ slik naboen Pirbadet med sitt buede tak spiller på bildet av en bølge og forsøker å fremprovosere assosiasjoner til sjø og bad. Moussavi hevder at affekt er ornamentets funksjon (selv ornament må altså legitimeres gjennom funksjonalitet) og viser til at historien er full av eksempler på slike virkninger. Men hun fremhever affekten som en særdeles viktig funksjon for samtidsarkitekturen. Hennes diagnose er at store deler av arkitekturen som etterspørres i dag er bygningstypologier som ikke lar arkitekturen komme på innsiden; som overflødiggjør det modernistiske dogmet om at utsiden skal representere de indre funksjonene. Hun nevner kjøpesentre, biblioteker og museer som eksempler og kunne godt lagt til hotellet. I disse prosjektene er arkitektenes jobb redusert til å utforme eksteriøret mens forskjellige konsulenter og eksperter og interiørdesignere står for byggets indre. For at den funksjonsløse arkitekturen skal innta en aktiv og relevant rolle, hevder hun at [l]iberated from representing the interior, the opportunity is to find tools through which architecture can engage with the urban setting. It is clear that in a multicultural and increasingly cosmopolitan society, symbolic communication is harder to enact as it is difficult to gain a consensus on symbols or icons. Ifølge Moussavi ligger det altså en slags kosmopolittisk og multikulturell politikk bak affektornamentet. Dette handler om en direkte kommunikasjon mellom bygning og bruker som går bakenfor arkitekturens tradisjonelle, symbolske maktspråk. Space Groups valg av gull og tåkete vinduer, eller konferansehallens svarte relieffer av metalltagger som på avstand gir lys- og skyggevirkninger, men på nært hold fremstår som aggressive pigger, kan være eksempler på en slik affektiv kommunikasjon med omverdenen. Samtidig kan utformingen av bygget neppe avgrenses til kun å ha en affektfunksjon. CHCTs tåkete vinduer fremtvinger også narrative assosiasjoner (f.eks. til sportsaktige solbriller hos undertegnede), eller blir en konkret referanse til Gehry selv. Dermed fungerer ornamentet lagvis: det kan fungere direkte og affektivt, men også symbolsk og narrativt. Lobbyen I tråd med Moussavis påstand om arkitektenes begrensede mulighet for å påvirke innholdet i bygningene, har Clarion benyttet andre konsulenter på store deler av hotellets interiører. I tillegg til fasadene, er derfor mye av Space Groups energi 2 3

12 lagt i lobbyen i mellomrommet mellom hotellamellene, der et nytt nikk sendes Nidarosdomen. Med syv etasjers høyde har Space Group skapt et nesten sakralt rom. Veggene er i utgangspunktet glatte og hvite, men store deler av flatene er dekket av plater som står ut i relieff i krystallinske former. Med overlys i glipene mellom lameller og gulltak skapes det spill av lys og skygge og samtidig et estetisk inntrykk av en slags kulisse. Et dynamisk innslag er en serie broer som strekker seg som utvidelser av korridorene mellom hotellamellene. I tillegg speiles alt i et reflekterende blankt steingulv. Filosofen Frederic Jameson beskrev i teksten Postmodernism and Consumer Society hvordan hotellobbyen i Westin Bonaventure Hotel i Los Angeles manifesterer postmodernismen som ny romkonstruksjon der subjektet og objektet, altså bruker og bygning, har mistet en direkte relasjon til hverandre fordi brukerens modernistiske sanseapparat ikke lenger er i stand til å ta inn det nye, postmoderne rommet. 2 Jameson beskriver Bonaventures lobby som en slags tetthet av informasjon og en uoversiktlighet som bringer tradisjonelle begreper om volumer og romlighet ut av balanse. Selv om Space Groups lobby også fremstår som ganske ikke-modernistisk, f.eks. Trondheimsstjerna. Utbrettet plan av takfeltene. The Trondheim star. Unfolded plan of the roof elements. Ill.: Space Group i sin vilje til dekorasjon som ikke er rene materialuttrykk har den ingenting av Jamesons omtalte forvirrende effekt. Lobbyens skala gir rommet en form for storslagen monumentalitet, og den fungerer som en spektakulær ankomstsone men rommet fremstår klart og oversiktlig. Den detaljerte utformingen viser nettopp en vilje til å kommunisere med brukeren, heller enn å forvirre. Det er synd at Space Groups design blir hverdagsliggjort av hotellroms- og restaurantinteriørene til Bjørkén arkitekter. Bonaventure hadde ingen sentral inngang derimot forgrenet den seg sømløst inn i byen gjennom forskjellige diskrete innganger fra flere plan. Mens Space Group hevder at CHCT heller ikke har noen definert forside eller bakside, er det vel ingen tvil om at den store gesten der gullstjernen kommer ned og berører bakken skaper en hovedinngangssituasjon. Og der Bonaventure forsøker å skape en parallell by et total space som ikke trenger byen utenfor, forsøker CHCT å skape en slags portal fra Trondheim til noe internasjonalt og glamorøst. En storstue som tilbyr byen et helt nytt rom, en annen livsstil, en ny utsikt, en ny type mat, alt med et utenlandsk, filmisk og litt camp-estetisk tilsnitt. Program Hotellet er absolutt utadvendt når det gjelder programmering av publikumsfunksjoner. Prosjektet har et uttalt ønske om å bli en form for halv-offentlig rom som ikke bare tilreisende, men også Trondheims innbyggere skal benytte. Hele bygningen skal kunne tas i bruk som et slags lagdelt, urbant torg. Ved å tilby konserter, restauranter og en takterrasse med utsikt over både Fosen og byen, har hotellet mulighet til å bli en reell utvidelse av byens og spesielt Brattøras publikumsprogram. Her er forholdet mellom offentlig og privat langt mer komplekst enn det som reflekteres i kritikernes angrep på hotellet for privatisering av offentlige rom. De fleste bysfærer består nettopp av halvprivate rom som er offentlig tilgjengelige i større eller mindre grad, men sjeldent hele døgnet. Trondheim er en by som i stor grad har vært opptatt av å kamuflere at større områder faller inn under en og samme eier. Den klassiske strategien har vært å innlemme historiske trehusrekker langs fasadene på kjøpesentrene, som i Trondheim Torg og langs Olavshallen, så de utad fremstår som separate enheter, men er sløyet innvendig og inneholder kjøpesenterfunksjoner. CHCT som et større urbant fenomen fremstår langt mindre musealt enn en slik strategi, i tillegg til å være et relativt lavterskeltilbud. Ettersom Brattøra foreløpig er planlagt som en dagaktiv forretningsbydel uten velutviklede boligområder, vil hotellet bidra til aktivitet hele døgnet, og til å løse opp monokulturen. Tilknytning og distanse Den samtidige tilknytningen og distansen til Trondheim understrekes med de prikkete vinduene; fra hotellrommet skaper vindusmønsteret en sterk fornemmelse av å være inne. Istedenfor å bryte ned inne/ ute-forholdet slik at vinduet blir en åpning mot byen, er vinduet mer en todimensjonal flate der omgivelsene, byen, projiseres inn i rommet. Dette gjentas også på en pussig måte fra den åpne takterrassen, hvor jeg opplever utsikten over Trondheim som noe filmatisk og distansert. CHCT som hotell og arena for byens beboere tilbyr først og fremst en annerledes atmosfære som ikke på noen måte er ufattelig, som Bonaventure, men eksotisk. Derfor er det synd at Space Groups design ikke er gjennomført i hele hotellet, men blir hverdagsliggjort av hotellroms- og restaurantinteriørene til Bjørkén arkitekter. Restauranten er for eksempel preget av en slags brun blanding av lounge- og shabby chic-estetikk som harmonerer dårlig med Space Groups glorete retrofuturisme. På detaljnivå er prosjektet overraskende bra gjennomført for å være hotell. Selvfølgelig finnes det småplukk for de som er opptatt av å lete etter slikt, men det er på ingen måte nok til å ødelegge det jeg ser som det sentrale i dette prosjektet og som binder sammen både affektvirkninger og eksotismen nemlig atmosfæren. Debattene som har vært reist om arroganse, fremmedhet og store dimensjoner er av en form som jeg ville gjette på at Space Group ikke finner nevneverdig problematisk. Tvert imot kan det synes som om mange av deres prosjekter bevisst har forsøkt å dyrke en slik eksotisme å redde den norske arkitekturen fra norsk småmannsgalskap, fokusere mer på affekt og performance enn på kontekstfetisjisme, og redefinere den norske urbaniteten mot en mer kosmopolittisk forståelse av forskjellighet og uensartethet. Men i prosjektets prisverdige sterke vilje og bak den relativt inkluderende åpenheten, ligger det også en litt obsternasig selvbevissthet som forstyrrer prosjektet. Prosjektets litt harry og nyrike estetikk gir inntrykk av at det skal leses på bakgrunn av sin litt sensasjonelle annerledeshet, ikke på bakgrunn av de nye mulighetene det gir. Leken med camp eller er det kitsj? vanskeliggjør det faktum at dette konseptuelt, som sosial arena, bygningsmessig og som redefinert hotelltype i Norge er et svært seriøst arkitekturprosjekt. CHCT er et varsel om at Space Group er et kompromissløst og viljesterkt kontor som i høyeste grad er i stand til å gjennomføre når mulighetene ligger til rette for det. Og det er liten tvil om at de både idémessig og estetisk er et forfriskende korreks til den norske arkitekturscenen noe de selv også er klar over. noter Martin Braathen 1. Tekst fra utstillingen, gjengitt på archdaily.com/298/venice-biennale-12-farshidmoussavi/, lest 0.september I The Cultural Turn. Selected Writings on the Postmodern Verso, London, 98; s.1-. Clarion Hotel har reist debatter om arroganse, fremmedhet og store dimensjoner. Clarion Hotel have spurred debates about arrogance, unfamiliarity and excessive dimensions. Foto: Peter Hebeisen Fusion by the Fjord Building review by Martin Braathen Make no mistake: The ambitions behind Clarion Hotel & Congress Trondheim (CHCT) are sky high. The hotel chain aims not only to revitalise this part of the city, create economic growth and give the city a new grand space they also want to bring Trondheim a bit of international style, lifting the city to the level of the other metropolises of Europe. Their choice of Space Group as the architects of the portal to their cosmopolitan dreams seems apt. And, says Martin Braathen in this appraisal, they are probably succeeding. CHCT is a strong statement, provocatively glamorous in a city that normally cultivates compromises. The building challenges, even offends, even though it actually engages its immediate eclectic context quite effectively, if with a somewhat distant air. The architects make use of a number of ornamental strategies, rare in Norwegian contemporary architecture, opening an unfamiliar wealth of possible affects and narrative interpretations. Martin Braathen is a PhD candidate in the history of architecture at the Faculty of Architecture and Fine Art at NTNU, Trondheim.