H o v e d p r e s s e s e n t e r, M P C

Transkript

1 H o v e d p r e s s e s e n t e r, M P C Hovedpressesenteret er eiet av Lillehammer Presse- og Informasjonssenter A/S (LPI), som ble stiftet våren Aksjonærer var LOOC AS (37,2%), Planbygg AS (41,3 %), ABBAS (18,6 %) og Oppland Fylkeskommune (2,9 %). Vinteren 1993 overtok Partek Østspenn AS 30 % av Planbyggs aksjer og 1. april 1994 overtok Lillehammer kommune LOOCs aksjer. Det ble inngått egen disposisjonsrettsavtale mellom LOOC og LPI. Denne trådte i kraft 1. august 1993 og LOOC skulle overlevere bygget til LPI 1. april For denne retten betalte LOOC leie som inngikk i finansieringen av byggeprosjektet. P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n g LOOC gjennomførte en programutredning med funksjons- og arealanalyser basert på premisser gjennom IOCs Media Guide, og tilpasset byggherrens krav om et fleksibelt bygg som kunne ivareta fremtidige leietakeres ulike krav og behov. Dette ble gjort fordi den spesialtilpassete innredningen skulle demonteres etter vinterlekene. Dette ga et bygg på m 2, fordelt på tre etasjer, orientert omkring en glassoverbygget hall som skulle fungere som hovedkommunikasjonsområde. Fire kontorfløyer i tre etasjer får dagslys fra glassoverdekkete arealer. Denne oppdelingen skulle sikre god kommunikasjon og oversiktlighet for både media- og driftspersonell. Pressesenteret skulle tjene som arbeidssted for opptil 3000 fotografer og journalister fra pressen, og ha et servicenivå som sikret mediarepresentantene tilfredsstillende arbeidsbetingelser og -forhold til enhver tid. Senteret skulle ha 24 timers kontinuerlig drift og inneholdt blant annet pressekonferansesal med 650 sitteplasser, felles arbeidsrom med 450 plasser, restaurant for 550, fotolaboratorium for Kodak, egen kopieringsanstalt, servicefunksjoner som bank, post, reisebyrå, kiosk etc., samt egne kontorer for pressebyråer og ulike olympiske komitéer.

2

3 Bygget skulle ha nøktern standard, men sikring av stabil strømforsyning ble gitt høyeste prioritet, med nødvendige nødsystemer, høy standard på telekommunikasjonsnettet og tilfredsstillende inneklima. P l a s s e r i n g Senteret ble vedtatt lagt til Storhove, gjennom egen reguleringsplan sommeren 1991, og som en integrert del av en mediepark bestående av tre medielandsbyer og et radio- og TV-senter. Avstand til Lillehammer sentrum var 3,5 km. Beliggenheten gav en nærhet disse arenaene imellom slik at felles servicefunksjoner som transport, sikkerhet, bespisning og telekommunikasjonstjenester kunne løses på en så rasjonell måte som mulig. Videre bidro senterets beliggenhet til at hovedtyngden av medieoperasjonen ble konsentrert utenfor bykjernen, og transporten til og fra øvrige arenaer ikke belastet de sentrale områder av byen. Arkitekt for bygget var Lysaker Mølle AS og hovedkonsulent var Ivar Flodberg. Utbyggingen ble gjennomført i tre ulike faser, med parallell prosjektering og bygging. I første fase foresto utbyggingsselskapet oppføringen av bygget, eksklusiv nødvendig innredning for arrangementet. Byggestart var 1. juni 1992 med ferdigstillelse 1. august I den andre fasen ble innrednings- og installasjonsarbeidene gjennomført. Oppstart var 15. mai 1992 med ferdigstillelse 1. februar Den tredje fasen inneholdt alle installasjonsarbeider av løst utstyr så som møbler og kontorinnredning, datautstyr, telekommunikasjonsutstyr, storkjøkken, samt innflytting av 75 ulike leietakere. Oppstart var 15. oktober 1993, og senteret var fullt operativt fra 9. februar Prosjekt- og byggeledelse, samt planlegging for de tre fasene, ble ivaretatt av LOOC utbygging. Senteret ble finansiert gjennom aksje- og ansvarlig lånekapital fra byggets eiere, byggelån, og leietilskudd fra LOOC. Omfattende innrednings og installasjonsarbeider for avviklingen av vinterlekene ble direkte finansiert av LOOC. Totalkostnaden for disse arbeidene var NOK 106,5 millioner. T e k n i s k e d a t a Senterets m 2 er fordelt på tre etasjer med 4900 m 2 i underetasjen, 5100 m 2 i første og 5000 m 2 i tredje etasje. Parkeringsplass til 420 biler. Strømforsyning ble ivaretatt fra to transformatorer i underetasjen på til sammen 2500 kw, og tre ventilasjonsaggregater plassert på taket sørget for luftforsyningen. Separate tekniske rom i underetasjen inneholdt tele- og datatekniske installasjoner. Dette var basen for ISDN-nettet med totalt 1250 linjer. I n n r e t n i n g / t e k n i s k u t s t y r Erfaringer etter gjennomføring av lekene gjorde oss spesielt oppmerksom på følgende: Sikkerhetskontrollen ved inngangen til MPC burde hatt dobbel kapasitet med to rullebånd for effektiv gjennomlysning av utstyr (spesielt fotografenes) i perioder med stort innrykk i senteret. Behovet for bærbart telekommunikasjonsutstyr burde vært kartlagt. Minimum fem mobiltelefoner, fem walkie-talkies og ti personsøkere burde vært tilgjengelig for utlån for MPC-funksjonærene. Kapasitet på 600 sitteplasser i kafeteria/restaurant virket riktig. Løsningen med at de nærmeste innkvarteringsstedene for media skulle spise frokost i MPC-kantinen, fungerte også bra. Gulvet i auditoriet, det store pressekonferanserommet, burde hatt helling for å oppnå bedre kontakt mellom media og deltakerne på pressekonferansene. Lyssetting og TV-teknisk

4 utstyr for produksjon av TV-bilder fra pressekonferansene kan med fordel gjøres enkelt. Kulisser er det derimot svært viktig å ta hensyn til. Egne tribuner inne i pressekonferanserommet for fotografer og egne tribuner for ENG-team på TV-siden, viste seg å være svært ettertraktede plasser. For arrangøren ble avviklingen av pressekonferansene mye ryddigere ved at disse to gruppene hadde dedikerte plasser borte fra podiet og vertskringkasters TV-opptak. M i l j ø h e n s y n Pressesenteret som et element i en miljøbetraktning, må primært ses i lys av samlokaliseringen med RTVog medielandsbyene på Storhove, og dette områdets beliggenhet i forhold til de øvrige arenaer og bykjernen: f Minimalt transportarbeid med presse- og mediefolk mellom bolig og arbeidssted, og derigjennom redusert drivstoffforbruk. f Slik samlet plassering resulterte i en mediepark i utkanten av byen, og lagt inntil eksisterende trafikkårer medførte dette minst mulig trafikkbelastning i byområdene. f Bruk av restaurant og kjøkkenfasiliteter og øvrige servicefunksjoner av beboerne i medielandsbyene, både på RTV og MPC, medførte betydelig reduksjon i arealbehov i landsbyene. E t t e r b r u k 1. april 1994 ble bygget tilbakeført fra LOOC til LPI, som arbeidet med utleie av lokalene.

5

6 R a d i o - o g T V - s e n t e r e t, R T V P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n g I Lillehammers søknad til IOC om å få tildelt vinterlekene 1994, var én av forutsetningene at Radio- og TVsenteret skulle legges til Oppland distriktshøgskole (ODH), ca. 5 km nord for Lillehammer sentrum. Etterbruken var da sikret ved at skolen skulle bruke den nye bygningen til sin undervisning. Kultur- og vitenskapsdepartementet ga Statsbygg byggherreoppdraget. Samtidig ble Norsk Rikskringkasting (NRK), Televerket, Oppland distriktshøgskole, Det regionale høgskolestyret, Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune og LOOC bedt om å delta i programmeringsarbeidet. Grunnlaget for programmeringsarbeidet var IOCs Minimum Requirements, departementets oppdragsbrev, RTV-sentrene i Calgary og i Albertville og NRKs solide erfaring fra tilsvarende sportsarrangementer. RTV-senteret skulle gi plass til ca. 60 internasjonale radio- og TV-selskaper. Romprogrammet konkluderte med at bygningens bruttoareal måtte bli m 2 med ca m 2 i provisorier. Kostnadsrammen ble satt til NOK 540 millioner, men med en innsparing på NOK 70 millioner ble kostnadsrammen til slutt NOK 470 millioner. Byggearbeidene startet i februar Utvendige arbeider ble ferdigstilt høsten 1993, mens senteret i sin helhet sto klart i begynnelsen av februar Byggesystemet måtte være: f Tilpasningsdyktig i byggeperioden f Lett å konvertere til permanent anlegg uten store ombygginger f Et funksjonelt og tilpasningsdyktig skoleanlegg for fremtiden. T e k n i s k e d a t a Under vinterlekene var RTV et av verdens største kommunikasjonssentre. Det representerte teknologi på høyeste internasjonale nivå både med hensyn til utstyr og installasjoner. Spesielt ble det bemerket fra de ulike kringkastingsselskapene hvor behagelig det var å oppleve noe så sjeldent som et senter med vinduer, glasstak og mye dagslys.

7

8 Senteret ble bygget i fem etasjer som fulgte det fallende terrenget. For å oppnå størst mulig fleksibilitet, ble det vedtatt å gå inn for store, åpne områder. Bærende konstruksjoner består av betong. Installasjoner som skapte støy og vibrering, ble separert fra resten av bygget. Ned mot terrenget er ytterveggene forblendet med okerfarget betong, øvrige tette fasadefelter er kledd med skiferplater. Taket er i glass med sagtagget form. En spesiell type glass gir glassgården godt inneklima, gode lysforhold, god energiøkonomi og sikkerhet ved brann og ulykker. Alle innvendige vegger og installasjoner i arealer til radio- og TV-selskapene, ORTO 94s tekniske rom og Televerket ble oppført provisorisk. Disse var lite egnet for etterbruk. Hovedanlegget for ventilasjon besto av et lavtrykksystem med tilførsel og utsugingsventiler i taket. Kapasiteten var ca m 3 pr. time. Et pålitelig kraftsystem var avgjørende for radio- og fjernsynssendingene, og tre 22 kv-linjer førte elektrisk kraft til senteret. Tilførselen kom i to separate ruter fra hovedkraftstasjonen med automatisk koblingssystem. Det forekom ingen strømbrudd under lekene. K r i n g k a s t i n g s s e l s k a p e n e s a r e a l e r Selskapene fikk en tilbudsliste over standardutstyr og tjenester. Øvrige løsninger kunne skaffes på forespørsel. Et felles bestillingskontor sendte ut beskrivelser, prislister og bestillingsskjemaer. f Tildelte arealer til kringkastingsselskapene m 2 f NRK ORTO m 2 f LOOC administrasjon 1500 m 2 f Televerket 1300 m 2 f Fellestjenester 3450 m 2 f NRK, senderselskapet 1700 m 2 Samlet gulvflate som ble stilt til rådighet for at kringkastingsselskapene kunne foreta egne innredninger, var m 2 fordelt slik: f ABU 120 m 2 f CBS 5000 m 2 f CTV 1000 m 2 f CH9 300 m 2 f EBU 4545 m 2 f NHK 850 m 2 f TELEVISA 25 m 2 f TVNZ 60 m 2 f Korridorer etc m 2 M i l j ø h e n s y n Tomten er omgitt av dyrket mark på alle sider og har fritt utsyn over Gudbrandsdalslågen. Mellom tidligere bygninger og RTV er tomten kultivert til en vakker park med trær, busker og allébeplantning. Parken er en verdifull del av hele anlegget og må bestå eller styrkes også med tanke på etterbruk. Det var viktig å gi den nye bebyggelsen er form som ikke dominerte, men fremhevet landskapstrekkene. Bygningene er således lagt godt inn i det skrånende terrenget med adkomst fra forskjel-lige plan.

9

10 D e l t a k e r l a n d s b y L i l l e h a m m e r Som en ny, liten bydel på et 230 mål stort område i Skårsetlia, ca. 3 km nordøst for bykjernen, lå deltakerlandsbyen på Lillehammer. Den var bygd komplett med alle servicetilbud en olympisk deltakerlandsby skal ha, og med et totalt gulvareal på ca m 2. Under lekene huset denne landsbyen ca deltakere og ledere fra 67 nasjoner. LOOC leide alle bygg og tomter for midlertidig innkvartering. Landsbyen var ferdigstilt i desember De samlede kostnadene for etablering av Deltakerlandsby Lillehammer samt deltakerinnkvartering Hamar var ca. NOK 250 millioner. For en liten by som Lillehammer ble det tidlig klart at det i ettertid ikke var behov for så mye innkvartering/boliger som et olympisk arrangement krevde. Det ble derfor bestemt at knapt halvparten av landsbyen skulle være permanent, mens resten skulle flyttes til andre kanter av landet. Den permanente delen besto av 185 boliger. 141 boliger ble disponert og solgt videre til private gjennom LOBAS. Resten ble bygd som flyttbare enheter. Landsbyens senter på 7000 m 2 blir i ettertid brukt til servicesenter for eldre, kafé, barnehage og kirke. Byggearbeidene i området startet våren 1992, og første hus ble montert 10. august For at landsbyen skulle bli ferdig i tide, måtte gjennomsnittlig produksjon pr. arbeidsdag være ca. 250 m 2 gulvareal. Denne aktiviteten oppnådde vi ved å benytte flere utbyggere med forskjellige byggesystemer og grad av prefabrikasjon. Her benyttet vi alt fra tradisjonelt håndverk til prefabrikerte moduler. Alle bygg ble oppført i tre. Innenfor produksjon av store prefabrikerte elementer fikk vi i landsbyen levert ca m 2. Innenfor tradisjonelt bygghåndverk vil man i første rekke legge merke til kirken og familieboligene. Disse blir i hovedsak brukt som familieboliger i Trøndelag og på Vestlandet. To av utbyggerne baserte seg på bruk av seksjoner. Det ene området var midlertidig, og det andre var en del av boligprosjektet for eldre med tilhørende servicesenter.

11

12 I dette prosjektet ønsker vi spesielt å nevne deltakernes spisesal. Den var midlertidig plassert i et atrium mellom de permanente bygningene. Selve bærekonstruksjonen var som i mange andre anlegg, i limtre. En stor glassvegg sørget for nærkontakt med natur og snø. Med sine 2000 m 2 kunne salen bespise 1000 personer samtidig. Ved ankomst til et innkvarteringsområde som deltakerlandsbyen møtte man først nødvendige sikkerhetsmessige kontrollpunkter, og deretter bussholdeplass, parkeringsplass og resepsjon. Vår bussholdeplass var markert med et leskur for passasjerene, det var også utført i limtre. I resepsjonen/mottaket var byggematerialene i hovedsak aluminium. Mottaket var et elementbygg som etter lekene ble plassert et annet sted i Norge. Deltakerlandsby Lillehammer Opp Hoved- Lagledere Medisinsk Massasje- Lager Tørkerom Lagstørrelse holdsrom lag- rom rom m 2 m 2 m 2 leder m 2 Nr m 2 Nr m 2 Nr m

13 I denne landsbyen valgte vi fire former for energi til oppvarming av husene: elektrisitet, gass, solenergi og bergvarme som blir hentet 135 m nede i fjellet. Elektrisitet, solenergi og bergvarme er også benyttet senere.landsbyen på Lillehammer startet sitt funksjonelle liv høsten 1993 da den ble testet som et olympisk kurssenter, i hovedsak for opplæring av frivillige. Høydepunktet var under De XVII olympiske vinterleker, men landsbyen var også i full aktivitet under De VI Paralympiske leker i mars 94. Ombyggingen/nedbyggingen startet for fullt i april De permanente bygningene var klare for etterbruk høsten 1994, mens jorda der den provisoriske delen av landsbyen sto, påny vil være jordbruksland våren Slik vil landsbyens syklus være endt, og et bilde fra våren 1992 kunne like gjerne vært tatt våren E r f a r i n g e r Dette er våre viktigste erfaringer i forbindelse med deltakerinnkvarteringen i Lillehammer og på Hamar: f Velg meget fleksible systemer for planbygging. f Vent lengst mulig med byggestart, prioritering er nødvendig, og bygg den internasjonale sonen først, da denne sonen er uavhengig av delegasjonenes endelige størrelse. f Bruk tid og penger på planlegging. f Gi anleggets prosjektledelse utstrakte fullmakter, bruk personer med erfaring i faget og gi dem nødvendige basiskunnskaper om arrangementet. f Dette er en morsom oppgave, og det er svært få forunt å få delta i utbygging av en hel liten by fra A til Å. D e l t a k e r i n n k v a r t e r i n g H a m a r På Hamar ble deltakerinnkvarteringen lagt til Toneheim folkehøgskole. Skolen er et utdanningssenter innenfor musikk i Hedmark, og den disponerte bygninger som kunne brukes til fellesrom og boligrom. I tillegg disponerte Toneheim tomteområder som ga ytterligere innkvarteringsmuligheter. Derfor ble også dette en landsby med en blanding av permanente og midlertidige konstruksjoner. Det totale gulvarealet var på 6450 m 2. Under lekene bodde rundt 500 deltakere og ledere her. Toneheim innkvartering lå ca. 3 km fra Hamar Olympiahall, og deltakerne som ble innkvartert her, skulle konkurrere på denne arenaen eller i Hamar Olympiske Amfiteater. Etter lekene ble landsbyen tatt ned, og skolen var klar til bruk høsten 1994.

14

15 M e d i e i n n k v a r t e r i n g Sørlia Vormstuen Lillehammers hotellkapasitet var svært liten i forhold til innkvarteringsbehovet under lekene. Av mediepersonellet var det 6600 personer som måtte innkvarteres på annen måte. Dette løste vi ved å etablere landsbyer på fire forskjellige steder i og rundt Lillehammer, samt én på Hamar. Kravet til Jorekstad beliggenhet var at reisetiden skulle være maksimum 30 minutter til hovedarbeidsstedet. For å klare det innenfor et budsjett tilsvarende ca. 30 % av samlet utbyggingskostnad, leide LOOC ca. 250 dekar tomteareal. Dette ga LOOC kontroll over det reguleringsmessige grunnlaget for landsbyetableringen. Det ble inngått leieavtaler med private utbyggere av medielandsbyene der LOOC betalte et fast beløp pr. rom med seng. Som sikkerhet for prosjektgjennomføringen måtte utbyggerne stille omfattende gjennomføringsgarantier, og utbyggingen hadde svært strenge kontraktsbestemmelser i forhold til evt. forsering og heving. Samlet gulvareal i landsbyene var ca m 2, og omtrent halvparten var midlertidig. Fordi byen i ettertid ikke ville ha behov for et så stort antall senger. Årsaken til at vi valgte landsbyer, var at etterbruksmarkedet for boliger og hytter i Norge er langt større enn for hoteller. En del av landsbyboligene ble etter lekene flyttet til andre kanter av landet og brukt som studentboliger. De midlertidige landsbyene ble bygd og isolert som de permanente, men fundamenteringen ble gjort enklere med tanke på at boligene skulle demonteres og flyttes etter lekene. Disse landsbyene ble lagt rundt eksisterende bygningskomplekser som etter omgjøring/ombygging fungerte som servicesenter. B y g g e p e r i o d e Byggingen av landsbyene startet tidlig våren 1992, og de sto ferdig i november Det ble brukt ulike konstruksjonssystemer, fra tradisjonell lafting til bruk av prefabrikerte elementer. Totalkostnadene ved etableringen av alle medielandsbyene ble ca. NOK 460 millioner. Hafjelltoppen

16

17 S ø r l i a Nær målområdet til Lillehammer Olympiske Alpinanlegg, Hafjell ble det bygd 145 hytter. Hyttene har fire til åtte enkle rom, to eller fire bad og et fellesrom. Det er i alt 580 enkeltrom. Driftsbygningene til alpinsenteret ble utvidet og tjente som servicesenter for landsbyen på 1200 m hytter er permanente, 35 hytter var midlertidige, disse ble demontert og solgt andre steder i Norge. Hafjelltoppen A v v i k l i n g / d e m o n t e r i n g Demontering og flytting av de midlertidige landsbyene startet i mars 1994 og avsluttes våren I løpet av høsten 1995 vil alt jordbruksland bli satt i stand slik det opprinnelig var. L a n d s b y e n e H a f j e l l t o p p e n På et 700 dekar stort område ble det bygd 225 hytter med 1530 enkeltrom og 120 leiligheter med 470 enkeltrom. Hele hytteområdet vil i ettertid ha rom for ca mennesker. Dette blir et sterkt bidrag til turistnæringen i Hafjellområdet og til alpinsenteret spesielt. Hafjelltoppen ligger ovenfor Lillehammer Olympiske Alpinanlegg, Hafjell, ca. 950 meter over havet, 19 km fra RTVog hovedpressesenteret. Både hytter, leiligheter og servicesenter er permanente og selges på det åpne marked. Hver enkelt enhet har fire eller ni enkle rom, to eller fire baderom og et fellesrom. Romstørrelsen er 8,2 9 m 2. J o r e k s t a d Jorekstad ligger ca. 2 km nord for Storhove og RTV- og hovedpressesenteret. I sentrum av landsbyen lå det en idrettshall som ble utvidet og restaurert og brukt som servicesenter. Senteret inneholdt også svømmehall. Området hadde 250 midlertidige hytter, tre permanente hytter med fire enkle rom, to bad og et fellesrom. Landsbyen hadde også 19 leiligheter, og dette utgjorde totalt 1058 enkeltrom. De midlertidige hyttene ble flyttet etter arrangementet. Leilighetene er permanente og skal brukes til ungdomsboliger, eldreboliger og bofellesskap. S t o r h o v e o m r å d e t Storhoveområdet består av RTV- og hovedpressesenteret samt medielandsbyer med totalt 2400 sengeplasser. Av disse er ca. 200 i permanente studentboliger i tilknytning til ODH (Oppland distriktshøgskole). De resterende 2200 sengene var av midlertidig karakter. Jorekstad

18 Storhove III 150 enkle rom i hybelhus og leiligheter, nær RTV-senteret. 60 av rommene hadde eget bad. 12 rom delte tre kjøkken og tre fellesrom. Romstørrelsen var på 11 m 2. Lundebekken Det var 90 enkle rom i leilighetshus. Tre rom delte to bad og et fellesrom. Samtlige boliger var permanente og ble i ettertid brukt til studentboliger. Vormstuen Vormstuen På Vormstuen ble det bygd 124 toetasjes hus med 1000 enkle rom og fellesrom som lå meter fra RTV- og hovedpressesenteret. Området hadde eget miniservicesenter på 1400 m 2. Samtlige hus og servicesenter var midlertidige og ble demontert og solgt andre steder i Norge eller Sverige. Storhove I Nedenfor RTV-senteret og sør for pressesenteret lå det 25 toetasjes hus med 750 enkle rom og 220 doble. Fem enkle rom delte to bad, og fem dobbeltrom delte tre bad. Romstørrelsen var på 12 m 2. Storhove I inneholdt et miniservicesenter. Husene var midlertidige og ble senere benyttet til studentboliger i Nord-Norge og Sogndal. S n e k k e r s t u a På Hamar var det et byggefelt med 89 permanente boliger. Her var det 507 enkle rom, 1 km fra Hamar Olympiske Amfiteater. Boligene hadde fire eller åtte enkle rom med to eller fire bad og et fellesrom. Eget servicesenter som for etterbruk ble gjort om til leiligheter. Alle boligene ble solgt som små eller store leiligheter på det åpne markedet. De fleste hyttene og husene som ble benyttet til innkvarteringen, inneholdt ikke kjøkken under arrangementet. De måtte derfor bygges om og kompletteres etter lekene for å tilfredsstille bostandarden til familiebolig. Snekkerstua, Hamar Storhove II 48 enkle rom i studentboliger, beliggende tett inntil RTV-senteret. Romstørrelsen var på 11 m 2. Seks rom delte kjøkken, fellesrom, to WC og to dusjer. Dette er nå permanente studentboliger.

19 Vormstuen Storhove I og II