Kristen folkehøgskole

Transkript

1 Kristen folkehøgskole Nr , 79. årgang - UTGITT AV NOREGS KRISTELEGE FOLKEHØGSKOLELAG SYSE KOM, SNAKKET OG VANT SIDE 6 HVA FÅR MAN IGJEN FOR ET FOLKEHØGSKOLEÅR? SIDE 12 HVORFOR ER ESPORT ET FOLKEHØGSKOLEFAG? SIDE 10 Hvilket gudsbilde bærer jeg med meg? De fleste av oss kommer dit en eller flere ganger i livet at vi lurer på hva Gud egentlig gjør. Hvor er hans allmakt, hva mener han med dette, hvorfor griper han ikke inn, hvorfor måtte dette skje? Ser Gud meg, bryr han seg om meg, kan han hjelpe meg med mine små og store utfordringer i livet? SIDE 18 NKF på nett - folkehogskole.no/nkf

2 side 2 // andakt, informasjon Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: nkf@ikf.no NKF på nettet: Utgivelser: 6 nr. i året Redaktør er Marit Asheim Redaksjonsråd HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre TOM ARNE MØLLERBRÅTEN, Sagavoll RUBEN EIKSUND, Holtekilen (layout) Grafisk formgiver/trykkeri Promusikk, Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF) HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre KJETIL RYDLAND, Hurdal Verk HENNING IVERSEN, Nordhordland OLAUG G. SLØGEDAL, FHS Sørlandet Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonsrådgiver, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no MARIE WILAND rådgiver skoleutvikling, marie@ikf.no METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, permisjon TERJE WEHUS informasjonsrådgiver, terje@ikf.no VEGARD HOLM prosjektleder UKT, vegard@ikf.no ANDAKT Pusterom De siste to-tre årene har jeg sammen med noen andre i min egen menighet hatt ansvaret for et ukentlig «pusterom». Pusterom er en enkel kveldsliturgi med blant annet god tid til stillhet og bønn, lystenning og skriving av bønnelapper. Disse samlingene er blitt viktige. De gir meg mulighet til en gjennomgang av dagens erfaringer og opplevelser, - både på jobben og på hjemmebane. Hva kan jeg glede meg over og takke for? Jeg kan overgi bekymringer og usikkerhet til Gud. Jeg kan be for mine nærmeste og for personer jeg har møtt i løpet av dagen, for menighetens arbeid osv. En erfaring jeg har gjort på pusteromssamlingene, er at tanker og refleksjoner som ligger litt dypere i bevisstheten enn de som konkret opptar meg i en travel hverdag, blir tydeligere for meg. Jeg begynner å tenke på, og be for, de viktige tingene i livet og stille de viktige spørsmålene: Hva er det som virkelig betyr noe i livet mitt? Hva gjør meg sårbar? Hvilke gleder og lengsler har jeg? Hva savner jeg hos meg selv/hos andre/ i menigheten? Hva vil Gud med livet mitt? Jeg tror slike pusterom kan være en måte å forankre livsverdier og prioriteringer på. Kanskje kan et «pusterom» finne sin plass også på skolen - i folkehøgskolehverdagen? Denne bønnen av Kathy Galloway, som er tilknyttet Iona-fellesskapet i Skottland, er en god videreføring av utsendelsesordene «Tjen Herren med glede» ved gudstjenestens avslutning: Innhold side 2 Andakt, informasjon side 3 Leder side 4 Landsmøtet side 7 PISA-ryktet side 10 Esport på Lundheim side 12 Hva er folkehøgskole? Arvid Kopperdal Bønn for livsreisen Jesus, vår bror, du sender oss ut, og noen ganger liker vi ikke veien vi må gå, eller vi forstår ikke hvorfor vi må gå den. Velsign oss med mot, når veien er full av redsler og farer. Velsign oss med nådefulle møter, når veien er ensom. Velsign oss med gode følgesvenner, når veien krever felles innsats. Velsign oss med nattsyn, når vi reiser i mørket, og med skarp hørsel når vi ikke ser noe, så vi kan høre de gode fottrinnene til våre medvandrere. Velsign oss med humor - vi kan ikke reise ledig og fritt om vi er tynget av gravalvor. Velsign oss med ydmykhet, så vi kan lære av dem som er rundt oss. Velsign oss med besluttsomhet, der vi må gå fort. Velsign oss med late øyeblikk, så vi kan strekke oss og hvile, og kjenne duftene rundt oss. Velsign oss med kjærlighet, som vi kan gi, og få. Velsign oss med ditt nærvær, selv om vi føler at du er langt borte. Send oss ut, til vi skjønner og forstår at det er på veien du er, og at der du er, går ferden hjem. Velsign oss, før oss, vis oss kjærlighet, ved ditt evangelium som gir oss liv. Amen side 14 Aksjon og forskning = sant side 16 Samarbeid - folkehøgskolen og Den norske kirke side 18 Hvilket gudsbilde bærer jeg med meg? side 20 Nordfjord støtter Nepal

3 LEDER Hva er egentlig folkehøgskole? Jeg er sikker på at vi alle sammen, i en eller form, har fått dette spørsmålet. Gjerne stilt fra en som har liten kjennskap til skoleslaget, eller som aldri har hørt om det før. Hvordan skiller det seg fra en høgskole for eksempel, eller hvorfor skal man velge et slikt år «hvis jeg ikke blir noe»? Hva svarer vi da? Erfaringsmessig har vi veldig mye vi vil ha sagt. Både om hva man gjør på en folkehøgskole, hvilke fagtilbud som finnes, studieturer, bredden i skoleslaget og ikke minst utbyttet elevene sitter igjen med. Samtidig som vi gjerne vil avkrefte en del fordommer. Det er for eksempel ikke mange 16-åringer som går på folkehøgskole lenger, A4-eleven er ikke en som faller utenom det tradisjonelle skolesystemet (snarere tvert imot), og utbyttet er mer enn hekling og «å finne seg selv» som Unge Høyre ville ha det til. En slik beskrivelse i bunnen legitimerer også tilstrømningen av nye linjer og nye fag til folkehøgskolene. For skoleåret er så mye mer enn bare akkurat det linjevalget man peker seg ut på www. folkehogskole.no. Det kan ivrige elever på esportlinja til Lundheim bekrefte, som er alt annet enn «asosiale spillgutter» (side 10-11). Når bladet går i trykken har vi også akkurat avsluttet årets landsmøte på Musikkfolkehøgskolen Viken. Årets tema var «Folkehøgskolekoden», og ulike programposter skulle gjøre et forsøk på å knekke deler av den sammensatte koden alle elementene som sammen utgjør folkehøgskolen. Både troskoden, relasjonskoden, globalkoden og musikkoden ble viktige stikkord gjennom fine (og kalde) vårdager ved Mjøsa. Informasjonskontorene har det siste året brukt en del tid på å skrive og utforme en kortversjon av en slik folkehøgskolehistorie. En felles beskrivelse som skal passe alle de 77 norske folkehøgskolene. Tor Grønvik presenterer denne nærmere på side 12 i denne utgaven. Håpet er at vi alle med dette skal ha én felles historie som vi forteller når vi får et slikt spørsmål, uavhengig av rolle eller hvilken skole vi er ansatt på eller hvem vi representerer. Om dette er historien også elevene forteller etter endt folkehøgskoleår ja, da har vi kommet langt!

4 side 4 // Landsmøtet 2015 LANDSMØTET 2015 av Marit Asheim, Foto: Hilde Haugen Kodeknekking på Musikkfolkehøgskolen Viken «Fokehøgskolekoden» var tema for årets landsmøte på Viken mai. Gjennom ulike programposter, foredrag og samtaler under tuntreet skulle elementer i den sammensatte koden knekkes. Hvorfor reiser vi?, spurte Øyvind Ekse, lærer på Viken, i sin presentasjon av globalkoden. Studieturene i folkehøgskolen øker stadig i omfang, men hva er det ved dem som gjør at de hører hjemme på skolene? Hvordan passer de inn i folkehøgskolekoden? Landsmøtekor: På Musikkfolkehøgskolen undervises det selvfølgelig i musikk, også under landsmøtet. Det var lavterskeltilbud i både korsang og band. På Viken er svaret tydelig, det handler om kulturutveksling. Og da med trykk på at utveksling skiller seg fra utnytting. Det kan være enkelt «å shoppe» opplevelser i et eksotisk land, men her ønsker de å møte lokale ungdommer som likeverdige partnere i aktiviteter. Først når man gjør ting sammen, og kan lære av hverandre, handler det om gjensidig utveksling. Det skal være rom for samtaler og interaksjon, både under måltider, på fritiden og under planlagte aktiviteter. Målet er å utvide elevenes horisont. Både Vikens egne elever, men også ungdommene de møter på reisen. Begge parter kjenner ofte på at de møter seg selv litt i døra ved nye bekjentskaper, og at de stadig må revurdere egne fordommer. I Columbia og Kenya (som er Vikens reisemål i skoleåret) opplever de musikk som et felles språk og en brobygger. Det gir både trygghet og muligheter. Hvordan kan vi bruke musikk til å knekke folkehøgskolekoden?, utfordret Svein Ruud, rektor på Musikkfolkehøgskolen Viken. Hvordan kan musikk Musikkoden under tuntreet: Krakkene under tuntreet på Viken var flittig i bruk til samtaler om kodeknekking. Her med Viggo Krüger, førsteamanuensis ve Universitetet i Bergen, i sentrum.

5 ppp side 5 // Landsmøtet 2015 brukes til å nå de målene vi vil? Musikkoden bør være reell for mange flere enn musikklinjer og musikkskoler, hevdet han. Viggo Krüger, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og Musikkterapaut hos Aleris Ungplan, var invitert inn som kodeknekker. Han beskrev hvordan musikk og musikkterapi hadde stor betydning hos ungdom under ettervern, gjennom deres prosjekt «Kom nærmere». Målet for disse ungdommene er å i større grad få være med og bestemme og påvirke eget liv. Musikken kan i mange tilfeller bidra til å se situasjoner tydeligere fra ungdommens perspektiv. Deres erfaring er at musikkverksteder gjerne blir en møteplass for mestring, anerkjennelse og utvikling av selvrespekt for disse ungdommene. Man etablerer faste og trygge rammer for fritid, og ikke minst knytter man relasjoner til andre personer i nærmiljøet og personer utenfor huset. Jevnalderfellesskapet de bygger er svært positivt, og de får muligheten til å bli synliggjort. Musikken kan også åpne opp for at livsfortellinger fortelles og deles og ikke minst lyttes til, noe teksten under er et godt eksempel på. Den er skrevet av en ungdom i «Kom nærmere» i samarbeid med Morten Lorentzen. Johan og Vegard: UKT-posjektet rundes av i disse dager. Både Johan Lövgren og Vegard Holm har fått stipend for videre doktorgradsforskning på MF. Vegard Holm og Johan Lövgren fra UKT-prosjektet var utfordret til å snakke om troskoden. Det handler kort fortalt om retten til å snakke om en tro i alle skalaer, konkluderte de to med. Man skal møtes med respekt for den man er og det man kaller sin tro uansett hva den er. «Hvem er jeg, og hva tror jeg?». Målet må være at svaret på dette skal være tydeligere etter et folkehøgskoleår. Det blir viktig å utvikle et språk for å tro, og for å snakke om livet. Og som ansatte i folkehøgskolen har man et spesielt ansvar knyttet til å lytte til elevenes tros- og livshistorier. For å få til dette gjelder det også å øve seg i å fortelle om sitt eget liv. To doktorgradsstipendiater fra folkehøgskolen I år var det mer enn femti søkere til fem doktorgradsstillinger på det teologiske menighetsfakultetet. Vegard Holm fikk en av dem, og skal de kommende fire årene være doktorgradsstipendiat ved MF. Det innebærer litt undervisning og mest forskning. Vegard har de siste tre årene vært leder for NKF-prosjektet Ungdom, kultur, tro (UKT) i halv stilling. Den andre halvdelen har vært som lærer på MF, så han er kjent i huset fra før. Slik beskriver han, kort, prosjektet Retreat in chains experienced by the lived body: - Det handler om å forstå hva erfaringer i retreat gjør med selvet. For å forstå dette skal jeg intervjue 6 langtidsdømte fanger i Halden kretsfengsel som gjennomgår en 21 dagers stille retreat i ignatiansk tradisjon. Johan Lövgren, som er prest og lærer på Grenland folkehøgskole, blir også doktorgradsstipendiat neste år. Han har også vært engasjert i UKT-prosjektet i en delstilling, og blant annet utgitt boken Tro i praksis. I tilknytning til UKT-prosjektet har han allerede arbeidet med sin doktorgradsavhandling, Faith and value based practice in two Norwegian folk high schools, gjennom flere år. For det kommende skoleåret går NKF og MF sammen om et doktorgradsstipend, som vil gi Johan mulighet til å være så godt som fulltids forsker. Vi gratulerer både Vegard og Johan med stipendene. Og vi er stolte og glade både på deres og de kristne folkehøgskolenes vegne.

6 side 6 // Landsmøtet 2015 LANDSMØTET 2015 av Odd Haddal Syse kom, snakket og vant Relasjonskoden knekket i tre omdreininger -Asymmetri, eller mangel på likeverdig ståsted, er en av de store utfordringene vi møter når vi skal bygge relasjoner, sa filosof, forfatter og forsker Henrik Syse på NKFs landsmøte. Like før festkvelden kom han i høyt tempo til en ventende og forventningsfull forsamling som tok vel imot ham. Landsmøtedeltakerne ble mer og mer begeistret under foredraget som hele tiden holdt et høyt tempo og var en sprudlende blanding av skjemt og tanker som åpnet og illustrerte. Syse følte seg vel sammen med folk som også er glad i Grundtvig, sa han, og fortsatte med å trekke fram tre utfordringer som møter den som skal knekke relasjonskoden, nemlig de store ordene, asymmetrien og det etiske innholdet i Det nye testamente. -Livet er iblant som en 17. mai-tale, med store idealer og et forbilledlig menneskesyn som skal virkeliggjøres i hverdagen, med store ord som kan bli så store at de mister kontakten med det daglige. Fasaden blir så flott at det ikke er lett å oppdage og stille seg kritisk til det som kan være bak fasaden, mente Syse og trakk fram en stor svindelskandale i USA der energiselskapet Enron hadde en så prektig front at de ansatte ikke fikk En engasjert Henrik Syse holder relasjonskoden i sin hule hånd. (Foto: Hilde Haugen). seg til å tro at forråtnelsen satt dypt inne i veggene og at publikum ikke klarte på gjennomskue fasaden. Det må være samsvar mellom fasade og virkelighet. -Et godt, gjenkjennelig og klisjéfritt språk skaper relasjoner. Det er et språk som oppstår i dialogen, og da lytter folk, sa Syse. Asymmetrien i relasjonene har også noen fallgruver. En hverdagslig sak for deg kan være helt unik for en annen, mente Syse. Noen ord fra deg kan utgjøre en forskjell som blir sittende igjen hos den andre. Syse fortalte at når han er sensor til muntlig eksamen og sitter med kandidat nr. 14, har han begynt å kjede seg. Men dette er en unik situasjon for kandidaten. Hvis Syse viser at han kjeder seg eller sier noe uheldig, kan dette bli sittende som et viktig minne hos den andre. Vi er profesjonelle og har våre rutiner som vi skal gjøre gjeldende for mange, men som fagfolk må vi huske på at vanlige situasjoner for oss kan være enestående for den personen vi har med å gjøre der og da. Hvordan klarer barn seg videre i livet når de har hatt en tøff barndom? Det var noen som så dem, kanskje ikke alltid deres egne foreldre, men venners foreldre eller andre voksenpersoner. En voksenperson har en autoritet som kan utgjøre en forskjell, fortalte han. -Det etiske innholdet i Det nye testamente er møtene mellom Jesus og mennesker som ikke ventet å bli sett. Han oppsøkte individer og skapte kontekst for relasjoner, fortelle Syse. Den samaritanske kvinnen ved brønnen var utstøtt og hadde behov for å bli sett, og Jesus så henne. Relasjoner bygges når vi lar oss overraske av andre mennesker, sa han. Mennesker er et mangfold i en helhet, og de danner relasjoner, for vi trenger å være en del av en relasjon. Disse relasjonene oppstår ikke gjennom grundige forberedelser, men de oppstår når noen er interessert i meg og vi får en positiv bekreftelse på oss selv, sa Syse til slutt.

7 side 7 // Norsk skole er bedre enn sitt PISA-rykte Norsk skole er bedre enn sitt PISA-rykte av Odd Haddal Ole Briseid. Foto: Øyvind Krabberød - De nordiske landene har et annet kunnskapssyn enn de fleste andre land, selv i Europa, forteller Ole Briseid. Her i Norge har vi et bredt syn på kunnskap, som fostring til menneskelighet, et syn som er vedtatt av et samlet Storting. Tanken om et gagns menneske, det integrerte mennesket, sees lite i den praktiske skolepolitikken ellers i Europa. -Det er behov for pedagogikken som folkehøgskolen står for, både i Norden og ellers. Riktignok blir skoleslaget ikke forstått i de fleste andre land, for den type pedagogikk har ikke tradisjoner blant beslutningstakerne. Nå opplever landene mange av de samme utfordringene som oss, med blant annet frafall og demotiverte elever. Landene er på jakt etter noe annerledes. Mannen som sier dette, har vært med på å forme norsk skolepolitikk de siste tjuefem årene, som innflytelsesrik premissleverandør og fagmann for politikerne. Hans oppgave har vært, forteller han, å holde politikerne direkte orientert og oppdatert, spesielt i tiden som ekspedisjonssjef, den øverste fagpersonen i et departement. Han har vært tungt inne i det, som han selv sier, både som byråkrat og senere som diplomat. Læreplan og Pisa Briseid har vært «tungt inne i» to sentrale skolepolitiske merkesteiner i Norge de siste tjue årene, den generelle del av læreplanen (som nå skal revideres) og PISA-undersøkelsene. Den generelle del av læreplanen kom i 1993, under statsråd Gudmund Hernes tid, og ble raskt oversatt til en hel rekke språk, alt fra engelsk til russisk og kinesisk. Landene innså at dette nærmest var den ideelle tilnærmingen. Den utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring. Ideen om et gagns menneske, om det integrerte menneske, sees lite i Europa. Lektor med engelsk hovedfag, kristendom og religion og Idrettshøgskolen. Undervist i grunnskolen og videregående skole. Har arbeidet for ti ulike statsråder i Kunnskapsdepartementet (under ulike navn) fra 1986 til Pensjonist fra Ekspedisjonssjef fra 1996 i grunnskole og videregående skole. Minister for den norske delegasjonen i UNESCO Styreleder for IBE (International Bureau of Education), FNs organisasjon for kvalitet i utdanningen i Genève. Var med på å innføre Pisa-undersøkelsene i Norge. Sterkt kritisk til hvordan prøvene brukes. Norsk representant og utsending til internasjonale fora (som Nordisk ministerråd, OECD, EU og Europarådet) og kan mye om internasjonal skole. Pisa (Programme for International Student Assessment) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Pisa arrangeres i regi av OECD, de 30 rikeste land i verden. Alle vil bli best. Alle land vil ha skoler som utjevner sosiale forskjeller, men de legger opp til det motsatte, Her er det en mye snevrere inngang til fagene. som nasjonale prøver koplet til synliggjøring kombinert med fritt skolevalg. Dette er

8 side 8 // Norsk skole er bedre enn sitt PISA-rykte med på å skape klasseskiller og fører til løsninger som «bussing» i USA. Dessuten er integreringen av funksjonshemmede sterk i Norden. Før han vil snakke om Pisa-undersøkelsene, trekker han fram noen gode nyheter for Norge. Piaac er en undersøkelse om voksenopplæringen i landene: en «international assessment of adult competencies». Piaac undersøker lesing, tallbehandling og IKTferdigheter. Resultatene er så gode for Norge at avisene ikke er interessert. Vi er et av fire land over gjennomsnittet i alle kategorier i denne undersøkelsen, sammen med Sverige, Finland og Nederland, sier han. Pisa-sjokket resultater: Ifølge gjorde for eksempel lesing et kraftig hopp fra 2006 til 2009 (484 til 503 poeng), men likevel har Norge opplevd en ørliten tilbakegang fra referanseåret 2000 (505 til 503 poeng). mentale og fysiske helse, og landene begynner nå å sette på bremsene. -En annen side ved fokuset på Pisa, er at prøvene ikke måler helheten. Når jeg holder foredrag om Pisa, hører jeg at det flere steder ikke er nok fokus på de andre fagene, de som Pisa ikke måler. Vi skal huske på at et enstemmig Storting Med de første Pisa-resultatene i 2000 kom også det såkalte Pisa-sjokket der politikere og presse kom med krisemeldingen om at Norge er en skoletaper. Det var politiske hensyn som lå bak denne framstillingen, forteller Briseid. I virkeligheten er norsk skole god, og Norge skårer bra blant OECD-landene. Hvis vi tenker sykkelløp, ligger Norge i hovedfeltet, et stykke framme i feltet et år, i midten et annet år, og litt bak midten et tredje år. Det er marginale forskjeller i denne gruppa. Etter over ti år med Pisa-fokus, ligger vi nå omtrent der vi var da Pisa-målingene begynte. Opprinnelig var Pisa tenkt som en kartlegging og mulighet til å utveksle informasjon, men rangering og konkurranse overtok snart. OECD er opptatt av arbeidslivets behov og det økonomiske perspektivet på utdanning. Utvikling er hovedfokuset. Ressurser og oppmerksomhet er viet til Pisa-fagene, men resultatene viser at satsingen i Norge ikke har gitt konsekvente - Nå som jeg er pensjonist, kan jeg si ifra, sier Ole Briseid, av Morgenbladet utpekt som «grå eminense» og en sentral premissleverandør for norsk skole i årevis. Her sammen med rektor Unn Irene Aasdalen under Nansenskolens konferanse «Den gode lærer umuliggjort av skjemaveldet?» (Foto: Øyvind Krabberød) Hardkjør -Vi ligger aldri i utbrytergruppa helt framme i teten, og prisen for å være der ønsker vi ikke å betale. Enkelte asiatiske land som ligger i tet, opplever at elevene går på skole som vanlig, men etter skoletid bruker de kvelden på privatundervisning. I Sør-Korea har de begynt å snakke om å lovforby ekstraundervisning etter klokka ti om kvelden. Kjøret går ut over ungdommenes står bak læreplanen, og det betyr at ingen fag er mindre viktige enn andre. Når oppmerksomhet og ressurser rettes inn mot visse «basisfag», er tendensen der til å «teach to the test», å fokusere på det som elevene skal ha prøve i. Andre land er begynt å gå tilbake på slike undersøkelser. USA, der tendensen begynte på 70-tallet, vedtok i 2001 loven «No Child Left Behind» og innførte markedsmekanismer i skolen, som

9 ppp side 9 // Norsk skole er bedre enn sitt PISA-rykte konkurranse, offentlig rapportering og premiering av gode lærere. I boka The Death and Life of the Great American School System: How Testing and Choice Are Undermining Education, tar en av hovedarkitektene bak tiltakene, Diane Ravitch, avstand fra mekanismene. En ny skepsis til standardiserte tester vokser nå fram i USA. Engelske kostskoler Briseid har innsikt og erfaringer som styrker troen på folkehøgskolen. Han skrev sin hovedoppgave om pedagogikken i de engelske privatskolene «the public schools» - og fant et skoleslag med noen likhetstrekk med folkehøgskolen, men enda flere ulikheter. Stort sett bodde elevene på alle slags aktiviteter fra 8 til 17. Det var alt fra idrett til språkklubber til debattforeninger. I Pisa skårer USA litt under Norge, men er også med i hovedfeltet. Styrken er liberal arts-tradisjonen. Briseid ser at markedsprosessen fortsetter i Norge med fritt skolevalg og offentlig prentasjon av «gode» og «dårlige» lærere. Han håper det ikke blir så ille som det til tider har vært i USA. Der ble Årets beste lærer og Årets verste lærer presentert i pressen med navn og bilde. Helt meningsløst. Vi må tilbake til det som Stortinget enstemmig ønsket: helhetlig kunnskap og fostring til menneskelighet. Folkehøgskolen Selv om Briseid aldri har arbeidet med folkehøgskolen, er han sterk i troen på at skoleslaget har en framtid. Det har den absolutt. Folkehøgskolen er kjempeviktig. Vi trenger holdningen om å lære for livet i bred forstand og det helhetlig menneskesynet. Mange ting skal til for å utvikle samfunnsborgere som tar ansvar for ansvar for verden, og den offentlige skole tar ikke så godt vare på det. Skoleslaget gir ballast for livet til å bli gagns menneske. Nasjonalt og globalt. Skoleslaget bør knytte nærmere kontakt med UNESCO, som har mye kompetanse om spørsmål som fattigdom, klima og religionsmøter, temaer som folkehøgskolen allerede er opptatt av. Han mener at noen fra skolene bør besøke UNESCO og Europarådet, og han gir gjerne opplysninger om kontaktpersoner. Briseid mener at tilgangen til vann kommer til å bli et av verdens store utfordringer framover. Kanskje folkehøgskolen kan sette dette mer på dagsordenen i Norge. skolene, som dreide seg om fellesskap, gruppetilhørighet i ulike «houses» og å bygge en sterk karakter hos den enkelte. Men skolene var og i stor grad er overklassens lederakademier som utdannet landets og imperiets ledere. Skolene var for ett segment av befolkningen. Formålet er å videreføre overklassen og lære elevene overklassens verdier. Metoden var blant annet «character building» gjennom puggefag, idrett og streng disiplin, der eldre elever ledet yngre elever, ofte med hård hånd. High school i USA Da mener Briseid at amerikanske «high schools» har mye mer til felles med folkehøgskolen. Som utvekslingselev i sørstatene opplevde han en skole som ikke bare la vekt på kognitive ferdigheter, men hadde en helt annet helhetlig perspektiv enn norsk skole på den tiden. Det var en gullgruve å gå der, sier han. Vi hadde tilbud om utrolig mange aktiviteter, en breddetenking i skoledagen med Skolekonferansen på Nansenskolen, der Briseids foredrag var hovedinnlegget, begynte med en film om Inge Eidsvåg og hans presentasjon av «Prøysen som pedagogisk ideal». Den fortsatte med en politikerdebatt og endte med noen finske vyer om framtidens skole: «How to educate the digital natives». ppp

10 side 10 // Hvorlor er esport et folkehøgskolefag? Hvorfor er esport et folkehøgskolefag? av Marit Asheim Jeg ville ikke anbefalt noen å bruke et år på dette. Jeg ser ikke hva slags utbytte man kan få av det, sa Bente Thorsen (Frp) om esportlinjer på folkehøgskole, i intervju med Aftenposten i mars. - Jeg synes ikke dette er den rette måten å bruke offentlige penger på, fortsatte hun. Noen stemmer internt i folkehøgskolen har stilt det samme spørsmålet. Hva er det egentlig som gjør esport til et folkehøgskolefag? Lundheim folkehøgskole på Moi har hatt esport som linjefag dette skoleåret, og ser fram til å fortsette tilbudet også for kommende elever. Lærer Kristian Digre har vært forkjemper for å få faget til skolen, og er veldig fornøyd med hvordan det første året ble. - Jeg kan til en viss grad forstå skepsisen, men synes ikke esport skiller seg fra andre fag vi underviser i på folkehøgskolene. Fag er verktøy for danning, uavhengig om det er forming, fotball eller data som elevene velger. Den menneskelige utviklingen er det viktige i folkehøgskolen, fag blir på mange måter sekundært, sier han. Den uttalte skepsisen til linja tror han handler om at man ikke forstår hva esport egentlig er. Kort fortalt summerer han det opp til å være dataspill som konkurranseplattform. Det handler om strategi, taktikk, spillteori, statistikk og sannsynlighetsberegning. - Vi bygger lag som konkurrerer mot må sammen finne ut hvilke styrker de skal spille på, og hvilke svakheter de må kamuflere. De blir fort og godt kjent med hverandre! Som enkeltpersoner blir de raskt bevisst egne svakheter, det gir en veldig ærlig selvvurdering, sier han. Samtidig presiserer han at det overhodet ikke er noen elitesatsing på skolen, linja er åpen for alle interesserte. - Å se kollektivet reise opp en av de svakeste til å være med på vinnerlaget, er mye viktigere enn å for eksempel komme fra Diamond 1 til Diamond 2, sier han. Skepsisen snudde fort Digre innrømmer at forslaget hans om esportlinje møtte en del motstand internt på skolen, men tror det meste snudde etter hvert som ideen fikk reelt innhold og faktiske elever. Rektor Ole Petter Hansson kan bekrefte dette. - Vi var litt skeptiske til esport som linje, og hvordan vi skulle få det til å bli folkehøgskolefag, sier Hansson. I tillegg var de betenkte til hvilke elever som ville komme til en slik linje. Ville tilbudet bare treffe asosiale gutter? Den tidligere formingssalen er gjort om til klasserom for esportklassen. 100 stikkontakter måtte inn, men ellers er rommet det samme. hverandre. Laget må hele tiden utvikle seg og fungere sammen. Det er mye mer samarbeidslæring i dette faget enn alle andre fag jeg har undervist i, sier Digre, som har vært på folkehøgskolen i sju år. - Lagene må fungere som grupper. De - Den skepsisen jeg hadde finnes det ikke noe igjen av. Riktignok appellerer linja aller mest til gutter, men til gjengjeld har disse vist seg å være noen av de mest aktive på skolen. Flere av elevene i klassen har betydd mye for miljøet på Lundheim, sier han. - Elevene mine er veldig ressurssterke, bekrefter Digre. De har mye å bidra med, både faglig og sosialt. Ofte er det l l l l l l l l l l

11 Stian Robstad (20) Søndag 15. mars 2015 Nyheter 3 ROGALAND Omkom i snøscooterulykke En 56 år gammel mann døde i en snøscooterulykke i Lund kommune i Rogaland i går. Ulykken skjedde ved Ytre Sandstøl. Politiet fikk melding i 11-tiden. Det er uklart hva som er skjedd. Ingen andre personer skal være involvert, sier operasjonsleder Kurt Løklingholm ved Rogaland politidistrikt. Politiet kom til stedet etter å ha blitt fløyet inn med luftambulanse. (NTB) EGYPT Vil bygge ny hovedstad Egypts regjering planlegger å bygge en ny storby mellom Kairo og Suez. Byen skal være landets administrasjons- og finanshovedstad. Planene ble presentert for potensielle investorer på en konferanse i Sharm el-sheikh ved Rødehavet fredag. Regjeringen ser for seg en by på 700 kvadratkilometer med opp til fem millioner innbyggere i 25 bydeler. Tanken om å bygge den nye byen oppsto ut fra vår erkjennelse av at Kairos befolkning kommer til å doble seg de neste 40 årene, sa landets boligminister Mustafa Kamel Madbuli til internasjonale ledere og diplomater. (NTB-AFP) 33 Redningsmannskaper søkte i går etter overlevende etter fergeulykken utenfor vestkysten av Myanmar fredag kveld. 33 mennesker var i går funnet døde, opplyste politiet. Fergen «Aung Takon» hadde over 200 passasjerer om bord på ruten fra Kyaukphyu til byen Sittwe i delstaten Rakhine da den sank. (NTB-AFP) FØRDE Person funnet død ved stup En person er funnet død nedenfor et stup ved Hafstadkleiva i Førde. Det tok tid før redningsmannskapene kom seg frem til vedkommende. Det er funnet klær og blodspor i snøen i området, opplyser Sogn og Fjordane politidistrikt. Helsepersonell fra luftambulansen har vært nede hos den forulykkede. (NTB) åinnenriks JØRGEN SVARSTAD Øvre Eiker Ikke den rette måten å bruke offentlige penger på, sier stortingspolitiker Bente Thorsen (Frp). Det blinker i skjermene og klikker intenst i tastaturene på datarommet. 13 ungdommer spiller League of Legends (LoL), verdens mest populære dataspill, i skoletiden. Lærervikar og LoL-ekspert Kristoffer René Utama Odland går gjennom et opptak av gårsdagens spilløkt med elev Martin Rød Jensen (18). Jensen noterer en slags hjemmelekse. «Plassere meg bedre i forhold til hvem jeg møter.» «Være mer observant.» Til neste fredag vil jeg at du skal være mer aggressiv i «lane», formaner Odland. Svært populært tilbud Folkehøyskole er ikke bare rockeband og friluftsliv. Elevene på e- sportslinjen i Buskerud har League of Legends på timeplanen tre ganger i uken, i alt femten timer. Kort fortalt går det ut på at to lag, med fem spillere hver, skal okkupere hverandres borg. Da folkehøyskolen startet linjen i fjor, fikk de hele 186 søkere til 16 plasser. Interessen har vært enda de som drar i gang aktiviteter for hele skolen, sier han. Og det er ingen tvil om at tilbudet har vært populært. Det var lang venteliste på linja da skoleåret startet opp i fjor høst, og esport var den første linja som ble full da opptaket startet 1.februar i år. Hansson tror mange av de som søker seg hit ikke hadde valgt folkehøgskole uten dette linjetilbudet. - Hos oss må dessuten alle elever velge to linjer. Det betyr at ved siden av esport velger elevene enten fotball, gla mat, foto, teater, globalt perspektiv eller musikk. Begge fagene har de ni timer av i uka. Vi ser en positiv effekt av denne kombinasjonen, sier han. Engasjerte elever E-sportlinja til Buskerud Folkehøgskole hadde i fjor 180 søkere. Her får Martin Rød Jensen nye lekser av lærer Kristoffer Rene Utama Odland. FOTO: INGAR STORFJELL Dette er klasserommet til elever på Buskerud Folkehøgskole. Dataspill er et folkehøyskoletilbud i vekst. Får støtte av Lånekassen til å spille dataspill i ett år Fakta E-sport XXOrganiserte konkurranser i dataspill der flere lag eller enkeltpersoner konkurrerer mot hverandre XXVed hjelp av strømmetjenester som YouTube og Twitch og profesjonell regi og egne kommentatorer for konkurransene, har konkurransespilling klart å bygge opp et stort publikum. XXI Norge satser Telenor og TV2 på egne direktesendte ligaer innen de mest populære dataspillene. XXOver 32 millioner mennesker har så langt sett finalekampen fra 2013 i spillet League of Legends. XXBuskerud og Lundheim folkehøyskoler har egne linjer for e-sport. større i år. Den andre e-sportslinjen i Norge, ved Lundheim Folkehøgskole, opplevde også stor interesse ved oppstart i fjor. 79 konkurrerte om 11 plasser. Er dette noe en folkehøyskole skal drive med? Dette er ikke snakk om gjennomsnittlige spillere, det er talentfulle ungdommer som spiller på høyeste nivå, sier e-sportsansvarlig i Buskerud Olav Helland. På skjermen til Vebjørn Land (18) kan vi lese siste nytt fra spillnettsiden gamer.no. En av lagkameratene hans har meldt overgang til et europeisk topplag. Land synes absolutt dataspilling hører hjemme på en folkehøyskole. Hvorfor skulle det ikke det? Det er noe de fleste ungdommer driver med. Det er en grunn til at det har kommet så mange søknader, sier Land, som spiller på høyt nivå i Norge. Ett år med dataspilling på Buskerud Folkehøgskole koster kroner. Lånekassen stiller opp. De omgjør 40 prosent av lånebeløpet til stipend hvis du fullfører. Folkehøyskolen, som har 90 elever, fikk i fjor drøyt 7 millioner kroner i statsstøtte. Bente Thorsen (Frp) i Stortingets utdanningskomité kan styre sin begeistring. Jeg ville ikke anbefalt noen å bruke et år på dette. Jeg ser ikke hva slags utbytte man kan få av det. Jeg synes ikke dette er den rette måten å bruke offentlige penger på, sier hun. Feil å sammenligne med idrett Organisasjonen Spillavhengighet Norge er skeptisk til folkehøyskoletilbudet. Styreleder Lill-Tove Bergmo sier at League of Legends er blant spillene de får flest henvendelser om. Dette er et spill som ikke har noen ende, du kan spille i det uendelige, sier hun. Hva er intensjonen med dette? Hvordan skal de bruke dette i fremtiden? spør hun. Det er litt med legitimiteten man gir det ved å gjøre det til et utdanningstilbud. Man kaller det e-sport, men det blir litt feil å sammenligne det med idrett. Fysisk aktivitet er bra for helsen din. Dataspill kan du spille døgnet rundt, men en fotballspiller trener ikke døgnet rundt, sier hun. Fysisk aktivitet Rektor Grete Strømsøyen sier de har rutiner for å fange opp elever med psykiske vansker, men ikke for spillavhengighet spesielt. Vi har en veldig dyktig internatleder med veldig god erfaring innenfor barn og ungdomspsykiatri og barnevern. Hun understreker at elevene gjør andre ting enn å spille dataspill, de har for eksempel valgfag med fysisk aktivitet. Hvis vi skulle oppdage at noen ikke er til å få vekk fra maskinene, da snakker vi med elevene og tar det opp med vår internatleder. Dette skoleåret fikk 21 elever plass på esportlinja, 19 av disse er gutter. Vi møter dem i en av de mest travle ukene, nemlig Solidaritetsuka. Guttene er i ferd med å gjøre et klasserom om til sjørøvergrotte. I kveld kommer nemlig barnehagebarn for å gå på skattejakt, mens foreldrene gjerne gjør et kupp eller m Dette er e-sport. Alle er klare i hodet og har sosiale egenskaper. Vi er ikke kjellermonstre. q Aftenposten: Bente Thorsen (Frp) uttalte seg i mars som kritisk både til esport som folkehøgskolefag, og til støtte fra Lånekassen til dette. - Jeg synes ikke dette er den rette måten å bruke offentlige penger på, sa hun. to på skolens loppemarked. Alle inntekter går til Strømmestiftelsen. - Vi forsto at det hadde vært en del skepsis til linja i forkant av dette året, men lærerne innrømmer at de har tatt feil. Vi er jo både aktive og sosiale, smiler Mikael Vedvik, som også er skolens elevrådsleder. - Vi har opprettet en egen løpegruppe Mikael og Albert er begge sikre på at esport som folkehøgskolefag er kommet for å bli. De ønsker seg større samarbeid med andre skoler, og ser for seg både turneringer og besøk. på skolen, og der er minst 80 prosent av medlemmene gutter fra klassen vår, sier Albert Martin Ingebrigtsen. - Mandager har vi i tillegg innført «aktiv dag», hvor spillrommet låses. Da er det vi spillgutta som er mest aktive, fortsetter han, og Spillgutter er også kreative. Et klasserom bygges om til sjørøvergrotte før kveldens besøk av barnehagebarn på skattejakt. nevner aking og grilling av pinnebrød i skogen som populære aktiviteter. Guttene er enige om at det var tilbudet om esport som trakk dem til folkehøgskolen, og uten dette linjefaget hadde de nok valgt annerledes. Det har vært fint å treffe andre med samme interesser som en selv, men også det å kunne være sosiale i spillsammenheng. - Jeg har tidligere opplevd at det kan være vanskelig å snakke med andre om andre ting enn gaming, men sånn er det ikke her. På Lundheim går praten lett om både Tinder, damer og Paradise Hotell, smiler Mikael. Guttene kunne ønsket seg flere jenter, både i klassen og på skolen generelt. Samtidig etterlyser de samarbeid med andre folkehøgskoler med esport eller andre spillrelaterte linjer. - Kanskje kunne vi hatt turneringer, på samme måte som det i dag finnes for både fotball og volleyball? Hvis vi i tillegg kunne fått publikum inn mens vi spiller tror jeg både fellesskapsfølelsen og forståelsen for esport som idrett ville blitt mye sterkere, sier Albert. Ingen av dem er i tvil om at de har lært mye dette året. Ikke nødvendigvis bare om spill, men om samarbeid, toleranse og seg selv. - Vi har lært oss å samarbeide med folk som vi ikke ville ha møtt ellers, og vi har lært oss å forholde oss til noen som er veldig annerledes enn oss selv. Ulikt nivå i de forskjellige spillene har også gjort oss mer tolerante, og ikke minst har vi lært å kontrollere sinne vårt ved tap, avslutter guttene.

12 side 12 // Hva får man igjen for et folkehøgskoleår? Hva får man igjen for et år på folkehøgskole? av Tor Grønvik Hvis du snakker med en folkehøgskoleelev på vei til skoleåret sitt, vil du få høre mye om det spennende fagtilbudet hun har valgt. Hvilken «linje» hun skal gå på. Når du treffer de samme elevene etter skoleåret, er det «alt det andre» de oftest forteller om. Denne artikkelen handler om det skolene har felles, på tvers av et stort, faglig mangfold. Folkehøgskolen gir faglig utvikling. De tre siste årene har elevenes tilfredshet blitt undersøkt av det uavhengige analysebyrået Epsi.. Resultatene er også sammenlignet med tilsvarende undersøkelser for annen høyere utdanning, og folkehøgskolen skårer best på nesten alle indikatorene. Elevene gir gode tilbakemeldinger om det faglige innholdet og enda bedre om lærernes kompetanse. Elevene har valgt både skolen og fagene selv. Det gir selvsagt en god motivasjon for læring. Folkehøgskolen gir læringsglede. Fag valgt ut fra interesse, sammen med fraværet av karakter- og eksamenspress, gir et trygt og stimulerende læringsmiljø. Mot slutten av forrige skoleår ble det gjort en undersøkelse blant elevene på 25 folkehøgskoler i Norge. Tre av fire svarer at de har fått en mer positiv holdning til læring, og et enda høyere tall sier at de får «mye ny kunnskap» i faget. Hvert år erfarer folkehøgskolene at elever som hadde droppet ut av tidligere skolegang, får motivasjonen tilbake og tar fatt på neste etappe i utdanning eller arbeidsliv med fornyet selvtillit. Folkehøgskolen gir selvtillit og samarbeidsevner. Folkehøgskoleloven forutsetter at de aller fleste elevene bor på internat og at internatet skal «integreres i det totale skolearbeidet». Internatlivet er noe mer enn en praktisk løsning for kost og losji, det er en læringsarena. I 2010 gjorde NTNU Samfunnsforskning AS et forskningsarbeid om elevers utbytte av folkehøgskolen. Rapporten framhever særlig selvtillit, sosial kompetanse og «mestringsforventning» som utbytte av folkehøgskoleåret. Det er også interessant at det var små forskjeller på om de spurte hadde gått på folkehøgskole for tretti år siden, eller ganske nylig. Selv om fagtilbudet er vesentlig endret løpet av den samme perioden. Folkehøgskolen gir samfunnsforståelse og demokratisk deltakelse. I forbindelse med grunnlovsjubileet og folkehøgskolens 150-årsjubileum i 2014, deltok alle landets folkehøgskoler i ett eller flere «demokratiprosjekter». Det å sette folk bedre i stand til å ta del i både rettigheter og plikter i det framvoksende demokratiet, var et uttalt mål da de første folkehøgskolene ble startet. I undersøkelsen blant fjorårets elever sier et stort flertall seg enige i at undervisningen er et godt eksempel på demokrati. Folkehøgskolenes faglige og pedagogiske frihet gir gode muligheter til å involvere elevene i beslutningsprosesser både om faglige prioriteringer og utvikling av fellesskapet i en skoletilværelse som er 24/7. Demokrati er ikke først og fremst noe man lærer om, men noe man må inviteres til og øve seg i. Begrensningens kunst I kritisk vinklede debatter det siste året er folkehøgskolene blitt utfordret på hva elevene egentlig får igjen for skoleåret. Det har skapt problemer. For vi er jo så mangfoldige, med hundrevis av fagtilbud og tusenvis av elever med ulike behov og hver sine historier om utbytte. Svarene våre ble ofte sprikende og tilfeldige. Informasjonskontorene har forsøkt å skrelle bort det tilfeldige, til vi står igjen med denne fortellingen: Folkehøgskolen er et fritt skoleslag. Undervisningen er i stor grad aktivitets- og erfaringsbasert og tar i bruk mange ulike læringsarenaer. Lystbetont læring i et fellesskap gir faglig utvikling, bedre samarbeidsevner og mer aktiv deltakelse i samfunnet. Noe er felles Den siste setningen har fire svar på spørsmålet om hva folkehøgskolen gir. Det er disse som forklares og begrunnes i artikkelen her. På folkehøgskolekontoret er vi enige om å knytte mest mulig av kommunikasjonen vår til disse fire temaene. Både den vi selv tar initiativ til, og når vi blir utfordret. Det er en del av strategien at vi vil vise til undersøkelser, konkrete eksempler og noen andre enn oss selv som «bevis» for påstandene. Mange stemmer Nå utfordrer vi skolene og de ansatte til å være med å forsterke denne fortellingen. Knytt deres egne, lokale fortellinger til disse fire temaene så ofte dere kan! Ikke nødvendigvis alle hver gang. Men gjerne gang på gang! Og med stadig nye, gode eksempler.

13 side 13 // Folkehøgskolen er ett skoleslag Folkehøgskolen er ett skoleslag av Tor Grønvik, daglig leder i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Morten Eikenes skriver et forventningsfullt innlegg i Folkehøgskolen nr , der han ser fram til at vi endelig skal bli ett skoleslag. Han er for sent ute. Folkehøgskolen er ett skoleslag, og styrken vår er mangfoldet. Morten Eikenes tar utgangspunkt i et forslag fra rektor Tore Haltli om en styrking av felles informasjonsarbeid gjennom en kraftig økning av kontingenten til informasjonskontorene, og i vedtak i begge styrene om å utrede organiseringen av informasjonssamarbeidet. Og får han det som han vil, slås IKF og IF sammen i 2016 og Folkehøgskoleforbundet og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag i Det siste setter endelig en stopper for todelingen av norsk folkehøgskole, sier Eikenes. Forslag om sammenslåing har dukket opp med ujevne mellomrom. Jeg tar dem oftest i god mening som uttrykk for at vi samarbeider jo så godt og har så mye felles. Dette samarbeidet har jeg forsøkt å bidra til gjennom et langt liv i folkehøgskolen. Det har for det meste vært til glede og berikelse, og jeg vil gjerne være med å utvikle samarbeidet videre. Men sammenslåingsforslagene har ofte en undertone av forlegenhet, som om det ville vært mer moralsk høyverdig å ha bare en organisasjon. Forlegenheten ser jeg ingen grunn til. Folkehøgskolen står sterkt i Norge og når ut til mange. Jeg tror det heller er på grunn av enn på tross av den organiseringen vi har. Vi kan være stolte av den! Folkehøgskoleloven forutsetter et mangfold, gjennom at hver skole skal uttrykke sitt eget verdigrunnlag og innrette driften sin på det. All organisasjonsteori tilsier at mangfold er et gode og gir styrke. Det betyr ikke at alle alltid er glad for det. Men jeg tror det har vært en lykke for oss som fører tradisjonen videre i dag, at vi arvet todelingen. Den har både medført trygghet for selvråderetten når «de andres» kritikk ble ubehagelig og opplevdes urimelig, og den har stadig gitt begge parter nyttige korrektiv der egen selvtilfredshet ellers kunne fått gro i fred. Vi må i alle fall ikke stille oss slik at vi organiserer bort mangfoldet! Et avgjørende testspørsmål til et endringsforslag, er om alle parter vil komme bedre ut enn nå, og få sin egenart minst like godt ivaretatt, hvis det gjennomføres: Forutsetter noen av partene at den andre toner ned noe av sin egenart, sine verdier eller kulturuttrykk i overgangen til den ene, felles organisasjonen? Hvis minst en av partene svarer ja på det spørsmålet, bør en ikke ta fatt på fusjonen. Heller ikke hvis en tror at det uansett vil bli resultatet. En organisasjon basert på minste felles multiplum vil være en svekkelse for norsk folkehøgskole. For informasjonskontorene vil et viktig testspørsmål være om ett, felles informasjonskontor vil kunne opprettholde like stor kontaktflate mot ulike deler av norsk organisasjons- og samfunnsliv som de to kontorene nå gjør til sammen. En frontforkortning har vi ikke råd til. Det er ikke for ingenting at «ettpartistat» har en dårlig klang. Det gir som regel dårlige kår for den frie tanken, og viser seg i det lange løp ganske ineffektivt. Det åpne demokrati, der samarbeid både er skjebne og mulighet, virker mer tillokkende. ppp I Folkehøgskoleforbundets blad Folkehøgskolen nr utfordret rektor Tore Haltli på Sund IF-skolene til å vurdere en dobling av årskontingenten til informasjonskontoret for å kunne satse sterkere på markedsføring for skoleslaget. En kortversjon av innlegget sto i Kristen Folkehøgskole nr Morten Eikenes, rektor på Ringerike folkehøgskole og styremedlem i IF, tar blant annet utgangspunkt i dette når han skriver innlegget «Endelig skal vi bli ett skoleslag» i Folkehøgskolen Artikkelen her er Tor Grønviks svar på Morten Eikenes innlegg. Det står også i Folkehøgskolen l l l l l l l l l l

14 side 14 // Aksjon og forskning=sant ppp Aksjon og forskning = sant av Marie Wiland God planlegging er som regel avgjørende for å få et godt resultat. I pilotprosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft Folkehøgskolen for framtiden» har det vært vel så viktig med en fleksibel innstilling og vilje til å gjøre ting på en ny måte. Fire skoler tok utfordringen om å bli pilotskoler rett rundt skolestart i august Disse fire var Elverum FHS, Hurdal Verk FHS, Sund FHS og FHS Sørlandet. Skolene visste ikke så mye om hva de sa ja til, men stilte opp likevel. Prosjektet startet med en «kick off»-samling i Oslo med Tom Tiller og prosjektgruppa, som i starten bestod av Øyvind Hansen og Astrid Bjerke fra Framtiden i våre hender, internasjonal sekretær Kristine Morton fra Folkehøyskolerådet, rådgiver for pedagogisk utvikling Sindre Vinje fra FHF og rådgiver for skoleutvikling Marie Wiland fra NKF. Tom Tiller er vitenskapelig leder for prosjektet. Skolene stilte med en skoleleder, en lærer og en representant fra praktisk personale. Utover høsten fikk alle pilotskolene et oppstartsbesøk fra prosjektgruppa. I løpet av besøket deltok alle elever og ansatte i et undervisningsopplegg om bærekraft og aksjonslæring. I tillegg ble det arrangert et møte med de ansatte om miljøledelse og bærekraftig drift av skolen og et møte med de elevene som ønsket å bli aksjonsforskere. Resten av skoleåret ble aksjonsforskningen stort sett organisert som et valgfag på de ulike skolene. Pilotprosjektet har hatt mange milepæler. Den mest synlige milepælen var elevenes presentasjoner på Universitetet i Tromsø i april. Besøkene på pilotskolene underveis og i avslutningsfasen har vært vel så viktige og har gitt gode innblikk i de prosessene skolene har gått gjennom. Under disse besøkene har prosjektgruppa fått rapporter fra både elever, lærere og andre ansatte. Skolene har valgt ulike tema og fokus knyttet til bærekraft. Men alle skolene har begynt eller er fortsatt på vei mot en mer bærekraftig skoledrift. Elevene melder også tilbake at de har hatt stort utbytte av å delta i prosjektet. En elev uttalte: «Jeg har lært å kunne se ting fra et annet perspektiv og kunne bruke det til å forbedre mulighetene for å få gjort noe.» En annen elev sa det slik: «Dette prosjektet har gjort meg meir engasjert i miljøet vårt, og meir opplyst.» All ære til elever og ansatte på de fire pilotskolene som gikk inn i dette prosjektet. De har fått erfare hva det vil si å være pilotskole både på godt og vondt. Informasjonen fra «oss i Oslo» kom stort sett litt i seineste laget. Sånn er virkeligheten når man deltar i noe som er under utvikling. Veien blir gjerne til mens man går. Skolene har likevel stilt opp og gjennomført med glans. Takket være disse fire pilotskolenes bidrag har vi nå en mye klarere plan for prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft Folkehøgskolen for framtiden. Fra høsten 2015 er alle skolene invitert til å delta i prosjektet. Skolene som velger å bli med, kan se fram til meningsfylte utfordringer på egen skole, faglig påfyll på ulike samlinger og nyttig erfaringsutveksling med andre deltaker skoler. Vi gleder oss til å arbeide videre med prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft Folkehøgskolen for framtiden». Vi har mange ambisjoner og mål for prosjektet. Ett mål er at folkehøgskolen skal bli det skoleslaget som forbindes med bærekraft. Vi ønsker også at våre elever skal erfare at de er en del av løsningen. Gjennom aksjonslæring og forskning får elevene oppleve at de selv kan gjøre en forskjell i eget liv og i samfunnet. De tilegner seg kunnskap og utvikler handlingsalternativer. Med andre ord: Akkurat det vi forbinder med god folkehøgskole! 18 SKOLE Tirsdag 28. april 2015 MATBEVISSTE: Celine Kristiansen, Anine Hegerstrøm og Benedikte Bjønnes Gilberg utgjorde Matgruppa. Her forteller de om funnene de gjorde under sin aksjonsforskning på mat og matvaner, En grønnere og resultatet av påvirkning deres på medelevene. Kanskje litt mindre sjokoladepålegg? skole Folkehøyskolen Sørlandet skal bli grønnere. I går presenterte elever ved skolen sin aksjonsforskning for støttespillere og politikere. THOR BØRRESEN OG ANNE MARTA SVENDSEN Folkehøyskolene i Norge og organisasjonen Framtiden i våre hender ble høsten 2014 tildelt en million kroner fra Bergesenstiftelsen for å se hvilke grep som kan tas for å få unge mennesker til å engasjere seg for å få til en grønnere hverdag og mer bærekraftig utvikling i miljøet rundt seg. Totalt går det elever på de norske folkehøyskolene, og av dem SAMARBEID: Astrid Bjerke prosjektlelder i Framtiden i våre heder BERGESENSTIFTELSEN: Fra prosjektdagen på FHS Sørlandet. Jan holder 130 til på Birkeland og FHS (tv), Hanne Elisabeth Sørhus, aksjonsllærfer ved folkehøyskolen, C Sundt fra Bergesenstiftelsens styre fulgte Aksjonsforskningens Sørlandet. skolens rektor Gunnar Birkeland og Marie Wiland, rådgiver. dag på Birkeland. Aksjonsforskning er særlig utviklet og satt i system ved Universitetet i Tromsø, der professor ringsprogram dette prosjektledelsen samt lokalpolitikere med ordføreren i spissen. Jan C Bergesenstiftelsen har bevilget en mål med sine prosjekt. Flere falt av Gunnar Birkeland 14 av elevene ved skolen kom i Tom Tiller i en årrekke skoleåret. har vært sentral. Aksjonsforskning omtales som seks av skolens elever senstiftelsen og har sin feriebolig i bank-fondet har også åpnet pengerer Hanne Elisabeth Sørhus ved Forrige uke var Sundt, som er styremedlem i Berge- ny million til prosjektet, og Spare- lasset underveis, forteller aksjonslæ- «en strategi for endring». med lærer og rektor i Lillesand-skjærgården, var også til sekken slik at flere folkehøyskoler skolen. De 14 er fordelt på tre grupper: Matgruppa, energigruppa og På Birkeland har tre grupper sett på hvordan man te det man har funnet et ørlite innblikk i hva de bevilgede rektoren utmerket. mobilgruppa. De tre gruppene pre- Vi ønsker å Tromsø og presenter- stede under presentasjonen for å få kan delta. Det passer den engasjerte kan gjøre skolen litt mer skape sam- ut i løpet av de månedene skolen har vært FHS Sørlandet er ikke noen dannelse og verdibaserte valg i folne funn i storsalen der alle elevene pengene er gått til. Vi arbeider mye med personlig senterte sine arbeidsmetoder og si- miljøvennlig på tre områder. en del av prosjektet. «grønn» skole ikke ennå. Men kehøyskolen, enten den er «kris- fra skolen møtte frem. funnsbevis- ste aktører Det samme var de tre innen årets utgang regner vi med å ten», som FHS Sørlandet, eller «fri- Jan C. Sundt syntes det var spen- FHS Sørlandet på Birkeland ble valgt til å være andre skolene. bli sertifisert som Fairtradeskole, og lynt». Vi ønsker å skape samfunnsbevisste aktører, lokalt og globalt, morfar som startet stiftelsen som nende å være til stede. Det var hans en av fire pilotskoler til å Gunnar Birkeland I går fikk elevene vi ønsker å gå i en grønnere retning være med på prosjektet, rektor ved FHS muligheten til å gjenta presentasjonen for blir vi med på dette prosjektet når retning, tenker vi, sier rektor Birke- har selv markert seg som en støtte- enn hva vi til nå har gjort. Derfor og dette prosjektet bidrar i den har finansiert prosjektet og Sundt og har således hatt aksjonsforskning i sitt læ- sine medelever og for det fortsetter neste skoleår, forteller land. spiller for det grønne Sørlandet skiftet. Aksjonsforskning på Folkehøgskolen Sørlandet har fått fyldig omtale i lokalavisene.

15 side 15 // Aksjon og forskning = sant INVITASJON TIL ALLE FOLKEHØGSKOLENE: Folkehøgskole = bærekraft Folkehøgskoleelever skal få kunnskap om lokale og globale utfordringer, og samtidig oppleve seg selv som en del av løsningen. Vi vil danne bærekraftsambassadører. Aksjonslæring og aksjonsforskning blir implementert som endringsstrategi. Deltakerskolene fokuserer på bærekraft i skoledrift og undervisning. Prof. Tom Tiller leder den vitenskapelige delen av prosjektet. Hvordan påvirker mobilen den sosiale hverdagen og miljøet rundt oss? Høst 2016: Fellessamling for deltakerskolene Skolestart: Skolene planlegger og setter i gang aktiviteter på egen skole Høst 2015: Oppstartsamling for deltakerskolene sept.2015 Hvordan bevisstgjøre og påvirke slik at mindre mat kastes? Regional samling: Erfaringsdeling Veien videre: neste Hvordan kan bevisstgjøring påvirke mennesker til å spise sunnere og mer miljøvennlig mat Aktiviteter på skolene: Aksjonsforskning som endringsstrategi i undervisning og skoledrift Hvorfor er depresjon tabubelagt å snakke om blant unge? Regional samling: Erfaringsdeling Faglig påfyll Veiledning Hvordan øke interessen for miljøspørsmål? Praktisk informasjon: Prosjektet går over 2 år, med oppstart skoleåret Deltakeravgift 2015 pr. skole er kr 4000, som dekker kost/losji på oppstartsamlingen. Her stiller hver skole med en skoleleder, en ansatt fra praktisk - og pedagogisk personale, og en elevrepresentant. Skolene dekker selv reise. Påmelding innen 5. juni 2015: For mer informasjon: aksjonsforskningogbarekraft@outlook.com. Prosjektet støttes av:

16 side 16 // Samarbeid mellom Den norske kirke og folkehøgskolen Hva kan de kristne folkehøgskolene og Den norske kirke samarbeide om? av Marie Wiland Dette var et hovedtema i en spørreundersøkelse om menighetssamarbeid rettet mot alle UKT skolene. Undersøkelsen kom i gang etter et initiativ fra Kirkerådet og deres satsing «Kirke 18-30». «Kirke 18-30» ønsker å finne ut mer om hvordan kirka kan styrke sitt tilbud til aldersgruppen fra 18 til 30 år. De er interessert i å avdekke hva denne aldersgruppen trenger og ønsker fra Den norske kirke. Undersøkelsen viser at Den norske kirke har en særstilling hos de kristne folkehøgskolene selv om flere av skolene også samarbeider med andre organisasjoner og menigheter. Hovedfokuset for undersøkelsen var å få fram en beskrive av det som skjer av samarbeid og møtepunkt i dag. Vi spurte også om innspill til nye aktiviteter og samarbeidsformer. Finnes det et potensial for mer samarbeid? Hva kan kirka tilføre skolene og hva kan skolene tilføre kirka? Det er stor bredde og variasjon i berøringspunktene mellom de kristne folkehøgskolene og Den norske kirke. Deltakelse på gudstjenester er absolutt den mest vanlige formen for kontakt mellom skolene og kirka. Dette skjer gjerne i forbindelse med skolestart, skoleslutt eller viktige kristne høytider. Enkelte skoler tilrettelegger for at elevene kan delta jevnlig på gudstjenester gjennom hele skoleåret. Begrepet «kirkebuss» ble brukt av en folkehøgskole. De fleste skolene deltar også aktivt og bidrar inn i en eller flere av kirkas gudstjenester i løpet av skoleåret. Flere folkehøgskoler deltar i kirkas konfirmantarbeid. Her er samarbeide organisert som alt fra valgfag på skolen, konfirmantweekend eller andre arrangementer på eller utenfor skolen og ledertrening for elevene organisert av kirka. Noen folkehøgskoler samarbeider med Den norske kirke om faste arrangementer eller aksjoner som fasteaksjonen, Martin Luther King jr. dag, skolens bistandsprosjekt og konserter. I undersøkelsen kommer det også fram hvilke utfordringer samarbeidet med kirka kan innebære. Noen peker på at elevene ofte må «dra» det lokale ungdomsarbeidet uten at de får så mye igjen. For skolene er det først og fremst viktig å bygge et godt kristent miljø på skolen. Kirka har et mer langsiktig perspektiv på sitt ungdomsarbeid. Det kan være utfordrende å «ta inn» en ny gruppe ungdommer noen hektiske skolemåneder. Det store flertallet av de kristne folkehøgskolene understreker likevel hvor viktig kontakten med kirka er. De nevner spesielt tilgang til prest og andre av kirkens ansatte, kirkas lokaler og utstyr og ikke minst mulighet for å ha nattverd på skolen. I en kommentar til undersøkelsen sier Vegard Holm:- Både kirken og folkehøgskolen sitter på verdifulle erfaringer knyttet til trosfellesskap og praksisfellesskap, men i to ulike kontekster og med komplementære forståelser av hva det er å være kirke. En tettere kontakt kan være positiv for både det kristne arbeidet på skolen og kirkens innsikt i målgruppen Skolenes første oppgave er å gi eleven et skoleår med godt faglig innhold, trygge og tydelige rammer på internatet og et meningsfullt møte med den kristne tro. Samtidig ønsker folkehøgskolen å gi elevene et godt utgangspunkt for det videre livet. Skoleslaget har ambisjoner om å gi unge mennesker verktøy og handlingsalternativer de kan ha glede av i mange år etter folkehøgskoleåret. Her har antagelig de kristne folkehøgskolene og Den norske kirke et sammenfallende interesseområde. ppp

17 side 17 // Fra internasjonalt utvalg av Brita Puhthi Folkehøgskolen presentert på internasjonal utdanningskonferanse i Oslo Rapporten «Education for All GMR 2015» ble lansert i april i år, og i den Internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet, Brita Phuthi, benyttet anledningen til å sette fokus på behovet for omskolering av de rike i nord, inspirert av et kjent sitat av Sibusiso Bengu, Sør- Afrikas utdanningsminister i Nelson Mandelas regjering: «Det som trengs nå er ikke først og fremst skolegang for å lære de fattige i utviklingslandene å lese og skrive, men en omskolering av de rike i nord». Brita brukte kulturutvekslingsprosjektet til Viken folkehøgskole og Regnskoglinja på Sund folkehøgskole som gode eksempler på hvordan folkehøgskolene bidrar til å danne globale medborgere. Det er svært hyggelig at folkehøgskolene blir lagt merke til og invitert til å presentere i et slikt forum, og presentasjonen ble godt mottatt blant deltakerne. i utlandet? Kontakt Fairtrade Norge om du ønsker å vite hvilke bedrifter/plantasjer som finnes i landet dere skal reise til: KFUK/KFUM Global tilbyr spillet ToughRoad til folkehøgskoler. Tough- Road er et interaktivt undervisningsopplegg som for en dag kaster deltagerne inn i den globale handelen med kaffe. I ToughRoad får deltagerne oppleve de globale utviklings- og fattigdomsproblemene tett på, og lærer om hvordan det globale handelssystemet fungerer, på godt og vondt. Spillerne får også en grundig innføring i Fairtrade. Ønsker din skole besøk? Les mer på F.v. Morten Eriksen (Atlas-alliansen), Monika Kochowicz (arrangør), William Evans (Vofo), Brita Phuthi (Internasjonal sekretær Folkehøgskolerådet), Kristin Madsen (Senterpartiets Studieforbund) og ordstyrer Sturla Bjerkaker (Vofo) forbindelse arrangerte Norad, UNICEF, Voksenopplæringsforbundet m.fl. konferansen «Utdanning for alle hva har vi oppnådd og hva skjer videre?» april. Til denne internasjonale konferansen, hvor utenriksminister Børge Brende holdt velkomsttalen, var også folkehøgskolene invitert til å fortelle om gode eksempler på hvordan man kan lære gjennom utviklingsprosjekter. Fairtrade på folkehøgskolene Antall Fairtade-folkehøgskoler øker hvert år, og pr. 1. mai er det i alt 14 Fairtrade-folkehøgskoler i Norge. Årets to første Fairtrade-folkehøgskoler er Sunnmøre (29. januar) og Borgund (12. februar) IU gratulerer! På www. fairtrade.no kan du lese om skolene og se kriteriene for hvordan bli Fairtrade-folkehøgskole. Fairtrade-folkehøgskoler får bruke Fairtrade logo på nettsider og i folkehøgskolekatalog/ skolebrosjyrer og kan slik vise potensielle søkere og andre at skolen er opptatt av rettferdig handel og bærekraft. Global solidaritet-linja på Ringerike folkehøgskole besøkte skoleåret en Fairtrade roseplantasje i Kenya og laget en film fra besøket: youtu.be/lcy7jrtejjk («Red Lands Roses»). Kanskje skal din skoles studietur inkludere besøk på en Fairtradebedrift Grønt Flagg folkehøgskoler Rønningen folkehøgskole ble Norges første Grønt Flagg-folkehøgskole i Nå er også Sunnmøre og Holtekilen registrert hos FEE Norge og jobber med å bli sertifisert som Grønt Flagg-folkehøgskole. Ønsker du at din skole også skal bli Grønt Flagg? Les mer om Grønt Flagg på Internasjonalt seminar 2015 IU arrangerer Internasjonalt seminar også i år, og datoene som er satt av er november. Informasjon om sted og tema kommer. Følg med på IU sine nettsider: Pedagogikk for de rike - seminar og veiledning Skoler er velkomne til å kontakte internasjonal sekretær, Brita Phuthi (brita@ folkehogskole.no) for forespørsler om å holde seminar for elever og/eller veiledning med personalet omkring skolens internasjonale engasjement.

18 HVILKET GUDSBILDE Tekst: Eli Landro, Instituttdiakon Modum Bad Vi satt og hygget oss sammen to familier da det plutselig ble stummende mørkt. Å nei, ikke nå igjen! Strømmen hadde ofte gått, men det kunne jo hende at det bare var en sikring denne gangen. Mor i huset tok med seg lysestaken og gikk for å sjekke da Per på 5 år foreslo: Men mamma, kan vi ikke bare be til Gud? Nei, mamma trodde ikke akkurat at Gud skiftet sikringer, hvorpå Per repliserte oppgitt: Nei, av og til lurer jeg på hva den mannen egentlig gjør Denne lille fortellingen sier noe om en liten gutt som fikk sitt bilde av Gud utfordret av virkeligheten. Var ikke Gud en som kunne fikse alt? Hvem var han da? De fleste av oss kommer dit en eller flere ganger i livet at vi lurer på hva Gud egentlig gjør. Hvor er hans allmakt, hva mener han med dette, hvorfor griper han ikke inn, hvorfor måtte dette skje? Ser Gud meg, bryr han seg om meg, kan han hjelpe meg med mine ødelagte sikringer? Med mine små og store utfordringer i livet? Av og til må et gudsbilde knuses for at vi kan forstå mer av hvem Gud er og hva han vil være for oss. Nei, han skifter ikke sikringer, det klarer vi selv. Og vi må klare oss selv gjennom livet, så hvilken forskjell er det å tro at Gud finnes? Når vi sier ordet Gud, har vi antagelig ulike bilder inne i oss for hvordan den gud vi snakker om er. Er han som en trygg far å komme hjem til om kvelden, eller er han en jeg slår mitt øye skamfullt ned for fordi han vet alt om meg? Er han som en fast borg? En trøster? Kanskje en venn? Hvilket gudsbilde bærer jeg med meg? Ingen har noensinne sett Gud eller kunnet lage l l l et bilde av ham. Likevel snakker vi om gudsbilder. Så hvor kommer disse bildene fra? De har en historie i våre liv som det er mange ulike kilder til. En kilde er våre foreldre eller andre omsorgspersoner. De er grunnleggende viktige for de fleste bildene vi danner oss i livet, på godt og vondt. Andre betydningsfulle personer gjennom livet bidrar også til hvilket bilde vi danner oss av Gud. Videre er undervisning og forkynnelse med og gir oss bilder sammen med det vi kaller for rituell praksis, altså om vi ber aftenbønn, synger bordvers eller blir tatt med til gudstjeneste. Også vårt eget selvbilde har betydning for vårt gudsbilde. Fordi det handler om hvordan vi tenker oss at hans relasjon til oss er. Hvordan ser Gud på meg? Er han fornøyd med meg? Hvem er jeg for Gud? Gudsbildet vårt kan være sammensatt og komplisert, og vi danner oss en gudsrepresentasjon på samme måte som vi danner oss indre bilder av betydningsfulle personer i livet. Disse representasjonene er delvis ubevisste, og det er følelser knyttet til dem. Det gir derfor mening å skille mellom det kognitive gudsbildet og det emosjonelle gudsbildet. Det kognitive gudsbildet innebærer det jeg har lært og kan rent teoretisk; BÆRER J

19 mens det emosjonelle handler om hvilken relasjon jeg har til Gud og hvilke følelser det vekker i meg å tenke på Gud og hva han betyr for meg. Disse to kan komme på kollisjonskurs inne i meg hvis for eksempel mitt kognitive gudsbilde sier meg at Gud er kjærlighet, mens mitt emosjonelle bilde gir meg grunn til å streve med å tro at jeg virkelig er ubetinget elsket. Det kan bli et stort psykisk press å leve i når disse bildene ikke samsvarer og jeg dermed må streve for å holde det kognitive og det emosjonelle fra hverandre. Bibelen er full av mange frodige bilder av Gud: Ømhjertet far; varm morsfavn; rykende storm; veldig fjell; vingene på en fugl; en borg å søke tilflukt; et tre å hvile under; en kilde i ørkenen for å nevne noen. I liturgien i Den norske kirke brukes ofte ordet far om Gud, og det kan være et krevende bilde hvis vår jordiske far ikke er god å sammenligne med. I den sammenheng er det interessant å legge merke til at når Bibelen omtaler Gud som far, skildres han som en omsorgsfull og overbærende og bærende og tilgivende og varm forelder. For eksempel: Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig.. (Salme ). Altså med egenskaper vi oftere i vår kultur forbinder med mors egenskaper. På steder der Gud skildres som dømmende, befalende eller straffende, kalles han ikke for far. Gud er den han er, uansett hvilke bilder vi har av ham. Gud er alltid mer og større enn det vi kan klare å forestille oss. Det kan være fort gjort å forveksle Gud med sitt eget gudsbilde. Det finnes bilder som er til hjelp i vår virkelighet, og det finnes bilder som står i veien for at vi skal se og forholde oss til virkeligheten. Hvis jeg har et bilde av Gud som kjærlig og interessert, kan jeg møte min krevende virkelighet og vite at jeg ikke er alene. Men om mitt gudsbilde er en fjern, opphøyet Gud som må tilfredstilles, blir det ikke til hjelp for meg i min virkelighet. Da kan det hende at jeg tenker at mine problemer er en straff, og jeg må streve med skyldfølelse i tillegg. Da trenger jeg å jobbe med gudsbildet mitt. Karen Sidsel Solberg har skrevet det slik: Mennesker må gis mulighet til å arbeide med sitt indre gudsbilde, gå inn i forskjellige løsrivningsprosesser, stille sine dype eksistensielle spørsmål. EG MED Kanskje handler det iblant om å måtte erkjenne: Den gud som har bundet meg og holdt meg nede, tror jeg ikke lenger på. MEG? Problemet oppstår når jeg blir låst av et bilde og det stivner til en avgud. Eller kanskje enda verre er det om jeg lager en dogmatisk sannhet ut av det tilstivnende bilde og sier at sånn er Gud! Noen ganger når mennesker har sagt nei til Gud, kan det være at de har sagt nei til en bestemt oppfatning av ham. Ofte vet en ateist hvilken gud han ikke tror på! Det er særlig fire typer erfaringer i livet som fører til at vi får øye på våre tidligere ubevisste gudsbilder og som utfordrer oss til å slippe til virkeligheten: vi blir eldre; vi kommer i kriser; vi møter nye mennesker og sammenhenger; eller Gud taler direkte til oss. Kanskje vi kan si at det blir en kamp mellom den Gud som skapte meg og den gud jeg har skapt. Gud sier om seg selv: Jeg er den jeg er. Så kan det hende at den beste måten å la Gud være Gud på er å fortsette å benevne ham på så mangfoldig vis. Gud er både hyrde, konge, tårn, fjell og borg og mye mer. Hvem han egentlig er, vet vi bare i bruddstykker. Han begrenses ikke til noen av bildene eller ordene vi bruker om ham. Virkeligheten utfordrer gudsbildet vårt. Hvem er Gud for oss når alle våre sikringer går? Jesus kom for å vise oss hvem og hvordan Gud er. Han passet ikke inn i jødenes bilde av hvordan Messias skulle være. Han er Guds bilde av Gud. Falske bilder må jeg bære selv, mens den levende Gud bærer meg.

20 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Nordfjord støttar Nepal av Marius Økland Elevane på Nordfjord folkehøgskule har dette skuleåret samla inn pengar og det er mykje fokus på oss sjølv og vår sjølvrealisering. Men dette prosjektet er med å løfte oss ut av bobla og å hjelpe andre. - Vi har hatt mange ulike og kreative måtar å samle inn pengar på, seier Stine Bostrøm, og ramsar opp: bistandsløp, elevkafeear, bistandsfrisør, måneskinnsturar og kasinokveld. Vi har vore sjukehuset står når alt anna raser, er alfa og omega» seier Næss. Det er framleis mogleg å støtte folkehøgskulen sitt bistandsprosjekt ved å bruke kontonummer eller ein kan sende sms merka «nordfjord» til 2160 for å gje kr 75. «Nordfjord folkehøgskule hadde avsluttingsfest 9. mai og overrekte pengar dei hadde samla inn til Okhaldhunga sjukehus. Her er alle elvane samla» til Okhaldhunga sjukehus i Nepal. Sjukehuset er støtta av Normisjon, både økonomisk og med personell. Det har vore stort engasjement rundt bistandsprosjektet, og 9. mai overrekte komiteen ein symbolsk sjekk til Normisjons representant Marius Økland. Over kroner blir sendt til sjukehuset som ligg på landsbygda i Nepal. - Det ligg ein stor innsats bak dette beløpet, seier medlem i bistandskomiteen Håvard Næss. Det har vore tanken om å hjelpe andre som har drive oss til innsatsen. Vi går eit år på folkehøgskule kreative og hatt det kjekt. Bostrøm var i Nepal i haust og har sett sjukehuset og møtt menneska som får hjelpa. Ho seier det er flott å vite at elevane sin innsats dette året er med å tenne håp for medmenneske på landsbygda i Nepal. Det store jordskjelvet i april har ført til at Nepal er komen i verdsmedia. Sjukehuset i Okhaldhunga har vore gjennom store utbetringar siste åra og krava som vart stilt til dei nye bygningane gjer at sjukehuset har tålt jordskjelvet. «At Håvard Næss og Stine Bostrøm overrekk sjekk til Marius Økland i Normisjon. Foto: Stein Bostrøm.