Bli med på fest! Bergenseren. til to ukers fest for å feire at bergenseren Christian Michelsen brakte Norge ut av unionen med Sverige.

Transkript

1 3 Bergenseren INFORMASJONSAVIS FRA BERGEN KOMMUNE JUNI 2005 Strilene ble kastet 8 Amerikaturen ut av Bergen i 1905! som forandret 6 Bergen. 10 Her er vårt nye skattkammer. Byen din skal bli tryggere. 14 Bergen kommune og Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 inviterer deg til to ukers fest for å feire at bergenseren Christian Michelsen brakte Norge ut av unionen med Sverige. 3 Bli med på fest!

2 2 BERGENSEREN JUNI 2005 AktuelleBergen Alvøen skole m 2 nybygg = åpnet Alvøen skole sitt nye tilbygg er åpnet.tilbygget er på omtrent 1500 kvadratmeter, fordelt på 750 kvadratmeter til volleyballhall og 750 kvadratmeter til arealer for elev- og lærerarbeidsplasser. Ombyggingen begynte i august Legevakten er på nett Bergen legevakt har opprettet sine egne nettsider med informasjon om åpningstider, ulike tjenester og ikke minst praktisk informasjon for den som besøker legevakten. Lurer du på hvorfor noen går før deg i køen? Må du betale for behandling? Hva må du ta med deg til legevakten? Svarene får du på legevakten Buekorpsene profilerer seg Bergen kommune ved Seksjon for kunst og kultur har gitt ut et 24 siders hefte som presenterer byens 15 buekorps. Heftet er laget for å synliggjøre og videreutvikle buekorpstradisjonen og skal være et bidrag til korpsenes profilerings- og vervearbeid. Har du husket å skrive brev til dine etterkommere? Skriv hundreårsbrev til ditt ufødte barnebarn, oldebarn, tippoldebarn eller ganske enkelt til fremtiden selv. Alle hundreårsbrevene vil bli registrert og oppbevart i Nasjonalbiblioteket. Først om hundre år, den 7. juni 2105, åpnes brevene. Tanken bak brevene er at dagens nordmenn skal stoppe opp et øyeblikk og reflektere over tiden vi lever i og fremtiden vi skal skape. Når brevene åpnes i 2105, vil de kanskje få datidens mennesker til å reflektere over sin tid. Send brevet ditt til: Hundreårsbrevet tid for forandring Postboks 2730 Solli 0204 Oslo Skriv ditt eget navn tydelig bakpå konvolutten. SØLVORMEN: Skulpturen Sølvormen er navngitt av en Alvøen-elev og ble avduket samtidig som tilbygget (til venstre) ble offisielt åpnet. FOTO: GRETE RIIS Lær alt om Gamlehaugen Barnas hus har laget en brosjyre (bildet) om Gamlehaugen og Christian Michelsen. I brosjyren får du blant annet vite at Gamlehaugen ble bygget i 1900, og stilen kalles Scottish Baronial og skal minne om de romantiske adelsslottene i det skotske høylandet. Brosjyren kan du laste ned fra Barnas hus sin nettside. W MER INFORMASJON: (Velg Prosjekter) Pengedryss til byungdom Bergen kommune har fått over 3,7 millioner kroner av Barne- og familiedepartementet til Ungdomstiltak i større bysamfunn i Tilskuddet skal blant annet brukes til ferie- og fritidstiltak for barn og unge som er berørt av fattigdomsproblemer, og til tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten utdanning. Ny skrytebrosjyre om Bergen Kommunen har utarbeidet en ny brosjyre om Bergen som tar for seg temaer som historie, folkeliv, næringsliv, kulturliv, natur og kommunale tjenester. Brosjyren gir en omfattende gjennomgang av hva som er spesielt med byen og innenfor hvilke områder bergenserne utmerker seg. Brosjyren er foreløpig bare på norsk, og den er tilgjengelig i PDF-format på kommunens nettsider. Du kan også få den ved å henvende deg til informasjonssenteret i Rådhuset. Bofellesskap satser på olje-jobbing I Mildeveien bofellesskap gjør de som oljearbeiderne og jobber én uke og har tre uker fri. Med Prosjekt Ny Tid vil man forsøke ny turnusordningen for to av beboerne. Målet er først og fremst større stabilitet for beboerne. Vi er hundre prosent sikre på at beboerne får det bedre, understreker leder i bofellesskapet, Njål Johansen. Arbeidstilsynet har gitt dispensasjon frem til mars neste år. Lager hundreårsutstilling for Bergen Du kan få med deg Byarkivets utstilling : Hundre år, hundre dokumenter i Byarkivets lokaler i Hansagården, fra 17. juni. Utstillingen skal vise glimt av de viktigste hendelsene i Bergen, byens fysiske utvikling og endringer i livsvilkårene for byens innbyggere det siste hundreåret. Utstillingen vil bli stående utover høsten. Den har en universell utforming, det vil si at den også er tilrettelagt for funksjonshemmede. Les tidligere utgaver av Bergenseren i PDF-format: Klikk på Aktuelt i menyen til venstre. Velg deretter Bergenseren. BYEN E BERGEN og her er alt du trenger å vite om byen din!

3 JUNI 2005 BERGENSEREN 3 Slå aven prat med Michelsen! HEI, HR. MICHELSEN: Kunstformidler Linda Rios fikk hjelp av brannvesenet for å hilse på Christian Michelsen der han står tjue meter over bakken. Hun skal spille Michelsen når Barnas hus inviterer barn til å møte byens store helt som for øvrig har fått en grundig vask etter dette bildet ble tatt. Ryktene skal ha det til at Christian Michelsen snart kommer ned fra sokkelen for å snakke med dagens bergensere. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Hallo, du der oppe? Skjer det noe i din verden? Hallo, der nede. Her skjer så meget. Eg kommer likegodt ned en tur så kan vi slå av en prat. Får møte Michelsen Når bergenserne nå skal feire at det er hundre år siden bergenseren Christian Michelsen førte Norge ut av unionen med Sverige, skal alle barn i byen få muligheten til å møte denne høytidelige og litt fjerne skikkelsen som holder utkikk med byen fra sin posisjon tjue meter over Festplassen. Michelsen kommer nemlig ned fra sokkelen når Barnas hus arrangerer Hei, Hr. Michelsen en performancestunt bygget på lekens prinsipper. Kunstformidler Linda Rios ved Barnas hus skal være Michelsen i rollespillet med barnene. Hun har forberedt seg grundig, og med brannvesenets hjelp ble hun heist opp for å møte Michelsen. Nå skjønner jeg hvorfor han har blitt plassert så høyt! Han har en fantastisk utsikt og kan følge med på alt som skjer her i byen, forteller hun. I løpet av hundreårsmarkeringen for unionsoppløsningen, kan alle ta del i Michelsens utsikt. Barnas hus har inngått et samarbeid med Bergens Tidende om å sette opp datamaskiner på Festplassen, og disse skal vise hva Michelsen ser fra sin utkikkspost. Omstridt monument Det er imidlertid ingen selvfølge at Michelsen ruver slik i det bergenske landskapet. Billedhuggeren Gustav Vigelands monument over byens store sønn vakte stor debatt, og han ble kritisert for at søylen var for stor. Vigeland inviterte til slutt Høyesterett, Stortinget og regjeringen til sine atelier for å se Michelsen-statuen. Disse likte hva de så, og i 1938 ble Michelsen-monumentet avduket midt i hjertet av Bergen. Tenk på alt han har sett i alle disse årene. Han har sikkert mye å fortelle barna, tror Rios. Hva synes han om Bergen i dag? Michelsen hadde vært stolt spesielt av buekorpsene som fortsatt går i byens gater. Han var jo en erkebergenser og veldig UTFORMINGEN AV MICHELSEN-STATUEN VAR SVÆRT OMSTRIDT, OG KUNSTNEREN FIKK HØYESTERETT, STORTINGET OG REGJERINGEN PÅ BESØK FOR Å GODKJENNE STATUEN. opptatt av å ta vare på byens særpreg. Michelsen ville vært glad for å se at dagens bergensere har beholdt den bergenske ånden, tror Rios. Barn blir eksperter Hva tror du barna vil spørre ham om? De har ofte helt andre innfallsvinkler. Kanskje lurer de på hvorfor han står så høyt oppe? Det er imidlertid ikke bare barna som er nysgjerrige. Michelsen lurer også på hva som foregår. For eksempel lurer han veldig på hva disse bilene er for noe. Han har mye han vil spørre om, og barna kan være eksperter på nåtiden, forteller Rios. Hva ville overrasket Michelsen mest i dag? Det må jo være denne måken som stadig kommer og setter seg på hodet hans. Den hadde han nok ikke regnet med!

4 4 BERGENSEREN JUNI 2005 Hundrearsfes BERGEN JUNI Hele uken Peneloop Torsdag 16. juni til søndag 19. juni. Den svenske billedkunstneren Stefan Lundgren installerer et spektakulært spindelvev mellom bygningene og trær på Øvre Korskirkeallmenning. Gratis. Havlandet Utstillingen i Vestlandske Kunstindustrimuseum viser hvilken rolle havet og havets ressurser spilte for utviklingen av det moderne Norge. Utstillingen står ut august. Kl Jeg synes jeg klarte meg fint! En forestilling av Stig Holmås og Hordaland Teater om Christian Michelsen og 1905, som spilles på Gamlehaugen i tidsrommet juni. Billetter på I Nansens farvann En utstilling ved billedkunstneren Bjørn Strandenes. Nansen Senteret på Marineholmen, Thormøhlensgt 47. Utstillingen vises juni. Hverdager: Helger: Gratis. Navlestrengen fortellinger om en familie, et samfunn, en nasjon og en verden Elever fra skoler i bergensregionen har samlet informasjon om sin egen familie fra unionsoppløsningen og frem til i dag. Bergen rådhus juni Hverdager: Bergen Byarkiv juni Hverdager: Gratis. Tilhørighet og identitet Utstillingen viser Nikolai Astrup både som maler og som grafiker i over 100 kunstverk. Åpen til og med 14. august. Bergen Kunstmuseum, Stenersen samling, Hver dag: Tirsdag 7. juni 1035: Plakett og kransnedleggelse ved Christian Michelsen-statuen Ved ordfører Herman Friele. På samme tidspunkt i 1905 kunngjorde Christian Michelsen at unionen var opphørt. Gratis. 1600: Avduking av byste av tuberkulosekampens far, bergenslegen Klaus Hanssen Ordfører Herman Friele foretar avdukingen i Kroken/Dreggen. Gratis. 1800: Åpning av utstillingen I Nansens farvann Ved billedkunstneren Bjørn Strangenes. Nansen Senteret på Marineholmen. Gratis. 1930: Konsert med svensk/norsk repertoar i Håkonshallen Safir blandet kor, Bergens turnforenings orkester og solister. Billetter ved inngangen. 1930: Året Michelsen Bergen Filharmoniske Orkester og Den Nationale Scene samarbeider om gallaforestillingen i Grieghallen. Billetter på eller : Høydepunkter i norsk korlitteratur Konsert med Bergen Domkantori i Domkirken. På programmet står Eivind Groven, Edvard Grieg, Fartein Valen, Johan Kvandal, Egil Hovland og Sverre Bergh. Billetter ved inngangen. 2200: Fyrverkerikonsert på Bergenhus Festning Forsvarets musikkorps Vestlandet blir akkompagnert av gjesteartistene Mia Gundersen og Ole Edvard Antonsen. Billetter på : Hundreårsmarsjen Trimtur for alle i Fjellveien. Påmelding fra kl Startsted ved Hesten trenger kvile 200 m fra Fløibanen. Torsdag 9. juni 1000: Flaggseremoni på Bergenhus Festning 9. juni 1905 ble unionsflagget firt for siste gang. 9. juni 2005 blir det flaggseremonier ved festningsanlegg og andre forsvarsinstallasjoner som var operative i Gratis. Fredag 10. juni Hele dagen: Stoccafisso 2005 Internasjonal tørrfiskfestival med historiske båter, utstillinger, foredrag og matopplevelser i Bergen sentrum. Gratis. 1800: Historisk vandring mot Alrekstad Fra Stadsporten til Alrekstad skole. 1930: Tusen år er som i går et spill om Alrekstad* Skrevet av Gunnar Staalesen, fremføres av Bergen Byspill på Alrekstad skole. Billetter til historisk vandring og forestilling hos Bergens Tidende. 1930: Tryllefløyten Logen Teater. Fremføres av den svenske dirigenten Bengt Eklund, sangere fra Norges musikkhøgskole og Eikanger-Bjørsvik Musikklag. Billetter i døren. Lørdag 11. juni Hele dagen: Stoccafisso 2005 Se omtale over 1230: Historisk vandring mot Alrekstad Se omtale over 1300: Hei Hr. Michelsen* Hr. Michelsen kommer ned fra sokkelen på Festplassen og svarer på spørsmål fra barna. I en installlasjon som står på Festplassen juni kan publikum se film som viser hva Hr. Michelsen ser fra sin plass høyt over byen. Gratis. 1400: Tusen år er som i går et spill om Alrekstad Se omtale over 1500: Bergenske stemmer Dukkenikkerne inviterer alle barn til en reise gjennom Bergens historie fra 1070 til På Vågsallmenningen. Gratis. 1930: Karlstad domkor i Fana kirke Variert kormusikk, strykekvartett, fløyte akk. av orgel og piano. Gratis. 1930: Konsert med St. Olaf Choir i Grieghallen Felleskonsert med St. Olaf Band,The St. Olaf Choir og The St. Olaf Orchestra fra USA. Billetter på eller Søndag 12. juni Hele dagen: Stoccafisso 2005 Se omtale over : Festgudstjeneste i Fana kirke og folkefest Fana kulturpark Statsminister Kjell Magne Bondevik deltar. Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe, familiearrangement og kulturopplevelse i Fana amfi i vakre naturomgivelser i hjertet av tusenårsstedet. 1230: Historisk vandring mot Alrekstad Se omtale over 1400: Tusen år er som i går et spill om Alrekstad Se omtale over Mandag 13. juni 2000: Trygg i Bergen! artistgalla for en tryggere by Grieghallen. Med Maria Aredondo,William Hut,Twins, Mari Vol Tesdal, Søråshøgda Barnekor, Tor Endresen, Karoline Krüger og Rune Larsen. Billetter på Tirsdag 14. juni 1930: Orgelkonsert med den svenske organisten Mattias Wager Variert program i Domkirken med blant annet improvisasjoner og norsk og svensk orgelmusikk fra tiden omkring Billetter ved inngangen : P4-konsert Underholdning og aktiviteter på Vågsallmenningen. Gratis Fredag 17. juni : Bondens marked på Bryggen Publikum får smake på ekte norsk bondekost servert som fingermat. Gratis. 1200: Lunsjkonsert med Forsvarets musikkorps Vestlandet På Torgallmenningen. Gratis. 1500: Bergenske stemmer Se omtale over : Verden danser Torgallmenningen blir omgjort til en stor ballsal med dans fra hele verden Carte Blanche, stillehavsdans, internasjonal folkedans mm. Gratis (0300): Kulturnatt i Bergen sentrum Publikum kan vandre på kultursafari gjennom Bergen og besøke byens kulturarenaer som holder åpent hus. Natten byr på innslag innen musikk, teater, utstillinger, dans, film, maritime aktiviteter og mye mer både inne og ute. De fleste arrangementene er gratis (0300): Vågen våkner Vågsallmenningen omdannes til en ung pulserende arena med konserter, dans og filmvisning ute og inne. For ungdom og unge voksne. Gratis utekonserter. Lørdag 18. juni : Bondens marked på Bryggen Se omtale over : En reise til mange land og fortellinger* Teaterparken. Gjennom fortelling og musikk får barna bli med på spennende reiser til fremmede land og kontinenter. Gratis. 1130: Nasjonaldraktopptog Musikk, dans og fargerike nasjonaldrakter. Går fra Skolten gjennom sentrum til Torgallmenningen. Gratis : Verdens beste naboer IKEA inviterer publikum til å bli med på en hyggelig konkurranse hvor man får anledning til å sette pris på gode naboer. Lett servering på Tårnplass. Gratis : Verden danser Se omtale over 1500: Bergenske stemmer Se omtale over (0300): Vågen våkner Se omtale over : Aftenstemning Kveldskonsert på Festplassen med Bergen Filharmoniske Orkester, Jan Eggum, Karin Park, Solveig Kringlebotn og Trond Viggo Torgersen. Gratis. Søndag 19. juni : Piknik i Statsminister Michelsens hage Publikum kan nyte medbrakt niste i den flotte parken på Gamlehaugen til musikk fra Salongorkesteret, Ephemera, Krohnengen Brass Band og Kniv og Taffel. Gratis : I rævedilterens fotspor En annerledes byvandring gjennom buekorpsenes historie. Oppmøte hos de ulike buekorpsenes hus. Felles utmarsj kl 1800 til Torgallmenningen. Gratis. 1930: Crosby, Stills & Nash Grieghallen. De tre legendene opptrer for første gang sammen i Norge. Billetter på eller *) Fremføres også som egen forestilling for skoler og barnehager. Med forbehold om programendringer.

5 JUNI 2005 BERGENSEREN 5 Michelsens guide til festen Her er Christian Michelsens guide til hvordan du best kan delta i hundreårsfestivalen. TEKST: SYNNØVE AAS OG ENDRE HOVLAND ival Hundreårsmarkeringen W MER INFORMASJON: Se dessuten annonsebilag med Bergens Tidende 3. juni. SPILLER BYENS STORE SØNN: Kyrre Haugen Sydness skal spille Christian Michelsen når Hordaland Teater lager forestilling om Michelsens bragder for hundre år siden. I år er det hundre år siden unionen mellom Norge og Sverige ble fredelig oppløst. Dette markeres gjennom hele året. I sommer blir det Hundreårsfestival i Bergen juni. Hundreårsfestivalen er et samarbeid mellom Bergen kommune, Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 og en rekke andre aktører. Hundreårsmarkeringens formål er å se på vårt lands historie, verdier og fremtidsmuligheter med nye øyne, slik at vi ser mer av Norge som verdensborger. Som den Bergenspatrioten Michelsen var, ville han trolig ha tatt del i de fleste arrangementene. Men han var også kjent som en mann for de store anledningene, og i Michelsens ånd har vi derfor plukket ut noen av de største arrangementene som du bør få med deg: Teaterforestilling på Gamlehaugen I perioden juni spilles stykket Jeg synes jeg klarte meg fint på Gamlehaugen. Hordaland Teaters stykke har latt synsvinkelen være hos Christian Michelsen, der han står på sin statue i Bergen sentrum og skuer utover byen og tenker tilbake på egne bedrifter for hundre år siden. Forestillingen starter utenfor huset til Christian Michelsen på Gamlehaugen, og handlingen fortsetter inne i hallen. Kultureksplosjon i sentrum Fredag 17. juni skal det syde av kulturinnslag over hele byen, fra mørket senker seg og ut i de små timer. Kulturnatt er en magisk kveld med spennende opplevelser for dem som ikke vil gå tidlig til sengs. Publikum kan vandre på kultursafari gjennom Bergen og oppleve byens kulturinstitusjoner på en ny og spennende måte. Natten byr på innslag innen musikk, teater, utstillinger, dans, film, maritime aktiviteter og mye mer. Aftenstemning Bergens befolkning inviteres til kveldskonsert på Festplassen lørdag 18. juni. Bergen Filharmoniske Orkester har med seg solister og medspillere; Karin Park, Solveig Kringlebotn, Jan Eggum og Trond Viggo Torgersen. Scenen vender ut mot Lille Lungegårdsvann, slik at tilhørerne kan velge om de vil stå foran senen, ha piknik under lyktene i trærne, eller oppleve konserten fra en av de omliggende uterestaurantene. Piknik i Statsminister Michelsens hage Vanligvis er Gamlehaugen kun åpen for besøkende på hverdagene, men hva er vel mer naturlig enn å invitere til piknik i Statsminister Michelsens hage som avrunding på hundreårsfestivalen søndag 19. juni? Salongorkesteret,Ephemera,Krohnengen Brass Band og Kniv og Taffel sørger for den rette stemningen, og besøkende kan spise medbrakt niste mens de nyter vakker musikk og utsikten mot Nordåsvannet. FOTO: ENDRE HOVLAND

6 6 BERGENSEREN JUNI 2005 TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Denne salen i Gamle rådhus har vært Bergens maktsentrum i hele perioden I 1905 var det to store prosjekter som opptok politikerne; gassverk i Jekteviken og folkebad i Marken. 1905: Kastet strilene ut av Bergen Én måned før svenskene ble kastet ut av Norge, ble strilene kastet ut av Bergen! Og denne gang var det ikke behov for Christian Michelsen for å jage fienden bort. Byens lokalpolitikere tok saken i egne hender og fattet 3. mai 1905 det nødvendige vedtaket. Foranledningen var trolig en stadig økende utflytting fra byene av skattehensyn. Politikerne vedtok derfor at alle tjenestemenn ansatt i Bergen kommune også skulle være pliktig å bo innen byens grenser. Det var riktignok på dette tidspunktet bare et fåtall som bodde utenfor bygrensene, men byens politikere var bekymret og påpekte at man kan ikke vide hvorledes Forholdet vil stille sig i Fremtiden. Stril i Fløenbakken De forskjellige tjenestestedene måtte oppgi hvor mange ansatte de hadde som ikke bodde i Bergen kommune. Branningeniøren kunne for eksempel melde om to brannkonstabler med gårder i Fane og på Lindaas. Han skyndte seg å føye til at brannvesenet selvfølgelig ikke ville tillate slikt i fremtiden. Veiingeniøren hadde også to svin på skogen, henholdsvis én som bodde på Hop og én i Fløenbakken. Sistnevnte bodde imidlertid så nær bygrensen at det også hadde sine positive sider. Han kunne jo holde ekstra godt øye med veiene i utkanten av byen! Alle strilene som allerede var ansatt i Bergen kommune, fikk beholde jobbene sine. Men i fremtiden skulle det være en selvfølge å ha adresse i samme kommune som lønnen kom fra. Gasskrise i Bergen Men denne saken var ikke blant de viktigste i Bergen i Byen var i ferd med å gå tom for gass, eller rettere sagt: byen var to år unna å ikke lenger å klare og dekke etterspørselen etter gass. Samtidig ville gassforbruket bli tredoblet de neste tjue årene hovedsakelig fordi stadig flere tok i bruk gass til å lage mat. Prognosene viste at i 1922 skulle forbruket av kokegass ha økt til 80 ganger forbruket i 1904! Politikerne bevilget derfor 19 nærmere én million kroner til nytt gassverk i Jægtevigen ikke akkurat for småpenger å regne når byens totale driftsbudsjett var på 4,2 millioner kroner. 15 øre for en dusj Den andre store investeringen som måtte gjennomføres i 1905, var det nye folkebadet i Marken. Her gikk politikerne inn for å anlegge et Badstuebad med Duscher. Denne form for Folkebad ansees for Tiden som den billigste, behageligste og hensiktsmæssigste. Overalt hvor nu nye Folkebad bygges, og gamle ombygges, anlegges de i Badstueform, påpekte Den kommunale Komiteen som skulle finne en passende tomt for badet. Komiteen la også til at badstuebadene så ut til å bli likt godt av alle samfunnsklasser, og de regnet med besøkende hvert år. Entré ble foreslått til 15 øre for badstue og dusj og 25 øre for dampbad. For å holde driftskostnadene lave, ble det fremhevet at man helst burde ansette enslige personer til å føre tilsyn med badet slik at disse mest mulig kunne ofre seg for å betjene badet. 05 Fikk kreft-pensjon Individets rettigheter var i 1905 mildt sagt ikke alltid på samme nivå som i dag, noe blant annet politikonstabel Værø fikk erfare. Hans helsesituasjon var tema når politikerne møttes. Politilegen legger villig ut om Værøs helse, i håp om å sikre konstabelen en anseelig pensjon: Naar Konstabel Værø nu ansøger om Afsked paa Grund av Sygdom, saa har han, dessværre for ham, al Grund dertil, thi hans Helbred er nu saa nedfor, Makten i at han ikke forsvarligen længre kan udføre Tjenesten eller tillades at udføre den. Han har lidt af til dels profuse Blødninger fra Tarmkanalen (Mavesaar, Kræft?) at man til dels ikke har troet han skulde staa det over. Utseendet bærer preg av tilstanden, skriver politilegen, før han anbefaler å gi mannen størst mulig pensjon. Konstabelen er 52 år, har hustru og fire ukonfirmerte barn, og politikerne får vite at han er aldeles uformuende. Politi- inspektøren legger inn et godt ord for ham ved å si at han er en ordentlig og edruelig mann, og også politimesteren trår til og krever høyere pensjon enn de 400 kronene som konstablene Kleppenæs og Schei tidligere er tildelt. Det er vel sandsynligt, at denne Pension ikke vil blive nogen langvarig Tygsel på Byens Budget, avslutter han. Værø får 600 kroner i pensjon. Bergen TEKST: ELLEN ØKLAND august er det avstemning om unionsoppløsning og styringsform. Christian Michelsen hylles når han stemmer i Birkeland kirke i Fana Kaggedoer erstattes av de første vannklosettene i Bergen Bergensbanen innvies av kong Haakon Den Nationale Scene åpnes Kvinner får kommunal stemmerett. Allmenn stemmerett for kvinner (over 25 år) blir innført i Norge i Årstad innlemmes i Bergen Den store Bergensbrannen legger store deler av sentrum i aske mennesker blir husløse Kommunen overtar den private Bergens elektriske Sporvei Fløibanen blir åpnet med 850 meter skinnelengde.

7 JUNI 2005 BERGENSEREN 7 I 2005 er det bybane, ny hovedbrannstasjon og nytt 50-meters svømmeanlegg som er viktig. 2005: Slik følger du med på hva politikerne vedtar I 2005 kan du få med deg bystyrets vedtak nesten live på Internett. sentrum 00 år Kommunens nettsider oppdateres løpende utover ettermiddagen når bystyret har sitt månedlige møte i Gamle rådhus. I forkant av møtene finner du dessuten korte og lettfattelige beskrivelser av de viktigste sakene bystyret skal behandle. Neste bystyremøte er mandag 20. juni, før bystyret tar pause til mandag 19. september. For øvrig kan du møte ordfører Herman Friele på Torgallmenningen hver fredag klokken 12 før neste bystyremøte. Du kan også få med deg bystyremøtet fra tilskuerplass ved å møte opp i Gamle rådhus. Ta en ukentlig sjekk! På kommunens nettsider finner du også forhånds- og etteromtale av byrådets ukentlige møter. Dermed er det blitt langt enklere å holde seg oppdatert om politikken i Bergen. Ved å bruke fem minutter hver uke, kan du raskt sette deg inn i hvordan byen styres. Dersom du for eksempel går inn på kommunens nettside onsdag ettermiddag, som er by- rådets faste møtedag, får du vite de siste vedtakene fra byrådets møte tidligere denne dagen. Viktigst i år De viktigste sakene må vanligvis innom bystyret til behandling. I år er det bybane, Ringveg Vest, ny brannstasjon og nytt 50- meters svømmeanlegg som er de viktigste investeringsprosjektene. Men kommunen holder også på å bygge nye sykehjem, nye idrettsanlegg og nytt vannbehandlingsanlegg på Svartediket. Sistnevnte byggeprosjekt er nært forbundet med en av sakene bystyret har behandlet hittil i år, som trolig også vil bli husket for ettertiden. Bystyret har bestemt at bergensere som ble smittet av parasitten Giardia lamblia gjennom drikkevannet i fjor høst, skal få erstatning. Bystyret har dessuten sagt sa ja til nye folkestyrte regioner som erstatning for dagens fylkeskommuner, foretrukket ny byarena på Mindemyren fremfor i Solheimsviken og besluttet at Bergen skal få fem nye bomstasjoner. W MER INFORMASJON: (Se nyhetssak fra 30. mai) Ut av unionen Den aller viktigste saken politikerne i Bergen behandlet i 1905 var imidlertid ikke en sak som handlet om Bergen. Norges Storthing hadde en kunngjøring til det norske folk. 14. juni signerte ordfører Joh. Ludw. Mowinckel på at følgende melding var mottatt: Med tilslutning af det hele Folk har Storthinget enstemmig vedtaget Lov om Opprettelse af eget norsk Konsulatvæsen. ( ) Storthinget forventer at enhver af Rigets Indvaanere i et og alt retter sig efter Regjeringens Anordninger og Forskrifter, ligesom alle Embedsmænd og alle offentlige Tjenestemænd civile, militære og geistelige vil have i enhver Henseende at vise Regjeringen den Lydighed, den har Ret til at kræve i Henhold til den Myndighed, Storthinget paa det norske Folks Vegne har overdroget den. Bergenseren Christian Michelsen hadde klart det. Bergens tidligere ordfører. Mannen som ble fysisk dårlig av hjemlengsel straks han forlot sitt kjære Bergen. I Michelsensk-bergensk-patriotisk ånd finnes det bare en konklusjon på hvordan Norge fikk til å bryte ut av unionen med Sverige: Det måtte en bergenser til. (Kilde: Bergen Kommuneforhandling for 1905 / Bergen Byarkiv) Gir omvisning i Gamle rådhus Gamle rådhus har antagelig fungert som Rådstue fra 1559, og bygget har en spennende historie som blant annet inkluderer fengsel og celler for sinnslidende. Seksjon informasjon i Bergen kommune tilbyr grupper, videregående skoleklasser, studenter, foreninger og lag omvisning i Gamle rådhus. Etter ønske kan det også legges inn informasjon om Bergen kommune og det parlamentariske systemet. POPULÆR: Fløibanen ble raskt en viktig del av bybildet da den kom i Bildet er tatt senere. FOTO: BERGEN BYARKIV 1919 Bystyret bestemmer at kommunen skal ha monopol på kinodrift Kommunal alderstrygd vedtas - en viktig reform for de eldre Statsråd Lehmnkuhl drar på sitt første tokt som norsk skoleskip med 200 elever ombord Brushytten settes opp på kommunalt leiet grunn i veikrysset ved Rundemannen. LANDSUTSTILLING: Festplassen ble åpnet i Slik så området ut under Landsutstillingen i Bergen i FOTO: BERGEN BYARKIV 1936 Feiringen av 17. mai har foregått på Festplassen siden 1929, men først i 1936 var plassen ferdig Tyskerne overfaller Bergen 9. april, og de okkuperer byen under 2. verdenskrig.

8 8 BERGENSEREN JUNI 2005 Byens nye skattkammer Oppdag noe om byen din som du garantert ikke visste. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Fredag 17. juni holder Bergen Byarkiv åpent utover kvelden i forbindelse med Kulturnattarrangementet (se program side 4). Du kan få en guidet tur gjennom de nye lokalene ved gamle Hansa bryggeri på Kalfaret byens splitter nye skattkammer. Det er stor interesse for historie i Bergen, men likevel er Byarkivet fortsatt et skattkammer mange ikke vet om. Selv vi som jobber her blir av og til overasket over hva vi faktisk har av dokumentasjon. Vi finner stadig ny informasjon, sier Terje Haram, daglig leder ved Lokalhistorisk Arkiv i Bergen, som oppbevarer arkiv etter bedrifter, organisasjoner og privatpersoner i Bergen. Bergen Byarkiv har også de historiske arkivene fra kommunal virksomhet, og det nyopprettede Sentralarkivet utfører postregistrering, skanning og daglige arkivtjenester for byrådsavdelingene og sentrale enheter i Bergen kommune. Byarkivets nye plassering er neppe tilfeldig ordet Hansa har hatt en viktig plass i byens historie helt fra hanseatene inntok Bryggen for å drive handel, til Hansa Bryggeri begynte å brygge byens eget øl. Opprinnelig er Hansa mellomtysk, og det betyr en flokk eller gruppe menn, gjerne bevæpnede. Noe som raskt henleder oppmerksomheten til en annen periode i Bergens historie der det tyske ordet ikke stod like høyt i kurs. Skatt 1: Hva tenkte tyskerne i Bergen like før slaget var tapt? I Motstandsarkivet, som befinner seg i Bergen Byarkiv, finnes et intervju med Hr. Puschmann, som var den siste leder av Reichskommissariatet i Bergen. Datoen er 3. mai 1945, Adolf Hitler er død, og det er knapt en uke igjen til tyskerne også kapitulerer i Norge. Det er tungt for meg å si det, men Tyskland har tapt krigen, sier Puschmann i intervjuet, og han fortsetter: Det er mitt håp at seierherrene ikke knuser Tyskland slik som propagandaen forlanger. Det er min mening at en total ødeleggelse av Tyskland, som vel tross alt må regnes som en kulturnasjon av første klasse, vil falle tilbake på Europa som helhet. Det har for øvrig vært en glede for meg å konstatere at jeg også etter de siste dagers begivenheter har kunnet møte representanter fra næringslivet i Bergen med den samme fortrolighet, den samme vilje til å holde det gående som tidligere. Jeg tror det norske folk forstår at ro og orden er det som best kan bidra til å løse problemene fremover. (...) Parolen om verdighet, ro og orden er etter min mening den beste parole som er utgått fra London. (Kilde: Motsandsarkivet) Byarkivet er full av slike små skatter som gir innblikk i byens historie og i hvordan Bergen har blitt den byen Bergen er i dag. Byarkivets 6000 kvadratmeter store lokale inneholder rundt 2000 forskjellige arkiver. Tidligere var arkivene spredd på 11 forskjellige steder. Flyttingen av Bergens historie har pågått i over ett år, og til høsten skal alle arkiver være på plass i Kalfarveien 76. Skatt 2: Når fikk gatene i Bergen egne gatenavn? Bergen brukte rodebetegnelser til langt ut på 1800-tallet. Byen var dermed delt opp i nummererte strøk, eller roder. På 17- og tallet var Bergen inndelt i 24 roder. Arbeidet med å gi byen gatenavn ble satt i gang i 1822 og var ferdig i Forslagene ble imidlertid slaktet, og det skjedde ikke noe mer før i N. Nicolaysen la da frem sine forslag til gatenavn, og disse ble lagt til grunn for navnesetting av gatene. Men fremdeles var rodenummereringen av husene mest vanlig i bruk. Først i 1881 vedtok Bergen bystyre å bytte ut rodebetegnelsene for godt med gatenavn og nummer. Gatene fikk da navn de stort sett har beholdt til i dag. (Kilde: Magistratens arkiv) Byarkivet har nå fått en av de mest anerkjente gateadressene i byen kanskje den aller fineste, vil noen hevde. Men langt viktigere: Vi har fått et av de flotteste arkivene i Skandinavia når du ser på sikkerhet og kvalitet, sier Haram. Store deler av Byarkivet ligger inne i selve fjellet og er godt beskyttet mot brann, krigshendelser og innbrudd. Klimastyringsanlegget sikrer lang levetid for de historiske dokumentene. Her kan vi lagre dokumentene i mange hundre år uten problemer. I de dårligste lokalene vi hadde før, ville enkelte dokumenter holde i maksimum hundre år, forteller Haram. Initiativet til å opprette et eget byarkiv ble tatt i 1975, nettopp på grunn av kort levetid for noen av byens viktigste arkiver. Det viste seg at Kemnerens eldste arkiver var angrepet av sopp. I dag som den gang er det Arne Skivenes som besitter posisjonen som byarkivar. Sammenliknet med de fleste byer i Europa, var Bergen sent ute med å opprette byarkiv. Men byen har nå trolig landets fineste lokalarkiv, med spesielt mye dokumentasjon fra 1700-tallet. Den eldste boken i byarkivet er borgerboken fra 1550 tett fulgt av en tidlig avskrift av Absalon Pederssøn Beyers dagbok for årene Skatt 3: Hva gjorde en prest bekymret i Bergen på 1500-tallet? Absalon Pederssøn Beyer var lektor og prest i Bergen, og han så seg lei av de stadig mordene som hadde funnet sted i byen de siste årene. 19. januar 1567 skriver han om en mann som ble stukket i hjel utenfor Kiöbmandstuen: O Bergen Bergen naar vilt du engang aflade, at bedriffue Hoer, sckörleffnit, druchenschab, mandslek (sic), Jeg frychter det höye Field som Fløyen paa staar, lucker dine Ögen till, saa at mand skal sige om dig et rudera ubj Berginum fuit, Item fuit Berginum Magna calamitat tibi impendit resipueris. (oversatt: se de grushauger hvor Bergen har ligget, stor ulykke truer deg dersom du ikke kommer til besinnelse igjen.)". (Kilde: De eligerte menns arkiv) Absalon Pederssøn Beyers dagbok. Alvøens underavdeling av Hedningemisjonen. Bergen havneradio. Bergen kommunale Kjøttutsalg, Bilbevillingskomiteen, Bergen sinnsykeasyl og Bømoen feriekoloni. Bergen byarkiv har historiene deres. De tar vare på historien vår, slik at årstall som 1945, 1905 og 1702 er årstall vi forbinder med noe. Enoksens legat for vanføre, Husmorvikarformidlingen i Bergen, Innkvarteringssjefen i Bergen. Og hvem var nå egentlig den tyske soldaten Hr. Rother? Reis en tur med Laksevåg kommunale fergeselskap! Ta en blås med Sporveiens Tobakkslag! Send barna til Nykirkens fattigskole! Eller søk jobb ved Norske Bøttefabrikkers Salgssentral! Alle disse arkivene er eksempler på arkiver som befinner seg i Bergen Byarkiv. Totalt dreier det seg om rundt 800 tonn historiske dokumenter som nå er samlet på ett sted. Flyttingen til Hansagården har gitt Byarkivet bedre plass enn tidligere, og Byarkivet 1944 Et ammunisjonsskip eksploderer ved Festningskaien. 101 mennesker omkommer, og mange tusen blir skadet. Britiske bombefly bomber Laksevåg og dreper 193 sivile Universitetet i Bergen opprettes, og det åpnes i Enker og farløse får sosiale ordninger med den kommunale mors- og uføretrygden Trolleybussene kommer. Bergen Sporvei starter opp med linje Møhlenpris Mulen Festspillene i Bergen arrangeres for første gang Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kommer i gang et tilbud til barn og unge med spesielle behov om hjelpetiltak i tilknytning til skole og hverdag Det første kommunale barnehagebygget oppføres ved Gyldenpris barnehage Flesland flyplass åpner med 3000 meter asfaltert rullebane.

9 JUNI 2005 BERGENSEREN 9 BERGEN BYARKIV HAR FLYTTET 800 TONN HISTORISKE DOKUMENTER TIL SINE NYE LOKALER. DERMED ER RUNDT 2000 ARKIVER FRA BERGEN NÅ SAMLET PÅ ETT STED. TAR VARE PÅ HISTORIEN VÅR: Vi har fått et av de flotteste arkivene i Skandinavia når du ser på sikkerhet og kvalitet, sier Terje Haram, daglig leder ved Lokalhistorisk Arkiv i Bergen. blir etter hvert klar til å ta imot mange flere arkiver. Slik at vi kan huske det som var. Slik at steder som Fanahallen kino fortsetter å eksistere i byens kollektive minne, også når byen består av generasjoner som selv ikke fikk muligheten til å oppleve storkinoen i Fana. Skatt 4: Hvilken film var den mest populære på Fanahallen kino sommeren 1957? Fanahallen åpnet 30. november Salen hadde 600 sitteplasser og lå like ved kommunegrensen mellom Fana og Bergen. I 1952 trakk Fanahallen hele besøkende. Fem år senere var besøket fortsatt godt, og den store sommerhiten i 1957 var Rotløs ungdom som ble sett av 7473 voksne og 99 barn. Filmen spilte inn kroner. I fjernsynets tidsalder sank besøkstallene, og i 1984 var det bare kinogjengere som besøkte Fanahallen. Siste forestilling gikk 16. juni (Kilde: Arkivene etter Fana kommunale kino og Bergen Kommunale Kinematografer) The show must go on, heter det i den verdenen Fanahallen viste bilder fra. Bergen gikk da videre også uten den tradisjonsrike kinoen. Nye koster, nye tider, nye folk. Det har kommet flere bergensere til siden den gang nesten tre ganger så mange som byen hadde innbyggere på begynnelsen av tallet. Med bare i overkant av innbyggere oppstod det et aldri så lite problem da byen måtte huse 500 strandete emigranter. Skatt 5: Hvordan kom Rieber-familien til Bergen? I september 1817 søkte det hollandske skipet de Zee Ploug nødhavn på Holsnøy. Skipet var på vei fra Amsterdam til Amerika med 500 emigranter om bord. Emigrantene måtte innlosjeres i Bergen, noe som ble en hard belastning for byen. Først utpå høsten 1818 reiste de fleste emigrantene videre. Noen av dem ble igjen i Bergen, og det sies at Rieber-familiens bergenske stamfar var en av dem. (Kilde: Mottakskomiteens forhandlingsprotokoll) Byarkivet gjør Bergen til en by som husker hvor den kommer fra. HVA SKJEDDE I BYSTYRET I 1905? SE SIDE 6 Byarkivet Byarkivet er Bergen kommunes arkivinstitusjon og består av rundt 2000 arkiver. Arkivet oppbevarer arkivmateriale fra kommunal virksomhet, bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner i Bergen. Lokalhistorisk Arkiv oppbevarer arkiv etter bedrifter, organisasjoner og privatpersoner i Bergen. Det nyopprettede Sentralarkivet utfører postregistrering, skanning og daglige arkivtjenester for byrådsavdelingene og sentrale enheter i Bergen kommune. Byarkivet er landets nest største arkiv bare Riksarkivet er større målt i antall ansatte. Gjennom nettsiden finner du utvalgte emner som byarkivet har informasjon om og oversikt over hvor opplysningene er. Du kan be om å få tilgang til materiale fra byarkivet ved å sende e-post til post.byarkivet@bergen.kommune.no. Byarkivet har egen lesesal. W MER INFORMASJON: Bergen overtar Fyllingsdalen fra Fana kommune. BRYGGEN BRENNER: I 1955 ble de fem nordligste gårdene på Bryggen totalskadet. FOTO: BERGEN BYARKIV 1956 Puddefjordsbroen blir åpnet. Broen utvides i Telemasten på Ulriken blir reist. NY BRO: Formannskapet kjører buss over Puddefjordsbroen under åpningen. FOTO: BERGEN BYARKIV 1960 Akvariet i Nordnesparken oppføres samtidig med Havforskningsinstituttet Ulriksbanen blir offisielt åpnet Marinen etablerer seg på Haakonsvern Sportsklubben Brann blir norsk seriemester i fotball Trikken har gått i Bergens gater siden 1897 og går for siste gang 31. desember. Lokaltoget til Nesttun går også sin siste tur dette året.

10 10 BERGENSEREN JUNI 2005 ORDFØRER 1905: Joh. Ludw. Mowinckel 1905: Mest penger til fattige I bybudsjettet for 1905 var Understøttelsesvæsenet den største budsjettposten. Totalt kroner ble brukt på Understøttelsesvæsenet, gjennom Det almindelige Fattigvæsen og Arbeidsanstalten. Bare nedbetaling av kommunens gjeld og kostnadene knyttet til Undervisningsvæsenet, var i samme størrelsesorden. Totalt brukte byen 4,2 millioner kroner i Av disse pengene gikk i overkant av kroner til å vedlikeholde byens gater og veier. Byen hadde også behov for nye gatelykter dette året og brukte 225 kroner ekstra til Kommunikationsvæsenet, slik at 15 stykk nye lykter kunne anskaffes. Foredrag for Hvermand Folkeopplysning stod også oppført som egen budsjettpost; Udgifter til Fremme iøvrigt af Almendannelse samt af Videnskab og Kunst. Blant annet sørget Bergen kommunale Bibliotheks Foredrag for Hvermand på det såkalte Arbeiderakademiet for å gjøre kunnskap tilgjengelig for flest mulig kroner ble brukt på disse foredragene. Tjente godt på veving Hvor fikk så kommunen penger fra i 1905? Inntekter fra næringsdriften og Sundhetsvæsenet var de største inntektskildene, sammen med skatteinntekter som alene utgjorde 2.6 millioner kroner. Kommunens næringsdrift omfattet blant annet Folkekjøkkenet, Den kommunale Fiskebazar, Den kommunale Torvbazar og Stadsveveriet. Sistnevntet innbrakte kroner. Budsjett 1905* Den centrale Administration, Stadskonduktørkontoret, Regnskabs- og Skattevæsenet Rets-, Ordens- og Sikkerhedsvæsenet Arbeidsudgifter og andre Omkostninger i Kommunikationsvæsenets Tjeneste Gader, Kloaker, offentlige Plaadse, Parker m.v Sundhetsvæsenet Kommunal Nærings- og Erhversbedrift Kommunens faste Eiendomme undtagen Havnevæsenet, Kirkerne, Sindssygeasylet og det kommunale sygehus De kommunale Begravelsespladse og Geistligheden Undervisningsvæsenet Udgifter til Fremme iøvrigt af Almendannelse samt af Videnskab og Kunst Understøttelsesvæsenet Kommunens Gjæld Uforudseede og tilfældige Udgifter i Almindelighed Totalt * Budsjettet er basert på Formandskabets Forslag til Udgiftsbudsjett (brutto). FOTO: BERGEN BYARKIV Bergens ukjente geni New York påvirket Bergen Reisen til Amerika fikk stor innvirkning på utviklingen av vann- og avløpsnettet i Bergen. Wilson besøkte blant annet vannverket i New York, der han tok en ekstra titt på Crotondammen, som var verdens høyeste murverksdam da den stod ferdig ti år tidligere. Han studerte pumpestasjoner og brukte erfaringene herfra da han prosjekterte pumpestasjoner for kloakksystemet i Bergen. Wilson var også i kontakt med et amerikansk ingeniørfirma som hadde betongkon- Mannen var genial. Det er ufattelig hva han har fått til, sier forsker Martin Byrkjeland ved Rokkan-senteret. Det var Wilson som skapte vann og avløp som et system i Bergen. Det er fortsatt deler av hans system som møter ingeniørene i dag, spesielt innen avløpssystemet, sier Byrkjeland. Sammen med kollega Morten Hammerborg har han forfattet boken om vannverkets historie. Da Svartediket stod ferdig i februar 1855, var det landets første vannverk. I år kan Bergen derfor feire 150 års jubileum for landets eldste vannverk. Vannverket ble opprettet etter initiativ fra rektor Hans Holmboe ved Katedralskolen. Han var i perioder også byens ordfører, og Holmboe mente renslighet hadde en oppdragende effekt. Han ville derfor sikre fattige lett tilgang til vann. I forbindelse med jubileet har jubileumsboken et godt stykke byhistorie nå dukket opp hos bokhandlerne i byen. I tråd med vannverkets lange historie, er det naturligvis rom for en og annen lekkasje. Få har hørt om Ralph L. Wilsons bemerkselsverdige reise til Amerika i Bitt av shoppingbasillen 18. oktober går han i land i New York fra D/S Bergensfjord. Wilson var da leder for Bergens vann- og kloakkvesen, og to uker tidligere hadde byens politikere gitt ham et reisestipend slik at han kunne studere moderne arbeidsmetoder og utstyr. I tillegg var Wilson utstyrt med fullmakt til å handle inn redskaper og materiell for kommunen. Gjennom Bergens Kredittbank var det ordnet med en kredittavtale i en amerikansk bank for en samlet sum av dollar. Wilson var en stor beundrer av Amerika Han skapte vannog avløpssystemet i Bergen nesten alene. Møt Ralph L.Wilson. TEKST: ENDRE HOVLAND og det amerikanske, en beundring han delte med de fleste andre norske ingeniører på den tiden. Planen var å være der i én måned, men han ble der i to. Wilson ble tydeligvis bitt av shoppingbasillen og kjøpte til slutt varer for dollar og 7 cent. I notatene skriver han: Da jeg tilfældigvis fik nys om et parti bly, som var til salgs, undersøkte jeg prisen. Medregnet fragt til Norge blev prisen pr kg kr 0,60. Dette var samme pris som blev betalt for bly allerede sidste sommer. Siden den tid er prisen steget betydelig. Jeg fandt det riktigst at bestille 3 tons. Var forut for sin tid Wilson rapporterte tilbake med begeistring om det han så; han tok for seg alt fra undergrunnen i New York til amerikanske spader. Han var først og fremst opptatt av mekaniske innovasjoner som kunne tas i bruk av vann- og avløpsetaten og annen anleggsaktivitet i Bergen kommune. Havnevesenet, veivesenet, sunnhetsvesenet og elektrisitetsverket fikk alle nyte godt av Wilsons Amerika-reise. Han hadde skarp nese for teknologiske nyvinninger, og mye av utstyret han kjøpte ble først vanlig å bruke langt senere. MANNEN VAR GENIAL. DET ER UFATTELIG HVA HAN HAR FÅTT TIL. MARTIN BYRKJELAND FORFATTER AV VANN- OG AVLØPSETATENS JUBILEUMSBOK 1971 Grunnarbeidene på rådhuset starter, og bygget tas i bruk fra Bergen, Fana, Laksevåg, Åsane og Arna sammensluttes til én kommune. NY KOMMUNE: Bergen kommune ga ut en avis i forbindelse med kommunesammenslåingen i Det første krisesenteret for kvinner i Bergen åpnes, og Likestillingsloven vedtas Bergen kommune opprettet informasjons- og rådgivningskontor for innvandrere Grieghallen blir åpnet. Arkitektens idé er at Grieghallen skal være byens flygel sett fra byfjellene Europas første bompengering rundt et bysentrum, åpnes i Bergen Bergen arrangerer den internasjonale Grand Prix-finalen i Grieghallen. Belgiske Sandra Kim vinner Det nordre løpet i Fløyfjellstunnelene mellom Bystasjonen og Sandviken står ferdig.

11 JUNI 2005 BERGENSEREN 11 DRO TIL AMERIKA: Ralph L.Wilson reiste til Amerika i 1916 og kjøpte utstyr for nesten dobbelt så mye som han hadde fullmakter til. Reisen fikk stor påvirkning på utviklingen av vann- og avløpssystemet i Bergen. FOTO: RALPH L. WILSON/ HORDALAND FYLKESARKIV 2005: Mest til barn og eldre I 2005 er det barnehage, skole og eldreomsorg som tar størstedelen av budsjettet. FOTO: HANS JØRGEN BRUN struksjoner som spesialitet. Wilson ønsket å benytte seg av tilsvarende teknologi ved ny oppdemming av Svartediket. En betongdam ble da også bygget, men først i årene da betong var et vanlig byggemateriale. Wilsons store planer for vann- og kloakksystemtet fikk et brutalt møte med de økonomiske realitetene i mellomskrigstidens Bergen. Det tok lang tid før planene var realisert, men Wilson ledet da også vannverksetaten i lang tid, fra 1909 og frem til han gikk av i Wilson var også sterkt opptatt av å legge alle underjordiske ledninger for gass, vann, kloakk og elektrisitet i felleskanaler. I New York fantes et slikt system av samlekanaler, men Wilsons forslag til tilsvarende system i Bergen nådde aldri lenger enn til papiret. Samlegrøfter for underjordiske ledninger er i Bergen noe som er blitt satt ut i livet først i senere år. Bergen kan bygges ut I 1918 skisserte han hvordan vannforsyning kunne sikres inntil et innbyggertall på , langt høyere enn hva det var i 1918, og med en bebyggelse opp til 140 meter over havet. Vannforbruket økte på denne tiden. Stadig mer vann gikk til vannklosetter, bad, pissoirer, spyling og renhold. Forsyningssistuasjonen ble stadig mer akutt utover 1920-tallet. Det hastet med å få en bedre vannforsyning til de høyereliggende delene av bebyggelsen. Først i 1933 kunne vannverket også levere vann til bebyggelsen som lå høyere enn 70 meter. Dette utvidet kraftig området som kunne tas i bruk for boligbygging. Arbeidet med Tarlebødammen var et viktig ledd i denne utviklingen. Arbeidet var etter tidens målestokk i høy grad mekanisert. Dette hadde nær sammenheng med Wilsons Amerika-tur. Wilson kunne stolt berette at jernbanen fremdeles drev fjellboring på gamlemåten med håndkraft og feisel, og de trengte to mann i én dag for å slå et syv meters borehull. Arbeiderne ved Tarlebøanlegget gjorde samme arbeidet bare på fire timer ved hjelp av pressluftbor. Viktig byhistorie Wilson hadde også selv en enorm arbeidskapasitet. Han var nesten alene i begynnelsen og gjorde det meste selv. Wilson var ufattelig arbeidssom og en voldsom systematiker, forteller Byrkjeland. I 1909, da Wilson ble avdelingssjef for vannog kloakkvesenet, talte staben kun tre personer. I 1941 året Wilson gikk av hadde staben økt til 15 personer. I tillegg omfattet etaten en arbeidsstyrke på 70 mann, hvor 30 var heltidsbeskjeftiget med vedlikeholdsarbeid. Hvorfor har ikke Wilson en viktigere plass i Bergens historie? Han skrev en artikkel om vann- og avløpsetaten i en bok om Bergens byhistorie De fleste av eksemplarene av bøkene brant opp i bybrannen i Kanskje ville han vært mer kjent i dag om ikke bøkene brant opp? spør Byrkjeland som har hatt gleden av å grave frem historien om Wilson fra Bergen Byarkiv. Det har vært en morsom historie å skrive. For mange er denne delen av byens historie usynlig. Men utviklingen av vannog avløpsnettet er like viktig for byens historie som utvikling av gater og hus. Vi ville for eksempel ikke hatt Lille Lungegårdsvann slik det er i dag, hvis ikke Wilson hadde ordnet kloakksystemet. Tidligere stinket det slik av kloakk der at ingen orket å oppholde seg i nærheten, forteller Byrkjeland. Utdrag fra boken om vannverkets 150 års jubileum BYENS SKJULTE ÅRER er gjengitt med tillatelse fra forfatterne. Boken er nå i salg hos byens bokhandlere. HVEM FÅR STØRST NYTTE AV VANN- SYSTEMET I BERGEN? SE SIDE 12 ORDFØRER 2005: Herman Friele Bergen kommunes budsjett er nå på 10,1 milliarder kroner. Dersom man regner 1905-kronene om til kroner, tilsvarer budsjettet for hundre år siden 231,5 millioner kroner i dag, og dagens budsjettet er dermed i realiteten 44 ganger større enn budsjettet. Økningen skyldes naturligvis utviklingen av velferdsstaten og kommunens rolle som produsent av en rekke velferdstjenester. Samtidig har innbyggertallet i Bergen kommune (med dagens kommunegrenser) økt fra rundt innbyggere i 1905 til dagnes bergensere. Rundt 60 prosent av dagens budsjett brukes til barnehager, skoler og eldre. Bergen er blant annet inne i en tid der det bygges mange nye barnehager (i samarbeid med private), og eldreomsorgen er midt i en større utbyggingsperiode som medfører mange nye og oppgraderte sykehjem. Budsjett 2005* MILL. KRONER Barnehage og skole 3204 Barneverntjeneste 281 Eldre og særlig omsorgstrengende 2861 Sosialtjeneste 627 Helsetjeneste 350 Kultur 202 Idrett 157 Administrasjon 463 Byutviklingstjenester 1215 Øvrige tjenesteområder 772 Totalt * Budsjettet er basert på vedtatt driftsbudsjett (brutto) Kommunene overtar ansvar for service og tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemning. Gjennom HVPU-reformen gjennomføres en gigantisk velferdsreform Den riksdekkende kanalen TV2 åpner i Bergen Den blå steinen settes opp, og Bergen har fått et nytt møtested. Hvor mange treff har ikke bergensere avtalt her? 1998 Bergen kommune kommer med egne internettsider Bergen kommune innfører byparlamentarisme og får dermed sin egen byregjering (byrådet). FØRSTE KVINNE: Bergen får sin første kvinnelige ordfører når Anne-Grete Strøm-Erichsen fra Arbeiderpartiet inntar posisjonen i FOTO: HANS JØRGEN BRUN 2000 Bergen er europeisk kulturby Stortinget skal ta stilling til den endelige finansieringen av bybanen i Bergen

12 12 BERGENSEREN JUNI 2005 Her får du vannet ditt fra De får b SVARTEDIKET/TARLEBØ VANNVERK Svartediket forsyner de lavest liggende områder i Bergen sentrum og Sandviken, og ble åpnet i 1855 som det første offentlige vannverk i Bergen. Kommunen startet i fjor anleggsarbeidene som skal resultere i et nytt renseanlegg som skal stå ferdig til sommeren Kommunen har fremskyndet deler av dette arbeidet og tok i februar i bruk UV-bestråling i dagens klorhus nedenfor Svartediket. Tarlebø vannverk får vann fra Tarlebøvannet. Tarlebø forsyner høyereliggende områder i Bergen sentrum, sørover til Landås og Mannsverk, samt Løvstakksiden. Anlegget har ikke i dag noen barrierer mot parasitter, men det vil inngå i Svartediket vannbehandlingsanlegg når det står ferdig i Ca personer er bosatt i forsyningsområdet fra Tarlebø og Svartediket. GULLFJELLET VANNVERK Gullfjellet vannverk får vann fra Svartavatnet og Kurlatjørn og forsyner Arna, Minde, Paradis, Nesttun, Fyllingsdalen, Søreide, Sandsli, Gravdal og Loddefjord vest til Sotrabroen. Det arbeides med å installere anlegg med UV-bestråling, som skal stå ferdig i juli Ca personer er bosatt i forsyningsområdet. JORDALSVATNET VANNVERK Nytt fullrenseanlegg med UV-bestråling stod ferdig tidlig i år. Ca personer er bosatt i forsyningsområdet. Vannet kommer fra Jordalsvatnet og forsyner hele Åsane og sørover mot Bergen sentrum til Ytre Sandviken. KISMUL VANNVERK Kismul vannverk får vannet fra Ulvvatnet.Vannverket har et nytt fullrenseanlegg som fjerner parasitter via filtrering. Ca personer er bosatt i forsyningsområdet, som er Skjold, Nordås, Kokstad, Flesland, Milde,Valle, Stend og Krokeide. SÆDALEN VANNVERK Sædalen vannverk har et nytt fullrenseanlegg og fjerner parasitter gjennom filtrering. Vannet kommer fra Nordre og Søre Gløvrevatn og Stemmevatn og forsyner områdene Fantoft, Nattland, Midtun, Helldalen, Øvsttun og Kirkebirkeland. Ca personer er bosatt i forsyningsområdet. RISNES VANNVERK Risnes vannverk får vann fra Risneselva og har installert UV-bestråling som fjerner parasitter. Ca. 250 personer er bosatt i forsyningsområdet, som dekker Trengereid. TUNES VANNVERK Tunes vannverk er en borebrønn og har UV-bestråling. Tunes forsyner Tunes skole og et fåtall omkringliggende boliger med drikkevann. Vannet bruker tre dager fra Gullfjellet før det er fremme hos familien Haga Asperheim i Alvøens skolevei i Godvik. AV RICHARD TAULE OG ENDRE HOVLAND Vannets vei inn på kjøkken og bad i Bergen er lang og komplisert. Men ingen vanndråper har en lengre og mer komplisert reise enn de som kommer ut av kranene i Godvik. Vannet må renne hele 26,7 kilometer frem til Alvøens skolevei. Vannet er like godt her som andre steder, forsikrer Siv Haga, mor i familien som teller to voksne, fem barn, to hunder, en katt, to høner og en hane. Hastigheten på vannet blir mindre og mindre ettersom det nærmer seg sluttbrukeren. Ut fra behandlingsanlegget er hastigheten to kilometer i timen, men når det nærmer seg familien Haga Asperheim, har farten sunket til 350 meter i timen. Det eneste negative vi har merket, er at trykket kan variere noe. Men vi elsker å bo her ute. Vi bor i landlige omgivelser samtidig som vi bare bor få minutters kjøring fra sentrum, forteller mor Siv. Kommunens ansvar og mål er at alle abonnentene skal få nok vann, med passelig trykk og av god kvalitet. Dette krever et avansert teknisk system, som igjen er avhengig av flere faktorer. For å få nok vann til å levere, må vannkilden ha stor nok kapasitet. For å få passe trykk, må vannet mange steder pumpes fram dit det skal, og for å få god kvalitet, må vannbehandlingsanlegg og transportnett drives godt. Bergen kommune forsyner 95 prosent av innbyggerne (ca personer) med rent drikkevann gjennom 890 kilometer offentlige vannrør. Det er like langt som fra Bergen til Bodø! Vannet returneres så tilbake gjennom 1100 kilometer offentlige avløpsrør til et av flere renseanlegg, slik at utslippene ikke påvirker vannkvaliteten i elver, vann og fjorder rundt Bergen. Vannkildene i Bergen Drikkevannet har en spennende og lang reise bak seg før det når vannkranen hjemme hos deg. Vannet hentes enten fra et vann eller fra et borehull i fjell, og ledes gjennom rørsystemer til et vannbehandlingsanlegg, før det distribueres videre til husstandene. I Bergen kommer vannet fra vannkilder på Gullfjellet (Svartavatn og Kurlatjørn), Svartediket, Tarlebøvannet, Mulen, Jordalsvatnet, NEDBØRFELT CO 2 Jernkloridsulfat PH-justering (Lut) FORSYNINGSNETT Hovedledninger Overføringstunnel og fjellbasseng Behandlingsanlegg Råvannskilde: Jordalsvatnet Pumpe Innløp Filter SAND MARMOR Rentvannsbasseng Alvøens skolevei i Godvik Slamfortykning Spyleslam Til avløpsnett

13 JUNI 2005 BERGENSEREN 13 ens lengste vann VERDT Å VENTE PÅ: Vannet som spruter på Julie (10), hanen Bollo og hunden Simba har rent 26,7 kilometer før det kommer til eneboligen i Godvik. FOTO: ENDRE HOVLAND Pumpe Ulvvatnet, Risneselva, Nordre og Søre Gløvrevatn, Stemmevatn og en mindre borebrønn på Tunes. Vannet renses Før vannet sendes videre til husstandene, må det gjennom et vannbehandlingsanlegg. Disse Basseng i fjell UV-aggregat Til forbruker VANNETS VEI: Slik behandles drikkevannet fra Jordalsvatnet. anleggene heter Espeland, Jordalsvatnet, Risnes, Svartediket og Tarlebø, Sædalen og Kismul vannbehandlingsanlegg. I tillegg finnes det et mindre anlegg på Tunes, som er en borebrønn som kun forsyner Tunes skole og et par omkringliggende boliger. Tarlebø vannbehandlingsanlegg legges ned når det nye Svartediket vannbehandlingsanlegg er ferdig i I anleggene renses vannet for helseskadelige stoffer, som parasitter og misfarget vann, for deretter å renne videre til alle husstander gjennom flere kilometer med rør. Nye vannbehandlingsanlegg De siste 20 årene er det gjort mye for å forbedre vannforsyningssituasjonen i Bergen, for eksempel bygging av nye vannbehandlingsanlegg. Samtidig med dette er forsyningsnettet også bygget ut, og målet er å knytte alle vannverkene sammen gjennom rørsystemer. På den måten vil det være enklere å omdirigere vann fra en kilde til en annen etter behov. De siste femten årene er det investert 1,1 milliarder kroner i vannanleggene. I 1983 vedtok bystyret å bygge ut Gullfjellet som vannkilde. Dette tiltaket ble satt i gang blant annet for å redusere antall vannverk og vannkilder fra de femten som eksisterte i 1983, til sju i dag. Det var et stort prosjekt, med bygging av nye overføringstunneler, flere vannbasseng og rørgater helt ut til Ytre Laksevåg. De siste ti årene har to av anleggene fått nytt fullrenseanlegg. Det er Kismul vannverk, som kom i drift fra 1996, og Sædalen vannverk som fikk nytt fullrenseanlegg i drift fra Begge disse fjerner i dag parasitter gjennom filtrering og UV-bestråling (ultrafiolett bestråling av vannet). Før UV-anlegg var klor eneste desinfiseringsmiddel. Det fjerner bakterier. UV-bestråling fjerner parasitter og bakteriesporer. Nye fullrenseanlegg Et nytt fullrenseanlegg i Jordalsvannet ble ferdig i januar. Det har også UV-bestråling. Det samme har Svartediket vannbehandlingsanlegg, som fikk UV-bestråling i februar, og det nye fullrenseanlegget er planlagt ferdig til sommeren Gullfjellet vannverk vil få UV-bestråling for fjerning av parasitter i juli Vannet kommer til kranen Etter rensing i vannbehandlingsanlegget, slippes vannet ut i transportsystemet, som er siste etappe på reisen frem til husstandene. Dette er et nettverk av nedgravde vannrør, overføringstunneler, høydebassenger, pumpestasjoner og andre installasjoner som bringer drikkevann ut til alle som bor i området. Du kan nesten ikke bevege deg i Bergens gater uten at du går eller kjører over et vannrør. Når vannet når kranen hjemme hos deg, bruker du i gjennomsnitt 200 liter vann pr. døgn. Det er like mye vann som det går i 20 vaskebøtter. Ca. 7 av bøttene er varmtvann. 5 bøtter bruker du på å spyle ned i toalettet, 6 bøtter brukes på kjøkkenet og resten i dusj, håndvask, rengjøring og liknende. Når vi har brukt vannet, går det i egne avløpsrør til renseanleggene. W MER INFORMASJON:

14 14 BERGENSEREN JUNI 2005 Vil hjelpe innvandrere bort fra sosialhjelp Bergen kommune skal i løpet av året sette i gang prosjektet Fra sosialhjelp til selvhjelp for innvandrere i Bergen. Kommunen har søkt og fått én million kroner i statlige midler via Utlendingsdirektoratet til prosjektet. Det skal hjelpe innvandrere som ikke har kommet seg inn på arbeidsmarkedet etter flere år i landet og derfor er avhengige av sosialhjelp. Unik handlingsplan mot prostitusjon Den endelige versjonen av handlingsplan mot prostitusjon er nå tilgjengelig på kommunens nettsider. Dette er den første i Norge i sitt slag, og Bergen kommune har hatt stor etterspørsel etter den fra en rekke kommuner og andre offentlige og ikke-offentlige instanser. Byens 8.-klassinger besøker Gamlehaugen Alle 8.-klassingene i Bergen i år har fått omvisning på Gamlehaugen (bildet) i forbindelse med hundreårsmarkeringen etter unionsoppløsningen i Omvisningen skal gi elevene en mer autentisk forklaring på begivenhetene for hundre år siden og den rolle statsminister Christian Michelsen spilte. Bergen kommune, Statsbygg, Hordamuseet og Norge 2005 samarbeider om formidlingsprosjektet på Gamlehaugen. Bergen skal bli Bergen kommune godkjennes i disse dager som trygt lokalsamfunn i Verdens helseorganisasjons (WHO) nettverk av Safe Communities. AV ROLF HORDNES Ifremtiden må vi arbeide for å finne trygge løsninger, sa bergensordfører Herman Friele da søknaden om godkjenning ble overlevert tidlig i mai. Vårt mål er å bli en bedre by å leve i, sier han. Søknaden behandles av Karolinska institutet i Stockholm. Medlemskapet er først og fremst en anerkjennelse for byene som får det, og det medfører også en forpliktelse til å arbeide videre for å øke tryggheten. Bredt samarbeid Bergen kommune søker om medlemskap sammen med mange store og slagkraftige aktører innen sikkerhetsarbeid og forskning. I Bergen er det allerede etablert et nettverk som arbeider for å fremme trygghet i lokalsamfunnet. Mange av aktørene samarbeider også over landegrensene. Blant dem som er med, finner vi Bergen og Hordaland Røde Kors, universitetet, politiet, høgskolen, Vegvesenet og Vesta Forsikring. Disse samarbeider med blant annet skoler, barne- hager, kjørelærere, barnevern- og sosialtjenesten, boligbyggelag og velforeninger. Mye kompetanse Det finnes allerede mye kompetanse i Bergen innen sikkerhetsarbeid og forebygging. Det forskningsarbeidet som for eksempel gjøres på universitetet gjennom HEMIL-senteret, gir søknaden vår styrke, sier prosjektleder Sverre Høynes i Bergen kommune. HEMIL-senteret er et nasjonalt senter for forskning på helsefremmende arbeid, miljø og livsstil, og senteret har status som samarbeidssenter for WHO. Konferanse om forebygging Verdens helseorganisasjon holder en stor konferanse i Bergen 13. til 15. juni. Den setter søkelys på en rekke viktige områder innen skadeforebygging. Hovedtemaet er studier og forskning på globale utviklingstrekk innen volds- og skadeforebygging. Det er veldig viktig å få fram hvorfor voldsforebygging er en vesentlig del av ethvert Safe Community-program, sier Høynes. Konferansen tar for seg dette temaet fra mange ståsteder: skade- og sikkerhetstiltak i Kina, sikkerhetsfremmende politikk, vold og selvmord, hvordan oppdra barn og plassering av ansvar for sikre skoler. På en slik konferanse er det også viktig å finne ut om arbeidet som gjøres i regi av Safe Communities virker, sier Høynes. En viktig brikke er samarbeidet med andre aktører. Redningstjenestens rolle og bruk av lokale data i utforming og iverksettelse av offentlig politikk, er viktig. Samtidig får utviklingen av Safe Communities stor plass på konferansen, med temaer som skadeforebygging, veisikring, narkotika og alkoholspørsmål og kriminalitets- og voldsspørsmål. Mange utfordringer På konferansen ventes 500 deltagere fra 100 forskjellige nasjoner. I tillegg til hovedtemaet om volds- og skadeforebygging blir følgende temaer tatt opp: trafikksikkerhet, sikkerhet i hjemmet, en trygg skole, et arbeidsliv uten ulykker, politiets oppgaver, hva vi tjener på å forebygge og hvilke roller frivillige organisasjoner har i et trygt lokalsamfunn. VERDENS HELSE- ORGANISASJON HOLDER EN STOR KONFERANSE I BERGEN JUNI OM TRYGGE LOKALSAMFUNN. PÅ KONFERANSEN VENTES 500 DELTAGERE FRA 100 FORSKJELLIGE NASJONER. TRYGG OPPVEKST: Bergen er ledende i skadeforebyggende arbeid på flere områder, og byen har allerede etablert et nettverk som arbeider for å fremme trygghet i lokalsamfunnet og sikre fremtidens bergensere en trygg oppvekst. FOTO: ENDRE HOVLAND

15 JUNI 2005 BERGENSEREN 15 Fortsatt mulig å få Giardia Det er fortsatt mulig å få Giardia i Bergen,men det er ikke lenger drikkevannkilden som er årsaken. Nå er det snakk om smitte fra person til person. Parasitten er kommet til byen og vil nok bli værende her en stund, sier smittevernoverlege Øystein Søbstad. Den viktigste informasjon vi har til folk flest, er å følge god hygiene, spesielt etter toalettbesøk, påpeker han. Vanndager i Bergen Vannforsyningsdagene 2005 går av stabelen i Bergen i perioden juni. Dette er en nasjonal konferanse for fagfolk innen vannforsyning. Arrangementet inngår i Bergen kommunes 150-årsfeiring av Svartediket som Norges eldste vannverk. Bergens erfaringer fra Giardia-epidemien er blant temaene som vil bli diskutert på konferansen. FOTO: ENDRE HOVLAND ryggere Vellykket brannforebygging Bergen har blitt en mer brannsikker by etter at brannvesenet begynte å undervise tusenvis av skoleelever hvert år. Sammenliknet med andre norske byer har Bergen gode tall å vise til når det gjelder antall branner. Skoleprosjektet startet allerede i 1991, har hatt stor betydning i denne sammenheng. Hvert år får om lag elever i 6. klasse undervisning i brannteori og praktisk øvelse med håndslukker. Prosjektet er et av argumentene som trekkes frem i Bergens søknad for godkjenning som Safe Community. Kunnskap skaper trygghet Bergen blir i disse dager godkjent av Verdens helseorganisasjon (WHO) som Safe Community (trygt lokalsamfunn). Godkjennelsen blir gitt fordi Bergen har vist at byen gjennom en årrekke har arbeidet med å forebygge skader og ulykker. Dette har vi gjort på en slik måte at vi innfrir de kravene som WHO stiller for å bli Safe Community. Bergen vil bli den nest største byen i Europa som får denne æresbevisningen. Slike hederstitler er imidlertid ikke bare en anerkjennelse for arbeidet som er gjort for fortidens innsats, de er også en forpliktelse for fremtiden. Vi må rette søkelyset mot mange forhold, både av fysisk og praktisk art, skal vi skape et trygt samfunn. Men trygghet er også basert på kunnskap. Ett slikt kunnskapsområde er innsikt og innsyn i hvordan de offentlige tjenestene fungerer og hvordan beslutninger fattes i bysamfunnet vårt. På denne måten vil god informasjon fra kommunen kunne være med på å skape trygghet for oss som bor her. Informasjon og åpenhet er derfor viktige tema for Bergen kommune når byen i årene fremover skal leve opp til betegnelsen Safe Community. Vårt ønske er at du som innbygger i Bergen kommune skal få svar på det du lurer på, enten ved å besøke eller ringe oss, ved å oppsøke våre nettsider eller ved å studere våre brosjyrer og informasjonsaviser. Seksjon informasjons mål er å gi så god informasjon at vi kan være med på å gi vårt bidrag til at Bergen kan leve opp til sitt ry som et trygt lokalsamfunn. ROBERT RASTAD Informasjonssjef Bergenseren Utgis av Bergen kommune, Seksjon informasjon, telefon: Ansv. redaktør: ROBERT RASTAD robert.rastad@bergen.kommune.no I redaksjonen: SLUKKER BRANN: Hvert år får om lag elever på 6. trinn undervisning i brannteori og praktisk øvelse med håndslukker. FOTO: JAN OVE BRAKSTAD ELISABETH FARSTAD elisabeth.farstad@ bergen.kommune.no ROLF HORDNES rolf.hordnes@ bergen.kommune.no RICHARD TAULE richard.taule@ bergen.kommune.no ELLEN ØKLAND ellen.okland@ bergen.kommune.no ENDRE HOVLAND endre.hovland@ bergen.kommune.no SYNNØVE AAS synnove.aas@ bergen.kommune.no

16 16 BERGENSEREN JUNI 2005 INTERNETT Elever ved bergensskolen har nå fått sin egen kalender der de kan skrive dagbok om livet i sett fra Dagbøkene er inspirert av faktiske hendelser eller egne forestillinger om hvordan det var å leve i Bergen for hundre år siden. Denne fiktive webkalenderen for 1905 kan du lese ved å gå inn på KULTUR Bli med på Kulturnatt i Bergen sentrum fredag 17. juni klokken Denne kvelden kan du vandre på kultursafari gjennom Bergen og besøke byens kulturarenaer som holder åpent hus. Natten byr på innslag innen musikk, teater, utstillinger, dans, film, nattkonserter, maritime aktiviteter og mye mer. Alt er gratis. UT PÅ TUR Bergen har mange flotte badeplasser du kan benytte nå i sommer. Du kan finne oversikt over disse ved å gå inn på Vann- og avløpsetatens nettsider på kartbadeplasser.html. Her vil du fra slutten av juni finne oppdatert oversikt over hvordan vannkvaliteten og temperaturen er ved de forskjellige badeplassene. Bergenseren JUNI LAY-OUT OG PRODUKSJON: Konvoi AS TRYKK: Mediatrykk AS OPPLAG: DISTRIBUSJON: Posten Distribuert til alle husstander og næringsvirksomheter i Bergen kommune. Trykksak MILJØMERKET LIKER SEG UTE: Når barna får velge hva de vil gjøre, velger de å være ute og bevege seg, slik som Emilie Mikkelsen Mjelde og Helen Olsen Austnes i Ytre Arna barnehage. 1955: Arna fabrikker opprettet barnehage for å rekruttere mødre til fabrikken. 2005: Barna får i størst mulig grad selv velge hva de skal gjøre. Heftig begeistret over utviklingen Det har blitt gøyere å gå i barnehagen. TEKST OG FOTO: ELISABETH FARSTAD Da Ytre Arna barnehage så dagens lys for 50 år siden, skulle barna beskjeftiges. Nå skaper de sin egen begistrede hverdag. Det er 100 år siden Norge ble til, og halvparten så lenge siden Ytre Arna barnehage gjorde det samme. Barnehagen feiret sitt jubileum 4. juni. Som Norge, så Ytre Arna barnehage. Tilbakeblikket bidrar til å forstå både gårsdagen og morgendagen. Og hverdagen har forandret seg mye på de 50 årene, både for liten og stor. Rekruttere mødre Barnehagen, som ble kommunal i 1970, ble opprettet av Arna fabrikker i 1955, det året Norge fylte 50 år. Hensikten var å rekruttere mødre til fabrikken. Da barnehagen ble stiftet, skulle barna beskjeftiges mens mødrene var i arbeid. De barna som hadde mødrene sine hjemme, måtte stå utenfor og se på, forteller styrer Maud Gaupås. Hun har snakket mye med dem som var med på opprettelsen og drev barnehagen de første årene og med dem som ikke fikk være med. Bodde i barnehagen Styreren hadde egen leilighet i barnehagen, og der var det ikke plass til mer enn en person. Man kan spørre seg om det var så at de helst skulle være enslige, slik at de kunne ofre seg helt og holdent for driften, smiler Gaupås. Slik er det ikke nå. Heldigvis. Dagens barnehageansatte nyter godt av det samme regelverket som andre arbeidstakere i Norge, der fritid, medbestemmelse og regulert arbeidstid er viktige hjørnesteiner. Utfolder seg Nå skal ikke barna beskjeftiges. De utfolder seg, og de skal velge - selvsagt innen visse grenser. I den grad det lar seg gjennomføre, er det opp til barna selv hva de skal gjøre. Både gjennom sam- taler med barna og via spørreundersøkelser for foreldrene får barnehagen bekreftet at uteaktiviteter og livsutfoldelse er viktig for liten og stor. Barna vil klatre, leke og gå tur, og foreldrene er opptatt av at barna beveger seg og er aktive, sier pedagogisk leder Marita Børdal. Satser på bevegelse Fysisk aktivitet og helse er et satsingsområde i barnehagen i år. Turer i nærmiljøet gir barna felles opplevelser som styrker ulike utviklingsområder, som motorikk, språk og ikke minst den sosiale læringen. - Det er viktig å gi rom for barnas nysgjerrighet og utforskertrang. Vi voksne er med-forskere, sier Børdal og Gaupås. Den fysiske utviklingen er også veldig viktig for språkutviklingen. Først lærer barna grovmotorikk, som å gå, klatre og hinke. Så lærer de finmotorikken, som å tegne, fargelegge og skrive. Slik kan de selv fortelle sine historier, både nå og senere. Og hvem vet? Kanskje blir de en dag den som forteller om Ytra Arna barnehages 100-årige historie.