KOMMUNEDELPLAN STRANDA KOMMUNE

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN STRANDA KOMMUNE Samla plan for psykisk helsearbeid i kommunen Oppdatert

2 Innhald Side 0 Oversyn 2 00 Avkortingar, faguttrykk m.m. 3 1 Bakgrunn og føremål 4 2 Kommunal planlegging 4 3 Arbeidet med planen 4 4 Innhald Strukturelle tilhøve Oversyn over det samla psykiske helsearbeidet i kommunen 5 Ymse faktaopplysningar Samhandling Overgripande tiltak Ivaretaking av brukarmedverknad og informasjonstiltak Primærførebyggjande/helsefremjande tiltak Kompetansebehov/kompetansetiltak Innspel frå Mental Helse Særskilt om tiltak for vaksne Særskilt om tiltak for born og unge Vurdering Vurdering av noverande tiltak Vurdering av ressursbruken/nye utfordringar 14 5 Økonomiske rammer 14 6 Handlingsplan/handlingsprogram Vedlegg Tabell 1: Skisse for oppstilling av planlagt psykisk helsearbeid tiltak og økonomiplan 17 Tabell 2: Framdriftsplan 18 2

3 Avkortingar, framandord m.m. i planen Då det er svært mange avkortingar som først og fremst vert nytta i fagmiljøa, og elles ein del framandord og liknande uttrykk, har vi funne det høveleg å liste opp dei fleste her: Nemning: Ambulerande team APS BUP Grøn omsorg HF HFU HOK KOM KPU Møregata NAV PPT PSD Rammeoverføring UPA VIP-kurs Økonomiplan Øyremerka tilskot Tyding: Ei gruppe fagfolk som reiser rundt Arbeidspraksis i skjerma verksemd Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Omsorgs- og/eller aktivitetstilbod i det grøne (gard/natur) Helseføretak Helsestasjon for ungdom Hovudutval for helse, oppvekst og kultur Kommunestyret Kommuneplanutval (same medlemar som formannskapet) Bustader m.a. for personar med psykiske vanskar Arbeids- og velferdskontor som skal innehalde tidlegare a-etat, trygdeetat og deler av sosialtenesta i kommunen Pedagogisk psykologisk teneste Psykiatrisk dagsenter Tilskot frå staten inntekt som kjem i tillegg til skatt, avgifter, eigenbetaling m.m. Ungdomspsykiatrisk avdeling Vegleiing og informasjon om psykiske lidingar hos ungdom Kommunen sin plan for 4 år framover Tilskot frå staten til eit bestemt føremål (motsett av frie inntekter som del av statleg rammeoverføring) Innleiing 3

4 1. Bakgrunn og føremål I skriv frå Sosial- og helsedirektoratet, datert 27. juni 2006, vart det drege opp føringar for kommunen sitt planarbeid på dette feltet. I Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) varsla Helse- og omsorgsdepartementet at det bli stilt som vilkår for utbetaling av øyremerka tilskot for 2007 at den enkelte kommune har ein oppdatert og politisk vedteken plan for samla psykisk helsearbeid. Kommunen må og planleggje for verksemd etter opptrappingsperioden, dvs. frå år Det vert tilrådd å ta ei samla vurdering av eksisterande drift, tidlegare målsettingar og behov i tråd med ny kunnskap lokalt og sentralt. Føremålet med ei slik vurdering er å spisse innsatsen på område med særskilt behov. Mål Menneske med psykiske lidingar skal få best mogeleg hjelp i det kommunale hjelpeapparatet til å kunne meistre eigen kvardag, bu i eigen bustad, om naudsynt ha tilrettelagt arbeid, fritidsog sosialaktivitetar. 2. Kommunal planlegging Kommunane er i Plan- og bygningslova og Kommunelova pålagt å ha planar for verksemda si. Etter plan- og bygningslova 20 skal kommunen utføre ei løpande kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklinga innanfor sine område. Kravet gjeld og psykisk helsearbeid i kommunen. Etter kommunelova 44 er kommunane pålagt å arbeide ut ein økonomiplan for den komande 4-årsperioden. Vilkåret for utbetaling av tilskot er knytt til økonomiplanperioden , der planen skal fastsetjast innan årsskiftet 2006/2007. jf. Kommunelova, 44 nr. 2. Kommunen har ansvar for å integrere den oppdaterte planen for psykisk helsearbeid i kommunen sin økonomiplan. Eit viktig siktemål er at kommunen no viser samla ressursdisponering på dette feltet i eit heilskapleg perspektiv. Planarbeidet må og sjåast i samanheng med kommunen sitt vidare arbeid med kommuneplanen etter plan- og bygningslova. Det er eit vilkår for utbetalinga av 1. termin øyremerka tilskot for 2007 at kommunen har ein politisk vedteken plan. 3. Arbeidet med planen Det er sett ned ei administrativ plangruppe som har kome med framlegg til oppdatert plan. Med i plangruppa er: Aina Holmberg, einingsleiar sosialtenesta Hans Chr. Paulsen, einingsleiar helsetenesta Jan Arve Lyse, Mental Helse, brukarrepresentant Jaqueline Amerongen, miljøterapeut, psykiatritenesta Kjell Berge, ass. rådmann Liv Skarbø Gjærde, fagleiar, heimetenestene Stranda distrikt PLO 4

5 Føringar Kommunane har i ein tidleg fase i planarbeidet søkt kontakt med spesialisthelsetenesta med sikte på å styrke samhandling og samordning på feltet. Jf. samarbeidsavtalar mellom kommune og helseføretak. Det vert føresett at kommunen involverer brukarorganisasjonar i heile planprosessen. 4. Innhald Planen dekker det samla psykiske helsearbeidet i kommunen, og femner om tenester og tiltak både for born, unge og vaksne, inkludert personar med samtidige psykiske problem og rusproblem. Den femner både om førebyggjande tiltak og utgreiing, behandling, rehabilitering, oppfølging og støttetenester. Samarbeid og samhandling med tenester på tilgrensande område er med i kommunen, på fylkes- og statleg nivå. Også frivillig sektor står for aktivitetar som inngår i planen. 4.1 Strukturelle tilhøve Oversyn over det samla psykiske helsearbeidet i kommunen Stillingar og tiltak i budsjett 2006: To100% stillingar som psykiatrisk sjukepleiar 100% stilling som miljøterapeut for ungdom 100% stilling som leiar av psykiatrisk dagsenter 100% stilling som miljøterapeut for heimebuande/psykiatrisk dagsenter (ikkje nytta enno) 60% stilling knytt til helsestasjonen (førebygging - helsestasjon ungdom) 50% stilling som miljøarbeidar knytt til Møregata 50% stilling som miljøarbeidar i heimetenester for brukar 50% stilling knytt til barnevernet Totalt vert dette 7,1% stillingar. Samla budsjett for 2006 er kr Av dette går kr til ovanfor nemnde stillingar. Resten går til informasjon, brukar/pårørandeorganisasjonar, kompetanse/rekrutteringstiltak og støttekontakt. Ein del midlar frå opptrappingsplanen vert overført til fond ved avslutninga av årsrekneskapen på grunn av at ein ikkje har kome i gang med alle planlagde tiltak. I 2006 vart det løyv midlar til slike tiltak: Alarm psykiatrisk dagsenter, kursmidlar til distrikta inn innan pleie- og omsorg, ombygging/tilrettelegging lydstudio, Leva livet aktivitetsveke vår/haust for personar med psykiske lidingar, hente- og bringeteneste, informasjon til elevar i vidaregåande skule om psykiske lidingar, biljardbord psykiatrisk dagsenter, Grøn omsorg - sal til terapiriding + aktivitetar i naturen, prosjekt, kurs Kunst/kultur/psykisk helse på dagsenteret, Aksjonsveka narkotika og opptak og samplingsutstyr til lydstudio i ungdomsklubben. 5

6 Ymse faktaopplysningar om psykiatritenesta Tal brukarar i psykiatritenesta (poliklinisk) er omtrent 140. Dette er ikkje ei drastisk auke i tal brukarar, men det er fleire med tyngre problematikk. Brukargruppe Brukarar med lettare til alvorleg psykisk liding Unge personar med rusproblem Risikofamiliar. Dette kan t.d. vere familiar der det er born/unge med psykisk sjuke foreldre, familiar med rusproblem blant vaksne, eller born som har problem i samband med tap av nære omsorgspersonar (ulykke, skilsmisse m.m.). Tilbod Heimebesøk Samtalar på kontoret Dag/kvelds tilbod på psykiatrisk dagsenter Miljøterapiteneste blant born og unge Tilbod om individuell plan Ansvarsgruppe Veiledning Veiledning Veiledning av personale ved Stranda distrikt (Møregata) Samarbeidsmøte/veiledning ved ASVO Produkt AS. Veiledning i enkelt høve til personell i dei ulike distrikta Førebygging Informasjon om psykiske lidingar og rus til elevar i skulen/skulepersonell, helsestasjon og foreldre Miljøterapeut for born og unge samarbeidar med psykiatrisk sjukepleiar/lege/skule/ungdomsklubb/barnevern/politi, og har oppsøkjande teneste i ungdomsmiljø, på hyblar, hjelper til med økonomi m.m. Psykiatrisk dagsenter Dagsenteret er ope 5 dagar i veka. Måndag, tysdag, torsdag og fredag frå kl til og onsdagar frå kl til Brukargruppa femnar om ulike aldrar og problematikk Enkelte brukarar har støttekontakt med til dagsenteret Fleire unge brukarar Talet på brukarar vekslar frå dag til dag. Dette er viktig då ikkje alle brukarar kan eller vil kome samstundes (også utifrå problematikk) Tilbod til rusmisbrukarar 6

7 4.1.2 Samhandling Fastlegen har ei viktig rolle i behandling av pasientar med psykiske lidingar. Det er særs viktig å stille riktig diagnose for å kunne sette i verk rett behandling. Fastlegen samarbeider med psykiatritenesta i kommunen om å setje i verk tiltak lokalt. Det er naturleg at fastlegen er deltakar i ansvarsgrupper. Kvar ny klient som vender seg til psykiatritenesta må underskrive samtykkeerklæring. Lege blir alltid informert om ny brukar i psykiatritenesta. Mange pasientar med psykiske lidingar går regelmessig til fastlegen for oppfølging og kontroll av medisinering. Fastlegen kan om naudsynt tilvise til handsaming i 2.linetenesta, poliklinikk eller innlegging i avdeling. Legen samarbeider med psykiatritenesta, sosialkontor og eventuelt med politi når det er naudsynt med tvangstiltak. Psykiatrisk sjukepleier, einingsleiar for sosialtenesta, politi og kommunelege 1 kan være tutor ved tvangsinnleggingar. Psykiatritenesta bør følgje pasientar til sjukehus ved tvangsinnleggingar der det er naturleg. Psykiatrisk sjukepleiar er med på utskrivingsmøte og oppfølging. Pleie- og omsorgstenestene får tilvist brukarar frå lege og sjukehus eventuelt.andre institusjonar. Det er samarbeidsmøte med legane. Det er ofte oppfølging i høve til medisinering, utlevering/oppbevaring av medikament. Det er svært viktig å observere effekten av medikamenta i ein kontinuerlig dialog med fastlegen til brukaren. Brukarane har ofte samansette diagnosar psykisk og fysisk. Vi har både er unge og eldre brukarar som har problem med rus/psykiatri. Brukarar med psykiske lidingar kan også ha behov for praktisk bistand (heimehjelp) i periodar der ein er fungerar dårleg. Enkelte er for dårlege psykisk til å kunne fungere i eigen heim. Derfor har ein brukarar på korttids/langtidsplassar på sjukeheimsavdeling og i omsorgsbustadar. Personalet i pleie og omsorg har for liten kompetanse til brukarar med alvorlege psykiske lidingar. Ein har heller ikkje nok ressursar(tidsmessig) til å ivareta dei på ein tilfredsstillande måte. I høve til tyngre psykiatri er det derfor eit stort behov for eit nært samarbeid og tett oppfølging frå psykiatrisk sjukepleiar i høve til brukaren og personalet. Når det gjeld dagtilbod ved psykiatrisk dagsenter er det to måtar å kome i kontakt Brukar tek kontakt sjølv med dagleg leiar Offentlege instansar tilviser til dagleg leiar/psykiatrisk sjukepleiar Aktuelle samarbeidspartar i 2. linetenesta Helse Sunnmøre HF Ålesund Sykehus o Psykiatrisk avdeling og Psykiatrisk poliklinikk o Rusteamet ved psykiatrisk poliklinikk o Alderspsykiatrisk poliklinikk o Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk ( BUP ) o Ungdomspsykiatrisk avdeling ( UPA ) o Psykiatrisk avdeling, post E, (Larsnes) o Sjøholt psykiatriske senter o Vegsund psykiatriske senter o Volda psykiatriske senter 7

8 Helse Romsdal HF Molde sjukehus o Avdeling Hjelset Faste samarbeidsmøte med 2.linetenesta Psykiatrisk poliklinikk, møter 4 gonger årleg. Psykiatritenesta har kontaktperson. Psykiatrisk poliklinikk ynskjer at sosialtenesta er med på desse møta der ein har felles brukarar Alderspsykiatrisk poliklinikk er nyoppretta, tek heimebesøk eller møter i kommunen etter avtale. BUP faste møte i kommunen mellom aktuelle deltakarar som barnevern, lege, helsestasjon, psykiatri og PPT ca.6 gonger om året. Einingsleiar for sosialtenesta er koordinator. Lege og barnevernstenesta i kommunen er tilvisande instans. Fast samarbeid/møte i kommunen Fast møte mellom psykiatri/barnevern og sosialtenesta om felles brukarar ein gong i veka Helsestasjonen/VIP - samarbeidsprosjekt med vidaregåande skule HFU- samarbeide mellom helsestasjon og psykiatritenesta Faste samarbeidsmøter helsestasjon/psykiatritenesta også utanom HFU Faste samarbeidsmøte med lærarar i vg. skule og ungdomsskule Møte ein gang i månaden for å samarbeide om felles saker eventuelt ansvarsgrupper og individuelle planar mellom psykiatritenesta, sosialtenesta, Nav trygd og Nav arbeid Faste møte mellom lege og psykiatrisk sjukepleiar i enkeltsaker. Psykiatritenesta i kommunen har fagleg rettleiing av personalet i Møregata som arbeider med psykisk sjuke bebuarar. Psykiatritenesta har faste samarbeid/oppfølgings- og rettleiingsmøter med arbeidsledarane ved ASVO Produkt AS. Samarbeidsmøte seks gongar i året mellom Stranda vidaregåande skule og representantar for barnevernet, sosialtenesta, psykiatritenesta, PPT, helsestasjonen og skule Samarbeidd og noko økonomisk støtte til gardsbruk for å få i gang aktivitetar ute i naturen ( Grøn omsorg ). Dette tilbodet kan også kan nyttast av psykisk sjuke i samarbeid med psykiatrisk dagsenter Psykiatritenesta saman med Mental Helse har hatt samarbeid med ungdomsklubben om ulike arrangement i klubblokala Frivillighetssentralen spelar ei sentral rolle når det gjeld samarbeid med frivillige lag og organisasjonar som Røde Kors, Helselaget, Lions m.a. Kurs og tilstellingar i samarbeid med frivillige lag som for eksempel o Aksjonsveka mot narkotika o Hente og bringeteneste o Ulike arbeidsgrupper Samarbeid Psykiatritenesta/Politiet o om førebyggande arbeid innan rusfeltet på ungdomstrinnet i skulane o psykiatritenesta vert kopla inn ved seksuelle overgrep o ved tvangsinnleggingar 8

9 4.2 Overgripande tiltak Ivaretaking av brukarmedverknad Nært samarbeid med Mental Helse Stranda o Leiar av PSD deltek på faste møter med Mental Helse si gruppe/styre på Stranda.for å bringe synspunkt og spørsmål attende til administrasjonen i kommunen. o Representant for Mental Helse er med i plangruppa for opptrappingsplanen i kommunen o Mental Helse deltek på Stranda-dagar og Hellesylt-dagar i samarbeid med PSD o Mental Helse får økonomisk støtte gjennom budsjettet for psykisk helsearbeid og gratis bruk av møtelokale. o Psykiatrisk dagsenter i kommunen arbeider for å ha eit aktivt dagsenter med brukarmedverknad. Det vil sei at brukarane sjølve må ta ansvar for å delta og forme dagsenteret, planlegge og gjennomføre aktivitetar Informasjonstiltak Opplysningar/informasjon om psykiatritenesta og ansvarsgrupper/individuell plan ligg ute på heime sida til Stranda kommune Brosjyrar ligg tilgjengeleg på offentleg kontor Dagsenteret samarbeider med Mental Helse om Verdensdagen for Psykisk Helse VIP- kurs på Vidaregåande skule i samarbeid med Mental Helse Hjelp og råd kan ein også få gjennom Mental Helse sin hjelpetelefon Primærførebyggjande/helsefremjande tiltak Helsestasjon for ungdom, psykiatri/helsestasjon VIP kurs- (veiledning og informasjon om psykiske lidingar hos ungdom) Førebyggande arbeid på ungdomskole vedrørande rus saman med politi og Frivillighetssentralen Helsestasjonen/psykiatritenesta har kurs for lærarar og assistentar i barneskulen om korleis ein kan hjelpe born som har foreldre med psykiske lidingar Helsestasjonen arrangerar samlivskurs for førstegongs foreldre Kompetansebehov/kompetansetiltak Psykiatritenesta har personale som har fått støtte til vidareutdanning innan psykiatri kurs innan psykiatriområdet hospitering Innspel frå Mental helse Kompetansebehov/kompetansetiltak Mental Helse Stranda meiner det burde være meir generell kunnskap om forskjellige diagnosar og deira symptom. Dette for lettare å kunne avdekke behov for hjelp hos barn, unge og vaksne, og gi dei rett hjelp og sette i gang tiltak på eit tidlig tidspunkt. Vi tenkjer at kompetansen bør styrkast hos lege, helsesøster, lærarar og barnehagepersonell 9

10 Samhandling Det er viktig å kvalitetssikre samarbeid og forståing mellom brukar og behandlar. Behandlar har ansvar for at det er slik gjensidig forståing mellom partane. Ventetid Mange opplever ventetid hos behandlar som belastande. Dette gjeld både venting på time og venting i telefonen. Det siste har også ei økonomisk side. Ettervern Mental Helse meiner ettervernet må bli betre. Etter endt behandling utanfor kommunen, er det lett å føle seg åleine og å få tilbakefall. Dette gjeld og på rusfeltet. Å vere tilgjengeleg Det kan for nokre vere vanskeleg å oppsøkje ulike kontor i ordinær opningstid pga. at dei er på arbeid m.m. Det hadde vore ynskjeleg med ei ordning der ein kunne oppsøkje kontor utanom ordinær arbeidstid., td. ved ein langopen dag. Aktuelt kan vere sosialkontor, NAV og legekontor. Førebygging Tilbod til ungdom kan vere førebyggjande. Det er viktig med ein stad å gå der det er mogleg for aktivitetar. Brukarstyring på den måten at ungdommane får vere med og ta ansvar er viktig. Mental Helse ser behov for Ambulerande team Sjølvhjelpsgrupper. (angst, rus, pårørande etc) At pasient/brukar vert tatt på alvor av lege/behandlar og hjelpeapparatet generelt At brukaren føler seg trygg på teieplikta Ei brukarundersøking Informasjon om psykisk helse generelt i samfunnet. Barn, unge, vaksne, arbeidsgivar/arbeidstakar Haldningsendring Mental Helse arbeidar for ei haldningsendring i samfunnet, slik at det skal være lettare å være psykisk sjuk - på lik linje med somatisk sjuke Brukarmedverknad Mental Helse Stranda er eit relativt nytt lag, ca to år gamalt. Vi ser positivt på brukarmedverknaden i Stranda Kommune, der vi/dei vert teke på alvor og vert inkludert. Undervisningsprosjekt både i ungdomsskule og i vidaregåande skule. Mental Helse har utvikla ungdomskampanjen venn1.no til bruk i den vidaregåande skulen, og vil sette av ressursar til å spreie kunnskap og informasjon om undervisningsopplegget. Helsesøster har ein svært viktig funksjon i forhold til å fange opp barn og unge som slit psykisk, og tilbodet bør styrkast, byggast ut og tilpassast ungdom blant anna gjennom Ungdommens Helsestasjon. (sitert frå Mental Helse`s sosialpolitiske handlingsprogram) 10

11 4.3 Særskilt om tiltak for vaksne Vi har i dag 3 omsorgsbustader innan psykiatrien der kommunen har fått tilskot frå Husbanken. Det trengst likevel fleire bustadar for denne brukargruppa. Det ideelle hadde vore eit bukollektiv med tilbod om døgnkontinuerlig hjelp. Det er fleire brukarar med tung psykiatri som treng hjelp i framtida. Ei nemnd i administrasjonen/fagmiljøet arbeider med denne saka. I tillegg til ordinært arbeidsliv har vi VTA (Varig tilrettelagt arbeid), APS (Arbeidspraksis i skjerma verksemd) og Arbeid med Bistand ved ASVO Produkt AS: Fleire personar med psykiske vanskar er deltakarar i desse arbeidsmarknadstiltaka. Regelmessig møte med psykiatritenesta. Psykiatrisk Dagsenter blir mye brukt som dagtilbod. Ein dag er ope på kveldstid, då er det m.a. matlaging. Det er ynskjeleg med fleire opne kveldar, mange saknar tilbod på kveldstid. Det vert også nytta støttekontakt for å fylgje klientar til dagsenter. Støttekontaktar er og med klientar på dagsenteret for å støtte opp om aktivitetar for den enkelte. Vi har ikkje fritidskontaktar. Gruppeaktivitetar: Psykiatrisk dagesenter organiserar gruppeaktivitetar som til dømes Tur til Bjorli for personar med psykiske vanskar (1veke, 2 gonger i året) Matlaging Kurs for eksempel maling, smykkelaging Symjing 1 gong i veka Grøn omsorg Hente- og bringe- teneste til dagsenteret/aktivitetar Tilbud om gruppe for personar med dobbeldiagnose rus/psykiatri er i ein planleggingsfase. No er dette eit individuelt tilbod. Psykiatrisk sjukepleiar gjer ei kartlegging av psykiatriklientar. Det er samarbeid med lege, sosial kontor (økonomi og gjeldsrådgjeving), Nav arbeid, Nav trygd og pleie og omsorg. Rus/psykiatri Det er ikkje mange som brukar tilbod om rusklinikk i 2. lina, både pga. avstand og for di vi har tilbod internt i kommunen. Til slutt er det likevel psykiatritenesta som får ansvar for tilrettelegginga. Dersom ein skal lukkast med psykiatri/rus- klientar, er samarbeid med andre instansar heilt avgjerande for å oppnå eit godt resultat 4.4 Særskilt om tiltak for born og unge Stranda kommune har i dag etablert følgjande tiltak for born og unge: Helsestasjon for ungdom Fast skulehelseteneste VIP kurs (veiledning informasjon om psykiske lidingar hos ungdom) Førebyggande arbeid på ungdomskole om rus saman med politi og Frivillighetssentralen 11

12 Miljøterapeut for born og unge. Oppsøkjande teneste i ungdomsmiljø, på hyblar, hjelpe til med økonomi m.m. Barnevernstenesta har ei deltidsstilling som arbeider opp mot familiar med born eller foreldre med psykiske problem Støttekontaktar til born med psykiske problem. Aksjonsveka mot narkotika blir støtta både økonomisk og ved at personell deltek 4.5 Vurdering Vurdering av noverande arbeid/tiltak Det er i dag om lag 140 brukarar i psykiatritenesta Ca.100% stilling vert brukt direkte innan førebygging Ca.20% av fastlegane sitt arbeid dreier seg om pasientar med psykiske vanskar Psykiatrisk dagsenter har 5-10 personar på besøk dagleg Også innan pleie og omsorgstenesta er det ein del brukarar med psykiske plager. Ved helsestasjonen sitt tilbod på skulane har vel 40% av dei som tek kontakt psykiske plager Brukarane av psykiatritenesta er personar med alt frå lettare til alvorleg psykiske lidingar. Det har blitt fleire tyngre brukarar som ikkje nødvendigvis har behov for innlegging/hjelp frå 2.linetenesta, men har behov for tett oppfølging lokalt for å unngå forverring og å førebygge innlegging. Av dei 140 brukarane i psykiatritenesta er det fleire unge med samansette problem rus/psykiatri. I fleire år har det vore ei stor gruppe arbeidsinnvandrande ungdom og skuleungdom frå andre stadar. Det har hovudsakleg vore vanlege ungdommar, men i periodar har fleire hatt problem med rusmidlar og psykiske problem. Vi har då sett ein klar smitteeffekt til lokal ungdom. Det har vore ei auke i såkalla risikofamiliar. Dette kan td. vere familiar der det er born/unge med psykisk sjuke foreldre, familiar med rusproblem blant vaksne, eller born/unge som har problem i samband med tap av nære omsorgspersonar (ulykke, skilsmisse m.m.) Dette har ført til auka press på psykiatri, barnevern og sosialtenestene. Fastlegane vurdere at tal pasientar med alvorleg psykiatrisk sjukdom (treng innlegging på sjukehus) er stabil. Desse sjukdommane har oftast ikkje samanheng med ytre faktorar, og er difor vanskeleg å førebygge. Ein ser det som viktig med innlegging om det er naudsynt. Etter eit opphald er det viktig med tette kontrollsamtalar og riktig medisinering. Eit tett samarbeid mellom pasientar, psykiatritenesta lokalt, fast lege, pleie og omsorg og 2.linetenesta er difor svært viktig. Brukarar med alvorleg psykiatrisk sjukdom har oftast behov for ansvarsgruppe og individuell plan,. Dette arbeidet kan vere ressurskrevjande. Psykiatritenesta og heimetenestene i dei ulike distrikta har i fleire år sett behov for tettare oppfølging av eldre psykisk sjuke som bur heime. Dette er ei gruppe vi i dag vi ikkje har klart å gje eit godt nok tilbod. Det er viktig å få til ei generell kompetanseheving innan psykiatrifeltet blant personell i dei ulike pleie- og omsorgsdistrikta. Ei 100% stilling delt mellom heimebuande og psykiatrisk dagsenter hadde vore viktig. 12

13 Veiledning av personell i Møregata og faste samarbeidsmøte med veiledning ved ASVO Produkt AS er viktig for brukarane og dei tilsette. I enkelthøve har også vore veiledning til personell i dei ulike pleie- og omsorgsdistrikta. Psykiatritenesta i Stranda legg stor vekt på førebygging, og ser det som viktig å ha tettare samarbeid med skule og andre kommunale instansar. Miljøterapeut for born og unge samarbeidar hovudsakleg med psykiatrisk sjukepleiar/lege/skule/ungdomsklubb/barnevern og politi, og har oppsøkjande teneste i ungdomsmiljø og blant hybelbuarar, og hjelper også til med økonomi m.m. Dette er eit viktig førebyggjande arbeid for born og ungdom. Jfr. og tidligare nemnde problem hos arbeidsinnvandrande ungdom og skuleungdom. Psykiatrisk dagsenter blir meir og meir brukt. Kveldsope dagsenter er populært, og det er ynskje om fleire kveldar. Det er særleg brukarar som arbeider på dagtid som ynskjer aktivitetar om kvelden. Samanliknar ein med andre kommunar har vi eit dagsenter med mange unge brukarar. Psykiatrisk dagsenter gjev og eit tilbod til rusmisbrukarar. Dette har vist seg å vere ei gruppe som har eit særleg behov for ein stad å kome til, og kan også fungere som ettervern etter behandling. I dag har er det dagleg leiar i 100% stilling, men vi ser at det ikkje strekk til og er svært sårbart. Arbeidet ved dagsenteret er fagleg og psykisk krevjande. Dagsenteret må stengjast dersom dagleg leiar ikkje kan vere tilstade. Dette gjeld t.d. ved ansvarsgrupper, andre møter, sjukdom, pålagt opplæring m.m. Det er difor eit ynskje å ha meir enn ei stilling knytt til dagsenteret. I dag har Psykiatrisk dagsenter ikkje budsjettmidlar til særs positive og viktige tiltak for brukarar som aktivitetar ute i naturen i regi av Grøn omsorg og hente- og bringe teneste. Det siste er særleg viktig for brukarar i dei ulike grendelaga. Det er difor eit ynskje om at dette er kostnader som blir lagt som fast tiltak i budsjettet. Til no har ein finansiert dette ved å bruke fondsmidlar. Eit tett samarbeid med NAV Arbeid, NAV Trygd og sosialkontor er viktig for brukararane. Dei blir ofte kasteballar i dei kommunale og statlege systema. Det er særs viktig at denne brukargruppa blir ivaretatt både økonomisk, med rådgjeving og eit tilpassa arbeids/aktivitetstilbod. Det er eit stort behov å få bygt sentrumsnære omsorgsbustader med 24 timars personalressurs. Det er fleire heimebuande og bebuarar på institusjon som har/vil få eit behov dei næraste åra. Denne brukargruppa har eit særskilt behov for å bu i nærleiken av hjelpeapparatet, av aktivitetstilbod på dagtid og butikkar Kompetansetiltak Det er ynskjeleg med meir personale som har kompetanse innan psykiatri både i pleie og omsorg (heimetenestene og institusjonstenesta), skule, barnehage og sosialtenestene. 13

14 Det er viktig at kommune/fylke/stat gjev slikt tilbod, og at det er budsjettmidlar til slik kompetansebygging Vurdering av ressursbruken og nye utfordringar Viktige tiltak (ikkje prioritert rekkefølgje) med årskostnad Omsorgsbustader med personell 24 timar i døgnet: Personalkostnad m/kvilande nattevakt kr Husleige, straum, andre kostnader på personelldel kr % stilling som miljøterapeut for heimebuande/psykiatrisk dagsenter (vedteken, men ikkje sett i verk) kostnad kr Kveldsopent dagsenter kveldstillegg (6 t/veke) kr Mental Helse fast årleg løyving kr Kompetanseheving: Kompetanseheving/kurs auke med kr Vidareutdanning (søkje midlar gjennom fylket) Hente/bringeteneste for Psykiatrisk dagsenter Sunnylven/Liabygda kr Grøn omsorg midlar til 1 dag annakvar veke kr Leva livet (meistringskurs for klientar med psykiske vanskar i i Møre og Romsdal) 2 gonger årleg kr Tilbod etter kontortid kr Svært mange telefonar på kveld/natt. Tiltak som må vurderast i høve til at vi ikkje har midlar til alt vi treng av nye tiltak: Vakant 100% stilling som miljøterapeut for heimebuande/dagsenteret kr Deler av 100% stilling som miljøterapeut for barn- og unge, omdisponering 5 Økonomiske rammer Økonomiplanen skal vere realistisk (jf. K-lova 44) Venta vekst i dei øyremerka tilskota frå staten over opptrappingsplanen vert lagt inn i planen Tilskot 2007= øyremerka tilskot vekst i kr i tilskotet frå = kr sum kr Tilskot 2008= øyremerka tilskot vekst i kr i tilskotet frå = kr , sum kr Planføresetnad 2009 og 2010: Vekst for psykisk helsearbeid som for andre tenester som vert finansiert gjennom frie inntekter. Det vert føresett at kommunen vurderer om det i tillegg skal prioriterast tiltak finansiert med kommunale midlar Etter planen skal det øyremerka tilskotet, som i dag vert fordelt etter helse- og sosialnøkkelen i inntektssystemet for kommunane, leggjast inn som del av kommunen sine frie inntekter. For den enkelte kommune vil innlemming av tilskotet i inntektssystemet i 2009 ikkje få vesentleg tydnad for den økonomiske ramma. Ved innlemming av øyremerka tilskot i inntektssystemet er det ein etablert praksis å fordele overgangen til ramme etter inntektssystemet sin nøkkel over 5 år. 14

15 6 Handlingsplan/handlingsprogram Samla oversyn over det psykiske helsearbeidet i kommunen (skal gå fram i tilknyting til økonomiplanen ) = Samla og oversiktleg bilete av arbeidet i kommunen innan psykisk helsevern. Vi skal få fram varig styrking som øyremerka midlar + kommunal eigenfinansiering gjev rom for. Tilsvarande handlingsplan/handlingsprogram bør og inngå i den kortsiktige delen av kommuneplanen. Prioritering/omprioritering Budsjettåret 2007: Nye tiltak Tilskot opptrappingsplan 2007 kr Tilskot 2006 kr Nye midlar kr Ikkje nytta i 2006 oppretta stillingar m.m.: 100% st. miljøterapeut heimebuande/dagsenteret kr Avsett til disposisjon i rullering av plan haust Unytta midlar psykiatrisk sjukepleiar kr Sum disponibelt 2007 kr Nye tiltak 2007: Omsorgsbustader med personell 24 timar i døgnet : Personalkostnad m/kvilande nattevakt kr Andre kostnader personell kr Andre tiltak: Hente- og bringeteneste kr Grøn omsorg kr Leva livet Tilskot Mental Helse kr Sum kr Eventuelle nye tiltak i 2007 ved omprioritering. Omprioritering av deler av 100% stilling for miljøterapeut barn og unge til miljøterapeut heimetenester/psykiatrisk dagsenter m.m. 15

16 Nye tiltak i 2008 innanfor ramma av opptrappingsplanen Venta auke i midlar gjennom opptrappingsplanen kr Nytta ledig lønn psyk. sjukepleiar i 2007 ikkje tilgjengeleg i 2008 kr Erstatta med ledige lønnsmidlar miljøterapeut ungdom Netto disponibelt i 2008 kr Auke i lønn bukollektiv kr Husleige og andre kostnader personell bukollektiv Sum auka kostnader bukollektiv kr Pårekna statsrefusjon ressurskrevjande brukarar kr Netto auka utgifter bukollektiv kr Hente- og bringetenester dagsenter Kveldsopent dagsenter/kveldstillegg kr Nye netto utgifter 2008 kr. 0 Udekka behov 2008 Stilling som miljøterapeut heimebuande/psykiatrisk dagsenter kr Tilbod etter kontortid Tiltak 2009 og 2010 Vidareføring av tiltak på 2008 nivå. Må bruke unytta lønnsmidlar m.m. på kr årleg, eventuell bruk av frie kommunale midlar må nyttast for å vidareføre 2008-nivået på tenestene. 16

17 Tabell 1 Skisse for oppstilling av planlagt psykisk helsearbeid tiltak og økonomiplan Tiltak/tenester (I 1000 kr og årsverk) Generelle tiltak (spesifisert på tiltak) Tiltak for vaksne (spesifisert på tiltak) Tiltak/budsjett Vedteke budsjett bruk av avsetningar på fond 11 (informasjon) 22 (brukar/pårørandeorg.) 80 (kompetanse/rekrutt.) 1373 (hjelp i bustader, burettleiing, heimebaserte tenester og miljøterapi-tenester/tiltak 610 Aktivitets/dagtilbod/ kultur/fritidstiltak 44 Støttekontaktar Ordinært budsjett/ tilskot 2006 Økonomiplan ***) ***) ***) Tiltak for born og unge (spesifisert på tiltak) 433 Miljøterapeut skule/fritid 217 Førebyggjande barnevern 195 Helsestasjon ungdom/ skulehelseteneste Sum 1000 kr **) Av dette øyremerka Tilskot over opptrappingsplanen (1000 kr) ****) ****) ****) *) 3525*) Sum årsverk 7,1 7,1 8,3 8,9 8,9 8,9 Av dette årsverk finansiert gjennom øyremerka tilskot (1000 kr) 7,1 5,9 8,3 8,9 8,9 8,9 *) Nivå øyremerka tilskot 2008 vert lagt inn i rammeoverføringa som ein del av kommunen sine frie midlar **) Kr utover øyremerka tilskot opptrappingsplan gjeld ikkje nytta midlar v/vacant stilling ***) Netto auke kr : Brutto 1150 minus pårekna statsrefusjon ressurskrevande brukar) ****) Kr utover øyremerka tilskot opptrappingsplan gjeld ikkje nytta midlar v/vacant stilling 17

18 Tabell 2: Plan framdrift Instans Plan 2006 Rev. plan 06/07 Offentleggjering om oppstart av planarbeidet Adm. plangruppe - sluttdato KPU Utlagt til offentleg ettersyn HOK KPU KOM (Kommunedelplan/økonomiplan)