Ærede styre i Lindemans legat, kjære venner og kolleger, familie, og kveldens utøvere som har gledet meg så stort,

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ærede styre i Lindemans legat, kjære venner og kolleger, familie, og kveldens utøvere som har gledet meg så stort,"

Philip Gustavsen
8 år siden
Visninger:

1 Ærede styre i Lindemans legat, kjære venner og kolleger, familie, og kveldens utøvere som har gledet meg så stort, - hvori opptatt mødre, svigermødre, egenrådige tenåringer, gamle flammer, gamle og nye kreditorer, skuffede bestillere, dårlige svirebrødre og festtalere og parvenyer av ymse slag på livets store scene: Straks jeg visste at jeg skulle stå foran en forsamling som denne og måtte avrunde en kveld som jeg er både takknemlig og forvirret over å få oppleve, var det et bilde, en filosofisk setning og en historie fra virkeligheten jeg straks fikk i hodet som de første assosiasjoner: Bildet er av Charlie Chaplin, setningen er fra filosofen Søren Kierkegaard og historien er fra virkeligheten - og involverer Arnulf Øverland, og min salige far, Asbjørn senior, eller skolesjef Schaathun m/frue, som jeg av en eller annen merkelig grunn, yndet å kalle ham. For å ta Chaplin først: etter at han som lutfattig vaudevilleskuespiller ankommer fra London til det solfylte California, stiger han raskt til stjernene etter å ha funnet frem til sin landstrykerfigur. Han kan allerede før 1920 innkassere fem-sifrede summer i dollar(!) et eksempel til etterfølgelse! Et av de grunnleggende kjennetegn ved denne figuren, som vi kjenner så godt, er at han representerer den lille mann. En liten mann som ofte får prøvd seg i sitt forhold til autoriterer.

avrunde en kveld som jeg er både takknemlig og forvirret over å få oppleve, var det et bilde, en filosofisk setning og en historie fra virkeligheten jeg straks fikk i hodet som de første

2 Et av de enklere men mest slående bilder på dette forholdet er der hvor en mildt sagt stor politimann, gjerne sminket med kraftige sorte ringer rundt øynene og en batong han mer enn gjerne anvender på byens løse fugler, plutselig får øye på hva han oppfatter som en potensiell bråkmaker, nemlig Chaplins landstryker. Politimannen sender Chaplins landstryker et så kraftig og olmt blikk at Landstrykeren snur seg rundt for å se hvem i all verden politimannen kan være så sint på. Det er selvfølgelig ham selv politimannen er ute etter, landstrykeren oppdager dette og legger av innstinkt på sprang med politimannen etter seg. Landstrykeren har jo selv selvfølgelig ikke noen som helst syndsbevissthet, som de kristne vil ha kalt det, han er jo bare seg selv til enhver tid og motivene for hans handlinger springer utelukkende ut av øyeblikket. Jeg må også en kveld som denne få lov til å snu på hodet og titte over min egen skulder for å forsøke å få øye den personen dere har omtalt og jeg må vel få lov til å si - hyllet denne kvelden. Jeg kjenner ham i hvert fall ikke. Og når det gjelder denne personen så har jeg virkelig ingen anelse om hva vedkommende har gjort hverken riktig eller galt. I likhet med hos Chaplins landstryker tenderer syndsbevisstheten kraftig mot null! (I parentes bemerket: hvis jeg skulle spekulere i hvem politimannen symboliserer, vil jeg tro det er en nervøs og utålmodig bestiller eller i verste fall en muggen kreditor!) Dette er ikke koketteri, men derimot min generelle oppfattelse av det vi kaller våre liv som for noens vedkommende også blir tildelt epiteten et kunsterisk virke. Til forskjell fra mennesker i sivil, har vi såkalte mennesker med kunsterisk virke, til vår store fordel og komfort, universitetsfolk og eventuelle biografører som kommer til for å rydde opp og få det uordnede og tilfeldige til å se rimelig ordnet ut; Altså, som en slags livets husmødre opptrer de. Alt dette i bakkant, vel og merke.

Politimannen sender Chaplins landstryker et så kraftig og olmt blikk at Landstrykeren snur seg rundt for å se hvem i all verden politimannen kan være så sint på.

3 Og det er i denne forbindelse setningen som jeg utlovet innledningsvis faller så fint på plass: Livet må leves forlengs og forstås baklengs. Dette tangerer vår tids språkbruk hvor ord som karriere, strategi, og valg flittig kommer til anvendelse. Kanskje det er fordi man er naiv, kanskje fordi man er priviligert, kanskje fordi man er gammeldags: jeg kan imidlertid med hånden på hjertet si at jeg aldri har handlet ut i fra noen strategi m.h.t. musikken. Det måtte i så fall være den gangen jeg som ti-åring betrodde min dagbok at jeg ville bli komponist. Men det ligger vel også i det Kierkegaard sier at man ikke kan skjule sin personlighet, sine eventuelle talenter og preferanser over tid. Så blir det til slutt allikevel, et eller annt merkelig, rotete liv ut av det hele og i beste fall gir det noen resultater utover en selv. Men her kommer noe som er viktig: dette betyr ikke at denne brokete og rotete stien som trer frem når man vender seg om er noe man avstedkommer uten hjelp. Ingen klarer seg uten støtte og inspirasjon fra andre. Jeg har vært usedvanlig heldig som har vært omgitt av så mange begavede, støttende, inspirerende og jeg vil få lov til å si, ikke minst humoristiske mennesker, i mitt liv. Musikk og humor er for meg søsken, selv om min egen musikk som en svensk musiker så malmfullt uttrykte det, låter så där jädrans allvarlig och trist! mennesker som jeg først og fremst har møtt gjennom Norges Musikkhøgskole og som har kommet til å bety så mye for meg. Betydningen av Musikkhøgskolen kan ikke overvurderes for det norske komponistmiljøet. For å sitere en av de tidligere talere i kveld vennen og Ultima-direktøren, Geir Johnson: Vi har i dag en komponistgenerasjon som sannsynligvis er den beste siden Grieg! Sitat slutt. Det kan ikke være noe dårlig skussmål for en bare 35 år gammel institusjon.

Kanskje det er fordi man er naiv, kanskje fordi man er priviligert, kanskje fordi man er gammeldags: jeg kan imidlertid med hånden på hjertet si at jeg aldri har handlet ut i fra noen strategi m.h.t. musikken.

4 Å nevne ved navn det fantastiske support-teamet jeg har rundt meg både profesjonelt og privat ville føre for langt og bli fylt av en type følelser jeg heller vil få lov til å spare til det private. Ut av alt dette springer imidlertid mitt hovedpoeng i kveld: jeg anser det som et stort privilegium, å få betalt for å være seg selv. Noe som nok en gang til min mors fortvilelse bekreftes her i kveld. Det er et priviliegium som jeg heldigvis deler med en rekke mennesker i denne sal. Så da, hvorfor priser i det hele tatt og attpåtil for å være seg selv? Da velger jeg å hoppe til den lille historien med Øverland og far. Den må ha foregått omtrent på følgende måte: Vi befinner oss i forstaden og stasjonsbyen Ski rundt midten av 50-tallet. Jeg vet at telefonen dengang, som da jeg selv vokste opp noen år senere, hang i gangen, på veggen! Med telefonrøret hengende i den såkalte gaffelen. (Hvorfor det skulle være så mye mer stas å ha den der og ikke stående på et bord har jeg ennå ikke kunnet forstå.) Uansett - min far var en stund leder av Arbeidernes Opplysingforbund på Ski; Foreningen vil så fryktelig gjerne ha Arnulf Øverland til å komme på besøk. Min far tar jobben alvorlig og ringer til Grotten, vil jeg tro, og kommer i samtale med Øverland. Joda, han kunne gjerne komme til Ski og fortelle om sitt liv og sin diktning. Så, var det honoraret, da antyder min far forsiktig. Nei, det kunne han ikke si. Han måtte få tenke seg om. Vel, de avtaler å ringes om en ukes tid. Min far ringer opp som avtalt. Nåå - dette er Schaathun fra Ski, hva var det du skulle ha for å komme til oss? Han skulle ha 400 kroner. Det var svært mye penger den gang. Far blir litt bekymret: Det ville være et svært stort løft for vår lille forening, antyder han Da kommer det fra den andre enden av luren med Øverlands gammeltestamentlige røst : Ja, men jeg skal ha betalt for alle de tunge årene. Sagt med andre ord; Til tross for at jeg hevder at kunstere får betalt bare for å være seg selv kan det til tider være hardt nettopp derfor.

Noe som nok en gang til min mors fortvilelse bekreftes her i kveld. Det er et priviliegium som jeg heldigvis deler med en rekke mennesker i denne sal.

5 Det er de tunge stundene av mismot, tvil og usikkerhet m.h.t. både økonomi og livet selv, manifistert gjennom de påtrengende blottleggelser av egne tilkortkommenheter som er en naturlig del av så mye introspeksjon. Derfor tusen, tusen takk til Lindemans legat som i gjennom en årrekke har vært med på å gi norsk musikkliv den selvtilliten som skal til for å kunne holde det gående gjennom generøse priser til musikere og komponister - og gjennom pengestøtte til viktige prosjekter. Et klokt hode har sagt: Kreativitet er å sette sammen allerede kjente elementer på en ny måte. Jeg er glad i denne måten å formulere det på, fordi det samsvarer med oppfattelsen av eget arbeide og begavede studenters arbeide for å nå frem til et eget kompositoriske uttrykk; Inntrykksvare personer samler på seg en mengde inntrykk som de så siden, nærmest for å overleve, må rydde opp i og få orden på. Nærmest som en form for mentalt selvforsvar. Dette som en distinksjon fra det å skape noe jeg regner som et privilegium, for de få. Jeg forsikrer derimot om at jeg for min del skal fortsette å ordne. Jeg finner neppe på noe nytt men jeg lover å fortsette å rydde i skapene. Og for holde meg i de hjemlige metaforer i skapet, nærmere bestemt i klesskapet, gjennom å sitere filosofen og humoristen Woody Allen, som sier: Jeg tror ikke på et liv etter døden, men for sikkerhets skyld tar jeg med et undertøyskift. Takk skal dere ha, alle sammen og en skål for Lindemans legat!

musikere og komponister - og gjennom pengestøtte til viktige prosjekter. Et klokt hode har sagt: Kreativitet er å sette sammen allerede kjente elementer på en ny måte.

Like dokumenter

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss