Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Harstad Rådhus Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Tittel PS 14/19 Dagaktiviseringstilbud for utviklingshemmede - utvikling av tilbudet PS 14/20 Orientering om innsatsstyrt finansiering PS 14/21 Prosjekt Klubbholmen boliger PS 14/22 Virksomhetsplan Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside Harstad, 13. november 2014 Kjetil Bjørkelund Leder Side1

2 Saksnr Tittel PS 14/19 Dagaktiviseringstilbud for utviklingshemmede - utvikling av tilbudet PS 14/20 Orientering om innsatsstyrt finansiering PS 14/21 Prosjekt Klubbholmen boliger PS 14/22 Virksomhetsplan Side2

3 Saksdokument Saksmappenr: 2014/5591 Saksbehandler: Brynjulf S. Hansen Arkivkode: F07 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /30 Utvalg for helse og omsorg /19 Råd for funksjonshemmede /19 Kommunestyret DAGAKTIVISERINGSTILBUD FOR UTVIKLINGSHEMMEDE - UTVIKLING AV TILBUDET Vedlegg: Notat fra arbeidsgruppe. Ingress: Det er økt behov for dagaktivisering for utviklingshemmede. Dagens lokaler er sprengt. For å få en rasjonell drift tas det sikte på ta i bruk 1 avdeling i Olavsgården som står tom. Videre planlegges det å gå til innkjøp av minibuss samt foreta nødvendige anskaffelser for å kunne gi et økt aktivitetstilbud for psykisk utviklingshemmede. Rådmannens tilrådning: 1 avdeling i 1. etg i Olavsgården tas i bruk til dagaktiviseringstilbud. Det etableres felles drift av Novkollen, Kanebogmyra dagsenter, arbeidsteamgruppe og avdelingen i Olavsgården. Følgepersonell skal delta i aktivitetene i disse tiltakene. Det anskaffes minibuss samt inventar og utstyr samt tilpasninger for etablering av disse tiltakene. Finansieringen av investeringene skjer gjennom bundet fond. Saksopplysninger Kanebogmyra dagsenter er et aktivitetstilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming. Dagsenteret kan tilby sansestimulering med Snoezelen og fysisk aktivitet og i tillegg tilbys følgende aktiviteter: matlaging, bruk av strikkemaskin, lage risputer, sang og musikk, friluftsaktivitet, drama og eller ulike hobbyaktiviteter (glassmaling og lignende). Følgepersoner skal ha opplæring i fht. Snoezelen, denne opplæringen gis av fast personell på dagsenteret i form av et hjelpekurs. 2. Novkollen er et arbeids- og aktivitetstilbud for mennesker med psykisk utviklingshemming, all aktivitet skjer utendørs. Novkollen tilbyr aktiviteter rundt vedproduksjon, dvs saging, kløyving og pakking av ved. Ferdigpakket ved i sekker er til salgs. Det drives også aktiviteter som hagestell og vedlikehold av området rundt hytta. I tillegg tilbys også friluftsaktiviteter Aktivitetene som tilbys skal være individuelt tilrettelagt og et ledd i en habiliteringsplan. Fra 1. februar 2014 er Kanebogmyra dagsenter og Novkollen lagt under felles ledelse i Omsorg sør. Antall stillinger: Novkollen 2 årsverk (1 terapeut + 1 hjelpepleier) Kanebogmyra dagsenter 5 årsverk (1 fagleder + 3 stillinger terapeut + 1 aktivitør) Budsjett for enhetene: Side3

4 mill. drift Kanebogen dagtilbud (inkl. transport) 1.1 mill. drift Novkollen (inkl. transport) Antall brukere: 17 brukere av Kanebogen dagtilbud 7 brukere av Novkollen Tilbudenes tilstand: Begrensninger på grunn av plassmangel/ lokaliteter. Lokaliteter slitt, ikke egnet til drift, gjelder sanitære forhold og miljøet generelt Opprettelse av arbeidsgruppe Rådmannen har satt ned en arbeidsgruppe som skulle kartlegge dagens situasjon, ressursbruk, tilbud osv. Arbeidsgruppen har bestått av: Tore Meltzer Prosjektleder, Omsorg Sør Frank Einar Hanssen, Foreldrerepresentant, Interesseorganisasjon Ruth Anti, Omsorg Sentrum, Novkollen Rita Pheiff, Omsorg Sentrum Merete Eriksen, Omsorg Sør, Dagsentret, Sekretær Viggo Opheim, Omsorg Sør, Dagsentret Heidi K. Stenvoll, Omsorg Nord Merete Børsum- Aronsen, Koordinerende enhet Mandat for arbeidsgruppen Forarbeid, hvordan drifter vi i dag Arbeids og aktivitetstilbud Hvilke utfordringer står Harstad kommune overfor i fremtiden Hva har NAV å tilby i forhold til VTA bedrift, varige tilrettelagt arbeid. Samlokalisering av eksisterende dagtilbud Etablere samarbeid med private aktører i forhold til tilrettelegging og etablering av nytt dagsenter/ dagtilbud eventuelt annet tilbud. Prosjektet skal bidra til å gi en god beskrivelse av dagens situasjon og utvikling framover innen dagsenterdrift/ tilbud. Kartlegging av hvor mange brukere forventer vi trenger tilbud nå og i løpet av de neste årene kartlegging i forhold til lokaliteter og hvilke utfordringer dagens dagsenterdrift har. Plan for bruk av kommunal bygningsmasse som ikke er i bruk, finner vi i boligpolitisk plan. Dette skal vi se på og komme med forslag om hvilke muligheter kommunen kan tilby. Hensikten med prosjektet er at kommunen skal få et godt styringsredskap. Videre utredninger: Etter at arbeidsgruppen over avsluttet arbeidet, nedsatte rådmannen en intern arbeidsgruppe som har sett mer på detaljene og har utarbeidet bl a vedlagte arbeidsdokument. Denne arbeidsgruppen vil etter behandling av denne sak evt gå videre med mer detaljert planlegging og gjennomføring. Dagens tilbud til brukere i Kanebogmyra dagsenter og Novkollen med bemanning: Mandag 15 brukere med fast bemanning og 4 brukere med 5 følgepersoner. Tirsdag 14 brukere med fast bemanning og 5 brukere med 7 følgepersoner. Onsdag 13 brukere med fast bemanning og 6 brukere med 7 følgepersoner. Torsdag 13 brukere med fast bemanning og 4 brukere med 6 følgepersoner. Fredag 14 brukere med fast bemanning og 6 brukere med 8 følgepersoner. Nye behov som må dekkes: Gruppe 1: hjemmeboende unge med bistand etter Lov om helse og omsorgstjenester i kommunene. PU diagnoser, alvorlig psykiatri Side4

5 - Hjemmeboende unge med lett grad av utviklingshemming, behov for tilrettelagte arbeidsplasser. Nye personer i gruppen i perioden: : : : 4 - Hjemmeboende unge med middels til alvorlig grad av uth. Behov for dagsenter og eller tilpasset aktivitetstilbud. Nye personer i gruppen i perioden: : : : 1 - Multifunksjonshemmede som vil kunne profitere på samvær i felleskap og behov for aktivisering, behandling og opplevelser- ingen arbeidsevne. Nye personer i perioden: : : : 2 Gruppe 2: Unge med fysisk funksjonshemming og behov for særlig tilrettelagt bolig, arbeidsplass og bistand Personer med behov for spesiell tilrettelegging i arbeidslivet ut fra fysisk funksjonshemming/ bevegelsesvansker/ orienterings - vansker. Personer med god kapasitet/normalfungerende, men behov for bistand for å være virksom. perioden : behov for 11 plasser. perioden : behov for 15 plasser. Totalt pr. d.d.:plasser i perioden Ingen av dagens brukere vil sannsynligvis ikke avslutte sitt tilbud innen overnevnte periode. Kartlegging av tilbud fra NAV Harstad Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) Svært vanskelig å få VTA plasser i det private Personen må ha arbeidsevne og kunne være i en 1: 5 gruppe. Det har ikke vært gjort en kartlegging av behovet for VTA plasser. Det er også vanskelig å se hvor mange som kunne hatt bruk for en VTA plass ut fra søkertallet. Mange som kunne trengt en plass søker ikke, fordi de vet det ikke er plasser. Fremtidige utfordringer: I korte trekk er det tre utfordringer vi står overfor i Harstad kommune: 1. Dagens lokaler er for små til å imøtekomme fremtidige behov. 2. Det vil bli flere brukere som har behov for tilbud om dagsenterplass eller arbeidstilbud innen Uten å gjøre noe, vil det bli økte personalutgifter ved at brukere trenger bistand i hjemmet. Alternative løsninger Flere alternativer har vært vurdert. Tromsø kommune har et arbeidsprosjekt kalt «Slottet». Prosjektgruppen har vurdert alternativene og hentet ideer fra prosjektet i Tromsø. Ulike kommunale bygg er vurdert, men det enkleste er å ta i bruk en ledig avdeling i 1 etg i Olavsgården. Man vil da kunne ha felles drift med tiltak i Olavsgården, Novkollen, Kanebogmyra dagsenter og Arbeidsteamgruppe. Side5

6 Behov for bil/minibuss: Ved anskaffelse av minibuss vil man i driften kunne oppnå bl a flg: Færre personale kan ha flere brukere i arbeid, for eksempel snømåking, utkjøring av ved for Novkollen dagtilbud, sandstrøing, hente og bringe diverse varer internt for Harstad kommune. Tømming av oppsamlingskasser. Egen bil vil gjøre det lettere å utføre oppdrag, samt gi større mulighet for arbeidsoppgaver. Egen bil vil gi større mulighet for samdrift mellom Kanebogmyra, Novkollen og Olavsgården. Konklusjon: Kortsiktige mål: Bruke dagens lokaler og utnytte ledig lokale for å gi tilbud til brukere som er hjemme. Etablere arbeidsteam med dagens ressurser. Anskaffe arbeidsbil for å kunne få bedre drift og kunne etablere arbeidstilbud. Langsiktige mål: Samlokalisering av dagsentrene, alle ressurser under samme tak. Gi bedre tilbud i større lokale, samdrift Ressursutnyttelse og besparelse. De langsiktige mål må vurderes i fremtidig helse og omsorgsplan og i kommende Virksomhetsplaner. Kortsiktige løsninger ved bruk av Olavsgården: De foreløpige planer innebærer flg Team 1. Drift av Novkollen med dagens aktivivtets tilbud: Team 2. Videre drift av Snoezelen (Kanebogmyra 6). Team 3: Etablere matgruppe/kafe * Undergrupper Team 4: Vaskeri * Undergrupper Team 5: Bilgruppe * Alternative oppdrag i undergrupper. Oppsettet forutsetter at Kanebogmyra 6 ikke legges ned. Det forutsettes også at Novkollen oppgraderes, slik at arb.forholdene gjøres bedre for de som allerede er der i dag. Oppgraderinga bør bestå i bl.a. å bygge tak over uteområde/arb.området og platting slik at brukerne kan stå tørt og jobbe. Lysforholdene må også bedres, samt at det legges asfalt på plassen. Med tanke på hvilke funksjonshemminger mange av brukerne har, blind, synshemmet og bevegelseshemmet, vil en oppgradering være helt nødvendig. Et toalett ekstra vil også være nødvendig. For å få drifte alle aktivitetene som satt opp ovenfor, er det helt nødvendig at følgepersonene er faste og stabile. Følgepersonene skal ta del i driften. Økonomi Kostnader ved oppstart av nytt tilbud: Inventar og utstyr i Olavsgården o Anslag på nødvendig utstyr kr seter minibuss o Prisanslag minibuss med henger kr Oppgradering av Novkollen o Anslag kr Sum kostnader inkl mva kr Side6

7 Finansiering av tiltaket. Olavsgården 1. etg står tom og 1 avdeling kan benyttes til dette tiltaket. Det er behov for utbedring av Novkollen, kjøp av diverse møbler, inventar og utstyr i Olavsgården samt investering i en 8 9 seters minibuss. Det er ikke bevilget i budsjettet midler til disse tiltakene. Driften av tiltakene må skje innenfor de budsjettrammer enhetene har, dvs driftsmidler som benyttes i dag, fast personell på dagens dagsenter samt følgepersonell en har i dag. Harstad kommune har fått en gave som er testamentert fra Kjellaug Thorheim. Midlene skal benyttes til arbeidet for psykisk utviklingshemmedes personlige utvikling. Rådmannen har hatt samtaler med advokat Halland som er testamentfullbyrder og tilbakemelding er at midlene kan benyttes til de planlagte investeringer over og at det er innenfor premissene. Totalt er kr ,94 satt på bundet fond. Det gjenstår å gjøre opp et skattekrav på ca kr Restbeløpet kan benyttes til tiltak innenfor testamentets forutsetninger. Det vil være mulig å gjennomføre tiltakene innenfor en ramme på 1,6 mill kroner ved å benytte fondsmidlene. Rådmannen har budsjettfullmakter på bruk av fondet. Vurdering Rådmannen vurderer det foreslåtte tiltaket som viktig for å kunne gi bedre tjenester og til flere innenfor dagens budsjettrammer. Ved å ta i bruk en avdeling på Olavsgården i 1. etg og utnytte de andre driftsstedene under en samlet virksomhet, vil driften blir mere rasjonell og kostnadseffektiv. Ved å bruke avsatte fondsmidler, har man mulighet til å gjennomføre den foreslåtte driftsløsning. Det forutsetter imidlertid at detaljplanleggingen fortsetter og at driften legges opp mest mulig effektiv. Hugo Thode Hansen Rådmann Brynjulf S Hansen Ass rådmann Behandling Eldrerådet : Leder orienterte om testamentarisk gave Harstad kommune for personlig utvikling av psykisk utviklingshemmede på ca. 2 millioner kroner. Beløpet er satt på bundet fond. Leder fremmet følgende forslag: Harstad eldreråd anbefaler rådmannens innstilling som punkt 1 i kommunestyrets vedtak. Harstad eldreråd vil understreke at som for befolkningen ellers, øker utviklingshemmedes levealder. Eldrerådet vil derfor anbefale et punkt 2: For eldre utviklingshemmede som ikke kan benytte seg av kommunens dagaktiviseringstilbud, må det legges til rette for en verdig eldreomsorg. Harstad eldreråd vil anbefale kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. 1 avdeling i 1. etg i Olavsgården tas i bruk til dagaktiviseringstilbud. Det etableres felles drift av Novkollen, Kanebogmyra dagsenter, arbeidsteamgruppe og avdelingen i Olavsgården. Følgepersonell skal delta i aktivitetene i disse tiltakene. Det anskaffes minibuss samt inventar og utstyr samt tilpasninger for etablering av disse tiltakene. Finansieringen av investeringene skjer gjennom bundet fond. 2. For eldre utviklingshemmede som ikke kan benytte seg av kommunens dagaktiviseringstilbud, må det legges til rette for en verdig eldreomsorg. Side7

8 Leders forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak Eldrerådet : Harstad eldreråd vil anbefale kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. 1 avdeling i 1. etg i Olavsgården tas i bruk til dagaktiviseringstilbud. Det etableres felles drift av Novkollen, Kanebogmyra dagsenter, arbeidsteamgruppe og avdelingen i Olavsgården. Følgepersonell skal delta i aktivitetene i disse tiltakene. Det anskaffes minibuss samt inventar og utstyr samt tilpasninger for etablering av disse tiltakene. Finansieringen av investeringene skjer gjennom bundet fond. 2. For eldre utviklingshemmede som ikke kan benytte seg av kommunens dagaktiviserings-tilbud, må det legges til rette for en verdig eldreomsorg. Side8

9 Omsorg Sør, hjemmetjenesten Arbeidsdokument for planlegging av nytt dagsenter - dagtilbud i Harstad kommune 2014 Arbeidsgruppe: Rita Pheiff, Heidi K. Tjernstrøm, Anne Karin Akselsen, Merete Eriksen, Merethe Børsum-Aronsen, Ruth Anti og Tore Meltzer Ut i fra bestilling fra assisterende Rådmann Brynjulf Hansen og enhetsledere i Harstad kommune den har prosjektgruppen arbeidet videre med planlegging rundt utvidelse av dagsenter/ aktivitetstilbud for utviklingshemmede. Det er gjort en grundig gjennomgang av tjenestemottakere som kan ha fellesaktiviteter. Vi har registrert hvem som er arbeidsressurs av dagens brukere og de som eventuelt trenger dagplass. Det har også vært satt ned en arbeidsgruppe som har arbeidet med innhold av aktiviteter i Olavsgården 1 etg. Arbeidsgruppen har vurdert hvilke aktiviteter/tiltak som kan være aktuell ved en overtakelse av gjeldende lokaler. Utgangspunktet for vurderingen er: Hvilken gruppe kan være der Antall i gruppen Andre aktiviteter som kan utføres med base i Olavsgården. Tjenestemottakere som kan ha felles aktiviteter: utgangspunktet er at alle kan ha felles aktiviteter, men det er 3 personer som ikke vil indentifisere seg med utviklingshemmede og som egentlig trenger en tilrettelagt arbeidsplass. Det er 4 personer med utfordrende adferd som treng stor grad av skjerming, dvs. stor plass. Arbeidsevne; tjenestemottakere: Det er Ingen av dagens tjenestemottakere som vil være arbeidsressurs i forhold til VTA-plass eller i ordinær arbeid. Det vil derimot være flere som har en viss arbeidsressurs og som vil fungere i aktivitet som er arbeidsrettet. En bruker har et arbeidstilbud på teknisk etat med en vernepleier som tjenesteyter. Dette tilbudet fungerer meget bra for tjenestemottakeren. Antall av dagens brukere med en viss arbeidsressurs er 12. Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: 9479 Harstad Telefon: E-post: postmottak@harstad.kommune.no Hjemmeside: Side9

10 2 Ingen arbeidsevne; tjenestemottakere Antallet som har svært liten eller ingen arbeidsevne av dagens brukere er 17. Der av er det 4 brukere som treng skjerming. Pr. dags dato er det 5 som er avhengig av rullestol. Når vi snakker om dagens brukere, mener vi de som pr. dags dato har et dagtilbud av varierende grad. I tillegg har vi tatt med de brukere som vi tror kommer i løpet av neste år og de som vi vet sitter hjemme og ikke har et tilbud. Det endelige antallet av personer som har eller trenger et dagtilbud er 32. OLAVSGÅRDEN: Det vurderes hvilke aktivitet/tiltak som kan drives i en avd. i 1. etg. Oppsettet vi skal presentere under forutsetter at Kanebogmyra 6 ikke legges ned. Det forutsettes også at Novkollen oppgraderes, slik at arbeidsforholdene gjøres bedre for de som allerede er der i dag. Oppgraderinga i Novkollen bør bestå i blant annet å bygge tak over uteområde/arbeidsområdet og platting slik at brukerne kan stå tørt og jobbe. Lysforholdene må også bedres, samt at det legges asfalt på plassen. Med tanke på hvilke funksjonshemminger mange av brukerne har, blind, synshemmet og bevegelseshemmet, vil en oppgradering være helt nødvendig. Det nye dagsentret i Harstad Team grupper: Grunnbemanning i dagsenterturnus pr er 7 årsverk, Ansatte fordeles ut på de fem ulike teamorådene. Undergruppe 1 Undergruppe 2 Team 1 Team 2 Team 3 Team 4 Team 5 Novkollen Ved - drift/skog Snoezelen Kanebogmyra 6 Matgruppa/Kafe` Vaskeri Bilgruppa Multimedia Drama Kunst & Håndverk «Teknisk etat» IT- gruppe Side10

11 3 Team 1. Novkollen: 9 brukere Personalressurs: 1 Grunnbemanning og 1 følgepersonal Team 2. Snoezelen (Kanebogmyra 6): 7 brukere Personalressurs: 1 Grunnbemanning og 6 følgepersonal Team 3: MATGRUPPA/KAFE: 4 brukere Personalressurs: 1 Grunnbemanning UNDERGRUPPE 1: MULTIMEDIA: 1 bruker m/ 2 følgepersonal. Her vil flere brukere fra de andre gruppene få plass og følgepersonene til bruker vil sørve gruppa. UNDERGRUPPE 2: DRAMA: 6 brukere. Her trengs to faste personer til å drive gruppa. Personell tas fra de andre gruppene og det dannes nye konstellasjoner. Noen fra matgruppa og noen fra vaskeriet vil være med på drama. De som ikke er det skal inn på aktivitet, for eksempel Kunst og Håndverk og multimedia. Disse gruppene drives av personell som har ansvar for en 1:1 bruker og vil forstekes av følgepersoner. Team 4: VASKERI: 6 brukere Personalressurs:1 grunnbemanning +2 følgepersoner Forutsetter at følgepersoner er med og driver aktiviteten. UNDERGRUPPE 1: Kunst og Håndverk: 4 brukere Personalressurs: 1 grunnbemanning (som vil ha ansvar for 1.1 bruker) Forutsetter at en av følgepersonene er med og driver aktiviteten. + 2 følgepersoner Side11

12 4 Team 5: BILGRUPPA: 4 brukere Personalressurs: 1 Grunnbemanning Oppgaver: Kjøring t/r Olavsgården, hente brukere (egenandel 25,-), hente og bringe for vaskeriet, Ved/skog - drift, turer, handle. Det skal være ca. 2 brukere i bilgruppa. UNDERGRUPPE 1:» TEKNISK ETAT» 1 Bruker Grunnbemanning 1. UNDERGRUPPE 2: IT-GRUPPE 2 brukere Felles oppmøtested og sørves av vernepleier i undergruppe 1 og ber ellers om bistand fra personale på Olavsgården. Novkollen: Dersom Olavsgården ikke tas i bruk og det kun skal oppgraderes på Novkollen, trengs det en god del større utbygging enn skissert i punktet om Olavsgården, for å imøtekomme brukere som trenger et tilbud/utvidet tilbud. Aktiviteter som kan legges til driften ved utvidelse av Novkollen: Brukere med følgepersoner, som trenger stor grad av skjerming kan få tilbud. Hvor mange som kan få plass, avhenger av størrelsen på arbeidsbrakke som eventuelt settes opp. Eventuelt kan bilgruppa legges til «brakka». Bil/minibuss Bilen vi har behov for skal brukes til å frakte brukere til og fra dag - og aktivitetstilbudet, samt mulighet til å gjøre daglig aktiviteter/ arbeidsoppgaver i kommunen. Bilen kan også brukes til turer for brukere ved Kanebogen avlastningssenter KAS på ettermiddager og helg, evnt. andre som har behov. Vi har vurdert at det hensiktsmessige ved anskaffelse av bil er en 9 seter eventuelt en 8 sete. Vi har sett på priser hos forhandlere, brukt, eksempel 1: Volkswagen Caravelle Comfortline 9 Seter Lang m/ krok, Webasto HF 2011, km, kr ,- Eksempel 2: Volkswagen Transporter 1.9/DIESEL/102HK/9-SETER/ KLIMA/ ESP/ CRUISE! , km, kr ,- Bilønske legges ut på Dolfin og avtales med innkjøps-konsulenten i Harstad kommune, dette utføres hvis prosjektgruppen får klarsignal for anskaffelse av bil. Side12

13 5 Konklusjon: Ja, takk! Begge deler (Ole Brumm). For å kunne imøtekomme alle behov, mener vi begge prosjekt skal gjennomføres. Novkollen må oppgraderes for de brukerne som er der allerede i dag. Det vil ikke gi flere plasser, men det vil være en nødvendighet. Det som hadde vært det beste var et bygg stort nok til at alle kommer under samme tak. Så lenge dette ikke er mulig, bør vi ha større lokaler og det vil si Olavsgården. Ei brakke i Novkollen vil ikke løse alle utfordringer, men den vil bidra til det. For eksempel vil biltemaet kunne legges til «brakka» og dermed frigis det enda mer plass på Olavsgården. Det er altså mange muligheter. La Kanebogmyra 6 bestå, oppgrader Novkollen og ta Olavsgården i bruk, i tillegg innkjøp av bil, det vil gi flest plasser. Planen om nytt dag og aktivitetstilbud fører til ledig kapasitet. Det vil være ledig kapasitet mandag, tirsdag og torsdag ved Snoezelen Kanebogmyra 6. Brukere som allerede har tilbud, men som kanskje ønsker økning og som kan få det er 5 brukere. Det vil være mulig å gi 1-2 brukere plass på team 3 og 4 fem dager pr. uke. For å få drifte alle aktivitetene som satt opp ovenfor, er det helt nødvendig at følgepersonene er faste og stabile. Planen vil også føre til at nye brukere kan få mulighet til økning i tilbudet om dagsenter/ dagtilbud alle dager, gjelder i første omgang fem tjenestemottakere. Videre arbeid: - Før vi kan starte opp, trenger vi en plan for møblering/ arbeidsbenker i Olavsgården 1 etg. - Oppstartdato - Info til aktuelle brukere og ansatte - Kan vi kombinere rom i Olavsgården 1 etg. med avlastning i helger? Side13

14 Side14 6

15 Saksdokument Saksmappenr: 2014/4142 Saksbehandler: Øystein Strand Arkivkode: 153 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /29 Utvalg for helse og omsorg /20 Råd for funksjonshemmede /20 Kommunestyret ORIENTERING OM INNSATSSTYRT FINANSIERING Vedlegg: Notat fra Omsorg Stangnes Ingress: I kommunestyrets møte den 12. juni, ble det under behandling av tertialrapporten oversendt følgende til administrasjonen: Ber rådmannen gjennomføre ei evaluering av overganger til innsatsstyrt finansiering av psykiatritjenester, herunder hvilken effekt dette har hatt på tilbudet til brukerne. Rådmannens tilrådning: Kommunestyret tar rådmannens redegjørelse til orientering. Saksopplysninger I 2007 ble det, etter 2 års forarbeid, innført innsatsstyrt finansiering innen helse og omsorg i Harstad kommune. Deltakere i ordningen var fra starten hjemmetjenesten i Psykiatritjenesten, Sørvik, Kanebogen, Sentrum og Nord. Prinsippet var da at brukernes hjelpebehov (IPLOS) skulle være styrende for ressursene som ble tildelt enhetene. Den rammen enhetene hadde, ble slått sammen, og fordelt. Fordelingen på grunnlag av hjelpebehov, var da starten på en mer rettferdig fordeling av ressursene mellom enhetene. Modellen med bruk av IPLOS var komplisert og vanskelig å forstå. Den ble derfor forlatt. Fra 2012 ble det innført at vedtatte timer skulle være styrende for innsatsstyrt finansiering. Vedtatte timer gis på grunnlag av hjelpebehovet hos den enkelte bruker og er et godt grunnlag for fordeling av ressurser til utøvende enheter. Etter hvert ble ordningen utvidet til flere tjenester. Dette gjelder boliger med heldøgns omsorg, Olavsgården og Bergseng bo og service, Klubbholmen boliger og Knorrebakken. Fra våren 2014 er også tjenester i boliger til psykisk utviklingshemmede samt Stangnes bokollektiv inkludert i innsatsstyrt finansiering. Etter sammenslåing mellom Bjarkøy og Harstad kommuner, er hjemmetjenesten i Bjarkøy inkludert i ISF. Hjemmetjenesten på Grytøy er nå slått sammen med hjemmetjenesten i Bjarkøy. Hjemmetjenesten på Grytøy var tidligere en del av hjemmetjenesten i Nord, og har hatt innsatsstyrt finansiering i flere år. Tjeneste-avdelinger som enda ikke er med, er nattjenesten, Kanebogen avlastningssenter og avlastningsdelen av barne- og ungdomstjenesten. I grunnlaget for å beregne rammene i innsatsstyrt finansiering er vedtatte timer til hjemmesykepleie/psykiatri, praktisk bistand, individuell plan og vedtak der det må være 2 Side15

16 ansatte som gir tjenesten sammen. I tillegg blir det beregnet kompensasjon for kjøretid til og fra brukeren, og tid til tjenester som er uten vedtakstimer (trygghetsalarm og bringing av mat til hjemmeboende. Vedtak med timetall er gitt ut fra en faglig vurdering og politisk bestemte kriterier. Kommunestyrets vedtatte tjenestebeskrivelse og lovverk benyttes som grunnlag for vedtakene. Om behovet for tjenester endres, er det etablert rutiner som sørger for at antall tjenestetimer økes eller reduseres. I utgangspunktet er det altså faglige vurderinger, og ikke økonomi som styrer tjenestenivået. Vedtak på tjenester og tjenesteomfang kan påklages av brukeren. Ved fordeling av ressursene brukes følgende framgangsmåte: På grunnlag av samlet budsjett og vedtatte timer pr i hele hjemmetjenesten, blir det beregnet en pris pr vedtatte time. Denne timeprisen beholdes som hovedregel gjennom hele året. Vedtatte timer i den enkelte enhet multipliseres med timeprisen. Resultatet blir enhetens årsbudsjett. Den 1 i hver måned lages det rapport på vedtatte timer denne måneden. Enheten får så korrigert sitt budsjett ut fra endringer i vedtatte timer. Før innsatsstyrt finansiering ble innført, var det historiske budsjett som ble fordelt til enhetene og det var liten mulighet til å koble aktivitet mot økonomi og økonomiske rammer. Dette resulterte i at f.eks. økt aktivitet ikke ble finansiert. Bruk av «gråstillinger» i pleie om omsorg har vært en kjent problemstilling- dvs. stillinger som ikke er budsjettert. Med innsatsstyrt finansiering vet enhetene at de får kompensasjon for tjenestene som faktisk gis, og enhetene vet at fordelingen mellom enhetene er lik og rettferdig. Fra 2012 har det vært innstramming i økonomien ved at innsparingskrav er vedtatt i virksomhetsplanen av kommunestyret. Enhetene har derfor redusert aktiviteten. Dette har påvirket alle brukerne, ikke bare de med psykiatritjenester. Reduksjonen har skjedd i hht. reduksjon i vedtakstimer. Det totale antall vedtakstimer for hjemmetjenesten i ISF er dermed redusert. Antall vedtakstimer i gjennomsnitt pr bruker har likevel gått opp. Dette kan indikere at timer som ikke med i ISF er økt, dvs. nattjeneste, støttekontakt omsorgslønn, personlig assistent, tjenester i boliger for psykisk utviklingshemmede, og aktivitetstilbud/dagsenter. Psykiatritjenesten er kritisk til innsatsstyrt finansiering. En del av kritikken går på bruken av timer i tjenestevedtakene. Rådmannen viser i den sammenheng til at statlige bestemmelser (IPLOS), gjør det obligatorisk å anslå timetallet i saksutredningen. Unntak er tjenesten Rehabilitering (ergo-/fysioterapitjenester). Psykiatritjenesten angir også manglende tid til oppgaver utenom vedtatte timer. Dette gjelder samtlige enheter i pleie og omsorg, ikke bare psykiatritjenesten. Samarbeid med andre etater er ofte i sammenheng med Individuelle planer for brukerne. Til dette har psykiatritjenesten ca. 80 vedtatte timer pr uke. Når behovet for tjenester øker eller reduseres, vil dette får konsekvenser for bemanningen. I ISF systemet vil endringer i tjenesteomfanget medføre økning eller reduksjon i budsjett. Etter hvert er det mange kommuner som har en eller annen form for innsatsstyrt finansiering av tjenestene i pleie og omsorg. Vedtatte timer og/eller hjelpebehovet (ADL variablene i IPLOS) er grunnlaget for ressurstildelingen. Rådmannen har fått kopi av en utredning fra 2013/2014 om finansiering av hjemmetjenestene i Røyken kommune. En ekstern konsulent laget utredningen. Før utredningen hadde kommunen bestiller utførermodellen med innsatsstyrt finansiering og har i etterkant besluttet at de beholder systemet. I Røyken er det bestillerenheten som sitter på ressursene. Når det vedtas timer til en bruker i en enhet, følger det ressurser med. Side16

17 Både i Røyken og i Harstad er det problem med å tilpasse bemanningen når vedtaksvolumet reduseres. Enheten får redusert sitt budsjett, men opplever utfordringer med å redusere bemanningen i hht. dette. Dette er en utfordring vi må jobbe videre med. ISF er en statisk ordning som er begrenset av en overordnet ramme, når behovet for tjenestetimer går opp, går prisen pr. time ned. Vurdering: Psykiatritjenesten beskriver i høringsinnspill til denne saka at de opplever ISF systemet som lite fleksibel i forhold til å fange opp endringer i omsorgsbehovet til den enkelte bruker. Rådmannen viser til at innholdet i vedtaket på tjenesten er styrende for innhold og omfang på den tjeneste som skal utføres. Timetallet er kun anslag på den tid dette tar å utføre og benyttes som grunnlag for beregning av ressursene som enhetene får til disposisjon. Det er ikke et krav om at timetallet skal stå i vedtaket når det gjelder tjenesten hjemmesykepleie. Når det gjelder tjenesten praktisk bistand har brukerne krav på at faktisk antall timer skal vedtas. Enhetene har derfor fleksibilitet til å disponere totale ressurser uavhengig av tid, så lenge vedtatt tjeneste utføres. Dersom man kan utføre gruppetjeneste til flere samtidig, ligger det mulighet for dette innenfor den modellen som er i dag. Man får da en disponibel ressurs som kan benyttes/omdisponeres. Personalressurser kan derfor omdisponeres i hht behov i tid og innhold og i hht vedtak. Evt. alternativ til ISF i Psykiatritjenesten er at budsjett for tjenesten fastsettes i VHP. Endringer i vedtakene (økning eller reduksjon) vil kunne føre til at personalressurs først kan endres i neste VHP evt. i tertialrapportene. Rådmannen viser til at dette vil bli en lite fleksibel og lite effektiv løsning i forhold til ressursstyring. Rådmannen viser til at den reduksjon i utgiftene man har klart å få til i løpet av de siste år innen helse og omsorg ikke har vært mulig uten systemet med ISF. Endringsmeldinger som ligger som grunnlag for vedtaksendring og rapportering i journalene, må man ha, uavhengig av om det er faste budsjett i året eller ISF. Rådmannen viser til at kommunens system med ISF er under løpende vurdering og forbedring for å sikre best mulig finansiering og gjennomførelse av tjenestene i helse- og omsorg. Rådmannen har kontakt med andre kommuner og vurdere hvordan deres system fungerer. Rådmannen viser til at Harstad kommune bør videreutvikle egen strategi for ressursreduksjon når tjenestebehovet går ned. I videre utvikling av systemet med ISF, bør det gjøres vurderinger om bruk av IPLOS data som grunnlag for aktivitetsstyring og finansiering. Hugo Thode Hansen rådmann Roald Andersen enhetsleder Behandling Eldrerådet : Brynjulf Hansen orienterte om ny beregningsmåte i forhold til tildelinger av midler til de forskjellige omsorgsdistriktene. Fordelingen gjøres nå med bakgrunn i timetildeling til de enkelte brukerne. Det er også foretatt gjennomgang av erfaringer med innsatsstyrt finansiering innafor psykiatritjenesten. Leder fremmet følgende forslag: 1. Harstad eldreråd viser til orientering om innsatsstyrt finansiering, og finner ikke at ROP-pasienter ved Klubbholmen boliger blir tilstrekkelig ivaretatt ved ISF som finansieringsordning. Side17

18 2. Harstad Eldreråd vil anbefale Harstad kommunestyre å sørge for at tilgjengelighet på kjent personell på natt gjeninnføres. 3. Harstad eldreråd vil minne om at det psykogeriatriske tilbud må øke i takt med befolkningsutviklingen. 4. Harstad eldreråd er av den oppfatning at spesialisthelsetjenesten må ta et større ansvar for ROP-pasientgruppen. 5. Harstad eldreråd tar for det resterende tilbudet rådmannens redegjørelse til orientering. Leders forslag enstemmig vedtatt som eldrerådets uttalelse. Vedtak Eldrerådet : 1. Harstad eldreråd viser til orientering om innsatsstyrt finansiering, og finner ikke at ROP-pasienter ved Klubbholmen boliger blir tilstrekkelig ivaretatt ved ISF som finansieringsordning. 2. Harstad Eldreråd vil anbefale Harstad kommunestyre å sørge for at tilgjengelighet på kjent personell på natt gjeninnføres. 3. Harstad eldreråd vil minne om at det psykogeriatriske tilbud må øke i takt med befolkningsutviklingen. 4. Harstad eldreråd er av den oppfatning at spesialisthelsetjenesten må ta et større ansvar for ROP-pasientgruppen. 5. Harstad eldreråd tar for det resterende tilbudet rådmannens redegjørelse til orientering. Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Saksdokument Saksmappenr: 2014/5557 Saksbehandler: Brynjulf S. Hansen Arkivkode: 031 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /31 Utvalg for helse og omsorg /21 Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling /6 Råd for funksjonshemmede /21 Kommunestyret PROSJEKT KLUBBHOLMEN BOLIGER Vedlegg: Rapport fra prosjektgruppe Risikovurdering Prosjekt Klubbholmen boliger Sak 13/6; Omsorg Stangnes tjeneste ved Klubbholmen boliger Ingress: Det har vært flere saker i politiske organer om Klubbholmen boliger og fremtidig bruk av disse. Klubbholmen boliger er gjennomgangsboliger med 3 års botid. Det er vedtatt bygging av 4 spesielle boliger for de som ikke har fått fast bolig etter botid på over 3 år. I denne saken legges fram rapport fra prosjektgruppe som har utredet fremtidig bruk av Klubbholmen; organisatorisk og driftsmessig. Rådmannens tilrådning: Kommunestyret slutter seg til konklusjoner i Rapport om fremtidig Klubbholmen boliger. Foreslåtte tiltak som innebærer økte økonomiske ressurser fremmes gjennom Virksomhetsplanen. Saksopplysninger I kommunestyret i januar 2013 redegjorde ordfører for driftsomleggingene som skulle skje på Klubbholmen. I protokollen fremgår flg: En del repr kommenterte informasjonen som ble gitt. Ordføreren opplyste at saken skal behandles i Utvalg for helse og omsorg. I Februar 2013 fikk Utvalg for helse og omsorg en nærmere redegjørelse om endringene som var foretatt og tiltak som var til vurdering. Kopi av saken er lagt ved. For å følge opp vedtatte endringer på Klubbholmen ble det bl a i rusmiddelpolitisk plan del II som ble behandlet i kommunestyret 5. februar 2014 skissert følgende: Etablering av et botilbud for vanskeligstilte som ikke ønsker et behandlings- /rehabiliteringstilbud i samarbeid med Husbanken (Bostedsløse fase III). Etablering av små robuste boenheter organisert som 1 til 4 boliger fortrinnsvis i randsonen mellom industri- og boligområde. En slik etablering har tidligere vært vedtatt i kommunen som tiltak for bostedsløse. Kommunestyret fattet bl a flg vedtak: «Harstad kommunestyre vedtar Rusmiddelpolitisk handlingsplan Del II Forebygge bruk av illegale rusmidler i samsvar med det framlagte plandokument.» Totalt er det behov for boliger. Det tas sikte på i 1. fase å bygge 4 hardhus til en investeringsramme på 4 millioner kroner. Kapitalutgiftene skal dekkes inn med husleieinntekter fra leietaker. Side22

23 Husene plasseres på egne tomter med maks 2 hus pr tomt. I 1. tertialrapport 2014 vedtok kommunestyret: Harstad kommunestyre vedtar å opprette investeringsprosjekt Botilbud vanskeligstilte med en prosjektramme på 4 mill kroner. Renter og avdrag dekkes av husleie. Utredningsprosjekt, Med bakgrunn i utviklingen på Klubbholmen og de drøftinger som var i bl a Utvalg for helse og omsorg, laget rådmannen en prosjektbeskrivelse i oktober 2013 med flg bestilling: Harstad kommune ønsker å se på resultatet av de endringer som ble vedtatt angående ny personalorganisering av tjenestetilbudet i Klubbholmen boliger, samt vurdere alternative bo- og behandlingstilbud til dagens brukere av Klubbholmen boliger og en eventuell alternativ bruk av Klubbholmen boliger. Det ble nedsatt en egen prosjektorganisasjon med representanter fra ulike organisasjoner, flere enheter i Harstad kommune, tillitsvalgte og verneorganisasjon. Det har vært en gruppe med stor kompetanse innen området. Dette fremgår av kapitel 6 i rapporten. Etter at arbeids- og prosjektgruppene har avsluttet arbeidet er rapporten lagt fram for ledergruppen i helse og omsorg. Mandat for utredningen Utredningen skal belyse følgende: Del 1: Endret organisering av Klubbholmen Beskrive endret personalorganisering ved Klubbholmen boliger Del 2: Alternative bo og behandlingstilbud for personer i Klubbholmen Vurdere alternative bo- og behandlingstilbud for gruppen (rus og psykiatri) som i dag bor i Klubbholmen Kartlegge og beskrive omfang av personer som er i lignende situasjon (rus og psykiatri) og ikke har et forsvarlig bo- og behandlingstilbud Beskrive konsekvenser av eventuelt nytt tilbud Del 3: Alternativ bruk av Klubbholmen boliger Hva kan Klubbholmen boliger brukes til dersom dagens beboere får et nytt botilbud Forslag til endret bruk må begrunnes og beskrive målgruppe, ressursbehov, omfang og andre konsekvenser Del 4: Stangnes bokollektiv Beskrivelse av tjenestetilbud, organisering og ressursbruk ved Stangnes bokollektiv Sett i lys av fremtidens utfordringer og nye kommunale oppgaver, hvilket tilbud skal gis i bokollektivet for hvilken målgruppe Konsekvenser av endret tilbud/drift må beskrives Del 5: Utfordringer ved rus og psykiatri i Harstad kommune Kort beskrivelse av hvilke utfordringer og omfang det er innen rus og psykiatrifeltet i Harstad kommune, situasjon og for nær fremtid Hvilken betydning får det for kommunen når spesialisthelsetjenesten endrer tilbudet for denne gruppen Hvilke konsekvenser får samhandlingsreformen for denne gruppen og hvilken betydning får det for kommunen Del 6: Risikovurdering - For delene 1 4 må det tas hensyn til risikoanalyser av virksomheten Prosjektgruppen har gjort et omfattende arbeid og lagt fram en grundig rapport. Denne prosjektrapporten legges nå frem for kommunestyret. Rapportens mål har vært å finne gode alternative boligløsninger og opplegg for personene som i dag bor på Klubbholmen boliger, samt danne gode løsninger for etablering av tilbud for nye målgrupper i boligene. I tillegg gi en oversikt over fremtidige utfordringer Side23

24 kommunen må forvente seg innen psykiatri/ rus- og psykiatri feltet og hvordan utfordringene bør møtes. Vurdering I rapportens pkt 3 fremgår arbeidsgruppens anbefalinger. Rådmannen har gått gjennom disse og har flg merknader: Organisatoriske endringer. - Stangnes bokollektiv blir personalbase med oppfølging av både Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger. Avdelingsleder for Stangnes bokollektiv blir også avdelingsleder for Klubbholmen boliger. - Prosjektet støtter påbegynt omorganisering i NAV Harstad. Hvor målet med omorganiseringen er å få til en arbeidsdeling som bidrar til at brukere som trenger det mest får tettere oppfølging. Det kan være brukere som sliter med psykiske problemer og/eller rusproblemer, og evt. andre kategorier brukere. o Rådmannen har ingen merknader til disse forslag og støtter forslaget. Bemanning/samarbeid. - Det utarbeides en bemanningsplan for en samla personalstab for Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger. - Bemanningen ved Stangnes bokollektiv styrkes i forhold til utvidet arbeidsomfang og ansvar - Det etableres 2 husmor/husfar miljøarbeiderstillinger som har sitt arbeid spesielt rettet mot to av Klubbholmens boliger (8 leiligheter) med målgruppen ungdommer med spesielle oppfølgingsbehov. Stillingene inngår i den totale personalstaben ved Stangnes bokollektiv. - Omsorg Stangnes utreder nærmere husmor/husfar sin funksjon. - Psyk. hjemmetjeneste (arbeidsgruppen rus/psykiatri) styrkes i forhold til utvidet arbeidsomfang når nåværende brukere i Klubbholmen boliger flytter ut. - Det foretas en omdisponering av personellressursene i Omsorg Stangnes. Nåværende bemanning på Klubbholmen boliger inngår i psyk. hjemmetjeneste og Stnanges bokollektiv. - Det opprettes et forpliktende samarbeid mellom Omsorg Stangnes, Helsehuset og NAV vedr. tilbud for ungdommene på Klubbholmen. Dette gjelder både på systemnivå og individnivå. Samarbeid etter behov med Barne- og ungdomstjenesten, PPT, BUP og eventuelt andre i forhold til den enkelte beboer og eventuelt fellesopplegg for ungdommene. o Rådmannen mener forpliktende samarbeid mellom ulike instanser er helt nødvendig for å kunne gi best mulig tjenester innenfor de ressursrammer som er tilgjengelig. Bemanningsplanen må være innenfor de ressursrammer kommunestyret har vedtatt i virksomhetsplanen. Navneendring. - Psykiatrisk hjemmetjeneste i Omsorg Stangnes endrer navn til Omsorg Stangnes, rus- og psykiatritjeneste. - Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger endrer navn til Klubbholmen boliger og bokollektiv (KBOB). Benevnelse av kun boligene - initialene KBO. Benevnelse av kun bokollektivet - initialene KB. o Rådmannen har ikke noen kommentar til navneendringen. Det er imidlertid viktig at det ansvar innen rus som NAV har, videreføres. Innsatsstyrt finansiering. - Innsatsstyrt finansiering opphører ved Klubbholmen boliger, Stangnes bokollektiv og psykiatrisk hjemmetjeneste. Forslaget er fra Omsorg Stangnes. I prosjektgruppen er det delte meninger vedr dette forslaget. Side24

25 o Det er ulike oppfatninger i prosjektgruppen om innsatsstyrt finansiering på Klubbholmen. Kommunestyret har bedt om egen sak og denne er under utredning. Alternativ tilbud til nåværende beboere ved Klubbholmen boliger. - Beboerne prioriteres ved ledige kommunale boliger. Det gjøres en vurdering av hver enkelt person i forhold til egnet bolig og kravspesifikasjoner til boligen. Kommunen kjøper eventuelt heldøgns bolig - og oppfølgingstilbud hos private aktører. o Rådmannen støtter dette forslaget. Bruk av private tilbydere må vurderes i hvert enkelt tilfelle og betinger en innkjøpsprosess. Klubbholmen er forutsatt som gjennomgangsbolig med betingelse om at den enkelte tar imot tjenestetilbud. Det er gitt tilbud om ny bolig til flere beboere og det er gode prosesser på gang. Videre arbeides det med å finne tomter og etablere 4 hardhus som kommunestyret har vedtatt. Dersom tiltaket skal fungere mht rehabilitering, må forutsetningen om 3 års botid følges. Boligtiltak for personer med rus, psykiatri og ROP-lidelser - Kommunen setter av boligtomter for vanskeligstilte på boligmarkedet ved boligområdereguleringer. - Kommunen danner et kommunalt foretak for planlegging av boligtiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet. - Kommunen kjøper eller bygger boliger for vanskeligstilte. Beboer kjøper boligen av kommunen med hjelp av gunstige finansieringsordninger som etableringstilskudd og startlån. Kommunen har gjenkjøpsrett av boligen ved salg. Beboer får gevinsten ved salg med fratrekk av slitasje/reparasjonskostnader. - Kommunen fullfører bygging av resterende 10 boliger, 2 boliger for rehabilitering og 8 boliger av permanent art, som er fremlagt i «Prosjekt bostedsløse Harstad». Dette ses i sammenheng med Rusmiddelpolitisk handlingsplan, kartlegging utført i april 2014 om behov for «småhus» viser til side 34 i rapporten, samt Boligpolitisk handlingsplan som ventes ferdig i o Kommunestyret har vedtatt bygging av 4 hardhus og disse er under planlegging. De øvrige tiltakene vurderes i Boligpolitisk handlingsplan som vil bli lagt fram for kommunestyret. Det må også vurderes og innpasses areal til boliger i rulleringen av Kommuneplanen. Gjennomføring av boligprosjektene og tidspunkt for oppstart vil forutsette innarbeiding i VHP. Alternativ bruk av Klubbholmen boliger/endring av målgruppen - Alternativ nr. 1 velges, viser til rapporten s. 48. Åtte leiligheter (Klubbholmen bolig nr A og B og bolig nr A og B) benyttes til ungdommer med spesielle behov. Fire leiligheter (Klubbholmen nr A og B) benyttes til personer med alvorlig psykisk lidelse. Beboere overføres fra Stangnes bokollektiv til Klubbholmen boliger og evt. overføring av brukere innen samme kategori fra psyk. hjemmetjeneste til Klubbholmen boliger. Nåværende boligtilbud til ROP pasienter ved Klubbholmen boliger opphører. - o Rådmannen støtter forslaget fra prosjektgruppen. Boligene skal fortsatt være gjennomgangsboliger med maksimalt 3 års botid. Akutt døgntilbud for pasienter med psykiske lidelser, ruslidelser, ROP lidelser Kommunen vurderer samarbeid med DPS- Sør Troms om utredelse av et akutt døgntilbud for ovenfor nevnte pasientgruppe. Dette må sees i sammenheng med videreutvikling av Samhandlingsreformen. o Rådmannen har ingen merknader til at det inngås samarbeid med DPS Sør Troms. Det er imidlertid viktig at helseforetakene tar det ansvaret de har i Side25

26 dag og at ikke kommunen tar på seg ekstra oppgaver før dette er avklart i det videre arbeidet i Samhandlingsreformen og dette er finansiert. ACT-team. - Det foreslås at Harstad kommune innbyr DPS - Sør Troms om å delta i en felles utredning vedr. muligheter for etablering av et ACT team i Harstad. o Det vises her til rådmannens kommentarer i punktet over. Rusteam - Opprettelse av Rusteam. Det foreslås at arbeidsgruppe 1 (rus/psykiatrigruppen) psyk. hjemmetjeneste endres til et kommunalt rusteam. Beslutningsgrunnlag til helse- og omsorgstjenesteloven kap. 10, 10.2 og10.3 håndteres av rusteamet. Det settes ned en arbeidsgruppe for nærmere utredning av teamets oppgaver. Rusteamet etablerer et samarbeid med NAV en dag pr. uke i NAV sine lokaler, et lavterskeltilbud. Opprettelse av 2 stillinger som ruskonsulenter i teamet. Stillingene ansettes ved internutlysning i Omsorg Stangnes (omdisponering av personell). o Rådmannen har ingen merknader til opprettelse av arbeidsgruppe. En delegering av fullmakt forutsettes særskilt behandlet. Rådmannen forutsetter at dette ikke innebærer behov for økte ressurser. En eventuell økning må fremmes gjennom Virksomhetsplanen. Brukerplan - Omsorg Stangnes, psykiatri og NAV gjennomfører 2014 en kartlegging ved hjelp av kartleggingsverktøyet BrukerPlan. Ved eventuell ny kartlegging i 2015 vurderes om legetjenesten i kommunen skal delta i undersøkelsen. o Det er behov for å ha oversikt over behovet for utviklingen og ved dette verktøyet vil en kunne få det. Krise/akutteam - Etablering av krise/akutt team bestående av enhetsledere fra Koordinerende enhet, Omsorg Stangnes, NAV, Helsehuset og Bygg og eiendom. Teamet skal håndtere og sette føringer for de vanskelige komplekse sakene. Teamet utarbeider en nærmere beskrivelse av teamets oppgaver og fremgangsmåte ved akuttsaker, samt opplegg for å gjøre teamet kjent blant andre aktuelle instanser, viser til rapporten s. 82. o Dette er et viktig samarbeid som bør etableres så snart som mulig. Tredje sektor - Omsorg Stangnes støtter opp om positive tiltak i regi av frivillige organisasjoner, samt Harstad idrettsråd og helsefremmende tiltak som kommunen arrangerer i forbindelse med folkehelsearbeidet. - Tjenesten etablerer gode rutiner i forhold til hvilke tilbud som finnes og er behjelpelig med å informere aktuelle brukere. - Kommunen bidrar sammen med organisasjonene Rio og Marborg om eventuell etablering av «Kafe X» i Harstad. - Forpliktende kvartalsvis samarbeidsmøter mellom Omsorg Stangnes og 3. sektor. Omsorg Stangnes inviterer organisasjonene LPP, MHH, Kameratklubben, Rødekors og evt. andre ved behov. o Dette er helt i tråd med fremtidens planer for helse og omsorgssektoren. Utfordringene her er at det ikke er avsatt ekstra ressurser til det og gjennomføringen må derfor skje innenfor dagens rammer. Samarbeid med DPS Sør Troms Side26

27 Omsorg Stangnes tar initiativ til et samarbeidsmøte med DPS Sør Troms og Koordinerende enhet med tanke på å gjenoppta et tidligere samarbeidsfora, viser til rapporten s. 72. o Etter rådmannens syn er dette et viktig fora. Opplæring/kunnskap - Opplæring i håndtering av kap. 10 i helse- og omsorgstjenesteloven. Spesielt rettet til rusteamet som får ansvar for beslutningsgrunnlag vedr. lovens kap og 10,3. - Opplæring om BrukerPlan. Personell fra Omsorg Stangnes, NAV og Kameratklubben deltar i kurset som arrangeres av KoRus Nord 27. mai Kursing i kommunikasjonsmetoden motiverende intervju (MI). Interne erfaringsutvekslingsmøter med tema MI opprettes. - Kunnskap om nye syntetiske rusmidler - Bygg- og eiendomsenheten gir opplæring til utøvende virksomhet om startlån og boligtilskudd. Viser til forslag i Boligsosial handlingsplan Aktuelle tema innen ROP lidelser innarbeides i opplæringsplan for Omsorg Stangnes. Eventuell felles kurs/opplæring med NAV, Omsorg Stangnes, Tredje sektor og andre aktuelle instanser. - Gjennomføre kurs for beboerne et samarbeid med utøvende virksomhet og tredje sektor - Omsorg Stangnes tar kontakt med DPS- Sør Troms for etablering av veiledningstilbud i praksis, viser til tjenesteavtale nr.6 mellom Harstad kommune og UNN o Dette er svært viktig og det arbeides hele tiden med å styrke kompetansen. Tjenesteavtale mellom UNN og kommunene forutsetter et samarbeid her. Som det er kommentert over, ligger det en del ønsker om økte ressurser til nye tiltak. Kommunestyret har vedtatt reduksjon i rammene for helse og omsorg kommende år. Det foregår nå en analyse gjennom konsulentfirmaet PWC hvor kostnadsdrivere kartlegges. Det kan derfor innebære ytterligere reduksjon i tjenestetilbudet også innen Psykiatritjenesten. Rådmannen kan derfor ikke anbefale noen økning av ressursbruken. De tiltakene som er kommentert over og som rådmannen støtter, innebærer en bedre utnyttelse av ressursene og en bedring av det totale tjenestetilbudet. Hugo Thode Hansen Rådmann Behandling Eldrerådet : Brynjulf Hansen orienterte. Brynjulf S Hansen Ass rådmann Eldrerådet støttet enstemmig rådmannens tilrådning til kommunestyret. Innstilling Eldrerådet : Kommunestyret slutter seg til konklusjoner i Rapport om fremtidig Klubbholmen boliger. Foreslåtte tiltak som innebærer økte økonomiske ressurser fremmes gjennom Virksomhetsplanen. Side27

28 0 0 HARSTAD KOMMUNE 2014 Prosjekt Klubbholmen boliger Rapportens mål har vært å finne gode alternative boligløsninger og opplegg for personene som i dag bor på Klubbholmen boliger, samt danne gode løsninger for etablering av tilbud for nye målgrupper i boligene. I tillegg gi en oversikt over fremtidige utfordringer kommunen må forvente seg innen psykiatri/ rus- og psykiatri feltet og hvordan bør utfordringene møtes. 0 Side28

29 0 INNHOLDSFORTEGNELSE Del I 1. Innledning Sammendrag 3 3. Prosjektgruppens anbefalinger Økonomiske konsekvenser 7 Del II 5. Prosjektplan/Prosjektbeskrivelse 8 6. Styrings-/prosjekt-/arbeidsgrupper Bruker Målgruppe Nasjonale føringer Kommunale føringer Historikk Klubbholmen boliger.. 15 Del III 11. Arbeidsgruppenes arbeid Arbeidsgruppe Organisasjonsmodeller Organisering av psykiatriske hjemmetjenester i Harstad kommune Fremtidig organisering Kvalitetssikring / suksesskriterier / konsekvenser Arbeidsgruppe Arbeidsgruppens planlegging Oppgaveprodukt ) Klubbholmen boliger - erfaringer om hva har fungert og ikke fungert i forhold til intensjonene 24 2) Hvilke boligalternativ ønsker beboerne ved Klubbholmen? ) Intervju av 6 brukere av psyk. hjemmetjeneste ang. boligtilbud i Harstad. 31 4) Erfaring fra blåhus/kvadraten tanker om ny organisering og boregler 34 5) Kartlegging behov for småhus/«hardhus» ) Alternative boligtilbud for gruppen (rus og psykiatri) som i dag bor på Klubbholmen boliger og eventuelt andre brukere med samme problematikk 35 7) Alternative behandlingstilbud for nåværende beboere og andre i lignende situasjoner 37 8) Utfordringer ved å flytte nåværende beboere 38 9) Oppsett av alternativ boligtilbud, vurderinger ved tildeling og oppfølgings opplegg Kvalitetssikring/suksesskriterier/konsekvenser Arbeidsgruppe Arbeidsgruppens planlegging Oppgaveprodukt 42 1) Hvem trenger et tilrettelagt boligtilbud. 42 2)Heldøgns bo og rehabiliteringstilbud private aktører )Klubbholmen boliger sin fremtidige funksjon og målgruppe 45 4)Fire alternativ for bruk av Klubbholmen boliger Kvalitetssikring/suksesskriterier/konsekvenser Arbeidsgruppe Arbeidsgruppens planlegging Oppgaveprodukt. 54 1) Historikk Stangnes bokollektiv. 54 2) Bokollektivets indre- og ytre liv, «turn over-brukere», akuttinnleggelser og planlagte opphold på institusjon ) Tilbudet ved Stangnes bokollektiv, sett fra pårørendes side. 58 4) Bemanning/årsverk/turnus/»turn over»/kompetanse 59 5) Bokollektivets fremtidige brukere ) Bo- og rehabiliteringsavtalen 61 7) Evaluering av rehabiliteringsopplegget ved Stangnes Bokollektivet Arbeidsgruppens konklusjoner Kvalitetssikring/suksesskriterier/konsekvenser Side29

30 11.5 Arbeidsgruppe Arbeidsgruppens planlegging Oppgaveprodukt 65 1) Kommunal/Nasjonal kartlegging/undersøkelse ROP lidelser. 65 2) Utfordringer vedr. rus- og psykiatri i Harstad. 68 3) Kap. 10 i helse og omsorgstjenesteloven Rusteam 73 4) ACT team (Assertive community treatment) 74 5) Befaring i kommunene Lørenskog og Hønefoss. 75 6) Frivillige organisasjoner Kvalitetssikring/suksesskriterier/konsekvenser Arbeidsgruppe Arbeidsgruppens planlegging Oppgaveprodukt 80 1) Risikovurdering Prosjektgruppens arbeid Brukerplan Krise/akutt team Skisse over hva kommunen har og mangler av bygninger og tjenester for prosjektets målgruppe Kort beskrivelse av skissen bygninger og tjenester.. 84 Referanser 87 Vedlegg: Vedlegg nr. 1: Risikovurdering Omsorg Stangnes «Prosjekt Klubbholmen boliger» Vedlegg nr. 2: DPS Sør Troms -svar på spørsmål arbeidsgruppe nr. 5 har sendt til DPS Vedlegg nr. 3: Bo- og rehabiliteringsavtale Vedlegg nr. 4: Prosjektets tidsplan og møteplan Vedlegg nr. 5: Psykisk helsearbeid utført av private organisasjoner/aktører. Vedlegg nr. 6: Tilbud fra LPP Vedlegg nr. 7: Fordeler og ulemper ved innsatsstyrt finansiering (fra rus/psyk. gruppe i psyk. hjemmetjeneste) 1 Side30

31 1. INNLEDNING På bestilling av ass. rådmann Brynjulf Hansen ble det den 23. oktober 2013 utarbeidet en prosjektplan. Det var et ønske fra rådmannen om å nedsette en arbeidsgruppe som skulle vurdere dagens drift og foreslå alternative løsninger for dagens beboere ved Klubbholmen boliger, samt foreslå alternativ drift i lokalene. I mandatet står det: «Problemstillingen er at tiltaket foreslås nedlagt og om det skal etableres noen annen form for bo- og tjenestetilbud i lokalene». Utredningen skulle også gi en viss oversikt over utfordringsbildet innen feltet rus og psykiatri for kommunen i dag og i nær fremtid. I prosjektplanen var det nedfelt en prosjektgruppe og det var satt opp 6 problemstillinger som skulle utredes. I desember 2013 ble det etablert en arbeidsgruppe for hver problemstilling. Prosjektgruppen og arbeidsgruppe 1 hadde sitt første møte i desember Arbeidsgruppe 2,3,4 og 5 hadde sitt første møte i januar 2014 og arbeidsgruppe 6 hadde sitt første møte i slutten av april. Hver arbeidsgruppe har i løpet av prosjektperioden hatt ca. 3-4 møter. Prosjektet har involvert deltakere, både ledere og fagpersonell, fra forskjellige enheter i kommunen, fra NAV og fra brukerorganisasjonene Kameratklubben, Mental Helse og Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. I planprosessen har det også vært informasjon og dialog med KoRus Nord, DPS Sør Troms og andre kommuner. Enhetsleder og 2 av avdelingslederne ved Omsorg Stangnes var i januar 2014 på befaring i kommunene Lørenskog og Hønefoss. I tillegg har det vært innhenta informasjon og kunnskap fra internett, samt Stortingsmeldinger og sentrale retningslinjer, spesielt «Nasjonal faglig retningslinje for utreding, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse- ROP- lidelser». Denne retningslinjen er også nevnt som «Nasjonal faglig retningslinjer IS 1948» eller «ROP retningslinjen». I desember ble prosjektgruppen utvidet med enhetsleder for bygg og eiendomsenheten og i mars ble samme gruppe utvidet ytterligere med en representant fra Kameratklubben. Prosjektets arbeidsfelt var rus og psykiatri. I februar ble arbeidsfeltet utvidet til også å gjelde psykiatri - hjemmetjeneste. I februar april ble det foretatt noen organisasjons- og driftsmessige endringer på Blåhuset og Kvadraten. Disse endringene ble også dratt inn i prosjektarbeidet da man så betydningen av dette arbeidet som et nyttig bidrag i prosjektarbeidet, samt at det inngikk i et helhetlig perspektiv for kommunens tilbud overfor prosjektets målgruppe. I februar 2014 ble Rusmiddelpolitisk handlingsplan del II vedtatt i kommunestyre. Det var en plan som berørte prosjektets mandat. Rådmannen ga beskjed om at prosjektarbeidet skulle fortsette med samme mandat og at rapporten ville ha betydning selv om rapportens konklusjoner ikke nødvendigvis ville samsvare med rusmiddelpolitisk handlingsplan. Arbeidsprosessen startet opp i desember -2013, men hadde sin største aktivitet fra februar og utover. Dette hadde blant annet årsak i at prosjektets koordinator var borte store deler av januar 14. Av forskjellige årsaker har enkelte møter måttet forskyves i tid. På bakgrunn av dette, samt at vi så at arbeidsomfanget ble større enn vi hadde forutsett, ble tidsfristen vanskelig å holde. Vi fikk først utsettelse fra 1. mai til 15. mai og senere utsettelse til 31. mai -14. Videre utsettelse til 13. juni. 2 Side31

32 Flere av deltakerne har deltatt i forskjellige arbeidsgrupper og for enkelte har det blitt mange møter. Møtene har hatt preg av mange meningsutvekslinger, drøftinger, ideer og eksempler. Enkelte deltakere har også hatt konkrete arbeidsoppgaver utover møtetid. Prosjektets koordinator har skrevet referat fra alle møtene der drøftingene i stor grad er tatt med. Referatene ses på som interne arbeidsdokumenter og legges ikke ved rapporten, men arkiveres med rapporten. En spørreundersøkelse til DPS Sør Troms legges ved og likedan prosjektoppgaver som ikke er innfelt i rapporten. 2. SAMMENDRAG Prosjektets oppbygging kan deles inn i 3 hoveddeler. Del I består av prosjektgruppens anbefalinger, og i tillegg økonomiske konsekvenser. Del II handler om prosjektets bakgrunn, tidsplan/møter og sentrale og kommunale føringer. Del III handler om arbeidsgruppens arbeid, prosess, oppgaver og oppsummering. Prosjektgruppens anbefalinger er plassert i rapportens første del. Anbefalingene gjelder organisasjonsmessige endringer, endringer innen samarbeidsformer, samt etablering av nye tiltak. En del av foreslåtte tiltak er omfattende og har kostnadsmessige konsekvenser, men de fleste tiltakene tenkes gjennomført ved omdisponering av nåværende bemanningsressurser. Ikke alle forslagene er gjennomførbare på nåværende tidspunkt. Det er forslag som må utredes nærmere og forslag som ligger frem i tid. Personal som blir mest berørt av endringsforslagene er ansatte ved Klubbholmen boliger, ansatte ved Stangnes bokollektiv og arbeidsgruppe 1 (rus/psykiatrigruppen) i psykiatrisk hjemmetjeneste. Brukere som i stor grad vil bli berørt av endringsforslagene er beboere ved Klubbholen boliger og beboere på Stangnes bokollektiv. Forslagene har utspring fra arbeidsgruppenes fremstillinger av problematikk og vurderinger. I del II ligger prosjektbeskrivelsen som begrunner bakgrunnen for «Prosjekt Klubbholmen boliger» samt mandat for prosjektgruppenes arbeid. Deltakerlisten viser at det er mange personer involvert i prosjektarbeidet og at det er med forskjellige instanser og organisasjoner. Lovverk og nasjonale føringer knyttet til tjenester for prosjektets målgruppe er også tatt med i del II, samt kommunale planer som berører prosjektet. Del III handler om arbeidsgruppens prosess tema og fordeling av oppgaver. I enkelte grupper ble det satt opp flere tema og oppgaver enn det man fikk tidsmessig mulighet til å fordype seg i. Noen oppsatte tema går på tvers av mandatet til den enkelte gruppe. I rapporten er det gjort enkelte flyttinger av tema og oppgaver. Møtene har vært preget av drøftinger av fremlagte ideer og forslag. Mye av det som er fremkommet på møtene gjenspeiler seg i rapportens del III. 3 Side32

33 3. PROSJEKTGRUPPENS ANBEFALINGER: På bakgrunn av arbeidsgruppenes arbeid har prosjektgruppen gjort en samla vurdering og legger her frem følgende forslag for endring og nye tiltak. Tiltakene er ikke satt opp i prioritert rekkefølge Organisatoriske endringer - Stangnes bokollektiv blir personalbase med oppfølging av både Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger. Avdelingsleder for Stangnes bokollektiv blir også avdelingsleder for Klubbholmen boliger. - Prosjektet støtter påbegynt omorganisering i NAV Harstad. Hvor målet med omorganiseringen er å få til en arbeidsdeling som bidrar til at brukere som trenger det mest får tettere oppfølging. Det kan være brukere som sliter med psykiske problemer og/eller rusproblemer, og evt. andre kategorier brukere. Bemanning/samarbeid - Det utarbeides en bemanningsplan for en samla personalstab for Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger. - Bemanningen ved Stangnes bokollektiv styrkes i forhold til utvidet arbeidsomfang og ansvar - Det etableres 2 husmor/husfar miljøarbeiderstillinger som har sitt arbeid spesielt rettet mot to av Klubbholmens boliger (8 leiligheter) med målgruppen ungdommer med spesielle oppfølgingsbehov. Stillingene inngår i den totale personalstaben ved Stangnes bokollektiv. - Omsorg Stangnes utreder nærmere husmor/husfar sin funksjon. - Psyk. hjemmetjeneste (arbeidsgruppen rus/psykiatri) styrkes i forhold til utvidet arbeidsomfang når nåværende brukere i Klubbholmen boliger flytter ut. - Det foretas en omdisponering av personellressursene i Omsorg Stangnes. Nåværende bemanning på Klubbholmen boliger inngår i psyk. hjemmetjeneste og Stnanges bokollektiv. - Det opprettes et forpliktende samarbeid mellom Omsorg Stangnes, Helsehuset og NAV vedr. tilbud for ungdommene på Klubbholmen. Dette gjelder både på systemnivå og individnivå. Samarbeid etter behov med Barne- og ungdomstjenesten, PPT, BUP og eventuelt andre i forhold til den enkelte beboer og eventuelt fellesopplegg for ungdommene. Navneendring - Psykiatrisk hjemmetjeneste i Omsorg Stangnes endrer navn til Omsorg Stangnes, rus- og psykiatritjeneste. - Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger endrer navn til Klubbholmen boliger og bokollektiv (KBOB). Benevnelse av kun boligene - initialene KBO. Benevnelse av kun bokollektivet - initialene KB. 4 Side33

34 Innsatsstyrt finansiering - Innsatsstyrt finansiering opphører ved Klubbholmen boliger, Stangnes bokollektiv og psykiatrisk hjemmetjeneste. Forslaget er fra Omsorg Stangnes. I prosjektgruppen er det delte meninger vedr. dette forslaget. Tjenestebeskrivelse - Fullføring av påbegynt arbeid for en ny/utvidet tjenestebeskrivelsen for psyk. hjemmetjeneste. Alternativ tilbud til nåværende beboere ved Klubbholmen boliger - Beboerne prioriteres ved ledige kommunale boliger. Det gjøres en vurdering av hver enkelt person i forhold til egnet bolig og kravspesifikasjoner til boligen. - Kommunen kjøper eventuelt heldøgns bolig - og oppfølgingstilbud hos private aktører. Eksempel BOI/ Aleris, BOBI Boligtiltak for personer med rus, psykiatri og ROP lidelser - Kommunen setter av boligtomter for vanskeligstilte på boligmarkedet ved boligområdereguleringer. - Kommunen danner et kommunalt foretak for planlegging av boligtiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet. - Kommunen kjøper eller bygger boliger for vanskeligstilte. Beboer kjøper boligen av kommunen med hjelp av gunstige finansieringsordninger som etableringstilskudd og startlån. Kommunen har gjenkjøpsrett av boligen ved salg. Beboer får gevinsten ved salg med fratrekk av slitasje/reparasjonskostnader. - Kommunen fullfører bygging av resterende 10 boliger, 2 boliger for rehabilitering og 8 boliger av permanent art, som er fremlagt i «Prosjekt bostedsløse Harstad». Dette ses i sammenheng med Rusmiddelpolitisk handlingsplan, kartlegging utført i april 2014 om behov for «småhus» viser til side 34 i rapporten, samt Boligpolitisk handlingsplan som ventes ferdig i Alternativ bruk av Klubbholmen boliger - Alternativ nr. 1 velges, viser til rapporten s. 48. Åtte leiligheter (Klubbholmen bolig nr A og B og bolig nr A og B) benyttes til ungdommer med spesielle behov. Fire leiligheter (Klubbholmen nr A og B) benyttes til personer med alvorlig psykisk lidelse. Beboere overføres fra Stangnes bokollektiv til Klubbholmen boliger og evt. overføring av brukere innen samme kategori fra psyk. hjemmetjeneste til Klubbholmen boliger. Endring av målgruppen ved Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger - Nåværende boligtilbud til ROP pasienter ved Klubbholmen boliger opphører 5 Side34

35 - Klubbholmen boliger 8 leiligheter (nr A og B og nr A og B), målgruppe: Ungdommer med spesielle behov. Unge brukere med bokstav diagnoser, autisme samt psykiske lidelser. Alder fra 18 år - 30 år og i spesielle tilfeller fra 16 år. - Stangnes bokollektiv og Klubbholmen 4 leiligheter (nr A og B), målgruppe: Personer med alvorlig psykisk lidelse (ikke rusproblematikk). Alder år, unntaksvis fra 16 år. Akutt døgntilbud for pasienter med psykiske lidelser, ruslidelser, ROP lidelse - Kommunen vurderer samarbeid med DPS- Sør Troms om utredelse av et akutt døgntilbud for ovenfor nevnte pasientgruppe. Dette må sees i sammenheng med videreutvikling av Samhandlingsreformen. ACT- team (Assertive community treatment) - Det foreslås at Harstad kommune innbyr DPS - Sør Troms om å delta i en felles utredning vedr. muligheter for etablering av et ACT team i Harstad. Rusteam - kap. 10 i helse- og omsorgstjenesteloven - Opprettelse av Rusteam. Det foreslås at arbeidsgruppe 1 (rus/psykiatrigruppen) psyk. hjemmetjeneste endres til et kommunalt rusteam. Beslutningsgrunnlag til helse- og omsorgstjenesteloven kap. 10, 10.2 og10.3 håndteres av rusteamet. Det settes ned en arbeidsgruppe for nærmere utredning av teamets oppgaver. Rusteamet etablerer et samarbeid med NAV en dag pr. uke i NAV sine lokaler, et lavterskeltilbud. Opprettelse av 2 stillinger som ruskonsulenter i teamet. Stillingene ansettes ved internutlysning i Omsorg Stangnes (omdisponering av personell). - BrukerPlan verktøy for kartlegging av tjenestetilbud og behov ROP pasienter. - Omsorg Stangnes, psykiatri og NAV gjennomfører 2014 en kartlegging ved hjelp av kartleggingsverktøyet BrukerPlan. Ved eventuell ny kartlegging i 2015 vurderes om legetjenesten i kommunen skal delta i undersøkelsen Krise/Akutt team - Etablering av krise/akutt team bestående av enhetsledere fra Koordinerende enhet, Omsorg Stangnes, NAV, Helsehuset og Bygg og eiendom. Teamet skal håndtere og sette føringer for de vanskelige komplekse sakene. Teamet utarbeider en nærmere beskrivelse av teamets oppgaver og fremgangsmåte ved akuttsaker, samt opplegg for å gjøre teamet kjent blant andre aktuelle instanser, viser til rapporten s Side35

36 Tredje sektor - Omsorg Stangnes støtter opp om positive tiltak i regi av frivillige organisasjoner, samt Harstad idrettsråd og helsefremmende tiltak som kommunen arrangerer i forbindelse med folkehelsearbeidet. - Tjenesten etablerer gode rutiner i forhold til hvilke tilbud som finnes og er behjelpelig med å informere aktuelle brukere. - Kommunen bidrar sammen med organisasjonene Rio og Marborg om eventuell etablering av «Kafe X» i Harstad. - Forpliktende kvartalsvis samarbeidsmøter mellom Omsorg Stangnes og 3. sektor. Omsorg Stangnes inviterer organisasjonene LPP, MHH, Kameratklubben, Rødekors og evt. andre ved behov. Samarbeid med DPS Sør Troms Omsorg Stangnes tar initiativ til et samarbeidsmøte med DPS Sør Troms og Koordinerende enhet med tanke på å gjenoppta et tidligere samarbeidsfora, viser til rapporten s Opplæring/kunnskap Opplæring i håndtering av kap. 10 i helse- og omsorgstjenesteloven. Spesielt rettet til rusteamet som får ansvar for beslutningsgrunnlag vedr. lovens kap og 10,3. Opplæring om BrukerPlan. Personell fra Omsorg Stangnes, NAV og Kameratklubben deltar i kurset som arrangeres av KoRus Nord 27. mai Kursing i kommunikasjonsmetoden motiverende intervju (MI). Interne erfaringsutvekslingsmøter med tema MI opprettes. Kunnskap om nye syntetiske rusmidler Bygg- og eiendomsenheten gir opplæring til utøvende virksomhet om startlån og boligtilskudd. Viser til forslag i Boligsosial handlingsplan Aktuelle tema innen ROP lidelser innarbeides i opplæringsplan for Omsorg Stangnes. Eventuell felles kurs/opplæring med NAV, Omsorg Stangnes, Tredje sektor og andre aktuelle instanser. Gjennomføre kurs for beboerne et samarbeid med utøvende virksomhet og tredje sektor Omsorg Stangnes tar kontakt med DPS- Sør Troms for etablering av veiledningstilbud i praksis, viser til tjenesteavtale nr.6 mellom Harstad kommune og UNN 4. ØKONOMISKE KONSEKVENSER 7 Side36

37 Av endringer og nye tiltak innen Klubbholmen boliger, Stangnes bokollektiv og psyk hjemmetjeneste gjøres omleggingen ved å omdisponere personellressurser i Omsorg Stangnes. Ved endring av målgruppen på Klubbholmen er det foreslått 2 stillinger husmor/husfar (miljøarbeider stilling) samt bemanningsmessig styrking av Stangnes bokollektiv. Psykiatrisk hjemmetjeneste må styrkes bemanningsmessig ved etablering av rusteam og økning av oppdrag i forbindelse med at nåværende beboere ved Klubbholmen flytter ut. Det er i dag 9,7 årsverk ved Klubbholmen boliger. Disse personellressursene omdisponeres til overnevnte formål. Team for komplekse/akutte saker etableres innenfor nåværende budsjettmessige ressurser. ACT-team. Ressurser til planlegging gjøres innenfor nåværende budsjett. Dersom Staten utlyser tilskuddsmidler til ACT team, søker kommunen midler om etablering av ACT team. Det er her en forutsetning at spesialisthelsetjenesten deltar i et forpliktende samarbeid. Eventuelt kjøp av bo og omsorgsplasser hos private aktører vil avhenge av individuell hjelpebehov. Man må regne med en kostnad på ca. 2-3 mill. pr plass, mulig mere. Statlige refusjoner er her ikke trukket i fra. Beregning av statlig refusjon, viser til rapporten s. 44. Etablering og kostnadsberegning av varige boliger for målgruppen legges inn i boligpolitisk handlingsplan. Egen sak til kommunestyre fremmes. 5. PROSJEKTPLAN/PROSJEKTBESKRIVELSE FRA RÅDMANN INNLEDNING Harstad kommune ønsker å se på resultatet av de endringer som ble vedtatt angående ny personalorganisering av tjenestetilbudet i Klubbholmen boliger, samt vurdere alternative bo- og behandlingstilbud til dagens brukere av Klubbholmen boliger og en eventuell alternativ bruk av Klubbholmen boliger. FORMÅL Bakgrunn Klubbholmen boliger har en funksjon som bofellesskap med et behandlingstilbud/-botilbud for 12 personer. Tiltaket har for tiden 6 beboere med ROP-diagnoser. Dagens drift av Klubbholmen kan ikke videreføres med denne pasientgruppen. Denne gruppen mennesker er i hovedsak ikke mottakelig for behandling og flere av disse ønsker heller ikke behandling og mottak av helsetjenester. Erfaring fra tre års drift tilsier at det ikke er tilrådelig med en samlokalisering av en gruppe med denne type utfordringer med ROPdiagnoser. Samlokalisering har medført relativt god tilgang til ulovlige rusmidler, stor trafikk fra eksterne misbrukere, negativt miljø mellom beboerne, som ofte medfører utrygghet for tjenesteutøvere, opprettholder et misbrukermiljø, etc.. Problemstillingen er at tiltaket foreslås nedlagt og om det skal etableres noen annen form for bo- og tjenestetilbud i lokalene. 8 Side37

38 Mål Rådmannen ønsker å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere dagens drift og foreslå alternative løsninger for dagens beboere, samt foreslå alternativ drift i lokalene. Utredningen skal også gi en viss oversikt over utfordringsbildet innen feltet rus og psykiatri for kommunen, i dag og i nær fremtid. MANDAT Problemstilling Utredningen skal belyse følgende: Del 1: Endret organisering av Klubbholmen o Beskrive endret personalorganisering ved Klubbholmen boliger Del 2: Alternative bo og behandlingstilbud for personer i Klubbholmen o Vurdere alternative bo- og behandlingstilbud for gruppen (rus og psykiatri) som i dag bor i Klubbholmen o Kartlegge og beskrive omfang av personer som er i lignende situasjon (rus og psykiatri) og ikke har et forsvarlig bo- og behandlingstilbud o Beskrive konsekvenser av eventuelt nytt tilbud Del 3: Alternativ bruk av Klubbholmen boliger o Hva kan Klubbholmen boliger brukes til dersom dagens beboere får et nytt botilbud o Forslag til endret bruk må begrunnes og beskrive målgruppe, ressursbehov, omfang og andre konsekvenser Del 4: Stangnes bokollektiv o Beskrivelse av tjenestetilbud, organisering og ressursbruk ved Stangnes bokollektiv o Sett i lys av fremtidens utfordringer og nye kommunale oppgaver, hvilket tilbud skal gis i bokollektivet for hvilken målgruppe o Konsekvenser av endret tilbud/drift må beskrives Del 5: Utfordringer ved rus og psykiatri i Harstad kommune o Kort beskrivelse av hvilke utfordringer og omfang det er innen rus og psykiatrifeltet i Harstad kommune, situasjon og for nær fremtid o Hvilken betydning får det for kommunen når spesialisthelsetjenesten endrer tilbudet for denne gruppen o Hvilke konsekvenser får samhandlingsreformen for denne gruppen og hvilken betydning får det for kommunen Del 6: Risikovurdering o For delene 1 4 må det tas hensyn til risikoanalyser av virksomheten Prosjektorganisasjon Prosjektansvarlig: Ass. rådmann Brynjulf Hansen Prosjektleder:Aril Mjørlund Styringsgruppe: Ledergruppen helse og omsorg 9 Side38

39 Prosjektgruppe: Anne Britt Kristensen Frode Risdal Aud Johansen Kari Eltvik Hansen Prosjektleder Aril Mjørlund Ny deltaker fra januar 2014, Jan Dag Stenhaug Ny deltaker fra mars 2014, Tor Andreassen 6. STYRINGSGRUPPE/PROSJEKTGRUPPE/ARBEIDSGRUPPER Styringsgruppen består av følgende deltakere: Enhetsledere i omsorgsdistrikt SØR, Nord, Sentrum og Stangnes Prosjektgruppen består av følgende deltakere: Aril Mjørlund, Frode Risdal, Aud Johansen, Kari Eltvik Hansen, Anne Britt Kristensen, Jan Dag Stenhaug, Tor Andreassen Etablering av arbeidsgrupper Følgende lag/foreninger, instanser og enkeltpersoner fikk i uke invitasjon for å delta i prosjektets arbeidsgrupper: Mental Helse Harstad (MHH) Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse og rus (LPP) Koordinerende Enhet, Harstad kommune (KE) Klubbholmen boliger, Omsorg Stangnes, Harstad kommune Stangnes bokollektiv, Omsorg Stangnes, Harstad kommune Psykiatrisk hjemmetjeneste, Omsorg Stangnes, Harstad kommune Blåhuset, Kameratklubben NAV Helsehuset, Harstad kommune Torbjørn Harr, Omsorg Stangnes, Harstad kommune Roger Rasmussen, Økonomi og utvikling, Harstad kommune Siw S. Gabrielsen, HMS rådgiver, Harstad kommune Tillitsvalgte og verneombud, Omsorg Stangnes, Harstad kommune Navn på deltakere i arbeidsgruppe 1: - Aril Mjørlund, leder - Ole Kristian Lundberg, avdelingsleder 10 Side39

40 Navn på deltakere i arbeidsgruppe 2: - Aril Mjørlund leder - Anne Britt Kristensen sekretær - Torbjørn Harr, Overlege Stangnes sykehjem - Ellinor Martinsen (Ellinor.Martinsen@nav.no) (NAV) - Petter Østvik, vara: Odd Alfred Skoglund (MHH) - Ann Kirsti Brustad, vara: Sissel Hammervår Rasmus (LPP) - Aud Johansen (KE) - Tor Andreassen, vara: Arne Olsen(Blåhuset/Kameratklubben) - Andreas Hay (Klubbholmen boliger) - Hege Iversen (Psyk. hjemmetj.) Navn på deltakere i arbeidsgruppe 3: - Aril Mjørlund, leder - Anne Britt Kristensen, sekretær - Hege A.K. Bakken, (Hege.Anita.Karlsen.Bakken@nav.no) (NAV) vara: Sonja Anita Ulriksen (Sonja.Anita.Ulriksen@nav.no) - Ann Kirsti Brustad, vara: Sissel Hammervår Rasmus (LPP) - Odd Alfred Skoglund, vara: Petter Østvik (MHH) - Kjersti Dragland(KE) - Nils Jørgensen(Klubbholmen boliger) - Silje Kulvedrøsten(Helsehuset) - Anniken S. Georgsen (Psyk. hjemmetj.) Navn på deltakere i arbeidsgruppe 4: - Aril Mjørlund, leder - Anne Britt Kristensen, sekretær - Geir Bjerkaas, Stangnes bokollektiv - Hilde Danielsen, Stangnes bokollektiv - Torbjørn Harr, Overlege Stangnes sykehjem - Arne Olsen LPP, vara: Ann Kirsti Brustad(LPP) - Anja Sandvik (MHH) - Mai-Britt Kaarbø (KE) Navn på deltakere i arbeidsgruppe 5: - Aril Mjørlund, leder - Anne Britt Kristensen, sekretær 11 Side40

41 - Ole Kristian Lundberg, avd. leder - Roger Rasmussen, økonomi og utvikling - Ann Kirsti Brustad(LPP) - Elisabeth Skoglund, vara: Kai Selnes (MHH) - Frode Risdal - Ann Silje Rolness (KE) - Kari Eltvik Hansen (NAV) Navn på deltakere i arbeidsgruppe 6: - Aril Mjørlund, leder - Anne Britt Kristensen, sekretær - Ole Kristian Lundberg, avdelingsleder - Hilde Danielsen, avdelingsleder - Pål Strande, (pål.strande.mathisen@harstad.kommune.no) verneombud - Vara: Elsa Tollefsen, (elsa.tollefsen.@harstad.kommune.no) vara verneombud - Geir Bjerkaas, tillitsvalgt - Andreas Hay, tillitsvalgt - Wenche Tveter, tillitsvalgt - Kai Selnes, tillitsvalgt - Siw S. Gabrielsen, HMS rådgiver 7. BRUKER MÅLGRUPPE Mandatets målgruppe er personer med kombinasjon rus og psykisk lidelse (ROP- lidelse) og personer med psykisk lidelse. ROP-lidelse er en samlebetegnelse for samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. De fleste med ROP lidelser har også somatiske lidelser i tillegg. (ROP - retningslinjen) Andre betegnelser på kombinasjon ruslidelse og psykisk lidelse er komorbiditet og dobbeldiagnose. Komorbiditet er en generell betegnelse på samtidig tilstedeværelse av to eller flere lidelser, mens begrepet «dobbeldiagnose» ofte blir brukt om kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. Både komorbiditet og dobbeldiagnose er upresise begreper fordi de ikke sier noe om hvilke sykdommer som blir omtalt. (ROP - retningslinjen) I «Nasjonal faglige retningslinjer IS -1948» benyttes ruslidelse som et samlebegrep for både avhengighet, skadelig bruk og misbruk. En diagnose kan settes når følgene av rusmiddelbruk påvirker en persons livssituasjon og livsførsel på en ødeleggende måte. 12 Side41

42 Psykiske lidelser eller mentale lidelser er et samlebegrep for forskjellige lidelser og sykdommer som i første rekke rammer sinnet og bevisstheten og ikke den fysiske kroppen. Psykiske lidelser omfatter alt fra plager som enkle fobier og lettere depresjoner og angst til alvorlige sykdommer som schizofreni, paranoia og bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse). Psykiske lidelser påvirker blant annet oppførsel og væremåte, tanker (kognisjon) og følelser og kan få store følger for dagliglivet og omgivelsene. Psykiske lidelser kan skyldes arvelige, fysiokjemiske, psykologiske eller sosiale forhold. (no.wikipedia.org/wiki/psykisk_lidelse) I rapporten brukes ulike begreper som bruker, person, beboer og pasient delvis om hverandre. Begrepet pasient brukes mest i situasjoner hvor man er i en behandlingssituasjon. 8. NASJONALE FØRINGER (Lover/stortingsmeldinger/retningslinjer/veiledere) Retten til helse- og sosialtjenester for mennesker med rusproblemer ble slått fast i St. meld. Nr. 69 ( ) tiltak for rusmiddelmisbrukere og i lov om sosiale tjenester som trådte i kraft fra Den statlige særomsorgen ble avviklet, og kommunens ansvar for mennesker med rusproblemer vektlagt. I St. meld. Nr. 16 ( ) Narkotikapolitikken varslet regjeringen at den restriktive narkotikapolitikken skulle fortsette. Rusreformen trådte i kraft Enkelte behandlingstiltak ble overført fra fylkeskommunen til staten i forbindelse med helseforetaksreformen i Kommunens ansvar for personer med rusproblemer har inntil 2012 vært regulert i lov om sosiale tjenester. Som del av samhandlingsreformen, er kommunehelsetjenesteloven og andre deler av den tidligere sosialtjenesteloven samlet i en lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Pasientrettighetene er samlet i pasient- og brukerrettighetsloven. Loven innebærer at kommunene skal se helse- og omsorgstjenester som et samlet ansvar. For å bidra til et helhetlig pasienttilbud er kommune og regionale helseforetak/helseforetak pålagt å inngå samarbeidsavtaler. Det gjelder blant annet for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. (Meld. St.30) Andre aktuelle nasjonale føringer: - Lov om folkehelsearbeid av Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne helseforskjeller. - Opptrappingsplan for rusfeltet ( ). En handlingsplan på rusfeltet som blant annet har intensjon om å gi rusreformen et faglig innhold, med tiltak for å ruste opp kapasiteten i kommuner og spesialisthelsetjenesten, samt øke kvaliteten på det samlede tilbudet. - Se meg! Meld. St. 30 ( ) I denne stortingsmeldingen legger regjeringen fram sine mål og tiltak for en helhetlig rusmiddelpolitikk. Det legges særlig vekt på fem områder: - Forebygging og tidlig innsats - Samhandling tjenester som jobber sammen - Økt kompetanse og bedre kvalitet - Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall - Innsats for pårørende og mot passiv drikking 13 Side42

43 - Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), Meld. St. 16. Planen er et redskap for politisk og faglig styring for planperioden, og den beskriver samhandlingsreformens mål og virkemidler. - Folkehelsemeldingen, Meld. St. 34. Meldingen setter fokus på forebygging av sykdom, fremme helse i alle sektorer i samfunnet og utjevne helseforskjeller. - Nasjonalfaglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROPlidelser, utgitt i mars I rapporten også nevnt som «Nasjonal faglige retningslinjer IS-1948» eller som «ROP retningslinjen». Denne retningslinjen erstatter Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv 1-36/2001 Tjenester til mennesker med psykiske lidelser og omfattede rusmiddelmisbruk. Retningslinjen er et resultat av vurderinger av relevant kunnskap fra forskning, god praksis, erfaringer og råd fra brukere og fagmiljøer i kommune- og spesialisthelsetjenesten. En rekke anbefalinger er gitt både til kommune og spesialisthelsetjenesten. - Sammen om mestring, Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, publisert Veilederen beskriver krav og forventninger til lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid i lys av gjeldende lovverk og nasjonale føringer for området. - Veilederen «Pårørende - en ressurs» I følge Meld. St. 30 skal denne veilederen oppdateres. - Bolig for velferd, Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) 9. KOMMUNALE FØRINGER - Rusmiddelpolitisk handlingsplan del I og del II. Rusmiddelpolitisk handlingsplan del II ble behandlet og vedtatt i kommunestyre den 5. februar Handlingsplanen innhold følgende 6 forslag: 1. Årlig kartlegging av ungdoms oppvekstsvilkår ved bruk av «Ungdata» 2. Videreføre arbeidet med det kunnskapsbaserte rusforebyggende programmet Unge&Rus ved samtlige ungdomsskoler i kommunen. 3. Etablering av Psykisk helseteam for barn og unge som et lavterskeltilbud gjennom å slå sammen aktuelle ressurser i Helsehuset og Omsorg Stangnes. 4. Årlige samarbeidsmøter mellom aktuelle etater (som Politiet, BUP, Barne- og ungdomstjenesten, Helsehuset v/avd. Forebyggende helsetjenester til barn og unge, kommuneoverlegen, rådmannen v/barnefaglig og skolefaglig rådgiver, 1-2 elevrepresentanter samt representanter for den videregående skole). 5. Samordning/profesjonalisering av IP-koordinatorene i kommunen. 6. Etablering / endring av bo- og behandlingstiltak: a. Etablering av botilbud for vanskeligstilte som ikke ønsker et behandlings-/ rehabiliteringstilbud i samarbeid med Husbanken fortrinnsvis gjennomsmå / enkeltstående boenheter plassert i randsonen mellom industri- og boligområder b. Endre/redefinere målgruppen for «Klubbholmen boliger» til unge år 14 Side43

44 med psykiske lidelser/adferdsforstyrrelser/rusmisbruk med behov for et behandlings- og rehabiliteringstilbud. - Helse- og omsorgsplan i Harstad kommune, strategi og tiltak for perioden Planen foreslår strategier og tiltak for de neste 13 år, og den beskriver de utfordringer kommunen står overfor innen helse og omsorgsområdet. I kap. 5.2 om brukergruppe står det om rus: «Antall tungt belastede rusmiddelmisbrukere har vist en tydelig økning de siste ti år og det antas at kurven er svakt stigende, På lengre sikt er det grunn til å anta at forbruket minst vil ligge på dagens nivå ut fra utviklingen i andre sammenlignbare land. Et betydelig antall vil ha behov for omfattende tjenester fra relativt ung alder. Misbruk av rusmidler, alkohol, narkotika og legemidler, er et økende folkehelseproblem. Bruk av rusmidler kan føre til både fysisk og psykisk sykdom. I tillegg er det assosiert med vold, kriminalitet og økt risiko for trafikkulykker og tidlig død. En stor utfordring i Harstad er å gi et botilbud til de som har det vanskeligst, og har liten eller ingen boevne.» - Boligsosial handlingsplan En ny boligpolitisk handlingsplan for kommunen er under utarbeidelse. - Overordnet samarbeidsavtale mellom Harstad kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN). På bakgrunn av helse og omsorgstjenesteloven og endringer i spesialisthelsetjenesteloven, pålegges kommuner og helseforetak å inngå lokale samarbeidsavtaler. Harstad kommune har inngått samarbeidsavtale med UNN, samt 11 tjenesteavtaler. 10. HISTORIKK - KLUBBHOLMEN BOLIGER I kommunestyre - sak 4/2006 ble det vedtatt å bygge 20 boliger for personer med psykiske lidelse. Tolv av disse boligene skulle være gjennomgangsboliger og de resterende åtte skulle være varige boligtilbud. Bygg- og eiendomsenheten opprettet i juli 2007 en referansegruppe/arbeidsgruppe for planlegging og etablering av boligene. De tolv gjennomgangsboligene skulle plasseres ved Klubbholmen i nærheten av Stangnes bokollektiv. Senere (desember) 2007 ble boligene for personer med psykiske lidelser lagt under «prosjektet bostedsløse». I den forbindelse økte antall boliger i prosjekt bostedsløse til totalt 26 boliger. Målgruppen for prosjektet bostedsløse var personer, uansett alder, som på grunn av psykisk sykdom, rus eller kombinasjon av disse, ikke klarer å skaffe eller beholde et egnet bosted. De 12 gjennomgangsboligene skulle være et tilbud for bostedsløse med hovedfokus på psykiatri. «Prosjekt bostedsløse» opererte med en trappetrinnsmodell med tre trinn. Første trinn var et natthjem med 4 plasser, og en varmestue lokalisert i samme bygg. Trinn to var rehabiliteringstilbud bestående av 18 plasser, derav 12 gjennomgangsboliger på Klubbholmen med 15 Side44

45 hovedfokus psykiatri, og 4 leiligheter i fysisk tilknytning til «Blåhuset» (nå Kvadraten) med hovedfokus rus. Trinn 3 var 8 plasser med mer permanent art, der det skulle bygges 4 leiligheter med hovedfokus på psykiatri og 4 med hovedfokus på rus. Gjennomgangsboligene på Klubbholmen stod ferdig i mars Boligene fikk navnet Klubbholmen boliger. Det var tre bygg med a`4 leiligheter. Innflytting i Klubbholmen boliger foregikk i april/mai ARBEIDSGRUPPENES ARBEID 11.1 Arbeidsgruppe 1 Mandat Del 1: Endret organisering av Klubbholmen o Beskrive endret personalorganisering ved Klubbholmen boliger Organisasjonsmodeller 1. Tidligere organisering 16 Side45

46 Enhetsleder Omsorg Stangnes Stab Avd.leder sykehjem avd. Aog B Avd. leder sykehjem avd. C og D Avd. leder Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger Avd. leder psykiatrisk hjemmetjeneste og Møteplassen Ved etablering av Klubbholmen boliger fikk avdelingsleder ved Stangnes bokollektiv også tildelt avdelingslederansvaret for Klubbholmen boliger. Det kan også nevnes at ved oppstart av Klubbholmen boliger fikk en av miljøterapeutene en koordinerende funksjon for driften ved Klubbholmen boliger. Innehaver av denne stillingen sluttet i Denne koordinatorfunksjonen er ikke tildelt/erstattet av andre. Det lar seg vanskelig å kombinere koordinatorfunksjonen med 13 timers vakter og lange friperioder. For å få nødvendig oversikt og kontinuitet i en slik funksjon bør koordinator ha ordinære vakter med gjennomsnittlig 5 dager på jobb pr.uke. Slik det er i dag har alle ansatte ved Klubbholmen boliger 13 timers arbeidsvakter. 2. Midlertidig organisering fra mars 2013 til mai 2014 Enhetsleder Omsorg Stangnes Stab Avd. leder sykehjem avd. A og B Avd. leder sykehjem avd. C og D Avd. leder Stangnes bokollektiv Avd. leder Klubbholmenbolig er, Møteplassen, Psykiatrisk hjemmtjeneste 17 Side46

47 De organisasjonsmessige endringene består i endret ansvarsområde på avdelingsleder nivå. Avdelingsleder for psykiatrisk hjemmetjeneste og Møteplassen tildeles også avdelingsleder ansvar for Klubbholmen boliger, og avdelingsleder ved Stangnes bokollektiv fristilles for avdelingslederfunksjonen ved Klubbholmen boliger. Endringen er en midlertidig ordning. 3. Midlertidig organisering fra mai 2014 Enhetsleder Omsorg Stangnes Stab Avd. leder sykehjem avd. A og B Avd.leder sykehjem avd. C/D og Klubbholmen boliger Avd. leder Stangnes bokollektiv Avd. leder psykiatrisk hjemmetjeneste og Møteplassen 18 Side47

48 De organisasjonsmessige endringene består i endret ansvarsområde på avdelingsleder nivå. Avdelingsleder for Stangnes sykehjemsavdeling C og D tildeles også avdelingslederansvar for Klubbholmen boliger. Avdelingsleder for psykiatrisk hjemmetjeneste, Møteplassen og Klubbholmen boliger fristilles for avdelingslederansvar for Klubbholmen boliger. Endringen er en midlertidig ordning. 4. Forslag om ny organisering etter omlegging av Klubbholmen boliger med ny bruksform. Enhetsleder Omsorg Stangnes Stab Avd.leder sykehjem avd. Aog B Avd. leder sykehjem avd. C og D Avd. leder Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger Avd. leder psykiatrisk hjemmetjeneste og Møteplassen Organisering av psykiatriske hjemmetjenester i Harstad kommune. 19 Side48

49 Innsatsstyrt finansiering (ISF) Etter omorganiseringen i 2002 hvor psykiatritilbudet ble organisert i en egen tjenesteenhet, har tilbudet til psykiatriske pasienter blitt betydelig styrket. Ved å samle ansatte som jobbet innenfor dette fagfeltet ble fagkompetansen samlet og spisset. Dette medførte at tilbudet ble mer fleksibelt og en kunne bygge tilbud ved hjelp av ulike yrkesgrupper i et flerfaglig arbeidsmiljø. Etter innføring av bestiller/utførermodellen i 2008 har psykiatritjenesten endret karakter. Den store fleksibiliteten og kreativiteten i tjenesten har dreid mer mot fokus på gjennomføring av vedtak og timetall. Det som kjennetegner behovet for tilbud til mange psykisk syke er at de i perioder har stort behov for tjenester og i andre perioder kan de fungere forholdsvis bra. Dagens vedtakssystem fratar tjenesten muligheter til å sette inn raskt nødvendige tiltak som samsvarer med pasientens sykdomsbilde. Erfaringene med innsatsstyrt finansiering i Omsorg Stangnes er: - Tjenesteutøverne blir mer opptatt av at vedtakstiden skal overholdes isteden for innholdet. Vedtakene genererer penger og de ansatte må ha et bestemt antall vedtakstimer daglig. - Timetallet "låser" - opptatt av at oppdraget skal gjennomføres og fleksibiliteten reduseres. - Opptatt av å komme gjennom dagens vedtakstid - Tjenesteutøverne blir lett i en modus hvor de hele tiden skal videre - Kvantiteten kan bli viktigere en kvalitet, samt begrenser kreativiteten og fleksibiliteten. - Behovene til mange av brukerne er varierende og lite statisk. Mye tid går til å evaluere og dokumentere behov for endring. - Tilstedeværelse hos ROP- pasienter for å gi trygghet og mulighet til kontakt lar seg vanskelig gjennomføre med en slik modell for finansiering. Arbeidshverdagen for ansatte i kontakten med noen psykiatriske pasienter og ROP kan være slik at en bruker 50 min på å motivere pasienten til f.eks. å dra ut, når pasienten ønsker det er det 10 min igjen av tilmålt tid på 60 min. Videre må en belage seg på å bruke tid for å finne enkelte pasienter for f.eks. å få gitt medikamenter eller vurdert helsetilstand. Det blir vanskelig å være fleksibel i forhold til at enkelte dager er det noen som trenger ekstra hjelp og andre mindre, og det blir vanskelig å håndtere uforutsette hendelser. Systemet basert på fastsatte timer, rommer ikke faglige prioriteringer om hva blir det viktigste denne dagen. Man får i mindre grad bruke sin kreativitet og faglighet til å mestre dagens virksomhet, og å følge virksomhetens «egen rytme». Hvordan et møte med en bruker vil utarte seg kan være vanskelig å vite på forhånd. I en samtale kan det ta tid før man kommer over en grense i samtalen der man forstår hverandre bedre. Når man oppnår felles forståelse, og noe nytt trer frem i samtalen så er man inne på 20 Side49

50 kvalitet og kvalitetstid. Det er ikke sikkert denne kvalitetstiden samsvarer med vedtakstiden. Det trengs en romslighet i arbeidsdagens gjøremål. Vedtakstid er individuell tid til den enkelte bruker. I psykiatritjenesten har vi erfaring med positive effekter av forskjellige gruppetilbud. Gruppetilbud er lite forenelig med ISF. Det er ofte flere instanser involvert i behandlingsopplegget til personer med psykiske lidelser og personer med ROP lidelser. Dette krever tid til samarbeid/ nettverksarbeid. Ofte mer tid enn beregninger i ISF tilsvarer. Selv om en bruker har IP koordinator vil det i mange tilfeller også kreve tid til nettverksarbeid av primær/sekundær kontakt. Spesielt vil det kreve tid til samarbeid i overganger eksempel mellom kommunehelsetjenesten og spesialist helsetjenesten. ISF systemet krever mye administrasjonstid. Tidligere nevnt dokumentasjon og evalueringer ved varierende hjelpebehov. Ledelsen må forholde seg til variasjoner i behovet for personellressurser. Det tar tid å holde seg à jour med oversikten av en varierende ressurstilgang. Ved økning og reduksjon av den totale vedtakstiden i tjenesten, så blir medfølgende endring i regnskapet først synlig etter ca. tre mnd. Dette systemet krever varierende personellressurser med bruk av vikarer og ekstrahjelp, og er tidkrevende å administrere Framtidig organisering Tjenesten skifter navn for å tydeliggjøre at vi også gir tjenester til personer med rus og rus- og psykiatri lidelser. Nytt navn blir: Omsorg Stangnes, rus og psykiatritjeneste. Utviklingen av problemstillinger og utfordringer for å tilrettelegge tilbud for personer med psykiske sykdommer og rusrelaterte sykdommer (ROP), gjør at tilbudet til disse pasientene i Harstad kommune må vurderes organisert på annen måte enn det en har gjort til nå. Dagens organisering av Psykiatriske hjemmetjenester ut fra samme tjenestebeskrivelse som somatisk hjemmetjenester er lite funksjonelt. Arbeidet med ny tjenestebeskrivelse må videreføres og ferdigstilles. Harstad kommune mangler også ruskoordinator stillinger. Tilbudet til ROP pasienter har til nå blitt ivaretatt av Psykiatrisk hjemmetjeneste for de som bor i egne hjem/leid bolig og av Klubbholmen til de som har vært tildelt bolig i Klubbholmen boliger. Tjenesten som er ytt er med bakgrunn i vedtak og tilmålt tid fra 45 min pr uke til 126 timer pr uke. Sistnevnte tall tilhører bruker ved Klubbholmen boliger. Erfaringen viser at mange pasienter har vanskelig for å klare å ta imot alle tjenestene de er innvilget. Med bakgrunn i kommunens økonomi kan en heller ikke vente at tjenesteomfanget til psykiatriske pasienter bare kan fortsette og vokse i forhold til timetall pr uke. Det må derfor skje endringer på det strukturelle plan. 21 Side50

51 Intensivere tidlig vurdering Erfaring tilsier at psykiatritjenesten bør gi et større omfang av tjenester initialt ved nye pasienter. Det bør legges til grunn for at en setter inn betydelige ressurser i startfasen for å avdekke behov og hvilket tilbud den enkelte har behov for av kommunale helsetjenester. De første vedtakene som fattes bør ha ca. 3 mnd. varighet og i løpet av den tidsperioden skal hver pasient som får nye vedtak, bli vurdert i et internt tverrfaglig team. Timet bør bestå av 4-5 personer og være sammensatt av for eksempel psyk. sykepleier, psyk.vernepleier, sosionom, pedagog, hjelpepleier. Etablering av tverrfaglig team gjennomføres ved intern organisering. ROP - pasienter (alkohol, pille, illegale rusmidler, LAR) Tilbudet til denne pasientgruppen er i dag organisert med tilbud fra Psykiatrisk hjemmetjeneste og tilbud fra Klubbholmen boliger. Pasientgruppa er i størrelsesorden 65 pasienter. Allmennpsykiatri Vurdere endring av hvordan tjenestene skal utføres/organiseres opp mot at ny tjenestebeskrivelse for psykiatriske tjenester utarbeides. Unge/ungdom Etablering av Psykisk helseteam for barn og unge som et lavterskeltilbud gjennom å slå sammen aktuelle ressurser i Helsehuset og Omsorg Stangnes. Psykiatritjenesten har gjennomført prosjektet SMIL (Styrket mestring i livet). Det er ønskelig å få etablert dette som en fast ordning på sikt. Flyktninger Etablere formelle samarbeidsformer mellom NAV flyktningetjeneste og Helsekontoret Flyktningehelsesøter Kvalitetssikring / suksesskriterier / konsekvenser Endringsprosesser er vanskelig Omorganisering tar tid Turnover i omstillingsprosessen Bruke tid til drøfting i personalgruppene, informasjon Unngå overtallig Omplassering - andre jobber i kommunen Rett kompetanse på rett plass 22 Side51

52 11.2 Arbeidsgruppe 2 Mandat Del 2: Alternative bo og behandlingstilbud for personer i Klubbholmen o Vurdere alternative bo- og behandlingstilbud for gruppen (rus og psykiatri) som i dag bor i Klubbholmen o Kartlegge og beskrive omfang av personer som er i lignende situasjon (rus og psykiatri) og ikke har et forsvarlig bo- og behandlingstilbud o Beskrive konsekvenser av eventuelt nytt tilbud Arbeidsgruppens planlegging Beskrive dagens situasjon. Hva sier brukerne om dagens tilbud de som i dag bor på Klubbholmen boliger. Intensjonen med Klubbholmen boliger. Erfaring om hva har fungert/ ikke fungert i forhold til intensjonen? PROSJEKTFORLØP Alternative tilbud av Utfordringer ved å private aktører flytte nåværende beboere Hva kan frivillige org. bistå med? Frivillige organisasjoner er beskrevet i arbeidsgruppe 5 23 Side52

53 Aktuelle boligalternativer for gruppen som nå bor på Klubbholmen boliger Alternative behandlingstilbud for nåværende beboere NAV sin ungdoms undersøkelse av personer med spesielle boligbehov. Oppgaven flyttet til arbeidsgruppe 3 Undersøke personer i lignende situasjon som er uten forsvarlig bo og behandlingssituasjon Endringens økonomiske konsekvenser Oppgave/produktmål Oppgaveprodukt 1) Klubbholmen boliger - erfaringer med hva som har fungert og ikke fungert i forhold til intensjonene Etter trappetrinnsmodellen skulle Klubbholmen boliger være et rehabiliteringstilbud med tre års botid. «Prosjekt bostedsløse» hadde tre hovedmålsettinger: - Det ene var at beboerne skal kunne erverve/bedre boevnen slik at de kunne integreres i ordinære bomiljøer og klare seg i en bolig (privat/kommunal) med eller uten oppfølging. - Det andre var å kunne få en meningsfylt hverdag. - Det tredje var at det skal legges til rette for at de som evner det kunne bli «gagns menneske». Disse målsettingene ble videreført i bo og rehabiliteringsavtalen, unntatt sistnevnte mål som ble erstattet med egenutvikling, viser til rapportens vedlegg nr. 3: Bo- og rehabiliteringsavtale for tjenestemottaker ved Klubbholmen boliger. 24 Side53

54 Bo og rehabiliteringsavtalen var en avtale mellom kommunen og den enkelte beboer. Det var et vilkår for å få bolig at avtalen var gjennomlest, forstått og signert. I bo- og rehabiliteringsplanen fremgikk det blant annet at beboer måtte ha vedtak på individuell plan som skulle være påbegynt før innflytting. I denne planen skulle det fremgå behov for tjenester og behandling/oppfølging som beboer måtte forplikte og være deltakende i, samt være villig til å ta imot hjelp og veiledning. Tildeling av gjennomgangsboliger på Klubbholmen Tilbud om rehabilitering og bolig skulle søkes om til Tildelingsenheten i kommunen. Tildelingsenheten skulle fatte vedtak i samråd med et tildelingsutvalg bestående av psykiatrienheten, NAV Harstad, Kameratklubben og Kommuneoverlegen. Første møte for retningslinjer for tildeling av bolig var i august Her var det representanter fra Helse og miljøtjenesten, NAV, Tildelingsenheten og psykiatritjenesten. Det ble enighet om at alle skulle sende forslag på kandidater til Tildelingsenheten, som videre skulle fatte vedtak. Utover høsten var det flere møter vedr. tildeling. I den siste fasen av tildeling var det i hovedsak Koordinerende enhet og Omsorg Stangnes som jobbet med tildeling av boligene. De fleste personene som var bostedsløs i kommunen hadde et rusproblem. Dette fremgikk også av Boligsosial handlingsplan av I tildelingsprosessen ble det lagt stor vekt på brukernes vanskelige bosituasjon, og de som fikk tildelt bolig kom fra? - En person bodde i en 18 fots båt. - To personer bodde på Kvadraten i påvente av ferdigstillelse av Klubbholmen boliger. Disse to personene fikk i denne tiden tjenester fra Stangnes bokollektiv. Ansatte jobbet blant annet med å motivere/implementere bo og rehabiliteringsavtalen og husleieavtalen for disse to personene. - En person bodde i muggbefengt kjellerhybel. - En person ble overført fra Rugdemyra omsorgsbolig i kommunen. - En person kom fra Aasgård. - En person bodde i en «sjålignende» bolig. - To personer var bostedsløse, deriblant en fra fengsel. - To personer kom fra andre avdelinger da de trengte tettere oppfølging. Åtte av ovenfor nevnte personer hadde tilsammen vedtakstid på 53,65 timer pr uke før tildelt plass ved Klubbholmen boliger. Etter innflytting fikk samme personer utvidet vedtakstid som samla utgjorde 526,5 timer pr. uke. Tjenesten mangler data om vedtakstid før innflytting på de to øvrige personene som ikke er tatt med i denne beregningen. Det viste seg at alle unntatt en av de ovenfor nevnte personene hadde dobbeldiagnose (kombinasjon av rus og psykisk lidelse). Det var personer med alvorlige psykiske lidelser og de fleste av beboerne viste seg å ha et høyt forbruk av illegale rusmidler, og de manglet boevne. 25 Side54

55 Organisering Klubbholmen boliger skulle være tilknyttet Stangnes bokollektiv. Veiledning og oppfølging til brukerne, samt nattevakttjenester skulle utgå fra Stangnes bokollektiv. I tillegg skulle det ytes tilbud fra psykiatrisk hjemmetjeneste. Aktivitetsrom på Stangnes bokollektiv ble tilrettelagt for personalbase. De som fikk tildelt bolig ved Klubbholmen fikk også vedtak om tjenester. Vedtakene utgjorde totalt 568 timer pr. uke som tilsvarer 16 årsverk. Størrelsen på vedtakstimer samt anbefaling fra Åsgård sykehus gjorde at man i februar 2010 bestemte at en av leilighetene i Klubbholmen boliger skulle benyttes til personalbase. Det ble ansatt sykepleiere, vernepleiere, sosionom og miljøarbeidere. Egen nattevakt for Klubbholmen boliger ble opprettet og etter en tid slått sammen med nattevakten fra Møteplassen med tilholdssted Klubbholmen boliger (vedtakstimene tilsvarte 2 aktive nattevakter pr vakt, inkludert HMS - tid.) Avdelingsleder for Stangnes bokollektiv fikk også avdelingslederansvar for Klubbholmen boliger. I tillegg fikk en av de ansatte i arbeidsgruppen på Klubbholmen boliger et koordinerende gruppeansvar. Tilbud vedtakstimer Vedtakstilbudet var omfattende og en bruker hadde vedtakstid på 126 timer pr uke. Det var personer med omfattende komplekse lidelser, og de hadde vanskelig for å ta imot all hjelp de var tildelt. Det tok tid for personalet å komme i posisjon til alle beboerne og bli kjent med dem. Den omfattende raske økningen av vedtakstimer, var høyere enn det ledelsen i Omsorg Stangnes hadde forventet, og det var vanskelig å ansette nødvendig personell «i takt» med økningen. Av den grunn ble en hardt belasta rusmiddelavhengig bruker søkt om- og fikk bo- og rehabiliteringsplass hos en privat aktør.(denne brukeren er nå rehabilitert og har en ordinær jobb) Evaluering 2011 I 2011, ca. 1 ½ år etter oppstart, ble det foretatt en evaluering av Klubbholmen boliger. Flere av de som flyttet inn hadde tidligere vært, over tid, i en endring av rusmiddelbruk i negativ retning. I evalueringen påpekes det store utfordringene ved å arbeide med personer med så komplekse lidelser, at det tar lang tid å kartlegge omfanget av lidelsene og at det er et langsiktig arbeid hvor bedring ikke kan måles etter kort tid. Ettersom tiden har gått, føler helsepersonellet at pasientene har blitt mer åpen for å motta hjelp, dette med unntak av en bruker. 26 Side55

56 Innsatsstyrt finansiering og vedtakstid er vurdert uheldig. Det blir vanskelig å ta svingningene i vedtakene, ressursene blir ikke utnyttet slik man ønsker og man mister muligheten til fleksibilitet og kreativitet. Personalets erfaring er at det er mest ro og trygghet i Klubbholmen boliger når det er personell til stede hele døgnet. Ved oppstart var tjenesten litt for utydelig, rådene fra KoRus Nord kunne vært bedre fulgt opp. Man klarte ikke å få pasientene med på å tydeliggjøre husreglene. Man sporet også, en lang periode, av i forhold til hvordan Bo og rehabiliteringskontrakten skulle tolkes. Dette var en diskusjon om taushetsplikt, og om tjenesten skulle anmelde lovbrudd. Her kan man og nevne at Harstad kommune hadde uklare regler. Disse ble presisert i løpet av Øvrig oppsummering er positiv og det kommer her frem følgende: - Beboerne er blitt mer åpen for å motta hjelp (unntatt en). - Innleggelsesfrekvensen i DPS-Sør Troms og Åsgård har gått ned for samtlige beboere. - Medikasjonen har gått ned. - Kriminaliteten er nesten fraværende. - Livskvaliteten har økt hos alle (usikkert i forhold til en som ikke har ønsket å uttale seg om saken). - Positive uttalelser fra samarbeidspartnere - De har fått en sunnere økonomi Med tanke på evaluering med siktemål på rehabiliteringsfasen er 1,5 år for kort tid. All erfaring viser at en i utgangspunktet ikke kan evaluere et slikt tiltak før tidligst 3-5 år etter oppstart. Evaluering foretatt av personale på Klubbholmen boliger i 2014 sett i forhold til evaluering foretatt i 2011 I forhold til å være åpen for å motta hjelp fremkommer følgende: - En bruker er blitt mer åpen i forhold til kontakt og hjelp fra personalet - En bruker isolerer seg mer etter å ha blitt utsatt for vold av annen bruker. - En bruker har hele tiden utviklet seg i positiv retning, og er nå trygg på personalet og etterspør tjenester - En bruker har hatt negativ utvikling på å motta hjelp i eget hjem. Bruker har vært utsatt for vold av annen bruker. Rusmisbruket har økt. - En bruker har hatt en formidabel positiv utvikling totalt sett. Han benytter seg stort sett av planlagte tilbud - En bruker har isolert seg mye særlig etter vold fra en tidligere beboer på stedet. Han tar nå imot mer hjelp. Siden 2011 er to brukere rehabilitert og flyttet ut, en bruker er død og en bruker er domfelt og innlagt ved Sikkerhetspost. I forhold til innleggelses frekvens fremkommer følgende: - En bruker har tilnærmet ingen behov for kontakt med 3.linjetjeneste. - En bruker har øket innleggelsesfrekvens. 27 Side56

57 - En bruker har øket innleggelsesfrekvens og er i en negativ utvikling. - En bruker har ingen markert endring siden En bruker har ingen markert endring i antall innleggelser, men framstår pr tiden som svært syk. Etter organisasjonsendring med fjerning av tilstedeværende nattevakter rapporterer de fleste beboere at de har et økt stressnivå og innleggelser har økt hos noen. Ellers kan en se at innleggelser har vært stabile eller synkende. I forhold til medisinering fremkommer følgende: - En bruker har markert nedgang i medisinbruk, her må nevnes at alle B-preparat er fjernet etter hans ønske og initiativ. Han mottar i dag annen medisinering som stabiliserer stemningssvinger og angst på en bedre måte. Rusbruk har gått dramatisk ned og er kun tilstede i liten grad ved sterk indre uro og depresjonsopplevelse. - En bruker har hatt en del endringer på medikasjon, det er vanskelig å finne noe som treffer. - En bruker har hatt en del endringer på medikasjon men ikke nedgang. - En bruker ingen nedgang. Det er 4 personer som er rusmiddelavhengige og ruser seg aktivt med ulike illegale stoffer. En av disse har i tillegg oppfølging av Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) I forhold til kriminalitet fremkommer følgende: - Voldskriminalitet har økt og vært svingende, ikke konstant. Innbrudd og ødeleggelser i leiligheter på Klubbholmen har økt. I forhold til livskvalitet fremkommer det følgende: - Livskvalitet har økt hos flere men ikke i samme grad som økningen fram til forrige evaluering. - Hos to av brukerne kan en se nedgang i livskvalitet spesielt i forhold til sosial tilhørighet. - En bruker har etter desember 2012 hatt nedgang i livskvalitet ved at han isolerer seg er engstelig og sliter med psykoser og svære tvangshandlinger. - Generelt uttales det fra brukerne at det er mye uro på natt noe som skaper utrygghet. I forhold til samarbeidspartnere fremkommer det: - Alle samarbeidspartnere uttaler seg positivt til samarbeidet, men spørsmålsstiller organiseringen. Evaluering og uttalelser fra andre instanser Evaluering 2013 viser til prosjektbeskrivelse fra rådmann i prosjektrapporten side Side57

58 Sykehus: Fra epikriser fra spesialisthelsetjenesten fremgår det at sykdomsbildet til flere pasienter har blitt forverret etter boligopphold på Klubbholmen boliger. Det begrunnes med lett tilgang til rus og at de ruser seg mer der. I flere epikriser oppfordres det til å finne annen bolig. Denne form for epikriser er ikke ny ved Klubbholmen, og har forekommet i flere år. Koordinerende enhet har i forbindelse med tildeling av bolig hatt kontakt med mulige beboere til Klubbholmen som har takket nei til tilbudet på grunn av plassens rusmiljø. Psykiatrisk hjemmetjeneste i Omsorg Stangnes har hatt uttalelser fra rusmiddelavhengige brukere om at de ikke ønsker å flytte til Klubbholmen boliger, viser her til side 30 i rapporten. Enkelte rusmiddelavhengige personer som har vært til behandling har uttrykt at de ikke ønsker boligtilbud på Klubbholmen boliger. Ledelsen i Omsorg Stangnes konkluderer med at beboerne ved Klubbholmen boliger har hatt et verdig tilbud og for noen av beboerne har tilbudet hatt positiv effekt, men de fleste av beboerne har vært lite mottakelig for oppfølging og mottak av helsetjenester. Det er personer som er blitt sykere av å bo der, og det er personer som er blitt utsatt for vold av andre beboere og opplever en utrygghet ved å bo der. Personalet har også blitt utsatt for vold. Hendelser av vold har vært i flere år, men hyppigheten har økt den siste tiden. Voldsepisoder har foregått mest på ettermiddag og nattestid. Det har vært stor trafikk fra eksterne rusmiljøer og god tilgang på illegale stoffer. Ledelsen vurderer at samlokalisering av personer med hardt belasta rusproblematikk er uheldig, samt samlokalisering av personer med utagerende atferd og sårbare personer med psykisk lidelse er uheldig. Turnusordning Turnusordningen tas med i evalueringen av Klubbholmen boliger da det har vært en omfattende endring av ordningen. Det er også en turnusordning som strider mot arbeidsmiljøloven og krever dispensasjon fra arbeidstilsynet. I 2011 ble turnusen endret fra å være 7,5 timers vakter til 13 timers vakter. Hensikten var at tilbudet for beboerne skulle bli mer forutsigbart, færre ansatte å forholde seg til, muligheter for å delta i aktiviteter uten avbrytelse på grunn av vaktskifter og mer kontinuitet i tilbudet. For personalet ville en vaktordning med lange vakter over 2-3 dager med påfølgende 3 4 dagers fri gi større mulighet til å hente seg inn. For virksomheten ville det bli mindre sykefravær, bedre arbeidsmiljø, mindre vikarbruk og lettere å avvikle høytider og ferier på grunn av at ordningen medførte avsetting av timer i timebank. Av personalets evaluering av turnusordningen i 2012 fremgår det at intensjonen med den nye turnusordningen er oppnådd. De ansatte oppgir også at de vurderer sikkerheten i ny turnusen bedre enn før. Dette på bakgrunn av at det er flere på arbeid i helgene, større struktur i arbeidet og lignende. Videre uttrykker de at den nye turnusordningen har økt tjenestekvaliteten og de ser at brukerne, pårørende, samarbeidende institusjoner som Åsgård, politi, lege NAV og ansatte er svært positiv til arbeidet som er gjort ved Klubbholmen boliger. I 2012 kunne ikke innsatsstyrt finansiering og vedtakstimer lenger dekke opp for alle stillingene ved Klubbholmen boliger. Det ble da foreslått at psykiatrisk hjemmetjeneste og Klubbholmen boliger ble slått sammen. De foreslåtte endringene skapte for personalet uønska 29 Side58

59 konsekvenser i etablert turnusordning. I tillegg var det ikke kontor plass i lokalene til psyk. hjemmetjeneste. Løsningen ble at personellstaben ved Klubbholmen boliger overtok en del oppdrag fra psyk. hjemmetjeneste, samt et samarbeid på kveld og i helger. Erfaring fra ledelsen vedr. turnusordningen Den nye turnusordningen har hatt en klar måloppnåelse i forhold til å hindre avbrudd i aktiviteter på grunn av vaktskifter. Det er også kommet positiv uttalelse fra bruker om at samme person er på vakt både morgen og kveld. Videre er det positivt at personalet får mulighet til å hente seg inn etter å ha stått overfor kompliserte problemstillinger. Samtidig stilles det spørsmål om at det i søknaden til arbeidstilsynet er argumentert med at arbeidsdagen er preget av rolige perioder. Det har vært diskusjon om man i et så krevende og risikofylt miljø kan klare å holde seg reflektert og årvåken i så lange arbeidsøkter, og om arbeidstidens lengde i seg selv er en risikofaktor. Turnusen har et mislighold mellom tidspunkt for intensivering av tjenesteytelser og turnusens muligheter. I turnusen frem til 2014 er det like mye personell på dagtid som på kveldstid. Denne praksisen samsvarer ikke med normalisering av døgnrytme, der de fleste aktiviteter er på dagtid. Fra første april 2014 er turnusen delvis justert i forhold til dette. I forhold til timebank viser erfaringer at det har vært utfordringer i å aktivere timer i timebank. En oppsummering av hva har fungert og ikke fungert i forhold til intensjonen med Klubbholmen boliger. De fleste personene som fikk tildelt plass ved Klubbholmen boliger hadde et stort boligbehov, og de fikk her tilbud om fine nye leiligheter i naturskjønne omgivelser med god utsikt. De skrev under en bo- og rehabiliteringsavtale, men viste ikke interesse for deltakelse i rehabiliteringsprosesser i samsvar med Klubbholmens intensjoner. Bruk av illegale rusmidler var høyere enn antatt, og det styrte mye av brukerens hverdag. Enkelte beboere har også uttrykt at det var bolig de ønsket og ikke rehabilitering. Selv om de fleste av beboerne var negativ til å motta oppfølging, viser det seg at enkelte av beboerne har hatt nytte av tilbudet og hatt en positiv egenutvikling. Uheldig nettverk med mye trafikk har knyttet seg til stedet og illegale rusmidler har vært tilgjengelig. Episoder av vold har forekommet. Beboere har angrepet andre beboere og det har skapt redsel og forverret sykdomsbildet hos flere av beboere. Også personalet er blitt utsatt for vold. Det har vært vanskeligheter for personalet å få innpass hos brukerne i samsvar med innvilgede timer gitt etter vurdering av brukers hjelpebehov. Et eksempel: En beboer skulle ha personalet hos seg i ni timer i døgnet. Dette ble vanskelig å praktisere da bruker ikke ville ta imot så mye hjelp. Vedtak ble etter hvert evaluert og redusert. Organiseringen av tilbudet gikk ikke som planlagt. Ut fra vedtakenes omfang ble personalstaben større enn Omsorg Stangnes hadde forutsett, og disponibelt arbeidsrom på Stangnes bokollektiv ble lite egnet. Det må også nevnes at typen problematikk på Klubbholmen 30 Side59

60 boliger var vanskelig å samkjøre med sårbare syke personer ved Stangnes bokollektiv. En egen leilighet på Klubbholmen boliger ble midlertidig omgjort til arbeidsrom og personalbase. Med denne endringen ble det også en leilighet mindre til disposisjon for Klubbholmens målgruppe. Uklarheter i forhold i mandat og håndtering av bo og rehabiliteringsavtalen i starten, samt mangel på alternativ bolig ved eventuell oppsigelse av leiekontrakt har vært uheldig. 2) Hvilke boligalternativer ønsker beboerne ved Klubbholmen boliger? Personalet ved Klubbholmen har spurt beboerne hva de tenker om å bo på Klubbholmen og hva de ønsker av alternative boliger. Det ble uttalt at det er kun få av beboerne som evner å si noe om saken. Svarene på nevnte spørsmål er følgende: - To av brukerne har uttrykt at de ønsker å bo på Klubbholmen dersom det blir bedre kontroll, dersom de får fred på natta og dersom det blir bedre struktur. Hvis ikke ønsker de å bo et annet sted. - En beboer ønsker å flytte utenlands - En beboer uttrykker at det ikke spiller noen rolle hvor han bor - En sier ja takk til alt fint og flott - En ønsker å bo et annet sted Fra møte i arbeidsgruppen er det en uttalelse om at beboer har uttrykt at leilighetene ved Klubbholmen er litt for stor til å holde orden på. 3) Intervju av seks brukere av psyk. hjemmetjeneste angående boligtilbud i Harstad kommune I forbindelse med prosjektarbeidet har arbeidsgruppen 1 (rus/psykiatri) i psyk. hjemmetjeneste gjennomført et intervju med seks brukere. Det er brukere med rusproblematikk unntatt to av dem som nå er «rusfri». Det er brukere som leier bolig, bor hos andre eller er bostedsløs. I forbindelse med denne spørreundersøkelsen viste brukerne stor interesse for å få delta, og alle seks personene holdt avtalen for gjennomføring av intervjuet. Spørsmål 1: Vet du hva som finnes av boligtilbud i HK? 31 Side60

61 Tre kandidater svarer nei på dette spørsmål, to kandidater svarer ja, og en kandidat svarer delvis kjennskap til hva som finnes av boligtilbud i Harstad Kommune. Spørsmål 2: Har du kjennskap til klubbholmen boligtilbud? Fire kandidater svarer ja på dette spørsmålet. En kandidat svarer kjennskap til beboere, men ikke tilbudet. En kandidat svarer han kjenner til boligene, men vet ikke konkret om tilbudet som ytes det. Spørsmål 3: Kunne klubbholmen boligtilbud være et sted å bo for deg? - Kandidat 1 svarer: NEI, på grunn av klientellet, bråk, omsetning, vold, rus - Kandidat 2 svarer: NEI, det er for belastet miljø, bare verstingene som bor der, for tett innpå tung psykiatri, mye rus. - Kandidat 3 svarer: NEI, mye dop, ustabile de menneskene som bor der, lite lurt å samle så mye rusmisbruk på et sted. Medfører mye negativt. - Kandidat 4 svarer: NEI, rusbelastet, psykisk syke mennesker, lite fred, utrivelig, vold, dealing, narko reir. - Kandidat 5 svarer: NEI, for mye rusbelastet miljø, mennesker med psykiske problemer, kjøp/salg av dop, skittent. - Kandidat 6 svarer: NEI, barn kan ikke være der på overnatting eller på besøk pga av rusmiljøet, forholdene rundt, rus, bråk, vold, våpen. Spørsmål 4: Hva tror du kan være positivt med klubbholmen boligtilbud? - Kandidat 1 svarer. Ingenting - Kandidat 2 svarer: Om det ikke hadde vært rus kunne det vært en bra greie, nærhet av personale er ok. - Kandidat 3 svarer: Nærvær av helsepersonell, bygningsmessige fine boliger. - Kandidat 4 svarer: Det sosiale sammen med brukere og helsepersonell - Kandidat 5 svarer: Trenger annen oppfølging - Kandidat 6 svarer: Nærhet av personale, lett å få tak i hjelp, personale kan se at jeg trenger hjelp raskt. Spørsmål 5: Hva tror du kan være negativt med klubbholmen boligtilbud? Svarene på dette spørsmålet er stort sett sammenfallende med spørsmål 3. Spørsmål 6: Hvilken geografisk beliggenhet er ønskelig/hensiktsmessig for deg og bo på? - Kandidat 1 svarer: ønsker og bo utafor byen, for og unngå rusmiljøet. - Kandidat 2 svarer: Anonymt i et vanlig boligfelt, utafor byen - Kandidat 3 svarer: Nært sentrum innenfor en radius av tre km, pga av letthet til det man trenger av butikker og kontorer. 32 Side61

62 - Kandidat 4 svarer: Nærheten av Kanebogen. - Kandidat 5 svarer: Langt fra sentrum - Kandidat 6 svarer: Sørsiden av byen, utenfor bykjernen, lett med bussforbindelser, tungt å stoppe folk i døra som kommer fra rusmiljøet Spørsmål 7: Hvorfor ønsker du og bo i akkurat dette området? Svarene på dette spørsmålet samsvarer i stor grad med svarene i spørsmål seks. Spørsmål 8: Ønsker du en kommunal bolig, leie privat, eller eie egen bolig? - Kandidat 1 svarer: Eget, betale til seg selv, øker selvfølelsen, ta ansvar for egen bolig - Kandidat 2 svarer: Eget, bedre økonomisk og betale til seg selv. - Kandidat 3 svarer: Eget, betale til seg selv, øke selvfølelsen. - Kandidat 4 svarer: Eget, betale til seg selv, ikke plutselig oppsigelse, trygghet, ta vare på egen bolig, ansvar. - Kandidat 5 svarer: Eget, betale til seg selv, vite at det blir mitt en dag, ha barna på besøk, hadde kommet til og ta mye mere vare på huset om det hadde vært mitt eget. Strengere med meg selv og folkene jeg har hatt sammen med meg. - Kandidat 6 svarer: Eget, Betale til seg selv, trygghet. Spørsmål 9: Om du skulle bo i et bofelleskap, ville du ønsket og bo sammen med mennesker som ruser seg eller mennesker som ikke ruser seg? - Kandidat 1 svarer: Ikke rus, veldig stor fare for økt rusmisbruk - Kandidaten 2 svarer: Ikke rus, Dette fordi det blir mindre rusing, og andre ting som det medfører når man ruser seg. - Kandidat 3: Ikke ruser seg. - Kandidat 4: Ikke ruser seg, Tilfriskning blir i stor fare da. - Kandidat 5 svarer: Ikke rus, Enklere å håndtere, enklere å redusere bruken. - Kandidat 6 svarer: Ikke i lag med rus, kan ha ungene på samvær, egen progresjon i forhold til ut av rusen, mindre økonomiske belastninger, psykiske belastninger, og kriminalitet. Spørsmål 10: Om du skulle bo i et bofelleskap, Hva mener du at du trenger av oppfølging av helsepersonell? - Kandidat 1 svarer: Vet ikke - Kandidat 2 svarer: 2-3 ganger pr uke, følge opp helsetilstand, mat og husholdning. - Kandidat 3 svarer: Ukentlig - Kandidat 4 svarer: Ved behov - Kandidat 5 svarer: 2 ganger pr dag, medisinering 33 Side62

63 - Kandidat 6 svarer: Vet ikke - Spørsmål 11. Om du ikke bor i et kommunalt bofelleskap, Hva kunne du ønsket deg av hjelp? - Kandidat 1 svarer 1: Kandidaten svarer: Samtaler om bearbeiding av traumer, støtte til andre ting - Kandidat 2 svarer: Samtaler, turer i skog og mark - Kandidat 3 svarer: Hjelp til tannlege og lege ved behov, ukentlig, for og roe meg ned, vite at noen ser meg. - Kandidat 4 svarer: Ukentlige samtaler, - Kandidat 5 svarer: Opp til meg og si fra om hva jeg trenger av oppfølging, ønsker og ha kontakt ved behov og få hjelp snart, varierer fra dag til dag og uke til uke. - Kandidat 6 svarer: Oppfølging av økonomi, nav, lege, helsetilstand, skogsturer, hjelp til arbeid. 4) Erfaringer fra Blåhuset/Kvadraten tanker om ny organisering og boregler Under prosjektfasen foregikk samtidig en omlegging av ansvar og drift av Blåhuset/Kvadraten, samt endring av boregler. Dette var en sak som gikk på siden av prosjektet, men info- og drøftinger om saken ble tatt med i prosjektet da det berører og har innvirkning på helheten i prosjektet, og kommunens helhetlig tilbud for brukere med rus- og rus/psykiatriproblematikk. Utarbeidelse av nye boligregler og bo og rehabiliteringsavtale er påbegynt og ses i sammenheng med andre bo- og rehabiliteringsavtaler som er under justering. Arbeidet med justering av avtaler ventes ferdig i Omsorg Stangnes har for året 2014 gått inn med økonomisk bistand til Kameratklubben for at de skal styrke oppfølging/vakthold ved Kvadraten. Dersom dette tiltaket skal videreføres må det forankres i virksomhetsplanen fra I forbindelse med endringene på Blåhuset/kvadraten har Kameratklubben lagt frem sin mening om hva som må gjøres. - Fase må følges. Fase 1 er å få boligtilbud på Kvadraten og flytte inn, fase 2 er å forholde seg til boligavtale, starte opp botrening hvis ikke dette fungerer må man tilbake til Blåhuset for en periode, fase 3 er opplæring og botrening på 3 år. - Vi skal være behjelpelig, sammen med kommunen, med å skaffe bolig hvis beboerne ikke klarer det selv. - Beboerne informeres om de nye reglene som skal følges. - Leilighetene/fellesareal skal vaskes og ryddes en gang i uka. Hvis det ikke følges får det konsekvenser og ikke som nå at det bare blir tomme trusler. - Ved bråk må vedkommende flytte inn på Natthjemmet for en periode. Hvis bråket fortsetter må leiekontrakt sies opp og de må flytte ut. - Samarbeid med politiet slik at de forstår at når vi ringer er det alvor. - Stoppe fulle folk som oppholder seg i gang/fellesrom på Kvadraten. 34 Side63

64 - Få en stopp på fulle folk som overnatter hos beboerne. - Kameratklubben må få betaling for ansvaret og driften av Kvadraten. - Vi må også få de generelle tilleggene som alle som jobber turnus har. (Kvelds/natt og helgetillegg). - Det er ønske fra psykiatritjenesten, politi og beboerne at vi drifter Kvadraten. - I perioder må det være to personer på jobb for å kunne ha kontroll på situasjonen. Det er ikke uvanlig med 5-6 rusete personer i leilighetene eller flere og da sier det seg selv at en person umulig kan handtere dette hvis de ikke forlater frivillig. 5) Kartlegging behov for småhus («hardhus») I denne rapporten er «småhus» seksjonshus med ekstra hardhet i materialet. Behov for oversikt og kartlegging som grunnlag for tiltak har vært drøftet i flere grupper. Arbeidsgruppe 2 hadde i oppgave å kartlegge og beskrive omfang av personer som er i lignende situasjon som beboerne på Klubbholmen (rus og psykiatri) og som ikke har et forsvarlig bo- og behandlingstilbud. Representant fra NAV, Omsorg Stangnes og Koordinerende enhet gjorde en kartlegging i april 2014 av brukere som man antok hadde behov for «småhus» og det ble tatt en samla gjennomgang for å hindre dobbeltregistrering. Beboere ved Klubbholmen boliger ble også tatt med i denne kartleggingen. På bakgrunn av innsamla opplysninger anslo man følgende: - 15 personer har behov for «småhus» Av disse personene er 8 prioritert og 7 mindre prioritert - 4 personer som er vanskeligstilt i forhold til bolig, men trenger ikke nødvendigvis «småhus» 6) Alternative bolig tilbud for gruppen (rus og psykiatri) som i dag bor på Klubbholmen boliger og eventuelt andre brukere med samme problematikk. I arbeidsgruppen har det vært stilt spørsmål om beboerne blir kastet ut av sine leiligheter. Svaret her er at ingen blir kastet ut. Kommunen kommer til å skaffe alternativ boligtilbud før beboer ved Klubbholmen boliger blir pålagt å flytte ut. Flere av tiltakene som her settes opp må ses i sammenheng med boligpolitisk handlingsplan som er under utarbeidelse. Småhus 35 Side64

65 Et av alternativene er at kommunen bygger småhus. Småhusene må være av en bygningsmessig robust struktur, samt være små som navnet sier. Ut ifra sentrale anbefaling, bør ikke boligene være samlokalisert «Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )». Det er også brukere som sier det er slitsomt å bo sammen med andre rusmisbrukere. Eksempel har Trondheim bygd småhus på 35 kvadratmeter for bostedsløse som har problemer med å bo tett inn på hverandre. Det er gjenoppsatte modulhus. Husene er spredt på ulike tomter med sentral beliggenhet, men med avstand til belastede miljøer. ( I kommunens rusmiddel politisk handlingsplan del II står det: «Etablering av botilbud for vanskeligstilte som ikke ønsker et behandlings- /rehabiliteringstilbud i samarbeid med Husbanken fortrinnsvis gjennom små/ enkeltstående boenheter plassert i randsonen mellom industri- og boligområder». Leie bolig Kommunen hjelper prosjektets målgruppe med å skaffe bolig i kommunale leiligheter eller omsorgsboliger. I boligtildelingsmøter tas prosjektets målgruppe med i vurderingen, samt gis en høy prioritet i forbindelse med omlegging av Klubbholmens funksjon. Hjelp til å eie egen bolig I «Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )» er det blant annet anbefalinger om at kommuner gir vanskeligstilte hjelp til å kjøpe og beholde bolig ved å benytte startlån og tilskuddsordninger. Blant annet har Bodø kommune i sin boligpolitiske handlingsplan lagt inn strategier og tiltak knyttet til mål om at flere vanskeligstilte kan eie egen bolig. Fra arbeidsgruppen er det kommet uttalelser om at det er positive eksempler fra andre steder der bruker har deltatt i utbyggingspresser til egen bolig. Boligen får en større verdi for beboer og man tar større vare på det man selv har vært med på å skape. Fra intervju undersøkelsen foretatt blant seks brukere i psyk hjemmetjeneste, viser til rapporten s. 31 fremkommer det at alle som ble intervjuet ønsket å eie egen bolig. Uttalelser fra noen i arbeidsgruppen er at de kjenner til andre steder de har lyktes med ordning der bruker «eier istedenfor leier», og ser muligheter ved å benytte startlån og etableringstilskudd. I dag har en med minste pensjon ca netto utbetalt og en husleie kan være opptil kr. 8000,- pr mnd. Da kan det lønne seg med et lån og et tilskudd. Et slikt tilbud vil være bra for personer som er motivert for å eie og bo i egen bolig. I arbeidsgruppen ble det også nevnt at startlån kan være bra for noen, men ikke nødvendigvis for alle. Det er flere tilfeller der pårørende betaler for beboeren. I den forbindelse ble det nevnt at i slike tilfeller bør det inngås disponeringsavtale med NAV. Det ble også stilt spørsmål om kommunen vil tape på slike ordninger for prosjektets målgruppe. I den forbindelse ble det nevnt at Bodø kommune har etablert en ordning der kommunen kjøper bolig og bruker kjøper bolig av kommunen ved hjelp av gunstige finansieringsordninger. Når bruker selger boligen har kommunen forkjøpsrett. Bruker får eventuell gevinst ved salg med fratrekk av slitasje/reparasjonskostnader. 36 Side65

66 Kommunen har ingen etablert praksis med å benytte gunstige finansieringsordninger for kjøp av egen bolig for prosjektets målgruppe. Det vil sannsynligvis ta tid å få etablert strategi og praksis for slike ordninger. For beboerne ved Klubbholmen vil et alternativ med eid bolig være vanskelig å tilby på nåværende tidspunkt, men mulig være et godt alternativ på sikt. Tilbud om heldøgnsomsorg og boligtilbud hos private aktører Dette er tilbud om både bolig og oppfølging som kommunen kan kjøpe hos private aktører. Kjøp av slike tilbud kan gjennomføres på forholdsvis kort varsel. Tilbud om bolig- og omsorgstilbud fra private aktører er beskrevet under arbeidsgruppe 3, rapporten s ) Alternative behandlingstilbud for nåværende beboere og andre i lignende situasjoner I arbeidsgruppen er det stilt spørsmål om hvilke tilbud nåværende beboere ved Klubbholmen boliger bør ha etter flytting til annen bolig. Her er det forskjellige tanker og meninger, og det kan nevnes følgende: - Det er enkelte som uttrykker at de alltid vil ruse seg. De ønsker ikke å slutte og sier de har det bra. - Noen ønsker å bo, ikke tilbud om rehabilitering, ikke spesielle krav, men rå over egen bolig som ikke er tidsavgrenset. - De vil få tilbud om forsvarlige tjenester, men sannsynlig noe ned i vedtakstid da nåværende vedtak er knyttet til rehabilitering - Man må prioritere. Man har ikke råd til å gi like mye til alle. - De bør ha et alternativ til rusen. Aktiviteter bør tilbys Det ble også nevnt at det er en gruppe vi ikke har gode alternativer til. I litteraturen blir disse personene ofte omtalt som «hard to reach and hard to treat», dvs. brukere som er vanskelige å nå og som ikke nyttiggjør seg av tradisjonell behandling. (ACT- håndbok, Amund AAkerholdt). Her ligger kanskje den største utfordringen? Det har ikke vært mangel på tilbud, men kanskje heller vanskelig å «treffe» med sine tilbud. ACT Håndboken påpeker nødvendigheten av kreativitet og fleksibilitet. Mulig man må benytte andre metoder enn tradisjonell oppfølging innen helse og omsorgstjenester. I «ROP- retningslinjen» påpekes viktige tiltak som oppsøkende virksomhet og teamarbeid. Arbeidsgruppe 5 har beskrevet behov for Rus- team og ACT team, viser til rapporten s.74. Det er også i arbeidsgruppen ytret ønske om at kommunen hadde et team for å håndtere krisetiltak, et innsatsteam som er løsningsfokusert. I prosjektgruppen er det forslag om å etablere et krise/akutt team for håndtering av komplekse, vanskelige akuttsaker, viser til rapporten s. 82. Det er også viktig med tilbud innen spesialistbehandlingen. I «ROP- retningslinjen» fremgår det at personer med psykose og rusproblemer vil ved god behandling av psykosen få redusert «russug». Fra arbeidsgruppen er det uttrykt nødvendighet av ettervern etter 37 Side66

67 opphold på avrusningsinstitusjon. Man bør sette inn ekstra tilbud etter behandlingsopplegg og avrusning med tanke på tilbakefall og større fare for overdose. Her kan kanskje frivillige organisasjoner også være til hjelp. Det har vært eksempler på at personer har hatt stor nytte av selvhjelps grupper innen forskjellige organisasjoner. Selvhjelpsgruppearbeid, er tuftet på erfaring om at det kan være en styrke for noen «å gjøre noe selv sammen». Grunnlaget for samtalen i gruppen er den kunnskap om problemer og mestring som deltakerne selv har med seg. ( Frivillige organisasjoner har også en rekke tilbud for denne brukergruppen, viser til arbeidsgruppe 5 i rapporten s. 76. For de frivillige organisasjonene kan det også være «hard to reach and hard to treat» i denne brukergruppen. Mulig det offentlige og tredje sektor i større grad bør gå sammen om å få til tiltak, tenke nytt og se på erfaringer der man har lyktes andre steder. Eksempel Kafe X som har vist seg å være et bra tiltak i forhold til ettervern og mulig stimulerer enkelte brukere til å komme seg ut av rusproblematikken, samt at dette tiltaket er etterspurt av flere rusmiddelavhengige i kommunen. Kafe X drives av tidligere rusavhengige og er en rusfri møteplass. 8) Utfordringer ved å flytte nåværende beboere Ut ifra det som står om hvilke boligalternativer beboerne ønsker seg (rapporten s. 29), er det vanskelig å si om brukerne er motivert eller ikke motivert for å flytte til annen bolig. Man vet at overganger kan være vanskelige både for bruker og pårørende. I arbeidsgruppen er det uttalt at pårørende er veldig usikker på hva som skjer i forhold til bolig og tilbud. Før tilbud ved Klubbholmen var det heller ikke bra for pårørende, og vil utflytting medføre større belastning for pårørende? Det er fra pårørendes side ønske om informasjon om hva som skjer. Det blir viktig å informere både beboere og pårørende om at ingen må flytte før kommunen har et alternativ boligtilbud. Det har vært spørsmål om hvordan man skal forholde seg til saken, dersom en beboer takker nei til nytt tilbud. Det ble da nevnt at ved slike saker må årsak beskrives og begrunnes. I tildelingen tas begrunnelsen med i vurderingen av ny bolig. Erfaringer personalet har med beboerne ved Klubbholmen er blant annet at det tar tid å bli kjent med dem, tid å oppnå tillit og tid til å komme i posisjon for å få hjelpe dem. For å redusere beboernes belastning i flytteprosessen er det viktig at kjent personale deltar sammen med beboerne i denne prosessen. Dersom brukeren selv er deltakende i flytteprosessen, vil prosessen være lettere og sannsynlig medvirke til større egen deltakelse i senere oppfølging. Prosesser tar tid, og det er viktig det beregnes tid til flytteprosessen, men når bestemmelser er tatt og alternativer finnes, må prosessen settes i gang. Uklarheter over tid er heller ikke bra. 38 Side67

68 Informasjon om boligavtale og kontrakter er viktig før innflytting. Erfaringer fra Kvadraten sier at det er vanskeligst for de som har bodd der over lengre tid å forholde seg til innskjerping av boligregler. De tar seg mer til rette. Derfor bør boligregler og retningslinjer være godt kjent for ny innflyttere. 9) Oppsett av alternativ boligtilbud, vurderinger ved tildeling og oppfølgings opplegg Boligforslag Vurderinger Oppfølgings/behandlingsopplegg Kommunal bolig eksempel Rugdemyra 4 leiligheter Kommunale leiligheter Kommunen bygger småhus plassert i randsonen mellom industri- og boligområder beskrevet i Rusmiddel politisk handlingsplan eller spredt i ordinære boligmiljø som beskrevet i «Bolig for velferd». Enkeltstående boliger foretrekkes. Tildeling vurderes utfra brukers helsetilstand, sammensetningen av andre beboere som bor der og evt. innsigelser fra bruker. Vurdere om leilighetene skal leies ut møblert. Tildeling vurderes utfra brukers helsetilstand, stedets boligforhold og miljø og evt. innsigelser fra bruker. Vurdere om leilighetene skal leies ut møblert. Vurdere sammensetning av beboere dersom det er flere enn et hus på samme sted. Oppfølging fra psyk. hjemmetjeneste. Forsvarlig tilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven Evt. oppfølging av et tverrfaglig team dersom det blir etablert i kommunen Tilbud om meningsfulle aktiviteter Tilbud om individuell oppfølgingsplaner Samme tilbud som beskrevet ovenfor. Samme tilbud som beskrevet ovenfor. 39 Side68

69 Kommunen kjøper eller bygger småhus og selger husene til brukere. Bruker kjøper husene ved gunstige kjøpsordninger som startlån og etableringstilskudd. Kommunen har forkjøpsrett ved salg. Kjøp av heldøgns bo- rehabiliteringsplasser hos private aktører. Beslutning på et annet nivå. Det foreligger K-vedtak om at kommunen ikke skal kjøpe bo- og omsorgsplasser hos private aktører for tilbud vi kan yte selv. Vurdere styrt finansiering for bruker (disponeringsavtale med NAV). Vurdere i forhold til brukers helsetilstand og brukers motivasjon. Samme tilbud som beskrevet ovenfor. Heldøgns bo- og rehabiliterings tilbud etter avtale med kommune og privat aktør Kvalitetssikring/suksesskriterier/konsekvenser Kvalitetssikring: - I en overgangsfase må belastninger ved å flytte til nytt miljø tas med i vurdering av tilbud og vedtakstid. - HMS tid ved nødvendighet - Kunnskap og god praksis Suksesskriterier: - Prosesser tar tid. Tid og god planlegging ved ut- og innflytting. Viktig med informasjon til bruker og pårørende. - Beboerne må sikres i at de ikke blir oppsagt fra leilighet før kommunen har skaffet alternativ bolig. - Sammensetningen av brukere har betydning om man skal lykkes eller ikke. - Frittstående boliger, En eller få boliger av denne type på samme sted. - Tydelige boligregler og at de blir gjort kjent og forstått før innflytting. - Kjent personale i overgangsfasen. Konsekvenser: Bruker/beboer 40 Side69

70 - De kan gi en ny start i livet med positive følger. - Beboers tilstand blir værende på samme nivå. - Man starter en flytting av svært dårlige personer, man vet ikke hva som kan skje. Det kan få uheldige konsekvenser. Økonomiske konsekvenser - Tiltak i forbindelse med omlegging av tilbud for nåværende beboere tenkes gjennomført ved omdisponering av personellressurser i Omsorg Stangnes. - Etablering av nye boliger vil få økonomiske konsekvenser. Arbeidsgruppen har ikke gjort noen økonomiske beregninger i kostnadsomfang. Det er uttalt i arbeidsgruppen at små modulhus kan kjøpes innen en sum på ca. kr ,-. - Ved kjøp av bo- og omsorgstilbud av private aktører vil kostnaden variere utfra størrelsesordenen på tilbudet. Et tidligere eksempel ligger på mellom 2 3 mill pr. år. Her er det ikke trukket fra statlig refusjon. Viser til rapporten s.43 vedr. beregning av refusjon Arbeidsgruppe 3 Del 3: Alternativ bruk av Klubbholmen boliger o Hva kan Klubbholmen boliger brukes til dersom dagens beboere får et nytt botilbud o Forslag til endret bruk må begrunnes og beskrive målgruppe, ressursbehov, omfang og andre konsekvenser Arbeidsgruppens planlegging Kartlegging av type problematikk Ny målgruppe PROSJEKTFORLØP Forslag om endret bruk av Klubbholmen Organisering av kommunalt tilbud på Klubbholmen som ligner på drift av private aktørers heldøgns omsorgstilbud eks. Bo og Bistand (BOBI) og Bolig og Omsorgs Instituttet (BOI) 41 Side70

71 Utfordringer ved å endre dagens drift Oppgave/produktmål Oppgaveprodukt 1) Hvem trenger et tilrettelagt boligtilbud? Kommunen har ingen god oversikt over nåværende situasjon for hvem som har behov for et tilrettelagt boligtilbud. Boligsosial handlingsplan har ikke realistiske tall i forhold til dagens situasjon. Ny boligpolitisk handlingsplan er under utarbeidelse. I Rusmiddepolitisk handlingsplan er det fremsatt målgruppe for Klubbholmen boliger, men det fremgår ikke at målgruppen er basert på gjennomført undersøkelse av problematikk og omfang. NAV har startet opp med en kartlegging av brukere innen NAV systemet i alderen år. Arbeidsgruppen ønsket å få nærmere beskrevet og oversikt over NAV sin undersøkelse, samt undersøke om Koordinerende enhet kunne gi en oversikt i forhold til særskilte boligbehov for ungdom. BrukerPlan er et kartleggingsverktøy som fylkesmannen anbefaler at kommunene tar i bruk. Arbeidsgruppen ville se nærmere på dette verktøyets innhold og funksjon. Behov for kartlegging ble også et aktuelt tema i andre arbeidsgrupper. Oppgaven om å undersøke nærmere kartleggingsverktøyet BrukerPlan ble overført til prosjektgruppen, viser til rapporten s. 80. Undersøkelse fra Koordinerende enhet I forhold til målgruppen unge med behov for tilrettelagt bolig med rehabiliterings- og habiliterings tilbud, har ikke Koordinerende enhet noen reelle tall som kan benyttes i denne sammenheng. Fra søknad om tilbud anslås det at ca barn og unge kan være aktuelle, 42 Side71

72 men disse tallene forteller lite om hvem som seriøst kan være interessert i evt. tilbud om rehabilitering/habilitering ved Klubbholmen boliger. Koordinerende enhet har heller ingen reelle tall for personer innen psykiatri eller rus/psykiatri med behov for spesielt tilrettelagt boligtilbud. Gjennom erfaring i Koordinerende enhet ses et økende behov for tilbud om habilitering for unge brukere med bokstavdiagnoser, autisme, samt psykiske lidelser og da mtp. å mestre nødvendige ferdigheter i voksenlivet. Kommunen mangler pr. i dag tilstrekkelig tilbud til disse, gjennom eksisterende tjenestebeskrivelser og boligtilbud. Undersøkelse fra Nav NAV kommune ser at det er særlig tre grupper som er særskilt vanskeligstilt på boligmarkedet og som er eller står i fare for å bli bostedsløse. 1. Ungdom som har vært under omsorg av barnevernet og ungdom hvor forhold i hjemmet vanskeliggjør skolegang/arbeidsrettet tiltak. 2. Personer som er ferdig med fengselsopphold, behandlingsopphold for rus og eller psykiatri. 3. Personer som ønsker å ruse seg og er uten boevne. Ungdom uten boevne Den første gruppen vi vil trekke frem er ungdommer hvor forhold i hjemmet vanskeliggjør skolegang/arbeidsrettet tiltak. Videre også ungdommer som har vært under omsorg etter barnevernloven og skal etablere seg på egen hånd etter fylte 18 år. Denne gruppen har ofte behov for botrening, det å lære seg å mestre å bo. Det avdekkes at de ikke klarer å lage seg rutiner for renhold, matlaging, døgnrytme. Det å ta ansvar for seg selv oppleves som vanskelig og mange sliter også med å overholde betaling av husleie og strøm. De får ikke pengene til å vare frem til neste utbetaling. Kunnskaper om hverdagsøkonomi er ofte manglende. Dersom de får seg bolig på det private markedet eller kommunal bolig gjør nevnte forhold at flere ikke klarer å beholde leiligheten og ender opp som bostedsløse med midlertidig botilbud. Ungdommene er sårbare og deres nettverk består ofte av andre personer med samme fungeringsevne. Det kan føre til dårlige valg og i mange tilfeller fører det med seg rus/kriminalitet. Vår erfaring er at ungdommen søker seg til et nettverk som er inkluderende for å få bekreftelse og tilhørighet. Nettverk innen rusmiljøet ekskluderer ikke personer som søker dit og ofte er det her de finner sin rolle. Det vurderes som viktig at disse ungdommene får tett oppfølging i et tilrettelagt botilbud med personal til stede. Dette kan øke deres mulighet for å etablere gode borutiner og få en god inngang til arbeidsmarkedet. De trenger en husmor/husfar som kan følge opp i forhold til dagliglivet. Det tenkes da på vekking, bistå med matlaging/kostholdsveiledning, vask av klær, renhold. Videre anses det som viktig at ungdommene får en meningsfull fritid gjerne knyttet opp til aktiviteter. Personer som er ferdig med institusjonsopphold En annen gruppe vi ser er særskilt vanskeligstilt på boligmarkedet er personer som kommer ut etter opphold i fengsel, rus- og eller psykiatribehandling. De har ofte enten sagt opp sin bolig eller er uten fast bolig når de starter sin behandling. Harstad er en liten by og 43 Side72

73 flere i denne gruppen har et navn med et belastet rykte. De har en fortid som innhenter dem når de prøver å få seg bolig på det private boligmarkedet. Mange har ruset seg i flere år og trenger hjelp til å lære seg å bo. De har ikke tilegnet seg boferdigheter, da deres fokus ofte har vært å overleve i rusmiljøet og i jakt på rusmidler. Her tenkes det at de har behov for bolig med tett oppfølging, gjerne en treningsbolig som en gjennomgangsbolig. Det kan knyttes opp særskilte leievilkår til en slik bolig. Når de mestrer å bo, kan de flytte i egen leilighet. I et slikt boligkompleks med gjennomgangsboliger bør det være nulltoleranse for rus og leiekontrakten utformes med tanke på rehabilitering. Personer med lengre ruskarriere og manglende boevne En tredje gruppe NAV kommune erfarer er vanskeligstilt på boligmarkedet, er personer som ruser seg og ikke har et ønske om å slutte. Personene lever et kaotisk liv med jakt på rus og det styrer deres hverdag. Disse personene har ofte liten boevne og klarer ikke å beholde boligen sin. Leiligheten blir ofte forsøplet og renhold er mer eller mindre fraværende. Personene har behov for en bolig som er enkel å holde ren og hvor de kan føle seg trygge. Det er gjort erfaring med at det er ugunstig å ha mange boenheter for disse personene i samme område. Det anses som viktig at disse personene får bistand i forhold til helse. Oppfølging bør skje på deres premisser og treffpunktene benyttes til motiverende samtale. Alle de tre gruppene beskrevet ovenfor anses som sårbare grupper og vil være vanskeligstilt på boligmarkedet og være eller stå i fare for å bli bostedsløse. En fjerde gruppe som også bør vies oppmerksomhet er bosatte flyktninger, som er ferdig i introduksjonsprogrammet og som av ulike årsaker blir uten bolig. De risikerer å bli bostedsløse da det er svært vanskelig for dem å få innpass på det private markedet. 2) Heldøgns bo- og rehabiliteringstilbud - private aktører Denne oppgaven er en blanding av mandatet til arbeidsgruppe 2 og arbeidsgruppe 3. I forhold til mandatet i arbeidsgruppe 2 ses denne oppgaven i sammenheng med spørsmål om alternative bo og behandlingstilbud for målgruppen som i dag bor på Klubbholmen. I forhold til mandatet i arbeidsgruppe 3 ses oppgaven i sammenheng med forslag om at en av boligene etablerer et heldøgns bo og rehabiliteringstilbud i kommunal regi etter lignende modell fra private aktører, eksempel Bolig og Omsorgs Instituttet (BOI/Aleris) og Bo og Bistand (BoBi). Bakgrunn for dette forslag er at Omsorg Stangnes er kjent med personer som har hatt stor nytte av slike tilbud, og det er eksempler på at det har gått bra med svært dårlige ROP - pasienter. Eksempler på tilbud fra private aktører er boliger med særlig tilpasset omsorg for mennesker som kommunen selv ikke kan gi tilbud til på grunn av mangel på kvalifisert personale, boliger eller av andre årsaker. Eksempel kan være: Tilbud til svært ressurskrevende brukere med problemer i forhold til utagerende atferd. 44 Side73

74 Tilbudene er skreddersydde for den enkelte bruker og miljøterapi utgjør det bærende elementet i faglig tilnærming. Det brukerrettede arbeidet skjer etter anerkjente faglige standarder. Oppdragsgiver tilbys fortløpende rapportering av nøkkeldata. ( Tjenesten hjemles i Helse og omsorgstjenestelover samt vises til forskrift om Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse-rop-lidelser. Pasientens frivillighet og autonomi vurderes ift lovverk og lidelsens omfang herunder også samfunnets behov for vern og sikkerhet mot handlinger utøvd av pasienten. Kostnader er i utgangspunktet hemmelighetsstemplet av konkurransemessige hensyn mellom aktørene i markedet. Kostnadene varierer også ut ifra individuelle tilbud som gis, og hvor ressurskrevende brukeren er. Ofte er det opp til flere personale som følger brukeren kontinuerlig. Omsorg Stangnes hadde for et par år siden en årlig utgift på mellom 2 og 3 mill. for kjøp av en plass i et heldøgnstilbud hos en privat aktør. Refusjon fra staten er her ikke trukket ifra. Refusjonsordningen fra staten er følgende: «Beregningsgrunnlaget for refusjon er faktisk pålagte direkte lønnsutgifter, fratrukket enkelte øremerkede tilskudd, brukerbetaling, samt et generelt beløp på kroner. Tilskuddet utgjør 80 prosent av restbeløpet». (Helsedirektoratet, rundskriv IS-4/2014). I arbeidsgruppen ble det hevdet at det er rimeligere å kjøpe heldøgns oppfølgingstilbud av private arrangører enn at kommunal selv etablerer denne type drift. Man slipper investering i spesielle tilrettelagte bygg og det vil være lavere velferds- og sosialkostnader. For ytterligere informasjon om heldøgns bo- og rehabiliteringstilbud i regi av private aktører vises til vedlegg nr.5. 3) Klubbholmen boliger sin fremtidige funksjon og målgruppe Under arbeidsgruppens møter er det drøftet flere forslag om hva Klubbholmen boliger bør være, samt innkommet forslag fra andre arbeidsgrupper. I rusmiddelpolitisk handlingsplan del II fremgår det at målgruppen for Klubbholmen boliger skal være personer i en alder av år med psykisk lidelse/adferdsforstyrrelser/rusmisbruk med behov for et behandlings- og rehabiliteringstilbud. Rusmiddelpolitisk handlingsplan del II er vedtatt i kommunestyre i februar Selv om denne planen er vedtatt med en bestemt målgruppe for Klubbholmen boliger, skal prosjekt Klubbholmen boliger fortsette med samme mandat. Prosjektarbeidet kan medvirke til endring i vedtatt Rusmiddelpolitisk handlingsplan. I arbeidsgruppen var det forskjellige meninger i forhold til målgruppens alder og problematikk. Det ble stilt spørsmål om tilbudet bør være til unge, middeladrende eller eldre? I denne sammenheng kom det flere innspill og det kan her nevnes: - Det er de unge vi bør satse på kanskje mer personer med habiliteringsbehov enn de med rehabiliteringsbehov. Denne gruppen med habiliteringsbehov har økt voldsomt. 45 Side74

75 - Ungdommer som dropper ut fra skolen, ungdommer som kommer ut fra barnevernsinstitusjoner, ungdommer som kommer ut av fengsel, viser til NAV sin undersøkelse i rapporten s Personer/ungdommer som er diagnostisert med forskjellige lidelser (psykiske lidelser, bokstav diagnoser) og ikke har boligevne. - Det bør være muligheter for flere grupper. Det er unge under 30 år med spesielle behov, men det er også personer over 30 år som trenger bolig tilknyttet rehabiliteringstilbud. - Vi må prioritere. De vi kan «vinne» mest på er ungdommene. - Det er noen av beboerne som i dag bor på Klubbholmen som viser rehabilitering/fremgang, og bør få bo der. - Kanskje noen av nåværende beboere kommer under kriteriene for det nye tilbudet. - Det bør ikke være en blanding av klassisk psykiatri og ROP lidelser. - Det bør ikke være rusproblematikk. - Dersom yngre beboere med moderate rusproblem, så er målet at de skal bli rusfri. - Tilbudet må være både for kvinner og menn. - Tilbudet må gis til personer som er motivert for rehabilitering og habilitering. - Før tilbud bør det ha vært en utredning og diagnostisering av brukers problematikk. Forskjellige forslag og uttalelser om tilbudets innhold: - Tilbud hvordan «treffe» ungdommene med det de trenger? Nav har forskjellige tiltak, men ungdommene takker ofte nei. Hvordan få til et tilbud med optimale og realistiske mål. Angsten er så stor hos enkelte at de klarer ikke å gå ut av boligen. Tilbudet må være noe mer enn bare boliger. De må ha en form for rehabilitering. - Tilbudet bør inneholde både rehabilitering og habilitering. - Ungdommer som dropper ut av skolen, kommer ut av barnevernsinstitusjoner eller kommer ut av fengsel knytter ofte til seg uheldige nettverk. Det er ønskelig med boligtilbud og oppfølging i forhold til arbeid eller skolegang. Et tilbud som fremmer sunn livsførsel og medvirker til å skape et annet nettverk. Det bør være et tilbud hvor beboeren vekkes om morgenen, kommer seg på skole, arbeid eller hjelp til å starte dagen, viser til NAV sin undersøkelse side 41 i rapporten. - Det viktigste for ungdom er at de har noe å gjøre på dagen, at de kan se frem til noe fornuftig å gjøre. De må ha noe å gå til. - Det bør være tilknyttet fritidstilbud på kvelden. Forslag i forhold til bemanning og kvalifikasjoner. - Ved et tilbud for ungdommer bør det være husmor/husfar (miljøarbeider, erfaring innen ungdomsarbeid) tilknyttet et team. Det bør være en kompetanse. tilgjengelig innen pedagogikk, sosialfag og psykiatri. - Vurdere behov for støttekontakt på fritiden. - Personalet ved boligene knyttes til personalet ved Stangnes bokollektiv. 46 Side75

76 4) Fire alternativ for bruk av Klubbholmen boliger Nedenfor er det skjematisk satt opp 4 alternativer for bruk av Klubbholmen boliger Vedr. alternativ 1 Fra arbeidsgruppe 4 er det kommet forslag om at en av boligene ved Klubbholmen tildeles beboere ved Stangnes bokollektiv. Det er her snakk om beboere som i liten grad nyttiggjør seg av Bokollektivets tilbud, men er for syk til å flytte for seg selv i ordinær bolig. De trenger oppfølging og en personalbase i nærheten. En annen gruppe er beboere ved Stangnes bokollektiv som har hatt en positiv egenutvikling og trenger en «mellomstasjon» med rehabiliteringsopplegg før flytting til egen bolig. Dette tilbud tenkes også til en av nåværende beboer ved Klubbholmen med psykisk lidelse (ikke rus), og eventuelt brukere med alvorlig psykisk lidelse i psykiatrisk hjemmetjeneste. Viser til rapporten s. 60. De to andre byggene på Klubbholmen tildeles ungdommer med behov for rehabilitering/habilitering. Tilbudet tenkes også å være et forebyggende tiltak for å hindre at ungdommene etablerer seg i uheldige nettverk med kriminalitet og rusmisbruk. Det er ungdom som beskrevet under gruppe 1 og 2 i NAV sin undersøkelse og unge brukere med bokstav diagnoser, autisme samt psykiske lidelser. Vedr. alternativ 2 Alternativ 2 tildeles samme gruppe ungdom som i alternativ 1, men her tildeles alle de tre byggene (12 leiligheter) til ungdommer. Vedr. alternativ 3 Målgruppen ved Klubbholmen boliger er den samme som nå personer med alvorlig ROP lidelser Beboere som nå bor der får fortsatt bo der. I arbeidsgruppen er det blitt hevdet at beboerne ved Klubbholmen boliger ville hatt en annen mulighet dersom det har vært en annen struktur, annen personalbase og annet mandat. Det har også vært nevnt at bo- og rehabiliteringsavtalen bør endres og at nattevakten gjenopprettes. Til dette forslaget er det fra arbeidsgruppen stilt spørsmål om man kan forsvare at så syke personer med ROP lidelser fortsatt bør bo i lag. Det handler også om fare for større omsetning av illegale rusmidler og vold når mange rusmiddelavhengige er samlet på et sted. 47 Side76

77 Vedr. alternativ 4 ALTERNATIV BRUK AV KLUBBHOLMEN ALTERNATIV 1 Det har vært stilt spørsmål om en av boligene kan gjøres om til et heldøgns omsorg- og rehabiliteringstilbud etter modell av private aktører som eksempel BoBi eller BOI. Det er eksempler på flere gode erfaringer fra slike tilbud. Det ble nevnt at kommunalt tilbud av denne art sannsynlig er dyrere enn private tilbud med tanke på sosiale- og velferdsutgifter. Det ble også nevnt at «slike» tilbud oftest legges utenfor bykjerner. 48 Side77

78 Bolig A og B (4 leiligheter) Administrativt tilhørende Stangnes bokollektiv Målgruppe Alder/lidelse/problematikk Personer med alvorlig psykiske lidelser som bor på Stangnes bokollektiv, men kan overføres til Klubbholmen boliger. Alder 18 (16) -66 år Person med alvorlig psykisk lidelse (ikke rus problematikk) som i dag bor på Klubbholmen boliger) Personer med alvorlig psykiske lidelser som bor i Harstad kommune. Alder 18(16) -66 år Begrunnelse/tilbud/mål Organisering/bemanning/turnus Driftskostnader/andre kostnader Personer som er delvis rehabilitert, men trenger fortsatt en personalbase lett tilgjengelig. Et boligtilbud med botrening før utflytting i varig bolig Personer som i liten grad deltar i behandlingsopplegget, men trenger oppfølging og personalbase i nærheten To leiligheter omgjøres til varig bolig Trenger tettere oppfølging enn det psykiatrisk hjemmetj. kan gi, samt behov for å bo i et fellesskap med andre Bemanning utgår fra Stangnes bokollektiv. Bemanning styrkes/reduseres etter vedtak, men i bunnen ligger en grunnpakke. HMS/risikovurdering Bemanning følger nåværende turnus på bokollektivet. Helge- og enkelte aftenvakter må styrkes, noe som legges i grunnpakken Bolig A og B (4 leiligheter) og bolig (4-leiligheter) Administrativt tilhørende Stangnes bokollektiv Målgruppe Alder/lidelse/problematikk Ungdom som mangler boevne, bor hjemme og trenger spesiell oppfølging. Unge brukere med bokstav diagnoser, autisme samt psykiske lidelser. Motivert for habilitering/rehabilitering Ungdommer som er ferdig med institusjons opphold, fengsel, rus eller psykiatri behandling. Må være rusfri. Motivert for rehabilitering Det må gjøres en nærmere beregning av kostnadene Enkelte kveldsvakter og helgevakter må styrkes. Det tenkes at styrking av personellressurser gjøres ved omdisponering av personell i Omsorg Stangnes Begrunnelse/tilbud/mål Organisering/bemanning/turnus Driftskostnader/andre kostnader Trenger oppfølging i forhold til skole, arbeid og botrening. Vekking, bistå med matlaging/kostholdsveiling, vask av klær, renhold. Lære seg å ta ansvar for seg selv, lære seg hverdagsøkonomi. Støtte opp under sunne aktiviteter meningsfull fritid Hjelp til botrening og sunne aktiviteter. Oppfølging i forhold til arbeid Husmor/husfar (miljøarbeiderstilling) som knyttes opp mot et team Teamet består av: - Personell fra bokollektivet - Personell fra NAV (Ungdomsteamet)? Personellmessig styrking av enkelte vakter på Stangnes bokollektiv Det må gjøres en nærmere beregning av kostnadene Det tenkes at styrking av stillinger gjøres ved omdisponering av personell i Omsorg Stangnes I tillegg kostnader i forbindelse med bedre belysning og overvåkingssystem 49 Side78

79 ALTERNATIV BRUK AV KLUBBHOLMEN BOLIGER ALTERNATIV 2 Klubbholmen boliger, bolig A og B, bolig A og B, bolig A og B Administrativt tilhørende Stangnes bokollektiv Målgruppe Alder/lidelse/problematikk Begrunnelse/tilbud/mål Organisering/bemanning/turnus Driftskostnader/andre kostnader Ungdom som mangler boevne, bor hjemme og trenger spesiell oppfølging. Unge brukere med bokstav diagnoser, autisme samt psykiske lidelser. Ungdommer under barnevernomsorgen som trenger spesiell oppfølging når de skal etablere seg på egen hånd etter fylte 18 år. Samme begrunnelse som skrevet for ungdommene i alternativ 1. Mål: Trygt boligmiljø Mestre å bo i egen leilighet Hindre uheldig nettverk Forebygge rusproblemer Mestre å delta i arbeidslivet Hindre å falle ut fra skolen Sunne fritidsaktiviteter Husfar/husmor (miljøarbeiderstiling) som knyttes opp mot et team. Team bestå av: - Personell fra bokollektivet - Personell fra NAV (Ungdomsteamet)? Personellmessig styrking av enkelte vakter på Stangnes bokollektiv Det må gjøres en nærmere beregning av kostnadene Det tenkes at styrking av stillinger gjøres ved omdisponering av personell i Omsorg Stangnes I tillegg kostnader i forbindelse med bedre belysning og overvåkingssystem Ungdommer som er ferdig med institusjons opphold, fengsel, rus eller psykiatri behandling. Må være rusfri. Alle målgruppene må være motivert for habilitering/rehabilitering 50 Side79

80 ALTERNATIV BRUK AV KLUBBHOLMEN BOLIGER ALTERNATIV 3 Klubbholmen boliger, bolig A og B, bolig A og B, bolig A og B Leilighet nr. 17 A er personalbase. Målgruppe Alder/lidelse/problematikk Begrunnelse/tilbud/mål Organisering/bemanning/turnus Driftskostnader/andre kostnader Personer som i dag bor på Klubbholmen boliger Personer som er bostedsløse og har ROP - lidelser Behov for oppfølging. Rehabiliteringsopplegg for enkelte. Mål: Et verdig boligtilbud og muligheter til positiv egenutvikling. Bemanning i forhold til vedtakstid og HMS tilbud Nattevakt på stedet Utarbeidelse av nye boregler og hvordan personalet skal håndheve reglene Nåværende kostnader ved denne type drift er i underkant av 8 mill. pr år, Kostnader utover nåværende drift vil være fast nattevakts tilbud ca. 2,3 mill. pr. år. I tillegg må det gjøres forbedringer av sikringstiltak. - Bedre belysning - Overvåkingssystem - Bygges ny personalbase 51 Side80

81 ALTERNATIV BRUK AV KLUBBHOLMEN BOLIGER ALTERNATIV 4 Klubbholmen bolig nr A og B omgjøres til heldøgnstilbud med personell tilgjengelig i boligen Målgruppe Begrunnelse/tilbud/mål Organisering/bemanning/turnus Driftskostnader/andre kostnader Alder/lidelse/problematikk Personer med alvorlig ROP - lidelse Døgnbemanning Personal har kontinuerlig tilstedeværelse i samme bolig som bruker eller er ute sammen med bruker. Erfaring viser positive effekter fra slike tilbud hos private aktører. Driftskostnadene vil variere ut ifra den enkelte beboers helseog fungeringsnivå, men man må regne med ca. 2 3 mill. og kanskje høyere pris pr bruker pr år. Statlig refusjon kan trekkes ifra lønnsutgifter, viser til rapporten s.44. Man regner med at et kommunalt tilbud av samme art vil være høyere enn et privattilbud med tanke på sosiale og velferdskostnader. Det vil også være kostnader i forhold til at bygget må delvis ombygges med tanke på at personalet kontinuerlig kan oppholde seg i samme bygg/leilighet som bruker Kvalitetssikring/suksesskriterier/konsekvenser 52 Side81

82 Kvalitetssikring: - Personale med erfaring innen miljøarbeid. - Personale med teoretisk- og erfaringskunnskap innen psykiatri/pedagogikk/miljøarbeid/sosialfag. Pedagogikk spesielt ved tilbud til ungdommer. - HMS tiltak iverksettes ved vurdert behov. Suksesskriterier: - Motivasjon må ligge i bunn for at personer skal få plass ved Klubbholmen boliger. Motivasjon for å være deltakende i egen plan for mestring (individuell plan/rehabiliteringsplan). - Tydelige boligregler for beboerne og tydelig mandat til personalet i forhold til håndheving av reglene. En handlingsplan dersom det ikke fungerer. Personalet foretar evaluering og rapportering i forhold til botiden. - Jevnlige boligmøter. - Forpliktende samarbeid med Omsorg Stangnes og NAV og eventuell andre aktører. - Opplæring, kurs og veiledning for personalet. - Ved tildeling av bolig vurderes sammensetning av personene som får boligtilbud ved Klubbholmen boliger. - Bruker deltar i flytteprosessen beregne god tid. Utfordringer ved spesielt tilrettelagt boligtilbud for unge mennesker med forskjellig problemstillinger: - Utfordringer ved at mange unge med forskjellig problematikk samles. - Utfordringer for de unge å innpasse seg i et nytt miljø med rehabiliterings/habiliteringsopplegg. - Utfordringer for Stangnes bokollektiv i forbindelse med utvidet personalstab, kunnskap og oppgaver utover nåværende kjerneoppgaver for bokollektivet. Konsekvenser: Det er foretatt risikovurdering av de forskjellige forslag til alternativ bruk av Klubbholmen. Viser til vedlegg nr Side82

83 11.4 Arbeidsgruppe 4 Del 4: Stangnes bokollektiv o Beskrivelse av tjenestetilbud, organisering og ressursbruk ved Stangnes bokollektiv. o Sett i lys av fremtidens utfordringer og nye kommunale oppgaver, hvilket tilbud skal gis i bokollektivet for hvilken målgruppe. o Konsekvenser av endret tilbud/drift må beskrives Arbeidsgruppens planlegging PROSJEKTFORLØP Historikk Ytre tjenestetilbud Indre tjenestetilbud Organisering Bemanning Turnus Kapasitet Målgruppe Hvilken målgruppe fremover Tjenestetilbudet sett ifra LPP sin side Evaluering av kollektivets rehabiliteringstilbud Miljøterapi Kompetanse Oppgave/produktmål 54 Side83

84 Oppgaveprodukt 1) Historikk Stangnes bokollektiv Etablering av Stangnes bokollektiv hadde sitt utspring i den vedtatte planen for fylkeskommunale tiltak innen psykisk helsevern for voksne, Psykiatrisk Senter i Sør Troms, mai I planen ble det skissert bygging av et vernet bofellesskap i Harstad, og ett i Kvæfjord. Harstad Kommunestyre vedtok i sak 201/96 å opprette en felles kommunal/fylkeskommunal arbeidsgruppe for planlegging av bokollektiv for personer med alvorlige og langvarige psykiske lidelser. Arbeidsgruppen ble tilsluttet Plangruppa for psykiatrisk senter, og fungerte som et underutvalg til denne. I juni 1997 la arbeidsgruppen frem et forslag til forprosjekt på tiltak for langtids-psykiatrisk syke. Bygging av et bokollektiv ble begrunnet med situasjonen for personer med langvarige og alvorlige psykiske lidelser i en tid hvor fylkeskommunale langtids- institusjoner reduseres. «Oppfølging fra første- og andrelinjetjenesten er for dårlig, og det oppstår et tomrom i behandlingstjenesten. Bokollektivet skal bøte på dette, og være et tilbud i «rimelig nærhet til hjemmemiljø». I 1997 var det registrert 14 personer mellom 18 og 60 år i Sør Troms som kunne trenge et slikt tilbud, det vil si behovet er akutt.» (Arbeidsgruppas uttalelse i et notat 1997) Fylkeskommunen etablerte et døgnkontinuerlig tiltak ved Stangnes bo og rehabiliteringssenter for en bruker i 1994? Kostnadene ble delt mellom Harstad sykehus og Aasgård sykehus. Det fylkeskommunale tiltaket ble i 1998 overført til Harstad kommune med driftstilskudd på kr fra Troms fylkeskommune og Harstad sykehus. I 2001 inngikk Harstad kommune avtale med Troms fylkeskommune om videreføring av tilskuddet inkludert prisjusteringer frem til med mulighet til forlengelse. Forutsetningen var at Harstad kommune forpliktet seg til å bygge og drive et bokollektiv med 6 boenheter for personer i alderen f.o.m 18 år t.o.m 66 år med en alvorlig psykisk lidelse og behov for særlig tett oppfølging/rehabilitering. Bokollektivet skulle være et tilbud til kommunene i Sør Troms. Frem til det nye bokollektivet ble bygd skulle Harstad kommune forplikte seg til å ivareta de ovennevnte funksjonene ved Stangnes bo- og rehabiliteringssenter. Etter vedtak i sak 201/96 om nedsetting av en arbeidsgruppe for planlegging av et bokollektiv har prosessen variert med å være aktiv og delvis «lagt på is», og det har vært flere kommunale arbeidsgrupper involvert i planleggingen. Det har vært utsettelser av forskjellige årsaker som eksempel forskjellige planløsninger, godkjenninger, finansieringsordninger, stedsvalg m.m. Bygging av Stangnes bokollektiv ble startet opp våren 2005 og i april 2006 var bygget ferdig. Ved oppstart var det kun Kvæfjord kommune av Sør Troms kommunene som fortsatt ønsket å være deltakende i samarbeid og benytte tilbud ved Stangnes bokollektiv. 55 Side84

85 Målgruppe Stangnes bokollektiv Arbeidsgruppen (underutvalg til Plangruppen psykiatrisk senter) beskrev i 1997 følgende kriterier for aktuelle brukere for planlagt bokollektiv: - Langvarig og kronifiserende alvorlig psykisk sykdom, med alvorlig svikt i evnen til å ta vare på seg selv. - Behov for døgnkontinuerlig tett oppfølging over lang tid. - Sykdommen er kjent og diagnostisert i spesialisthelsetjenesten. - Behov for trygghet og oppbygging av tillit er stor. - Bruker har for høyt angstnivå til å føle seg trygg i samlokaliserte boliger. - Aggresjon kan være en del av sykdomsbildet, men fysisk utagering er ikke hovedproblem. - Rusmiddelmisbruk er ikke et hovedproblem, men mer et uttrykk for utrygghet og ensomhet. - Problemet skyldes ikke psykisk utviklingshemming. - Brukeren er mellom 18 og 60 år. - Alzheimer og andre demenstilstander er diagnostisk utelukket. Kollektivet skulle være et tilbud for brukere som trengte et langvarig rehabiliteringstilbud, men det skulle også være et kollektiv med en «viss sirkulasjon». Målsettingen med rehabiliteringsarbeidet var økt mestring av hverdagsaktiviteter og følgelig flytting over i annen boligløsning. I det videre planleggingsarbeid ble det ikke gjort så mange endringer i forhold til målgruppe og tilbud. Som det fremgår av avtalen mellom Troms fylkeskommune og Harstad kommune gjeldende fra juli 2001 til juli 2006 ble aldersgruppen endret fra år til tilbud for personer i en alder av år. I vedtatte retningslinjer og boregler ved Stangnes bokollektiv er aldersgruppen på år videreført. Det ble videre lagt stor vekt på rehabilitering og det ble lagt en forutsetning for boligoppholdet at den enkelte beboer inngikk en avtale om å følge en individuell plan eller en rehabiliteringsplan, med begrenset varighet på 1 3 år. Den individuelle planen skulle legge føringer for oppfølgingstilbudet. I prosjektarbeidet ble det også lagt vekt på å tilby beboerne aktiviteter i nærområdet, og i planarbeidet var det forslag om naust, hønsehus, redskapsbod, drivhus og smådyr hushold. Det var ikke økonomi til alle disse forslagene og ved ferdigstillelse av bokollektivet var det bygd en redskapsbu og et lite hus (bod) for høns eller kaniner. Senere har en falleferdig hytte i nærområdet blitt restaurert til hønsehus. I strandområdet ved bokollektivet er det bygd en gapahuk og i gave fra Mental Helse Harstad har bokollektivet fått en gammel motorbåt. 56 Side85

86 2) Bokollektivets indre- og ytre liv, «turn over brukere», akuttinnleggelser og planlagte opphold på institusjon Stangnes bokollektiv er et tilbud for voksne personer mellom 18 og 66 år som har en alvorlig psykisk lidelse, som medfører en betydelig svekkelse av funksjonsnivå på viktige livsområder. Målet for oppholdet er rehabilitering. Brukerne skal etablere/gjenetablere og utvikle evnen til å mestre ulike oppgaver i livet. Ved kollektivet har man fuglehold og vedproduksjon som en del av rehabiliteringstilbudet. Det «indre livet» ved Kollektivet: Alle brukerne på kollektivet bor i egne leiligheter. Rehabilitering i forhold til dagligdagse gjøremål er en av hovedoppgavene her. Leilighetene skal rengjøres en gang i uka. Klær skal vaskes, tørkes og legges tilbake i skapet. Man skal planlegge innkjøp, dra på butikken og handle og mat skal tilberedes. Man skal også vite hva som er et sunt og godt kosthold. En viktig del av miljøterapien her er at brukeren etter hvert skal mestre alle disse oppgavene selv, med tanke på at de skal klare seg i en leilighet etter hvert, uten døgnkontinuerlig tilsyn. Personlig hygiene legges det også stor vekt på. Man skal dusje og stelle seg slik at man ser ren og velstelt ut. Tannstell og hårstell er også viktig. Vanlig, god personlig hygiene er gjeldende. Fellesarealet brukes flittig på Kollektivet. Vi har en dagligstue med spiseplass og TV-krok. Her foregår viktig sosial læring. Man kler seg anstendig når man skal ut i stua. Man har foretatt godt morgenstell, og ser ren og velstelt ut. Man «oppfører seg», og ikke utøver utfordrende eller aggressiv adferd her. Har man en «dårlig dag» holder man seg i egen leilighet. Det er heller ikke tillatt å være ruset i fellesarealet, og man tar ikke med seg besøk utenfra hit. Er det matservering her, trener man på god «bordskikk». Vi sender mat til hverandre, spiser «pent» og vi deler på det vi har. En annen viktig oppgave i forhold til rehabilitering er kontakt ut av Kollektivet. Man skal selv tilegne seg tjenester ute, som f.eks. å bestille time hos frisør eller fotpleier, kontakte bank eller NAV osv. Viktig at avtaler ut blir fulgt opp av brukerne og at de møter opp til avtaler. Det «ytre livet» ved Kollektivet Vi har to «prosjekt» ute ved Kollektivet. Det ene er fuglehold. Vi har et eget fuglehus, der vi har høner, haner, gjess og ender. Det følger en del oppgaver med dyrehold, eks renhold og mating, som brukerne skal ha ansvar for. Hensikten med dette er økt livsglede, økt mestring, øks selvverd og ansvarliggjøring. Det er en viktig del av livet her å ha ansvar for levende dyr. Fuglene trenger oss for å overleve, samtidig som vi mener at det å «bry seg» om levende vesener øker livskvalitet. Man har en viktig oppgave å stå opp til hver morgen. Man motiveres til økt fysisk aktivitet og man bevarer dagligdagse rutiner. Fugleholdet er også en viktig relasjonsbygger. 57 Side86

87 Forskjellen mellom hjelper og hjelpetrengende blir mindre når man jobber sammen og relasjon bygges opp. Man er nær, men ikke for nær. Det andre prosjektet her er vedproduksjon. Dette er en aktivitet to dager i uka. Vi starter dagen med felles frokost, der vi gjennomgår og planlegger dagens gjøremål. Oppgavene her er todelt. Den ene delen er selve hugging av trær og frakting av ved ned til Kollektivet. Her har vi fått utdelt ett område i Blåbærhaugen, der vi får sage ned trær. Den andre delen av arbeidet foregår utenfor Kollektivet. Her kappes veden og pakkes i sekker. Brukerne får en liten godtgjørelse for arbeidet, men det er ikke hovedhensikten med prosjektet. Brukerne må her forholde seg til en arbeidsstruktur, og de må samarbeide i en gruppe. Man lærer å stå opp om morgenen fordi man skal «på jobb». Man er en del av en arbeidsgruppe og føler tilhørighet, og man får ansvar for forskjellige oppgaver. Dette gjør vi for å øke mestringsfølelsen, man føler seg verdsatt for en jobb man har utført, og samtidig er det en sosial setting. Vi koker kaffe og steker pølser på bål. «Turn over» - beboere ved bokollektivet Siden Stangnes bokollektiv ble etablert i 2006 har det vært følgende inn- og utflytting på bokollektivet: - Fire personer har flyttet ut. En av dem er rehabilitert. - En person har vært der i en overgangsfase. - En leilighet står ledig, men det ventes ny beboer med det første.(når det er ledig plass ved Stangnes bokollektiv er det et press fra spesialisthelsetjenesten om å få plass for innlagte pasienter på kollektivet) Med tanke på type problematikk beboerne har, vurderes det som et bra resultat at en beboer er blitt rehabilitert. Rehabiliterings resultater fremkommer også hos beboere som ikke flytter ut, men det er langsiktige rehabiliterings perspektiv. Akuttinnleggelser og planlagte opphold på institusjon Gjennomgang av den enkeltes beboers sykehushistorie i forhold til akuttinnleggelse og planlagte opphold både før og etter tilbud ved Stangnes bokollektiv viser følgende: Tre beboere har før tilbud ved bokollektivet hatt lange opphold fra 1 6 år på psykiatrisk sykehus (Åsgård og NPS). Her har det også vært tilfeller der pasient i perioder har prøvd å klare seg i egen bolig, men har i de periodene hatt hyppige innleggelser. Noen av beboerne har hatt lange sykehusopphold lang tid tilbake. Innleggelsen gikk betraktelig ned etter de fikk bo- og reh. tilbud ved tidligere Stangnes bo- og rehabiliteringssenter. Etter plass ved Klubbholmen boliger har sykehusinnleggelsen gått ytterligere ned, og i hovedsak vært planlagte innleggelser. De siste fem årene har det ikke vært akuttinnleggelser eller tvangsinnleggelser. Det har kun vært planlagte innleggelser ved Åsgård, DPS Sør Troms og Nordland psykiatriske sykehus (NPS) Bodø. 58 Side87

88 3) Tilbudet ved Stangnes Bokollektiv sett fra pårørendes side. Målsettingen ved Stangnes Bokollektiv er å gi et helhetlig tjenestetilbud til mennesker med kroniske psykiske lidelsen samt legemiddelassistert rehabilitering. Beboerne har et stort omsorgsbehov hvor behovet for døgnbemannet tjeneste er en nødvendighet. En del av beboerne har hatt store rus og psykiske lidelse som krever nærhet, trygghet og faste rammer samt et strukturert faglig tilrettelagt tjenestetilbud. Erfaringer viser at det for noen mennesker, er bokollektiv eller bofellesskap som mulig boligen burde kalles for, et godt alternativ som gir trygghet, omsorg, nærhet og stabilitet viser vår erfaring som pårørende. Erfaringer viser også at tilrettelegging og tett oppfølging i forhold til aktiviteter, boevne, og sosial fungering er felles ovenfor disse menneskene som gjennom rusavhengighet eller alvorlig psykisk lidelse har fått betydelig nedsatt funksjonsevne, samt behov for legemiddelassistert rehabilitering. Det vil være uheldig å sette en dato for evt. utflytting til alternativ boform da vi vet ting tar tid (TTT). Vi har som pårørende erfart uheldig omstruktureringer ut fra økonomiske hensyn uten at dette har vært faglig vurdert samt i tråd med brukermedvirkning. Vi er opptatt av at den enkelte bruker blir tatt med på råd så fremt vedkommende er i stand til deltakelse og at pårørende blir inkludert. Dette innebærer at tjenesten må åpne for at brukers egne bidrag skal få reell innflytelse og innvirkning. Målsettingen må være at det gis rom for å lykkes uten at de styrede organer i neste øyeblikk vurderer endringer som skaper usikkerhet både for beboer og tjenesteyter. Bolig skal ikke bare gi ly for vær og vind. Den skal være et sted vi kan avskjerme oss fra omgivelsene og bruke som base for deltakelse og integrasjon i samfunnet. Pr i dag leier hver beboer sin leilighet som bør være tilgjengelig etter behov. Alternativet kunne være at hver beboer kan eie sin egen boenhet enten som selveie eller som innskuddsordning. Tre hovedområder vi ser som positiv: - Tilrettelegging: Et sted å være på dagtid, ulike aktiviteter, et fellesskap som gir stor verdi hvor beboer trives, føler tilhørighet, og trygghet - Personalets funksjon: Er synlig, mulighet for samtale, motivering, og oppfølging har stor nytteverdi - Innflytelse/tilhørighet: Bruker deltar på ulike aktiviteter som vil gi helsefremmende effekt, mindre passiv, bedre søvn, måltider og mindre medisinbruk. - Små positive hendelser: eks et kafebesøk, en biltur kan bli husket og kan fokuseres på i en samtale 59 Side88

89 Konklusjon: Vi som pårørende knyttet til Stangnes Bokollektiv har fått en bedre hverdag da våres familiemedlem har fått et tilbud hvor trivsel, trygghet og tilhørighet blir ivaretatt. Vi må bare innse at ting tar tid og at brukermedvirkning blir ivaretatt samt pårørende blir inkludert. Vi blir ivaretatt av personalet og føler vi har et godt samarbeid som betyr utrolig mye for oss som pårørende. For oss som pårørende er vi stolt av dette tilbudet kommunen gir, og gir positiv honnør for den faglige og sosiale tyngde de ansatte gir. 4) Bemanning/årsverk/turnus/»turn over» /kompetanse Antall årsverk på Stangnes Bokollektiv: Ved oppstart i april 2006, hadde kollektivet en bemanning på 16,3 årsverk, inkludert avdelingsleder i 100% stilling(ikke i turnus). April 2007 var det redusert til 15,0 årsverk. Mai 2010 var det redusert til 14,1 årsverk. Feb var det redusert til 13.7 årsverk. Mai 2014 var det redusert til 11.6 årsverk. Det hører med til bildet at fra starten var det to nattevakter på kollektivet. De er tatt med i årsverkene over. Som kjent har enheten flere nattevakter på jobb. Disse er i dag samlokalisert på Stangnes Bokollektiv, men har beholdt sine kostnadssteder. Så de er ikke med i antall årsverk her. Gjennomtrekk av personale: Stangnes Bokollektiv har en meget stabil personalgruppe. 10 personer som er med på turnus i 2007, jobber fortsatt her. Disse utgjør til sammen 8,3 årsverk. Av disse er 6 hjelpepleiere/omsorg/helsefagarb., 3 er sykepleiere, 1 er assistent. Turnus går over 6 uker. Antall på vakt i turnus: Dagvakter: 12 dager med 2 personale på, 7 dager med 3 personale på, 18 dager med 4 personale på, og 5 dager med 5 personale på. Gjennomsnitt bemanning 3,38. Av dette utgjør helgebemanningen 12 dager med 2 på vakt. På ukedagene er gjennomsnittlig bemanning 3,93 pr. dagvakt. På en del tirsdager og torsdager er det 5 stykker på jobb i forbindelse med «Vedprosjektet». Aftenvakter: 19 dager med 2 personale på, 22 dager med 3 personale på, 1 dag med 4 personale på. Gjennomsnitt bemanning 2,57.. Av dette utgjør helgebemanningen 12 dager med 2 på vakt. På ukedagene er gjennomsnittlig bemanning 2,8 pr. aftenvakt. Nattevakter: 25 nattevakter med 3 på jobb, 17 med 2 på jobb. Gjennomsnitt bemanning 2,6. Dette er nattevakter som også dekker Klubbholmen boliger og Møteplassen og omegn. Kompetanse: Sykepleiere: Inkludert avd.leder har vi 5 sykepleiere ansatt, de utgjør 4 årsverk. 4 av disse har videreutdanning. Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/helsefagarbeidere: 8 stk. ansatt, de utgjør 6,82 årsverk. 3 av disse har videreutdanning. Assistenter: 2 stk. ansatt, de utgjør 1,06 årsverk. 60 Side89

90 5) Bokollektivets fremtidige brukere Redusere aldersgrensen i spesielle tilfeller. Tilbud til også gjelde yngre brukere under 18 år- ned til 16 år. Nåværende tilbud er til voksne personer mellom 18 og 66 år som har en alvorlig psykisk lidelse. Under arbeidsgruppens arbeid ble det tatt opp kommunens utfordringer til å gi et godt tilbud til unge personer i alderen år med psykisk lidelse som trenger «tett» oppfølging over tid. Det ble beskrevet at denne gruppen kommer i en «gråsone» i forhold til overgang fra ung til voksen og overgang barnevern - voksen psykiatri. Det er ønskelig med et tilbud med tett oppfølging for disse personene, kanskje for noen år for så å flytte til egen bolig. I den forbindelse ble det stilt spørsmål om Stangnes bokollektiv kan være et tilbud for denne «målgruppen». Stangnes bokollektiv var positiv til denne ideen. Det tenkes at bokollektivet med sine muligheter til både beskyttelse og opptrening kan være bra for unge med psykiske lidelser, og at bokollektivet kan være et egnet tilbud for denne målgruppen. Dersom Stangnes bokollektiv får ansvar for psykisk syke personer i en lavere aldersgruppe enn 18 år tenkes det at kollektivet må etablere et nært samarbeid med skole, PPT og eventuelt andre instanser. Kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og tungt belasta rusmiddelavhengige er uheldig Det lar seg vanskelig gjøre å ha tungt belasta rusmiddelavhengige på Stangnes bokollektiv. Erfaring fra tidligere brukere med denne problematikk i bokollektivet har vært uheldig. Det har skapt mye uro og redsel i miljøet. Det har en negativ innvirkning på de andre beboere og det kan forverre beboernes helsetilstand og hindre rehabiliteringsprosessen. Når det gjelder ROP-lidelser der rusmisbruket er av «lettere grad» kan bokollektivet ha det, dersom det ikke skaper for mye uro i miljøet. Dersom det skjer må beboer få tilbud om alternativ bolig. Akutt innleggelser Etter lov om helse og omsorgstjenester har kommunene fått en ny funksjon som er å ivareta øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det vil i første omgang være aktuelt at plikten omfatter somatiske pasienter. Etter hvert vurderes det i hvilken grad rusbehandling og psykisk helsevern skal omfattes av plikten. Muligheter for at Stangnes bokollektiv skal inneha funksjon som kommunalt akuttmottak for psykiatriske- og ROP pasienter har vært drøftet i arbeidsgruppen. I den forbindelse ble det uttalt at beboerne ved Stangnes bokollektiv er en veldig sårbar syk gruppe. Det har tidligere vært tilfeller av midlertidige opphold som har skapt mye støy, redsel og utrygghet blant beboerne. Kollektivet har hatt eksempler på at ny innflytting til bokollektivet har skapt bølger av utrygghet i starten. Eksempelvis har det vært beboer som har bedt personalet om hjelp til å regulere besøk av kompiser og andre. Kompisene har ikke akseptert avvisningen, og har klatret opp på veranda og kommer inn på annen måte. Personalet har måttet hjelpe beboer med å holde unna enkelte kompiser. Personalet har klart å holde uro og bråk ute fra 61 Side90

91 bygget, men når bråket har kommet inn har det oppstått en indre «bølge» av uro blant beboerne, og det har tatt tid å opprette ny trygghet. Det bygningsmessige gjør at bokollektivet lett kan sette grenser og holde folk utenfor, men når problemet er inne skaper det store bølger av redsel. Ved å benytte Stangnes bokollektiv til akuttinnleggelser vil det bli for mye ustabilitet og utrygghet her. Arbeidsgruppen ser det uheldig at akuttfunksjon for psykisk syke pasienter og pasienter med ROP lidelse legges til Stangnes bokollektiv. Flytte i nærheten Det er et stort «sprang» å flytte fra bokollektivet, med trygge rammer, til egen bolig og klare seg med et lavere oppfølgingstilbud. Samtidig er det ønskelig at bokollektivet har en større «sirkulasjon» av brukere, at flere kan få benytte bokollektivets tilbud. Ved å flytte til Klubbholmen boliger som er i nærheten, vil man fortsatt ha tilgang til bokollektivets aktiviteter og oppfølging av personalet, samt være i trygge omgivelser. Det kan gi muligheter for et skritt videre i livet og muligens til en mer selvstendig boligløsning senere. Tilbudet kan også være til beboere som profiterer på å være i nærheten av en personalbase. For denne gruppen vil varig bolig på Klubbholmen boliger være et godt alternativ. Det tenkes at en av boligene på Klubbholmen boliger benyttes til overføring av beboere fra bokollektivet, evt. i kombinasjon med alvorlig psykisk syke personer fra psyk. hjemmetjeneste, samt at en nåværende beboer med alvorlig psykisk lidelse får fortsette å bo på Klubbholmen. Det er ønskelig at to av boligens leiligheter er midlertidig bolig og to leiligheter omgjøres til varig bolig. Overføring av brukere fra Stangnes bokollektiv til Klubbholmen boliger forutsetter at brukergruppen i de to andre boligene ved Klubbholmen endres fra det den er i dag. 6) Bo- og rehabiliteringsavtalen Under arbeidsgruppens arbeid ble behovet for endring av bo og rehabiliteringsavtalen drøftet. Det gjelder spesielt i forhold til nåværende avtale om botid på 3 år sett i forhold til behov for lengre rehabiliteringstid for denne brukergruppen. Det bes også om en tydeligere avtale i forhold til krav som stilles, samt hvordan personalet skal håndheve brudd i avtalen. Bo og rehabiliteringsavtaler har også vært drøftet i andre arbeidsgrupper i forhold til Kvadraten og Klubbholmen boliger. Det er igangsatt et arbeid der flere instanser er involvert i endring av bo/rehabiliterings avtaler. Bokollektivets bo og rehabiliteringsavtale ses i sammenheng med de andre avtalene. 62 Side91

92 7) Evalueringer av rehabiliteringsopplegget ved bokollektivet - Bokollektivet hindrer «Svingdørspasienter» ingen akuttinnleggelse de siste 5 år av nåværende beboere. - Bokollektivet forebygger hindrer funksjonsfall. Noen beboere holder seg på samme helsenivå over tid, lite fremgang, men heller ikke tilbakefall de siste årene. - Bokollektivet rehabiliterer langsom rehabilitering over flere år må regne med mer enn tre år i forhold til kollektivets målgruppe. - Bokollektivet kan bidra til at beboere kan mestre å bo i andre leiligheter med lavere oppfølgingstilbud. Tidsperspektiv må beregnes utover 3 år. - En positiv egenutvikling hos flere av beboerne. De er mer deltakende og tar ansvar i kollektivets aktivitetstilbud. Uttalelse fra personale: «Sett to år tilbake skulle man ikke tro denne positive utviklingen hos brukerne var mulig». - Fornøyde pårørende Arbeidsgruppens konklusjoner: - Brukere med store rusproblemer egner seg ikke i bokollektivmiljø, kombinasjonen utagerende personer og ekstra sårbare personer er uheldig. - Ønske om større «turn over» av brukere ser muligheter ved omlegging og funksjonsendring ved Klubbholmens boliger. Ønske om å benytte en av boligene til beboere som kan klare seg med et mindre tilbud og beboere som i liten grad ønsker å delta i bokollektivets tilbud, men likevel trenger en nærhet til personale og en del oppfølging. - Akuttinnleggelser egner seg ikke på Stangnes bokollektiv. - Bokollektivet fortsetter med samme rehabiliteringsstrategi. - Bokollektivets målgruppe endres fra år til år i spesielle tilfeller. - Bokollektivet bidrar i oppfølging av Klubbholmen boliger ved omlegging og endret funksjon. - Bokollektivet styrkes bemanningsmessig ved endret bruk av Klubbholmen boliger. - Bokollektivet må ha en bemanningsnorm med kapasitet til å håndtere svingningene i brukers oppfølgingsbehov. - Utarbeidelse av ny boligavtale. Personalet etablerer annen praksis i forhold til evaluering av botid. - Arbeidsgruppe 4 foreslår - alternativ 1 - Klubbholmen boliger, rapporten s Endring av nåværende bo og rehabiliteringsplan Kvalitetssikring/suksesskriterier/konsekvenser Kvalitetssikring: HMS tid? Ikke mindre enn 2 personer på vakt? Kompetanse både erfaringskompetanse og faglig kompetanse Bemanningsnorm som kan håndtere svingningene i behovet. 63 Side92

93 Suksesskriterier: Konsekvenser: Dersom «Bruk av Klubbholmen boliger - alternativ 1 eller alternativ 2» blir vedtatt: - Styrke bemanningen ved Stangnes bokollektiv ved å utvide ansvar og oppgaver tilknyttet Klubbholmen boliger. - Forpliktende samarbeid med andre instanser ved endret målgruppe - under 18 år (Eksempel PPT, skole m.m). - Forpliktende samarbeid med NAV spesielt i forhold til Klubbholmen boliger, dersom målgruppen ved boligene endres. - Bruke tid på prosessen ved overflytting av beboere fra Stangnes bokollektiv til en av Klubbholmen boliger. - Nøye vurdering av brukers mestringspotensial ved flytting fra bokollektivet til Klubbholmen boliger. - Flytteprosessen planlegges sammen med bruker. - Tid til planlegging, ansettelser, omdisponering av personalet, organisatoriske endringer. Dersom «Bruk av Klubbholmen boliger - alternativ 1» blir vedtatt: - Nåværende personalstab må tilpasse seg endring med tanke på utvidet arbeidsfelt og flere ansatte å forholde seg til. - Beboerne ved Stangnes bokollektiv må forholde seg til en større personalstab - Beboerne må forholde seg til flere brukere i de forskjellige aktivitetstilbud i regi av bokollektivet - Flytteprosesser brukere, kan utløse uventede konsekvenser. Konsekvensene kan ha en positiv retning eller negativ retning. 64 Side93

94 11.5 Arbeidsgruppe 5 Del 5: Utfordringer ved rus og psykiatri i Harstad kommune. o Kort beskrivelse av hvilke utfordringer og omfang det er innen rus og psykiatrifeltet i Harstad kommune, nåsituasjon og for nær fremtid. o Hvilken betydning får det for kommunen når spesialisthelsetjenesten endrer tilbudet for denne gruppen. o Hvilke konsekvenser får samhandlingsreformen for denne gruppen og hvilken betydning får det for kommunen. Rusteam, helse og omsorgstjenesteloven kap Arbeidsgruppens planlegging Kartlegging Nasjonale undersøkelser Målgruppe ROP lidelser/ utfordringer fremover Utfordringer i forhold til dagens system med innsatsstyrt finansiering. Utfordringer i forhold til samhandlings reformen. PROSJEKTFORLØP Forebyggende Behandlende Ettervern (hva bør jobbes videre med) Hvilke endringer i spesialisthelsetjenesten får betydning for denne målgruppen. Erfaringer fra andre steder ROP - lidelser. Rusteam, helse- og omsorgstjenesteloven kap.10 Andre funksjoner knyttet til rusteam Oppgave/produktmål 65 Side94

95 Oppgaveprodukt 1) Kommunal/nasjonal kartlegging og undersøkelse ROP - lidelser Harstad kommune har ingen undersøkelse som kan si noe om omfanget av ruslidelser og ROP lidelser i kommunen. Det finnes heller ingen nasjonal kartlegging med oversikt over omfanget av rus- og ROP lidelser i landet som kan benyttes for å anslå antatt omfang av denne type lidelser i Harstad. Men det er en del undersøkelser og statistikker som sier noe om rusmiddelforbruk og drikkemønster, utsatte grupper, skadelige konsekvenser med mere. - Bostedsløse. I Harstads boligsosial handlingsplan av fremgår det at 22 personer er bostedsløs (dette er før etablering av Klubbholmen boliger og Kvadraten). Av de bostedsløse har 63 prosent rus- og ROP lidelser. Denne prosentandelen rus og ROP lidelser samsvarer med Nasjonale kartlegginger som sier at om lag 60 % av de bostedsløse har rusmiddelproblemer (ROP - retningslinjen). Antall bostedsløse som fremkommer i planen fra er sannsynlig lite representativ for dagens situasjon i kommunen. En ny boligpolitisk handlingsplan er under utarbeidelse og ventes ferdig i Antall bostedsløse i landet har holdt seg på et mer eller mindre stabilt nivå siden første kartlegging i I 2012 ble det registrert 6250 bostedsløse i Norge (Bolig for velferd ) - Behov for «småhus/(hardhus)» i kommunen En kartlegging utført i april i forbindelse med prosjekt Klubbholmen boliger om behov for «småhus/(hardhus)» viser: - 15 personer har behov for «småhus/(hardhus)» Av disse personene er 8 prioritert og 7 mindre prioritert - 4 personer som er vanskeligstilt i forhold til bolig, men trenger ikke nødvendigvis «småhus/(hardhus)» - Omfang av ROP lidelser i Omsorg Stangnes En kartlegging foretatt i Omsorg Stangnes, psykiatri i 2013, inkludert Klubbholmen boliger, viser at tjenesten yter tilbud til 66 personer med ROP lidelse. Antall menn er 47 og antall kvinner er 19. Gjennomsnittsalderen er 43 år. Antall brukere med ROP lidelser utgjør ca. 24 prosent av brukerantallet. Tallene for behov for hjelp og tjenester er sannsynlig høyere enn det som her fremkommer. Det fremgår av «ROP retningslinjen» at personer med ROP lidelser i liten grad oppsøker hjelpeapparatet. - Folkehelseprofilen 2014 for Harstad (utgitt av Folkehelseinstituttet). Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Folkehelseprofilen viser ikke noen oversikt over rusproblematikk i kommunen, men det er noen faktorer i profilen 66 Side95

96 som kan si noe om risiko for utvikling av psykiatri, rus og ROP lidelser og hvordan kommunens helsetilstand er i forhold til landsoversikten: Negative faktorer fra kommunens folkehelseprofil for 2014 og som kan være en risiko i forhold til utvikling av dårlig helse og rusproblematikk er: - Andelen 10 klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. - Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. - Andelen psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. - Dødelighet i folket Kartlegging fra Folkehelseinstituttet viser at dødeligheten i befolkningen har gått betydelig ned i alle aldersgrupper siden Mest hos barn 0 15 år og voksne år. Minst hos unge menn år knyttet til rus og ulykker. Årsaker til tapte leveår som har økt mest i perioden er KOLS 54%, Alzheimer 157% og Rus 206%. - Narkotikadødsfall Narkotika dødsfall i Troms fylket i årene er følgende: dødsfall, dødsfall, dødsfall, dødsfall (Kilde: Sirus). Registrering av narkotikadødsfall i Norge startet i Antallet steg gradvis fram til rundt 1990 da tallet gikk sterkt opp i takt med økt sprøytebruk og heroin. Økningen nådde en topp i 2001 med mer enn 400 døde. Etterpå har antallet døde stabilisert seg på rundt 260 døde årlig. I 2012 døde totalt 246 mennesker, nær 40 % av dødsfallene skjedde i Oslo og Hordaland/Bergen. Menn rammes i større grad enn kvinner. I 2012 Døde 61 kvinner og 185 menn mennesker har mistet livet de siste 10 årene. En antar at rundt mennesker er berørt av narkotika dødsfall de siste 10 årene. Dette gjelder familiemedlemmer, samt kjærester, venner og andre nærstående (Nasjonal overdosestrategi ) - Dødsfall på grunn av alkoholmisbruk i landet. Dødsfall på grunn av alkoholmisbruk i landet er høyere enn narkotika dødsfall. I Meld. St. 30 står det: «I 2009 ble det registrert 387 dødsfall som direkte følge av et langvarig og høyt alkoholinntak. Av alle dødsfall som helt eller delvis skyldes alkohol, utgjør disse en mindre del. Samme år var det 285 dødsfall som skyldtes bruk av narkotika.» - Alkohol omfang og utbredelse Alkoholforbruket økte jevnt i årene etter krigen. På 1980-tallet falt forbruket og særlig brennevinsforbruket. Fra og med 1993 ble det igjen registrert en økning som så flatet ut noe fra Nedgangen i forbruket av brennevin flatet ut på 1990-tallet, samtidig som vinforbruket økte sterkt. Ølforbruket har holdt seg nokså stabilt i hele perioden. Det registrerte forbruket i 2010 var på 6,7 liter ren alkohol per innbygger over 15 år, mot 4,8 liter i Dette innebærer en økning på 40 prosent. 67 Side96

97 Det finnes ikke statistikk som viser eksakt utbredelse av rusproblemer i Norge. Anslag over antall stordrikkere på landsbasis er usikre og varierer fra til , avhengig av målemetode. (Meld. St. 30) - Rusmisbruk blant ungdom (informasjon fra Ungdata ) Til tross for at voksne drikker mer alkohol enn tidligere, har de unges bruk av alkohol flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Det er likevel mange unge som drikker alkohol, og da særlig i den siste tenåringsfasen. For mange innebærer eksperimentering med og bruk av alkohol en symbolsk markering av at han eller hun har tatt steget fra å være barn til å bli ungdom. Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir risiko for akutte skader, og ungdom som begynner å drikke tidlig, har i mange tilfeller et atferdsmønster kjennetegnet av andre typer antisosial atferd og bruk av tyngre rusmidler. Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig og blir til dels sterkt fordømt. Etter en økning i bruken fram mot 2000, har vi sett en markert nedgang det siste tiåret i bruken av hasj og marihuana i aldersgruppa rundt 15 år. Stoffer som kokain, ecstasy og heroin har bare marginal utbredelse. - Nye syntetiske rusmidler Felles for de nye syntetiske stoffene er at de er laget for å etterligne virkningen av kjente narkotiske stoffer, men hvor produsenten stadig gjør små endringer i molekylstrukturen for å omgå den eksisterende narkotikalovgivningen i de enkelte land. Stoffene selges i hovedsak via internett. Den gjennomsnittlige brukeren av disse nye syntetiske stoffene er gutter i alderen 16 til 30 år, men det finnes også jenter. I Norge finnes det per i dag lite dokumentasjon på bruk, men man forholder seg foreløpig til de gjennomsnittlige europeiske tallene. Her har cirka 4 % av befolkningen benyttet seg av syntetiske kationer, mens bruk av syntetiske cannabinoider ligger på rundt 1 %. Selv om utbredelsen generelt er lav, må vi ikke glemme de store konsekvensene disse stoffene kan ha for den enkelte bruker. Stoffene er sterke, de er vanskelig å dosere, og man vet heller ikke hvilket stoff man egentlig får. Sjansen for å overdosere er stor, hvilket kan innebære livstruende tilstander og i verstefall død. Erfaringer viser at man i rusen kan få en så sterk psykoaktiv virkning at brukeren får hallusinasjoner og derigjennom gjør handlinger som kan innebære fare for både eget og andres liv. I tillegg er de svært avhengighetsskapende. Antall tollbeslag i Norge 2013 av nye syntetiske stoffer var 437 ca. dobbelt så mange som i (Rusfag 1/2004) - Sammenheng mellom rus lidelser og psykiske lidelser I «ROP retningslinjen» fremkommer det at flere både Norske og utenlandske forsknings undersøkelser viser at det er stor sammenheng mellom psykiske lidelser og ruslidelser. Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser, og jo mer alvorlig den psykiske lidelsen er, desto høyere er forekomsten av ruslidelser. Personer med stofflidelse har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn personer med alkohollidelse. Størst er forekomsten av ROP lidelser i sikkerhetsavdelinger og akuttavdelinger (ca prosent). Innen Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) er det høy 68 Side97

98 forekomst av psykiske lidelser, særlig personlighetsforstyrrelse, angst og depresjon. Over 50 % av innsatte i fengsel har et rusmiddelmisbruk. - Barn av pasienter med alvorlig helseproblemer er utsatte og sårbare (Barn som pårørende, rundskriv IS-5/2010). Barn av pasienter med psykisk sykdom og personer med rusproblemer er de senere år satt større fokus på. I 2010 kom nye endringer i helsepersonelloven 10 a. Helsepersonell har etter denne loven plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. 2) Utfordringer vedr. rus og psykiatri i Harstad Det er vanskelig å si om Harstad kommune har større utfordringer enn andre kommuner innen rus- og psykiatri. Til det finnes for få sammenlignbare kartlegginger. Men de undersøkelser som er gjennomført i kommunen viser at fokus og tiltak på ROP lidelser både innen forebygging, oppfølging og behandling er nødvendig. Folkehelseperspektivet helse i alt vi gjør Folkehelseloven 4 sier: «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.» Folkehelseperspektivet skal etter loven inn i lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteutvikling. Helsefremmende tiltak er blant annet å bevare naturlige ressurser, oppmuntre til gjensidig støtte å ta vare på hverandre, personlige ferdigheter, helseopplysning, informasjon, kunnskap og mestringsteknikker («Te ka slags nøtte konferansen 2013» foreleser Bjørn Heine Strand) Folkehelseprofilen for kommunen viser at Harstad har større utfordringer enn landsgjennomsnittet når det gjelder forebygging blant skoleungdom og behandling av psykisk psyke. Mistrivsel og frafall på skolen er faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsa og større risiko for deltakelse i uheldig nettverk med rus og kriminalitet. Publikasjonen «Satsing på barn og ungdom 2013» gir en samlet oversikt over tilskuddsordninger, satsingsområder og metoder som kan være nyttig når kommuner skal ta beslutninger og gjøre prioriteringer på barne- og ungdomsområdet. Publikasjonen inneholder blant annet metode om å skape gode læringsmiljø, forebygge mobbing, forebygge kriminalitet blant unge og arbeid mot vold, overgrep og utnytting av barn og unge. Harstad kommune har i 2014 utarbeidet en egen prosedyre for vold og overgrep. Den handler om hvordan man skal håndtere saker der man har mistanke om at barn/unge utsettes i forhold til vold/eller overgrep. 69 Side98

99 Nye syntetiske rusmidler Bruk av nye syntetiske rusmidler gjelder en liten gruppe, og det er usikkert om det forekommer tilfelle av denne type midler her i Harstad. De nye syntetiske rusmidlene tas likevel med her, da denne type midler ser ut til å øke i omfang her i landet, og at disse stoffene kan få svært alvorlige konsekvenser både for bruker og omgivelse. De som velger å kjøpe denne type rus på nettet, tar en stor sjanse. Det finnes ikke motgift mot disse stoffene. Som foreldre bør man være obs på dette problemet. Hva bestiller ungdommen min over nettet? Skolene bør ha kjennskap til denne nye form for rusmidler, fagpersonell bør ha kunnskap om hvordan stoffene virker og stoffenes skadevirkninger. Redusere rusmisbruk ved hjelp av restriksjoner Rusmisbruk og Narkotika er skadelig for helsen. Det kan utvikle både somatisk og psykisk lidelse, eller forverre en psykisk lidelse. Det kan føre til voldelig atferd og kriminalitet og det rammer tredjepart og samfunnet. I Meld. St 30 står det: «En liten del av befolkningen har et høyt forbruk av rusmidler, særlig alkohol. Det største omfanget av sykdom, skade, vold og konsekvenser for tredjepart finner vi likevel hos den store delen av befolkningen som har et moderat rusmiddelbruk.» Forskning sier at de to mest effektive måtene å redusere rusmisbruk på er å ha høye avgifter og redusere tilgjengelighet. Deretter kommer tiltak mot promillekjøring, tidlig intervensjon og behandling. Det uttales at en time endring (redusert) skjenketid medvirker til 17 % lavere voldstilfeller. («Te ka slags nøtte konferansen 2013» foreleser Geir Skott Brunborg). I forhold til restriksjoner ligger utfordringene hos politikerne. Politiske tiltak innen restriksjoner i kommunen fremgår av kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan Bostedsløse/vanskeligstilte på boligmarkedet Personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser er overrepresentert blant bostedsløse. Kartlegging av bostedsløse har vist at kommunene mangler egnede boliger og tilstrekkelig kapasitet for å drive kvalitativt gode oppfølgingstjenester i bolig (Bolig for velferd ( ). Harstad kommune har en utfordring, spesielt i forhold til tilbud om varige boliger og småhus for personer med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser, her inkludert egnede boliger for nåværende beboere ved Klubbholmen boliger. Plassering av boliger for vanskeligstilte (personer med ROP lidelser) Det har vist seg problematisk både her i kommunen og også andre kommuner å få plassert boliger for denne målgruppen, særlig dersom flere boliger blir plassert på samme sted. 70 Side99

100 Erfaring fra Klubbholmen boliger tilsier også at det er uheldig å plassere mange «tungt belasta» rusmiddelavhengige på et lite område. Det er flere tilfeller der bruker med samme problematikk har uttalt at han/hun ikke ønsker å få tildelt boliger der, da miljøet er for belasta med «stoff» omsetning, vold og rus. I en spørreundersøkelse i mars 2014 med 6 brukere i psyk. hjemmetjeneste, der 4 personer er rusmiddelavhengige og 2 personer tidligere rusmisbrukere, fremkommer det at de fleste av disse brukerne ønsker bolig beliggende utenfor bykjernen for å hindre trafikk fra rusmiljøet, viser til rapportens s. 32. I Bolig for velferd foreslås en annen strategi i forhold til bolig beliggenhet for denne målgruppen, her står det: «Målet om normalisering innebærer at flest mulig skal bo i mest mulig vanlige boliger i ordinære bomiljøer og ha muligheten til å leve selvstendige og aktive liv. Nasjonale og internasjonale erfaringer tyder på at dette også bør gjelde for de med store og komplekse utfordringer. I flere kommuner er det også behov for en større spredning av utleieboliger for vanskeligstilte.» Ved tildeling av boliger er det også en utfordring å se på sammensetningen av beboere som plasseres i nærheten av hverandre. I prosjektarbeidet er det uttalt at det er uheldig å ha personer med alvorlig ROP lidelser og personer med psykiatrisk lidelse (uten rus) boende nært hverandre. Det er også erfaringer andre steder som sier at det er uheldig å plassere utagerende personer og psykisk sårbare personer sammen. Boligavtaler og håndheving av avtalene I prosjektarbeidet er det fra personalets side fremlagt ønske om mer tydelige boligavtaler og mer klarhet i personalets mandat i forhold til håndheving av avtalene. I forbindelse med organisatoriske og driftsmessige endringer av «Kvadraten» fremkommer det at beboerne ønsker hjelp til å holde uheldig nettverk borte fra leilighetene. Det pågår nå utarbeidelse av nye boligavtaler for målgruppen psykiatri og ROP lidelser i kommunale bygg. Selv om avtalene og mandat blir tydeligere, så er det en utfordring å håndheve dem. Kvadraten har nå etablert ny praksis i håndheving av reglene. Denne erfaringen vil være nyttig innenfor Omsorg Stangnes når nye avtaler skal settes ut i praksis. Oppfølging av personer med ROP lidelser Fra «ROP retningslinjen» står det: «Selv om det har vært økt oppmerksomhet på pasienter med ROP lidelser de siste årene, er det fortsatt mye som mangler når det gjelder utredning, behandling og oppfølging.» Ca. 20 % av brukerne av Omsorg Stangnes har ROP lidelser. Det er uttalelser fra NAV - representant i prosjektarbeidet om at også innen for NAV er det en stor andel brukere med rus/psykiatri problematikk. De har mer arbeid knyttet til personer med rus/psykiatri problem nå 71 Side100

101 enn tidligere. Tidligere hadde noen ansatte tittelen ruskonsulent, denne tittelen har de ikke lengre, men deres arbeid innen rusfeltet har økt i form av samtaler og oppfølging. Det er også mange felles brukere av NAV og Omsorg Stangnes, psykiatri, da de fleste brukerne med ROP lidelse også har økonomiske og sosiale problemer. Erfaring fra Klubbholmen boliger sier at det tar tid å bli kjent med og tid for å komme i posisjon med personer med alvorlig ROP lidelser. Uttalelser fra ansatte i psyk. hjemmetjeneste sier at denne brukergruppen kan være vanskelig å få tak i hjemme, de må lete etter dem på andre arenaer og mange holder ikke avtaler. Uttalelse fra NAV i prosjektarbeidet sier at for denne brukergruppen er det vanskelig å få til gode oppfølgings- og boligtilbud. Skal man nå denne brukergruppen må man yte tjenester på en annen måte enn den tradisjonelle hjelpeformen innen helse og omsorg. Det som fremheves i «ROP - retningslinjen» er oppsøkende arbeid og teamarbeid. Det er ikke bare her i Harstad man strever i forhold til gode opplegg for ROP lidelser. I en undersøkelse utført av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten rettet mot saksbehandlere ved sosialkontorene, fant man at 80 prosent av de spurte ved sosialkontorene mente den største utfordringen i sosialtjenesten var hvordan en skal hjelpe klienter som samtidig har rusproblemer og alvorlige psykiske lidelser. Samarbeid «Nasjonal faglige retningslinjer IS 1948» påpeker kommunens ansvar i forhold til utredning og kartlegging, samarbeid på tvers av etater, samarbeid med spesialisthelsetjenesten, spesielt ved overganger og samarbeid med bruker og pårørende. Samhandlingsreformen påpeker også nødvendigheten av helhetlig pasientforløp og at overgangene mellom tjenestene og nivåene kan være uoversiktlige og ekstra vanskelig for pasientene. Reformen hevder også at det er mye fragmentert jobbing istedenfor samhandling og teamarbeid mellom de involverte aktørene. Tjenesteavtalene nr. 2, 3 og 5 mellom Harstad kommune og UNN gir detaljerte retningslinjer for samarbeid, ansvarsfordeling og oppgaver tilknyttet innleggelser og utskrivelser. Det er viktig at tjenesteavtalene gjøres kjent i de aktuelle enhetene. Utfordringer vedr. samarbeid har også vært et tema i dette prosjektarbeidet både i forhold til felles brukere og ved inn - og utskrivelser til/fra institusjon. Erfaring fra Omsorg Stangnes, psyk. tjeneste er at i enkelte tilfeller er det nødvendig med et samarbeid som ikke fremgår i tjenesteavtalene. Det kan være arbeid direkte knyttet til pasient i en overgangsfase ved innleggelse. Det kan dreie seg om noen besøk på sykehuset for å støtte opp om pasienten, gi trygghet, avklare hjemmesituasjon der det ikke er pårørende og evt. muntlig informasjon til personalet. I prosjektarbeidet er det utarbeidet et spørreskjema til DPS Sør Troms. Noen av spørsmålene handler om samarbeid ved inn og utskrivning av pasienter. Svar fra Ambulant team er at de opplever å ha et godt samarbeid med kommunen i forbindelse med innleggelser av pasienter som allerede har et tilbud fra kommunen. 72 Side101

102 For å få til bedre overganger og helhetlig pasientforløp sier DPS døgnavdeling følgende: «Vi bør bestrebe oss på og «ta tilbake» møtene mellom døgnavdeling og psyk. tjenesten i kommunen.» I forbindelse med spørsmålene til DPS fremgår det følgende: «På grunn av lovendringer har DPS større grad av spesialisering, men som i UNN også representerer utfordringer for å ivareta helheten. De største utfordringene fremover tenker de er å få pasientforløpene til å henge sammen internt, og å skape gode samarbeidsforhold både til spesialist sykehusnivå og til kommunalt nivå. I tillegg vil kompetansetilførsel på DPS nivå være kritisk, og erfaringsmessig en stor utfordring.» Flere oppgaver til kommunen Det at spesialisttjenesten i større grad skal konsentrere seg om spesialiserte tjenester medfører et større ansvar for helsetjenester på kommunalt nivå. Dette fremgår også av samhandlingsreformen som sier: «En større del av helsetjenester skal ytes i kommunene, forutsatt at kvaliteten er like god eller bedre og at de er kostnadseffektive. Dette skal gi dempet vekst i bruk av spesialisthelsetjenester.» En ny funksjon for kommunene etter lov om helse og omsorgstjenester er å ivareta øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det vil i første omgang være aktuelt at plikten omfatter somatiske pasienter. Etter hvert vurderes det i hvilken grad rusbehandling og psykisk helsevern skal omfattes av plikten. Det tas sikte på ikrafttredelse fra Plikten til å tilby døgnopphold skal bare gjelde for de pasientgruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg for. Det vil i hovedsak gjelde pasienter som har en kjent sykdom som ved forverring kan få behandling som er avtalt på forhånd, og hvor allmenntilstanden tilsier at et slikt kommunalt tilbud kan være like godt eller bedre enn innleggelse i sykehus.(nasjonal helse og omsorgsplan ) Tjenesteavtale nr. 4 omhandler samarbeid om beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd. I denne tjenesteavtalen er det foreløpig ikke tatt med akuttilbud om døgnopphold for pasienter med psykiske- eller rus/psykiatriledelser. Akuttplasser for psykiatri- og ROP pasienter er en stor utfordring for kommunen. I prosjektarbeidet har kommunal ivaretakelse av akuttinnleggelser av psykiatriske- og pasienter med ROP lidelser vært drøftet uten å kunne gi en anbefaling på konkrete løsningstiltak. Det tenkes at dette må utredes videre i et samarbeid med DPS. Fra prosjektarbeidet er det også stilt spørsmål om hva tenkes og forventes i setningen «Plikten til å tilby døgnopphold skal bare gjelde for de pasientgruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte, omsorg for.» Kompetanse Større ansvar og nye oppgaver på kommunalt nivå, samt komplekse problemstillinger i arbeidet innen psykiatri, rus og ROP lidelser krever at kompetansen styrkes. 73 Side102

103 I «ROP - retningslinjen» legges det vekt på kunnskap og godt profesjonelt arbeid og den gir anbefalinger både til kommune og spesialist helsetjenesten om spesielle tiltak basert på forskningsmessige resultater, blant annet ACT team og kommunikasjonsmetoden Motiverende intervju (MI). Men den sier også at en god relasjon mellom bruker og tjenesteyter har stor betydning for behandlingsresultatet, og kan ofte være viktigere enn hvilken behandlingsmetode som blir brukt. Brukermedvirkning Ved rus- og psykiatri lidelse er det ikke bare pasienten som lider, men oftest en hel familie og muligens andre. Brukermedvirkning, samarbeid med pårørende og brukergruppenes organisasjoner blir viktig. Kommunen er også lovpålagt å ivareta pasientens interesser og ha et samarbeid med frivillige organisasjoner jf. Helse- og omsorgstjenesteloven I prosjektarbeidet er det uttalelse fra representant i brukerorganisasjon om ønske om større deltakelse i relevant kommunal planlegging og at pårørendes erfaringskunnskap i større grad blir benyttet. I prosjektarbeidet er det foreslått å etablere et fast forpliktende samarbeid med faste møter mellom Omsorg Stangnes og enkelte aktuelle frivillige organisasjoner. 3) KAP. 10 i helse og omsorgstjenesteloven - Rusteam Kapittel 10 i helse- og omsorgstjenesteloven handler om tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige. Dersom kommunen mottar en bekymringsmelding fra pårørende om omfattende rusmiddelmisbruk, plikter kommunen å foreta nødvendige undersøkelser i saken, og vurdere om det skal fremmes sak etter 10-2 eller Paragrafene 10.2 og 10.3 gjelder tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. Tidligere var tvangsvedtak overfor rusmiddelavhengige hjemlet i sosialtjenesteloven kap. 6. I forbindelse med de lovmessige endringer som her nevnt, er det nødvendig at kommunen avklarer hvem som skal håndtere saker etter Helse og omsorgstjenesteloven kapittel 10. Sett fra arbeidsgruppens side er det ønskelig å etablere et nytt system for håndtering av kap. 10 i helse- og omsorgstjenesteloven. Det har ikke vært mange saker i henhold til 10.2 og 10.2 i helse og omsorgstjenesteloven pr år, men når slike saker oppstår er det en tidkrevende jobb, både i forhold til innhenting av informasjon og saksutredning. En grupperepresentant som har erfaring fra en slik sak uttaler følgende: «Det er nødvendig at utøvende virksomhet, miljøkontakt eller rusmiddelkonsulent er involvert i arbeidet i slike saker. Det er en rekke konkrete oppgaver knyttet til den rusmiddelavhengige, samt en god del formaliteter som skal følges. Det er viktig at noen som kjenner brukeren er med i denne prosessen. I slike saker er det et intenst arbeid mens saken pågår både i forhold til utredning, kontakt med vurderingstemaet og andre instanser. Teamet som skal jobbe med slike saker, vil også kunne være involvert etter utskrivelse. Det blir blant annet viktig å ha et opplegg til brukeren etter oppholdet når «rusen» er borte.» 74 Side103

104 Man trenger en prosedyre å følge ved bruk av 10-2 og I den forbindelse bør man se på kommunens prosedyre for håndtering av 4 A i pasientrettighetsloven og i tillegg å se på arbeidsmanual for bruk av Helse- og omsorgstjenesteloven 10-2 og 10-3 utarbeidet av KoRus- Øst. Denne arbeidsmanualen benyttes av flere kommuner i landet deriblant Tromsø kommune. Ut ifra undersøkelser i andre kommuner ser det ut til at det mest vanlige er å legge funksjonen tilknyttet helse- og omsorgstjenesteloven kap. 10 til et kommunalt rusteam organisert under kommunens rus- og psykiatritjeneste. Et kommunalt rusteam vil i tillegg til nevnte oppgave ha en rekke andre funksjoner i forhold til oppsøkende og utøvende tjenester for personer med rus og rus/psykiatri, samt kartlegging. I «Nasjonal faglig retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP lidelser» er det foreslått hvilke kartleggingssystem kommunen bør benytte. Man tenker det bør gjøres en nærmere utredelse av etablering av et rusteam i kommunen. Kan for eksempel arbeidsgruppe 1 (rus/psykiatri) i psyk. hjemmetjeneste omformes til et rusteam ved at den styrkes av personell fra NAV og at stillinger i Omsorg Stangnes omdisponeres? En forutsetning ved en slik omlegging er opplæring og veiledning. Det må være minst to personer i teamet som har spesielle oppgaver knyttet til kap. 10 ellers blir systemet for sårbart. Det kan også være ukjente personer som et rusteam må lage beslutningsgrunnlag for vedr. kap. 10, 10-2 og Når bekymringsmeldinger kommer inn og man må iverksette arbeid i forhold til 10-2 eller 10-3, må annet arbeid legges til side og hovedfokuset konsentrert om arbeid knyttet til bekymringsmeldingen. Innsatsstyrt finansiering med vedtakstid samsvarer ikke med behovet for fleksibilitet i et rusteam. Dette må det også sees nærmere på. Skal et rusteam ikke ha innsatsstyrt finansiering eller skal deler av teamet være knyttet opp mot innsatsstyrt finansiering? Det blir viktig å få til et team som fungerer i praksis, og som gjøres kjent for brukere, pårørende og fastlegene. Videre er det behov for en avklaring om hvem (advokat) som skal føre slike saker for nemda. Et Rusteam bør være lett tilgjengelig og ligge sentralt i byen, samt ha et lavterskeltilbud. Det foreslås å nedsette en arbeidsgruppe for utredning/planlegging av et rusteam i kommunen, samt at det legges noen føringer for utredningen. 4) ACT team (Assertive community treatment) Som det fremgår av punkt om «oppfølging av personer med ROP-lidelser» s , så er det mange med ROP lidelser som er vanskelig å gi et godt tilbud til. De forholder seg ikke til avtaler og ofte er de ikke hjemme som planlagt. I arbeidsgruppen har vi sett på anbefalinger i «ROP - retningslinjen». Her anbefales ACT team som et behandlings- og oppfølgings team for personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk behandling, sykehusopphold eller annen døgnbasert institusjonsbehandling. Det er gitt gradering A og evidensnivå 1a. Gradering A betyr at det er foretatt meget god dokumentasjon på området/saken og vurdering foretatt av klinisk 75 Side104

105 ekspertise. Nivå 1a betyr at det er kunnskap som bygger på systematisk metaanalyse enten av populasjonsbaserte kohortstudier, kasus kontrollstudier eller randomiserte kontrollerte forsøk. Ut ifra gradering og evidensnivå er ACT team det «ROP retningslinjen» anbefaler høyest. ACT team er en teambasert modell for oppsøkende behandling av pasienter med psykoselidelse og ulike tilleggsproblemer som f. eks. rusmisbruk. ACT teamene blir fremhevet som en god modell for å kunne gi helhetlige og sammenhengende tjenester. Et av funnene i ACT evalueringen er at etter inntak i ACT har antall innleggelser gått ned og det har vært en reduksjon i antall liggedøgn. Modellen har bidratt til forpliktende samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.(act håndbok, Amund Aakerholt, Nasjonal kompetansetjeneste ROP 2010) Fra arbeidsgruppen er det utarbeidet flere spørsmål til DPS Sør Troms. Et av spørsmålene er følgende: «Har DPS tanker om etablering av ACT team; tanker om å etablere ACT team i fellesskap med kommunen?» Ledelsen svarer her at det er en interessant tanke, men som ikke er utredet som mulighet hos oss enda. Ambulant team svarer følgende: «Ambulant team ville kunne dra nytte av et samarbeid med et evt. ACT team i kommunen. Det har ikke vært drøftet hos oss hvordan et evt. samarbeid kan etableres. Modellen for ACT arbeid skiller seg klart fra det ambulant akutteam i dag har som praksis. Ansvaret for å gi akutt hjelp til psykisk syke personer i krise er i dag ene og alene tillagt spesialisthelsetjenesten. Samarbeid med kommunal legevakt viser at det foreligger et relativt stort behov for tilbud til denne pasientgruppen. Etablering av et ACT-team vil kunne forebygge akutte kriser hos en stor del av de pasientene som ambulant team i dag betjener akutt.» De siste årene har det vært gitt statlige midler for etablering av ACT team. I februar dette år var det mulig for kommuner og helseforetak å søke i fellesskap om midler til etablering av ACT team. Søknader inntil 2 mill. kunne bli innvilget fra helsedirektoratet. Om det kommer tilskuddsordninger neste år til dette formål er ukjent. Det anbefales at Harstad kommune inviterer DPS Sør Troms til samarbeid om å utrede muligheter til etablering av ACT team. Ved eventuell statlig tilskuddsordning søkes det om midler til etablering av ACT team, under forutsetning at DPS er interessert i å delta. 5) Befaring i kommunene Lørenskog og Hønefoss I januar var enhetsleder i Omsorg Stangnes, avd.leder for Stangnes bokollektiv og avd. leder for psyk. hjemmetj./ Klubbholmen boliger på befaring i kommunene Lørenskog og Hønefoss. De har tatt med seg eksempler fra disse kommunene som har vært drøftet i forskjellige arbeidsgrupper. Eksempler som har vært fremmet og tenkes som mulig overførbar til Harstad kommune er følgende: - I Lørenskog tildeles bolig på særskilte vilkår for enkelte brukergruppe. Boligavtalene er tydelig på hva som ikke aksepteres, samt at overtredelse av avtalene utløser en tydelig «handlingsrekke» for personalet. 76 Side105

106 - Ved utleie av boliger til personer med ROP lidelser, så leier de ofte ut møblerte leiligheter. Det gjør inn- og utflytting lettere. Her i Harstad har det vært tilfeller der beboer ikke har tatt med seg sine møbler ved utflytting, noe som forlenger tildeling og innflyttingsprosess til ny beboer. - I Hønefoss benyttes private aktører ved behov for heldøgns bolig- og oppfølgingstilbud for personer med ROP lidelser og store atferdsproblemer. Av den grunn har ikke Hønefoss de store problemene som vi har her i kommunen i frohold til enkelte personer med ROP lidelser. - Samarbeid med Koordinerende enhet i Hønefoss og utøvende enhet foregikk på en annen måte enn her i kommunen når det gjelder evalueringsmeldinger. Ca. en gang i uken hadde de møte sammen og gikk igjennom nye evalueringer, og KE gjorde det skriftlige arbeidet i forbindelse med evalueringene. Her i Harstad er det utøvende virksomhet som skriver evalueringer og endringsmeldinger og kommunikasjonen foregår mest på det skriftlige plan. Fordelen med muntlige møter er at man lettere kan få frem og muligens bedre fremstilt evalueringens bakgrunn. Det forutsettes her at bruker på forhånd har vært deltakende i evalueringsarbeidet. - I Hønefoss ble vedtak fattet med inntil «så og så» mange timer, eksempel inntil 5 timer pr mnd. I Harstad er vedtakstid ofte fordelt med et hvis antall timer pr. uke. Erfaring fra psyk hjemmetjeneste her i kommunen er at personale blir opptatt av klokken og gjennomføring av vedtakstid, og kanskje mister noe av roen som skal til for å gi en faglig god tjeneste. 6) Frivillige organisasjoner De frivillige og ideelle organisasjonene har en sentral rolle på rusfeltet, og deres innsats er styrket i planperioden. (Meld. St. 30) I samhandlingsreformen står det: «Frivillige organisasjoner representerer en betydelig ressurs i norsk samfunnsliv, også i forhold til samfunnsområder der det offentlige har påtatt seg ansvar og der ansvaret er reflektert gjennom tjenester som ytes til befolkningen. I samhandlingsreformen gis det stor oppmerksomhet til kommunenes rolle, både deres rolle i forebyggende arbeid og med tiltak som skal bidra til at pasienter og brukere mestrer sine livssituasjoner. Dette er områder der godt og kreativt samarbeid med frivillige organisasjoner kan bidra til bedre realisering av de helsepolitiske målene. På mange av helse- og omsorgstjenestens områder går tjenestenes målsettinger ut over det å gjøre menneskene friske i medisinsk forstand. Målet er ikke nådd før det er lagt til rette for at pasient mestrer bredden av utfordringer i sine livssituasjoner. Etablering av sosiale nettverk er en viktig faktor i dette. Frivillige organisasjoner vil her kunne ha andre forutsetninger til å bidra enn de offentlige virksomhetene. Frivillighet har en verdi i seg selv gjennom medmenneskelighet, engasjement og sosialt ansvar. Et viktig område som de frivillige organisasjonene kan bidra til å videreutvikle, er likemannsarbeid.» I dette prosjektet deltar 3 frivillige organisasjoner. Det er MHH, LPP og Kameratklubben. I prosjektarbeidet er det uttalelse fra LPP om at frivillige tilbud har større sjanser for å lykkes der det er et samarbeid mellom det offentlige og det frivillige. De tre deltakende organisasjonene har aktuelle tilbud for personer med ROP lidelser, samt til pårørende. Alle tilbudene fra Kameratklubben er rettet mot personer med rus og psykiatri. Kameratklubben drifter varmestuen, og blant annet hjelper de personene 77 Side106

107 med å skrive søknader til offentlige kontorer, det vil si at Kameratklubben ikke skriver søknadene, men er medhjelpere. Mental Helse Harstad har flere tilbud for sine medlemmer, som også er aktuelle for denne målgruppen å delta på. Blant annet har de en del turer og en svømmegruppe som arrangeres i samarbeid med Omsorg Stangnes psykiatri. LPP har satt opp en konkret oversikt med følgende tilbud: - Samtalegruppe for våre medlemmer i LPP Harstad -1 g pr mnd. og arbeidsgruppe for pårørende, etter behov(samarbeid med pårørende hvor vi tilbyr praktisk hjelp, klage, søknader, støtte/likepersoner på møter o.l.) - Likeperson samtaler Pårørende hver tirsdag i Bikubens lokale eller etter avtale. - Tilbud om individuell samtale i samarbeid med Veiledningssenteret i Nord Norge i g pr md - Møteplass Pårørende Kl en gang pr md (Lærings og Mestringssenteret UNN Harstad) - Kurs Pårørende en Ressurs: Vi arr flere kurs i vårt fylke som vi oppfordrer pårørende delta på. - Pårørendes Rettigheter: Tilbud om individuelle samtaler for Pårørende i Samarbeid med Gatejuristen, Jushjelpa og Pasient og brukerombudet(harstad ca. 1 g pr md) I tillegg planlegges fra høst/vinter 2014 flere tiltak og hyppigere møtevirksomhet, viser til vedlegg nr. 6. Det kan også nevnes at Omsorg Stangnes har hatt henvendelse fra en bruker (under avrusning), der han ber om hjelp til opprettelse av «Kafe X» i Harstad etter en lignende modell som de har i Tromsø. Det er spesielt anskaffelse av lokale de trenger hjelp til. Brukeren har vært i dialog med organisasjonen Marborg i Tromsø som har sagt seg villig til å bistå ved evt. etablering av «Kafe X» i Harstad. «Kafe X» er en rusfri møteplass for nettverksbygging i trygge og sosiale omgivelser. Kafeen er 100% brukerstyrt og drives av tidligere rusavhengige. I Tromsø eies «Kafe X» av RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon og drives i samarbeid med MARBORG og Tromsø kommune v/rus- og Psykiatritjenesten Andre frivillige organisasjoner i kommunen som kan ha aktuelle tilbud for prosjektets målgruppe er: - NKS (Norske Kvinners Sanitetsforening) veiledningssenter for pårørende i NordNorge AS. De tilbyr veiledning og informasjon til pårørende i alle aldersgrupper. I Harstad har de tilbud om individuelle samtaler 1 gang pr. mnd. Nærmere informasjon fås på - Frelsesarmeen i Harstad. De har mange tilbud som prosjektets målgruppe kan benytte seg av. Ved flere anledninger har Omsorg Stangnes sammen med bruker benyttet seg av konkrete tilbud fra Frelsesarmeen. Nærmere info fås på - Gatejuristen i Tromsø startet i desember 2013 et tilbud i Harstad. I Harstad tidende stod det følgende: «Gatejuristen har i lengre tid kartlagt behovet i byen sammen med andre rustiltak, og vil framover avholde saksmottak på Blåhuset én gang i måneden. Målet er på sikt å få opp en fast frivilliggruppe i Harstad som da vil fungere som Gatejuristen i Tromsøs første «satellitt».» - Harstad Røde Kors har en rekke tilbud. Lokalene er i Havnegata 20. Nærmere info på - Bikuben er et regionalt brukerstyrt senter. Det er en ressursbase for erfaringskompetanse og opplæring for Nordland, Troms og Finnmark. De har tilholdssted på Borkenes i Hans Egedes gt. 5. Bikuben er forankret i Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark, ADHD Norge i Troms og Finnmark og LPP Troms. Nærmere informasjon på - Mulig flere organisasjoner som ikke her er tatt med. 78 Side107

108 Kvalitetssikring/suksesskriterier/konsekvenser Kvalitetssikring: - Gode kartleggingssystem for kommunen både innen enheter og overordna kartlegging med deltakelse av flere instanser. Å kartlegge er å avdekke status og danne grunnlag for videre tiltak på en systematisk måte (ROP - retningslinjen) Uttalelser fra prosjektdeltakere er «gjennom helheten ser vi tiltakene». Viktige aktuelle kartleggingsundersøkelser er Boligpolitisk handlingsplan, Ungdata og BrukerPlan. I Rusmiddelpolitisk handlingsplan er det vedtatt at det skal gjennomføres årlig kartlegging av ungdoms oppvekstsvilkår ved bruk av Ungdata. - Kunnskap og god praksis. Tradisjonell hjelpesystem med ukentlige avtaler til faste tider fungerer vanligvis ikke for prosjektets målgruppe. «ROP retningslinjen» anbefaler i stor grad oppsøkende virksomhet og teamarbeid. Suksesskriterier: - På individnivå bruker selv deltar i individuelle planer og egenutvikling. - Systemnivå - gode samarbeidsformer som fungerer i praksis og medvirker til helhetlige pasientforløp, både mellom etater og mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. - Forpliktende samarbeid og faste møter med aktuelle frivillige organisasjoner. - Gode boligavtaler for målgruppen. - Kommunen gis økte statlige midler i «takt» med pålagt økt ansvar og oppgaver innen helse- og omsorg etter helse- og omsorgstjenesteloven og samhandlingsreformen. Konsekvenser: - Kommunen må omstille seg i forhold til nye oppgaver, nye samarbeidsformer og ny kunnskap. 79 Side108

109 11.6 ARBEIDSGRUPPE 6 Del 6: Risikovurdering o For delene 1 4 må det tas hensyn til risikoanalyser av virksomheten Arbeidsgruppens planlegging Risikovurdering av forslagene alternativ bruk av Klubbholmen boliger forslag nr. 1, 2, 3 og 4 Risikovurdering av organisatoriske endringer (beskrevet under arbeidsgr. 1) PROSJEKTFORLØP Risikovurdering av utvidet ansvarsområde for Stangnes bokollektiv Risikovurdering nye tilbud for nåværende beboere på Klubbholmen boliger Oppgave/Produktmål 80 Side109

110 Oppgaveprodukt 1) Risikovurdering Arbeidsgruppen har foretatt risikovurdering i forhold til forslagene nr. 1 og nr. 2 om alternativ bruk av Klubbholmen boliger. Til forslag nr. 3 foreligger det en forholdsvis fersk risikovurdering. Når det gjelder forslag nr. 4, er det ikke foretatt noen risikovurdering da det ligger på et høyere beslutningsplan. Risikovurdering av forslag nr. 1 og 2 innebærer også risikovurdering til arbeidsgruppe 4. sine forslag. Risikovurderingen konkluderer med at Klubbholmen alternativ 1 er det forslaget med lavest risiko. Arbeidsgruppe (6) har også sett på kvalitetssikring/ suksesskriterier/kvalitetssikring som er oppsatt i de enkelte arbeidsgrupper, og har ingen spesielle kommentarer til det som er foreslått. Risikovurdering som er foretatt i arbeidsgruppe 6 legges ved rapporten, vedlegg nr PROSJEKTGRUPPENS ARBEID Prosjektgruppen har valgt å utvide prosjektgruppen med to representanter, Tor Andreassen fra Kameratklubben og Jan Dag Stenhaug enhetsleder ved Bygg og eiendomstjenesten. Prosjektgruppen ser det som viktig at representant fra disse to instansene er med i prosjektgruppens møter. Aktuelle tema som har vært oppe i prosjektgruppen er blant annet boligsituasjonen for de vanskeligstilte, oversikter av hva vi har og ikke har av tjenester og boliger, behov for kartlegging, hvordan håndterer vi vanskelige komplekse krisesaker, samarbeid med spesialist - helsetjenesten, og hva er kommet frem i arbeidsgruppene. Det er innhenta informasjon fra Bodø, spesielt i forhold til Bodø sin strategi om muligheter for vanskeligstilte på boligmarkedet og deriblant muligheter for personer med ROP lidelser til å eie egen bolig. ACT team har vært sterkt fremhevet ut ifra de forskningsresultater som foreligger om ACT team, viser til prosjektrapporten s. 74. Vanskeligheter i komplekse krisesaker et tema som har gått igjen i denne arbeidsgruppen, samt vært nevnt i andre arbeidsgrupper også. Likedan har behov for kartlegging vært et gjennomgående tema. BrukerPlan og Krise/Akutt team beskrives nærmere. Til slutt har Prosjektgruppen gjort en samla vurdering av de forskjellige forslagene i prosjektet, og på bakgrunn av det lagt frem sine anbefalinger. Prosjektgruppens anbefalinger er plassert langt frem i rapporten på s Side110

111 12.1 Brukerplan BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk blant brukere av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjeneste. Verktøyet kan brukes til kartlegging, kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester- og som grunnlag for tjenesteforskning. Verktøyet og prosedyren for kartlegging og analyse er godkjent av Datatilsynet(konsesjon) og HOD (Helsepersonell-loven paragraf 29b) (infofolder fra KoRus Nord). Et tema som har vært en gjenganger i flere arbeidsgrupper, er behovet for en kartlegging av rus/psykiatri problematikken i kommunen. Sentrale myndigheter og fylkesmann anbefaler at kommunene gjennomfører BrukerPlan undersøkelser. Prosjektgruppen ønsket å innhente mer informasjon om kartleggingsverktøyet BrukerPlan før man eventuelt foreslo for kommunen å ta verktøyet i bruk. I den forbindelse hadde prosjektgruppen videomøte den med KoRus Nord, ved Elisabeth Normo. Det tas her med noen punkter fra videomøtet med KoRus Nord: - Brukerplan er med på å kvalitetssikre det man gjør. Det gir en bedre oversikt. - Det gir nyttig data til ny kartlegging neste år - Det gir sammenligningsgrunnlag i forhold til andre kommuner - Kjerneinstanser ved kartlegging er rus/psykiatritjeneste og NAV, men også legetjeneste og helsesøstertj. Det er ikke en forutsetning at alle aktuelle tjenester deltar. Det er viktig å komme i gang om så bare en tjeneste deltar. - Ca kommuner som har gjennomført BrukerPlan undersøkelse i Nord Norge - Det er gitt konsesjon for å kunne gjennomføre kartlegging av brukere fra 18 år. Fra 2015 vil man sannsynlig få konsesjon for å kartlegge personer fra 16 år. - Det sendes ut et skjema på e-post. Det er et skjema for hver bruker som skal fylles ut. - Utfyllingen tar ca 15 min. pr bruker. Kanskje litt mindre tid når man er blitt godt kjent med utfyllingssystemet, eventuelt litt mer tid i starten. - Kommunens kostnader er tidsbruk til utfylling av skjemaer, deltakelse på kurs og koordineringstid. - Den som kjenner brukeren best fyller ut skjemaet - Det er gitt retningslinjer for hvordan man teknisk går frem. Kan også få teknisk støtte fra KoRus Nord. - Kommunen må benytte eget lagringssystem for dataene. Det har gått greit i andre kommuner. Det vil sannsynlig komme en online versjon senere, og da slipper man å lagre lokalt. - Det må være en koordinator i kommunen som er forbindelsesleddet til KoRus Nord - Det har vært eksempler på at registreringsarbeidet kunne vært bedre organisert i kommunen for å hindre dobbeltregistrering, og slik sett spart tid. Etter registrering fanger systemet opp dobbelregistreing. - KoRus Nord er tilgjengelig for å bistå kommunen etter undersøkelsen Etter videomøtet med KoRus Nord har flere representanter fra prosjektgruppen vært i kontakt med andre kommuner som har innført BrukerPlan og omtalen av verktøyet har vært positiv. 82 Side111

112 Når det gjelder legetjenesten i Harstad så driftes den privat og det vil være vanskelig å pålegge legene gjennomføring av undersøkelsen BrukerPlan. Sannsynlig må kommunen inn med en økonomisk godtgjørelse til legene for å få en slik undersøkelse gjennomført. Både Omsorg Stangnes og NAV Harstad ønsker å delta i en BrukerPlan undersøkelse Krise/akutt team I flere av arbeidsgruppene er det fremkommet at det er saker som kan være særlig vanskelig å håndtere spesielt i forhold til prosjektets målgruppe, og det hevdes at etatene skyver fra seg ansvaret. I den forbindelse er det ytret ønske om et innsatsteam/kriseteam. I forhold til en boligsak ble det sagt at vi driver med brannslukking. Krisen oppstår på nytt. Når vi oppdager noe har vi ingen handlingsrekke. Det bør etableres noen rutiner. Det er også fremkommet tilfeller hvor vanskelige akutte saker er blitt plassert på et for lavt ledernivå. Det er behov for et akutt-/kriseteam bestående av enhetsledere innen Helsehuset, Omsorg Stangnes, NAV, KE og Bygg og eiendom. Vanskelige saker tas stilling til på enhetsledernivå og gjøres klart før de overføres til avdelingsledernivå og utøvende virksomhet. Det bør utarbeides nærmere retningslinjer for teamets virksomhet, slik at det blir tydelig hva et akutt-/kriseteam skal være. Videre bør det utarbeides prosedyrer for håndtering av forskjellige typer krise. Teamet må også gjøres kjent blant aktuelle instanser. 83 Side112

113 12.3 Skisse over hva kommunen har og hva mangler av bygninger og tjenester for prosjektets målgruppe Svart fig. tilbud vi har/ Grønn fig. tilbud under endring/ Rød fig. tilbud som mangler/ Blå fig. tilbud som mangler, men ikke satt opp i nåværende forslag om tiltak Ute/oppsøk ende virksomhet Ø. Hjelp Funksjon - døgnopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven?? Team for komplekse/akutte saker Enhetsleder NAV/Psyk/KE/HM/Byggog eiendom Enkelt stående boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og for de som i liten grad ønsker å motta tjenester Tverrfaglig oppsøkende team, ACT team (Kommune og spesialist helsetjeneste) Stangnes bokollektiv avd. sykepleier 18 (16)- 66år Ungdoms kollektiv på Stangnes Ikke tung rus Juridisk vedtaks -skriver Angir beslutningsgrunnlag kap. 10 Kompetanse Kap. 10 Helseoms.lov Fellesareal Ute/oppsøkende virksomhet Klubbholmen boliger Rusteam Psyk/NAV I. Trinn ut av bokollektivet II. Varig adresse for noen III. 18 (16)-30 år uten boevne - Ungdom som trenger spesiell oppfølging - Ut av barnevernomsorg - Ut av fengsel institusjonsopp hold Psyk. hjemmetj. Møteplassen Varmestue Natthjem 4 plasser Kvadraten 4 leiligheter Bolig Plassenv. 10 leiligheter Stangnesv. 4 leiligheter Seljestadv. 3 leiligheter Rugdemyra 4 leiligheter NAV Samtale/ oppfølging 84 Side113

114 Kort beskrivelse av skissen bygninger og tjenester Stangnes bokollektiv ligger på Stangnes/Klubbholmen. Bokollektivet har 6 leiligheter for personer med alvorlig psykisk lidelse. Stedet er døgnbemannet, og tilbyr rehabiliterings opplegg. Etter forslag om endring av Klubbholmen boliger vil det medføre organisatoriske endringer av Stangnes bokollektiv. Viser til prosjektrapporten kap Klubbholmen boliger ligger på Stangnes/Klubbholmen i nærheten av Stangnes bokollektiv. Det er 3 bygg med a`4 leiligheter for personer med psykiske lidelser/rop lidelser. En av leilighetene benyttes midlertidig som personalbase. Stedet tilbyr rehabiliteringsopplegg. Etter forslag om endring vil Klubbholmen boliger benyttes til en annen målgruppe. Viser til prosjektrapporten kap og 11.3 Varmestue/Natthjem/Kvadraten. Driftes av Kameratklubben med økonomisk tilskudd fra Harstad kommune, administrativt via Helsehuset. Varmestuen er et bemannet oppholdssted for personer med rusproblem(psykiatri). Natthjemmet har fire overnattingsplasser for bostedsløse. Kvadraten 4 leiligheter for personer med rusproblemer(psykiatri). Det tilbys rehabilitering. Botiden er på 3 år. Varmestua/Natthjem/Kvadraten har under denne prosjektperioden hatt driftsmessige endringer. Viser til prosjektrapporten kap Psykiatrisk hjemmetjeneste gir tilbud til hjemmeboende personer med psykiske lidelser og personer med ROP-lidelser. De prioriterte arbeidsoppgavene er støttesamtaler, sosial trening, gruppe tilbud, fysisk aktivitet og pårørende arbeid. Tjenesten har også tilbud om Støttekontakt og praktisk bistand. Møteplassen dagsenter tilbyr ulike aktivitetstilbud og kafedrift. Det er et treffsted for mennesker som har eller har hatt psykiske problemer og for pårørende. NAV samtaler og oppfølging med personer med ROP lidelser i forhold til saker knyttet til NAV-virksomhet. Boliger: I Plassenveien er det 10 leiligheter for personer med psykiske lidelser. På Seljestad tre leiligheter for personer med psykiske lidelser. I Rugdemyra 4 leiligheter for personer med psykiske lidelser/rop- lidelser. I Stangnesveien er det 4 leiligheter for personer med psykiske lidelser. I boligene gis det oppfølging fra psyk. hjemmetjeneste. Rusteam et kommunalt oppsøkende team, samt ansvarlig for å lage beslutningsgrunnlag for Kap 10 i helse- og omsorgstjenesteloven. Et samarbeid med psyk. hjemmetj. og NAV. Viser til prosjektrapport kap ACT team behandlings team med oppsøkende virksomhet. Team i samarbeid med kommune og spesialist helsetjeneste. Viser til prosjektrapport kap. 11,5 85 Side114

115 Team for komplekse/akutte saker. Teamet består av enhetsledere i relevante enheter. Det tenkes her at det legges en strategi for de komplekse sakene før videre oppfølging i de aktuelle enhetene. Viser til prosjektrapport kap. 12. Øyeblikkelig hjelp med tilbud om døgnbehold for pasienter med psykiske og ROP lidelser. En funksjon kommunene i fremtiden må regne med å få jf. helse og omsorgstjenesteloven. Viser til rapporten kap Enkelt stående boliger/småhus for personer som er vanskeligstilt på boligmarkedet, personer med ROP lidelser. Viser til prosjektrapport kap Fellesareal på Klubbholmen. Her tenkes en bygning med tilbud av forskjellige aktiviteter for brukere på Klubbholmen og ellers i psykiatrien. Ungdomskollektiv. Her tenkes en lignende modell som Stangnes bokollektiv, men mer rettet mot ungdom med psykiske problemer som trenger tett oppfølging med tilgjengelig personell. På «tampen» av prosjektarbeidet kom det inn et innspill fra en representant fra KE. Innspillet er følgende: «Klubbholmen boliger for yngre personer med rehabiliteringsbehov. Oppfølging i forhold til «å bo», skole, arbeid, få inn normale aktiviteter og struktur. Det er viktig å forhindre denne gruppa å komme i kontakt med illegale rusmidler, som igjen ofte fører de inn i psykiatrien (rusutløste psykoser/kroniske psykiske problemer). Denne gruppe er ikke nødvendigvis en gruppe som normalt vil falle inn under tilbudet i psykiatrien, eller tiltak for funksjonshemmede. Nav er ofte involvert. Botid er tenkt opptil 3 år. Det vil være naturlig å jobbe med noen prosesser mer aktivt enn andre i perioder. Prosjekt hverdagsrehabilitering skal jobbe målrettet. Det tenkes her «hjemmetrenere» som bistår brukerne. Hjemmetrenerne er underlagt prosjektet og organiseres fra Helsehuset. Det er viktig at kommunen også tenker hverdagsrehabilitering på andre grupper enn tradisjonelle somatisk syke (for eksempel slagpasienter). I så måte vurderes Klubbholmen som et godt egnet prosjekt for å prøve ut denne organisasjonsformen på andre grupper. At det organiseres ut fra Helsehuset/rehabilitering vil også gjøre at det enklere blir større fokus på målsettingen og oppfølging av tiltak, og sikre avslutning av tiltak. NB! I Bodø er det ansatt 20 % veileder på hver person som deltar på et lignende prosjekt for ungdom. Det anbefales at det reiser en delegasjon til Bodø for å høste erfaringer derfra ( kan dekkes av kompetansetilskuddet fra Husbanken» Eget forslag 86 Side115

116 Det er kommet et eget forslag fra en personalgruppe på tre personer fra Klubbholmen boliger. De har laget sin egen rapport/prosjekt. Konklusjonen fra deres rapport er følgende: «Klubbholmen Kollektiv omgjøres til bo- og rehabiliteringssenter for pasienter/brukere med alvorlig ROP-lidelser. Både Klubbholmen Boliger og Klubbholmen kollektiv organiseres som en avdeling med felles personalgruppe, under felles avdelingsleder og stilles parallelt med andre avdelinger i psykiatritjenesten i Harstad Kommune, men under nytt navn: «Stangnes Rehabilitering». Videre tillegges oppgaver innen oppsøkende virksomhet inn mot andre ROP-pasienter i kommunen.» 87 Side116

117 REFERANSER Aakerholt Amund: «ACT-håndbok». Nasjonal kompetansetjeneste ROP Aakre Jonas, Stryken Scharning Henriette: «Prosjekthåndboken». Universitetsforlaget Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: «Satsing på barn og ungdom». Regjeringens mål og innsatsområde i statsbudsjettet Kommunal- og moderniseringsdepartementet: «Bolig for velferd». Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Harstad kommune: Boligsosial handlingsplan Harstad kommune: Helse- og omsorgsplan i Harstad kommune, strategi og tiltak for perioden Harstad kommune, kvalitetshåndbok: «Mistanke om at barn/unge utsettes for vold/eller overgrep», prosedyre Harstad kommune, kvalitetshåndbok: Strategiplan, Samhandlingsreformen Harstad kommune, kvalitetshåndbok: Overordnet samarbeidsavtale mellom Harstad kommune og Universitetssykehuset Nord- Norge HF Harstad kommune, kvalitetshåndbok: Tjenesteavtale nr. 1 mellom Harstad kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre Harstad kommune, kvalitetshåndbok: Tjenesteavtale nr. 2 mellom Harstad kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. Harstad kommune, kvalitetshåndbok: Tjenesteavtale nr. 3 mellom Harstad kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Retningslinjer for innleggelse i sykehus. Harstad kommune, kvalitetshåndbok: Tjenesteavtale nr. 4 mellom Harstad kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd Harstad kommune, kvalitetshåndbok: Tjenesteavtale nr. 5 mellom Harstad kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra sykehus. 88 Side117

118 Harstad kommune, kvalitetshåndbok: Tjenesteavtale nr. 6 mellom Harstad kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Harstad kommune, kvalitetshåndbok: Tjenesteavtale mellom Harstad kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF - ledsageravtalen Harstad kommune: Rusmiddelpolitisk handlingsplan del I og del II Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP lidelser, Helsedirektoratet IS-1948 Helsedirektoratet: Nasjonal overdosestrategi , «Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve» Helsedirektoratet IS Helsedirektoratet: «Sammen om mestring». Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. Publisert Helsedirektoratet: «Barn som pårørende». Helsedirektoratet IS 5/2010, Rundskriv Helsedirektoratet: Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, Rundskriv IS-4/2014 Helse- og omsorgsdepartementet: Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan. Helse- og omsorgsdepartementet: Meld. St. 30 ( ) «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk» Helse- og omsorgsdepartementet: Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen, «God helse felles ansvar» Helse- og omsorgsdepartementet: Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen, «Rett behandling på rett sted - til rett tid». Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). «Ungdata», nasjonale resultater Regionale kompetansesenter rus: «Rusfag 1/2004», Temamagasin Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m. m (helse- og omsorgstjenesteloven). Ikrafttredelse Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Ikrafttredelse Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven) Ikrafttredelse Side118

119 Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) Lov av no.wikipedia.org/wiki/psykisk_lidelse Side119

120 VEDLEGG Vedlegg nr. 1: Risikovurdering Omsorg Stangnes «Prosjekt Klubbholmen boliger» RISIKOVURDERING Omsorg Stangnes «Prosjekt Klubbholmen boliger» Godkjent dato: Enhetsleder / prosjektleder Prosjektkoordinator Tillitsvalgt/ Verneombud Risikovurdering av «nye» Klubbholmen Sammendrag På bakgrunn av tidligere risikovurderinger og foreslåtte endringer vedrørende bruk av Klubbholmen boliger er det utført ei vurdering. Risikoanalysen er basert på tenkte risikoforhold i avdelingen ved foreslåtte endringer. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som består av: Anne Britt Kristensen, prosjektkoordinator Aril Mjørlund, prosjektleder/ enhetsleder Ole Kristian Lundberg, avdelings leder Hilde Danielsen, avdelings leder 1 Side120

121 Geir Bjerkaas, tillitsvalgt. Fagforbundet Wenche Tveter, tillitsvalgt (vara) Fagforbundet Andreas Hay, tillitsvalgt (vara) Fagforbundet Pål S. Mathisen, verneombud Kai Selnes, tillitsvalgt NSF Siw Schultz Gabrielsen, HMS-rådgiver Resultatet er presentert i denne rapporten og beskriver i hovedtrekk hvilke risikoforhold som brukere er utsatt for/enheten er utsatt for. Det forutsetter imidlertid en risikovurdering i etterkant av bestemmelse om type bruk beregna for ansatte/ sysselsatte. Vurderinga forutsetter kontinuerlig fokus på risikoforhold forbundet med arbeidet og at den nødvendige dokumentasjonen foreligger i enhetens internkontrollsystem. Evaluering gjennomføres fortløpende. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. AKTUELLE PUBLIKASJONER:Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. METODE...Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. AKSEPTKRITERIER 5 4. RESULTAT AV RISIKOANALYSENFeil! Bokmerke er ikke definert. 5. RISIKOVURDERING ARBEIDSOPERASJONERFeil! Bokmerke er ikke definert. 6. FORSLAG TIL FORBEDRINGERFeil! Bokmerke er ikke definert. 2 Side121

122 AKTUELLE PUBLIKASJONER: 1. Arbeidsmiljøloven 2. Arbeidstilsynets Forskrift 544, Forskrift om systematisk helse -, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 3. Norsk Standard NS 5814, Krav til risikoanalyser 4. Arbeidstilsynets Forskrift 702, Arbeidsplass- forskriften» 5. Arbeidstilsynets Forskrift 701, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 6. Arbeidstilsynets Forskrift 703, «Forskrift om utførelse av arbeid» Her settes inn de viktigste publikasjoner (lover, forskrifter, rapporter, veiledninger etc) som berører arbeidssituasjonen/oppgavene. 3 Side122

123 1. METODE Selve risikovurderingen er en grovanalyse, hvor første del består av en samtale hvor en gjennomgår hvordan denne del av virksomheten fungerer, og hvilket risikobilde som finnes i enheten/avdelingen. Videre skal data gjennomarbeides, hvor risikoforhold blir dokumentert i henhold til enhetens/avdelingens arbeidsomfang og mulige risikoforhold. Det er valgt å bruke farger, etter trafikklysprinsippet, i inndeling av risiko (sannsynlighet og konsekvens). Dersom både sannsynlighet og konsekvens vurderes som alvorlig, vurderes risikoen som høy. Følgende risikoinndeling er lagt til grunn: Ubetydelig: = 0 Det er ikke nødvendig med tiltak. GRØNN Lav: = 1 Tiltak vurderes. GUL Middels: = 2 Tiltak er nødvendig. RØD Høy: = 3 Strakstiltak nødvendig. RØD (høyt opp) Med bakgrunn i analysen settes det opp en handlingsplan for å redusere risiko for yrkesskade/yrkessykdom/øvrige konsekvenser. Akseptkriterier: 4 Side123

124 Konsekvens: Mindre farlig Farlig Kritisk Meget kritisk Katastrofal Sannsynlighet: Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Svært liten eller ingen personskade. Mindre personskade. Hjelp eller vurdering fra helsepersonell påkrevd. Betydelig og alvorlig personskade, men uten vesentlig varige men. Fravær over 14 dager. Skade som kan være livstruende, medføre varige men eller død. Skader som kan ramme «ikke ansatte» eller naboer på en alvorlig måte. Kan resultere i flere invalidiserte og/ eller døde. Sjeldnere enn en hendelse pr. 10 år 1 gang pr. 10 år eller oftere 1 gang pr. 5 år eller oftere 1 gang pr. år eller oftere 10 ganger pr. år eller oftere 5 Side124

125 2. RESULTAT AV RISIKOANALYSEN Arbeidsoppgaver/aktiviteter som skal risikovurderes settes inn i matrisen nedenfor etter en vurdering av risiko sannsynlighet(rad) og konsekvens(kolonne) for ulike oppgaver. FØR TILTAK Svært sannsynlig Mindre farlig Farlig Kritisk Meget kritisk Katastrofal 6 5 Meget sannsynlig 3 Sannsynlig 7 1, 4, 8 2 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 6 Side125

126 ETTER TILTAK Mindre farlig Farlig Kritisk Meget kritisk Katastrofal Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig 6,7 1, 2,8 4 Mindre sannsynlig 5 3 Lite sannsynlig 3. RISIKOVURDERING ARBEIDSOPERASJONER/AKTIVITETER Mulige Iverksatte helseskader/ Verneutstyr tiltak/ andre vernetiltak konsekv Arbeidsoppgave / kjent risiko Beskrivelse Fare Moment Alternativ 1 Bolig A:Overføring fra kollektivet- delvis rehabilitert. Med bo-trening. Alder Bolig B og C Ungdom som mangler bo-evne. Spesiell oppfølging. Motivert for rehabilitering. Ungdom under barnevernomsorg som skal etablere seg etter fylte 18 år. Ungdommer som er ferdig med institusjons-opphold, fengsel, rus eller psykiatribehandling. Rusfri. Motivert. Risiko Etter tiltak 7 Side126

127 Mulige Iverksatte helseskader/ Verneutstyr tiltak/ andre vernetiltak konsekv Arbeidsoppgave / kjent risiko Beskrivelse Fare Moment 1 Tilbakefall: vold/ trusler 2 Uheldig nettverk 3 Brannvarslere saboteres 4 Håndheving av boregler Bo og rehabiliteringsavtalen. Husleieavtale Vold mot andre. Økt sykelighet. Rus. Økonomisk utnyttelse. Seksuell utnyttelse. Brann oppdages sent av personale og beboer. Sen evakuering Protest utagering Etablering av egen praksis (ansatte) Traume. Fysisk/ psykisk Brann/ røyk skade. Slag Spark Trusler Vurder å dele i dame og herre bygg Direktevarsel til brann & redning. Alarm viderekobles til kollektivet. Sprinkler anlegg HMS- tiltak: nødvendig antall personer Håndheving av bo-regler. Tydelighet. Personale tilstede. Synlig politi i området. Jevnlige bomøter. Informasjon ved innflytting; gjentas. Fokus på motivasjon. Nødvendig antall personale i spesielle Risiko Etter tiltak 1 Side127

128 Mulige Iverksatte helseskader/ Verneutstyr tiltak/ andre vernetiltak konsekv Arbeidsoppgave / kjent risiko Beskrivelse Fare Moment 5 Manglende oppfølging av behandlings-vedtak Ingen behandling. Uenighet ang. behandlingsstrategi i personal-gruppa Økt sykelighet (pasient) Bo- regler grensesetting situasjoner. Husmøter x 2 pr. mnd. Klare behandlingsplaner med målsetting. Risiko Etter tiltak 6 Krever fast grunnpakke Manglende enhetlig forståelse ved ulike saksbehandlere Høyere konfliktnivå Fast saksbehandler 7 Stigmatisering. Hindre deltagelse i andre ungdomsgrupper. Vanskeligere å danne ulike nettverk. Sosial utfordring. Bekjentgjøre ny bruk av Klubbholmen i media. Prosjekt: «samfunnsnytte» (ala A-laget) Forpliktende 2 Side128

129 Mulige Iverksatte helseskader/ Verneutstyr tiltak/ andre vernetiltak konsekv Arbeidsoppgave / kjent risiko Beskrivelse Fare Moment 8 Hierarki: lengst-boende «overtar makt» Usynlig / uheldig «ledelse» samarbeid med ulike instanser som jobber med ungdom f.eks ungdomsteam, NAV, PPT Husmøter x 2 pr. mnd. Klare boregler med gjennomførbare konsekvenser. Håndheving av regler er kjent og forutsatt. Risiko Etter tiltak ALTERNATIV 2 Bolig a,b,c Ungdom med særskilte behov (lik alternativ 1b,c) Veiledning av personale for å finne ny retning i praksis. 9 Uheldig nettverk Klare boregler med 3 Side129

130 Mulige Iverksatte helseskader/ Verneutstyr tiltak/ andre vernetiltak konsekv Arbeidsoppgave / kjent risiko Beskrivelse Fare Moment rusproblemer gjennomførbare konsekvenser. Risiko Etter tiltak «Festmagnet» uro Vold/utagering Uheldig seksuell oppmerksomhet Alternativ 3 Personer som i dag bor på Klubbholmen. Bostedsløse. ROP- lidelser. Behandlings-motivert Ikke beh. motivert 10 Samla metode mangler Alternativ 3 er allerede risikovurdert 11 Manglende grunnpakke med handlingsplan i den form det er i dag. Vedlegg nr.xx Håndheving av regler er kjent og forutsatt. Personell med kunnskap / erfaring: Pedagogikk Ungdomsarbeid Psykiatri Personell nært tilgjengelig Det opprettes en overordna gruppe bestående av: Leder omsorgskomite Kommuneoverlege Ass.rådmann???? 4 Side130

131 Mulige Iverksatte helseskader/ Verneutstyr tiltak/ andre vernetiltak konsekv Arbeidsoppgave / kjent risiko Beskrivelse Fare Moment Alternativ 4 ROP-lidelser. Heldøgnstilbud med personell tilgjengelig i boligen Koordinerende Politi? Ledelse omsorg Stangnes Risiko Etter tiltak «Feil» nivå for risikovurdering Det opprettes en overordna gruppe bestående av: Leder omsorgskomite Kommuneoverlege Ass.rådmann Koordinerende Politi? Ledelse omsorg Stangnes 1. FORSLAG TIL FORBEDRINGER 5 Side131

132 Risikoreduserende tiltak: Handlingsplan Tiltak Det er ikke naturlig å lage handlingsplaner for tenkte tiltak. Hvordan er tiltaket planlagt gjennomført? Ansvar Frist Kostnad OK/ Utført Handlingsplanen utferdiges etter valg av løsning. Handlingsplanen tar utgangspunkt i risikovurderinga og gir en samla oversikt over tiltak som reduserer konsekvens- og/eller sannsynlighet av spesifikk risiko. 6 Side132

133 Vedlegg nr. 2: DPS Sør Troms -svar på spørsmål arbeidsgruppe 5 har sendt til DPS 7 Side133

134 Side134 8

135 9. Side135

136 10 Side 136

137 11 Side 137

138 12 Side 138

139 Side139 13

140 Svar fra Ambulant team vedr. spørsmål sendt til DPS Sør Troms Benyttes ambulant team ofte ved akuttinnleggelser for personer med ROP lidelser? Ambulant team brukes i til å vurdere behovet for en evt. akuttinnleggelse i forhold til personer med ROP lidelser, ja. Ofte er et relativt begrep, så det gir ikke en klar pekepinn på hvor mange det er snakk om. Men vi er involvert i alle vurderinger for innleggelse så lenge det ikke er snakk om TUD pasienter. Samhandling I samhandlingsreformen fremkommer det at tjenestene har i liten grad systemer som er rettet mot pasientens samlede behov. Det gjelder både på systemnivå og individ nivå. De ulike aktørene har i liten grad ansvar for å legge til rette for en god veksling med andre aktører. Det pekes på nødvendigheten av helhetlig pasientforløp og at overgangene mellom tjenestene og nivåene kan være uoversiktlig og ekstra vanskelig for pasientene. Det er mye fragmentert jobbing istedenfor samhandling og teamarbeid mellom de involverte aktørene. Det er inngått overordnet samarbeidsavtale mellom Harstad kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF, samt 11 tjenesteavtaler for forskjellige tema og samarbeidsområder. Tjenesteavtale nr. 2,3 og 5 omhandler innleggelser og utskriving. (Tjenesteavtale nr. 2, 3 og 5 legges ved dette dokument) Hvordan opplever dere samarbeidet med kommunen i forbindelse med innleggelse og utskrivelse av planlagte opphold? Ambulant team opplever å ha et godt samarbeid med kommunen i forbindelse med innleggelser av pasienter som alle rede har et tilbud fra kommunen. Vi opplever forståelse for at ambulant team kan vurdere pasientens behov annerledes en det kommunen tenker er behovet, (f.eks der det ikke blir innleggelse) det er viktig med denne forståelsen. I Nasjonal retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med ROP lidelse fremgår det at behandling i ACT team har gode resultater og anbefales overfor til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk behandling, sykehusopphold eller annen døgnbasert institusjonsbehandling. Har DPS tanker om etablering av ACT team; tanker om å etablere ACT team i fellesskap med kommunen? Ambulant team ville kunne dra nytte av et samarbeid med et evt. ACT team i kommunen. Det har ikke vært drøftet hos oss hvordan et evt samarbeid kan etableres. Modellen for ACT arbeid skiller seg klart fra det ambulante akutteam i dag har som praksis. Ansvaret for å gi akutt hjelp til psykisk syke personer i krise er i dag ene og alene tillagt spesialisthelsetjenesten. Samarbeid med kommunal legevakt viser at det foreligger et relativt stort behov for tilbud til denne pasientgruppen. Etablering av et ACT-team vil kunne forebygge akutte kriser hos en stor del av de pasientene som ambulant team i dag betjener akutt. 14 Side140

141 Vedlegg nr. 3: Bo- og rehabiliteringsavtale HARSTAD KOMMUNE Bo - og rehabiliteringsavtale for tjenestemottaker ved Klubbholmen boliger Vedlegg: 1 AVTALENS PARTER Denne avtalen er inngått mellom Harstad kommune og...i henhold til tildelingsvedtaket nr.... med de vilkår som følger av vedtaket. Denne avtalen er å oppfatte som et vilkår for tildelingsvedtak..må imidlertid signere på dette dokumentet for å bekrefte at avtalen er gjennomlest og forstått. AVTALEFORHOLDET GJELDER...gis med dette bo - og rehabiliteringstilbud ved Klubbholmen boliger, Harstad kommune under forutsetning av at han/hun følger bestemmelsene i denne avtalen samt husleiekontrakten som til enhver tid gjelder. Ved brudd på bo og rehabiliteringsavtalen vil det bli vurdert om du må flytte fra boligen på Klubbholmen. FORMÅL MED BOLIGTILBUDET Formålet med dette bo - og rehabiliteringstilbudet er å bedre den enkelte beboers boevne, bidra til positiv og meningsfylt hverdag og egenutvikling. 15 Side141

142 RETT OG PLIKT TIL Å MOTTA TJENESTETILBUD Min aksept av plass ved Klubbholmen bo - og rehabiliteringstilbud innebærer plikt til å motta tett oppfølging fra et tverrfaglig hjelpeapparat som med ulike hjelpetiltak skal realisere tilbudets formål. Det skal være et utstrakt samarbeid med din fastlege, NAV, spesialisthelsetjenesten samt andre offentlige instanser der dette er påkrevd. Bo - og rehabiliteringstilbudet inneholder oppsøkende virksomhet i din boenhet fra tjenesteutøvernes side. Som beboer er du forpliktet til å ta imot psykiatritjeneste jfr. mottatt vedtak om tjenester etter kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og spesialisthelsetjenesten. Du må ha vedtak på individuell plan, og påbegynt denne før innflytting. Individuell plan skal beskrive de tjenester som du har behov for og den behandling du er forpliktet til å ta imot, mens bo - og rehabiliteringstilbudet benyttes. Her inkluderes også deltakelse i tilrettelagte aktiviteter og eventuelle sysselsettingsavtaler Som beboer må du ta imot nødvendig veiledning for hvordan ivareta boligen, eventuelt annen rådgivning og om nødvendig praktisk bistand. Bo - og rehabiliteringstilbudet gjennomføres ut fra filosofien om hjelp til selvhjelp. Oppstår det aktiviteter fra din side overfor omgivelsene som truer bo og rehabiliteringstilbudets eksistens, kan det medføre at retten til bo og rehabiliteringstilbudet tapes. Bo - og rehabiliteringstilbudet er tilrettelagt slik at beboerne ved Klubbholmen boliger har døgnkontinuerlig personale tilgjengelig i tjenesten etter lov om helsetjenesten i kommunen av 19. november 1982 nr annet ledd og lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991 nr TREKK AV KONTO FOR VEDERLAG/BETALING AV HUSLEIE Din underskrift gir kommunen adgang til å inngå avtale med NAV om automatisk trekk fra din trygd på NAV`s utbetalingsdag. UTRUSTNING AV BOLIGEN Du er selv ansvarlig for møblering av tildelt leilighet, og forsikring av eget innbo. Du er selv ansvarlig for snømåking utenfor egen leilighet. ANDRES BRUK AV BOLIGEN Du må ikke la utenforstående bo fast i din boenhet. Personalet kan nedlegge forbud mot overnattingsbesøk som er til sjenanse for andre beboere, eller som medfører skader eller at bo - og rehabiliteringstilbudets formål blir skadelidende. 16 Side142

143 Besøkende som er ruspåvirket eller personer som forstyrrer ro og orden eller på annen måte motvirker bo og rehabiliteringstilbudets formål skal vises bort av personalet eller at politiet tilkalles. Du har kun en nøkkel til din tildelte boenhet. Det er ikke tillatt å låne bort utlevert nøkkel. Det er heller ikke tillatt å kopiere tildelt nøkkel. Mistet nøkkel må umiddelbart meldes til ledelsen ved Klubbholmen boliger. Det skal være ro etter kl jfr. Husleieloven. TILGANG TIL BEBOERNES BOENHET Administrasjonen, Omsorg Stangnes oppbevarer nøkkel til beboernes boenhet og personalet kan ta seg inn i boenheten med hensyn til: - Brann - Sosial tilbaketrekning - Tvungen ettervern - Tiltak i individuell plan. I tilfeller hvor personalet må låse seg inn i en leilighet vil det være 2 ansatte sammen for å utføre nødvendig besøk/tilsyn. BRUK AV RUSMIDLER Bruk av rusmidler fører erfaringsmessig til dårligere psykisk helse og uro i bomiljøet. Du må derfor forplikte deg til å vise en ansvarlig holdning i din omgang med rusmidler. Vi ser det som viktig i samarbeidet at holdning til rusmidler drøftes grundig ved utarbeidelse av din individuelle plan. I den enkelte boenhet er det ikke tillatt å nyte illegale rusmidler. Overtredelse av dette forbudet kan medføre opphør av plass ved boligtilbudet. Enhver befatning av illegale rusmidler anses som politisak. Ved konkret mistanke om bruk, oppbevaring eller omsetning av illegale rusmidler i bolig eller i området omkring vil politiet bli kontaktet. OPPBEVARING AV VÅPEN Det er forbudt å oppbevare våpen, eller gjenstander som kan oppfattes som våpen, som for eksempel spesiell kniv, sverd, sabler, slagvåpen i leiligheten. 17 Side143

144 UØNSKET ADFERD Alle former for trusler eller utøvelse av vold/trakassering el. kan medføre øyeblikkelig opphør av bo/behandlingstilbudet for den/de som foretar slike handlinger/ytringer, og vil bli politianmeldt. HUSDYR Det er ikke tillatt med husdyr i boligtilbudet. Forbudet omfatter alle former for dyrehold. GJENNOMGANG AV AVTALEN Bo- og rehabiliteringsavtalen gjennomgås med deg og din primærkontakt/koordinator en gang pr år. Signaturer Sted/dato: Harstad kommune Beboer Vedlegg(interne dokumenter som skal vedlegges prosedyren) 1 Avtale om trekk av konto mellom NAV og beboer 18 Side144

145 Vedlegg nr. 4: PROSJEKTETS TIDSPLAN OG MØTEPLAN vurdering Prosjektbeskrivelse Etablering av arbeids-grupper desember 2013 Prosess/oppgave-arbeid januar-mai 2014 Risiko- Rapport-skriving Prosjektrapport Side145

146 Møtested Dato/kl. Utført Møtested Dato/kl. Utført Møtested Dato/kl. Utført Helsehuset X Stangnes X sykehjem Stangnes bokollektiv kl :30 X Rådhus 1B, videokonferanserom X Stangnes bokollektiv kl. 9:30-11:30 X Stangnes bokollektiv X Gruppe Møtested Dato/Kl. Utført Møtested Dato/Kl. Utført Gr.1 Stangnes sykehjem? X Gr.2 Stangnes bokollektiv kl. 9:30 X Stangnes bokollektiv kl. 09:30-11:30 11:30 X Gr.2 Stangnes bokollektiv kl. 9:30 - X Stangnes bokollektiv :30 Kl. 09:30-11:30 X Gr.3 Stangnes bokollektiv kl X Stangnesv kl X Gr.3 Stangnesv Kl Gr.4 Stangnes bokollektiv kl.9:30-11:30 X Stangnesv Kl X Stangnes bokollektiv kl. 09:30-11:30 Gr.4 Stangnes bokollektiv kl X Stangnes bokollektiv Kl X Gr.5 Stangnes bokollektiv kl X Stangnes bokollektiv kl. 12:00-14:00 X Gr.5 Stangnes bokollektiv kl. X Stangnes bokollektiv kl :00 12:00 X Gr. 5 Stangnes bokollektiv Kl. 10:00 12:00 X Gr.6 Stangnesv Kl X Stangnesv Kl. 09:30 11:30 Gr.6 Stangnesv kl X Stangnesv kl.12:15-14:00 Evaluering og omsorgssuppe i juni Ut satt X x X 20 Side146

147 Vedlegg nr. 5: Psykisk helsearbeid utført av private organisasjoner/aktører. 1. Kommunen har ikke selv kvalifisert personale, boliger og eller av andre årsaker ikke har nødvendige ressurser. 2. Hjemles i Helse og omsorgstjenestelover samt vises til forskrift om Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse-rop-lidelser. 3. Pasientens frivillighet og autonomi vurderes ift lovverk og lidelsens omfang herunder også samfunnets behov for vern og sikkerhet mot handlinger utøvd av pasienten. 4. Kostnader er i utgangspunktet hemmelighetsstemplet av konkurransemessige hensyn mellom aktørene i markedet. Det en vet er at bemanningssituasjonen ofte er 2-4 personale kontinuerlig knyttet til hver pasient noe som medfører en kostnadsramme på ca 5 mill til 10 mill pr år pr pasient. Momenter for å lykkes. Organisering av tilbudet for de med tunge lidelser er å bo med bistand oftest lokalisert utenfor sentrum beboere i hvert prosjekt. Faste, trygge personale, personalgrupper er ofte flerfaglig sammensatt og utprøvd i forhold til personlig kvalifikasjoner. Medboer eller langvakter med tilstedeværelse av nattevakter. Individuelle habiliteringsplaner/rehabiliteringsplaner og høy grad av lojalitet overfor organisasjonens mål og planer. Høy grad av samarbeidvilje og evne med andre instanser, fastlegeordning, kommune, politi, opplæringsinstitusjoner, NAV, tilgjengelige arbeidsplasser, spesialisthelsetjenesten og ikke minst pårørende. Kursing og oppdatering av personale. Tilgang på transport, egne biler ved hvert prosjekt. Smidighet ved endringer i behov, bemanning opp eller ned. Økonomisk vilje og frihet. 21 Side147

148 Tanken på å vende tilbake til samfunnet er overveiende og en retningsgiver for et kontinuerlig planarbeid for den enkelte beboer/bruker/pasient. Alltid tilstedeværende personale. I noen tilfeller er pasienten plassert i et tiltak for å verne om samfunnets behov for sikkerhet, dette er i de tilfeller hvor pasienten har sonet ferdig straff eller og eller ikke kvalifiserer til å være innlagt ved 3. linjetjenesten. Disse tilfellene er svært spesielle og svært ulike men følges opp med tanke om å gi pasienten et liv med størst mulig opplevelse av verdighet. 22 Side148

149 Vedlegg nr. 6: Tilbud fra LPP LPP Tilbud Samtalegruppe for våre medlemmer i LPP Harstad -1 g pr md og arbeidsgruppe for pårørende, etter behov(samarbeid med pårørende hvor vi tilbyr praktisk hjelp, klage, søknader, støtte/likepersoner på møter o.l. Likeperson samtaler Pårørende hver tirsdag i Bikubens lokale eller etter avtale. Tilbud om individuell samtale i samarbeid med Veiledningssenteret i Nord Norge i g pr md Møteplass Pårørende Kl en gang pr md (Lærings og Mestringssenteret UNN Harstad) Kurs Pårørende en Ressurs: Vi arr flere kurs i vårt fylke som vi oppfordrer pårørende delta på. Pårørendes Rettigheter: Tilbud om individuelle samtaler for Pårørende i Samarbeid med Gatejuristen,Jushjelpa og Pasient og brukerombudet(harstad ca. 1 g pr md) Høst/vinter 2014 utvider vi tilbudene 1-2 ganger pr md Samtalegruppe Pårørende(på tvers av diagnoser)møtested Trondenes Sanitetsforenings lokale Selvhjelpsgruppe i samarbeid med Høgskolen Møteplass Pårørende Pårørende en Ressurs Kurs Høst 2014:Harstad,Skånland,Ibestad,Målselv,Tromsø,Skjervøy mfl 23 Side149

150 Vedlegg nr. 7: Fordeler og ulemper ved innsatsstyrt finansiering Oppgave arbeidsgr. 2 (utført av representanter i rus/psykiatrigruppen, psyk. hjemmetjeneste) FORDELER OG ULEMPER MED INNSATSTYRT FINASIERING FORDELER: Forutsigbarhet for personale hva arbeidsdagen skal inneholde og når besøkene og oppgavene skal utføres. ULEMPER Vanskelig og gi et tilbud på et vist klokkeslett pga av uforutsigbarhet for personer med rusproblematikk. Vanskelig i forhold til tid og sted, da rusmisbruker forflytter seg fort og har liten forutsigbarhet. Følge til nav og lege, tannlege som er viktig for denne pasient gruppen. Dette er pr i dag en betalingstjeneste. Ønsker et sted i byen der de lett kan nå oss. Ønsker et lavterskel tilbud der de kan komme innom etter behov. Ønsker tett samarbeid med nav og andre samarbeidspartene, forutsigbarhet i dette, Da vi pr i dag bruker veldig mye tid for og få tak i samarbeidspartere. Ikke mulighet for denne tette oppføgingen som de sporadisk trenger. Pga av vedtak som styrer oss i dag. Da vi pr i dag har for mye og gjøre til og skrive endringsmeldinger ofte, og det tar tid for koordinerende enhet får behandlet dette. Ønsker og jobbe aktivt med boligsosialt arbeid, Da mange trenger og få egen eiet bolig. Mange trenger direkte følge til insttusjoner, vanskelig i dag. Ønsker og oppsøke pasientene på gata. Pr i dag er systemet bygd rigid opp og fleksibiliteten forsvinner. Ikke mulig og utføre gruppeaktiviteter. Dagens system passer ikke vår bruker gruppe. Hindre ADL trening. 24 Side150

151 Saksdokument Saksmappenr: 2013/945 Saksbehandler: Brynjulf S. Hansen Arkivkode: H41 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling Formannskapet OMSORG STANGNES - TJENESTE VED KLUBBHOLMEN BOLIGER Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter: Ordførers informasjon i kommunestyremøte 31. januar 2013 Ingress: Saken inneholder en redegjørelse knyttet til driftsomlegginger ved Klubbholmen boliger. Dette med bakgrunn i ordførerens redegjørelse til kommunestyret av og drøftelser i formannskapet av Rådmannens tilrådning: Redegjørelsen i saksframlegget tas til orientering. Utvalg for helse og omsorg informeres om evaluering av ordningen etter 6 måneder. Saksopplysninger Rådmannen vil i denne saken gi en redegjørelse for faktiske forhold og vurderinger knyttet til pågående driftsomlegginger ved Klubbholmen boliger spesielt. Orienteringen omhandler i noen grad også omlegginger i psykiatritjenesten og helse- og omsorgstjenestene forøvrig. Saken fremmes med bakgrunn i ordførerens redegjørelse til kommunestyret av og drøftelser i formannskapet av Saken forelegges utvalg for omsorg og formannskapet. Etablering av Klubbholmen boliger Kommunene har et ansvar for å skaffe bostedsløse boliger. I boligsosial handlingsplan som ble behandlet av kommunestyret i 2003 er det foreslått flg: Hovedutfordring 1: Å fremskaffe og finansiere et tilstrekkelig antall tilrettelagte boliger for personer med særskilte behov. I pkt 3:Bygge 11 boenheter for rusmiddelmisbrukere I følge iverksatt prosjekt; Bolig for bostedsløse er følgende behov fremkommet: 12 boenheter. Det ble derfor økning fra 11 til 12 boliger i prosjektet. Boligsosial handlingsplan ble fulgt opp gjennom Virksomhetsplan. I investeringsbudsjettene for perioden ble det bevilget midler til oppføring av 3 boliger med 4 leiligheter i hver, dvs totalt 12 leiligheter. Det var ikke planlagt eller bygd personalbase knyttet til disse leilighetene. Boligene var klar for innflytting våren Side151

152 Dagens beboere søkte om leie av bolig. Det ble inngått leieavtale med bo- og rehabiliteringsavtale for hver enkeltleieboer. Målgruppen var personer som på grunn av psykisk sykdom hadde vanskeligheter med å skaffe seg, eller beholde en tilfredsstillende bolig. Personer som er tildelt bolig i Klubbholmen er personer som tidligere har oppholdt seg i fengsel, psykiatrisk sykehus, foreldrehjem eller er bostedsløse. De beboere som fikk bolig hadde før tildelingen svært lite kommunale tjenester. Det var på denne tiden et sterkt press fra spesialisthelsetjenesten samt fengselsvesenet om å ta imot personer som kom ut derfra. Harstad kommune hadde ikke andre boliger å tilby på dette tidspunkt. Uten at det var planlagt, hadde de fleste som fikk bolig i Klubbholmen dobbeltdiagnose, rus/psykiatri (ROP) Samtlige brukere som søkte bolig, søkte også og fikk innvilget Individuell plan. Samtlige fikk tildelt koordinator. Beboerne søkte om helse- og omsorgstjenester fra Harstad kommune og fikk sine søknader behandlet av Tildelingsenheten. Samtlige fikk vedtak om tjenester samt en individuell bo- og (re)habiliteringsavtale. Bo og (re)habiliteringsavtalen inngås for maksimalt 3 år. Avtalen skal evalueres kontinuerlig. Klubbholmen boligers plassering ved siden av Stangnes bokollektiv var forutsatt å kunne gi en samhandlings fordel. Man så for seg å kombinere aktiviteter slik at enkelte vedtak kunne utføres som gruppeaktiviteter. Samarbeidet var forutsatt å kunne foregå i alle deler av døgnet. Videre var det forutsatt at personalet skulle ha sin base på Stangnes bokollektiv, hvor planlegging og rapporter skulle skrives. Bemanning Bemanningen ved oppstart var ut fra vedtakene, anslått til 572 timer pr uke. Dette tilsvarte 16 stillinger. Dette var faste stillinger basert på vedtak fattet for den enkelte beboer, men var ikke knyttet til innsatsstyrt finansiering på dette tidspunkt. Personalgruppen knyttet til boligene (Klubbholmen boliger og Stangnes bokollektiv) ledes av avdelingsleder ved Stangnes bokollektiv. Med så stort omfang av tjenester og utfordring knyttet til enkelte beboere, ble det anbefalt å ta i bruk en leilighet på Klubbholmen til personalbase. Det ble søkt Husbanken om midlertidig omdisponering av leilighet til personalbase. Dette ble godkjent og basen ble etablert i en ledig leilighet i en av boligene. Personalbasen var forutsatt benyttet til å dekke personalets arbeidsbehov. Det var ikke forutsatt terapeutisk behandling i basen og den var heller ikke tilrettelagt for dette. Ved oppstart var det 2 nattevakter med base i Klubbholmen og 2 nattevakter på Stangnes bokollektiv. I 2012 ble dette redusert til 3 nattevakter med base på Stangnes bokollektiv. Denne ordningen er videreført i Oppnådde resultat på Klubbholmen Det har i den senere tid vært negative omtaler av virksomheten på Klubbholmen. Det må derfor fremholdes at mye godt arbeid er gjort og mange prosjekt rundt enkeltbrukere har oppnådd gode resultat. Det er personer som tidligere har bodd der og som i dag har fått egen bolig. Det ble søkt om prosjektmidler fra Fylkesmann til å dekke en stilling som skulle jobbe målrettet med at ingen skulle bli kastet ut av bolig på grunn av manglende betaling av husleie. Harstad kommune mottok kr ,- i 2010 og ,- i Prosjektet var vellykket ved at ingen har måttet flytte på grunn av manglende innbetaling av husleie. Utkastelse på grunn av manglende innbetaling av husleie er et kjent fenomen for denne brukergruppen. Etter innflytting i Klubbholmen har enkelte brukere opplevd en så mye større trygghet at han ikke henvender seg til DPS eller legevakt lengre, AMK- sentralen ringte til Klubbholmen og lurte på om brukeren var død? Ny organisering av Klubbholmen, Stangnes bokollektiv og Psykiatritjenesten Klubbholmen og Stangnes bokollektiv har vært ledet av en avdelingsleder, mens Psykiatritjenesten har vært ledet av en annen avdelingsleder. Erfaringer med mindre enheter i Harstad kommune har vært at de er veldig sårbare mht personellressurser og Side152

153 svingninger i tjenesteomfanget. Flere enheter i Omsorg nord, Omsorg sentrum og Omsorg sør er allerede slått sammen for å få en mer rasjonell og effektiv drift samtidig som de blir mindre sårbar. I Omsorg Stangnes er ledelsen av Stangnes sykehjem slått sammen til en enhet mht drift. Erfaringene med større enheter i Harstad kommune har derfor ført til at Klubbholmen, Stangnes bokollektiv og Psykiatritjenesten er lagt under en felles avdelingsleder. Avdelingsleder har i hovedsak kontor i Stangnesveien 41. Dette innebærer en større personalgruppe og en vil lettere kunne håndtere svingninger i endringer av timevedtak. Gruppen på Klubbholmen blir mindre sårbar når det totale vedtaksvolum øker eller reduseres. For å bedre ledelsen av enheten tas det sikte på at avdelingsleder har arbeidstid også i personalbasen på Klubbholmen. Psykiatritjenesten har i mange år hatt ansvar for å gi helsehjelp til personer med rus og psykiatriutfordringer i flere kommunale boliger i hele Harstad kommune. Dette har vært personer som har hatt et omfattende tjenestebehov innen både rus og psykiatri. Noen av de personer Psykiatritjenesten ga tjenester til tidligere, bor i dag på Klubbholmen. Denne ansattgruåppa har derfor stor kompetanse innen dette feltet. Kartlegging, risikovurdering og handlingsplan I kvalitetshåndboken for Harstad kommune er det fastsatt regler for HMS arbeidet og herunder bl a risikovurdering/analyse (ROS analyse). Formålet: Å sikre at det gjennom planlegging av nye og endrede arbeidsplasser foretas en fortløpende kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet i alle støtte- og tjenesteenheter i Harstad kommune. Å sikre at det utarbeides handlingsplaner I januar 2012 ble ROS analyse gjennomført på Klubbholmen. Det var forutsatt en rullering av dette arbeidet i desember 2012, men dette ble utsatt med bakgrunn i bl a ny organisasjonsstruktur som skulle iverksettes i Det er utarbeidet tilsvarende analyse også for Psykiatritjenesten som har ansvar for rus og psykiatritjeneste for den øvrige hjemmetjeneste innen dette området i Harstad kommune. Det foretas i disse dager rullering av ROS analysen for områdene etter fastsatte retningslinjer for den nye organisasjonen. Arbeidet utføres under ledelse av HMS-rådgiver. Kontroll av virksomheten Det er fra enkelte fremholdt at de ansatte må ha oversikt over hva som skjer i og utenfor boligene. Beboerne har leiekontrakter og kan dermed ha besøk på samme måte som andre leieboere i kommunale boliger. Harstad kommune har ansvar for helsehjelp, og har ikke anledning til å foreta kartlegging av hva som skjer av aktiviteter i form av overvåkning. Endring i tjenestebehovet i 2012 Som skissert over var det ved oppstart et tjenesteomfang tilsvarende 16 stillinger. Flere beboere med store tjenester er flyttet ut og vedtatte tjenester på Klubbholmen er redusert. Dermed er antall stillinger i 2012 også redusert. Ved inngangen til 2013 tilsvarer vedtatt tjenesteomfang 11 stillinger. Dette innebærer at tjenesten må tilpasses disse rammer. Det står for tiden 3 ledige leiligheter på Klubbholmen. Det foreligger søknader på disse og de behandles etter fastsatte regler. Eventuelt behov for kommunale tjenester til disse beboerne behandles så. Behovet for tjenester avgjør ressurstildeling til enheten og dermed behov for stillinger. Det bør i vurdering av tildeling av leilighetene i tiden fremover, prioriteres å leie ut til personer som passer inn i denne boform og som tar imot de helsetjenester som er innvilget. Side153

154 Det er noen personer som i dag bor på Klubbholmen og som burde ha et annet tilbud. Disse nekter å ta imot helsetjenester og bør gis tilbud om bolig et annet sted. I forbindelse med boligpolitisk handlingsplan jobbes det med å få frem et prosjekt hvor personer som har liten boevne, kan bo i spesielle boliger som er utformet med bakgrunn i Husbankens regler for tilskudd. Dersom disse flytter, vil man kunne få et annet bomiljø på Klubbholmen. Innsatsstyrt finansiering Innsatsstyrt finansiering innebærer at omfanget av vedtak for den enkelte tjenestemottaker, sammen med kostnader pr time, danner grunnlaget for hvor mye ressurser den enkelte enhet kan disponere. Ut fra denne tildelingen legger enhetene opp turnusene i enheten. Harstad kommune startet med utprøving av innsatsstyrt finansiering allerede i De siste årene har dette vært ressurstildelingssystemet for enhetene. Dette gjelder også psykiatritjenesten som har vært finansiert ved innsatsstyrt finansiering. I kommunestyret de siste år, har tilbakemeldingen vært at man ved denne måten har fått bedre styring på ressursbruken innen hjemmetjenesten. I vedtatt Virksomhetsplanen og Kostnadsreduksjonsprogrammet er det forutsatt at alle tjenester i helse og omsorg skal finansieres gjennom innsatsstyrt finansiering. Med bakgrunn i dette er Knorrebakken, Klubbholmen, boliger med heldøgns omsorg på Olavsgården og Bergseng lagt inn med innsatsstyrt finansiering. Ressurstildelingen til Klubbholmen etter denne ordning startet allerede første del av Det er derfor ikke noe man skal starte opp i 2013, men har gjennomført fra Ledelsen ved enheten har signalisert at det vil være større muligheter til å ha fast personell ved basen ved å stå utenfor innsatsstyrt finansiering. Dette vil imidlertid kunne føre til økte kostnader og spesielt når vedtakstimer reduseres. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak arbeides det nå med at tjenester til psykisk utviklingshemmede skal inn under samme ordning. I Virksomhetsplanen er det for sykehjem forutsatt at det skal gjøres en vurdering også for dette området. Disse sentrale føringer for innsatsstyrt finansiering er lagt til grunn i hele kostnadsreduksjons- programmet for helse og omsorg. Dersom dette skal endres må rådmannen få klare tilbakemeldinger på dette og hvilke tildelingskriterier som skal gjelde. Turnus Ved oppstart av Klubbholmen hadde man ordinær turnus. I 2010 var det ønske fra de ansatte om å gå over til 13 timers turnus. Det ble sendt søknad til Arbeidstilsynet om tillatelse til dette. Arbeidstilsynet skriver i brev datert 19. april 2011: «Arbeidstilsynet finner å kunne samtykke til den omsøkte ordningen. Ved vår vurdering har vi lagt vekt på følgende: 1. Vaktene på 13 timer er delvis passive når arbeidsoppgavene i hovedsak består i miljøterapi. 2. Pauser er regulert og respektert, samt hvile- og spiserom er stilt til arbeidstakernes disposisjon. 3. De ukene hvor det arbeides 3 13 timers vakter på rad, har flere fridager både i forkant og etterkant. Dette medfører gode muligheter for restitusjon mellom vaktperiodene. 4. Arbeidet pågår ikke om natten. 5. Arbeidstakerne ønsker ordningen og har samtykket i den. Side154

155 6. Virksomheten skal samarbeide med bedriftshelsetjenesten slik at arbeidstidsordningen fortløpende vurderes i forhold til arbeidstakernes helse og velferd. Arbeidstilsynet samtykker i at arbeidstida for arbeidstakerne ved Klubbholmen boliger Gjennomsnitts beregnes slik innsendte vaktplan viser. Samtykket innebærer at arbeidsdagen for noen arbeidstakere vil være inntil 13 timer 3 dager på rad, og at daglig hviletid enkelte dager vi være 9 timer og 45 minutter. Gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av 12 uker er 35,5 timer pr. uke.» «Søknaden gjaldt en toårsperiode. Samtykket gis kun for 1 år. Dette fordi vi mener det er viktig med omfattende vurderinger/evalueringer av arbeidstidsordninger som innebærer arbeidsdager inntil 13 timer. Arbeidsgiver må derfor gjennomføre evalueringer og søke Arbeidstilsynet om nytt samtykke innen utløpet av samtykke perioden dersom partene kommer frem til at det er ønskelig å forlenge perioden for ordningen.» Som Arbeidstilsynet fremholder er det strenge krav til turnus. Dispensasjonen er gått ut og det er ikke søkt om forlengelse av denne ordningen. Med bakgrunn i at personalet skal utføre oppgaver i andre områder enn Klubbholmen, vil dette ikke være i samsvar med de forutsetninger som lå til grunn for godkjennelsen. Videre vil man få en mer fleksibel utnyttelse av ressursene ved å ha ordinære turnuser. Det er også vanskelig å ha 13 timers turnus når vedtakstimer endres fortløpende. Turnusen er sagt opp og de ansatte vil få ny turnus fra 4. mars Dette er en nødvendig for å oppnå driftstilpasningen. Personalbase Ved oppstart var det ikke forutsatt egen personalbase på Klubbholmen. Personalbasen var forutsatt lokalisert til Stangnes bokollektiv. Det ble etablert en midlertidig base i en leilighet i Klubbholmen. Personalbaser skal være for personale ansatt i Harstad kommune. Personalbasen på Klubbholmen opprettholdes. Det skal imidlertid kun være tilhold for ansatte. Basen skal ikke benyttes til terapeutiske formål. Dette er helt likt med alle andre personalbaser i Harstad kommune, både innen hjemmetjeneste og på sykehjem. Personalbaser skal benyttes til pauser, spiserom, rapportskriving og møter. Bruk av personalbase til terapeutiske formål er ikke aktuelt. Personalbasen på Klubbholmen er ikke tilpasset til slikt formål og er heller ikke sikkerhetsklarert. Det vises til at nesten alle tilløp til utagering har skjedd i «Basen». Tjeneste til beboerne er hjemmetjeneste og skal ytes med utgangspunkt i hjemmet til den enkelte eller som gruppeaktiviteter i egnede områder. Organisering av tjenesten kan oppsummeres på følgende måte: Oppmøte på dagvakter vil bli grupperommet/personalbasen på Klubbholmen (Basen) for de ansatte som skal betjene vedtakene i dette området. Tjenestene gis etter vedtak, og utføres i brukers hjem da det er hjemmesykepleie det fattes vedtak om. Aktivitet utføres ut fra IP(Individuell plan) og målsetting for den enkelte. Ansatte skal ikke sitte og være tilgjengelig /vente på å bli kontaktet. Ut fra tjenestens omfang med dagens beboere, vil det være personale hele tiden i området på dagtid. Oppmøtested vil hele tiden bli vurdert ut fra behov hos brukere. Det vil derfor måtte påregnes veksling mellom Stangnes veien 41 og Klubbholmen boliger. Det kan være slik at ledelsen vurderer det best med oppmøte på Klubbholmen også på kveld og i helger ut fra tjenestens omfang. Hvis personalet har ledig kapasitet skal dette meldes til nærmeste leder, og ansatte vil bli disponert i øvrig tjeneste ved ledighet. Tilbudene til de enkelte vil bli opprettholdt ut fra vedtak og ukeplan/arbeidsplan/ruter. Ledelsen vil vurdere hvilken kompetanse som til enhver tid skal være tilgjengelig for den enkelte bruker. Side155

156 Brukere opprettholder samme tjenestetilbud som de har i dag ut fra det vedtak som er fattet og utført med samme kompetanse som i dag. Politiet Politiet har tidligere utalt seg i media om forhold på Klubbholmen. Politiet er bekymret for den rus aktiviteten som er i området. Politiet har et nært og godt samarbeid med Harstad kommune. Politiet har imidlertid ingen kommentarer til hvordan kommunen organiserer seg. Det er avtalt med politiet at de vil gi en orientering i Utvalg for helse og omsorgs møte 13. februar. Evaluering Med bakgrunn i den oppmerksomhet saken har hatt, vil det bli lagt opp til en evaluering av organisering etter 6 måneders drift. Hugo Thode Hansen Rådmann Brynjulf S Hansen Ass rådmann Side156

157 Saksdokument Saksmappenr: 2014/2672 Saksbehandler: John G. Rørnes Arkivkode: 151 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Økonomiutvalget /3 Eldrerådet /34 Utvalg for helse og omsorg /22 Utvalg for oppvekst og kultur /15 Råd for funksjonshemmede /22 Bygdeutvalget /31 Formannskapet Arbeidsmiljøutvalget Kommunestyret Økonomiutvalget /4 VIRKSOMHETSPLAN Vedlegg: Virksomhetsplan med årsbudsjett 2015 og resultatmål m/følgende vedlegg o Vedlegg I Oversikt over Gnr og Bnr som har fått fritak fra eiendomsskatt o Vedlegg II Priser på tjenester o Vedlegg III Samlet oversikt over eksterne søknader o Foreløpig uttalelse fra Bygdeutvalget Ingress: Virksomhetsplanen som legges frem til behandling inneholder årsbudsjett og økonomiplan samt målsettinger og premisser for den kommunale tjenesteproduksjonen. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunes budsjett for budsjettåret 2015 vedtas med: Driftsbudsjett Totale inntekter kr ,- Totale utgifter kr ,- Investeringsbudsjett Inntekter kr ,- Totalt investeringsbudsjett kr ,- Utlån (formidlingslån) inkl. avdrag kr ,- Forskutteringer/EK innskudd kr ,- Sum finansieringsbehov kr ,- Med detaljeringsnivå slik det fremgår av pkt Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet pkt Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett netto driftsutgifter tjenesteområde pkt Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet pkt Budsjettskjema 2B investeringsbudsjettet netto utgifter pr. prosjekt/tjenesteområde Side157

158 2. Harstad kommunes økonomiplan vedtas med tiltak/saldering iht pkt Kommuneskatten utlignes etter maksimale satser i henhold til Stortingets vedtak. 4. Eiendomsskatt utskrives for 2015 jfr eiendomsskattelovens 2. a. Det skal skrives ut eiendomsskatt for hele Harstad kommune, jfr eiendomsskattelovens 3 bokstav a. b. Harstad kommune skal ta i bruk formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt fra , jfr kommunestyrets vedtak i sak 13/123 av c. Eiendomsskatt utlignes etter regler iht. kommunestyresak 74/95, med de endringer og nye regler som er vedtatt i kommunestyresakene 221/98, 73/05 (besiktigelsesmenn) 74/05(vedtekter) og vedtak nov 2012 (tjenestebeskrivelse). d. Bunnfradraget fastsettes til kr ,- i 2015, jfr eiendomsskattelovens 11, andre ledd. Eiendomsskatten skal skrives ut i 2015 med følgende skattesats. Bolig 4,66% Næring 7,00% e. Eiendomsskatten forfaller til betaling i fire terminer med forfallsdato 20/3, 22/6, 21/9 og 20/11 som øvrige kommunale avgifter jfr eiendomsskattelovens 10. f. Det gis fritak for eiendomsskatt 2015, ihht eiendomsskattelovens 7, til Gnr og Bnr ihht vedlegg I. 5. Avgifter og betalingssatser vedtas i samsvar Priser på tjenester, vedlegg II til saken. 6. Låneopptak i 2015 vedtas som følger: Til finansiering av investeringsprosjekt inntil kr ,- Til videre utlån (formidlingslån-husbanken) inntilkr ,- Lånene tas opp iht. vedtatt finansstrategi i kommunestyresak 130/ Det kan tas opp driftskreditt inntil kr til vilkår som framgår av inngått hovedbankavtale. 8. Eksterne søknader fra lag, foreninger mv iht. vedlegg III avslås. 9. Administrasjon, komiteer, råd og utvalg pålegges å innrette virksomheten i samsvar med vedtatte budsjett. Side158

159 10.Rådmannen gis fullmakt til fordeling av avsatte midler lønnsoppgjøret etter at forhandlingene er gjennomført, og endelig lønnsbudsjett for de ulike enhetene er avklart. 11.Harstad kommunestyre vedtar at det ved alle enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal vises til konkret og realistisk økonomisk inndekning i vedtaket. Saksopplysninger Rådmannen legger frem forslag til saldert årsbudsjett 2015 og økonomiplan Budsjettet er i hovedsak en videreføring av vedtatt VHP og i tråd med Strategier for økonomisk balanse i Harstad kommune. Kap 1 inneholder Rådmannens innledning med oppsummering av salderingsbehovene på sektornivå i økonomiplanperioden. Del I inneholder overordnede rammebetingelser til kommunen, både i forhold til skatt/rammetilskudd, eiendomsskatt, lønns- og prisvekst og finansforvaltning. Kapitlet inneholder også de obligatoriske oversiktene. Del II inneholder kommuneplanens fokusområder med visjon og hovedmål. Del III inneholder målsettinger og rammebetingelser for kommunale enheter og tjenester, herunder: Ressurser Resultatmål Rammebetingelser og utfordringer Nøkkeltall og prognoser Tiltaksoversikt med beskrivelse av nye tiltak Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Resultatmålene og rammebetingelsene er i hht rådmannen forslag til årsbudsjett 2015 og må således justeres/revideres for endringer som følge av eventuelle endringer i den politiske behandlingen. Vedlegg I inneholder oversikt over Gnr og Bnr som har fått fritak fra eiendomsskatt. Vedlegg II inneholder en samlet oversikt over priser på tjenester. Vedlegg III inneholder oversikt over eksterne søknader. Vurdering Rådmannens legger med dette frem saldert budsjettforslag til politisk behandling. Med bakgrunn i kommunens økonomiske vanskelige situasjon har rådmannen prioritert fokus på nødvendige omstillingsgrep som er nødvendig for å skape en bærekraftig kommunal drift i hht kommunestyrets vedtak om økonomiske strategier for å oppnå økonomisk balanse. Rådmannen gjør oppmerksom på kommunelovens økonomibestemmelser om et budsjett i balanse. Dette forutsetter at evt politiske endringer i prioriterings- og salderingsgrep også skal inneholde nødvendig realistisk finansiering. Evt. forslag som medfører lavere besparelse må erstattes med nye realistiske tiltak med tilsvarende besparelse. Rådmannen vil legge frem notat for økonomiutvalget med forslag til endringer i samsvar med endringer i kommunens rammebetingelser som følge av den nye regjeringens tilleggsproposisjon når forhandlingene om statsbudsjettet er ferdig. Eventuelle endringer av virksomhetsplanen medfører at det kan bli nødvendig å revidere pkt 1, 2 og 6 i tilrådningen. Side159

160 Hugo Thode Hansen Rådmann Behandling Økonomiutvalget : Rådmannen la frem forslag til budsjett 2015 og VHP og besvarte spørsmål underveis. Nytt møte er avtalt 18.november Vedtak / Innstilling Økonomiutvalget : Behandling Eldrerådet : Brynjulf Hansen viste tallpresentasjon innenfor helse- og omsorgssektoren og orienterte. Leder fremmet følgende tilleggsforslag til rådmannens tilrådning: 12.Harstad kommunestyre vedtar at i arbeidet med å finne ny sentrumsnær tomt til sykehjem/bolig med heldøgns bemanning, tas kontakt med Kristian Holst om hans utbyggingsplaner på Holstneset. 13.Harstad kommunestyre vedtar at bidraget til kommunens store arrangement i Harstad Kulturhus på FNs Internasjonale eldredag 1. oktober økes med minimum kr ,- til kr ,-. Rådmannens tilrådning med leders tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Saken ble tatt opp på nytt til slutt i møtet, der leder fremmet ytterligere tilleggsforslag til rådmannens tilrådning slik: 14.Harstad kommunestyre vedtar at alle 16 plasser ved Bjarkøy sykehjem opprettholdes, og at Omsorg Øysamfunn får tilført tilstrekkelig med midler til dette i sitt budsjett. Leders tilleggsforslag som nytt pkt 14 ble enstemmig vedtatt. Innstilling Eldrerådet : 12.Harstad kommunes budsjett for budsjettåret 2015 vedtas med: Driftsbudsjett Totale inntekter kr ,- Totale utgifter kr ,- Investeringsbudsjett Inntekter kr ,- Totalt investeringsbudsjett kr ,- Utlån (formidlingslån) inkl. avdrag kr ,- Forskutteringer/EK innskudd kr ,- Sum finansieringsbehov kr ,- Med detaljeringsnivå slik det fremgår av pkt Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet pkt Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett netto driftsutgifter tjenesteområde pkt Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet pkt Budsjettskjema 2B investeringsbudsjettet netto utgifter pr. prosjekt/tjenesteområde Side160

161 13.Harstad kommunes økonomiplan vedtas med tiltak/saldering iht pkt Kommuneskatten utlignes etter maksimale satser i henhold til Stortingets vedtak. 15.Eiendomsskatt utskrives for 2015 jfr eiendomsskattelovens 2. a. Det skal skrives ut eiendomsskatt for hele Harstad kommune, jfr eiendomsskattelovens 3 bokstav a. b. Harstad kommune skal ta i bruk formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt fra , jfr kommunestyrets vedtak i sak 13/123 av c. Eiendomsskatt utlignes etter regler iht. kommunestyresak 74/95, med de endringer og nye regler som er vedtatt i kommunestyresakene 221/98, 73/05 (besiktigelsesmenn) 74/05(vedtekter) og vedtak nov 2012 (tjenestebeskrivelse). d. Bunnfradraget fastsettes til kr ,- i 2015, jfr eiendomsskattelovens 11, andre ledd. Eiendomsskatten skal skrives ut i 2015 med følgende skattesats. Bolig 4,66% Næring 7,00% g. Eiendomsskatten forfaller til betaling i fire terminer med forfallsdato 20/3, 22/6, 21/9 og 20/11 som øvrige kommunale avgifter jfr eiendomsskattelovens 10. h. Det gis fritak for eiendomsskatt 2015, ihht eiendomsskattelovens 7, til Gnr og Bnr ihht vedlegg I. 16.Avgifter og betalingssatser vedtas i samsvar Priser på tjenester, vedlegg II til saken. 17.Låneopptak i 2015 vedtas som følger: Til finansiering av investeringsprosjekt inntil kr ,- Til videre utlån (formidlingslån-husbanken) inntilkr ,- Lånene tas opp iht. vedtatt finansstrategi i kommunestyresak 130/ Det kan tas opp driftskreditt inntil kr til vilkår som framgår av inngått hovedbankavtale. 19.Eksterne søknader fra lag, foreninger mv iht. vedlegg III avslås. 20.Administrasjon, komiteer, råd og utvalg pålegges å innrette virksomheten i samsvar med vedtatte budsjett. 21.Rådmannen gis fullmakt til fordeling av avsatte midler lønnsoppgjøret etter at forhandlingene er gjennomført, og endelig lønnsbudsjett for de ulike enhetene er avklart. Side161

162 22.Harstad kommunestyre vedtar at det ved alle enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal vises til konkret og realistisk økonomisk inndekning i vedtaket. 23.Harstad kommunestyre vedtar at i arbeidet med å finne ny sentrumsnær tomt til sykehjem/bolig med heldøgns bemanning, tas kontakt med Kristian Holst om hans utbyggingsplaner på Holstneset. 24.Harstad kommunestyre vedtar at bidraget til kommunens store arrangement i Harstad Kulturhus på FNs Internasjonale eldredag 1. oktober økes med minimum kr ,- til kr ,-. 25.Harstad kommunestyre vedtar at alle 16 plasser ved Bjarkøy sykehjem opprettholdes, og at Omsorg Øysamfunn får tilført tilstrekkelig med midler til dette i sitt budsjett. Side162

163 VIRKSOMHETSPLAN driftsnavn: Harstad kommune Virksomhetsplan Foto: Trym Ivar Bergsmo Vedtatt i Kommunestyret Side163

164 VIRKSOMHETSPLAN Innholdsfortegnelse Side 1. Rådmannens innledning DEL I: BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Rammebetingelser/budsjettforutsetninger Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett pr. tjenesteområde Økonomisk oversikt driftsbudsjett Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet Økonomisk oversikt investeringsbudsjett Budsjettskjema 2B Investeringstiltak per tjenesteområde Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden DEL II: Kommuneplanens fokusområder Utfordringer for Harstadsamfunnet DEL III: Styringssystem og servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser Hovedstyringssystem for kommunen Kommunens planstrategi Resultatmål kommunale enheter Felles målekart for alle enheter Organisasjon/personell Resultatmål for den enkelte tjeneste Nærings- og samfunnsutvikling Barnehage Grunnskoleopplæring Voksenopplæring Helse og omsorg Sosialtjenesten og flyktningetjenesten (NAV) Vann Avløp Renovasjon og avfall Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, herunder også byggesak, rekreasjon og friluftsliv Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole Kirke, tros- og livssamfunn Samferdsel og parkering Boligutleie og Husbankmidler Brann og ulykkesvern Støttetjenester, fellesutgifter og administrativ styring Kommunal eiendomsdrift DEL IV: Politisk behandling Side164

165 VIRKSOMHETSPLAN Vedlegg (ikke i dette dokumentet): Vedlegg I Fritakseiendommer Eiendomsskatt Vedlegg II Betalingsregulativ 2015 kommunale tjenester Vedlegg III Oversikt over eksterne søknader Side165

166 VIRKSOMHETSPLAN Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett for 2015 og virksomhetsplan (VHP) for Forslaget bygger på «Strategi for økonomisk balanse», VHP og politiske vedtak som gir konkrete føringer for virksomhetsplanarbeidet. Harstad kommune har siden høsten 2011 drevet et omfattende omstillingsarbeid. Dette for å dekke inn underskudd i driften og for å skape rom for en svært høy investeringsaktivitet. Målet med den økonomiske omstillingen er nådd. Underskudd er dekket inn, investeringsaktiviteten går som planlagt og kommunens drift er i balanse. De viktigste årsakene til at omstillingsarbeidet har gitt resultater er målrettet arbeid og god samhandling. Folkevalgte, ledere, tillitsvalgte og ansatte har samlet seg om en felles virkelighetsoppfatning og en strategi for økonomisk balanse. Kommuneorganisasjonen har videre over tid klart å treffe nødvendige beslutninger og å gjennomføre disse. Konkret er resultatene oppnådd gjennom en økning i eiendomsskatten på 25 mill kr og en reduksjon i bemanningen på ca 130 årsverk. Bemanningskuttet er i stor grad et resultat av endring i skolestrukturen og målrettet arbeid for å effektivisere arbeidsprosesser, spesielt innen helse og omsorg. Kommunens netto driftsresultat ble forbedret med 127,1 millioner kroner fra 2011 til Likevel er kommunens økonomi fortsatt meget stram. Dette skyldes først og fremst svært store investeringer. Gjennomsnittlig er det de siste fem årene investert for mer enn 250 mill kr pr. år. Over 90 % av investeringene er finansiert med lån. Det vil si et gjennomsnittlig låneopptak på ca 235 mill kr pr år. Kommunens gjeld ved årsskiftet vil være om lag 2,4 milliarder kroner. Det økonomiske opplegget for 2015 og kommende år er ambisiøst på investeringssiden og krever ytterligere omstillinger av driften. I 2015 legges det opp til oppstart av Helsehuset samt ferdigstillelse av barnehage i Fagerlia. Videre foreslås IKT investeringer i grunnskolen, bygningsmessige arbeider på rådhus 1B og nytt låse-/adgangskontrollsystem på rådhusene. I opplegget ligger også investeringer i vegpakken, vann og avløp på til sammen ca 500 mill kr i perioden Harstad skole ligger inne med brannsikring i 2015, forprosjekt og reguleringsplan fra 2017 og oppstart på bygging av ny skole fra Prosjektet forventes ferdigstilt til skolestart i I driften er det blant annet lagt inn midler til økt dagsenter drift innen helse og omsorg, tilskudd til støttesenter mot incest, digital satsing i skolen, økt bemanning knyttet til bosetting av flyktninger og styrking av helsesøstertjenesten. Forutsetningene for gjennomføring av investeringsopplegget er blant annet god økonomistyring, bemanningsreduksjoner, en realvekst i frie inntekter på minst 0,8 % pr. år, at rentenivået holder seg lavt og at det ikke inntrer andre uforutsette forhold som i vesentlig grad forverrer budsjettbalansen. Hvis de nevnte forutsetningene svikter må prosjekter forskyves i tid eller økning av eiendomsskatten vurderes. Det er ikke bare kommunen som investerer i Harstadsamfunnet. Blant annet kan nevnes: Harstadpakken og Bjarkøyforbindelsene er i gang. Handels- og havneområdet ved Sjøkanten vil bli videreutviklet gjennom store investeringer. Kanebogen senter skal utvide. Flere store boligprosjekter og boligfelt er på gang. Statoil har besluttet nybygg som skal stå ferdig i 2017 og Harstad Skipsindustri åpner landsdelens største dokk i januar/februar Sentrumsplanen og revideringen av kommuneplanens arealdel vil sannsynligvis føre til ytterligere investeringer. I sum vil de kommunale, statlige og private investeringene skape stor aktivitet og legge til rette for utvikling av Harstad samfunnet Side166

167 VIRKSOMHETSPLAN Oppsummering og saldering Budsjettets hovedtall Samlet vil det bli omsatt for over 1,95 mrd kr til drift og investeringer. Kommunens budsjett for 2015 har en omsetning sum driftsinntekter på 1,771 mrd kr. Driftsutgiftene, eksklusive avskrivninger, er på 1,637 mrd kr. Netto finansutgifter beløper seg til ca 130 mill kr. Budsjettet viser et netto driftsresultat på 3,8 mill kr. Utgiftene til lønn og sosiale utgifter i 2015 er budsjettert til 1,135 mrd kr. Antall årsverk ved inngangen til 2015 er Disse fordeler seg med 414 (23,7 %) årsverk i grunnskolen, 236 (13,5 %) årsverk i barnehagene, 690 (39,4 %) årsverk innen helse og omsorg og 410 årsverk (23,4 %) på øvrige områder (inkl. interkommunale samarbeid). Finansieringsbehovet i investeringsregnskapet er 194,1 mill kr. Av dette er 188,5 mill kr planlagt finansiert med lån, hvorav ca 130 mill kr i nye lån. De største investeringsprosjektene fra 2015 er: Fullføring av barnehage i Fagerlia Ny Harstad skole Digital satsing i grunnskolen Boliger for vanskeligstilte Fullføring av renovering ved Sama aktivitetssenter Påbegynnelse av Helsehuset Oppgradering av kommunale bygg inkl. adgangskontroll og renovering fasader rådhuset Investeringer på vannområdet for 176 mill kroner Investeringer på avløpsområdet for 177 mill kroner Investeringer på Sama for over 5 mill kroner Ny feiebil Veipakkeprosjekter (selvfinansierende) til brutto 141,5 mill kroner Den driftsmessige omstillingen fortsetter i 2015, hvor det er nødvendig å få realisert alle innsparingskravene slik at organisasjonen er klar for nye omstillinger fra Etter at gjennomførte tiltak har bidratt til saldering så gjenstår følgende mål om kostnadsreduksjoner fom 2015: Tjenesteområde Helse og omsorg Tekniske enheter Øvrige enheter SUM Netto driftsresultat har I 2012 og 2013 vært tilfredsstillende. Dette har vært nødvendig for å dekke inn underskuddet fra Selv om budsjettet er i balanse i 2015 og 2016 uten nødvendige nedtrekk ut over de som allerede er vedtatt, så er driftsresultatet ikke tilfredsstillende. I hele økonomiplanperioden ligger driftsresultatet mellom 0 og 1% og hvis man korrigerer for netto premieavvik er det fra 0 til -1% Side167

168 VIRKSOMHETSPLAN ,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-8,0-1,3-4,5 4,2 3,7 2,8 0,8-0, ,5-1,8-1,3-3,8-5,0-6,4-0,3 Nasjonalt mål Regnskap Budsjett Korrigert regnskap Korrigert budsjett Kommunen har en underliggende utgiftsvekst i årene framover som er svært sterk. Hovedårsakene til dette er økte rente- og avdragsutgifter som følge av et svært ekspansivt investeringsprogram samt økte utgifter til amortisering av premieavvik. I tillegg kommer renterisiko knyttet til høy lånegjeld Netto renteutgifter Avdrag på lån Økningen i forventede rente- og avdragsutgifter fra 2015 til 2018 er på ca 46 mill. kroner. Dette tilsvarer ca. 92 årsverk og ca. 5,26 % av sum antall årsverk i Harstad kommune. Dette vil øke ytterligere de første årene etter økonomiplanperioden når hele effekten av nye Harstad skole slår inn. For å få budsjettet i balanse, er det nødvendig med ytterligere reduksjon i antall årsverk. I tillegg til dette er det også nødvendig å foreta en betydelig innsparing for å skape fremtidig handlingsrom for å få nødvendig egenkapital til investeringer. Reduksjon av årsverk for å dekke inn konsekvensene av ny Harstad skole må starte i 2018 og økes til ca 30 årsverk i 2021 når full effekt av skolen slår inn. Dette kommer i tillegg til en reduksjon i årsverk som er nødvendig for å få budsjettet i balanse og et minimum av positivt netto driftsresultat. En slik reduksjon av årsverk må være i størrelsesorden 60 årsverk med halv effekt i 2017 og full effekt fra Rådmannen må komme nærmere tilbake til hvor mange årsverk det er nødvendig å redusere på de enkelte tjenesteområdene. Hvis reduksjonen blir forholdsmessig lik i hele Harstad kommune så vil den bli som følger: Side168

169 VIRKSOMHETSPLAN Administrative enheter Tekniske enheter NAV og Barne- og ungdomstjeneste Barnehage Skole Helse og omsorg Kulturtjenester 3,3 årsverk 5,9 årsverk 2,0 årsverk 8,4 årsverk 14,5 årsverk 24,8 årsverk 1,0 årsverk Dvs totalt ca, 60 årsverksreduksjoner i tillegg til de 30 pga ny Harstad skole. Dette kommer i tillegg til tidligere vedtatte kostnadsreduksjoner for tjenesteområdene. Alternativet til kostnadskutt gjennom bemanningsreduksjoner er å øke inntektene. Den eneste vesentlige inntektsposten kommunen selv har dirkete innvirkning på er eiendomsskatten. (tall i 1000) Underdekning Av dette Harstad skole (fra 2018) Kostnadsreduksjo ner Helse og omsorg* Teknisk* Øvrige områder* Bemanningskutt ca 60 årsverk ** Bemanningskutt (30 årsverk i 2021) pga ny Harstad skole ** Netto driftsresultat * Tidligere vedtatt ** Nytt Tiltak som er lagt inn i VHP Fullføring av barnehage i Fagerlia Endring i antall barnehageplasser i økonomiplanperioden Vognskur Fargeklatten Ny Harstad skole Digital satsing i grunnskolen Dagsenter økt aktivitet Innkjøp av digitale trygghetsalarmer Fullføring av renovering av kjøkken ved Sama aktivitetssenter Side169

170 VIRKSOMHETSPLAN Etablering av LV-sentral og nødnett helse og brann Boliger for vanskeligstilte Styrking av skolehelsetjenesten Etablering av støttesenter mot incest Etablering av samarbeidsavtale Kvadraten Fullføring av renovering ved Sama aktivitetssenter Påbegynnelse av Helsehuset og økning av legetjenestene økt bemanningsressurs flyktningebosetting Oppgradering av kommunale bygg inkl. adgangskontroll og renovering fasader rådhuset Reduksjon av tilskudd til Grottebadet AS Oppgradering av veier Omtaksering eiendommer i Harstad kommune Overvåking deponi Seljestad Økning i antall lærlinger Investeringer på vannområdet for 176 mill kroner o Sørvik-Fauskevåg BT 2 o Mølnholtet VL o VA Mercurvegen o Bergselvdammen-Grunnvannet o Skaret-Langsletta o Bergselvdammen-Skogvegen o Stangnesvegen, del 2 o Fornying 570 m Grøtavær o Skaret-Seljestadvegen o Vika-Årnes o VP Avlastingstunnel o VP Kanebogen o VP Remakrysset o VP Margrethe Jørgensens veg o VP Byskillet o VP Samakrysset o Breivikhaugen TØ o Årnes-Stornes o Stornes HB o Fornying St.Olavsgt Sør o VP Hagebyveien o Beredskapsvogn o VP Flåtenveien o Fornying vl Kasfjord o Fornying VA Parken o Fornying VA Harstadåsen o Utskifting av bil o Høghaugen vannledning o Saneringstiltak Investeringer på avløpsområdet for 177 mill kroner o Mercurvegen PS o Mercurvegen o Fornying St.Olavsgt S;r o Mølnholtet avløp o Skogvegen-Langsletta o Fauskevåg avløpsledninger o Fauskevåg RA o Stangnesvegen, del 2 o Beredskapsvogn o Fauskevåg PS o Skaret-Seljestadvegen o VP Kanebogen o VP Remakrysset o VP Margrethe Jørgensens veg o VP Byskillet o VP Samakrysset o VP Hagebyveien o Avløpsrensing Sør Side170

171 VIRKSOMHETSPLAN o VP Harstadbotn ledninger o VP Harstadbotn PS o VP Flåtenveien o Silgodscontainer Blomjoten o Fornying VA Parken o Fornying VA Harstadåsen o Utskifting av bil o Saneringstiltak Investeringer på Sama for over 5 mill kroner o Brøyteplog lastebil o Tilhenger traktor o Krokløfthenger lastebil o Beltegraver o Sama:Utskifting spyle/slambil Ny feiebil Veipakkeprosjekter (selvfinansierende) til brutto 141,5 mill kroner o St Olavsgt. Fortau o Mølnholtet (Kollektivtiltak) o Fagerlivn o Landsåsvn Novkollen o Kongsvn. - Landsåsvn. o Rødbergveien o Skarvnegen o Holdeplass Harstad sykehus o Gangsåsveien o Stalheimvn., Gamle Rideveg o Grønnlivn/Gamle Stangnesveien o Steinvn Grønnebakkan o Ruggevikvegen - Los Holtesv o Heia - Natthusvn. - Vinsjvn. M.fl o Los Holtesv og Dvergfuruvn. o Bjørnebåsen - Skogvn. o Samasjøvn, Tordenskj., Havnegt., Sjøgt o Grunnerverv o Holdeplasser, kommunale veger o Prosjektorganisasjon Tjenestebeskrivelser Kommunestyret har vedtatt 75 tjenestebeskrivelser for de viktigste tjenesteområdene. Tjenestebeskrivelsene legges til grunn for ny VHP Rådmannen viser til at alle tjenestene er i samsvar med lov og forskrift og gir et godt tilbud til brukere av tjenestene Side171

172 VIRKSOMHETSPLAN DEL I: BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Rammebetingelser/budsjettforutsetninger var det innbyggere i Harstad kommune (SSB). Befolkningsutviklingen fra 2000 til 2014 i Harstad har gått i små bølger, men i store trekk er folketallet relativt stabilt. De siste årene kan Harstad vise til en liten vekst. Tabellen under viser sammenlagte tall for tidligere Harstad og tidligere Bjarkøy kommune. Befolkningsendringer Harstad Bjarkøy og 1901 Harstad Folkemengde 1. januar Levendefødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Folketall utgang K Folketall for Harstad kommune per 2.kvartal Befolkningsstruktur år år år år år eller eldre Folketall for Harstad kommune per 2.kvartal Side172

173 VIRKSOMHETSPLAN Befolkningsfremskrivinger Folkemengde framskrevet etter alder , basert på middels vekst alternativet SSB (Data for Bjarkøy og data for Harstad satt sammen). Alder Barnehage Grunnskole Vgs Voksne Senior Eldre Total Oppsummert: Prognosen viser at antall barnehagebarn forventes å øke jevnt frem mot 2030, deretter en liten reduksjon mot Prognosen viser at antall barn i skolealder forventes å endre seg lite mot 2020, deretter forventes en forholdsvis stor økning fram mot Antall 16 til 19 åringer går ned mot 2020, før tallet stiger litt mot Positiv trend med en liten, men jevn økning i den yrkesaktive gruppen mellom år Fram mot 2040 en økning i antatt innbyggere over 67 år med rundt 66 %, og mer enn fordobling av antall eldre over 80 år. Harstad i fremtiden Befolkningsstrukturen er en stor framtidig utfordring for Harstad kommune. Vår kommune rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre norske kommuner (NIBR rapport 2010). Prognoser viser over 66 % økning av innbyggere over 67 år frem mot 2040, og en økning på over 100 % i gruppen eldre over 80 år. Fram til 2020 er utviklingen stabil for denne eldregruppen men i perioden etterpå til 2040 dobles tallene. I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive befolkningen får en gradvis økning, men likevel ikke stor nok til å demme opp for den økende eldregruppen. Den yrkesaktive befolkning mellom år er den alderskategorien vi trenger for å fylle barnehager med barn og skoler med elever, samt hender for å ta seg av økt tjenesteomfang i helse og omsorgstjenestene. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet Side173

174 VIRKSOMHETSPLAN Frie inntekter Rammetilskudd / Skatt på formue og inntekt Inntektssystemet for kommunesektoren De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og disse fastsettes gjennom inntektssystemet. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Ved fordelingen tas det hensyn til forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og skatteinntekter (inntektsutjevning). I tillegg omfatter inntektssystemet enkelte regionalpolitiske elementer, herunder skjønnstilskudd. Utgiftsutjevningen skal i prinsippet kompensere de enkelte kommunene fullt ut for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Utjevningen beregnes ved hjelp av såkalte kostnadsnøkler, som består av et sett med objektive kriterier og tilhørende vekter. Utgiftsutjevningen overfører midler fra relativt sett lettdrevne kommuner til relativt sett tungdrevne kommuner. Samtidig bidrar inntektsutjevningen til å jevne ut ulikheter i skatteinntektene mellom kommunene, ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tilsvarende tillegg. Endringer for kommunesektoren Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene kommer i tillegg til veksten i frie inntekter. Dette er såkalte korreksjonssaker. Her er noen større saker som gjelder kommunene (tall i mill. kr.): Økt kommunal egenandel statlige barnevernsinstitusjoner: 164,8 Reversering kulturskoletilbud skole/sfo, helårseffekt 2014: -108,5 Reversering frukt og grønt, helårseffekt 2014: -154,5 Valgfag 10. trinn, helårseffekt 2014: 98,4 Økt likeverdig behandling kommunale/private barnehager, helårseffekt 2014: 95,9 Redusert etterspørsel pga økt kontantstøtte, helårseffekt 2014: -243,4 Økt maksimalpris barnehage: -312,0 Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage: 111,6 Brukerstyrt personlig assistanse: 300,0 Avvikling av kommunal medfinansiering: ,7 Uttrekk utbygging av tilbud til øyeblikkelig hjelp: -89,0 Trekk endret differensiert arbeidsgiveravgift:-267,0 Det er noen gamle saker som får effekt i Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner trappes videre opp i 2015 og kommunene blir kompensert for dette. I tillegg er det en rekke saker innenfor skole og barnehage som får helårseffekt i Blant annet gjelder det endringen i kontantstøtte Side174

175 VIRKSOMHETSPLAN Kommunenes inntekter i 2014 I statsbudsjettet for 2014 var skatteanslaget for kommunene på 131,134 mrd. kr. I RNB for 2014 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 0,97 mrd. kr. til 130,16 mrd. kr. Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunenes skatteinntekter vil kunne bli ytterligere 0,75 mrd. kroner lavere i 2014 enn nivået som ble lagt til grunn i mai i RNB. Dette betyr at nytt skatteanslag for kommunene i 2014 er på 129,410 mrd. kr, noe som er 1,3% lavere enn anslaget i opprinnelig budsjett De samlede nedjusteringene i kommunenes inntektsnivå må sees i sammenheng med noe svakere vekst i norsk økonomi. I tillegg er det to faktorer som bidrar til reduserte utgifter for kommunesektoren: I revidert nasjonalbudsjett 2014 ble lønnsvekstanslaget redusert fra 3,5 til 3,3 %. Dette anslaget er uendret. Kommunal deflator for 2014 er dermed uendret på 3,0 %. Tidligere i år nedjusterte også det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslaget for kommunesektorens merutgifter i 2014 knyttet til demografiske endringer med 0,5 mrd. kroner som følge av lavere befolkningsvekst enn tidligere antatt. Kommunenes inntekter i 2015 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2015 på 5,5 mrd kroner (regnet fra anslag i RNB). Av den samlede inntektsveksten er 3,9 mrd. kroner frie inntekter. Veksten på 3,9 mrd. kr. tilsvarer en realvekst på 1,4 %. For Harstad er realveksten beregnet til 1,0 %. Dersom en måler veksten fra anslaget på regnskap for 2014 blir veksten i kommunenes frie inntekter 0,75 mrd. kr. høyere, dvs. 4,65 mrd. kr. Da blir anslått realvekst på 1,8 %. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunene knyttet til befolkningsutviklingen. Det anslås at kommunesektorens merutgifter i 2015 som følge av den demografiske utviklingen vil bli 2,5 mrd kroner hvor 2,1 mrd kroner anslås å belaste de frie inntektene (1,7 mrd for kommunene som er 80% av 2,1 mrd). Demografikostnader er kostnadene ved å videreføre tjenestetilbudet med dagens standarder og dekningsgrader til en økende befolkningsmengde. Det anslås videre at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med om lag 0,5 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. For kommunene vil dette kunne utgjøre 0,4 mrd. kr. Til sammen utgjør er det altså økte demografi- og pensjonskostnader på 2,1 mrd. kroner for kommunene som må dekkes av veksten i de frie inntektene på 3,9 mrd. kr. Dersom en i tillegg tar høyde for at totalt 0,5 mrd. kr. av veksten i frie inntekter er begrunnet i særskilte forhold (jf. styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og satsing på mer fleksibelt barnehageopptak) vil det etter dette kunne være et handlingsrom på overordnet nivå på 1,3 mrd. kr. Skatteøren fastsettes ut fra en målsetning om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Netto endringer som bl.a innebærer avvikling av medfinansieringen og at uføretrygd skal skattlegges som lønn, medfører at det legges opp til en reduksjon i skatteøren på 0,15 prosentpoeng til 11,25 %. Prognose på skatt og rammetilskudd for Harstad kommune Forventet utvikling i skatteinntekter påvirker bl.a inntektsutjevning. Normal skatteinngang for Harstad kommune har vært % av landsgjennomsnittet. Basert på årets skattetall legger rådmannen til grunn en litt høyere skatteinngang enn departementets beregninger. Dette gir lite Side175

176 VIRKSOMHETSPLAN utslag på summen av frie inntekter da en endring i skatteinntektene på 20 mill kroner vil medføre en endring i sum frie inntekter på bare 1 mill kroner. Når det gjelder summen av de frie inntektene så er det skatteinngangen nasjonalt som vil ha størst betydning for de frie inntektene for Harstad kommune. Det forventes en skatteinngang nasjonalt som forutsatt i regjeringens forslag til statsbudsjett og rådmannen vil følge dette løpende og fremme nye prognoser for dette i tertialrapporteringene. Med bakgrunn i skattesvikten i kommunesektoren i 2014, så er skatteinntekten nasjonalt et av de største usikkerhetsmomentene i budsjettet for Et annet usikkerhetsmoment er befolkningsutviklingen. Over tid har Harstad kommunes vokst mindre enn landet, slik at Harstad sin andel av Norges totale befolkning er synkende. SSB sine prognoser for befolkningsvekst (MMMM-alternativet) tilsier at dette vil fortsette. Det vil medføre at Harstad vil få mindre frie inntekter i 2015 enn anslått i regjeringens forslag til statsbudsjett siden det i statsbudsjettet ikke er brukt prognoser for befolkningsutviklingen, men brukt befolkningstall fra Rådmannen legger til grunn frie inntekter ihht forslag til statsbudsjett, men korrigert for prognose for befolkningsutvikling fra SSB (MMMM-alternativet). Når det gjelder resten av årene i økonomiplanperioden så legger rådmannen til grunn en forventet realvekst i frie inntekter på 10 mill kroner årlig, noe som tilsvarer 0,8 % hvert år. Dette er lavere enn realveksten fra 2014 til 2015 som i Harstad er beregnet til 1,0 % og ennå lavere enn realveksten på landsbasis som er beregnet til 1,4 %. På utgiftssiden har rådmannen lagt inn forventning om økte demografikostnader i form av bl.a økning av barnehageplasser ut fra forventningen om at barnetallet øker i årene fremover. Når statsbudsjettet fremlegges hvert år ligger det normalt inne en realvekst til kommunesektoren som bl.a skal dekke økte demografikostnader. Når endringer i utgiftssiden er lagt inn i budsjettet er det rimelig at endringene i inntektssiden også legges inn. Dette innebærer at eventuelle nye tiltak ut over det som nå ligger inne i økonomiplanperioden ikke kan finansieres med økning i frie inntekter, men må finansieres ved reduksjon av driftsutgiftene. Frie inntekter (tall i 1000) Frie inntekter forslag statsbudsjettet* Realvekst SUM *korrigert for SSB prognose for befolkningsutviklingen og konsekvens av oppgaveendringer mm Eiendomsskatt Rev Bud Verk og bruk Annen fast eiendom Eiendommer Bjarkøy Sum Det er lagt opp til videreføring av dagens ordning og dagens satser. Eiendommer i tidligere Bjarkøy kommune er underlagt eiendomsskatt fom Det er i budsjettet lagt inn 3 mill i utgifter i 2015 til omtaksering av eiendommer i Harstad. Eiendomsskatten er den eneste inntekten som Harstad kommune selv kan velge å øke for å øke kommunens totale inntekter vesentlig. Eiendomsskatten som er utskrevet de 10 siste årene er basert på takster som er 10 år gamle og som nå må fornyes. Dette betyr at mens kommunens utgifter er økt hvert år med lønns- og prisvekst, er en viktig del av kommunens inntekter ikke økt tilsvarende. Kommunestyret vedtok i desember 2013 at Harstad kommune skal ta i bruk formuesgrunnlag fra skatteetaten ved utskriving av eiendomsskatt fra Grunnlagene vil foreligge i slutten av november og endelig forventet inntekt av eiendomsskatten vil da kunne beregnes. Det vil være rimelig å forvente at inntekten vil øke noe pga en forventning om at formuesgrunnlaget har økt de siste 10 år. En slik økning innebærer imidlertid ingen reell økning av eiendomsskatten, men bare en justering ihht den generelle lønns- og prisstigningen. Rådmannen vil komme tilbake med en Side176

177 VIRKSOMHETSPLAN egen sak til kommunestyret der det orienteres om effektene av overgangen til bruk av formuesgrunnlaget når grunnlaget er klart. Momskompensasjon Øvrige statstilskudd/refusjoner Formålet med momskompensasjonsordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av momskompensasjonsordningen ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Momskompensasjon på driftsutgifter inntektsføres i driftsregnskapet og budsjetteres likt momsutgiften som igjen er beregnet ut fra budsjetterte driftsutgifter. Momskompensasjon på investeringsutgiftene er anslag stipulert ut fra budsjetterte investeringer i Kompensasjonen inntektsføres i investeringsregnskapet. (mill kroner) Rev Bud Momskompensasjon drift 27,4 28,8 28,8 28,8 28,8 Momskompensasjon investering 30,1 19,2 10,1 2,8 29,0 Sum 57,5 48,0 38,9 31,6 57,8 Refusjon/kompensasjon fra staten Rev Bud Refusjon utbedring skole (Kila og Seljestad U) Refusjon inv.utg reform Kompensasjonstilskudd omsorg/sykehj Kompensasjons fra statskirken SUM Kompensasjonsbeløpet vil gradvis bli mindre fordi grunnlaget for beregningen blir lavere. Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Den antatte pris- og lønnsveksten for kommunene (kommunal deflator) er regjeringens forslag til statsbudsjettet anslått til 3,0 %. Lønns- og prisveksten i kommunene kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt og vektet på følgende måte: Vekt Lønnsvekst 3,30 3,30 0,635 Varer og tjenester 2,40 2,50 0,365 Deflator 3,60 3,00 3,00 Med bakgrunn i faktorene i den kommunale deflatoren, prognoser på pensjonspremie pensjonsselskap er følgende forutsetning er lagt til grunn ved utarbeidelse av budsjett for den enkelte enhet og investeringsprosjekt for virksomhetsplanperioden: Lønnsstigning * 3,30 % Prisstigning 2,50 % Avgiftsøkning/bet.satser ** 3,00 % Pensjon fellesordningen HKP 19,00 % Pensjon lærere SPK 11,55 % Pensjon sykepleiere KLP 18,55 % Arb.g.avg. 5,10 % Rentesats nye lån 2,70 % 2,70% 2,70% 3,00% Løpetid lån år *** Side177

178 VIRKSOMHETSPLAN * Benyttes for tilleggslønn, overtid og godtgjøringer da den faste lønnen budsjetteres med virkelig lønn ** Dersom det er satser som avviker fra dette så er det kommentert spesielt under pris på den enkelte tjeneste ***Beregnet i henhold til minimumsavdrag. Se kapittel Pensjonskostnad Harstad kommune har tre pensjonsordninger; KLP for sykepleiere, Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere og Harstad kommunale pensjonskasse (HKP) for alle andre arbeidstakere. Det er den likviditetsmessige pensjonspremie som budsjetteres. I prognosene for pensjonsutgiftene for de forskjellige ordningene har vi lagt til grunn forventet lønnsvekst og G-regulering i hht regjeringens forslag til statsbudsjett. Det er budsjettert med tilbakeføring av overskudd til premiefondet på kr ,- fra KLP. Premieavvik Prognosen for premieavvik alle ordninger for 2015 utgjør totalt 34 mill kroner. Dette er et estimert premieavvik som kommer til «inntekt» i Til utgiftsføring kommer amortisering av tidligere års premieavvik på 14,2 mill kroner. Det er knyttet stor usikkerhet til de elementer som innvirker på de beregnede premieavvik. Det er flere vesentlige forhold som i løpet av året vil kunne påvirke beregnet premieavvik. Her kan bl.a. nevnes lønns- og trygdeoppgjøret. Amortiseringstiden ble endret fra 15 til 10 år for premieavvik oppstått fom 2011, og ytterligere endret til 7 år for premieavvik oppstått fom Å budsjettere med premieavvik ut over 2014 er usikkert, men samtidig så er det viktig å prøve å anslå både utgifter og inntekter mest mulig realistisk i hele økonomiplanperioden. Rådmannen legger derfor til grunn en forventning om samme premieavvik i alle årene i økonomiplanperioden. Følgende tall ligger da inne i budsjettet når det gjelde premieavvik og amortisering totalt: (tall i millioner) Rev Bud Premieavvik inkl. arb.g.avg. -13,2 34,0 34,0 34,0 34,0 Amortisering av premieavvik -15,9-14,2-21,1-26,2-31,3 Netto premieavvik -29,1 19,8 12,9 7,8 2,7 Akkumulert premieavviksgjeld 31/12 127,4 147,2 160,1 167,9 170,6 Amortiseringen av premieavvik er en av utgiftene som øker betraktelig i årene fremover og som vanskeliggjør budsjettbalanse. Ser man på tidligere år så ser man at netto premieavvik har blitt redusert over flere år. Slik det nå ser ut, vil netto premieavvik i slutten av økonomiplanperioden nærme seg null. Netto premieavvik har vært slik de siste årene: (tall i millioner) Netto premieavvik 25,5 23,7 21,3 15,9-29,1* *Anslag for 2014 Egenkapitalinnskudd KLP anbefaler at man budsjetterer med egenkapitalinnskudd også for Egenkapitalinnskudd for 2015 estimeres til kr ,- som er lagt inn i VHP i alle årene i økonomiplanperioden. Avsatte midler lønnsoppgjør Forslag til statsbudsjett viser en forventet økning i kommunenes lønnsutgifter på 3,30%. Når det tas hensyn til et beregnet overheng på 1,7 %, er det avsatt 1,6 % av lønnsmassen til dekning av Side178

179 VIRKSOMHETSPLAN lønnsoppgjør Dette utgjør ca 22 mill kroner Finansforvaltning Langsiktig gjeld og kapitalutgifter De er særlig tre viktige faktorer som påvirker lånerenten, og som er de største usikkerhetsmomentene ved estimering av lånerente for de neste 3-4 årene; 1) Norges Banks styringsrente, 2) risikopåslaget i pengemarkedet og 3) bankenes utlånsmarginer. Styringsrentene internasjonalt har lenge ligget svært lavt. Den europeiske sentralbanken (ESB) satte styringsrenten ned til 0,15 prosent i juni og videre til 0,05 prosent september i år. I juli satte den svenske Riksbanken sin styringsrente ned 0,5 prosentpoeng til 0,25 prosent. I USA har styringsrenten lenge ligget nær null. Styringsrenten i Norge er fortsatt på 1,5% som den har vært siden 15.mars Norges bank sa i siste rentemøte at det er utsikter til at styringsrenten blir liggende om lag på dagens nivå ut neste år, og at den deretter økes gradvis. Skulle utsiktene for norsk økonomi svekke seg ytterligere, kan det bli aktuelt å sette styringsrenten ned. Foruten styringsrenten betyr utviklingen av risikopåslaget i pengemarkedet mye. I det norske markedet har påslaget det siste året svingt mellom 15 og 35 rentepunkter. Et tredje element er bankenes utlånsmarginer. Forretningsbankene har det siste halvåret kunnet sette lånerenten noe ned igjen etter renteøkning i fjor av hensyn til forventet strengere kapitalkrav. Kommunalbanken har utarbeidet et forslag til flytende renter for bruk i budsjett- og økonomiplanperioden. Forlaget baserer seg på offentlige tilgjengelige prognoser og markedsrenter. Det tas utgangspunkt i to prognosekilder, fra hhv. Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå, samt løpende FRA-renter avlest i markedet. Det er lagt inn et påslag på 0,40%-poeng som er det samme påslaget som kommunene har på lån i kommunalbanken Kommunalbankens forslag 2,20 2,20 2,70 3,00 I utgangspunktet kan det synes fornuftig å legge opp til å budsjettere med renter på nye lån ihht kommunalbankens renteforslag. Graden av rentebinding vil imidlertid påvirke den reelle lånerenten. Harstad kommune har veldig lav rentebinding og må derfor være forberedt på å øke rentebindingen for i ivareta finansreglementets bestemmelser. For å ivareta dette, så budsjetteres det med noe høyere rente enn forslaget fra kommunalbanken. Når det gjelder de gamle lånene med flytende rente, så er det forutsatt samme renteutvikling som forslaget fra kommunalbanken. Den gjennomsnittlige renten på Harstad kommunes totale låneportefølje vil dermed ligge litt over markedsrenten på flytende lån. Harstad kommune har stor grad av lånefinansiering av investeringene. Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13 har lånefinansieringsgraden utviklet seg slik over de fem siste årene: Side179

180 VIRKSOMHETSPLAN Lånefinansieringsgraden vil gå litt ned I økonomiplanperioden, men den samme utviklingen vil også andre kommuner ha. Årsaken er endring i regnskapsforskriftene som gjør at kommunene er nødt til å bruke momskompensasjonen i investeringsregnskapet som egenkapital til finansiering av investeringene før det brukes lån. I økonomiplanperioden vil lånefinansieringsgraden være ca 80%. Det forventes følgende utvikling i låneopptak, avdragsbelastning og kommunens lånegjeld i økonomiplanperioden: Sum langsiktig gjeld (ekskl. form.lån) pr Ubrukte lånemidler per 1/1 år Totalt låneopptak/bruk av lån (ekskl. startlån)* Herav låneopptak/bruk av lån selvkostområder VARS (inkl.ubl) Budsjettert avdrag** Sum langsiktig gjeld (ekskl. form.lån) pr Formidlingslån*** Sum langsiktig gjeld *Låneopptak 2015 er anslått ut fra beregnete ubrukte lånemidler per 31/ og vil ikke samsvare med budsjettert bruk av lån som også omfatter bruk av ubrukte lånemidler ** Kommunelovens 50 regulerer hvordan kommunens lånegjeld skal avdras. Kommunens samlede lånegjeld til investeringer, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Budsjettert avdrag er i henhold til beregnet minimumsavdrag. ***Utviklingen i kommunens langsiktige gjeld når det gjelder formidlingslån er det vanskelig å si noe sikkert om. Det vil avhenge av hvor mange som betaler ned på gjelda, siden pengene vi låner inn blir lånt ut. Det er forutsatt en økning årlig på 10 mill kroner. Rente- og avdragsutgifter budsjetteres på grunnlag av beregnede rente- og avdragsutgifter på løpende lån, vedtatte låneopptak på investeringer fra tidligere år som ikke er gjennomført, samt vedtatte investeringer i virksomhetsplanen Langsiktig gjeld pr inkluderer lån til investeringer i samtlige anleggsmiddel inklusive selvkostområdet. Kommunen opptar samlet lån. Det blir ikke tatt opp egne lån til investering i VAR området. For å finne kapitalkostnad i selvkostområdet, blir det brukt kalkulatoriske kostnader Side180

181 VIRKSOMHETSPLAN I tabellen ovenfor framkommer det at en del av kommunens lån er tatt opp for å finansiere selvkostområdet (Vann, Avløp, Renovasjon). Dette er et område hvor inntektene fra forbrukerne skal dekke alle utgiftene. I tabellen nedenfor er kapitalkostnadene for selvkostområdet trukket fra de totale kapitalkostnaden. Netto rente- og avdragsutgifter er her kapitalkostnaden utenom selvkostområdet. Renteutgifter investeringer Brutto renteutgifter Kalkulatoriske "renteinntekt." Netto renteutgifter Avdragsutgifter Brutto avdragsutgifter Kalkulatoriske "avskrivninger" (selvkost sin andel av avdrag) Netto avdragsutgifter Over tid har kommunens gjeldsforpliktelse økt veldig mye pga store investeringer som i all hovedsak har vært finansiert av låneopptak. Samtidig har avdragstiden blitt økt for å redusere avdragsbelastningen de nærmeste årene, og dermed igjen øke investeringene eller slippe nødvendige omstillinger. I økonomiplanperioden er det lagt opp til en lavere gjeldsvekst og høyere avdragsbelastning, for å bedre forholdet mellom avdrag og gjeld. Langsiktig gjeld og avdrag i % IB (LG-pensjonsforpliktelse) 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Side181

182 VIRKSOMHETSPLAN Langsiktig gjeld og avdragstid (år) IB (LG-pensjonsforpliktelse) Gjennomsnittlig avdragstid Rente- og avdragsinntekter: Det er vanskelig å forutse hvordan fremtidig rentenivå og kommunens likviditet vil bli. Renteinntekten til kommunen vil være avhengig av hvor mye som til en hver tid står på bok, noe som avhenger av mange faktorer; tidspunkt og størrelse for låneopptak, når innbetaling av avgifter fra innbyggerne skjer, når på året investeringer skjer osv. Renteinntekt på bank baserer derfor i all hovedsak på historikk. I tillegg er det planlagt låneopptak allerede i januar siden rentene på kommunens likvide midler er høyere enn renten på lånene. Refusjonen fra Grottebadet gjelder en avtale fra 2003 hvor Harstad kommune ga et lån på 5,2 millioner til Grottebadet som de skal betale årlig renter og avdrag på. Rentene inntektsføres i driftsregnskapet og avdragene inntektsføres i investeringsregnskapet. Rev Bud Renteinnt. bank/kommunal fakturering Refusjon Grottebadet (renter) Refusjon Grottebadet (avdrag) Diverse inntekter, utgifter og fondsbruk Er budsjettert ut fra historikk, forventninger og tidligere vedtak. Rev Bud Internkjøp fra selvkostområdene Feriepenger refusjon sykelønn Rente lån Hålogaland Kraft Utbytte Hålogaland kraft* *Det er budsjettert med et utbytte fra Hålogaland Kraft for 2015 i tråd med forventet resultat for selskapet og etablert utbyttepolitikk. Når det gjelder resten av økonomiplanperioden er det budsjettert med et utbytte i en størrelsesorden som bør være avkastning på kapitalen som er bundet opp i selskapet. Utbyttet har variert mye de siste årene. Rådmannen anser det derfor ikke tilrådelig å budsjettere med bruk av utbytte til ordinær drift, da det vil medføre behov for kostnadsreduksjoner i år med lavt utbytte. Rådmannen har derfor lagt opp til at det budsjetterte utbyttet i sin helhet avsettes på disposisjonsfond, slik at midlene kan benyttes til for eksempel egenkapital i investeringer eller engangsutfordringer i driften Side182

183 VIRKSOMHETSPLAN Økonomiske oversikter De økonomiske oversiktene skal i tillegg til tall for budsjett- og økonomiplanperioden også inneholde budsjettall for inneværende budsjettår og siste avlagte regnskap Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet (I hht budsjettforskriftens 6) - Beskrivelse Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg, provisjoner og andre - finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter-utgifter Dekning av tidl års regnskapsm - merforbruk Bruk av tidl års regnskapsm - mindreforbruk Netto avsetninger Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk - Mindreforbruk Side183

184 VIRKSOMHETSPLAN Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett pr. tjenesteområde (I hht budsjettforskriftens 6) Beskrivelse Enheter Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Netto Netto Netto Netto Netto Netto Harstad kommune - sum Administrative enheter samt Tekniske enheter NAV og Barne- og ungdomstjeneste Barnehageenheter** Skoleenheter* samt Helse og Omsorgsenheter*** 07, 17 samt Kulturenheter 20 samt Fellesområdet Interkommunale samarbeid**** * Inneholder også barnehagedelen på Bjarkøy, Grytøy og Sørvik, Fag skole på ØKO samt skoleteamet på PPT ** Inneholder også Fag barnehage på ØKO, samt førskoleteamet på PPT *** Inneholder også helse og omsorgsrelaterte ansvar på ØKO **** PPD (minus skoleteamet og førskoleteamet) og Regionrådet Side184

185 - Beskrivelse - Brukerbetalinger - Andre - Overføringer - Rammetilskudd - Andre - Andre - Skatt - Eiendomsskatt - Andre - SUM - Lønnsutgifter - Sosiale Overføringer - Avskrivninger - Fordelte - SUM - - Renteinntekter, - Gevinst - Mottatte Tap - Avdrag - Utlån - SUM VIRKSOMHETSPLAN Økonomisk oversikt driftsbudsjett (I hht budsjettforskriftens 12) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett salgs- og leieinntekter med krav til motytelse statlige overføringer overføringer på inntekt og formue direkte og indirekte skatter DRIFTSINNTEKTER (B) utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod utgifter DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) utbytte og eieruttak på finansielle instrumenter avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter på lån EKSTERNE Side185

186 - Beskrivelse - - Motpost - NETTO - - Bruk - Bruk - Bruk - SUM - Overført - Dekning - Avsetninger - Avsetninger - Avsetninger - SUM - VIRKSOMHETSPLAN Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER avskrivninger DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk av disposisjonsfond av bundne fond av likviditesreserve BRUK AV AVSETNINGER (J) til investeringsregnskapet av tidligere års merforbruk til disposisjonsfond til bundne fond til likviditetsreserven AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+J-K) Side186

187 - Beskrivelse - Investeringer - Utlån - Avdrag - Avsetninger - Årets - Bruk - Inntekter - Tilskudd - Mottatte - Andre - - Bruk - Sum - Udekketudisponert VIRKSOMHETSPLAN Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet (I hht budsjettforskriftens 6) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett i anleggsmidler og forskutteringer på lån finansieringsbehov av lånemidler fra salg av anleggsmidler til investeringer avdrag på utlån og refusjoner inntekter Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk av avsetninger finansiering Side187

188 - Beskrivelse - Salg - Andre - Overføringer - Kompensasjon - Statlige - Andre - Renteinntekter, - SUM - Lønnsutgifter - Sosiale Overføringer - Renteutg, - Fordelte - SUM - Avdragsutgifter - Utlån - Kjøp - Dekning - Avsetning - Avsetninger - Avsetninger - - FINANSIERINGSBEHOV - Bruk - Salg - Mottatte - Overføringer VIRKSOMHETSPLAN Økonomisk oversikt investeringsbudsjett (I hht budsjettforskriftens 12) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett av driftsmidler og fast eiendom salgsinntekter med krav til motytelse for merverdiavgift overføringer overføringer utbytte og eieruttak INNTEKTER (L) utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod. Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod provisjoner og andre finansutg utgifter UTGIFTER (M) av aksjer og andeler tidligere års udekket til ubundne investeringsfond til bundne fond til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) (O = M+N-L) av lån av aksjer og andeler avdrag på utlån fra driftsregnskapet Side188

189 - Beskrivelse - Bruk - Bruk - Bruk - Bruk - Bruk - SUM - UDEKKET/UDISPONERT VIRKSOMHETSPLAN Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett av tidligere års overskudd av disposisjonsfond av bundne driftsfond av ubundne investeringsfond av bundne investeringsfond FINANSIERING (R) (S = O-R) Side189

190 VIRKSOMHETSPLAN Budsjettskjema 2B Investeringstiltak per tjenesteområde (I hht budsjettforskriftens 6) Enheter Beskrivelse Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Til investering i anleggsmidler samt 10 Brutto Brutto Brutto Brutto Brutto Brutto Harstad kommune - sum Administrative enheter Tekniske enheter NAV og BUT Barnehageenheter** samt 79 Skoleenheter* Helse og 17, 17 samt omsorgsenheter*** samt 78 Kulturtjenester Interkommunalt samarbeid**** Fellesområdet * Inneholder også barnehagedelen på Bjarkøy, Grytøy og Sørvik, Fag skole på ØKO samt skoleteamet på PPT ** Inneholder også Fag barnehage på ØKO, samt førskoleteamet på PPT *** Inneholder også helse og omsorgsrelaterte ansvar på ØKO **** PPD (minus skoleteamet og førskoleteamet) og Regionrådet Side190

191 VIRKSOMHETSPLAN Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden (nye tiltak samt tidligere tiltak med endringer i økonomiplanperioden) Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Avskr tid INVESTERINGSTILTAK Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv. TILTAK I DRIFT Barnehage BARN 0480 Endring i antall barnehageplasser fom 2015 VHP BYG Barnehage i Fagerlia - Investering 2.tertial Fagerlia barnehage - inventar og BYG utstyr 2.tertial BYG 1480 Barnehage i Fagerlia - FDV VHP Barnehage i Fagerlia - Besparelse BYG 1480 FDV/husleie i dagens bygg VHP FARG 140XXX Vognskur Fargeklatten VHP Grunnskoleopplæring og VO Harstad skole - brannsikring samt BYG 140XXX ny skole K-14/ SKOLE Digital satsing skole Etablering av fiber og ny 140XXX radioteknologi VHP SKOLE 140XXX Trådløse aksesspunkt VHP SKOLE 140XXX Ladeskap VHP SKOLE 0381 Lisenser VHP SKOLE 0381 Økt båndbredde VHP SKOLE 0481 Lærer-PC VHP SKOLE 0481 Bærbare elev-pc ungdomstrinn VHP SKOLE 0481 Digitale verktøy barnetrinn VHP Finansiering digital satsing - post SKOLE 0481 for utskifting av digitale verktøy SKOLE 0481 Finansiering digital satsing - reduksjon 1 lærerårsverk høsten 2015 og ytterligere 2 fra høst Helse og omsorg Side191

192 VIRKSOMHETSPLAN INVESTERINGSTILTAK TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv ØKO 0482 Dagsenter økt aktivitet VHP Etablering av LV-sentral og ØKO 140XXX nødnett VHP Styrking av helsestasjon og HELS 1710 skolehelsetjeneste VHP ØKO 0482 Etablering av støttesenter mot incest K-14/ BYG Boliger for vanskeligstilte 2.tertial BYG Aktivitetssenteret Sama renovering kjøkken 2.tertial HELS Trygghetsalarm -overgang til digitale alarmer VHP HELS 1713 Samarbeidsavtale Kvadraten F-14/ Helsehuset BYG Helsehuset/lokalmedisinsk senter 2.tertial HELS 0482 HELS 1703 Brannvern Helsehuset-Drift av dagavdeling med 10 plasser (rehabilitering) VHP Helsehuset-Økning av legetjenester VHP BRANN 13xx Nødnett VHP Sosialtjenesten og flyktningebosetting Bemanningsressurser NAV - NAV 1800 bosetting VHP Barnevernstjenesten Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole ØKO 0483 Digitalisering av Harstad kino 1.tertial Kunstgress Harstad Stadion - DRU tippemidler VHP ØKO 0484 Endring i tilskudd til Grottebadet VHP Fysisk planlegging, kulturminner, natur og miljø, byggesak, rekreasjon i tettsteder Eiendomstaksering Bjarkøy 2014 ABY 1200 og omtaksering Harstad 2015 VHP ØKO 0483 Overvåking deponi Seljestad VHP Side192 29

193 VIRKSOMHETSPLAN INVESTERINGSTILTAK TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv ØKO 0490 Sentrumsplan VHP Kommunal eiendomsdrift Oppgradering kommunale bygg BYG HMS VHP BYG 14xxx Rådhuset / adgangskontroll VHP Renovering av fasader rådhus 1B - BYG 14xxx investering VHP Renovering av fasader rådhus 1B - BYG 1480 finansiering VHP BYG Tippemidler Seljestadhallen VHP Samferdsel og parkering DRU Lokal vegpakke 2011/ tertial Nærings- og samfunnsutvikling Administrativ styring PERS 03xx Beredskap 24/7 for IKT/løsning VHP PERS 0301 Økning i antall lærlinger VHP POL 0489 Stortings- og kommunevalg VHP Fellesutgifter FELLES Egenkapitalinnskudd KLP Årlig Egenkapital til finansiering av FELLES Egenkapitalinnskudd KLP Årlig FELLES Avdrag lån fra Grottebadet AS Årlig FELLES Momskompensasjon investering Årlig FELLES Bruk av lån Årlig Innkjøpsanalyseverktøy - ØKO 0486 Besparelse VHP Rammetilskudd - FELLES 0980 Realinntektsvekst VHP Kompensasjonsordninger - FELLES 0980 endringer VHP Endring netto renteutgifter inkl. FELLES 0981 netto swap-utgifter Årlig Side193 30

194 VIRKSOMHETSPLAN Enhet/ tjeneste FELLES 0981 Ansvar Tiltaksbetegnelse Total inv. Avskr tid INVESTERINGSTILTAK Tidl. budsj TILTAK I DRIFT Siste vedtak Inv. Inv. Inv. Inv. Endring kalkulatoriske renter selvkost Årlig FELLES 0981 Endring avdragsutgifter Årlig Endring kalkulatoriske avskrivinger FELLES 0981 selvkost Årlig FELLES 0982 Endring amortisering premieavvik Årlig FELLES 0982 Endring av husleie til HKP VHP FELLES 0983 Utbytte Hålogaland Kraft AS VHP Utbytte Hålogaland Kraft AS - FELLES 0983 avsetning disp.fond VHP FELLES 0983 Avsetning disp.fond / Reduksjon av tjenesteproduksjon VHP "Selvfinansierende områder" DRU 153xxx Vann VHP DRU 154xxx Avløp VHP DRU 152xxx Sama VHP BRANN 13xxx Feiing VHP DRU 1515xx Veipakkeprosjekter - utgifter VHP Boligutleie og Husbankmidler BYG Formidlingslån - Utlån Årlig BYG Formidlingslån - Innlån Årlig BYG Avdrag formidlingslån Årlig BYG Mottatte avdrag formidlingslån Årlig Side194 31

195 VIRKSOMHETSPLAN DEL II: Kommuneplanens fokusområder Vedtatt Kommuneplan legger et godt grunnlag for utvikling av gode tjenester til innbyggerne og tilrettelegger for en positiv samfunnsutvikling for Harstad. Kommuneplanens fokusområder er: 1. Befolkningsvekst, bli en attraktiv by der folk ønsker å bo og bedrifter etablere seg 2. Aktiv næringspolitikk, med fokus på et variert næringsliv 3. Miljøbyen Harstad, med satsing på en bærekraftig og livskraftig kommune 4. Fra vugge til grav, med spesielt fokus på barn, tilflyttere og kultur Kommuneplanens samfunnsdel planlegges rullert i Kommunens planressurser prioriteres til sentrumsplanlegging. Befolkningsvekst og stedsutvikling En rapport fra norsk institutt for by- og regionalforskning (2010) viser at Harstad får høyere vekst i antall eldre enn andre norske kommuner. Prognoser viser over 45 % økning av innbyggere over 67 år frem mot I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive del av befolkningen synker. Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Økt aktivitet knyttet til petroleumsrelatert virksomhet, Harstadpakken og investeringer for å videreutvikle Harstad som handelsby antas å skape en større befolkningsvekst enn det vi har sett de siste årene. Etableringen av en framskutt kampflybase på Evenes vil også gi positive ringvirkninger. Stedsutvikling handler om å skape attraktive og miljøvennlige steder som grunnlag for bosetting og næringsutvikling. Kommunen har gjennom kommuneplanens handlingsplan og planstrategien lagt opp til at man skal ta grep om utviklingen av Harstad sentrum. Dette gjøres gjennom å utarbeide en kommunedelplan for sentrum, hvor målsetningen er å styrke byen og gjøre den bærekraftig, attraktiv og fremtidsrettet. Arbeidet med å lage en sentrumsplan er nå i sluttfasen, med sikte på ferdigstillelse og sluttbehandling i kommunestyret i juni Aktiv næringspolitikk Næringsplan for Harstad er nå under revisjon med sikte på sluttbehandling i kommunestyret våren Miljøbyen Harstadpakken vil gi et løft for miljømålene i kommuneplanen, og kommunen må tilrettelegge best mulig for å realisere alle tiltak i denne. Fra vugge til grav Som tjenesteyter skal kommunen bidra til å sikre god livskvalitet for innbyggerne. Kommunen har som overordnet målsetning å levere god kvalitet på sine tjenester. Dette skal gjøres gjennom å arbeide systematisk for at tjenestene skal være gode, trygge og sikre Utfordringer for Harstadsamfunnet Harstad er hovedsenteret for petroleumsaktivitet i nord. Statoils etablering av Drift Nord befestet denne posisjonen. Det er et mål å få flere oljeselskaper enn de fire som allerede er lokalisert her i byen. Samtidig jobbes det aktivt med å få de selskaper som allerede er her til å utvide virksomheten i byen. Dette blant annet gjennom at det bygges opp driftsorganisasjoner for nye felt i Harstad. Videreutvikling av ingeniørmiljøene og andre underleverandører er også høyt prioritert. Her er potensialet for vekst fortsatt stort. Et viktig tiltak for å videreutvikle denne muligheten er Statoil sin avgjørelse om å etablere seg i nytt kontorbygg nært sentrum på tidligere industriarealer ved Kaarbøverftet. Harstad skipsindustri har nå regulert store arealer for næringsformål med mål om å utvikle en maritim næringsklynge. Alle kjøpesentrene i byen har utvidelsesplaner som er i prosess. Disse satsingene vil øke Harstads 32 Side195

196 VIRKSOMHETSPLAN attraktivitet som handelsby. En utfordring er imidlertid en dreining av handel ut av sentrum og mot de største kjøpesentrene. I løpet av høsten 2014 har markedet allerede respondert på dette og man ser nå endring av utvidelsesplanene til kjøpesentrene i sentrum. Dette kan gi kortvarig negativ konsekvens for detaljhandelen i sentrum og det vil derfor være særlig viktig å ha fokus og satsning mot sentrumsområdene. Dette blir nå ivaretatt gjennom kommunedelplan for sentrum. Havbruksnæringen er vår nest største eksportnæring. Det pågår nå et arbeid for å lage en felles kystsoneplan for Midt-Troms og Sør-Troms. Dette for å sikre en samordnet og bærekraftig utvikling av næringen i framtiden. Havbruksnæringen er svært viktig for vår region, og har økende betydning også for Harstad. Det antas å kunne være et stort potensial for videre vekst. Viktige samfunnsmessige utfordringer er; Infrastruktur til næringsarealer Sentrumsutvikling/kjøpesenter Stor befolkningsvekst skaper stort transportbehov Bedre tilrettelagt kollektivtilbud Flyforbindelser Stedsutvikling Aktiviteter Samhold Integrering Velkomst til de nye innbyggerne Prognoser viser økt antall eldre over hele landet og at Harstad får relativt større økning enn andre sammenlignbare kommuner. Det jobbes aktivt med planer og tiltak som kan gi en mer balansert alderssammensetning i befolkningen. Hvis veksten innen oljenæringen fortsetter vil dette føre til økt rekruttering av arbeidstakere i alderskategorien For øvrig vet vi at denne gruppen ønsker attraktive boliger tilpasset den livsfasen de er i, gode barnehager og skoler, godt tilbud innen handel & service og fritidsaktiviteter. 33 Side196

197 VIRKSOMHETSPLAN DEL III: Styringssystem og servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser Hvorfor servicestrategi? Kommunal service er viktig for Harstad kommunes attraktivitet som organisasjon og samfunn. Vi vil derfor i virksomhetsplanen vise hvilke mål og prioriteringer kommunen har. Servicestrategien skal blant annet vise hvilke krav som stilles til kommunens enheter og tjenester, dvs hva som er kommunens politikk på de ulike områder. Strategien skal også si noe om hvilke virkemidler og tiltak kommunen vil bruke for å oppnå disse målene. Servicestrategien gjøres offentlig kjent og blir tilgjengelig for alle innbyggerne i kommunen. Det er ønskelig å få til en størst mulig felles forståelse mellom kommunen og innbyggerne om det som er realistisk å oppnå ut fra kommunens forutsetninger. Servicestrategien kobles til det ordinære planarbeidet i kommunen og inngår som en del av virksomhetsplanen. Strategidokumentet har et tidsperspektiv på 4 år og viser ambisjon om utvikling fra år til år på sentrale områder. Planen rulleres hvert år under virksomhetsplanbehandlingen og vedtas av kommunestyret. Resultatmål på enhetsnivå og tjenestenivå: Kapittel 4.3 beskriver resultatmål og rammebetingelsene til alle de kommunale enhetene. Kapittel 4.4 beskriver resultatmål og rammebetingelser for den enkelte tjeneste. Opplisting av alle vedtatte tjenestebeskrivelser ligger i vedlegg I Hovedstyringssystem for kommunen Totalkvalitet vektlegger at organisasjoner må være dyktig både på virkemiddelsiden og resultatsiden og det må handle om noe mer enn økonomi, for å være vellykket over tid. Harstad kommune benytter derfor balansert målstyring (BMS) som styringskonsept. De viktigste dokumentene i styringssystemet er Virksomhetsplan og Driftsplanene. Den 4-årige virksomhetsplanen for kommunens virksomhet er oppbygd etter prinsippene fra balansert målstyring. Dokumentet ivaretar de formelle kravene til både økonomiplan og årsbudsjett. Ettårs driftsplaner for den enkelte tjeneste- og støtteenhet. Disse er en nedbryting og operasjonalisering av rammene og føringen fra den politisk vedtatte 4-årsplanen, og utarbeides av den enkelte leder sammen med brukere og medarbeidere. Driftsplanen består av presentasjon av virksomheten, felles gjennomgående og evt. unike resultatmål samt handlingsplan. 34 Side197

198 VIRKSOMHETSPLAN Enhetenes driftsplan behandles og godkjennes av rådmannen. Balansert målstyring rettes inn mot å beskrive krav til resultater i tjenesteproduksjonen - både når det gjelder kvantitet, produktivitet og kvalitet. Målene skal være målbare og stabile over tid (for å kunne følge en utvikling). Indikatorene bygges opp på valgte kvalitetsområder samt rundt nøkkeltall fra KOSTRA. I målekartet finnes både objektive og subjektive kvalitetsindikatorer, sistnevnte krever regelmessige tilbakemeldinger i form av spørreundersøkelser. Sammenligningsmuligheter og kontinuitet sikres på denne måten. Beskrivelsen nedenfor viser det valgte balanserte styringsbildet for Harstad kommune. Visjon: Harstad attraktiv hele livet Hovedmål: o Kvalitet i nærmiljøet o Langsiktighet og renhet o infrastrukturutvikling 4 fokusområder Samfunn Tjeneste/ brukere Org./ personell Økonomi Resultatmål (Hva skal oppnås?) Kritiske suksessfaktorer: (Hva må vi lykkes med?) Res./måleindikatorer: (Hva skal konkret måles? Indikatorkrav) Kommunestyret har vedtatt at kommunens styring og resultatrapportering skal rette seg inn i forhold til de 4 ovennevnte fokusområder. Kommunestyret har i «Strategi for økonomisk balanse» vedtatt at økonomi skal ha prioritet foran de andre fokusområdene. Styringssystemet og målekartet forutsetter bruker- og medarbeiderundersøkelser for å få tilbakemelding på kvalitetsindikatorer. Når det gjelder bruker og medarbeider undersøkelser gjennomføres de ihht egen plan. Brukerundersøkelser gjennomføres i prinsippet annet hvert år. PLANLAGTE SPØRREUNDERSØKELSER 35 Side198

199 VIRKSOMHETSPLAN Undersøkelse Aktivitetssenter E 2. Areal og byggesak E 3. Avlasting barn E 4. Barnehager foresatte E 5. Barnevern-barn E 6. Barnevern-foresatte E 7. Befolkning/Innbygger E 8. Bibliotek E 9. Bygg- og eiend.- utleieboliger E 10. Ergo-/fysioterapi E 11. Flyktninge-/Sosialtjenesten NAV NAV NAV NAV 12. Fritidsklubber E 13. Helsestasjon E 14. Hjemmetjeneste brukere E 15. Korttids- og rehab.avdeling, Helsehuset E 16. Kulturskolen E 17. Medarbeiderundersøkelse E E 18. Næringsliv E E 19. Psykiatri(Psykisk helsevern) E 20. Rådmann-/ledelses-/ støtteundersøkelse E E 21. SFO E E 22. Skoler- foresatte S S S S 23. Skoler-elever(obligatorisk) S S S S 24. Sykehjem-beboere E 25. Sykehjem-pårørende til beboere E 26. Ungdata U U U U 27. Utviklingshemmede-brukere E 28. Utviklingshemmedenærmeste pårørende E 29. Voksenopplæringen E E S NAV U Egenprodusert undersøkelse Skoleporten(Utdanningsdirektoratet) Egne undersøkelser i NAV ungdata.no (NOVA, KoRus og KS) 36 Side199

200 VIRKSOMHETSPLAN Kommunens planstrategi Harstad kommune vedtok i 2012 kommunal planstrategi for inneværende periode. Kunnskapsgrunnlaget definerer status og utfordringer for Harstad, og derav hvilke planbehov som bør prioriteres den neste 4-årsperioden for å oppnå ønsket samfunnsutvikling. Det er to store utfordringer: 1: Befolkningsstruktur 2: Kommunal økonomi Harstad står overfor store utfordringer når det gjelder befolkningsutviklingen. Andelen eldre i befolkningen øker. En slik trend betyr at en stadig mindre andel av befolkningen vil være arbeidsutøvende, samtidig som tjenestebehovet øker. Den andre store utfordringen er kommuneøkonomien. Kommunens drift må omstilles for å redusere driftsutgiftene og for å få rom for tiltak i virksomhetsplanen. Kommunen er tjenesteyter, men også samfunnsutvikler. Planarbeidet i neste 4-årsperiode bør legge til rette for vekst i næringslivet, økning i innbyggertallet og i antall besøkende. Nøkkelen til å lykkes er samfunnsutvikling, byutvikling, næringsutvikling, kompetanseutvikling, tilstrekkelig barnehagedekning og god kommunikasjon mot fylke, stat og nabokommuner. Kommunens økonomi gir imidlertid føringer for hvilke planprosjekter kommunen vil kunne realisere de neste 4 årene. På landsbasis ser man migrasjonsmessig nå en sentraliseringstrend, der bykommunene kommer best ut. De attraktive byene er de som satser på teknologi og kunnskap. Disse får den beste kompetansen, som igjen er grunnlaget for nye næringer og vekst i arbeidsplasser. Fremtidsrettede infrastrukturløsninger er viktig for god stedsutvikling. Veipakke Harstad inneholder en rekke tiltak som vil forbedre fremkommelighet i og rundt sentrum, samt bidra til mindre lokal forurensning. Tunell utenom sentrum vil føre gjennomgangstrafikken forbi, og utbygging av flere gang- og sykkelstier vil gjøre det mer attraktivt å gå og sykle. Disse tiltakene bidrar til å nå kommuneplanens mål om økt aktivitet, bedre folkehelse og fokus på trygge lokalsamfunn. Det er også foreslått ny kollektivtransportløsning fra fylkeskommunen som må vurderes i den nye Sentrumsplanen. Oppvekststrategi Ved unge krefter «Ved unge krefter» - Harstad kommunes strategi for oppvekst er under revisjon. Det er etablert en prosess som involverer politikere i Utvalg for oppvekst og kultur, administrasjonen, brukerorganer og ungdomsråd. Representanter for lag og foreninger vil ved behov bli trukket inn i prosessen. Det er etablert arbeidsgrupper som ser særskilt på områdene barnehage, skole, kultur og forebyggende arbeid. Revidert plan sendes ut på høring før behandling i kommunestyret senest i mai Rådmannen viser til tabell under som tar utg pkt i Kommunestyrets vedtak om planstrategi for Harstad kommune. Tabellen er justert i hht planfremdrift. Plangruppe og tema Overordnede planer Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsplan/ økonomiplan/ budsjett Temaplaner/ Sist vedtatt Ansvarlig Finansiering Begrunnelse- /merknader 2010 ABY X VHP PBL. Delvis rullering ØKO X VHP Må utsettes til 2015/16 pga prioritering av sentrumsplanen. Årlig ØKO X X X X Rådmannen Iht. lover, forskrifter og retningslinjer gitt av DSB og Helse- og sosialdirektoratet, Sivilbeskyttelsesloven Side200

201 VIRKSOMHETSPLAN Plangruppe og tema Sist vedtatt Ansvarlig Finansiering Begrunnelse- /merknader kommunedelplaner som oppdateres jevnlig Næringsplan 2009 Råd X VHP Petroleumsstrategi 2012 Råd X VHP Plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2006 ØKO X VHP Må utsettes til 2015/16 pga prioritering av sentrumsplanen. Anleggsplan idrett, Årlig DRU X X X X handlingsprogram Kommunedelplan for 2013 ØKO/ABY X VHP Ferdig juni sentrum Kulturplan/strategi Ny KULT X VHP Handlingsplan for universell utforming Ny DRU X VHP Tiltak handlingsprogram i kommuneplanen. Miljøplan (ny plan skal erstatte 2 planer) Oppvekst/ kompetanse Kulturelle skolesekken, handlingsprogram Plan for etter- og videreutdanning i skolesektoren 2010 og 2008 ØKO X VHP Årlig KULT X X X X VHP Vilkår for deltagelse og midler Årlig ØKO X X X X Statlig/VHP Vilkår for å motta statlig stønad til formålet Oppvekststrategi 2010 BUT X VHP Teknisk/ infrastruktur Havneplan/strategiplan 2013 HHKF X HHKF Plan for helhetlig gjennomgang av fremtidens tomtebehov for offentlige institusjoner Helse/ Sosial Plan for helsemessigog sosial beredskap Ny BYG X VHP I handlingsprogram i kommuneplanen Årlig Helsehuset X X X X VHP Fremmes til politisk behandling i kommunestyret vår Rulleres årlig. Smittevernplan 2001 Helsehuset X VHP Lov om vern om smittsomme sykdommer Kommunedelplan for helse og omsorg 2011 ØKO X VHP Kommunehelsetjenesteloven Bolig- og institusjonsplan NY ØKO X VHP Kommunal prioritering Status folkehelse NY Helsehuset X VHP Nødvendig grunnlag for Folkehelseplan, kommuneplan og planstrategi. Plan for folkehelse og helsefremmende arbeid NY ØKO/ helsehuset X VHP Folkehelsearbeid og kommunehelseloven Demensplan Ny Ikke prioritert Nevroplan Ny Ikke prioritert Rusmiddelpolitisk plan 2008 Helsehuset x X Opptrappingsplan for rusfeltet Plan for Folkehelse må skyves ut i tid til Dersom raskere fremdrift må det avsettes/finansieres egne utredningsressurser. 38 Side201

202 VIRKSOMHETSPLAN Resultatmål kommunale enheter Felles målekart for alle enheter Felles målekart utrykker resultatmål (hva skal oppnås), suksessfaktorer (hva må vi lykkes med) og indikatorer (hva skal vi måle og hva er ønsket resultat) for hva alle kommunens enheter skal produsere i virksomhetsplanperioden innenfor de 4 hovedfokusområder. Målekartet skal realiseres med de økonomiske rammer som er fastsatt for den enkelte enhet i planperioden. I tillegg har den enkelte tjeneste egne resultatmål. Resultatmål Kritisk suksess-faktor/strategier Ind. Nr. SAMFUNN Godt samarbeid med innbyggerne, nærmiljøet, og 3. sektor (lag og foreninger). Bærekraftig utvikling Tilrettelegging for samhandling Arenaer for samhandling Fokus på omdømme Fokus på å oppnå bærekraftig kommunal drift, herunder; - bli miljøfyrtårnsertifisert - sparing av energi - kildesortering/gjenvinning - begrense papirforbruk - begrense restavfall - begrense klimagassutslipp AL S1.1 Resultat- /måleindikator Innbyggernes syn på kommunen. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 Måles hver 4. år Resultat 2006: 4, : 3,7 2011, 2012 og 2013: Ikke gjennomført innbyggerundersøkelse Tryggere lokalsamfunn Fokus på sikkerhet og forebygging Følge prosedyre for melding av skader. Godt tverrfaglig samarbeid mellom enhetene og med eksterne Forebyggende forum for arbeid med barn i risikosonen. Bruk av håndbok for tverrfaglig samarbeid for arbeid med barn og unge Generell læring og utvikling mellom tjenesteområdene AL S3.1 AL S3.2 AL S3.3 AL S3.4 AL S3.5 AL S3.6 AL S3.7 Antall skademeldinger for brukere(der dette er aktuelt) Ønsket resultat er reduksjon hvert år Brukernes opplevelse av trygghet Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Antall trafikkulykker Ønsket resultat: Reduksjon Antall Trafikkskadde Ønsket resultat: Reduksjon Antall voldstilfeller Ønsket resultat: Reduksjon Brukertilfredshet tverrfaglig samarbeid Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Ansattes tilfredshet og opplevelse av bedret tverrfaglig samarbeid. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : : : : : Ikke målt 2013: Kulturskolen: 4, : : : : : : : : : : : : 82 Ikke målt Ikke målt 39 Side202

203 VIRKSOMHETSPLAN Resultatmål Kritisk suksess-faktor/strategier Ind. Nr. ORGANISASJON-/PERSONELL Godt arbeidsmiljø Utarbeide og iverksette tiltak for å øke frisknærvær. God tilrettelegging for eldre arbeidstakere. Tilrettelegging for inkluderende rekruttering. HMS-system som fungerer. God kommunikasjon Gjennomføring av medarbeidersamtaler Større stillingsandeler for ansatte som ønsker det Legge til rette for arbeidsmiljørettede arrangement som f.eks. på arbeidsmiljøfestivalen Relevant kompetanse i personalet God ledelse Etablere en lærende organisasjon med myndiggjorte medarbeidere som har fokus på læring og evaluering i hverdagen Alle ansatte skal innen utløpet av 2012 ha vært gjennom kompetansetiltak basert på verdi, verdsettende og empatisk kollegaskap. Ledelse med fokus på verdsetting, myndiggjøring, empati og gode relasjoner som plattform for etablering av en lærende organisasjon. Alle ledere og politikere skal ha gjennomført opplæringstiltak basert på dette. Tilrettelegge for at kommunens ledelse skal få handlingsrom og rammevilkår for slik ledelse Fokus på etiske grunnregler og praktisering AL S3.8 AL O1.1 AL O1.2 AL O1.3 AL O1.4 AL O1.5 AL O2.1 AL O2.2 AL O2.3 AL O3.1 AL O3.2 Resultat- /måleindikator Ansattes kompetanse Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Sykefravær Indikatorkrav: Reduksjon hvert år Frisknærvær Indikatorkrav: Økning hvert år Medarbeidertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Stillingsstørrelse Indikatorkrav: Mindre enn 10 % av de fast ansatte med deltidsstilling skal være misfornøyd Antall skademeldinger for ansatte Ønsket resultat er reduksjon hvert år Andel faglært personale i hht bemanningsplan Indikatorkrav: 100% Turnover Indikatorkrav: mindre enn 10% Opplevd egenkompetanse Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5 Nedre akseptable grense er 3 Medarbeidertilfredshet (nærmeste leder) Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Enhetsledertilfredshet (rådmannsfunksjonen) Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Resultat Ikke målt 2010: 90,2% 2011: 89,4% 2012: 89,9% 2013: 89,9% 2009: 4, : Ikke målt 2006: 28,4 % 2009: 22,6 % : Ikke målt 2010: : : : 337 Se kommentarer under aktuelle tjenester 2010: 5,7 % 2011: 5,3 % 2012: 5,4 % 2013: 7,1 % 2009: 4, : Ikke målt 2009: 4, : Ikke målt 2009: 5,0 2011: 4, : Ikke målt Redusere risiko Systematisk kartlegge risiko for hendelser man vil unngå ved gjennomgang av: - kvalitetssystem - internkontrollsystemer for HMS og informasjonssikkerhet - fagområder med krav om internkontroll (ledelsesgjennomgang) Styrket egenkontroll AL O4.1 Gjennomført internkontroll i enheten Indikatorkrav: Alle enheter skal gjennomføre kontrollen 2010: 25 enheter har gjennomført 2011: 10 enheter har gjennomført 2012: 22 enheter har gjennomført 2013: 35 enheter har gjennomført 40 Side203

204 VIRKSOMHETSPLAN Resultatmål Kritisk suksess-faktor/strategier Ind. Nr. God organisering TJENESTE/BRUKERE Fornøyde brukere ØKONOMI God økonomistyring og budsjettdisiplin Org. struktur som er tilpasset aktivitet, krav til kvalitet og brukere. Struktur som ivaretar behovet for ledelse, omsorg og utvikling. Struktur som er tydelig på ansvar, roller og myndighet, samt evne til utvikling og fornying. Medarbeidere som kjenner organisasjon og egen rolle. Forbedre og utvikle arbeidsprosesser innen alle tjenesteområder ved bruk av læringslean. Fokus på samhandling mellom ansatte, grupper og enheter, og bruk av bedriftsintern leankompetanse. God saksbehandling og godt begrunnede vedtak Legge til rette for brukermedvirkning. Følge klageprosedyren Avklare kvalitet og omfang på kommunale tjenester gjennom tjenestebeskrivelser. God tilpasning av driften til tildelte budsjettrammer Gode regnskapsrutiner med fortløpende: - bilagsbehandling i alle enheter - skanning av fakturaer Innkjøpsavtaler skal følges Resultat- /måleindikator O5.1 Andel stillingsbeskrivelser for alle funksjoner og kategorier. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 100% O5.2 Opplevd samsvar mellom oppgaver og ressurser. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 2010: : 5 AL T.1.1 AL T.1.2 AL T.1.3 AL Ø1.1 Antall klager avvikssystem Indikatorkrav: Reduksjon Antall klager forvaltningsvedtak Indikatorkrav: Reduksjon Brukertilfredshet kvalitet på tjenestene Indikatorkrav: Skala 1-6 Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 Resultat 2010: 60 % 2011: 70 % 2012: 65 % 2013: 70 % 2009: 4, : Ikke målt 2010: : : : : : : : : Aktivitetssenter: 5,93 Bibliotek: 5,72 Utleieboliger: 4,00 Kulturskolen: 5,49 Voksenopplæring:5,11 Regnskap = budsjett Se eget avsnitt i årsrapporten 41 Side204

205 VIRKSOMHETSPLAN Organisasjon/personell Tabellen viser antall årsverk pr og , samt endring fra 2013 til Årsverkene er før kostnadsreduserende tiltak og nye tiltak. Sum årsverksoversikt på tjenesteområder Endring Merknader (hovedforklaring) Skole 469,8 433,3 409,0-24,3 Nedtrekk ressurser skolene Barnehage 240,7 237,7 237,0-0,7 Helse og omsorg 758,4 705,1 699,0-6,1 Nedlagt sykehjemsavd. Tekniske enheter 203,8 200,5 199,8-0,7 Øvrige enheter 209,6 208,2 211,1 2,9 Prosjekt regionrådet SUM 1 882, , ,9-28,8 PPD er lagt til tallene for 2012 og 2013 for å få en reell sammenligning mellom år. Skole inneholder også Voksenopplæring. De to siste årene er det gjennomført stillingsreduksjoner som følge av driftsmessige omstillinger og generelle kutt i størrelsesorden 140 årsverk. Aktivitetsvekst som følge av flere barnehageplasser, statlige satsinger innenfor barnevern, politisk prioritering av bestemte stillinger og forhold knyttet til kommunesammenslåingen gjør imidlertid at netto effekten er -126,4 årsverk i løpet av de siste 2 år. Resultatmål for Personal og organisasjonsenheten (HRM) Harstad kommune Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat ORGANISASJON-/PERSONELL Operativt Videreutvikle lederutviklingsprogram basis/grunnkurs for ledere med personalansvar innen HRM og støttefunksjoner. PERS O.1.1. Gjennomføre grunn/basiskurs/repetisjon. Videreutvikle lederlæringsprogrammet. Gjennomført 100 % i hht plan Harstad- en lærende kommune med fokus på verdsettende lederskap Indikatorkrav: Gjennomføres i hht plan God organisering Forbedre og utvikle arbeidsprosesser innen alle tjenesteområder ved bruk av læringslean. Fokus på samhandling mellom ansatte, grupper og enheter, og bruk av bedriftsintern leankompetanse. PERS O.1.2 Indikator/krav: Dokumentert effekt og forbedring i 80% av leanprosessene. Antall prosesser: 2012: : : :Iht plan 2012: Iht plan 2013: gjennomført 25 av 28 planlagte prosesser. 42 Side205

206 VIRKSOMHETSPLAN Personal og organisasjonsenheten Generelt Personal- og organisasjonsenheten skal bidra til at Harstad kommune utvikles innen HRM området i samsvar med «Stolt og Unik» KS arbeidsgiverstrategi mot Arbeidsgiverpolitikken er definert slik: Arbeidsgiverpolitikk som de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor medarbeiderne hver dag. Arbeidsgiverpolitikken synliggjør arbeidsgivers konkrete evne til å frigjøre den menneskelige energien i organisasjonen. «Skodd for framtida» se hjemmesiden til KS, har du lest den? Se også: En god arbeidsgiverpolitikk inneholder blant annet: et felles verdigrunnlag for folkevalgte, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte understreker at dyktige ledere gir motiverte og kompetente medarbeidere som leverer tjenester av god kvalitet bidrar til å synliggjøre forholdet mellom tjenestebehovet og den kompetansen man har tilgjengelig legger til rette for innovasjon og nyskaping, både i organisering og utøvelse av tjenestene bidrar til å gi sektoren et godt omdømme som arbeidsgiver, og legge grunnlaget for å rekruttere og beholde arbeidskraft synliggjør organisasjonens arbeidsgiverpolitiske retning og prioriteringer Hvordan kan du som leder, ansatt, tillitsvalgt eller politiker bidra og ta ansvar her? Tjenestelevering I utøvelse av tjenesteområdet skal personal- og organisasjonsenheten levere tjenester på følgende områder: HRM (human resource management): o Organisasjonsutvikling o Strategisk personalledelse o Rekruttering og tilsetting o Personalforvaltning o Personaladministrasjon HMS Lærlinger Ressursstyring Læringslean IKT Arbeidslaget HR-utvikling omfatter: Strategiarbeid Organisasjonsutvikling Leder-/ledelsesutvikling Overordnet HMS og IA-arbeid Kompetanseutvikling/planer Prosess og arbeidsflyt Side206

207 VIRKSOMHETSPLAN Lederlæringsprogram Lederlæringsprogrammet er bygget på verdsettende lederskap i en lærende kommune og har utviklet seg i takt med kommunens behov. Vårt hovedmål er å forsterke og utvikle vårt interne lederskap og fortsatt ha fokus på hvordan oppnå størst mulig verdiskapning med de ressurser vi har. Vi ser også på betingelser for utøvelse av moderne lederskap og har hentet forståelse for et tydelig verdigrunnlag fra verdibasert ledelse, hvor verdier står sentralt. Vi har lagt til grunn at verdier styrer mye mer av den daglige virksomheten enn vi som ledere ofte er klar over. Dette danner grunnlaget for videre arbeid med verdihåndboken som ble ferdigstilt 1. kvartal Hva vil verdihåndboken kunne bety for din arbeidsplass? Vi er nå over i en ny fase hvor erfaring med prosessutvikling/læringslean viser at det er mulig å forsterke arbeidsmiljøet og bedre arbeidsprosessene ved å ta i bruk de ideer og erfaringer som finnes i organisasjonen. Flere ledere ser nå at dette bla gir lavere sykefravær og mer fornøyde ansatte. Vi tenker at dette vil virke positivt for innbyggere som mottar kommunens tjenester og ønsker å forsterke satsingen på dette området. Får du som medarbeider mulighet til å påvirke mestring og verdiskapning med egen kompetanse? Vårt lederlæringsprogram for 2015 vil videreføre arbeidet med utvikling og implementering av verdier i Harstad kommune og vi vil tydeliggjøre lederrollen som avgjørende for videre utvikling av organisasjon. I denne sammenheng er det viktig å ha en omforent forståelse av begrepene styringsrett, medvirkning og plikter iht AML og hovedavtalen. En god leder er en som utfordrer, stiller krav og støtter sine medarbeidere. Hovedprioriteringer er: Løpende arbeid med verdihåndboken som skal prege hvordan vi fremstår som ansatt og tjenesteyter Videreutvikle og forsterke kapasitet til prosessforbedring og utvikling (Læringslean fase 2) Målrettede og spissede kurs for ledere rettet mot handlingsrom, tydelighet og kommunikasjon. Være i forkant og forberedt på interne endringsprosesser og bidra aktivt i arbeidet med å utvikle organisasjon Harstad kommune Utvikle en arbeidsgiverstrategi som konkretiserer arbeidsgiverpolitikkens målsetninger med definerte tiltak og tydelig oppfølgingsansvar Oppstart arbeid med kompetanseplaner for Harstad kommune Administrasjon og forvaltning Gode personalstøttesystemer er på plass og mange ledere behersker modulene. Det er fortsatt behov for støtte til oppgaver som en arbeider med sjelden eller som krever spisskompetanse. Rådmannen vil arbeide videre med forbedring av retningslinjer og bestemmelser og forenkle for å oppnå mer effektiv drift. Enkle selvbetjeningsmoduler som reduserer manuell punching prioriteres. Hvordan vurderer du din egen kompetanse på IKT-verktøy og selvbetjeningsmoduler? HR - utvikling Organisasjonsutvikling i kommunen skal være en kontinuerlig prosess hvor utviklingen er summen av små forbedringer som fremkommer gjennom god dialog med medarbeidere, brukere og den faglig- og teknologiske utvikling. Under dette arbeidet ser vi strukturelle utfordringer som krevende kontrollspenn, begrenset tilgang på stabsstøtte og behov for mer ledertid mot krevende tjenesteområder. Vi møter denne utfordringen med fokus på bl.a. medarbeiderutvikling gjennom kompetansekartlegging, obligatoriske medarbeidersamtaler og ledersamlinger med fokus på verdsettende lederskap i forbedrings og utviklingsprosesser. For rådmannen er det en klar målsetting, at kommunens ledere skal fremstå som tydelige, synlige og dialogbasert. 44 Side207

208 VIRKSOMHETSPLAN HMS Harstad kommunes målsetting er at alle skal ha et trygt og godt arbeidsmiljø, herunder kommer: Forebygge skader og ulykker Arbeide for et helsefremmende arbeidsmiljø Arbeide for å minimalisere utslipp og skader på det ytre miljø Forebygge brann og materielle skader Harstad kommunes målsetting for helse-, miljø- og sikkerhet er å sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerne trygghet mot fysiske og psykiske skader, gi trygge arbeidsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte. Dette skal vi oppnå ved å ha fokus på trivsel på arbeidsplassen og arbeide for at ansatte tar medansvar for HMS-arbeidet. Vi skal forebygge brann og materielle skader, samt arbeide for å minimalisere utslipp og skader på det ytre miljø. Vi skal lykkes med å gi kommunen som arbeidsplass et enda bedre omdømme. Et gjennomgående resultatmål i Harstad kommune er å øke frisknærværet. Kan vi sette et tall på dette? Dette gjøres ved hjelp av: Lederopplæring Læringslean Medarbeiderundersøkelser Fokus på kvalitetssystem Risikovurderinger med handlingsplan Kommunens internkontrollsystem HMS Virksomhetsteamet Samarbeid med eksterne som Arbeidstilsynet, Arbeidslivssenteret og Sør-Troms HMStjeneste LÆRINGSLEAN For 2015 vil man i større grad satse på tilstedeværelse og opplæring av flere leanverktøy ute i enhetene. Her vil måling av effekt og gevinster kunne gi et bedre og mer målbart bilde av forbedringsarbeid i enhetene. Lean som metode gir ledere gode verktøy for involvering og oppfølging av medarbeidere. Medarbeidere vil i større grad kunne bli sett og hørt og være med på å utvikle egen arbeidsplass og være bevisst egen kompetanse. De arbeidsoppgavene jeg utfører, kunne jeg utført de på en bedre/ og eller mer kostnadseffektiv måte? Innføring, opplæring, etterarbeid og oppfølging av enhetene vil kreve økte og stabile ressurser samt en plan for strategi og gjennomføring. Man forventer å forsterke enhetenes evne til nytenking og bli mer robust i forhold til å møte krav til endring og omstilling. Lean som metode skal synliggjøres i alle fora, og bli en naturlig støtte for kultur og utviklingsarbeid i Harstad kommune. Samhandling mellom kollegaer og de jeg er avhengige av i min arbeidshverdag, hva kan jeg gjøre for å utvikle dette? IKT IKT- løsningen med alle systemene er virksomhetskritisk for Harstad kommune med hensyn til effektivitet og en god arbeidsflyt i de forskjellige leddene. IKT vil understøtte målene i virksomhetsplanen på best mulig måte. I 2015vil følgende prosjekt bli gjennomført: Evaluering av dataløsning for skolene. Ny løsning for mobil omsorg vil bli gjennomført. Prosjektet er allerede startet og nettbrett brukes som mobile enheter. Over halvparten av omsorgsenhetene har fått rullet ut mobil omsorg i Resten vil bli satt i drift i Side208

209 VIRKSOMHETSPLAN Nytt trådløst nett i kommunen. Løsningen blir implementert i 2014 og Det nye nettverket vil fungere bedre mot nye mobile enheter og være fremtidsrettet. Harstad Havn. Fagerlia nye barnehage. Valg 2015 Nye nettbrett til nytt kommunestyret. Fullelektronisk arkiv. Prosjektet ble startet opp i Systemet settes i full drift februar Noark5 database for sosial, barnevern, flyktning og omsorg i sikker sone. Beredskapsordning. IKT-avdelingen etablerer beredskapsordning 24/7 fra Ny IT-strategi. Halv stillingsressurs til brukerstøtte. Innen IKT er det stor utvikling innen mange områder. Kommunestruktur er satt på den offentlige agendaen og at det blir å skje noe på dette plan, i en forholdsvis kort tidshorisont, i Harstadområdet er sannsynlig. Kommunens datasystem, struktur og kapasitet er god med hensyn til videre utvidelser ved evt. fremtidige kommunesammenslåinger. Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge påpeker at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Egnede tjenester skal være digitale og være den primære måten å kommunisere med forvaltningen på. Dette er en viktig melding og gjør det nødvendig for kommunen å fokusere på gode nett- og selvbetjeningsløsninger i tiden fremover. Dersom Harstad kommune skal drive effektivt og rasjonelt i fremtiden, må nye verktøy tas i bruk i kommunen. Det må også sees på organiseringen av IT-ressurser i hele organisasjonen for å få best mulig samhandling og kvalitet. I fremtiden vil utvikling av IKT-tjenester ses i sammenheng med arbeidsprosesser og organisering. Derfor vil planlegging og gevinstrealisering måtte vektlegges i mye større grad enn tidligere. Med begrensede ressurser innebærer det sterk prioritering. Dette krever en dynamisk IKT strategiplan for hele Harstad kommune. Denne skal være ferdig første kvartal Kvalitet Resultatmål Ind. nr. Kritisk suksessfaktor/strategier Resultat- /måleindikator Resultat Godt kvalitetssystem for kommunen Kvalitetssystem for hele kommunen. Gjennomføre opplæring. Motivasjon. Forankring i ledelse og enheter KVAL O1.1 Antall interne revisjoner pr. år. Indikatorkrav: Minimum : : : : 9 Kommunens forvaltningspraksis Prioriterte utviklingstiltak for Harstad kommune innenfor hovedområdene: Kriterium 1: Offentlighet og demokratisk kontroll og Kriterium 2 Tilgjengelighet og borger-/brukerorientering Omdømmestrategier: God tilgjengelighet Innbyggerne og brukerne skal selv oppleve kommunen som lett tilgjengelig, ved kontakt og besøk, pr telefon eller ved bruk av internett. Informasjon og dialog med brukerne Kommunens hjemmeside skal videreutvikles og legge til rette for bedre dialog og økt selvbetjening med minst 5 stjerner i Norge.no. Resultat 2013 var 5 stjerner. Det blir ikke gjennomført evaluering i Holdninger/etikk/verdier 46 Side209

210 VIRKSOMHETSPLAN Innbyggerne og brukerne skal ha en god opplevelse når de har kontakt med kommunen og i ansikt til ansikt-situasjonen når tjenester ytes. Kommunale ledere skal ha fokus på etiske retningslinjer og hvordan praktisere verdiene i verdihåndboken innad i egen enhet, i kommunen og utad i forhold til brukere og samfunn. Tiltak 1: Nettstedsutvikling Videreutvikling av webløsning for Harstad kommune, med intranett og internett (hjemmeside) Formål: Formidle informasjon om politiske vedtak, tjenesteenhetene og aktiviteter i enhetene som brukeren har nytte av. Utvikling av e- demokrati og dialoger. Pga kommunens vanskelige økonomiske situasjon har ikke dette tiltaket vært prioritert. Dette må også ses i sammenheng med og vurderes i ny ikt strategiplan for Harstad kommune. Tiltak 2: Utvikle selvbetjening Formål: Legge til rette for selvbetjening. Mer tilgang på digital informasjon. Tiltak: Alle dialogbaserte skjema skal finnes elektronisk på hjemmesida. Ansvar: Dokumentasjon og service Tiltak 3: God dialog med innbyggerne Formål: God dialog med innbyggerne for å avklare forventninger og gi tilbakemeldinger. Tiltak: Gjennomføre systematisk spørre/brukerundersøkelser om alle de viktige kommunale tjenester og informere brukere og befolkning om resultater og forbedringstiltak. Ansvar: Ordføreren og rådmannen for informasjon angående hele kommunen. Enhetsleder for den enkelte enhet. Økonomi- og utviklingsenheten organiserer spørreundersøkelsene. Tiltak 4: Utvikle kommunikasjonskompetanse Formål: Utvikle kommunikasjonskompetanse på alle nivå Kompetanseutviklende tiltak rettet mot ledere iverksettes. Publikumsbehandling er prioritert område. Det er et mål at alle ansatte med utstrakt publikums/brukerkontakt skal ha vært gjennom slik opplæring. Kostnad: Ikke nærmere utredet Ansvar: Rådmann og alle enhetsledere/tjenesteområder Tiltaket må innarbeides i overordnet kompetanseutviklingsplan. Ansvar: Personalsjef Tiltak 5: Etiske retningslinjer i Harstad kommune Formål: Bedre holdninger og forebygge misligheter og korrupsjon. Vedtatt etiske retningslinjer kommuniseres og implementeres i hele organisasjonen. Ros analyse tema korrupsjon er gjennomført i juni Ansvar: Rådmannen og enhetsledere Tiltak 6: Ny verdihåndbok med verdiene Åpen og REAL Formål: Å yte bedre tjenester til byens befolkning. 47 Side210

211 VIRKSOMHETSPLAN Vedtatt verdihåndbok kommuniseres i hele den politiske og administrative organisasjonen. Ansvar: Rådmannen og enhetsledere Åpen og Respekt Engasjement Ansvarlighet Læring og utvikling Kriterium 6: Personalforvaltning Lederutvikling: Utvikling av en lederkultur bygd på relasjonsbygging, støtte, oppfølging på tvers av enhetene Ansvar: rådmannen Ledelse, desentralisering og delegering Utviklingsprogram for enhetsledere og mellomledere realiseres med hovedfokus på å utvikle en lærende organisasjon, hvor læring og utvikling står sentralt i styring, organisasjon, ledelse og hos den enkelte ansatte. Rådmannen har gjennomført en lederkompetanse- og utviklingsstrategi med fokus på verdibasertog verdsettende lederskap for enhetsledere og mellomledere. Uavhengig av størrelse og fagområde, ønsker rådmann fokus på funksjonelle og sterke lederteam som har evne og kompetanse til å utvikle egen enhet forankret i verdibasert ledelse. Dokumentasjon fra gjennomførte leanprosesser understøtter denne målsettingen og viser betydningen av en lærende organisasjon med myndiggjorte medarbeidere som har fokus på læring, evaluering og utvikling i hverdagen. Tiltak: Ledere, ansatte og politikere skal ha kjennskap til læringslean, enten ved selv å ha deltatt i egne utviklingsprosjekter og/eller ha fått informasjon og kjennskap til resultatmål og effekter oppnådd innen virksomhetens tjenesteområder. Ansvar: rådmann og personalsjef Kriterium 7: Fornyelsespolitikk Harstad kommune som kunnskapsorganisasjon strategisk kompetanseutvikling I gjeldende hovedtariffavtale heter det i kapittel 3.3 For å sikre og utvikle virksomhetens generelle og spesielle kompetanse er det viktig å vurdere den enkelte ansattes formal- og realkompetanse og stimulere til kompetansehevende tiltak. Det er viktig at arbeidstakerne motiveres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at kommunene/fylkeskommunene legger stor vekt på målrettet og planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere gjennom interne og/eller eksterne tilbud. Arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge og analysere kommunens/fylkes kommunens kompetansebehov. På bakgrunn av kartleggingen skal det utarbeides en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak. Det vises for øvrig til Riksmeklingsmannens forslag, pkt. V, litra a) Hovedtariffavtalen forutsetter at det skal være en naturlig sammenheng mellom kompetanse og lønnsutvikling. Harstad kommune har gjennomført kompetansekartlegging. Målet videre å benytte kartleggingsdata til analyse arbeid som grunnlag for kompetanseplanlegging i forhold til det fremtidige behov Harstad kommune har for kompetanse og arbeidskraft. Ansvar for oppfølging: Personalsjef 48 Side211

212 VIRKSOMHETSPLAN Overordnet kompetanseutviklingsplan Ansvar for oppfølging: Personalsjef Rådmannen viser til at dette tiltaket ikke prioriteres i 2015 av ressursmessige grunner. Prosessforbedring og utvikling Læringslean er tatt i bruk som metode for å skape bedre flyt i arbeidsprosessene. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å skape størst mulig verdi for brukerne til en lavest mulig kostnad. Grunntanken er å gjennomgå alle prosesser i virksomhetene med sikte på å fjerne de deler av prosessen som ikke gir verdi/bidrar til å realisere formålet. Fokus er på brukernes behov og bruk av anerkjente teknikker for stadig å kunne forbedre seg. Hensikten er ikke å utarme tjenestene eller gjøre arbeidsoppgavene i raskere tempo. Målet er å få en organisasjon som er tilrettelagt og målrettet, som er robust nok til å tåle endringer og påkjenninger, og som fremstår som ryddig og oversiktlig for både ansatte og brukere. Metodikken tar utgangspunkt i arbeidsprosesser og utfordrer organisasjonskulturen, slik at kontinuerlig forbedringsarbeid blir en naturlig del av hverdagen. Erfaring fra ca 40 prosesser i ulike enheter, viser at det er et potensiale til økt verdiskapning og økt arbeidsglede. Rådmannen vil på bakgrunn av egne- og andre kommuners erfaring justere vår tilnærming slik: Leankoordinator i 100% stilling fom og foreløpig tom Økt fokus og bredere innsalg og opplæring til alle ansatte i enheter hvor prosesser skal gjennomføres Opplæring og bruk av ulike verktøy i tillegg til prosessforbedring Mer vekt på måling av effekt og resultat av endringer Forsterke muligheten til å gå mer helhetlig inn i enheter og bistå leder og ansatte over en lengre periode Bakgrunn for denne dreining av kursen er det behovet som vises når en «ser» inn i organisasjon på denne måten. Enkle og mindre krevende prosesser kan gjennomføres rask og effektivt over en kort periode. Mer kompliserte og krevende prosesser, spesielt på tvers av enheter krever en betydelig større støtte og nærhet inn mot leder og ansatte. Vi ser at for noen kan behovet for endring og utvikling bli oppfattet som svært krevende og vil derfor kreve mer støtte og forankring enn tidligere antatt for å komme i gang og lykkes. Rådmannen vil prioritere mellom tjenesteområdene og styre både innmeldte og lederstyrte prosesser gjennom leankoordinator forankret i strategisk ledergruppe. Egne prosjekter kan dokumentere og har forsterket bildet som muliggjør: Bedre organisering av tjenester og arbeidsflyt Kortere, mer effektiv og hensiktsmessig behandling av flere tilstander Bedre kvalitet og kapasitet Fornøyde ansatte, økt trivsel og faglig stolthet Medvirkning til utvikling oppfattes som positivt av ansatte Lavere sykefravær Økt fokus på utvikling og forbedring Ansvar for oppfølging: Personalsjef Kriterium 8: Samfunnsbygging m/hovedfokus næringsliv Utarbeidelse og politisk sluttbehandling av ny Næringsplan og oppfølging av handlingsdel er sentralt og må prioriteres. Rullering av kommuneplanens samfunnsdel og planstrategi må prioriteres i planperioden. Ansvar: Rådmann og økonomi- og utviklingsenheten 49 Side212

213 VIRKSOMHETSPLAN Resultatmål for den enkelte tjeneste Nærings- og samfunnsutvikling Ansvarlige enheter: Økonomi og utvikling, Areal og byggesak Resultatmål for nærings- og samfunnsutvikling Resultatmål Ind. nr. Kritisk suksessfaktor/strategier Resultat- /måleindikator Resultat SAMFUNN (ansvarlige enheter: Areal og byggesak, Bygg og eiendoms, Økonomi og utvikling) God tilrettelegging for næringslivet og etablering av nye arbeidsplasser Godt samarbeid med næringslivet Planlegging av nytt areal for næringslivsetablering Oppfølging av Utviklingsplan for næringslivet. Rullere Utviklingsplan for næringslivet, samordnet med kulturbaserte næringstiltak Nye retningslinjer for bruk av utviklingsfondet Arenaskaping Aktiv næringsutvikling Natur, kultur og opplevelser Samferdsel og kommunikasjon Kompetanseutvikling og rekruttering NS S1.1 NS S1.2 NS S1.3 NS S1.4 Næringslivets syn på kommunen Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 Måles hver 4. år Etablert nytt næringsareal Antall sysselsatte i Harstad kommune Indikatorkrav: økning Gjennomført handlingstiltak i næringsplanen Næringsvennlighet 2003: 2, : 3, : 3,3 2014: 3,35 Saksbehandling 2003: 3, : 3, : 3,6 2014: 3,78 Informasjon 2003: 3, : 3, : 3,2 2014: 3,46 Helhetsvurdering: 2006: 3,3 2010: 3,1 2014: 3,4 Nytt næringsområde på Stangnes er ferdig regulert slik: Industri (eksisterende og utvidet tomtearealer) 31,1 daa Næring/kontor/industri 161,9 daa 2007: : : : : : : : 6 forprosjekt er startet og finansiert 2010: Ingen tiltak avsluttet 2011: Ingen avsluttet 2012: 10 pågående prosjekter. Omdømmeprosjektet er avsluttet. 2013: 10 pågående prosjekter. 50 Side213

214 VIRKSOMHETSPLAN Resultatmål Ind. nr. Kritisk suksessfaktor/strategier Resultat- /måleindikator Resultat God tilrettelegging for utvikling av boligområder Medvirkning til byggefeltutvikling fortetting tomter og boligareal Aktiv bruk av strategien "Boligstyrt befolkningsutvikling" NS S2.1 Antall planer vedtatt siste år 2008: : : : : : 5 God byutvikling God regional utvikling Vedtatte reguleringsplaner for byggefelt er i tråd med kriteriene innenfor: - Universell utforming - Barnas interesser - Lavenergi - Samsvar med eksisterende natur og bebyggelse Befolkningsvekst Variert næringsliv Miljøbyen Fra vugge til grav Samhandling med fylkeskommunen/statlige organer/foretak Gjennomføring av RUP for Sør Troms Oppfølging av nettverks- /regionsamarbeid i Livskraftige kommuner NS S2.2 NS S2.3 NS S3.1 NS S4.1 Antall planer for boligbygging siste år Antall innsigelser fremmet fra sektormyndighet Indikatorkrav: Ønsket resultat er 0 Gjennomført handlingsplan til kommuneplan Gjennomførte tiltak i RUP for Sør- Troms 2008: : : : : : 2008: : : : : : : 6 forprosjekt er startet opp og finansiert 2011: Ingen 2012: Gjennomført arkitektkonkurranse for sentrum. Flere av tiltakene søkes løst i Veipakke Harstad. 2013: Kommunestyret har vedtatt og finansiert en sentrumsplan for Harstad. Kommuneplanens handlingsdel har en rekke infrastrukturtiltak for å legge til rette for stedsutvikling og næringslivet. Mange av tiltakene søkes løst i Veipakke Harstad. 1. Astafjordprosjektet. Prosjekteiere: Sør-Troms Regionråd. 2. Sør-Troms 2020 Prosjekteier: Sør-Troms Regionråd. 3. Rute 69 gr. Nord. Nytt prosjektnavn «Imella». Prosjekteier: Sør-Troms Regionråd. Rammebetingelser og utfordringer Harstad kommune gjennomfører ved utgangen av 2014 en rullering av gjeldende næringsplan. Rullert plan med tiltak for 2015 vil bygge på involveringsprosess med organisasjoner og lokalt næringsliv gjennomført kvartal Ny plan vil bli utformet for perioden , hvor fokus vil være på forsterking av effekter og tydeligere prioritering av tiltak. For å sikre gjennomføring mot framtidige prioriteringer fra næringsplan , vil det utarbeides en overførings- og termineringsplan av prosjekter inn i ny planperiode. Harstad kommune vil i kommende periode prioritere arenautvikling for nærmere kontakt med 51 Side214

215 VIRKSOMHETSPLAN kommunens nåværende og framtidige næringsliv. Som ytterligere støtte for dette utvikles også samarbeid med Harstadregionens Næringsforening, Destination Harstad A/S, Kunnskapsparken Nord A/S, Harstad Profileringspool, Norsafety A/S, Sør- Troms Regionråd samt bidra i -, og koordinere med nabokommuners næringsarbeid. Følgende områder er i ny planperiode sentrale i Harstad kommunes rolle innen nærings- og samfunnsutvikling: Rammevilkår for utvikling av næringer Kompetanseutvikling tilpasset næringenes behov Næringenes behovsbeskrivelser for infrastruktur Forutsigbar, langsiktig og formålsstyrt areal- og samfunnsplanlegging Vurdert fra et makroperspektiv berøres Harstad kommunes kjernestrategier for næringsutvikling, av konjunkturutvikling i petroleumssektoren. I første fase av planperioden vil utviklingen i næringen måtte konsekvens-vurderes og tiltakssiden tilpasses forventet videre utvikling. Harstad kommune har gjennomført en prosess i samarbeid med næringen hvor hovedmål for Harstad Petroleumsstrategi er: Harstad skal være Nord-Norges mest attraktive kommune for etablering av petroleumsvirksomhet Harstad kommune skal prioritere deltakelse i -, og etablering av prosjekter for å oppfylle petroleumsstrategiens hovedmål. Prosjektene vil i perioden ha innledende fokus på behovskartlegging og avklaring av aktørenes kravspesifikasjon for områder som næringsarealer, infrastruktur, rekrutterings- og kompetansebehov. Petro-Maritim næring er en viktig utviklingsnæring for Harstad og har potensiale for utvikling i takt med øvrig petroleumsindustri. Denne vil stå stødig på grunnlaget som finnes i kommunen som verksted-by og område for mekanisk industri. Næringen gjennomfører viktige investeringer i utbygging av tørrdokk og oppgradering av verkstedområdene. Harstad kommune vil prioritere å støtte utvikling av næringen gjennom å bidra til infrastrukturutvikling og arealplanlegging. Sjømatnæringen har en betydelig posisjon i regionen og utviklingen påvirker direkte og indirekte næringslivet i Harstad kommune. Konjunkturene i næringen har vært/er svært positiv, med særlige effekter i havbruksnæringen. Næringen er inne i en sterk utvikling i retning av sterkere industrialisering. Dette åpner for utvikling av regional leverandørindustri. Deler av denne leverandørindustrien vil ha kompetanse- og markedsmessige synergier overfor leverandørindustri petroleum. Det vil i kommende periode være viktig å forsterke regionsenterrollen overfor en så viktig regional næring som sjømat. Varehandel utgjør en vesentlig del av verdiskaping og sysselsetting i Harstads næringsliv. Næringen står overfor strukturendringer i form av nasjonale kjededannelser og kanalendringer i retning av økt netthandel. Viktige infrastrukturprosjekter i byen vil påvirke varehandelens rammevilkår i byen. I kommende planperiode vil tiltak prioriteres som har mål om å forsterke varehandelseffekter av Harstadpakken, ny sentrumsplan og sentrumshavn. Bygg/anlegg/entrepenør-virksomhet er en annen næring med høy verdiskaping og sysselsetting. Omfattende lokale og regionale infrastrukturprosjekter forventes å øke dette ytterligere i perioden. Det vil være prioritert å utvikle formålsstyrte næringsarealer for denne type virksomheter og bør innarbeides i arealplanleggingen. For å sikre Harstad kommunes bidrag vil det prioriteres å videreføre og forsterke arbeidet med systematisk dialog med store og framtidige næringer i Harstad og omkringliggende region. Dialogen skal bygge næringsforståelse og kunnskap om næringenes behov. Bidraget skal støtte kommunens evne til å være langsiktig og forutsigbar utviklingspartner. 52 Side215

216 VIRKSOMHETSPLAN Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V) (tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Destinasjon Harstad AS K A Havnepaviljongen AS K Næringsfondet (fylkeskommunale midler) T A Etablererveiledning T Den Nord Norske Petroleumsslynge T T Avsatt til næringsutvikling T 53 Side216

217 VIRKSOMHETSPLAN Barnehage Ansvarlige enheter: Barnehagene Årsverksutvikling Ressurser Sum årsverksoversikt på tjenesteområder Endring Merknader Barnehage 237,7 237,0 236,5-0,5 Resultatmål for Barnehager Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat TJENESTE/BRUKERE (Ansvar: Rådmann) Full barnehagedekning Tilstrekkelig antall plasser. Alle som søker barnehageplass innen fristen for hovedopptak (15.03) og som har rett til plass ihht lov om barnehager får tildelt plass ved hovedopptak, innen kommunen som helhet. TJENESTE/BRUKERE (Ansvar: Barnehagene) God måloppnåelse for Rutiner for alle barn i samsvar vurderingsarbeid. med Rammeplanen for Plan for overgang barnehager barnehage skole God omsorg Fokus på lek og læring BH T1.1 BH T2.1 BH T2.2 Venteliste for barn med rett til plass pr Indikatorkrav: * Ønsket resultat = 0 Foreldrene uttrykker at barnet trives i barnehagen Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Brukertilfredshet kvalitet på tjenestene Indikatorkrav: Skala 1-6: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : : : : : 5,1 2005: 5,0 2007: 5,0 2010: 5,1 2004: 5,0 2005: 5,0 2007: 4,9 2010: 4,9 BH T2.3 Brukertilfredshet tilgjengelighet Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : 4,8 2010: 5, : Ikke målt Godt samarbeid med foresatte med fokus på åpenhet og dialog Gjensidig respekt, trygghet og trivsel BH T2.4 Måles hvert 3. år Brukertilfredshet respekt Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Måles hvert 3. år 2007: 5,2 2010: 5, : Ikke målt God kommunikasjon BH T2.5 Brukertilfredshet brukermedvirkning Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : 4,3 2010: 4, og 2012: Ikke målt Måles hvert 3. år 54 Side217

218 VIRKSOMHETSPLAN Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat Barnehagen skal forebygge vansker og oppdage barn med særskilte behov og vurdere om de trenger et spesielt tilrettelagt tilbud Bruk av kartleggingsverktøy ved behov, f.eks «Tras» og «Alle med» BH T3 Rammebetingelser og utfordringer Status og kommunens utfordringer: Barnehageloven 12a, sier at barn som har fylt 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes, har rett til å få plass i barnehage fra august dersom det er søkt innen fristen 15. mars. Hovedopptaket 2014 viste at kommunen hadde tilstrekkelig antall barnehageplasser til å gi plass til søkere med lovbestemt rett til barnehageplass. Pr hadde barn barnehageplass i Harstad. Av disse var det ingen barn med utsatt skolestart. 52 barn er født etter , dvs barn uten lovbestemt rett til plass. 8 barn med plass i private barnehager er bosatt i Kvæfjord og Skånland kommune. Det er inngått en avtale med Statoil om disponering av 6 barnehageplasser, disse plassene vil fylles opp i løpet av høst/vinter 2014/2015. Med utgangspunkt i Harstads totale befolkning målt pr går om lag 100 % av barn født innen i barnehage. 70 % av ettåringer med lovbestemt rett hadde et tilbud, ca. 50 % av ettåringene uten lovbestemt rett til barnehageplass hadde et tilbud. Tallene viser at det ved planlegging av barnehageplasser må tas høyde for at foreldrene ønsker barnehagetilbud for alle barn med lovbestemt rett til barnehageplass, og mange foreldre ønsker et tilbud fra det tidspunktet barnet fyller ett år. Pr var det registrert ca. 70 barn uten barnehagetilbud som ønsker plass innen Ca. 60 av disse er født etter barn ønsker plass innen utgangen av Disse tallene kan øke noe ut over høsten. Ingen på ventelisten har lovmessig krav på plass før ved hovedopptak for barnehageåret 2015/2016. Ca. 40 av barna har fått et tilbud om plass som de har takket nei til. SSBs framskriving av befolkningsveksten i Harstad fra 2015 (siste framskriving), viser at årskullet for 0 åringer vil øke noe i årene fremover. Fra 276 i 2015 til 293 i 2018 (Vurdert i henhold til Middels nasjonal vekst). Rådmannen viser til at det er stor usikkerhet knyttet til prognosene fra SSB. Endringer i antall barnehageplasser i VHP SSB prognoser viser en forventet vekst av barn i barnehagealder frem mot år Forslag om endring i barnehageloven 12a kan øke andelen barn med lovbestemt rett til plass i VHP perioden. Planlagte endringer i antall plasser i planperioden: (telletidspunkt er oppstart nytt barnehageår) korrigerte plasser Utfasing av leide bygg, Rønningjordet og Kaarbøjordet Høst 2014 Høst 2015 Høst 2016 Høst 2017 Høst Nybygg Fagerlia 4 baser Nybygg - 6 baser (privat) Utfasing Knerten familiebarnehage Side218

219 VIRKSOMHETSPLAN Øke antall plass avd. Lillebror (på Gangsås) Utfasing gamle barnehager / redusert drift ny barnehage Nye plasser Bergsåsen (over år) Total endring korr plasser Sum korrigerte plasser VHP Behov korrigerte plasser SSB (prognose MMM) Endring i prosent -2,3 % 0,0 % 2,3 % 2,2 % Differanse faktiske plasser og behov Tiltakene over er de tiltakene som må innarbeides i VHP. Tiltakene og prioriteringene må likevel vurderes på nytt dersom endring i forutsetninger. Det er i tabellen tatt høyde for at 8/12 av ettåringene har lovbestemt rett til plass høsten Tabellen over viser at HK øker antall barnehageplasser med ca 2 % i VHP perioden. Det vil ikke være mulig å beregne nøyaktig antall plasser kommunen har behov for hvert år. For å kunne ta høyde for eventuell tilflytting, utfordringer knyttet til demografi og andre særlige forhold, er det ved hovedopptak nødvendig å ha et større antall plasser tilgjengelig enn det antallet barn som har rett til barnehageplass pga alder. Kommunen bør derfor ha en viss overdekning for å være sikker på at alle med lovbestemt rett til barnehageplass får tilbud om plass ved hovedopptak. Veksten i antall barnehageplasser i planperioden er i underkant av behovet i forhold til prognosen for befolkningsvekst. Dette er forhold som må følges opp ved rullering av VHP hvert år. Harstad kommune må planlegge slik at nye barnehager er på plass i det øyeblikket behovet er der. Det kan innebære at barnehager som er planlagt utfaset i 2017 må driftes videre dersom behovet skulle tilsi dette. Rådmannen forslår å legge ned de private familiebarnehagene (Knerten) fom høst 2015 med 36 korrigerte plasser. Harstad kommune drifter kommunal familiebarnehage dyrt. Siden kommunens utgifter er grunnlaget for tilskudd til private familiebarnehager gjør dette at også tilskuddet til disse blir høyt (sammenlignet med nasjonal sats og nivået i sammenlignbare kommuner). Harstad kommune bør derfor redusere kostnadene ved omorganisering av tilbudet. Rådmannen har orientert berørte og tillitsvalgte og hatt møter med assistenter. Det er tidligere gjennomført en høringsrunde og innkommet høringsuttalelser fra assistenter og fagorganisasjoner. Sak om omorganisering av driften av Knerten familiebarnehage var fremmet for UTOP 18. mars En gjennomgående tilbakemelding fra høringsinstansene da var for rask fremdrift. Rådmannen har hensyntatt dette pkt. ved at nedleggelsen kommer fra høst 2015 mot tidligere planlagt høst Barnehagelærerdekning -bemanning Antallet dispensasjoner fra krav om førskolelærerutdanning, barnehageloven 18, vil for barnehageåret 2014/2015 være på ca 5 stillinger. 4 stillinger i kommunale barnehager og 1 i private. Dette er en reduksjon fra året før. 5 stillinger utgjør ca. 5 % av alle barnehagelærerstillinger i kommunale og private barnehager, unntatt styrerstillinger og stillinger for støttepedagoger. Det vil i årene som kommer være behov for å rekruttere nye barnehagelærere. Departementet har etablert prosjektet «Glød», som er en satsing for å øke rekrutteringen og heve statusen til barnehagelærere. Andelen barnehagelærere i barnehagene i Harstad er forholdsvis høy. Det utarbeides ikke en egen strategi for rekruttering av barnehagelærere i Harstad kommune. Ved nytilsetting i assistentstillinger tilsettes primært personer med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Det er vanskelig å rekruttere nok kompetente vikarer, spesielt ved korttidsvikariater. Dette er en utfordring for den daglige driften, både i forhold til kvaliteten på tilbudet, sikkerhet og arbeidssituasjonen for de øvrige ansatte. Høyt sykefravær i barnehagene og forholdsvis lav arbeidsledighet i regionen bidrar til den vanskelige vikarsituasjonen. Det er satt i verk en prøveordning 56 Side219

220 VIRKSOMHETSPLAN barnehageåret 2014/2015 hvor de tre største basebarnehagene har tilsatt en praktikantstilling. Stillingen er finansiert av enhetens vikarbudsjett. Rådmannen vil i samarbeid med enhets-lederne i barnehagene fortløpende vurdere tiltak for å redusere sykefravær og sikre tilgang på kvalifiserte vikarer. Kompetanse i barnehagene Statlige prosjektmidler finansierer 2 prosjekt barnehageåret 2014/2015 som tar sikte på å gi økt kompetanse til ufaglærte i barnehagene assistenter med mer enn 5 år erfaring fra arbeid i barnehage gis opplæring som kvalifiserer for å gå opp til fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget våren Opplæring gis i samarbeid med Folkeuniversitet Harstad. - Minimum 25 assistenter følger et internt kursopplegg som tar sikte på å gi nødvendig grunnkompetanse i barnehagefaget til assistenter med liten erfaring fra arbeid i barnehage. Harstad kommune satser på bruk av helhetlige, forskningsbaserte og tverrfaglige kompetansetiltak. Regjeringen har lagt frem strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage strategi for kompetanse og rekruttering ». Strategiens mål er å: Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen Heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen Øke statusen for arbeid i barnehage Med utgangspunkt i regjeringens kompetansestrategi for sektoren, vil det bli utarbeidet en egen kommunal kompetansestrategi for barnehagene i Harstad. Det tas sikte på at planen ferdigstilles våren Nasjonal styrerutdanning God ledelse i barnehagene er viktig for å kunne utvikle og sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehagene. Rådmannen tilrår at styrere og ass. styrere i Harstad oppmuntres til å delta på den nasjonale styrerutdanningen (30 studiepoeng). Kostnader dekkes innen for rammene til den enkelte enhet. 2 stk. deltar i Styrket barnehagetilbud etter Barnehagelov Barnehagene melder om store behov for tildeling av ekstra ressurser slik at barn med særskilte behov kan imøtekommes med et tilrettelagt barnehagetilbud slik det er hjemlet i barnehageloven. Viktige årsaker til dette er: - full barnehagedekning, de fleste barn går i barnehagen - økt kunnskap om hvilke tiltak som virker kan føre til behov for større voksentetthet pga behov for mer individuelt rettet arbeid - Stadig flere barn med medisinske diagnoser må følges tett opp i løpet av barnehagedagen Harstad kommune har pr , 10,5 pedagogstillinger og 7,65 assistentstillinger som fordeles til barnehagene etter vedtak. Rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehage PPD utreder barn som tilmeldes PPD og gir sakkyndig tilråding til enkeltvedtak etter opplæringsloven 5-7. «Førskoleteamet» gir spesialpedagogisk hjelp i barnehage etter enkeltvedtak. Teamet er organisert under PPD. Denne tjenesten er en forutsetning for at barn skal kunne få tilbud de har rett på etter opplæringsloven. Det er et stort behov for veiledning av barnehagene i forhold til å arbeide mer helhetlig og systematisk i forhold til barn med ulike særskilte behov. 57 Side220

221 VIRKSOMHETSPLAN Tidlig intervensjon for barn i risikosonen: Det meldes fra barnehagene at arbeid med PMTO gir en positiv effekt, men at det er ressurskrevende. Deler av tilbudet gis ved at barne- og ungdomstjenesten har PMTO konsultasjoner med utvalgte familier ute i barnehagene, og deler av tilbudet gis ved at barnehagene benytter egne sosiale ferdighetstrenere i dette arbeidet. Håndbok for tverrfaglig arbeid for barn og unge må prioriteres videre. Barnehageeiers/myndighets tilsyn av kommunal og private barnehager Harstad kommune arbeider med tiltak som kan bidra til økt kvalitet og sikkerhet i barnehagene. Rådmannen har ansvar for at utvikling av god kvalitet på fagområdene prioriteres. Kvalitetsutvalg for barnehagene tar jevnlig opp aktuelle tema. Styrer i den enkelte barnehage har ansvar for at det arbeides i tråd med lov, forskrift, internkontrollkrav, retningslinjer samt lokale vedtak. Det er utarbeidet en flerårig tilsynsplan for barnehagene i kommunen. Harstad kommune skal ivareta eieroppgavene overfor de kommunale barnehagene, men også myndighetsrollen, herunder som veilednings-, tilsyns- og godkjenningsmyndighet for alle barnehagene i Harstad. Tilsyn med barnehagene i Harstad bygger på dialog mellom barnehage/barnehageeier og kommunen som tilsynsmyndighet. Det legges vekt på å følge opp den enkelte barnehage med veiledning, slik at evt. avvik kan lukkes. At avvik lukkes så snart som mulig og i hht gitte frister er krav som settes til barnehagen av tilsynsmyndigheten. Hensikten med tilsynet er å sikre at: barn får et bra barnehagetilbud barnehagen drives i henhold til lover, forskrifter og kommunale vedtak. Planlagte, større tilsyn i planperioden: - Barnehageloven 17, barnehagens ledelse - Opplæringsloven 5-7, vedtak om spesialpedagogisk hjelp - Barnehageloven 1, barnehagens formål og innhold Rammebetingelser Regjeringens forslag til statsbudsjett: Barnehager rett til plass Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til et mer fleksibelt barnehageopptak. Forslaget legger til rette for opprettelse av nye barnehageplasser, slik at flere kan få barnehageplass fra den høsten de fyller ett år. Barnehager likeverdig behandling Minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager opprettholdes på 98% av gjennomsnittlige kostnader ved drift av de kommunale barnehagene. Regjeringen tar sikte på å innføre en ny finansieringsordning av private barnehager etter at UDIR er ferdig med sin utredning om alternative modeller for finansiering av barnehager. Utredningen skal ferdigstilles rundt nyttår, 1. mars 2015 skal det bekjentgjøres hvilken finansieringsordning regjeringen går inn for. Rådmannen viser til at prinsippene for likebehandling av kommunale og private barnehager er sentralt styrt fra regjeringen og finansiert over statsbudsjettet. Kommunen har ikke økonomisk handlingsrom for å bruke kommunale ressurser utover det som fastlegges i statsbudsjettet for å sikre likebehandling utover det staten legger opp til og finansierer. Barnehager - satsing på kvalitet Regjeringen har lansert «Kompetanse for fremtidens barnehage, en strategi for kompetanse og rekruttering ». Regjeringens mål er å oppfylle dagens pedagognorm og å øke andelen 58 Side221

222 VIRKSOMHETSPLAN ansatte med relevant utdanning. En sentral del av denne kompetansestrategien er en egen rekrutteringskampanje for førskolelærerutdanning. Lederutdanningen for styrere og satsing på kompetansetiltak for assistenter i barnehagen er to viktige tiltak som er satt i gang, og som vil bli videreført i Barnehager - brukerbetaling Regjeringen foreslår å øke maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage med reelt 100 kroner. Maksimalprisen blir da kroner i Dette legges til grunn i kommunens betalingssatser for Regjeringen foreslår videre å bevilge 112 millioner kroner til innføring av et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal da utgjøre maksimalt sju prosent av familiens samlede inntekt for ett barn i barnehage. Alle familier med en samlet inntekt på under kroner vil ha rett til redusert foreldrebetaling. Forslaget sendes på høring høsten 2014 og skal etter planen tre i kraft 1. august Nøkkeltall og prognoser for barnehagene Antall barnehageplasser VHP pr Kommunale barnehageplasser Plasser under 3 år Plasser over 3 år Totalt antall plasser Korrigerte plasser Bjarkøy Harstadåsen barnehager: Brattbakken barnehage * Kaarbøjordet barnehage * Rønningjordet barnehage Byggeklossen barnehage: Fargeklatten barnehager: Hagebyen barnehage Barnely barnehage Heggen barnehager: 0 0 Blåbærdalen Gullhaugen Sletta barnehage Gangsåstoppen barnehager: Stangneslia barnehage Vika, friluftsliv barnehage Åkervika barnehage *Knerten familiebarnehage Knerten avd Lillebror Hinnstein barnehager: Breivika barnehage Høgholtet barnehage Medkila barnehage Side222

223 VIRKSOMHETSPLAN Bergsåsen barnehager: Bergseng barnehage Froskedammen barnehage Sørvik oppvekstsenter: Sørvik barnehage Gausvik barnehage Fauskevåg barnehage Finnvika barnehage Totalt ant. kommunale plasser Private barnehageplasser Plasser under 3 år Plasser over 3 år Totalt antall plasser Korrigerte plasser Trondarnes barnehage Bygdestua barnehage Kanebo barnehage Holtet barnehage SA Bjørnebåsen barnehage Grønnebakkan andelsbarnehage Dalsletta barnehage Kasfjord Montesorribarnehage Løvåsen frilufts og idrettsbarnehage Bergsengveien familiebarnehage Jørnsgate familiebarnehage Fagerlia familiebarnehage Mølnholtet familiebarnehage Trondenesvn familiebarnehage Totalt antall private plasser Totalt antall barnehage plasser i Harstad kommune Høy barnehagedekning innebærer at det kan variere fra år til år hvor mange plasser den enkelte barnehage har for barn over og under 3 år. Antallet korrigerte plasser skal være stabilt. Plass over 3 år = 1 korrigert plass Plass under 3 år = 2 korrigerte plasser 60 Side223

224 Kroner pr innbygger VIRKSOMHETSPLAN Barnehager. Netto driftsutgift pr innbygger 1-5 år Harstad Gruppe 13 Alta Rana G-13 Res Forventet / Måltall Andel barn 1-5 år med barnehageplass 91 95, Andel barn 1-2 år med barnehageplass per innbygger 1-2 år 81,3 88, Andel barn 3-5 år med barnehageplass per innbygger 3-5 år 97,1 99,5 99,7 99,7 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 42,2 67,5 67,6 67,6 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage 97,7 99,3 99,7 99,7 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 34,5 35, Tallene er målt pr. 1.januar, de er ikke vurdert i forhold til barn med eller uten lovbestemt rett til plass. Driftstiltak Vedtatte tiltak TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Barnehage BARN 0480 Endring i antall barnehageplasser fom 2015 VHP BYG 1480 Barnehage i Fagerlia - FDV VHP Barnehage i Fagerlia - Besparelse BYG 1480 FDV/husleie i dagens bygg VHP Investeringstiltak 61 Side224

225 VIRKSOMHETSPLAN INVESTERINGSTILTAK Enhet/ Ansvar Tiltaksbetegnelse tjeneste Siste Barnehage vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv. BYG Barnehage i Fagerlia - Investering 2.tertial Fagerlia barnehage - inventar og BYG utstyr 2.tertial FARG 140XXX Vognskur Fargeklatten VHP Beskrivelse av tiltak Enhet: Barnehager Tiltaksnavn: Endring i antall barnehageplasser fra 2015 Beskrivelse av tiltaket: Behovet for barnehageplasser for både små barn og store barn er vurdert i økonomiplanperioden ihht prognoser fra SSB (MMMM-alternativet). Det er forutsatt en netto årlig kostnad per plass for små barn kr ,- og store barn kr ,- kostnad. Se tabell med endring i barnehageplasser i økonomiplanperioden, i barnehagekapittelet. Type utgift+/inntekt- Ansvar (tall i tusen) Endring barnehageplasser Enhet: Fargeklatten barnehage, avd. Barnely (3200) Tiltaksnavn: Barnely barnehage bygging av vognskur (soveplass / oppbevaring av vognutstyr). Kort beskrivelse av tiltaket: 1.) Bygging av vognskur til oppbevaring av vogner / samt soveplass for de minste barna. Barnely har ikke vogn/soveskur. Dette fører til at vognene må oppbevares inne i gangene/ barnas garderober, som også skal fungere som leke og oppholdsrom. Dette påvirker både brannsikkerhet, inneklima (mye sand og støv), og virker direkte inn på barnas lekeareal. I veiledningen til 10 i «forskrift om miljørettet helsevern i bhg.er og skoler» er det beskrevet at god praksis i barnehagen forutsetter at en skal hensynta overdekking og skjerming for vær og vind når barn skal sove i vogner ute. ( Viser også til «rapport fra tilsyn i Barnely bhg.», ,som tar opp behov for utbygging av vognskur). Dette ligger og i «avvikssystemet». Flere foresatte og leder i samarbeidsutvalget har gitt tilbakemelding til bhg. at de ikke synes noe om at barna sover ute ved trappa/inngangspartiet. Det er svært utfordrende at vi ikke har overbygg / skjerming til de barna som skal sove, også med hensyn til at det er en del små og store som må gå inn og ut av bygningen i «sovetiden», og dette kan fort forårsake uro og sikkerhetsmessige utfordringer! Vognene/barna er ikke nok skjermet mot vær og vind, støy og de trenger en roligere / tryggere soveplass, samt at vognene ikke skal oppbevares (inne) på barnas lekeområde og skape dårlig inneklima. Investeringsutgift+/Investeringsi Ansvar nntekt- (tall i tusen) Sum investeringsutgift/-inntekt 200 Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V) (tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 PP-tjenesten K V 62 Side225

226 VIRKSOMHETSPLAN Grunnskoleopplæring Ansvarlige enheter: Grunnskolene, BUT Resultatmål for grunnskole Disse kommer i tillegg til felles resultatmål for alle enhetene under Resultat -mål Verdi/strategi (Kritisk suksessfaktor) Læring og utvikling Opplæring tilpassa enkeltindividet Fokus på grunnleggende ferdigheter Relevant, variert, tydelig og praktisk undervisning Ansatte med god: - faglig kompetanse - relasjonskompetanse - formidlingskompetanse Åpenhet Vurdering som fremmer læring og utvikling. Vurderingssystem med - Skriftlige halvårsvurderinger - Skriftlige vurderingskriterier - Utviklingssamtaler - Elevsamtaler - Elevmedvirkning Skolebasert kompetanseutvikling basert på MMM Ståstedsanalyse Lokale læreplaner i alle fag for Harstad kommune. Hva måles SK T 1.1 Gode grunnleggende ferdigheter SK T 1.2 Gode faglige resultater SK T 1.3 Elevene opplever mestring SK T 1.4 Elevene opplever at de er motiverte SK T 1.5 God klasseledelse SK T 1.6 God underveisvurdering SK T 1.7 Elever opplever støtte fra læreren Hvordan måle, krav (Indikator/indikatorkrav) Resultat fra nasjonale prøver i lesing, regning (PULS) Gi elevene mulighet for optimalt læringsutbytte Ønsket resultat: gul + 5. trinn (gul+2.0, grønn 2.2) 8. trinn (gul+3.07,grønn 3.37) 9. trinn (gul+3.40, grønn 3.75) Grunnskolepoeng (PULS) Ønsket resultat:gul + (gul+ 40, grønn 42) Indikator motivasjon og mestring (PULS) Ønsket resultat:gul + (gul+ 3.81, grønn 4.0) Indikator klasseledelse Ønsket resultat:gul + (gul+ 3.65, grønn 3.85) Indikator vurdering Ønsket resultat:grønn (gul+ 3.3, grønn 3.5) Indikator Støtte fra lærerne (PULS) Ønsket resultat: grønn (gul+ 3.8, grønn Resultat Skoleåret 13/14 5.tr HK Nasj Les Regn tr Les Regn tr Les Regn /14 HK: 39 p Nasj: p 13/14 HK: 3.8 Nasj: /14 HK: 3.73 Nasj: /14 HK: 3.42 Nasj: /14 HK: 4.03 Nasj: Side226

227 VIRKSOMHETSPLAN Resultat -mål Verdi/strategi (Kritisk suksessfaktor) Hva måles Hvordan måle, krav (Indikator/indikatorkrav) 4.0) Resultat SK T 1.8 Ressurser styres i forhold til behov Prosent av ressurser brukt til spesialundervisning: 22% (GSI) 13/14 22% (GSI) Godt samarbei d hjem skole Åpenhet Aktiv bruk av Fronter til informasjon og kommunikasjon Møteplan for rådsorganene som sikrer reell brukermedvirkning God tilgjengelighet - Besvare skriftlige og muntlige henvendelser - Være mulig å få tak i Respekt Reelle dialoger Profesjonalitet i møter med elever og foresatte Likeverdig og ryddig saksbehandling Engasjement Foreldremøter og utviklingssamtaler tilrettelagt for innspill og aktiv deltakelse fra elever og foresatte Rådsorganene har reelle arbeidsoppgaver SK T 2.1 God informasjon SK T 2.4 Brukertilfredshe t foresatte Ønsket resultat 15% Ståstedsanalyse gjennomført (hvert andre år) SK T 1.9 God organisasjonsutvikling Egenrapportering: Ja/nei Foreldreundersøkelsen (hvert tredje år) skala 1-5: Indikatorkrav: Ønsket resultat: 4,5 Nedre akseptable grense: 2,5 Egenrapportering Ja/nei Deltakelse på foreldremøter i prosent SK T 2.2 Skolens resultater diskuteres med elever, foreldre og ansatte på trinn og/eller gruppenivå SK T 2.3 Foreldreengasjement Ønsket resultat: 100 %, nedre akseptable grense 75% Foreldreundersøkelsen (hvert tredje år) skala 1-5: Indikatorkrav: Ønsket resultat: 4,5 Nedre akseptable grense: 2,5 13/14 Gjennomført: Ja 13/14 Ikke gjennomført siden : gjennomføres 13/14 Gjennomført: Ja/Nei 13/14 Ikke målt. Måles fra skoleåret 14/15 13/14 Ikke gjennomført siden : gjennomføres 64 Side227

228 VIRKSOMHETSPLAN Resultat -mål Godt fysisk og psykososi alt læringsm iljø som fremmer helse, trivsel og læring. Verdi/strategi (Kritisk suksessfaktor) Ansvarlighet og respekt Systematisk arbeid for å fremme elevens helse, miljø og trygghet Tilrettelagt psykososialt miljø. Felles holdninger, positivt elevsyn og samhandling Det fattes enkeltvedtak i fht henvendelser vedrørende elevers trivsel. ( 9a). Hva måles SK T 3.1 Elevene opplever at de trives SK T 3.2 Elevene opplever trygghet i skolehverdagen SK T 3.3 Elevene opplever en skole fri for mobbing SK T 3.4 Henvendelser formaliseres og følges opp systematisk SK T 3.5 Godt fysisk læringsmiljø Hvordan måle, krav (Indikator/indikatorkrav) PULS Resultat på indikator trivsel Ønsket resultat:grønt Nedre akseptable grense: Gul + (gul+ 3,9, grønn 4,1) PULS Resultat på indikator trygt miljø Ønsket resultat: Grønt Nedre akseptable grense: Gul + (gul+ 3,6, grønn 3,8) PULS Resultat på indikator mobbing på skolen Ønsket resultat: Grønt Nedre akseptable grense: Gul + (gul+ 4,4, grønn 4,6) Registrering Antall enkeltvedtak 9a Ønsket resultat: Vedtak tilsvarende 3-5 % av elevmassen Godkjent skolebygg (ja/nei) Resultat 13/14 HK: 4.2 Nasj: 4.35 HK: 3.66 Nasj: /14 HK: 4.73 Nasj: /14 Første måling: 14/15. Egenrapportering Alle, men skoler har avvik. Elevundersøkelsen Ønsket resultat: Godt SFOtilbud Respekt: Møte hverandre med gjensidig respekt og høflighet. Ansvarlighet: Imøtekommende, tydelige og positive voksne. Åpenhet: Gode informasjonsrutiner. Det utarbeides ukeplan over SK T. 4.1 Brukertilfredshet SFO- tilbud. SFO-undersøkelsen Skala 1-6 Ønsket resultat:5 Nedre akseptabel grense:3 Gjennomføres hvert 3.år. 13/14 HK: Side228

229 VIRKSOMHETSPLAN Resultat -mål Verdi/strategi (Kritisk suksessfaktor) daglige aktiviteter. God tilrettelegging for allsidig lek og egenaktivitet. Hva måles Hvordan måle, krav (Indikator/indikatorkrav) Resultat Ressurser Årsverksutvikling Sum årsverksoversikt på tjenesteområder Endring Merknader Skole 469,8 433,3 409,0 414,3 5,3 Rammebetingelser og utfordringer Oppveksttjenester Grunnskolens grunnleggende formål er i samarbeid med hjemmet å gi elevene opplæring som bygger på verdier som respekt for menneskeverdet, natur, likeverdighet og solidaritet. Opplæringa skal tilpasses alle elevers evner og forutsetninger og tidlig innsats i opplæringa er viktig for å oppnå likeverdighet. For å gi elevene et best mulig opplæringstilbud har alle grunnskolene vært med i store og skoleomfattende utviklingsarbeid i mange år. Grunnskolene i Harstad har prioritert å utvikle bedre kompetanse i tidlig innsats gjennom systematisk kompetanseheving i BU- begrepsundervisning og ferdighetsopplæring, PALS, vurdering for læring som de mest skoleomfattende tiltak. Høsten 2013 og ut 2014 deltar 6 ungdomsskoler i det nasjonale utviklingsprosjektet «Ungdomstrinn i utvikling». I tillegg deltar alle barnetrinnene i satsingen for å få til en helhetlig utvikling fra 1.klasse til 10.klasse. Det er et krav fra sentrale myndigheter at kompetanseutvikling på skolene skal omfatte alle lærerne, såkalt skolebasert kompetanseutvikling. «Ungdomstrinn i utvikling» er en slik satsing og den legger vekt på grunnleggende ferdigheter, vurdering for læring og klasseledelse skal bidra til å gjøre opplæringen mer praktisk, variert, relevant og motiverende for elevene. Kompetanseutvikling er en nøkkelfaktor for å yte gode skoletjenester, spesielt i tider når ressursrammene reduseres. Skolene må bruke sine ressurser til å drive og utvikle gode skoler. Plan for kompetanseutvikling er politisk behandlet og vedtatt i Kommunestyret Gode fysiske rammer er viktig for god opplæring. Den fysiske tilstanden på Harstad skole er kjent og elevtallet med dagens mønster på opptaksområde, ser ut til å stige til over 400 elever i skoleåret 2018/2019. Tendensen er at kullene i sentrum og sørover øker, og at noen av de øker med opptil 30 elever i forhold til tidligere der de har ligget på elever. Økonomiske utfordringer Grunnskolene i Harstad har realisert de pålagte innsparinger som er vedtatt i «Strategi for økonomisk balanse gjennom vedtatt skolestrukturendring og en ytterligere reduksjon på 12 mill. kr som er iverksatt med virkning fra høsten Totalt er det gjennomført kostnadsreduksjoner på 29 mill. kr. Den statlige finansieringen av Ungdomstrinn i utvikling opphører ved utgangen av Dette er en satsing som ønskes videreført i hele grunnskolen, og rådmannen vil finansiere denne satsingen innenfor egen ramme. 66 Side229

230 VIRKSOMHETSPLAN Ressursbruken i kommunens grunnskoler: Kostnader i grunnskolen er i hovedsak lønn og er fordelt slik i antall pedagogstillinger: Disponering av ressurser: Tekst i denne kolonnen gjelder skoleåret 2014/2015. Stillinger 12/13 Stillinger 13/14 Stillinger 14/15 Undervisning (inklusive ressurser til generell styrking 37 st, 287,5 268,7 283 styrking store behov 58 st og flerspråklige 11 st) Frikjøpt tid for lærere over 55 år 6,3 6,7 6 Administrasjon 16, ,5 Eksternt finansiert (gjesteelever) 9 6,2 9,7 Samisk 1.1 st, VAF/TAOS 0.3 st, PALS styrking skole 1.5 st, NY GIV styrking og kompetanseutvikling 0.25, 0.55 ressurslærere, styrking begynneropplæring trinn 14.2 st, leksehjelp , Sum stillingshjemler 359,3 335,6 337 Ressurser til tilpassa opplæring og til styrking spesielle behov/spesialundervisning Skolenes grunnressurs (minimum) utgjør ca. 158 stillinger. I tillegg til grunnressursen tildeles skolen blant annet ressurser til generell styrking som anvendes til funksjoner som kontaktlærer, sosiallærer, IKT-kontakt, koordinator for spesialundervisning, dekke opp fravær, redusert leseplikt pga byrdefull undervisning og til generelle styrkingstiltak gjennom tilpassa opplæring. Av total ressursmengde til spesialpedagogiske tiltak/styrking/store behov, har Harstad i mange år ligget mye over snittet i Kostragruppe 13. Harstad ligger fremdeles over, men i mindre grad enn før. Harstad har et mønster der færre elever får forholdsmessig større andel av totale lærerressurser enn snittet i gruppe 13. Endringer i barn og unges behov for hjelp og tilrettelegging. I de senere år har vi sett færre elever med problematferd. Samtidig har andelen av passive elever og elever med ulike psykiske vansker økt. Dette sies å være en generell utvikling over hele landet. Man har også fått en økende bevissthet om at nærskolen skal være inkluderende og at elevene utvikler seg best med størst mulig tilhørighet der. Utgangspunktet er at det er sjelden en elev er et problem aleine. Alle er en del av en større sammenheng i et langt liv. Dermed bør tiltak utenfor nærskolen, såkalte segregerte tiltak, benyttes i lavest mulig grad og over så kort periode som mulig. Pedagogisk, psykologisk tjeneste PPT har en sentral rådgivende rolle i dette arbeidet. Flere skoler i Harstad kommune benytter seg tidvis av bistand fra alternative arenaer for å dekke ulike elevers behov. Stangnes 8-13 har i dag avtale med flere slike arenaer f. eks Stangnes videregående, Olaåsen gård og Harstad jeger og fiskerforening. I dag har Harstad kommune følgende tilbud i skolen: Skoleteamet, Stangnes 8-13 med egen ungdomsskole og ALA. «Idrett og utfordring», et fritidstilbud organisert som samarbeid mellom OUT (utekontakten), Stangnes 8-13 og en rekke idrettslag. ALA har gjennom årene i for stor grad blitt «aleine» på Kilhus med sine elever. Det har dermed blitt en utfordring å utvikle seg som en del av Harstadskolen. Harstad kommunes tiltak må justeres ut i fra dette bildet gjennom redusert bruk av tiltak utenfor skolen, og med mer aktivitet og ansvar på hjemmeskolen. at bruk av alternative læringsarenaer systematiseres, videreutvikles og koordineres av Stangnes at ALA i større grad blir en integrert del av skole-harstad og Stangnes 8-13 at det utvikles tettere og mer forpliktende samhandling mellom hjemmeskole, skoleteam og ALA Det forutsettes et nært samarbeid mellom hjemmeskolen Stangens 8-13 og PPT. 67 Side230

231 VIRKSOMHETSPLAN Stangnes alternativ arena Stangnes - Alternative arenaer skal være et skoletilbud for elever i grunnskolen. Hovedmålsettingen med tilbudet er at eleven vender tilbake til hjemmeskolen med økt kompetanse og motivasjon for læring. Unntaksvis og for noen få elever på slutten av ungdomstrinnet, kan løsningen være å fortsette på Stangnes - Alternative arenaer ut grunnskolen. Med en gang tiltaket iverksettes starter arbeidet på hjemmeskolen for å inkludere eleven der. Hovedfokus i arbeidet er å styrke elevens muligheter til å fungere på sin hjemmeskole. Tilbudet omfatter sosial trening, arbeid med bevisstgjøringsprosesser og undervisning. Noen elever har behov for å jobbe med et begrenset utvalg av kompetansemål (jfr. Individuell opplæringsplan, IOP). Kompetansemålene prioriteres da ut fra elevens individuelle behov og interesser. Har eleven IOP kan foresatte be om fritak for vurdering i det enkelte fag. Det har kommet et initiativ fra Grøtavær leirskole, der de ser at det ut i fra det nasjonale prosjektet «Ungdomstrinn i utvikling», kan oppsøke skolene og legge til rette for mer praktisk undervisning. De tilrår også å organisere leirskolen under Stangnes- alternative arenaer som da kan koordinere denne type aktivitet. Rådmannen vil sette i gang en utviklingsprosess med mål om å realisere dette i løpet av Andel spesialundervisning av total mengde lærerressurser og andel elever: År Andel av total mengde lærerressurser til spesialundervisning i % Harstad Andel av elever som har vedtak om spesialundervisning etter oppl 5-1 i % Harstad Andel av total mengde pedagogressurser til spesialundervisning i % Kostragruppe 13 Andel av elever som har vedtak om spesialundervisning etter oppl 5-1 i % Kostragruppe ,6 4,9 15,4 7, ,5 5,7 16,6 7, ,8 6,3 18, ,3 5,6 17,9 7, ,7 6,1 17,5 7, ,0* 6,2* ** ** * GSI-rapportering pr 1/10-14 ** Ingen data Oversikt over rammer i skole og SFO: Skole Elevtall 14/15 Antall barn Stillinger pedagoger Stillinger pedagoger heltid SFO 13/14 14/15 13/14 Stillinger SFO 13/14 Antall barn heltid SFO 14/15*** Stillinger SFO 14/15 Bergseng ,62 32, , ,91 Bjarkøy 43 12,99** 13, Hagebyen ,9 30,03 0,30 Harstad ,71 36, ,16 106,5 8,91 Kanebogen ,31 34, ,03 83,5 5,13 Kila ,38 51,75 28,5 3,3 30,5 3,78 Lundenes 49 9,59 10,53 2 0,43 1,5 0,27 Medkila ,63 23,00 73,5 4,43 74,5 4,69 Seljestad B ,01 33, , ,13 Seljestad U ,25 34,48 1 0,6 0,88 Stanges ,21 0 Sørvik ,16 14, ,91 20,5 2,76 Fellesområdet 6,05* 4,05* 68 Side231

232 VIRKSOMHETSPLAN Sum 2792* 335, , ,76 * ca 20 elever går på Montess oriskolen *Løvåsen SFO, TAOS, PALS, skoleteam, koordinering av Utdanningsvalg og begynneropplæring. Rådgiver samisk/fler.språk. * Løvåsen (1,12) SFO, *Antall barn i TAOS, PALS, deltid og heltid skoleteam overført til er omregnet til PPT, koordinering av heltidsplasser. Utdanningsvalg og styrking begynneropplæring, Flerspråk og ressurslærerspleis. ** Inkl. SFO *** pr 2. tertial Elevtallsutviklingen i virksomhetsplanperioden og til 2035 Kilder: SSB prognose for befolkningsutvikling med middels vekst i antall innbyggere, fødte, flytting SSBs prognose og egne beregninger tyder på vekst i elevtallet fra 2017/2018 og til et antall på ca i 2030 som tilsvarer det kommunen hadde i Fra egne tall, SSB på antall innbyggere i årsklassene 0-5 år pr og tall fra GSI: 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 Antall elever i kommunale grunnskoler Skoleåret 2014/2015 har 23 elever fra grunnskolen i Harstad begynt på Harstad Montessori skole. SSBs prognosene forutsetter en langt større tilflytting av unge voksne med barn enn det Harstad har faktisk erfart de siste årene. SSB prognosene er derfor heftet med stor usikkerhet. Kompetansestrategi Harstad kommune skal satse sterkere på helhetlige, forskningsbaserte, faglige og tverrfaglige kompetansetiltak. Det bør utvikles en helhetlig verdibasert læringsstrategi for hele Harstad kommune basert på et utprøvd og anerkjent grunnlag. Harstad kommune samarbeider med Kvæfjord, Ibestad, Gratangen og Skånland i IKK (interkommunalt kontaktutvalg) om Utdanningsvalg, skoleutvikling og eksamen. Utviklingsarbeidet i skolene er skolebasert, det vil si at alle på skolene jobber med disse satsingene. Rådmannen foreslår å avsette kr ,- til utdanningsvalg Prioriterte områder i skolenes utviklingsarbeid: Ungdomstrinn i utvikling som blir sett i sammenheng med tidligere satsing på vurdering for læring Statens strategi for kompetanse i skolen - Kompetanse for kvalitet prioriterer videreutdanning. I Harstad kommune deltar inneværende skoleår 12 lærere og 4 skoleledere, fra høsten 2014 ble finansieringen i realfag økt opp mot 100 %. Dette gjør at flere lærere fikk tilbud om videreutdanning Kompetanse for mangfold PALS/PMTO Begynneropplæringen med en felles kjernemetodikk i Strategi for begrepsundervisning og ferdighetsopplæring i barnehage og skole IKT i fag- digitale ferdigheter Grunnskolene i Harstad vil prioritere fagutvikling i norsk, engelsk og matematikk i kommunale faggrupper. I tillegg blir også faggruppe i praktisk estetiske fag oppretter og utvikling innenfor IKT er av stor nødvendighet. Videreføring av ressurslærerstillingene i satsingen ungdomstrinn i utvikling er et viktig moment for at grunnskolene i Harstad kommune skal fortsette sin utvikling og for å legge bedre til rette for elevenes faglige utbytte. 69 Side232

233 VIRKSOMHETSPLAN Kompetanse utvikles over tid og derfor er det viktig å inneha slike stillinger i en lengre periode enn 1,5 år. Disse lærerne er viktig i forhold til å øke kompetansen på skolene, veilede lærerne i deres arbeid for å gjøre skoledagen mer praktisk, relevant og tydelig for elevene. Rekrutteringsstrategi Det bør sikres stabil rekruttering gjennom aktive tiltak og ved kontinuerlig skoleutvikling og etterog videreutdanning for å utvikle kompetanse hos ansatte. For å rekruttere nye lærere er det viktig å ha gode ordninger for vedlikehold av kompetanse, konkurransedyktige betingelser, godt omdømme og system for veiledning av nyansatte. Fremdeles ligger gjennomsnittsalderen på lærere nærmere 50 år. Prognoser for rekruttering og avgang av store lærerkull gjør at det er sannsynlig med en lærermangel i Norge på lærere om 6-10 år. Dette kan føre til sterk konkurranse om kvalifiserte lærere. Rådmannen anser gode strategier for kompetanse og rekruttering som avgjørende for at Harstad skal hevde seg i konkurransen. Opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Harstad kommune Nyankomne elever starter sin opplæring i innføringsgruppe på Harstad barneskole og Seljestad ungdomsskole. Elevene integreres umiddelbart i praktiske fag og gradvis ellers i vanlige klasser for å lære grunnleggende norsk så raskt som mulig. Elevene kartlegges med nasjonale verktøy og standarder for å avgjøre når eleven skal gå over til opplæring etter ordinær læreplan. Antallet flerspråklige elever er økende pga bosetting av flyktninger og arbeidsinnvandring. Ved skolestart 2014/15 anslås det at ca. 10 % av elevene i Harstad kommune er flerspråklige. Disse er spredt rundt på de fleste skolene i kommunen, mens de før var samlet på en skole. Det er avdekket et stort kompetansebehov på området. Tilbud om morsmålsopplæring gis en ettermiddag pr. uke, 90 min. etter skoletid. Deltakelsen er svært varierende, angivelig pga ettermiddagsundervisning. I øyeblikket har kommunen tilbud om morsmålsopplæring på 8 ulike språk. Det tas sikte på innføring av ny ordning med flerspråklig fagopplæring fom skoleåret 15/16 i skolene. Dette i hht kommunestyrets vedtak om strategi for språkopplæringen til flerspråklige elever. Harstad kommune deltar med 3 barnehager og 3 skoler i den statlige satsingen for flerspråklige elever, «Kompetanse for mangfold». Denne satsingen som varer ut skoleåret 2014/2015 skal øke kompetansen til pedagogene på følgende områder; flerkulturell forståelse, foreldresamarbeid, grunnleggende norskopplæring og bruk av digitale verktøy. Satsingen er statlig finansiert. Opplæring i og på samisk i Harstad Skoleåret er det 6 elever som har opplæring i samisk som andrespråk. Elevene kommer fra 6 ulike skoler. Skoleutvikling med IKT I Harstad kommunes virksomhetsplan ble det beskrevet et behov for «Evaluering av dataløsning for skolene. Skolelinux og alternative systemløsninger er vurdert. Arbeidet avdekket et behov for plattformbytte og etablering av et helhetlig system for IKT i oppvekstsektoren. På bakgrunn av dette ble det i virksomhetsplan etablert et planleggingsprosjekt som utarbeidet en «Handlingsplan for IKT oppvekst frem mot 2020». Planen beskriver tiltak som må gjennomføres for å imøtekomme nasjonale mål i læreplanverket. De mest kritiske tiltakene handler om infrastruktur og etablering av nødvendig båndbredde og 70 Side233

234 VIRKSOMHETSPLAN nettilgang. Dernest beskrives tiltak for et plattformbytte og utrustning av undervisningsrom. Det er behov for etablering av et helhetlig system for IKT i hele oppvekstsektoren. Med system menes: 1. Struktur: strategi, styring og organisering 2. Pedagogisk praksis: Arbeidsoppgaver og undervisningsopplegg, læringsmål i nasjonale planer 3. Aktører: Kompetanse, brukerstøtte, drift. 4. Teknologi: Digitale verktøy, infrastruktur. Det er utarbeidet en handlingsplan for IKT oppvekst som beskriver utfordringer og tiltak som skal imøtekomme kravene til IKT system i oppvekstsektoren. Det er en stor utfordring å gjennomføre eksamen med dagens utstyr og infrastruktur på IKT-siden. Tiltaket er prioritert og nødvendig. Rådmannen foreslår at Handlingsplan og finansiering innarbeides i VHP Rådmannen foreslår å delfinansiere kostnadene ved reduksjon i 2 stillinger skole. 1 stilling fra høst 2015 og 1 stilling i tillegg fra høst Skolefritidsordning (SFO) Det tilbys SFO ved alle skoler med barnetrinn. Tilbudene som gis er helplass, delplass, enkeltdagsplass eller utvidet plass. Det gis også tilbud om sommeråpent SFO. Tiltaket gjennomføres ved at personalressurser ved alle skolenes SFO ses samlet, og i sammenheng med ansattes ferieavvikling. Kanebogen skole og Bergseng skole administrerer ordningen og har ansvar for organisering og bemanning. Avvikling skal skje innen totalt avsatte budsjettrammer for SFO. Det forutsettes at kommunen ikke har merkostnader ved tilbudet. Rådmannen vil vurdere SFOtilbudet i forhold til innhold, organisering, struktur, ressurser, private tilbud og økonomi som en del av en større utredning av oppveksttjenestene. Redusert oppholdsbetaling i SFO kan vurderes på grunnlag av foreldrenes økonomiske evne til å betale. For å sikre en profesjonell og enhetlig vurdering av familienes betalingsevne, ble saksbehandling og tilhørende budsjett, flyttet til NAV Oppvekststrategien Ved unge krefter «Ved unge krefter» - Harstad kommunes strategi for oppvekst er under revisjon. Det er etablert en prosess som involverer politikere i Utvalg for oppvekst og kultur, administrasjonen, brukerorganer og ungdomsråd. Representanter for lag og foreninger vil ved behov bli trukket inn i prosessen. Det er etablert arbeidsgrupper som ser særskilt på områdene barnehage, skole, kultur og forebyggende arbeid. Revidert plan sendes ut på høring før behandling i kommunestyret senest i mai Internasjonal skole Kommunestyret ba rådmannen om å utrede mulighetene for etablering av en internasjonal skole i Harstad. Rådmannen la fram sak om dette i Utvalg for oppvekst og kultur 8. november, og i Kommunestyret Kommunestyret vedtok å fortsette et videre utredningsarbeid med mål om å søke Utdanningsdirektoratet om godkjenning for privatskoledrift innen Utredningsarbeidet skal skje i samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv og andre offentlige myndigheter. Rådmannen arbeider mot realisering av målsetningen og har gjennomført en interessekartlegging hos deler av næringslivet. Rådmannen søkte Fylkeskommunen om midler gjennom RDA, og fikk her innvilget kr ,-. Rådmannen vurderer instanser for medfinansiering av prosjektmidler til det videre arbeidet. Etablering av internasjonal skole i Harstad forutsetter etablering av et prosjekt med dedikerte ressurser til prosjektledelse og utredning tilsvarende 50 % stilling. Hvis dette ikke kan 71 Side234

235 Kroner pr innbygger VIRKSOMHETSPLAN fullfinansieres må prosessen forskyves ut i tid. En viktig grunnstein for etableringen av internasjonal skole i Tromsø var tilskudd fra RDA midler på til sammen ca 7,5 mill kr. En etablering i Harstad vil slik rådmannen ser det være avhengig av et betydelig bidrag i form av ekstern/privat finansiering fra næringslivet. Pedagogisk psykologisk tjeneste Pedagogisk psykologisk tjeneste(ppt) er fra egen enhet i Harstad kommune. PPT er organisert etter kommunelovens 28-1, og er et vertskommunesamarbeid der tjenesten er regulert i en egen samarbeidsavtale mellom kommunene Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland og Gratangen. PP-tjenesten er en skolerettet tjeneste med kompetanse- og organisasjonsutvikling som hovedfokus. I tilknytning til dette skal tjenesten også utrede enkeltelever, foreslå konkrete tiltak og gi råd og veiledning til lærere og foresatte. PP-tjenesten utreder også barn i førskolealder, samt kompetanseutvikling og veiledning overfor barnehager og foresatte. PP-tjenesten er sakkyndig instans i forhold til voksne med rett til spesialundervisning. PP-tjenesten har særskilt kompetanse i forhold til skoleutvikling og kompetanseutvikling med hensyn til klasseledelse, mobbing, skolemiljø/klassemiljø, tilpasset opplæring og spesialundervisning, grunnleggende lese-/skriveopplæring, systematisk begrepsutvikling og ferdighetstrening, skoleomfattende program, for eksempel PALS, og helhetlige tiltak i forhold til atferdsproblematikk Overordnet nøkkeltall utfordringer Grunnskole og spesialskole. Netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år Harstad Gruppe 13 Alta Rana Side235

236 Aksetittel VIRKSOMHETSPLAN Rådmannen viser til at 2013 tallene for Harstad har i seg resultatet av endret skolestruktur høst 2012 samt reduksjon i antall stillinger tilsvarende ca 5 mill kr høst Helårseffekten av stillingsreduksjonen er på 12 mill. kr og vil gi full effekt i Skolefritidsordning. Netto driftsutgifter pr innbygger 6-9 år Harstad Gruppe 13 Alta Rana Tallene viser at Harstad bruker svært mye ressurser på SFO sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner, men at kommunen i 2013 har redusert kostnadsutviklingen fra G Res Harstad 2013 Forventet / Måltall 2014/ 2015/ / / 2018/ Antall elever i kommunale * grunnskoler Antall kommunale grunnskoler Elever per kommunal skole Andel elever i grunnskolen som får 7,7 6,1 6, spesialundervisning Timer spesialundervisning i prosent 17,5 20,7 22, av antall lærertimer totalt Andel elever i grunnskolen som får 14,1 24, skoleskyss, prosent Andel innbyggere 6-9 år i kommunal 66,3 51, og privat SFO, prosent Andel elever i kommunal og privat 61,6 70, SFO med 100 % plass Antall elever pr. datamaskin --- Driftsutgifter til Side236

237 VIRKSOMHETSPLAN undervisningsmateriell per elev i grunnskolen Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn Kilde: Kostra 14,5 13, ,3 13, ,0 12,4 12,5 12,5 12,5 12,5 12,5 15,1 14, Vedtatte tiltak Driftstiltak TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Grunnskoleopplæring og VO Digital satsing skole SKOLE 0381 Lisenser VHP SKOLE 0381 Økt båndbredde VHP SKOLE 0481 Lærer-PC VHP SKOLE 0481 Bærbare elev-pc ungdomstrinn VHP SKOLE 0481 Digitale verktøy barnetrinn VHP Finansiering digital satsing - post SKOLE 0481 for utskifting av digitale verktøy SKOLE 0481 Finansiering digital satsing - reduksjon 1 lærerårsverk høsten 2015 og ytterligere 2 fra høst Investeringstiltak INVESTERINGSTILTAK Enhet/ Ansvar Tiltaksbetegnelse tjeneste Siste vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv. Grunnskoleopplæring og VO Harstad skole - brannsikring samt ny BYG 140XXX skole K-14/ SKOLE Digital satsing skole Etablering av fiber og ny 140XXX radioteknologi VHP SKOLE 140XXX Trådløse aksesspunkt VHP SKOLE 140XXX Ladeskap VHP Beskrivelse av nye tiltak Enhet: BYG Tiltaksnavn: Harstad skole Beskrivelse av tiltaket: I kommunestyresak 70/2014 ble det vedtatt at rådmannen bes innarbeide brannsikring av Harstad barneskolebygget i VHP som tiltak i Det ble også vedtatt at rådmannen bes innarbeide forprosjekt og reguleringsplan nye 74 Side237

238 VIRKSOMHETSPLAN Harstad skole i VHP som tiltak i Rådmannen har innarbeidet dette fra Det ble også vedtatt at rådmannen bes vurdere muligheten for å innarbeide prosjektet ny Harstad skole. Rådmannen har lagt inn ferdigstillelse av ny Harstad skole til skolestart høsten Skisseprosjektet er utført i 2014 til ca 2 mill kroner. Det innebærer videre at brannsikring av barneskolen gjøres i 2015 til ca 10 mill kroner. Forprosjekt, reguleringsplan og deler av totalentreprisen utføres i 2017 til ca 7 mill kroner. I 2018 vil detaljprosjektering (totalentreprise og riveentreprise), riving og start bygging av ny skole bli utført til ca 92 mill kroner. I 2019 og 2020 vil bygging av skolen bli foretatt med til sammen ca 211 mill kroner. (tall i tusen) SUM Investeringskostnad inkl. mva. Digital satsing skole: Driftstiltak: Tiltaksnavn: Digitale verktøy og program skole Type utgift+/inntekt- (tall i tusen) Ansvar (drift) Lisenskostnader for CapaInstaller Verktøy for installasjon/tanking over nett (barnehage og skole). Lisenskostnader Microsoft Office 365 for samtlige i skolesektoren. Gir skytjenesten, og elever og lærere fri lisens til å installere fullversjon av Microsoft Office på inntil fem enheter. Utbytting av bærbar pc for pedagoger års levetid. Nylig utskifte at store deler av maskinparken fører til mindre utskifte de første årene. Permanent drift. Økt båndbredde Alle elever på 8. trinn får egen pc fra og med høsten Skolelinux termineres som løsning. Permanent drift. Ved gjennomføring må tiltak under også gjennomføres 1:4 dekning av digitale verktøy i småskolen. 20 % fornyes årlig - 5 års levetid. Permanent drift. Ved gjennomføring må tiltak under også gjennomføres Sum driftskonsekvens Finansiering digital satsing - post for utskifting av digitale verktøy Finansiering digital satsing - reduksjon 1 lærerårsverk høst 2015 og ytterligere 1 årsverk høsten Side238

239 VIRKSOMHETSPLAN Digital satsing skole: Investeringstiltak: Tiltaksnavn: Etablering av fiber og ny radioteknologi Beskrivelse av tiltaket: Fire skoler mangler tilgang til fiber og sitter på gammel radioteknologi. God båndbredde er kritisk for daglig drift samt for gjennomføring av nasjonale prøver og digital eksamen. Hagebyen skole er en ren ungdomsskole som i dag totalt har 5 Mb/s radiolink. Type investeringsutgift+/- inntekt- (tall i tusen) Hagebyen skole kobles til fiber Kanebogen skole kobles til fiber Stangnes 8-13 kobles til fiber Lundenes skole kobles til ny 800 radioteknologi Sum økonomisk konsekvens Tiltaksnavn: Trådløse aksesspunkt Beskrivelse av tiltaket: Noen skoler har trådløs dekning i hele bygget, andre har kun trådløs tilgang på lærernes arbeidsrom. Noen barnehager mangler trådløs tilgang. Ny teknologi har trådløs tilgang som eneste mulighet for å koble seg til nett. Totalt er det behov for å etablere 96 aksesspunkt i skolene og 6 nye aksesspunkt i barnehagene. (tall i tusen) Sum Investeringskostnad inkl. mva Tiltaksnavn: Etablering av lagringsskap Beskrivelse av tiltaket: (tall i tusen) (Investering) Sum Etablering av skap til ladding, tanking og sikker oppbevaring av bærbare maskiner på samtlige undervisningsrom på ungdomstrinnet Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V) (tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 PP-tjenesten K V Grottebadet AS-leie basseng T A Grottebadet AS-skolesvømming K A Løvåsen aktivitetssenter K V 76 Side239

240 VIRKSOMHETSPLAN Voksenopplæring Ansvarlige enheter: Voksenopplæringa Resultatmål for voksenopplæringa Resultatmål TJENESTE/BRUKERE God måloppnåelse for alle deltakere i samsvar med Kunnskapsløftet og Læreplan i norsk og samfunnskunnskap. - Faglig god tilpasset undervisning Kritisk suksessfaktor/strategier Skolebasert vurdering gjennomføres ihht kommunens kvalitetssystem. Godt kommunalt system for deltakervurdering. Lokale læreplaner for alle fag ihht K06. Læreplaner som innfrir kompetansekravene i Kunnskapsløftet og Læreplan i norsk og samf. Fokus på organisering og arbeidsmetoder. Tilpasset opplæring. God kompetanse i lærerkollegiet Ind. nr. VO T1.1 VO T1.2 VO T1.3 VO T1.4 VO T1.5 Resultat-/måleindikator 90 % av kandidatene skal bestå muntlig norskprøve 2 og 3 65 % skal bestå skriftlig norskprøve 2 og 3 Antall elever pr. PC Indikatorkrav: Ikke mer enn 3 elever pr. PC Etablert lokal plan for skolebasert vurdering Brukertilfredshet kvalitet på tjenestene Indikatorkrav: Skala 1-6: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 Andel fagbehov dekt Indikatorkrav:100 % Resultat 2013: (2/3) Muntlig: 93%/64% Skriftlig: 64%/48% 2008: 6,3 2009: 6,5 2010: 6,2 2011: 7,6 2012: 7,2 2013: 5,2 2013: etablert plan 2008: 5, og 2012: Ikke målt 2013: 5, : 100 % 2009: 100 % 2011: 100% 2012: 98% 2013: 100% Godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Tilrettelagt fysisk miljø ihht faglige normer for alle. Tilrettelagt psykososial miljø. Felles holdninger, positivt deltakersyn og samhandling. VO T2.1 VO T2.2 Mobbing Skala: 1-6 Indikatorkrav: Ønsket resultat: 1 Brukertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : 1, og 2012: Ikke målt 2013: : 5, og 2012: Ikke målt 2013: 5,26 Tilrettelagt inventar Deltakermedvirkning Godt fungerende deltakerråd Bruke egenvurdering før deltakersamtaler VO T3.1 VO T3.2 Antall møter i deltakerråd Indikatorkrav: minimum 6 møter pr. år Antall deltakersamtaler Indikatorkrav: minimum 2 pr.år pr. deltaker 08/09: 6 møter 09/10: 6 møter 10/11: 6 møter 11/12: 6 møter 12/13: 6 møter 2012: : 2 Godt samarbeid skole VO Antall møter med NAV for NAV T3.3 ind. plan Indikatorkrav: minimum 2 møter (for flyktninger) Disse kommer i tillegg til felles resultatmål for alle enhetene under : : 2 77 Side240

241 VIRKSOMHETSPLAN Rammebetingelser og utfordringer Skolens største utfordring er knyttet til organisering i forhold til svingningene i antallet innvandrere, flyktninger og asylsøkere som bor og flytter til Harstad. Kompetansestrategi: Digitale norskprøver/ digitale prøver i samfunnskunnskap Motivasjon og mestring: fokus på skriving og variert undervisning ved bruk av smartboard Fagarbeid i norsk, engelsk og matematikk i kommunale grupper og i interne grupper. Nøkkeltall og prognoser for Voksenopplæringa Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger G Res Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V) (tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 PP-tjenesten K V 78 Side241

242 VIRKSOMHETSPLAN Helse og omsorg Resultatmål Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat TJENESTE/BRUKERE Forsvarlig tjenestetilbud Relevant kompetanse i personellgruppen. PO T2.1 Antall pasienter med innvilget rehabiliteringsopphold 2011: : : 94 Rapporterings- og pleieplansystem som fungerer. Ansatte delta på opplæring Individuell behandling av søknader om tjenester i pleie og omsorg. Samhandling mellom Koordinerende og utførende enhet i henhold til Samhandlingsprosedyren Systematisk gjennomgang av avvik i enhetene - Riktig registrering - følges avviksprosedyrer PO T2.2 PO T2.3 PO T2.4 Antall avvik feilmedisinering Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon Antall avvik fall med skader i sykehjem Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon Ikke utførte oppdrag i henhold til vedtak om: - hjemmesykepleie, - praktisk bistand i hjemmet Indikatorkrav: Antall avvik: 0 Medikament: 2009: : : : : 114 Fall: 2009: : : : : 68 Hjemmesykepleie, 2009: : : : : 116 Praktisk bistand i hjemmet 2009: : : : : 31 Årsverksutvikling Ressurser Sum årsverksoversikt på tjenesteområder Endring Merknader Helse og omsorg 705,1 699,0 689,8-9,2 Rammebetingelser og utfordringer Omsorg Omstilling - Balansert drift i helse og omsorg Rådmannen har på bakgrunn av vedtatte innsparingsmål i VHP for helse og omsorgstjenestene initiert et prosjekt som skal gjennomføre en prosess for omstilling og fornying med sikte på reduksjon av driftskostnader i helse- og omsorgssektoren. Prosjektets overordnede målsetting er å iverksette tiltak som skal gi bedre tjenester som svarer på fremtidens behov ved å fornye helse- og omsorgstjenesten i Harstad kommune 79 Side242

243 VIRKSOMHETSPLAN og sørge for en bærekraftig drift som tar høyde for faglige og ressursmessige utfordringer innen områdene folkehelse, helse og omsorg. Prosjektet har tre faser, hvor første fase er å gjennomføre en driftsanalyse som skal gi grunnlag for å utarbeide en omstillingsplan. Fase to vil være å prioritere tiltak for omstilling og fornying. Fase tre vil være gjennomføring av tiltak. Gode og tilstrekkelige tjenester skal alltid være kommunens mål innenfor alle sektorer. Når en sammenligner Harstad kommunes kostnader til helse- og omsorgstjenester med andre sammenlignbare kommuner, har Harstad et betydelig høyere kostnadsnivå. Driftsanalysen skal gi svar på årsakene til dette. Driftsanalysen skal gi grunnlag for å gjennomføre omstilling og fornying som skal bidra til bærekraftig utgiftsnivå. Dette som forutsetning for at kommunen skal kunne ivareta nye og omfattende oppgaver og tilrettelegge for de fremtidige demografiske utfordringer. Harstad kommune står foran betydelige endringer i befolkningssammensetningen de neste årene: nye yngre brukergrupper og flere eldre med hjelpebehov knapphet på frivillige omsorgsytere og helse- og omsorgspersonell manglende samhandling og medisinsk oppfølging både internt og eksternt Gjennom nye lover og nasjonale reformer har kommunen fått et økt ansvar for en rekke helse- og omsorgsoppgaver: døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp psykisk helsearbeid og rus rehabilitering og habilitering etterbehandling etter sykehusopphold forebyggende helsetjenester og folkehelse Økonomiske utfordringer kan oppsummeres slik: Harstad kommune bruker 25% mer pr. innbygger på helse- og omsorg enn gjennomsnittskommunen i KOSTRA-gruppe 13, dette utgjør 90 mnok Harstad kommune bruker mer på helsetjenester, mindre på forebygging og betydelig mer på omsorgstjenester Prosjektet har som mål å fremstille en driftsanalyse og en omstillingsplan innen kort tid. En omstillingsplan med tilhørende prosess for iverksetting av tiltak vil være krevende for organisasjonen. Suksesskriterier vil være god planlegging med definerte mål og en klar strategi, hvor aktørene er delaktige og en prosess med god forankring politisk og administrativt, samt i brukergruppene. En slik prosess vil kreve stor grad av endringskompetanse og ikke minst endringsvilje og motivasjon i ledelsen, hos den enkelte ansatte, hos brukeren og politisk. Det er en stor utfordring for en organisasjon som er under omstilling, å ikke miste fokus på omstillingen når løpende driftsoppgaver skal gjennomføres samtidig. Omstilling tar tid og vil kreve en dedikert organisasjon som evner å styre mot omstillingsmålene. Elementer som vil få betydning for utvikling og omstilling vil kunne være: innovasjon i tjenester, logistikk og teknologi definere utfordringer, planlegging, kompetanse, kunnskap og forskning kvalitet og sikkerhet samhandling og koordinering fra passiv omsorg til aktiv behandling og rehabilitering justert tjenestetilbud og -nivå endringer i organisering og struktur ressurs, kapasitet og beredskap reduksjon i kostnader 80 Side243

244 VIRKSOMHETSPLAN Statsbudsjettet Regjeringen foreslår å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Det gis en tilsagnsramme på om lag 4 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i l tillegg foreslås det å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet. Bevilgningen til dagaktivitetstilbud til demente foreslås økt med 130 mill. kroner. Dette legger til rette for 1070 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse trer i kraft fra 1. januar Kommunesektoren kompenseres med 300 mill. kroner i 2015 gjennom rammetilskuddet til kommunene. I framlegg til statsbudsjett er det satt av midler til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Rådmannen innarbeider endring av 1 stillingsressurs i Virksomhetsplanen Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Som varslet i kommuneproposisjonen skal uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved videreføring av tidligere system. For Harstad kommune viser de foreløpige beregninger at kommunen taper 2,34 mnok pr. år på dette, ved at uttrekket blir større enn tilførte midler i På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten innenfor ressurskrevende tjenester foreslår regjeringen en innstramming i ordningen ved å redusere innslagspunktet med utover prisjustering til ,-. Kompensasjonsgrad holdes uendret på 80 % i Denne innstrammingen i toppfinansieringsordningen vil øke belastningen på kommunenes økonomi. Slik endring vil få virkning for refusjon i Fastsetting av budsjettramme pr. sykehjemsplass Rammen for 2015 pr. sykehjemsplass vil være kr Dette er ut fra rammen pr korrigert for lønnsøkning til faste stillinger. Økningen er på 3,3 %. Rammen skal dekke drift av sykehjemsavdelingene. Utenom dette kommer fellesutgifter samt drift av bygningene. Vederlagsinntektene fra brukerne er holdt utenom. Sykehjem Tildelte ekstraressurser videreført i 2015 Harstad sykehjem, Rehabiliteringsavdeling Helsehuset, øyeblikkelig hjelp plasser Styrking av rehabiliteringsavdeling Tilskudd fra staten Refusjon fra Kvæfjord og Lødingen. Slottet sykehjem Forsterket avdeling. Stangnes sykehjem Forsterket avdeling. Bjarkøy sykehjem Tilleggsbevilgning i 1. tert 2014 videreført, samt 1,4 kjøkkenstillinger, fergeulempe og manglende sykepleiedekning. SUM ekstraressurser Oversikt over utvikling av antall plasser i sykehjem Tabellen nedenfor viser vedtatte endringer i sykehjemsstrukturen og hvilke konsekvenser dette får for omfanget av sykehjemsplasser i tiden fremover. Tabellen viser antall finansierte plasser. 81 Side244

245 VIRKSOMHETSPLAN Institusjonsplasser Harstad sykehjem Slottet sykehjem Stangnes sykehjem Bergsodden sykehjem Sama sykehjem Kveldsol sykehjem Bjarkøy sykehjem Olavsgården sykehjem Helsehuset - Rehabilitering (Korttidsplasser) Helsehuset - Akutt døgnopphold (Korttidsplasser) Sum institusjonsplasser Innsatsstyrt finansiering i hjemmetjenesten Med utgangspunkt i tjenesteproduksjonen pr , er hjemmetjenesten tildelt ramme for Dette gjelder all hjemmetjeneste inklusive tjenester gitt til funksjonshemmede. I tillegg er det i modellen tatt inn drift av hverdagsrehabilitering som starter I ramme for 2015 er det lagt til lønnsøkning og prisstigning. Hjemmetjenestens totale ramme vil bli fordelt mellom enhetene på grunnlag av tjenesteproduksjonen den Med bakgrunn i tidligere bestilling fra kommunestyret fremmes egen sak for politisk utvalg om innsatsstyrt finansiering for psykiatritjenesten. ISF for hjemmetjenesten i Bjarkøy er tatt i bruk i Det vil bli vurdert hvilken virkning dette har hatt med bakgrunn i kommunikasjons- og driftsutfordringer Bjarkøy. Demografisk utfordring Prognosen for framskriving av befolkningen (SSB) viser at hovedutfordringen for Harstadsamfunnet vil være sterk vekst i aldersgruppen 67+, lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet og at andelen yrkesaktive blir lavere enn landsgjennomsnittet. Gruppen 67+ vil frem mot 2040 øke med 77 %, mens gruppen 80+ vil øke med over 100 %. Det forventes en økt levealder og flere eldre vil ha bedre helse enn i dag. Økende levealder og flere eldre i befolkningen fører til at det er flere som lever med kroniske sykdommer. I dag er det kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, psykiske plager og lidelser, muskel- og skjelettsykdommer og andre smertetilstander som har størst betydning for befolkningens helse. Uavhengig av befolkningssammensetning vil antall eldre øke. Sykdomsmønsteret i befolkningen vil bære preg av dette. Et hovedfunn fra den globale sykdomsbyrdestudien fra 2010 er at økende levealder er forbundet med flere år med nedsatt helse og sykdomsbyrde fra ikke-dødelige tilstander og lidelser. Helseutfordringer knyttet til høy alder med Alzheimers sykdom, andre former for demens, psykiske lidelser hos eldre, kroniske smertetilstander og samtidige sykdommer i flere organsystemer vil i økende grad prege folkehelseutfordringene i de kommende tiår. (Folkehelsemeldingen). En økning i andelen eldre i befolkningen påvirker den såkalte forsørgerbyrden. Forsørgerbyrden viser forholdet mellom antall personer utenfor og i yrkesaktiv alder, og er ment å gi et anslag på hvor mange yrkespassive som skal forsørges av hver yrkesaktiv person. Det vil si at det i dag er 70 personer i yrkespassiv alder per 100 personer i yrkesaktiv alder. I et nasjonalt perspektiv fram mot 2060 forventes forsørgerbyrden å endre seg til 90 personer i yrkespassiv alder per 100 personer i yrkesaktiv alder. Lokalsamfunnet vil få en betydelig økt andel eldre i nær fremtid. Dette vil utfordre kommunen i forhold til økt behov for helse- og omsorgstjenester. Samtidig vil en se en reduksjon i familieomsorgen som ytterligere vil utfordre det offentliges ressursinnsats. Nasjonale mål og prioriteringer Helsedirektoratet gir gjennom et eget rundskriv en oversikt over viktige nasjonale mål og prioriteringer for i helse- og omsorgsområdene for kommunene, fylkeskommunene, fylkesmannen og helseforetakene. Målsettingen er at aktørene bruker informasjonen i sin virksomhetsplanlegging og fører til koordinering på tvers av målgrupper, samt et helhetlig og likeverdig helsetilbud. Mål og prioriteringer tar utgangspunkt i statsbudsjettet (Prop. 1 S) og Helsedirektoratets strategiske plan. Det skal legges vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse, gode behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom den 82 Side245

246 VIRKSOMHETSPLAN kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. De viktigste prioriterte områdene for kommunene vil være: Folkehelsearbeid: Sørge for tilstrekkelig kapasitet til å koordinere folkehelseinnsatsen på tvers av sektorer. Forebyggende helsetjenester: Styrker helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten, samt frisklivs- og mestringsarbeid og legger til rette for aktiv aldring som forebygger behov for helse- og omsorgstjenester blant eldre. Kvalitetsforbedring: Har økt fokus på bedre kvalitet og pasient- og brukersikkerhet på kjente risikoområder. Beredskap og smittevern: Bidrar til innføring av nytt nødnett og har oppdaterte smittevernplaner. Allmennlegetjenester: Følger opp allmennmedisinske legeoppgaver ved helsestasjoner, skolehelsetjeneste, sykehjem og kommunale øyeblikkelige døgnopphold, samt formaliserer og styrker samarbeidsarenaene med fastlegene. Omsorgstjenester: Har framtidas omsorgsutfordringer på dagsorden i kommunens innovasjons- og planarbeid, med sikte på å utvikle nye løsninger og mobilisere lokalsamfunnets ressurser på nye måter. Bidrar til implementering av ny kunnskap, velferds teknologi og faglige metoder med vekt på aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering og sosialt nettverksarbeid. Psykisk helse og rus: Styrker tilbudet til barn og unge med sammensatte problemer og videreutvikler tilbudet til personer utsatt for vold/traumer. Utfordringer Bjarkøy sykehjem Fellesnemda vedtok at enheten (sykehjemmet) skulle drive med finansieringsløsning gjeldende for tidligere Harstad kommune. Enheten skulle i en overgangsordning tilpasse seg med 33 % av differansen mellom ny finansiering og budsjett/regnskap for Det ble stilt krav om 100 % tilpasning etter tre driftsår. Tillegg til grunnfinansiering i 2015 pga dette er kompensert med kr ,-. I løpet av 2014 er det blitt klart at enheten har problem med å drifte innenfor de gitte rammene. Det ble foreslått en økning i rammen på kr 1,2 mill. for å drifte i balanse. Da ville sykehjemmet kunne drifte med inntil 16 plasser uten at det ble tilført ytterligere ekstramidler. Dette beløpet ble bevilget i 1 tertial i 2014, og er videreført i Fra før var det gitt tilleggsbevilgning på kr for kjøkkenstillinger, kr for fergeulempe og kr for manglende sykepleiedekning som medfører økt overtid og bakvakt. Det er en forutsetning at disse tilleggsbevilgningene opphører når kok kjøl systemet og andre tiltak er iverksatt. Bjarkøy sykehjem har etter dette fått en budsjettramme på kr inklusive tilleggsbevilgningen og lønns og prisvekst på kr for å drifte inntil 16 plasser i Ved hjemmetjenesten er rammen 2015 redusert i hovedsak pga reduserte vedtak i Grytøy. Budsjett hjemmetjenesten Bjarkøy er fastsatt ut fra faktisk timevedtak/produksjon. 83 Side246

247 VIRKSOMHETSPLAN Budsjett 2014 pr Budsjett omsorg øysamfunn etter korrigering for vedtatte timer (ISF fordeling) Endring fra korrigert budsjett 2014 til Budsjett budsjett Adm Nedtrekk kontormateriell Hjemmetjeneste Bjarkøy Psyk helsevern Reduksjon tilleggslønn Hjemmetjeneste Grytøy ISF nedtrekk kr Sykehjem Se tabell nedenfor SUM Sykehjem 2014 Sykehjem plasser a plasser a Tilpassing ramme over 3 år Tilpassing ramme over 3 år Drift av inntil 16 plasser Ekstrabev 1 tertial ,4 kjøkkenstilling ,4 kjøkkenstilling Fergeulempe Fergeulempe Manglende sykepleiedekn Manglende sykepleiedekn Lønns- og prisstigning Lønns- og prisstigning SUM Demenstiltak - Demensomsorg Gjennom endringer i Omsorg Stangnes vil dagsenterdrift opprettholdes 3 dager pr uke. (7 deltakere hver gang). Det er ikke økonomisk utsikt til utvidelse av tilbudet uten tilførsel av flere stillinger. Dette vil bli utredet og forelagt politisk behandling første halvår Innen nåværende budsjett vil det bli et forsøk med opprettelse av demensteam med funksjon en dag pr. uke. Demensteam består av geriatrisk sykepleier, ergoterapeut og lege. Teamet skal gjennomføre utredning av personer med mistanke om demens og følge opp pårørende, samt delta i kompetanseoppbygging for andre i kommunen. Tidligere har enheten etablert demenskoordinator og opplæringstilbud for pårørende til personer med demens. Det vil bli fremmet en politisk sak om demensstrategi i løpet av Medisinsk teknisk utstyr (MTU), velferdsteknologisk utstyr og kommunikasjonsutstyr De enkelte enheter har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av medisinsk teknisk utstyr, men enhetene mangler nødvendig kompetanse og ressurs, samt vedlikeholdsplaner. Det er behov for å bygge opp en sentral kompetanseorganisasjon som kan ta ansvar for en samlet virksomhet i kommunen og som sørger for standardisering, systemutvikling og FDV. Hjelpemiddeltjenesten Kort liggetid på sykehus innebærer krav om rask tilrettelegging av boliger og akutt behov for utlevering av hjelpemidler for kompensering av primærbehov. Dette innebærer økte arbeidsoppgaver som krever rask iverksettelse fra ergoterapitjenesten og hjelpemiddeltjenesten Omsorgsdistriktene tilstreber å redusere egne utgifter ved å ta i bruk velferdsteknologi som for eksempel passasjealarmer, bevegelsessensorer, døralarmer. Dette er utstyr som kontinuerlig må følges opp av hjelpemiddeltjenesten og tilpasses for individuelt bruk. Hjelpemiddeltjenesten og ergoterapitjenesten har ikke fått ekstra ressurser for å ivareta disse oppgavene. Vold og overgrep i samfunnet Det å kunne leve uten frykt for å bli utsatt for hat og vold er en grunnleggende verdi i et trygt samfunn. Vold er et omfattende samfunnsproblem og berører ulike grupper. Vold medfører fysiske skader og det er klare sammenhenger mellom vold og senere fysisk og psykisk uhelse. Utfordringsområder vil være; vold i nære relasjoner, seksualisert vold, incest og seksuelle overgrep, psykisk og fysisk vold mot barn og unge, vold mot eldre, vold mot tjenesteyter, radikalisering og voldelig ekstremisme. Kommunen må i sitt forebyggende arbeid ha fokus på denne problemstilling og legge sentrale handlingsplaner til grunn i arbeidet. Barn og unges psykiske helse Det er anslått at 15 til 20 prosent av barn mellom tre og 18 år til enhver tid har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Omtrent halvparten av disse har så alvorlige symptomer at det kan settes en psykiatrisk diagnose. De fleste 84 Side247

248 VIRKSOMHETSPLAN som får en slik diagnose trenger behandling. Før puberteten er omfanget av angst og depresjon omtrent like vanlig hos jenter og gutter, mens atferdsproblemer, herunder ADHD, er vanligere blant gutter. Omfanget av psykiske vansker øker fra puberteten. Jenter plages i ungdomsårene først og fremst av økende angst og depresjon, herunder sosial angst og spiseproblemer. Angst- og depresjonsvansker øker mindre gjennom tenårene blant gutter enn blant jenter. Til gjengjeld får mange gutter økende atferdsproblemer, særlig knyttet til utagerende atferd. Om lag en fjerdedel av barna som har betydelige psykiske plager i småbarnsalderen vil ha symptomer som varer i mange år. Dette nedsetter funksjonsevnen betydelig og gir store plager. Risikoen for mer dyptgripende og varige psykiske lidelser øker når belastningene blir store, rammer flere områder i livet eller varer over lang tid. Barn som lever under slike forhold har høy risiko for å utvikle omfattende psykiske lidelser. Noen av de viktigste risikomarkørene er foreldre som selv har psykiske lidelser som varer over tid, er rusmisbrukere eller voldelige, familier og/eller barn som har opplevd traumatiske erfaringer fra krig, tortur, vold og tap av familie og venner i hjemlandet, barn som er marginaliserte eller sosialt isolerte, dårlig integrert i nabolaget eller blir mobbet på skolen, og barn som har blitt utsatt for overgrep, mishandling eller omsorgssvikt. Kommunen bør styrke tilbudet til barn og unge med sammensatte problemer med koordinerte- og samordnede tjenester bygget på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, som for eksempel samarbeid med fylkeskommunen om forebygging av frafall i videregående opplæring. Kommunen bør styrke tilbudet om fast kontaktperson til flere brukere, og sørge for økt bruk av IP og koordinator. Psykisk helse må integreres i folkehelsearbeidet, med vekt på sosial støtte og nærmiljøutvikling. Selvmord Forekomsten av selvmord er to til tre ganger høyere blant menn enn blant kvinner, mens det er langt flere selvmordsforsøk blant kvinner enn blant menn. Vi har ingen entydige svar på kjønnsforskjellene. Omlag tre ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk. Det er vanlig å anta at det er om lag ti selvmordsforsøk for hvert selvmord. Risikoen for selvmord synker med økende alder for kvinner, mens den øker for menn. Vi har mangelfull kunnskap om forekomsten av psykiske problemer og lidelser blant eldre over 65 år. Selvmord og selvskading er en helseutfordring som også påvirker familie, venner, klassekamerater og andre nærstående. Selvmordsforebygging bør inngå som en utfordring i det forebyggende arbeidet. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) BPA er en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og personlig bistand (personlig assistanse) på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Målet er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen. En rettighetsfesting kan bidra til høyere offentlige utgifter ved at samlet etterspørsel etter praktisk bistand øker. Kompetanse og rekruttering Helse- og omsorgstjenesten har behov for økt kompetanse i forhold til oppgaveløsningen tjenestene er ansvarlig for. Sektoren har ca 700 årsverk som er fordelt på ca 1100 arbeidstakere. Sektoren har et økende kompetansebehov som det med dagens finansiering ikke er mulig å dekke. Det er et kompetanseetterslep i forhold til løsning av nye oppgaver og ikke minst kompetanse knyttet til mottak av pasienter fra sykehus som i dag, ofte er i en mer utfordrende medisinsk situasjon enn tidligere pga kortere liggetid. Utfordringene vil være å vedlikeholde og utvikle den faglige kompetansen, samt øke kompetansen i bruk av fagsystemene som skal sikre gode og effektive tjenester for pasienten/brukeren. Det vil være behov for å etablere kompetansenettverk på tvers i kommunen, økte ressurser til fagutdanning og systemutvikling, etisk refleksjon i hverdagen og økning av kurs- og opplæringstilbudet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen har krav til kommuner om å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Slik oversikt skal dekke følgende hovedelementer: befolkningssammensetning, 85 Side248

249 VIRKSOMHETSPLAN oppvekst- og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å innrette tiltak etter behov. Kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen skal legges til grunn for politisk diskusjon og prioritering gjennom kommunens planstrategi og danner grunnlag for strategi og tiltak i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommunen skal løpende ha oversikt over folkehelsen. Den løpende oversikten skal dokumenteres på hensiktsmessig måte som en del av ordinær virksomhet og det settes krav til et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Bo- og institusjonsplan Helse- og omsorgsplan og kommunens planstrategi forutsetter oppstart av utarbeidelse av en boog institusjonsplan i Slik plan skal vise det helhetlige behovet for bo- og institusjonsplasser som dekker fremtidens behov. Planen vil i tillegg til omfang også vise forslag til finansiering av drift, og vil komme til politisk behandling i løpet av Pasientsikkerhet kvalitetsarbeid Pasientskader fører til unødig lidelse og er en viktig årsak til forlenget sykehusopphold. Infeksjoner og feil bruk av legemidler er de to vanligste årsakene til pasientskader. Sett fra pasienter og brukeres ståsted er det også rom for forbedring. Det gjelder pasientenes syn på helsetjenesten, informasjonsflyt og kommunikasjon, og koordinering mellom ulike deler av tjenesten. Her kommer Norge dårligere ut enn flere andre land. Det kommer fram i rapporter og internasjonale sammenlikninger. Helsetilsynet melder at manglende kvalitetsstyring og kontroll påvirker pasientsikkerheten. Det er behov for å utvikle systemer og kulturer for å lære av feil. Det er også behov for mer kunnskap om kvaliteten i tjenesten. Pasient- og brukersikkerhet må prioriteres. Kommunen må ha et systematisk og kontinuerlig fokus på kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet med prioritering av problemstillinger som riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste, samstemming av legemiddellister, samt tiltak for å forebygge og redusere infeksjoner, trykksår og fall. Harstad kommune har gjennom eget eldresikkerhetsprosjekt vedtatt strategi for å redusere fallskader blant eldre. Slik strategi bør utvides til også å gjelde andre tiltak for å øke pasientsikkerheten. Dette vil kunne redusere lidelser og øke livskvalitet hos mange mennesker, samt redusere kommunens driftskostnader. Aktiviseringstiltak for utviklingshemmede Harstad kommune har fra en privatperson mottatt ca 2 mnok gjennom sitt testamente. Giveren ønsker at midlene skal gå til tiltak som kan bedre hverdagen for utviklingshemmede. Bedre koordinering av tjenester mellom forskjellige fagenheter Kommunen har tjenestemottakere med tilbud fra flere faginstanser/sektorer. Det må iverksettes tiltak for å styrke samarbeidet, koordinering og overføring av tjenesteansvar mellom avdelinger og enheter. Koordineringsutfordringen rammer også barn og unge med behov for tilrettelegging av kommunale tjenester på tvers av sektorer. Det er på alle nivå beskrevet samhandlingsutfordring ved de forebyggende tiltak fremfor å behandle og iverksette tiltak når problemene har oppstått. Involverte parter i et forebyggende perspektiv vil være skole, Nav, helse- og omsorg, BUT. Velferdsteknologi Kommunen mangler plan og ressurser for å utvikle innovative velferdsteknologiske løsninger. For å kunne ta i bruk brukervennlige teknologiske løsninger som bidrar til driftsfordeler og bedre økonomi, må kommunen utvikle plan og strategier. Det må avsettes driftsmidler til prosjektutvikling. Forskningsrapporter kan dokumentere store kostnadsreduksjoner. Eksempel fra Vesterås kommune i Sverige hvor det fremkom netto kostnadsreduksjon pr. år på 6 20 mkr på en brukergruppe på 300 pasienter. 86 Side249

250 VIRKSOMHETSPLAN Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinære helse- og omsorgstjenester, ved at pleie, praktisk hjelp og bistand ikke gis før bruker har fått en vurdering av sitt rehabiliteringspotensial. Den enkeltes hverdagsmestring vektlegges før passive eller kompenserende tilbud. Hverdagsrehabilitering styrker personens forutsetning gjennom mestring av, motivering for og trening av hverdagsaktiviteter i hjem og nærmiljø. De viktigste argumentene for innføring av hverdagsrehabilitering er å gi bedre kvalitative tjenester og utvikle et mer forebyggende og rehabiliterende perspektiv på tjenestene. Pilotprosjekt har planlagt oppstart fra januar Nødnett Staten har iverksatt etablering av nytt nasjonalt radionett for nødetatene. I følge utbyggingsplanen vil det bli byggestart i løpet av første halvår 2014, med mål om driftsstart og testing høsten Kommunen skal bidra i samhandling med politi og helseforetak om etablering. Med etableringen følger det investeringskostnader og økte driftsutgifter for kommunen. LV-sentral Harstad kommune har gjennom avtale med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) felles drift av legevakt og LV-sentral (nødmeldetjeneste/legevaktstelefon og trygghetsalarmmottak). LVsentralen har vært en samdrift med akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) (nødmeldetjeneste/113). AMK er vedtatt lagt ned og UNN har sagt opp samhandlingsavtalen. Harstad kommune vurderer to alternativ for drift av LV-sentral, egen drift av LV-sentral eller kjøpe tjenesten fra UNN. Det utredes også om Harstad skal samarbeide med Evenes, Tjeldsund, Skånland, Ibestad, Kvæfjord og Lødingen om gjennomføring av tiltaket. Det forventes at kostnaden ved reorganisering av tiltaket vil øke betydelig. Kommunen er avhengig av å iverksette tiltaket innen juni Fastlegetjenesten Kommunen er ansvarlig for fastlegetjenesten. Fastlegetjenesten i Harstad består av private tjenesteytere. Fra 2013 ble ny forskrift for fastlegetjenesten gjort gjeldende. Forskrift for fastlegeordningen legger et større ansvar på kommunene for integrering av fastlegene i den øvrige helsetjenesten i kommunen. Det er en stor utfordring i manglende kommunikasjon og dialog om felles faglige problemstillinger. Kommunen skal også følge opp kvaliteten til de øvrige allmennmedisinske områdene i legevakt, sykehjem og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det etableres et nytt kommunalt legesenter og det opprettes et nytt legeårsverk. Legeårsverk finansieres ved forskyvning av allerede vedtatt økt legeårsverk i Rådmannen vil vurdere konsekvensene av ny forskrift og samtidig legge frem en strategi for fastlegetjenesten allmennlegetjenesten. Pasientsentrert helsetjenestemodell Pasientsentrert helsetjenesteteam skal bidra til at pasienter med sammensatte og/eller kroniske sykdommer får tilgang til helhetlige helsetjenester raskt, tidlig avklaring, diagnostikk og behandling, godt koordinerte og planlagte forløp, inklusive oppfølging etter utskrivelse. I tråd med The Chronic Care Model (CCM) skal helsetjenesteteamene arbeide ut fra en proaktiv, pasientsentrert tilnærming. Dette innebærer blant annet et økt fokus på pasientens målsettinger og en mer individuell tilpassing av tjenestetilbudet. Gjennom prosjektet Pasientsentrert helsetjenesteteam", der både Tromsø og Harstad er pilotkommuner, dedikerer nå UNN og Harstad kommune ulike fagpersoner til et tverrfaglig helseteam som får base på UNN. Teamet skal fungere både ved sykehuset og være mobilt, og sikre tidlig vurdering og diagnostikk av innlagte pasienter, eller personer med behov for medisinsk oppfølging hjemme eller ved sykehjem. Det forventes at etablering av helsetjenesteteam på tvers av organisasjonene skal kunne bidra til bedre samarbeid mellom involverte organisasjoner og aktører, også på tvers av enhetene i UNN. Evaluering av byggeprosjekt Bergsodden Bergsodden sykehjem er kommunens største investeringsprosjekt. Prosessen har av ulike årsaker tatt lang tid med mange utfordringer, og vurderes evaluert. Samhandling og koordinering 87 Side250

251 VIRKSOMHETSPLAN En stor utfordring i helse- og omsorgstjenestene, er manglende informasjon, samhandling og koordinering mellom tjenesteaktørene. Dette er et omfattende problem som gjelder mange pasienter og brukere. Manglende informasjon om tiltak og medisinering, når pasient flyttes fra en aktør til en annen, er et utbredt problem som kan få konsekvenser for den enkelte pasient og som fører til manglende effektivitet og økte kostnader. Kvalitet og pasientsikkerhet blir utfordret. Problemstillingen er en av de store utfordringene som er definert i samhandlingsreformen. Harstad kommune har inngått 14 lovpålagte tjenesteavtaler med Universitetssykehuset Nord- Norge. Ansvar og forpliktelser i disse er omfattende og krever mye ressurser knyttet til opplæring, evaluering og avtaleforvaltning. Videre arbeid med avtalene vil ha fokus på evaluering av avtalene, samt større involvering av fastleger og hjemmetjeneste. Andre områder som også vil kreve fokus i forhold til manglende samhandling og kommunikasjon, er tjenesteforholdet mellom kommunen og fastlegetjenesten, mellom kommunen og NAV, samt utfordringer knyttet til rutiner internt i kommunen. Manglende eller forsinket medisinsk informasjon, manglende koordinering og samhandling mellom tjenestene, er kritisk for et godt resultat for den enkelte pasient og bruker. Slike mangler vil også virke kostnadsdrivende for tjenesteleverandørene. Planarbeid Det er flere planer som har vært utsatt i tid pga av ressursmangler. I følge kommunal planstrategi skal det i 2015 utarbeides to kommunedelplaner. Det er i tillegg behov for å utvikle fagplaner på en rekke områder. Planstrategi Smittevern Helsemessig og sosial beredskap Kommunedelplan for folkehelse Rullering av kommunedelplan for helse og omsorg Fagplaner Eldreomsorg og aktiv omsorg Rehabilitering og habilitering Dagsenter og aktivitetstilbud Demensplan Nevroplan Velferdsteknologi Plan for fastlegevirksomheten Handlingsplan for forebygging av selvmord På grunn av begrensede utredningsressurser, må det tas en vurdering av hvilke planer som det vil være mulig å utarbeide. Se prioritering i kapittel 4.2 Planstrategi. Aktivitetstilbud ulike grupper Psykisk utviklingshemmede: Det er igangsatt gruppe som jobber med å finne løsninger for samlokalisering, hvordan bedre og effektivisere tilbudet, hva er behovet nå og fremover, organisering, bruk av bygningsmasse. Egen sak vil bli fremmet. Demente: Tilskudd fra Helsedirektoratet har gjort det mulig å tilrettelegge for dagaktivitetstilbud. Det er behov for utvidede plasser i kommunen. Egen sak vil bli fremmet. Syke eldre: Isolasjon forekommer blant eldre. Vi regner med at ca. 20 prosent av alle eldre har psykiske problemer i større eller mindre grad. 15 prosent av eldre har lettere former for depresjon og angst. Viktig behandling vil kunne være å komme seg ut, få noe å være opptatt av og kunne være viktig for noen. Tiltak som bedrer det sosiale nettverk vil f.eks. være deltakelse på eldresenter, dagsenter for eldre, i en støttegruppe eller andre steder der man får sosial kontakt og meningsfylte aktiviteter. Disse utfordringer er til utredning og hvor en vurderer behov, kapasitet, tilbud, lokalisering og struktur. Det vurderes etterbruk av lokaliteter i Olavsgården, samt nye lokaler i Bergsodden sykehjem. Egen politisk sak vil bli fremmet. Kreftomsorg Det må vurderes behov for drift og finansiering av stilling som kreftkoordinator fra I 2015 er 88 Side251

252 VIRKSOMHETSPLAN stillingen finansiert med 75 % fra Kreftforeningen og 25 % fra kommunen. Frivillighet For å lykkes med frivillighet må kommunen gjennomføre en politikk som satser og iverksetter tiltak for frivillighet. Frivillighet har flere positive sider; Økt tilfredshet med livet Økt mestringsfølelse Organisasjonsaktive eldre har bedre har bedre helse og livskvalitet Skaper sosiale nettverk, identitet og tilhørighet Frivillig aktivitet gir mulighet for personlig utfoldelse og kreativitet gode arena for læring og mestring Samfunnsmessig betyr frivillighet et høyere nivå av aktivitet også et høyt tillitsnivå med sterke sosiale bånd. Det skapes også store verdier. Det er en mangel på samlet frivillighetspolitikk i kommunene, og også manglende forståelse for hvilken rolle frivillige virksomheter kan og bør spille i kommunene. Frivillighet skal ses på som et supplement til å utvikle kvalitativt gode omsorgstjenester. Krav om arbeidstøy i hjemmetjenesten Arbeidstilsynet har gitt kommunen følgende krav «Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr, dersom de helsefarlige biologiske risikoene ikke kan fjernes eller unngås.» Harstad kommune har påklaget vedtaket men avgjørelse foreligger ikke pt. Koordinerende enhet Kommunen har etablert en koordinerende enhet (KE), og det arbeides nu med å vurdere konsekvensene av helse- og omsorgstjenestelovens krav til å ha en koordinerende enhet for habilitering- og rehabiliteringsvirksomhet. Samhandlingsreformen beskriver manglende helhetlige og sammenhengende tjenestetilbud som en stor utfordring for mange utsatte brukergrupper. En funksjonell koordinerende virksomhet i kommunen er et av verktøyene for å nå målene om bedre og mer målrettede tjenester. Virksomheten skal sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Formålet er også å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. Koordinerende enhet skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Det vil bli fremmet en egen sak til kommunestyret om hvordan lovens krav kan etterkommes i organisasjonen. Etablering av nytt Helsehus Kommunestyret vedtok første gang å etablere et Helsehus i sak 133/08. Tiltaket er finansiert gjennom Virksomhetsplan Kommunestyret vedtok i sak 14/24 å etablere Helsehuset som et nybygg i fysisk nærhet til UNN Harstad. Helsehusets korttidsavdeling behandler ca 300 pasienter pr år. Avdelingen er helt sentral i kommunens satsing på å tilby behandling og rehabilitering for å bedre den enkeltes livskvalitet og å unngå/redusere behovet for pleie. Dette vil være avgjørende for å kunne redusere utgiftene til pleie og omsorg. Avdelingen drives i dag i 1. etg. på Harstad sykehjem. Bygget er ca. 50 år gammelt, 23 pasienter deler 2 bad i gangen og verneombudet har varslet mulig stenging av deler av avdelingen. Det planlagte Helsehuset vil kunne ivareta befolkningens behov for en best mulig overgang fra sykehus til hjem eller et alternativ til sykehus. Samtidig vil det være en læringsarena for dagens helsepersonell (kommune og UNN) og opplæring av studenter fra HiH og UiT, samt et lærings- og mestringssenter for pasienter og pårørende. Det vurderes å legge LV-sentral og legevakt funksjonene inn i et nytt Helsehus. 89 Side252

253 VIRKSOMHETSPLAN Helsehuset (Havnegata) framtidige lokaler Helsestasjon har vokst ut av sine nåværende lokaler. Det er for få konsultasjonskontorer til å klare forsvarlig tjenesteproduksjon. Lokalene tilfredsstiller heller ikke kravene til lydtetthet, noe som er spesielt merkbart når det benyttes tolk i kommunikasjon med minoritetsspråklige brukere. Helsestasjon for ungdom har meget dårlig plass i lokalene som stilles til rådighet i Ungdommens hus. Andre behov og aktiviteter i huset vanskeliggjør tilstedeværelse av en Helsestasjon for ungdom. Helsestasjon for ungdom trenger derfor nye lokaler. Det skal gjennomføres en utredning for å vurdere behovet for nye lokaler til helsestasjonsvirksomheten. I slik utredning vil det også vurderes om alle funksjoner til Helsehuset som er lokalisert i Havnegata bør flyttes til andre lokaler. En slik vurdering vil ta høyde for etterbruk av kommunale helse- og omsorgsbygg som ikke er i bruk. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen har medført økt ansvar og nye tjenestetilbud i kommunen. Arbeidet med å omstille og fornye er godt i gang, men det er fortsatt mye som gjenstår. Reformen handler mye om manglende samhandling og manglende koordinering av tjenester, og på dette området er det fremdeles store utfordringer. Andre utfordringer vil være å omstille fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats. Regjeringen legger i 2015 fram Stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Stortingsmelding om folkehelse, Stortingsmelding om nasjonal helse og sykehusplan, samt en NOU om akutt helsehjelp utenfor sykehus. Utfordring Trygge lokalsamfunn Harstad kommune ble regodkjent som Safe Community i mars i år. Den største utfordringen i dag er å tilpasse strukturen til Harstad kommunes organisering og forankring i ledelsen. Omstillingsutfordringer Tjenesteproduksjon Med bakgrunn i krav til kostnadsreduksjoner forventes en redusert tjenesteproduksjon for alle fag- og ansvarsområder Prioriterte utviklingstiltak i planperioden Lavterskel arbeidstiltak og Dagsenter Klubbholmen boliger, evaluering og endring i tilbud Nytiltak drift med økonomisk konsekvens i budsjett LV-sentral og Nødnett Støttesenter for incest Prosjekt Helsehuset 90 Side253

254 Kroner pr innbygger Kroner pr innbygger VIRKSOMHETSPLAN Ressursbruk helse og omsorg i Harstad kommune Pleie og omsorg. Netto driftsutgifter pr innbygger Harsta Tromsø Steinkj Rana Bodø Lilleha Gruppe d ær mmer Pleie og omsorg. Netto driftsutgifter pr innbygger 67 år og over Harsta Tromsø Steinkj Rana Bodø Lilleha Gruppe d ær mmer Kostnadsutviklingen for Harstad fra 2009 til 2012 har vært langt høyere i Harstad enn sammenlignbare kommuner for pleie og omsorgstjenester. I 2013 er netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over redusert med 6,7%. Harstad kommune har likevel i 2013 langt høyere kostnader enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner i 2013 (Kostra gruppe 13). 91 Side254