SLUTTRAPPORT EKTE LANDSBYLIV

Transkript

1 SLUTTRAPPORT EKTE LANDSBYLIV Landsbyen Dokka det beste fra byen og det beste fra landet 1 Ekte Landsbyliv

2 INNHOLD 1. MÅL OG RAMMER... 3 Ideen bak «Ekte Landsbyliv»... 4 Prosjektmål: OMFANG OG AVGRENSNING ORGANISERING... 7 Målgrupper HOVEDAKTIVITETER... 9 Hovedaktivitet 1 Planlegging... 9 Finansiering Hovedaktivitet 2 Kommunikasjon Hovedaktivitet 3 Landsbyråd Hovedaktivitet 4 Nasjonalt Landsbynettverk Hovedaktivitet 5 Design og logo Hovedaktivitet 6 Handel Hovedaktivitet 7 Arrangement Hovedaktivitet 8 Entreprenørskap i skolen Hovedaktivitet 9 Landsbydugnad Hovedaktivitet 10 Landsbyfadder Hovedaktivitet 11 Folkehelse Hovedaktivitet 12 Barn og unge Hovedaktivitet 13 Landsbykonferansen Hovedaktivitet 14 Støtte til gode tiltak Hovedaktivitet 15 Fysisk landsbyutvikling Dokka Kulturstasjon Hovedaktivitet 16 Grendeutvikling RESULTATER Oppsummering av aktiviteter PLANER FOR VIDERE ARBEID Vedlegg Ekte Landsbyliv

3 1. MÅL OG RAMMER Bolystprosjektet «Ekte Landsbyliv» har kommet til veis ende. I løpet av prosjektet har det skjedd mye og blitt utarbeidet store mengder dokumentasjon. Det dreier seg blant annet om arrangementer, fysisk landsbyutvikling, logo, prosjektplaner, styringsdokumenter, notater, Power point-presentasjoner, bilder, rapporter, analyser og andre dokumenter som er med å understøtte prosjektets fremdrift og måloppnåelse. Hensikten med denne rapporten er å gi dokumentasjon på hva som er gjennomført, samt hvilke erfaringer og resultater dette har gitt. Dette er viktig i forhold til erfaringsoverføring, at det er enkelt å finne frem til prosjektdokumentasjon fra tidligere gjennomførte prosjekter. Siste del av rapporten tar for seg planer for videre arbeid. Først noen råd til lokalt utviklingsarbeid: Råd 1: Koordiner hode og hender Hodet er strategisk, hendene er praktiske. Ofte er det slik at fylkets og kommunens ledelse er fokusert på strategi, mens fotsoldatene er mer praktiske. Lokalt utviklingsarbeid må ha med seg både hode og hender. Råd 2: Lytt til behovene der ute Ikke sett i gang tiltak som det ikke er etterspørsel etter. Fylkeskommunens og statens tilrettelegging må spille sammen med lokale behov, ønsker og initiativ. Godt samspill for lokal utvikling bygger på nysgjerrighet og kunnskap om hvor skoen trykker. Råd 3: Skap arenaer med tillitsfull atmosfære Den måten vi er sammen på, influerer sterkt på hvilke resultater vi får. Bevissthet og kunnskap om å skape tillitsvekkende, lærerike og inspirerende arenaer, er et kraftfullt verktøy i all lokalsamfunnsutvikling. Råd 4: Vær tydelig på hvor du vil Her er et lite sitat fra Alice i Eventyrland: Alice kom til et veikryss og spurte katten i treet: Hvilken vei skal jeg ta? Hvor ønsker du å gå?, spurte katten. Jeg vet ikke, svarte Alice. "Da, svarte katten: spiller det ingen rolle hvilken vei du tar. Abstrakte eller uklare retningsanvisere er uheldig for lokalt utviklingsarbeid. Sørg for bred enighet og begeistring for arbeidets mål. Råd 5: Snakk et enkelt, bevisst språk Det er både lov og av og til nødvendig å kunne bruke fagterminologi. Men pass på at dere ikke lukker prosjektet for deltakere utenfor stammespråket. Finn ord og bruk uttrykk som signaliserer åpenhet og kontakt også med tanker og erfaringer utenfor fagfeltet. (Kilde: Distriktssenteret) 3 Ekte Landsbyliv

4 IDEEN BAK «EKTE LANDSBYLIV» Ideen om Landsbyen kom allerede før OL i 1994 og har modnet i lang tid før Landsbyprosjektet ble startet. I stedsanalysen for Dokka i 2005 ble det vedtatt at man skulle satse på utvikling av Landsbyen Dokka. I Strategisk nærings- og utviklingsplan fra 2008, ble det etter dugnad i kommunestyret bestemt at visjonen for planen skulle være «Ekte landsbyliv». I kjølvannet av dette ble det i januar 2009 arrangert en Landsbykonferanse på bedehuset, og Landsbyprosjektet ble løftet opp som den store satsingen framover. Kort tid etter ble statsråd Magnhild Meltveit Kleppa kontaktet og hun tente umiddelbart på ideen om landsbystatus. Landsbyen Dokka ble Norges første offisielle landsby den 31. august At Dokka har landsbykvaliteter er det liten tvil om. Landsbybegrepet ble derfor tatt godt imot og har vært identitetsskapende. Utlysningen av bolystmidler i 2010 gjorde det mulig å starte et større utviklingsprosjekt. «Ekte Landsbyliv» har fått god støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Oppland Fylkeskommune. Eierstrukturen som består av Nordre Land kommune, Landsbyen Næringshage og Landsbylauget har bidratt til å løfte prosjektet. Mange har vært involvert og engasjert. Ekte Landsbyliv har vært ledestjernen for utviklingsarbeidet i Nordre Land kommune og vil være det også i fortsettelsen. Arbeidet har vært preget verdiene i prosjektet som er åpen, nær og skapende. Landsbyrådet har vært en gjennomgående utviklings- og involveringsarena i hele prosjektperioden. 4 Ekte Landsbyliv

5 PROSJEKTMÅL: «DOKKA SKAL INNEN 2015 BLI EN ATTRAKTIV OG VELKJENT LANDSBY SOM FORBINDES MED EKTE LANDSBYLIV, DER FELLESSKAPET GROR OG DET ER GODT Å BO, LEVE OG ARBEIDE». 2. OMFANG OG AVGRENSNING I «Ekte Landsbyliv» er det jobbet med mange delprosjekter og nye prosjekter har kommet til i løpet av prosjektperioden. Det er søkt om bolystmidler i 2010 og Hovedmålet har vært uendret i prosjektperioden, mens noen av delprosjektene har endret innhold. For første prosjektperiode ble følgende prosjektmodell brukt: 5 Ekte Landsbyliv

6 Når det ble søkt om bolystmidler i 2012, ble prosjektmodellen modifisert noe. Endringen besto blant annet i at Arrangementsutvikling ble utvidet til å hete Handels- og Arrangementsutvikling og at flere delprosjekter ble løftet inn i prosjektmodellen. 6 Ekte Landsbyliv

7 3. ORGANISERING PROSJEKTANSVARLIG (PA): Rådmann Jarle Snekkestad (administrativt ansvarlig) PROSJEKTLEDER (PL): Geir Otto Andersson/Stine Røen/Ingrid Bondlid. PROSJEKTEIERE: A-EIER: Kommunestyret, Landsbyen Næringshage AS og Landsbylauget BA. B/C-EIERE: Oppland fylkeskommune, Kommunal- og regionaldepartementet, Kompetansesenter for distriktsutvikling og Regionrådet. OPPDRAGSGIVER: Formannskapet, på vegne av kommunestyret, styret i Landsbyen Næringshage AS og styret i Landsbylauget BA. STYRINGSGRUPPE: Arbeidsutvalget i Landsbyrådet; Bestående av ordfører, rådmann (PA), Landsbyen Næringshage AS og Landsbylauget, leder av Ungdomsrådet og 2 øvrige medlemmer fra Landsbyrådet. REFERANSEGRUPPE: Landsbyrådet (i plenum) Landsbyrådet er åpent for alle som har lyst og vilje til å engasjere seg slik at rådet har bred forankring og mange deltakere. Arbeidsutvalget, som utgjør styringsgruppa, har bestemt hvilke tema Landsbyrådet skal arbeide med fremover og arbeidsform som skal brukes, samt prioritere tiltakene. Landsbyrådets arbeidsutvalg har vært ledet av ordfører, Liv Solveig Alfstad. Prosjektgrupper og styringsgrupper er etablert i forhold til ulike delprosjekter. 7 Ekte Landsbyliv

8 MÅLGRUPPER MÅLGRUPPENE FOR HOVEDPROSJEKTET ER SAMMENSATT, MEN KAN OPPSUMMERES SLIK: EGNE INNBYGGERE, SPESIELT: O BARN OG UNGDOM O NYINNFLYTTEDE O BARNEFAMILIER/UNGE VOKSNE/KVINNER POTENSIELLE TILFLYTTERE BRUKERE AV HANDELS- OG SERVICETILBUD I LANDSBYEN DOKKA, HERUNDER: O EGNE INNBYGGERE O INNBYGGERE I NABOKOMMUNER O HYTTEEIERE O TILREISENDE NYE BEDRIFTER/ETABLERERE Vi ser at det ikke er jobbet mot en spisset målgruppe, men at prosjektet favner bredt. Ved å jobbe mot flere målgrupper blir oppmerksomheten delt og vi når ut til flere. Vår erfaring er at Ekte Landsbyliv har nådd ut til mange og at satsningen har fungert uten en spisset målgruppe. Selv om dette strider mot teorien rundt valg av målgruppe (som vi lærte om på Omdømmeskolen), har dette vært et bevisst valg og har fungert godt i dette prosjektet. 8 Ekte Landsbyliv

9 4. HOVEDAKTIVITETER Prosjektområdene er delt inn i hovedaktiviteter i prosjektplan fra 2010 og Her kommer en oppsummering av hva som er gjennomført i prosjektet og en vurdering av de ulike delprosjektene. HOVEDAKTIVITET 1 PLANLEGGING Planlegge, koordinere og finansiere prosjektet. Koordinering av hovedprosjekt og delprosjekter. Ekte Landsbyliv er organisert etter PLP metoden. Hovedprosjektet har hatt et styre bestående av et arbeidsutvalg. I arbeidsutvalget har de tre eierne vært representert. I tillegg har styret bestått av to personer valgt fra Landsbyrådet og leder av Ungdomsrådet. ARBEIDSUTVALGET HAR BESTÅTT AV Liv Solveig Alfstad. Ordfører Jarle Snekkestad. Rådmann Per Rognerud. Daglig leder i Landsbyen Næringshage Tove Haug. Daglig leder i Landsbylauget i hele perioden i hele perioden i hele perioden i hele perioden Endre Strømsjordet Myhre. Leder i ungdomsrådet Svein Morten Rødbergshagen. Leder i ungdomsrådet Åse Marit Jøranli Åse Gjefle Magnus Nyheim Gjermund Lyshaug Prosjektleder har vært sekretær i arbeidsutvalget. Takk til alle som har bidratt i arbeidsutvalget med kreativitet, engasjement, kunnskap og beslutningsvilje. Det er opprettet prosjektgrupper og styringsgrupper for delprosjekter i forhold til egnet kompetanse og engasjement. Det har vært ansatt prosjektleder i 100 % stilling. I løpet av prosjektperioden er det byttet prosjektleder. Dette har ikke påvirket framdrift fordi det har vært kontinuitet i styret samt at næringsrådgiver Stine Røen, som ledet forprosjektet, gikk inn som prosjektleder i overgangsperioden. Arbeidsutvalget er avviklet etter prosjektperioden. Det er opprettet et samarbeidsråd hvor prosjekteierne er representert. Samarbeidsrådet skal møtes ved behov og bidra til samhandling mellom eierne av Landsbyprosjektet. 9 Ekte Landsbyliv

10 FINANSIERING Ekte Landsbyliv er finansiert av Kommunal og Moderniseringsdepartementet, Oppland Fylkeskommune, Nordre Land Kommune, Landsbyen Næringshage og Landsbylauget. Landsbyen Næringshage og Landsbylauget har bidratt med egeninnsats. I tillegg kommer egeninnsats fra innbyggere, lag/foreninger og andre. Det er søkt om bolystmidler i 2010 og i Totalt tilskudd på kr i prosjektperioden. Bolystsøknad i 2010: kr Bolystsøknad i 2012: kr SUM Refusjon fylkeskommunen Andre statlige overføringer Dokka kulturstasjon Næringsfond Tiltaksplan Dokka (fra 09) Sum finansiering HOVEDAKTIVITET 2 KOMMUNIKASJON KOMMUNIKASJONSKANALER OG STRATEGI. Prosjektet har en vedtatt kommunikasjonsstrategi som sier at: Landsbyprosjektet aktivt skal bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler for å nå prosjektets overordnede mål, nedfelt i prosjektplanen. Målrettet informasjonsarbeid er med på å øke treffsikkerheten i arbeidet med å fremme interesser og muligheten til å nå felles mål. Gjennom planlegging og fastsatte prinsipper kan vi bruke ressursene riktigere, etablere et godt forhold til omverdenen, påvirke i ønsket retning og dele på den kunnskapen vi genererer. Dette er med på å bidra til et godt omdømme og gir økt intern motivasjon. «Ekte Landsbyliv» skal praktisere åpenhet, og legge til rette for åpenhet og medvirkning. Kommunikasjonen skal være basert på dialog og samhandling, å gi relevant og faktabasert informasjon til målgruppene, skape oppmerksomhet og bidra til positiv medieinteresse rundt prosjektet. Hvor gode vi er til å kommunisere internt og eksternt, har avgjørende betydning for hvor vellykket prosjektet blir. 10 Ekte Landsbyliv

11 Landsbyprosjektet skal Tilrettelegge for dialog og digitale møteplasser. Her har vi brukt Landsbyråd, og sosiale medier. Ta i bruk relevant teknologi for å fremme delingskultur. Facebook har vært aktivt brukt for å dele informasjon. Lokal- og distriktspresse har vært hyppig kontaktet for å få informasjon ut. Bruke mail og møter som en viktig kanal for felles interninformasjon. Mail er brukt mye for internkommunikasjon. Arbeidsutvalgsmøter, eiermøter og prosjektgruppemøter er gjennomført for å gjennomføre prosjekter og ta beslutninger. Bevisstgjøre prosjektdeltakere til å ta et særlig ansvar for å oppmuntre til samarbeid og deling. Landsbyråd, Kulturkalender, media og digitale plattformer er benyttet. Vi skal så langt det er mulig informere internt før eksternt. Det har vært viktig å ha god interninformasjon slik at prosjektdeltakerne har eierskap og engasjement i prosjektet. Vi skal ha en aktiv rolle i forhold til media. I løpet av prosjektperioden har vi fått mange avisoppslag i Oppland Arbeiderblad, mediedekning blant annet i Nationen, Avisa Hadeland, Dagens Næringsliv, KLP Magasinet, NRK, Østnytt tv og radio, Randsfjord radio, Distriktssenteret, Hjemmet og på diverse hjemmesider. 11 Ekte Landsbyliv

12 I løpet av landsbyprosjektet har det vært stor fokus på å nå ut med gladsaker og gode historier. Kommunikasjonsstrategien er etterlevd og Landsbyen Dokka har oppnådd bred pressedekning. Dette må det jobbes strategisk med også framover. HJEMMESIDE, FACEBOOK Ekte Landsbyliv har egen hjemmeside; Siden ble opprettet i 2011 og har vært en god kommunikasjonskanal for å nå ut til målgruppene. Siden er lagt opp til å være nokså statisk og gir informasjon om prosjektet, om kommunen og landsbyarrangementer. I tillegg til hjemmesiden er Facebooksiden aktivt brukt til å markedsføre Landsbyaktiviteter, gi informasjon og bidra til omdømmebygging. Det er samspill mellom hjemmeside og facebookside. Facebooksiden skaper mest engasjement og gir direkte respons. Ikke alle er på sosiale medier, men det oppleves at media også legger merke til våre aktiviteter og plukker opp saker fra vår facebookaktivitet. I hele prosjektperioden har det vært viktig å dele det som skjer. Dette er omdømmebygging, informasjon og aktiviteter som skaper engasjement. I hovedsak har kommunikasjonen vært positiv og det har vært mange som har likt, delt og støttet opp om aktivitetene. Både hjemmeside og facebookside beholdes utover prosjektperioden og oppdateres av eierne. Framover vil sidene brukes til å promotere arrangementer, opprette arrangementer på Facebook, promotere ting som skjer, dele bilder, gode historier og bidra til omdømmebygging. Landsbyen Dokka gruppe på Facebook ble opprettet av Margit Røhne, og ble i 2010 tatt over av prosjektet. Denne gruppa eksisterer fortsatt og er en mulighet for å dele arrangementer og ting som skjer lokalt. I starten av prosjektet ble det laget nyhetsbrev til medlemmer i Landsbyrådet. Dette ble distribuert på mail. 12 Ekte Landsbyliv

13 MEDIEOPPSLAG I løpet av Landsbyprosjektet er det oppnådd mye mediedekning. «Ekte Landsbyliv» har vært bevisst på å kommunisere og dele med omverdenen hva som har skjedd i prosjektet. De fleste medieoppslagene rundt landsbysatsningen har vært positive. Unntaket er kanskje forsiden på Dagens Næringsliv. Dette ga nasjonal oppmerksomhet og Dokka ble løftet fram som et bilde på bolystsatsningen. I artikkelen «Dokkas nye klær» fokuseres det på at man ikke kan pynte seg til et bedre omdømme og at Landsbyprosjektet et eksempel på dette. Forsiden ble kommentert i en kronikk av Hemsøe i Oppland Arbeiderblad, men det kom kjapt motsvar fra eierne i prosjektet og innbyggere som ikke kjente seg igjen i beskrivelsen. Dette ble en sak som ikke ble skadelig for prosjektet, og det endte opp med mye støtte. Sett med positive briller fikk prosjektet oppmerksomhet utover vårt nedslagsområde og fikk god støtte lokalt. 13 Ekte Landsbyliv

14 HOVEDAKTIVITET 3 LANDSBYRÅD LANDSBYRÅD I løpet av prosjektet er det gjennomført ca. 4 Landsbyråd årlig. Landsbyråd er åpne folkemøter som ledes av ordfører. Tema og steder har variert. Det gjør også engasjement og oppmøte. Målet med Landsbyråd er å involvere befolkningen og skape forankring. Landsbyrådet fikk følgende omtale på lederplass i Oppland Arbeiderblad Ekte Landsbyliv

15 Det første Landsbyrådet var et Inspirasjonsseminar i samarbeid med Distriktssenteret. Dette markerte oppstarten på prosjektet og engasjementet var på topp. INVITASJON TIL HISTORIENS FØRSTE LANDSBYRÅDSMØTE - BLI MED OG UTVIKLE LANDSBYEN OG GRENDELIVET Nordre Land kommune, Landsbyen Næringshage AS og Landsbylauget BA inviterer til historiens første landsbyråd den 30. november, som vil være startskuddet for prosjektsatsingen Ekte Landsbyliv. Landsbyrådet er tiltenkt en rolle som referansegruppe og debattforum, og vi håper du har lyst til å bidra. Tidspunkt: Mandag kl Sted: Kommunestyresalen Rådhuset Dagsorden: Velkommen ordfører Liv Solveig Alfstad Presentasjon og drøfting av prosjektet Ekte Landsbyliv Utarbeidelse av Landsbystatutter identitet og verdier 15 Ekte Landsbyliv

16 Etter oppstarten har det vært Landsbyråd med følgende tema: Merkevarebygging og omdømme. Brand Management Group Informasjon om prosjektet. Jobbing i interessegrupper. Innspill til fordeling av midler Arrangementsutvikling ved Kenneth Teigen fra Rennebumarten «Hvordan engasjere lokalbefolkningen/lag og foreninger til deltagelse i arrangementer Presentasjon av forslag til ny landsbylogo v/m8. Drøfting av forslaget i grupper Arrangementsutvikling, produktutvikling, slagord og ønsker om grendeutvikling Landsbyråd for ungdom. Info om prosjektet og innspill fra ungdommen Ny rundkjøring, Landsbyvandring og innspill til byggeskikkveileder Dokka Kulturstasjon, tre forslag presenteres. Nye nettsider Hva skjer a? Informasjon om prosjektet og søknad om bolystmidler for 2012 og Landsbyundersøkelse og Folkehelse Geocaching Grendeutvikling og Fjellet. Hytteundersøkelsen 16 Ekte Landsbyliv

17 Lokverkstedet. Innspill til utvikling og visning Landsbyfest og strategisk nærings- og utviklingsplan Dokka sentrum grønnere og mer blomster. Inspirasjon fra Gjøvik og Jevnaker Handelsutvikling, handelsstatistikk og Inspirasjon fra Landsbyen Ringebu Tilskuddsportalen Landsbyskogen og Folkehelseundersøkelsen I alt 17 Landsbyråd er gjennomført i prosjektperioden. Landsbyråd har blitt arrangert på ulike steder i kommunen og vi har prøvd å ha Landsbyråd både ute og inne. I prosjektperioden er det arrangert to Landsbyråd for ungdom. Takk til alle som har vist stort engasjement og for deltakelse og bidrag i forbindelse med Landsbyråd. Landsbyråd videreføres som begrep på åpne møter. Hyppigheten vil trolig avta etter prosjektperioden. Engasjementet rundt Landsbyråd har vært vekslende, noen temaer har skapt mer engasjement. Fra personer har deltatt på Landsbyråd. Anbefalingen videre er å innkalle til Landsbyråd når det er saker som engasjerer eller ønsker innbyggerinvolvering. Prosjekteierne er med å gi innspill på tema for Landsbyråd framover. Vi ser for oss at det avholdes 2-3 Landsbyråd pr. år. Hovedansvaret for aktiviteten legges til Nordre Land kommune. Landsbyrådet skal være en utviklingsarena og en møteplass for å komme med innspill, åpen dialog med innbyggere og kan også være et arbeidsmøte hvor oppgaver utføres. 17 Ekte Landsbyliv

18 HOVEDAKTIVITET 4 NASJONALT LANDSBYNETTVERK NASJONALT LANDSBYNETTVERK Nasjonalt Landsbynettvek er initiert av prosjektet «Ekte Landsbyliv» og Landsbyen Dokka. Formålet med nettverket er: INSPIRERE HVERANDRE DELE OG SKAPE JOBBE MED LANDSBYBEGREPET, MARKEDSFØRE LANDSBYBEGREPET. LOKALSAMFUNNSUTVIKLING OG LANDSBYUTVIKLING STØTTE HVERANDRE, BIDRA MED KOMPETANSE ERFARINGSUTVEKSLING DELE KONTAKTER VÆRE DØRÅPNER Landsbynettverk på Ringebu 2013 Ideen om et Nasjonalt Landsbynettverk er forankret i prosjektplanen fra 2010 og startet med en samling i Svelvik, Bleik, Tuddal, Rakkestad og Fyresdal deltok på samlingen for å diskutere om Nasjonalt Landsbynettverk kunne være interessant. Det første ordinære Landsbynettverket ble arrangert i Landsbyen Dokka i 2012 og Re, Iveland, Ringebu, Flisa, Distriktssentret og Nordre Land deltok. Her ble det enighet om at for å kunne bli medlem av Nasjonalt Landsbynettverk må stedet enten være Landsby, eller ha intensjon om å bli Landsby. Nettverket praktiserer åpenhet og inkluderer andre steder som driver stedsutvikling. Landsbynettverk avholdes hvert år. Det byttes på å være vertskap og legges opp til samlinger med overnatting fordi det er viktig med en sosial del for å få til et godt samarbeid. Landsbynettverk er arrangert i Landsbyen Dokka i 2012, i Landsbyen Ringebu i 2013, i Landsbyen Flisa i 2014 og skal arrangeres på Brandbu i Landsbynettverk har gitt innsikt i hvordan andre Landsbyer jobber. Erfaringsdeling og innspill gir energi til videre jobbing. Mellom samlingene er det kontakt via telefon og mail. Landsbynettverket har også en lukket gruppe på Facebook. Landsbyen Dokka ønsker å delta i Landsbynettverket ut over prosjektperioden. Andre Landsbyer som har vært med i Landsbynettverket er Ringebu, Flisa, Brandbu, Randaberg, Re og Iveland. Kan Landsbynettverket i felleskap løfte Landsbybegrepet. Kan nettverket 18 Ekte Landsbyliv

19 inspirere andre til å bli Landsby? Kan Næringshagen være en kompetansebærer? Er det mulig å tenke globalt? Kan det være mulig å søke EU midler? Landsbynettverket har utviklingspotensial og vil fortsette etter prosjektperioden. LANDSBYPROFILERING HOVEDAKTIVITET 5 DESIGN OG LOGO DESIGNPROGRAM OG LOGO Egen logo og designhåndbok er utviklet for Landsbyen Dokka av M8. Elementene kan benyttes av alle. 19 Ekte Landsbyliv

20 Logoen spiller på tre elementer som er viktige for identiteten til Landsbyen Dokka: TRÆR (det er mye skog i Land) HUSENE TETT SAMMEN VANN (DOKKAELVA) Logoen framstår som et typografisk merke: Det er ordene LANDS BYEN DOKKA som synes sterkest på tre fargede striper. Ved nærmere øyensyn trer mønsteret i underkant av hver stripe frem. Fargene og mønsteret sammen skal si noe om håndverkstradisjon og husflid i området. Det er et poeng å dele opp Landsbyen Dokka i tre ord: Dette er den eneste landsbyen som faktisk ligger i Land og er Byen i Land. Typografien som er valgt er Salut. Den er valgt fordi det er en sterk og selvsikker font som står med beina godt plantet i jorda, samtidig som den har glimt i øyet: Det sterke uttrykket mildnes og gis humor ved bruk av uventede, blide kurver. Landsbyen Dokka er vennlig, men selvsikker. Landsbyen Dokka bør brukes i markedsføring mot tilflyttere og turister. Landsbybegrepet er tatt i bruk av både næringsdrivende og lag/foreninger. Dette oppfordres det til også i framtida. Det er valgt tre fonter som skal benyttes i visuelle profil for Landsbyen Dokka. Designhåndboka i sin helhet kan deles. Kontaktperson for oppfølging av grafisk profil etter prosjektperioden er Per Rognerud, daglig leder i Landsbyen Næringshage. LANDSBYPRODUKTER 20 Ekte Landsbyliv

21 I løpet av prosjektperioden er det utviklet ulike Landsbyprodukter. Landsbykrus, buttons, penner, blyanter, blokker, paraplyer, klistremerker, T-skjorter og gensere. Produktene har vært til salg i ulike forretninger og på Turistkontoret. Det er utviklet eget strikkemønster for Landsbyen. Strikkemønsteret resulterte i innslag på NRK Østnytt. Strikkemønstret er til salgs hos Kildal Madslien på Dokka. Bokmerker med Landsbyinformasjon er laget. Teksten er skrevet av Bragepris vinner og lokal forfatter Linn T. Sunne. Bokmerkene har vært tilgjengelig på Turistkontoret og på biblioteket. Turistbrosjyre som promoterer kommunen er utviklet. Denne har vært tilgjengelig på Turistkontoret, i Sentrumsservice og på lokale kafeer osv. Ekte Landsbyliv brosjyre som promoterer prosjektet er utviklet. Denne er benyttet i ulike sammenhenger ved besøk hos andre, til innbyggere, på Landsbykonferanse på stand osv. Det oppfordres til å ta i bruk både logo og design også etter prosjektperioden. 21 Ekte Landsbyliv

22 HANDELS- OG ARRANGEMENTSUTVIKLING Det er jobbet mye med handels- og arrangementsutvikling i prosjektet. Fokus på møteplasser og folkeliv har vært stort. I løpet av prosjektet har Landsbybegrepet satt seg og bedrifter, lag/foreninger og andre bruker Landsbybegrepet på sine arrangement og som merkevare. HOVEDAKTIVITET 6 HANDEL HANDEL. ATTRAKTIV HANDELSLANDSBY Mange bedrifter har blitt inspirert til å ta Landsbybegrepet i bruk. Det er i skrivende stund blant annet Landsbybaker, Landsbyfrisør, Landsbyen hus og hytter, Landsbyleger, Landsbyadvokat, Landsbysol, Landsbylaug, Landsbyen Næringshage, Landsbytjenester osv. Dette viser at Landsbybegrepet i stor grad er tatt i bruk av næringslivet. Vi ser samme tendensen på arrangementer og lag/foreninger med Landsbystevne, Landsbyens sterkeste mann, Landsbyens trommende damer, Landsbyskogen, Jul i Landsbyen, Landsbyrevyen og Landsbycacherne. Attraktiv handelslandsby er et prosjekt som startet i 2014 vil strekke seg inn i 2015 Prosjektets mål er å vitalisere landsbyens sentrum. 22 Ekte Landsbyliv

23 HOVEDMÅL: Bidra til at det i Landsbyen Dokka skapes et attraktivt sentrum med engasjerte forretningsdrivende. Motivere lokalbefolkningen til å kjøpe flere varer og tjenester lokalt, og videreutvikle Dokka som en attraktiv handelslandsby også ovenfor hytteeiere og tilreisende. DELMÅL: - At tomme forretningslokaler fylles med handelsvirksomhet, annen aktivitet og/eller utstilling som bidrar til å skape attraktivitet. Opprettholde, eller øke antall arbeidsplasser innen handel og service i Landsbyen Dokka, og minst å beholde dagens omsetning per innbygger i forhold til nabokommuner. Prosjektet «Attraktiv handelslandsby» ble startet i Det ble gjennomført intervjuer med både butikkeiere-/drivere og gårdeiere for å få innspill til konkrete tiltak å jobbe med i prosjektet. Sommeren 2014 mottok prosjektet 11 søknader om støtte til mindre fysiske investeringer som ble innvilget med kr ,- hver. Hagelaget luket i sentrum før Hagefestivalen, og plantet et «prøvebed» med blomster i Storgata. Å videreutvikle Landsbyen Dokka som handelssted er også et tiltak i SNU og vil bli jobbet videre med av Landsbylauget, gårdeiere, Landsbyen Næringshage og Nordre Land kommune. Prosjektet er ikke ferdig og arbeidet vil bli videreført i 2015 for å nå prosjektets mål. SERVICE- OG VERTSKAPSKURS I 2012 ble det arrangert service- og vertskapskurs over 1,5 dag i samarbeid med «Vertskapet utvikling». Programmet inneholder også en nettbasert Landsbymodul på om lag 4 timer som ble utviklet av «Ekte landsbyliv». Modulen gir deg kunnskap om bygda vår, Landsbyen og Landsbykonseptet. Når kurset og modulen er gjennomført, får du sertifisering som «Landsbyvert». Målgruppen var de som driver egen virksomhet innen handel, service og reiseliv, eller arbeider i en slik bedrift. Kurset var også aktuelt for ansatte i offentlig virksomhet, og andre med hjerte for Landsbyen. Kurset hadde 25 deltakere og var svært inspirerende. Dessverre var det litt for få forretningsdrivende som deltok. Kursleder Märit Torkelsson inspirerte oss og deltok på Landsbykonferansen i 2014 og holdt foredrag om vertskap. 23 Ekte Landsbyliv

24 LANDSBYSTATISTIKK Landsbystatistikk er utviklet og er tilgjengelig på Her finner man relevant statistikk framstilt på en enkel og lesbar måte. Landsbystatistikk vil ikke bli fulgt opp etter prosjektperioden. HOVEDAKTIVITET 7 ARRANGEMENT ARRANGEMENTSUTVIKLING Arrangementsutvikling har vært et prosjekt i flere trinn. Utvikling av arrangementer er et kontinuerlig arbeid og dreier seg mye om å skape samhandling mellom ulike aktører. Delprosjektet arrangementsutvikling del 1 startet i årsskiftet 2010/2011 og varte til mars Her er det utarbeidet en sluttrapport og en fagrapport. Fagrapporten for hovedprosjektet anbefaler at arbeidet med arrangementsutvikling videreføres i den neste prosjektperioden for prosjektsatsingen Ekte Landsbyliv. Utviklingsarbeid er tidkrevende og erfaringer som gjøres undervis i arbeidet vil gi nye innspill til videre utviklingsmuligheter. I første prosjektperiode er det utarbeidet en beskrivelse av profil for hvert arrangement ANBEFALINGER FOR VIDERE ARBEID: Det anbefales at det i det videre arbeidet med arrangementsutvikling avklares: Om det skal etableres et eget arrangementsselskap for Landsbyen Dokka 24 Ekte Landsbyliv

25 Om det bør ansettes en person i for eksempel halv stilling til å jobbe med gjennomføringen og utviklingen av arrangementene Hvis det skal opprettes et selskap, skal Landsbylauget delta som eier, sammen med bedrifter, kommunen og andre? Når disse punktene er avklart må det videre avklares: Hva skal være det overordnede målet for arrangementene? Styrke omdømmet til Landsbyen Dokka Økt omsetning for laugets medlemmer Økte inntekter for Landsbylauget Hvilket ambisjonsnivå skal det legges opp til (hvor mange arrangementer, innhold i arrangementene osv. med utgangspunkt i planlagte arrangementer for 2013/2014)? Hvor mye ressurser, både penger og folk, skal brukes på arrangementene? Avhengig av ambisjonsnivå må et nærmere formelt samarbeid med andre aktuelle aktører som ønsker å sette Dokka på kartet (lag, foreninger, kommune, butikker og øvrig næringsliv) vurderes Som et første tiltak i det videre arbeidet ble det anbefalt å avholde Landsbyråd med arrangementsutvikling som tema var etablering av Landsbyfest tema på Landsbyråd og det var stor oppslutning om å lage et nytt arrangement med erfaring og inspirasjon fra Sommerdager og Elgfestivalen. I uke ble den første Landsbyfesten arrangert. Dette er et nytt arrangement som er et resultat av Landsbysatsningen. Etter prosjektperioden har vi blant annet følgende Landsbyarrangementer: LANDSBYFEST Er et tredagers arrangement i og omkring Landsbyen som ble arrangert for første gang i Landsbyfest er en videreføring av Sommerdager og Elgfestival og arrangeres siste helga før skolestart uke 33. Fredag og lørdag er det aktiviteter i sentrum, og søndag er det aktiviteter i hele kommunen. Landsbyfest er en fest for hele familien og skal bidra til å skape bolyst, næringsutvikling og stolthet. 25 Ekte Landsbyliv

26 LANDSBYMARKED ble første gang arrangert i 2009 og arrangeres en gang i vinterhalvåret og fem ganger på sommeren. Landsbymarked innebærer at Storgata stenges og gata fylles med slagsboder. Det er gratis å delta på Landsbymarked og både profesjonelle utstillere, amatører og lag/foreninger deltar. Landsbymarked har blitt et godt innarbeidet begrep og en populær møteplass for lokalbefolkning og tilreisende. Landsbygeneral Kjell Rønningen hadde ideen om Landsbymarked og organiserer Landsbymarkedet og sørger stort sett for fint vær når det er marked. Landsbymarkedet bidrar til liv og røre i sentrum og det er Landsbylauget som er arrangør. 26 Ekte Landsbyliv

27 Landsbymarked er en viktig møteplass og bidrar til folkeliv. Det er alltid mye folk i sentrum når det er Landsbymarked. Landsbygeneral Kjell Rønningen er alltid på plass fra tidlig om morgenen og tar i mot utstillere. Takk til Kjell for ditt store engasjement og innsats for Landsbyen Dokka. LANDSBYSPELET er gjennomført tre ganger i prosjektperioden. Landsbyspelet er et vandreteater som Monica Sogn Evenstuen har skrevet og store deler av Lands Museum er brukt som scene. Landsbyspelet har bidratt til å skape stolthet, engasjement og løftet Landsbybegrepet. Landsbyspelet Event er et eget selskap og Landsbyprosjektet har støttet Landsbyspelet økonomisk og bidratt med markedsføring. 27 Ekte Landsbyliv

28 LANDSBYVANDRING er gjennomført av Land Museumslag og er en historisk vandring i sentrumskjernen med ulike ruter. Mange ressurspersoner har vært involvert for å videreformidle historien til Landsbyen Dokka. Det har vært arrangert mange arrangementer i løpet av prosjektperioden og flere har begynt å bruke som landsbybegrepet på sine arrangement. Det har vært Landsbystevne i svømming, Landsbycrossen, Pepperkakelandsbyen, Jul i Landsbyen og flere andre flotte arrangementer med Landsbyprofil som ikke har tatt i bruk Landsbybegrepet. Den årlige Hagefestivalen er et slikt eksempel. 28 Ekte Landsbyliv

29 Arrangementer er noe som stadig vil utvikle seg og vil følge trender og ildsjeler. I løpet av Landsbyprosjektet er det kommet på plass god infrastruktur som vil bidra til å løfte arrangementer i framtida. (Landsbykonferansen er Hovedaktivitet 13 og er omtalt senere i rapporten). SOSIAL OG KULTURELL LANDSBYUTVIKLING HOVEDAKTIVITET 8 ENTREPRENØRSKAP I SKOLEN ENTREPRENØRSKAP I SKOLEN. I samarbeid med Ungt Entreprenørskap Oppland er det gjennomført «Vårt lokalsamfunn» i 4. klasse på Dokka og i Torpa årlig fra Programmet gir elevene innsikt i hvordan lokalt arbeids- og næringsliv er viktig for deres hverdag. Det styrker også deres lokale identitet og viser hvordan de selv kan bidra til å påvirke utviklingen i sitt eget lokalmiljø. Vårt lokalsamfunn har blitt utført av ordfører, rådmann, næringsrådgiver, skolerådgiver og prosjektleder bolyst og opplegget tar en skoledag. Elevene får innsikt i og rom for å reflektere rundt: hva et lokalsamfunn er hvordan man kan ta demokratiske avgjørelser hva et lokalsamfunn trenger for at alle skal ha et godt liv verdien av gode offentlige tjenester hvorfor vi betaler skatt hvordan penger sirkulerer i et lokalsamfunn. Hele programmet er basert på elevaktivitet, diskusjon og refleksjon. Ressursmateriellet omfatter veilederhefte, materiell til gjennomføring av øktene og en arbeidsbok til hver elev. Vårt Lokalsamfunn gir elevene: bevissthet om lokal identitet kunnskap om ressursgrunnlag og lokalsamfunn 29 Ekte Landsbyliv

30 innsikt i næringsvirksomhet og yrkesgrupper innsikt i demokratiske prosesser enkel økonomisk forståelse Vårt lokalsamfunn er gjennomført i hele prosjektperioden og er forankret i SNU for videreføring. Økonomi og karrierevalg er gjennomført to år på ungdomskolen og er et program som gir veiledning i personlig økonomi knyttet til utdanning og karrierevalg. Sparebank 1 har vært bidragsytere og gjennomført opplegget. I 2012 ble det gjennomført Gründercamp på Dokka Videregående skole. Elevene ble satt sammen i grupper og fikk i oppgave å tenke seg til en bedrift som de kunne tenke seg å begynne å jobbe i når de flytter tilbake til Dokka etter endt utdanning. De måtte også presentere ideen sin for en jury, etter at de hadde planlagt hvor bedriften skal ligge, hva den skal produsere og hvilke yrkesgrupper som skal være representert der. To av de fire finalistene presenterte en helsebasert bedrift. Opprettelsen av et aktivitetssenter for kreftsyke var en av disse. Den andre gruppa ville åpne en butikk som både har produkter tilrettelagt for handikappede og gjør selve shoppingen mer tilpasset. Alle vareprodukter kunne for eksempel ha detektorer med lys slik at blinde kunne finne fram til dem. Men vinneren ble altså traktorene som drives av solenergi. 30 Ekte Landsbyliv

31 I samarbeid med Ungt Entreprenørskap Oppland og Landsbyprosjektet har åttendeklassene i kommunen gjennomført Gründercamp i Gründercamp er en treningsleir i kreativitet. Dagen besto i en trening med kreative øvelser og en utfordring. Elevene fikk i oppdrag å lage et filmmanus på maks 90 sekunder som profilerer hjemstedet/kommunen. Ideene fra Gründercampen ble brukt til å lage en film som profilerer kommunen. Filmen er tilgjengelig på Youtube: Ved prosjektets slutt er det etablert tett kontakt mellom Ungt Entreprenørskap Oppland og Nordre Land skolene. Samarbeidet fortsetter og begge skoler er i gang med elevbedrifter, og har Gründercamp og Økonomi og karrierevalg i sine årshjul. Det er svært positivt med entreprenørskapsarbeid i skolene sett i forhold til de utfordringer vi har med utdanningsnivå og i forhold til å jobbe strategisk med utvikling. Rådgivere på ungdomskolene er svært positive til å jobbe videre med Ungt Entreprenørskap og har innarbeidet elevbedrifter i planverket. HOVEDAKTIVITET 9 LANDSBYDUGNAD LANDSBYDUGNAD Pådriverklubben har i mange år ryddet sentrum på lørdag morgen på frivillig basis og gjort en fantastisk innsats. Når landsbyprosjektet ble startet ble det i samarbeid med Pådriverklubben utlyst mulighet for lag og foreninger å bli med på Landsbydugnad. Landsbydugnaden startet sommeren 2010 og har blitt gjennomført i 5. år. Målet er å gjøre det rent og pent i Landsbyen og skape aktivitet på lørdager. I kulturkalender for mars, samt på og facebook har Landsbydugnad vært annonsert: Landsbydugnaden innebærer at minst 4 personer fra deres forening/klubb stiller opp og er med Pådriverklubben lørdag morgen og rydder i sentrum kl Etterpå skal dere ha stand i Storgata på anvist plass. Her kan dere underholde, informere eller kan dere selge kaffe og vaffel, lotteri, etc. fra ca. kl eller lengre. Dette gjelder lørdager fra uke Påmelding etter «førstemann til mølla» prinsippet. 31 Ekte Landsbyliv

32 Prosjektet «Ekte Landsbyliv» har bidratt med kr. 2500,- til lag/foreninger som utfører Landsbydugnad og gjennomføres 20 lørdager i sommerhalvåret. Pådriverklubben, Frivilligsentralen og Landsbyprosjektet har samarbeidet om Landsbydugnaden. Pådriverklubben har stått for praktisk gjennomføring, mens Frivilligsentralen og Landsbyprosjektet har stått for det administrative. Landsbydugnaden har vært populær og det har vært rift om å delta. I 2015 var alle helger fulltegnet 3. mars. Det anbefales at Landsbydugnaden videreføres og at dette legges inn i budsjetter for Nordre Land kommune. Landsbydugnaden skaper engasjement, gjør det renere i sentrum og skaper aktivitet. Det er stor forskjell på hvordan de ulike lag/foreninger har skapt aktivitet. Noen har vært svært synlige, noen har brukt Landsbydugnaden som en mulighet til å rekruttere medlemmer og fortelle om sine aktiviteter, noen har skapt inntekter, mens andre har gjort mindre ut av det. En stor takk til Pådriverklubben som har stilt opp 20 lørdager og gjennomført Landsbydugnad i hele prosjektperioden. HOVEDAKTIVITET 10 LANDSBYFADDER LANDSBYFADDER Er du ny i kommunen? Da kan vi tilby deg en landsbyfadder. En landsbyfadder er en som kan bistå og sørge for at du blir kjent i kommunen. Vi tilbyr fadderordning fordi vi jobber med bolyst og mener det er viktig å bli kjent med mennesker i kommunen for å trives og bli en del av gjengen. Landsbyfaddere skal bruke tid sammen med innflyttere og sørge for at de finner seg godt til rette i kommunen. Tilbud om landsbyfadder sendes ut i innflytterpakke som sendes til alle nye i kommunen. 32 Ekte Landsbyliv

33 Landsbyfadder er et tilbud som i svært liten grad har blitt benyttet. Dette er en tilleggstjeneste til innflytterpakka som sendes ut til de som flytter hit. Alle som flytter til Nordre Land kommune mottar en velkomstpakke med brev fra ordfører, brosjyre om kommunen, aktivitetsplan, kinobillett og billett til svømmehallen. Landsbyfadder vil bli tilbudt nye innbyggere også i framtida da tjenesten har lav risiko og kan ses på som en måte å bekjentgjøre Frivilligsentralen på. Frivilligsentralen er bidragsyter av tiltaket utover prosjektperioden. HOVEDAKTIVITET 11 FOLKEHELSE FOLKEHELSEPERSPEKTIV, LANDSBYTRÅKK, LANDSBYSKOGEN Folkehelse er et viktig satsningsområde. Landsbyprosjektet er folkehelse. Møteplasser, aktivitet, engasjement, arrangementer, det å skape identitet, tilhørighet og begeistring er folkehelse. Noen konkrete folkehelseprosjekter er gjennomført: LANDSBYTRÅKK Landsbytråkk var et prosjekt for å sette fokus på sykling som folkehelseaktivitet i kommunen. Landsbytråkk ble lansert til Dokkadager 2012 og inneholder 10 sykkelløyper. Disse er av ulik vanskelighetsgrad og lengde, slik at alle uansett forutsetninger har mulighet til å sykle. Alle løypene er GPS-kjørt og er tilgjengelig på som brosjyre og på Tur app Land. Landsbytråkk er utviklet med tanke på lokalbefolkning og hyttefolk/turister. Prosjektleder for Landsbytråkk har vært Laila Iren Ødegård. Landsbytråkk har utviklingspotensial og konseptet er klart for videreutvikling av flere sykkelløyper. 33 Ekte Landsbyliv

34 LANDSBYSKOGEN Landsbyskogen er en klatreskog med nærhet til sentrum, skoler, barnehager og turstier. Landsbyskogen er et folkehelsetiltak som er utviklet av Land Fjellsport gruppe fordi friluftsliv og fysisk aktivitet gir gode opplevelser og bedre folkehelse. Personer som deltar aktivt i friluftsliv får gjerne også et engasjement for å ta vare på natur og miljø. De viktigste målgruppene i dette prosjektet har vært barn og unge, men også personer med innvandrerbakgrunn, personer med nedsatt funksjonsevne og personer som er lite aktive. Denne typen aktivitet kan defineres som et lavterskeltilbud i folkehelsearbeidet. Land Fjellsport gruppe hadde et ønske om å tilrettelegge for økt nærhet og tilgang til attraktive områder og ferdselsårer for friluftsliv der folk bor. Dette kan stimulere til friluftsaktiviteter, det kan være med på å videreutvikle kunnskaps- grunnlaget om friluftsliv og øke bevisstheten om de positive effektene som oppnås. Landsbyskogen er mye brukt både av privatpersoner, lag/foreninger og skoler. 34 Ekte Landsbyliv

35 Landsbyprosjektet har vært støttespiller i forbindelse med utvikling av Landsbyskogen og Landsbyskogen har i likhet med Landsbytråkk utviklingspotensial. HOVEDAKTIVITET 12 BARN OG UNGE LANDSBYEN FOR BARN OG UNGE I løpet av prosjektperioden er det gitt støtte til Ungdomskafe. Dette er et prosjekt som er initiert av SLT koordinator og ungdomsrådet. Målgruppa er ungdom som begynner å bli for store til å gå på ungdomsklubben, Parken, men som fortsatt er unge voksne. Pepperkakelandsbyen er et samarbeidsprosjekt som har vært arrangert med ulik organisering fra år til år. I 2010 ble Pepperkakelandsbyen arrangert i samarbeid med Bondlidtorget. I 2011 og 2012 i samarbeid med Terra Eiendomsmegling og i 2013 i samarbeid med Frivilligsentralen. I 2011 deltok kunst og håndverklinja på Dokka videregående med egen utstilling. Dette er et prosjekt som krever en ildsjel og kan gjerne videreføres om noen ønsker å bringe ideen videre. 35 Ekte Landsbyliv

36 Skogvang barnehage vinner av Pepperkakelandsbyen Hemmat tæl jul er arrangert to ganger i prosjektperioden og er et arrangement med målgruppe: de som er hemmat tæl jul og som kan være potensielle tilbakeflyttere/nye innbyggere. 36 Ekte Landsbyliv

37 Etter lav oppslutning er arrangementet lagt på is. Dette kan være noe ta opp igjen ved en senere anledning. Vi ser at det fungerer noen steder, mens andre vi har snakket med sliter med å nå målgruppa. For at dette skal fungere må det gjøres spennende, relevant og attraktivt. Tradisjon er også stikkord. Dette er en ide som absolutt kan revitaliseres og gjennomføres på nytt. H Hemmat tæl jul sparkkonkurranse og kanefart. I 2012 ble det planlagt innflyttertreff i samarbeid med Gjøvikregionen. Dette treffet fikk få påmeldte og treffet ble avlyst. Gjøvikregionen ble trolig for stort nedslagsfelt til at det vekket interesse hos potensielle tilbakeflyttere til Nordre Land. HOVEDAKTIVITET 13 LANDSBYKONFERANSEN LANDSBYKONFERANSEN Landsbykonferansen kan nå sies å ha befestet seg som en anerkjent stedsutviklingskonferanse. Konferansens formål er å inspirere til aktiv steds- og næringsutvikling, samt bidra til nyskaping og optimisme. Bruke kultur, natur og næring som inspirasjon for framtidig utvikling. Målet med konferansen er å bygge stein på stein for stedsutvikling og inspirere til nyskaping og optimisme. Landsbykonferansen er arrangert i 2009, 2011, 2013, 2014 og Framover vil Landsbykonferansen bli arrangert årlig. Landsbyen Næringshage, Kvinnovasjon, Nettverk for kvinnelige bygningsvernere, Nordre Land kommune, Torpa og Nordre Land Frivilligsentral, Landsbylauget, Oppland Arbeiderblad, Dokka videregående skole og Lands Museum har vært med å arrangere Landskonferansen. Landsbykonferansen arrangeres på Nerlauslåven på Lands Museum og dette bidrar til å skape en særegen ramme. 37 Ekte Landsbyliv

38 Utelunsj har blitt en tradisjon på Landskonferansen. Friskt og sosialt. 3. januar 2009 ble den første Landsbykonferansen arrangert på Bedehuset. Nettverket for kvinnelige bygningsvernene var initiativtakere og tema var «Landsbylivet potensiale og muligheter». Motto for konferansen var: «Sammen for Landsbyutvikling». Foredragsholdere bidro med syn og erfaringer på stedsutvikling og konferansen ga inspirasjon og motivasjon til videre landsbyutvikling. Omlag 100 personer deltok på den første Landsbykonferansen. Landsbykonferansen i 2009 skapte mye entusiasme og ideen om et Landsbyprosjekt ble for alvor lansert. 38 Ekte Landsbyliv

39 28. januar 2011 ble den andre Landsbykonferansen «Sammen for Landsbyutvikling» arrangert på Lands Museum. Konferansen hadde fokus på livet i Landsbyen. Daværende kommunalminister Liv. Signe Navasete deltok på konferansen og uttrykte stor begeistring for Landsbysatsningen. Representanter for andre landsbyer ble invitert til konferansen og ideen om Landsbynettverk ble sådd. Oppsummeringen viser 144 påmeldte, ca. 130 deltok. I tillegg kommer om lag 40 innledere, arrangører og representanter for «gode hjelpere», samt media. 15. februar 2013 ble den tredje Landsbykonferansen arrangert. Temaet var «Landsbyen som møteplass og verdiskaper». Motto for konferansen var «Der mennesker møtes skapes verdier». Blant annet Thorvald Stoltenberg og Hans Olav Brenner var innledere på konferansen. Oppsummeringen viser 141 påmeldte, ca. 130 deltok. I nær forkant av konferansen måtte det opereres med ventelister pga. plassutfordring. En erfaring i dette er at påmeldingen må overbookes for å nå det reelle måltallet, ikke minst av økonomiske årsaker. I tillegg kommer om lag 30 innledere, arrangører og representanter for «gode hjelpere», samt media. I løpet av konferansedagen var 170 personer til stede, i ulike roller. Dette antallet er maks av hva Nerlauslåven kan romme og betjene. Det var gledelig å merke seg at nesten halvparten kommer fra andre kommuner. Dette tyder på at mange vil komme til Landsbyen for å hente inspirasjon og lærdom. 39 Ekte Landsbyliv

40 I 2015 var tema for Landsbykonferansen: «Landsbyen inn i framtida». Konferansen har stadfestet seg som en dagskonferanse som trekker deltakere fra hele regionen. Enkelte resultater er vanskelige å måle og verdsette og utgjør en uvurderlig merverdi. Det tenkes her særlig på markedsverdien, nettverks-verdien og omdømmet til Nordre Land og Landsbyen Dokka. Medieomtalen på forhånd; radio og avis, nasjonale websider, annonseringen og reportasjedekninger i avisa underveis og i etterkant, oppfølging og nyheter på hjemmesiden til Landsdyen Dokka, Facebookkommentarer, bilder på nettet, eget PR-materiell om Ekte Landsbyliv og Randsfjordmuseene i konferansemappene, lokale innledere fra prosjekter og bedrifter, og konferansen i seg selv - gir hver for seg og samlet, verdifulle bidrag til den totale verdiskapningen for «Landsbyen Dokka». Anbefalinger framover; Det er ambisjon om å utvikle til en viktig regional konferanse med nasjonale forgreininger. -Gjennomføre Landsbykonferansen som en regional dagskonferanse hvert år, på tilsvarende tidspunkt og med samme formål og mål som skissert i konferansen prosjektplan. -Fortsette med Nerlauslåven som arrangørsted. Fortsette å ha det lokale grunnfestet for stedsutvikling, men trekke inn nasjonale ressurser. -Sikre konferansen økonomisk ved hjelp av flere finansielle samarbeidspartnere, herunder sponsorer. -Arrangørgruppa møtes for å vurdere hovedtema og arrangører før sommeren året før. -Ha fokus på hele Land i tillegg til Landsbyen Dokka. -Samle info om og fra Landsbykonferansen som egen knapp under HOVEDAKTIVITET 14 STØTTE TIL GODE TILTAK STØTTE GODE TILTAK I LOKALSAMFUNNET I løpet av prosjektperioden er det støttet gode tiltak. Det er viktig at ildsjeler får støtte og oppmuntring. For at noe skal bli ekte må det engasjement og stå på vilje til. Det er gjennomført Landsbyråd med kurs i 40 Ekte Landsbyliv

41 Tilskuddsportalen som er et verktøy med over 1300 ulike støtte- og tilskuddsordninger i privat og offentlig sektor. Følgende prosjekter har søkt og fått økonomisk støtte fra Landsbyprosjektet: Søknader 2013 Søkt Innvilget Prosjekt Utbetalt Nordsinni barnehage Museumsdag Landsbyen for barn og unge 2000 Torpa barneskole Sommeravslutning, Landsbyen for barn og unge Nasjonalforeningen Nordre Land Helselag Trykking av brosjyrer, Folkehelse 5500 Eritreisk nasjonaldag Feiring av nasjonaldag 4050 Rotary Internasjonalt treff på Dokka 4020 Skiaker krets Sætertur 2500 Rune Brattsveen Spons, merkevarebygging Bygdedager Støtte til Timbershow Ut på tur Helselaget Markedsmateriell 4285 Land Kunstforening Galleri Hæls hemmat Merkevarebygging 0 Tour de Synnfjell Spons, merkevarebygging 1500 sum Større prosjekter Landsbyspelet Landsbyspelet Landsbydugnad Landsbydugnad Film Ikke gjennomført i 2013 Handelsutvikling Overført til 2014 Landsbyfest Liv i alle hus Grendeutviklingsmidler sum Ekte Landsbyliv

42 Søknader 2014 Søkt Innvilget Prosjekt Utbetalt Landsbystevnet svømmestevne 5000 Barnas Museumsdag Barnas Museumsdag 6000 Bok og Folk Bokarrangement med flere aktører 7000 Dokka barneskole På Kongejakt Norge rundt på sykkel Sykle Norge rundt/folkehelse Eritreisk nasjonaldag Feiring av nasjonaldag 4050 Land Fjellsportgruppe Markedsføring på telt 5000 Ut på tur Markedsføring turmappe/trykking 3000 Synfjelløypene Svartkampen opp 3000 Mush Synfjell Annonse i billag Tour de Synnfjell Markedsføring 1500 SUM Landsbyspelet Landsbyspelet Valdresbanen nye Tandemdresiner 0 Landsbycacherne Nye Geocacher kultur og historie Land Fjellsportgruppe Arrangement/Åpning av Landsbyskogen Land Fjellsportgruppe SUM Fra 2013 innvilget Hæls hemmat bokprosjekt overført fra Helselaget Lekeapparater/utvikling/skilt Ekte Landsbyliv