Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd.

Transkript

1 Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Kviteseidhallen Dato: Tidspunkt: 09:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd. Varamedlemmar møter bare etter særskilt innkalling. Det vert fylgjande orienteringar i møtet: 1. Asylstoda, orientering ved kommunelege I Anne Ruth Syrtveit Mikalsen 2. Skuleskyss Åsgrend/Ordal/Brunkeberg 3. Arbeid mot mobbing i skulen 4. Overføring av elevar frå Straumsnes oppvekstsenter til Kviteseid skule 5. Barn i skule utanfor Kviteseid kommune, ekstra kostnader 6. Saker innan pleie og omsorg og psykisk helse Etter det ordinære møtet vert det synfaring på kulturskulen. Merk møtestad: KVITESEIDHALLEN

2

3 Saksliste Utvalssaksnr. PS 1/16 PS 2/16 Innhald Godkjenning av protokoll Referatsaker PS 3/16 Handlingsprogram 2016 Lukka

4 PS1/16Godkjenningavprotokoll

5 PS2/16Referatsaker

6 Kviteseid kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/ Sakshand.: Øystein Tveit Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 7/ Arbeidsmiljøutvalet 2/ Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift 4/ Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 3/ Kommunestyret Handlingsprogram 2016 Vedlegg: 1 Handlingsprogram Kviteseid kommune Faktiske tilhøve: Kommunestyret vedtok i sak 73/15 budsjett 2016 og økonomiplan , men utsette handsaminga av handlingsprogrammet, som følgje av store endringar i prioriteringar. Administrasjonen kjem no tilbake med eit handlingsprogram som er i tråd med dei endringane som vart gjort i forhold til budsjett og økonomiplan. Vurdering: Handlingsprogrammet må sjåast på som ein del av budsjett og økonomiplan. Framlegget som kjem no er korrigert for dei endringane som kom fram under handsaminga av budsjettet Handlingsprogrammet gjev eit godt bilete på den kommunale drifta. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret vedtek Handlingsprogram 2016 slik det ligg føre. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling i møtet: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke.

7 Vedtak: Kommunestyret vedtek Handlingsprogram 2016 slik det ligg føre.

8 KVITESEID KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM OG BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN Rådmannen sitt framlegg av Frå gamalt postkort

9 INNHALD 1. INNLEIING HANDLINGSPROGRAM FOKUSOMRÅDE SAMFUNNSUTVIKLING Folketalsutvikling Overordna planlegging Samfunnsikkerheit og beredskap FOKUSOMRÅDE ØKONOMI FOKUSOMRÅDE ORGANISASJON/ MEDARBEIDAR Nærvær på arbeidsplassen Program og målindikator for 2016 pr eining: INTERKOMMUNALT SAMARBEID Tenestesamarbeidet BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN TEKNISKE FØRESETNADER DET GENERELLE INNTEKTSGRUNNLAGET KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringar i jfr. økonomiplanen DRIFTSBUDSJETTET SEKTOROVERGRIPANDE TENESTER...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 4.1 POLITISK VERKSEMD RÅDMANN OG FELLESTENESTER SKULE OG BARNEHAGE STATUS OG UTFORDRINGAR I BARNEHAGEN... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 5.2 STATUS OG UTFORDRINGAR I SKULEN... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 5.3 FELLES HANDLINGSPLAN:... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 5.4 BUDSJETTILTAK... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 5.5 ANDRE AVGIFTER OG BRUKARBETALINGAR... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 6 HELSE OG OMSORG STATUS OG UTFORDRINGAR HANDLINGSPLAN FOR EININGANE Hovudmål og tiltak for administrasjon H/O: Hovudmål og tiltak for helsetenestene: Hovudmål og tiltak KOS Hovudmål og tiltak heimetenestene: Hovudmål og tiltak eining for funksjonshemma: Hovudmål og tiltak kjøken: BUDSJETTILTAK SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISK DRIFT SAMFUNNSUTVIKLING KULTUR TEKNISK DRIFT INTERKOMMUNALT LANDBRUKSKONTOR INTERKOMMUNALE EININGAR OG NAV NAV INTERKOMMUNALT PLANKONTOR BARNEVERN KYRKJA KOMMUNALE AVGIFTER OG BRUKARBETALING GEBYR PÅ VAR-OMRÅDET

10 10.2 ANDRE AVGIFTER OG BRUKARBETALINGAR FOND OG GJELD STILLINGAR RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL BUDSJETTVEDTAK VEDLEGG

11 1. Innleiing Rådmannen si innleiing Frå 2010 til 2014 var det vekst og utbygging av tenestetilbodet, men frå 2015 er denne situasjonen snudd. Arbeidet med budsjettet for 2015 og 2016 har i hovudsak dreia seg om å stogge kostnadsveksten og justere driftsnivå inn på ein meir berekraftig kurs. Grundige gjennomgangar av grunnlaget for driftsbudsjettet har vist at det er behov for reduksjon av driftsnivået. Med dette som utgangspunkt har arbeidet med å få eit budsjett i balanse vore særs krevjande. Kommunestyret vedtok i sak 41/14 ei betydeleg innsparing, samstundes som det vart vedteke å søke skjønnsmidlar. Administrasjonen skulle leggje fram ei liste på innsparingstiltak som var lenger enn det naudsynte rammer krev. Dette har vist seg vanskeleg. Sjølv om tiltaka i budsjettet for 2015 gav store innsparingar, viser det seg at dette ikkje nok. Det er fleir årsaker til dette. Framleis slit Kviteseid kommune med lågare folketal, fleir ressurskrevjande saker spesielt innanfor barnevern og eining for funksjonshemma. Summen av dette er at det må gjennomførast fleir krevjande tiltak også i Det har og vore naudsynt med ein kritisk gjennomgang av investeringane med sikte på å etablere ein aktivitet som tek høgde for at nye tiltak i hovudsak må lånefinansierast. Det låge investeringsnivået er uheldig for framtidig utvikling. Likevel er det ikkje rom for å gjennomføre fleir tiltak utan at det vert frigjort midlar frå driftsrekneskapen. Arbeidet med budsjett er eit krevjande arbeid som involverer alle leiarar og tillitsvalde i kommunen. I rådmannen sitt budsjettframlegg er det lagt inn store endringar i skulestrukturen. Brunkeberg skule er foreslått lagt ned, og i tillegg er det forslag om å flytte mellomtrinnet på Straumsnes. Kommunestyret har endra denne innstillinga. Mellomtrinnet på Straumsnes vert flytta til Kviteseid skule frå hausten Det vert ikkje gjort endringar ved Brunkeberg oppvekstsenter. Vi veit det ligg store utfordringar framfor kommunen i året som kjem. Kommunereforma stiller krav til utgreiingar om samarbeid med nabokommunar. Kviteseid kommune forhandlar med Seljord og Nissedal om samanslåing. Samstundes vert det jobba med å finne alternativ for meir forpliktande samarbeid mellom kommunane i Vest-Telemark. Arbeidet med kommunereform har gjort det utfordrande å tenkje langsiktig. Ei løysing med kommunesamanslåing vil føre til mange endringar for dei tre kommunane, og før ein veit resultatet av dette arbeidet, vert det meste av samarbeid sett på vent. I tillegg til eigne utfordringar, har flyktningsituasjonen i verda råka Kviteseid kommune hardt. Nesten 400 asylsøkjarar har og har hatt mellombels opphald i Vrådal og Morgedal medan dei ventar på plass i asylmottak. Kviteseid Øystein Tveit rådmann 4

12 2. Handlingsprogram 2016 Plan- og bygningslova gjev kommunen ei hovudrolle i arbeidet med å utvikle det einskilde lokalsamfunn. Lova slår fast at kommunestyret kvar periode skal vedta ein kommunal planstrategi som skal dra opp viktige strategival for den kommunale planlegginga. Med grunnlag i denne strategien skal kommunen utarbeide ein kommuneplan som femnar både ein plan for arealbruken og ein samfunnsdel med eit handlingsprogram. Vidare seier lova følgjande: Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Sjølv om me ikkje har ein kommuneplan som legg opp til dette, så er det likevel naturleg at budsjettet og økonomiplan også inneheld eit handlingsprogram som har tett samanheng med budsjettet, men som også set opp mål som ikkje så direkte er knytt opp til konkrete prioriteringar i budsjett. Programmet er bygd opp av eit overordna handlingsprogram som gjeld heile den kommunale verksemda og handlingsplanar for dei ulike tenestene. 2.1 Fokusområde samfunnsutvikling Gjennom plan- og bygningslova har kommunen fått eit særleg ansvar for å sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses. Slik skal handlingsprogrammet ikkje bare femne mål for den kommunale verksemda, men mål for den samla utviklinga av lokalsamfunnet. Eit fundamentalt grunnlag for eit livskraftig lokalsamfunnet er at tilhøva er slik at folk ynskjer å bu her. Kviteseid kommune har over tid hatt reduksjon i folketalet. Arbeidet for å snu denne utviklinga er viktig men krevjande. Det er derfor lagt inn eit mål om å stabilisere folketalet over tid. I fyrste omgang er det ikkje noko ambisiøst mål, men ut frå alderssamansetninga i kommunen krev dette ganske stor tilflytting. Slik sett synest dette som ei nøktern og realistisk målsetjing. Overordna mål: Kviteseid kommune skal ved målretta satsing vera eit livskraftig bygdesamfunn med gode kommunale tenester. Resultatmål: Starte arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel. Stabilt folketal over tid. 5

13 2.1.1 Folketalsutvikling Ein av kommunen sine viktigaste oppgåver i tillegg til tenesteproduksjon, er å samordne sektorane si planlegging med sikte på å utvikle lokalsamfunnet. Ein grunnleggjande premiss for all langsiktig planlegging av den kommunale verksemda er utviklinga av innbyggjartalet i kommunen. Aldersgruppe år år år år år år SUM Tabell 1: Prognose folketalsutvikling Tabell 1 viser SSB si framskriving av folketalsutviklinga i Kviteseid basert på middels nasjonal vekst. Det er verdt å merke seg at den reelle folketalsutviklinga dei siste åra har vore svakare enn føresetnadane som denne prognosemodellen byggjer på. Tala nedanfor viser utviklinga om me lykkast med å nå målet som er sett over om å halde folketalet stabilt. Held utviklinga fram, vil folketalet gå ned mot 2450 i Trenden er likevel den same, færre barn i skulealder og fleire unge eldre. År Total Fødde Døde Netto Innflytting Utflytting Netto Folketilvekst Total 1.1 Flytting 31/ Tabell 2: Endringar i folketal (fyrste halvår) Tabell 2 viser reell utvikling siste åra. Med den samansetninga av folketalet som me har med relativt mange eldre og få i den alder som får barn, vil stabilisering av folketalet vera krevjande. Me ser i tabell 2 at me stadig har hatt netto fødselsunderskot, og at det er netto innvandring som eventuelt er det som kan føre til stabilisering eller vekst i folketalet. Verdt å merke seg er det og at talet på gamle eldre held seg om lag stabilt i åra framover. Dei statlege overføringane til kommunen er styrt av kostnadsnøkkelen og folketalsutviklinga. Derfor er det slik at med den store folketalsveksten som Norge har, så må Kviteseid vekse i same takt som landet elles for at me relativt sett skal få vekst i overføringane. Under dei gjevne føresetnadane for folketalsutvikling og struktur, så er det pårekneleg at overføringane relativt sett vil bli mindre i åra framover. 6

14 2.1.2 Overordna planlegging Korleis Kviteseid skal møte desse store utfordringane knytt til folketalsutvikling, er eit viktig strategisk spørsmål for heile den kommunale verksemda. Godt planverk er eit viktig verktøy for å ta eit samla grep om dei utfordringar kommunen står overfor. På denne bakgrunn og på bakgrunn av alle dei ulike planane som kommunen skal utarbeide, er kommunen pålagt å lage ein kommunal planstrategi. Planstrategien er eit overordna strategisk dokument som skal ta utgangspunkt i dei utfordringar kommunen står overfor og peike ut kva for eksisterande planar som skal utarbeidast. Arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen vart starta opp i 2012, men planen vart ikkje ferdigstilt. Det er eit mål å ferdigstille denne planen våren Her må folkehelseperspektivet bli eit av fleire viktige tema slik at alle kommunale einingar tar dette opp i seg framover. Nedanfor er dei viktigaste hovudgrepa innan planlegging skissert. Tiltak Resultatindikator Utarbeide planar i tråd med vedteken planstrategi Vedtekne planar i tråd med strategien. Ferdigstille samfunnsdelen til kommuneplanen Plan vedteken vår 2017 Rullere arealdelen til kommuneplanen Plan vedteken i løpet av Samfunnsikkerheit og beredskap Kommunen leverar sentrale tenester på svært mange område til innbyggjarane. Heile lokalsamfunnet vårt er avhengig av at den kommunale verksemda går sin gang uavhengig av uhell som skuldast teknisk svikt, menneskeskapte hendingar eller naturkatastrofar. Det er derfor viktig at kommunen har eit planverk som tek høgde for at slike hendingar kan oppstå. Mål: Utvikle ein robust kommuneorganisasjon som er godt i stand til å møte uføresette hendingar av ulike slag. Tiltak Opplæring i Cim Større berdskapsøving Resultatindikator Alle kommunalt tilsette på kommunehuset må kjenne og kunne bruke CIM Gjennomføre 7

15 2.2 Fokusområde Økonomi Etter eit krevjande arbeid for å tilpasse den kommunale drifta til dei inntektene som kommunen rår over, vedtok kommunestyret å fråvike ei rad med mål som skulle vera retningsgjevande for budsjettarbeidet. Desse måla burde vore utgangspunkt for dei kommunale budsjettprosessane. Nedanfor er ei oppstilling av måla slik dei framkom i budsjettet for 2012 og Budsjett for 2014 la ikkje opp til å følgje nokon av desse måla. Budsjettet for 2015 klarar heller ikkje alle desse måla, men har ein intensjon om at i løpet økonomiplanperioden skal ein nå dei 3 første måla. I budsjettet for 2016 går ein igjen vekk frå desse måla. Ved å ikkje gjennomføre nok innsparingstiltak vil ikkje netto driftsresultat nå målet. Det er heller ikkje sett av nokon buffer i budsjettet. Sjølvkostgraden er 100%. Faktisk lånegjeld aukar som følgje av investering i omsorgsbustader. Økonomiske mål / mål for budsjettarbeidet Budsjetta skal vera reelle og peike mot ein berekraftig kommune på lang sikt. Årsbudsjettet skal innehalde ein udisponert buffer. Dei kommunale avgiftene skal over tid liggje slik at dei gjev full dekningsgrad i høve til utgiftene. Gjelda ved utløpet av denne kommunestyreperioden skal ikkje vere over 100 mill 2006-kroner. Resultatindikator Netto driftsresultat >2,4 % Buffer = 1 mill kr Sjølvkostgrad tilnærma lik 100 %. Faktisk lånegjeld Ut frå driftsnivået klarar ein ikkje på kort sikt å oppnå netto driftsresultat >2,4%. Når ein likevel vel å halde på måla, er det fordi det er sett i gang eit arbeid med å redusere drifta i kommunen. Kommunen mottar i ,5 mill. i skjønnsmidlar. Desse pengane er i sin heilskap brukt til å saldere budsjettet. Når det gjeld dei kommunale avgiftene har me tilnærma full dekningsgrad slik det var lagt opp til. Gjeldsnivået er ikkje vurdert like viktig som dei 3 andre økonomiske måla. Med dei investeringane som ligg inne i budsjettet vil lånegjelda auke ut over det som er økonomisk mål. I tillegg til dei økonomiske måla ligg det inne ei føring at utlysing av stillingar som ikkje går inn i stillingar som direkte handlar om liv og helse, skal vurderast av ADMU og formannskapet. 8

16 2.3 Fokusområde organisasjon/ medarbeidar 2016 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI Overordna mål for Kviteseid kommune er effektive tenester av høg kvalitet. Arbeidsgjevarpolitikken skal medverke til å: Leggje til rette for ein omstillingsdyktig og serviceinnstilt kommuneorganisasjon til beste for brukarane våre. Styrkje og utløyse det menneskelege potensiale i organisasjonen. Gjera kommunen til ein attraktiv arbeidsgjevar. Gjeva grunnlag for trivsel og utvikling for den einskilde medarbeidar. Arbeidsgjevarpolitikken skal også medverke til at Kviteseid kommune vert sett på som ein god og profesjonell arbeidsgjevar, som greier å behalde viktige medarbeidarar og rekruttere dei mest kompetente medarbeidarane. Arbeidstakarane er dei viktigaste ambassadørane for å sikre framtidig rekruttering. HMS - Internkontroll Det er eit kontinuerleg mål å arbeide strukturert med HMS når det gjeld mål, rapportering og oppfølging. HMS-måla må være tydelege i den einskilde eining og vera godt kjend for alle medarbeidarar som arbeider der, både fast tilsette og vikarar. HMS skal være på dagsorden på personalmøte. Det er den einskilde leiar som har ansvaret for at tiltak vert gjennomførd. Einingane rapporterer på måla i tertialrapporter og årsmelding. AMU representantane si rolle skal vera tydeleg gjennom utarbeiding av oppdaterte mål og retningsliner. Gjennom dette blir AMU ein viktig arena for arbeid med nærvær og helsefremmande arbeidsplassutvikling. I 2016 skal det bli jobba med å byggje opp ein HMS kultur. Det er forventingar om at medarbeidarar på alle nivå melder frå om HMS avvik og at leiarar handterer, følgjer opp og lukkar avvik. Heile organisasjonen må få ei lik forståing for dette Nærvær på arbeidsplassen Kviteseid kommune sitt mål på nærvær er 93,8 % ved utgangen av Det skal vera fokus på nærvær og helsefremjande arbeidsplassutvikling, det er viktig for å realisere kommunen sin arbeidsgjevarpolitikk og dei verdiar den legg vekt på. Eit av måla er å auke kompetansen og fokuset i organisasjonen på helsefremjande leiing og utvikling av helsefremmande arbeidsplassar. Helsefremjande leiing handlar om menneske, om å motivere, inspirere og å leggja til rette for å nå resultat saman. Leiing betyr å handtere menneske og om korleis vi ser på arbeidsoppgåvene våre og kvarandre. Leiaropplæringa i kommunen må ha som mål å sette leiarar på alle nivå i stand til å meistre oppgåvene sine. Opplæringa skal og ha fokus på å fremja helse og førebyggje helseproblem relatert til arbeidet. Det vil bli sett ekstra fokus på einingar/avdelingar i heile kommunen som har utfordringar med høgt sjukefråvær eller der ein i periodar har auka fråvær. Desse vil bli følgd opp. 9

17 Leiarar må ta «Den nødvendige samtala» for å vidareutvikle ein kultur der arbeidsmiljøet og auka kvaliteten på tenestene er i fokus Program og målindikator for 2016 pr. eining: Mål Tiltak Ansvar Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Gjennomføre medarbeidarsamtaler med dei fast tilsette i kvar eining, minst 50 % av dei tilsette kvart år Oppfølging av sjukemeldte i samsvar med rutine i HMS-systemet. Legemeldt sjukefråvær ned 1 prosentpoeng frå 2015 Oppretthalde ein tett og god dialog med dei tilsette Gjennomføre min. 2 personalmøte pr år Oppfølging av handlingsplan IA Verneombud som ikkje har grunnkurs i HMS, skal gjennomføre dette Vernerundar og oppfølging av avvik Gjennomføring av helsetest teknisk personell Revisjon av HMS Internkontroll - Prosedyre for oppfølging av avvik - Avviksskjema Få på plass prosedyre ved vald og truslar på arbeidsplassen Rullering av personalreglement Leiar med personalansvar på kvart nivå (einingsleiar /kommunalsjef/ økonomisjef, personalsjef, rådmann) Einingsleiar (leiar med personalansvar på kvart nivå) Einingsleiar (leiar med personalansvar på kvart nivå Leiar med personalansvar på kvart nivå Leiar med personalansvar på kvart nivå Leiar med personalansvar på kvart nivå Leiar med personalansvar på kvart nivå og hovudverneombod Kommunalsjef Personalsjef Personalsjef Leiargruppa 10

18 2.4 Interkommunalt samarbeid Interkommunalt samarbeid er avgjerande for at Kviteseid kommune skal makte å tilby alle dei tenestene som staten krev at ein kommune skal levere. Innafor samfunnsutvikling er samarbeidet svært viktig for at Vest-Telemark skal få lyfte fram sine utfordringar for regionale og statlege styresmakter. Revisjonar og erfaring frå budsjettprosessar viser at det er eit potensiale for å utvikle rutinar for å styre våre interkommunale selskap på ein betre måte. Mål: Medverke aktivt til å utvikle Kviteseid som eit livskraftig bygdesamfunn gjennom samhandling med dei andre kommunane. Etablere like system og rutinar i alle kommunane i regionen. Tiltak Resultatindikator Delta aktivt i Vest-Telemarkrådet med tilhøyrande samarbeidsprosjekt innafor dei rammer som økonomiplan og Gjennomførte prosjekt der Kviteseid deltek. handlingsprogram dreg opp for perioden Delta i utredningsarbeid i samband med kommunereformen. Sak framlagt til kommunestyre. Gjennomføre nye innkjøp av IKT-system i fellesskap i regionen. Alle kommunane etablerer like system Tenestesamarbeidet Tenestesamarbeidet er den del av samarbeidet som går direkte på utføring av lovpålagte tenester som barnevern, brannvern, renovasjon, pedagogisk psykologisk teneste, plankontor, landbrukskontor m.m. Få kommunar har så omfattande samarbeid som oss. Det er tvillaust at me har fått utvikla eit kvalitativt godt tilbod til innbyggjarane gjennom dette samarbeidet. På ei anna side er det krevjande å gje kommunestyret like god styringsinformasjon på desse områda som på dei fullkommunale tenestene. Arbeidet med å utvikle denne styringsdialogen blir derfor viktig. Mål: Vidareutvikle dei etablerte samarbeidsinstitusjonane med sikte på å gje eit godt lokalt tenestetilbod Tiltak Utarbeide eigarskapsmeldingar for våre viktigaste selskap, også IKS ( samarbeid med dei andre kommunane i regionen). Oppdatere selskapsavtalene for våre sentrale interkommunale selskap med sikte på å etablere god styringsdialog mellom primærkommune og selskap Gjennomføre felles regionalt prosjekt for å redusere omfang av spesialundervisning og få til betre tilpassa opplæring i skulen Resultatindikator Minst ei melding ferdig Nye avtaler godkjent av kommunestyret. Redusert tal på oppmeldingar til PP-tenesta 11

19 3. Budsjett 2016 økonomiplan Tekniske føresetnader Dette framlegget til budsjett for 2016 byggjer på revidert budsjett frå september 2015 oppdaterte føresetnader, naudsynte konsekvensar, samt statsbudsjettet for Alle opplysningar er oppdaterte pr 1. november, så langt råd er. I boksen nedanfor er det gjeve eit oversyn over dei viktigaste tekniske føresetnadene som er gjort. Kostnadsauken frå 2015 til 2016, ofte kalla deflatoren, er sett til 2,7 %. Han er sett saman av eit anslag på lønsvekst og prisvekst. Pensjonskostnaden for medlemmer i KLP er på 18,48% og pensjonskostnad for lærarar i SPK på 11,15 %. Ein nedgang frå Arbeidsgjevaravgifta er på 10,6 % slik som for Straumpris uendra i forhold til 2015 Eit stabilt, låg rentenivå. 3.2 Det generelle inntektsgrunnlaget Skatteinngangen i 2015 ser ut som å bli noko høgare enn budsjettert. For 2016 er det budsjettert med ein skatteinngang på 55,42 mill kr. Rammetilskotet slik det går fram av forslag til statsbudsjettet for 2016 er lagt inn. Det er gjort ein del endringar i kostnadsnøkkelen som ligg til grunn for fordeling av overføringane frå staten til kommunane, som fører til at Kviteseid kommune kjem dårlegare ut i forhold til tidligare år. Kviteseid kommune er tildelt 0,5 mill i skjønsmidlar (for 2015 var det 1,0 mill). Utfordringane knytt til auka pensjonskostnader råkar oss slik som andre kommunar. Tilbakebetalingstida for avsett premieavvik er nå 7 år. Dersom premieavviket held fram med å stige vil likviditeten bli redusera med lågare renteinntekter som konsekvens. Rentenivået er for tida lågt. Det er ingen signal om at rentenivået vil auke mykje i løpet av dei neste åra. 12

20 3.3 Konsekvensjustert budsjett Budsjettet er utarbeidd på den måten at det fyrst er gjort ein gjennomgang av budsjettet for alle einingane med sikte på å oppdatere tala til det kostnadsnivået som gjeld for Dette kallar me konsekvensjustert budsjett og det viser kva det kostar å vidareføre gjeldande driftsnivå. Det tyder at det er lagt inn reelle tal for ordinære driftskostnader og løn til dei stillingane som einingane disponerer. Det er dermed tal for faktisk lønsvekst som blir lagt inn og ikkje teoretisk berekna tal. I tillegg er det og lagt inn reelle tal for utgifter til ferieavvikling i dei døgnbaserte tenestene. Dei tiltaka som rådmannen prioriterer er lagt inn og kjem fram einingsvis etter tiltaka frå gjeldande økonomiplan. Blant desse tiltaka er det og lagt inn aktive innsparingstiltak og korrigeringar i høve til nokon få men viktige nye tiltak. Heilt til slutt i budsjettdokumentet kjem det fram tiltak som er lyfta fram, men som det ikkje er funne rom til innanfor ramma på driftsbudsjettet. 3.4 Investeringsbudsjettet Budsjettframlegget for 2016 legg opp til så få investeringar som mogleg. Nokon investeringar er ikkje gjennomført i 2015 og er difor overført til Det fører til eit relativ høgt investeringsnivå i 2016, men betydelig lågare tall i Det vert løfta fram nokre investeringar som gjeld liv og helse. I tillegg vert det vidareført investeringar som alt er starta opp. Behova for nye investeringar er utan tvil til stades, men av økonomiske grunnar er desse skuva lenger ut i perioden, eller dei er ikkje tekne inn i det heile. Investeringsbudsjettet for 2016 er finansiert med både overføring frå drift, sal av kommunale tomter/hus og låneopptak. Momskompensasjon på investeringar er ført direkte som inntekt i investeringsbudsjettet. 13

21 3.4.1 Investeringar i jfr. økonomiplanen Asfaltprogrammet på kommunale vegar takast fyrst opp igjen i 2019 (1,0 mill). Tiltaket har ikkje direkte betydning for liv og helse. Den vedtekne saneringsplanen for Vrådal er svært ambisiøs og vil krevje store investeringar utover i perioden. Det er i 2016 lagt opp til å bruke 4,00 mill kr. Fylkesmannen har pålagt kommunen å revidere planen. Prosjektet vert følgd opp utover i økonomiplanperioden (samla investering på ca 15,7 mill). Vassledning Torsdalen-Granlivegen: Det er sett av 1,00 mill kr til vidare arbeid i Det er også lagt inn 0,6 mill for ny vassledning Vrådal-Straumsnes i Det er elles sett av 0,45 mill kr til skilting av kommunale vegar i Dette er ei vidareføring av arbeid som er starta så vidt på tidlegare. Tiltaket er delfinansiert med bruk av næringsfondet. Ny gjestebrygge i Kviteseid er utsett til Kostnadsramma var på 3,435 mill kr. Det er usikkerheit rundt den tekniske gjennomføringa. Uteområdet Kviteseid barnehage: oppgradering sett av 1,0 mill i Uteområdet Kviteseid skule er tenkt oppgradert med 0,8 mill i frå 2017 til Nye omsorgsbustader med ei totalramme på 26,5 mill ligg inne i budsjettet i Ny sjøleidning frå Kviteseid sentrum er ikkje fullført i I skrivande stund er det ikkje heilt avklart kor mykje som overførast til 2016 (ca 0,8 mill) Traktor teknisk. Er ført opp med 0,8 mill. og utsett til Ny brannstasjon: avsett 0,15 mill i 2016 for å fullføre prosjektet. Solskjerming på KOS er sett opp med 0,35 mill i Eigenkapitaltilskot til KLP er sett opp med kr 0,58 mill. kr kvart år i perioden. Låneramma for opptak av startlån er nytta, så derfor er det gjort framlegg om å auke denne med 0,75 mill også i Tomtekjøp. Det er sett av 1,0 mill til tomtekjøp i

22 3.5 Driftsbudsjettet Hovudtal Revidert budsjett for 2015 hadde ei netto ramme på kr 147,6 mill kr (2.revisjon) etter å ha blitt styrka gjennom året. Det budsjettet som nå blir lagt fram har ei netto ramme på 148,7 mill kr. Utfordringar for budsjettarbeidet Ei kort omskriving av desse utfordringar er: Utgifter stig i takt med prisstigning medan frie inntekter reduserast i takt med nedgangen i innbyggjartalet. Kommunestyresak 41/2014 skisserar at det i løpet av 2-3 år skal reduserast talet på stillingar med Det vedlagte stillingsarket visar at vi frå 2014 til utgangen av 2016 har klart å redusere med ca 12 årsverk. Dette er ein drastisk reduksjon som er merkbart på dei fleste områdane. Det er og lite rom for større vedlikehaldsoppgåver på bygg, men ein prøver å bruke tilgjengeleg ressursar på best mogleg måte. Finansiering av investeringane Investeringane er i hovudsak finansiert etter følgjande prioritering: Inntekter som følgjer investeringane (Mva komp, spelemidlar, salsinntekter.) Låneopptak. Overføring frå drift. Brukarbetalingar På gebyr utanom teknisk drift er det ikkje lagt opp til vesentlege endringar utover endringar av lovbestemte satsar. Når det gjeld vatn og avløp gjeld prinsippa om full brukarfinansiering. Sjølvkostrekneskapet visar aukande underskot på avløps-området og tilsvarande fondsoppbygging på vass-området. Det er difor foreslått ei auke i avløpsgebyret og ei tilsvarande reduksjon i vassgebyret. For brukarane har dette i sum liten verknad. Pga auka utgifter frå Renovest på septiktanktømming må gebyr aukast med 24%. Renovasjonsgebyret vert uendra. Kutt i rammene framtidige innsparingar Med bakgrunn i den vanskelege økonomiske situasjonen er det gjort betydelege kutt i rammene. Utgangpunktet for kutta har vore å skjerme dei svakaste gruppene og sikre dei lovpålagte oppgåvene samt skjerme dei tenesteområda der talet på brukarar er konstant eller stigande. Me har og sett til objektive tal som fortel oss om kostnadsnivået vårt for ulike tenestar. Samla sett har dette ført til at det er skulesektoren som har teke dei største reduksjonane. 15

23 4 4.1 Politisk verksemd Tilrettelegging for god politisk styring av den kommunale verksemd er eit kontinuerleg fokusområde. Det gjeld også for dei interkommunale selskapa og tenestene. I 2013/2014 er det gjennomført eit prøveprosjekt med lesebrett til formannskapet for distribusjon av elektroniske møtedokument. Frå 2016 skal alle nye politikarar få lesebrett, samstundes som det vert slutt på papirutgåvene av utvalspapir. Dette vil gje ei meir effektiv utsending av saksdokument. Det vil spare tid, pengar og miljø. Nye politikarar gjev behov for opplæring. Det skal gjennomførast opplæring både internt, og gjennom KS sitt opplæringsprogram. 16

24 4.2 Rådmann og fellestenester Status og utfordringar Kviteseid kommune har ein liten administrasjon. Få tilsette må løyse mange av dei same oppgåvene som i ein stor organisasjon. Det er ei krevjande utfordring, ikkje minst no når me i løpet av eit års tid har bytta ut nesten halvparten av dei kommunale leiarane. I tillegg til å yte tenester til kommunen sin eigne einingar leverar me økonomitenester både til PP-tenesta og kyrkja. Gode system og effektiv drift er naudsynt for å klare dette. Betre økonomistyring, oppgradering av IKT-systema og vidareutvikling HMS-systemet og andre personalrutinar blir viktig i året som kjem. Mål: Utvikle robuste og effektive støttetenester til beste for innbyggjarar og tilsette slik at kommunen har ein effektiv og veldriven kommuneorganisasjon. Handlingsplan: Tiltak Vidareutvikle gode rapporteringsrutiner internt og til politisk nivå. Gjennomføre opplæring i økonomi og økonomisystem for einingsleiarane. Utvide og formalisere IKT samarbeidet med Tokke og Vinje kommune. Resultatindikator To tertialrapportar med rapportering både på økonomi og handlingsprogram. Månadleg administrativ økonomirapportering.. Opplæring gjennomført. Felles infrastruktur. Dokumentasjon av felles løysningar. Følgje opp IKT-strategien for regionen med særleg vekt på skule og helse. Etablere eit fungerande IKT-system for skulen. Gjere helsetenestene i stand til å kommunisere elektronisk med andre. Ny sentral i drift i løpet mars I samarbeid med dei andre kommunane i regionen kjøpe inn og installere ny telefonsentral Etablere system for elektronisk faktura handsaming System i drift i løpet januar 2016 Følgje opp felles arbeid i regionen med vidareutvikling av vår web-side. Innføre ny versjon av heimeside i samrbeid med dei andre kommunane i Vest-Telemark Kommunestyret fatta i sak 73/15 budsjett 2016 økonomiplan følgjande tillegg som økonomiavdelinga får ansvar for å utgreie: «Innføring av eigedomsskatt i Kviteseid kommune vil gje kommunen større økonomisk handlingsrom. Eigedomsskatten vil òg påverke den enkelte innbyggar sin økonomi, og for næringslivet vil det bli økonomiske konsekvensar. Kommunestyret ynskjer å greie ut konsekvensane for innbyggjarane og næringslivet i kommunen før ein eventuelt vedtek å innføre eigedomsskatt. Resultat av arbeidet leggast fram for kommunestyret før budsjetthandsaming av budsjettet for 2017.» Tiltak i budsjettet Plassere ansvaret for arbeid med heimesida. 17

25 5 Skule og barnehage Kviteseid kommune sine økonomiske utfordringar skuldast m.a. eit synkande tal unge familiar med barn i barnehage- og skulealder. For dei siste åra har likevel barnetalet vore relativt stabilt, med eit årlege fødselstal på mellom 19 og 20. Slik ein kjenner til for 2015 går det dramatisk ned til 13 barnefødslar. I 2015 har det vore arbeidd med ein strukturrapport, «Det gode læringsmiljø skule og barnehage mot år 2020». Barnetalsutviklinga viser at det var eit totalt elevtal på 324 i 2004, i 2015 var dette talet redusert til 242. Dette vert synleggjort med ein slik graf: 400 Elevtal ved skulane Aksetittel Kviteseid Straumsnes Brunkeberg Elevar i alt Prognosen for 2016 syner at elevtalet på Kviteseid skule vere 184, medan Straumsnes har 26 elevar, og Brunkeberg 21, altså til saman 231 elevar. Ein av talanalysane i rapporten viser at innbyggjarandel for aldersgruppa 0 5 år i Kviteseid ligg på 67% i høve denne aldersfordelinga på landsbasis. (Tilsvarande for Nissedal kommune er 99% og for Seljord er 94%.) I aldersgruppa 6-15 år, er andelen 93%. På den andre sida av aldersspekteret har aldersgruppa år ein andel på 158% og over 89 år er andelen 153%. Kviteseid kommune har altså ein stor andel av eldre innbyggjarar. Status og utfordringar i barnehagen Det ligg inne eit framlegg om ei lovendring, slik at det kan bli 2 hovudopptak/år, med lovfesta rett til plass også frå 01. januar for barn som fyller 1 år i september og oktober. Kviteseid kommune har eit fleksibelt opptak, med eit kontinuerleg etteropptak. Barn i kommunen får plass månaden etter at barna fyller 1 år, då det er kapasitet til det. Endring i forskrift om barnehagebetaling, med reduksjon i høve inntekt, har så langt relativt liten innverknad på brukarbetalinga. 18

26 Status og utfordringar i skule Tiltaksrapporten for grunnskulen i Kviteseid vart godkjent av kommunestyret oktober Planen tar særleg for seg tal frå elevundersøkinga og resultat på nasjonale prøver i engelsk, lesing og rekning, samt eksamen. Statistisk er det særs små tal som er bakgrunn for samla resultat frå Kviteseid kommune. Det kan likevel vere grunn for å følgje med utviklinga over år. Planen slår vidare fast at det er det er særleg to faktorar som kommunen bør halde tak i, og det er mobbing og oppfølging av regelverk. Kvalitetsarbeid i barnehage og skule Det er særleg 3 fokusområde som barnehage og skule arbeider med: Sosial kompetanse og 0-toleranse for mobbing Språkarbeid og tidleg innsats. Overgangar Klasseleiing Særleg er områda sosial kompetanse, arbeid mot mobbing og klasseleiing nært knytt saman. Barnehage For barnehagane vert områda sosial kompetanse og førebygging av mobbing prioritert, saman med tidleg innsats innan språk. Barna sine evne til å uttrykkje seg munnleg heng nøye saman med deira emosjonelle og sosiale utvikling. Eit godt språk er eit avgjerande hjelpemiddel for sosial kompetanse. Mellom barnehage og skule. Alle barn i førskulealder får tilbod om å vere med på kartlegging gjennom KoPS. Dette kartleggingsprogrammet kan vere med på å synleggjere barn som strevar språkleg. Desse barna vil få tilbod om særskilt oppfølging i etterkant. Det finst ein plan for overgangar, der det er særskilt fokus på tiltak i samband med overgang mellom barnehage og skule. Arbeidet med rullering av planen stoppa opp i 2015, men det skal følgast opp i Skule Satsinga Ungdomstrinn i Utvikling, i kommunen kalla Kviteseidskulane i Utvikling, går over perioden august 2015 fram til desember Særleg Kviteseid skule har fokus på «Klasseleiing», med særleg fokus på relasjonskompetanse. Innanfor dette området vert mobbing prioritert. Alle skulane skal i 2016 arbeide med programmet Zippys venner. Skulen i Brunkeberg har særleg fokus på språk og lesing. Læringsutbytte I Tilstandsrapporten vert elevane sitt læringsutbytte gjort synleg gjennom resultat på nasjonale prøver samt eksamensresultat. Statistisk sett er det for lite talgrunnlag i kommunen, og tala syner også stor variasjon frå eit år til eit anna. Elevane på 5. og 8. trinn gjennomfører nasjonal prøver i lesing, rekning og engelsk. På 5. trinn er resultata gradert i nivå 1 til 3. På 8. trinn er det 5 meistringsnivå. Lesing 19

27 Lesing 5 Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Lesing 8 Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Ved ei samanlikning, kan ein sjå at medan det er relativt stor spreiing i resultata på 5. trinn, er det høg score og lita spreiing på 8. trinn. Målet framover må vere tilsvarande spreiing som på 8. trinn. 20

28 Rekning I rekning syner resultata i Kviteseid at det er noko større spreiing på elevgruppa her enn det er i dei andre gruppene i landet ein samanliknar seg med. Målet må vere mindre spreiing i elevgruppene, med fleire elevar på dei høgaste meistringsnivåa. Engelsk Resultata i engelsk ligg over dei ein samanliknar seg med på 5. trinn. På 8. trinn syner tala at det er relativt liten spreiing frå nivå 1 til nivå 5, men det er ønskjeleg med fleire elevar på dei høgare nivåa. Grunnskulepoeng Grunnskulepoeng er det som elevane har med seg til opptak til vidaregåande opplæring. Kviteseid har dei seinare åra hatt særs gode resultat, men for 2015 vart resultata noko lågare enn tidlegare år, på høgde med Telemark fylke. Sjølv om alle elevar har rett på ein skuleplass i vidaregåande opplæring, vil likevel grunnskulepoenga vere teljande for om elevane kjem inn på prioritert utdanningsretning. Kulturskulen Visjonen er at alle som ynskjer det skal få eit tilbod i kulturskulen, og per i dag har alle elevar fått eit tilbod i løpet av året dei søkjer. Kulturskulen har 92 elevar. Det er 101 elevplassar. 32,3% av elevane i grunnskulen har eit tilbod i kulturskulen. 7 elevar er over grunnskulealder. Kulturskulen sitt tilbod er innan området musikk og visuelt uttrykk. Når det er tilbod for større grupper som t.d. dans eller drama, har det vore ca 20 elevar med på dette. Skuleåret 15/16 har vi ikkje eit slikt tilbod, men etterspurnaden er der, og ein håpar å få til eit dansetilbod til hausten. Mesteparten av timane er retta direkte mot elevar, men ein del er og retta mot andre, i hovudsak Kviteseid Hornmusikk. Juniorar og aspirantar til korpset er frå i haust definert som elevar i kulturskulen, og det vert arbeidt med å få på plass ei ny avtale med Kviteseid Hornmusikk. «Fargeband» - vaksne med særskilte behov, har eit tilbod i kulturskulen. Kulturskulen har eit godt samarbeid med grunnskulen. For å løyse alle desse oppgåvene trengst det mykje ulik kompetanse og derfor er det 8 tilsette og to innleigde som samla sett bare har ein stillingsressurs på 3,14 %. Frå hausten 2016 er det planlagt å kutte 10% stillingsressurs på undervising. Innføring av Rammeplan for kulturskulen Mangfold og Fordypning, skal medverke til å sikre kvalitet og utvikling i kulturskulen. Den Kulturelle Skulesekken og Ungdommens kulturmønstring ligg under kulturskulerektor sitt ansvar. Ressursinnsats Kostratal for barnehage viser at ressursinnsatsen, dvs. netto driftsutgifter barn 1 5 år, er kr i Kviteseid, medan gjennomsnittet i Vest-Telemarkregionen er For skulesektoren er netto driftsutgifter per elev 6 15 år, I Vest-Telemark er gjennomsnittleg kostnad kr Etter desse målingane, kan det sjå ut som kommunen har effektiv økonomisk drift, både av barnehage og skule. Ein desentralisert skule- og barnehagestruktur gjer likevel at ressursinnsatsen synest høg, samanlikna med større kommunar eller for heile Telemark. Kompetanseheving 21

29 Etter- og vidareutdanning Tre lærarar er med i ein statleg satsing ved at dei gjennom ei stipendordning tar vidareutdanning i matematikk. Brunkeberg oppvekstsenter, skule, har fått bli med i ei nasjonal satsing for språk, lesing og skriving. I denne satsinga vert alle lærarane involvert i arbeidet med lesing og skriving som grunnleggjande ferdighet i alle fag. Skulebasert kompetanseutvikling Satsingane Kviteseidskulane i Utvikling og Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving er basert på at arbeidet skal gå føre seg internt på skulane, med korte, intensive økter med fagleg påfyll, og påfølgande arbeid i personalgruppene og i undervisninga. Denne metoden sikrar varig endring i og utvikling av skulane. Krav til utdanning, barnetrinn og ungdomstrinn. Det er no innførd krav til kompetanse for lærarar som underviser i faga norsk, matematikk og engelsk. På barnetrinnet må lærarar ha min. 30 studiepoeng i desse faga, (dvs. tilsvarande ½ år heiltids studium) og på ungdomstrinnet min. 60 studiepoeng, tilsvarande 1 år heiltid. Denne omlegginga tyder ikkje at tilsette som ikkje har rette kompetansen må slutte i stillingane sine, men over ein periode på 10 år må dei få tilstrekkeleg kompetanseheving for å undervise i dei faga. Handlingsplan : Tiltak Sosial kompetanse Resultatindikator Barnehagane nyttar leiken som arena for barna sin sosiale utvikling. Arbeid mot mobbing Barnehagane nyttar særskilt program i arbeidet med førebygging av mobbing. Språk og språkutvikling I barnehagane er alt personale engsjert i arbeidet med å gjere barna gode til å uttrykkje seg munnleg, samt å førebu dei til leseopplæring. Tidleg innsats Alle barn i førskulealder får tilbod om kartlegging i KoPS.(KOgnitiv Profil System). Ved behov får einskilde barn særskilt oppfølging. Utnytte kapasiteten i barnehagane Barnehagekapasiteten er optimalt utnytta. Samarbeid mellom best mogleg. barnehagane om plass til søkjarane sikrar eit godt tilbod til brukarane. Brukarmedverknad Innan alle satsingsområda, er samarbeid mellom heim og barnehage/skule gjennomgåande tema. Kviteseidskulane i Utvikling Gjennom satsinga deltar Kviteseid skule i utviklingsarbeidet i samarbeid med Høgskolen i Telemark. Språkløyper, utviklingsarbeid Gjennom nasjonal satsing for språk, lesing og skriving deltar Brunkeberg oppvekstsenter, skule. Læringsutbyte Det vert lagt vekt på fagleg utbyte og meistring for alle elevane i Kviteseidskulane. Elevane sitt læringsutbyte syner ei positiv utvikling. System for kvalitetsvurdering av System er revidert innan juni grunnskulen etter oppl O Tilstandsrapport for skulen Rapport er behandla i HOO innan oktober Klasseleiing og vurdering for Resultat i elevundersøkinga haust 2016 syner at elevane gjev høgare læring i skulen. score enn 3,1 (av 5) på om dei får god fagleg rettleiing. Samarbeidet mellom grunnskule og Halde fram med samarbeid mellom kulturskule og grunnskule kulturskule gjennom utnytting av dei faglege ressursane som finst Vaksenopplæringa, etter oppl.lov Vaksenopplæringa etter oppl.lov 4A-2 vert integrert i verksemda på 4A-2 dagsenteret frå august

30 Innsparingstiltak/omprioriteringar Barnehage I tråd med synkande tal barnefødslar i kommunen, vil det truleg bli mindre behov for plassar frå barnehageåret 2016/2017. Tal søkjarar til opptaket neste barnehageår vil vere retningsgjevande for totalt behov for plassar. Maksimum tal plassar er for Kviteseid barnehage 59, for Brunkeberg 48 og for Straumsnes 24, der barn under 3 år tar opp to plassar. Skule I kommunestyret sitt budsjett for 2016 og økonomiplan er det lagt fram relativt store innsparingstiltak. Ved å flytte elevane i trinn ved Straumsnes til Kviteseid skule vil kommunen spare om lag 0,4 millionar. Ved ei slik endring, vil dei tiltaka for skule som er sett opp i handlingsprogrammet, framleis bli vidareførde, men då ved Kviteseid skule. Evt. strukturendringar vil krevje ein grundig gjennomgang av administrasjon og leiing ved dei ulike einingane. 23

31 6 Helse og omsorg 6.1 Status og utfordringar Helse og omsorg i Kviteseid gjev tenester på mange ulike nivå og til mange ulike brukargrupper. Samhandlingsreforma gjev oss stadig nye utfordringar når det gjeld pasientbehandling og oppfylging. Pasientane kjem tidlegare heim frå sjukehuset, og me må utføre fleire kompliserte pleieoppgåver. I tillegg viser utviklinga i brukarsamansetjinga at fleire treng eit større tenesteomfang. For å møte desse utfordringane er det viktig å ha rett kompetanse på rett plass til rett tid, og ha ein kontinuitet i tenesta. Me ser at legekontoret er inne i ei positiv utvikling med fleire dyktige faste tilsette legar på plass i tillegg til eit kompetent personale med helsesekretærar, sjukepleiarar og bioingeniør. Det er gledeleg å konstatere at nedgangen i talet på pasientar som brukar legekontoret er snudd, og at me no kan konstatere at talet på pasientar har auka med om lag 80 frå same tid i fjor. Me er sårbare når me har vakante stillingar, ved sjukdom og i ferietid. Det har og generelt blitt vanskelegare å rekruttere kvalifisert fast arbeidskraft i pleie og omsorg, dette gjeld både hjelpepleiarar, vernepleiarar og sjukepleiarar. Det er og vanskeleg å få tak i kvalifiserte vikarar. Dette fører til at det er særs utfordrande å avvikle ferien til dei fast tilsette. Handlingsplanen seier noko om kva for tiltak ein vil jobbe med rundt desse utfordringane. Dagtilbod til heimebuande personar med demens Helsedirektoratet omtalar dette på fylgjande måte: I Demensplan er det et mål at alle kommuner innen 2015 bør tilby et dagaktivitetstilbud til personer med demens, og at kapasiteten øker betydelig. Regjeringen vil lovfeste kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når ordningen er bygget videre ut. Dette tilbodet er organisert i heimetenesta og vart opna på nyåret 2014 med 8 plassar, og opningstid 4 dagar i veka. Kviteseid kommune fekk for 2015 i alt kr i øyremerka statstilskot for desse plassane. Dette er eit tilbod som truleg vil bli lovpålagd. Me ser at dette er eit særs godt tilbod til denne brukargruppa og deira pårørande. For å fullfinansiere drifta av dagsenteret har me i samband med den tunge økonomiske stoda redusert bemanninga med 20% stilling på heimehjelp, og flytta desse lønsmidlane til dagtilbodet. I tillegg kjem me til å måtte stenge dagtilbodet 6 veker på sommaren, og nytte dei tilsette som vikarar inn i heimetenestene Plassar på dagtilbod 8 Sum plassar 8 Årsverk Fagarbeidarar 0,5 Aktivitør 0,6 Sum årsverk 1,1 Tabell x: Oversikt over plassar og bemanning på dagtilbod til heimebuande personar med demens Kviteseid kommune har ein brukar i psykiatrien som krev bemanning 24 timar i døgnet. Dette krev store økonomiske ressursar, då Kviteseid kommune kjøper dette tilbodet av ein privat tilbydar. Kostnaden ser ut til å bli om lag kr. 1,5 mill i Tiltaket blir fylgd opp av psykiatritenesta i Kviteseid, og det vil bli evalueringar gjennom året. Avlastningstilbod på Lundenjordet 24

32 Me har i løpet av 2015 jobba med å opprette eit avlastningstilbod til ein brukar under 16 år med funksjonshemming. Denne brukaren er på skule på dagtid, har vedtak om avlastning på Lundenjordet etter skule, i helger og feriar m.m. For å få til dette lovpålagde tilbodet har det vore naudsynt å auke bemanninga på Lundenjordet med om lag 1.1 stilling. Dette kostar om lag kr per år. Det vert gjort framlegg om ei overføring frå budsjettet for avlastning på NAV på kr til Lundenjordet, slik at meirkostnaden vert om lag kr Me ser at denne brukaren vil ha trong for meir avlastning fram i tid, og at utgiftene til dette vil auke. I tillegg ventar me at det vil bli fleire brukarar med rett til avlastning, som vil koma til å etterspørja tilbodet. 6.2 Handlingsplan for einingane Hovudmål og tiltak for administrasjon H/O: Betre samhandling og nye samarbeidsformer for å sikre rett tiltak/teneste til rett tid Betre dokumentasjon og rapportering Tiltak Utvikle betre overordna styring og rapporteringsrutinar på alle tenestene. Betre kvaliteten på sakshandsaminga ved tildeling av tenester. Oppfylging av planstrategi: Utarbeiding av Pleie- og omsorgsplan og Plan for førebyggjande helsearbeid. Revisjon av Smittevernplan, Psykiatriplan og Plan for sosial og helseberedskap. Resultatindikator Minst 2 aktivitetsrapportar til hovudutvalet i Koordinerande eining og tenestekontor på plass. Planar ferdige i løpet av året Hovudmål og tiltak for helsetenestene: Innbyggjarane i Kviteseid kommune skal oppleve å få ei teneste av høg fagleg standard når dei treng det Tiltak Auke legetilsynet per pasient per time per veke på KOS opp til landsgjennomsnittet. Utvikle ei betre og meir føreseieleg legeteneste. Arbeide for meir systematisk kompetanseheving av alle tilsette, jfr Samhandlingsreforma som krev stadig meir kompetanse i kommunane. Resultatindikator Høgare kvalitet i legetilbodet på KOS. Fleire pasientar, færre gjestepasientar. Robust bemanning over tid. Færre avvik frå eksterne samarbeidspartar som t.d. sjukehus, PLO og NAV. Høgare fagleg kvalitet på tenesta til brukar. Alle tilsette skal gjennomføre opplæring i samband med samhandlingsreforma. Byggje opp eit kvalitetssystem for dei ulike tenesteområda. Oppgradere 20% av ei sjukepleiarstilling på legekontoret til fagsjukepleiar for å arbeid med kvalitetssystem/prosedyrar og internundervisning. Fylgje opp avvik i kvalitetssystemet, t.d. medikamenthandtering, og i HMS systemet. Betre kvalitetssikring av tenesta på legekontoret og dei andre tenestene. Betre og tryggare tenester. Systemet skal vera ferdig i løpet av Bruke avviksmeldingar i forbetringsarbeidet. Rapport over avvik skal leggjast fram i hovudutval og AMU. 25