Bilag til Statens standardavtale om forsknings- og utredningsoppdrag

Transkript

1 Bilag til Statens standardavtale om forsknings- og utredningsoppdrag OVERSIKT OVER BILAGENE I KONTRAKTEN Alle rubrikker skal være krysset av (ja eller nei): ja nei Bilag 1: Oppdragsgivers beskrivelse av Oppdraget Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av Oppdraget Bilag 3: Prosjekt- og fremdriftsplan Bilag 4: Administrative bestemmelser Bilag 5: Samlet pris og prisbestemmelser Bilag 6: Immaterielle rettigheter og tilgjengeliggjøring for allmennheten Bilag 7: Endringer i den generelle avtaleteksten Bilag 8: Endringer i ytelsen etter avtaleinngåelsen Andre bilag: 1

2 Bilag 1 Oppdragsgivers beskrivelse av Oppdraget Avtalen punkt 1.1 Avtalens omfang (kravspesifikasjon) «Undersøkelse om nye boliger i storbyene» Husbanken har fått i oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet å kunngjøre «undersøkelse om nye boliger i storbyene 1». Oppdraget skal samle tilgjengelig og innhente nye data om to sentrale problemstillinger: 1) Hvem kjøper nye boliger i og rundt storbyene? 2) Hvilke kvaliteter har de nye boligene? Boligmarked og boligforsyning Et velfungerende boligmarked er en forutsetning for at de boligpolitiske målsettingene nås. Boligmarkedet skal bidra til å sikre gode boforhold for befolkningen. Dette handler blant annet om at det på den ene siden må være tilstrekkelig med boliger og på den andre siden at boligene må inneha gode kvaliteter. Igangsetting av nye boliger er et sentralt moment i forhold til hvor vidt det er tilstrekkelig med boliger. Til tross for høye boligpriser og sterk befolkningsvekst har boligbyggingen på slutten av 2000-tallet vært lav. Gjennom 2000-tallet har boligdekningen blitt redusert i de fire største byene. Salget av nye boliger stoppet opp i Først i 2011 så man en vekst i igangsetting av nye boliger 2. Boligkvaliteter i by Gode kvaliteter er et sammensatt begrep og omhandler gjerne forhold både ved, i og rundt boligen. Det kan gå på størrelse, antall rom, standard, isolasjon, energikilder, ventilasjon, universell utforming, tilpasningsdyktighet, lysforhold, materialvalg, men det handler også om kvaliteten på uteområder og tilgjengelighet knyttet til disse, rekreasjonsmuligheter, nærhet til offentlig og privat service, kollektivtilbud og andre momenter i forhold til å skape et godt bomiljø. Det er laget en rekke rapporter som ser særlig på bokvalitet i by. Disse har sett blant annet på bruk av uterom 3, bokvalitet på områdenivå 4, samt erfaringer fra programmer i byområder 5. Generelt så advarer flere forskere mot synkende kvalitet i mye av det nye som bygges 6. I en studie av fem nye boligprosjekter i Trondheim oppsummeres noen typiske kvalitetsmangler som mangel på eller liten gang, lite lagerplass, lite kjøkken, fravær av eget soverom, 1 Med nye boliger i storbyene menes her først og fremst nybygde eller vesentlig ombygde leilighetsbygg i eller rundt de fire største byområdene i Norge. 2 Barlindhaug, Rolf & Berit Nordahl (2011): «Boligbyggingens prisrespons. For mange hensyn eller for lite tilrettelegging? NIBR-rapport 2011:31. 3 Norsk Form og Husbanken (2007): «På taket i gården i parken. Kvalitetskriterier for uterom i tett by». 4 NIBR og NIKU (2004): «Bokvalitet på områdenivå». 5 KRD og Husbanken (2000): «Gode byboliger. Erfaringer og anbefalinger fra Miljøbyprogrammet». 6 Jon Guttu og Lene Schmidt (2008): «Fortett med vett. Eksempler fra fire norske byer». Husbanken, Miljøverndepartementet, NIBR. 2

3 fravær av universell utforming, ikke tilpasningsdyktighet til endrede behov og dårlig skjerming av privatliv 7. Kvalitetskrav i byggteknisk forskrift Debatten om kvalitetene i og ved de nye boligene går for fullt i offentligheten. Fra politisk hold er det klare føringer på at nye boliger skal bygges for framtiden. Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK 10) innebærer en ytterligere skjerping av kravene til energi og tilgjengelighet. Fra byggenæringen har enkelte hevdet at forskriftene og de nye kravene er svært kostnadsdrivende og at det er boligkjøperne som får regningen. Det er også hevdet at dette bidrar til å gjøre det enda vanskeligere for vanskeligstilte i boligmarkedet 8. Dette imøtegås av bl.a. Bellona 9 og av kommunalminister Navarsete 10. Kostnader for nye krav Kostnader handler om mer enn investeringskostnadene knyttet til et prosjekt. Miljøkrav og krav til økt tilgjengelighet kan ha positive konsekvenser for driftskostnader og har i tillegg langsiktige samfunnsmessige effekter. I forhold til driftskostnader er det rimelig å anta at miljøkravene på sikt vil bidra til reduserte utgifter knyttet til bla. energibruk. Erfaringer fra lavenergi- og passivhusprosjekter i Norge (for eksempel Løvåshagen i Bergen 11 ), gir ikke noe entydig svar foreløpig. Dette kan tilskrives både brukeratferd og at man er i en tidlig fase i forhold til denne typen boliger. Det er også gjort noen beregninger på samfunnsøkonomiske kostnader og gevinster ved nye krav, se for eksempel Analyse & Strategi og Multiconsult i De økte kravene til tilgjengelighet gir en viktig samfunnsmessig effekter som også må inkluderes i regnskapet 13. De mer langsiktige samfunnsmessige effektene er noe mer usikre, men i et slikt perspektiv må man ta høyde for både miljømessige konsekvenser og mer sosiale konsekvenser. De økte kravene medfører at flere befolkningsgrupper får økt tilgjengelighet og dette er en viktig samfunnsmessig effekt som også må inkluderes i regnskapet. Hvilke kvaliteter har nye boliger? I NIBRs studie om beboernes tilfredshet viser at 37 % av nyboligene er fullt tilgjengelige. 90 % av de nye leilighetene i blokk på tre etasjer eller mer har heis. Når det gjelder energikilder er det stor forskjell på eneboliger og blokk. De fleste eneboligene har flere energikilder og over halvparten har balansert ventilasjon. For blokkleilighetene er tallene langt lavere. Eneboligene har også ofte egne vaskerom, flere bad og mer bodareal. I en annen og pågående studie ser NIBR 14 på universell utforming, bovaner og brukskvaliet i 16 småboliger (55 m2 eller mindre), fordelt på tre boligprosjekter i Oslo og Akershus. Foreløpige funn viser at 8 av 16 boliger er trangbodde iht. SSBs definisjon av trangboddhet. 7 Eli Støa, Karin Høyland & S. Wågø (2006): «Bokvalitet i små boliger. Studie av fem boligprosjekter i Trondheim, SINTEF Teknologi og samfunn. Arkitektur og byggteknikk. 8 Bård Schumann i Aftenposten Bellonas Guro Nereng i Dagens Næringsliv Morgen Liv Signe Navarsete (2012). «Dyrt ikkje å bygge for framtida» Nesland O. (2010): Energibruk og inneklima i passiv- og lavenergihus. Masteroppgave i energi og miljø. NTNU 12 Multiconsult (2011): «Konsekvensanalyse av å innføre nye forskriftskrav til energieffektivisering av bygg». 13 Analyse & Strategi og Vista utredning (2011): «Tiltak for universell utforming i bygg og uteområder. Veileder i samfunnsøkonomisk analyse». 14 Lene Schmidt & Jon Guttu (2012): «Små boliger universell utforming, bovaner og brukskvalitet. NIBRrapport 2012:1. Under utarbeidelse 3

4 Videre finner de at de fleste er fornøyde med badene, men misfornøyd med bl.a. oppbevaringsplass. Boligene i denne studien er oppført iht. TEK 97, men boligene oppfyller ikke kravene i forskriften. SINTEF hevder i den sammenheng at flere av boligene kan møte kravene i TEK 10 med noen justeringer 15. I dette tilfellet antyder imidlertid NIBR at dette vil kunne gå ut over brukskvaliteten i boligene. SINTEF og NIBR har samlet tilgjengelig statistikk om universell utforming og tilgjengelighet i bygg og uteområder 16 Det er behov for å fremskaffe mer kunnskap om kvalitetene i de nye boligene. Det vil særlig bli viktig å se på ulike krav til bygnings- og bokvalitet og hvilken innflytelse dette har på byggekostnader, driftskostnader og markedsverdi. Hvem kjøper nye boliger i byene? Hvem er det så som kjøper nye boliger? Dette er det generelt lite kunnskap om. En tidligere undersøkelse 17 viser at nesten 1 av 3 som flyttet inn i ny bolig i 2005 var par med barn. Par uten barn, både yngre og eldre, utgjorde en like stor andel. Undersøkelsen tok ikke for seg om dette var førstegangsetablerere. Noe over halvparten av den siste gruppen var par over 50 år. Av de boligene som ble bygget i 2005 ble 22 % oppført ved at eieren skaffet tomt og selv stod som byggherre. Blant disse er par med barn den dominerende husholdningstypen. Det er imidlertid stor forskjell på storby og periferi når det gjelder anskaffelsesformen. I storbyene var det kun 9 % som stod som individuell byggherre, mot 58 % i periferien. I storbyene dominerer kjøp av utbygger og kjøp av boligbyggelag som anskaffelsesform med hhv. 52 % og 21 %. I forhold til inntektsfordelingen viste denne studien at det ikke er stor forskjell mellom par som bygger og par som kjøper av utbygger. Par som kjøper av boligbyggelag har imidlertid betydelig lavere inntekter enn disse. Det er også stor forskjell på inntekt blant enslige som bygger selv og andre enslige. Hvem som kjøper nye boliger i storbyene er interessant av flere grunner. Utviklingen med høy prisvekst på boligene i storbyene, lite nybygging, økende tilflytting og samtidig en økt gjeldsøkning blant folk vil kunne få stor betydning både for flyttemønstre, byutvikling og en rekke ulike levekårsforhold. Er det slik at det å kjøpe en ny bolig i storbyene i dag er forbeholdt de veletablerte? Og i hvilken grad har kjøpere kunnskap, preferanser og påvirkningsmuligheter i forhold til de ulike kvalitetene? Mulige problemstillinger Problemstillingene kan grupperes etter de to hovedområdene; kunnskap om kvaliteter ved de nye boligene og kunnskap om kjøpere av de nye boligene. 15 Jon Christophersen og Karine Denizou (2010): «Ikke så dyrt likevel. Konsekvenser av TEK 10 for arealbruk i småboliger». SINTEF Byggforsk. November SINTEF og NIBR (2011): «Kartlegging av statistikk om universell utforming og tilgjengelighet». 17 Barlindhaug, Rolf & Marit Ekne Ruud (2008): «Beboernes tilfredshet med nybygde boliger». NIBR-rapport 2008:14. 4

5 1. Kvaliteter ved ny bolig Hvor stor er boligen? I hvilken grad har boligen full tilgjengelighet? (heis, med mer.) Er heis installert som følge av krav til tilgjengelighet eller er det installert av andre årsaker? I hvilken grad har boligene tilgjengelige felles-/utearealer og hva er kvaliteten på utearealet? Har boligen privat uteareal (terrasse, balkong)? Hvilke lysforhold har boligen (plassering ifht himmelretning, gjennomgående lys mv)? Hvilken energistandard er boligene bygget etter? Hva slags energiforsyning er boligen planlagt/tilrettelagt for? Er det ved utbygging vurdert bedre energistandard enn minstekrav i TEK 07 eller TEK 10? (eksempelvis lavenergihus eller passivhusstandard?) Hvordan er det satset på bruk av miljøvennlige materialer? Hvordan er lave driftskostnader hensyntatt? Hvilke kvaliteter har boligens planløsning og utearelaer i forhold til husstandstørrelse og alderssammensetning? Hvilke kvaliteter har boligens lokalisering med tanke på kollektivtrafikk, skole, butikker, restaurant- og kulturtilbud, rekreasjonstilbud (skog, vann, park med mer) og øvrige offentlige- og private servicetilbud? I hvilken grad påvirker det boligkvaliteten at Husbanken kan gi lån til boliger som har gode kvaliteter over minstekravene? Hva er byggekostnadene pr m2? Hva er salgsprisen pr m2? Hva er markedsverdien for sammenlignbare boliger med og uten universell utforming og energikvaliteter i sammenlignbare markeder? 2. Kjøpere av nye boliger Hvem kjøper nye boliger; aldersfordeling, husholdningssammensetning, inntekt, utdanning, arbeidstilknytning, etnisitet har bildet endret seg over tid? Hvor stor andel av kjøperne er førstegangskjøpere? Hva er årsaken til boligkjøp? Hvor flytter de fra (storby, storbyomland, by/tettsted, periferi) Hva slags bolig flytter de fra? Hvordan finansieres boligkjøpet? Hvilke kvaliteter etterspørres ved kjøp? Hva vektlegger kjøper for å vurdere driftskostnader og framtidig markedsverdi? I hvilken grad har kjøper vært med på å påvirke og bestemme energistandard og energikilder? Er kjøper kjent med eller har vurdert bedre energistandard enn minstekrav i TEK 07 eller TEK 10? (eksempelvis lavenergihus eller passivhusstandard?) 5

6 I hvilken grad har kjøper vært med på å påvirke og bestemme universell utforming/tilgjengelighet? I hvilken grad har kjøper vært med på å påvirke og bestemme materialvalg i boligen? Er kjøper kjent med at Husbanken kan gi lån til boliger som har gode kvaliteter over minstekravene? Er kjøper kjent med at Enova kan gi tilskudd til lavenergihus og passivhus? Er kjøper villig til å betale mer for en mer miljøvennlig bolig ved et framtidig boligkjøp? Hvilke kvaliteter er det eventuelt interessant å betale mer for? Tilbyder står fritt til å supplere med relevante problemstillinger. Avtalen punkt 3.2 Bruk av metoder og kvalitetssikring Tilbyder må beskrive og redegjøre for de valg man tar i forhold til den analytiske og metodiske tilnærmingen. Ut over det som er beskrevet ovenfor vil ikke Husbanken legge noen føringer på hva man vil vektlegge i en analyse eller hvilke metodiske tilnærmingsmåter man vil gå for. Avtalen punkt 3.3 Medvirkning Avtales nærmere mellom oppdragstaker og oppdragsgiver. Avtalen punkt 8.2 Forsikring Oppdragstaker skal ved kontraktsinngåelse og gjennom hele Oppdraget ha tegnet følgende forsikring(er): 6

7 Bilag 2 Oppdragstakers spesifikasjon av Oppdraget Avtalen punkt 1.1 Avtalens omfang Oppdragstakers besvarelse av oppdragsgivers kravspesifikasjon. <Relevante deler av det som i utgangspunktet er Oppdragtakers spesifikasjon av Oppdraget skal inntas i de øvrige bilagene. Oppdragets prosjekt- og fremdriftsplan er en del av Oppdragets spesifikasjon/tilbud, men skal inntas i bilag 3. Også administrative bestemmelser og prisbestemmelsene er i utgangspunktet en del av Oppdragsgivers spesifikasjon, men skal inntas i henholdsvis bilag 4 og 5.> 7

8 Bilag 3 Prosjekt- og fremdriftsplan Avtalen punkt 1.3 Fremdriftsplan for Oppdraget Oppdraget skal være sluttført innen 25.oktober Evt. delleveranser avtales mellom oppdragsgiver og oppdragstaker <Fylles ut av Oppdragstaker med aktuelle leveranser, delleveranser, rapporter, grunnmateriale milepæler og aktiviteter med tilhørende tidsplan, oppstartsdato og leveringsdag for Oppdraget. Dette gjøres typisk i en tabell. Hvilke milepæler som eventuelt er tilknyttet betaling merkes særskilt.> <Tidsplanen bør inneholde et punkt om når siste utkast skal oversendes Oppdragsgiver. Tidspunktet for oversendelse bør være noen uker i forkant av avtalt utløpsdato for å gi Oppdragsgiver og Oppdragstaker anledning til å drøfte og eventuelt innarbeide kommentarer.> <Partene bør avtalefeste på hvilke tidspunkter Oppdragstaker skal orientere Oppdragsgiver og på hvilken måte orienteringen skal skje. Ved gjennomføring av enkelte Oppdrag kan det være mer praktisk at Oppdragstaker orienterer Oppdragsgiver når Oppdragstaker eller Oppdragsgiver finner det hensiktsmessig istedenfor ved på forhånd fastsatte tidspunkter. Dette er det selvsagt opp til partene å finne en praktisk løsning på.> Avtalen punkt 3.2 Bruk av metoder og kvalitetssikring <Hvilke rutiner som skal benyttes i forbindelse med kvalitetssikringen bør spesifiseres. Oppdragstaker er forpliktet til å følge anerkjente vitenskapelige standarder og etiske prinsipper ved gjennomføringen av Oppdraget, se særlig avtalens pkt Dette innebærer bl.a. at Oppdragstaker har ansvaret for at forskningsmetoder som krever godkjenning av eksterne instanser, slik som for eksempel Datatilsynet, Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), fremlegges disse for godkjenning før Oppdraget gjennomføres.> <Det bør fremkomme om kvalitetssikring skal utføres underveis i prosjektet, og/eller om det gjøres i sluttproduktet. Om grensegangen mot bruk av metoder og kvalitetssikring som fastsatt av Oppdragsgiver i hans beskrivelse av Oppdraget, se bilag 1 under henvisning til avtalens pkt. 3.2.> <Milepæler eller frister som forplikter Oppdragsgiver til å medvirke/delta i prosjektet, skal inntas i prosjekt- og fremdriftsplanen.> Avtalen punkt 3.3 Medvirkning 8

9 <Dersom Oppdragsgiver skal medvirke i prosjektgjennomføringen skal en beskrivelse av medvirkningen tas inn i dette bilag. Eventuelle milepæler som påhviler Oppdragsgiver skal inntas i prosjekt- og fremdriftsplanen.> <Om grensegangen mot medvirkning som fastsatt av Oppdragsgiver i hans beskrivelse av Oppdraget, se bilag 1 under henvisning til avtalens pkt. 3.3.> Avtalen punkt 6.3 Tilleggsfrist Oppdragstaker må søke om evt tilleggsfrist senest 1 mnd før dato for ferdigstillelse. Søknaden må være skriftlig og inneholde en begrunnelse for hvorfor man søker om en tilleggsfrist. Avtalen punkt Dagbot ved forsinkelse Frister tilknyttet dagbot: Blir ikke avtalt tidspunkt for levering overholdt, påløper dagbot i tråd med avtalens punkt Andre frister som utløser dagbot ved forsinkelse: <Dersom avtalt tidspunkt for levering ikke overholdes, begynner dagbøter å løpe. Dersom man ønsker å knytte dagbøter til andre frister enn leveringsdato, f. eks. delmilepæler, spesifiseres dette her.> <Oppdragsgiver har mulighet til å gi Oppdragstaker en tilleggsfrist dersom frister knyttet til dagbot blir oversittet. Dersom slik tilleggsfrist anvendes, kan ikke Oppdragsgiver kreve dagbot for den perioden tilleggsfristen løper, se avtalens pkt. 6.3 for nærmere om dette.> 9

10 Bilag 4 Administrative bestemmelser Avtalen punkt 1.4 Partenes representanter: Kontaktperson i Husbanken: Rune Flessen Rune.Flessen@husbanken.no Kontaktperson hos oppdragstaker: Dersom bemyndiget representant for en part skiftes ut, skal den andre part bli varslet om dette 5 virkedager i forkant. Avtalen punkt 1.5 Nøkkelpersonell Oppdragstakers nøkkelpersonell: Navn Stilling Kompetanseområde Prosentvis bidrag <navn> <prosjektleder> <kompetanseområde> < x > % <navn> <forsker> <navn> <kvalitetssikrer> Avtalen punkt 3.5 Gjensidig informasjonsplikt Frist for innkallelse til møter: Dersom en part finner det nødvendig, kan parten med minst 5 virkedagers varsel innkalle til møte med den andre part for å drøfte avtaleforholdet og måten avtaleforholdet blir gjennomført på. 10

11 Avtalen punkt 3.6 Rapportering Oppdragstaker skal rapportere om oppdragets status og fremdrift underveis i oppdraget: - Når man er halvveis i oppdragsperioden - En måned før innleveringsdato Rapporteringen underveis skal skje skriftlig (1-2 A4-sider) Sluttrapportering skal som et utgangspunkt skje gjennom en: - sluttrapport levert i 40 trykte eksemplarer (inkl sammendrag på norsk og engelsk) - sluttrapport levert som PDF fil - sammendrag på engelsk levert som egen PDF fil - kort sammendrag tilsvarende en A4 side beregnet for publisering på Internett Oppdragsgiver ønsker i størst mulig grad å oppmuntre til publisering av funn fra oppdragene. Avhengig av oppdragets art, kan partene vurdere om at en sluttrapport i tradisjonell forstand kan erstattes av en sluttrapportering i artikkelformat. Avtalen punkt 3.8 Bruk av underleverandør Oppdragstakers godkjente underleverandører: Navn organisasjonsnummer leveranseområde prosentvise bidrag 11

12 Bilag 5 Samlet pris og prisbestemmelser Avtalen punkt 4.1 Vederlag Vederlag for Oppdraget er avtalt som følger: Inntil: Beløp Pris ekskl. mva Mva 25 % Kontraktssum inkl. mva Reisetid til møter og arrangementer Kontraktssum inkluderer evt reise- oppholdsutgifter i tilknytning til møter med oppdragsgiver, samt deltakelse på inntil fire formidlingsarrangementer som oppdragsgiver arrangerer eller er medarrangør av. Avtalen punkt 4.2 Fakturering Oppdragstaker har anledning til å søke delutbetalinger underveis i oppdraget. Dette forutsetter at det er avtalt delleveranser og at summen det søkes utbetaling av tilsvarer verdien på delleveransen. Spesifisert betalingsplan for oppdraget avtales mellom oppdragstaker og oppdragsgiver. Fakturaadresse Husbanken region Midt-Norge Postboks 2438 Sluppen 7005 Trondheim Faktura skal merkes med: Referansenummer: Navn: Avtalen punkt Dagbot ved forsinkelse <Dersom det avtales andre dagbotsatser og/eller annen løpetid for dagboten enn det som følger av avtalen fyller man dette inn her. Dersom man ikke ønsker å fravike avtalens utgangspunkt slettes dette punktet fra bilaget.> 12

13 13

14 Bilag 6 Immaterielle rettigheter og tilgjengeliggjøring for allmennheten Avtalen pkt. 3.1 Vitenskapelig redelighet og akademisk frihet <I avtalens pkt. 3.1 henvises det til bilag 6 for reguleringer angående tilgjengeliggjøring av relevant forskningsgrunnlag.> Avtalen pkt. 5.1 Eiendomsrett og immaterielle rettigheter <Partene står fritt til å avtale hva som skal gjelde i avtaleforholdet angående eiendomsrett, herunder bruksrett, og immaterielle rettigheter til Oppdraget og Oppdragets resultater. Første ledd i avtalens pkt. 5.1 er formulert med tanke på å oppfordre partene til særlig å vurdere å ta stilling til disse momentene. Avtalens pkt. 5.1, 3., 4., 5. og 6. ledd gjelder kun dersom annet ikke er avtalt i bilagene.> <Pkt. 5.1, 3.ledd, siste setning fastsetter utgangspunktet i for kommersiell utnyttelse. Hovedregelen er etter avtalen at Oppdragsgiver ikke har rett til å benytte resultatene kommersielt. Skal dette utgangspunkt fravikes, gjøres det i dette bilag.> Avtalen pkt. 5.2 Tilgjengeliggjøring Oppdragstaker forplikter seg til å delta på inntil fire formidlingsarrangementer hvor oppdragstaker er arrangør eller medarrangør. Se for øvrig bilag 4, pkt 3.6 om rapportering/publisering. Dato for offentliggjøring Publiseringsform (tidsskrift, web, rapport, seminar, annet) 14

15 Bilag 7 Endringer i den generelle avtaleteksten Avtalen pkt. 2.1 Bilag til avtalen < Endringer til den generelle avtaleteksten skal samles i bilag 7, med mindre den generelle avtaleteksten særlig henviser slike endringer til et annet bilag.> <Det er mulig å gjøre endringer i alle punkter i avtalen, også der hvor det ikke klart henvises til at endringer kan avtales. Endringene til avtaleteksten skal fremkomme her, slik at teksten i den generelle avtaleteksten forblir uendret. Det må fremkomme klart og utvetydig hvilke bestemmelser i avtalen det er gjort endringer til.> <Det følger av avtalens punkt 5.1 at rettighetene til resultatet av Oppdraget skal avtales i bilag 6. Praksis har ofte vist at sameieløsninger kan være kilde til konflikt. Det bør derfor overveies nøye om det skal inngås slike avtaler.> Punkt Erstattes med 15

16 Bilag 8 Endringer i ytelsen etter avtaleinngåelsen Avtalen pkt. 2.1 Endringer av Oppdraget etter avtaleinngåelsen <Endringer i Oppdraget etter avtaleinngåelsen skal følge prosedyrene i avtalens punkt 2.1, og gjøres skriftlig. Oppdragstaker skal føre en fortløpende katalog over endringene som utgjør dette bilaget. Det minnes om at lov og forskrift om offentlige anskaffelser begrenser muligheten for å endre Oppdrag etter avtaleinngåelse.> Nr Dato Endringen gjelder 16