MØTEINNKALLING. Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Stangeland ungdomsskole NB! Merk sted Møtedato:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Stangeland ungdomsskole NB! Merk sted Møtedato: Tid: 18:00 Forfall med kortfattet begrunnelse og eventuelle habilitetsspørsmål meldes snarest til møtesekretær på eller på telefon / 19 / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale med sekretariatet. Kl : Orientering med omvisning i nye og rehabiliterte skolelokaler ved Stangeland ungdomsskole. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 15/4773 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR DEN /16 15/4318 BUDSJETT OPPVEKST OG KULTURETATEN 3/16 15/5028 REALFAGSSATSING KARMØY KOMMUNE 4/16 12/1 REISELIVSPLAN FOR KARMØY KOMMUNE /16 15/5000 REFERATSAKER - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR /16 16/235 ØKONOMISK STATUSRAPPORT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR /16 15/4998 EVENTUELT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR

2 MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Stangeland ungdomsskole Møtedato: Tid : Kl. 18: Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Simonsen Aase H Medlem Aamelfot Svein AP Medlem Jakobsen Veronika BB AP Medlem Kjærland Heidi AP Nestleder Bergesen Yngve Folven V Medlem Stangeland Johnny KRF Medlem Byrknes Norunn KRF Medlem Wisnæs Randi FRP Medlem Lodden Kenneth FRP Medlemmer: 9 Fra adm. (evt. andre): Oppvekst- og kultursjef Ørjan Røed Referent: Elin Davidsen I forkant av møtet var det omvisning i nye og rehabiliterte skolelokaler ved Stangeland ungdomsskole. Innkalling med saksliste godkjent. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

3 Saknr. 1/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR DEN Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur godkjenner protokoll fra møte den Saknr. 2/16 BUDSJETT OPPVEKST OG KULTURETATEN Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1 Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar at fordelingen innen de ulike funksjonene gjøres med bakgrunn i kommunestyret sak Budsjett og økonomiplan - 2 Fra og med januar 2016 skal søskenmoderasjon i Kulturskolen håndteres på følgende måte: Første barn/fag faktureres alltid 100% Søskenmoderasjon skal være 20% fra og med søsken/fag nr. 2 Som tidligere gis ikke søskenmoderasjon på materialkostnader og instrumentleie Saknr. 3/16 REALFAGSSATSING KARMØY KOMMUNE Behandling: Veronika Brekke Jakobsen (Ap) og Svein Aamelfot (Ap) foreslått som representanter til styringsgruppa for realfagssatsingen i kommunen. Forslaget og innstillingen for øvrig enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalget tar realfagsstrategien for Karmøy kommune til etterretning.

4 Hovedutvalget oppnevner to representanter til styringsgruppa for realfagssatsingen i kommunen. Hovedutvalget oppnevner Veronika Brekke Jakobsen (Ap) og Svein Aamelfot (Ap) som representanter. Saknr. 4/16 REISELIVSPLAN FOR KARMØY KOMMUNE Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar den fremlagte reiselivsplan for : Verdifulle opplevelser i Karmøy 2. Tiltak som får budsjettmessige konsekvenser vil bli fremmet i budsjettbehandling. 3. Dersom det viser seg hensiktsmessig vil kommunestyret åpne for egen sak når eventuelle konsekvenser av eierstrategiutredning for Destinasjon Haugesund & Haugalandet. Saknr. 5/16 REFERATSAKER - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Behandling: Alle sakene tatt til etterretning. Vedtak: 1. Notat til orientering Storskole og målform svar på følgende spørsmålsstilling: Fjellhamar skole Lørenskog, 876 elever Kjelsås skole Oslo, 777 elever Tåsen skole Oslo,776 elever Munkerud skole Oslo, 750 elever Som dere ser av listen er dette barneskoler med over 700 elever, noe som ikke er gjort mange ganger i norsk skolehistorie. Barneskoler på 700 elever er en ny øvelse i norsk sammenheng. Kun fire barneskoler, tre i Oslo og en i Lørenskog har over 700 elever. Ferske tall fra Udir. (14/15) Side 3 av 5

5 Nye Kopervik skole skal ha en kapasitet på 750 elever. Det vil være første gang i Karmøys historie man bygger en så stor skole. Har administrasjonen hatt dialog med ovennevnte skoler for erfaringsutveksling? Karmøy Arbeiderparti forstår at økonomi er en vesentlig faktor når en velger å bygge så store skoler. Vi ber administrasjonen legge frem et notat for hovedutvalget med en konsekvensanalyse som bygger på et faglig og pedagogisk grunnlag ved å velge å bygge en skole av en slik størrelse på Karmøy. Det er også tenkt at nye Kopervik skole også skal huse elever fra Stokkastrand skole. Har administrasjonen gjort seg tanker om målform? Notatet tatt til etterretning. 2. Notat til orientering - Ny time i naturfag på 7. trinn Til etterretning. 3. Notat til orientering - Omorganisering Vågen læringssenter Til etterretning. 4. Kommunens representant i styret for Danielsen ungdomsskole Karmøy og Danielsen ungdomsskole Haugesund Til etterretning. 5. Norsk kulturskoleråd ein utviklings- og interesseorganisasjon Til etterretning. 6. Administrativ oppfølging av saker behandlet i hovedutvalg oppvekst og kultur 2015 Til etterretning. Saknr. 6/16 ØKONOMISK STATUSRAPPORT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Behandling: Statusrapport pr. januar utdelt. Oppvekst- og kultursjef Ørjan Røed orienterte. Tatt til orientering. Side 4 av 5

6 Saknr. 7/16 EVENTUELT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Studietur Foreslått tidspunkt mai. Tilbakemelding førstkommende fredag. Side 5 av 5

7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/4773 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR DEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur godkjenner protokoll fra møte den

8 MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid : Kl. 18:00 ca kl Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Simonsen Aase H Medlem Aamelfot Svein AP Medlem Jakobsen Veronika BB AP Medlem Kjærland Heidi AP Nestleder Bergesen Yngve Folven V Medlem Stangeland Johnny KRF Medlem Byrknes Norunn KRF Medlem Wisnæs Randi FRP Medlem Lodden Kenneth FRP Orientering om områdefredningen i Skudeneshavn ved Ane Alvestad. Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): Referent: 9. Ingen forfall. Oppvekst og kultursjef. Elin Davidsen Utlagt på representantenes bord: Til sak 53/15: Økonomisk statusrapport Innkalling godkjent. Saker/spørsmål meldt under eventuelt. Saksliste deretter godkjent. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

9 Saknr. 47/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR DEN Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur godkjenner protokollen fra møte den Saknr. 48/15 KARMØY KOMMUNES KULTURPRIS 2015 Behandling: Leder foreslo å lukke møtet under behandlingen, jf. Off.l. 5 utsatt innsyn begrenset tid. Leders forslag enstemmig vedtatt. Innstillingen fra innstillingsutvalget enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunes kulturpris 2015 går til Oddvar Sandhåland. Saknr. 49/15 KARMØY KOMMUNES KULTURSTIPEND 2015 Behandling: Leder foreslo å lukke møtet under behandlingen, jf. Off.l. 5 utsatt innsyn begrenset tid. Leders forslag enstemmig vedtatt Innstillingen fra innstillingsutvalget enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunes kulturstipend 2015 går til følgende: Kristine Langeland Line Jørgensen Martin Møller Hovda

10 Saknr. 50/15 DIVERSE VALG - NEMNDER OG UTVALG Behandling: Leder la, på vegne av alle partiene, fram følgende forslag: Kinostyret Observatør: Alexander Selsvik AP Vara: Randi Wisnæs, FRP Interkommunalt utvalg idrett Repr: Veronika Brekke Jacobsen, AP Vara.: Johnny Stangeland, KRF Karmøy fiskerimuseum : Repr: Rolf Jarl Sjøen, KRF Vara: Mads Pedersen, KRF Museet i Mælandsga rden Repr.: Hanne Mulelid, AP Vara: Elin K Johannessen, AP Åkrehamn kystmuseum Repr: Trygve Hagland FRP Vara: Liv Gøril Johannessen, PDK Samarbeidsutvalg Karmøy kulturskole: Repr: Vegar L. Pedersen, FRP Vararepr.: Alf Aronsen, AP Skudeneshavn skole: Repr: Aina Budal, AP Vararepr.: Fatime Baftiu, AP Ferkingstad skole: Repr: Veronika Brekke Jakobsen, AP Vararepr.: Anne Ferkingstad, AP Ådland skole: Repr.: Tone Hemnes, H Vararepr.: Jan Birger Medhaug, H Grindhaug skole: Repr: May Doris Fagerland, AP Side 3 av 13

11 Vararepr.: Janne Anette Robertsen, AP Åkra skole: Repr: Vegar L. Pedersen, FRP Vararepr.:Dagmar Knutsen, PDK Sevland skole: Repr: Stian Brunes, KRF Vararepr.: Yngve Eriksen, KRF Veavågen skole: Repr: Roald Alsaker, KRF Vararepr.: Johnny Stangeland, KRF Eide skole: Repr: Randi Hettervik Flesjå, AP Vararepr.: Robin Hult,AP Kopervik skole: Repr: Kristian Mateo Norheim, SV Vararepr.: Ellen Skogland, SV Stokkastrand skole: Repr: Svein David Medhaug, KRF Vararepr.: Bodil Rebekka Goldvin, KRF Håvik skole: Repr: Heidi Kjærland, AP Vararepr.: Heidi Synnøve Nymann, AP Avaldsnes skole H Repr.: Ole Petter Kallevik, H Vararepr.: Inger Lise Haavik Dale, H Torvastad skole og kultursenter: Repr: Odd Mangor Einarsen, AP Vararepr: Heidi Kjærland, AP Norheim skole: Repr: Yngve Folven Bergesen, V Vararepr.: Solrun Gjerdevik, V Kolnes skole: Repr: Elvira Svendsen, FRP Vararepr.: Bente Tjøsvoll FRP Side 4 av 13

12 Mykje skole: Repr: Svein Aamelfot, AP Vararepr.: Alf Aronsen, AP Skudenes ungdomsskole: Repr: Guttorm Gåsland, KRF Vararepr.: Alf Magne Grindhaug, KRF Åkra ungdomsskole: Repr: Kenneth Lodden, FRP Vararepr: Marit Lidal, PDK Bø ungdomsskole: Repr: Alexander Selsvik, AP Vararepr.: Svein Hegland, AP Vormedal Ung.skole: Repr: Maryon Østhus,KRF Vararepr.: Norunn Byrknes,KRF Stangeland Ung.skole: Repr: Olaug Stava Farbu, SP Vararep: Glynis Kristoffersen, SP Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kinostyret Observatør: Alexander Selsvik AP Vara: Randi Wisnæs, FRP Interkommunalt utvalg idrett Repr: Veronika Brekke Jacobsen, AP Vara.: Johnny Stangeland, KRF Karmøy fiskerimuseum : Repr: Rolf Jarl Sjøen, KRF Vara: Mads Pedersen, KRF Museet i Mælandsga rden Repr.: Hanne Mulelid, AP Vara: Elin K Johannessen, AP Åkrehamn kystmuseum Repr: Trygve Hagland FRP Vara: Liv Gøril Johannessen, PDK Side 5 av 13

13 Samarbeidsutvalg Karmøy kulturskole: Repr: Vegar L. Pedersen, FRP Vararepr.: Alf Aronsen, AP Skudeneshavn skole: Repr: Aina Budal, AP Vararepr.: Fatime Baftiu, AP Ferkingstad skole: Repr: Veronika Brekke Jakobsen, AP Vararepr.: Anne Ferkingstad, AP Ådland skole: Repr.: Tone Hemnes, H Vararepr.: Jan Birger Medhaug, H Grindhaug skole: Repr: May Doris Fagerland, AP Vararepr.: Janne Anette Robertsen, AP Åkra skole: Repr: Vegar L. Pedersen, FRP Vararepr.:Dagmar Knutsen, PDK Sevland skole: Repr: Stian Brunes, KRF Vararepr.: Yngve Eriksen, KRF Veavågen skole: Repr: Roald Alsaker, KRF Vararepr.: Johnny Stangeland, KRF Eide skole: Repr: Randi Hettervik Flesjå, AP Vararepr.: Robin Hult,AP Kopervik skole: Repr: Kristian Mateo Norheim, SV Vararepr.: Ellen Skogland, SV Stokkastrand skole: Repr: Svein David Medhaug, KRF Vararepr.: Bodil Rebekka Goldvin, KRF Side 6 av 13

14 Håvik skole: Repr: Heidi Kjærland, AP Vararepr.: Heidi Synnøve Nymann, AP Avaldsnes skole H Repr.: Ole Petter Kallevik, H Vararepr.: Inger Lise Haavik Dale, H Torvastad skole og kultursenter: Repr: Odd Mangor Einarsen, AP Vararepr: Heidi Kjærland, AP Norheim skole: Repr: Yngve Folven Bergesen, V Vararepr.: Solrun Gjerdevik, V Kolnes skole: Repr: Elvira Svendsen, FRP Vararepr.: Bente Tjøsvoll FRP Mykje skole: Repr: Svein Aamelfot, AP Vararepr.: Alf Aronsen, AP Skudenes ungdomsskole: Repr: Guttorm Gåsland, KRF Vararepr.: Alf Magne Grindhaug, KRF Åkra ungdomsskole: Repr: Kenneth Lodden, FRP Vararepr: Marit Lidal, PDK Bø ungdomsskole: Repr: Alexander Selsvik, AP Vararepr.: Svein Hegland, AP Vormedal Ung.skole: Repr: Maryon Østhus,KRF Vararepr.: Norunn Byrknes,KRF Stangeland Ung.skole: Repr: Olaug Stava Farbu, SP Vararep: Glynis Kristoffersen, SP Side 7 av 13

15 Saknr. 51/15 SØKNAD OM STØTTE TIL FILM AV KARL JOHAN PAULSEN, KJP-FREELANCE Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur bevilger kr til lokal dokumentarfilm produsert av Karl Johan Paulsen, KJP-Freelance. Belastes kr kr Saknr. 52/15 REFERATSAKER - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR TIL LANDETS ORDFØRERE - GJELDER STATSBUDSJETTET FOR 2016 Til etterretning. 2. KOMMUNENS REPRESENTANT I STYRET FOR SØRHÅLAND PRIVATSKOLE AS Til etterretning. 3. KOMMUNENS REPRESENTANT I STYRET FOR KVALAVÅG MONTESSORISKOLE Til etterretning. 4. VEILEDER VED BEKYMRING - HVORDAN FOREBYGGE OG HÅNDTERE HATKRIMINALITET OG VOLDELIG EKSTREMISME BLANT UNGE Til etterretning. 5. VEDTAKSOPPFØLGING POLITISKE SAKER HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR, DESEMBER Til etterretning. Side 8 av 13

16 Saknr. 53/15 ØKONOMISK STATUSRAPPORT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Behandling: Statusrapport pr. desember utdelt. Oppvekst og kultursjef orienterte. Til orientering. Saknr. 54/15 EVENTUELT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Skole- og kultursjef viste til spørsmål fra Kjærland (Ap). Notat knyttet til storskoleproblematikk kommer til neste møte. 2. Aamelfot (Ap) viste til henvendelse der spørsmålet om tilrettelegging for barn med særskilte behov i SFO (skole-fritidsordningen) og krav om vedtektsendring i samme forbindelse ble tatt opp og stilte følgende spørsmål: 1. Hvordan fungerer SFO ordningen i dag mht å tilrettelegge for barn med særskilte behov? 2. Hvilke forplktelser setter lov, forskrifter og vedtekter for slik tilrettelegging på SFO i dag? 3. Hvordan kan foreldrene vurdere kvalitet og innhold i SFO før de søker om plass? 4. Er det behov for revisjon av kommunens vedtekter for SFO? 5. Vil endrete forhold mht. tilrettelegging for elever med særskilte behov på SFO ha økonomiske konsekvenser? Diskusjon rundt temaet. Forslag om bl.a. å legge ut informasjon/promotere SFO på skolenes nettsider. Oppvekst- og kultursjef svarte at mye av det som kom fram under diskusjonen allerede er på plass, men at han vil ta opp problemstillingen på neste rektorsamling. 3. Veronika Brekke Jakobsen (Ap) stilte spørsmål knyttet til budsjett og økonomiplanen : Sektor barnehager: Planen forteller om en kommune som har effektivisert den kommunale barnehagedriften betydelig. Dette ved nedleggelser av mindre barnehager, bygget nye og større med mer effektiv drift. Arealnormen er utnyttet fullt ut og en sørger for maksimal kapasitetsutnyttelse ved å ta inn åringer per januar da de etter barnehageloven skifter status og teller som ett barn. Videre leses det i planen at effektiviseringen har ført til henvendelser fra fagforeninger som melder om slitne ansatte, og foreldre som via brev og brukerundersøkelser er bekymret for om deres Side 9 av 13

17 barn får pedagogisk kvalitet og omsorg. Det sies også at sykefraværsoppfølging og IA arbeid har vært og er en viktig del av arbeidet i kommunale barnehager. Det var en jevn nedgang i fraværet fra 2010 og fram til 2014 da en hadde et snitt på 7,6 %. En leser der i mot at ved utgangen av september 2015 lå fraværet på 8,7 %. Dette er en økning på 1,1 %. I Haugesunds Avis refererer kommunen til brukerundersøkelser blant barnehageforeldre i kommunale og private barnehager som viser at foreldre er svært fornøyde med kvaliteten på tilbudet. Det fortelles også at oppvekst- og kulturetaten yter service og likeverdig behandling til alle kommunale og private barnehager i form av kontinuerlig tilbud om kompetanseheving for ledere og øvrig personale og pedagogisk og økonomisk veiledning. I rundskriv Udir : Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager skrives det: Hvorvidt barn som fyller tre år i tilskuddsåret skal rapporteres som små eller store barn, vil avhenge av hvordan barn som fyller tre år i tilskuddsåret er definert i kommunale barnehager. Vanligvis vil disse barna anses som store barn ved oppstart av nytt barnehageår. Definisjon på et nytt barnehageår er august måned. Det er ønskelig med en redegjørelse om kommunen sin faglige begrunnelsen for at en har valgt å telle alle barn som fyller tre år i løpet av inneværende år å telle dem som tre år allerede fra 1. januar, og ikke fra oppstart av et nytt barnehageår som det anbefales i rundskrivet? En ønsker at administrasjonen utreder konsekvensene med å endre telletidspunktet til oppstart av nytt barnehageår. Det er ønskelig å vite hvordan kommunen følger opp/har oversikt over hvordan de private barnehagene tar i bruk de kompetansehevende tiltak som de er tilbudt på lik linje som de kommunale. Hva er kriteriene for bruk av vikarer i de kommunale barnehagene? En vet at faglig gode barnehager med god voksentetthet (les barnehagelærertetthet) vil være et godt tiltak for å forebygge mange av de utfordringene og vanskene en avdekker i skolen. Oppvekst- og kultursjef gav følgende skriftlige redegjørelse: 1. Kommunens faglige begrunnelse for praksis med telling av barn: Det er ingen faglig pedagogisk begrunnelse for denne tellemåten, kun en faglig økonomisk begrunnelse som har sin bakgrunn i krav om effektiv kommunal drift. Med andre ord; Karmøy kommunes økonomi og politisk krav til administrasjonen om årlige kutt siden Et vesentlig poeng ved nåværende ordning er at det gir innbyggerne barnehageplass omtrent når de ønsker det (ikke bare med tilknytting til årlige barnehageopptak). Side 10 av 13

18 2. Konsekvenser ved å endre telletidspunket til oppstart av nytt barnehageår: Konsekvensanalyser i forhold til tilskudd til ikke-kommunale barnehager er alltid kompliserte. Det vi kan si er at i den grad kommunale og private barnehager «fyller opp» i samme tempo i løpet av året, så vil endring i tellemåte ikke bety noe for det beløpet kommunen bruker totalt på tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Vi kan se for oss at ved et slikt gitt tilfelle, så vil den kommunale satsen økes med 10%, mens kommunen vil betale ut tilskudd til 10% færre oppholdsplasser i ikke-kommunale barnehager. Realiteten er at kommunen i gjennomsnitt tar opp vesentlig flere barn i løpet av året enn de ikke-kommunale barnehagene i gjennomsnitt. F.eks. i 2014, så økte antall korrigerte oppholdstimer i gjennomsnitt med 13,8% i de kommunale barnehagene i løpet av året, mens tilsvarende tall var 2,5% hos de ikke-kommunale barnehagene. Med en slik forskjell vil endring på telletidspunkt fort kunne koste kommunen millioner. Noe av den økningen kunne vært kompensert med en nedjustering i de kommunale barnehagene 1. januar hvert år, men det vil også oppleves vanskelig for den kommunale barnehagedriften. 3. Kommunens oppfølging/ oversikt over hvordan de private barnehagene tar i bruk kompetansehevende tiltak. Dette gjøres gjennom tilsyn og gjennom direkte kontakt med den enkelte barnehage eller det enkelte konsern. 4. Kriterier for bruk av vikar. Administrasjons- og kommunikasjonsverktøyet Vigilo gir styrer og lederteamet daglig oversikt over den bemanningsmessige ressurssituasjonen på huset. Ut fra dette og ut fra den enkelte barnehages budsjettsituasjon, planlegges dagens drift og behov for vikar. Utdyping: Karmøy kommune er en lavinntektskommune og må dermed bruke midler på en gjennomtenkt måte på tvers av etater. Som følge av dette, har oppvekst- og kulturetaten kuttet i driften siden 2009, noe som særlig har hatt betydning for kommunens egne barnehager. Videre ble det i 2011 innført ny finansieringsordning for barnehagesektoren hvor en gikk fra øremerkede tilskudd til rammefinansiering og hvor kommunen skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Kommunens tilskudd til private barnehager skal baseres på det kommunale kostnadsnivået. Dette gjør at en kostnadseffektiv kommunal drift har betydning for størrelsen på tilskuddene til de private barnehagene. Kommunen har dermed gjennomført en betydelig strukturendring hvor en har gått fra små barnehager til større og mer effektive barnehager. Fylkesmannens pålegg i 2014 om at Åkra sokneråds barnehage ikke kunne være i privat eie med kommunalt ansatt personale, medførte redusert effekt av strukturendringen. Videre har en optimalisert driften ved å benytte ledig kapasitet og ledig areal til enhver tid, noe som gjøres i henhold til lov om barnehager med forskrifter. Side 11 av 13

19 Fordelingen 8 kommunale og 25 private barnehager er en utfordring i tilskuddssammenheng, noe som gjentatte ganger har vært pekt på i budsjettsammenheng og i forbindelse med framleggingen av barnehageplanen En endring i kommunal barnehagedrift på en million kroner gir ekstra kostnader/mindre kostnader på i tillegg 3 millioner. Kommunestyret vedtok enstemmig den oppdaterte kommunale retningslinjer for likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager, noe som innebærer at en teller etter «kontinuerlig telling»-prinsippet. Dette betyr at barn, oppholdstid og alder telles i hver måned. Månedlige endringer hos de ikke-kommunale barnehagene danner grunnlag for endring av tilskudd. Månedlige endringer hos kommunale barnehager påvirker endelig tilskuddssats. Barn som blir 3 år tilskuddsåret telles som små barn fra januar til og med juli. Fra og med august telles de som store. Merk: Denne definisjonen handler om 3- åringen i tilskuddssammenheng! Ved en gjennomgang har kommunen, i følge Fylkesmannen, en korrekt oppfatning av telling av 3-åringer når det gjelder kapasitetsutnyttelse og pedagognorm. Karmøy kommune har full barnehagedekning og løpende opptak, noe som gir et svært godt tjenestetilbud til befolkningen. Barnehagelovens forskrift om pedagogisk bemanning sier at det skal være minimum en pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år. I følge merknadene til forskriften, anses et barn for å være tre år fra det året det fyller tre år. Merk: Denne definisjonen handler om 3-åringen i pedagogsammenheng! Barnehageloven inneholder altså en lovfestet pedagognorm, men ingen bemanningsnorm. Øvrig bemanning skal være tilstrekkelig til at en kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. I barnehagelovens 10 om godkjenning beskrives en veiledende arealnorm på 4 kvadratmeter netto per barn over tre år og 1/3 mer per barn under tre år. Denne normen tar utgangspunkt i hvor mange barn som er til stede i barnehagen samtidig. Foreldre søker barnehageplass og gjennom hele året. Økonomisk likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager har også en pedagogisk og administrativ side. I følge styrerne i kommunale barnehager, er inntak etter jul utfordrende fordi det innebærer ustabilitet i barnegruppa og personalet. Det krever i tillegg mye ekstra administrasjon ved selve opptaket og ved organisering av barnegrupper og personalet. Særlig er inntaket av flere barn etter jul utfordrende for de minste barna og det er også foreldrene til disse barna som er mest bekymret i denne perioden. Motsatsen til dette er krav om økonomisk effektive barnehager. Side 12 av 13

20 5. Wisnæs (FrP) stilte spørsmål vedrørende beredskapsøvelser/-planer i skolen i forhold til eventuell terroranslag. Leder foreslo å sende følgende henstilling til ordfører: Hovedutvalg oppvekst og kultur ber om at beredskaspsøvelser i forhold til eventuelle terroranslag i skolen settes på dagsorden i neste politidråd. Enstemmig oversendt ordfører. 6. Orienteringer fra oppvekst- og kultursjef: Spørsmålsstillinger det ønsker svar på i utvalgsmøtene sendes leder og skolesjef. Linda Velle Sjøen vil fungere som oppvekst- og kultursjef fra 1. januar og fram til ny etatssjef er tilsatt. Opplæring hovedutvalg oppvekst og kultur: Fredag 29. januar program kommer. Administrasjonen ber om innspill til studietur. Side 13 av 13

21 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR DEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 1/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur godkjenner protokoll fra møte den

22 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/4318 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur BUDSJETT OPPVEKST OG KULTURETATEN Forslag til vedtak: 1 Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar at fordelingen innen de ulike funksjonene gjøres med bakgrunn i kommunestyret sak 104/15 Budsjett og økonomiplan - 2 Fra og med januar 2016 skal søskenmoderasjon i Kulturskolen håndteres på følgende måte: Første barn/fag faktureres alltid 100% Søskenmoderasjon skal være 20% fra og med søsken/fag nr. 2 Som tidligere gis ikke søskenmoderasjon på materialkostnader og instrumentleie

23 SAKSFRAMSTILLING SEKTOR 1 Administrasjon Funksjon Administrasjon Organisering Oppvekst- og kulturetaten er organisert med en sentraladministrasjon og tre avdelinger skole, barnehage og kultur. En egen fag- og driftsstab under oppvekst- og kultursjefen tar seg av de sentralt pålagte oppgaver. I Karmøy har en valgt å organisere pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PPT) som en del av staben, og ser klare fordeler med det fremfor den mer vanlige måten med å organisere tjenesten som egen enhet. Skoleavdelingen er den største avdelingen i etaten, mens barnehageavdelingen er den som har vokst mest de siste årene. Årsaken henger sammen med den veldige utbyggingen av barnehagetilbudet i Norge det siste tiåret. Dette var også årsaken til at etaten fra endret navn fra skole- og kulturetaten til oppvekst- og kulturetaten. Kulturavdelingen er etatens minste avdeling. Antall årsverk i oppvekst- og kulturetaten er redusert fra 1027,8 i 2009 til 941,8 i dag. Økonomi og struktur Siden 2009 har oppvekst- og kulturetaten hatt innsparinger hvert år. Noe av dette er knyttet til nedgang i elevtall grunnet privatskoler. Fra 2016 er det et håp om mer ro i så henseende, særlig på grunn av at privatskolene i Karmøy så langt synes å ha stabilisert elevtallet. Dersom Danielsen ungdomsskole fullfører sine utbyggingsplaner, kan vi om noen tid eventuelt på nytt forvente nedgang i elevtall i kommunale skoler og dermed ytterligere kutt. Kommunestyret har vedtatt ny skolebruksplan, som gjør at en fremover både må se på skolestruktur, nybygg og endring av inntaksområder knyttet til skolene. Mer konkrete forslag vil utarbeides i løpet av Karmøy vil fremover ta imot flere flyktninger. I tillegg til den kvoten kommunestyret vedtar kommer familiegjenforening, arbeidsinnvandrere og ellers andre fremmedspråklige. Økonomisk sett går ikke regnestykket i hop, og det kan medføre at det i løpet av 2016 må tas grep for å overføre mer midler til «flyktningeområdet». Dette vil i tilfelle komme som politisk sak. En av de store problemstillingene innen oppvekt- og kulturetaten har vært de store underskuddene på variabel lønn innen skolesektoren. Det er ingen tvil om at det konsekvent har vært underbudsjettert på dette området. De grepene som ble tatt i forbindelse med budsjett 2015 ser ut til å virke. Fra 2016 skal alle avdelingene ha budsjetter som oppleves som reelle, og som de kan styre etter. I løpet av våren 2016 får en også på plass mer økonomisk kompetanse sentralt i etaten; noe som vil gå både bedre veiledning og oppfølging. Et mer langsiktig arbeid som er påbegynt, er å fremover ansette administrasjonskonsulenter ved skole med kompetanse innenfor økonomi, alternativt gi tilbud til dagens sekretærer om kompetanseheving. Verdibasert målstyring

24 Verdibasert målstyring er oppvekst- og kulturetatens system for strategisk ledelse. Systemet er til god hjelp for å velge retning og strategi for utvikling og for å gjøre viktige prioriteringer. Verdibasert målstyring handler om å sette konkrete og oppnåelige mål, finne ut hvor en er, analysere funnene og sette i gang tiltak som virker. Verdiene gjenspeiles i de mål som blir satt og måten ting blir gjort på. Det er en viktig premiss at etatens verdier optimisme, respekt, kvalitet og ansvar preger prioriteringen av mål og tiltak, og at verdiene gjennomsyrer lederskap på alle nivå. Det innebærer at medarbeiderne har et eierforhold til verdiene og at disse etterleves i det daglige arbeidet. Det er utarbeidet strategikart på etatsnivå, avdelingsnivå og enhetsnivå. Kartene inneholder prioriterte strategiske mål med tilhørende indikatorer. Det er et mål at strategikartene skal være nyttige redskap i det daglige arbeidet på alle nivå i etaten. En videre utvikling av systemet i 2016 blir å revidere strategikartene og å sikre en bedre systematikk i oppfølgingen. Det er ønskelig at strategikartene inneholder konkrete og oppnåelige mål og at måloppnåelse sjekkes ut ved hjelp av både kvantitative og kvalitative indikatorer. En god del av enhetene har prøvd ut egenvurdering ved hjelp av kvalitetskjennetegn og det har vist seg å være et godt supplement til kvantitative indikatorer. Kvalitetskjennetegnene inneholder konkrete beskrivelse av praksis på fire nivå hvor det høyeste nivået beskriver ønsket praksis. Effekten ved denne type evaluering avhenger av i hvor stor grad en får til felles refleksjon og i hvor stor grad en setter inn effektfulle tiltak på bakgrunn av de funn en har gjort. Videreutvikling og implementering av kvalitetskjennetegn vil prioriteres i Sykefravær Over de siste årene har fraværet i etaten ligget rundt 6 %. Barnehagene har høyest fravær, og slik har det vært over flere år. Mens en i barnehagesektoren pr hadde et fravær på 8,7 %, var det tilsvarende tallet for skolesektoren 5,6 %. I 2014 hadde barnehagesektoren et fravær på 9 % og skolene 5,2 %. Arbeid med å redusere sykefraværet har høy prioritet. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) innen oppvekstog kulturetaten har som et ledd i et mer systemrettet arbeid vedtatt i IAhandlingsplanen at enheter med fravær over 8 % skal gjøre rede for fraværet til AMU, og at det i løpet av 2016 skal implementeres en ordning med at ansatte tar en samtale, der det er mulig, med leder før en går til lege ved fare for sykefravær. Målet er at arbeidsplassen skal prøve å tilrettelegge for arbeidstakere som står i fare for å få sykefravær. Systemet implementeres i løpet av Stabene Gjennom de siste årene har antall ansatte knyttet til stabene ved oppvekst- og kulturetaten blitt redusert, med utgangspunkt i krav om økonomisk innsparing i oppvekst- og kulturetaten. I 2015 ble det totalt kuttet et halvt årsverk. Samtidig øker arbeidsmengde og oppgaver stabene skal utføre. Det kreves spisskompetanse på de fleste områder i dag, og det er et kontinuerlig arbeid å effektivisere driften. Fag- og driftsstab Staben består av pedagogiske veiledere og ansatte innenfor personal og økonomi. Der det er naturlig, samarbeider medarbeidere på tvers av fagområder og kompetanse. Staben har et sterkt fokus på å følge opp prioriterte oppgaver fra avdelingene, bidra til pedagogisk utviklingsarbeid og støtte knyttet til driftsområdene personal, økonomi og lovgivning. Skoleavdelingen har valgt lesing, regning, vurdering for læring og klasseledelse som satsingsområder for de neste årene, og staben vil, sammen med PPT, følge opp og støtte skolene ut fra skoleavdelingens strategiske prioriteringer.

25 Staben vil operere på samme måte opp mot barnehageavdelingens mål og prioriteringer. Etaten ønsker å ha et spesielt fokus på nyutdanna lærere og barnehagepedagoger. Spesialutdanna veiledere i staben, får ansvar for å gi denne gruppen regelmessig veiledning, oppfølging og støtte. I 2015 har fag- og driftsstaben hatt spesiell fokus på implementering av IKT i skoler og barnehager og det vil også være et prioritert område i En forbedret IT-infrastruktur på skolene har nå gitt kommunen et grunnlag å bygge på for å kunne bruke digitale verktøy som katalysator for skoleutvikling og utvikling for økt læring hos elevene. De største prosjektene leseopplæring, implementering av 1/1 dekning av nettbrett i skolen og realfagsatsing. Barnehagene har i flere år benyttet Vigilo som et kommunikasjonssystem mellom barnehage og hjem. Skolen innfører samme system der skole og foreldre kan kommunisere elektronisk via nettsider og apper. Ved utgangen av 2015 forventer vi at 16 av 21 skoler vil ha tatt systemet i bruk. Pedagogisk psykologiske tjeneste Den Pedagogisk psykologiske tjenesten har to hovedområder den skal jobbe innenfor. Den skal bidra med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling og den skal være sakkyndig instans der loven krever det. Sakkyndighetsfunksjonen PPT er kommunens sakkyndige instans når det gjelder vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagealder og spesialundervisning i grunnskole og voksenopplæring. I 2015 hadde kommunen en forvaltningsrevisjon av spesialundervisning og PPT sin rolle. Hovedfokus var å undersøke hvorvidt kommunen har et forsvarlig system for å ivareta barns rettigheter knyttet til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Revisjonsrapportens konklusjon er at kommunen ivaretar barns rettigheter på en forsvarlig måte og saksbehandlingen av rett til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp i all hovedsak er i samsvar med kravene i lovverket. Imidlertid peker også rapporten på noen forbedringsområder som vil være styrende for PPT sine prioriteringer innen sakkyndighetsfunksjonen i Kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling Deler av PP-tjenesten sine arbeidsområder og lovpålagte oppgaver vil i løpet av 2016 mest sannsynlig bli endret. Djupedalutvalgets innstilling Åhøre til virkemidler for et trygt psykososialt læringsmiljø foreslår flere tiltak som direkte eller indirekte påvirker PPT sin rolle og ansvarsområder. Blant annet foreslås det endringer i lovteksten som beskriver PPT sine lovpålagte oppgaver knyttet til kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Dette har tidligere vært avgrenset til å gjelde elever med særlige behov men foreslås nå endret til at: Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å kunne leggje opplæringa og det psykososiale skolemiljøet betre til rette for elevane. PPtjenesten sitt mandat til å være sakkyndig instans der loven krever er foreslått uforandret. Handling 1 Forbedre rutiner knyttet til forespørsel om sakkyndig vurdering PPT vil i løpet av første halvår i 2016 innføre nye rutiner knyttet til forespørsel av sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Dette innføres for å sikre at det er klart for alle parter når saksbehandlingstiden for rett til spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp starter. Handling 2 Videreutvikle kontaktmøtene mellom skole og PPT

26 PP-tjenesten har regelmessige møter med alle skoler gjennom skoleåret, kalt kontakttid. Hensikten med møtet er å drøfte saker som kan være aktuelle for oppmelding til PPT, oppdatering rundt aktive saker og for øvrig bistå skolen med veiledning med utgangspunkt i spesialpedagogiske problemstillinger. Forvaltningsrevisjonen peker på at det bør gjøres en rolleavklaring og at retningslinjene for møtene er kjent for alle involverte. Dette arbeidet har allerede startet og vil bli videreført i Handling 3 Kompetanseutvikling En endring i PPT sitt mandat vil medføre et behov for å øke kompteansen i PPT knytttet til endringsarbeid, implementering og psykososialt læringsmiljø. Dette kommer i tillegg til det øvrige behovet for å drive en kontinuerlig kompetanseheving av de ansatte i PP-tjenesten. Dersom PPT skal være en faglig kompetent tjenesete for skole og barnehage er det viktig at de ansatte til enhver tid besitter den nødvendige kompetansen. i 2016 vil følgende områder bli prioritert når det gjelder kompetanseutvikling: Implementering, systemarbeid og psykososialt læringsmiljø Klasse- og gruppeledelse i skole og barnehage Matematikkvansker IKT Handling 4 - Budsjettoppfølging og budsjettregulering Det er et mål at en i løpet av 2016 får på plass et system for bedre veiledning og oppfølging av økonomistyring knyttet til enhetene ute. Enhetene skal melde inn status for budsjett/regnskap jevnlig, og sentralt i etaten foretas de nødvendige budsjettreguleringer suksessivt. I løpet av vinteren styrkes staben med økonomisk kompetanse som gjør at oppgavene kan løses på en bedre måte. Dette løses ved interne omprioriteringer. Handling 5 Fremdrift verdibasert målstyring Strategikartene skal revideres for å sikre en bedre systematikk i oppfølgingen. Det er ønskelig at strategikartene inneholder mer konkrete og oppnåelige mål og at måloppnåelse sjekkes ut ved hjelp av både kvantitative og kvalitative indikatorer Handling 6 Innføre Vigilo ved alle offentlige grunnskoler i Karmøy Vigilo er primært et kommunikasjonssystem der skole og foreldre kan kommunisere elektronisk via nettsider og apper, og skal i løpet av 2016 være i bruk på samtlige av kommunens skoler. Tiltak Nytt elektronisk fagsystem PPT Dagens saksbehandlingsprogram har lenge vært utdatert. Programmet er tungvint i bruk og har for eksempel ingen gode funksjoner for å hente ut statistikk. Det har også svært begrenset funksjonalitet når det gjelder å kvalitetssikre at kravene i forvaltningsloven om saksbehandlingstid blir fulgt. Nåværende versjonen av vil ikke bli videre oppgradert og det vil heller ikke bli gitt support på eksisterende versjon fra PPT må derfor gå til anskaffelse av et nytt fagsystem i Anskaffelsen må ut på anbud og samkjøres med kommunens øvrige dataløsninger blant annet i forhold til fullelektroniske arkivløsninger. Systemet innføres i løpet av 2016 SEKTOR Barnehager

27 (oppdatert i forhold til rådmannens forslag) Hovedaktiviteter Funksjon 201 Førskole Funksjonen dekker arbeidsområdet barn i alderen år som går i barnehage. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Funksjon 211 Styrket tilbud til førskolebarn Funksjonen omfatter hjelp og støtte til barn i alderen år med nedsatt funksjonsevne eller som på andre måter har behov for og rett til spesialpedagogisk hjelp. Hovedformålet med dette tilbudet er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen. I Karmøy kommune er Kolnes barnehage, Avaldsnes barnehage, Bygnes Vitenbarnehage og Skudenes barnehage spesielt tilrettelagte for å kunne ta i mot barn med store hjelpebehov. Funksjon 221 Førskolelokaler Funksjonen omfatter renhold og vedlikehold av barnehagebygg, samt oppfølging av enøk og inneklima. Status og utfordringer for sektoren Det er 33 barnehager i Karmøy kommune. Ved barnehageårets start i august 2015 var det 2391 barn som hadde plass. Dette er en nedgang på 167 barn fra i fjor og gjenspeiler at behovet har endret seg mot at det søkes plass til flere barn under tre år og at foreldrene i større grad enn tidligere, ønsker et heltidstilbud. Karmøy har full barnehagedekning og oppfyller retten til barnehageplass slik dette er definert av myndighetene. Kommunen har ett hovedopptak og ellers løpende opptak. En vil kunne spare penger på ett barnehageopptak, men dette vil samtidig innebære en betydelig reduksjon av tjenestetilbudet til foreldrene. Ny barnehage Ved planlegging av nye barnehager, må en tenke struktur, fleksibilitet og sentralisering. Barnehagestrukturen er

28 som skolestrukturen, lagt opp etter tradisjonell tenking om bygd og sone og foreldre som har ønsket barnehagen/skolen nærmest mulig hjemmet. Utviklingen viser at foreldre i større grad har arbeidsstedet lenger unna og bruker bil til og fra arbeid og de er derfor blitt mer åpne for å benytte barnehageplass som ligger lett tilgjengelig på veien til og fra arbeid. Det vil derfor være fornuftig å legge nye barnehager langs hovedferdselsåre, slik at foreldre kan levere og hente til og fra jobb. Dette vil skape fleksibilitet og bedre utnyttelse av barnehageplasser, uavhengig av den tradisjonelle sonetenkingen. Det er ikke regulert for tomter til barnehager per i dag. På bakgrunn av vedtak i kommunestyret i 2014, om at det skal bygges en åtte-avdelings barnehage i området Avaldsnes Nordbø, vedtok formannskapet i august 2015, at barnehagen skal plassers på Skeie som erstatning for Storesund barnehage og Avaldsnes barnehage med avdeling Visnes. Disse barnehagene holder til i gamle lokaler som ikke tilfredsstiller dagens krav til moderne barnehagedrift, verken for barn eller ansatte. I august 2015 vedtok formannskapet at ny barnehage i sone fore skal ligge på Skeie. Nytt formannskap ba om utredning om seksavdelings barnehage på Skeie og opprettholdelse av Storesund barnehage. Da det var usikkerhet om styrerspørsmål, etterspørsel og kostnader ved rehabilitering av Storesund barnehage, ble saken utsatt et år, mens arbeidet med reguleringsplan og eiendomserverv fortsetter. Som bakgrunn for ny og større barnehage, har etaten tidligere pekt på at fordelingen åtte kommunale og tjuefire private barnehager er en kostnadsmessig utfordring. Ved å bygge en ny stor kommunal barnehage, vil dette innebære at kommunen vil kunne spare anslagsvis 3,5 millioner kroner per år. Det er i tillegg kommunens ansvar å oppfylle retten til barnehageplass. Dette betyr at små endringer i de kommunale kostnadene får firedobbelt utslag i tilskudd til de private. En økning i andel kommunale barnehageplasser vil derfor redusere risiko og usikkerhet i kommuneøkonomien, og en stor kommunal barnehage vil i tillegg bidra til et lavere kommunalt gjennomsnittskostnadsnivå som reduserer de totale kostnadene i sektoren og sikrer en mest mulig positive økonomisk utvikling. Kompetanse En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barna i deres utvikling. Å investere i de ansattes kompetanse er derfor å investere i barna. Karmøy har en høy andel styrere med godkjent utdannelse i tillegg til videreutdanning innen ledelse. I motsetning til mange kommuner i Rogaland, har kommunen i tillegg svært god dekning av kvalifiserte pedagoger. Kun 5,7 prosent av disse stillingene er på dispensasjon, de fleste på grunn av svangerskapspermisjoner. En tredel av bemanningen for øvrig har fagbrev. Alle barnehager får tilbud om kompetanseutvikling i regi av kommunen, Haugalandsløftet og via Fylkesmannen. Barnehageavdelingens mål er et godt faglig omdømme og fortsatt å rekruttere

29 og beholde barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse gjennom å veilede nyutdannede, sørge for relevant opplæring og videre utvikling og gjennom tett dialog med de ulike barnehage-eierne. Kompetente ansatte sikrer at barnehagene oppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagens formål og rammeplanens innhold og oppgaver. Gjennom dette kontinuerlige arbeidet, støtter en opp under kommunens visjon. Ledelse og kvalitet Et strategisk mål i etatens strategikart, er «tydelige og offensive ledere». Barnehagetradisjonen har vært preget av flat struktur. Med effektivisering, tydeligere fokus på fagområder og læring og barnehagens ansvar som en del av utdanningsløpet, innebærer dette større krav til lederskap, lederteam og struktur. Styrer og pedagogisk leder har en nøkkelrolle for utvikling av kvaliteten i barnehagen. Raske endringer i samfunnsutviklingen, krever fleksibilitet og endringskompetanse og i 2015/ 2016 fortsetter en satsingen på ledernivået i barnehagene gjennom førsteamanuensis ved universitetet i Stavanger, Pål Rolands kurs, «Ledelse av endringsarbeid i barnehagen». Dette arbeidet støtter også opp under kommuneplanens strategi om «økt fokus på kollektiv læring og kunnskapsutvikling blant personalet i barnehager og skoler». Spesialpedagogisk hjelp I august 2014 var det fattet 73 vedtak om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder. Tilsvarende tall i 2015 var 62. Dette er i tråd med Haugalandsløftets intensjon om «å bidra til at barn og unge får utnytte sine ressurser og bli godt inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole», noe det har vært jobbet systematisk med fra PPT, administrasjon og den enkelte barnehages side de siste tre årene. Dette gjennom blant annet opplæring i barnehage- og skoleprogrammet «De utrolige årene», gjennom veiledning og nettverksarbeid. En jobber ytterligere med dette feltet gjennom et prosjekt som i første omgang omfatter tre pilotbarnehager som ser på ulike sider av det spesialpedagogiske feltet; pedagogisk, organisatorisk og økonomisk. Arbeidet ledes av avdelingssjef barnehage i samarbeid med PPT. Tidlig innsats innebærer videre at tre barnehager skoleres i Dinosaurskolen som er en del av skole -og barnehageprogrammet «De utrolige årene» som alle barnehager i kommunen er i ferd med å gjennomføre. Dinosaurskoleprogrammet retter seg mot barn som viser begynnende og mer alvorlige atferds- og sosiale vansker. PPT har i tillegg satt i gang foreldregrupper som får veiledning i forhold til disse barna. Fagmiljø ved Universitetet i Tromsø har ansvar for dette gjennom sertifisering og veiledning. Verdibasert målstyring Med bakgrunn i det verdibaserte strategiarbeidet i etaten, statens krav om likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager og kommunens visjon, har barnehageavdelingen en ambisjon om at Karmøy skal ha de beste barnehagene. Alle barnehagegene får tilbud om kurs, veiledning, ulike faglige nettverk og utviklingsprosjekt, i tillegg til administrativ støtte ved behov. «Strategiog utviklingsplan for Karmøybarnehagene» legger føringer for

30 det pedagogiske arbeidet i alle barnehagene. Ett av utviklingsområdene her er «Samarbeid og forståelse med hjemmet». I 2015 ble det nok en gang lagt til rette for at foreldrene fikk anledning til å mene noe om barnehagenes innhold og organisering gjennom en brukerundersøkelse i regi av bedrekommune.no. Denne undersøkelsen har vært gjennomført i alle barnehager tidligere, også da med høy score for både kommunale og private barnehager. Undersøkelsen gir nyttig informasjon til barnehageavdelingen og barnehageeierne. Haugalandsløftet 10 kommuner på Haugalandet samarbeider om Haugalandsløftet. Prosjektet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt rettet mot skole, barnehage og PPT og varer fram til august En er kommet halvveis i prosjektperioden og svarene fra midtveisevalueringen indikerer at en samlet har oppnådd gode resultater på hovedområdene for innsats. Når en ser på prosentandel barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehage, er den 2,7 i Karmøy kommune. Til sammenlikning, har nabokommuner som Haugesund og Tysvær en prosentandel på henholdsvis 4,8 og 4,6. I tråd med strategimålene, er kommunens satsing i Haugalandsløftet fokusert på språkstimulering og gruppeledelse, fokus som fortsetter inn i grunnskolen i form av satsing på klasseledelse og lesing. Dette for å sikre høy kvalitet og tidlig innsats. I Karmøy kommune har en som mål at alle barnehager skal ha deltatt i skole- og barnehageprogrammet «De utrolige årene» (DUÅ) innen Det tar ett år å gjennomføre programmet. Til nå har 15 barnehager gjennomført og deltar nå på lærende nettverk som sørger for implementering og vedlikehold. I siste del av prosjektperioden, skal det være et særlig fokus på samhandling og felles forståelse om hva som er spesielt og hva som er ordinært i tilbudet som barnehage, skole og PPT gir, i tillegg til enda større grad av konkretisering av samarbeidet om inkludering. I tillegg har DUÅ et eget opplegg for mobbing som er et verktøy i barnehagens samfunnsoppgave om tidlig forebygging av mobbing. Betaling mellom kommuner I følge forskrift om likeverdig behandling, skal kommunene gjøre opp seg i mellom for barn som går i ikke-kommunale barnehager på tvers av kommunegrensene. Utdanningsdirektoratet har presisert praksis nærmere gjennom merknader til forskriftens 11 «Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner», og sier at en forutsetning for at vertskommunen skal ha rett til refusjon, er at det aktuelle barnet er omfattet av den ikke-kommunale barnehagens opptakskriterier som er regulert i «Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage», 2. Barnehagen skal altså opplyse både om opptakskriteriene og opptakskretsen i vedtektene for barnehagen. Ved en gjennomgang av de ikke-kommunale barnehagenes vedtekter, viser det seg at alle åpner for at barn fra andre kommuner kan gis plass i deres barnehager. Våren 2015 hadde 29 barn med bosted Karmøy kommune plass i Haugesundsbarnehager. 68 barn med bosted Haugesund kommune hadde plass i Karmøy barnehager. Gjennom

31 samordnet opptak i henhold til barnehagelovens 12, et godt elektronisk opptakssystem og gjennom et godt samarbeid med styrerne, sørges det for at opptaket skjer i henhold til bestemmelser i barnehagens vedtekter. Det blir hvert halvår søkt gjensidig refusjon for hverandres barn fra de ulike kommunene. Lokal kontantstøtte Lokal kontantstøtte for toåringer som ikke benytter en barnehageplass, ble innført som permanent ordning i Fra prøveordningen startet, har en sett en nedgang i bruk av denne støtten. I 2013 mottok 40 foreldre støtte, men snittet i 2014 og 2015 ligger på henholdsvis 24 og 22. Tilsyn I følge barnehagelovens 16, skal kommunen føre tilsyn med barnehagene i kommunen. Kommunestyret vedtok i 2009 en plan for tilsyn i Karmøy. Barnehageloven gir ingen bindende regler for hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Administrativ kapasitet gir ikke mulighet for tilsynsbesøk mer enn hvert tredje år i hver barnehage. Tilsynet baseres for øvrig på et nettbasert egenmeldingssystem og brevtilsyn. I 2016 er det planlagt tilsynsbesøk til 8 barnehager, i tillegg til det årlige selvangivelsetilsynet der alle barnehagene melder inn opplysninger om virksomheten i henhold til barnehageloven Risikovurdering Effektivisering Etter innføringen av ordningen med likeverdig økonomisk behandling av ikkekommunale barnehager i 2011, har en effektivisert den kommunale barnehagedriften betydelig gjennom å legge ned små og gamle enheter og bygge nye og større barnehager med mer effektiv drift, faglig og økonomisk. Videre har en benyttet arealnormen fullt ut og en sørger for maksimal kapasitetsutnyttelse ved å ta inn 2-åringer per 1. januar da de da etter barnehageloven skifter status og teller som ett barn. Denne effektiviseringen har betydd et betydelig arbeid for styrer og personalet i den enkelte barnehage og hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten god ledelse og godt samarbeid. Dette har ikke gått upåaktet hen, da det har kommet henvendelser fra fagforeninger som melder om slitne ansatte og foreldre som via brev og brukerundersøkelser er bekymret for om deres barn får pedagogisk kvalitet og omsorg. Sykefravær Sykefraværsoppfølging og IA-arbeid har vært og er en viktig del av arbeidet i kommunale barnehager. Det var en jevn nedgang i fraværet fra 2010 og fram til 2014 da en hadde et snitt på 7,6 %. Ved utgangen av november 2015 lå fraværet på 9,6 % Lav andel kommunale plasser Da 75 prosent av barnehagesektoren i Karmøy er privat, vil en eventuell budsjettsprekk innenfor den kommunale driften få en firedoblet effekt på den totale sektorens sluttresultat. Særlig er det av stor betydning at plasser i kommunale barnehager fylles opp. Samtidig vil et

32 mindre forbruk innenfor den kommunale driften få drastiske konsekvenser for den private delen. Jevnere størrelsesforhold mellom kommunale og private plasser vil gi både kommunen og den private sektoren større forutsigbarhet for langtidsbudsjettering. Kommunestyret har nå vedtatt et langsiktig mål om 40 % barnehageplasser i kommunal drift. Videre skal investering i nye kommunale plasser tilpasses behovet, også med hensyn til nåværende ikke-kommunale barnehager. Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen og gratis kjernetid for 4- og 5-åringer Makspris for en barnehageplass er per 1. januar 2016 kr for en barnehageplass. Fra samme dato, innførte staten en ny ordning for redusert foreldrebetaling som innebærer at dersom maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til familien eller husholdningen, skal du ha en redusert pris. Dette gjelder for husholdninger som har samlet inntekt som er lavere enn kroner og innbefatter både kommunale og private barnehager. Kommunene har ansvaret. Alle 4- og 5- åringer og barn med utsatt skolestart som bor i husholdninger med lav inntekt, har rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Denne ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kroner. Dette ble innført 1. august Ordningen utvides til også å omfatte tre-åringene fra august 2016.Kommunen har ansvaret for dette, noe som innebærer ekstra kostnader som kompenseres. Dette fører til et betydelig merarbeid knyttet til administrering av ordningen. Vi får et system for betaling som er ressurskrevende, uten at kommunen får tildelt ressurser. Finansiering av ikke-kommunale barnehager Kunnskapsdepartementet ga Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede nye modeller for finansiering av ikke-kommunal barnehager. Den ene innebar en finansieringsmodell som er basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering, mens den andre modellen tok utgangspunkt i at tilskuddet skulle baseres på utgiftene i den enkelte kommune. Dette ble sendt på høring og Karmøy kommune gikk i sitt høringssvar inn for modellen som baseres på utgiftene i den enkelte kommune. Karmøys lokale sats er per i dag betydelig lavere enn den nasjonale satsen. Regjeringen har besluttet å benytte en modell med kommunal sats, som i hovedsak betyr at dagens system videreføres og at ny forskrift trer i kraft fra 1. januar Fra 2016 økes tilskuddet til private barnehager fra 98 til 100 prosent av det kommunale barnehager får, noe som er det siste steget mot likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager. Arbeidsmarkedet Arbeidsledigheten i Norge er stigende og Rogaland er spesielt hardt rammet. Barnehagemyndigheter i sør-rogaland melder om at de får oppsigelser av barnehageplasser som følge av at en eller begge foreldrene er blitt arbeidsledige. Dette har en foreløpig ikke registret i vår kommune, men erfaringsmessig er

33 oppsigelse av barnehageplass en effekt av arbeidsledighet. Flyktningesituasjonen Foreløpig er det uklart hvor mange barn i førskolealder som vil komme til kommunen i Barn av flyktninger som går på introduksjonsprogrammet, har rett på gratis plass i barnehage så lenge foreldrene deltar i programmet. Nøkkeltall for sektoren Behovsprofil Karmøy har hatt en svært kraftig vekst i etterspørselen etter barnehageplasser. Andelen barn 1-5 år med barnehageplass har vokst fra 80,9 prosent i 2009 til 90,5 prosent i Tallet ble noe redusert fra 2011 til Andelen er nå på nivå med landsgjennomsnittet. Samtidig økte andelen med lang oppholdstid, et område hvor Karmøy fortsatt har den laveste andelen av sammenlignbare kommuner (K13). Dersom etterspørselen på det området nærmer seg det nivået som er vanlig i sammenlignbare kommuner, vil det medføre økte kostnader. Ressursbruk Karmøy kommune har lavere netto driftsutgifter til barnehager enn både K13. Dette må imidlertid ses i lys av at Karmøy har et lavere beregnet utgiftsbehov. Dette gjøres når rammetilskudd fordeles til kommunene. Korrigerer man for dette går Karmøy fra å ha 5 prosent lavere netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år, til å ha 6 prosent høyere netto driftsutgifter per behovskorrigerte innbygger.

34 Selv om kostnadene økte en del i 2013, særlig knyttet til tilrettelagte tiltak, har utviklingen over tid vært en effektivisering av barnehagesektoren. Dette er gjort gjennom strukturelle grep; flere små barnehager er lagt ned, det er åpnet nye barnehager med stor kapasitet og fleksibilitet og andre barnehager er slått sammen eller utvidet. Med høy andel ikke-kommunale barnehage-plasser har dette gitt betydelige effekter på kostnadssiden. Tjenestetilbud Karmøy har full barnehagedekning, og flere barn får tilrettelagte tiltak, når man korrigerer for minoritetsspråklige. Karmøy har en noe høyere andel styrere/pedagogiske ledere med godkjent førskolelærer utdanning enn gjennomsnittet. Det samme gjelder andel assistenter med førskolelærer-, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning. Kommunen har gjennomført brukerundersøkelser for barnehagesektoren i Her gir foreldrene Karmøybarnehagene jevnt over gode skussmål, og barnehagene får høyere score enn landsgjennomsnittet på alle hovedområdene. Mål og resultatstyring prioriterte strategiske mål, indikatorer og tiltak Barnehageavdelingen har utarbeidet et målkart som viser avdelingens overordna mål, indikatorer, måltall og tiltak. Hver enkelt barnehage har tilpasset målkartet sin virksomhet og har fastsatt egne mål, indikatorer og tiltak for å støtte avdelingens mål og ambisjon. Tiltak/handlinger knyttet til verdibasert målstyring Handling 1 Likeverdig behandling Barnehageavdelingen har innhentet synspunkter fra de ikke-kommunale barnehagene om kommunen behandler dem på en likeverdig måte. Prosentandelen som opplever at de blir behandlet likeverdig har sunket fra 47% til 46% Barnehageavdelingens mål var at 70 % av de private barnehagene opplever at de blir likeverdig behandlet.

35 Handling 2 Synlig avdelingssjef og årlig fagsamling for kommunalt ansatte Også i 2015 deltok avdelingssjef barnehage på personalmøter i alle kommunale barnehager med fokus på optimal drift og pedagogisk kapasitet. Undersøkelser viser at barnehageansatte ønsker fortsatt oppfølging og tilstedeværelse fra avdelingssjef, samt å fortsette med årlig felles kommunal fagsamling for alle ansatte. Avdelingssjef barnehage gjennomfører derfor nye personalmøter i Handling 3 Verktøy for månedlig oppfølging av kapasitetsutnyttelse Fortsette å bruke utviklet verktøy for oppfølging av kapasitetsutnyttelse månedlig og i tett samarbeid med styrerne. skoleprogrammet De utrolige årene (DUÅ) Barnehageavdelingen, sammen med sertifiserte gruppeledere i fagstaben, har nå skolert halvparten av barnehagene i DUÅ. Handling 8 Videreføre kompetansehevingen av barnehagestyrerne som har fokus på endringsledelse og lærende organisasjon Barnehageavdelingen fortsetter samarbeidet med førsteamanuensis Pål Roland ved Universitetet i Stavanger i henhold til mål i Kunnskapsdepartementets «Strategi for kompetanse og rekruttering». Handling 4 Godkjenning av kommunale barnehager etter miljørettet helsevern Barnehagene i Karmøy kommune mangler per i dag godkjenning i henhold til miljørettet helsevern i barnehage og skole. Høsten 2014 startet kommuneoverlegen, i samarbeid med etaten, dette arbeidet. Godkjenningene skal foreligge i løpet av Handling 6 Følge opp IA - handlingsplan Barnehageavdelingen skal i samarbeid med styrerne følge opp Karmøy kommunes IA-handlingsplan s hovedmål og delmål på styrersamlinger og personalmøter. Handling 7 Videreføre implementeringen av barnehage- og

36 (oppdatert i forhold til rådmannens forslag) SEKTOR 2.2 Grunnskolen Hovedaktiviteter Funksjon 202 Grunnskole Grunnskolens hovedvirksomhet er å drive opplæring av barn/unge i alderen 6-16 år i henhold til kunnskapsløftet og opplæringsloven med forskrifter. I tillegg er målene i avdelingens strategikart styrende. Funksjon 213 Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter gir opplæringstilbud for minoritetsspråklige, spesialundervisning for voksne, og opplæring på grunnskolens område. Funksjon 215 SFO Antall påmeldte barn i skolefritidsordningen (SFO) har vist en svak oppgang de senere årene. Fordelingen av antall barn mellom det korteste og lengste SFO-tilbudet er relativt stabil. For SFO-året er det påmeldt 1203 barn. Det er omtrent det samme antallet barn som deltok i SFO foregående skoleår. Det er den enkelte kommune som fastsetter foreldrebetalingen i SFO, men det skal skje innen rammen av selvkostprinsippet. Funksjon 222 Skolelokaler Drift av skolebygg omfatter blant annet renhold, vedlikehold samt oppfølging av enøk og inneklima. Funksjon 223 Skyss Elever har etter opplæringsloven krav på gratis skyss til og fra skolen når avstanden mellom hjem og skole er mer enn 2 km for elever i 1. klasse og mer enn 4 km for elever i klasse. Det gis også gratis skyss dersom en elev har en varig

37 eller midlertidig funksjonshemming. Skyss på grunn av avstand eller funksjonshemming er et fylkeskommunalt ansvar. Karmøy kommune betaler tilsvarende billettkostnad. Dette gjelder både elever i kommunale skoler og i private skoler. Karmøy har 16 barneskoler og 5 ungdomsskoler. I tillegg har sektoren Vågen læringssenter, Karmøy Voksenopplæringssenter og leirskoledrift. Det er rundt 5450 elever i den offentlige grunnskolen i Karmøy. Kommunen har tr privatskoler; Kvalavåg Montessoriskole, Sørhåland kristne privatskole AS og Danielsen ungdomsskole. Skoleåret er det 331 elever ved de tre private skolene. Status og utfordringer for sektoren til private skoler kommer fra staten og beregnes på en annen måte enn kommunens trekk. Deler av dette vil motsvares av reduserte utgifter som følge av færre elever i de kommunale skolene. Det antas at antall elever i private skoler i 2016 vil være omtrent det samme som året før, da kapasiteten ved skolene langt på vei er utnyttet. Danielsen Ungdomsskole har varslet at de tenker å utvide kapasiteten, men dette ligger foreløpig noe fram i tid. Elevundersøkelsen viser at trivselen er høy i Karmøyskolen, men at det for noen elever fortsatt er utfordringer knyttet til det psykososiale læringsmiljøet. Elevene i Karmøyskolen sier i stor grad at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noen som plager dem. Samtidig viser elevundersøkelsen at det er noen elever som opplever mobbing. 7 prosent av elevene i Karmøy har behov for spesialundervisning. Kommunens alternative læringsarenaer er samlet under fellesnavnet Vågen læringssenter. Holmen, Tårnet, Bøtoppen og Naustet er avdelinger under Vågen. I tillegg er skuten «Alma av Karmøy» et tilskudd til de alternative læringsarenaene. Virkningene av privatskoler skolestruktur Kommunene trekkes i rammetilskudd for elever som går i private skoler. Tilskuddet Spesialundervisning - tilpasset opplæring Det er en klar målsetning å redusere behovet for spesialundervisning. De siste tallene fra SSB viser at 7,1 % av elevene i Karmøy har behov for spesialundervisning. Dette er samme nivå som Det jobbes systematisk og kontinuerlig med å øke andelen elever som får et forsvarlig utbytte av opplæringen innenfor rammen av ordinær undervisning. I dette arbeidet er det en vesentlig faktor å jobbe på systemnivå. I tillegg må spesialpedagogisk kompetanse også benyttes innenfor den ordinære undervisningen. PPT bruker største delen av sin kapasitet til individuelt sakkyndighetsarbeid, men er i gang med omstrukturering for å prioritere forebyggende og systemrettet arbeid. Det er nødvendig at PPT også gir veiledning på systemnivå innenfor den ordinære opplæringen. Det kreves høy tverrfaglig

38 kompetanse og kontinuerlig kapasitet til dette arbeidet. Karmøy har de siste årene hatt en jevn nedgang i andelen elever som har behov for spesialundervisning. Denne kurven har imidlertid flatet ut fra 2013 til Dette kan være et tegn på at dersom ressurssituasjonen tilspisses ytterligere, kan det føre til et økt press på spesialundervisningen og at denne kurven da vil kunne begynne å gå oppover igjen. IKT Digital kompetanse er definert som en basisferdighet for barn og unge. Det å beherske digitale verktøy er en svært viktig kunnskap for å prestere på et høyt nivå. Hovedutvalg oppvekst og kultur har vedtatt en IKT plan for grunnskolen i Karmøy (se en plan utarbeidet i samsvar med Kunnskapsløftet, og som setter klare mål for elevenes læring på de ulike klassetrinn. En forbedret infrastruktur på kommunens skoler har nå gitt kommunen muligheter til å satse på implementering av digitale systemer som Vigilo, Kikora og digitale versjoner av bøker og læreverk i mange fag. Vigilo er primært et kommunikasjonssystem der skole og foreldre kan kommunisere elektronisk via nettsider og apper. Vigilo vil være i bruk på de fleste av kommunens skoler i løpet av Systemet er tidligere tatt i bruk i kommunens barnehager og dermed vil de foresatte kunne forholde seg til samme system ved overgang fra barnehage til skole. Kikora er et motiverende og målrettet digitalt treningsopplegg for å heve elevenes resultater innenfor matematikk. I tillegg har skoleavdelingen startet opp med en spennende satsing under navnet «Fremtidens skole», hvor seks skoler får tett oppfølging og opplæring i bruk av nettbrett som verktøy i opplæringen. Gjennomføring av 12-årig skolegang I dag er det en for høy andel elever som ikke fullfører videregående skole med bestått eksamen og vitnemål. Uten fullført videregående skole er det svært vanskelig å komme inn i arbeidslivet, og mange av disse elevene går derfor ut i arbeidsledighet og trygd. Arbeidet med å øke andelen elever som gjennomfører videregående skole må starte tidlig i opplæringsløpet, og må ha et særlig fokus siste del av ungdomsskolen. Kommunen viderefører prinsippene i den statlige satsingen «Ny Giv». Satsingen gir et utvalg elever intensiv opplæringen andre halvdel av 10.klasse. Det er også behov for et systematisk arbeid for å hindre skolefravær. Karmøy kommune er tilsluttet et EU-prosjekt som ser på problematikk knyttet til årsaker til, og tiltak mot frafall. Kommunen har også et samarbeid med fire kompetansesentre om et prosjekt hvor uønsket skolefravær er tema. De fire kompetansesentrene er Kompetansesenter rus, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging og Statped. Prosjektet går over en toårs periode. Variabel lønn Etaten har over lengre tid hatt utfordringer i forhold til variabel lønn innen skolesektoren. Etaten har tatt grep for å rette opp dette med å disponere effektiviseringsgevinst fra den kommunale barnehagedriften opp mot

39 vikarbudsjettet i skolen. Det betyr at fra og med 2015 har skolene kunne bruke det de får i sykelønnsrefusjon til vikar. Før 2015 har sykelønnsrefusjonen vært budsjettert høyere enn vikarkostnadene, som betyr at skolene måtte ta utgangspunkt i å hente inn et overskudd fra mottatt sykelønnsrefusjon. Skolene har i 2015 også tatt i bruk Vigilo Optimal, som er et system for bedre ressursstyring i skolen. I 2016 følges arbeidet opp med veiledning og støtte fra administrasjonen i etaten, og det satses på ytterligere kompetanseheving innenfor området. Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter har ansvar for å ivareta kommunens lovpålagte oppgaver innenfor voksenopplæringsfeltet. Målet er å gi elevene en grunnleggende kompetanse som gir likeverdighet i forhold til deltakelse i utdanning, yrkes- og samfunnsliv, og styrke deres mulighet for økonomisk selvstendighet. Tilbudet innenfor funksjon 213 Voksenopplæring omfatter: Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (introduksjonsloven) Grunnskoleopplæring og grunnleggende ferdigheter for voksne (opplæringsloven 4a-1) Spesialundervisning for voksne på grunnskolens område (opplæringsloven 4b-2) Karmøy voksenopplæringssenter holder til i leide lokaler, og leieavtalen er foreløpig forlenget ut På grunn av plassmangel flyttet deler av senteret til kinobygget høsten Dette er tenkt å være en midlertidig løsning, og byr på en rekke utfordringer for skoledriften. Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger Introduksjonsprogrammet følger «Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere» (introduksjonsloven). Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby introduksjonsprogram til de som er i målgruppen. Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen eller etter at krav om deltakelse blir framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram for personer som er omfattet av 2 i introduksjonsloven. Introduksjonsprogrammet tilrettelegges for personer med behov for grunnleggende kvalifisering, og tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Programmet skal være helårlig og på full tid, og skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap, språk- og arbeidspraksis eller andre integreringsfremmende tiltak. Programmet kan vare i inntil to år. Når særlige grunner tilsier det, kan programmet utvides til tre år. Introduksjonsprogrammet i Karmøy tilrettelegges i tråd med intensjonene i introduksjonsloven. Det er Karmøy voksenopplæringssenter som har hovedansvaret for innholdet i heldagstilbudet. Hovedelementene i introduksjonsprogrammet er opplæring i norsk og samfunnskunnskap og utplassering på en praksisplass. Praksisplass er en fellesbetegnelse for både språkpraksis og arbeidspraksis.

40 Språkpraksis brukes i en tidlig fase i introduksjonsprogrammet. Hensikten er å forbedre språkferdighetene ved å praktisere språket utenfor klasserommet, ikke å få relevant praksis med tanke på fremtidig yrke. En økende andel av de som har blitt bosatt i kommunen de senere årene, har liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. De har derfor redusert utbytte av hele skoledager med norskopplæring og utplassering på ordinære språkpraksisplasser. Disse deltakerne har behov for et mer tilrettelagt og individtilpasset program med en praktisk tilnærming til opplæringen. I den forbindelse har Karmøy voksenopplæringssenter de siste to årene hatt et samarbeid med ASKI. Her får de arbeidstrening på ulike avdelinger og innføring i praktisk hverdagsspråk og språktrening i dagligtale i tilknytning til praktiske oppgaver. Arbeidslederne på ASKI samarbeider tett med norsklærerne på voksenopplæringen for å tilrettelegge et best mulig helhetlig opplegg for den enkelte deltaker. Tilbudet ved ASKI er foreløpig et midlertidig tilbud som har vært finansiert med kommunale midler og med prosjektmidler fra IMDI. Dersom deltakere med liten og ingen skolegang skal ha utbytte av introduksjonsprogrammet og skal kommunen tilrettelegge i samsvar med målet i introduksjonsloven om «å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet», bør det være en målsetting at tilbudet ved ASKI eller lignende etableres som en del av den ordinære driften. Det er i budsjett 2016 satt av midler til dette i En av etatens hovedoppgaver blir, sammen med helse- og omsorgsetaten, å se på det samlede tilbudet knyttet til flyktningearbeidet herunder tilbud gitt ved voksenopplæringssenter og introduksjonsprogram. Sak rundt denne problemstillingen kommer til kommunestyret i løpet av Skolelokaler Det budsjetteres med 80 kroner per m 2 til vedlikehold av skolebygg, mot en anbefalt vedlikeholdsnorm på 170 kroner per m 2. Vedlikeholdsetterslepet er en utfordring. Risikovurdering Spesialundervisning tilpasset opplæring Det er krevende med en høy andel spesialundervisning og økt satsing på den ordinære undervisningen samtidig. Det er også krevende å snu ressursbruken fra de eldste til de yngste elevene. Lærere og foreldre kan oppleve at elevene ikke får god nok hjelp og at de ikke får et forsvarlig utbytte av opplæring innenfor den ordinære undervisningen. Spesialundervisning legger beslag på en stor andel av skolenes budsjett. Rundt 16 % prosent av skolenes totale ressursramme går til spesialundervisning. Det er et mål å bruke en større andel av ressursene inn mot den ordinære undervisningen fremfor spesialundervisning. Det vil medføre en mer fleksibel ressursbruk og en økt grad av inkludering for elever med behov for særlig tilpasning. Dette vil kunne gi økt læringsutbytte for alle elever.

41 Variabel lønn Variabel lønn har vært en utfordring for skolesektoren over lengre tid. Avdelingen har jobbet med flere tiltak for å redusere variabel lønn, men med et utgangspunkt for to år siden der budsjettert sykelønnsrefusjon var høyere enn vikarbudsjettene var det umulig å komme i balanse. Vikarbudsjettet var styrket noe i 2015-budsjettet og det økes videre i 2016 med (pluss pensjon og arb.g.avg.). Tross for økningen vil det fortsatt være rom for effektivisering og behov for å jobbe både med ressursstyring/ vikarbruk og å redusere sykefravær. I 2016 følges arbeidet opp med veiledning og støtte fra administrasjonen i etaten, og det satses på ytterligere kompetanseheving innenfor området.

42 Nøkkeltall for sektoren Ressursbruk og behovsprofil Karmøy ligger på gjennomsnittet når det gjelder ressursbruk til grunnskolesektoren i forhold til sammenlignbare kommuner, målt i netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år. Siden 2009 har ressursbruken i Karmøy kommune nærmet seg gjennomsnittet i K13 (sammenlignbare kommuner) og nå er vi på gjennomsnittet. Dette reflekterer blant annet endringer i driftsstrukturen. Karmøy har fortsatt færre elever per skole enn i K13. Det var i Karmøy i gjennomsnitt 239 elever per kommunale skole, mot 273 i K13. Stramme budsjetter og endringer i skolestruktur har de siste årene gitt seg utslag i at lærertettheten, altså forholdet mellom elevtimer og lærertimer, har gått ned de siste årene. Trenden er tydeligst i barneskolen, hvor strukturendringene har funnet sted. Nedleggelse av små skoler bidrar isolert sett til at gjennomsnittlig gruppestørrelse øker. Tilstandsrapporten viser at antall lærerårsverk har gått ned fra i 2009/10 til 82,2 i 2014/15. Ca. 20 stillinger kan relateres til opprettelsen av privatskoler og dermed færre elever i de kommunale skolene. Andelen elever med spesialundervisning har vokst kraftig de siste årene. Fra 2008 til 2011 økte andelen fra 5,9 prosent til 9,2 prosent. Selv om andelen også økte på landsbasis gikk Karmøy fra å ha en lav andel til å ha en høy andel barn med spesialundervisning. Fra 2011 til 2014 har imidlertid andelen gått tilbake igjen, og ligger nå lavere enn landsgjennomsnittet.

43 For skoleåret 2014/15 ligger andelen elever som får spesialundervisning på ca. 7 %. Karmøy har en høyere andel lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning enn i K13. Læringsresultater Elevenes resultater i grunnskolen i Karmøy ligger generelt under gjennomsnittet, enten man ser på avsluttende karakterer, eksamensresultater og nasjonale prøver. Det er vanskelig å vurdere skolenes bidrag til skoleresultatene. Når en korrigerer for de foresattes utdanningsnivå og ressursbruk, så ligger vi på snittet eller litt over forventet resultat. Karmøy har relativt færre personer med høy utdanning enn landsgjennomsnittet. SFO Karmøy har lave utgifter til SFO. Dette må ses i sammenheng med lavere etterspørsel etter SFO i Karmøy. En klart lavere andel av aldersgruppen 6-9 år går i SFO i Karmøy enn i sammenlignbare kommuner. Det er også en lavere andel av dem som har 100 prosent plass. Brutto utgifter per bruker var imidlertid også lavere enn i sammenlignbare kommuner. SFO-prisen er på nivå med det som er vanlig i andre kommuner. Mål og resultatstyring priorterte strategiske mål, indikatorer og tiltak Prioriterte strategisk mål Høyt læringsutbytte Høy kvalitet i leseopplæringen Indikator Antall skoler som på nasjonale prøver i lesing er på eller over forventet nivå i forhold til foreldrenes utdanningsnivå Andel elever på 5.trinn som er på laveste lesenivå på nasjonale prøver Andel elever 8.trinn som er på de to laveste lesenivåene på nasjonale prøver Andel elever på eller under bekymringsgrensen på utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i leseforståelse på 2. trinn i forhold til de samme elevene på 1.trinn Utvikling i leseferdigheter på nasjonale prøver for de samme elevene fra 5. til 8.trinn Dagens nivå 2014/2015 Ønsket nivå 2015/2016 Handling 12 av av 20 1,2,6,10,11 26,4 % 20% 33,8 % 20% 1.trinn 2013/14 22,49 % 2.trinn 2014/15 22,13% 5.trinn 2011/12 Gult (-) nivå 15% Gult (+) nivå 1,6 1,2,4,6,7,11, 12

44 Høy kvalitet i regneopplæringe n Kvalitetskjennetegn for leseopplæringen: Andel skoler som er på høyeste nivå Andel elever på eller under bekymringsgrensen på utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i regning på 2. trinn i forhold til de samme elevene på 1.trinn Utvikling i regneferdigheter på nasjonale prøver for de samme elevene fra 5. til 8.trinn God klasseledelse Elevene sier at de har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem Elevene opplever god arbeidsro på God vurderingspraksis Trygt psykososialt skolemiljø skolen Elevene sier de har lærere som forklarer dem målene, forteller dem hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre Elevene sier de får være med å vurdere skolearbeidet Elevene sier at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noen som plager dem Eleven opplever et skolemiljø fritt for mobbing 8.trinn 2014/15 Gult (-) nivå 1 av 23 1.trinn 2013/14 19,42% 2.trinn 2014/15 17,89% 5.trinn 2011/12 Gult (-) nivå 8.trinn 2014/15 Rødt nivå Grønt nivå Gult (-) nivå Grønt nivå Gult (+) nivå Grønt nivå Gult (+) nivå Gult (+) nivå Langsiktig mål 15% Gult (+) nivå Grønt nivå Grønt nivå Grønt nivå Grønt nivå Grønt nivå Grønt nivå 1,7,13,14 1,7,13,14 1,2,4,7,15 1,2,11 1,3,4,5,7,8, 9,15 Resultatene fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen er hentet fra analyse- og prosessverktøyet Puls. Resultatene i Puls er angitt både med tallverdier og fargekoder. Oversikten ovenfor viser fargekoder der det vurderes mest hensiktsmessig. Grønt uttrykker et høyt nivå, rødt er lavt nivå, mens gult er middels nivå. Dersom resultatet viser gult pluss, er resultatet nærmere grønt enn rødt. Dersom resultatet viser gult minus, er resultatet nærmere rødt enn grønt. På spørsmål fra elevundersøkelsen viser grønt nivå at det vanlige er at elevene er fornøyd, mens det ved gult nivå er en liten gruppe elever som ikke opplever det slik og mange elever ved rødt nivå.

45 Etaten, avdelingene og hver enkelt enhet har utarbeidet strategikart med mål, indikatorer, måltall og referanser for måloppnåelse. Prioriterte strategiske mål for året 2015 er høy kvalitet i læring, god klasseledelse og et trygt psykososialt læringsmiljø. Handlinger knyttet til verdibasert målstyring: Handling 1 Kompetanseheving Det vil være et kontinuerlig behov for kompetanseheving innenfor skoleavdelingen. Kompetanseheving i regi av skoleeier dreier seg om videreutdanning og etterutdanning for lærere og skoleledere. Videreutdanning finansieres gjennom en prosentandel statlige midler, en andel kommunale midler og egenandel. For skoleåret 2015/16 deltar 29 lærere på videreutdanning som innebærer en statlig finansiering på fra 50 % til 75 % av utgiftene. De fleste lærene får dekket 60 % via statlig finansiering og 15 % via kommunale midler. Utvalget av lærere som får støtte til videreutdanning gjøres ut fra kompetansebehov i kommunen og den enkelte skole. Videreutdanningen gir 30 studiepoeng. Andre tilbud om videreutdanning som utløser statlig støtte er rektorskolen hvor vi har 1 skoleleder som startet på studiet høsten 2015 og 4 som fullfører ved utgangen av I tillegg har vi 2 fra PPT som startet på videreutdanning høsten For å få godkjent statlig finansiering forpliktes kommunen å sette av midler til videreutdanning. Det legges til grunn at de 1,9 millioner kroner som ligger i økonomiplanen videreføres. Etterutdanningstilbud prioriteres ut fra målene i skoleavdelingens strategikart. Det prioriteres skoleomfattende kompetansetiltak som innebærer kollektiv profesjonsutvikling. Det handler om refleksjon over praksis, felles faglig oppdatering, praktisk utprøving og deling av erfaringer. En stor del av etterutdanningstilbudet organiseres gjennom Haugalandsløftet hvor en av hovedmålsettingene er kompetanseheving. Analyse- og prosessverktøyet Puls er skoleeier og skolelederes verktøy for kvalitetsvurdering. Et etterutdanningstiltak for skoleledere som starter høsten 2015 og strekker seg fram til høsten 2016 handler om å optimalisere bruken av Puls i utviklingsprosessene på skolene. Skolelederne skal delta i et implementeringsprogram for Puls hvor målet er å styrke skolenes kapasitet for kvalitetsarbeid gjennom å bruke data på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement. Handling 2 Ungdomstrinn i utvikling Ungdomsskolene i Karmøy er ved utgangen av 2015 midtveis i løpet for den nasjonale satsingen «ungdomstrinn i utvikling». Målet for satsingen er å gjøre øke elevenes læringsutbytte ved å gjøre undervisningen mer praktisk, variert, relevant og utfordrende. Høgskolen Stord Haugesund (HSH) vil i løpet av høsten 2015 fullføre sitt oppdrag med å følge opp skolene, noe som medfører at det i enda større grad er kommunen og den enkelte skole som må stå for videre kompetanseheving og framdrift. Sentrale myndigheter har bidratt med ekstra midler i de tre semestrene HSH har vært inne i bildet. Disse har blitt

46 brukt til noe frikjøp av ressurslærere på ungdomsskolene, skolering av ressurslærerne og ressurser til HSH. Lønnsmidler til interkommunal utviklingsveileder er dekket fra fylkesmannen ut For å få til ønsket utvikling i siste fase av satsingen, vil kommunen prioritere å sette av ressurser til ressurslærer på den enkelte skole ut skoleåret 2016/2017. Handling 3 Kvalitetssikring overgang barnehage/skole Veiledningsteamet i PP-tjenesten har som en del av sin satsning på tidlig innsats hatt et spesielt fokus på overgangen barnehage - skole. I saker hvor det er knyttet en bekymring for oppstart på skole har barnehagen i samråd med foreldre meldt barnet til PP-tjenesten sitt «Overgangsprosjekt». Da har Veiledningsteamet i PPtjenesten bistått skolene med veiledning i forhold til tilpasning og tilrettelegging for disse barna. Dette har vært vurdert til å være et svært vellykket prosjekt og fra 2016 vil dette inngå som en del av kommunens faste rutiner for overgangen barnehage skole. Handling 4 Haugalandsløftet Haugalandsløftet er etablert som et regionalt samarbeidsprosjekt som har som målsetting å redusere spesialundervisningen, og å heve kompetansen innenfor den ordinære undervisningen. 10 kommuner på Haugalandet samarbeider om prosjektet. Det er et hovedmål å redusere spesialundervisningen ved å styrke den tilpassede opplæringen i barnehage og skole. Dette krever en flerfaglig og tverrfaglig helhetstenkning. En viktig faktor i dette arbeidet er prosjektets fokus på barnehage. Ved å øke kompetansen og iverksette tiltak allerede i barnehagen, tar en tidlig innsats og tidlig hjelp på alvor, og kan på et tidligere stadium gi et barn den støtten som kan være tilstrekkelig for at det bedre skal kunne mestre utfordringer i skolen. Prosjektgruppa for Haugalandsløftet i Karmøy har utarbeidet en plan for de to satsingsområdene gruppeledelse og språkstimulering. Målsetningen er at systematisk kompetanseheving innenfor disse to feltene skal bidra til at flere elever får en forsvarlig opplæring innenfor den ordinære undervisningen. Oppvekst- og kulturetaten er godt i gang med flere tiltak innenfor disse områdene. Det er iverksatt konkrete kompetansehevingsprosesser innenfor gruppeledelse i barnehageavdelingen. Tre skoler er med i en videreføring av forsknings- og utviklingsprosjektet Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet Det er fortsatt Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) som har hovedansvaret for prosjektet. PPT har ansvaret for den kommunale prosjektledelsen for denne satsingen. Skoleavdelingen har tatt i bruk en felles systematiserings-, analyse-, og tiltakspakke innenfor leseopplæringen. Ved å systematisere kartlegging og oppfølgingstiltak innenfor lesing forventer vi at mange elever vil få en bedre leseutvikling.

47 Høgskolen Stord/Haugesund er en sentral aktør i prosjektet, og kompetanseheving gjennom tilbud om videreutdanning og etterutdanning er en vesentlig faktor i prosjektet. Dette forutsetter at kommunene prioriterer å bruke midler på kompetanseheving. Prosjektlederstillingen er finansiert etter en fordelingsnøkkel mellom deltakerkommunene. Det er imidlertid ikke lagt inn midler til selve kompetansehevingsarbeidet. Dette må gjøres gjennom budsjettarbeidet i de enkelte kommunene. Når kommunene øremerker kompetansemidler, bidrar staten med det dobbelte av den kommunale summen. Det foreslås også for 2016 å øremerke kr til kompetanseheving inn i Haugalandsløftet. Disse midlene utløser samtidig kr i statlige overføringer. Handling 5 Overgang barneskole ungdomsskole. Oppvekst- og kulturetaten gjennomførte et pilotprosjekt våren 2014 et tverretatlig samarbeid for å gjøre overgangen fra barneskole til ungdomsskolen bedre. Hovedfokuset i prosjektet har vært å etablere gode relasjoner mellom elever som skal gå i samme klasse på ungdomstrinnet. Våret 2013 ble det gjennomført et pilotprosjekt for en ungdomsskole. Dette prosjektet ble våren 2014 utvidet til 3 ungdomsskoler. Det planlegges å gjennomføre prosjektet også i Da må det også gjøres en grundig evaluering av prosjektet hvor en vurderer ressursbruk sett i forhold til effekt. Handling 6 SOL (Systematisk observasjon av lesing) som verktøy for å heve lesekompetansen Elevene i barneskolene kartlegges gjennom SOL-verktøyet to ganger årlig. Elever og foreldre får tilbakemelding på resultatene fra kartleggingen. Utfordringen videre blir å få SOL til å bli en naturlig del av leseopplæringen og å sette inn gode tiltak for å heve lesekompetansen hos elevene. Ungdomstrinnet har fortsatt et stykke vei å gå før implementeringen av SOL er på plass. Satsing framover vil innebære å følge opp skolene i forhold til det strategiske målet «Høy kvalitet i leseopplæringen». Dette vil skje gjennom å ha fokus på lesing på ledersamlinger, være i kontinuerlig dialog med ledere om framdriften i satsingen, arrangere nettverksmøter for leseveiledere og tilby kurs for lærere. Kursene vil ha hovedvekt på hvordan en kan motivere og engasjere elever for lesing og skriving og på hvordan en kan øke leseforståelsen og lesegleden.» Alle ungdomsskolene har i løpet av de to siste årene satset på lesing gjennom deltakelse i Ungdomstrinn i utvikling. Utfordringer på ungdomstrinnet blir aktiv bruk av SOL for å gjennomføre en grundig kartlegging og analyse av lesekompetansen til den enkelte elev før en setter inn tiltak. Oppfølging av ungdomsskolene i forhold til implementering av SOL vil bli prioritert i Handling 7 Lederopplæring PULS

48 Analyse- og prosessverktøyet PULS er kjøpt inn til alle grunnskolene. Skoleeier og skolelederne har brukt 2014 og våren 2015 til å bli kjent med verktøyet. I fortsettelsen har vi gjort en avtale med Conexus/Imtec om et implementeringsprogram for å optimalisere bruken av verktøyet i utviklingsprosessene på skolene. PULS er skoleeiers og skoleleders verktøy for kvalitetsvurdering. Hensikten er å styrke skolenes kapasitet for kvalitetsarbeid gjennom å bruke data på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement. For å kunne realisere bruk av PULS på dette nivået kreves det ledelse og gjennomføring av prosesser i skolen der en bruker data systematisk i det fortløpende kvalitetsarbeidet Implementeringsprogrammet vil bestå av fire dagssamlinger med mellomarbeid, tre av samlingene gjennomføres i Handling 8 System for oppfølging av skolenes arbeid med elevenes psykososiale læringsmiljø Skolesektoren har utarbeidet et kommunalt rammeverk som legger føringer for hvordan skolene skal arbeide med elevenes psykososiale læringsmiljø. På bakgrunn av dette rammeverket skal alle skolene ha tilfredsstillende planer, rutiner og prosedyrer knyttet til dette området. I tillegg vil en i skoleåret 2015/2016 vurdere om Karmøyskolen skal satse på et felles program for hvordan skolene skal jobbe systematisk og forebyggende med elevenes psykososiale læringsmiljø. Handling 9 Fravær Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom fraværsproblematikk i grunnskolen og frafall i videregående skole. Det er viktig å registrere fravær og iverksette tiltak så tidlig som mulig. Med bakgrunn i dette har PPT og skoleavdelingen inngått et samarbeid med Statped Vest, Korus Vest, RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) og RKBU Vest (Regionalt kompetansesenter for barn og unge). Samarbeidet består i et lokalt forankret prosjekt for å forebygge og redusere alvorlig skolefravær. Prosjektet går fra I løpet av prosjektperioden vil det bli jobbet med å øke kompetansen i skolene samt å utvikle en kommunal veileder i forhold til alvorlig skolefravær. Handling 10 Vormedal ungdomsskole I Statsbudsjettet for 2013 ble det vedtatt en fireårig øremerket og søknadsbasert ordning for ungdomsskoler med mer enn 20 elever per lærerårsverk, og der gjennomsnittlige grunnskole-poeng for skolen ligger under landsgjennomsnittet. I Karmøy gjelder dette Vormedal ungdomsskole, hvor det ble tilført fire årsverk. Det må søkes om midler hvert år, da videreføring er avhengig av årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Disse midlene er bevilget også for Handling 11 Framtidens skole I 2015 har seks skoler fått 1/1 dekning av nettbrett. Alle elever har fått sitt

49 personlige nettbrett for å bruke i skolearbeidet, og lærerne får en grundig opplæring i hvilke muligheter det gir å ha nettbrett som hovedverktøy, og hvordan det kan bidra til å gjøre undervisningen enda mer engasjerende, variert og tilpasset. I denne satsingen har deltakende skoler allerede innarbeidet de prinsippene som ligger i konklusjonen fra Ludvigsen-utvalget om fire kompetanseområder som bør vektlegges i fremtiden, og vil derfor være godt forberedt på en eventuelt ny rammeplan for skole der utforsking og skapning, kommunikasjon/samhandling og læring skal sammen med fagspesifikk kompetanse skal være grunnleggende for fremtidens skolenorge. Denne satsingen hadde ikke vært mulig uten den oppgraderingen som skolene har fått på infrastruktur. Satsingen vil bli grundig evaluert. Evalueringen vil være av stor betydning for avgjørelsen om satsingen skal videreføres til flere skoler/alle skolene, og hvordan dette skal gjøres. Handling 12 - Kvalitetskjennetegn Etaten har tilgang på en god del kvantitative data som kan gi en indikasjon på om vi beveger oss i ønsket retning. For å få en bredere kunnskap om hvor langt en er kommet er det også behov for kvalitative data og egenvurderinger. Kvalitetskjennetegn fungerer som et godt verktøy for å definere hvor en er i forhold til de målene en har satt seg. Kvalitetskjennetegnene inneholder konkrete beskrivelse av praksis på fire nivåer og brukes som redskap for egenvurdering og utvikling på den enkelte enhet. Etaten vil satse videre på å utvikle kvalitetskjennetegn innenfor flere av de strategiske målene. Handling 13 - Realfagssatsing Etter vedtak i hovedutvalg oppvekst og kultur søkte Karmøy kommune, og fikk tilsagn om, å bli en av de 34 første realfagskommunene. Det innebærer blant annet at 10 barnehager og 4 skoler deltar i satsingen som starter høsten 2015 og varer ut Satsingen innebærer blant annet at kommunen organiserer og drifter lærende nettverk for barnehagelærere og lærere. Nettverkene skal være arenaer for erfaringsutveksling, refleksjon og faglig utvikling. Høgskolen i Hedmark bidrar som faglige veiledere og kursholdere. Karmøy kommune skal videre utvikle en lokal realfagsstrategi. Strategien vil omfatte realfagssatsingen fram til 2019 og gjelder alle barnehager og skoler i kommunen. Satsingen skal integreres i Karmøyskolens strategiarbeid Fra ambisjon til handling og integreres i barnehageavdelingens og skoleavdelingens strategikart. Handling 14 - Bruk av digitalt kartleggings-verktøy Smart vurdering «Smart vurdering» er digitale prøver og vurderingsverktøy som gir umiddelbar oversikt over klassens og elevens resultat. De er et nyttig verktøy der læreren får god oversikt og detaljerte forslag til oppfølging av hver

50 enkelt elev. Karmøyskolen har nå «Smart vurdering» tilgjengelig for alle skoler knyttet til læreverkene Multi, Maximum og Salto. Å bruke digitale kartleggingsverktøy er tidsbesparende for læreren, gir umiddelbar oversikt over elevens og klassens kompetanse og følger elevens utvikling over tid. I 2016 jobber vi for at alle skoler skal bruke «Smart vurdering» på en hensiktsmessig måte. Bruk av digitalt verktøy for mengdetrening (Kikora) Kikora er et verktøy for tilpasset læring og mengdetrening innenfor regning. Elevene kan jobbe med oppgaver i forhold til læreplan alt fra 5. klasse til ungdomstrinn, noe som gir en stor fleksibilitet for tilpasning fir den enkelte elev. Karmøyskolen har hatt tilgang til Kikora i et par år, men først rundt april 2015 begynte arbeidet med en systematisk implementering. Fra april 2015 til skoleslutt, løste elever i Karmøyskolen ca. 1,3 millioner oppgaver i Kikora. Vi fortsetter å jobbe med implementering i 2016 for å sørge for god og hensiktsmessig bruk på alle skoler. Bruk av digitale læremidler for adaptiv læring (Smart øving) Barneskolen på Vea var skoleåret 2014/2015 pilotskole i bruk av et nytt verktøy som utvikles av Gyldendal og har fått navnet «Smart øving». «Smart øving» gir en helt ny og personlig læringsopplevelse, og er bygget på det ypperste av teknologi for adaptiv læring og læringsanalyse. Produktet utvikles i samarbeid med Knewton, som er verdensledende på feltet. Hver gang en elev svarer på en oppgave, får programmet opplysninger om elevens ståsted og velger oppgaver videre i forhold til hvordan eleven kan få mest mulig utbytte og læring av oppgavene. «Smart øving» blir lansert for resten av barneskolene i Karmøyskolen skoleåret 2015/2016. Handling 15 - Relasjonsbasert klasseledelse Lærernes ferdigheter i klasseledelse fremstår i forskningen som helt sentral for elevenes utvikling og læring. Med bakgrunn i dette har skolene i Karmøy fått tilbud om å delta i et utviklingsprosjekt i regi av SEPU (Sentrer for praksisrettet utdanningsforskning). Dette tilbys skoler i distriktet gjennom Haugalandsløftet. Prosjektet går over to år ( ) og fra Karmøy deltar tre skoler; Grindhaug, Avaldsnes og Torvastad skole og kultursenter. PPT bidrar med veiledningsressurser og prosjektet gir på den måten også en kompetanseheving for PPT i forhold til klasseledelse og utviklingsarbeid. Handling 16 Arbeid med og organisering av flyktningearbeid Oppvekst- og kulturetatens arbeid med flyktningearbeid har et kvalitativt høyt nivå, men utgiftene ligger godt over inntektene. Det gjør at det i 2016 må sees på måter å organisere arbeidet på som er mer kostnadseffektive. Flyktningearbeidet innbefatter alle tre etatene, og det blir dermed en felles

51 oppgave å finne løsninger. Arbeidet skal ha høy prioritet i Tiltak Leirskole Stortinget skal rundt årsskiftet behandle lovforslag om eventuell obligatorisk leirskole for grunnskolen. Avaldsnes historiske leirskole er politisk vedtatt opprettholdt, men med et så kraftig kutt i budsjettet at det ikke har noen mulighet til å gå i balanse. For å få en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene, har en derfor måtte øke antall elever som til en hver tid er på leirskole til det doble, og leirskolen avvikles i løpet av høstmånedene. Stortinget skal behandle lovforslag om eventuell obligatorisk leirskole for grunnskolen. I påvente av dette videreføres dagens leirskoletilbud, men budsjettet tilføres kr for 2016 for å gå i balanse. Naturfagtime på mellomtrinnet I forbindelse med statsbudsjett 2016 er det vedtatt å innføre en ekstra time i naturfag på mellomtrinnet fra skolestart I Karmøy er det i snitt 27 klasser på trinnet. Kommunen avgjør selv på hvilket trinn (5. 7- klasse) timen skal plasseres, og forslaget er 7. klasse. Det gis en statlig overføring på i 2016, og med 1,472 millioner på årsbasis. Ved å innføre en ekstra time på ett trinn, får en samtidig den konsekvens at elevene ikke lenger slutter til samme tid. Dette medfører ekstra skysskostnader, der alle utgifter faller på kommunen. Erfaringene fra 2016 vil vise om de overførte midlene fra staten dekker de reelle utgiftene. Psykososiale tiltak I juni i 2016 la Ludviksenutvalget fram NOU 2015:8 Fremtidens skole. Her presenterer utvalget sine anbefalinger for skolen fremover, og peker på fire hovedområder som er gjennomgående i rapporten. Disse er: Fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å utforske og skape, kompetanse i å samhandle og delta. I rapporten har utvalget vurdert i hvilken grad skolens innhold dekker den kompetansen som elevene vil trenge i framtidens samfunns- og arbeidsliv. Sosial kompetanse er en grunnleggende forutsetning for at barn og unge skal kunne forholde seg til og handle i en sosial virkelighet, hvor det i økende grad stilles krav til individuelle ferdigheter og til individets plassering innenfor fellesskapet. Tidlig satsing på utvikling av sosial kompetanse kan være viktig for at barn og unge senere skal fungere godt på skolen, i det øvrige utdanningsløpet og senere som ansvarsfulle voksne i arbeidslivet. Sosial kompetanse legger også et grunnlag for utvikling av demokratisk kompetanse som er en nødvendig forutsetning for aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. På bakgrunn av signalene fra Ludviksen-utvalget og en vurdering av resultatene fra elevundersøkelsen, har oppvekst- og kulturetaten nå valgt å sette "Godt psykosoialt læringsmijø" som et satsingsområde innenfor skole. Etaten vil i løpet av 2016 både planlegge kommunens strategi på dette feltet, samt iverksette endringer/tiltak for å bedre elevenes

52 læringsmiljø. Et element som vurderes her er å styrke skolenes sosiallærerfunksjon. Kommunetyret har i sitt budsjettvedtak lagt inn 1,1 million i Planlegging av nye skoler i sone 2 og sone 3 Kommunestyret har vedtatt at arbeidet med nytt skole- kultur- og idrettsanlegg på Åkra videreføres med reguleringsplan og innløsing av eiendommer. Kommunestyret har også vedtatt i at det fremskyndes midler for planlegging og eiendomserverv i forbindelse med nytt skolebygg i sone 3. Arbeidet med saksutredning for ny skole i sone 3 startet opp i januar SEKTOR 6 Nærmiljø og naturvern + Reiseliv (oppdatert i forhold til rådmannens forslag) Hovedaktiviteter Funksjon 365 Kulturminnevern Forvaltning og tiltak knyttet til faste kulturminner og kulturmiljøer. Herunder tilrettelegging, skjøtsel, vern og formidling. Funksjonen inkluderer også faglig utvikling, tilrettelegging og forvaltning på det historiske Avaldsnes. Status og utfordringer for sektoren Kulturminnevern I Karmøy kommune er det svært mange kulturminner. Noen av disse har en viktig lokal og regional forankring, mens andre er sentrale referansepunkt i norsk historie og har nasjonal verdi. Kulturarven er

53 identitetsskapende og kan danne grunnlag for verdiskaping i lokalmiljøene. Kommunen har som mål å forvalte den lokale kulturarven på en god og ansvarsfull måte, og å stimulere offentlige og private til å ta vare på viktige kulturobjekter og miljøer til nytte og glede for kommende generasjoner. Det er et mål å gjøre de historiske kulturverdiene bedre kjent og mer tilgjengelig. Noe av formidlingen er organisert gjennom tilbud med kulturverntema i Kulturskrinet. Kommunedelplan for kulturminner synliggjør hvilke kjente kulturminner og kulturmiljøer som det er viktigst å ta vare på. Mange private eiere av kulturminner har blitt mer bevisste på å ta vare på kulturverdiene de forvalter. Restaurering av verneverdige bygninger/ anlegg krever spesialkunnskap og spesialmaterialer noe som ofte gjør disse prosjektene dyrere enn ordinære rehabiliteringsprosjekter. Kommunen har derfor satt av et lite årlig beløp til å støtte viktige private kulturverntiltak. Kommunen har satt av et årlig beløp til å støtte viktige private kulturverntiltak. Støtteordningen er et lite, men viktig bidrag for å motivere eiere av verneverdige bygninger og andre kulturminner til å ta vare på disse. Kulturmiljøfreding i Skudeneshavn I 2015 har Riksantikvaren satt i gang en kulturmiljøfredning i Skudeneshavn. Fredningen omfatter det som i dag er regulert som gamle Skudeneshavn og deler av sentrum. I denne prosessen er kommunen sterkt involvert, og dette arbeidet vil sannsynligvis foregå også i store deler av I forbindelse med denne fredningen og de mange kulturminnene ellers, har kommunen et stort ansvar med forvaltning og opplæring og rådgivning av eiere og håndverkere. Kommuneantikvaren har ansvaret for å se til/ påpeke at viktige kulturverdier blir tatt hensyn til i forbindelse med regleringsaker og bygge- og rivesaker. Kulturvernavdeling har i dag høy kompetanse innen dette området, noe som også vil være viktig å ta vare på fremover. Det historiske Avaldsnes Avaldsnes arkeologi- og forskningsprosjekt har det faglige ansvaret for formidling, forvaltning og utvikling av det historiske Avaldsnes. Dette inkluderer utstillingene ved Nordvegen Historiesenter, Vikinggarden og kulturlandskapet. Gjennom å initiere til forskning og arkeologiske undersøkelser, ønsker en å sette søkelyset på Karmøys historie lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Karmøy kommune har inngått en tjenesteavtale med Karmøy Kulturopplevelser AS for å holde Nordvegen historiesenter og vikinggården åpen, og drifte turistinformasjonen ved senteret. Det er også utarbeidet en egen leieavtale som vil kunne bidra til å avklare ansvarsforholdene bedre mellom de ulike aktørene på området. Det er startet arbeid med å etablere en kultursti i kulturlandskapet på det

54 historiske Avaldsnes. Formålet er å kunne vise de ulike fornminnene ute i landskapet gjennom skilt og på sikt via digitale medier. Kulturstien vil kunne benyttes av både enkeltpersoner og turer med formidler. Ved Nordvegen historiesenter er det ønskelig å kunne stille ut flere original gjenstander. Det er kjøpt inn flere utstillingsmontere som tilfredsstiller kravene for utstilling av denne type gjenstander. Målet er å låne tilbake flere original gjenstander som er funnet på Avaldsnes. Under de arkeologiske utgravingene som ble gjennomført for et par år siden ble det funnet ruinene av en kongshall i stein fra Middelalderen som en antar er den gamle kongsgården. En eventuell utgravning av denne krever godkjenning og konkrete planer, og må eventuelt bli et eget prosjekt. Utgravningene skulle etter planen gjennomføres sommeren Det er sendt søknad om 5.4 millioner til Klima- og miljødepartementet, men det ble ikke avsatt midler på statsbudsjettet for 2016 til dette formålet. Det arbeides nå med å få prosjektet inn på statsbudsjettet for Riksantikvaren har gitt signaler på om at tillatelsen for utgravinger kan forlenges til Avaldsnesprosjektet er med i EU prosjektet «Follow the Vikings». Sammen med 13 samarbeidspartnere ble det tildelt million til dette EU-prosjektet. Avaldsnes sitt hovedbidrag i prosjektet blir å utvikle en metodikk for god, muntlig historiefortelling. Prosjektet går over 3 år, og vi er nå i det andre året. Risikovurdering Kulturmiljøfredning i Skudeneshavn Kommunen er eier av flere svært historisk viktige bygg i Gamle Skudeneshavn. Bygningene vil bli omfattet av kulturmiljøfredningen. Den kommunale tilskuddsordningen for private eiere i Gamle Skudeneshavn er svært liten, særlig sett i forhold til hvilke verdier de opprettholder og skaper. Verdier som både gjelder bevaring av trehusmiljøet, bygningsdetaljer, kulturhistorie og muligheten til å utøve tradisjonshåndverk i praksis. Det gjøres en solid, for det meste privat finansiert, innsats for å opprettholde og utvikle produktet «Gamle Skudeneshavn», som er det viktigste og mest besøkte reiselivsmålet vi har i kommunen. Bukkøy Vikinggården er en viktig formidlingsarena og Bukkøy er et populært friluftsområde. Under de siste vintrene har det grunnet sterk vind vært store områder med trevelting. Det vurderes om store deler av gjenværende skog bør fjernes. Bukkøy er underlagt samme vernebestemmelser som resten av det historiske Avaldsnes og eventuell fjerning av skog må gjøres i samråd med og godkjent av arkeologiske myndigheter. Ved fjerning av skogen bør en i størst mulig grad skjerme vikinggården og ha en beplantningsplan for området. Det er ikke lagt inn kostnader til fjerning av trærne.

55 Nøkkeltall for sektoren Høye utgifter til kulturminnevern Karmøy kommune har høyere utgifter til kulturminnevern enn sammenlignbare kommuner. Karmøy er en kommune med stor tetthet av kulturminner fra eldre og nyere tid, og bruker kulturminnene aktiv som grunnlag for reiseliv og kulturformidling for ulike målgrupper. Det er her verdt å minne om at dette er en liten funksjon, og bruken av den kan variere. Tallene må derfor tolkes med stor varsomhet. Det er særlig satsingen på Avaldsnes som slår ut i tallene for Karmøy. Mål og nye tiltak 2016 Mål for kulturminnevern Kulturmiljøfredning i Skudeneshavn vedtas Skiltplan for automatisk fredete og nyere tids kulturminner Opplæring av håndverkere i tradisjonshåndverk Utarbeide en forvaltningsplan for det historiske Avaldsnes Arbeide med å skaffe midler til utgravingen av Kongshallen fra Middelalderen på Avaldsnes Ferdigstille Kultursti i kulturlandskapet på Avaldsnes Flere original gjenstander i utstillingen på historiesenteret Nye tiltak Økt tilskudd til bygningsvern i Gamle Skudeneshavn Riksantikvaren har satt i gang prosessen med å frede store deler av Skudeneshavn som et kulturmiljø. Dette betyr at Skudeneshavn løftes frem som et av de absolutt viktigste og best bevarte trehusmiljøene i landet. Eiere av kulturhistorisk viktige bygninger i kommunen gjør en stor innsats for vår felles kulturarv. Jevnlig vedlikehold og istandsetting gjør at vi bevarer og stolt kan vise frem det kulturhistoriske bygningsmiljøet i Gamle Skudeneshavn. Eiere kan søke om å få dekket eventuelle økte kostnader som følger av antikvarisk istandsetting, og Karmøy kommune har i

56 mange år gitt kr til bygningsvern i Gamle Skudeneshavn, som skal fordeles på 130 bygninger med høy antikvarisk verdi. Kommunestyret vedtok i sitt budsjettvedtak i desember 2015 å øke dette beløpet til Riksantikvaren løyver også tilskuddsmidler til byen på bakgrunn av fredningen, det er usikkert hvor stort dette tilskuddet er i årene fremover. Områdeplan for Middelalderpark Det er i budsjett 2016 satt av kroner til utarbeidelse av en områdeplan for Middelalderpark på kirkeplatået på Avaldsnes. Planen er en oppfølging av tiltak foreslått i Forvaltningsplanen som i 2008 ble utarbeidet av NORCONSULT på vegne av Karmøy kommune og Opplysningsvesenets fond. I forvaltningsplanen foreslås det å opparbeide en museumspark/middelalderpark i området sør for kirken, samt at det etableres ny P Plass vest for driftsbygningen. Kongsgårdprosjektets utgravinger i 2011 og 2012 har aktualisert oppgaven med å få utarbeidet en detaljert områdeplan med visualiseringer for det sentrale kirkeplatået. Her er det er funnet en rekke spor etter bygninger fra eldre jernalder, vikingtid og middelalder, inkludert ruinene av en kongshall fra middelalderen som vi forventer å grave fram i I tillegg til områdeplanen, må det også lages en formidlingsplan for hallruinen og de andre kulturminnene. Det vises for øvrig til omtale av andre tiltak på Avaldsnesområdet i investeringsbudsjettet Dette gjelder bygging av redskapsskjul på Vikinggården, oppgraderingen av forskerrommet og elementer i hovedutstillingen, utstyr Nordvegen historiesenter og egenkapitaltilskudd til Karmøy kulturopplevelser AS. Utgravningsprosjektet på Avaldsnes Det settes av 2,3 mill. kroner til å dekke kommunens finansieringsansvar for utgravningsprosjektet på Avaldsnes. Prosjektet utgår fra Reiseliv Reiseliv er verdiskaping: Næringen genererer inntekter og arbeidsplasser, og bidrar med tilbud for trivsel og opplevelser for både tilreisende, befolkning og arbeidende. Karmøy kommune har et kulturbasert reiseliv i vekst og utvikling. Det vektlegges kulturopplevelser og våre historiske attraksjoner i tilbud og markedsføring av reisemålet Karmøy. I vedtatt reiselivsplan fremlegges langsiktige strategier for reiselivsutvikling i Karmøy. Tiltak og prosjekter i handlingsplanen er igangsatt. Grep har blitt tatt for å profesjonalisere turistinformasjonen i kommunen, det har blitt gjennomført gjesteundersøkelse og markedsundersøkelse for å samle markedsdata, nye produkter har blitt utviklet og prosjekter er under arbeid. Ny

57 reiselivsplan er utarbeidet og er klar til politisk behandling første kvartal Karmøy kommune har i dag eierforhold og driftsavtaler med Nordsjøvegen, Destinasjon Haugesund og Haugalandet (DHH) og Karmøy kulturopplevelser AS. I den nye reiselivsplan foreslås det å utarbeide egen eierstrategi for DHH. Prosjektet «Avaldsnes verdifulle opplevelser» har pågått fra , med målsetting om å utvikle nye opplevelsesprodukt for å styrke formidlingskvaliteten på stedet. Til sesongåpning av Vikinggarden lanseres aktivitetsheftene «Viking for en dag» og «Arkeolog for en dag» i Målsetting for 2016 er implementering av Living History konsept på Avaldsnes og i Gamle Skudeneshavn. 4 roller skal utvikles til hvert sted som nytt og unikt formidlingstilbud. I 2015 har vår region 18 cruiseanløp, to av disse til Skudeneshavn direkte. I 2016 forventes en ytterligere økning og Skudeneshavn og Avaldsnes er populære attraksjoner å besøke. Visnes og natur og kulturstien langs Åkrehamn- Ferkingstad tilbys også som utflukter hos noen rederier. Åkrasanden fikk miljøsertifiseringen Blått Flagg for sesongen Det skal også søkes de kommende år. Som del av ordningen skal der tilbys aktiviteter gjennom året. Dette er et godt tiltak for å generere aktivitet på en av Karmøys hovedattraksjoner. En generell utfordring er å sette Karmøys fortinn og attraksjoner i opplevelsesrammer som holder mål kvalitetsmessig for de aktuelle målgruppene i markedet, og som gjør det mulig å forsvare priser som gjør tilbudene lønnsomme for de som skal leve av næringen. Museene i Karmøy har begrensede åpningstider og drives av frivillige lag, dermed lite ressurser til utvikling. Det er vedtatt nytt tiltak for å forlenge museumssesongen i Skudeneshavn for å kunne følge utviklingen av utvidet turistsesong. Det er behov for overnattingsmuligheter for større grupper reisende i kommunen. I Skudeneshavn er det iverksatt et forprosjekt for å samle overnattingstilbydere med felles resepsjon. Dette konseptet vil være gunstig for videreutvikling av tilbudet i byen, og er et prosjekt kommunen ønsker å støtte opp om for å realisere. Mål 2016 Styrke reiselivstilbudet, skape verdifulle opplevelser, videreutvikle Karmøys fyrtårn, og tilby et helhetlig reiselivsprodukt.

58 (oppdatert i forhold til rådmannens forslag) SEKTOR 7 Kultur og kirke Hovedaktiviteter Funksjon 231 Aktivitetstilbud til barn og unge Funksjonen omfatter kultur- og fritidstilbud som skal bidra til å skape meningsfull fritid for barn og unge i kommunen. Funksjon Bibliotek Folkebiblioteket skal drive aktuell og allsidig kulturvirksomhet gjennom gratis formidling av litteratur, informasjon og media til barn, ungdom og voksne. Biblioteket skal fungere som en møteplass og sted for debatt for kommunens innbyggere. Funksjon Kino

59 Denne funksjonen omfatter tilskudd til Karmøy kommunale kino A/S. Funksjon Museer Museumsvirksomheten i Karmøy drives i et samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner. Museene driver innsamling, registrering, konservering og utstillingsarbeid. I kommunen er det fire private museer som får årlige driftstilskudd. Funksjon Kunstformidling Funksjonen inneholder midler til profilering, planlegging og gjennomføring av kulturarrangement i regi av kulturavdelingen, i samarbeid med frivillige organisasjoner og profesjonelle aktører innen kunstfeltet, samt tilskudd til festivaler. Funksjon 380 Idrett og andres idrettsanlegg Funksjonen omfatter idrettsaktiviteter i kommunal regi, samt drifts- og anleggsstøtte til idrettsorganisasjoner. Alle grupper av befolkningen skal få et reelt tilbud om aktivisering i sin fritid. Kommunen ønsker, i samarbeid med frivillige organisasjoner, å stimulere til fysisk aktivitet. Funksjon 381 Kommunale idrettsbygg/anlegg Funksjonen omfatter alle utgifter til drift og vedlikehold av kommunale idrettsanlegg og svømmehaller. Funksjon 383 Kulturskole Drift av kommunens kulturskole. Funksjon 385 Andre kulturaktiviteter Kulturhusene skal være en kreativ arena for kulturproduksjon og formidling. Tilbudet ved kulturhusene er for både det organiserte og uorganiserte kulturlivet. Det skal legges til rette for gode og trygge møteplasser og sikre barn og ungdom plass og rom for lek, utfoldelse og samvær med jevnaldrende. Kulturhusene skal gi rom for utprøving og eksperimentering av kulturelle ytringer. Funksjon 386 Kommunale kulturbygg Funksjonen omfatter drift, vedlikehold og påkostning av kommunale kulturbygg. Status og utfordringer for sektoren Kulturavdelingen har startet utarbeidelse av kommunedelplan for kultur Dette planarbeidet involverer både ansatte i avdelingen og lokalbefolkningen gjennom innspillsmøter. Planen har som mål å bli vedtatt i kommunestyret første halvår De senere år er det foretatt flere kutt i kulturbudsjettet. Dette har medført at kommunen ikke lenger kan tilby de samme tjenester og ha samme tilbud som tidligere. Karmøy har i dag en lavere ressursbruk til kultur- og idrettsformål enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Karmøy havnet totalt sett på en 278 plass i 2015, som er en liten bedring i forhold til 2014 og 2013, men ikke i forhold til 2012, da kommunen var på 253 plass.

60 Kommunale tilskuddsordninger På kultur- og idrettsområdet har Karmøy kommunene følgende tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner: Driftstilskudd generelt lag og organisasjoner Driftstilskudd skolekorps Driftstilskudd organisasjoner med fritidstilbud til personer med nedsatt funksjonsevne. Festivaltilskudd Feriefond mennesker med utviklingshemming Tilskudd nærmiljøanlegg Tilskudd nye idrettsanlegg Tilskudd verneverdige bygninger/byggverk Tilskudd rep./vedlikh. foreningsbygg/anlegg Kulturstipend til enkeltpersoner Funksjon 231 Aktivitetstilbud til barn og unge Barn og unge har tilgang på et allsidig kultur og fritidstilbud gjennom frivillige organisasjoner og kommunen. I regi av kulturavdelingen arrangeres Ungdommens kulturmønstring UKM, Karmøymesterskap i pop og rock, treffsteder for ungdom, kurser og kulturelle verksteder. I skoleferiene er det egne tilbud rettet mot målgruppen. Karmøy kommune har et mangfold av frivillige organisasjoner. Kulturavdelingen har ulike tilskuddsordninger for å støtte det frivillige arbeidet. Den største tilskuddsordningen innen denne funksjonen er generelt driftstilskudd. Ved fordeling av driftstilskudd prioriteres organisasjoner som gir et tilbud til barn og unge. Tilskuddsordningen spesielle tiltak ble kuttet som et varig tiltak i forbindelse med innsparingstiltakene som ble vedtatt våren Funksjon Bibliotek Biblioteket driver i stor grad utadrettet virksomhet, og har blant annet egne tilbud i Den kulturelle skolesekken, er samarbeidspartner i SILK (Skudeneshavn Internasjonale Litteratur og Kulturfestival), egne leselystprosjekt for barn og unge i kommunen og arena for debatt.. Målsettingen i den nye bibliotekloven legger vekt på at folkebibliotekene skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for aktiv samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Karmøy kommune har utarbeidet en egen bibliotekplan som ble vedtatt våren I henhold til denne planen har nå folkebiblioteket lagt til rette for møteplasser etter den nye bibliotekloven, og har prioritert å ruste opp både hovedbibliotek og filialer. I budsjettet for 2015 ble det satt av ekstra midler til innstallering av selvbetjente utlånsautomater. Mindre ombygginger ved hovedbiblioteket og installasjon av utstyret ved hovedbibliotek og filialer, samt merking av alle bøker, tidsskrifter etc. som lånes ut med elektroniske brikker er nå ferdig og utlånsautomatene er tatt i bruk. Det er fremdeles noen mindre oppgraderinger som blir foretatt i 2016 for

61 å få optimal bruk av selvbetjeningsautomatene. På sikt vil dette avlaste skrankepersonell, og frigjøre mer tid til å drive veiledningsarbeid ute i biblioteket og økt åpningstid ved hovedbiblioteket med en kveld ekstra i uken. Biblioteket har inngått en samarbeidsavtale med fylkesbiblioteket om transportordning mellom hovedbiblioteket, filialene og andre offentlige bibliotek. Denne transportordningen gjør at en nå utnytter samlingen i mye større grad enn tidligere. Fylkesbiblioteket har inngått en ny avtale på transportordning for bibliotekene i fylket og det er liten økning i kostnadene for kommunen. Man ser også at det digitale tilbudet blir benyttet i større grad blant kommunens innbyggere, både ved administrering av egne lån på bibliotekets MappaMi der lånerne selv kan fornye og bestille lån, og ved lån av e-bøker via bibliotekets felles utlånsportal gjennom ebokbib i samarbeid med andre biblioteker i fylket. Kommunen betaler en krone per innbygger for å komme i gang med utlån av e-bøker fra en felles portal. Denne ordningen krever en årlig sum til e-bøker, noe som kommer i tillegg til vanlige papirbøker og lydbøker. Denne digitale løsningen øker i bruk, og er viktig bidrag til å gi innbyggerne et allsidig utlånstilbud. I budsjettet for 2015 fikk biblioteket tilbakeført en stilling som ble kuttet i tidligere budsjetter. Ved denne tilbakeføringen har en kunnet øke åpningstidene ved filialene tilbake til tidligere nivå. Besøkstall for 2015 viser en økning på ca 13% fra i 2014 til i Fordelingen av besøkende er i Kopervik har , Norheim , Skudeneshavn og Åkrehamn Funksjon Museer Museumsvirksomheten i Karmøy drives i et samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner. Det er 4 museer som samarbeider med Karmøy kommune og som mottar kommunal driftsstøtte. Museene driver innsamling, registrering, konservering og utstillingsarbeid. Museene er en viktig del av kommunens reiselivsprodukt. Reiselivssesongen har de senere år blitt utvidet, og flere turister kommer nå utenfor museenes åpningssesong. Dette merkes spesielt i Skudeneshavn. Ut fra dagens midler er det en utfordring å holde åpent for tilreisende utenfor åpningssesongen. Arbeidet med en konsolidering har pågått i noe mer enn et år.. En konsolidering innebærer at museene i Karmøy tilslutter seg de andre museene i regionen. Det er på trappene en ny organisering av museene i regionen, under navnet Museum Sydvest A/S. Målet med en konsolidering er å få en mer effektiv drift, tilgang på faglig hjelp og økt økonomisk støtte. Museene i Karmøy må ta stilling til om de vil gå inn i Museum Sydvest A/S. Det er ikke avklart om museene i Karmøy ønsker å bli en del av en konsolidert enhet. Når dette er avklart, vil kommunen legge frem en sak til politisk behandling om konsolidering. Styret i

62 Haugalandmuseene AS har sendt brev til kommunen og ber om at det i budsjettprosessen for 2016 innarbeides et tilskudd på kr til grunnfinansiering av museene. Dette tilsvarer et kronebeløp pr innbygger på kr 75. Da konsolideringen ikke er avklart er det ikke vedtatt noen midler til grunnfinansiering av Haugaland museene. Funksjon kunstformidling Satsinger innen kunstformidlingsfeltet skal ses i sammenheng med arbeidet med kommunedel planen. Karmøy skal ifølge kulturloven ha et bredt tilbud til alle innbyggerne. Kommunale tilbud som MiniMoro, Kulturskrinet og Kulturstokken favner et stort aldersspenn, samstundes som de bidrar til formidling av profesjonell kunst. Kommunen er medeier i Musikkselskapet Nordvegen (Munor). Selskapet driftes med tilskudd fra Rogaland fylkeskommune og eierkommunene i Nord Rogaland Munor skal være en ledende utøver og produsent av musikk i vår region, en pådriver av utviklingen av det profesjonelle musikklivet og et musikalsk kraftsentrum. Munor formidler tilbud til innbyggerne gjennom Kulturskrinet, MiniMoro og Kulturstokken, samt åpne konserter. Det er et mål å bidra til å skape gode generasjonsoverbyggende møteplasser i lokalmiljøet for kunst- og kulturutveksling. Gjennom å styrke tilskuddsordningen til festivaler vil kommunen bidra til at det frivillige kunstog kulturfeltet får gode vekstvilkår og bidra til ytterligere profesjonalisering av festivalene. I 2015 ble det avsatt kr til dette formålet. Dette beløpet ble vedtatt videreført som et fast tiltak i budsjettprosessen Kommunestyret fattet i sitt budsjettvedtak en ordning med kr til 1 dags festivaler. Disse endringene er beskrevet som et nytt tiltak. Den kulturelle spaserstokken gjennomføres i samarbeid mellom oppvekst og kulturetaten helse og omsorgsetaten og pensjonistforeninger. Ordningen er finansiert med en kombinasjon av årlige tilskudd fra staten, og en kommunal egenandel. Statlig tilskudd forutsetter en slik kommunal egenandel. Fra 2015 fordeles de statlige midlene gjennom fylkeskommunen og det var en omlegging av tildelingskriteriene. Det statlige tilskuddet utgjør nå kr , som er en øking på kr fra Funksjon 380 Idrett og andres idrettsanlegg Funksjonen omfatter idrettsaktiviteter i kommunal regi samt drifts og anleggsstøtte til idrettsorganisasjoner. Alle grupper av befolkningen skal få et reelt tilbud om aktivisering i sin fritid. Det er ønskelig at det finnes tilrettelagte områder i kommunen for idrett, lek og friluftsliv i et omfang som gir innbyggerne muligheter og lett tilgang. Utbygging av anlegg skjer både i regi av kommunen og frivillige organisasjoner. Kommunedelplan for idrett og fysisk legges til grunn for arbeidet. Denne planen er også en forutsetning for å få spillemidler til både kommunale og private idrettsanlegg. Listen over anlegg

63 som venter på tilskudd fra kommunen og spillemidler er lang og det kan forventes en ventetid på minst år Det er planlagt og realisert flere kostnadskrevende anlegg som Storhall Karmøy, Torvastad arena og Fjord Motorpark. Organisasjonene bak disse forventer bidrag fra kommunen i ulike former som tilskudd, leieinntekter og kommunale garantier for lån og spillemidler. I forbindelse med realisering av de nevnte anleggene utvikles det nye modeller for finansiering og drift av idrettsanlegg. Dette skaper nye og spennende muligheter, men det er også krevende ressursmessig for den dugnadsbaserte idretten. Det er her viktig å følge utviklingen nøye og se om modellene fungere etter intensjonen. Omfanget av utbyggingen er slik at en vanskelig kan prioritere alle anlegg. Det er satt av 2 millioner til slike formål. I tillegg vurderes tilskudd til anlegg med kostnadsramme på over 7,5 millioner særskilt. De nye innspillene er såpass kostnadskrevende at ett anlegg vil kunne legge beslag på dette tilskuddet over flere år. Det er viktig at kommunen har et tett samarbeid med Karmøy idrettsråd ved prioriteringer, slik at de begrensede ressursene blir brukt på en best mulig måte. Storhall Karmøy Storhall Karmøy er innvilget 7,5 millioner. Av disse er 5 millioner utbetalt. Siste utbetaling på kr. 2,5 millioner skjer i Fjord Motorpark I forbindelse med Fjord Motorpark vedtok Kommunestyret i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan følgende Fjord Motorpark er et interessant prosjekt som antas å ha stor regional betydning når det blir realisert etter foreliggende planer. Prosjektet inneholder en del usikkerhetsmomenter som må løses Kommunestyret har vedtatt og utbetalt kommunalt tilskudd på 2,5 millioner med 1 million i 2012 og 1,5 millioner i Prosjektets omfang har vokst. For å tilfredsstille kravene til interkommunalt anlegg kan det derfor medføre behov for ytterligere bidrag fra Karmøy kommune. Det forutsettes at videre kommunal involvering i prosjektet vurderes i egen sak. Det er inngått et samarbeid med de 9 største fleridrettslagene i kommunen. Det ytes tilskudd til drift av anlegg og tilskudd til daglig leder. Dette er avtaler med 9 idrettslag og banestyre Helganes Motorsportssenter som nå delvis utfører oppgaver som tidligere var kommunale. Denne ordningen videreføres og prisjusteres i I budsjettbehandlingen for 2016 ble tilskudd for daglig leder ordningen vedtatt økt. Dette kommenteres nærmere som eget tiltak. I dag er det offentlig bading i Karmøyhallen og ved Vormedal svømmehall. Tilbudet om offentlig bading ved Vormedal svømmehall drives i regi av Karmøy svømmeklubb. I driftsmodell frem til og med 2015 har svømmeklubben ikke fått tilskudd til denne driften, men beholder inngangspengene. Badevaktene får tilbud om kurs gjennom kommunen. Kommunestyret vedtok i

64 budsjettbehandlingen for 2016 å gi et tilskudd til drift av offentlig bading ved Vormedal svømmehall. Kommenteres som eget tiltak. Kommunen har ansvar for offentlig bading i Karmøyhallen. Disse hallene benyttes også av frivillige organisasjoner og til svømmeopplæring i skolen. Karmøy kommune, Karmøy idrettsråd og Rogaland idrettskrets har inngått et samarbeid kalt «Folkepulsen Karmøy». Gjennom dette tilføres økonomiske midler til den lokal idretten for å stimulere til økt aktivitet for målgruppene; inaktive unge og voksne, mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt innvandrere. Dette videreføres og dekkes innenfor eksisterende rammer. Karmøy kommune vedtok i formannskapet å yte tilskudd til Vindafjord kommune med kr til nytt servicebygg ved Fjellstøl ski- og friluftsanlegg. Dette interkommunale anlegget er beregnet å ferdigstilles i Tilskudd til interkommunale anlegg utbetales normal når anlegget er ferdigstilt og det er ikke lagt inn noe tilskudd for 2016, men er innarbeidet i økonomiplanen i Funksjon 383 Karmøy kulturskole Kulturskolen er en lovpålagt tjeneste. Karmøy Kulturskole har pr. i dag ca elevplasser, noen ledige plasser og nærmere 200 på ventelister. Skolen har et bredt aktivitetstilbud (musikk, teater, dans, nysirkus, musikal, scenografi, visuelle kunstfag og forskole) hovedsakelig for barn og ungdom fra 0 20 år. Det er 28 ansatte fordelt på 22,5 årsverk. Kulturskolen i Karmøy har ikke noe eget bygg, og dermed er fasilitetene av varierende kvalitet. Høsten 2015 åpnet Torvastad skole og kultursenter i nye og fine lokaler, og kulturskolen er en del av dette. Undervisningen finner i all hovedsak sted kommunens 5 kulturhus, i barnehager og ved noen skoler, totalt 30 fremmøtesteder; ingen egne lokaler. Administrasjonslokalene og kontorarbeidsplasser for lærerne befinner seg på Karmøy kulturhus, Åkrehamn. Kulturskolen i Karmøy skal gi gode kunstfaglige undervisningstilbud til innbyggerne i kommunen. Barn og unge er prioritert. Den skal holde høy faglig standard og gi elevene kunnskaper, ferdigheter og opplevelser. Den skal heve kulturkompetansen generelt i befolkningen og videreføre og utvikle et allsidig kulturtilbud i Karmøy - jfr. Kommuneplanens samfunnsdel. Arbeidstilsynet har påpekt at forholdene for de ansatte ved Karmøy kulturhus, Åkrehamn i oppfyller Arbeidsmiljølovens krav. Det er dermed startet et arbeid for å få ryddet opp i dette. I forbindelse med videre arbeid med skolebruksplanen vil også kulturskolen sine behov bli vurdert de steder det kan være aktuelt med utbygging og/eller rehabilitering. Innføring av ny nasjonal rammeplan for kulturskolen vil bli fulgt opp med lokale tilpasninger. Funksjon 385 Andre kulturaktiviteter

65 Ved kulturhusene er det treffsteder for ungdommer og det finnes utstyr/inventar som kan benyttes av brukerne. Kommunen legger til rette for ulike kulturverksteder hvor ungdommene selv er ansvarlig for sin aktivitet. Ved kulturhusene er det en utfordring å kunne tilby tilfredsstillende lokaler til de formål som de enkelte brukerne ønsker. Utviklingen de siste årene viser økt aktivitet, og det fører til større press på det enkelte hus. Det er behov for mer areal tilrettelagt for bestemte typer kulturuttrykk, men dette kan samtidig gå på bekostning av rom som kan benyttes til flere formål og brukere. Torvastad skole og kultursenter åpnet august Samlokalisering og samdrift av lokaler er en ny driftsform og vil skape nye muligheter for både skolen og kulturtilbudet i denne delen av kommunen. Kommende skolebruksplan vil komme nærmere innpå mulighetene for slik samlokalisering og samdrift med skole andre steder i kommunen. Kommunen har retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner. Disse ble revidert og vedtatt i Hovedutvalg oppvekst og kultur våren I forbindelse med sak om tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen i kommunen ble en tilskuddsordning fjernet som et varig kutt, mens andre tilskuddsordninger ble redusert med konsekvens i inneværende år. Tilskuddsordninger med midlertidige kuttene er i budsjettet for 2016 i samme størrelsesorden som før kuttene.

66 Nøkkeltall for sektoren Ressursbruk Karmøy hadde i 2014 lavere utgifter per innbygger til idrett og kultur i forhold til sammenlignbare kommuner (K13), og avstanden økte fra 2013 til 2014 Innenfor kulturområdet er kulturskole og kino som er høyere prioritert enn gjennomsnittet i K13. Karmøy har investert lite på kultur- og idrettsområdet de siste årene. Bibliotek Karmøys ressursbruk til bibliotek var lavere enn gjennomsnittet i K13 i Utlånstall for Karmøy folkebibliotek var samlet i Utlånstall på film går fremdeles ned, noe som gjør at det totale utlånstallen viser en liten nedgang. Utlån av bøker har derimot hatt en oppgang på 8,3%. Dette gjelder sørlig skjønnlitteratur for både barn, ungdom og voksne. Utlån av e-bøker startet opp sommeren 2014 og utlånet av e-bøker økte fra 944 i 2014 til 3323 i Kulturskole Karmøy har høye utgifter til kulturskole, også målt per innbygger 6-15 år, i forhold til sammenlignbare kommuner. Dette

67 reflekteres også i at en høyere andel (15,4%) av denne aldersgruppen er elever i kulturskolen. Brutto utgifter per elev i kulturskolen litt under snittet i K13. Prioriterte handlinger Oppvekst- og kulturetaten, avdelingene og hver enkelt enhet har utarbeidet strategikart med mål, indikatorer, måltall og referanser for måloppnåelse. Ny kommunedelplan vil legge føringer for fremtidige mål innen kultursektoren og vil endre strategikartene. Kommunedelplan kultur En av strategiene kommuneplanens samfunnsdel har til kultur og kulturvern er å utarbeide en strategisk kulturplan. Det er et mål at den skal vedtas i kommunestyret i løpet av 1. halvår 2016 Styrke samarbeid med kulturaktører I kommuneplanens samfunnsdel og under utarbeidelse av kommunedelplan for kultur er det avdekket et behov for å styrke samarbeidet med flere aktører i kulturlivet, både profesjonelle kulturaktører, frivillige organisasjoner og andre. Kommunedelplanen vil komme nærmere inn på hvordan dette arbeidet skal styrkes. Samordning og utvikling av sommerferietilbudene Ved å se tilbudene til både lokalbefolkningen og turister i en sammenheng kan en få bedre ressursutnyttelse og tilbud. Møteplasser og sted for debatt ved biblioteket I henhold til den nye bibliotekloven skal biblioteket også fungere som en fysisk møteplass og sted for debatt. Biblioteket skal være et lavterskeltilbud der folk kan møtes, og samtidig treffe bibliotekarer som kan veilede og formidle litteratur og informasjon. Biblioteket skal også legge til rette for ulike debatter. Disse debattene gjøres gjerne i samarbeid med andre. Selvbetjeningsautomater I løpet av høsten har biblioteket installert selvbetjeningsautomater ved hovedbiblioteket og filialene. Det er et mål at flest mulig lånere får nødvendig opplæring og benytter disse. Museumskonsolidering Det er et mål å få fremmet en sak til politisk behandling i Nye tiltak Kutt spesielle tiltak Som en del av innsparingssaken vedtatt av kommunestyret i mai 2015, er tilskuddsmidlene til ordningen «spesielle tiltak» tatt ut av budsjettet. Det vises til omtale i sak KST 28/15. Fjord Motorpark Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2015 et tilskudd til Fjord Motorpark på 1,5 mill. kroner. Dette var en engangsbevilgning, og beløpet er derfor tatt ut av rammen fra 2016, i tråd med vedtatt økonomiplan. Storhall Karmøy Kommunestyret vedtok i 2014 at kommunen skulle yte tilskudd til Storhall Karmøy med 7,5 mill. kroner fordelt i årene Beløpet er tatt ut av rammen i 2017 i tråd med vedtatt økonomiplan.

68 Fjellstøl ski- og friluftsanlegg Karmøy kommune har vedtatt i formannskapet å yte tilskudd til Vindafjord kommune med kr til nytt interkommunalt servicebygg på Fjellstøl skiog friluftsanlegg. Dette interkommunale anlegget er beregnet å ferdigstilles i Tilskudd til interkommunale anlegg utbetales normal når anlegget er ferdigstilt og er lagt inn i år 2017 i økonomiplanen. Økt festivaltilskudd for festivaler over flere dager Formannskapet vedtok å øke tilskuddet til lokale festivaler med kr i Bevilget beløp belastet formannskapets disposisjonspost men ble fordelt av hovedutvalg oppvekst og kultur etter søknad fra festivalene. Samlet tilskudd til festivalene var i 2015 kr I forbindelse med kommende kommunedelplan vil en se på retningslinjer for tilskott til frivillige organisasjoner, stipend og priser innen kulturfeltet. Ett av målene med planarbeidet er å skape forutsigbare utviklingsvilkår for kulturaktørene i kommunen iht. kulturlova, og en søknadsinstans å forholde seg til. Kommunestyret har vedtatt å øke posten hovedutvalg oppvekst og kultur har til rådighet til fordeling til festivaler fra kr til kr i budsjettperioden Festivaltilskudd for 1 dags festivaler Kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen for 2016 at det skal settes av kr til festivaler som avholdes i løpet av 1 dag. Det er ikke utarbeidet retningslinjer for denne type festivaler. Det foreslås at en benytter samme retningslinjer som for festivaler over flere dager, men viser til at denne ordningen gjelder festivaler over 1 dag. Utvidet museumssesong i Skudeneshavn De to siste årene har reiselivet og museumssesongen i Skudeneshavn endret seg mye. Det har gått fra en tradisjonell sommersesong, til en reiselivssesong som strekker seg fra tidlig på våren og ut på høst/tidlig vinter. Sesongen 2015 viser at det ikke lengre er mulig å møte de utfordringene som følger en utvidet sesong, med den økonomien som ligger til grunn for drift. I forbindelse med budsjettkutt i 2013 ble rammene for museer kuttet med kr Skudeneshavn har vokst frem som det klart mest populære produktet innenfor cruisesatsingen i regionen. Denne satsingen vil i en oppbyggingsperiode være krevende og det fordre at det blir tilført noe mer midler for å kunne opprettholde aktivitetsnivået. Det er tilført kr for å kunne dekke den økte aktiviteten og kunne forlenge museumssesongen i Skudeneshavn. Økt tilskudd til daglig leder i fleridrettslag Ved budsjettbehandlingen ble tilskuddet til daglig leder styrket med kr ,- Tilskuddet beregnes ut fra to faktorer. Antall kvadratmeter med aktivitetsflater på idrettsanlegget og antall aktive under 19 år. Antall aktive er hentes fra idrettsregistreringen. Norges idrettsforbund endret i desember 2015 fristen for registrering til 30. april mot tidligere 1. februar. Dette gjør at tallene er tilgjengelig så sent at det vil medføre forsinkelse i inngåelse av avtalene. Det er også skjedd en endring i hvordan idrettslagene eier, drifter og bruker idrettsanleggene. Det vises her blant annet til Storhall Karmøy as og Torvastad arena as. Det foreslås derfor at grunnlaget for tilskudd til drift av anlegg og tilskudd til daglig leder beregnes ut fra tilgjengelige 2015 tall og at det i forbindelse med hovedrulleringen av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet utarbeides nye retningslinjer for tilskudd. Dette er en løsning som idrettslagene muntlig er orientert om uten å ha motforestillinger. Det

69 forutsettes at nytt regelverk gjeldene fra 2017 utarbeides i samspill med idretten. Utvidet åpning i Karmøyhallen i skoleferien Kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen for 2016 at det skal settes av kr til utvidet åpningstid i skoleferien. Tiltaket er ikke beskrevet noe nærmere i vedtaket og det oppfattes derfor at en ønsker utvidede åpningstider i sommerferien. I høst og vinterferien har Karmøyhallen åpent med ordinære åpningstider. Utvidede åpningstider om sommeren vil medføre økte kostnader både innen kulturavdelingen (badevakter) og eiendomsavdelingen (vaktmester og driftskostnader). Hvor store inntektene vil bli er vanskelig å anslå, men erfaringstall viser at antall badegjester er lavest i juni måned, mens den er noe høyere ved oppstarten i august. Sommerferien har blitt benyttet til nødvendig vedlikeholdsarbeid i Karmøyhallen og eiendomsavdelingen ønsker at den nødvendige driftsstansen tas like etter skolene tar skoleferie. Hvis det skulle avdekkes noe uforutsatt under vedlikeholdet vil dette kunne ordnes før skolestart. Utvidelse av åpningstidene vil dermed komme med en tidligere oppstart av høsten enn. Hvor mange uker tidligere oppstart er vanskelig å si noe om nå og må avklares med eiendomsavdelingen. Driftstilskudd Vormedal svømmehall Karmøy svømmeklubb ønsket å overta ansvaret for offentlig bading ved Vormedal svømmehall og har hatt dette siden kommunen la ned sitt tilbud om offentlig bading i hallen. Dette var et av flere budsjettkutt som ble foretatt innen kulturavdelingen. Svømmeklubben har ikke fått noen kompensasjon for å holde åpent for offentlig bading, men har behold inntektene. I budsjettbehandlingen for 2016 ble det vedtatt å gi kr i driftstilskudd til å holde åpent for offentlig bading. Kulturskolen - endring på beregning av søskenmoderasjon Karmøy kommune har hatt en ordning i forhold til søskenmoderasjon som er uvanlig og viser seg nå at er systemmessig vanskelig å håndtere. Kulturskolen ønsker derfor å gjøre følgende endringer på ordninger for redusert foreldrebetaling: Søskenmoderasjon skal være 20% fra og med søsken/fag nr. 2 Første barn/fag faktureres alltid 100% Som tidligere gis ikke søskenmoderasjon materialkostnader og instrumentleie på Tidligere praksis var å gi 15% for begge søsken/fag når de var to, 25% til alle søsken/fag når de var tre eller flere. Opplevelseskort Kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen for at det skal settes av kr til kostnader forbundet med Opplevelseskort. Midlene er avsatt på funksjon 231 Aktivitetstilbud til barn og unge Opplevelseskortet skal være et samarbeid mellom kommune, NAV og andre aktører og skal legge til rette for at alle barn i kommunen får en god barndom. Kortet skal gi barn og unge i lavinntektsfamilier redusert pris/gratis adgang til kultur- og fritidsaktiviteter som for eksempel svømmehall og kino. Kulturavdelingen har i dag ikke oversikt over hvem dette tilbudet er aktuelt for. Nærmere regler blir fastsett etter utredning. Barnas kommunestyre - reversere kutt I forbindelse med innsparingstiltakene som ble foretatt i 2015 ble midlene som barnas kommunestyre disponerte kuttet. Kommunestyret vedtok i behandlingen av budsjett og økonomiplanen for å

70 reversere dette kuttet og stille kr til disposisjon for barnas kommunestyre.

71

72 SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT OPPVEKST OG KULTURETATEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 2/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1 Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar at fordelingen innen de ulike funksjonene gjøres med bakgrunn i kommunestyret sak Budsjett og økonomiplan - 2 Fra og med januar 2016 skal søskenmoderasjon i Kulturskolen håndteres på følgende måte: Første barn/fag faktureres alltid 100% Søskenmoderasjon skal være 20% fra og med søsken/fag nr. 2 Som tidligere gis ikke søskenmoderasjon på materialkostnader og instrumentleie

73 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørn Nøttum Arkiv: B03 Arkivsaksnr.: 15/5028 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur REALFAGSSATSING KARMØY KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget tar realfagsstrategien for Karmøy kommune til etterretning. Hovedutvalget oppnevner to representanter til styringsgruppa for realfagssatsingen i kommunen.

74 SAKSFRAMSTILLING Se eget vedlegg.

75 Oppvekst og kultur Kommunal strategi med tiltaksplan for realfag i barnehagen og grunnopplæringen i Karmøy kommune Denne strategien evalueres og rulleres i november hvert år i satsingsperioden.

76 Innhold 1. Innledning Dagens situasjon Samarbeid med eksterne partnere Involvering og implementering Organisering Ståsted Utfordringer barnehagene Utfordringer skolene Overordnede utfordringer Muligheter Andel barnehager som arbeider systematisk med fagområdene «antall, rom og form» og «natur, miljø og teknikk» Antall barnehagebaserte kompetanseutviklingsprosjekter med realfaglig vinkling Antall ansatte i barnehage med etter- og videreutdanning i realfag Antall lærere i Kompetanse for kvalitet Andel lærere som oppfyller kompetansekravet Elever som velger realfagsorienterte valgfag på ungdomsskolen Kartleggingsprøven «Regning» Nasjonale prøver i regning Andel elever på lavt nivå på Nasjonal prøve i regning Andel elever på høyt nivå på Nasjonal prøve i regning Skriftlig eksamen i matematikk Muntlig eksamen i matematikk Muntlig eksamen i naturfag Andel elever som svarer de får nok utfordringer på skolen i Elevundersøkelsen Fasene i utviklingsarbeidet Evaluering Innsatsområder, indikatorer og tiltak Område 1: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon Område 2: Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres Område 3: Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag Område 4: Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres Oversikt over verktøy Oversikt over aktører med lenker Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 1

77 Statistikk basert på årskull Kartleggingsprøven «Regning», elever på eller under bekymringsgrense Nasjonal prøve i regning utvikling over tid Elever på lavt nivå på Nasjonal prøve i regning utvikling over tid Elever på høyt nivå på Nasjonal prøve i regning utvikling over tid Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 2

78 1. Innledning Karmøy kommunes visjon er «Kommunen som vil at du skal lykkes!». Dette skal gjelde på alle områder, også innenfor realfag. Behovet for realfaglig kompetanse i samfunn og yrkesliv er stadig økende. Man har lenge sett behov for satsning på realfagene, og en rekke ulike tiltak har vært iverksatt. Høsten 2015 kom regjeringens strategi for økt kompetanse i realfag i barnehagen og grunnopplæringen «Tett på realfag» ( ). Et av hovedtiltakene i strategien er etablering av realfagskommuner. På bakgrunn av et politisk vedtak våren 2015 søkte Karmøy om å få bli med i pulje 1 i satsingen. Denne kommunale strategien er basert på sentrale føringer og satsinger, inkludert Kunnskapsløftet og rammeplan for barnehagen. Strategiplanen vil være forpliktende for barnehagene og skolene. Strategiplanen skal bidra til å sikre at man oppnår hovedmålsettingen for satsingen: Elevene i Karmøy kommune går ut av grunnskolen med et godt grunnlag i realfag, og motivasjon for videre utdanning og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. 2. Dagens situasjon Barnehagene og skolene i Karmøy har over flere år hatt hovedfokus på språk i barnehagen og lesing i skolen. Denne satsingen fortsetter samtidig som noen barnehager og skoler også starter opp med et spesielt fokus på realfag. Strategikartene for barnehage og skole har henholdsvis følgende strategiske mål innenfor realfag: «Positive erfaringer med antall, rom og form» «Høy kvalitet i regneopplæringen» For barnehagene vil satsingen innebære at en i tillegg til «antall, rom og form» også har fokus på «natur, miljø og teknikk». 10 av 33 barnehager skal delta i satsingen. Det vil organiseres kurs for hele personalgruppen i de ulike fagområdene. I tillegg arrangeres lærende nettverk for barnehagenes implementeringsteam med mellomarbeid. Følgende barnehager er med i satsingen: Skudenes, Åsebøen FUS, Kvalavåg, Åkra sokneråd, Vormedal, Norheim, Kolnes, Sevland, Eventyrhagen og Bygnes Viten. For skolene vil satsingen bli noe ulik da en vil integrere utviklingsarbeidet i realfag med annen pågående satsing. Totalt er fire av kommunens skoler med. Barneskolene er Ådland og Kopervik, mens det er Skudenes og Bø som er med av ungdomsskolene. Ådland deltar også i satsingen «Framtidens skole» som handler om å styrke elevenes læring ved blant annet å ta i bruk nettbrett som verktøy for å skape motivasjon og engasjement hos elevene. Kommunen har inngått et samarbeid med RIKT som står for opplæring og veiledning av lærere og elever. Realfagssatsingen vil inngå som en del av denne satsingen og det vil bli lagt hovedvekt på matematikk i undervisningen. Alle ungdomsskolene i Karmøy er ved utgangen av 2015 midtveis i løpet for den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Målet for satsingen er å øke elevenes læringsutbytte ved Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 3

79 å gjøre undervisningen mer praktisk, variert, relevant og utfordrende. Gjennom Ungdomstrinn i utvikling har skolene fått oppfølging fra Høgskolen Stord/ Haugesund. Høgskolens oppdrag avsluttes vinteren 2015/ 16. Dette medfører at det i enda større grad er kommunen og den enkelte skole som må stå for videre kompetanseheving og framdrift. Det vil da være naturlig å utvide denne satsingen til matematikk og naturfag. Realfagssatsingen for ungdomsskolene sees som en del av ungdomstrinn i utvikling. 3. Samarbeid med eksterne partnere Alle skolene som deltar i satsingen vil få oppfølging fra veiledere og rådgivere i oppvekst- og kulturetaten. Høgskolen i Hedmark bidrar med kompetanse og faglig veiledning i lokale nettverk. Som et ledd i Ungdomstrinn i utvikling vil felleskommunal utviklingsveileder for Nord Rogaland bidra som prosessveileder for ungdomsskolene. Naturfagsenteret arrangerer «Nøkler til naturfag» for lærere på mellomtrinnet våren Involvering og implementering For å realisere planens hovedmålsetting og innsatsområdenes mål må arbeidet forankres i hele organisasjonen. De ulike aktørene har følgende roller i satsingen: Politikere: Behandler og vedtar strategiplanen. Sitter i styringsgruppa for satsingen Oppvekst- og kulturetaten forankrer planen og følger opp skolenes arbeid Ressurspersoner i stab i oppvekst- og kulturetaten administrerer nettverk, har kontakt med høgskolen og deltar i og følger opp kompetansehevingstiltak Ledere i barnehage og skole implementerer, følger opp og evaluerer strategiens mål og tiltak i egen barnehage og skole Ressurslærer i Ungdomstrinn i utvikling arbeider sammen med ledelsen ved skolen for å gjennomføre mål og tiltak Ansatte i barnehage og skole gjennomfører tiltak i henhold til planens mål og innhold 5. Organisering Arbeidet med satsingen har følgende organisering: Styringsgruppe. Denne består av to medlemmer av hovedutvalg oppvekst og kultur samt to fra administrasjonen. Møtes en gang i halvåret Arbeidsgruppe. Består av tre fra stab i Oppvekst- og kulturetaten. Har jevnlige møter etter behov for å holde fremdrift i og organisere satsingen Referansegruppe. Kalles inn ved behov. Består av en fra PPT, 2 fra barnehage, 1 fra barneskole, 1 fra ungdomsskole samt representant for fagforeningene 6. Ståsted Første del av denne beskrivelsen bygger på samtaler med barnehagene og skolene før oppstart av realfagssatsingen. Tallene i de ulike grafene er hentet fra skoleporten, statistikkportalen og utviklingsverktøyet PULS Utfordringer barnehagene I barnehagene ønsker man å bli bedre på å gjennomføre matematiske samtaler med barna samt at de voksne i interaksjon med barna blir mer bevisste på bruk av begreper og språk. Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 4

80 Det er også en utfordring å systematisere den praksisen man har og klare å løfte frem «taus kunnskap». Det ble ved oppstart av satsingen gjennomført en ståstedsanalyse i barnehagene. Her ble det blant annet lagt vekt på følgende punkter: Personalets kjennskap til rammeplanen Bruk av begreper og bevissthet om å bruke aktivitetene i barnehagen til å fokusere på matematikk og naturfag gjennom lek og interaksjon Personalets evne til å fange barnas oppmerksomhet og nysgjerrighet Formidle positive holdninger om naturfag til foreldrene og videreformidle til de foresatte barnehagens arbeid med realfag Ved rullering og evaluering av strategiplanen vil resultatene fra ståstedsanalysen bli tatt med for å vurdere utviklingen på disse områdene Utfordringer skolene Skolene utrykker at de må bli bedre på analyse og oppfølging av resultatene på nasjonale prøver i regning. Samtidig er det viktig å gjøre realfagene mer interessante med et særlig fokus i denne sammenhengen på matematikk. I matematikk er det viktig å ha fokus på tilpasset opplæring også for de sterkeste elevene. Regning i alle fag er også et område skolene trekker frem som utfordrende og det å trene grunnleggende ferdigheter på en praktisk måte. I likhet med barnehagene ønsker skolene økt foreldreinvolvering. Skolene ser også behovet for økt involvering fra elevene i undervisningen og at elvene i større grad vurderer eget læringsarbeid. I tillegg ønsker skolene å forbedre seg innenfor følgende punkter: Mer praktisk matematikk Øke motivasjon hos elevene Involvere hele personalet i utviklingsarbeidet innenfor naturfag Læringsfremmende bruk av digitale verktøy De fire skolene som er med i satsingen vil gjennomføre ståstedsanalysen vinteren 2016 og inkludere tilleggstemaet om realfag Overordnede utfordringer Kommunen mangler en helhetlig strategi for kompetanseheving i realfag for barnehage og skole. Kommunen har også for få barnehagelærere og lærere med realfagskompetanse. Begge disse utfordringene vil man jobbe med gjennom realfagsatsingen. Det er mange satsings- og fokusområder innen barnehage- og skolesektoren. Dette gjør det til en utfordring å prioritere nok tid og riktig bruk av tid. Gjennom etatens strategikart og andre tiltak har man de siste årene fått bedre oversikt og styring av satsingsområder, men dette er et arbeid man må ha stadig fokus på. Karmøy kommune har jobbet over flere år med å utvikle lærende organisasjoner, men det er et stykke vei å gå før alle barnehager og skoler fungerer som lærende organisasjoner med et innarbeidet og godt system for kollektiv profesjonsutvikling 6.4. Muligheter Kommunen har utviklingsrettede barnehage- og skoleledere som satser på kollektiv profesjonsutvikling. Samtidig har oppvekst- og kulturetaten over tid gjort erfaringer i Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 5

81 strategiarbeid gjennom verdibasert målstyring. Dette innebærer å prioritere noen få strategiske mål, sjekke ut hvor en er ved hjelp av kvalitative og kvantitative indikatorer, sette i gang tiltak på bakgrunn av status og kunnskap om hva som virker. Dette gir en organisasjon som er godt rustet for et utviklingsarbeid. Det er politisk ønske og vilje til å øke kompetansen innenfor realfagene og barnehagene og skolene som er med i satsingen har søkt om å delta. Det er med andre ord et ønske om å delta i utviklingsarbeid rettet mot naturfag. Kommunen har en godt rustet stab med rådgivere og veiledere som legger til rette for, gir veiledning, og støtter barnehagen og skolene i utviklingsarbeidet blant annet med kompetanse i å drive lærende nettverk etter dialogmodellen. PPT er også med i satsingen og bidrar med spesialpedagoger som gir faglig støtte og veiledning. Gjennom analyse- og prosessverktøyet PULS har skolene et godt verktøy som kan støtte lederne i utviklingsarbeidet Andel barnehager som arbeider systematisk med fagområdene «antall, rom og form» og «natur, miljø og teknikk» Det er per desember 2015 ingen barnehager som jobber systematisk med disse fagområdene. Barnehagene har tidligere jobbet med de aktuelle fagområdene på ulike tidspunkt. I forbindelse med realfagsatsingen er det satt i gang kompetansehevingstiltak og lærende nettverk for 10 barnehager som skal jobbe systematisk med realfag den kommende perioden Antall barnehagebaserte kompetanseutviklingsprosjekter med realfaglig vinkling Det er per desember 2015 ingen barnehagebaserte kompetanseutviklingsprosjekter med realfaglig vinkling Antall ansatte i barnehage med etter- og videreutdanning i realfag Det er per desember 2015 ikke registrert noen ansatte i barnehagene med etter- eller videreutdanning i realfag Antall lærere i Kompetanse for kvalitet Strategien «Kompetanse for kvalitet» er en satsing på videreutdanning for lærere. Målet er å styrke den faglige og pedagogiske kompetansen hos lærere i grunnskolen. Satsingen skal gi deltakerne videreutdanning på inntil 60 studiepoeng i det enkelte fag eller område, og skal i første rekke målrettes mot fagområder og emner det på landsbasis er særlig behov for å styrke. Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 6

82 Matematikk Naturfag Totalt i programmet Antall lærer som er med i Kompetanse for kvalitet fra Karmøy kommune har vært jevnt stigende. I tillegg til realfagene gis det også tilbud innenfor språkfag og rådgivning Andel lærere som oppfyller kompetansekravet Sommeren 2012 vedtok Stortinget at undervisningspersonale skal ha relevant kompetanse i det faget de skal undervise i. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2014 og gjelder i første omgang for lærere utdannet etter 1. januar Det er en målsetting å oppheve unntaket for lærere som er utdannet før 1. januar 2014 i løpet av ti år. Dette betyr at man innen 2024 ønsker å omfatte alle som underviser i grunnskolen av kompetansekravet. 100 % 90 % 088 % 80 % 70 % 064 % 067 % Norsk bskole 60 % 50 % 047 % 050 % Norsk uskole Matematikk bskole 40 % 30 % 20 % 032 % Matematikk uskole Engelsk bskole Engesl uskole 10 % 0 % Andel lærer som oppfyller kompetansekravene til minimum 30 studiepoeng i barneskolen og 60 studiepoeng i ungdomsskolen når de underviser i norsk, matematikk og engelsk. 2015/ 16 er første skoleår denne statistikken er ført. Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 7

83 6.10. Elever som velger realfagsorienterte valgfag på ungdomsskolen De realfagsorienterte valgfagene på ungdomsskolen er «Forskning i praksis», «Natur, miljø og friluftsliv», og «Teknologi i praksis». Ved de to skolene som er med i satsingen er det «Teknologi i praksis» som tilbys som valgfag. Grafen nedenfor viser andel elever som har valgt dette valgfaget inneværende skoleår. 09 % 08 % 08 % 07 % 07 % 06 % 05 % 04 % Bø ungsdomsskole Skudenes ungdomsskole 03 % 02 % 01 % 00 % Andel elever som velger naturfagsrelaterte valgfag på ungdomsskolen Kartleggingsprøven «Regning» Kartleggingsprøven «Regning» er obligatorisk å gjennomføre for barneskolene i Karmøy på trinn fra og med skoleåret 2013/ 14. Før dette ble «Tallforståelse og regneferdighet» gjennomført, men tallene fra denne er lite sammenlignbare med dagens undersøkelse. 30 % 028 % 25 % 022 % 022 % 20 % 019 % 018 % 019 % 15 % 10 % 1. trinn 2.trinn 3. trinn 5 % 0 % Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 8

84 Grafen på forrige side viser andelen elver som skårer på eller under bekymringsgrensen på kartleggingsprøven «Regning». Denne ble gjennomført fra og med skoleåret og gjennomføres i vårsemesteret slik at resultatene for inneværende skoleår ikke er klare enda Nasjonal prøve i regning Elevenes mestringsnivå blir publisert på en skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng. Tallene er normert i forhold til nasjonale resultater. Grenseverdiene er: Rød: 0 47,5 poeng Gul-: 47,5 50 poeng Gul: 50 52,5 poeng Grønn: 52,5 100 poeng Grafen for Nasjonale prøver viser ikke utvikling over tid for de samme elevene det er ulike elevgrupper som tar prøvene hvert år. Et eget vedlegg til strategien inneholder statistikk som viser utviklingen til de enkelte elevkullene. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Nasjonale prøver i regning for 8. trinn. Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 9

85 Nasjonale prøver i regning for 9. trinn Andel elever på lavt nivå på Nasjonal prøve i regning Nasjonal prøve i regning på 5. trinn har tre mestringsnivåer der nivå 1 er lavest og nivå 3 er høyest. For 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer der 1 er lavest og 5 er høyest. I grafen er mestringsnivå 1 og 2 slått sammen for 8. og 9. trinn slik at den viser totalt andel elever på de to laveste mestringsnivåene. For 5. trinn viser grafen andelen elever på mestringsnivå 1. Grafen viser ikke sammenligning med fylke eller nasjon da det er utviklingen i kommunen over tid vi her ønsker å måle. Se statistikkvedlegg til strategien for å følge de enkelte kullenes utvikling. 45 % 40 % 038 % 35 % 035 % 30 % 25 % 20 % 15 % 028 % 021 % 023 % 023 % 5. trinn 8. trinn 9. trinn 10 % 5 % 0 % Grafen viser andel elever på nivå 1 på 5. trinn og på nivå 1 og 2 på 8. og 9. trinn Andel elever på høyt nivå på Nasjonal prøve i regning I skjemaet nedenfor er elevene som skårer på nivå 4 og 5 på henholdsvis 8. og 9. trinn slått sammen til en gruppe. For 5. trinn viser skjemaet elevene som skårer på nivå 3 som er det Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 10

86 høyeste nivået for dette trinnet. Grafen viser ikke sammenligning med fylke eller nasjon da det er utviklingen i kommunen over tid vi her ønsker å måle. 45 % 40 % 35 % 035 % 038 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 027 % % 022 % trinn 8. trinn 9. trinn Andelen elever i % som skårer på nivå 3 på 5. trinn og på nivå 4 og 5 på 8. og 9. trinn på Nasjonal prøve i regning Skriftlig eksamen i matematikk Eksamensresultater på skriftlig eksamen i matematikk sammenlignet med Rogaland fylke og nasjonalt nivå. Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 11

87 4, Muntlig eksamen i matematikk 4,1 4,1 4,1 4,1 4, ,9 3,8 3,8 Karmøy Rogaland Nasjonalt 3,7 3,7 3,6 3, , Muntlig eksamen i naturfag 4,3 4,3 4,3 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 Karmøy 4 4 Rogaland Nasjonalt 3,9 3,9 3,8 3, I naturfag gjennomføres kun muntlig eksamen. Grafen over viser gjennomsnittlige resultater for alle elevene som var opp til muntlig eksamen fra og med skoleåret 2010/ Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 12

88 6.18. Andel elever som svarer de får nok utfordringer på skolen i Elevundersøkelsen Andel elever i Karmøyskolen som svarer at de får nok utfordringer på skolen. Høyeste skår er 5. Tendensen har vært stigende de siste årene og for inneværende år ligger Karmøy på gjennomsnitt for både fylke og nasjon. 7. Fasene i utviklingsarbeidet Utviklingsarbeidet i barnehager og skoler skal bygge på medskaping og kollektiv profesjonsutvikling. Barnehagelærere og lærere skal ha kompetanse i, og få muligheten til: 1. Kontinuerlig undersøkelse av hvordan de kan bli bedre. 2. Fungere i høytpresterende team med ansvar for å lære fra andre og bidra til andres læring 3. Bidra til å utvikle barnehage- og lærerprofesjonen Utviklingsarbeidet skal følge fasene i modellen nedenfor hvor en starter med defineringsfasen. Defineringsfasen inneholder kartlegging og analyse av behov, styrker og utviklingsmuligheter, som igjen legger grunnlag for planlegging av tiltak, som skal gjennomføres i utprøvingsfasen. Før planlegging av konkrete tiltak skal den enkelte barnehage og skole definere konkrete og målbare mål på grunnlag av analysen. Kompetansehevingstiltak som kurs og nettverk skal inneholde høy grad av egenaktivitet og skal alltid føre til praktisk utprøving med etterfølgende evaluering og refleksjon. 8. Evaluering Dette strategidokumentet rulleres og evalueres årlig i november. Evalueringen synliggjøres i kapittel 5 «Ståsted» og statistikkvedlegget der de ulike resultatene oppdateres i forbindelse med den årlige rulleringen av strategien. Dette rapporteres til styringsgruppa. Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 13

89 9. Innsatsområder, indikatorer og tiltak 9.1. Område 1: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon. Indikatorer: Flere barnehager arbeider systematisk med fagområdene «antall, rom og form» og «natur, miljø og teknikk» Flere barnehagebaserte kompetanseutviklingsprosjekt med realfaglig vinkling På Nasjonal prøve i regning skal elevene på 8. trinn vise forbedrede regneferdigheter sammenlignet med da den samme elevgruppen gjennomførte Nasjonal prøve i regning på 5. trinn Elevene på 9. trinn skal vise forbedrede regneferdigheter på Nasjonal prøve i regning sammenlignet med resultatene de hadde på Nasjonal prøve i regning på 8. trinn. Elevene i Karmøyskolen presterer på nasjonalt nivå på avsluttende eksamen i matematikk og naturfag. Et større antall elever velger realfagsrealterte valgfag 1 på ungdomsskolen Et større antall elever svarer at de får nok utfordringer på skolen i Elevundersøkelsen Hovedgrep i strategien Tiltak kommunalt Mulige tiltak i barnehagenes og Nye tiltak 2016 Eksisterende tiltak skolenes utviklingsplaner Styrke arbeidsmåter og undervisnings-praksis i barnehage og skole. Utvikle realfagsstrategi for kommunen. Skape helhet og sammenheng i kommunens satsinger, virkemidler og tiltak. Kartlegge behov for endring. Lage/ rullere utviklingsplan. Videreutvikle muligheter for varierte realfaglige læringsarenaer. Styrke barnehagers og skolers Samarbeide med fagmiljøer fra universiteter, høgskoler og de nasjonale sentrene. Legge til rette for samarbeid med lokalt næringsliv og organisasjoner. Oppgradere og skape mangfold i utsyr og læringsverktøy. Samarbeide med lokalt næringsliv og organisasjoner. 1 Valgfagene «Forskning i praksis», «Natur, miljø og friluftsliv» og «Teknologi i praksis» Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 14

90 kompetanse til å velge og anvende gode læremidler og læringsressurser. Økt foreldreinvolvering. Implementerings-team i barnehagene. Delta i lektor2-ordningen Godt samarbeid med foreldrene i barnehagen og skolen med fokus på positive holdninger til realfag for eksempel ved at foreldre med realfaglig bakgrunn forteller om sin utdanning og jobbmuligheter. Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 15

91 9.2. Område 2: Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres Indikatorer: Andel elever på eller under bekymringsrensen på kartleggingsprøven «Regning» skal reduseres fra 1. til 2. trinn og fra 2. til 3. trinn Når elevene gjennomfører Nasjonal prøve i regning på 8. trinn skal en mindre andel skåre på de laveste mestringsnivåene enn da de gjennomførte Nasjonal prøve i regning på 5. trinn Når elevene gjennomfører Nasjonal prøve i regning på 9. trinn skal en mindre andel skåre på de laveste mestringsnivåene enn da de gjennomførte Nasjonal prøve i regning på 8. trinn Videreutvikle og dokumentere systemet Karmøy kommune har for å sikre tidlig og systematisk innsats i oppfølging av elever som strever i matematikk Hovedgrep i strategien Tiltak kommunalt Mulige tiltak i barnehagenes og Nye tiltak 2016 Eksisterende tiltak skolenes planer Bidra til at elevene som strever i matematikk blir identifisert og fulgt opp tidlig med effektive tiltak Etablere nettverk mellom lærere/ skoler for erfarings-deling om opplæring av lavt presterende elever. Kartleggingsprøver i regning på trinn. Ta i bruk Den virtuelle matematikkskolen for lavt presterende elever i matematikk Kompetanseheving av lærere i matematikkdidaktikk for elever som strever. Beskrive og videreutvikle system for oppfølging av elever som strever i matematikk. Nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn. Tidlig innsats. Kikora-drill. Fremtidens skole. Samarbeide med PPT om lavt presterende elever i matematikk. Ta i bruk Mooc i matematikk for lærere. Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 16

92 9.3. Område 3: Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag Indikatorer: Når elevene gjennomfører Nasjonal prøve i regning på 8. trinn skal en større andel skåre på de høyeste mestringsnivåene enn da de gjennomførte Nasjonal prøve i regning på 5. trinn Når elevene gjennomfører Nasjonal prøve i regning på 9. trinn skal en større andel skåre på de høyeste mestringsnivåene enn da de gjennomførte Nasjonal prøve i regning på 8. trinn Hovedgrep i strategien Tiltak kommunalt Mulige tiltak i barnehagenes og Nye tiltak 2016 Eksisterende tiltak skolenes planer Bidra til at elever som presterer høyt får utnyttet sitt potensial i realfag gjennom tilpasset opplæring og muligheter for forsering. Etablere nettverk mellom skoler for erfaringsdeling for god praksis i opplæringen for denne målgruppen. Elever på ungdomstrinnet har mulighet til å ta fag (forsere) på videregående nivå. Gi elever mulighet til å forsere i matematikk og naturfag. Etablere nettverk mellom ungdomsskoler og videregående skoler som ikke har dette fra før. Kompetanseheving for lærere. Sørge for bedre informasjon om mulighet for forsering for høyt presterende elever i realfag. Ta i bruk Den virtuelle matematikkskolen for forsering og fordypning i fag. Legge til rette for at elever kan delta i ENT3R. Hente ressurser fra Matematikksenterets oversikt over ressurser som gir hjelp til beriket undervisning. Styrke læreres vurderingspraksis gjennom satsingen Vurdering for læring Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 17

93 9.4. Område 4: Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres Indikatorer: Flere ansatte i barnehagene med etter- og videreutdanning i realfag Alle lærere som underviser i matematikk skal ha henholdsvis 30 og 60 studiepoeng på barne- og ungdomstrinnet 2 Ansatte i barnehager og skoler deltar i kommunens prioriterte kompetanseutviklingstiltak Hovedgrep i strategien Tiltak kommunalt Mulige tiltak i barnehagenes og Nye tiltak 2016 Eksisterende tiltak skolenes planer Heve kompetanse i barnehage og skole gjennom videreutvikling av tiltak i strategiene Kompetanse for fremtidens barnehage, Lærerløftet og Kompetanse for kvalitet. Satsingene skal skje i samarbeid med universitets- og høgskolesektoren og de nasjonale sentrene i matematikk og naturfag. Etablere faglige nettverk mellom lærere i barnehage og skole. Ta i bruk kurs i teknologi og design gjennom TEKin for lærer. Delta på årlige konferanser for barnehage og skole. Videreutdanning for lærere i matematikk og naturfag gjennom Kompetanse for kvalitet. Kompetansekrav for undervisning i matematikk for alle lærere. Studere oppdatert forskning og ta i bruk nye ressurser fra de nasjonale sentrene for lærere i barnehage og skole i lærende nettverk. Delta på MatteMOOC. Etablere nettverk som knytter barnehage og skole tettere sammen, for å bidra til bedre sammenhenger i utdanningsløpet. Etablere nettverk mellom barnehager for erfaringsdeling i arbeid med fagområdene Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk. Legge til rette for bruk av nasjonale kompetansetilbud. Etablere nettverk mellom skoler for erfaringsdeling og etterutdanning i gode metoder og god undervisningspraksis. 2 Dette er et langsiktig mål som må gå ut over strategiperioden. Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 18

94 Oversikt over verktøy Tilleggstema om realfag ståstedsanalyse barnehage: Tilleggsmodul realfag ståstedsanalyse skole: Lenke til info på Udir.no Kartleggingsprøver i regning: Nasjonale prøver i regning: Læringsstøttende prøver: Karakterstøttende prøver i naturfag trinn: Veiledninger til læreplaner i matematikk og naturfag; Temahefte i barnehagene: mahefte-om-antall-rom-og-form.pdf temahefte_om_natur_og_miljo.pdf Oversikt over aktører med lenker Utdanningsdirektoratet: Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen, Naturfagsenteret: Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Matematikksenteret: Nasjonalt senter for realfagsrekruttering: Senter for IKT i utdanningen: Regionale vitensentre: Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 19

95 Statistikk basert på årskull Kartleggingsprøven «Regning», elever på eller under bekymringsgrense 29 % 028 % 27 % 25 % Født % 21 % 19 % 022 % 019 % 022 % 018 % Født 2008 Født 2007 Født 2006 Født % 15 % 2013/ / 15 Grafen viser utvikling over tid for de ulike årskullene. Kartleggingsprøven Regning er obligatorisk for trinn. Prøven gjennomføres i vårsemesteret. Nasjonal prøve i regning utvikling over tid 53 % 52 % 052 % 51 % 50 % 49 % 050 % 051 % 048 % Født 2005 Født 2004 Født % 47 % 048 % Født 2002 Født % 45 % NP 5. trinn NP 8. trinn NP 9. trinn Grafen viser utvikling for årskullene på Nasjonal prøve i regning. Det vil si at det er de samme elevene som har gjennomført prøven på de ulike tidspunktene og viser derfor hvordan elevene har utviklet seg fra henholdsvis 5. trinn til 8. og 8. trinn til 9. trinn. Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 20

96 Elever på lavt nivå på Nasjonal prøve i regning utvikling over tid 40 % 038 % 35 % 035 % 30 % Født 2005 Født % 023 % 021 % 023 % Født 2003 Født 2002 Født % 15 % NP 5. trinn NP 8. trinn NP 9. trinn Grafen viser utvikling for årskullene på Nasjonal prøve i regning og hvor stor andel av elevene som skårer på lavt nivå. Det er de samme elevene som har gjennomført prøven på de ulike tidspunktene og viser derfor hvordan elevene har utviklet seg fra henholdsvis 5. trinn til 8. og 8. trinn til 9. trinn. Elever på høyt nivå på Nasjonal prøve i regning utvikling over tid 40 % 35 % 30 % 25 % Født 2005 Født 2004 Født 2003 Født 2002 Født % 15 % NP 5. trinn NP 8. trinn NP 9. trinn Grafen viser utvikling for årskullene på Nasjonal prøve i regning og hvor stor andel av elevene som skårer på høyt nivå. Det er de samme elevene som har gjennomført prøven på de ulike tidspunktene og viser derfor hvordan elevene har utviklet seg fra henholdsvis 5. trinn til 8. og 8. trinn til 9. trinn. Strategi for realfag i Karmøy kommune Side 21

97 SAKSPROTOKOLL - REALFAGSSATSING KARMØY KOMMUNE Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 3/16 Behandling: Veronika Brekke Jakobsen (Ap) og Svein Aamelfot (Ap) foreslått som representanter til styringsgruppa for realfagssatsingen i kommunen. Forslaget og innstillingen for øvrig enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalget tar realfagsstrategien for Karmøy kommune til etterretning. Hovedutvalget oppnevner to representanter til styringsgruppa for realfagssatsingen i kommunen. Hovedutvalget oppnevner Veronika Brekke Jakobsen (Ap) og Svein Aamelfot (Ap) som representanter.

98 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Camilla Vandvik Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 12/1 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret REISELIVSPLAN FOR KARMØY KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar den fremlagte reiselivsplan for Verdifulle opplevelser i Karmøy 2. Tiltak som får budsjettmessige konsekvenser vil bli fremmet i budsjettbehandling. 3. Dersom det viser seg hensiktsmessig vil kommunestyret åpne for egen sak når eventuelle konsekvenser av eierstrategiutredning for Destinasjon Haugesund & Haugalandet foreligger.

99 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Karmøy kommune har fra begynnelsen av årene arbeidet med utvikling av reiselivsnæringen. Den første reiselivsplanen ble utarbeidet i Temaplan for reiseliv er utarbeidet av reiselivsrådgiver i Karmøy kommune med intern arbeidsgruppe, i prosess sammen med reiselivsnæring. Etter å ha vært tema på workshop for inviterte reiselivsaktører og næringsforeninger og vært ute til høring, ble reiselivsplanen vedtatt i kommunestyret 14. desember For gjennomføres en rullering, det vil si at kommunen oppdaterer planen og samtidig ser lenger fram i tid. Aktører har gitt innspill gjennom swot analyser i forbindelse med planarbeidet. Saksutredning I handlingsplanen for var følgende aktuelle tiltak skissert som delmål for å kunne innfri Karmøys reiselivsstrategi. Tilhørende hvert tiltak beskrives resultatvurdering og måloppnåelse. Økonomi er innarbeidet i budsjettet. Noen av prosjektene har ekstern finansiering. Strategiområde 1: Fokus på Karmøy som et særpreget reisemål - Videreutvikle Karmøys fyrtårn Måloppnåelse: - Ny eiermelding og tjenestebeskrivelser for Karmøy kulturopplevelser ble utarbeidet i Utviklet en felles nettsideportal for de ulike aktørene på Avaldsnes: - Prosjektet «Avaldsnes verdifulle opplevelser» ble gjennomført i , med målsetting om å utvikle nye opplevelsesprodukt for å styrke formidlingskvaliteten på stedet. Resultatet ble lansering av to nye produkt: Aktivitetsheftet «Viking for en dag» og aktivitetsheftet «Arkeolog for en dag» med tilhørende utkledning. Begge på norsk og engelsk. - Prosjektet «Reiselivsutvikling Karmøy» ble igangsatt i 2015, med målsetting om å skape bærekraft og vekst i reiselivsnæringen ved å utvikle formidlingskonsept med bruk av «Living history». Forventes ferdigstilt i Utarbeidet ny vandringsguide for det historiske landskapet i Avaldsnesområdet. På norsk og engelsk.

100 - Det er satt opp områdeskilt i Visnes og utviklet aktivitetsrebus samt et kulturhistorisk vandringskart på engelsk og norsk for å aktivere kulturminner i området. - Det er foretatt gjesteundersøkelse og en besøksattraktivitetsundersøkelse i/for Skudeneshavn. Basert på fokusgruppeintervjuer og teori ble det utarbeidet mål på drivere av besøksattraktivitet som ble testet i en større elektronisk survey. Ca. 290 respondenter fra Haugesund- og Stavangerregionen har svart. Markedsundersøkelse og kartlegging vil danne grunnlag for strategi videre. - På bakgrunn av svarene på gjesteundersøkelsen med etterlysing av bedre skilting og informasjon på flere språk ble det satt opp bykart på Torget, skiltet til bystrand på Lahammer, og utviklet et byhistorisk vandringskart på engelsk og norsk (tysk klar i 2016). - Til sesong 1.juni 2014 åpnet turistinformasjonen i Skudeneshavn i nytt lokale på Torget. Kommunen har inngått leieavtale og er vertskap for turistinformasjonen, og Destinasjon Haugesund & Haugalandet AS ivaretar daglig ledelse og drift. Driftsavtale var ute på anbud. - Det er arrangert gratis kurs i Skudeneshavn i kulturformidling av byens historie. Et viktig tiltak for også å involvere de lokale aktørene som viktige ambassadører og vertskap på stedet. - Ulike aktiviteter i Skudeneshavn samles og markedsføres i kalender som både er oppslått på turistkontoret og sendes ut til reiselivstilbydere i byen, i tillegg til å markedsføres til presse samt via - Det er omsøkt Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa for kulturmiljøet Gamle Skudeneshavn. - Utarbeidet historisk hefte for Skudeneshavn (primær målgruppe turoperatører). På norsk og engelsk. - Promotering på sosiale medier: Karmøy kommune har laget markedsføringsfilm over Gamle Skudeneshavn, som ble lagt ut på youtube og videre delt. Filmen ble også annonsert på facebook til hovedsegmentet, med positiv effekt:

101 Strategiområde 2: Fokus på totalproduktet Karmøy Måloppnåelse markedsføring/informasjon: - Det er satt opp nye informasjonskart-skilt over Karmøy langs veien i forbindelse med endret kommunikasjonsmønster ved åpning av T-forbindelsen. - Kommunens markedsføringsverktøy; Nettsiden og Karmøybrosjyren, har blitt fornyet og utbedret. I 2012 ble det utviklet og lansert helt ny nettløsning som også fungerer godt både på Ipad og mobil. Nettsiden har nytt, utvidet innhold, med interaktivt kart og internasjonale symboler. På denne nye dynamiske plattformen er reiselivsrådgiver redaktør med wordpress som verktøy. Nettsiden fordrer kontinuerlig arbeid for å være oppdatert. Språk: norsk, tysk, engelsk. Karmøybrosjyren «Opplev Karmøy» ble laget i nytt format, med tematisk inndeling og mer praktisk og produktrettet informasjon. Det er en 100 siders brosjyre med årlig opplag på norsk (10 000), tysk (6000) og engelsk (6000). - Den nye nettsiden fungerer som produktkatalog for turistinformasjon. Ansatte ved turistkontorene i Karmøy får jevnlig gjennomgang på hva som er nytt/endringer, og er på organisert befaring hos reiselivstilbydere og attraksjoner i Karmøy årlig.

102 - Utover nettsiden er det ikke utviklet digitale løsninger for formidling. Tiltak for å undersøke/utarbeide tekniske løsninger gjennom digital formidling vil bli videreført. - Det er laget avrivningskart med informasjon om Karmøy: Attraksjoner, turstier, badestrender, overnatting, transport. På norsk og engelsk. - Økt synlighet: Aktiviteter/arrangement i Karmøy legges inn i Hva skjer-kalender på Kalenderen ligger på og informasjonen markedsføres derfra til de større kanalene våre som visitnorway og Nordsjøvegen. - Mer kunnskapsbasert reiseliv: innført statistikkføring på turistkontorene og verktøy for å lese nett-trafikk, gjennomført markedsundersøkelse og gjesteundersøkelse i Skudeneshavn. - Samarbeid om styrket fellesprofil: Et tettere samarbeid og informasjonsutveksling gjennom månedlige møter med reiseruten Nordsjøvegen. Karmøy kommune inngikk samarbeidsavtale med Destinasjon Haugesund & Haugalandet i Destinasjon Haugesund & Haugalandet avholder jevnlige markedsmøter der aktører i regionen møtes to ganger i halvåret. Ukentlige treffpunkt mellom reiselivsrådgiver og DHH. Strategiområde 3: Fokus på verdifulle opplevelser Måloppnåelse: Utvikle bærekraftige aktivitetskonsepter: - En prosjektgruppe ble nedsatt for å få på plass det som kreves for å oppfylle kriteriene for Blått Flagg strender. Prosjektgruppen består av Friluftsrådet og Åkrehamn Vekst, Karmøy kommune v/ reiselivsrådgiver og naturforvalter. Åkrasanden fikk miljøsertifiseringen Blått Flagg for sesongen 2015, som første strand i Rogaland. Flaggsesong er mellom 5.juni - 15.august og er et internasjonalt kvalitetssymbol. Sertifiseringsordningen setter strenge krav innen sikkerhet og service, miljøledelse, vannkvalitet, informasjon og opplæring. - Blått Flagg status forplikter til å opprettholde ulike miljølæringsaktiviteter gjennom sesong. Foruten drageverksted, ble det gjennomført aktiviteter som blomstervandring langs natur - og kulturstien fra Åkra til Ferkingstad. - Arrangert drageverksted 2010/2011 i form av kurs i samarbeid med Kulturskrinet i Karmøy.

103 - Åkrabarnehagene fikk invitasjon til å delta på drageverksted og drageflyging i forbindelse med markeringen av Blått flagg på Åkrasanden. I verkstedet samarbeidet barna med en profesjonell dragebygger og kunstnere. Dragene var et flott visuelt innslag under sesongåpningen. - Det har blitt utarbeidet nye skilt som del av natur og kulturstien Åkra-Hop, på norsk og engelsk. - Tilbud om utleie av robåt og sykkel på turistkontoret i Skudeneshavn. - Karmøy kommune har fått godkjent forslag til alternativ sykkelrundtur på Karmøy, og forblir dermed del av den internasjonale sykkelruten North Sea Cycle Route. Dette på bakgrunn av at den opprinnelige innfallsporten ved Skudenesferga ble lagt ned, og deretter Haugesundsruta via Kopervik til Stavanger. Videreutvikle kulturprogram: - Produkt/konseptutvikling aktivitetshefter på Avaldsnes. - Levende vikinggård på Bukkøy: Åpen Vikinggard er kontraktfestet i den nye tjenesteavtalen med Karmøy kulturopplevelser. - Utvidet museumstilbud: Familieteateret Hiv Away! ble igangsatt sommeren Hver onsdag i juli kan besøkende oppleve skuespiller Nina Sele som førstereisgutten Harald. Populært tilbud som videreføres. - Det er utviklet aktivitetsrebus «Eventyrjakten» for stedene Kopervik, Gamle Skudeneshavn, Visnes og Åkrehamn. Rebusene og diplomene er tilgjengelige hos aktører på de ulike stedene samt på og Rebus for Gamle Skudeneshavn er også oversatt til engelsk. Helårig og tilgjengelig aktivitetstilbud. Reiselivsplan Karmøy har et kulturbasert reiseliv som er en del av kommunens næringsliv. Reiseliv er verdiskaping: Næringen genererer inntekter og arbeidsplasser, og bidrar med tilbud for trivsel og opplevelser for både tilreisende, befolkning og arbeidende. Reiseliv som kulturbasert næring er en viktig del av det å fremme stedsutvikling og næringsutvikling. Karmøy har mange kvaliteter og særegenheter, både gitte fysiske fortrinn (naturen) og menneskeskapte (kulturen). Arbeidet med reiseliv skal bygge på våre samlede fortrinn i videre utvikling av et levende og lønnsomt produkt. Tilbudene skal være tilpasset det markedet etterspør, og de skal bygge på det unike ved Karmøy og Haugalandet. Ved å styrke attraksjonene gjennom godt vertskap, kvalitativt gode tilbud og tilgjengelig

104 flerspråklig informasjon vil besøkende ta med seg mange, varierte og positive opplevelser herfra. De største flaggskipene i regionen ligger på Karmøy, og Destinasjon Haugesund og Haugalandets viking-profil synliggjør spesielt Avaldsnesområdets historiske viktighet og interesse, både nasjonalt og internasjonalt. Reiselivsplanen er en temaplan som omhandler kommunens besøksattraktivitet og vertskapsrolle. Tidshorisonten for planarbeidet vil gjelde utover avgrensede fireårsperiode ettersom effektene av strategier og tiltak vil vise seg på lengre sikt. De overordnede strategiene som ble lagt for reiselivsarbeidet i forrige planperiode ( ) vil være fokusområder også for : 1. fokus på Karmøy som et særpreget reisemål 2. fokus på totalproduktet Karmøy 3. fokus på verdifulle opplevelser I handlingsplanen fremlegges 8 tiltaksområder for positiv utvikling av Karmøy som attraktivt reisemål: 1) Implementering av «Living history» formidlingskonsept 2) Informasjon på flere språk i formidling av attraksjoner, historie, kulturminner 3) Markedsføring og informasjon profilering av tilbud lokalt og regionalt 4) Skape møteplasser samarbeid og helhetlige opplevelsesprodukt 5) Kartlegging mer kunnskapsbasert reiseliv 6) Naturbaserte opplevelser 7) Kulturbaserte opplevelser 8) Videreutvikle «Det gode vertskap» Rådmannens kommentarer: Reiselivsplanen for Karmøy inneholder en rekke konkrete forslag til tiltak for å styrke og utvikle Karmøys besøksattraktivitet. Et sterkt reiseliv med utvikling av tilbud til turister og fastboende vil forsterke Karmøys posisjon som reiselivsmål og gjøre kommunen mer attraktiv for potensielle tilflyttere. Levende steder med spennende aktiviteter og tilbud innen kultur, bespisning, uteliv og varehandel vil styrke Karmøys profil og gi vekst utenom høysesong. Dette er et fellesansvar for kommunen og næringen, og kan styrkes ved å skape møteplasser for felles forum. Aktørene innen reiseliv er gjensidig avhengige av hverandre for å tilfredsstille den tilreisendes behov. Karmøy kommune ønsker å utvikle reiselivsnæringen i samarbeid med de øvrige aktørene i regionen. Ved å videreutvikle attraksjonene gjennom samordnet opptreden, god formidling og markedsføring vil besøkende ta med seg mange, varierte og positive opplevelser herfra. Rådmannen mener det framover er viktig å få på plass en eierstrategi knyttet til destinasjon Haugesund & Haugalandet. Destinasjonsselskapet har mange eiere, der Karmøy kommune er en av de største. Selskapet mangler en klar strategi, og

105 grenseoppgangene mellom mellom kommunene og selskapet bør søkes tydeligere klargjort. Et arbeid med en eierstrategi må avklares med de andre eierne, og eventuelle konsekvenser av et slikt arbeid må til slutt vurderes av kommunestyret. Rådmannen ønsker derfor muligheten til i løpet av planperioden å kunne komme tilbake til problemstillinger knyttet til reiselivsplanen. Rådmannens konklusjon: Reiselivsplan vedtas slik den foreligger. Tiltak som får budsjettmessige konsekvenser vil bli fremmet i budsjettbehandling. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: Reiselivsplan for Karmøy kommune Swot - analyse over Karmøy som reisemål, gjennomført høsten 2015

106 Swot analyse over Karmøy som reisemål Sterke sider Karmøy er unik som turistdestinasjon: Enestående nasjonal og lokal historie, ekte/autentisk, kulturell kredibilitet, mye interessant Avaldsnesområdet: Norges fødested/viking Skudeneshavn: Gamle Skudeneshavn er unik. Torghandel, nærhet til naturen og sjøen, Slow life, Bystrand, God stemning med hyggelige folk, Museet i Mælandsgården, Festivalene, Parken, Godt utvalg i butikker, Kafeer og gallerier Festivaler gjennom hele året Visnes Gruveområde Severdighetene/museene, kulturhistorien, Ferkingstad, Vea Syreneset Fort Mange besøkende Kulturlandskap, variert og vakker natur, hav, kystlinje, lyngheier, skjærgård Strendene (helårig produkt) Åkrasanden med Blått Flagg, Sandvesanden Turløyper/Karmøyheiene/ Natur - og kulturstier Gunstige surfeforhold Haugaland Zoo på Torvastad Næringsmangfold, ulike byer/steder med forskjellige nisjer Regional flyplass med internasjonale ruter Hyttetilbud Gode båthavner Har flere elementer i nærheten: Gjestene kan bruke lang tid, Treffer alle aldre Eventyrjakten Gode parkeringsmuligheter Svake sider Lite kommersielt, kan ta betalt for mer Kollektivtransporten Betalingsalternativer valuta Språk Formidlingen Avstander Logistikk Matservering Hva med fastlands- Karmøy? Sesongbetont reiseliv/kort sesong: Begrenset åpningstider museene, Olavskirken, Vikinggården, stengte butikker/kafeer, turistinfo Dårlig med kurs og konferansefasiliteter Manglende felles markedsføring om tilbud og felles åpningstider Begrenset overnattingstilbud / mangler hotell/camping. Manglende gang- og sykkelvei langs riksvei

107 Manglende vilje fra kommunen til å yte økonomisk støtte til videreutvikling av Skudeneshavn, feks. planer for torget, parkering for beboerne, felles renovasjonsløsning, oppgradering av brannsikring i husene, flaggheising og juletrebelysning mm. Skudeneshavn preges av skippertak/ikke langsiktig Skilting: til/på attraksjonene, flere språk på skilt og i utstillinger, ny teknologi/audioguider + finne frem /ferje/ sykkel Hvor er styrkene til andre steder i Karmøy utenom Skudenes og Avaldsnes? Få åpne tilbud i helger, spesielt i gamlebyen (opplevelse av stengt by) Trusler Flyplassutviklingen Færre flyruter, Sola som konkurrent Politisk uenighet Ikke godt nok politisk samarbeid med andre kommuner «Konkurrenter»: Andre vikingrelaterte kommersielle produkt: Gudvangen, Danmark, Lofotr, Stavanger + Jærstrendene + Gamle Stavanger/ Sogndalstrand Uforutsigbar logistikk: for eksempel museers åpningstider Bompenger Begrenset overnatting, Manglende hotell i Skudeneshavn HMS/krav, eks båtsertifisering Rogfast/Hordfast: Beliggenhet mellom Bergen/Stavanger: reisemålsdestinasjoner (+ og -) Sykkeltrafikken forsvinner/tunneler Privatisering av kailinje, almenninger og smau Biltrafikk i Gamle Skudeneshavn Bruk av fergekaien til industriområde forringer Gamle Skudeneshavn og Parken og kan åpne for etablering av kjøpesenter som vil ødelegge for butikkene i sentrum Dårligere kommunikasjonstilbud Gamlebyen blir død/som et museum Manglende økonomi Slitasje på attraksjonene ute og inne Skogen på Bukkøy Destinasjonsselskapet, det er langt til Karmøy For mye Skudenes og Avaldsnes og for lite om helheten av muligheter Muligheter Pakke produkter/samarbeide/økt nettprofilering: overnatting/aktivitet/mat Fjord motorpark Sykkel og gangsti (Skudeneshavn-Sandve) Geitungen fyr Godt vertskap Rundturer: knytte sammen opplevelser Mer aktivitet/tilbud, De lokale bør benytte seg av tilbudene, Helgearr:show/vinsmaking/dans Lokalmatopplevelser: flere restauranttilbud. Sjømatutsalg a la Åkra fiskemat, Større fokus på lokale matutsalg i kommunen Sesongutvidelse Rogfast/Hordfast: Få turisttrafikken til å stoppe her mellom Bergen og Stavanger

108 Overnattingstilbud Kulturstier/uteområdene Middelalderparken Avaldsnes Vikingsatsning Visnes Gode produkter med kommersielt potensiale Syreneset fort Strendene, surfing Slow city Skudeneshavn Videreutvikle festivalene Vikingland Arkitektur Tematurer, feks. Fyrturer rundt på Haugalandet Sjørelatert aktitvitet, feks. småbåtutleie, fisketurer med større båt, havsafari, dykkerkurs, kajakk mm. Båtturer til havmøllen, Ferkingstadøyene, Feøy Fergekaien i Skudeneshavn som en potensiell ny attraksjon: (arkitektkonkurranse) med grøntområde og strand Museer - synkronisere åpningstider med resten av Europa; åpent alle dager unntatt mandag Butikker/næringsliv - satse på spesielle nisjebutikker/spesialisering i Skudenes sentrum Musikk, kunst, kultur, satse på et profesjonelt nivå med fokus på kvalitet Liten brosjyre om det bevaringsverdige miljøet og gammel infrastruktur og at Gamle Skudeneshavn er mer enn selve Søragadå Båtforbindelse til Stavanger - Sommerbåt Samordne butikker/åpningstider markedsføre Skudenes som en hyggelig småby å handle i Flere skilt med historisk info på husene i gamlebyen Selge kortreiste produkter (mat, håndverk osv) Samordne turistinfo og biblioteket helårsåpent og synergieffekt (sentralt i Skudenes) Julebyen Skudeneshavn Lage kulturopplevelsespakker Veteranbuss-tur Forskjellige opplevelser i hele Karmøy. Aktiviteter i mark, lynghei, strand og hav. Storm og uvær må ha større fokus Kurs og konferansemuligheter. Hotell og bedrifter/lag kan lage aktiviteter på sjø og land Bedre flerspråklig skilting av aktiviteter og severdigheter Samarbeid: med Goto og andre reiseselskaper, og med Kolombus/Tide ang. transport av turister

109 Reiselivsplan for Karmøy kommune Reiselivsplan Verdifulle opplevelser i Karmøy INNHOLD Sammendrag 1.0 Innledning 2.0 Hva innbefatter reiseliv? 2.1 Organisering 3.0 Status for reiselivet i Karmøy 3.1 Hva har vi å by på? 3.2 Hvem er de tilreisende? 3.3 SWOT analyse Karmøy som reisemål 3.4 Status - oppsummering 4.0 Utviklingstrekk og markedsmuligheter 5.0 Strategier for Karmøy - utviklingsmuligheter 5.1 Visjon & mål for utvikling 5.2 Strategier for utvikling 6.0 Handlingsplan 6.1 Tiltak Sammendrag Karmøy har et kulturbasert reiseliv som er en del av kommunens næringsliv. Reiseliv er verdiskaping: Næringen genererer inntekter og arbeidsplasser, og bidrar med tilbud for trivsel og opplevelser for både tilreisende, befolkning og arbeidende. Reiseliv som kulturbasert næring er en viktig del av det å fremme stedsutvikling og næringsutvikling. Karmøy har mange kvaliteter og særegenheter, både gitte fysiske fortrinn (naturen) og menneskeskapte (kulturen). Arbeidet med reiseliv skal bygge på våre samlede fortrinn i videre utvikling av et levende og lønnsomt produkt. Tilbudene skal være tilpasset det markedet etterspør, og de skal bygge på det unike ved Karmøy og Haugalandet. Ved å styrke attraksjonene gjennom godt vertskap, kvalitativt gode tilbud og tilgjengelig flerspråklig informasjon vil besøkende ta med seg mange, varierte og positive opplevelser herfra. De største flaggskipene i regionen ligger på Karmøy, og Destinasjon Haugesund og Haugalandets viking-profil synliggjør 1

110 Reiselivsplan for Karmøy kommune spesielt Avaldsnesområdets historiske viktighet og interesse, både nasjonalt og internasjonalt. Aktørene innen reiseliv er gjensidig avhengige av hverandre for å tilfredsstille den tilreisendes behov. Karmøy kommune ønsker å utvikle reiselivsnæringen i samarbeid med de øvrige aktørene i regionen. Reiselivsplanen for Karmøy kommune inneholder en rekke konkrete tiltak for å styrke Karmøys besøksattraktivitet. Et sterkt reiseliv med utvikling av tilbud til turister og fastboende vil forsterke Karmøys posisjon som reiselivsmål og gjøre kommunen mer attraktiv for potensielle tilflyttere. 1.0 Innledning Karmøy kommune har fra begynnelsen av 1980 årene arbeidet med utvikling av reiselivsnæringen. Den første reiselivsplanen for kommunen ble utarbeidet i samarbeid mellom næringssjef og reiselivsansvarlig i I denne planen ble det vedtatt at satsningsområdene fremover skulle være Skudeneshavn og Avaldsnes/Visnesområdet. Kystkulturprosjektet, som i hovedsak tok for seg utviklingen i Skudeneshavn i reiselivssammenheng, medførte videre at Karmøy kommune valgte å satse på reiselivsnæring og opprettet reiselivsrådgiverstilling. Reiselivsplan av i dag er en temaplan som omhandler kommunens besøksattraktivitet og vertskapsrolle. Tidshorisonten for planarbeidet vil gjelde utover avgrensede fireårsperiode ettersom effektene av strategier og tiltak vil vise seg på lengre sikt. De overordnede strategiene som ble lagt for reiselivsarbeidet i forrige planperiode ( ) vil være fokusområder også for : 1. fokus på Karmøy som et særpreget reisemål 2. fokus på totalproduktet Karmøy 3. fokus på verdifulle opplevelser 2.0 Hva innbefatter reiseliv? Reiseliv gir grunnlag for virksomhet i mange næringer. Reiselivsprodukter er g er spesielt relevante i reiselivssammenheng; som overnatting, servering, transport, formidlingsvirksomhet og opplevelses- og aktivitetstilbud som tilfredsstiller reisendes behov. Reiselivsnæringene identifiseres ut fra deres avhengighet av og/eller betydning for turismen. Felles for reiselivstjenestene er at de konsumeres på stedet. Reisemotivet varierer mellom ulike kundegrupper. Det vanligste og viktigste skillet går mellom ferie/fritidsreisende (med andre ord turister) og yrkesreisende. Reiselivsnæringen betjener ikke bare folk på reise, men også lokalbefolkningen som kjøper opplevelser, serveringstjenester og transport der de bor. 2

111 Reiselivsplan for Karmøy kommune Reiseliv kan defineres som et system av ulike bransjer og funksjoner som sammen oppfyller den reisendes behov og gir den reisende en opplevelse. Et viktig trekk ved reiselivsmarkedet er at selv om turisten etterspør et totalprodukt og oppfatter et reisemål som én enhet, så innbefatter den samlede opplevelsen delprodukter fra ulike næringer. Det svært sammensatte produktet fordrer samarbeid på tvers av alle reiselivsrelaterte næringer. Et helhetlig reiselivsprodukt på stedsnivå kan illustreres med Kamfjords modell: Den besøkende står i sentrum for stedsproduktet slik kunden alltid er i sentrum for enhver tjeneste. Kvaliteten på det omkringliggende produktet vil måtte vurderes etter hvem den besøkende er. Figuren viser attraksjoner, innkvartering, servering og transport som de såkalte kjernenæringene i reiselivet, mens kategoriene landskap, fellesgoder, infrastruktur og annet næringsliv både kan ses som stedlige forutsetninger for næringene, men også som viktige leverandører til stedets samlede besøksindustri. Leverandørene av de enkelte deltjenestene er offentlige og private - på tvers av bransjer og sektorer. På-stedet pakken rommer den helhet som den besøkende selv setter sammen under besøket, bl.a. ved hjelp av informasjon og andre lokale vertskapstjenester. Den distribuerte pakken rommer ulike former for pakker som kan være satt sammen og solgt i salgskanalene av turoperatører og reisebyråer med mer. Når det gjelder Karmøy kommune sine ansvarsområder, er det grunnleggende at infrastruktur og fasiliteter trygges i bunn. Kommunen må videreutvikle sin rolle som vertskap, og arbeide på tvers av etater/sektorovergripende når det gjelder hensyn som vil styrke besøksattraktivitet: Kommunen må vise et godt vertskap ved ivaretakelse av det fysiske utemiljøet. Dette er fellesgoder, men også spesielt med tanke på førsteinntrykket en danner seg på et nytt sted. Det må være enkelt å finne frem (skilting/infrastruktur) og være syklistvennlig (skilting samt sykkel og gangstier) og innbydende (beplanting/grøntområder/renhold). Det forutsettes at driftsavdelingen tar ansvar for denne infrastrukturen. Servering, transport, innkvartering og flere av attraksjonene i Karmøy drives av private aktører. Her er kommunens oppgave å stimulere og tilrettelegge, og det 3