ÅRSBERETNING FOR 2009

Transkript

1 Årsberetning for 2009 ÅRSBERETNING FOR 2009 D enne formelle årsberetning er avgitt med sikte på å ivareta de forhold som følger av å være et norsk allmennselskap (ASA). Styret vil på generalforsamlingen 3. juni 2010 foreslå ovenfor generalforsamlingen et uforandret utbytte på NOK 1,50 per aksje. Selskapets virksomhet er innen industri. Selskapet ble stiftet 27. mars 2008 og overtok etter fisjonen av Borgestad ASA 24. juni 2008 industrivirksomheten til dette selskapet. Selskapet ble notert på Oslo Axess 1. oktober Sel skapets hovedkontor ligger på Borgestad i Skien kommune. Den operative virksomheten ledes fra Höganäs Bjuf AB. Forretningsområder Borgestad Industries ASA utvikler, produserer, distribuerer og installerer ildfaste materialer for industrielle anvendelser. Hovedmarkedene er den nordiske smelteverksindustrien og sementindustrien globalt. Selskapets målsetting er å tilby kundene de mest kostnadsmessige løsningene for bruk og installasjon av ildfaste materialer. For å kunne gi kundene totale løsninger trenger man å utvide produktporteføljen med produkter som er produsert av andre ildfaste leverandører. Så langt har disse produktene primært blitt levert av Magnesita Refratarios S.A., verdens tredje største ildfaste leverandør og Calderys, verdens største produsent av ildfaste masser. HOVEDPUNKTER 2009 Aksjonærene bør ved vurderingen av regnskapet for 2009 ta hensyn til følgende viktige hendelser: Netto driftsinntekter i 2009 var MNOK 412,7 mot MNOK 482,0 i Driftsresultatet utgjorde MNOK 15,0 mot MNOK 24,0 i Ordinært resultat før skattekostnader var på MNOK 10,8 mot MNOK 17,2 i Egenkapitalandelen utgjorde 43 prosent per 31. desember 2009 mot 37 prosent per 31. desember Lagerbeholdningen er gjennom 2009 redusert med MNOK 36,5. Konsernet hadde en positiv kontantstrøm på MNOK 28,8 i 2009 mot en negativ kontantstrøm på MNOK 4,8 i Likviditetsreserven var ved periodens utgang på MNOK 84,5 mot MNOK 57,7 per 31. desember Dette er «all time high». Selskapets aksjer på Oslo Axess har i 2009 steget med 38 prosent. Distribusjonsavtalen med Magnesita Refratarios S.A. ble fornyet. PRESENTASJON AV ÅRSREGNSKAPET Konsernet avlegger regnskapet etter IFRS, som er nærmere beskrevet i noter til regnskapet. Markedsforholdene i 2009 har vært meget vanskelige som følge av de problemene som finanskrisen har skapt. Omsetningen er redusert med 15 prosent og driftsresultatet er redusert med 37 prosent sammenlignet med 2008 som var et rekordår for bransjen. Til tross for denne reduksjonen er det styrets mening at Borgestad Industries ASA har levert tilfredsstillende resultater i Konsernet hadde i 2009 netto driftsinntekter på MNOK 412,7 mot netto driftsinntekter på MNOK 482,0 i Driftsresultatet viser et overskudd på MNOK 15,0 mot et overskudd på MNOK 24,0 i Etter belastning av netto finanskostnader på MNOK 4,2 (MNOK 6,8 i 2008), viser ordinært resultat før skatt et overskudd på MNOK 10,8 mot et overskudd på MNOK 17,2 i I denne sammenheng ønsker styret å påpeke at marginene økte i 4. kvartal sammenlignet med de foregående kvartalene, hvilket hovedsakelig skyldes en vellykket implementering av programmet for kostnadsreduksjoner som fikk full effekt i 4. kvartal Hovedtall (MNOK) Netto driftsinntekter 412,7 482,0 Kostnader for solgte varer 326,0 387,0 Salgs- og administrasjonskostnader 71,7 71,0 Driftsresultat 15,0 24,0 Netto finansposter - 4,2-6,8 Resultat før skattekostnader 10,8 17,2 Samlede avskrivninger 7,2 6,7 Segmentinformasjon Sement hadde en omsetning i 2009 på samme nivå som i De tre øvrige forretningsområde hadde en reduksjon, og stål hadde en reduksjon på ca. 50 prosent hvilket ikke er overraskende som følge av finanskrisen. 30 Borgestad Industries årsrappor t 2009

2 Årsberetning for 2009 Konsernets driftsinntekter fordeler seg på segmenter som følger: MNOK Sement 200,0 200,5 Stål 34,1 63,2 Brilliant Business 125,3 154,1 Installasjon 53,3 64,2 Total 412,7 482,0 For ytterligere informasjon, se note 3. Kontantstrøm og investeringer Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter var MNOK 44,2 (negativ med MNOK 15,6). Kontantstrømmen fra investeringsaktiviteter var negativ med MNOK 2,8 (negativ med MNOK 17,8), mens kontantstrømmen fra finansielle aktiviteter var negativ med MNOK 12,5 (positiv med MNOK 28,5). Som følge av dette ble kontant strømmen gjennom året positiv med MNOK 28,8 (negativ med MNOK 4,8). Den positive kontantstrømmen i 2009 skyldes hovedsakelig en reduksjon av lagrene med MNOK 36,5. Selskapets FoU aktivitet skjer i regi av Höganäs Bjuf AB i Sverige og i 2009 brukte konsernet ca. MNOK 1,8 på denne aktiviteten. Borgestad Industries oppfyller alle avtalte lånebetingelser med god margin. Selskapet betalte avdrag på den langsiktige gjelden med MNOK 4,6 i Balanse og likviditet Konsernet hadde per 31. desember 2009 en totalkapital på MNOK 326,9 (MNOK 385,2). Den bokførte egen kapitalen utgjorde MNOK 140,9 (MNOK 141,5) eller NOK 59,00 per aksje, som er det samme som i Dette gir en egenkapital andel på 43,1 prosent (36,7 prosent). Per 31. desember 2009 hadde konsernet en disponibel likviditet på MNOK 84,5 mot MNOK 57,7 per 31. desember Lang siktig gjeld utgjorde MNOK 59,5 (MNOK 72,0) mens kortsiktig gjeld utgjorde MNOK 126,6 (MNOK 171,7). Ved utgangen av året utgjorde konsernets arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) MNOK 77,5 mot MNOK 79,7 per 31. desember Finansiell risiko En rekke faktorer vil kunne påvirke Borgestad Industries ASAs virksomhet og fremtidige verdiutvikling. Disse faktorene inkluderer finansiell risiko, herunder rente -, valuta- og kredittrisiko, risiko knyttet til driften, markedsmessig risiko, miljømessig og lovmessig risiko samt risiko knyttet til teknologiendringer i bransjen. Med konsernets sterke finansielle stilling og solide egenkapital er selskapet godt rustet til å håndtere ulik type risiko. Det vises for øvrig til note 13 i konsernregnskapet. Forutsetninger om fortsatt drift Som det fremgår av regnskapstallene er konsernet i en sunn økonomisk og finansiell stilling og regnskapet er derfor avlagt under forutsetning om fortsatt drift i henhold til 3 3a i den norske regnskapsloven. Morselskapets regnskap og disponering av årsresultatet Morselskapet hadde et underskudd før skattekostnader på NOK Selskapets egenkapital var per 31. desember 2009 MNOK 174,1 hvorav opptjent egenkapital utgjorde MNOK 134,6. Styret vil overfor generalforsamlingen i Porsgrunn den 3. juni 2010 foreslå et uendret utbytte på NOK 1,50 per aksje, totalt MNOK 3,6, for regnskapsåret 2009 og at års resultatet på NOK blir disponert på følgende måte: Avsatt til utbytte NOK Overføring fra annen egenkapital NOK Sum disponert NOK Selskapets frie egenkapital som kan deles ut som utbytte, er etter dette MNOK 134,6. Helse, Miljø og Sikkerhet Arbeidsmiljøet for samtlige datterselskaper i konsernet ansees å være tilfredsstillende. Selskapet har en målsetning om å gi alle medarbeidere interessante arbeidsoppgaver. Morselskapet hadde ved årsskiftet en mannlig ansatt (en i 2008). I konsernet var det ansatt 105 (185 i 2008) hvorav 16 (35 i 2008) var kvinner. For konsernets funksjonærer utgjorde sykefraværet 2,51 prosent (2,75 prosent) mens det for timelønnede utgjorde 3,86 prosent (3,36 prosent). Konsernet har registrert fem arbeidsskader i 2009 (syv i 2008). To (40 prosent) av styrets fem medlemmer er kvinner. Blant de ansatte er kvinneandelen 16 prosent. Borgestad Industries ASA er inneforstått med at konsernets virksomhet har konsekvenser for mennesker både i og utenfor selskapet. Selskapets strategiske forutsetninger er at virksom heten blir ledet på en slik måte at sosiale, miljø Borgestad Industries årsrappor t

3 Årsberetning for 2009 messige og etiske hensyn blir ivaretatt og integrert i virksomhetens aktiviteter. I tillegg legger konsernet vekt på å ikke diskriminere i forhold til etnisk opprinnelse og funksjonsevne. Borgestad Industries ASA erkjenner det ansvaret vi har for å beskytte miljøet vi opererer i. For å oppnå dette er det svært viktig å minimalisere forurensningen fra virksomheten. Konsernets virksomhet følger nasjonale og internasjonale lover og regler. Det har i 2009 ikke vært utslipp til luft og vann utover det tillatte. Eierstyring og selskapsledelse Selskapet arbeider kontinuerlig med problemstillingene knyttet til eierstyring og selskapsledelse. God eierstyring og selskapsledelse kjennetegnes ved et ansvarsfullt samarbeid mellom eiere, styret, og selskapets ledelse for å sikre langsiktig vekst. Samtlige interessenter bør kunne ha tillit til at virksomheten drives på en forsvarlig måte og at styrende organer er tilstrekke lige uavhengige for å kunne gjennomføre sine funksjoner. Styret erkjenner selskapets ansvar i forhold til sikkerhet, trygghet, miljøet og samfunnet som helhet. Gjennom god eierstyring og selskapsledelse legges forholdene til rette for en kontrollert og lønnsom utvikling av selskapet. Borgestad Industries ASA overholder lover, regler og interne retningslinjer som regulerer virksomheten. På styremøtet 19. februar 2010 behandlet styret i Borgestad Industries ASA norsk standard for «Eierstyring og selskapsledelse» datert 21. oktober Borgestad Industries ASA følger de prinsipper for eierstyring som anbefales her med unntak av punktet om uavhengig ledelse av generalforsamlingen da dette punktet strider mot selskapets vedtekter. Aksjonærinformasjon. Per 31. desember 2009 hadde selskapet 721 aksjonærer fordelt på aksjer med pålydende NOK 2,382. I 2009 ble det omsatt aksjer som tilsvarer 3,1 prosent av aksje kapitalen. Fra børsnoteringen den 1. oktober og ut 2008 ble det omsatt aksjer som tilsvarer 2,3 prosent av aksje kapitalen. Av selskapets aksjer eies 99,6 prosent av norske aksjonærer, mens 0,4 prosent eies av utenlandske aksjonærer. Det er inngått avtale med Terra Markets om markedspleie for å sikre likviditet i aksjen. Ved årsskiftet eide selskapet egne aksjer. Så langt i 2010 har selskapet ervervet ytterligere egne aksjer. Borgestad Industries ASAs årsrapport er også tilgjengelig på selskapets webside: Disse sidene gir deg også en fyldig presentasjon av virksomhetsområdene. UTSIKTER 2010 Det råder fortsatt en betydelig usikkerhet om den økonomiske utvikling i Behovet for ildfaste materialer vil fortsatt være lavere enn normalt. Forventningene til salg og resultat er på linje med det som ble oppnådd i Borgestad, 31. desember mars 2010 Christen Knudsen Styreleder Hedda Foss Five Reidar Huglen Mona Møller Göran Sigfridsson Egil Friestad Administrerende Direktør 32 Borgestad Industries årsrappor t 2009

4 Resultatregnskap Borgestad Industries Konsern RESULTATREGNSKAP BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN IFRS (NOK 1 000) NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Salgsinntekter Andre inntekter Netto driftsinntekter Solgte varers kost Bruttofortjeneste Distribusjons- og salgskostnader Administrasjonskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat (EBIT) 3, 4, 5, 6, 7, Finansposter Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Resultat Minoritetsinteresser Majoritetsinteresser Resultat per aksje (NOK) 11 3,19 4,81 OPPSTILLING OVER TOTALRESULTAT Resultat etter skatt Verdiregulering av aksjer tilgjengelig for salg Valutaomregning Skatteeffekt av ovennevnte poster 0 0 Sum innregnede inntekter og kostnader Minoritetsinteresser Majoritetsinteresser Borgestad Industries årsrappor t

5 Balanse Borgestad Industries Konsern BALANSE BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN IFRS (NOK 1 000) NOTER EIENDELER ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skatt eiendel Goodwill og andre immaterielle eiendeler 3, Varige driftsmidler Bygninger 3, Driftsløsøre 3, Finansielle anleggsmidler Andre fordringer Andre aksjer Pensjonsmidler 7, SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varebeholdning 3, Fordringer Kundefordringer 3, Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER Borgestad Industries årsrappor t 2009

6 Balanse Borgestad Industries Konsern BALANSE BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN IFRS (NOK 1 000) NOTER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Aksjekapital ( aksjer) 20, Egne aksjer Overkursfond Sum innskutt egenkapital Fond for verdiendringer Omregningsdifferanser Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Minoritetsinteresser SUM EGENKAPITAL LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Pantegjeld langsiktig Annen langsiktig gjeld SUM LANGSIKTIG GJELD KORTSIKTIG GJELD Kassekreditt 19, Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld 22, SUM KORTSIKTIG GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Borgestad, 31. desember mars 2010 Christen Knudsen Styrets leder Göran Sigfridsson Hedda Foss Five Mona Møller Reidar Huglen Egil Friestad Administrerende Direktør Borgestad Industries årsrappor t

7 Kontantstrøm Borgestad Industries Konsern KONTANTSTRØM BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN IFRS (NOK 1 000) NOTER Resultat før skattekostnad og minoritetsinteresser Betalt skatt Ordinære avskrivninger 14, Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Investering i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 14, Utbetalinger ved investering i tilknyttet og felleskontrollert selskap 0 0 Netto kontantstrøm fra andre investeringer Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Innbetaling ved opptak av ny gjeld Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld Endring aksjekapital nytt selskap Utbetaling av utbytte Kontantstrøm fra finansielle aktiviteter Kontantstrøm gjennom året Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Bank og kassebeholdning Trukket kassekreditt 19, Likviditetsbeholdning Kassekredittlimit Disponibel likviditet Borgestad Industries årsrappor t 2009

8 Endring i egenkapital Borgestad Industries Konsern ENDRING I EGENKAPITAL BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN (NOK 1 000) Egne aksjer Selskapskapital Overkursfond Annen innskutt egenkapital Fond for verdiendringer Omregningsdifferanser Egenkapital Sum Totale inntekter og kostnader i perioden Utbytte Kjøp av egne aksjer Egenkapital (NOK 1 000) Egne aksjer Annen egenkapital Minoritetsinteresser Selskapskapital Overkursfond Annen innskutt egenkapital Fond for verdiendringer Omregningsdifferanser Annen egenkapital Minoritetsinteresser Egenkapital Sum Totale inntekter og kostnader i perioden Utbytte Stiftelse av Borgestad Industries ASA Egenkapital Borgestad Industries årsrappor t

9 NOTER BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN NOTE 1: GENERELT Borgestad Industries ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge og er notert på Oslo Axess. Selskapets virksomhet omfatter industrivirksomhet innenfor ildfast stein. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Gunnar Knudsensvei 144, 3712 Skien, Norge. Borgestad Industries ASA ble stiftet 27. mars 2008 opprinnelig som et datterselskap av Borgestad ASA med formål om egen børsnotering på Oslo Axess. Höganäs Bjuf AB, ble i 2008 utfisjonert fra Borgestad ASA med Borgestad Industries ASA som overtakende selskap. Fisjonen fra Borgestad ASA ble formelt gjennomført 30. september Etter fisjonen er Borgestad Industries ASA morselskap og Höganäs Bjuf AB heleid datterselskap. Konsernregnskapet er godkjent av selskapets styre den 25. mars 2010 og vil bli presentert for godkjenning på årets ordinære generalforsamling den 3. juni i all hovedsak rapporterer resultatregnskap etter funksjon, samt at intern rapportering til ledelse og styret skjer etter funksjon. De anvendte regnskapsprinsippene for øvrig er i overensstemmelse med de som er anvendt i tidligere år med følgende unntak: Nye og endrede standarder effektive i 2009 Konsernet har i 2009 tatt i bruk følgende nye standarder og endringer: IAS 1 Presentasjon av finansregnskapet (revidert) Den reviderte standarden er effektiv fra 1. januar IAS 1(revidert) krever at inntekts- og kostnadsposter som tidligere ble ført direkte mot egen kapitalen nå skal inngå i totalresultatet, enten som en del av resultatregnskapet eller i egen oppstilling over totalresultat. Konsernet har valgt sistnevnte løsning. Når enheter endrer eller reklassifiserer sammenligningsinformasjon, må de også presentere en endret inngående balanse for sammenligningsperiodene i tillegg til nåværende krav om å presentere utgående balanser for aktuell periode og sammenligningsperioder. Endringene påvirker kun presentasjon og ikke resultat per aksje. NOTE 2: SAMMENDRAG AV VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER Grunnlaget for utarbeidelsen av konsernregnskapet Konsernregnskapet til Borgestad Industries ASA og dets heleide og kontrollerte datterselskaper er avlagt i samsvar med Internasjonale Regnskaps standarder (IFRS) som er vedtatt av EU. Videre er konsernregnskapet også avgitt i samsvar med tilleggskravene gitt i norsk regnskapslov. Det konsoliderte regnskapet er utarbeidet til historisk kost, med unntak av pensjoner, finansielle instrumenter og investeringer tilgjengelig for salg som er målt til markedsverdi. Konsernregnskapet er presentert i NOK og alle beløp i tabeller og noter er avrundet til nærmeste tusen hvis ikke annet er angitt. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold. Resultatregnskapet er presentert etter funksjon for kostnader. Virksomhetssammenslutning ved fisjon Etableringen av Borgestad Industries konsernet med Borgestad Industries ASA som konsernspiss skjedde ved virkssomhets sammenslutningen mellom Höganäs Bjuf AB og Borgestad Industries ASA 30. september I forkant av dette ble Borgestad Industries ASA fisjonert fra børsnoterte Borgestad ASA. De historiske tallene i konsern regnskapet fra tidsrommet før 30. september 2008 viser således resultater, balanse, kontantstrøm fra det opprinnelige industrisegmentet i Borgestad konsernet, representert ved underkonsernet Höganäs Bjuf, før virksomhetssammenslutningen med Borgestad Industries ASA. Endring av regnskapsprinsipper Resultatregnskapet er fra og med 2009 presentert etter funksjon og ikke etter art som tidligere år. Begrunnelsen for endringen er forbedret informasjon, økt sammenlignbarhet mot svenske industriforetak som IFRS 7 Finansielle instrumenter Disclosures (endret). Endringen er effektiv fra 1. januar Endringen krever ytterligere opplysninger vedrørende måling av virkelig verdi og likviditetsrisiko, herunder opplysninger om hvilke verdsettelsesmetoder som benyttes ved måling av virkelig verdi. Endringen påvirker kun presentasjonen og ikke resultat per aksje. Utover nevnte standarder har konsernet i 2009 tatt i bruk samtlige standarder og standardendringer som er obligatoriske for kalenderåret Disse standardene har ikke hatt noen effekt på konsernregnskapet og det gis derfor ikke nærmere opplysninger om disse. Videre har konsernet valgt og ikke implementere noen av de standarder og endringer som har et senere ikrafttredelsestidspunkt enn Se for øvrig mer detaljerte opp lysninger i siste avsnittet i denne noten. Regnskapsprinsipper Konsolideringsprinsipper Datterselskaper Datterselskaper er alle selskaper hvor konsernet har bestemmende inn flytelse. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier, enten direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av de stemmeberettigede aksjer i selskapet og at konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over sel skapet. Selskapene inngår i konsernregnskapene fra det tidspunkt konsernet erverver kontroll over selskapet. På tilsvarende måte utelates selskapet fra konsernregnskapet når kontrollen over selskapet er opphørt. Oppkjøpsmetoden er anvendt ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Oppkjøpsmetoden innebærer at kostpris fordeles på ervervede eiendeler og forpliktelser i henhold til deres markedsverdi på oppkjøpstidspunktet. Kostpris utover identifiserte eiendeler og forpliktelser til markedsverdier regnskaps føres som goodwill. Minoritetsinteresser er den del av resultatet og egen kapitalen i datterselskap som ikke eies av konsernet. Minoritets interesser vises separat i resultatregnskapet og under egenkapitalen i konsernregnskapet. 38 Borgestad Industries årsrappor t 2009

10 Transaksjoner mellom konsernselskaper, interne mellomregninger og urealiserte konserngevinster elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen tydelig viser at den overdratte eiendel har en redusert verdi. Regnskapsprinsipper som er benyttet av datterselskaper har blitt endret hvor dette har vært nødvendig for å sikre en enhetlig regnskapspraksis i konsernet. Virksomhetssammenslåing og goodwill Goodwill Forskjellen mellom anskaffelseskost ved oppkjøp og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler på oppkjøpstidspunktet klassifiseres som goodwill. Ved investering i tilknyttede selskaper er goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi. Goodwill føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. I forbindelse med dette allokeres goodwill til kontantstrøm genererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å ha fordel av synergieffekter av virksomhetssammen slutningen. Overtatte eiendeler og gjeld ved virksomhetssammenslutninger balanse føres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Minoritetsandel beregnes basert på minoritetens andel av disse eiendelene og gjeld. Valuta Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernregnskapet presenteres i NOK. Transaksjoner som foretas av de respektive konsernselskaper registreres i den valuta som er alminnelig anvendt i det økonomiske miljø hvor enhetene opererer (funksjonell valuta). Transaksjoner og balanseposter i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta blir omregnet til valutakursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og tap som oppstår som følge av endringer i valutakursene mellom transaksjonstidspunktet og betalings tidspunktet og som skyldes omregning av pengeposter i utenlandsk valuta til valutakurser ved balansedagens slutt, regnskapsføres i resultatregnskapet med unntak av omregningsdifferanser som knytter seg til valutalån som representerer en sikring av konsernets nettoinvestering i en utenlandsk enhet. Disse omregningsdifferansene er ført via oppstilling av total resultat mot egenkapitalen. Ved fremtidig salg av utenlandsk enhet med funksjonell valuta forskjellig fra konsernets presentasjonsvaluta, vil samtlige akkumulerte omregningsdifferanser knyttet til enheten inngå i beregning av gevinst eller tap. Ikke-monetære eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta som er regnskaps ført til historisk kost, inkluderes basert på valutakursene på transaksjonstidspunktet. Omregning ved konsolidering Regnskapene for alle enheter i konsernet som benytter funksjonell valuta som avviker fra konsernets presentasjonsvaluta omregnes til konsernets presentasjonsvaluta som følger: 1. Eiendeler og gjeld omregnes til sluttkurser på balansedagen; 2. Inntekter og kostnader omregnes til gjennomsnittskurser; og 3. Alle omregningsdifferanser vises på separat linje som en del av oppstilling av totalresultat. Klassifisering av poster i balansen Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansetidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet hvis dette er senere. Den kortsiktige del av langsiktig gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld. Finansielt motiverte investeringer klassifiseres som omløpsmidler, mens strategiske investeringer er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler klassifiseres som anleggsmidler. Prinsipper for inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. For segmentene Sement, Stål og Brilliant Business består inn tekter i hovedsak av leveranser av stein eller andre varer til ulike typer kunder. Inntekter fra salg av disse varene resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. For Installasjons segmentet resultatføres salget i takt med levering av installasjons servicen. Utbytte inntektsføres når aksjonærenes rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen. Renteinntekter inntektsføres basert på effektiv rente-metode etter hvert som de opptjenes. Segmentrapportering Konsernet tok i bruk IFRS 8 Driftssegmenter i 2008, mens standarden nå er obligatorisk. Konsernet bruker derfor en ledelsestilnærming for identifikasjon av segmentene. Generelt skal informasjonen som rapporteres være det som ledelsen benytter internt for å evaluere segmentenes resultater og for å bestemme hvordan ressurser skal allokeres til segmentene. Virksomhetsområdene utgjør basisen for den primære segmentrapporteringen. Konsernet rapporterer på fire forskjellige virksomhetsområder strukturert etter kundegrupper. Finansiell informasjon om segmenter og geografisk fordeling er presentert i note 3. Varige driftsmidler Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avog nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/ skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggs middelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Avskrivning er lineær over brukstiden. Brukstid og avskrivningsmetode vurderes årlig. Utrangeringsverdi estimeres ved hver årsavslutning. Endringer i estimat på utrangeringsverdi og/eller gjenværende brukstid regnskapsføres prospektivt over eiendelens gjenværende brukstid. Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og er oppført til kost inntil tilvirkning eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk. Nedskrivning av ikke-finansielle anleggsmidler Eiendeler med ubestemt levetid blir ikke avskrevet og blir testet for verdifall årlig. Eiendeler som avskrives eller amortiseres blir vurdert for verdifall når hendeleser eller endring i forhold kan innbære at den balanseførte verdien av eiendelen ikke er gjenvinnbar. Når mulig nedskrivnings behov vurderes, grupperes eiendeler på det laveste nivå hvor det foreligger identifiserbar og hovedsakelig uavhengige kontant- Borgestad Industries årsrappor t

11 strømmer. Nedskrivning beregnes som forskjellen mellom eiendelens balanseførte verdi og det beløp som anses gjenvinnbart. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens netto salgspris og dets bruksverdi for selskapet. Bruksverdi beregnes basert på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer fra eiendelen. Når det er antatt at eiendelens verdi er lavere enn balanseført verdi, nedskrives denne til gjenvinnbart beløp. Dersom gjenvinnbart beløp senere øker, reverseres nedskrivningen. Varelager Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelses kost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på normal kapasitetsutnyttelse. Fordringer Kundefordringer måles til pålydende verdi fratrukket avsetninger for mulige tap. Balanseført verdi antas å tilsvare fordringenes virkelige markeds verdi. Konsernet gjennomgår regelmessig utestående fordringer og utarbeider for hver rapporteringsperiode estimater for uerholdelige fordringer som danner grunnlag for de regnskapsmessige avsetninger. Avsetningen baseres på fordringens alder, opplysinger om kundens finansielle situasjon og annen relevant informasjon. Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter innenfor virkeområdet til IAS 39 klassifiseres i følgende aktuelle kategorier for konsernet: i. utlån og fordringer ii. tilgjengelig for salg iii. andre forpliktelser Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstrømmer som ikke er notert i et aktivt marked er klassifisert som utlån og fordringer, med unntak av instrumenter som konsernet har utpekt som tilgjengelig for salg. Alle andre finansielle eiendeler er klassifisert som tilgjengelig for salg. Finansielle forpliktelser er klassifisert som andre forpliktelser. Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg presenteres som anleggsmidler bortsett fra i de tilfelle ledelsen har bestemt å avhende instrumentet innen 12 måneder fra balansedagen. Utlån og fordringer og andre forpliktelser regnskapsføres til amortisert kost. Finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg er regnskapsført til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi på sistnevnte investe ringer blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen inntil investe ringen avhendes eller det fastslås at investeringen må nedskrives. Ved avhendelse blir akkumulert gevinst eller tap på det finansielle instrumentet som tidligere er regnskapsført mot egenkapitalen overført til resultatregnskapet. Nedskrivning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost nedskrives når det ut fra objektive bevis er sannsynlig at eiendelens kontantstrømmer har blitt påvirket i negativ retning av en eller flere begivenheter som har inntrådt etter førstegangs regnskapsføring av eiendelen. Nedskrivningsbeløpet resultatføres. Dersom årsaken til nedskrivningen i en senere periode bortfaller, og bortfallet kan knyttes objektivt til en hendelse som skjer etter at verdi fallet er rapportert, reverseres den tidligere nedskrivningen. Reverseringen skal likevel ikke resultere i at den balanseførte verdien av den finansielle eiendelen blir høyere enn verdi av oppdatert amortisert kost på reverserings tidspunktet. Reversering av tidligere nedskrivning presenteres som finansinntekt. Finansielle eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg nedskrives når det er objektive indikasjoner på at eiendelen har falt vesentlig eller varig i verdi. Det akkumulerte tapet som er innregnet direkte i egenkapitalen (differansen mellom anskaffelseskost og løpende virkelig verdi fratrukket nedskrivning som tidligere er innregnet i resultatet og eventuelle amortiseringsbeløp) fjernes fra egenkapitalen og inngår i resultatet. Dersom den virkelige verdien av et egenkapitalinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg øker i en senere periode, vil ikke nedskrivningen reverseres over resultatet, men føres direkte mot egenkapitalen. Derivater og sikringsbokføring Alle av konsernets sikringsforretninger anses å være sikring av virkelig verdi (balansesikring). Konsernets kriterier for å klassifisere et derivat eller annet finansielt instrument som et sikringsinstrument er som følger: (1) sikringen er forventet å være svært effektiv ved at den motvirker endringer i virkelig verdi eller kontantstrømmer til et identifisert objekt sikrings effektiviteten må være forventet å være innenfor intervallet prosent, (2) effektiviteten til sikringen kan måles pålitelig, (3) det er etablert tilfredsstillende dokumentasjon ved inngåelse av sikringen som blant annet viser at sikringen er effektiv, og (4) sikringen evalueres løpende og har vist seg å være effektiv. Sikring av virkelig verdi: Derivater utpekt som sikringsinstrumenter er vurdert til virkelig verdi og endringer i virkelig verdi resultatføres løpende. Tilsvarende resultatføres endring i virkelig verdi på sikringsobjektet som skyldes den risiko objektet er sikret med henhold på. Sikringsbokføring opphører dersom: (a) sikringsinstrumentet er forfalt, terminert, utøvd eller solgt, (b) sikringen ikke tilfredsstiller ovennevnte krav til sikring, eller (c) konsernet av andre grunner velger å avslutte sikringsbokføring. Når sikringsvurdering opphører amortiseres verdiendringene som er gjort i balanseført verdi på sikringsobjektet over gjenværende levetid ved bruk av effektiv rente metode dersom sikringsinstrumentet er et finansielt instrument regnskapsført etter effektiv rente metode. Vi viser til note 13 for ytterligere opplysninger om sikringsinstrumenter. Ansatteytelser Innskuddsbaserte pensjonsordninger Innskuddsbaserte ordninger er pensjonsavtaler hvor konsernet yter bidrag til den ansattes pensjonssparing. Konsernet har ingen forpliktelser til å betale ytterligere bidrag selv om pensjonsinnretningen ikke skulle ha tilstrekkelige eiendeler til å betale de ansatte fulle pensjonsbeløp. Når det gjelder innskuddbaserte ordninger betaler konsernet innskuddene til offentlig eller privat administrerte pensjonsordninger. Bidragene bokføres som pensjonskostnader når de forfaller. Forskuddsbetalinger bokføres som en eiendel hvis beløpet vil bli tilbakebetalt eller kan benyttes til dekning av fremtidige pensjonsbetalinger. De fleste ansatte i Norge og Sverige har innskudds baserte pensjonsordninger. Løpende innskudd til finansiering av avtalefestet pensjonsordning (AFP) behandles også som innskuddsordning. 40 Borgestad Industries årsrappor t 2009

12 Ytelsesbaserte pensjonsordninger En ytelsesbasert pensjonsavtale definerer de ansattes rett til avtalte frem tidige pensjonsytelser som normalt er avhengig av faktorer som alder, antall år ansatt og lønnsvilkår. Den pensjonsforpliktelse som regnskapsføres i balansen knyttet til ytelsesbaserte pensjonsavtaler er nåverdien av pensjonsforpliktelsene på balansetidspunktet fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidlene som er avsatt for betaling av ytelsene sammen med korreksjoner for ikke bokførte estimatavvik og kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av uavhengige aktuarer basert på en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av en pensjonsforpliktelse i henhold til en ytelsesbasert pensjonsavtale beregnes ved å diskontere de fremtidige utbetalinger basert på markedets effektive rente på balansetidspunktet for langsiktige statsobligasjoner. Aktuarmessige gevinster og tap som skyldes ny informasjon og for andringer i aktuarmessige forutsetninger resultatføres når netto akkumulerte ikke bokførte gevinster eller tap for hver enkelt plan ved utgangen av foregående regnskapsår overstiger 10 prosent av det høyeste av pensjonsforpliktelsen og markedsverdien av pensjonsmidlene. Slike gevinster og tap fordeles over det antall år de ansatte forventes å være i arbeid. Alle ansatte i de norske konsernselskapene som er tilknyttet LO/ NHO ordningen har rett til uttak av AFP fra fylte 62 år. Denne ansatterettigheten er regnskaps messig behandlet som en ytelsesbasert pensjonsordning for den delen av AFP ytelsen som finansieres med egenandel fra arbeidsgiver, for tiden 25 prosent. Pensjonsforpliktelsen beregnes som nåverdi av fremtidige estimerte egen andeler multiplisert med den ansattes opptjenings andel. Beregningene er i første rekke følsom for forutsetninger om uttakssannsynlig het og frivilling avgang. For beregning av pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad for de ytelses baserte ordningene er det i hovedsak benyttet forutsetninger som sam svarer med veiledning fra Norsk Regnskapsstiftelse publisert i januar Aksjebasert betaling Konsernets aksjebaserte insentivprogram som gjøres opp i kontanter, innregnes som en kostnad til virkelig verdi. Virkelig verdi måles på tildelings tidspunktet og verdien avsettes som en forpliktelse og kostnadsføres over den perioden fordelen opparbeides av de ansatte. Måling av virkelig verdi er basert på Black Scholes Merton opsjonsprisingsmodell, hvor det er tatt hensyn til vilkårene ved tildelingen av insentivprogrammet. Forpliktelsen måles ved hver balansedag og på oppgjørsdagen. Alle endringer i virkelig verdi innregnes i resultatregnskapet. Avsetninger En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sann synlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede frem tidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen. En avsetning for garanti innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe. Egenkapital (i) Egne aksjer Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Egne aksjer presenteres som reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført. (ii) Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt. (iii) Annen egenkapital (a) Omregningsdifferanser Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved konsolidering av konsernets utenlandske enheter. Ved eventuell avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultatføres akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsført. (b) Fond for verdiendringer Fond for virkelig verdi inkluderer samlede nettoendringer i virkelig verdi for finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, inntil investering er avhendet eller hvor det er fastslått at investering ikke har verdi. Fond for verdiendringer inngår i bundet egenkapital. Skatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt forpliktelse og eiendel ved utsatt skatt er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av: midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke er skattemessig fradragsberettiget midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper, til knyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet når konsernet kontrollerer når de midlertidige forskjellene vil bli reversert og det ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid. Eiendel ved utsatt skatt er balanseført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Balanseføring av utsatt skatt eiendel er underlagt relativt strenge krav med hensyn til sannsynlighet for faktisk fremtidig utnyttelse. Regnskapsføringen av denne er derfor i stor grad basert på skjønn. Eventuelle endringer i dette skjønnet inngår i skattekostnaden for året. Eiendel og forpliktelse ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt presenteres netto når det er en juridisk rett til mot regning av betalbar skatt mot skattefordeler innenfor det samme skatte systemet, og konsernet forventes å gjennomføre nettooppgjør. Eiendel og forpliktelse ved utsatt skatt føres opp til nominell verdi og er klassifisert som henholdsvis finansielt anleggsmiddel og langsiktig for pliktelse i balansen. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner. Borgestad Industries årsrappor t

13 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer bankinnskudd og kasse kreditter. Kontanter og kontantekvivalenter regnskapsføres til nominelle verdier i balansen. Bundne midler er inkludert i kontanter og kontantekvivalenter. Kasse kreditt medtas som lån under kortsiktig gjeld i balansen. I kontantstrømoppstillingen er kassakreditt fratrukket beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter. Bundne midler består av midler inne stående på separate bankkonti og som vil bli benyttet til å dekke påløpte skatte forpliktelser. Forskning og utvikling Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og konsernet har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen. I denne regnskapsperioden har konsernet ingen utviklingsaktiviteter som tilfredsstiller kriteriene for balanseføring. Låneutgifter Låneutgifter som er direkte knyttet til anskaffelse, bygging eller produksjon av en eiendel, eller til en spesifikk kontrakt balanseføres som en del av den aktuelle eiendel hvis utgiftene kan fastsettes på en pålitelig måte. Andre låneutgifter resultatføres, med bruk av effektiv rentes metode. Leieavtaler Konsernet skiller mellom finansielle og operasjonelle leieavtaler. Konsernet har ingen finansielle leieavtaler per 31. desember 2009 eller pr 31. desember Leiebetalinger i henhold til operasjonelle leieavtaler føres løpende som en driftskostnad. Vesentlige operasjonelle leieavtaler er omtalt i note 8. Nærstående parter Parter anses å være nærstående hvis en part har mulighet til direkte eller indirekte å kontrollere den annen part eller har betydelig påvirknings mulighet ovenfor den annen part med hensyn til finansielle og drifts messige beslutninger. Parter er også nærstående hvis de er underlagt felles kontroll eller er under felles betydelig påvirkning. Alle transaksjoner mellom nærstående parter er basert på prinsippet om armlengdes avstand (antatt markedsverdi). Betingede forpliktelser og eiendeler Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak for betingede for pliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det fore ligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil tilflyte konsernet. Resultat pr. aksje Resultat per aksje beregnes ved å dividere resultatet på et veid gjennom snittlig antall utestående aksjer i rapporteringsperioden. Tilbakekjøp av ordinære aksjer i perioden vektes ut ifra den periode de var utestående. Utvannet resultat per aksje beregnes ved å benytte konsernets resultat, dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer som veies over den aktuelle periode og de aksjer som potensielt kan konverteres. Utbytte Utbytte som foreslås av styret bokføres som en forpliktelse i regnskapet først når det er godkjent av aksjonærene i generalforsamling. Hendelser etter balansedagen Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden opplyses i note dersom dette er vesentlig. Bruk av viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Utarbeidelse av konsernets regnskap medfører at ledelsen gjør estimater og skjønnsmessige vurderinger. Dette vil derfor påvirke regnskaps førte beløp som rapporteres i finansregnskapet og de medfølgende noter. Ledelsen baserer sine estimater og vurderinger på tidligere erfaringer og på ulike andre faktorer som er antatt å være rimelige og fornuftige for holdene tatt i betraktning. Hovedområdene for vurderinger og tilhørende estimatusikkerhet på balansetids punktet er angitt og redegjort for nedenfor: Regnskapspost Note Estimat/forutsetninger Bokført verdi Goodwill 14 Nåverdi av fremtidig kontantstrøm for kontantstrømgenererende enhet Varige driftsmidler 15 Gjenvinnbart beløp for nedskrivnings vurdering og estimering av gjenværende brukstid og utrangerings verdi Aksjer 13, 16 Virkelig verdi Utsatt skatt eiendel Pensjonsforpliktelser 10 Framtidig skattepliktig overskudd Økonomiske og demografiske forutsetninger Estimater og forutsetninger for de ulike regnskapspostene er omtalt neden for. Goodwill Konsernet gjennomfører tester for å vurdere verdifall på goodwill årlig eller ved indikasjon på verdifall. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte frem tidige kontant strømmer. Kontantstrømmene er basert på planer godkjent av styret eller ledelsen i vurderingsenheten. Utarbeidelsen av de planene inkluderer ledelsens antagelser og estimater om svært usikre forhold. Utfallet av nedskrivningstestene avhenger av anslag på fremtidige kontant strømmer, langsiktig vekst og på avkastningskravet. Avkastnings kravene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på balansedagen. Varige driftsmidler Konsernet gjennomfører nedskrivningsvurderinger ved indikasjon på verdi fall. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Ved beregning av avskrivninger for driftsmidlene, er den økonomiske brukstiden som legges til grunn, basert på estimater. Estimatet er basert på lang historie og erfaring med produksjon av ildfaste elementer, 42 Borgestad Industries årsrappor t 2009

14 noe som medfører lavere estimatusikkerhet. Imidlertid kan store skift i markedet føre til behov for endret produksjonsspekter og dermed endring i deler av produksjons apparatet. Dette kan føre til endrede estimater i levetid for eksisterende maskiner. Likeledes vil den teknologiske utviklingen kunne føre til endringer ved at noe produksjonsutstyr vil kunne bli kassert, mens annet utstyr kan få vesentlig forlenget sin levetid med mindre tilpasninger til ny teknologi. Aksjer Virkelig verdi på aksjer som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på markedsforholdene på balansedagen. Utsatt skatt eiendel Verdsettelse av utsatt skatt eiendel avhenger av ledelsens vurdering av realiserbarheten av fordelen. Verdien avhenger av om det forventes skattbar inntekt i nær fremtid og/eller planlagte transaksjoner som vil gi full utnyttelse av skattefordelene. Alt fremførbart underskudd er balanseført som utsatt skatt eiendel pr 31. desember Pensjonsforpliktelser Nåverdien av pensjonsforpliktelser avhenger av fastsettelse av økono miske og aktuarmessige forutsetninger. Enhver endring i disse forut setningene påvirker balanseført beløp for pensjonsforpliktelsen. Diskonterings renten er fastsatt med utgangspunkt i 10-års statsobligasjons rente på balanse dagen med et tillegg for å hensynta relevant løpetid for forpliktelsene. Andre grunnleggende forutsetninger for pensjonsforpliktelsene er årlig lønnsvekst, årlig regulering av pensjoner, forventet G-regulering og ikke minst uttaks tilbøyelighet av AFP. Fremtidige hendelser og endringer i rammebetingelser kan medføre at estimater og forutsetninger må endres. Nye uttalelser og tolkninger av standarder kan medføre at valg av prinsipper og presentasjon vil bli endret. Slike endringer vil bli regnskapsført når nye estimater blir utarbeidet og nye krav til presentasjon eventuelt foreligger. Disse forholdene er omtalt i både prinsippbeskrivelse og noter. Vedtatte IFRS-er og IFRIC-er med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt og som selskapet ikke har anvendt Endring til IFRS 2 Aksjebasert betaling Group Cash-settled Sharebased Payment Transactions Endringene i IFRS 2 medfører mer veiledning knyttet til aksjebasert betaling gjort opp i kontanter. Også definisjonen av aksjebasert betaling er noe endret. Veiledningen i IFRIC 8 Virkeområdet for IFRS 2 og IFRIC 11 IFRS 2 Transaksjoner med konsernets aksjer og egne aksjer innarbeides i standarden og IFRIC 8 og 11 trekkes tilbake. Ikrafttredelsestidspunkt for endringen er satt til 1. januar 2010, men den er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende endringen fra og med 1. januar IFRS 3 (revidert) Virksomhetssammenslutninger I forhold til gjeldende IFRS 3 medfører den reviderte standarden enkelte endringer og presiseringer som gjelder anvendelsen av oppkjøpsmetoden. Konkrete forhold som berøres er blant annet goodwill ved trinnvise oppkjøp, minoritetsinteresser og betingede vederlag. Oppkjøpsutgifter ut over emisjons- og låneopptaksutgifter skal kostnadsføres etter hvert som de pådras. Ikrafttredelsestidspunktet for revidert IFRS 3 er satt til 1. juli Konsernet planlegger å anvende IFRS 3 (R) fra og med 1. januar IFRS 9 Financial instruments IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målereglene i IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling for finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskaps føres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Ikrafttredelses tidspunktet for IFRS 9 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter I forhold til gjeldende IAS 24 har den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av nærstående parter. Ikrafttredelsestidspunktet er satt til 1. januar 2011, men endringen er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende revidert IAS 24 fra og med 1. januar IAS 27 (revidert) Konsernregnskap og separat finansregnskap I forhold til gjeldende IAS 27 gir den reviderte standarden mer veiledning knyttet til regnskapsføring av endret eierandel i datterforetak og utgang datter foretak. Innføringen av den reviderte standarden innebærer at når konsernet mister kontroll med et datterforetak skal den eventuelle gjenværende eierandel i det tidligere datterforetaket måles til virkelig verdi og gevinsten eller tapet innregnes i resultatregnskapet. Videre endres dagens regler knyttet til fordeling av tap mellom majoritet og minoritet slik at underskudd skal belastes ikke-kontrollerende eierinteresser (minoritetsinteresser) selv om balanse ført verdi av minoritetsinteressen blir negativ. Ikrafttredelsestidspunktet er 1. juli Konsernet planlegger å anvende IAS 27 (R) fra og med 1. januar Endring til IAS 32 Finansielle instrumenter presentasjon Classification of Rights Issues Endringen i IAS 32 innebærer at tegningsretter utstedt i annen valuta enn foretakets funksjonelle valuta skal kunne klassifiseres som egenkapital instrumenter. Ikrafttredelsestidspunkt er satt til 1. februar Endringen vil neppe ha betydning for konsernet. Endring til IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling Eligible Hedged Items Endringene i IAS 39 innebærer en klargjøring av reglene når et finansielt instrument (sikringsobjekt) er sikret med henhold til utvalgte risikoer eller komponenter av kontantstrømmer. De vedtatte endringene gir i første rekke ytterligere retningslinjer for sikring av ensidig risiko (sikring med opsjoner) og sikring av inflasjonsrisiko, men klargjør også retningslinjene om at de utpekte risikoene og kontantstrømmene må være identifiserbare og pålitelig målbare. Ikrafttredelsesdato er 1. juli Konsernet planlegger å anvende endringen i IAS 39 fra og med 1. januar IFRIC 12 Tjenesteutsettingsordninger IFRIC 12 gjelder offentlige tjenestebevillinger knyttet til infrastruktur gitt til private sektor når den offentlige myndigheten regulerer eller kontrollerer hvilke tjenester som ytes, til hvem tjenestene skal ytes og til hvilken pris. Tolkningen regulerer hvordan slike ordninger skal regnskapsføres. Tolk ningen har ikrafttredelsestidspunkt 29. mars Tolkningen vil neppe ha betydning for konsernet. Endring til IFRIC 14 IAS 19 begrensninger av en netto ytelsesbasert pensjonseiendel, minstekrav til finansiering og samspillet mellom dem Prepayments of a Minimum Funding Requirement Endringen innebærer at foretak som har minimumskrav til funding av en pensjons ordning vil ha anledning til å behandle forskuddsbetaling av premie krav i en ytelsesbasert pensjonsordning som en økonomisk fordel. Etter endringen vil slike forskuddsbetalinger kvalifisere for balanseføring. Borgestad Industries årsrappor t

15 Endringen til IFRIC 14 har ikrafttredelsestidspunkt 1. januar 2011, men er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende endringen fra 1. januar IFRIC 15 Avtaler om bygging av fast eiendom Tolkningen omhandler inntektsføring av eiendomsprosjekter, og gir veiledning om hvorvidt et byggeprosjekt er innenfor IAS 11 Anleggskontrakter eller IAS 18 Driftsinntekter. Endringen innebærer at en rekke prosjekter ikke lenger vil kunne anses som anleggsprosjekter etter IAS 11 Anleggskontrakter, og at man dermed ikke kan anvende løpende avregnings metode for regnskaps føring av prosjektene. Tolkningen er godkjent av EU, og har ikrafttredelsestidspunkt 1. januar Tolkningen vil neppe ha betydning for konsernet. IFRIC 16 Sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet Tolkningen omhandler regnskapsføring av sikring av valutaeksponering knyttet til nettoinvestering i utenlandske enheter. Fortolkningen klargjør hvilke typer sikringer som vil kunne kvalifisere for sikringsvurdering og hvilke risikoer som vil kunne sikres. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. juli Konsernet vil anvende IFRIC 16 fra 1. januar IFRIC 17 Distributions of Non-cash Assets to Owners Tolkningen omhandler regnskapsføring av utdelinger til eiere som gjøres opp i andre eiendeler enn kontanter. Tolkningen har ikrafttredelses tidspunkt 1. november Konsernet vil anvende IFRIC 17 fra 1. januar IFRIC 18 Transfers of Assets from Customer Tolkningen gjelder regnskapsføring hos selger når kunden overdrar varige driftsmidler til selger som en del av avtalen. Selger skal regnskaps føre driftsmidlet til virkelig verdi og inntektsføre verdien i tråd med den under liggende substansen i overdragelsen. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. november Konsernet vil anvende IFRIC 18 fra 1. januar IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments Tolkningen gir veiledning for regnskapsføring av transaksjoner når et selskap gjør opp hele eller deler av finansielle forpliktelser ved utstedelse av egenkapitalinstrumenter, og gjelder når gjeldskonverteringen skjer som følge av en reforhandling av låneavtalen. Tolkningen har ikrafttredelses tidspunkt 1. juli 2010, men er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende IFRIC 19 fra 1. januar IASB s årlige forbedringsprosjekt Gjennom sitt årlige forbedringsprosjekt har IASB vedtatt endringer i en rekke standarder. Disse endringene trer i kraft med virkning for regnskaps året Endringene er fortsatt ikke godkjent av EU. Nedenfor er listet opp de viktigste endringene som kan få effekt for innregning, måling og noteopplysninger. IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet: Det tas inn presisering om at det kun er opplysningskravene i IFRS 5 som gjelder for anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet. Opplysningskrav i andre standarder gjelder ikke med mindre det fremgår særlig at de også gjelder for eiendeler og virksomheter som inngår i virkeområdet til IFRS 5. IFRS 8 Driftssegmenter: Det tas inn presisering om at det bare er segmenteiendeler og gjeld som rapporteres særlig for interne beslutnings formål som det må opplyses om i segmentinformasjonen. IAS 7 Kontantstrømoppstillingen: Det tas inn en presisering om at bare utgifter som balanseføres skal inngå i kontantstrøm fra investeringsaktiviteter. IAS 36 Verdifall på eiendeler: Det tas inn en presisering om at driftssegment er det høyeste nivået en kan allokere goodwill til i en virksomhets sammenslutning. IAS 38 Immaterielle eiendeler: Det tas inn en presisering om at dersom en immateriell eiendel kun er identifiserbar sammen med en annen immateriell eiendel, kan de to presenteres som én eiendel forutsatt at brukstiden er tilnærmelsesvis lik. IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling: Det tas inn en presisering om at en forskuddsbetalingsopsjon anses å være nært knyttet til vertskontrakten når utøvelsesprisen er til nærmelsesvis lik nåverdien av gjenstående rentebetalinger i vertskontrakten. Det tas inn en presisering om at unntaket for avtaler mellom overtaker og overdrager i virksomhetssammenslutninger som vedrører fremtidige overdragelser av eiendeler i målselskapet, kun gjelder terminkontrakter. Det tas inn en presisering om at gevinster og tap på instrumenter i kontantstrøm sikringer der den forventede fremtidige kontantstrømmen vil lede til balanseføring av et finansielt instrument, først skal resultat føres når de sikrede fremtidige kontantstrømmene påvirker resultatet. IFRIC 16 Sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet: Det tas inn en presisering om at sikring av nettoinvesteringer i utenlandske enheter kan gjennomføres ved hjelp av sikringsinstrumenter i ethvert konsern selskap. Det er således ikke krav om at morselskapet selv anskaffer sikrings instrument. NOTE 3: SEGMENTRAPPORTERING Borgestad Industries identifiserer sine segmenter og avgir sin informasjon vedrørende disse segmentene i henhold til IFRS 8 Driftssegmenter. Denne standarden krever at konsernet benytter en ledelsestilnærming for identifikasjon av segmentene. Driftsegmenter er deler av driften som blir evaluert regel messig av ledelsen basert på finansiell og operasjonell informasjon utarbeidet spesielt for segmentene, og hvor formålet med evalueringen er å måle segmentenes resultat og tilordne ressurser til disse. Generelt skal informasjonen som rapporteres være den samme som benyttes internt, slik at investorene kan se selskapet gjennom ledelsens øyne. Konsernets segmenter er organisert og styrt separat, og hvert av segmentene representerer ulike forretningsområder som tilbyr ulike produkter til ulike markeder. Konsernets segmenter representerer de fire forretningsområdene Sement, Stål, Brilliant Business og Installasjon. 44 Borgestad Industries årsrappor t 2009

16 Sement Sementorganisasjonen betjener sementindustrien globalt. Der leverer selskapet komplette ildfaste løsninger til hele sementprosessen (forvarmere, tunnel ovnen, og kjøleren) som inkluderer chamotte stein, aloxid stein, masser og magnesittprodukter. Sementorganisasjonen leverer produkter og tjenester til omlag 60 land årlig. Stål Salg til stålindustrien foregår hovedsaklig i Sverige og Finland. Da vesentlig ståltapningsstein til kokillestøping, aloxidstein til øser og torpedoer, samt til roter ovner for produksjon av jernmalm. Brilliant Business Salget for segmentet Brilliant Business inkluderer hovedsakelig leveringer innenfor følgende industriområder: Aluminium (Norge og eksport) gjennom Borgestad Fabrikker AS. Ferrolegering (Norge og eksport) gjennom Borgestad Fabrikker AS. Treforedling (Sverige) gjennom Höganäs Bjuf AB. Kobber og ferro krom (eksport) gjennom Höganäs Bjuf AB. Salget for segmentet Brilliant Business inkluderer også alt salg fra J. H. Bjørklund AS i Norge. J. H. Bjørklund AS har spesialisert seg på levering av avanserte isolasjonsløsninger. Installasjon Borgestad Industries tilbyr også installasjon av ildfaste materialer gjennom GL Contracting AS (60 prosent eiet av Borgestad Fabrikker AS). Hovedmarkedet til GL Contracting AS er Norge, men selektiv eksportaktivitet vil skje, hovedsaklig til ferrolegeringsindustrien. Segmentresultat 2009 Sement Stål Brilliant Business Installasjon Ikke fordelte kostnader Sum Salg eksternt Driftskostnader Sum Spesifikasjon av ikke fordelte kostnader Administrasjon Øvrige indirekte kostnader Avskrivninger Sum Sement Stål Brilliant Business Installasjon Ikke fordelte kostnader Sum Salg eksternt Driftskostnader Sum Spesifikasjon av ikke fordelte kostnader Administrasjon Øvrige indirekte kostnader Avskrivninger Sum Resultatet for det enkelte segment tilvarer driftsresultat før avskrivninger og ikke fordelte kostnader. Finansposter er ikke henført til segment i intern ledelses rapportering. Borgestad Industries årsrappor t

17 Geografisk fordeling av salg basert på lokalisering eksterne kunder 2009 Sement Stål Brilliant Business Installasjon Sum Norge Sverige Skandinavia, øvrige Europa, øvrige Asia Øvrig Sum Sement Stål Brilliant Business Installasjon Sum Norge Sverige Skandinavia, øvrige Europa, øvrige Asia Øvrig Sum Ingen av konsernets kunder står enkeltvis for mer enn 10 prosent av omsetningen. Dette gjelder både for 2009 og Eiendeler 2009 Sement Stål Brilliant Business Installasjon Ikke fordelte eiendeler Kundefordringer Varelager 1) Øvrige eiendeler, ikke fordelt på segment 1) Sum Sum 2008 Sement Stål Brilliant Business Installasjon Ikke fordelte eiendeler Kundefordringer Varelager 1) Øvrige eiendeler, ikke fordelt på segment 1) Sum ) Eiendeler ikke fordelt på segment: Höganäs Bjuf AB som er en juridisk enhet omfatter tre segmenter. Det er ikke mulig å fordele produksjonslokaler, ovn etc. til det enkelte segment. Eiendeler som kan allokeres er kundefordringer og varelager eksklusiv råvarelager og halvfabrikata. Sum 46 Borgestad Industries årsrappor t 2009

18 Forpliktelser allokeres ikke til segment i intern ledelsesrapportering. Geografisk fordeling av anleggsmidler basert på selskapenes hjemstater Norge Sverige Øvrige Sum Anleggsmidler i denne forbindelse gjelder goodwill, bygninger og driftsløsøre. NOTE 4: ARTSINNDELING KOSTNADER Artsinndeling av driftskostnader Råvarer, forbruksmateriell og handelsvarer, inkl. beholdningsendring egentilvirkede varer Lønnskostnader, jfr. note Avskrivninger, jfr. notene 14 og Øvrige kostnader Sum Av årets kostnader er TNOK (1 919) henførbare til konsernets forsknings- og utviklingsvirksomhet. NOTE 5: LØNN OG GODTGJØRELSE Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn inkludert styrehonorarer Arbeidsgiveravgift Opsjonskostnader, jfr. note Pensjonskostnader, jfr. note Andre personalrelaterte kostnader Sum Gjennomsnittlig antall årsverk i konsern Borgestad Industries årsrappor t

19 Tabellene under viser en sammenstilling av godtgjørelser til ledende personer og styret: 2009 Lønn/honorar Bonus Andre ytelser Pensjon Sum Egil Friestad, konserndirektør Lars Swerre, økonomi- og finansdirektør Styret: Christen Knudsen, styrets leder Göran Sigfridsson Hedda Foss Five Mona Møller Reidar Huglen Sum Lønn/honorar Bonus Andre ytelser Pensjon Sum Egil Friestad, konserndirektør Lars Swerre, økonomi- og finansdirektør Styret: Christen Knudsen, styrets leder 0 0 Göran Sigfridsson 0 0 Hedda Foss Five 0 0 Mona Møller 0 0 Reidar Huglen 0 0 Sum Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til konserndirektør og andre ledende ansatte. Erklæringen er i samsvar med allmennaksjeloven 6-16a og vil dekke konserndirektør og økonomi- og finansdirektør. I likhet med 2008 var disse stillingene i 2009 besatt av følgende personer: Egil Friestad og Lars Swerre. Lønnsnivået for ledelsen skal gjenspeile ansvaret som er tillagt stillingene og samtidig være markedsmessig konkurransedyktig i de områdene man opererer, både med hensyn på segment og geografi. Konserndirektør og økonomi- og finansdirektør har fri bil i sin stilling. De har dekket mobiltelefon og bredbånd til hjemmeadresse samt personalforsikringer i samsvar med selskapets øvrige ansatte. Konserndirektør har i tillegg dekket en avis. Konserndirektør vil kunne motta bonus dersom styret med bakgrunn i regnskapstallene finner det riktig. Økonomi- og finansdirektør vil motta sin naturlige del av bonusen som deles ut til ansatte i konsernet. Styret vil årlig fastsette rammene for denne utbetalingen. Det ble i 2008 etablert et aksjebasert insentivprogram med kontantoppgjør, se note 6. Ledende ansatte er knyttet til bedriftens pensjonsforsikringsordninger, som er innskuddsbaserte løsninger. Pensjonsalderen for Konserndirektøren er i henhold til avtale 62 år, men det gis mulighet til fratreden fra fylte 60 år. Garantert total pensjon vil gradvis trappes opp jo lenger man sitter i stillingen. Konserndirektør har en avtale som gir krav på 24 måneders etterlønn ved annen avslutning av arbeidsforholdet enn ordinær oppsigelse fra arbeidstaker. Utover dette tilkommer lønn under oppsigelsestid på 6 måneder. 48 Borgestad Industries årsrappor t 2009

20 Honorar til konsernets revisor Ernst & Young Revisjon Andre attestasjonstjenester Skatte- og avgiftsrådgivning Andre revisjonsrelaterte tjenester Sum Honorar til revisor er presentert uten merverdiavgift. NOTE 6: AKSJEBASERT INSENTIVPROGRAM Det ble i 2008 etablert et aksjebasert insentivprogram med kontantoppgjør. Åtte personer i konsernledelsen ble tildelt totalt rettigheter. Rettighetene opptjenes over en periode på tre år fra tildelingstidspunktet. For at rettighetene skal være opptjent må lederne være ansatt i konsernet gjennom hele opptjenings perioden. Rettighetene kan utøves i en periode på to år etter opptjeningstidspunktet. Utøvelseskursen i programmet er variabel og øker med 8 prosent per år. Utgangspunkt for justering av utøvelseskurs er markedskurs ved tildelingstidspunktet, NOK 48 per aksje. Det er i 2009 kostnadsført TNOK 162 (13) knyttet til det aksjebaserte insentivprogrammet. Totalt avsatt per 31. desember 2009 var TNOK 175 (13). Konsernledelse Utestående Endring 2009 Utestående Forventet utøvelseskurs Virkelig verdi Virkelig verdi Egil Friestad ,30 4,37 1,37 Lars Swerre ,30 4,37 1,37 Øvrige ansatte ,30 4,37 1,37 Sum Det er ikke tildelt, utøvd, tapt eller utløpt noen rettigheter i løpet av Virkelig verdi er oppgitt i NOK per rettighet og er kalkulert ved hjelp av Black Scholes Merton opsjonsprisingsmodell. Parameter Risikofri rente (%) 4,5 3,8 Levetid (år) 2,8 3,8 Dividende - - Volatilitet (%) Forventet volatilitet er beregnet med utgangspunkt i historisk volatilitet for Borgestad Industries ASA siden noteringen på Oslo Axess i oktober Borgestad Industries årsrappor t