VARDEVEIEN 41 ANBUD TOTALENTREPRISE

Transkript

1 VARDEVEIEN 41 ANBUD TOTALENTREPRISE

2 Byggherre: Sandefjord Kommunes Boligstiftelse v/usbl Prosjekt: Vardeveien 41 VVS installasjoner F For anskaffelse Joott Fbell Fbell D Tilbudsdokument Joott Fbell Fbell Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver SFJ. KOMMUNALE BOLIGSTIFTELSE Sak VARDEVEIEN 41 BESKRIVELSE AV VENTILASJON- OG RØRTEKNISKE INSTALLASJONER TOTALENTREPRISE KAP. 3 Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon B VVS-1 F2 n:\514\67\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\beskrivelse\vardeveien 41 beskrivelse vvs-anlegg doc

3 Byggherre: Sandefjord Kommunes Boligstiftelse v/usbl Prosjekt: Vardeveien 41 VVS installasjoner Sammendrag Norconsult AS har på oppdrag fra Sandefjord Kommunale Boligstiftelse v/usbl (heretter kun USBL) utarbeidet VVS-besrkivelse i forbindelse av oppføring av nye omsorgsboliger med tilhørende personaldel i Vardeveien 41 i Sandefjord. Boligen skal bestå av 16 boenheter, kontor og garasje med felles boder. Denne beskrivelsen er en del av en totalentreprise, og den inneholder henvisninger til andre fags beskrivelser. El. Entreprenøren skal prise et komplett anlegg med bakgrunn i beskrivelse fra alle fag. For USBL Johan Ottem-Guii Norconsult AS n:\514\67\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\beskrivelse\vardeveien 41 beskrivelse vvs-anlegg doc

4 Byggherre: Sandefjord Kommunes Boligstiftelse v/usbl Prosjekt: Vardeveien 41 VVS installasjoner Anbudsskjema I samsvar med anbudsdokumentene og de opplysninger og forbehold som er gitt i medfølgende anbudsbrev, tilbyr undertegnede seg å utføre de komplette arbeider og ytelser vedrørende: til de priser som er oppført i anbudet og som samlet gir en sum på: kr... ekskl. mva. Prisen overføres til felles anbudsskjema for totalentreprisen Undertegnede forplikter seg til å utføre arbeidet i samarbeid med totalentreprenøren og etter den framdrift som er angitt i underlaget for totalentreprenøren: Undertegnede har/har ikke sentral godkjenning Øvrige opplysninger vedrørende anbudet er gitt i medfølgende anbudsbrev.... den Anbyder stempel Adresse Telefon n:\514\67\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\beskrivelse\vardeveien 41 beskrivelse vvs-anlegg doc

5 Byggherre: Sandefjord Kommunes Boligstiftelse v/usbl Prosjekt: Vardeveien 41 VVS installasjoner Kostnadsammenstilling VVS-installasjoner 30 VVS-installasjoner generelt 31. SANITÆRANLEGG kr:. 32. VARMEANLEGG kr:. 33. BRANNSLOKKINGSANLEGG kr:. 36. LUFTBEHANDLINGSANLEGG kr:. 56. AUTOMATIKKANLEGG kr:. Sum VVS-anlegg, eksl mva. Prisen overføres til anbudsskjema kr:. n:\514\67\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\beskrivelse\vardeveien 41 beskrivelse vvs-anlegg doc

6 Serviceavtaler Det leveres opsjonspris for serviceavtale gjeldende i 5 år etter garantitiden for anlegget. NB! Serviceavtale for første driftsår inngår i denne entreprisen. Serviceavtale ut over 1. driftsår tilbys som opsjonspris. USBL ønsker tilbud på en spesifisert serviceavtale for 5 år for anleggene opplistet nedenfor. Byggherren stilles fritt til å bestille hele eller bare deler av arbeidene. Generelt for service- og vedlikeholdsarbeid av anleggene. Besøksformer: De forskjellige besøksformer defineres slik: - Faste servicebesøk 1 gang pr. år, med hovedformål å dekke "begynnende feil". Foreta generell service i henhold til spesifikasjon. Faste tidspunkt avtales for hvert år, henholdsvis vår og høst. Faste servicebesøk skal utføres til kontraktfestet pris. - Reparasjonsbesøk defineres som avtalte "feilrettinger"/reparasjoner, som utføres i henhold til avtalt tid og omfang. Oftest som resultat av tilbakemeldinger fra service- og inspeksjonsbesøk. Avtalte reparasjonsbesøk skal utføres av entreprenøren etter fastpristilbud og skriftlig bestilling, samt avtalt tidspunkt. "Mindre korreksjoner" skal utføres innenfor 1 uke. - Sjekkbesøk er avtalte besøk for å sjekke om noe av mindre viktighet er galt. Byggherren, eller andre med nødvendig myndighet, har bestilt dette besøket. Reaksjonstid er 1-2 dager. - Øyeblikkelig utrykning utføres etter telefonisk beskjed, for å avhjelpe plutselig oppståtte feil. Reaksjonstid er 4 timer. Øyeblikkelig utrykning skal utføres av entreprenøren etter telefonisk bestilling og medgått timer. Utrykningstid er satt til maks. 4 timer. (Dvs. innen 4 timer skal en servicemann ha innfunnet seg på plassen). Reparasjon skal påbegynnes omgående, og ferdigstilles snarest mulig. Rapportering Etter hvert avtalte besøk skal det avlegges en skriftlig rapport, som skal inneholde Opplysninger om bl.a. Tidspunkt, Tilstedeværende personer, Resultater av observasjoner, prøver o.l. Rapporten skal maskinskrives og inneholde klare anbefalinger for videre tiltak, samt eventuelle tidsfrister. Rapporten skal signeres av den/de personer(er) som har utført besøket, samt den person som er ansvarlig overordnet. Planlagt arbeid Planlagt arbeid skal varsles i god tid før dette påbegynnes og om når det skal ferdigstilles. Anlegg som skal stoppes/startes varsles på samme måte. Dette for at byggherren skal kunne varsle leietakere om tiltak som skal skje. Avtalens varighet Avtale undertegnes fra formell overtagelse. Deretter fornyes avtalen automatisk fra hvert årsskifte. 1 år er lik ett kalenderår/regnskapsår. Avtalen kan avvikles med 3 måneders gjensidig varsel.

7 Innholdsfortegnelse Anbudsskjema... 4 Kostnadsammenstilling VVS-installasjoner... 5 Serviceavtaler... 6 Innholdsfortegnelse VVS-INSTALLASJONER GENERELT Generelle funksjons- og ytelseskrav Prosjektering og valg av utstyr Dimensjoneringskriterier Elektrisk utstyr og tavler Merking, montering og utstyr Innregulering, idriftsettelse, kontroll og kvalitetssikring Opplæring, ferdigbefaring og garantibefaring FDV-dokumentasjon SANITÆRANLEGG Sanitærinstallasjoner generelt Bunnledninger for sanitærinstallasjoner Ledningsnett for sanitærinstallasjoner: Brannutstyr Armaturer for sanitærinstallasjoner Utstyr for sanitærinstallasjoner VARMEANLEGG Varmeinstallasjoner generelt Bunnledninger for varmeinstallasjoner: Ledningsnett for varmeinstallasjoner Armaturer for varmeinstallasjoner Utstyr for varmeinstallasjoner Isolasjon for varmeinstallasjoner BRANNSLOKKINGSANLEGG Brannslokking generelt Ledningsnett for brannslokkingsanlegg... 22

8 332 Armatur for brannslokkingsanlegg Instrumentering for brannslokkingsanlegg Brannvann KJØLEANLEGG Prosesskjøling generelt LUFTBEHANDLINGSANLEGG Luftbehandlingsanlegg generelt Kanalnett i grunnen for luftbehandling Kanalnett for luftbehandling Utstyr for luftfordeling Utstyr for luftbehandling Isolasjon av luftfordelingsutstyr LUFTKJØLEANLEGG Luftkjøling generelt AUTOMATIKKANLEGG Automatisering generelt... 27

9 30. VVS-INSTALLASJONER GENERELT 301 Generelle funksjons- og ytelseskrav I henhold til felles tilbuds- og kontraktsbestemmelser for det totale byggeprosjektet og denne kravspesifikasjonen, skal det leveres komplette VVS-tekniskeanlegg for prosjektet. Anleggene skal oppfylle alle krav som er stillet i kontraktsdokumentene. Denne funksjonsbeskrivelsen beskriver de grunnleggende funksjons- og kvalitetskrav, herunder også kravet til fagmessig og estetisk utførelse av de VVS-tekniske anleggene. Beskrivelsen skal sees på i sammenheng med resterende dokumenter i beskrivelsen for total entreprisen. De VVS-tekniske anleggene skal leveres komplette, funksjonsdyktige og utføres iht gjeldene norske lover og forskrifter. Vedlagte tegninger er kun medtatt som forslag til løsning. Etterfølgende tekniske beskrivelse med spesifikasjoner skisserer til sammen minimumskrav for omfanget av de VVS-tekniske anleggene. De VVS-tekniske installasjoner i bygget skal planlegges slik at de tilfredsstiller den virksomhet som forventes i de ulike rommene. Ved prosjekteringen skal det legges vekt på energi-, miljø- og driftsmessige gunstige og sikre systemløsninger. Bygget skal ha målere plassert slik at effekt- og energiforbruk skal måles. Kravet til lave drifts- og vedlikeholdskostnader prioriteres. Ved planleggingen av de forskjellige anleggene skal det regnes med reservekapasitet på minimum 20 % for ventilasjonsaggregater og ventilasjonskanaler i sjakter og minimum 10 % for hovedrør i varmeanlegg. Økonomiske betraktninger skal legges til grunn for installering av reservekapasitet. Reservekapasiteten beregnes ut i fra nominelle mengder. Ventilasjonsentreprenøren er ansvarlig for det termiske miljø iht innemiljødefinisjonen fra Verdens Helseorganisasjon (WHO). Ventilasjonsentreprenøren er ansvarlig for at inneklimaet som er spesifisert i beskrivelsen og i klimakravstabellen oppnås under de belastninger som er gitt under dimensjonerende forhold. Ventilasjonsentreprenøren må i samarbeid med rørentreprenøren treffe nødvendige tiltak på effekt og temperaturer i varmeanlegget for å lykkes med dette. Klimaytelsene vil kunne bli målt ved dimensjonerende indre og ytre belastninger gitt under kap 302, om det oppstår tvil om anlegget tilfredsstiller kravene. Dersom ventilasjonsentreprenøren ikke er i stand til å utbedre forholdene, vil erstatning bli beregnet ut fra den kostnad som må påregnes for å utbedre forholdene. Hver enkelt VVS-entreprenør er selv ansvarlig for alle nødvendige beregninger innenfor sitt fag. Tilbyder med tekniske rådgivere skal utføre all nødvendig prosjektering og detaljplanlegging for alle VVS-tekniske anlegg for å oppnå ønskede funksjoner som er spesifisert i etterfølgende kapitler. All dokumentasjon skal utarbeides og fremlegges for oppdragsgiver i god tid før arbeidene starter. Omfanget av dokumentasjon skal omfatte ytelser som beskrevet i RIF's norm. All innregulering, prøving, måling, protokollføring og avlevering skal være utført i overensstemmelse med NBI-anvisning fra 16-1 til Arbeidstegninger skal forelegges totalentreprenøren og hans rådgivere i tilstrekkelig tid før utførelsen. Følgende protokoller og dokumenter skal følge skriftlig ferdigmelding: Beskrivelse VVSinstallasjoner Vardevien 41 Side 9-29

10 1. Produktspesifikasjoner med oppgave over leverandører 2. Protokoll fra tetthetsprøving av luftsystemer 3. Protokoll fra innregulering av luftsystemer 4. Protokoll fra innregulering av varmesystemer 5. Protokoll fra igangkjøring og innregulering av automatikkanlegg 6. Protokoll fra igangkjøring og funksjonskontroll 7. Protokoll fra støvtest for kanaler foretatt på 2 steder i hver etasje 8. Protokoll fra tetthetsprøving av kanaler 9. Protokoll fra lydmålinger 10. Drifts- og vedlikeholdsinstruks i 3 eksemplarer i papir samt på CD plater. 11. Som bygget tegninger i arbeidstegningenes målestokk levert på papir og på CD plater. Digitalt skal tegninger leveres i dwg el tilsvarende format, samt som pdf av arbeidstegning. 12. Avstegningsguide for ventiler Følgende dokumentasjon fremlegges sammen med tilbudsdokumenter: 1. Aktuell type radiatorer. 2. Aktuell type ventilasjonsaggregater. 3. Aktuell type automatikk og SD-anlegg 302 Prosjektering og valg av utstyr Entreprenøren er ansvarlig for all prosjektering. Det skal benyttes AutoCad eller tilsvarende DAK verktøy som kan lese og eksportere filer i dwg og ifc format. Laginndeling skal følge norsk standard NS3451 og NS8351 og symboler som benyttes skal være allment kjent i bransjen. Som et minimum skal følgende tegninger utarbeides: Plantegninger M=1:50 Systemskjemaer for alle fag og systemer Teknisk himlingsplan (resultat av koordinering mellom de tekniske entreprenørene) Arbeidstegninger skal vise alle installasjoner, ventiler, dimensjoner, luftmengder, vannmengder etc. Hullboringstegninger som underlag for RIB skal medtas. Alt utstyr skal ha nødvendig mekanisk styrke og beskyttelse der dette er påkrevd ut fra de enkelte roms aktivitet. Det skal utarbeides et underlag for installasjoner i himlinger som angir følgende: Innfelte objekter, hvor det skal tas hull i himling, skal oppgis som objekt i den form og størrelse som ligger nær til virkelig utseende. Størrelse på innfellingshull skal fremkomme, både på symbol og som oppgitt mål. Symbol og innfellingsmål skal oppgis i forklaringsfeltet. Alle objekter i himling skal koordineres med andre tekniske installasjoner og bygningsmessige forhold, slik at den samlede installasjon fremstår som ryddig og symmetrisk. Underlaget skal utarbeides som en egen blokk/tegning i DWG-format, som arkitekt kan legge direkte inn i sin himlingsplan. RIV er ansvarlig for at blokken er slik utformet, at innlegging i arkitektens underlag ikke krever særskilt redigering. Beskrivelse VVSinstallasjoner Vardevien 41 Side 10-29

11 I god tid før bestilling skal spesifikasjoner for sanitærutstyr, armaturer, radiatorer, tilluftsventiler, ventilasjonsaggregater og øvrig VVS utstyr legges frem for godkjennelse av byggherre. Teknisk anlegg og dens komponenter skal være plassert/utformet slik at reparasjoner, innregulering, kontrollmålinger og utskifting av slitedeler og motorer skal kunne foretas på en tilfredsstillende måte. Teknisk anlegg og dens komponenter skal ikke være innmurt/innstøpt. Sjakter skal ha tilkomst for inspeksjon og utskifting av rørledninger. Det skal sammen med ARK og øvrige tekniske rådgivere/ entreprenører etableres plass for tekniske rom, kanaler, rør- og kabelføringer i bygget. VVS-entreprenørene skal løse layout med tilstrekkelig serviceplass, innenfor avtalt plass. Plassering av ventiler, lysarmaturer, sprinklerhoder m.m. og teknisk utstyr skal være koordinert mellom alle fag. Krav til lyd: Installasjonene skal minimum tilfredsstille krav i TEK 10 og NS 8175, klasse C hvis ikke andre krav angis i beskrivelsen. Tetting i dekker skal utføres slik at lydsmitte minimeres. Det gjøres spesielt oppmerksom på krav til ekstern lyd fra tekniske installasjoner med hensyn til boligbebyggelse i område. VVS-entreprenørene må ivareta støydemping av utstyr montert på tak uten at det må gjøres bygningsmessige tiltak. Det skal leveres vibrasjonsdempere beregnet for å tilfredsstille lydkrav. 303 Dimensjoneringskriterier Generelt: Klimadata for Larvik skal benyttes. Regnintensitet og vindstyrke iht Handbok 33, VVS tekniske klimadata for Norge. De spesifiserte verdier i klimakravstabellen skal overholdes når utetilstanden ligger mellom dimensjonerende utetilstand om vinteren og dimensjonerende utetilstand om sommeren. Når det blir kaldere eller varmere enn dimensjonerende utetilstand, godtas det at innetemperaturen øker eller minker med 0,5 C for hver 1 ºC utetemperaturen øker eller minker. Øvrige krav skal være uforandret. DUTs: Maksimumstemperatur: 24,1 C Våt temperatur: 17,5 C Det regnes 3 påfølgende døgn med skyfri himmel. DUTv: Minimumstemperatur: 20,0 C. Det regnes 3 påfølgende døgn. Regnintensitet: Avvanning av utearealer og tak skal ta høyde for lokal maksimal regnintensitet. Definisjoner i klimakravstabellen: Operativ temperatur: Kravet til operativ temperatur gjelder i området som er definert som oppholdssone. Oppholdssone: Defineres i henhold til NBI-blad G Beskrivelse VVSinstallasjoner Vardevien 41 Side 11-29

12 Lufthastighet: Maks. krav gjelder lufthastigheten i oppholdssone mellom 0,1 og 2,0 m over gulv og ikke nærmere enn 0,5 m fra vegger. Lufthastighet er definert som middelhastighet over en 3 minutters periode. Lufthastighetens øvre og nedre grense er oppgitt ved maksimal og minimal operativ temperatur. Maks. lufthastighet mellom disse yttertemperaturer defineres som en rett linje mellom angitte grenser. Friskluft: I klimakravstabell defineres minimum friskluftmengde som m 3 /h for henholdsvis pr. person eller pr. m 2 brutto gulvflate. Byggeforskriftenes krav til friskluftsmengder skal alltid være ivaretatt. Likeledes må veiledning nr. 444 utgitt av Arbeidstilsynet om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen være ivaretatt. Temperaturgradient: Temperaturgradient skal generelt for alle oppholdsrom/arbeidsrom ikke overskride 2 C/m. Kravet gjelder for temperaturdifferansen mellom 0,1 og 2,5 m over gulv. Lydnivå: Angir maksimalt tillatt lydtrykknivå db(a) fra samtlige tekniske installasjoner i ulike typer rom/arealer. Kravene gjelder i etterklangsfelter og for rommets virkelige utforming inkl. innredninger, men uten personer. Strålingsasymmetri: Defineres i henhold til NBI-blad G Luftfuktighet: Min. verdi angir kravet til minste tillatte luftfuktighet ved dimensjonerende utetemperatur vinter. Klima- og komfortkrav: I klimakravtabellen er det angitt krav knyttet til inneklima. Tabellen omfatter de vanligste romtyper. Klimakrav til rom som ikke er ført opp i tabellen, men som inngår i romprogrammet, dimensjoneres iht TEK10 og veiledning til TEK 10 eller andre relevante krav gitt i vedlegg til denne beskrivelsen. Type og størrelse av lokaler fremgår av arkitektens tegninger. Det skal tas hensyn til indre belastninger ut i fra den beskrevne bruk, angitte belastninger, aktuell belysning og personalbelastning, slik at angitte klimakrav overholdes. Det forutsettes at alle arbeidsplasser benytter tele/data utstyr. Temperaturer i varme- og kjøleanlegg VVS-entreprenørene er selv ansvarlig for å finne gunstige temperaturer i varme- og kjøleanlegget for å drifte byggets funksjoner og for å oppnå god økonomi i produksjon av varme og kjøling. Klimakravstabell, se vedlegg Beskrivelse VVSinstallasjoner Vardevien 41 Side 12-29

13 304 Elektrisk utstyr og tavler VVS-entreprenørene skal levere komponenter med integrert automatikk. Motorer og øvrig utstyr skal leveres i overensstemmelse med spesifikasjoner. Bygget vil få en driftsspenning på 400 V, 3 fase. 305 Merking, montering og utstyr Merking: VVS-teknisk anlegg og el.teknisk anlegg skal utstyres med entydig og samordnet merking som korresponderer med dokumentasjon og tegninger. All merking skal utføres med merkemetode av varig kvalitet. Dymotape eller tilsvarende aksepteres ikke som varig merking. Merkemetode skal fremlegges og godkjennes av byggherren. Tekststørrelsen skal være 4mm. Hvert merke skal i klartekst angi anleggsnummer og betjeningsområde samt for rør angi rørinnhold. Der det er nødvendig, medtas også opplysninger om trykk, temperatur o.l. Merkene anbringes ved ventiler, forgreninger, gjennomføringer i tak, gulv og vegger, ved teknisk utstyr og/eller der det er nødvendig for å oppnå god oversikt over anlegget. Alle ventiler merkes med laminerte eller graverte PVC-skilt som henges rundt røret eller ventilspindelen med kulekjede. Ventilskiltene angir ventilens system, funksjon og løpenummer. Alle pumper, beredere, varmevekslere, utstyr, maskiner osv. merkes med laminerte eller graverte PVC-skilt som angir utstyrets tekniske beskrivelse og nummer. Der det er nødvendig skal skiltet også inneholde opplysninger som på en lettfattelig måte forklarer hvordan utstyret brukes. Der røranlegget er skjult bak himlinger eller inspeksjonsluker, skal det, i tillegg til merker på skjulte rør og ventiler, også påsettes et skilt under himlingen eller inspeksjonsluken som angir hva som er skjult. Skiltene skal være graverte. Brannskap merkes med plogskilt på vegg i tillegg til merking på skapet All merking skal utføres i henhold til "Tverrfaglig merkesystem" konferer Statsbygg's hjemmeside Montering: Generelt gjelder at utstyr skal ha tilstrekkelig klaring på de sidene man må komme til for vedlikehold, spesielt foran luker, elektriske tilkoblingsbokser og paneler. VVS-entreprenørene skal derfor påse at rommet rundt utstyr ikke blir blokkert av kanaler, rør, hengere, kabelbroer etc. Alle synlige rørgjennomføringer dekkes med dekkskiver og utsparinger rundt kanaler behandles slik at tilfredsstillende utseende oppnås. Generelt skal elementer posisjoneres mest mulig diskret og i overensstemmelse med byggets moduler og geometri. Nøyaktige posisjoner skal avtales med arkitekt / totalentreprenør Det gjøres spesielt oppmerksom på følgende: Aggregater, utstyr og kanaler skal leveres byggeplassen innvendig og utvendig avfettet og rengjort med forsegling av alle åpninger. Nødvendig åpning av forsegling eller brudd på forsegling ved montasje skal fortløpende gjenforsegles. Ved overlevering skal hele luftbehandlingsanlegget tilfredsstille etterprøvbare og målbare krav til renhet. Beskrivelse VVSinstallasjoner Vardevien 41 Side 13-29

14 Renhetskrav for renhet i anlegget: Visuelt: Synlige ansamlinger av materialrester skal ikke forekomme i anlegget. Støvdekke: Maksimalt 5 % for tilluft og 10 % for avtrekk målt som gjennomsnitt tilfeldig valgte målepunkter pr. ventilasjonssystem. Dersom kravet til renhet ikke tilfredsstilles kan full rensing kreves utført for entreprenørens regning. Metodebeskrivelse for støvdekkemålinger: Det skal velges nødvendig antall målepunkter pr. ventilasjonssystem. Prøvene tas med avtrykk på GEL-Tape og analyseres ved hjelp av BM-Dustdetector. Avtrykkene skal tas i nedre del av kanaltverrsnittet, fortrinnsvis rett før og rett etter driftstid. Målinger skal utføres umiddelbart før overlevering og målerapport skal overleveres til totalentreprenøren. VVS-entreprenøren skal varsle totalentreprenøren i forkant av prøvetakingen, slik at denne kan velge å være tilstede under prøvene. Renseluker i kanaler: Nødvendig antall renseluker skal medtas og tydelig merkes på tegningene. 306 Innregulering, idriftsettelse, kontroll og kvalitetssikring Innregulering: De måleinstrumenter som benyttes må tilfredsstille Byggforsk sitt krav til målenøyaktighet samt kontroll og justering. Før igangkjøring, innregulering m.m. skal det benyttes Fellesnordiske retningslinjer og NBI anvisninger 16-1 til Innregulering av luftmengder: Ventiler: 10 % til + 10 % Aggregater: 5 % til + 10 % Innregulering av vannmengder: 10 % til + 10 % Luftmengder på aggregater skal ved tett filter (200 Pa) ikke ligge mer enn 5 % under nominelle luftmengder. Komplette måleprotokoller iht anvisning fra NBI/NRL settes opp. For luftbehandlingsanlegg skal protokollen være romvis med tilluft/avtrekk. Det vil bli foretatt kontroll av innreguleringen ved stikkprøvekontroll av ca. 5 % av målepunktene. Hvis mer enn 5 % av kontrollpunktene ligger utenfor 10/+10 % av innregulert verdi, inklusive målefeil vil innreguleringen bli underkjent. Innstillingsposisjon til innreguleringsorganet skal låses og posisjon avmerkes på komponent i protokoll og på tegning. Idriftsettelse: Alle test- og prøveprotokoller (utarbeides for de enkelte delsystemer / anlegg) skal leveres ferdig utfylt og underskrevet før overlevering av anleggene. Ingen prøvekjøring skal foretas før installasjonene og bygget er helt rengjort. Entreprenøren er ansvarlig for innkalling og gjennomføring av slike tester. Byggherrens representanter skal varsles slik at de kan delta ved gjennomføring av testene dersom de ønsker det. Anlegget skal settes i gang for normal drift når samtlige tilhørende komponenter og all automatikk er på plass, kontrollert og prøvd, og den foreskrevne funksjonsprøving har funnet sted. Nødvendige serviceavtaler for tekniske anlegg som er nødvendig iht lover og forskrifter, skal inngå i leveransen og utredes som en del av tilbudet. Beskrivelse VVSinstallasjoner Vardevien 41 Side 14-29

15 Kontroll: Ansvarlig VVS-entreprenør skal til enhver tid ha rett til å foreta de undersøkelser og prøver han måtte ønske. For stikkprøvekontroll og verifikasjon av fysisk utført VVS-tekniske installasjon, samt at nødvendig og tilstrekkelig dokumentasjon tilfredsstilles i henhold til forskriftenes krav, kan byggherre eller ansvarlig VVS-entreprenør forespørre aktør etter eget ønske. Dette kan blant annet omfatte stikkprøvekontroll av installasjonene i løpet av byggeperioden. Alle avvik som fremkommer etter slike kontroller skal rettes av VVS-entreprenøren uten kostnader. Kontroll av komponenter kan utføres så vel i leverandørens verksted som hos dennes eventuelle underleverandører eller på montasjeplassen. VVS-entreprenøren er forpliktet til å være behjelpelig med å legge forholdene til rette for en slik kontroll. Komponenter og deler av anlegget som skal bygges inn og senere bli utilgjengelig for ettersyn, skal kunne ferdigkontrolleres og prøves, både kvalitetsmessig, funksjonsmessig og montasjemessig, før innbygging. VVS-entreprenørene skal kontakte totalentreprenøren for kontroll før innbygging. For kontroll av anleggets funksjon og kapasitet skal det finnes kontrolluker, målehull som kan tettes, samt temperaturlommer for termometre. Kvalitetssikring: Entreprenøren forplikter seg til å gjennomføre et opplegg for kvalitetssikring av sine arbeider/leveranser. Før kontrakt opprettes skal entreprenøren fremlegge forslag til hvordan han har tenkt å gjennomføre dette. Forslaget skal godkjennes av byggherre. Entreprenøren må ta hensyn til og samarbeide med byggets øvrige entreprenører for å ivareta tverrfaglig kontroll, koordinering og grensesnitt mellom de ulike faglige disipliner. Dette innebærer blant annet utarbeidelse av sammenstillingstegninger mellom elektrofagene og VVS-fagene. Funksjoner som er uttegnet på skjemaer for automatikk o.l., utarbeidet av automatikk leverandør o.a., skal gjennomgås før montering. 307 Opplæring, ferdigbefaring og garantibefaring Opplæring: Byggherres-, leietakers driftspersonale skal undervises i bruk og vedlikehold av samtlige VVStekniske anlegg som er omfattet av kontrakten. Opplæring skal medtas i tilbudet og har som overordnet mål å gjøre brukerne kjent med systemets oppbygging, funksjoner og virkemåter slik at de kan beherske sitt anlegg ved overtakelse. Garantibefaring: Innen utløp av garantitiden gjennomføres en garantibefaring. 308 FDV-dokumentasjon FDV-dokumentasjon: FDV-dokumentasjonen skal utarbeides iht RIF's norm for FDV-instruks. FDV-dokumentasjonen skal være på norsk, eventuelt nordisk språk. Driftsinstruks skal inneholde: Systematisk tilsyn og vedlikehold, hyppighet m.m. Forbruksmateriell Materialspesifikasjon Brosjyrer/datablad på norsk evt. skandinavisk språk. Beskrivelse VVSinstallasjoner Vardevien 41 Side 15-29

16 Detaljskjemaer Montasjeanvisning Drifts- og vedlikeholdsinstrukser av respektive anlegg skal leveres i 2 eksemplarer, innen den frist som er angitt i kontraktsdokumenter. Det leveres også et eksemplar i digitalt format. VVSentreprenørene skal delta i gjennomgang av instruksen med driftspersonalet. Alle arbeidstegninger skal ajourføres "som bygget" tegninger på papir i det formatet de ble benyttet under bygging. Tegninger overleveres som papirkopier i min 2 sett i den skala som fremkommer som arbeidstegninger og i dataformat på CD. Beskrivelse VVSinstallasjoner Vardevien 41 Side 16-29

17 31. SANITÆRANLEGG 310 Sanitærinstallasjoner generelt Bygget utstyres med komplette sanitærinstallasjoner i henhold til kontrakt. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp og det lokale vannverkets bestemmelser. Sanitæranlegget skal være av god standard. Det skal installeres vannskadesikre løsninger iht TEK10 og relevante deler av Håndbok nr. 42 Rør og våtrom og BVN. Bygget skal tilkobles kommunale ledninger for tappevann, sprinkler, overvann og spillvann. Anlegget for varmt tappevann utformes i tråd med legionellaforskriften slik at det ikke er fare for legionella. 311 Bunnledninger for sanitærinstallasjoner Spillvann og overvann legges i PVC. Trykklasse PN6. Spillvann og overvann føres med selvfall ut av bygget. Det er planlagt en løsning hvor føringer legges delvis på vegg i kjeller og delvis utenfor kjellervegg i løsmasser frem til tilkoblingspunkt/utløp. Det legges separate ledninger for tappevann og sprinklervann. Ledningen for vann og sprinklervann anbores ved eksisterende ventilkum i området rundt krysset mellom Vardeveien/Kamfjordåsen. Spillvann og overvann ledes sør for bygget og tilknyttes offentlig ledning sør/øst for bygget (se vedlegg: Situasjonkart). Det skal opprettes fordrøyningsbasseng for lokal overvannsdisponering. Det skal medtas tilstrekkelig antall sluk for håndtering av overvann på tomten. Slukene skal føres til sandfang. 312 Ledningsnett for sanitærinstallasjoner: Vanninnstallasjoner skal legges av PE-rør, stålrør, kobberrør, alu-pex eller rør-i-rør. Trykklasse PN10. Det etableres ledningsnett for varmt og kaldt forbruksvann, sirkulasjonsledning, sprinkler, overvann og spillvann. Tak avvannes med UV-system der dette er hensiktsmessig. For mindre takareal og balkonger kan selvfallsystem benyttes. Plassering av lufteledninger skal ikke være i konflikt med takterrasser eller luftinntak. Innvendige avløpsrør over grunn skal være MA-støpejernsrør med dimensjon større enn 50mm. Det etableres fast avløp i rom for sprinklerventil. Temperatur i varmtvannsrør opprettholdes med varmtvannsirkulasjon. Ventetid på varmt vann, minimum 50 C, skal være maks. 10 sek. Boliger og garderober: Fremføring av tappevann og varme til leiligheter gjøres vertikalt i vegg fra fordelerskap til fordelerskap. Ledningsnett fra fordelere til utstyr skal legges skjult i vegg som rør-i-rør. Synlige rørføringer fra vegg til utstyr forkrommes. Alle rør som er lagt skjult skal være trykkprøvd før Beskrivelse VVSinstallasjoner Vardevien 41 Side 17-29

18 vegger lukkes, om nødvendig seksjonsvis. Tette sjakter skal ha overløp til rom med sluk for indikasjon av vannlekkasje. Der hvor dette ikke er mulig skal det etableres automatisk lekkasjesikring. 313 Brannutstyr Byggene utstyres med nødvendig antall brannslanger i innfelte skap i henhold til forskrift fori felles arealer. Skapene leveres for innfelling i vegg, typen NOHA modell 3 med ¾" slanger og maksimal slangelengde 30 m. Brannskapene skal tilkobles med kobberledninger. Brannskapene skal dekke alle arealer i kjeller. Det leveres husbrannslange i kjøkkenbenk for hver leilighet. Håndbrannslokningsapparater, 6 kg skum eller CO 2, monteres i tekniske rom. CO 2 -apparat skal benyttes i forbindelse med el. skap/automatikkskap. 314 Armaturer for sanitærinstallasjoner Hovedvanninnlegg for forbruksvann monters med hovedstoppeventil ved innlegg, filter med bypass, reduksjonsventil og vannmåler. Det monteres stoppeventiler foran og etter målearrangementet. På alle hovedkurser og opplegg samt i bunn av alle vertikale sjakter skal det være avstengningsventiler. Hver leilighet skal utstyres med hovedstengekran for både varme og varmt og kaldt tappevann. Alt utstyr i leiligheten utstyres med egne stengekraner. Bygget skal utstyres med utslagsvask i tekniske rom og bøttekott. Utvendig skal 5 stk frostfrie kraner gi dekning av alle arealer med slangelengde på 25m. 315 Utstyr for sanitærinstallasjoner Bygget utstyres med sanitærutstyr iht. arkitekttegninger. Alt sanitærutstyr skal være av god, norsk kvalitet av høy standard. Alt materiell som benyttes skal være godkjent av NBI produktsertifisering. Blandebatterier til utslagsvasker leveres som forkrommede trykkdempende ett-greps batterier med høy tut. Avløpstrakt og vannkran for vaskemaskin på baderom. Avløp for kjøkkenvask skal leveres for tilkobling av oppvaskmaskin. Det leveres felles fordelerskap for tappevann og varme i hver leilighet. Skapet leveres med trådløse målere for energiforbruk for både tappevann og varme. Fordelingsskap skal utføres med avløp til rom med sluk. Det skal etableres lekkasjedetektorer med magnetventiler for automatisk avstengning av varmt- og kaldt forbruksvann for rom uten sluk. Kjøkken tilkobles fordelerskapet med dimensjon PEX18. Tilkobling av varmt- og kaldt forbruksvann til hovedfordeler med dimensjon PEX18. Beskrivelse VVSinstallasjoner Vardevien 41 Side 18-29

19 Rustfrie utslagsvasker med bøtterist skal monteres i tekniske rom. Armaturen plasseres så høyt at det er plass til 10 liters bøtte. Gulvsluk utført i rustfritt stål med rustfri rist. Gulvsluk skal være tilpasset det valgte gulvbelegg. Gulvsluk monteres i tekniske rom og dusjer. 316 Isolasjon av sanitærutstyr Vann- og taknedløpsledninger isoleres mot varmetap og/eller kondens. Føringer som ikke er av rør-i-rør isoleres og mantles med Isogenopak eller tilsvarende. Diffusjonstett isolasjon benyttes der hvor det er fare for kondens. I områder innenfor bygget hvor det er fare for frost skal rørnettet sikres med el. kabler. Rør som er isolert med Armaflex/cellegummi og som føres i eller gjennom rømningsveier, skal mantles med en aluminiumsmantel, med mindre man bruker isolasjon som er typegodkjent for føring i rømningsvei. Beskrivelse VVSinstallasjoner Vardevien 41 Side 19-29

20 32. VARMEANLEGG 320 Varmeinstallasjoner generelt Det skal opprettes vann-vann varmepumpe som energikilde til oppvarming og til oppvarming av tappevann. Varmepumpen plasseres i teknisk rom. Tilstrekkelig antall borrehull etableres på egen tomt. Varmepumpen skal minimum dekke 60% av det totale energibehovet til bygget. Elkjel opprettes som spisslast og backup for varmepumpen. Det etableres akkumulatortank til tappevann og varmtvannsberedere med el-kolber skal benyttes utenfor driftstiden til varmepumpen. Veiledende effektbehov. Entreprenøren er selv ansvarlig for beregning av vekslereffekter. Effekt varmepumpe 12 kw Effekt el-kjel 55 kw Varmtvann 30 kw I leilighetene skjer oppvarming av stue, kjøkken, vindfang og bod med vannbåren gulvvarme. Bad og soverom skal ha elektrisk oppvarming medtatt i beskrivelse av elektrisk anlegg. 321 Bunnledninger for varmeinstallasjoner: Det legges kollektorrør i brønner for varmepumpen. Fra brønner til varmepumpa legges rør som PE100 SDR Ledningsnett for varmeinstallasjoner Ledningsnett for varme skal være utført av stålrør eller alupex og rørdeler i henhold til Norsk Standard. For synlige rør benyttes el. galvaniserte rør. Trykklasse PN6. Ledninger som støpes inn skal være beskyttet mot korrosjon og ha mulighet for ekspansjon. Ledninger trykkprøves for gjenstøping. Alle ledninger renspyles før de tas i bruk. Det må etableres separat eller felles varmelås for alle shuntkoplinger. Føringer fram til fordeler legges i sjakt mellom bad og bod. 323 Armaturer for varmeinstallasjoner Armaturer skal tilfredsstille trykklasse PN6. Hovedkurser forsynes med termometre klasse 1,0 i tur- og returledninger. Pumper utstyres med differansetrykkmanometer. Hovedkurser og avgreninger i bunn av hver sjakt forsynes med avstengingsventiler og nødvendige innreguleringsventiler med måleuttak. Manometer for ekspansjonsanlegg ved påfyllingsstedet. Utløp fra sikkerhetsventiler føres til sluk. Alle lavpunkter skal være utstyrt med avtappingspunkter, slik at disse kan tømmes. Høypunkter skal være utstyr med automatiske luftepotter. Som avstengningsventiler skal det benyttes kuleventiler eller spjeldventiler. Avtappingsarmatur skal plugges for å sikre seg mot utilsiktet tømming. Rørarbeidene skal inkludere montasje av lommer for temperaturfølere og stusser for trykkfølere anvist av automatikkleverandør. Beskrivelse VVSinstallasjoner Vardevien 41 Side 20-29