~J7. Statens vegvesen

Transkript

1 ~J7 Statens vegvesen NOTAT Til: Kopi: Morten Søvde, Ole Kristian Birkeland Oppdrag: Fv. 61 Arvik ferjekai Dok. nr. i Sveis: Oppdragsgivar: Bru- og ferjekaiseksjonen Dato: Pianfase: Byggjeplan Ark~vkode: 470 Ant. vedlegg: 6 Kommune: Sande Vegnr.: Fv.61 HP: 8 Km: UTM 33 ref.: N , A13770 EUREF 89 Geoteknisk prosjektklasse: Utarbeidd av: Ove Strømme Sign.: Ove Stromme Kontrollert av:. Gunnar Djup. Sign.: D44I~, a..,O.q.ÔdO$... (iinn~rflvr~iiri_di p ~ Oab-1Ol?Ql I~I4 IS 4.01W Fv.61 Årvik terjekai. Ombygging og mudring Orientering Årvik ferjekai skal tilpassast ny ferje ved at kaia får breiare lem og ferjekaibasen blir mudra ut til kote -6 (NGO). Det er også planlagt å byggje fendring ved den gamle dampskipskaia pa sørsida av ferjekaia. Tidlegare undersoking vart det utført 3 sonderingar med Pionjær og 2 fjellkontroliboringar med boretraktor langs eit tverrprofil ved heisetårna. Berre boringane med boretraktor på land på sørsida kom ned i berg. 5 m sør for dåverande heisetårn viste boringa berg på kote -5, vart det bygd ny pir i betong. Før bygging vart det utført 4 totalsonderingar på den indre halvpart av piren. Totalsonderingane viste eit 3 5 m topplag av laus til middels fast lagra masse over svært fast masse, vurdert som morene. Registrert bergkote var frå -11,6 nærmast land, til -13,2 midt pa piren. Protokollane frå peleramminga viser stopp i morenelaget. I punkta med totalsondering er pelspissen I 3 m over registrert bergkote. I vedlegg 2 er kotehøgd for terreng og peispiss (ut frå peleprotokollane) påført teikninga i grunnboringsrapporten frå Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side I av 2

2 Grunnundersøking oktober 2011 Det er utført 3 totalsonderingar på land ved landkaret, og 8 totalsonderingar i sjøen. Boringane i sjøen er ved planlagt heisetårn, ved planlagt fendring utafor dampskipskaia og elles i mudringsområdet. Det er også teke miljøprøver i tre punkt i ferjekaibåsen. Rapport for miljøprøvene er levert av Multiconsult. Resultat Høgast registrerte bergkote er kote -6,0 i H7 i ytterkant av mudringsomradet aust for dampskipskaia. Boringane ved landkaret, profil 1, viser forholdsvis fast masse (stein/grus) ned til 5 m under terreng. Vidare nedover til berg er det svært fast masse (vurdert som morene). Bergkoten er -7,3 til -10,0. Bergoverfiata har fall mot nord. I H8, ved planlagt heisetåm, er terrengkoten -5,1 og bergkoten -14,4. Bortsett frå første 0,5 m, er det svært fast masse. Dei tre boringane 4 m utafor fronten av dampskipskaia viser terrengkote -3,9 - -4,5 og bergkote -8,0 - -9,5. Boringa i midten, H5, viser berre 3,8 m lausmasse. Det er eit laust topplag som aukar frå Im i vestenden til 2 m i austenden, over fast masse (morene). HI 1-13 i sjølve ferjekaibåsen viser terrengkote -5,6 --6,1 og bergkote -12,1 --14,4. Lausmassen er svært fast bortsett frå om lag I m i toppen. Vurdering Ut frå dei utførte boringane, kan ein senke botnen til kote -6,0 i det aktuelle omradet utan å sprenge berg. Den første pelen i piren utafor ferjekaibrua, har ut frå peleprotokollen spissen på kote -8,9. Ved mudring til kote -6,0 blir det knapt 3 m masse igjen over spissen. Pelen vil få vesentleg redusert strekk-kapasitet. Ramma pelar 4 m utafor dampskipskaia vil få dårleg innspenning. Dessutan kan mudring til kote -6 i 4 m avstand undergrave fundamenteringa av den mura steinkaia dersom kaia heilt eller delvis er fundamentert på lausmasse. VEDLEGG I Teikningsforklaring 2 Oversiktskart 3 Borplan 1996 påført høgder frå peleprotokollane Teikningar VOl Kart 1:200 V02 Profil I og2 V03 Profil3og4 Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 2 av 2

3 :4~,..;~.; ~ i J ~ i.~. ~ ~Gjordsi.,ki ~~~ _~ ~ -, ~ ~..~ ~ oiij I - ~ \~h Sæ~QISVatlJ~ - ~- -~ - ~ I ~ I I - ~ ~S~-Ç. - ~ ~ -~ - 3? ~ 6 ~ ~:ç~ ~ Ç~ -zi~~ 4~ ~ ~ ~ ~~ Gursken~. ~ -~~.. Sandvik ~~ ~. - lå..f -- * Knotlen midtre ~ ~. -..~...- ~ i;-- ~ I~(~ ~~ ~Skagevatn~ -.$ ~r~(~y~~oç3i ~ ~ - ~. ~Ien w ~ ~j ) ~ - ~ka., C,onhoIm~n ~ ~ Ç ~:s~i~- ~~~~3ksav,k ~ Todenes 0 ~~-4_- ~ - - Saudarw... 5~ip : Saudeholmen» ~Sauehotrnen - X ovdan~ e ~ ~~stokk 1:5 -

4 I Statens vegvesen f TEGNINGSFORKLARING I Blankett nr. 497 for geotekniske kart og profiler BUO~ la I Opptegning i plan / på oversiktskart. TEGNINGSSYMBOLER Nummerering i henhold til borpunktliste GeoPlot. Symbol Metode Anmerkning Symbol Metode Anmerkning 2401 Sondering m. registrering 2410 Nivellementspunkt. Dreiesondering av motstand. Setningsmåling Prøveserie 2402 redskap Prøvene (skovibor, tatt med borings prøvetoger, 2411 S.P.T. Standard Penetration Test dicmantkjernebor m.m.) ~ 2412 Boring ned til og i fjell. Li Fjellkontroll 2403 Prøvene tatt i gropvegg. boring Prøvegrop ~ 2404 Peler, terrengplater, 2413 Inkludert må ing av grunn Prøvebelastning fundamenter 0.1. Poretr~ks vannstand. måling Q 2405 Enkel sondening Sondering uten registrering av motst., f.eks. sp~eboning, slagboring m.m n situ lrifiltrasjonsforsøk, prøve pumping m.m. permeabilitets ~ 2406 Moskinsondering med måling Dreietrykk sondering automatisk registrering. ~ 2415 Vingeboning Måling udrenert av skjørstyrke. uomrørt og omrørt ~ 2407 CPTU Sondering der spissmotstond, lokal fniksjon og poretrykk ~ 2416 Elektrisk Elektrisk motstand, korro sivitet etc. registreres under nedpressing sondering Ø 2408 Skruplateforsøk Kompressometer ol Helnings Inkliriometer. v 2409 Sondering der borstong slås Romsonderirig ned. Stangdiometer, loddvekt måling og fal høyde er normert Totalsondering Kombinosjonsboring løsmosser og fjell. gjennom ~0 registreres. NIVAER OG DYBDER (i meter) OPPTEGNING I PROFIL Generelt /// /7/ Terreng 18,5+3,0 Over linjen kote terreng eller elvebunn, sjøbunn ved boring i vann (12,8). Ut for linjen : boret dybde i løsmasser (18,5). Evt. boret dybde i fjell angis etter plusstegn (+3,0). Under linjen sikker fjellkote. xxx xxx Fjell FORBORING (Gjelder alle sonderingstyper) L~i tyngre utstyr AVSLUTNING AV BORING (Gjelder alle sonderingstyper) III lii Ï Boring avsluttet Ant. stein, blokk Ant. fjell, berg. Boret i ant. fjell Boret i fjell og kjerne eller fast grunn. Ring=bergindikator opptatt 1

5 GRUNN VAN NSTAND PORETRYKK +13(081195) +1,3(081195) \:,, Vonnstand målt a) Åpent hull og b) rør beskyttet mot overfiotevonn. P1 -~ P2 ~ P3 -~ Ïw Z Poretrykk, u, fremstilles i et diogrom. En teo retisk linje for hydro statisk trykkfordeling ï~z kan vises. a) b) Angivelse av kote og måledato. 20 u knim2 VANNSTANO HFV HRV LRV HHV LLV HV LV MV V CV Høyeste flomvannstand Høyeste regulerte vannstand Laveste regulerte vonnstond Høyeste høyvannstond Laveste lavvannstand Normal høyvonnstand Normal lovvannstand Normal middelvarinstand Vannstand (dato angis) Crunnvannstand (dato angis) v RAMSONDERING Rammemotstanden Q0 angis som brutto rommeenergi i knm pr. m synk av boret. _WxH ~p der W H = Fallhøyde Tyngde av(m) lodd (kn) s = Synk i m pr. slag -~ ~. so Q0 knmlm o ENKEL SONDERING + VINGEBORING - Boringer som bare har til hensikt å registrere dybder til fjell eller fast lag, uten registrering av neddrivingsmotstand sekim synk Ved enkel sondering med slogbormaskin og sondering med fjelirigg kan synk vises som sek/rn / +,1 + + I S, kn/m2 * Sorhullet markeres med enkel tykk strek. Skjcorstyrken s u og s angis i kn/m2 med tegnet +. Verdier merko (+) ansees ikke representative. Verdien som angis er den kalibrerte omrørte og uom rørte skjerstyrke. DREIETRYKKSONDERING DREIESONDERING 10 F DT kn Vanlig boring med 25 omdr./min. Pumping økt rotasjon Borhullet markeres med en enkel tykk strek. Målt nedpressingskroft er vist som funksjon av dybden. Kraften er registrert ved automatisk skriver. 0,25 0,50 0,75 1, Forboringsdybde markeres og diameter angis i mm. Vertikal lasten i kn angis på borhullets v. side. Endring i belastning vises ved tverrstrek. Synk uten dreining markeres med skygge legging eller raster. Hel tverrstrek for hver 100 halv omdreining. Halv tverrstrek for hver 25 halvomdreining. Mindre enn 100 holvomdreininger vises ved å skrive ant. halvomdr. på h. side. Neddriving ved slag på boret vises m. kryss, slagant. og redskap kan angis. Endret ned drivingsmåte vises m. hel tverrstr.

6 v CPT / TRYKKSONDERING Trykksondering med poretrykksmåling og friksjonsmàling. Borhullet morkeres med en t*k strek hvor spiss motstandskurven tegnes inn. Poretryi<kskurveri og friksjonskurven tegnes inn i høvelig n~rhet til spissmotstandskurven. Skala velges etter (opptredende) målte spenniriger , ,4 0,5 Spisstrykk IMPa] Poretrykk (MPQ) ,15 0,2 0,25 Friksjon (MPaJ TOTALSONDERING (alt. 1) FOT kn 10 TOTALSONDERING (alt. 2) Bortid sim -, LD VI Vi Metoden er en kombinasjon av dreietrylksondering og fjeilkontroliboring, med 57 mm borkrone. 00 Foreg. kode feil, skal vare kode Startnivå for følgende kode 02 Metodebytte ved fortsatt sondering i samme hull (komb. m. ang. ny met.) 03 Ytterligere infa. finnes ANMERKNINGSKODER 10 Stoppnivå for tidligere forsøk (komb. m. stoppkode). 11 Lengre opphold i sond. (mer enn 5min.) 12 Dreining ikke utført fra det markerte nivå. 13 Sanden synker uten loddets vekt (romsond.). 14 Sanden synker med loddets tyngde. 15 Sonderingsmotstand registreres ikke. 16 Stopp for poretrykksutjevning (CPT). 17 Poretry4ksutjevning avsluttet. FRIE KODER (EKSEMPEL) 60 Borstangen bøyer seg. 61 Trolig grunnvannsnivå. 62 Markert mattrykk under oppbygging. 63 Slutt mottrykk Bortid sim Spyletrykk MPa Ved boring med slag og spyling markeres dette med skrovur. Bortid tegnes i blokker for hver 0,2m, evt. 1,0m (alternativ 1). Alternotivt kan nedpressingskraft tegnes også for denne delen av boringen. Bartid tegnes da i blokker for hver 0,2m, evt. 1.Om, på motsatt side av diagrammet (alt. 2). Sand Gru s Moren e Torv Gytje Forekomst av stein Stein, blokk eller berg. Sluttnivå for stein eller blokk. MASKINTEKNISKE KODER 70 økt rotasjan begynner 71 økt rotasjon avsluttet 72 Spyling begynner 73 Spyling slutter 74 Slag starter 75 Slag slutter 76 Stag og spyling starter samt kn MATEKRAFT Målt nedpressingskraft vises som funksjon ov dybden der hvor boringen er utført med prosedyre som for dreietryiksondering. økt rotosjonshastighet vises med kryss for denne delen av borinyen. (30 KODELISTE Dato som registreres kan kompletteres med borlederens egne inntrykk. For å hjelpe borlederen finnes det en kodeliste som anbefales brukt. Kodene kan om ønskelig tegnes til høyre for bordiogrammet. Disse koder benyttes: GENERELLE KODER BEDØMMELSESKODER 30 Fyllmasse 31 Tørrskorpe 32 Leire 33 Slit D VI Vi 77 Stag og spyling slutter samt. 78 Pumping starter 79 Pumping slutter STOPPKODER 90 Sondering ovsi. uten å ha opp nådd stopp. 91 Fast grunn, sond. kan ikke drives videre etter norm. pros. 92 Ant. stein eller blokk 93 Ant. berg 94 Avsi. etter boret ønsket dybde i fjell. 95 Brudd i borstenger eller spiss. 96 Annen moterial eller mask.feil 97 Boring avsi. (årsak notert)

7 PRØVESERIE Materialsignatur (iht. NGF) Arimerkning r~i T = tarrskorpe ~yj Leire: R = resedimenterte masser j~j 1< = kvikkleire Fjell Stein og Gru~ Sand Ved blandingsjordorter kombineres signaturene. blokk Morene vises ved skyggelegging. Silt Leire Skjell Fyllmasse Eks.: Moreneleire ~ Grusig morene vv v ~,-,~., Ca = kolkkonkresjoner Fe = jernkonkresjoner Trerester Matjord Torv Gytje, dy AH = aurhelle Sogflis Plonterester (vannavsatt) For konkresjoner kan bokstovsymboler settes inn i materiolsignaturen. SYMBOLER FOR LABORATORIEDATA Laboratoriebestemmelser Bokstav Tegn Anmerkninger symbol symbol Jordarter beskrives i samsvar med Materiale retningslinjer gitt av NGF. Hovedbetegn elsen skrives med store bokstaver. Vanninnhold Angis i mosseprosent av tørrstoff. Naturlig vanninnhold W Plastisitetsgrense Wp Flytegrense WL I Metode skal angis. Flytegrense konus WF T>~gdetthet / derisitet Tyrigdetetthet kn/m3. Densitet t/m3. Tyngdetetthet T (kn/m3) Densitet ç Tørr densitet Qd Korndensitet 9s Porøsitet Poretall n e Skj~rstyrke, udrenert Konusforsøk, uomrørt Suk v Symbolet settes i ( ) hvis verdien ikke Konusforsøk, omrørt Su k ansees representativ. Enkelt trykkforsøk s~ ø.. Aksioldeformosjon ved brudd (Ef) angis i % slik: 15 ~5% 10 Sensitivitet St Metode bør ongis. Organisk materiale Angis i masseprosent av tørrstoff før forsøk. Innhold av organisk karbon O~ Glødetap Og Humusinnhold Bestemt ved NaOH metoden. Formuldingsgroden vp Klassifisering etter von Post skala Hi H10 Forøvrig benyttes bokstovsymboler vedtatt av The Soil Mechonics and Foundotion Engineering International Society of

8 uo ITer~..~6 ~ % _~, 1~6, /IULL9I ~ r~-2,~7 DC. i ~ ifltratct ~ ~ h -i Sp~ _~15 i

9 PR, ,O 3.O 1~o XPEFIDWG~ Teikn nr. vol 0 0

10 0 PRLIFIL i klt. ~tiêvi~k ~ 12 4 Il a ~or ko p44elr~ki ~a Ant.f eltoverf lote ~oeeo~e~ ; ~ F00 ko ~koir3~d~. Ça PRLIFIL !~I~ ~/fl~ 123 Antf jelloverflcxte Oei,~,4~ , R~. V.l.g~ hi r~pp.ri. wai.~f,kk ~ r~i Staterii vegvesen M~1 T.~kn ~~ GPUNNUN DE RS~KING. PROFIL_i_OG_2 RV 61 ÂRVIK FERJEKAI fl,: V02 0

11 G PREIFIL O 17iit om 1234 Sç$~0r)Ii5. FÇO Arit.fj~L(over flcste v Oui4oFm 1: kl ~/m ~ FOT kl PRUFIL y(e?r,14. Æa kl Ant.FjeUoverf~ate 171kJ. 5/fl ~. r ~ lrls~s/m ~ F kr F kr i i I I 2 I /fl I 34 S~3leIrykR. IPo -- F03 kl Ål les. 4ndi~fl9 Oslo Siqo. Ve~eg5 IT rsppofl 141e.iokk, Sero,.~ Statens vegvesen M~l.0O0 Te,kn JOIIIFO JAN -204.~., 5540k 01.5 GRUNNUNDERS~KING PROFIL 3 OG 4 RV 61 ÂRVII( FERJEKAI Ark nr XREFIOWG hin~e,n T.ikn jr V03 ç~j