NORSK KULTURRÅD ÅRSRAPPORT 2013

Transkript

1 Resultatindikatorer Resultatindikatorer Statens NORSK KULTURRÅD ÅRSRAPPORT 2013 Innhold 1. Sammendrag av Norsk Kulturfonds resultater og utfordringer videre s Norsk kulturfond 2013 s Redegjørelse for oppnådde resultater i forhold til de resultatmål som ble fastsatt i tildelingsbrevet for 2013 s Strategiske utfordringer/satsingsområder s Praktisering av hovedregelen s Nærmere om Norsk kulturfond under de enkelte budsjettkapitlene s. 6 Kap 320 Allmenne kulturformål s. 6 Kulturbygg, rom for kunst s. 6 Barne- og ungdomskultur s. 10 Forskning og utvikling s. 14 Andre formål s. 18 Kap 322 Billedkunst og kunsthåndverk s. 21 Kap 323 Musikk s. 25 Kap 324 Scenekunst Kap 326 Litteratur s. 43 Kap 328 Kulturvern s Kap 320 post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd s Kap 321 Kunstnerformål Tabell 1 Tabell 2 utstillingsstipend s s og 2.2 s. 55 Vedlegg 1: Praktisering av hovedregelen og unntak fra denne s. 56 i

2 1. Sammendrag av Norsk Kulturfonds resultater og utfordringer videre Kulturrådets årsrapport for 2013 vitner om stadig stigende aktivitet på alle kunstområder. Antall søknader nådde historiske høyder, og presset på de ulike avsetningene ble merkbart større. Dette resulterte i en grundig og god diskusjon om Kulturrådets prioriteringer i 2013, formulert og definert gjennom vår budsjettsoknad for Gjennom mange år har det visuelle kunstfeltet hatt stor aktivitet og høy kvalitet samtidig som det mangler ressurser til produksjon og formidling. Omsider fikk visuell kunst i 2013 et velfortjent fokus gjennom en stortingsmelding som understreket det stadige behovet for styrking av dette kunstområdet. Dette refiekteres også i Kulturrådets prioriteringer i 2013 og i søknaden for 2014, der også arrangør- og arenafeltet mer generelt er prioritert. Forvaltningen av post 74 har fått stor oppmerksomhet i Kulturrådet har for første gang foretatt en prioritert gjennomgang som for 2014 førte til reduksjoner for noen tiltak, videreforing eller påplusninger for andre, og ikke minst til at vi i en anstrengt budsjettsituasjon fant plass til nye tiltak på posten. Gjennomgangen har vist at det fortsatt er behov for en «opprydding» på posten, og vi kommer til åjobbe videre med dette i året som kommer. Kulturrådet er den sentrale aktoren for å virkeliggj øre statens politikk på det frie kunstfeltet, og vi er glad for at regjeringserklæringen framhever at frilanserne og det frie feltet skal prioriteres i kulturpolitikken. Årsrapporten for 2013 vitner om stor aktivitet og høy kvalitet på alle områder og gir en god beskrivelse av Kulturrådets berettigelse. Yngve Slettholm Leder Kulturrådet 2

3 : 2. Norsk kulturfond 2013 Etter Stortingets budsjettvedtak for 2013 ble det stilt kr til disposisjon for Norsk kulturfond 2013, i tillegg ble det ved revidert budsjett bevilget til semiprofesjonelle kor. Fordeling på de enkelte budsjettkapitlene ble som følger: (Tall i hele 1000 kroner) 2013 Kap 320 Allmenne kulturformal Kap 322 Billedkunst Kap323Musikk Kap 324 Scenekunst Kap 326 Litteratur , Kap 328 Kulturvern Sum Etter at årets fondsmidler er disponert, er fordelingen på post 55 ettårig prosjekttilskudd og post 56 flerårig prosjekttilskudd slik: (Tall i hele 1000 kroner) I post 55: post 56 Kap 320 Allmenne kulturformål : Kap 322 Billedkunst Kap 323 Musikk J , ;Kap324Scenekunst Kap 326 Litteratur Kap 328 Kulturvem Sum Samlet tilskudd for post 56 viser tilskudd til tiltak overført til post 56 gjennom Stortingets budsjettvedtak for 2013 samt flerårige tilskudd fastsatt gjennom rådsvedtak i løpet av året. Flerårige tilskudd er tilskudd som tas over flere budsjettår, her betyr det at vedtaket gjelder 2012 og 2013 (evt. også flere år). Tabellen viser summer for Redegjørelse for oppnådde resultater i forhold til de resultatmål som ble fastsatt i tildelingsbrevet for 2013 Resultatmål i Bidra til utvikling av kulturelt og regionalt mangfold av kulturtilbud av høy faglig kvalitet. Resultatindikator 1.1 Oversikt over innvilgede søknader etter tilskuddsordning/avsetning. Resultat: Fulistendige tilskuddslister etter tilskuddsordning/avsetning ligger på Kulturrådets nettsider. 3

4 Resultatindikator 1.2 Antall prosjekter som knytter seg til utvikling av barne- og ungdomskultur som er i gang i 2013 Resultat Tabell: Barne- og ungdornskultur Antall tildelinger Sum tilskudd Av totalt 276 tildelinger i 2013 er 140 tildelinger gitt fra avsetningen til barne- og ungdomskultur, mens 136 tildelinger er gitt tilskudd fra de øvrige avsetningene i fondet. På litteraturområdet er det gitt tilskudd til 25 bildebokprosjekter for barn og unge (1,5 mill. kroner), 21 tegneserieprosj ekter ( kroner), sju nynorskutgivelser (kr ), ett nynorsk barneblad (kr kroner), tre klassikerutgivelser (kr ) fem barnebok festivaler (kr ), 12 prosjekter for formidling av barne- og ungdomslitteratur og/eller styrking av det barnelitterære feltet* ( kroner), iimkjøpt ca 130 barne- og ungdomsbøker under innkjopsordningen for skjønnlitteratur, 5 tegneserier for barn og unge innenfor innkjopsordningen for tegneserier*, 24 bøker innenfor imikjøpsordningen for sakprosa for barn og unge og 24 titler innenfor innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur. Det er videre gitt støtte til 7 studenttidsskrift ( kroner). Mange litteraturfestivaler som ikke er talt med her, har egne programposter for barn og unge. Resultatindikator 1.3 Antall prosjekter som knytter seg til videreutvikling av det kulturelle mangfoldet som er i gang i2013 Resultat Tabell: Prosjekter knyttet til videreutvikling av det kulturelle mangfold Antaliti1delingeri Sum tilskudd Tallene omfatter tilskudd gitt fra Norsk kulturfond med unntak av innkjøpsordningen for litteratur. Det ble kjøpt inn 15 Mosaikk-utgivelser under innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur. Under avsetningen til Andre litteraturtiltak ble det bevilget til i alt 27 tiltak (1,935 millioner kroner) som gjelder litterært mangfold, fra støtte til utgivelser av kvensk litteratur, til 8 tidsskrift, diverse formidlingsprosjekter, litteraturfestivaler og andre typer litteraturarrangement. Resultatindikator 1.4 Geografisk fordeling av bevilgninger i 2013 Resultat: I tabell 1 (s. 55) gis en fylkesvis oversikt over tilskudd innenfor de av rådets arbeidsområder hvor det anses å være størst sammenheng mellom tilskuddsmottakers adresse og tiltakets nedslagsfelt (kulturvern, bame- og ungdomskultur og kulturbygg/rom for kunst). Den trykte årsmeldingen inneholder fylkesvis statistikk over søknader og tildelinger. På kulturrad.no ligger lister for hver ordning/avsetning med tilskuddsmottakere, tilskuddssum og tilskuddsmottakers fylke (basert på søkers postadresse). 4

5 Resultatindikator 1.5 Kulturrådets vurdering av geografisk spredning og kvalitet knyttet til de ulike deler av sin virksomhet. Resultat: Kulturrådet ønsker at tilskudd fra fondet skal utvikle norsk kunst- og kultur i hele landet. Som nevnt tidligere er det ingen nødvendig sammenheng mellom søkers adresse og kunstens nedslagsfelt. Derfor er det fremdeles en rekke utfordringer knyttet til vurderingen av den geografiske spredningen av fondets midler. Gjennom en gradvis digitalisering av tilskuddsordningene vil disse vurderingene formodentlig blir mer transparente og synlige i tida som ligger foran oss. Resultatmål 2 - Bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter Resultatindikator 2.1: Oversikt over alle større forsøksprosjekter som er igangsatt, pågår eller er avsluttet i Resultatindikator 2.2: Oversikt over større forsøksprosj ekter avsluttet i 2012 og 2013 som er evaluert eller er under evaluering. Oversikt over evaluerte prosjekter som rådet mener bør videreføres utover forsøksperioden. Resultat: For resultatindikatorene 2.1 og 2.2, se tabell 2 (s.55). I samsvar med tildelingsbrevet er større forsøksprosjekter definert som prosjekter som skal underkastes ekstem evaluering, det vil si prosjekter til en kostnad av om lag 1 mill, kroner eller mer og med en varighet av minst ett år. Resultatindikator 2.3: Oversikt over rapporter og utredninger gjennomført på eget initiativ eller i samarbeid med andre i Resultat: Rapporter og evalueringer i Kulturrådets skrifiserie: Organisering av museene, Knut Fossestøl, Hanne Heen og Eric Breit Forskning om museer og arkiv Hanne Heen og Robert Salomon Koreokrati evaluering av pilotprosjektfor utvikling av profesjonelle dansemiljøer, Ole Marius Hylland og Sigrid Røyseng Litteratur i digitale omgivelser, øyvind Prytz Den kulturelle skolesekken, Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) 4. Strategiske utfordringer/satsingsområder Norsk kulturråd videreførte sin vedtatte strategi for perioden i Den tar utgangspunkt i at rådet skal arbeide for å: Styrke samtidens kunst- og kulturuttrykk Bevare, dokumentere og formidle kulturarv Gjøre kunst og kultur tilgjengelig for flest mulig 5

6 rom I budsjettsøknaden for 2014, og i rådets arbeid i 2013, ble det visuelle feltet framhevet som et prioritert satsningsområde. 5. Praktisering av hovedregelen og unntak fra denne Hovedregelen for tilskudd fra Norsk kulturfond til virksomheter som mottar fast statstilskudd ble videreført i Hovedregelen, som først ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2007, innebærer at institusjoner som mottar fast årlig statstilskudd selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsj etter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling, og derfor ikke skal kunne søker Norsk kulturråd om tilskudd. Dette gjelder imidlertid ikke for mottakere av tilskudd under kap.320,post 74. Det henvises til vedlegg Praktisering av hovedregelen og unntakfra denne med begrunnelser for hvert enkelt unntak (s.56). Det gjelder til sammen 29 søkere/tiltak med en tildelt sum på til sammen mill. kr. I vurderingen av søknader fra virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd har rådet bl.a. lagt vekt på om prosjektet det ble søkt tilskudd til, lå utenfor virksomhetens kjerneoppgaver, om det dreide seg om et samarbeidstiltak som ville utvide virksomhetens dekningsgrad eller arbeidsfelt, eller et prosjekt hvor virksomheten kunne tilby infrastruktur eller brukes som arena for å realisere tiltak som er viktige i Kulturrådets strategi. Rådet så dessuten på forholdet mellom størrelsen på statstilskuddet og prosjektkostnadene og konstaterte at det er noen dilemmaer i forhold til hva institusjonene kan makte innenfor egne budsjetter og i forhold til størrelsen på den enkelte virksomhets statlige tilskudd. 6. Nærmere om Norsk kulturfond under de enkelte budsjettkapitlene Kap. 320 Allmenne kulturformål Kulturbygg/Rom for kunst Tabell: Kulturbygg for kunst Antall søkiiacler Søknadssum Antall tildelinger Kulturfondets avsetning Måloppnåelse 2013 På bakgrunn av rådets overordnede målsetning om å utvikle kunstens rolle og rom i offentligheten, ser rådet det fortsatt som en prioritert oppgave å imøtekomme samtidskunstens behov for produksjons- og formidlingsarenaer innenfor biliedkunst, scenekunst, musikk, litteratur og tverrkunstneriske områder. Institusjonene har infrastruktur for egen produksjon og formidling, og lokale og regionale kulturhus programmerer produksjoner med et kommersielt grunnlag. Profesjonell kunstproduksjon som ikke har tilgang til disse arenaene har behov for lokaler og scener for produksjon og formidling, og Kulturrådet ønsker med rom for kunst å bidra til at det finnes infrastruktur for kunsten og tilgjengelighet for publikum ved at det finnes formidlingsarenaer for profesjonell kunst på høyt nivå. 6

7 Kulturbyrået Det er gitt tilskudd til forprosjekter, bygg, etablering av nye arenaer, ombygging og oppgradering av eksisterende arenaer, samt faglig utvikling av arenaer. Vurdering av søknadene er gjort ut fra hovedsatsingsområdene i strategiplanen for Kunstnerisk og kulturfaglig innhold og kvalitet ved arenaene har vært sterkt vektiagt i vurderingen av prosjektene. Det er lagt vekt på lokal/regional forankring, og forankring i kunstmiljøene. Gjennomforingsevne er gjennomgående et viktig perspektiv i vurderingen. Arenautvikling videreforing På bakgrunn av arenaers behov for forutsigbarhet og kontinuitet i en oppbyggingsfase ble det i 2006 lyst ut flerårige midler til forsøksordningen Arenautvikling. Fokus var særlig rettet mot tverrfaglige og nye, ikke-institusjonaliserte kunstuttrykk. 13 tiltak fikk tildelt treårig basisfinansiering for i størrelsesorden pr år, midler som kunne dekke lønn til prosjektieder, kompetansehevingstiltak, nettverksbygging o.l. I utlysningen lå også en mulighet for å søke om støtte i ytterligere to år. I de siste årene er det særlig satset på utvikling av profesjonell og faglig ledelse ved visningssteder for visuell kunst gjennom arenautviklingsmidler til flere kunsthalletableringer, men også til tverrfaglige arenaer som House of Foundation i Moss med stor aktivitet i litteratur- og bokformidling. Nye arenautviklingsprosj ekter: Kunsthall Stavanger Kunsthall Trondheim Jeg er Drammen Mesén Videreføring av arenautviklingsprosj ekter: tilskudd Torpedo bokhandel Atopia2Ol2-20l4 i/o/lab House offoundation - treårig etablerings-, utviklingsstøtte Drift og programmering av Kunsthall Oslo Lydgalleriet Sirkuslandsbyen Matendo - utvikling av flerkulturell kunstarena i Drammen Gjestekunstner- og gjesteprogrammererstotte for arenaer Etter forslag fra Faglig utvalg for rom for kunst og andre formål har Kulturrådet i 2013 vedtatt å sette av tre mill. kroner fra rom for kunst-avsetningen og i mill. kroner fra avsetningen for andre formål for 2014 og fire mill, kroner for 2015 til en todelt gjestekunstner- og gjesteprogrammererordning for arenaer. Ordningen vil med samme mål som med arenautviklingsmidlene bidra til å øke det kunstneriske og faglige nivået på produksjonen og formidlingen i kunstarenaene, men en slik ordning vi kunne nå mange flere arenaer. Forslaget gjelder en ordning for alle Kulturrådets kunstområder der arenaene kan søke tilskudd til å invitere kunstnere og grupper (scenekunstkompanier, musikkensembler, mm.), kuratorer eller andre fra inn- og utland, til opphold og samarbeid om kunstnerisk arbeid eller programmering. En slik ordning vil bidra til mobilitet og mobilisering av kunstnere, variasjon og utvikling av kunstfaglig kompetanse på kunstarenaer og øke omfanget av programtilbud på et høyt kvalitetsnivå for et allment publikum. Ikke minst vil det bidra til internasjonalt samarbeid og utveksling, og dermed til intemasjonalisering av kunsten på arenaer i Norge (jf. Meld St. 19 ( ) Regjeringens internasjonale kulturinnsats). 7

8 strømmetj Musikkarenaer På musikkområdet finnes svært mange arenaer. Festivaler, klubber, og andre arrangører finner formidlingslokaler i mange rom som ikke er laget for musikkframføring. I 2013 har rom for kunst støttet ombygging og innredning av Kooperativet kulturscene, en jazzklubb og tverr faglig kulturhus med svært lave investeringskostnader i Vadsø. Videre er det gitt forprosjekt midler til utvikling av en digital musikkarena eneste for høy-kvalitets strømming av konsertvideo, både for sanntids-overføring (live-streaming) og strømming fra databaser Moving Arts. Det er også gitt tilskudd til første trinn i tilrettelegging av et steinbrudd på Brøtsø i Tjøme kommune til musikk- og scenekunstarena for utendørsarrangementer. Billedkunst Kunstfagligprofesjonalisering på visningsstedene En hoveddel av søknadene til Rom for kunst er innenfor visuell kunst. Kulturrådet ser viktigheten av å bidra både til etablering av nye visningssteder og arenaer, og at eksisterende infrastruktur oppdateres og vitaliseres. Kunstforeningene i Norge er tradisjonelt drevet av kunstinteresserte uten kunstfaglige kvalifikasjoner, men flere har eller er i ferd med å etablere kunstfaglig profesjonell ledelse og kuratorisk visningspraksis. Rom for kunst har støttet flere av disse og dermed satset på slik kunstfaglige profesjonalisering. Det er gitt arenautviklings tilskudd til Kunsthall Stavanger og Kunsthall Trondheim og et etableringstilskudd til Kunsthall Grenland. Videre er det gitt tilskudd til opprustning av lokalene til Tromsø kunstforening i forbindelse med omgjøring til kunsthall med regional status, og til visningsfasiliteter i Galleri Format i Bergen. Det er også gitt forprosjektmidler til en arkitektkonkurranse for nybygg til Akershus Kunstsenter på Lillestrøm. Kunstnernes hus er i ferd med å gjøre om foajeen til arena for kunst- og scenearrangementer og rom for kunst har støtte innredning og ombygning her. Videre er det gitt tilskudd til ombygging av den gamle Kaviarfabrikken i Henningsvær til visningsarena for samtidskunst. Scenekunst produksjons- ogprøvelokalerfor dans og teater Scenekunstgrupper i Norge er etterspurt på arenaer i inn- og utland. Grupper og kompanier er avhengig av at det finnes attraktive prøvelokaler og programmerende scener i Norge. Rom for kunst har støttet etablering og tilpasning av de fleste programmerende scenene i Norge. I 2013 er det gitt tre mill, kroner til scenisk tilpasning og publikumsområder ved den programmerende scenen Rådstua Teater i Tromsø som også Tromsø kommune har satset sterkt på. Videre er det gitt tilskudd til rehabilitering av scene og sal ved Grusomhetens Teater i Oslo til egen produksjon og utleie som prøvelokale for profesjonelle grupper. Det er også gitt tilskudd til lokalene til Annes Dukketeater i Frognerparken i Oslo. Det er gitt forprosjektmidler til Cirka Teater i Trondheim for å tegne utvidelse og ombygging av lokalene i Dora for å etablere et kompetansesenter for scenekunst for barn og unge. Det gis også midler til sceneteknisk installasjon, i 2013 til Teater NOR i Stamsund og Det Andre Teatret i Oslo. Litteraturarenaer Også på litteraturfeltet er arenaer for kunstformidling i utvikling. Festivaler og litteraturhus har hatt stor tilstrømning og blitt interessante formidlings- og debattarenaer. Dette har bidratt til at oppmerksomheten om bibliotekene og deres rolle også har økt. Kulturrådet har tidligere gitt støtte til Litteraturhusene i Odda og Bergen, og stotter utviklingen av House of Foundation i Moss. For 2013 er det gitt tilskudd til istandsetting av bygg på Jacob Sande-tunet i Sunnfjord, og til oppgraderinger av lokalene til House offoundation, 8

9 Kulturelt mangfold og internasjonal mobilitet Kulturrådet er opptatt av å bidra til kulturelt mangfold, fremme refieksjoner omkring samfunnets kulturelle endringsprosesser, og å legge til rette for dynamisk internasjonal utveksling og samarbeid. Det er tidligere gitt flerårige tilsagn til Matendo Kultursenter som etablerer kurs, seminarer, showcase, konsertproduksjon for unge fra ulike innvandrerkulturer i Drammen. I 2013 er det gitt tilskudd til Jeg er Drammen, et kommunalt initiert tiltak med kunstprosjekter som involverer innvandrergrupper i Drammen. Arenaerfor barn og unge For å øke tilretteleggelse av arenaer for kunst for barn og unge utlyste Rom for kunst sammen med Kunstløftet en Idékonkurranse våren 2011: Kunstarena for et ungt publikum, der man ønsket å utfordre arkitekter/formgivere og kunstnere/kuratorer til å jobbe sammen og utvikle ideer til slike arenaer. Prosjektet ble avsluttet i 2011, men det ble gitt tilskudd til et av prosjektene som ble realisert. I 2013 er de nevnt prosjektene for Cirka Teater, Annes dukketeater og Det Andre Teater i Oslo alle arenaer for et ungt publikum. Rom for kunst i et bredere perspektiv Kulturrådet er opptatt av å se Rom for kunst i sammenheng med andre offentlige tilskuddsordninger til kulturbygg og andre aktører som arbeider på tilgrensende felt. Det bør holdes løpende dialog med Kulturdepartementet omkring tilskudd og tippemidler til kulturbygg. Kulturrådet/Rom for kunst er videre representert i Redaksjonsrådet for (forum for kulturplanlegging, initiert av Statsbygg i 2004), sammen med representanter for Statsbygg, Kulturdepartementet, Arkitektur- og designhøgskolen, Husbanken, Odda og Narvik kommune. Utfordringer videre De ulike kunstområdene er strukturert og organisert på forskjellige måter og kunstfeltet er i stadig endring. Innenfor Rom for kunst er det en kontinuerlig utfordring å følge utviklingen på kunstområdene tett, og bidra til at arenaene er så oppdaterte, relevante og hensiktsmessige som mulig i forhold til produksjon, presentasjon og formidling av mangfoldet av samtidens kunstuttrykk. Det er et særlig behov og en utfordring å sikre gode arenaer, visningsrom og infrastruktur for billedkunstområdet. Videre er det fortsatt behov for målrettet satsing på gode arenaer tilrettelagt for produksjon og formidling av kunst for barn og unge, og arenaer som sikrer og fremmer kulturelt mangfold. Kulturrådet følger også med interesse utviklingen på arrangørfeltet og utviklingene av bibliotekene som arenaer for formidling av litteratur og andre kunstuttrykk. Både kommunale kulturhus og bibliotek vil møte utfordringer i tiden framover: Bibliotekene endres som resultat av digitalisering av publisering og utlån, kulturhusenes situasjon endres ettersom arrangørfeltet vokser og tilbudet av produksjoner innenfor musikk og scenekunst øker. Kulturrådet kan spille en rolle for utviklingene også i disse arenaene i den grad de ønsker å være arena for kunstuttrykkene. Når midler til gjestekunstner- og gjesteprogrammerer ordningen utlyses i 2014 vil disse arenaen også øke sin programmering og kompetanse gjennom slike opphold. Kulturrådet har god kontakt med flere offentlige instanser som arbeider på felt som grenser til Rom for kunst. Vi ser imidlertid at det ligger utfordringer i å få til god og systematisk nok dialog med ledd på statlig nivå, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, som (i økende grad med overføring av flere tippemidler) er sentrale instanser både når det gjelder bygg! 9

10 investeringer og drift av kunst- og kulturarenaer. En bedre kontakt med disse nivåene vil kunne bidra til tydeliggjøring av ansvarsfordeling og at Kulturrådets midler på Rom for kunstfeltet kan virke bedre sammen med lokale og regionale midler. Gjennom 2013 har Kulturrådets direktør og fagadministrasjon hatt kontaktmøter med en rekke fylkeskommuner og fatt bedre kjennskap til fylkeskommunenes strategier og utfordringer for kulturbygg og arenaer. I 2008 satte Kulturrådet av midler til evaluering av den treårige forsøksordningen Arenautvikling. Kulturrådets administrasjon har i 2010 utarbeidet intern rapportering om prosjektet med identifisering av utfordringer framover. Notatet, sammen med den store utredningen Lokalt kulturliv i endring og evalueringen av basisfinansieringsordningen på scenekunst, gir til sammen en vurdering av arenautviklingsprogrammet. Gjennom disse rapportene er det kommet til syne et behov for et mer inngående og spesifikt kunnskaps prosjekt om kunstarenaer og kulturbygg. Derfor er det igangsatt en større utredning i 2012 som skal ferdigstilles sommeren Utredningen gjennomføres av Uni Rokkansenteret. Barne- og ungdomskultur Tabell: Barne- og ungdomskultur Antall søknader Samlet soknadssum Antall tildelinger * ** 143 Kulturfondets avsetning Omdisponering av ubenyttede midler i *Hvorav 10 tildelinger er dekket av omdisponible midler **Hvorav 16 tildelinger er dekket av omdisponible midler. Måloppnåelse 2013 Norsk kulturråds arbeid på barne- og ungdomskulturområdet bygger på en visjon om at alle barn og unge i Norge skal få oppleve nyskapende og engasjerende kunst og kultur av høy kvalitet. Erfaring viser at skal visjonen innfris, må Kulturrådet være aktiv når det gjelder å stimulere og ta initiativ til forsøks- og utviklingsprosjekter. En viktig del av Kulturrådets arbeid på området barne- og ungdomskultur i 2013 har derfor vært åjobbe videre med den flerårige satsingen Kunstløftet, som startet opp i Avsetningen på området barne- og ungdomskultur i 2012 har med dette vært delt i to og i hovedregel gjelder følgende: Søknader fra profesjonelle kunstnere og kunstmiljøer om støtte til nyskapende kunstproduksjoner for barn og unge, samt prosjekter som utforsker, diskuterer og bidrar til å fremme vilkårene for og formidlingen av slike produksjoner, har vært behandlet under Kunstløflet. Søknader om støtte til øvrige formidlingstiltak og prosjekter der barn og unge er med som sentrale utøvere har vært behandlet under Prosjektstøtte barne- og ungdomskultur. Kulturrådet har i 2013 mottatt til sammen 512 søknader på området barne- og ungdomskultur. Tallene for 2012 og 2011 var henholdsvis 467 og 459. Ser man på tallene fra de siste årene blir det tydelig at antall søknader fortsatt er jevnt stigende. Siden 2007 er antallet mer enn fordoblet, da antallet søknader var 242. økningen kan i hovedsak forklares med det aktive arbeidet knyttet til Kunstløftet. Dette arbeidet gir utslag i bedre og flere søknader til begge støtteordningene under avsetningen. 10

11 Avsetningen på området barne- og ungdomskultur skal gå til tiltak for barn og unge i alderen o til 25 år. I henhold til strategiplanen for perioden skal det i behandlingen av søknader gis prioritet til tiltak av høy kvalitet der profesjonelle kunstnere er med, prosjekter som tar vare på barn og unges egne ytringer under ledelse av profesjonelle kunstnere og prosjekter som bidrar til utvikling av nye arenaer, møteplasser og formidlingsformer for barn og unge. Det skal videre gis prioritet til tiltak som bidrar til å fremme et språklig og kulturelt mangfold på området barne- og ungdomskultur, og til at norsk språk stimuleres og videreutvikles gjennom engasjerende prosjekter. Prosjektstotte barne- og ungdomskultur I 2013 har et flertall av tilskuddene gått til tiltak for barn og ungdom i skolealder. Tiltak rettet mot de yngste barna er til sammenligning færre, men kvalitativt gode. Det er i 2013 særlig gitt mindre støttebelop til enkeitkunstnere med prosjekter for aldersgruppen 0-6 år. Av disse nevnes sanger Camilla Granliens prosjekt Sporven satt på lyudørn der hun formidler Kristian P. Åsmundstads sanger i barnehager i Ringebu og Fåvang. Videre er det gitt støtte til prosjektet Eplesøvn, en scenekunstforestilling med påfølgende workshop av Cecilie Jørstad og Sverre Magnus Heidenberg, samt kunstinstallasjonen Fantasihagen som skal bygges i Stallen barnehage av kunstner Juan Andreas Milanes Benito. Av større prosjekter nevnes forsknings og pilotprosjektet I sammen, som skal gjennomføres i Høvåg barnehage i Søgne i samarbeid med Universitetet i Agder. Målet med prosjektet er å praktisere og studere relasjonelle kunstneriske prosesser i samarbeid med barn, foreldre, personale, kunstnere og forskere. I tillegg videreføres Vibeke Steinsholms flerårige satsing «Kunstsprang» for barnehagebarn i Brønnøysund også i Antall bevilgninger til prosjekter som bidrar til å fremme kulturelt mangfold i 2013, er 23, og den totale summen bevilget er 1, 824 mill, kr. Summen utgjør 10,8 % av den totale avsetningen til barne- og ungdomskultur. Det er, som i fjor, gitt støtte til Stoppested Verden 2013, en festival på Hamar som presenterer kulturuttrykk fra hele verden med barn som målgruppe. Et annet tiltak som kan nevnes er Fargespill Trondheim, en konsertforestilling under Trondheim kammermusikkfestival, der barn og unge med innvandrer- og flyktningebakgrunn deltar i samspill med norske barn og profesjonelle musikere. Ambisjonen er å integrere og gi stemme til barn og ungdom som nylig er kommet til byen. Fordelingen av tilskudd på ulike fagområder i 2013 viser som tidligere år at scenekunst og musikk dominerer i antall og omfang. En stor del av disse tilskuddene er gått til ulike workshop-prosjekter. De store enkeittilskuddene er gitt til festivaler som viser musikk- og scenekunstproduksjoner for målgruppen og for aktørene i feltet. Scenekunstfestivalen Mmi Midi Maxi har fått støtte, det samme har Markedfor musikk i Sandefjord. Fra tidligere har Stamsund Internasjonale teaterfestival fått tilsagn på flerårig støtte til sin satsing på å utvikle festivalen til en sentral arena for kunst for barn og unge i Nord-Norge. De har også fått støtte over avsetningen i Av andre større prosjekter kan nevnes Unge Dramatikere, et prosjekt der unge rar utvikle sine egne scenetekster og Ubok. no, et uavhengig nettsted der formålet er å spre leseglede og informasjon om bøker for barn og unge. Kunstioftet Prosj ektåret 2013 har vært kj ennetegnet av litt færre søknader men de som har fatt tilskudd har vært faglig svært gode og representative for en tendens der sentrale kunstmiljøer søker med interessante prosjekter. Kunstioftet har tidligere rapportert om fa og svake søknader fra litteraturfeltet; denne situasjonen vedvarer, men fordi vi forstår dette som uttrykk for noe 11

12 historisk men ingen sementert og felttypisk ønsker vi å fremheve tilskudd til en milepælskonferanse, fra Bergen offentlige bibliotek. Programmet til konferansen Se Les! mønstrer dyktige og sentrale aktører som drøfter utfordringer som kunstbegrepet i barneboklitteraturen, utfordringene med ulike medieformater, utfordringer i formidling av litteratur til unge, og tilbudet til målgruppen unge voksne. På musikkområdet kan 2013 nesten betegnes som et merkeår for gode arbeider i samtidsmusikk for unge. Prosjektene fra Ultimafestivalen, Ny Musikk, BIT 20 ensemblet og konstellasjonen Lemur ser på barn og unge som kreative og kompetente deltagere og publikummere. Verkene og prosessene kan være både komplekse og krevende, men den samlede kompetansen av komponister, musikere i ensemblene og musikkpedagoger overbeviser om både evne og vilje til reelt å etterlate en grunnleggende og god opplevelse av kunstmusikk. Billedspråk og iscenesatt visuell kommunikasjon går igjen som motiv i flere av de støttede tiltakene på Billedkunst. Gode, og mindre enkeltprosj ekter større satsinger i Både Dugnad (Groruddalen i Oslo forsøpling, mangelfulit vedlikehold) og Fremtiden er Fjell(Drammen innvandring), formidles i det offentlige rom med det formål å nå mange, og å sette et gitt tema i spill. I to prosjekter knyttet respektive til Astrup Fearnley museet og de ulike instituttene (visningsstedene) under Bergen Assembly inviteres unge til å gå inn i et stort register av både enkeltverk (foto, installasjoner, filmer, tekster etc.) og kontekster, sammen med profesjonelle veiledere og formidlere; målet er en aktiv, deltagende og stillingstagende respons i form av egne tekster eller bilder. Scenekunst dominerer i antall søknader relativt sett ikke i forventet kvalitet. Men det er ekstra gledelig å trekke frem to musikkdramatiske arbeider, nettopp denne sjangeren har vært mangelvare. Prosjektene Majka og Simon er ambisiøse i form og både typiske og modige i innhold. Den ikke uvanlige fortellingen om ungdom som føler seg på siden av det «normale», eller tilsvarende, kravet til å «bli respektert som den man er», uten voksnes intervensjon formidles med samtidsmusikkens potensielle evne til lydbilder og stemninger kombinert med tidstypisk teknologi som setter virkelige (ikke fiktive) relasjoner i søkelyset. Kunstiøftet følger også opp prosjektet SceSam som samler forskere og særlig dedikerte kunstnere bak undersøkelsen av hva interaktive dramaturgier i scenekunst for de minste (førskolealder) er og kan fa av betydning for vår forståelse av teater og dans. Barn og ungdoms egen og «usensurerte» opplevelse av kunst er i ferd med å etablere seg som tellende erfaring. Begge prosj ektene Ung respons(initiert av Kulturrådet/Kunstløftet) og Nasjonalt nettsted for kritikk legger til rette for at unge menneskers reaksjoner på kunst for komme til uttrykk i ulike former og i ulikt medierte plattformer. Dette utgjør en viktig størrelse i utviklingen av kunst for unge, både fordi feltet er ladet med kulturpolitiske og historiske føringer, og fordi det åpner for nye tanker om resepsjon og publikum. Prosjektene Dugnad (Groruddalen i Oslo) og Fremtiden er Fjell (om bydelen Fjell, Drammen kommune) er gode eksempler på at temaet kulturelt mangfold genererer interessant kunst. Både fra et stedsspesifikk og demografisk perspektiv, men også kulturhistorisk, setter kunstnere identitet, verdivalg, norsk selvforståelse og politiske prioriteringer på dagsorden. At disse kunstprosjektene formidles i det offentlige rom, og særlig på steder der folk flest ferdes, kan tenkes å bidra til andre innfallsvinkler til et tema som ellers møtes med forutsigbare og låste posisjoner. 12

13 Utfordringer videre Kulturrådets hovedmål på området barne- og ungdomskultur er å fremme interessen, anerkjennelsen og kvaliteten på kunst og kultur for barn og ungdom. En evaluering av Kunstiøftet ble ferdigstilt i juni Evalueringen konkluderte med at tiltaket var et vellykket og godt gjennomført prosjekt, som har bidratt til at et gradvis økende antall kunstprosjekter av høy kvalitet har blitt realisert. Prosjektet har også bidratt positivt til økt refieksjon og diskusjon om vilkår og særtrekk ved kunstproduksjon for barn og unge. På dette grunnlag vedtok Kulturrådet i september 2011 å videreføre Kunstiøftet for fireårsperioden Avsetningen for barne- og ungdomskultur har på tross av en aktiv satsing fra rådets side på dette fagområdet, hatt en moderat økning utover årlig prisjustering siden Presset på avsetningen er økende, noe som blir særlig tydelig om man ser på tallene for tilsagn gitt for Hele 3,45 mill, kr av avsetningen for bame- og ungdomskultur i 2014 er allerede bevilget. Årsaken til det økende presset på fagområdet er sammensatt. Et økende antall søknader kan knyttes til Kunstiøftets aktive innsats overfor aktører i kunstfeltet. Like viktig er at satsingen på Kunstiøftets har bidratt til en stigende kvalitet på innkomne søknader. I tillegg kommer overføringene av tiltak fra post 74 og 78 til post 56 flerårige tiltak i Norsk kulturfond. Med disse overføringene har Faglig utvalg for barne- og ungdomskultur fatt ansvaret for å vurdere den årlige virksomhetsstøtten til tiltak som Stamsund Internasjonale Teaterfestival, Den Unge Scenen (DUS), Damini House of Culture, Trafo.no og Cirka Teater. For samtlige av disse virksomhetene har fagutvalget vurdert det som riktig å øke tilskuddene for 2013 og Økningene i disse tilskuddene er belastet prosjektstøtten på barne- og ungdomskultur. Den mest sentrale utfordring for barne- og ungdomskultur i perioden framover er med dette å sikre at Kulturrådet kan imøtekomme den positive utviklingen på fagområdet ved å ha tilstrekkelig midler til å støtte det økende antallet av gode og nyskapende prosjekter rettet mot målgruppen. Andre utfordringer er å stimulere aktører i feltet til også å bruke prosjektstøtten som en mulighet til å gjennomføre prosjekter av mer relasjonell karakter. Prosjektstøtten er ment å støtte formidlingstiltak og prosjekter der barn og unge er med som sentrale utøvere, mens Kunstløftet er rette søkeinstans for profesjonelle kunstprosjekter for barn og unge. I kunstfeltet for øvrig er ikke dette skillet mellom med og for like relevant lenger. Flere kunstnere innen både visuell kunst og scenekunst arbeider med en relasjonell estetikk der mottagerne eller publikum er en like stor del av verket som kunstneren selv. I et slikt perspektiv vil prosjekter av mer relasjonell karakter være interessante å støtte over avsetningen til prosj ektstøtten, og søknader innkommet i 2013 til prosj ektstøtten avspeiler til en viss grad dette. Det er også interessant å merke seg at evalueringsrapporten om Den Kulturelle skolesekken - utkommet i 2013, også etterlyser flere gode involveringsprosjekter, prosjekter der barn og unge deltar aktivt i den kreative prosessen. Kulturrådet har mulighet til å bidra til en utvikling av denne praksisen ved å spisse utlysningen for prosjektstøtte bame- og ungdomskultur i denne retningen. 13

14 Forskning og utvikling Tabell: ForskninjitvikIing Kulturfondets avsetning Måloppnåelse 2013 Hovedmålet for Kulturrådets FoU-virksomhet er å produsere og formidle forskningsbasert kunnskap med relevans for Kulturrådssystemet og for kultursektoren forøvrig. Forskningen som iverksettes skal undersøke tendenser og fenomener i kunst- og kulturlivet, være av høy faglig kvalitet og bygge på allmennvitenskapelige normer. I perioden har Kulturrådets FoU-arbeid følgende målsetninger: 1) Videreutvikle Kulturrådets rolle som en faglig god bestiller av relevant kunnskap og forskning av høy kvalitet 2) Styrke kunnskapen om kultursektoren ved å fremme forskning som frembringer nyttige innsikter og stimulerer til kritisk tenkning 3) Styrke den offentlige kunst- og kulturpolitiske samtalen gjennom å drive aktiv formidling av relevant forskning 4) Videreutvikle samarbeidet med Forskningsrådet og Kulturdepartementet med tanke på å styrke ansvaret for kunnskapsutviklingen i kultursektoren. Forskningsprosjekter i 2013 Kunst, kultur og kvalitet Kulturrådet har i 2013 tatt initiativ til et forskningsprogram som skal bidra til å styrke begrepsdannelse og refieksjon omkring kvalitetsvurderinger i kunst- og kulturlivet. Kunstneriske og kulturfaglige kvalitetsvurderinger står helt sentralt i Kulturrådets arbeid og utøves daglig i kulturrådssystemet. Forskningsprogrammet skal bidra til å kaste lys over mangfoldet av kvalitetsforståelser i samtiden, og programmet har som mål å bidra til å identifisere og diskutere perspektiver, begreper og teorier om forholdet mellom kunst, kultur og kvalitet. Utviklingen av programmet vil foregå i dialog med Forskningsrådet. Bransjestatistikkfor musikk og litteratur Kulturrådet fikk i 2012 i oppdrag fra Kulturdepartementet å utarbeide en modell for å tallfeste omsetningen av norsk musikk. Målsetningen er å utvikle en metodikk for å beskrive musikkbransj ens innenlandske omsetning og eksporttall. Modellen skal være relevant for bransjens egne aktører så vel som underlag for politiske avveininger på musikkområdet. Alle typer musikk skal inkluderes. Oppdraget gjennomføres av Rambøll og rapport med tall for 2012 ferdigstilles i slutten av mars Satsningen på bransjestatistikk er i 2013 utvidet til å omfatte musikkbransj ens tall for 2013 og utvikling av tilsvarende modell for litteraturområdet. Litteratur i digitale omgivelser De siste årene har digitaliseringen av kulturlivet satt sitt preg på det skjønnlitterære feltet. Dette vil på sikt kunne føre til store endringer i hvordan litteratur produseres, distribueres, formidles og leses. Prosjektet skal undersøke hvordan digitaliseringen preger det litterære uttrykket, hvordan de kunstneriske produksjonsbetingelsene endres, hvordan leserens erfaringer forandrer seg og hvilke konsekvenser dette vil kunne få for det litterære systemet generelt. Rapporten fra forprosj ektet ble lansert på et åpent seminar i Kulturrådet våren Gjennom bevilgning fra FoU-avsetningen er prosjektet videreført frem til våren

15 Kulturrådets historie I 2015 er det 50 år siden Norsk kulturråd ble etablert. Kulturrådets virksomhet har i liten grad vært gjenstand for selvstendig historiefaglig forskningsarbeid i denne perioden. Et historiefaglig arbeid av høy kvalitet om Norsk kulturråd vil være et viktig redskap i arbeidet med å videreutvikle Kulturrådet som institusjon og som virkemiddel i kulturpolitikken. Høsten 2013 ble forfatteren Alfred Fidjestøl engasjert for å skrive Kulturrådets historie, og boken vil bli utgitt i november Prosjektet er finansiert gjennom avsetningene FoU, andre formål, kulturvem, litteratur, billedkunst, musikk og scenekunst. Kirkemusikken i Norge på 2000-tallet Norsk kulturråd har støttet kirkemusikk i mange år, som en del av Kulturrådets formål om å styrke vår tids kunst- og kulturuttrykk. Det er imidlertid begrenset kunnskap om kirkemusikkens utvikling, både med tanke på endringsprosessene som har ledet fram til dagens forhold og hva som vil betinge utviklingen fremover. I lys av disse utfordringene har Kulturrådet iverksatt et forskningsprosjekt som skal beskrive og analysere utviklingen i kirkemusikkområdet på 2000-tallet. Prosjektet gjennomføres av Telemarksforskning. Rom for og innramming av kunst kunstens transformative kraft Det har over flere tiår blitt satset stort på bygging av nye kunst- og kulturarenaer i Norge. Store statlige, fylkeskommunale og kommunale ressurser er brakt inn i arbeidet med å utvikle ny infrastruktur for kunst og kultur. Også den økende interessen for å etablere litteraturhus kan forstås som en del av dette bildet. Parallelt med utviklingen av fysisk infrastruktur til kulturformål har det skjedd store endringer i måten kunst produseres og formidles på. I forsk ningsprosjektet Rom for og innramming av kunst adresseres noen av disse utfordringene. Prosjektet utføres av en tverrfaglig forskergruppe ved Uni Rokkansenteret i Bergen og forskningsrapporten skal være ferdig i juni Kunst og makt samarbeid med Norgesforskningsråd og Fritt ord Maktutredningene som ble gjennomført i og , ga begrenset kunnskap om makt i norsk kunst- og kulturliv. På den bakgrunn tok Kulturrådet i samarbeid med Norges forskningsråd og Fritt Ord initiativ til en forskningssatsning om kunst og makt. Prosjektet utføres av en tverrfaglig forskergruppe fra Universitetet i Oslo, Høgskolen i Telemark og Telemarksforskning. Prosjektet forventes å være ferdig i Kunnskapsprosjekt om detfrie scenekunstfrltetpå 2000-tallet Evalueringen av ordningen for basisfinansieringen av frie scenekunstgrupper i 2010 synliggjorde et behov for en ny og oppdatert beskrivelse av det frie scenekunstfeltet. Kulturrådet initierte derfor et kunnskapsprosjekt om hvilke tendenser og problemstillinger som gjør seg gjeldende i det frie scenekunstfeltet på 2000-tallet. Resultatene skal publiseres i Kulturrådets bokserie i Evalueringer i 2013 Kulturrådet gjennomfører evalueringer av større utviklings- og forsøksprosjekter som varer et år eller mer. Evalueringene gir rådet kunnskap om resultater og erfaringer fra forsøksprosjekter og flerårige programmer som Kulturrådet har vært med å finansiere. I hovedsak gjennomføres evalueringene av eksterne forskningsmiljøer. I 2013 ble det ferdigstilt tre evalueringer og iverksatt én ny. 15

16 Evaluering avpilotprosjektetfor profesjonelle dansemiljoer I 2009 ble det iverksatt et pilotprosjekt for utvikling av profesjonelle dansemiljøer. Gjennom en undersøkelse av pilotprosjektets mål, midler, prosesser og resultater presenterer evalueringen ny kunnskap om tilskuddsmottakemes ulike strategier for utvikling av profesjonelle dansemiljøer. Evalueringen ble gjennomført av Handelshøyskolen i samarbeid med Telemarksforskning. Rapporten er publisert og vil bli lansert på et åpent seminar våren Evaluering av Forskning om museer og arkiv (FOM4) Prosjektet Forskning om museer og arkiv (FOMA) har hatt som mål å styrke den humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningen ved museer og arkiv, og bidra til å etablere institusjonene som aktører på den nasjonale og internasjonale forskningsarena. Evalueringen beskriver resultatene i prosjektet og i hvilken grad FOMA har vært et egnet virkemiddel for å styrke forskning av høy kvalitet i institusjonene. Evalueringen ble gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet og lansert på Museumsforbundets landsmøte i Tromsø i2013. Evaluering av Organisering av museene i kjolvannet av museumsreformen Arbeidet med museumsreformen kom i gang i Målet med reformen var å styrke de museumsfaglige miljøene. Prosesser for regional sammenslåing av museer over hele landet har grepet inn i eierstrukturer, eiendomsforhold, organisasjonsform og organisering. Våren 2013 gjennomførte Arbeidsforskningsinstituttet en evaluering som særlig fokuserer på museumsreformens organisatoriske aspekter. Målet var å styrke Kulturrådets eget kunnskapsgrunnlag med tanke på den videre utviklingen av museumspolitikken, og bidra med kunnskap inn til museenes eget utviklingsarbeid. Evalueringsrapporten ble lansert under Museumsforbundets landsmøte i Tromsø. Evaluering av Kulturrådets bidrag til utvikling av digital infrastruktur for niuseer Kulturrådet har siden 2007 etablert samarbeid med Norsk Folkemuseum og Lillehammer Museum og gitt økonomisk støtte til utvikling av digital infrastruktur og digitale tjenester. Dette har vært Kulturrådets hovedsatsing på det digitale feltet for museene. Med utgangspunkt i denne satsingen vil Kulturrådet iverksette en evaluering som særlig fokuserer på Kulturrådets bidrag til utvikling av digital infrastruktur for museer i perioden Evalueringsrapporten forventes å være klar høsten Kunnskapsformidlmg og rådgivnmg Kulturrådets FoU-virksomhet skal sikre kunnskap, rådgivning og refieksjon om aktuelle kulturpolitiske problemstillinger. Kulturrådets forskningsbaserte skriftserier utgis i samarbeid med Fagbokforlaget og er tilgjengelig på Kulturrådets hjemmesider. Utgivelsene er etterspurt både av forskere og av andre aktører på kulturfeltet. De er også i bruk som pensumlitteratur ved ulike læresteder. Publikasjoner i 2013 Kulturrådets skrifiserie: Organisering av museene, Knut Fossestøl, Hanne Heen og Ene Breit Forskning om museer og arkiv Hanne Heen og Robert Salomon Koreokrati evaluering av pilotprosjektfor utvikling av profesjonelle dansemiljøer, Ole Marius Hylland og Sigrid Røyseng 16

17 Litteratur i digitale omgivelser, øyvind Prytz Den kulturelle skolesekken, Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Bidrag tilforskningsformidling: Innledning til Workshop om musikkbransjen i tall Innlegg på Nordisk konferanse om forskning på Den kulturelle skolesekken Innledning til lanseringsseminar om Litteratur i digitale omgivelser Innlegg på paneldebatt, Nordisk kulturpolitisk konferanse i København (NCCPR2O13) Innlegg på åpningsseminar for EØS programmet Cultural Footprint: Arts and Education I Lisboa Foredrag på seminar hos KORO- Kunstplanen som Kuratorisk grep- et utenfra blikk Innledning til seminar om Forskning om museer og arkiv, Museumsforbundets landsmøte Innlegg på seminar for ABM-sektoren samt kulturmirinevern. Forskerforbundet. Oslo 17. oktober. Innlegg på Kunst! Makt! seminar: Forskning om kulturpolitikk. Literature in the digital age: How digitization is changing the literary landscape (and how these changes can be studied), innlegg på Digital humanities and Early modem studies. International workshop on the possibilities and challenges of early modem studies in the digital age, NTNU, Trondheim. Presentasjon av Litteratur i digitale omgivelser for ansatte ved Deichmanske bibliotek, Oslo. Presentasjon av paperet Literature in digital surroundings: Constructing foundations for a literature policy in a changing literary landscape på The 6th Nordic Conference on Cultural Policy Research, København. Presentasjon av rapporten på lanseringsseminar for Litteratur i digitale omgivelser. Presentasjon av Litteratur i digitale omgivelser på instituttseminar ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU. Seminar arrangert av seksjonen: Lanseringsseminar 20. juni: Litteratur i digitale omgivelser Lanseringsseminar 12. september: Organisering av museene Lanseringsseminar 13. september: Forskning om museer og arkiv Dialogmote med musikkbransjen i forbindelse med utvikling av Musikkbransjen i tall Dialogmøte med litteraturbransjen i forbindelse med utvikling av bransjestatistikk for litteraturområdet Deltakelse i styrer og utvalg Styringsgruppen for forskning på den kulturelle skolesekken, ved Ellen Aslaksen Europeiske kulturveier. Norsk kulturråd deltar i Europarådets utvidede delavtale om europeiske kulturveier, som Norges representant i delavtalens styringsgruppe og som medlem av styringsgruppens arbeidsutvalg, ved Randi Ertesvåg Utfordringer Kultursektoren har i de senere årene ekspandert økonomisk, men også i omfang og kompleksitet. Denne situasjonen stiller krav til en kunnskapsbasert forvaltning og kunnskap om effekten av kulturpolitiske virkemidler. Flere stortingsmeldinger har de siste årene pekt på 17

18 behovet for en kunnskapsbasert strategi- og politikkutforming. Eksempler på det er Meld. St. 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking som etterlyser mer kunnskap om publikum, utvikling av nye kunstuttrykk og endringer i produksjon og distribusjon av kunst. Også Meld. St. 23 ( ) Visuell kunst fremhever betydningen av å styrke kunnskapssituasjonen. Endringer i kunstfeltet de siste årene når det gjelder utvikling av nye uttrykk, produksjons- og formidlingsformer og nye kunstnerroller, har skapt et behov for ny kunnskap om utviklingen og endringene i sektoren. Kulturrådets FoU-virksomhet skal være et kjememiljø for kultursektorforskning og kunnskapsformidling, med tydelig relevans for aktører, politikere og forvaltning. Kunnskapsprosjektene som iverksettes av Kulturrådet kan betraktes som bidrag til å styrke kunnskapsgrunnlaget slik dette etterspørres både i Kulturutredningen 2014 og i Grund utvalgets rapport En kunnskapsbasert kulturpolitikk. Rådet har tidligere pekt på de utfordringene som ligger i å sikre kvalitet og relevans på det forsknings- og evalueringsfaglige arbeidet som rådet initierer og finansierer. Dette er utfordringer som inngår i en større forskningspolitisk sammenheng. Helt sentralt her er behovet for å utvikle bedre forskningspolitiske virkemidler for kultursektoren og å styrke rekrutteringen av forskere til dette området. Rådet er derfor svært positive til at det nå settes i gang tiltak for å styrke kunnskapsdannelsen i kultursektoren og ser fram til en dialog med Kulturdepartementet om utviklingen av de nye forskningspolitiske virkemidlene. Samarbeidet mellom Norsk kulturråd og Norges forskningsråd er også et viktig ledd i dette arbeidet. Med et styrket forskningspolitisk samarbeid kan forskning på en tydeligere måte bringes inn i kultursektoren som et relevant grunnlag for politikkutvikling og som bidrag til kunnskap og forståelse for sektorens særskilte utfordringer. Andre formål 2013 E (Tall i hele tusen) Avsetning 2013 Avsetning 2012 Avsetning 2011 Ymsetiltak Norsk kulturråds ærespris inkl, arr Norsk kulturråds årskonferanse Overførte tiltak Sum Ymse tiltak Måloppnåelse Andre Formål er Kulturrådets avsetning for tiltak som faller utenfor eller går på tvers av de etablerte fagområdene billedkunst, litteratur, musikk, scenekunst og kulturvem. I stor grad dreier dette seg om tverrfaglige prosjekter, festivaler og kulturarrangementer. Det kan også være snakk om nye og uetablerte kunst- og kulturuttrykk eller seminarer, publikasjoner, fotoutstillinger og dokumentarfilmer med et klart kunst- eller kulturfaglig innhold, men som ikke uten videre lar seg plassere på ett av kunstområdene. Andre formål har også en viktig funksjon når det gjelder å gi rådet mulighet til å følge opp overordnede satsingsområder slik de er nedfelt i Kulturrådets strategiplan. Avsetningen gir handlingsrom til å initiere 18