Rapport om studiekvalitetsarbeid - studieåret 2013/2014

Transkript

1 Til: Studiedirektøren Frå: Avdeling for samfunnsfag og historie / Ketil Jarl Halse Rapport om studiekvalitetsarbeid - studieåret 2013/2014 Denne rapporten skal vise korleis avdelinga arbeider med studiekvalitet og nemne nokre døme på kva som har vore tematisert det siste året. Rapporten bygg på dokument og underliggande rapportar frå dei tre institutta ved avdelinga som viser arbeidsmåtar og tiltak knytt til studiekvalitetsarbeidet. Aktuelle dokument er referat frå fagutval, emneevalueringar, sensorrapportar, instituttmøte, instituttleiarmøte. I tillegg er det dagleg spørsmål og samtalar om tema som har relevans for studiekvalitetsarbeidet. Rapporteringa og saklister frå instituttmøte og fagutval viser at fagmiljøa arbeider med overvaking og evaluering av studietilboda på ulike måtar, har oppfølging og kritisk vurdering av studentmisnøye og kritikk, vurderer eksamensresultat og eksamensordningar, fråfall i studiet, og arbeider med tiltak som kan gi betre resultat. 1. Talrapport Ein indikator på kvalitet i utdanningstilbodet er kor mange studentar som fullfører eit 3-årig utdanningsopplegg. Vi har ikkje tal på individnivå, men har sett på opptakstal og fullføringstal tre år seinare. Dei individuelle studieløpa bak desse tala kan sjølvsagt vere svært ulike. Opptakstal og kandidattal etter 3 år - bachelor makrotal*) Studium % fullført % fullført % fullført % fullført Historie (7-5) 71 % (9-6) 67 % (14-10) 71 % (9-6) 67% IPAS (10-6) 60 % (21-9) 43 % (19-10) 53 % (15-18) 120% Barnevern (38-28) 74 % (50-35) 70 % (46-31) 67 % (52-32) 62% Sosionom (46-35) 76 % (54-37) 69 % (61-48) 79% (72-58) 81% Samla (101-74) 73% (134-87) 65 % (140-99) 71 % ( ) 77% *Tal for studentopptak samanstilt med tal for ferdige kandidatar. Kjelde DBH, opptak registrerte studentar haust og studenttal fullført vår 3 år seinare. Hovudinntrykket er stabil «gjennomstrøyming», mellom 2/3 og 3/4 av studentgruppa «fullfører» (makrotal). Dei høge tala for IPAS kan skuldast studentar som får godkjent anna utdanning som del av bacheloren, studentar som søkjer årsstudiet og som så vel å gå vidare, og det kan vere studentar frå tidlegare kull som våren 2013 fullførte bachelorgraden. For barnevern har prosenten «fullført» gått ned, for sosionom har det vore ein liten auke. Dette kan skuldast at overgangar mellom utdanningane vanlegvis går frå barnevern til sosionom og ikkje omvendt. Ved dei fleste eksamenar blir det brukt eksterne sensorar som i hovudsak er henta frå utdanningsinstitusjonar som driv liknande utdanning. Det skal sikre at vi er på linje med andre i bruk av karakterskalaen innanfor same fagfelt. Strykprosenten ved avdelinga har dei siste åra variert frå knapt 4% til vel 6%. Siste tal for våren 2014 viser 4,8 % stryk. Side 1 av 14

2 2. Arbeidet med studiekvalitet 1. Alle institutta har gjennomført ordningar med fagutval for alle studieprogram. I tillegg er det fagutval på nokre emne i grunnutdanningane og på dei fleste emna i masterprogramma. På grunnutdanningane er det få konkrete innspel frå studentane i fagutvala, og det som skjer av endringar er oftast initiert av fagmiljøa. Utfordringa er ofte å omsette forslag frå studentane til fagelg og økonomisk forsvarlege tiltak. På masternivå er studentane meir aktive når det gjeld konkrete innspel. I meir uformelle møte med studentar kjem det oftare fram spørsmål og kritikk, men vanlegvis gjeld dette ting som, om mogleg, kan rettast undervegs og som difor ikkje blir tatt vidare til fagutvalsmøta. Det kan også vere at den uformelle kritikken gjeld episodar og enkeltpersonar og difor ikkje eignar seg for drøfting i fagutvalsmøte. Slike uformelle kontaktar kan ofte gi viktige tilbakemeldingar til fagmiljøet. I dei fleste emna blir semesteropplegg også drøfta i plenum. Historisk institutt har ei ordning der alle studentane skal skrive eit refleksjonsnotat og svare på spørsmål om undervisningsopplegget (om prosessoppgåver, nettforelesingar, fleirvalsprøver, skuleeksamen osv). Referat frå instituttmøte og instituttsamlingar viser at arbeid med studieinnhald og organisering blir prioritert. Det er m.a. døme på grundige diskusjonar om - endringar av studieprogram, - evalueringsordningar, obligatorikk, studentrettleiing og arbeidskrav - studentfråfall undervegs i studiet - emneevalueringar (frå ansvarleg faglærar) - sensorvurderingar (eksamensoppgåver, utforming, relevans og fagleg nivå) - fagfellevurderingar av studium (studieopplegg, arbeidsmåtar og pensum) Instituttleiarmøte (fellesmøte mellom instituttleiarar og avdelingsleiing, som regel ein gong i veka) har drøfta studentstatistikk (søkjartal, spørsmål om innpassing, inntakskvalitet, kapasitet i undervisningsrom, fråfall i studiet, spørsmål om fusk, sensoroppnemningar, strykprosent, karakternivå, fagutvalsarbeid og organisering). Fellesfora for alle tilsette, som personalmøte og avdelingsseminar, har også drøfta spørsmål knytt til studiekvalitet. Dette er fellesforum for utveksling av informasjon og drøfting av erfaringar med ulike sider av m.a. studiekvalitetsarbeid. M.a. har ordningar for registrering av obligatorisk frammøte og alternative arbeidskrav vore drøfta, t.d. dataprogram for kunnskaps- og pensumtestar på nett. 2. Vurderingar I rapportane frå institutta og meldingar elles kjem det fram både positive og negative sider ved utdanningane. Referata frå fagutvala viser at studentane er lite kritiske, tilbakemeldingane er stort sett konstruktive og positive. Dei få kritiske innspela gjeld oftast praktiske/organisatoriske spørsmål og kan ofte peike i ulike retningar. Difor er det viktig at fagmiljøa/institutta sjølve er opptekne av kvalitetsspørsmål og tar opp saker uavhengig av innspel frå studentane. Det same gjeld for sensorvurderingar og eksterne fagfellevurderingar der det er blitt gjennomført. Dei fleste sensorrapportane er stort sett positive og korte, til dels svært korte, og dermed er verdien av dei som korrektiv til fagmiljøa svært liten. Gode sensurordningar er ei støtte i arbeidet for auka studiekvalitet. Søkjartala til sosialfaga og IPAS tilboda har auka jamt dei siste åra. For historie har det vore meir stabilt. Trass i låg terskel for tilbod om studieplass, er det likevel mange godt kvalifiserte søkjarar og mange som fullfører etter normert studieplan. Fråfallet skjer i hovudsak første studieåret og flest i første semester. Vi meiner dette fråfallet i hovudsak skuldast kombinasjonar av lågt fagleg nivå, manglande kunnskap om studiet og yrket, og at dei er lite motiverte for den arbeidsinnsatsen som studia krev. Men vi må sjølvsagt også sjå på sider ved undervisningsopplegg, rettleiing og eksamensordningar som kan gi høgare fullføringsgrad. Side 2 av 14

3 Mange av masterstudentane tar utdanninga på deltid og det tar ofte lenger tid enn planlagt. Det er også mange studentar som søkjer seg til delemne og som ikkje er interesserte i å fullføre eit mastergradprogram. Det er difor viktig å ha fleksible ordningar for desse studentane når det gjeld registrering (på emne, utan program), og tidleg varsling om tidspunkt for undervisningssamlingar og eksamensperiodar. Håpet er at gode erfaringar med delemne kan gjere studentar interesserte i å fullføre masterprogrammet. 3. Aktuelle studiekvalitetstiltak Dette gjeld t.d. endringar i oppbygging av studieprogram, endringar i arbeidsmåtar, arbeidskrav og evalueringsordningar. Viktige drøftingstema har vore rettleiing av studentar, både fagleg rettleiing og personleg rådgjeving gjennom utdanningssamtalane om forventningar til rolla som student. Dei fleste tilboda på bachelornivå har obligatorisk frammøte til undervisninga som krav eller som alternativ til andre arbeidskrav. Ordninga har skapt nokre administrative utfordringar, men samla sett har den hatt ein positiv effekt på læringsmiljøet. Evalueringar har konkludert med at ordninga held fram. Det har vore ein del klage på tildeling av undervisningsrom der «hevd» ser ut til å ha prioritet framom behov. Spesielt sosialfag har hatt problem med svært mange studentar i rom med dårleg ventilasjon. IPAS. Revisjon av bachelorutdanninga ser ut til å gi resultat. Studiet har same målgruppe og same målsetting som før, men det er endringar i forelesingsopplegg, fagleg inndeling og organisering av dei ulike elementa i studiet. Det er også opna for større valfridom. Ordninga med «fagleg arbeid», pensumprøve, som kan erstattast av obligatorisk frammøte, har fungert godt og ført til auka oppslutning om forelesingane. Ulempa med ordninga er arbeidet med frammøteregistrering. Skuleretta samfunnsfag har etablert seg som eit attraktivt tilbod, både nasjonalt (på nett) og lokalt som valalternativ i lærarutdanningane. Tett oppfølging av studentar gir gode tilbakemeldingar. Instituttet tilbyr også kurs i leiing for offentlege etatar og privat sektor. Tilbakemeldingane om innhald og opplegg i desse kursa, er også gode. Både på bachelor- og masternivå har det vore auke i studenttalet. Det har gjort arbeidssituasjonen for dei tilsette meir krevjande, men det opnar også for å tilsette fleire. Utfordringar er å finne det «optimale» talet på tilsette med tanke på kvalitet i tilbodet og langsiktig rekruttering til utdanningane. Historisk institutt har lagt om bachelorprogrammet og gitt det ein klarare profil. Talet på emnestudentar på campus har auka, men det har ikkje gitt vesentleg fleire bachelorstudentar. Instituttet arbeider mykje med studiekvalitet og tilrettelegging med bruk av «virtuelle klasserom» for nettstudentane, direkteoverføring og opptak av forelesingar og seminar som er tilgjengelege for studentane. For å sikre at studentane sine meiningar blir høyrde i dette utviklingsarbeidet, har instituttet innført krav om at alle studentane skal levere refleksjonsnotat og svare på spørsmål om undervisningstilbodet. Instituttet har innført obligatorisk frammøte til undervisninga på innføringsnivå, og har gode erfaringar med det. Dei legg også vekt på å tilby sosiale arrangement for å styrkje læringsmiljøet. Det gjeld ekskursjonar, filmkveldar og andre sosiale samlingar for studentar og tilsette. Institutt for sosialfag har ikkje registrert vesentlege avvik eller problem i studietilboda siste året. Ordninga med obligatorisk frammøte held fram, det er lagt inn meir tid til møte mellom studentar (basisgrupper) og rettleiarar, og det er lagt større vekt på utdanningssamtalane med studentane. Side 3 av 14

4 Tilbakemeldingane frå studentane har stort sett vore positive, og har ikkje gitt grunnlag for å vurdere vesentlege endringar. Kravet om obligatorisk frammøte har gitt eit betre læringsmiljø og er stort sett akseptert av studentane. Problemet med ordninga gjeld det praktiske arbeidet rundt registrering og kontroll, og at ikkje alle studentane er like motiverte i undervisningssituasjonen. Instituttet har som alternativ til obligatorisk frammøte innført ei ordning der studentane kan velje pensumprøve som alternativ. Masterutdanningane får også positive tilbakemeldingar frå studentane, men det er relativt stort fråfall når vi ser på talet for fullførte garder. På meir substansielt retta einskildemne er det ein høgare fullføringsprosent og svikten gjeld først og fremst fullføring av masteroppgåva og delvis metodekursa. Men, som nemnt tidlegare, skuldast nok ein del av fråfallet at mange studentar berre ønskjer å ta delemne som vidareutdanning utan bestemte planar om å fullføre eit heilt masterløp. Dessutan er mange av studentane yrkesaktive og erfarer at arbeidspresset vert for stort. Endringa i rettleiingsordninga som skulle sikre betre samkøyring av tilbakemeldingar til studentane, ser ut til å fungere godt. Det same gjeld ordninga med rettleiingskontakt og obligatoriske arbeidskrav i nokre emne. Tilbakemeldingane frå fagutvala er positive. Med fleire mastertilbod i helse- og sosialfag i vår storregion kan studentrekrutteringa blir ei utfordring. 4. Dekan får referat frå fagutvalsmøte og instituttmøte, og leiarmøtet på avdelinga diskuterer aktuelle spørsmål rundt rutinar og innhald i kvalitetsarbeidet. Vedlegg - rapportar frå institutta: Historie IPAS ISF Side 4 av 14

5 Historisk institutt Rapport om studiekvalitetsarbeid studieåret Studentantall Årsstudiet på campus har en jevn økning, det samme gjelder BA-studiet. Mastergraden i Kulturmøte opplever også en jevn økning i studenttallet. Etter innføringen av avgift på nettstudiene har instituttet opplevd en nedgang i antall søkere til disse studiene. Men frafallet er redusert og de studentene som melder seg på nettstudiene er i langt større grad enn tidligere seriøse studenter. Fagutvalget Fagutvalget fungerer etter retningslinjer for fagutvalg ved HVO. Vi har siste studieår gjennomført tre møter i fagutvalget for historiestudentene; ett i høstsemesteret og to i vårsemesteret, samt ett for kulturmøtestudentene. Vi legger vanligvis opp til å ha to møter i semesteret. Det blir lagt ut melding i Fronter for å nå alle, også nettstudentene, i forkant av møtene. Her blir de invitert til å fremme saker de vil ha tatt opp. Studentrepresentantene skriver referater fra møtene som blir lagt ut i fellesrommet i Fronter. Saker som må drøftes av instituttmøtet blir tatt opp som egne saker på instituttmøtene og referatene blir behandlet som orienteringssaker. Studentene gir i hovedsak positive tilbakemeldinger, men vi opplever også å få innspill/ kritikk som fører til justeringer i undervisningsopplegget. Eksempler på saker studentene har tatt opp med oss i løpet av studieåret er - Opplegget for oppgaveskriving: Det har vært ønskelig å få tilbakemelding på disposisjon av oppgaven. Det er nå gjennomført som en frivillig ordning. - Undervisningsopplegget med studiespørsmålsseminar har blitt forbedret etter innspill fra studentene. De har gitt tilbakemeldinger som viser at studentene er mer fornøyde med undervisningen slik den er satt opp fra vårsemesteret Sensorrapporter Disse er stort sett kortfattede og inneholder svært sjelden innvendinger. Refleksjonsnotater Vi legger stor vekt på denne formen for studiekvalitetsvurdering. Alle studentene er pålagt å skrive refleksjonsnotat ut fra en standardisert spørreliste. Spørsmål og tema varierer mht. emne. Disse blir justert hvert år for å få tilbakemeldinger om elementer vi er spesielt opptatt av. I notatene stiller vi spørsmål om ordningen med prosessoppgaver, nettforelesninger, leksjoner, forelesninger, seminarer, flervalgsprøver, skriftlig skoleeksamen (HI111,HI113 og H207) etc.. De emneansvarlige lager oppsummeringer av notatene, som blir distribuert til alle på instituttet. De blir også behandlet på instituttmøtet. Refleksjonsnotatene viser at studentene stort sett er svært fornøyde med opplegget vårt. Studiekvalitetsarbeidet framover Det reviderte BA-programmet «Bachelor i historie» ble kjørt for først gang høsten Målet var å gjøre studiet mer attraktivt for lokalstudenten. Side 5 av 14

6 Da det viste seg at studieturen til Roma i vårsemesteret, som i utgangspunktet kun skulle være for BA-studenter, ikke fikk nok oppslutning våren 2013, har vi nå åpnet opp for at også årsstudenter kan delta. I tillegg til at de to faglærerne fra instituttet underviste, kom to forelesere fra John Cabot University, Roma. Studentene holdt også korte forelesninger for gruppen. Tilbakemeldingene fra studentene om dette opplegget har vært svært gode. Vi har arbeidet mye med å forbedre innholdet og gjennomføringen av seminarene våre, og nå har vi kommet fram til en «mal» for disse som fungerer godt. På H100 (Historisk innføringsemne) ble det i vårsemesteret oppgaveskriving i to valgfrie tema; lokalhistorie eller Midtøstenshistorie. I tillegg tilbyr vi fortsatt en grundig innføring i prosessorientert skriving i begynnelse av semesteret. Stipendiat Trudi H. Eikrem har ansvaret for dette. Vi har ellers utarbeidet retningslinjer for seminararbeidet slik at studentene vet hva som forventes av dem. Refleksjonsnotatene (jfr. pkt. over) blir brukt aktivt for å finne ut hvordan studenten stiller seg til ulike typer endringer i opplegget. Endringene i opplegget utgjør generelt et svar på «mangler» studentene har påpekt tidligere. Vi fortsetter ellers med ekskursjoner, filmkvelder etc. for å styrke studentmiljøet. Studieåret starter med heldagsekskursjon til Herøy kystmuseum, ledet av faglærer Arnfinn Kjelland. Deretter la instituttet opp til todagers studietur til Selje og Stad, med faglærerne Atle Døssland og Inger Marie Okkenhaug. Tilbakemeldingene fra studentene på denne studieturen har vært positive, og den spiller en viktig rolle både bare faglig og sosialt. Når det gjelder sosiale tilbud, har vi også begynt med fagligsosiale kvelder for campusstudentene. Vi planlegger tre slike kvelder pr semester, hvor en eller to av de faglige ansatte holder en faglig innledning. Instituttet spanderer pizza el. l. Oppmøtet første kveld var godt, med BA-, års- og masterstudenter. Instituttet ser dette som en viktig arena for miljøbygging. På mastergraden i kulturmøte er det fra høsten 2014 innført studieseminar. Hensikten er at studentene skal kunne ha en møteplass for diskusjon av faglitteraturen og andre fagrelaterte tema de måtte ønske å ta opp. Volda, , Inger Marie Okkenhaug Side 6 av 14

7 STUDIEKVALITETSRAPPORT IPAS OPPSUMMERING IPAS har ein fin auke i studiepoengproduksjon siste åra. Auken er spesielt stor for skuleretta samfunnsfag og barnehageretta opplæring på grunn av omlegging av desse studia, men det er også betydeleg auke i BA-programmet og MA-programet. Dei siste åra har søkinga til BA og MA programma auka vesentleg, og auken har fortsatt. Til dømes startar 20 masterstudentar på avsluttande oppgåveskriving hausten 2014, ei stor gruppe samanlikna med andre masterløp på ASH. God søking er ein indikasjon på at instituttet sine studieprogram har eit høgt omdøme og som er eit av dei sikraste teikna på god kvalitet. Det omfattande dugnadsprega utviklingsarbeidet dei siste åra viser seg no i form av fleire og meir kvalifiserte og aktive studentar. Samstundes skaper veksten kapasitetsutfordringar for instituttet, avdelinga og HVO. Undervisningsrom. Studentane peikar i rapportar og samtalar på klare kvalitetsproblem knytt til for små undervisningsrom, dårleg luft m.m. Mykje av vår undervisning er samlingsbasert og med kombinasjon forelesing, øvingar, gruppearbeid m.m. og ein del av dei romma vi får tildelt er langt frå tilfredsstillande. Vi har t.d. leigd lokale i Ålesund for å få tilfredsstillande kvalitet. Kapasitet. Gjennomgåande gir studentane positive tilbakemelding på undervisning, rettleiing, fagleg og administrativ service frå IPAS og avdelinga. Men auken i studieaktivitet gjer at den store dugnaden må erstattast av større fagleg kapasitet. Vi har fått eit engasjement innan skuleretta samfunnsfag, men treng vesentleg auke i spesielt rettleiingskapasitet knytt til MA- og BA-oppgåver og i kursa. Opptak. Utan vesentleg forbetring knytt til punkta ovanfor må instituttet innføre avgrensingar i opptak. Masterprogrammet Samfunnsplanlegging og leiing: Undervsiningsrom. Alle emna har samlingar og mange studentar er tilreisande. Ein del av desse bruker klasserommet til å førebu seg og er på plass i åtte-tida om morgonen, og nokre sitt igjen og bruker rommet etter undervisinga er slutt. Undervisinga er normalt frå 0900 til Det inneber at studentar er i tildelte rom frå tidleg morgonen til sein ettermiddag. Dette stiller store krav til rommet. Difor må vår bruk av klasserom bør ha prioritet framfor t.d. karrieredagane m.m. Kapasitet. Studentane er svært godt fornøgd med det faglege innhaldet og opplegget for programmet. Programmet har godt omdømme og vi rekrutterer stadig nye studentgrupper. Men det er svært arbeidskrevjande å halde høg fagleg kvalitet samstundes som instituttet er underbemanna. Til dømes har professorane på vårt institutt over år hatt dobbelt så mykje undervisning som dei andre tilsette professorane på avdelinga. Dette kan ikkje halde fram og vil etterkvart gå ut over det faglege nivået på undervisinga for di det ikkje blir tid til forsking. Instituttet må difor få tilført meir ressursar i toppstillingar til å vidareføre den faglege kvaliteten i utdanninga. Leiing og personalutvikling IPA 304 Omlegging av eksamensordninga er positiv. Tidlegare var det både ei heimeoppgåve og ein heimeeksamen. Kvar av dei talde 50 % av karakteren. Mykje tid og ressursar vart nytta til rettleiing og sensur av heimeoppgåva. I inneverande år er heimeoppgåva bytta med to kortare arbeidskrav knytt til dei to første samlingane. Arbeidskrava vert kommentert og godkjent, men ressursbruken er redusert. Kommentarane frå studentane til omlegginga har vore positive. Karakteren i fag vert no gjeven på basis av ein heimeeksamen over 3 dagar. Søkinga til emnet har vore aukande og hausten 2014 sette ein stopp ved 56 studentar. Emnet vert også tilbode som kurs til eksterne samarbeidspartnarar. Side 7 av 14

8 Bachelor i planlegging og administrasjon: Dette studiet har hatt jevnt god rekruttering siste åra, og ein ser no ein tendens til fleire studentar frå Nordfjord-kommuner, samt ei god kjønnsdeling i klassene. Det er prioritert gjennomføring av fleire faglege prosjekt med studentstyrte bidrag, eksterne bidragsytarar og besøk til eksterne aktørar. Som døme kan nemnast samfunnsplanleggingsdagen under Forskningdagane, seminar med ekskursjon til lokalt/regionalt næringsliv, bidrag frå NTNU om universell utforming, studietur til fylkesmann og fylkeskommune, lokalsamfunnsanalyse i Stranda kommune m.m. Dette har vore både populært og nyttig for studentane. Vurdering av bachelorutdanninga: Det har hatt positiv effekt for utdanninga at andre studieår er fritt. Dette gjer det enklare å innpasse tidlegare utdanning, og resulterer i at mange av våre studentar går rett på 3. studieår etter å ha fullført førsteåret. Vi ser likevel positivt på at det eksisterer eit studietilbod for studentane også på andreåret, og ønskjer å halde på dei kursa vi tilbyr og også utvikle praksisordninga vidare. Den forma bachelorutdanninga har fått fungerar godt ut frå dei tilbakemeldingane vi har fått gjennom fagutval. Karakterar og eksamen: Samfunnskunnskap: 31 kandidatar møtt til eksamen. Snittkarakter C, tre stryk. Forvaltningskunnskap: 29 kandidatar møtt til eksamen. Snittkarakter C, ein stryk. 10 studentar fullførte bacheloroppgåva våren 2014, med snittkarakter B. IPA206 Praksis med prosjektarbeid- valfritt emne i bachelorgraden: Omfanget av kurset er auka frå 15 til 30 stp, med tilsvarende auke i krav på prosjektarbeidet. Innholdet på metodekurset vart utvida, og inkluderer jobbsøking, skriving a praksisrapport / prosjektarbeid metode, kommunikasjon og arbeidsetikk. Emnet er frivillig, og 13 av 17 oppmelde studentar fullførte eksamen med godkjent karakter. Snittkarakteren V2014 var C. I FU-møte ga studentane uttrykk for at innholdet til metodekurset var nyttig. I en oppsummerende samling etter praksis meinte dei fleste at dei var fornøgde med praksis, skriving av praksisrapport og læring knytt til dette. Lærarutdanning/samfunnsfag Skuleretta samfunnsfag: 255 studentar gjennomførte SRS-emne med godkjent karakter studieåret 13/14 (17 fekk karakter F). Studieopplegget som gir rom for å variere eksamensformene, slik at studentar med styrke på ulike felt kan få dokumentere kompetansen sin. Fagleg vurdering av plan og gjennomføring av emnet: Emnet står i samfunnsfagtradisjonen i lærarutdanninga sidan Nettstudiet vart starta hausten Justeringar og oppdateringar skjer heile tida. Me opplever det som verdifullt å køyre nokså parallelle opplegg for lokale lærarstudentar (GLU) og nettstudentar. Me opplever at dei to styrkjer kvarandre på den måten at dei lokale studentane får tilgang til dei nettbreva som nettstudentane får og nettstudentane får tilgang til dei seriane med lysark som er laga med tanke på undervisinga for dei lokale studentane. På grunn av høge studenttal, er me i stand til å overføre ressursar frå nettstudia til dei lokale studia slik at me klarer å gje eit rimeleg kvalitetssikra tilbod for begge gruppene. Studiet er organisert slik at arbeidsbelastninga på dei tilsette kjem i bølgjer. Dette gjeld særleg rettleiing for skriftlege oppgåver og det skaper spesielle utfordringar når studenttala er høge. Det relativt høge studenttalet har me kunna handtere også m.a. fordi lærarane har vore i stand til å handtere nokre skippertak kvart semester rettleiing og vurdering av skriftlege oppgåver) og dessutan gjev dei av si eigen tid (ligg altså utanom arbeidsplanen). Dagens lærarar har valt å gjere det slik for å kunne halde oppe ein rimeleg kvalitet på studietilbodet, men det er uvisst kor lenge dette kan/vil halde fram. Side 8 av 14

9 Forbetringstiltak: Me vil arbeide for å utvide og vidareutvikle bruken av digitale verktøy i undervisinga og arbeidet elles i studiet Grunnskulelærar - samfunnsfag GLU1 Samfunnsfag: eksamensforma er tre skriftlege heimeoppgåver, og ein av desse vert trekt ut til vurdering med karakter. Resultat A:2, B:10, C: 17, D:6, E:1, F:0 GLU1B Samfunnsfag: eksamensform val mellom munnleg og skriftleg eksamen. Resultat: A:1, B:11, C:7, D:9, E:3, F:1 GLU2A Samfunnsfag: Ordinær sekstimars skriftleg eksamen. Resultat: A: «, B: 2, C: 9, D: 6, E: 1. GLU2B Samfunnsfag: Studentane får førebels karakter på semesteroppgåva og så vert det gjennomført munnleg eksamen. Eksamensresultat: A:1, B: 6, C: 11, D: 2, E: 0, F: Emneansvarleg si faglege vurdering av emnet Me har lang erfaring med gjennomføring av liknande emne (SRS101, SRS102, SRS103 OG SRS104), og køyrer desse parallelt som nettstudium. Denne parallellkøyringa fungere positivt for begge studia. Nettstudentane får tilgang til undervisingsmateriell som vert brukt for dei lokale studentane (i hovudsak lysarkseriar) og dei lokale studentane får tilgang til dei nettbreva som vert brukte i nettstudiet. Begge partar set pris på denne ordninga. Den lange erfaringa med SRS (sidan 2003) har gjeve oss høve til å utvikle rutinar både administrativt og fagleg der me på rimeleg vis kombinerer tradisjon og fornying i studiet. Samarbeidet med praksisfeltet og samarbeidet mellom ulike fag i utdanninga er noko av det som har fungert betre enn tidlegare (i allmennlærarutdanninga). I samfunnsfaget brukar me meir ressursar på samfunnsfaget i GLU enn me isolert sett får tildelt. (Over)forbruket av ressursar vert i hovudsak saldert på to måtar. Den viktigaste måten er at me overfører ressursar frå nettstudiet Skuleretta samfunnsfag der me på grunn av mange studentar og ressurstildelingsnøkkelen i avdelinga, ikkje brukar alle tildelte ressursar. Den andre måten er at lærarane tykkjer det er viktigare å gje studiet kvalitet enn å telje timar. Obligatorisk frammøte Samla sett fungerer dette godt. Jamt frammøte styrkar breidde og samanheng mellom undervisingsøktene og dermed læringsutbyttet. Fluforg, samfunnsfag for førskulelærar/barnehagelærar Karakterutvikling/strykprosent/eksamensform: Dette er eit nettbasert studium som i 2013/14 starta med 24 studentar. Av desse kom 15 studentar frå grunnutdanninga i FLU (fordjupingseining) og 9 studentar som tok studiet som vidareutdanning. Av desse valde 7 å vere fjernstudentar, 2 studentar falt i frå. 22 studentar gjekk opp til eksamen. Snittkarakteren vart C, det vart oppnådd to A og fire B. Ein student strauk. Vurdering av plan og gjennomføring av emnet: Mykje positive tilbakemeldingar frå studentar. Unntak vart knytt til rettleiing som ikkje vart slik dei forventa. Dette vart tatt opp på eige møte mellom studentar og rettleiar skuldast m.a. tronge rammer til rettleiing. Studentane set pris på god praksistilknytning i undervisning knytt til samling og undervisning. Ønskjer fleire dagar på samlingane. Forbetring: Studentane ønska og meir variasjon i arbeidskrav og arbeidskrav/undervisning som var meir praksisretta. Dette vart innarbeidd i emneplanen, der det no er innført kunnskapsprøve og arbeid i seminargrupper (presentasjon i plenum) som arbeidskrav i staden for tradisjonelle akademiske tekstar. I tillegg kjem meir undervisning knytt til gruppearbeid og caseoppgåver på samlingar. Det gjer at ein kan auke undervisningstida. PPU samfunnsfagdidaktikk: Side 9 av 14

10 Studentgrunnlag: PPU130-15: 11 studentar (heiltid 15 stp.) PPU130-30: Tre studentar (heiltid 30 stp.). PPUD130-15: Seks studentar (deltid 15 stp.) PPUD130-30: Tre studentar (deltid 30 stp.) 23 studentar har teke del i undervisning dette studieåret, - grunna deltidsstudiar tek nokre av desse først eksamen våren Praksisoppfølging: To oppfølgingsmøter (haust og vår) for studentar som tok emnet som 30 stp., eitt oppfølgingsmøte (haust eller vår) for studentar som tok emnet som 15. stp. Eivind Indresøvde har gjennomført delar av praksisoppfølginga dette studieåret. Underteikna hadde ansvar for oppfølging av fjorten studentar i praksis. Eksamensresultat: PPU (13stk.): Ein A, fem B, fire C, og to D. Ein kandidat leverte ikkje til eksamen. PPU (3 stk.): Ein B og to C. PPUD (2 stk.): Ein C og ein D. PPUD (2 stk.): Ein A og ein B. Ekstern sensor Erik Lund, førsteamanuensis ved avd. for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Vurdering av gjennomføringa av emnet: Som arbeidskrav for å få gå opp til eksamen gjennomførte vi for første gong eit miniseminar som ein obligatorisk del av arbeidskravet knytt til fordjupingsoppgåva for studentar som tek emnet som 30 stp. Grunngjevinga er først og fremst knytt til at dette kan vere med på å styrke læreprosessen og innsatsen knytt til arbeidet med fordjupingsoppgåva, og for i større grad å framheve skiljet i arbeidsmengd mellom dei som tek samfunnsfagdidaktikk som 15 stp. og 30 stp. Erfaringane frå dette arbeidet er gode, og eg vil vidareføre dette som arbeidskrav til neste studieår. Ei klar utfordring for studiet generelt er arbeidet med å gi studentane erfaringar av samanheng i studieløpet. Det kan også vere utfordrande nettopp med tanke på at studentgruppa er lite homogen: Dette studieåret har det som før vore stor spreiing i erfaringsbakgrunn og alder mellom studentane. Stort fokus på erfaringsdeling i undervisningssituasjonar har difor vore nyttig, og er noko som studentane også etterspør. Forbetringstiltak/planrevisjon til neste studieår: Auke breidda i evalueringsformer i emnet. I dag vert studentane stort sett evaluerte ut i frå skriftleg framstillingsevne (utanom miniseminaret for studentar på 30 stp.). Innføring av digital forteljing som obligatorisk arbeidskrav. Utarbeiding av fleire nettbrev knytt til undervisningstema. Styrke arbeidet for å fremje samanhengen i studieløpet. Dette femnar både om arbeidet for å fremje heilskapen i undervisningstilbodet på campus, samt i høve til auka samhandling mellom arbeidet i praksisfeltet og undervisninga på campus. Side 10 av 14

11 Institutt for sosialfag Side 11 av 14

12 12 Rapport om studiekvalitet studieåret Institutt for sosialfag Side 12 av 14

13 13 Studietilboda ved Institutt for sosialfag har i hovudsak vore som føregåande studieår. Hovudtyngda er dei to bachelorstudia i sosialt arbeid; barnevernspedagog og sosionom. Instituttet har i tillegg mastergradsstudiet i sosial- og helsefagleg arbeid ; Meistring og myndiggjering. I tillegg til dei obligatoriske emna, er det ei rekkje valfrie emne. Mot slutten av året fekk HVO godkjent oppstart av PhD-utdanning i samarbeid med Høgskolen i Molde. Studia For studieåret har det ikkje vore registrert vesentlege avvik i høve til tidlegare år og til dei oppgåver ISF har. Studentrekrutteringa til bachelorutdanningane er i hovudsak bra, medan det er utfordrande å rekruttere det antal studentar til masteremna som trengs for at desse skal vere berekraftige. Her er likevel emne som rekrutterer godt, t.d. LIHS, som vart arrangert ved HVO i denne perioden (alternerer mellom HVO, HiM og HiÅ) Studentgjennomstrøyminga er brukbar. På bachelorstudia ser vi eit visst fråfall, men ser dette mest i samanheng med fråfall som enten gjeld at studentar ikkje evnar å halde nivået og vel eller må slutte, eller at det er studentar som ynskjer å gjere andre yrkesval, og dermed ombestemmer seg. På grunn av overbooking ved inntaket greier ein likevel å halse måltala. Når det gjeld vidareutdanningar og masteremne, vel dei fleste studentar å studere desentralisert og på deltid. Det er tydleg at dette er ei utfordrande organisering for den einskilde, slik at progresjon og gjennomstrøyming ikkje heilt vert på det nivået vi kan ynskje. Til mastergradsemnet i barnevernsarbeid fekk vi ikkje nok studentar, og dette vart utsett eitt år. Stillingssituasjonen Stillingsressursane ein har til rådvelde er vesentlege for å løyse oppgåvene ved instituttet. I studieåret har også vore prega av. Men i løpet av året er det tilsett i psykologistilling og ein i langtidspermisjon er komen tilbake. I tillegg er det utlyst for tilsettingar i ny stilling i sosialt arbeid og professorat i sosiologi og eit par permisjonar er også avslutta. Difor er utsiktene for stillingssituasjonen lysare for neste år. Endringar i budsjettkategorien for barnevernspedagogstudiet gjer at det også kan vere håp om ei lita endring i stillingsforholdet tilsett/student. Vi ser imidlertid nye utfordringar framover ettersom store deler av staben står framfor utskifting dei næraste åra grunna oppnådd pensjonsalder. Læringsmiljø og undervisningssituasjon Som tidlegare år er det nokre tema som går att når instituttet er i evalueringar og fagutval med studentane. Spørsmål knytt til læringsmiljø har oftast vore løfta fram som undervisningsfasilitetar, klasserom, lys, luft etc. Side 13 av 14

14 14 Instituttet har studieåret hatt bra tilgang på store auditorium. Problemet er at fleire av desse store roma, t.d. Strøm-aud og BK 161, er mindre eigna til dialogbasert undervisning, både grunna storleik og utforming. ISF har ønskje om dynamiske undervisningsmiljø der ein kan lære av kvarandre og bidra både i undervisning og ha debattar. I seminar har dette gått greitt, noko verre er det i storgruppeundervisning med studentar. Det er også stor mangel på grupperom. Dette pregar organiseringa av undervisninga. Ved vekselbruk av forelesing og gruppeaktivitet, må studentane for det meste arbeide i fellesareala, noko som er høgst utilfredsstillande. Dei siste åra har instituttet nytta krav om obligatorisk frammøte til all timeplanfesta undervisning som tiltak for å skape betre læringsmiljø med fleire frammøtte. Dette har hatt god effekt på gjennomstrøyminga, men har også medført mykje støy og administrasjon. Ordninga er no lagt om til eit val mellom oppmøte minimum 80% eller å gjennomføre eit ekstra arbeidskrav med pensumprøve før eksamen. Dette har ikkje endra behovet for administrasjon nemneverdig, men medfører mindre støy. Det er eit inntrykk at både studentar og institutt finn denne ordninga betre. Studieevaluering Instituttet har rutinar for evaluering av alle emna. Det er emneansvarlege som gjennomfører dette og følgjer opp resultatet. Vidare mottek vi regelmessig sensorrapportar knytt til alle eksamenar. Det vert også arrangert fagutvalgsmøte knytt til studieprogram og emne i samsvar med reglement for høgskulen. Her kan studentar ta vidare tema som har kome fram i klassene for drøfting av problemstillingar og utvikling. Det er eit hovedinntrykk at dette fungerer bra og at dei tillitsvalde har ei oppleving av å kome til orde. Studentar vert inviterte til studiesamtalar kvart semester, organisert på litt ulike måtar, men på ein slik måte at det passar til emnet. Vi praktiserer også eit prinsipp med lav terskel til studentane, slik at dei nærast når som helst kan ta opp forhold ved studiesituasjonen sin som dei ynskjer å diskutere. Institutt for sosialfag, Jan Einar Flø, instituttleiar Side 14 av 14